Saksframlegg. Trondheim kommune. Klausulering av Jonsvatnets nedslagsfelt Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg Klausulering av Jonsvatnets nedslagsfelt Arkivsaksnr.: 05/30052 Forslag til vedtak: Formannskapet gir rådmannen sin tilslutning til å forhandle videre med eiere av landbrukseiendommer i Jonsvatnets nedslagsfelt om økonomisk kompensasjon for restriksjoner med hensyn til beiting og spredning av husdyrgjødsel, samt for etablering av fangdammer. Forhandlingene legger til grunn verdsettingsprinsipper i henhold til etablert rettspraksis. Rådmannen bes fremme søknad om samtykke til tvungen klausulering - og forhåndstiltredelse - av de samme rettighetene til Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Bakgrunn Som eier av vannforsyningen er Trondheim kommune ansvarlig for å treffe tiltak som beskytter råvannskilden med nedslagsfeltet, og som derved sikrer vannkvaliteten til brukerne. De overordnete føringer for dette arbeidet er lagt i Hovedplan for vannforsyning , vedtatt av bystyret Mattilsynet har det overordnete tilsyn med drikkevannsforsyningen, og har i tilsynsrapport vedtatt den blant annet etterlyst fremdrift i arbeidet med klausulering av landbrukseiendommer med husdyrdrift i nedslagsfeltet til drikkevannskilden. Denne prosessen har med hensyn til kartlegging av områder som skal båndlegges kommet langt, men partene er ikke blitt enige om hvilken kompensasjon som skal gis for klausuleringen. Rådmannen ser det slik at det er nødvendig å forberede en tvungen gjennomføring av klausuleringen, slik at erstatningen - om nødvendig - fastsettes ved skjønn. Rådmannen fremmer med dette sak for å innhente formannskapets tilslutning - selv om videre forhandlinger føres - til å gjennomføre klausuleringen med tvang i medhold av oreigningslovens 2 nr. 47. Rådmannen minner om at grunneier skal ha full erstatning for eventuelt økonomisk tap uansett om dette skjer gjennom avtale eller skjønn, frivillig eller tvungent. Status Som det tidligere er orientert om i sakene 160/06 og 281/06 samt notat av , har kommunen etter ønske fra grunneiersiden lagt seg på en skreddersydd minimumsløsning når det gjelder omfanget av restriksjoner som skal gjennomføres. Istedenfor å - på vanlig måte - lage soner med generelle restriksjoner som ville bety avvikling av husdyrdrift i nærheten av drikkevannsinntaket, har det blitt foretatt en individuell vurdering av hvert enkelt jorde på hver eiendom med hensyn til hvor det ikke kan beites eller spres husdyrgjødsel. Restriksjonene på hver eiendom er nå helt konkret tilpasset ut i fra lokale forhold (helling, dreneringsgrøfter, vegetasjon, eksisterende bruk osv.). Ulempen med denne fremgangsmåten har vært at arbeidet har vært tidkrevende. Fordelen er at kommunen har kommet grunneierne i møte med spesielt tilpassede restriksjoner, og at kommunen har fått en god og direkte dialog med de som berøres. Det er et stort antall berørte grunneiere. Kommunen ga derfor på et tidlig tidspunkt tilsagn om dekning av nødvendige utgifter til advokat for grunneierne (to ulike grunneiergrupper har hver sin advokat). Disse to gruppene har ikke helt lik forhandlingsstrategi, men i forhold til formell saksgang blir de behandlet likt. Kommunen har engasjert advokat Stamnæs til å bistå i prosessen. Rådmannen anser det som viktig at kommunens advokat nå får frihet til å styre den rettslige siden av prosessen. Diskusjonen om hva som skal klausuleres og hvor det skal anlegges fangdammer anses som et tilbakelagt stadium. Det er utarbeidet klausuleringskart for hver enkelt eiendom. Disse er sendt grunneieradvokatene og de som ikke har advokat i november 2006, og til hver enkelt grunneier i forbindelse med varselet om tvungen klausulering Kopier av disse følger saken som utrykt vedlegg i en egen perm. Under utarbeidelsen av klausuleringene