ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER?
|
|
- Hedda Berg
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER? DA BØR DU LESE DETTE. Når Vegvesenet, Jernbaneverket, Statnett eller andre tiltakshavere skal utføre byggearbeider på eller over din eiendom, må tiltakshaveren ha tillatelse til å gjøre dette. Slik tillatelse kan tiltakshaveren få på forskjellige måter. Vegvesenet og Jernbaneverket skaffer seg rett til å erverve grunn og rettigheter gjennom planbehandling etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder normalt også for andre tiltakshavere. De som bygger kraftledninger (Statnett og andre nettselskaper) og utbyggere av vannkraft og vindkraft skaffer seg slike rettigheter gjennom en konsesjonsbehandling etter andre lover. Felles for alle slike saker er at tiltakshaveren, som en del av prosessen, får tillatelse til å erverve den grunn og de rettigheter som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Grunn- og rettighetservervet kan enten gjennomføres som ekspropriasjon (tvungen avståelse mot erstatning) eller gjennom frivillige forhandlinger om avståelse og erstatning. (Frivillige forhandlinger foregår under trussel om ekspropriasjon, dersom man ikke oppnår frivillig avtale.) HVORDAN FOREGÅR PROSESSEN? PLANPROSESSEN Forut for rettighets- og grunnervervsprosessen har det pågått en planprosess over lang tid. Under denne prosessen har alle berørte parter fått anledning til å uttale seg opptil flere ganger. I planfasen vil det ofte også være flere alternativer, slik at det under høringsfasen normalt gis innspill fra langt flere enn de som til slutt blir berørt av tiltaket. INNLEDENDE PROSESS GRUNN OG RETTIGHETSERVERV Grunn og rettighetservervet tar normalt utgangspunkt i den endelig vedtatte reguleringsplanen eller konsesjonsvedtaket. Først da har tiltakshaveren rett til (hjemmel til) å igangsette prosessen for grunn- og rettighetserverv. Unntaksvis kan det imidlertid hende at berørte grunneiere blir kontaktet før det foreligger endelig vedtatt reguleringsplan eller konsesjonsvedtak, fordi det er av stor betydning for tiltakshaveren å gjøre nødvendige forberedelser. Da er det i tilfelle snakk om ordinære frivillige forhandlinger.
2 FRIVILLIGE FORHANDLINGER Tendensen har i de senere år vært at tiltakshavere ønsker å gjennomføre frivillige forhandlinger, i stedet for ekspropriasjon gjennom rettslig behandling for domstolene. I slike frivillige forhandlinger anvendes de samme erstatningsrettslige prinsipper for fastsettelsen av erstatningen(e) som ved domstolene. (Se nedfor om fastsettelse av erstatninger). Fordelen med frivillige forhandlinger er at de normalt vil skje raskere enn domstolsbehandling og at det ofte kan utvises en større smidighet fra tiltakshaverens side, noe som kan være fordelaktig for grunn- og rettighetshaver. Når frivillig avtale er inngått, er saken normalt avsluttet. EKSPROPRIASJON Ekspropriasjon er et fremmedord for de fleste. Ordet ekspropriasjon betyr at noen (en tiltakshaver) har fått rett til å erverve grunn og rettigheter ved tvang mot å betale erstatning. Ekspropriasjon gjennomføres som en rettssak, men hvor retten består av en dommer (jurist) og to eller fire skjønnsmenn. Saken kalles en skjønnssak. Skjønnsmennene deltar som meddommere og har særlig kunnskap om de forhold som retten skal behandle. Rettens oppgave er å fastsette erstatningen for den grunnen og/eller de rettigheter som avgis til tiltakshaver. I de tilfeller hvor det ikke oppnås frivillige avtaler, vil saken alltid bli avsluttet med en skjønnssak. Når avgjørelsen fra skjønnsretten foreligger, kan denne påklages, jf. nedenfor om rettslige forhandlinger. HVILKE RETTIGHETER HAR JEG? ERSTATNIGNSRETTSLIGE PRINSIPPER Det følger av grunnlovens 105 at enhver som må avstå grunn eller rettigheter som omtalt her har krav på full erstatning. Hva er full erstatning? Det er nok mange som vil føle at man ikke får den erstatningen man føler er rettferdig. I alle slike saker skal erstatningen fastsettes etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Disse prinsippene er regulert i ekspropriasjonserstatningsloven. Etter loven har man krav på at erstatningen fastsettes enten som salgsverdi eller bruksverdi, og man har alltid krav på den høyeste av disse to. Hvis bolig, fritidsbolig eller annen bygning må rives, vil erstatningen normalt bli fastsatt etter gjenanskaffelsesverdi. I tillegg vil det kunne bli snakk om ulempeserstatninger. Slike erstatninger vil ofte være av individuell karakter og vil måtte vurderes konkret. Stikkordsmessig kan nevnes nærføringsulemper som støy, støv, innsyn, skjemmende utseende, driftsmessige ulemper som lengere driftsveger og arronderingsulemper. SAKSOMKOSTNINGER, MINNELIGE FORHANDLINGER OG RETTSAVGJØRELSER Tiltakshaveren er pålagt i følge loven å dekke grunneiers kostnader til sakkyndig og juridisk bistand. Det er naturlig at den som tar noe fra en ved tvang og derfor har interesse av tiltaket/inngrepet betaler kostnadene, herunder grunneiers kostnader til juridisk og sakkyndig bistand. Dette medfører ikke at de som representerer
