Jordalsvatnet vba Utvikling fra enkel beskyttelse av råvannskildene til dagens sikringsbehov

Transkript

1 Jordalsvatnet vba Utvikling fra enkel beskyttelse av råvannskildene til dagens sikringsbehov Vanndagene på Vestlandet 2018 Haugesund onsdag 19. september 2018 Anna Walde, VA-etaten, Bergen kommune Vanndagene på Vestlandet 2018 onsdag 19. september

2 Jordalsvatnet Rådgivende biologer Rådgivende biologer

3 1600-tallet Historikk Møllebruk (korn) i Eidsvåg, med stemme ved nordenden av Jordalsvatnet 1896 Møllen ble overdradd til fabrikkeier som startet trikotasjefabrikk, Eidsvåg fabrikker. Brukte vannkraften fra Jordalsvatnet. 3

4 1928 Eidsvåg fabrikker bygde en kraftstasjon drevet av vann fra Jordalsvatnet og 1966 Eidsvåg fabrikker overdro sine rettigheter til Sætervatnet og Jordalsvatnet med nedenforliggende vann, samt de rettighetene Eidsvåg fabrikker måtte ha til tilsigene til vannene, til Åsane kommune. Som vederlag fikk Eidsvåg fabrikker, strøm, oppad begrenset til 2 mill kwt per år. Det er denne reguleringsretten kommunen bruker til vannverksformål. 4

5 Bakgrunn for etablering av Jordalsvatnet vannverk Åsane kommune fikk sin vannforsyning fra tre mindre kilder; Bogetveitstemma, Sætrevatnet og Langvatn. Kildene var for små og utilstrekkelige både mhp. kapasitet og kvalitet. Det hastet med å etablere ny vannforsyning. Det forelå midlertidig byggestopp i Åsane kommune pga. de vanskelige vannforsyningsforholdene. Det planlagte vannverket skulle også forsyne deler av Bergen som også var i en vanskelig vannforsyingssituasjon. Jordalsvatnet vv. ble forutsatt å være en midlertidig løsning med varighet år. 5

6 Ekspropriasjonstillatelse for etablering av midlertidig vannverk 1970 Åsane kommune fikk tillatelse fra industridepartementet til å ekspropriere det som trengs av vann, grunn og rettigheter for øvrig for utbygging av Jordalsvatnet vba Tillatelse fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen 6

7 Skjønn/overskjønn 1971/ /1972 På bakgrunn av ekspropriasjonstillatelsen begjærte Åsane kommune skjønn til fastsettelse av den erstatning som måtte tilkomme de saksøkte Etter kommunesammenslåingen i 1972 overtok Bergen kommune Åsane kommunes rettigheter i henhold til ekspropriasjonsskjønnene. 7

8 Åsane vannverk Godkjenning av planer for midlertidig vannverk med Jordalsvatnet som vannkilde (brev til Bergen helseråd datert 20. september 1972) Ved skriv av 14. des søker konsulentfirma et A/S Viak på vegne av Åsane kommune godkjenning av midlertidig vannverk med Jordalsvannet som vannkilde. Industridepartemenet har i skriv av 23. november 1970 til A/S Viak gitt ekspropriasjonstillatelse for anlegg av vannverk med inntak i Jordalsvannet, og pålagt følgende servitutter for å sikre vannkvaliteten: (min uthev) 1. Antall mennesker bosatt i nedbørsfeltet, skal ikke overstige Ny boligbebyggelse må bare foregå etter reguleringsplan som gir sikkerhet for at kloakk- og avløpsvann, samt drensvann fra veigrøfter, veier og gater i det området som bebygges føres ut av nedbørsfeltet. 3. Mindre industrianlegg tillates oppført i dertil egnet område under forutsetning av at alt avløpsvann og overflatevann fra området ledes ut av nedbørfeltet. 8

9 5. Innefor nedbørsfeltet er det forbudt å lagre eller bruke stoffer av sådan art eller i slike mengder at stoffene, om de unslipper, kan gjøre drikkevannet farlig eller uskikket som drikkevann. Industribedrifter som forutsetter bruk av slike stoffer må ikke etableres i nedbørfeltet. 6. Jordbruket skal drives på en slik måte at det ikke medfører unødig eller urimelig forurensning av Jordalsvannet. Såfremt husdyrgjødselen fra gårdsbruk overskrider den mengde som kan nyttiggjøres for normal gjødsling av egne jordbrksarealer, skal det overskytende samles i tette beholdere og transporteres ut av nedbørfeltet. 7. Bading i Jordalsvannet er forbudt. 8. Fisking i Jordalsvannet er tillatt bare for innehavere av de eiendommer som i dag har fiskerett i vannet. 9. Trafikk med motordrevne båter på Jordalsvannet er forbudt. Søknaden fra A/S Viak var vedlagt uttalelse ( ) fra Statens institutt for folkehelse (Vilhelm Haffner). Godkjenningen signert Aud Blegen Svindland. 9