har nivået på erstatningene ikke vært diskutert. Fra kommunens Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 side har det hele tiden vært signalisert at vi i forbindelse med erstatningsfastsettelsen ville innhente ekstern kompetanse. Dette er gjort både i møter med grunneierne og i orienterende saksfremlegg innad i kommunen. Forhandlingene om pris startet høsten Kommunen har engasjert sivilagronom Jon Rannem som kommunens sakkyndig. Fra grunneiersiden har det blitt vist til at kommunen har bundet seg/ gitt lovnader om at erstatningen skal fastesettes med enhetspriser som skal brukes likt overfor alle bruk, uavhengig av at det reelle økonomiske tapet vil være forskjellig fra eiendom til eiendom. Tidlig i prosessen var enhetspriser diskutert, men det ble ikke inngått noen avtaler - eller gitt føringer - som kommunen har bundet seg til. Fra rådmannens side har det hele tiden vært tatt forbehold om uhildet ekstern hjelp for å komme frem til riktige erstatninger. Den eksterne prisvurderingen fra kommunens sakkyndige viser at det ikke vil være riktig å kun basere seg på enhetspriser for hver enkelt eiendom. Dette vil føre til at eiendommer som har mindre ulemper vil få lik erstatning med de eiendommene som har større ulemper. Vanlig prosedyre i slike saker er at når omfanget av klausuleringene er fastsatt, sendes saken over til grunneiersiden som skal svare med et konkret krav til kommunen med grunnlag i takster som de har fått utarbeidet for hver enkelt eiendom (nødvendige utgifter til slike takster hadde kommunen måttet dekke i henhold til alminnelige regler/ praksis). I november 2006 ble klausuleringskartene oversendt grunneierne. Til tross for at det er grunneierne selv som skal utforme de konkrete krav for den enkelte eiendom, hadde Trondheim kommune fått utarbeidet takster som kan inngå i grunnlaget for vurderingen av eventuelle tap på eiendommene. Disse grunnlagsvurderingene ble oversendt grunneiernes advokater den Disse takstene gir ikke et fullt bilde av situasjonen. Fra grunneiersiden må de suppleres med opplysninger/ krav som kommunen ikke har oversikt over. Det ble samtidig orientert om den videre saksgang. Kommunen har ennå ikke mottatt noen formelle krav fra grunneierne. Det har kommet et delvis svar i form av brev fra en av advokatene i midten av desember, vedlagt en rapport fra Trøndelag Landbruksrådgivning mht. standardpriser. Allerede på dette tidspunktet (høsten 2006) var det klart at det var en grunnleggende uenighet mellom kommunen og grunneierne om utmålingen av eventuell erstatning. Grunneierne hevdet at man skulle foreta erstatningsberegningen ut ifra enhetspriser uten å korrigere for hva det økonomiske tapet reelt ville være for det enkelte bruk. Etter at det ble avklart at det var større forhåpninger hos grunneierne enn det som følger av gjeldende lov og rettspraksis, foreslo rådmannen - slik at saken ikke skulle stoppe opp - at kommunens sakkyndige og grunneiernes sakkyndige kunne komme sammen for å fremme et omforent forslag (både for kommunen og grunneierne). Det var da forutsatt at begge de sakkyndige hadde tilgang til samme materiale og foretok befaring på den enkelte eiendom. Kommunen fremmet forslag om et mandat den og et justert mandat den Mandatet forutsatte at taksten skulle bygge på gjeldende lov og rettspraksis. Dette ble ikke akseptert av grunneiernes advokater, de ville ha inntatt bestemmelser om taksering i strid med gjeldende lov og rettspraksis. Etter formannskapets møte i mars ble det fra kommunens advokat sendt brev hvor det ble presisert at det var ønskelig med videre forhandlinger, men at disse måtte skje etter gjeldende lov og rettspraksis. Det har hele tiden vært kontakt mellom kommunen og grunneiersiden, men det har strandet på at grunneierne krever at det legges til grunn føringer ut over gjeldende lov og