Drangedal kommune. Bostrak vannverk Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Transkript

1 Drangedal kommune Bostrak vannverk Forslag til reguleringsplan Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

2 Innhold 1 Bakgrunn Planstatus Kommuneplan Verna vassdrag Beskrivelse av planområdet Eksisterende bebyggelse og forhold Vei og trafikkforhold Terrengforhold, landskap og vegetasjon Verneinteresser Kulturminner Eiendomsforhold Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte Drøfting av områdesikringsbestemmelser Varsel om oppstart Merknader til oppstart av planarbeid Offentlige høringsinstanser Direkte berørte parter og naboer Planforslaget Inndeling av beskyttelsessoner rundt drikkevannsbrønner Bestemmelser for å sikre drikkevannskilden Arealbruk Konsekvenser av planforslaget Sikring av vannkilden Begrensing i bruk av areal innenfor planområdet Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Fylkesvei gjennom planområdet Fremtidig bruk av landbrukseiendommer Risiko og sårbarhet ROS Reguleringsplan Vedleggsliste

3 1 Bakgrunn Sweco Norge AS har på forespørsel fra Drangedal kommune fått i oppdrag å utarbeide en reguleringsplan med bestemmelser for beskyttelse av vannkilden til Bostrak vannverk. Gjennom å utarbeide en reguleringsplan rundt brønnområdet og dens influensområde, vil en oppnå en varig sikring av arealet. Målet er å få en endelig juridisk avklaring over arealbruk når planen blir endelig vedtatt. Reguleringsplanen skal også brukes for å oppfylle andre myndighetskrav knytta til vannforsyningen. Bostrak vannverk har siden tidlig på 1980-tallet hentet vann fra en løsmassebrønn som ble etablert nær Gautefallelva i Brønnen har en kapasitet for et uttak på 24 m 3 /t. Vannkilden har gitt vann av god kvalitet. Uttaket fra brønnen har ikke vært juridisk avklart tidligere, og det har heller ikke vært gjennomført nødvendig hygienisk sikring i forhold til dagens krav. Mattilsynet satte krav til Drangedal kommune om å dokumentere sikkerheten i vannforsyningen. De påpekte bla. risiko ved å kun ha en brønn med tanke på teknisk svikt i pumper. Det ble og avdekt et behov for å øke den hygieniske sikringen av drikkevannet i tråd med gjeldene krav. For å følge opp kravet til mattilsynet ble det i 2012 ble det etablert en ny brønn på Bostrak. Forsyningsområdet til Bostrak VV er også utvidet til omfatte Bø i Tørdal, da også dette vannverket slet med forsyningssikkerheten. Dette har resultert i et nytt forbedret vannbehandlingsanlegg og distribusjonssytem for begge områdene. Siden vannuttaket aldri har vært juridisk avklart i forhold til areal bruk var det naturlig å sikre dette gjennom en omforent plan. I tråd med kravene til hygienisk sikring av vannkilden og oppfølging av annet lovverk knyttet til uttak av vann, legges derfor reguleringsplanen med forslag til sikring av drikkevannskilden fram.

4 2 Planstatus 2.1 Kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Drangedal kommune er arealene innenfor planområdet avsatt til bolig, idrettsanlegg, industri / næring, LNF med spredt boligbygging og LNF (Figur 1). Planen ble vedtatt og skal etter planen revideres i løpet av Idrettsanlegget innenfor planområdet er en fotballbane som de siste årene ikke har vært i bruk. Figur 1:Utsnitt av kommuneplan for det planlagt regulerte området 2.2 Verna vassdrag Planområdet ligger innenfor det verna vassdraget som drenerer til Gautefallelva. Vassdragsnummeret er 017.F2Z. Gautefallelvas nedbørsfelt strekker seg over et areal på 161 km 2 og fikk vern i Nedbørsfeltet drenerer hei- og skogsområdene sørøst for innsjøen Nisser og har utløp via planområdet til Bjorvatn nordvest for Drangedal. I NOU B: Gautefallelva er verdiene i vassdraget karakterisert nærmere i forhold til verneverdi.

5 3 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger ved utløpet av Gautefallelva i tettstedet Bostrak, Drangedal kommune. Arealet på planområdet er 185 daa og består i dag av fylkesvei 38, landbruksområder, næringsareal og spredt boligområde. Bostrak vannverk henter drikkevann fra grunnvannsbrønner ved utløp av Gautefallelva. Brønnene ligger nær elveløpet. Undersøkelser viser at området har godt potensial for etablering av flere brønner. Figur 2: Planområdet beliggenhet i Drangedal kommune.

