Vår ref. 12 /3092//S11/&18/ oppgis ved alle henv.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen N-7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Sissel Dahlsveen Vår ref. 12 /3092//S11/&18/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato MeTroVann Søknad om samtykke til ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til Benna i Melhus kommune samt søknad om forhåndstiltredelse, jf. oreigningsloven 2 nr. 47 og 25 Ekspropriater: Grunneiere/festere Bilag 1: Perm A-D Ekspropriant: Trondheim kommune 1. Innledning MeTroVann-prosjektet (Melhus Trondheim Vann) er et samarbeid mellom kommunene Melhus og Trondheim om å etablere gjensidig reservevannforsyning. Jonsvatnet er hoveddrikkevannkilde for Trondheim kommune, og vil etter planen bli reservevannkilde for Melhus kommune. Benna er hoveddrikkevannkilde for Melhus kommune, og vil etter planen bli reservedrikkevannkilde for Trondheim kommune (og Malvik kommune). Av hensyn til driftskunnskap og sikkerhet for at reservesystemet fungerer, vil systemet være i kontinuerlig ordinær drift, ved at Trondheim benytter Benna som hoveddrikkevannkilde i tillegg til Jonsvatnet. Melhus kommune og Trondheim kommune har avtalt at Trondheim kommune skal være eier av Benna vannverk, jf. avtale om eierskap, forsyning, drift, vedlikehold og investeringer punkt 3a av 1. mars Bilag 2: Avtale mellom kommunene Melhus og Trondheim, 1. mars 2011 MeTroVann-prosjektet er nå i sluttfasen med å legge en overføringsledning mellom Kolstad pumpestasjon i Trondheim og Benna i Melhus. Det er lagt ny inntaksledning i Benna, og vi er i ferd med å bygge nytt sil- og vannbehandlingsanlegg. Det gjennomføres også tiltak for å forbedre eksisterende damanlegg. Det følger et stort ansvar med det å være vannverkseier. Som vannverkseier plikter Trondheim kommune å beskytte drikkevannkilden Benna mot fare for forurensning, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Før vannforsyningen fra Benna kan starte, må vannverkseier få oppstartstillatelse fra Mattilsynet, og da må drikkevannkilden være Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: eierskap.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

2 Side 2 tilstrekkelig beskyttet mot fare for forurensning. 2. Søknadsobjekt Søknaden fremmes i medhold av oreigningsloven (orl.) 2 nr. 47 og 25 første ledd. Trondheim kommune søker herved om samtykke til ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus. Rådighetsinnskrenkningen omfatter både klausulering av bestemte eiendommer og regulering av vannstand i Benna for uttak av drikkevann. Vannverkseier ønsker å klausulere hele nedbørfeltet med likelydende bestemmelser for samtlige eiendommer. Nedbørfeltet er delt opp i klausuleringssonene 10 meter fra vassdrag, 50 meter fra vassdrag og hele nedbørfeltet, med ulike klausuleringsbestemmelser for de ulike sonene. Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor drikkevannforsyningen fra Jonsvatnet må opphøre midlertidig, har vannverkseier behov for å regulere vannstanden i Benna (ikke Grøtvatnet) med to meter mellom laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 182,2 og høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 184,2. Bilag 1 gir en oversikt over ekspropriatene (regulering av vannstand og klausulering) og deres advokater, de omsøkte klausuleringsbestemmelsene samt klausuleringskart for hele nedbørfeltet. I tillegg inneholder permene klausuleringskart, ortofoto og markslagskart for den enkelte eiendom. Vi søker samtidig om forhåndstiltredelse til rådighetsinnskrenkningene. Forhåndstiltredelse søkes prinsipalt iht. orl. 25 første ledd andre punktum, subsidiært iht. orl. 25 første ledd første punktum. Samtykke til forhåndstiltredelse iht. orl. 25 første ledd andre punktum kan bare gis i ( ) særhøve dersom det kom til å valda urimeleg tidhefte å bia til skjønskravet er framsett. Etter orl. 25 første ledd første punktum foreligger det en alminnelig adgang til å gi samtykke til forhåndstiltredelse. Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter 5 kan gje samtykke til at oreigningsinngrep vert sett i verk før det ligg føre rettskraftig skjøn. I pålegg fra Mattilsynet av 13. desember 2011 side 1 står følgende (jf. bilag 15): En framdriftsplan er nødvendig for å sikre tilstrekkelig framdrift av prosessen, med sikte på at restriksjonene i størst mulig grad skal være effektive ved planlagt driftsoppstart av anlegget. Forhåndstiltredelse av rådighetsinnskrenkningene er reversibel, og vannverkseier kan sikre ekspropriatenes økonomiske krav. Det er av avgjørende betydning for samfunnet at vannverket får oppstartstillatelse fra Mattilsynet, slik at Melhus kan ta i bruk hoveddrikkevannkilden, og kommunene har et reservevannsystem. Nå, i MeTroVann-prosjektet sin sluttfase, mottar Melhus kommune vann fra Jonsvatnet. I dag forsyner således Jonsvatnet tre kommuner (Melhus, Malvik og Trondheim) med drikkevann, uten noen reservedrikkevannkilde. I tillegg så avventer Trondheim kommune arbeidet med ny rentvannstunnel og nytt høydebasseng for vannforsyningen fra Jonsvatnet, inntil Trondheim kan forsynes med reservedrikkevann fra Benna i anleggsperioden. 3. Historikk rett til uttak av vann og erverv av rettigheter I 1913 ble det avhjemlet et ekspropriasjonsskjønn for erverv av vannrettigheter med mer i Lofossen i Melhus. Formålet med ervervet var å produsere kraft. Daværende kraftverkseier ervervet bl.a. rett til å tappe ned Benna til daværende minstevannstand på kote 182,78. Høyeste vannstand er på kote

3 Side 3 184,20. I 1936 ble det inngått en avtale om nedtapping av Benna for kraftproduksjonsformål mellom daværende kraftverkseier og diverse grunneiere. Kraftverkseier fikk rett til å tappe ned Benna ca. én meter under minstevannstand, dvs. kote 181,78. I praksis har ikke kraftverkseier utnyttet retten fullt ut, og den laveste regulering som har vært utnyttet og som er etablert og anerkjent, er ned til kote 182,2. Etablert praksis innebærer en reguleringshøyde på to meter mellom LRV på kote 182,2 og HRV på kote 184,2. Den 15. oktober 1968 ga Industridepartementet Melhus kommune tillatelse til å ekspropriere det som trengs av vann, grunn og rettigheter i forbindelse med utbygging av Benna Vassverk med inntak i Benna, herunder rett til uttak av gjennomsnittlig m³ vann per døgn og til nødvendig regulering av Benna i vannforsyningsøyemed, og pålegge servitutter for å sikre vannet mot forurensning. Melhus kommune ervervet her en rett til å ta ut 0,2 m drikkevann innenfor kraftverkseier sin tillatelse på to meter. Bilag 3: Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet, 15. oktober 1968 Kraftproduksjonen i Lofossen lot seg imidlertid ikke forene med planene i MeTroVann-prosjektet om magasinering av reservedrikkevann til Trondheim kommune. For å sikre at det er tilstrekkelige mengder med reservedrikkevann, dersom behovet skulle oppstå, er det nødvendig med jevnt høy vannstand. Den 22. desember 2011 ervervet derfor Trondheim kommune Lofossen kraftstasjon med tilhørende eiendommer og rettigheter av TrønderEnergi Kraft. Trondheim kommune fikk konsesjon fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) den 26. november 2012, til uttak av vann til vannforsyning fra Benna og til å regulere vannstanden i Benna mellom kote 182,2 m og kote 184,2 m. Bilag 4: Konsesjon fra NVE, 26. november 2012 I forhold til berørte grunneiere har Trondheim kommune lagt til grunn at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Dette med bakgrunn i at flere høyesterettsdommer trekker i retning av at fallrettigheter ikke kan benyttes til andre formål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann. 4. Vannverkseier sitt ansvar Trondheim kommune har ikke kommunal forvaltningsmyndighet innenfor nedbørfeltet til Benna, i motsetning til på Jonsvatnet. Vannverkseier må ha trygghet for at drikkevannsinteressen ivaretas, uavhengig av øvrige politiske mål innen Melhus kommune og/ eller den politiske sammensetningen i kommunen. For å sikre nedbørfeltet til Benna og følge opp ansvaret som forskrift av 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannforskriften) og lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar (produktansvarslova) pålegger vannverkseier, må derfor Trondheim kommune klausulere nedbørfeltet. Drikkevannforskriften 14 Drikkevannforskriften 14 første ledd bestemmer med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) følgende: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med om vannverkseier følger forskriftskravet. Kravene til drikkevannkilden er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna er ikke lenger tilstrekkelig til å oppfylle krav til drikkevannkilden hjemlet i drikkevannforskriften 14. Melhus kommune har således manglet Mattilsynets godkjenning av vannforsyningssystemet sitt.