3 grunneierne «er på lønningsliste til tiltakshaveren». Grunneieradvokaten har bare grunneierens rettigheter og interesser å ivareta. Dersom det ikke oppnås minnelig avtale, vil saken bli løst gjennom domstolsbehandling som skjønn. Også for første gangs behandling av skjønnsretten skal tiltakshaveren dekke sakens omkostninger. Tiltakshaveren har imidlertid lov til å fremsette krav om at grunneierne tilslutter seg et begrenset antall advokater. Dersom man er misfornøyd med resultatet, kan det begjæres overskjønn. Er det bare saksøkte (grunneieren) som begjærer overskjønn, er det en risiko når det gjelder saksomkostninger. Dersom man ikke får et bedre resultat i overskjønnet enn det man fikk i underskjønnet, og dermed har tapt saken, vil man bli pålagt å dekke motpartens saksomkostninger. I tillegg må man bære egne saksomkostninger. Dersom motparten (tiltakshaver, som kalles eksproprianten eller saksøker) krever overskjønn, må denne alltid dekke saksomkostningene. Dersom begge parter krever overskjønn, vil saksomkostningsspørsmålet avhenge av både hvem som begjærer overskjønn, over hvilke erstatningsposter overskjønnet omfatter og hvem som får medhold. Overskjønn kan bli gjenstand for anke til Høyesterett. I så tilfelle er det de vanlige saksomkostningsregler etter tvisteloven som gjelder. FORÅNDSTILTREDELSE Det hender at tiltakshaver har behov for å komme i gang med arbeider før han har fått rett til det (fått hjemmel). Da kan det bli behov for å inngå en frivillig avtale om forhåndstiltredelse, dersom man ikke fremforhandler en endelig avtale med én gang. En slik avtale vil gi tiltakshaveren tilgang til eiendommen på avtalte vilkår. I andre tilfelle har tiltakshaveren fått tillatelse (hjemmel) til å tiltre eiendommen før det er inngått avtale eller det er avholdt skjønn. I slike tilfeller kan man ikke nekte at tiltakshaver påbegynner arbeidene, men disse må utføres innenfor rammene av den tillatelsen som foreligger. HVILKEN BISTAND KAN VI TILBY? Vi har lang og omfattende erfaring med å bistå grunneiere i saker om eiendomserverv og ekspropriasjon, både når det gjelder forhandlinger om minnelige avtaler og i skjønnssaker for alle rettsinstanser. Vi bistår til enhver tid et stort antall grunneiere over hele landet i slike saker. Vi kjenner rettsreglene og saksbehandlingsreglene, og har gode kunnskaper om tekniske, landbruksfaglige og andre faktiske forhold som har betydning for eiendomsverdier og erstatningsberegninger. Vi kan tilby følgende bistand: Utarbeiding av høringsuttalelser for grunneiere i forbindelse med reguleringsplaner og søknader om konsesjon. Utarbeiding av uttalelser og klager over plan- og/eller konsesjonsvedtak og vedtak om ekspropriasjonstillatelse og/eller vedtak om forhåndstiltredelse.
4 Bistand i forhandlinger med tiltakshaver om erstatning og eventuelle tiltak på grunneiernes eiendommer som kompensasjon for tap og ulemper. Bistand som prosessfullmektig i skjønnssaker for alle rettsinstanser. Kontakt oss om du har spørsmål om eiendomserverv og ekspropriasjon. I en telefonsamtale vil vi kunne gi en anbefaling om hvordan akkurat din sak bør håndteres. En slik henvendelse besvares kostnadsfritt og innebærer ingen forpliktelser for deg.
Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter
Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Et veiledningshefte om planprosess, organisering, medvirkning og erstatning Forord Hvert år skjer det en rekke inngrep i grunneieres
DetaljerStol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)
Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige
DetaljerALMINNELIGE BETINGELSER
ALMINNELIGE BETINGELSER 1. INNLEDNING 1. Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag som firmaets advokater eller ansatte påtar seg eller utfører i henhold til DEL I (oppdragsbekreftelsens spesifikke
DetaljerNr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1
Rundskriv Fylkesmennene Domstolene Advokatene m.fl. Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1 1 INNLEDNING... 4 2 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 2.1 LOVENS FORMÅL... 4 2.2 LOVENS SUBSIDIÆRE
DetaljerOPPDRAGSVILKÅR. for Hortensadvokatene
OPPDRAGSVILKÅR for Hortensadvokatene Når en av Hortensadvokatene tar på seg et oppdrag av et visst omfang, vil klienten motta en skriftlig oppdragsbekreftelse som inneholder de konkrete opplysningene som
DetaljerFORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER -
FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - 1 FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss. Brosjyren er ment som en lettfattelig innføring i regelverket om forliksrådet.
