PLANOMTALE REGULERINGSPLAN FOR ATRÅ VANNVERK - TINN KOMMUNE

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR ATRÅ VANNVERK - TINN KOMMUNE

2

3 1 Bakgrunn 4 2 Planstatus Gjeldende Kommuneplan Eksisterende reguleringsplan 5 3 Planprosessen 5 4 Planområdet Arealbruk Kulturminner Vernet areal etter naturmangfoldloven Landskap og natur Friluftsliv og friareal 8 5 Merknader til oppstart av planarbeid og plan Offentlige høringsinstanser Grunneiere og naboer 8 6 Beskrivelse av planforslaget Hensynssoner (Sone 0 2) H120-0 H Kjøreveg - f_v Annen veggrunn grøntareal - Av Parkeringsplasser P Turveg Gt Friområde Fr Landbruksformål LNF Friluftsformål Fr Friluftsområde i sjø og vassdrag Bf 11 7 ROS-analyse Skogbrann/Brann Flom Høyspentkabler Annet 12 8 Konsekvenser av planforslaget Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Framtidig bruk av landbrukseiendommer 13 1 (13)

4 Vedlegg: Vedlegg 1: Ressursgeologisk vurdering Vedlegg 2: Skjema for oppsummering og gjennomgang av innspill etter 1 gangs høring 2 (13)

5 Om planarbeidet Sweco Norge AS har er engasjert av Tinn kommune for å lage reguleringsplan for Atrå vannverk. Hanne Graaberg og Eli Samuelsen har vært kommunens kontaktpersoner. Ole Marius Gulbrandsen har vært ansvarlig utarbeiding av reguleringsplanen for Sweco Norge AS, Karin Kvålseth har hatt ansvar for Hydrogeologiske, naturgrunnlag og ressursgeologi. Ole Marius Gulbrandsen Oppdragsleder 3 (13)

6 1 Bakgrunn Tinn kommune ønsker å sikre grunnvannsbrønner i Atrå ved å regulere ett område på Sandven med hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Formål i gjeldende plan blir videreført men korrigert for gjennomførte tiltak i form av stier og kartlagte kulturminner. Mattilsynet har satt krav til Tinn kommune om å dokumentere sikkerheten i vannforsyningen. Siden vannuttaket aldri har vært juridisk avklart i forhold til arealbruk var det naturlig å sikre dette. Ved å utarbeide en reguleringsplan for brønnområdet og influensområdet rundt oppnår man beskyttelse av grunnvannet ved nødvendige restriksjoner på aktiviteter og arealbruk gjennom bestemmelser og plankart. PBL ( 12-6 og 12-7). I forbindelse med avklaring rundt sikringssoner og bestemmelser ble det avhold et informasjonsmøte med aktuelle interessenter i august Områdebestemmelser for vannforsyningen er justert ut fra ønsker framkommet på dette møtet. Gjennom en reguleringsplan vil kommunen ha en juridisk bindende plan som vil gjøre det enklere å saksbehandle bygg- og anleggssøknader i samsvar med restriksjonene. Grunnvannsmagasinet er ca. 2,2 km 2 og ligger mellom RV 365 og Tinnsjøen. Brønnområdet består i dag av 3 grunnvannsbrønner. Planområdet er på rundt 350 daa og er avgrenset som vist på vedlagt plankart. 2 Planstatus 2.1 Gjeldende Kommuneplan I kommuneplanens arealdel for Tinn kommune er arealet innenfor planområdet regulert som LNF sone 3 og friområde (figur 1). Tiltaket er i tråd med overordnede planer. Det er ikke krav om konsekvensutredning etter Plan og bygningsloven. Figur 1:Utsnitt fra kommuneplanens areal del for Tinn. 4 (13)