4 Side 4 Drikkevannforskriften 14 tredje ledd stiller krav om minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Én av disse hygieniske barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Drikkevannforskriften 3 nr. 2 definerer hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Den viktigste barrieren er en god beskyttelse av selve drikkevannkilden. Det er et sentralt prinsipp i norsk vannforsyning, og en prioritert målsetning i WHOs protokoll for vann og helse, å beskytte selve vannkilden. Ekstremvær øker sjansen for svikt i vannbehandlingen/ desinfiseringen. Da er det viktig at forurensningsfaren i nedbørfeltet er så liten som mulig. Drikkevannet fra Benna vil bli desinfisert gjennom UV-bestråling og kloring. For å kunne oppfylle minstekravet om to hygieniske barrierer mot smittestoffer, er det nødvendig med både UV-bestråling og klorering, i tillegg til å beskytte nedbørfeltet. Drikkevannforskriften 11 I tillegg til kravet i 14 stiller drikkevannforskriften 11 andre ledd følgende krav til vannverkseier: Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Drikkevannforskriften 11 innebærer i realiteten et krav om å etablere en reservevannforsyning. Både Melhus kommune og Trondheim kommune har manglet en godkjent reservevannforsyning. Melhus kommune og Trondheim kommune vedtok derfor å samarbeide (MeTroVann-prosjektet) ved å legge en overføringsledning mellom kommunenes hovedrikkevannkilder og benytte den andre kommunens hoveddrikkevannkilde som sin reservedrikkevannkilde. Trondheim kommune forsyner Malvik kommune med drikkevann fra Jonsvatnet. Malvik kommune er derfor koblet til vannforsyningssystemet i Trondheim. Dette innebærer at også Malvik kommune vil få Benna som reservevannkilde. Benna vil i særskilte tilfeller kunne forsyne både Melhus, Malvik og Trondheim med drikkevann. Det er således svært mange mennesker som risikerer å bli syke, dersom forurenset drikkevann når ut i vannforsyningssystemet. Produktansvarslova 2-1 Vann går inn under produktansvarslova som produkt, med vannverkseier som produsent. Vannverkseier har et objektivt ansvar dersom drikkevannet volder skade, og dette skyldes en sikkerhetsmangel, dvs. at drikkevannet ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente.

5 Side 5 Produktansvarslova 2-1 første ledd: (1) Produsenten plikter å erstatte skade som hans produkt volder og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente (heretter kalt sikkerhetsmangel). Ved vurderingen av den sikkerhet som kunne ventes, tas hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påreknelige bruk. Vannverkseier sitt ansvar iht. både drikkevannforskriften og produktansvarsloven gjelder uavhengig av om Mattilsynet har gitt oppstartstillatelse eller at Mattilsynet ikke oppdager mangler gjennom tilsyn. Selv om det i første omgang er avgjørende for vannverkseier å få oppstartstillatelse fra Mattilsynet, jf. punkt 6 under, så er det aller viktigste for vannverkseier å sikre forsyning av rent vann til vannabonnentene. 5. Fare for forurensning i nedbørfeltet til Benna For å kunne vurdere hvordan drikkevannkilden Benna må beskyttes mot fare for forurensning, har Miljøenheten i Trondheim kommune bistått MeTroVann-prosjektet. Miljøenheten har: Vurdert og tilrådet framtidig uttakssted for drikkevannet i Benna Bilag 5: Fagnotat, 29. januar 2010 Vurdert tilstand og konsekvenser for biologisk mangfold og allmenne interesser Bilag 6: Fagnotat, 7. oktober 2010 Kartlagt og dokumentert det biologiske mangfold i Bennavassdraget i forbindelse med omdisponeringen av vannressursene fra kraftverksformål til drikkevannsformål Bilag 7: Miljørapport, 30. juni 2011 Sweco Norge har vært engasjert av MeTroVann-prosjektet til å gjennomføre kontroll av private VA-anlegg i nedbørfeltet til Benna. Bilag 