Saksframlegg. Trondheim kommune

Transkript

1 Saksframlegg MeTroVann - Høring i forbindelse med mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune Arkivsak.: 12/3092 Forslag til innstilling: Bystyret har ingen merknader til de foreslåtte rådighetsinnskrenkningene for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Saken gjelder Melhus kommune og Trondheim kommune har inngått et samarbeid om etablering av reservedrikkevannforsyning. Dette ble gjort fordi Melhus manglet godkjent hoveddrikkevannkilde samt godkjent reservedrikkevannkilde og Trondheim manglet godkjent reservedrikkevannkilde. Det er avtalt at Trondheim kommune skal være vannverkseier. Før vannforsyningen fra Benna kan starte må Mattilsynet gi oppstartstillatelse. For å få oppstartstillatelse må bl.a. nedbørfeltet være tilstrekkelig beskyttet mot fare for forurensning Gjennom klausulering av samtlige eiendommer i nedbørfeltet til Benna, kan man oppnå en slik beskyttelse av drikkevannkilden. Kravene til nødvendige tiltak har i de senere årene blitt skjerpet. Vannforsyningssystemet fra Benna mangler derfor nødvendig godkjenning fra Mattilsynet. Mattilsynet har på grunn av oppstarten av MeTroVann-prosjektet avventet å kreve tiltak om forbedret sikring av nedbørfeltet overfor Melhus kommune. Da Jonsvatnet er godkjent av Mattilsynet, har klausuleringen av Benna fulgt malen på Jonsvatnet. Klausuleringsbestemmelsene er derfor tilnærmet identiske. Klausuleringsbestemmelsene var på høring hos grunneierne sommeren Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra grunneiere, ble klausuleringsbestemmelsene endret. Det er ikke oppnådd enighet med alle grunneierne om klausuleringsbestemmelsene. Rådmannen vurderer derfor å søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes fylkesmannen, skal offentlige interesser høres. For Trondheim kommunes vedkommende skal bystyret høres. Høringssaken legges derfor fram for bystyret Høring av eventuell ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger iht. oreigningsloven 12 Benna er eksisterende hoveddrikkevannkilde for Melhus kommune, og vil etter planen bli reservedrikkevannkilde for Trondheim kommune og Malvik kommune. Av hensyn til driftskunnskap og sikkerhet for at reservesystemet fungerer, vil systemet være i kontinuerlig ordinær drift, ved at Trondheim benytter Benna som hoveddrikkevannkilde i tillegg til Jonsvatnet. Melhus kommune får Jonsvatnet som reservedrikkevannkilde. Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 1

2 Rådmannen vurderer å søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådighetsinnskrenkningene vil omfatte både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Eventuell søknad om ekspropriasjonstillatelse vil fremmes overfor Fylkesmannen i medhold av oreigningsloven. Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes til Fylkesmannen, skal offentlige interesser høres, jf. oreigningsloven 12 første ledd og forskrift av 2. juni 1960 nr. 4. Oreigningsloven 12 første ledd lyder: Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter 5 avgjer saka, når ho er klårlagd best råd er. Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen, helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining. Vedkjem ho kommunal bate skal herads- eller bystyret høyrast. Vedlagt følger høringsbrevet som er sendt til ovennevnte sektorinteresser hos Fylkesmannen og Melhus kommune. I tillegg er høringssaken sendt til kommuneoverlegen i Trondheim. Iht. oreigningsloven 12 er saken også sendt på høring til kommunestyret i Melhus. Trondheim kommune som vannverkseier, vil ha interesse i at vannforsyningssystemet fra Benna godkjennes av Mattilsynet, og høringssaken legges derfor herved fram for bystyret. Høringsuttalelsene fra sektorinteressene, kommunestyret og bystyret skal vedlegges søknaden til Fylkesmannen. Høringsbrev med vedlegg I vedlagte høringsbrev vises det til perm A-D i bilag 1. Disse permene