7 2.2 Eksisterende reguleringsplan Figur 2: Gjeldende plan og plangrense ny plan (stiplet linje) Gjeldende plan 5601 Reguleringsplan Atrå (figur 2) erstattes delvis av ny plan. Formålene i gjeldende plan blir videreført, men blir oppdatert med utførte gjeldende tiltak og sikringssone for grunnvann med bestemmelser. 3 Planprosessen Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen og plankonsulent den Kommunens planavdeling var representert ved Eli Samuelsen og ved tiltakshaver Hanne Graaberg, Tinn kommune. Plankonsulent Sweco AS var representert v/ Ole Marius Gulbrandsen. Det ble varslet oppstart av planarbeid med annonse i Rjukan Arbeiderblad og på kommunens nettsider. Varslingsbrev til grunneiere, naboer og offentlige og private høringsinstanser ble sendt ut med merknadsfrist (13)

8 4 Planområdet Planområdet ligger på deltaområdet mellom utløpet av elvene Gøyst og Mår. Planområdet er på ca. 350 daa og består i dag for det meste av skogsareal, men også noe landbruksareal. Vannverket henter drikkevann fra brønnområdet som ligger på Sandven rett nord for elva Gøyst, der denne renner ut i Tinnsjøen. Figur 3: Planområdets beliggenhet i Tinn kommune 4.1 Arealbruk Eiendomsforhold Innenfor planområdet berøres kun to eiendommer Gnr/Bnr: 73/1 som eies av Opplysningsvesenets fond Gnr/Bnr: 72/4. som eies av Statskog Vannforsyningssystem Vannforsyningssystemet består av tre brønner og ledningsnett til vannbehandlingsanlegg og til distribusjonsnett. Tinn kommune er eier av vannforsyningssystemet. Landbruk På Sandven (Gnr. 72 Bnr. 4) er det i dag 20 daa fulldyrka jord og 1,8 daa innmarksbeite. Arealet leies ut til gressproduksjon og beiteareal. Innenfor dette arealet blri det satt restriksjoner på spredning av husdyrgjødsel samt omfang av beitende husdyr. Skogareal 6 (13)

9 Planområdet består av ca. 300 daa produktiv skog. I bestemmelsene legges det opp til at skogsdrift med hogstmaskin skal meldes vannverkseier, Tinn kommune. Vei og trafikkforhold Fylkesvei 364 går utenom planområdet. Det er avkjøring til Sandven, private eiendommer og landbruksveier. Vei til borebrønner og vannuttak går via turveg på Gnr / Bnr 73/1 og 72/4 Kraftlinjer Gjennom planområdet krysser det en kraftledning som driftes av Tinn energi AS. Traseene reguleres som fareområde H 370 i planen. 4.2 Kulturminner På deltaområdet er det registeret arkeologiske kulturminner. Det er blant annet registert kullgroper, gravfelt og gravrøyser. Det er dokumentert forhistorisk aktivitet i området oppstrøms brønnene. Kulturminnene avgrenses med båndleggingssoner og sikres i bestemmelsene. Tidligere anleggsarbeid i brønnområdet, graving av ledningstrasé samt etablering av turveg har alt ført til endringer i landskapet, det er ikke kjennskap til at det er gjort funn av kulturminner i området ved graving, Ved brønnetablering ble fylkeskommunen kontaktet og det ble avklart at de har synfart område i 2007 og konkludert med at tiltaket ikke var i konflikt med automatisk fredede kulturminner. 4.3 Vernet areal etter naturmangfoldloven Tiltaket vil ikke skje innenfor områder som er vernet etter Naturmangfoldloven eller innenfor verna vassdrag. 4.4 Landskap og natur Landskapet på Sandven er et delta bygd opp mot Tinnsjøen med løsmasser transportert fra dalførene som strekker seg mot Hardangervidda. Vannføringen i vassdraget er i dag påvirket av vannkraftproduksjon, og er lav i forhold til hva som er normalt for slike elver. Området har dominans av barskog, men ut mot vassdraget er det løvskog. I brønnområdet er det i dag anlagt turveger i en bredde av ca. 2 meter. Nord i planområdet er det anlagt et friområde som i dag benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Søk i artsdatabanken viser at det finnes artsobservasjoner av noen fugler som er rødlisteartet. De nyeste observasjonene er gjort i 2005 og 2011 av storlom (NT) og fiskemåke(nt) ved Sandven. Både tidligere undersøkelser gjort av miljøgeologi og prøvepumping av brønn 3 viser at magasinet har stor mektighet og liten lokal senkning av grunnvannstand. En forventer 7 (13)

