Saksfremlegg. Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 08/872-1 (05/ ) Arkiv: L12 Sakbeh.: Per Ole Israelsen Sakstittel: GRUNNVANNSKILDEN I RAIPAS - SIKRINGSSONER OG RESTRIKSJONSBESTEMMELSER Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalg for drift og miljø vedtar at sikringssonene datert og restriksjonsbestemmelsene datert for tilsigsområdet til grunnvannskilden i Rapas legges til grunn for søknad om godkjenning hos Mattilsynet i henhold til kravene i drikkevannsforskriften. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: - Forslag til nye sikringssoner rundt Alta grunnvannsanlegg, , Norges geologiske undersøkelse - Forslag til nye restriksjonsbestemmelser, , Norges geologiske undersøkelse - Prinsippgodkjenningn av drikkevannskilde til Alta, Grunnvann fra Englandsskogen, , Statens institutt for folkehelse - Grunnvannskilden i Raipas - Revidering av restriksjoner, Sak 29/07, Hovedutvalg for drift og utbygging - Innspill til høring av reviderte restriksjoner for drikkevannskilden i Jordfallet, , Statens vegvesen - Reviderte restriksjoner for drikkevannskilden i Jordfallet i Alta kommune - Høring, , Bergvesenet - Svar - Høring - Reviderte restriksjoner for drikkevannskilden i Jordfallet, , Plan- og bygningsavdelingen, Alta kommune - Reviderte restriksjoner for drikkevannskilden i Jordfallet - Uttalelse, , Kolo Veidekke AS, AL Alta Lastebilsentral, Finnmark Sand AS - Reviderte restriksjoner for drikkevannskilden i Jordfallet - Høringsuttalelse, , Landbruksseksjonen, Alta kommune - Uttalelse - Høring, Reviderte restriksjoner for drikkevannskilden i Jordfallet, , Helse- og sosialsektoren, Alta kommune Andre saksdok.: - Tilsynsrapport, , Mattilsynet

2 Bakgrunn: Grunnvannskilden i Raipas er hovedvannkilden til Alta by. Kilden har egenskaper som gjør den særdeles godt egnet som drikkevannskilde. Kvaliteten på vannet har utmerket seg i konkurranse med landets beste vannverk. Tilsigsområdet til kilden har i utgangspunktet vært godt beskyttet med lite aktivitet og lang oppholdstid i grunnen. Aktivitet i området medfører risiko og potensial for forurensning av grunnvannskilden. Uttak av masser som dekker grunnvannet, reduserer den naturlige beskyttelsen. Alta kommune fikk i 1980 prinsippgodkjennelse for drikkevannskilden fra grunnvann i Englandsskogen fra Statens institutt for folkehelse. Vannkilden ble godkjent med forutsetning av at de omliggende områdene skulle pålegges restriksjoner med hensyn på bruken. Grunneierne godtok restriksjonene mot erstatning fastsatt ved skjønn. Skjønnet ble utført av Alta herredsrett i Finnmark Sand med masseuttaket på Jordfallet har fått krav om å konsekvensutrede tiltakene og utarbeide reguleringsplan. Det er i den forbindelse iverksatt undersøkelser for å gjøre nødvendige avklaringer mellom grunnvannskilden og masseuttaket. De reviderte restriksjonene for vannkilden vil ligge til grunn for videre arbeid med konsesjon og reguleringsplan for området. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i Raipas utføret en rekke grunnvannsundersøkelser, deriblant geofysiske undersøkelser og boringer. Med bakgrunn i resultatene herfra er det laget en datamodell som er brukt til å simulere strømningsforholdene i grunnvannsmagasinet. Modellen viser et vesentlig endret strømingsbilde i forhold til det man tidligere har antatt. Beregningene viser blant annet at deler eller hele masseuttaket ligger innenfor det nære nedslagsfeltet til grunnvannsuttaket. Med den nye kunnskapen om grunnvannsmagasinet og de geologiske forholdene har NGU vært engasjert av kommunen for å revidere restriksjonene til vannkilden. Drikkevannsforskriften stiller krav til godkjenning av vannverk. Kravet til godkjenning gjelder blant annet ved endringer av betydning for hygieniske forhold eller leveringssikkerhet for eksisterende vannforsyningssystem. Vannkilden er en del av vannverket som kreves godkjent. Alta by vannverk ble godkjent etter drikkevannsforskriften av kommunestyret i sak 97/00. Mattilsynet har nå overtatt godkjenningsmyndigheten fra kommunen etter endringer i drikkevannsforskriften. Mattilsynet og kommunehelsetjenesten er tilsynsmyndigheter for vannverkene. De reviderte sikringssonene og restriksjonsbestemmelsene skal godkjennes av Mattilsynet. Når de reviderte restriksjonene er godkjent og reguleringsplan foreligger vil det være naturlig å se på om dette gir grunnlag for en ny vurdering av begrensninger på rettighetene til eiendommene i forhold til rettsavgjørelsen fra Hovedutvalg for drift og utbygging vedtok i sak 29/07: Hovedutvalg for drift og utbygging slutter seg til forslag til reviderte restriksjonssoner for grunnvannskilden i Raipas med bestemmelser og soneinndeling. Forslaget sendes ut på høring til berørte parter og interesser. Dette skal danne grunnlag for søknad om godkjenning av de reviderte restriksjonene etter drikkevannsforskriften. Hovedutvalget for Drift- og utbygging er sterkt bekymret over risikoen for forurensing av fylkets beste og viktigste vannkilde. I dette tilfelle bør føre-var- prinsippet gjøres gjeldende. Nåværende næringsvirksomhet bør omorganiseres og lokaliseres til annet høvelig sted. Administrasjonen bes være behjelpelig med å finne tomt for virksomheten.