inneholder bl.a. eiendomsvise klausuleringskart, markslagskart og flyfoto for samtlige eiendommer i nedbørfeltet til Benna. Av bilag 1 følger digitalt kun klausuleringsbestemmelsene og et oversiktskart som viser klausuleringssonene. I forbindelse med den politiske behandlingen av høringssaken er permene A-D fysisk tilgjengelige hos Bystyresekretariatet. Vedtak i formannskapet I formannskapets møte ble det under eventuelt stilt spørsmål om MeTroVann og klausuleringsbestemmelsene. Formannskapet i Trondheim kommune gjorde da følgende vedtak: Formannskapet viser til uroen rundt nye klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet, og ber om å få en egen sak som belyser følgende forhold: 1. Foreslåtte klausuleringsbestemmelser, sammenholdt med bestemmelser for Jonsvatnet. 2. Konsekvenser av de foreslåtte klausuleringsbestemmelser for eiere av hus og eiendommer i nedslagsfeltet, praktisk og økonomisk 3. Trondheim kommunes rolle i fastsettelsen av de foreslåtte klausuleringsbestemmelser, herunder muligheter for å gjøre endringer. 4. Vurdering av innvendingene fra grunneierne i nedslagsfeltet. Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 2

3 Fakta 1. Foreslåtte klausuleringsbestemmelser, sammenholdt med bestemmelser for Jonsvatnet 1.1 Innledning Eiendommene i nedbørfeltet til Jonsvatnet ble klausulert gjennom ekspropriasjon på 1960-tallet med påfølgende skjønn og overskjønn for å få fastsatt erstatningen. Benna ble klausulert gjennom ekspropriasjon like etter, med påfølgende skjønn og overskjønn. Klausuleringen av Benna fulgte malen på Jonsvatnet. Disse restriksjonene er derfor tilnærmet identiske. Disse klausuleringene er privatrettslige til fordel for vannverkseier, og er såkalte negative servitutter. Negative servitutter erverves gjennom avtale eller ekspropriasjon, og hviler på den enkelte eiendom. I ettertid er lovverket blitt stadig strengere og har nå spist opp klausuleringsbestemmelsene. Råderettsbegrensningene som følger av det alminnelige lovverket, bl.a. drikkevannforskriften, forurensningsloven og plan- og bygningsloven, har tatt igjen råderettsbegrensningene som følger av klausuleringen fra 1960-tallet. For å sikre nedbørfeltet iht. dagens krav til beskyttelse av vannkilden, har man på Jonsvatnet gjennomført et eget skjønn for landbrukseiendommer (2009). Dette skjønnet er basert på avtaler med grunneiere om klausulering i forhold til landbruksdriften. I Trondheim har man i tillegg tatt inn egne bestemmelser i kommuneplanens arealdel for (KPA) punkt 38 Bestemmelser for hensynssone drikkevann. KPA inneholder offentligrettslige bestemmelser som er juridisk bindende for kommunen som plan- og bygningsmyndighet og forurensningsmyndighet. Det vises her bl.a. til kommunens arbeid med tilbakekall av utslippstillatelser for fritidseiendommer. Vannforsyningssystemet fra Jonsvatnet er nå godkjent av Mattilsynet. For Benna er det ikke gjennomført tilsvarende omfattende prosesser, og vannforsyningssystemet fra Benna mangler nødvendig godkjenning fra Mattilsynet. Siden Trondheim kommune vil være vannverkseier på Benna, men ikke kommunal forvaltningsmyndighet, kan ikke Trondheim sørge for at nedbørfeltet sikres gjennom KPA og myndighetsutøvelse. Trondheim kommune må derfor klausulere nedbørfeltet til Benna, og ta inn klausuleringsbestemmelser som på Jonsvatnet omfattes av KPA punkt 38. Det kan også nevnes at klausuleringene i nedbørfeltet på Benna fra 1960-tallet er til fordel for Melhus kommune, og ikke Trondheim kommune. Trondheim kommune har således ingen rettigheter overfor grunneierne i nedbørfeltet til Benna per i dag. Nedenfor vil rådmannen se på hvilket ansvar man har som vannverkseier. Rådmannen vil i tillegg fortelle om restriksjonene i de to nevnte nedbørfeltene. 1.2 Ansvarsforhold Det er viktig å være klar over at det følger et stort ansvar med det å være vannverkseier. Når det gjelder Jonsvatnet er Trondheim kommune både vannverkseier og kommunal forvaltningsmyndighet. På Benna er Trondheim kommune vannverkseier og Melhus kommune er kommunal forvaltningsmyndighet. Vannverkseier må ha trygghet for at drikkevanninteressen ivaretas, uavhengig av øvrige politiske mål innen drikkevannskommunen og/eller den politiske sammensetningen i denne kommunen. Denne tryggheten har man i mye større grad når vannverkseier og kommunal Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 3

