Retningslinjer for etablering, utbygging og vedlikehold av kommunale vannog avløpsanlegg

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Stig Bjøru Saksframlegg Retningslinjer for etablering, utbygging og vedlikehold av kommunale vannog avløpsanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling A. Med grunnlag i behovet for styring, forutsigbarhet og likebehandling i forbindelse med etablering og utbygging av kommunale vann og avløpsanlegg, godkjennes vedlagte retningslinjer og som gjørs gjeldende fra de er vedtatt i kommunestyret. B. Teknisk avdeling må ordne opp i alle forhold som gjelder srettigheter og avtaler både for eldre og nyere etableringer av vann- og avløpsanlegg der kommunen er involvert. Dette omfatter så langt følgende punkter: 1. Eiendomsforholdene med veg og på Svarvan, gjelder gnr 45 bnr 3 og Eiendomsforholdene for på Hollonbakken, gnr 52 bnr Avtale med grunneier til gnr 44 bnr 1, Kvernvatnet som reservekilde om dette fortsatt er nødvendig etter sammenkoplig med Dun vannverk. 4. Eiendomsforholdene til Salsnes grunnvannsanlegg og, gnr 62 bnr 1 5. Inngå avtale med grunneier til gnr 43 bnr 15 hvis fjellbrønnen i Brakstadsundet kan og skal nyttes i vannforsyningen for området Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak fra , sak 42/11 med saksnr. 2011/3528 Retningslinjer for etablering, utbygging og vedlikehold av kommunale vann- og avløpsanlegg Vedtatt av Fosnes kommunestyre den.2013 saksnr. 2011/3529

2 1. Det er en målsetting at mest mulig av bebyggelsen som ligger langs traseer for kommunale vann- og avløpsledninger (jfr plan- og bygningslovens bestemmelser om tilknytning i 27-1 og 27-2) blir knyttet til nye og eksisterende kommunale vann- og avløpsanlegg. 2. Kommunen prøver så langt som mulig å bli enige med grunneiere om erverv av nødvendig grunn, eller andre forhold som må avtales med eiere eller andre rettighetshavere. Avtalene skal som hovedregel inngås før arbeidene settes i gang. Alternativt inngås intensjonsavtaler med aktuelle parter som berøres av tiltaket. Slike avtaler skal så snart som mulig erstattes av permanente tinglyste avtaler. 3. Oppnås ikke enighet med berørte parter i saken, vil det startes arbeider og gjennomføres tiltak for nødvendig ekspropriasjon av aktuelle arealer. Ekspropriasjonsvedtak fattes av kommunestyret. 4. Ved behov for arealer til permanente konstruksjoner, anlegg og bygninger på privat grunn for etablering av offentlig vann- og avløpsanlegg, skal arealet som hovedregel erverves etter kommunens tidligere vedtatte retningslinjer for erverv av fast. Jfr KST sak 79/11 av Saksnr. 2011/ I medhold av vanlig rettspraksis og i tråd med vurderingene i NOU 1994: 12, ytes ingen erstatning for selve grunnvannet og eller overflatevann som forbrukes og benyttes i kommunale vannforsyningsanlegg. 6. Det ytes ikke erstatning for å ha liggende nødvendige nedgravde rør, ledninger og kabler som går over annen/privat og som ikke er til hinder for etablert bruk og aktiviteter på men. 7. Blir det dokumentert eller sannsynliggjort at eksisterende privat/fellesprivat drikkevannkilde (grunnvann/overflatevann) som er i bruk blir negativt påvirket som følge av ny etablering for kommunal vannforsyning i samme området, kan det oppstå erstatningsplikt for kommunen. 8. Kummer, bakkekraner og annet som medfører hindringer og heft for ordinær bruk og drift av mer og arealer, erstattes etter avtale, skjønn eller rettslig kjennelse. 9. Direkte økonomiske tap som følge av tapte avlinger, avlingsskader, tap av skogsvirke samt restriksjoner som medfører negative konsekvenser for etablerte masseuttak på grunn av kommunalt vannforsyningsanlegg, erstattes også etter avtale, skjønn eller etter rettslig kjennelse. 10. Klausuleringer og restriksjoner i bruk og utnyttelse av dyrka jord som følge av kommunale vannforsyningsanlegg, vil medføre at det ytes ulempeerstatning for reduserte avlinger og tilsvarende. Dette avgjøres ved skjønn. 11. Retningslinjene vil så langt de passer, også omfatte kommunale kloakkanlegg. 12. Retningslinjene vil også omfatte uavklarte forhold i forbindelse med vann/kloakk anlegg som tidligere er etablert og der det i ettertid skal inngås avtaler og kontrakter om ulike forhold. 13. Alle avtaler og kontrakter skal som hovedregel tinglyses når innholdet oppfyller kravene til hva som kan tinglyses..