3 Høringen har vært utlyst i Altaposten og Finnmark Dagblad. Grunneiere og andre berørte parter har blitt tilskrevet direkte med informasjon om høringen og restrisjonene. Høring/merknader: Det er kommet inn seks høringsuttalelser. Uttalelser er innkommet fra Statens vegvesen, Bergvesenet, en samlet uttalelse fra bedriftene i grustaket Kolo Veidekke, Alta Lastebilsentral og Finnmark Sand, samt uttalelser fra Plan- og bygningsavdelingen, Landbruksseksjonen og Helse- og sosialsektoren i Alta kommune. Norges Geologiske Undersøkelse har gitt vurdert uttalelsene. Bergvesenet tar opp at knuse- og sikteanlegg må kunne flyttes innover i masseuttaket for å minimalisere transportlengden mellom stuff og videreforedling. Etter restriksjonsbestemmelene er dette mulig. Bergvesenet nevner videre at det vil være upraktisk å forby all kjøretøyparkering i massetaket. NGU kommenterer at det vil være mulig å etablere parkeringsplasser som er sikret mot lekkasje, inne i massetaket. Bergvesenet tar til slutt opp at det drives et steinbrudd i sone 3. Administrasjonen vil se nærmere på driften av steinbruddet for å vurdere om det må settes i verk tiltak her. Vegvesenet har ingen innvendinger, men forbeholder seg retten til gjøre utbedringer og vedlikehold langs Raipasveien. Plan- og bygningsavdelingen påpeker at det er særdeles viktig å bevare hovedvannkilden og at man derfor bør unngå fremtidig arealbruk som kan tenkes å medføre redusert vannkvalitet. Avdelingen trekker som Bergvesenet, fram steinbruddet som ligger ved grensen mellom sone 2A og 3. Steinbruddet har en godkjenning fra 1982, men det er ikke laget regulerings- eller driftsplan for uttaket. Uttaksplanen viser at det er mulig å ta ut stein i området i mange år. Dette vil generere betydelig tungtrafikk ut av området. NGU sier at økt trafikk herfra vil utgjøre en potensiell forurensningsfare for grunnvannskilden, og at det særlig er forurensning av bekken langs adkomstveien som kan gi forringet grunnvannskvalitet. Aktørene i masseuttaket i Jordfallet har gitt en felles høringsuttalelse. Aktørene består av Kole Veidekke, Alta Lastebilsentral og Finnmark Sand. Virksomheten deres består blant annet av uttak og transport av sand- og grusmasser, samt asfaltproduksjon. Aktørene i masseuttaket mener at bruk av risikoanalyser som grunnlag for tiltaks- og beredskapsplaner, er en god tilnærmingsmåte for å forhindre uhell og avgrense konsekvenser av uhell. De mener at denne metodikken bør utvikles videre og i større grad legges til grunn for restriksjonene og de avgrensningene på aktivitetene i omårdet enn det som foreligger nå. De anbefaler at restriksjonsbestemmelsene tar utgangspunkt i eller erstattes av risikoanalyser av tiltak og aktivitet i disse sonene. Utøverne i grustaket skriver i uttalelsen sin at sonegrensen mellom sone 2A og 2B ligger så langt øst at den vil være unødvendig begrensende på mulighetene for produksjon av blant annet strøsand. NGU anbefaler med hensyn til sikkerheten til grunnvannskilden at sone 2A ikke reduseres i den østlige delen. Det ansees som nødvendig å opprettholde utstrekningen for sikringssone 2A. Når det gjelder aktivitet som blanding av strøsand/salt innenfor denne sonen, kan dette vurderes nærmere i forhold til om slike aktiviteter kan tillates og om hvilke sikringstiltak som da må iverksettes.