4 forvaltningsmyndighet er samme juridiske person. Dersom Trondheim kommune ikke lar drikkevannsinteressen være overordnet i sin utøvelse av forvaltningsmyndighet, så vil ansvaret iht. drikkevannforskriften og produktansvarsloven hvile på samme juridiske person, nemlig Trondheim kommune. Drikkevannforskriften Før vannforsyningen fra Benna kan starte er Trondheim kommune avhengig av å få oppstartstillatelse fra Mattilsynet. For å få oppstartstillatelse må bl.a. nedbørfeltet være tilstrekkelig beskyttet mot fare for forurensning, jf. drikkevannforskriften 14. Produktansvarsloven Vann går inn under produktansvarsloven som produkt, og ansvarsgrunnlaget framgår av produktansvarsloven 2-1. Vannverkseier er produsent iht. produktansvarsloven, og ansvaret er objektivt, dvs. at den som er nærmest til å bære ansvaret for en skade, vil måtte svare for det tapet som er inntruffet. Vi minner i den forbindelse om Giardia-epidemien i Bergen i 2004, hvor opptil 6000 mennesker kan ha vært smittet. Noen er fremdeles syke, ti år etter epidemien. Bergen kommune hadde tillatt utbygging innenfor nedbørfeltet til Svartediket, én av seks drikkevannkilder i Bergen. Et eksternt utvalg for granskning av Giardia-epidemien konkluderte med at den mest sannsynlige årsaken til utbruddet, var utette avløpsledninger i den nære bebyggelsen i nedbørfeltet. Bergen kommune har utbetalt ca. 40 millioner kroner i erstatning til de som ble syke, i tillegg til at vannbehandlingen er oppgradert for ca. 20 millioner kroner. Fremdeles gjenstår det erstatningssaker som ikke er avgjort. Bergen kommune ble også politietterforsket etter epidemien, men riksadvokaten besluttet at det ikke var grunn til å ilegge kommunen bot/foretaksstraff for å ha opptrådt uaktsomt. Dersom det oppstår en lignende epidemi etter smittestoffspredning fra Benna, vil Trondheim kommune, som vannverkseier, være ansvarlig, og ikke Melhus kommune. Det er videre klart at konsekvensene av en epidemi her, kan bli mye mer omfattende enn den ble i Bergen. I en reservevannsituasjon forsynes veldig mange flere fra Benna enn fra Svartediket. Det eksterne granskningsutvalget av Giardia-utbruddet i Bergen sier i sin konklusjon: Utvalget vil imidlertid advare mot at den positive effekten av forbedret vannbehandling brukes som argument for å tillate forurensende aktiviteter, bygninger og installasjoner i nedslagsfeltet. Til orientering så har lederen av dette utvalget, Bjørnar Eikebrokk, orientert både formannskapet i Melhus og komité for teknikk og miljø i Melhus om Giardia-epidemien. Avslutning Trondheim kommune har ikke kommunal forvaltningsmyndighet på Benna, i motsetning til på Jonsvatnet. For å sikre nedbørfeltet til Benna og følge opp ansvaret som drikkevannforskriften og produktansvarsloven pålegger vannverkseier, må derfor Trondheim kommune klausulere nedbørfeltet. Det er ikke godt nok å håpe på at Melhus kommune lar drikkevannhensynet være overordnet når kommunen treffer vedtak. Trondheim kommune må være sikker på at drikkevanninteressene ivaretas. 1.3 Bestemmelser for Jonsvatnet Som nevnt over så eksisterer det klausuleringsbestemmelser for Jonsvatnet fra slutten av tallet. Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 4