8: Rapport fra Sweco Norge, 10. august 2011 Asplan Viak har vurdert forurensningsbelastningen i nedbørfeltet til Benna, samt utarbeidet forslag til klausuleringsbestemmelser. Bilag 9: Rapport fra Asplan Viak, 21. mars 2013 Administrasjonen i kommunene Trondheim og Melhus mente at det var forhold i rapporten til Asplan Viak som kunne ha blitt vurdert mer nøye, og at klausuleringsbestemmelsene som Asplan Viak foreslo ikke var strenge nok. Dette særlig med tanke på det store antallet mennesker som kunne bli berørt ved evt. smitteoverføring via drikkevannet fra Benna. NIVA ble derfor bedt om å gjennomføre en tredjemannskontroll. Bilag 10: Rapport fra NIVA, 6. mai 2013 Kommunestyret i Melhus vedtok den 17. september 2013 å be NIVA utrede nødvendigheten av å ha strengere klausuleringsbestemmelser enn det Asplan Viak foreslo. Kommunestyret vedtok også å be NIVA om å gi en faglig begrunnelse for å ha like streng klausulering av eiendommene rundt Grøtvatnet som rundt Benna. Med bakgrunn i vedtaket ble NIVA bedt om å gjennomføre en ny utredning. Bilag 11: Rapport fra NIVA, 10. desember 2013

6 Side 6 6. Mattilsynet Den 12. august 2010 ga Mattilsynet vannverkseier plangodkjenning av vannforsyningssystemet. Vannverkseier må oppfylle vilkår stilt i denne godkjenningen før det kan gis oppstartstillatelse. Bilag 12: Mattilsynets plangodkjenning, 12. august 2010 I november 2010 ga Mattilsynet en uttalelse til Melhus kommune om reservevannsforsyning, godkjenningsordning og prinsipper for hygienisk sikring. Bilag 13: Mattilsynets uttalelse, 25. november 2010 Mattilsynet har gitt en vurdering av forprosjektet i MeTroVann. Bilag 14: Mattilsynets vurdering av forprosjekt, 14. januar 2011 Mattilsynet ga vannverkseier pålegg om å legge fram en framdriftsplan for etablering av nødvendige restriksjoner i nedbørfeltet til Benna. Bilag 15: Mattilsynets pålegg, 13. desember 2011 Mattilsynet har gjennomført tilsyn hos Trondheim kommune i forbindelse med MeTroVannprosjektet. Bilag 16: Mattilsynets tilsynsrapport, 25. september 2012 I forbindelse med at MeTroVann-prosjektet sendte ut forslag til klausuleringsbestemmelser for kommentarer til berørte grunneiere 3. juli 2013, kom også Mattilsynet med en uttalelse. Bilag 17: Mattilsynets uttalelse, 23. august 2013 Disse klausuleringsbestemmelsene ble noe endret, som en følge av at vi tok til følge uttalelser fra grunneiere. I forbindelse med informasjonsmøter som MeTroVann-prosjektet holdt i oktober 2013, fikk Mattilsynet en henvendelse fra en grunneier som representerer mange av hytteeierne (Hyttegruppa), som Mattilsynet besvarte. Bilag 18: Mattilsynets uttalelse, 6. november 2013 Mattilsynet har nå sist avgitt høringsuttalelse til forslag til ny arealdel for Melhus kommune sin kommuneplan. Bilag 19: Mattilsynets høringsuttalelse til forslag til ny arealdel, 7. februar 2014 Trondheim kommune har hele tiden en tett dialog med Mattilsynet, for å sikre at vilkår satt i plangodkjenningen er oppfylt når søknad om oppstartstillatelse sendes. Bilag 20: Mattilsynets kommentarer til høringsuttalelser om klausulering av Bennas nedbørfelt, 17. juni Forhandlinger om en minnelig ordning I tråd med orl. 12 andre ledd første punktum, jf. forskrift av 2. juni 1960 nr. 4, har det vært gjort forsøk på å få til en minnelig ordning, men det har ikke ført frem. Orl. 12 oppstiller imidlertid ikke som noe absolutt vilkår at minnelig ordning skal søkes oppnådd. Som nevnt ovenfor sendte MeTroVann-prosjektet over forslag til klausuleringsbestemmelser til grunneiere og advokater den 3. juli 2013, og ba om kommentarer. Bilag 21: Brev fra Melhus kommune, 3. juli 2013 Vi mottok en del kommentarer både fra grunneiere og advokater. Klausuleringsbestemmelsene ble deretter endret så langt det lot seg gjøre drikkevannfaglig.