10 Godkjenning av vannverket ble gitt på følgende vilkår (som er i henhold til forutsetningene fra SIFF/Folkehelsa): 1. Kloakk- og spillvannsledninger fra eksisterende bebyggelse samles i lukkede, tette rør og føres ut av nedbørfeltet i den utstrekning det er praktisk mulig. Helserådet vurderer de øvrige utslipp og gir eventuelt pålegg om nødvendige utbedringer. 2. Dammen ved Jordalsvannets utløp som skal sikre avskjæring av overflatevann, avløpsvann og drensvann fra eksisterende slakteri skal være fullført innen vannverket tas i bruk. 3. Avløpsvann, drensvann og overflatevann fra eventuelt tunnelbanestasjon og parkeringsplass skal ledes ut av nedbørfeltet. Anleggsarbeidene skal utføres på en slik måte at drikkevannet ikke forurenses. Planene for den aktuelle del av forstadsbanen, stasjon og parkeringsplass skal forelegges Helsedirektoratet til vurdering i god tid før arbeidet skal påbegynnes, slik at eventuelt forandringer kan foretas. 10

11 4. Det innføres ordnet kommunal privet- og søppelrenovasjon i hele nedbørfeltet. 5. Vanninntaket legges på et dyp av ca. 40 meter. 6. Filtrering av vannet foretas i henhold til planene. 7. Vannet desinfiseres med klor som minimalt skal ha en virkningstid på 30 minutter før første forbruker. Kloring og kalking av vannet kan utføres i henhold til planene med de tilpasninger som er anført i uttalesen til Statens Institutt for Folkehelse. Prøveperiode 1 år Prøvetaking i prøveperioden SIFF: Automatisk kontroll av kloroverskudd etter rentvannsbasseng Automatisk reg. av ph-verdi Klorbeholderen bør anbringes på vekt for å kunne avlese klorforbruket 11

12 I brev fra Anleggsseksjonen til Helserådsinspektøren, avd. Eidsvåg, Bergen kommune, ser vi at arbeidet med å føre kloakken ut av nedbørfeltet, ved etablering av en avskjærende kloakk, er godt i gang. Planlagt ferdig i Jordalsvatnet vba skal etter planen være klart til igangkjøring De 4 private kloakk-hovedstammene (tilsv. private samleledninger), er undersøkt av anleggsseksjonen og funnet å være i dårlig forfatning: mangelfull overdekning, røret såvidt fuktig innvendig, hull i overkant av rør, tette septiktanker, overfylt kum, ødelagte sprukne rør, mm. Dersom den avskjærende ledning skal ha reell virkning, må det foretas en omfattende omlegging og utbedring av de private tilførselsledningene. Det må på juridisk hold vurderes hvorvidt kommunen har hjemmel til å forlange utbedring av de private kloakkene, noe man antar man har. For å få en snarlig gjennomføring må det skje i kommunal regi. Det forutsettes å reise refusjonskrav overfor de berørte grunneierne (anm. kan ikke se at det er gjort). 12

13 Permanent bruk av Jordalsvatnet vv Bergen kommune vedtok å bygge ut Gullfjellsvassdraget. Viste seg fortsatt å være behov for Jordalsvatnet Folkehelsa prinsippgodkjente Jordalsvatnet som vannkilde...må vannkilden beskyttes mot forurensning ihht. forslag fra Folkehelsa ( ) 1993 Bergen kommune søkte Fylkesmannen i Hordaland om ekspropriasjonstillatelse for permanent bruk av Jordalsvatnet som vannverk Tillatelse fra Fylkesmannen. Vedtakets pkt. 3: Med hjemmel i vassdragslovens 18 eksproprieres rett til å pålegge den enkelte eiendom som omfattes av skjønnet slike eiendomsbyrder:... 13

14 Klausuleringsbestemmelsene for Jordalsvatnet gjeldende etter skjønn/overskjønn 1997/ Ny bebyggelse tillates ikke, med følgende unntak: a) Påbygg/endringer av boligbygg som ikke medfører flere boenheter b) Ny bolig på gårdsbruk som ledd i gårdsbrukets normale drift c) Oppføring/endring av driftsbygg på gårdsbruk d) Skal ikke medføre økt forurensningsbelastning 2. Ny industri tillates ikke. 3. Innenfor nedbørsfeltet er det forbudt å lagre eller bruke stoffer av sådan art eller i slike mengder at dersom stoffene unnslipper, kan gjøre Jordalsvannet uskikket som drikkevannskilde. Eksisterende olje- og/eller kjemikalietanker, fat e.l. Skal fjernes eller sikres mot lekkasje til grunnen ved at disse plasseres i støpte, tette kummer som kan samle opp innholdet ved eventuell lekkasje. 4. Alt avløp, kloakk og spillvann fra bebyggelse skal føres ut av nedbørsfeltet. Unntak kan gjelde for spredt bebyggelse i den østlige delen av nedbørsfeltet, som i dag har annet godkjent avløp, bygget og drevet i henhold til bestemmelsene i Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg. 14