5 I 2009 ble det gjennomført et skjønn for landbrukseiendommer. Også her var det nødvendig med ekspropriasjon. Mens skjønnet ble avholdt skrev imidlertid samtlige grunneiere under på avtalen. Vedlagt følger et eksempel på en slik landbruksavtale, bilag 2 Avtaleeksempel-landbrukseiendom. I Trondheim har man i tillegg valgt å ta inn restriksjoner i nedbørfeltet til Jonsvatnet inn i KPA. Følgende bestemmelser er nedfelt i KPA punkt 38 Bestemmelser for hensynssone drikkevann Drikkevannet i Trondheim skal ha høy kvalitet Ved utøvelse av kommunal myndighet og eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen. I tillegg gjelder følgende bestemmelser ovenfor enhver som ferdes eller oppholder seg ved drikkevannskilden Jonsvatnet, samt nedbørsfeltet: Bading (både for mennesker og dyr), brettseiling, dykking og lignende aktiviteter er forbudt. Det er forbudt å sette opp telt, bobil eller på annen måte slå leir innenfor en sone på 100 meter fra Jonsvatnet. Forbudet mot telting og leirslagning gjelder også på øyene i Jonsvatnet. Det er forbudt å arrangere sportsstevner eller andre arrangementer ute på Jonsvatnet. I en sone på 100 m fra vannkanten er arrangementer forbudt uten tillatelse fra kommunen. Hund skal holdes i bånd nærmere vannkanten enn 50 meter. Avføring fra hund skal innenfor sonen på 50 meter samles opp og bringes ut av virkeområdet. De samme regler gjelder også for ferdsel på Jonsvatnet når dette er islagt. Riding er forbudt i en sone på 50 meter fra Jonsvatnet. Offentlig vei, adkomstveier samt godkjent/sikret beiteareal er unntatt fra forbudssonen. Når Jonsvatnet er islagt, er det forbudt å ta hest med ut på isen. Transport og lagring av oljeprodukter og andre kjemikalier skal foregå på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensing av Jonsvatnet. Forbudet omfatter også håndtering av maskiner eller andre kjøretøy ved vask, reparasjoner, oljeskift og lignende aktiviteter som med fører fare for forurensing. I nedbørsfeltet er det et forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker. Dette forbudet gjelder også for oljetanker som er mindre enn 3200 liter. I nedbørsfeltet er det forbudt å ta med levende organismer som ved å etablere levedyktige bestander kan innvirke negativt på vannkvaliteten i Jonsvatnet. Fritidsboliger skal ikke ha innlagt vann. Fritidsboliger skal ha godkjent biologisk toalett, forbrenningstoalett eller annen løsning godkjent av Trondheim kommune. Uten særskilt tillatelse er det forbudt å bruke motorfartøy på Jonsvatnet. Forbudet gjelder alle typer motorer. Det er særlig 38.2 første avsnitt som er avgjørende i forhold til grunneiere i nedbørfeltet. Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 5

6 1.4 Benna - klausuleringsbestemmelsen 1-8 Tiltak De foreslåtte klausuleringsbestemmelsene for Benna følger vedlagt, se bilag 1 i høringssaken. Om man skal foreta en sammenligning med Jonsvatnet, må disse bestemmelsene for Benna sammenholdes med både avtalene for landbrukseiendommene og KPA punkt 38. I de foreslåtte klausuleringsbestemmelsene for nedbørfeltet til Benna 1-8 Tiltak står det: Det er forbudt med tiltak som oppføring, endring, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Det er ikke i strid med dette forbudet å utføre ordinært vedlikehold av bygninger, konstruksjoner og anlegg tiltak for å oppfylle krav i klausuleringsbestemmelsene tiltak knyttet til det offentlige drikkevannsanlegget Vannverkseier kan gi dispensasjon fra forbudet, forutsatt at tiltaket ikke vurderes å være i strid med drikkevannsinteressen. Vannverkseier må vurdere hver enkelt sak konkret, herunder saker om gjenoppbygging etter brann. Dersom tiltaket ikke strider mot drikkevanninteressene, vil vannverkseier ikke motsette seg tiltaket. Ved en sammenligning med Jonsvatnet, er det viktig å se på bygningsmyndigheten i Trondheim sin saksbehandling av saker i nedbørfeltet til Jonsvatnet. 