6 3.1 Eksisterende bebyggelse og forhold Næringsareal Bebyggelse Infrastruktur knytta til vannforsyning Vannbehandlingsanlegg Brønner Ledningsnett Ballplass ikke i bruk 3.2 Vei og trafikkforhold Fylkesvei 38 går gjennom planområdet med egne avkjøringer til private eiendommer og landbruksveier. Vei til borebrønner og vannuttak går via landbruksvei på Gnr / Bnr 41 / Terrengforhold, landskap og vegetasjon Planområdet ligger i utløpet av Gautefall elva. I forbindelse med landheving har Gautefallelva erodert i et breelvdelta avsatt i forbindelse med isens tilbaketrekking i yngre dryas. Det er terrengformer som viser at elva erodert i glasiale avsetninger og danna et forgreina elveløp ned til erosjonsbasis Bjorvatn. Som kart (Figur 3) fra NGU viser er det glasifluviale avsetninger i terrasser opp til +kt 100. Foruten fluviale og glasifluviale avsetninger der det fjell og morene som preger avsetningsforholdene. Gautefallelva går i rett løp ut til Bjorvatn uten forgreininger (Figur 4). Terrenggradienten er liten og den østlige delen av planområdet, nedenfor + kt 90 er flomutsatt. Området er påvirket av kanalisering på 1950-tallet, veg, utbygging av idrettsbane og vannverksutbygging og har mistet mye av sine naturlige landskapsverdier. Innenfor planområdet er det dyrkbar jord tilsvarende et areal på ca 22 daa der det i dag pågår gressproduksjon (Figur 5). Dette landskapet utgjør en del av områdets kulturlandskap. Skogsarealene innenfor planområdet er på ca 120 daa, og er i følge skog og landskap svært produktiv og har høg bonitet. Det dominerende treslaget innenfor området er blandingsskog med blanding av granskog, furuskog og lauvsskog (Figur 6).

7 Figur 3: Løsmasseavsetninger i planområdet. Orange farge er glasifluviale avsetninger, gult er fluvialeavsetninger, grønt er tynt morendekke: Kilde: Figur 4: Gautefall elva mot Bostrak bro, er kanalisert i rettløp på 1950-tallet.

8 Figur 5: Areal med gressproduksjon nord for gautefallelva. Figur 6: Skogområder innenfor dagens LNF område.

9 3.4 Verneinteresser Området ligger i nedre del av det verna vassdraget til Gautefallelva. Fra vernegrunnlag er følgende tatt ut som hovedpunkter: delvis egnet som typevassdrag. vassdragets myrer, vann og elver er viktig del det av et skogrikt landskap med avrundede landformer. stort naturmangfold knyttet til botanikk og landfauna. store kulturverdier. friluftsliv er viktig bruk vassdraget Ut fra NOU B, gjelder følgende tema det aktuelle planområdet: Vassdraget kan ha interesse som referansevassdrag. Botanisk er gautefallelva et egnet typevassdrag, typeverdien er mindre for vannlevende fauna og geofaglige verdier. Innen for planområdet er spesielt breelvdeltaet nevnt med tanke på størrelse, og har ut fra dette en verdi. NOU B: Gautefallelva har poengtert at menneskelige inngrep har påvirket de geofaglige verdier nederst på deltaet. Når det gjelder landdyrfauna er vassdragets utløpsområde i Bjorvatn poengtert som et område med hekkende våtmarksfugler. I Figur 7 vises nedre del av vassdraget som av direktoratet for naturforvaltning databaser er definert som delta (Figur 7). Dette området ligger i hovedsak nedenfor planområdet og det antas at det er dette området som er mest aktuelt hekkested for våtmarkfugler. I forhold til vannlevende fauna ansees vassdraget og være artsfattig. Figur 7: Skravet område er definert som delta i dir.nat sin naturdatabase og ligger utenfor planområdet