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Retningslinjer for etablering - utbygging og vedlikehold av kommunale vann - og avløpsanlegg Saksopplysninger Kommunestyret har bedt om en full oversikt når det gjelder rettigheter og avtaler i forbindelse med kommunale. I den forbindelse synes det hensiktsmessig at det utarbeides retningslinjer som styrings- og avtaleredskap når kommunen gjennomfører utbygginger og som eier, driver og forvalter av tjenester innenfor vann- og kloakk. Fosnes kommune har etablert 4 geografisk adskilte for drikkevannsforsyning i kommunen. I anleggene inngår hovedkilder samt tilleggs- og reservekilder. Alle de 4 hovedanleggene har i tillegg egne utjevnings- eller er. De 4 vassanleggende omfatter følgende geografiske plasseringer: Nr Navn Ca etablert Sted Eiendom Gnr/bnr/fnr 1 Dun 1983 Svarvan 45/1/37 og Grunnvanns- 45/3/39 anlegg med 1.a Dun 1.b Dun Fjellbrønn 2 Fosnesmoan Grunnvannsanle gg og 2.a Fosnesmoan 1991 Kulihaugen 45/36 Grunnforhold ikke avklart 2010 Ved kommunehus 2 (NTEbygget) 1992 Grustak i Fosnesmoan 1996 Hollonbakken 45/29 43/50 52/12 Merknad Gjelder grunnvannskilde med pumpehus. Klausulert nedslagsfelt og drikkevannsanlegget er godkjent av Mattilsynet Høydebasseng i betong med vegatkomst Fjellbrønn. Ikke godkjent enda Grunnvannskilde med pumpehus. Drikkevannsanlegget er godkjent av Mattilsynet. Restriksjoner via reguleringsbestemmelser for uttak av sand og grus i området. Høydebasseng i betong på Hollonbakken. Arbeidet med grunnerverv er restartet igjen. 2.b Fosnesmoan reservekilde 1997 Kvernvatnet 44/1 Reservekilde, infiltrering av overflatevann. Mindre aktuell etter at ny vannkilde (fjellbrønn) på

4 3. Salsnes 3.a Salsnes 3.b Salsnes grunnvannsanlegg med 4. Brakstadsundet grunnvannsanlegg med 4.a Brakstadsundet grunnvannsanlegg 4.b Brakstadsundet fjellbrønn 1984 Ved Salsnes skole 62/ Lyshaugen 62/ Geilin 62/ Brakstadsundet 1983 Brakstadsundet 2010 Ved eksisterende pumpehus 43/15/11 43/15/20 43/15 Dun er etablert Vannkilde Salsvannet. Pumpehus kommunal. Godkjent av Mattilsynet Høydebasseng i glassfiber og atkomstvei. Reserveanlegg. Grunnvannskilde med pumpehus. Ekspropiert grunn. Ikke skjøtet over på kommunen Grunnavannskilde med pumpeanlegg. Ikke godkjenningspliktig Høydebasseng i glassfiber med kummer Fjellbrønn. Ikke i drift. Tvilsom vannkvalitet. Muntlig tillatelse fra grunneier om boring Avtaleforhold og opplysninger om ene: Nr Eiendomsforhold Festeavgift Grunnleie 2012 Årlig ulempe kompensasjon Gnr 45/1/37 og 45/3/39 Festet tomt på 289 m² hvorav 130m² fra gnr 45/1 og 159m² fra gnr 45/3 1.b Gnr 45 bnr 29 Fjellbrønn på eksist. festet grunn Sum årlig kr 200,- Årlig for hele NTE tomta kr 9857,- Nr Eiendomsforhold Festeavg. Grunnleie Kr 2.409,- til 45/3 Kr 2.249,- til 45/1 for reduserte avlinger pga. forbud mot naturgjødsel og sprøytemidler Egen avtale vannuttak Nei Merknader og opplysninger Omfatter to grunneiere, tre grunn-vannsbrønner og pumpehus. Klausulert område. Ulempeserstatning pga. ikke tillatt bruk av naturgjødsel og sprøytemidler i tilsigsområdet Ikke aktuelt Nei Fjellbrønnen synes visuelt som en kum i asfaltkanten mot øst ved NTE bygget. Årlig kompensasjon Avtal e vannuttak Merknader 2 Gnr 43 bnr 50. Årlig Ikke vedtatt Nei Regulert område.