10 derfor ikke at kvalitetene knytt til naturtypen delta blir forringet og heller ikke levekårene til de artene som er rødlistet. 4.5 Friluftsliv og friareal Innenfor planområdet er det anlagt en turveg som har en bredde på ca. 2 meter. Det er bomveg inn som gjør at det ikke er mulig med biltrafikk inn i planområdet. Friområdet i nord benyttes også til badeplass på sommeren. 5 Merknader til oppstart av planarbeid og plan 5.1 Offentlige høringsinstanser Fylkesmannen i Telemark, brev av 18/ Fylkesmannen ser positivt på at grunnvannsforsyningen sikres, samtidig som friluftsliv ivaretas, og har ingen merknader til planen. Telemark fylkeskommune, brev av 10/ Forholdet til automatisk freda kulturminne. Deler av det varslede området er ikke undersøkt tidligere, med bakgrunn i de tidligere funn i nærområdet ønsker man derfor å gjøre en arkeologisk registrering. Planleggers kommentar: Utvidingen av planområdet fra det opprinnelig undersøkte området er gjort for å få en sammenheng i den digitale kartdatabasen til kommunen. Det er ikke planlagt nye tiltak innenfor det aktuelle området, områdets formål som friområde blir videreført. Bygge og anleggstiltak er ikke tillatt innenfor formålet. Videre undersøkinger av kulturminner skulle ikke være nødvendig i forbindelse med denne planen. Statens Vegevesen, brev av 27/ Statens vegvesen har ingen merknader. Tinn kommune, bolystprosjektet «Bygdemellom», brev av 16/ Prosjektledelsen varsler at planarbeidet tar hensyn til eksisterende turvegnett og framtidig turvegtrasé som planlegges innenfor området. Planleggers kommentar: Innspillet blir ivaretatt i planarbeidet Grunneiere og naboer Opplysningsvesenets fond, brev av 15/ Opplysningsvesenets fond informerer om at området har produktivt skogsareal og forutsetter at reguleringsplanen ikke hindrer skogsdrift. Planleggers kommentar: Det blir krav om varsling av vannverkseier ved uttak av tømmer og arbeid med skogsmaskin innenfor sikringssonene, dette kommer med i planen som eget punkt i bestemmelsene. 8 (13)

11 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Hensynssoner (Sone 0 2) H120-0 H120-2 Hovedhensikten med planen er sikring av grunnvannsbrønnene og influensområdet til disse. Dette gjøres ved bruk av 3 ulike hensynssoner som avgrenses i plankart og symboliseres med ulike benevnelser for hver sone, både i kart og bestemmelser. Kartet under viser avgrensingen på de ulike sonene. Det er knyttet ulike bestemmelser for hver av sonene med strengest begrensning ved brønnene innenfor sone 0. Restriksjoner for en sone gjelder også for sonene innenfor denne. Figur 4 Kartutsnitt: Omfang av soneinndelingen Beskyttelsessoner rundt drikkevannsbrønnene på Atrå skal sikre drikkevannskildens tilsigsområde mot forurensende aktivitet jmf. Forskrift om vannforsyning og drikkevann. Grensene for områdesikringen som vist i vedlagt plankart er satt ut fra eksisterende veiledere for sikring av grunnvannskilder, kunnskap om etablert vannbehandling, kjennskap til eksisterende regulering i kommuneplan, aktivitet i nedbørsfelt, influensområde, beregnet grunnvannshastighet og innspill fra kommunal forvaltning og direkte berørte parter. For området kan en forvente at det er kort oppholdstid mot brønn noe som medføre behov for å sikre et større areal mot framtidig forurensende aktivitet. Forslaget på beskyttelsessoner er basert på følgende inndeling: 9 (13)