10 3.5 Kulturminner Kulturminner er dokumentert innenfor det vernavassdraget av Direktoratet for naturforvaltning og NVE(2000). Denne rapporten dokumenterer kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Nedre del av Bostrak elven har blitt kanalisert for å sikre tømmerfløtning ned vassdraget (Figur 4). Før dette delte elva seg i to ved Bostrak brua. Fylkeskommunen er kontaktet i forbindelse med en helhetlig planskisse på ledningstraseer fra brønnområdet til vannbehandlingsbygg og videre til Tørdal ved utvidelse av forsyningsområdet til Bø i Tørdal. Fylkeskommunen gjennomførte da kartlegging. Da ledningstraseen ligger i et fuktig område og nede på en deltaslette som tidligere har gått i meandrerende løp, ansees det som at det er lite potensiale for at det finnes kulturminner innenfor traseen. 4 Eiendomsforhold Følgende eiendommer blir direkte berørt av planen. Gårdsnummer Bruksnummer Planprosess og medvirkning 5.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt på kommunehuset i Drangedal kommune den 13.mars Tilstede var: Lars Naas, Arne Ettestad, Mona Stenberg Straume og Sweco v/ Ole Marius Gulbrandsen Referat fra oppstartsmøte kommer som vedlegg til plan. 5.2 Drøfting av områdesikringsbestemmelser Internt møte i kommunens forvaltning 6. mars Tilstede: Lars Naas, Arne Ettestad, Mona Stenberg Straume, Pål Henne, Thor Wraa, Erik Selander Jensen, Håvard Hagen. Møte med grunneiere 19.april.2013 og 22.april.2013

11 Dialog med Tove Kristiansen ved mattilsynet i nedre telemark. E-post sendt med påfølgende telefonavklaring. 5.3 Varsel om oppstart Varsel om oppstart ble sendt ut til berørte parter og naboer til planområdet den Adressegrunnlag for utsending var naboliste og offentlig varslingsliste sendt ut fra kommunen etter oppstartsmøte. Frist for innspill ble satt til Merknader til oppstart av planarbeid Berørte grunneiere og naboer ble varslet om oppstart av planarbeid i brev den 04. april Det samme gjelder offentlige høringsinstanser som ble vurdert å ha interesser i området. Arbeidet ble samtidig kunngjort i avisa Drangedalsposten og på kommunens nettsider. Innspillsfristen ble satt til 26. april Direkte berørte parter ble invitert til informasjonsmøte den 22.april Offentlige høringsinstanser Statens vegvesen, veiavdeling Telemark brev av Statens vegvesen har ingen merknader til planen. Telemark fylkeskommune, brev av Telemark fylkeskommune hadde merknader til saken med tanke på avklaring rundt kulturminner. De er orientert om at område er avklart i forbindelse med sak med refnr : 12/ og har akseptert dette pr epost Direkte berørte parter og naboer Eier av Gnr 41 Bnr 1 blir berørt av planen og dens områdebestemmelser. Grunneier har merknader til omfang av planområde i forhold til hans interesser som grunneier. Planleggers kommentar: Grunneier og kommune lager egen avtale om evt erstatning for båndlagt areal. Avtalen blir ikke videre kommentert i planen.

12 7 Planforslaget Hensikten med planforslaget er utarbeiding av områdesikring rundt Bostrak vannverk for å sikre juridisk avklaring i forhold til arealbruk innenfor planområdet. Målet er å sikre et godt hygienisk drikkevann for framtiden. Reguleringsplanen vil også brukes for å oppfylle myndighetskrav i forbindelse med drikkevannsforskriften og vannressursloven. Planforslaget vil i planbestemmelsene inneholde bestemmelser som vil sikre at det gjennomføres minst mulig grad av aktivitet som kan medføre forurensing av drikkevannsbrønnene og deres influensområde. 7.1 Inndeling av beskyttelsessoner rundt drikkevannsbrønner Formålet med å etablere beskyttelsessoner rundt drikkevannsbrønnene på Bostrak er å sikre drikkevannskildens tilsigsområde mot forurensende aktivitet jmf. Forskrift om vannforsyning og drikkevann. Områdesikringen er satt ut fra krav i drikkevannsforskriften, vannforsyningens ABC og veilederen beskyttelse av grunnvannsanlegg Følgende soner er veiledende for sikring av grunnvannskilder: Sone 0: Brønnområde. Det nære brønnområdet. Området skal gjerdes inn. Sone 1: Det nære tilsigsområde. Vann i grunnvannsonen. Krav til minimum 60 døgns oppholdstid. Sone 2: Det fjerne tilsigsområde. Område utenfor Sone 1 der grunnvann når pumpebrønn. Sone 3: Det ytre verneområdet. Omfatter areal som kanskje kan innvirke på grunnvannskvaliteten. Dagens brønnområde mates med vann fra nedbørsfeltet. Ny grunnvannsbrønn har naturlige tilsig fra nedbørsfeltet med innmating fra sør-vest, og er valgt ut fra praktisk plassering i forhold til eksisterende infrastruktur og VA anlegg, og den begrensede aktiviteten i området. Brønnen fra 1979 har også innmating fra elv og langs fjellsidene som drenerer nord for brønnområdet. Grunnvannsmagasinet har stor mektighet, men på grunn av innhold av finstoff (fin sand) er ny brønn etablert til et dyp under terreng på 18 meter. Det pumpes vann fra meter under terreng. Forsyningsbehovet for Bostrak og Bø er i dag samlet mellom 120 og 200 m 3 /døgn. Det eksisterende vannverket er dimensjonert for Q max 20 m 3 /t. Normalt vil det være behov for å produsere 10 m 3 /t. På bakgrunn av dette er ny kapasitetstest opp mot 20 m 3 /t. Som Figur 9 viser, vil en pumpekapasitet på 20 m 3 /t etablere en senkningstrakt med en maksimal utredelse beregnet til 120 meter fra den nye brønnen. Hastigheten på grunnvannet