1.5 Jonsvatnet - Problematikk omkring gjenoppbygging etter brann og drikkevannsinteresser Kommunen har en restriktiv praksis ved vurdering av dispensasjoner fra LNFR-områder i KPA særlig innenfor markagrensa og ikke minst i nedbørfeltet til Jonsvatnet som drikkevannskilde. For Trondheim kommune ligger hele nedbørfeltet til Jonsvatnet innenfor markagrensa, som vist på utdrag av kart nedenfor. Det vises til sak vedrørende dispensasjonspraksis som ble tatt til orientering av bygningsrådet (Orienteringssaken ligger i saksnummer 04/22168). Etter at KPA ble vedtatt ble blant annet kommunedelplan for Jonsvatnet (som det i saksnummer 04/22168 vises til) satt ut av kraft og bestemmelser for hensynssone drikkevann er inntatt i KPA De vurderingene omkring hva som kan tillates og ikke, gjør seg fortsatt gjeldene, men med hjemmel i nytt lovverk. Fra punktet dispensasjonspraksis på side 4-6 i orienteringssaken står følgende: Bebygde eiendommer hvor bebyggelsen står til nedfalls, er dårlig vedlikeholdt eller er brent, utenfor og innenfor markagrensa: - riving godkjennes (forutsetter ikke dispensasjon, anses for å være i tråd med kommuneplanens arealdel) - oppføring av ny bebyggelse eller søknadspliktig totalrenovering godkjennes ikke Spesielt for bebyggelse som er brent er at det tillates ikke oppføring av ny bebyggelse dersom bygningen som brant var dårlig vedlikeholdt og i dårlig stand. For en eiendom som ikke har vært i bruk på mange år eller som er kraftig forfalt, vil en ny bebyggelse kunne medføre større aktivitet enn tidligere. Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 6

7 Dersom bygningen som brant var i god stand og eiendommen holdt i hevd, kan det være lettere å få dispensasjon for oppføring av ny bygning. Dette begrunnes med at aktiviteten på eller ved en godt vedlikeholdt eiendom, som er i bruk enten som bolig eller fritidsbolig, ikke vil medføre endringer i faktisk bruk ved oppføring av ny bebyggelse. For hytter innenfor markagrensa ligger det her en arealbegrensning på 25 m² BRA, mens det for boliger skal vurderes opp mot minimumsløsninger som dekker generelle primærbehov. Denne minimumsgrensen er vurdert til å ligge ved omtrent 100 m² BRA. Disse arealgrensene legges til grunn selv om den nedbrente bygningen var større. Utenfor markagrensa foreligger det ingen arealbegrensninger. Hvorvidt en gjenoppbygging etter brann kan realiseres, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, i forhold til byggets eksisterende tilstand og bruk, samt plassering i forhold til drikkevannet. Ved søknad om tillatelse til gjenoppbygging vil kommunalteknikk som vannverkseier i Trondheim kommune bli bedt om å gi en uttalelse til tiltaket. Miljøenheten og/eller idrett og friluftsliv vil også kunne være aktuelle enheter å sende søknaden til uttalelse til dersom deres interesser blir berørt. Fylkesmannen blir anmodet om uttalelse, dersom det vurderes at tiltaket vil få nasjonale eller regionale konsekvenser for miljøverninteresser, landbruksinteresser, samfunnssikkerhet, barn og unge, helse og/eller kulturminner. Etablert praksis er at nedbrente hytter i marka kan med en dispensasjonssøknad kunne gjenoppbygges til maksimalt 25 m², mens boliger i marka kan med en dispensasjonssøknad kunne gjenoppbygges til omtrent 100 m², et areal som skal kunne dekke et primærbehov i en bolig. Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 7

8 Selv om den nedbrente boligen/hytta kan dokumenteres større enn de overnevnte arealer, vil det ikke være grunn for å gi tillatelse til større arealer ved gjenoppbygging etter brann. Søknaden vil bli behandlet politisk i bygningsrådet. Rådmannen sin vurdering er at klausuleringsbestemmelsen 1-8 ikke er strengere enn råderettsbegrensningene for Jonsvatnet. Resultatet ved håndhevelsen av bestemmelsen i kommuneplanens arealdel for Trondheim, vil være den samme som ved håndhevelsen av klausuleringsbestemmelsen for Benna. Det er de samme momentene som inngår i vurderingen. Alle nedbørfelt må imidlertid behandles individuelt, når det gjelder å vurdere forurensningsfarer. Ingen nedbørfelt er like. Når det gjelder Benna så er for eksempel nedbørfeltet lite, og forurensning i ytterkant av nedbørfeltet har kort veg ned til drikkevannkilden. Det foreligger derfor ikke ett sett regler sentralt, som skal gjelde i samtlige nedbørfelt i Norge. Det er derimot et sentralt prinsipp i norsk vannforsyning, og en prioritert målsetning i WHOs protokoll for vann og helse, å beskytte selve vannkilden. Det er et overordnet mål å begrense aktiviteten i et nedbørfelt, jf. det eksterne granskningsutvalget av Giardia-epidemien i Bergen. 