5 Festet tomt på 299m² 2.a Gnr 53 bnr 12. Tomt 600m² 2.b Gnr 44 bnr 1 Muntlig avtale 3 Gnr 62 Vannkilde Salvatnet. Inntak på ca 20 m dyp og ca 400 m ut i vatnet 3.a Gnr 62 bnr 49 Basseng og veg på men 3.b Gnr 62 bnr 1 Tomt grunnvannsanlegg og på 300m² kr Kjøp ikke gjennomført Ikke aktuelt Ikke aktuelt Grunneier har anmodet om erstatning for sand/ grus som ikke får tas ut pga den kommunale vannkilden i området Høydebasseng 400 m³ i betong. Arbeidet med skjøte/avtale er startet Nei Ikke aktuelt Nei Reservevann fra naturlig dam, Kvernvatnet ved spesielle tørketider Nei Lite aktuelt Nei Vanninntak og på kommunens egen tomt til skole/ barnehage. Nei Nei Ikke aktuelt Skjøtet over på kommunen. Ca 2800 m² Nei Nei Nei Tomta ble ekspropiert i 1985, men den er ikke matrikkel registrert og skjøtet over på kommunen 4./ 4.a Gnr 43 bnr 15 fnr 11. Brakstadsundet vassanlegg. 2 er på til sammen 360 m² Årlig kr 350,- Nei Ikke aktuelt Pumpestasjon med 2 grunnvannsbrønner Høydebasseng og kummer 4.b Muntlig Nei Nei Nei Borebrønn i fjell. Nært eksisternde pumpehus. Ikke godkjent av mattilsynet ennå. Foreløpig tvilsom vannkvalitet