rettspraksis. Det er dog åpnet for å inngå Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 avtaler om avtaleskjønn, uten at dette er endelig akseptert pr. i dag. I noen få enkeltsaker pågår forhandlinger med alternative løsninger (kjøp/leie av areal ol.). Den ble det avholdt møter mellom grunneiernes advokater, kommunens advokat, kommunaldirektøren for byutvikling og representanter fra Trondheim byteknikk. Hensikten var å bli enige om status og hva som hindret videre fremdrift. Referat fra disse møtene følger saken som vedlegg. Det er etter rådmannens syn vanskelig å komme videre i forhandlingene så lenge det fra grunneiersiden fastholdes at man skal ta utgangspunkt i en særskilt ordning hvor erstatningene fastsettes etter standard satser, uavhengig av eiendommens konkrete økonomiske tap som følge av inngrepene, og i strid med gjeldende lov og rettspraksis. På bakgrunn av ovennevnte ser ikke rådmannen grunnlag for å kunne oppfylle Formannskapets forutsetning i vedtak av hvor: Formannskapet forutsetter at forslag til klausuleringsavtale fremmes før ekspropriasjonsvedtak fattes. Videre fremdrift For kommunen som vannverkseier er det viktig å sikre en ferdigstilling av prosessen innen rimelig tid, uavhengig av om det blir en frivillig løsning eller ikke. Ved fortsatte forhandlinger - uten å forberede en eventuell tvungen klausulering - kan kommunen risikere at saken forsinkes såpass i tid at kommunen kan komme i en pressituasjon i forhold til Mattilsynet med hensyn til når klausuleringen skal være ferdigstilt. Med et stadig økende tidspress og intet reelt alternativ til frivillige avtaler om erstatning, vil kommunen dermed kunne bli prisgitt krav fra grunneierne som er større enn det som følger av lov og rettspraksis (noe som igjen vil kunne innebære forskjellsbehandling i forhold til andre som utsettes for tilsvarende inngrep i kommunen). Parallelt med forhandlingene har man på kommunens side på vanlig måte forberedt situasjonen som kan oppstå hvis det ikke oppnås minnelige avtaler. Samtlige grunneiere (og deres advokater) har ved brev av fått varsel om at kommunen vil søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til tvungen klausulering dersom forhandlingene ikke fører frem. Høringsinstansene Trondheim kommune (Miljøenheten) og Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag har ved uttalelser av og gitt tilslutning til fremgangsmåten. Rådmannen vil for øvrig bemerke at uenigheten gjelder erstatningsfastsettelsen, og ikke klausuleringens vesen og omfang. Kommunen har invitert partene til å bli enige om å løse saken ved avtaleskjønn (som ikke krever samtykke fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ). Ved en avtale om avtaleskjønn kan klausuleringen tre i kraft når slik avtale undertegnes, mens erstatningens størrelse fastsettes ved et etterfølgende skjønn. Den prinsipielle diskusjonen om verdsettelsesprinsipper har så langt sperret for en slik løsning, men det arbeides videre med dette alternativet. Hvis det oppnås enighet om dette vil saken om tvungen klausulering stoppes. Konklusjon Rådmannen ber om formannskapets tilslutning til å forhandle videre med grunneierne om økonomisk kompensasjon for de delene av landbrukseiendommene i Jonsvatnets nedslagsfelt som berøres av Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 restriksjoner på beiting, spredning av husdyrgjødsel og av etablering av fangdammer med utgangspunkt i alminnelige verdsettingsprinsipper. Rådmannen ber samtidig om formannskapets samtykke til at det parallelt med forhandlingene fremmes søknad til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om vedtak om gjennomføring av tvungen klausulering (oreigningslovens 2 nr. 47). Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad Kommunaldirektør Vedlegg: 2 stk. møtereferat Saksfremlegg - arkivsak 05/