1.6 Gjenoppbygging etter brann En klausuleringsbestemmelse er som nevnt en negativ servitutt som legger bånd på grunneiers rådighet over en eiendom. Klausuleringsbestemmelsene gir altså ikke grunneiere rettigheter. Den juridiske måten å utforme klausuleringsbestemmelser på, er å fastsette hva som er forbudt, og deretter gi adgang til dispensasjon om dette er mulig (hovedregel unntak) Kommunestyret i Melhus vedtok den følgende i en orienteringssak om NIVA sin rapport om de foreslåtte klausuleringsbestemmelsene: Melhus kommunestyre vedtar at følgende må taes inn i klausuleringsbestemmelsene: Ved brann kan eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse føres opp i tilsvarende størrelse og omfang som før brann. Det er en forutsetning at miljøbelastningen ikke øker. Dersom man nevner opp ett av de tiltak som ellers faller inn under klausuleringsbestemmelsen 1-8, vil dette tolkes slik at det særskilte tiltaket er nevnt av en bestemt grunn. Bestemmelsen vil lett bli tolket dit hen at drikkevanninteressen ikke skal vektlegges i like stor grad ved søknad om gjenoppbygging etter brann, som ved søknad om andre tiltak. Signaleffekten vil være stor, og i strid med drikkevanninteressene og drikkevannfaglige anbefalinger. En annen sak er at klausuleringsbestemmelsene er av privatrettslig art. Klausuleringsbestemmelsene på Benna vil erverves og evt. kompenseres av Trondheim kommune, som vannverkseier. Melhus kommune har således ikke hjemmel til å treffe vedtak om innholdet i klausuleringsbestemmelsene. 2. Konsekvenser av de foreslåtte klausuleringsbestemmelser for eiere av hus og eiendommer i nedslagsfeltet, praktisk og økonomisk Når det gjelder de praktiske konsekvensene av de foreslåtte klausuleringsbestemmelsene, så mener rådmannen at konsekvensene framgår av klausuleringsbestemmelsene. Når det gjelder evt. kompensasjon, så vil spørsmålet om det foreligger et økonomisk tap som skal kompenseres være en del av den videre prosessen. Man blir enten enige om en evt. kompensasjon eller så vil skjønnsretten fastsette erstatningen. Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 8

9 3. Utformingen av de foreslåtte klausuleringsbestemmelser og muligheter for å gjøre endringer 3.1 Trondheim kommune sin rolle Trondheim kommune har høy faglig kompetanse når det gjelder drikkevann, og det er gjennomført en omfattende prosess på Jonsvatnet. Melhus kommune sitt samarbeid (MeTroVann) med Trondheim var avgjørende, når Mattilsynet i startfasen av MeTroVann-prosjektet var avventende overfor Melhus med å drive gjennom kravene om bl.a. forbedret sikring av nedbørfeltet. Det har vært utført undersøkelser og innhentet råd og uttalelser fra flere eksterne fagmiljøer (og interne). Administrasjonene i Trondheim kommune og Melhus kommune har i samarbeid utarbeidet de foreslåtte bestemmelsene. Klausuleringsgruppa har bestått av fagpersoner innenfor drikkevann, forurensning og juss. Fra Trondheim kommune har representanter fra Miljøenheten, Kommunalteknikk (Vann og avløp), Trondheim bydrift og Eierskapsenheten (Lovforvaltning) deltatt. Fra Melhus kommune har representanter fra Arealforvaltning og Teknisk drift deltatt. Ved utarbeidelsen av klausuleringsbestemmelsene har man sett hen til de eksterne og interne rapportene som er utarbeidet. I tillegg har man sett hen til uttalelser fra Mattilsynet i forbindelse med vilkår i plangodkjenningen, høringsuttalelser, pålegg og tilsynsrapporter. Man har også sett hen til arbeidet og erfaringer (gode og dårlige) med landbruksskjønnet på Jonsvatnet, og den faglige utviklingen på området etter landbruksskjønnet. Klausuleringsbestemmelsene var på høring hos grunneierne sommeren Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra både grunneiere og deres advokater, ble klausuleringsbestemmelsene endret så langt det drikkevannfaglig lot seg gjøre iht. klausuleringsgruppa sin vurdering. Vi kan bl.a. nevne at forbudet mot isfiske ble fjernet under sterk tvil. Det er populært å drive med isfiske på Benna, og isfisket innebærer økt aktivitet tett på vannkilden. Med bakgrunn i den samlede informasjonen, er det foretatt en faglig vurdering i gruppa om hvilke klausuleringsbestemmelser som må etableres for at nedbørfeltet kan utgjøre én hygienisk barriere mot fare for forurensning. På administrativt nivå er det faglig enighet i begge kommuner om klausuleringsbestemmelsene. 3.2 Muligheter for å gjøre endringer i klausuleringsbestemmelsene Rådmannen er som nevnt i ferd med å gjennomføre en høring iht. oreigningsloven 12 første ledd. Dersom klausuleringsbestemmelsene endres nå, må det nok gjennomføres en ny høring. Så lenge én av grunneierne/festerne i nedbørfeltet ikke signerer avtalen, så må det gjennomføres ekspropriasjon. Selv om klausuleringsbestemmelsene endres, er det nok lite sannsynlig at alle signerer. Hyttegruppa er for eksempel veldig opptatt av å få lov til å bade i Benna. MeTroVann-prosjektet vil da bli en del forsinket. Konsekvensene er at Melhus må forsynes med vann fra Jonsvatnet i en lengre periode enn planlagt, og arbeidet med rentvannstunnelen i Trondheim må utsettes. En annen konsekvens ved utsettelse av MeTroVann- prosjektet, er at det vil ta enda lengre tid før det kan utbetales erstatning for grunneiernes eventuelle økonomiske tap. En avtale med én grunneier er ingen garanti for at klausuleringen vil bli gjeldende i hele nedbørfeltet. Erstatningsspørsmålet får man først avgjort når klausuleringen er gjeldende for samtlige eiendommer i nedbørfeltet. Det er hele nedbørfeltet som må være sikret. Det kan ikke utbetales erstatning for en klausulering som vi kanskje ikke får gjennomført. Rådmannen er i stadig kontakt med eieren av den største gården i nedbørfeltet, som for øvrig også er den eneste som kun lever Saksfremlegg - arkivsak 12/3092 9

10 av gårdsdriften. Denne grunneieren er bekymret for hvor lenge han må vente på utbetaling av eventuell erstatning. Avslutningsvis vil rådmannen nevne at kommunestyret i Melhus den vedtok å bestille en evaluering av klausuleringsbestemmelsene fra NIVA. Denne rapporten er nå ferdig, og konklusjonen i rapporten er følgende: Basert på nåværende kunnskap om kilde og nedbørfelt, synes klausulene foreslått av Melhus og Trondheim kommune (versjon av ), å være fornuftige, og representere en berettiget innstramming av reglene foreslått av Asplan Viak. 4. Vurdering av innvendingene fra grunneierne i nedslagsfeltet I forbindelse med forslag til avtale om klausulering samt varsel om mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger, er det kommet inn merknader fra grunneiere og fra advokatene deres. Merknadene gjelder de samme forhold som ble anført av grunneierne/advokatene i sommer 2013, da vi sendte ut forslag til klausuleringsbestemmelsene. Disse uttalelsene vil bli lagt ved ekspropriasjonssøknaden og vurdert av Fylkesmannen. 5. Konklusjon Klausuleringsbestemmelsene for Benna er ikke strengere enn råderettsbegrensningene på Jonsvatnet. Det ligger en drikkevannfaglig vurdering bak de foreslåtte rådighetsinnskrenkningene for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådmannen anbefaler derfor at Bystyret ikke har merknader til rådighetsinnskrenkningene. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Ragnhild Børmer avdelingsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Bilag 1 Høringsbrev med bilag Bilag 2 Avtaleeksempel - landbrukseiendom Saksfremlegg - arkivsak 12/