13 er anslått til ca. 5,8 m/ døgn. Til grunn for denne beregningen ligger en Hydraulisk konduktivitet (K) på 1*10-3 m/s en antatt effektiv porøsitet på 10%. Figur 8: Tilsigsområde til drikkevannskilden

14 80 79,5 79 +kt 78, , Senkning Rovann Avstand fra ny brønn GB2 i meter GB ,5 1 1,5 2 2,5 senkning (m) Avtsand fra GB2 i meter Senkning Figur 9: Senkningstrakt etablert rundt brønn 2, utbredelse fra bønn indikerer en senkningtrakt på inntil 120 meter Soneinndelingen for sikring av vannkilden på Bostrak(Figur 10) er satt ut fra at forurensingsloven gjelder generelt innenfor nedbørsfelt som drenere til vannkilden. Grensene for områdesikringen som vist i vedlagt plankart er satt ut fra eksisterende veiledere for sikring av grunnvannskilder, kjennskap til eksisterende regulering i kommuneplan, aktivitet i nedbørsfelt, influensområde, beregnet grunnvannshastighet, kunnskap om vannbehandlingen og innspill fra kommunal forvaltning og direkte berørte parter.

15 Figur 10: Omfang av soneinndeling Bestemmelser for å sikre drikkevannskilden Innenfor sone 2 gjelder følgende bestemmelser: For sone 2 gjelder følgende restriksjoner. 1. Forbud mot nye bygg, campingplasser, leirplasser eller nye bilveger. Forbudet omfatter ikke a. Utviding, fornying og modernisering av eksisterende bygninger eller veg så lenge tiltaket ikke medfører forurensing. b. Oppføring av nye byggverk, når bygningen ikke er ment til oppholdssted for mennesker eller dyr, og ikke medfører forurensing eller fare for forurensing. c. Tiltak innenfor eksisterende næringsareal merket lilla i framlagt plan, så lenge tiltak skjer på asfaltert flate og overflateavrenning drenerer ut av sikringssona mot nordøst. Nye planlagte tiltak må ikke medføre aktivitet eller installasjoner som er uforenelig i forhold til intensjonen med sikringen av drikkevannskilde. 2. Forbud mot infiltrasjonsanlegg, punktutslipp, deponi for avfall, slam eller likende. Eksisterende utslipp i sone 2, etablert før 2012, skal rutinemessig vurderes på nytt av ansvarlig forurensingsmyndighet innen 31. desember Det er tillat å lagre olje/oljeprodukt og kjemikalier i tanker (inkl.plantevernmidler) i inntil tre beholdere av 100 liter. Tankene må lagres på støpt underlag og sikres mot nedbør og flom.