12 Sone H120-0 (Sone0): Brønnområde. Det nære brønnområdet til de tre brønnene. Sone H120-1 (Sone1): Det nære tilsigsområde. Vanligvis er det satt krav til minimum 60 døgns oppholdstid. Utstrekningen er beregnet ut fra et uttak på 60 m 3 /t, og det er forventet at det mates inn fra nedbørsfeltet. Sonen er satt ut fra brønnens nære influensområde (senkningstrakt). Dette er bestemt ut fra tilgjengelig hydraulisk data fra grunnundersøkelser og pumpeforsøk. Sone H120-2 (Sone2): Det fjerne tilsigsområde. Område utenfor sone 1 der grunnvann når pumpebrønn. Sonen er satt som beredskap for å sikre området mot framtidig forurensing og der det ansees som en hygienisk risiko å etablere aktivitet eller øke omfang av aktiviteter som kan medføre at sikkerheten i vannforsyningen reduseres. Sonene og bestemmelsene laget med bakgrunn i: Tidligere klausuleringsavtale som er gjort med grunneiere. Grunnvannsundersøkelser og rapport gjort i forbindelse med etablering av ny brønn (Sweco Norge AS, 12) Dialog og innspill fra intern arbeidsgruppe i Tinn kommunen ved Liv Solfrid Steffensen, Bjørn Bjørnsen og Dagfinn Jaren i Informasjonsmøte for interessenter og grunneiere den der målet var å få innspill til soneinndeling og bestemmelser. Soner og bestemmelser ut justert i forhold til disse innspillene. Vannverkseier skal sikre dokumentasjon av alle nedgravde oljetanker i sone 2. Eksisterende utslipp i sone 2, som er etablert før 2012, skal rutinemessig vurderes på nytt av ansvarlig forurensningsmyndighet innen 31. desember Det er ut fra hygienisk kvalitet på drikkevannet ikke ønske om aktivitet som kan påvirke vannkvaliteten negativt. Ut fra at området er regulert til LNF område og dette setter restriksjoner på hvordan arealet kan brukes og bygges ut er det vurdert som unødvendig å sette bestemmelser som potensielt kan være en framtidig konflikt. Eksempel på et scanario kan for eksempel være at området ikke til industri som produserer kjemikalier eller forurenser. 6.2 Kjøreveg - f_v1 Veien reguleres som i eksisterende reguleringsplan og som bygget fram til parkeringsplass og adkomstveier fram til landbrukseiendommer på Gnr/Bnr 71/12 og 71/7 reguleres som bygget. (Mogen og Vestre Mogen) 10 (13)

13 6.3 Annen veggrunn grøntareal - Av Restareal som i tidligere plan er regulert som veg i eksisterende plan. Ny plan er avgrenset med vegformål langs vegkant. 6.4 Parkeringsplasser P Reguleres som bygget. 6.5 Turveg Gt Opparbeidede turstier avviker fra formål avsatt i eksisterende plan. Disse turvegene reguleres nå som bygget med kobling for mulig framtidig bru mot sørsiden av elva Gøyst. 6.6 Friområde Fr Området benyttes i dag som friområde (leirplass) og badeplass for lokalbefolkning og i forbindelse med avvikling av speiderarrangement. Reguleres med samme avgrensing av areal som avsatt i eksisterende plan. 6.7 Landbruksformål LNF Reguleres med areal som avsatt i eksisterende plan. 6.8 Friluftsformål Fr Reguleres med areal som avsatt i eksisterende plan. 6.9 Friluftsområde i sjø og vassdrag Bf Reguleres med areal som avsatt i eksisterende plan. 7 ROS-analyse I forbindelse med konsesjonsavklaring er byggetiltak knytta til ny brønn og grunnvannsuttak godkjent i konsesjonsvedtak fra 17. januar Innenfor planområdet er det ikke planlagt nye tiltak. Formålet med planen har vært å etablere hensynssoner for å øke sikkerheten i vannforsyningen og sikre en juridisk avklaring. Bestemmelser fra tidligere plan skal videreføres, men korrigeres for etablerte tiltak. I forhold til ROS analyser er dette ivaretatt for VA anlegget gjennom konsesjonsavklaring mot NVE, av interne ROS analyser for vannverk, samt kommunens beredskapsplaner. Reguleringsplanen er i seg selv et tiltak for økt sikkerhet i vannforsyningen. Ut fra dette er det vurdert at det ikke er behov for en separat ROS analyse, men at aktuelle problemstillinger kan belyses i dette kapittelet. 11 (13)