DetaljerDen europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar
Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet
DetaljerHefte. Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen
Hefte Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen Innholdsfortegnelse Forord s. 1 Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til
DetaljerOPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR
OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR 1. Oppdraget Vi bekrefter herved at vi har påtatt oss et oppdrag for Dem. Oppdraget går ut på bistand i forbindelse med... I forbindelse med oppdraget kan
DetaljerAdvokatforskriften. Kapittel 12. Regler for god advokatskikk. 1. Innledning
Forskrift 1996-12-20 nr. 1161 Forskrift til: Domstolloven Straffeprosessloven Tvisteloven Advokatforskriften Kapittel 12. Regler for god advokatskikk 1. Innledning 1.1 Reglenes formål Regler for god advokatskikk
DetaljerASA 4313 for perioden 2013-2014 med NFFs kommentarer
ASA 4313 for perioden 2013-2014 med NFFs kommentarer Rammeavtale mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) om drift av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet som del av den kommunale helsetjenesten
DetaljerHvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?
Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre
DetaljerFELLESEIE ER IKKE SAMEIE
FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning
Detaljer//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG
//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp NAV Laksevåg LAKSEVÅG Versjon 1/2012 Innholdsfortegnelse Utgangspunkt:... 2 Personlig konkurs:... 2 Når kan man slå seg konkurs?... 2 Hva betyr konkurs i praksis?...
DetaljerKommunens behandling av privatrettslige forhold i byggesaksbehandlingen
Kommunens behandling av privatrettslige forhold i byggesaksbehandlingen - med særlig vekt på Sivilombudsmannens praksis Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: 25.11.08 Til sammen 17.929 ord 24.11.2008 Innholdsfortegnelse
DetaljerI forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven.
I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. 3. Gjennomføring av oppdraget ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Oppdraget Vi
DetaljerKapittel 1: Politiavhør
Politiavhør Kapittel 1: Politiavhør Denne boken handler mest om hva som skjer under soningen, men vi mener det også er viktig å si noe om det som skjer før soningen starter. Denne første delen vil derfor
DetaljerSamboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen
DetaljerInformasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon
DetaljerRetningslinjer for private granskninger
Retningslinjer for private granskninger Overskrift Gue moloborper iusto dio dunt nisl etuer iustrud el diamet nulland iamcor sequat. Tisim ad et dit iustrud magnisi. Nos eraessecte conummolut volortis
DetaljerSammen om et godt barnevern
Sammen om et godt barnevern - veileder til inngåelse av lokale samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern Innhold Forord 3 1. Om veilederen 4 2. Samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern
DetaljerVelkommen som medlem av et norsk idrettslag!
Velkommen som medlem av et norsk idrettslag! Denne brosjyrens formål NIF Denne brosjyren skal gi deg tydelig informasjonen om hva medlemskapet i et idrettslag innebærer for deg. Idrettslaget ditt er medlem
DetaljerVeileder. Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen
Veileder Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen s U Y Veileder Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker
DetaljerHåndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning
Håndbok for verger Statens sivilrettsforvaltning Gjeldende fra 1. juli 2013 1 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Lokal og sentral vergemålsmyndighet... 5 1.2 Vergemålsreformens verdiplattform... 5 1.3 Individtilpasning...
DetaljerHUSLEIERETT. Husleierett 1
HUSLEIERETT Husleierett 1 2 Husleierett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober 2012 Forside Trond Angeltveit Kommunikasjonsavdelingen, UiB 2000
DetaljerOFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER
Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens
DetaljerNB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.
NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:
DetaljerArbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437 Du er valgt til verneombud Innhold Gratulerer... 3 Opplæring... 3 Du skal ha tid til å gjøre skikkelig jobb... 4 Dine oppgaver som verneombud... 4 Kartlegging
DetaljerSTRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER
KUNNSKAPSPROSJEKTET STRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER Innledning Stiftelsestilsynet ble etablert etter ikrafttredelsen av ny stiftelseslov i 2005. Stiftelsestilsynets kompetanse etter stiftelsesloven
DetaljerForhandlinger teori anvendt på et case Studentarbeid i APL306
ILP - UMB Forhandlinger teori anvendt på et case Studentarbeid i APL306 Berit Helene Handeland Høsten 2009 Forhandling i en alminnelig kontekst i fagområdet jordskifte. Det brukte caset er like mye oppdiktet
Detaljer