16 4. Ved uhell langs veg skal kommunens gjeldende beredskapsrutiner benyttes for å sikre aksjon dersom det skjer uhell langs veg som kan forurense drikkevannsbrønnen. Innenfor sone 1 gjelder følgende bestemmelser: 1. Utenom areal regulert til veg er det forbud mot bruk av motordrevne kjøretøy. Forbudet gjelder ikke motorkjøretøy som er nødvendig for landbruksdrift, og drift av vannverket. 2. Forbud mot påfylling og lagring av olje og oljeprodukt. 3. Forbud mot gravearbeid og uttak av løsmasser. Forbudet gjelder ikke gravearbeid i forbindelse med vannverksdrift eller e-verksdrift. 4. Skogsdrift med hogstmaskin skal skje på telefastmark og må meldes vannverkseier, det må etableres rutiner for å sikre drikkevannskilden mot forurensing. 5. Forbud mot beite. 6. Forbud mot spredning av organisk gjødsel, avløpsslam og husdyrgjødsel. Kunstgjødsel kan benyttes inntil optimal mengde i samsvar med gjødselplan. 7. Forbud mot bruk av plantevernmidler. 8. Jordbearbeiding på fulldyrka mark kan skje inntil 30 cm dyp. Vannverkseier kan sette restriksjoner for jordbearbeiding som kan ha uheldig konsekvens for drikkevannskilden. 9. Forbud mot kloakkledninger. Ved behov for etablering av kloakkledning legges ledningsnett nedstrøms influensområdet. 10. Forbud for ny tilrettelegging for friluftsliv. Sone 0: Forbud mot all aktivitet som ikke er knyttet til vannverksdriften. På grunn av flomfare skal sone 0 sikres med låsbar vid kjegle med løsmasser for å sikre brønnens nærområde. 7.2 Arealbruk Vannrenseanlegget, brønnpunktet og det nærmeste området rundt er regulert med formålet vannforsyningsanlegg, selve brønnpunktet omfatter det samme området som betegnes som Sone 0 rundt brønnområdet. Ledningstraseer blir regulert med formålet vann og avløpsnett dette for å sikre tilgang til ledning ved eventuelt vedlikehold eller utskifting av ledninger. Boliger og næringsareal innenfor planområdet blir regulert som frittliggende enebolig og annen næring. Eksisterende landbruksområder blir regulert til 5110 Landbruksområde. Bestemmelser for hensynsonene innenfor formålet legger imidlertid begrensinger på gjødsling og hold av husdyr innenfor området. Fylkesvei som går gjennom planområdet er regulert som vei inntil eksisterende veikant og med annet veiareal ut til eiendomsgrense på hver side av veien.

17 8 Konsekvenser av planforslaget 8.1 Sikring av vannkilden Reguleringsplanen vil sikre abonnentene i Drangedal et fortsatt trygt og godt drikkevann. Områdebeskyttelsen vil sikre vannkilden mot ytre forurensing og sikre nødvendig oppholdstid ved eventuelle hendelser i henhold til godkjenningskrav i drikkevannsforskriften. 8.2 Begrensing i bruk av areal innenfor planområdet Bestemmelsene i reguleringsplanen vil påføre berørte grunneiere restriksjoner i bruk av areal. Graden av begrensing avhenger av hvilken sone eiendommen faller inn under, sikringssonene er delt inn 3 adskilte soner 0 2. Avgrensing og restriksjoner på de ulike sonene kommer fram av plankart og bestemmelser. 8.3 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Området øst for vannforsyningen ble tidligere brukt som fotballbane og friluftsområde for lokalbefolkningen. Ballplassen har ikke blitt vedlikeholdt de siste årene på grunn av lite eller ingen bruk. 8.4 Fylkesvei gjennom planområdet Veien blir regulert som bygd med annet veiarel ut til eiendomsgrense på begge sider. Konsekvensene er store ved et eventuelt uhell, men veien er vurdert å ikke utgjøre noen risiko for forurensing av vannkilden i ROS analyse for vannverket. 8.5 Fremtidig bruk av landbrukseiendommer Reguleringsplanen vil slik den er foreslått utgjøre en begrensing i bruken av landbruksarealet innenfor sikringssonene. Det vil bli forbud mot nybygg, gjødsling og bruk av plantevernmidler. Ved vurdering av erstatningsspørsmål må eventuelle ulemper for drift av landbrukseiendommene utredes nærmere. 9 Risiko og sårbarhet ROS ROS analyse er tidligere utarbeidet av Drangedal kommune og SWECO i forbindelse med tiltak.

18 9.1 Reguleringsplan Området foreslås regulert til: 12-5 Nr. 1 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Annen næring Vannforsyningsanlegg 12-5 Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal 12-5 Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål Landbruksformål 12-5 Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag 12-6 Hensynssoner Sikringssone Område for grunnvannsforsyning Referanseliste Dir.Nat og NVE, Verdier i Gautefallvassdraget, Drangedal og nissedal kommuner i Telemark. VVV-rapport NOU B: Gautefallvassdarget. Sweco Norge 2013: Drangedal kommune. Bostrak VV. ROS-analyse. Sikkerhet og beredskap