7 Side 7 Det ble holdt to åpne informasjonsmøter om klausuleringsbestemmelsene i oktober Møtereferatene fra disse møtene er vedlagt. Bilag 22: Møtereferat landbrukseiendommer, 17. oktober 2013 Bilag 23: Møtereferat helårsboliger og fritidseiendommer, 21. oktober 2014 Forslag til avtale om de reviderte klausuleringsbestemmelsene (datert 17. oktober 2013) ble sendt ut samtidig med forhåndsvarsel om mulig ekspropriasjon den 17. januar Fristen for å undertegne avtalene ble satt til 14. februar Etter denne fristen ville vi fortsette prosessen i forhold til evt. ekspropriasjon. Det er hittil mottatt undertegnede avtaler for 13 eiendommer. Det søkes imidlertid om samtykke til ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger også for disse eiendommene, for å være sikker på å få tiltredelse. (Dette med bakgrunn i erfaringer fra Jonsvatnet.) 8. Varsel om ekspropriasjon I samsvar med orl. 12 andre ledd første punktum, er de berørte grunneiere/ festere varslet om mulig ekspropriasjon gjennom brev datert 17. januar 2014, og har fått anledning til å uttale seg. Grunneierne/ festerne har fått likelydende brev, men det er gjort tilpasninger i brevets ordlyd i forhold til om det er en eller flere eiere og evt. festere. Fristen for å gi merknad til varselet ble satt til 14. februar Vedlagt følger et eksempel på et slikt brev (ekskl. vedlegg med kart og klausuleringsbestemmelser). Bilag 24: Brev til grunneiere/ festere, 17. januar 2014 Vedlagt følger mottatte merknader fra grunneiere, deres advokater, interesseorganisasjoner, samt svar fra Trondheim kommune der disse er gitt. Bilag 25: Brev fra advokat Vagnildhaug, 10. februar 2014 Bilag 26: Brev til advokat Vagnildhaug, 13. november 2013 Bilag 27: Brev fra advokat Kvernrød, 24. februar 2014 Bilag 28: Brev fra Grøtte, 3. februar 2014 Bilag 29: Brev fra Moum m.fl., 12. februar 2014 Bilag 30: E-post fra Larsen, 14. februar 2014 Bilag 31: E-post fra Brede/Stranden, 14. februar 2014 Bilag 32: Brev fra Hyttegruppa, 3. april 2014 Bilag 33: Kronikk Adresseavisen, 5. desember 2013 Bilag 34: Kronikk Adresseavisen, 28. april 2014 Bilag 35: Brev fra Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, 21. mars 2014 Bilag 36: Svarbrev til Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, 7. april 2014 Bilag 37: Brev fra Oikos, 27. januar 2014 / Leserinnlegg Adresseavisen 28. mars 2014 Bilag 38: Svarbrev til Oikos, 11. april 2014 Bilag 39: Åpent svar til Oikos Adresseavisen, 2. mai 2014

8 Side 8 Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, skal offentlige interesser høres, jf. orl. 12 første ledd og forskrift av 2. juni 1960 nr. 4. Bilag 40: Høringsbrev u/vedlegg til Melhus kommune (sektormyndighet og kommunestyre), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (sektormyndighet), Kommuneoverlegen i Trondheim, Trondheim bystyre, Frist for å avgi høringsuttalelse ble satt til 29. april Fristen ble utsatt til 21. mai for kommunestyret i Melhus, som ikke fikk til å behandle saken før møte 20. mai. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (som sektormyndighet) fikk utsatt uttalelsesfristen tilsvarende. Vannverkseier har mottatt høringsuttalelser fra bystyret i Trondheim, kommunestyret i Melhus og kommuneoverlegen i Melhus. Kommuneoverlegen i Trondheim har ikke gitt uttalelse i saken. Vedlagt følger mottatte høringsuttalelser. Bilag 41: Vedtak fra Trondheim bystyre, 24. april 2014 Bilag 42: Samlet uttalelse fra Melhus kommune, 27. mai 2014 Bilag 43: Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (som sektormyndighet), 20. mai 2014 (mottatt på e-post den 30. mai 2014) Nedenfor vil vi kommenterer klausuleringsbestemmelsene i forhold til enkelte av merknadene/ uttalelsene som er gitt: To hygieniske barrierer Dersom det verste skulle skje, for eksempel at vannbehandlingsanlegget svikter, er det viktig at det ikke er, eller er så lite som mulig, smittestoffer i nedbørfeltet og i vannkilden. Særlig