6 Som det framgår av foranstående oversikt, er det en del forhold innenfor vannforsyningen som ikke er formelt i orden med skjøter og kontrakter eller inngått avtale. Når det gjelder rettighetene til uttak av selve drikkevannet, så har ikke dette enn så lenge vært noe tema opp mot aktuelle grunneiere, da uttaket ble regnet som en selvfølgelighet når man fikk tillatelse til etablering av offentlig på mene. Når det nå er aktualisert at man også bør avtalefeste uttaket av drikkevann, får man om dette er juridisk nødvendig, inngå avtale i ettertid med aktuelle grunneierne. Vannforsyning generelt er underlagt en del lovverk som både gjennom internasjonale og nasjonale bestemmelser utgjør handlingsrommet for bruk og forvaltning av vannressursene i landet. Dette gjelder bla.: - EUs vanndirektiv fra desember EUs Grunnvannsdirektiv fra januar FN-charteret om grunnvannsforvaltning - Vannforvaltningsforskriften - Vannressursloven - Vassdragsloven - Drikkevannsforskriften - Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser - Mattilsynets veileder til drikkevannsforskriften - Plan- og bygningslovens bestemmelser i 27-1 og 27-2 Eksisterende kommunale ble etablert før EUs direktiver ble vedtatt her i landet og er derfor ikke vurdert i forhold til disse. Fra Olje og energidepartementet NOU utredning 1994:12, Lov om vassdrag og grunnvann står bla. følgende i pkt 19.2 om rettigheter til grunnvann: - Vassdragsloven gjelder ikke generelt for grunnvann. - I følge nyere teori er ikke vannet som sådan gjenstand for privat srett. Grunneier har kun adgang til å rå over det vann som til enhver tid befinner seg på hans. - Spørsmålet om srett til grunnvannet kan derfor ses som et spørsmål om hvor langt ned i undergrunnen sretten strekker seg. Dette spørsmålet er ikke løst i lovgivningen og rettspraksis er basert på at det eksisterer en okkupasjonsrett for andre enn overflateier når en kommer langt nok ned i grunnen. I punkt Gjeldende rett, sakses følgende: - Det er sikker rett at overflateeier kan motsette seg at andre borer etter vann fra hans uten særskilt tillatelse eller hjemmel. Det samme gjelder skråboring fra nabomer som medfører aktivitet og grunnvannsuttak under hans. - Lovgivningen inneholder ingen bestemmelser om eierrådighet over grunnvannsresurser. - Det er heller ikke etablert noen praksis med at det ytes erstatning for selve vannuttaket til grunneier. - Vassdragslovens 1 omfatter kun overflatevann og det er heller ikke grunnlag for å anvende bestemmelsen analogisk på grunnvann. Pkt : - Etablerte grunnvannsuttak bør i utgangspunktet kunne fortsette som før, om det ikke blir fastsatt noe annet i en framtidig forskrift om konsesjonsplikt. Som det framgår av tabelloversikten og punkt B i innstillingen til vedtak, så er det en del grunneier- og avtaleforhold som bør gjennomgås, ferdigstilles og tinglyses.

7 At disse forholdene tidligere ikke er blitt ordnet har ulike årsaker, men tidligere hovedsakelig på grunn av manglende ressurser og en del skifting av mannskaper. Med egen matrikkelfører og for tiden noe økte personressurser, vil det ligge bedre til rette for at disse ikke ferdigstilte forholdene kan løses. Vurdering Lovgivningen omkring området grunnvann virker fortsatt noe uklar mht. hvem som egentlig har sretten til grunnvannet under mer. Med grunnlag i NOU utredningen fra 1994 synes det likevel som om det er sbesitter som kan disponere og bruke grunnvannet, ned til ukjent dyp. Selv om dette forholdet ikke har vært noe aktuelt tema eller problem for kommunens etablerte, kan det være juridisk riktig å opprette avtaler om disponering av grunnvann/overflatevann for de aktuelle anleggene så lenge kommunen fester areal til flere av de aktuelle grunnvannsforekomstene. Som grunnlag for likebehandling av berørte grunneiere og rettighetshavere i forbindelse med at kommunen etablerer eller bygger ut og driver vannforsyningsanlegg, foreslås at det vedtas retningslinjer som bla regulerer kommunens plikter og rettigheter opp mot berørte grunneiere. Retningslinjene vil gi bedre forutsigbarhet for partene og kunne bidra til å dempe eventuelle interessekonflikter. Det foreslås også i retningslinjenes siste punkt at disse skal gjelde for allerede etablerte anlegg der det skal inngås manglende kontrakter og avtaler. For å få avklart hvilke avtaleforhold i vannforsyningen som ikke er tilfredsstillende juridisk belagt, må administrasjonen foreta nødvendig gjennomgang og inngå nødvendige avtaler om erverv, rettigheter o.a som må være på plass. Når det gjelder eventuelt behov for å inngå avtaler om selve vannuttaket, så må dette skje ut fra en nærmere juridisk vurdering og der det konkluderes med en anbefaling om at dette er nødvendig eventuelt for nyanlegg og eller for alle kommunale. Oversikten over kommunens vassanlegg og status pr. dato vil også være grunnlaget for å få alle ferdigstilt aktuelle kontrakter og forhold opp mot grunneiere og andre rettighetshavere. Miljømessig vurdering Saken medfører ingen endringer i de miljømessige forholdene omkring ene.