15 5. Alle kloakkanlegg, såvel offentlige som private, skal tilfredsstille krav i.h.t. VVA Norm 90 for Bergen kommune. 6. Jordbruket skal drives på en slik måte at det ikke medfører unødig forurensning av Jordalsvannet. Det er ikke tillatt med flere husdyrenheter pr. gårdsbruk enn det hver enkelt gårdsbruk har spredeareal for, i.h.t. gjeldende normer. Kloakkslam tillates ikke benyttet for jordbruk eller hagegjødsling. Det tillates ikke benyttet plantevernmidler fareklasse X, A og B. 7. Organiserte fritidsaktiviteter, såsom vannsport, leirslagning, stevner e.l., tillates ikke. Heller ikke militærøvelser. 8. Bading i Jordalsvannet og Setervannet er forbudt. 15

16 9. Fiske i Jordalsvannet og Setervannet er tillatt bare for innehavere av de eiendommer som i dag har fiskerett i vannene. 10. Trafikk med motordrevne båter på Jordalsvannet, og motordrevne kjøretøyer på isen er forbudt. 11. Det er forbudt å anlegge og bruke parkeringsplassser utover detsom er nødvendig for eksisterende bebyggelse og industri. 12. Lagring av jordmasser eller andre fyllmasser i nedbørfeltet kan bare gjøres etter forhåndstillatelse av vannverkseier og helsemyndighetene. Det samme gjelder bearbeiding av arealer på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning av drikkevannet. 13. Vannverkseier pålegges å gjennomføre adekvat kontroll med at klausuleringsbestemmelsene etterleves over tid. 16

17 1990-tallet Hva har skjedd i vanntilsigsområdet etter permanent godkjenning Full renovering av den offentlige ledningen, modernisert pumpestasjon, koblet til styring/overvåkingssystem. Huseierne i Selviken får tilbud om å få reparet sin private kloakkledning og private fellesledning til fast pris, skulle inngå i den kommunale hovedentreprisen. Ingen benyttet seg av tilbudet Øvre Eide (nord-vest), kommunen la vann og kloakk til dette området, slik at disse nå er tilknyttet offentlig avløpsledning Indre Jordalen, 30 boliger med utslipp til terreng, individuelle løsninger med pålegg til den enkelte huseier. 17

18 2005 Hva har skjedd siden permanent godkjenning 5-års-kontroll av avløpsanleggene i vanntilsigsområdet (Giardia-utbruddet) Nytt vannbehandlingsanlegg, Moldeprosess + UV 2009 Revisjon av klausuleringsbestemmelsene for Jordalsvatnet påbegynt, samarbeid med Mattilsynet. Ble lagt på vent pga at resipientundersøkelse (RB) i 2009 viste positiv utvikling Sluttføring av arbeidet med å føre avløpet ut av Jordalsvatnet langs sør-vest siden. 18

19 2016 Kontrollutvalgssak forskjellsbehandling: Selviksiden (nordøst) må betale oppgraderingen av kloakkene selv, påberopte seg å være forskjellsbehandlet i.f.t. Jordalssiden (sørvest) som fikk lagt fram avløpsledning til eiendommene sine og betalte kun påkoblingsavgiften. Hastet etter Giardia 2004 og risiko for overgjødsling. Kommunen utbedret hovedstammene (private samleledninger) Selviksiden. Vi kan ikke se at kommunen har søkt om refusjon. Tidsforskjell Konklusjon: Ingen usaklig forskjellsbehandling 19

20 Dagens vurdering av beskyttelsestiltakene Behov for revisjon av klausuleringsbetsemmelsene for Jordalsvatnet? Vurderingsgrunnlag: 1. Utviklingen i råvannskvalitet i Jordalsvatent, råvannsprøver 2. Rådgivende biologer (RB) rapporter (over flere tiår) 3. NIBIO - sporing av fekal forurensning (2016) 4. NIBIO - forurensningsanalyse-rapport (2018, rapport ikke ferdigstilt) 20

21 Antall E.coli/100 ml RÅ Jordalsvatnet vba E.coli Dato

22

23

24

25

26 Status per Foreløpige konklusjoner fra forurensningsanalysen til NIBIO er i hovedsak i tråd med vurderinger og tilrådninger fra Rådgivende biologer, som innebærer strengere beskyttelsestiltak. Revisjon av klausuleringsbestemmelsene må vurderes på nytt i lys av framtidig bruk av Jordalsvatnet som drikkevannskilde og rullering av Hovedplanene H

27 Takk for oppmerksomheten! 27