14 7.1 Skogbrann/Brann I forhold til friområder og friluftsliv vil eventuelt bruk av åpen ild kunne medføre brann/ skogbrann og medføre en risiko for området. En brann vil kunne påvirke VA infrastruktur og eksisterende bosetting. En brann håndteres normalt gjennom kommunens beredskapsplaner. Men med tanke på planformålet «friområde» kan det ikke utelukkes at det etableres bål innenfor planområdet. Tiltak som skilting i forhold til brannfare og eventuelt egne tilrettelagte bålplasser kan bidra til å redusere risiko for brann nær VAinfrastruktur og eksisterende bygninger. 7.2 Flom Flom er også ett realistisk scenario for området siden planområdet ligger ved Tinnsjøen og nær utløpet av to elver. Det er ikke lagt opp til egen vurdering av flomvannstand i denne planen da det ikke planlegges nye tiltak. Planen åpner for endring av turvegtraseer. I forhold til eventuelle endringer i infrastruktur og turveg må flomfare og vannføring i elver vurderes spesielt for å sikre solid prosjektering. Det foreligger ingen flomvannskote fra NVE for dette området. ØTB (Øst Telemark brukseierforening) har foretatt vurdering i forbindelse med tiltak i Austbygde tidligere. Man har da jobbet utifra at kote for 200 årsflom ligger på 193 moh. 7.3 Høyspentkabler For høyspentledninger som krysser planområdet legges det inn egne faresoner for dette i planen. 7.4 Annet I ytterste konsekvens kan man ikke utelukke sjeldne hendelser som for eksempel tsunami etter ras i Tinnsjøen, terror eller dambrudd i dammer oppstrøms Gøyst osv. Dette er hendelser som normalt vil tas hand om av kommunens interne beredskapsplaner. For dambrudd er avstanden ned til utløpsområde og så stor at det forventes at hastighet og vannføring som kan komme som konsekvens av et brudd vil påvirke oppstrøm planområdet og avta ut over deltaflaten og således medføre mindre konsekvens ved utløpsosen av Gøyst. 8 Konsekvenser av planforslaget Reguleringsplanen vil sikre abonnentene i Atrå et fortsatt trygt og godt drikkevann. Områdebeskyttelsen vil sikre vannkilden mot ytre forurensing og sikre nødvendig oppholdstid ved eventuelle hendelser i henhold til godkjenningskrav i drikkevannsforskriften og pålegg fra matilsynet. Bestemmelsene i reguleringsplanen vil påføre berørte grunneiere restriksjoner i bruk av areal. Graden av begrensing avhenger av hvilken sone eiendommen faller inn under, sikringssonene er delt inn 3 adskilte soner 0 2. Avgrensing og restriksjoner på de ulike sonene kommer fram av plankart og bestemmelser. Ulemper for grunneier avklares privatrettslig etter skjønn. 12 (13)

15 8.1 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet. Det er ikke noen av tiltakene som setter begrensing for ferdsel og bruk av naturområde, men sikringssoner setter enkelte begrensing i tilrettelegging som medfører at folk oppholder seg innenfor sikringssonene i lengere perioder og øker fare for den hygieniske vannkvaliteten. 8.2 Framtidig bruk av landbrukseiendommer Reguleringsplanen vil slik den er foreslått utgjøre en begrensing i bruken av landbruksarealet innenfor sikringssonene. Det vil bli forbud mot nybygg som kan medføre forurensing samt bruk av husdyrgjødsel og bruk av plantevernmidler uten avklaring med vannverkseier. Ved vurdering av erstatningsspørsmål må eventuelle ulemper for drift av landbrukseiendommene utredes nærmere. 13 (13)