4 Aktørene ønsker å ha muligheten for å ha større olje/dieseltanken inne i sone 2B. Det blir blant annet trukket fram at hvis tankene skal plasseres på utsiden av sonen vil maskinene inne i masseuttaket kjøre lengre og ha hyppigere påfyllinger, og derved øke sannsynligheten for uhell. NGU er kritisk til bruk av større oljetanker i masseuttaket, selv med den sikringen som er krevd. Det er likevel i restrisjonsforeslaget tillatt tanker opp til 3 m³ i sone 2B. Den største drivstofftanken aktørene har i dag i det som er innefor sone 2B er 30 m³. Bitumen som benyttes i produksjonen av asfalt, skal i henhold til Asfaltteknisk Institutt avgi svært lite stoffer til omgivelsene og egne seg til tetting av drikkevannsmagasiner. NGU avviser ikke muligheten for at bitumen fortsatt skal kunne lagres i sone 2B, også i tanker større enn 3 m³, uten at dette skal utgjøre en vesentlig risiko for drikkevannskilden. Landbruksseksjonen uttrykker behov for avklaring omkring laging og bruk av husdyrgjødsel og landbrukskjemikalier. NGU kommenterer at bruk av husdyrgjødsel kan tillates innenfor de rammer som gis av landbruksmyndighetene. Landbrukskjemikalier bør ikke lagres eller brukes innenfor sone 2A og begrenses innenfor sone 2B. Helse- og sosialsektoren påpeker nødvendigheten av restriksjonene for å sikre god drikkevannkvalitet og for å sette krav til hvilken type aktivitet som kan aksepteres i tilsiget til drikkevannsbrønnene. Uttalelsen slår fast at det er viktig at virksomheter som har aktivitet i de ulike sonene, gjør en løpende risikovurdering og iverksetter forebyggende tiltak for å sikre drikkevannet. Mattilsynet har i 2007 gjennomført tilsyn i grustaket som en del av tilsigsområdet til grunnvannskilden. I tilsynsrapporten påpeker de en del forhold ved driften i masseuttaket knyttet til potensielle farer ved aktiviteten. De tar blant annet opp forholdene omkring oljeutslipp og fremmede løsmasser. Mattilsynet anbefaler Alta kommune å stille krav til internkontroll med årlige revisjoner og rapportering til vannverkseier. Administrasjonen viser for øvrig til de vedlagte høringsuttalelsene. Vurdering: Innkomne høringsuttalelser er vurdert av administrasjonen og er gjennomgått av NGU. Med bakgrunn i gjennomgangen av merknadene har NGU etter drøfting med administrasjonen gjort noen justeringer i restriksjonsbestemmelsene. Det vedlagte forslaget til bestemmelser datert bygger i hovedsak på NGU sitt opprinnelige forslag fra , men med noen endringer som følge av innkomne høringsinnspill. Endringene som er gjort, vurderes å kunne implementeres i bestemmelsene uten at det går på akkord med nødvendig sikkerhet for drikkevannkilden. Det er gitt tillatelse av bruk av større tanker med bitumen i sone 2B, men det tillates ikke lagret andre oljeprodukter i større tanker enn 3 m³. Lagring og bruk av husdyrgjødsel gis en begrenset tillatelse. I henhold til drikkevannsforskriften er Mattilsynet vannverkets tilsynsmyndigheter etter matloven og kommunen etter kommunehelsetjenesteloven. Tilsynsmyndighetene har en rolle i restriksjonsbestemmelsene for godkjenning av aktivitet i sone 2B og 3. Etter anbefaling fra Mattilsynet og Helse- og sosialsektoren er det tillagt en bestemmelse med krav om risikoanalyser og internkontroll med revisjon og rapportering.

5 Administrasjonen anbefaler de foreliggende sikringssonene og restriksjonsbestemmelsene og at disse danner grunnlag for søknad om godkjenning hos Mattilsynet. Bengt Fjellheim Drift- og utbyggingssjef... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&