i sirkulasjonsperioder (vår og høst), hvor det er full omblanding i vannkilden, kan forurensing nå ned til inntaket. Bakterier som E.coli overlever i inntil 60 dager og parasitter som Giardia kan leve mye lenger (muligens én til tre måneder eller enda lenger). Parasitten formerer seg i stor fart i magen på mennesker og varmblodige dyr. En cyste kan bli til én million på 10 dager, og én milliard på 15 dager. Klausuleringssonene Klausuleringssonene er beregnet fra kote 184. For overflatekilder av noe størrelse er det vanlig å dele inn nedbørfeltet i tre soner (Vannforsyningens ABC). Når det gjelder soneinndeling, så skal sonene både fjerne forurensende aktivitet i umiddelbar nærhet av kilden (50-meterssonen), samt etablere en buffersone mot avrenning av forurensning (10-meterssonen). Når det gjelder sistnevnte sone, så er 10-meterssonen med en buffer med kantvegetasjon godt begrunnet i faglig litteratur, og anbefalt av Asplan Viak. Trær og busker er tillatt å fjerne, fordi overvannet filtreres i liten grad gjennom disse. 50-meterssonen er basert på Asplan Viak sin anbefaling. Asplan Viak anbefalte her en rekke differensierte avstander, mens vi valgte å forenkle. Erfaringer fra Jonsvatnet viser at det er vanskelig både for grunneiere og vannverkseier å forholde seg til mange klausuleringssoner. Bruk av 50-meterssoner, eller 100 meter, er også i tråd med føringer fra Folkehelseinstituttet, se Vannforsyningens ABC, del C.3.2 (side 26). Her heter det: I utgangspunktet bør overflatekilden og hele det tilhørende nedbørfeltet beskyttes mot forurensning. Beskyttelsesbestemmelsene kan imidlertid differensieres etter

9 Side 9 områdets betydning for vannkvaliteten ved uttaket. I praksis vil man differensiere etter vannkildetype, størrelsen på vannkilde og nedbørfelt. I den forbindelse har vi vurdert det slik at nedbørfeltet til Benna er relativt lite, og dette kan føre til rask avrenning, og dermed behov for ekstra sikring. I vannforsyningens ABC del C side 28 heter det også at I en sone nærmere 50 (eller 100) meter fra selve drikkevannkilden og de direkte tilløpene til denne, er det vanlig at det i tillegg til de restriksjoner som gjelder for resten av nedbørfeltet, pålegges absolutt forbud mot bruk av plantevernmidler, lagring av drivstoff til skogbruket og leirslagning. Bading og lignende ( 1-2) Når det gjelder badeforbudet, så er det tilstrekkelig at én syk person bader, til at det kommer smittestoffer i vannet. Vi legger her ved en artikkel fra nettutgaven av Adresseavisen 27. mai 2014 om badestamper, som også har relevans ved bading. Bilag 44: Artikkel om bl.a. avføring fra mennesker, Adresseavisen 27. mai 2014 Det er badeforbud på Jonsvatnet. Camping ( 1-3) Som et ledd i å redusere forurensningsfaren ønsker vannverkseier å begrense aktiviteten i nedbørfeltet. Det er derfor ikke ønskelig med leirslaging i nedbørfeltet. De som camper i naturen har sjelden tilgang på toalett, i tillegg til at de gjerne ønsker tilgang og nærhet til vann. Tilsvarende forbud gjelder på Jonsvatnet i en sone på 100 m fra vannkanten, og her har vi måttet vise bort bl.a. utenlandske arbeidere som campet. Organisert arrangement ( 1-4) Forbudet mot organiserte arrangement, som for eksempel sykkelritt, o-løp, skirenn og lignende er begrunnet i vannverkseier sitt ønske om å redusere forurensningsfaren ved å begrense aktiviteten i nedbørfeltet. Ordinær elgjakt, som en av grunneierne problematiserer, betrakter ikke vannverkseier som et organisert arrangement i denne sammenhengen. Tilsvarende forbud gjelder på Jonsvatnet i en sone på 100 m fra vannkanten. Motorfartøy ( 1-5) Forbudet mot elektriske motorer er begrunnet i vannverkseier sitt ønske om å redusere forurensningsfaren, ved å begrense aktiviteten i nedbørfeltet. Her kan vannverkseier gi dispensasjon, forutsatt at bruken ikke vurderes å være i strid med drikkevannsinteressen. Det kan for eksempel gis tidsbegrenset dispensasjon, dersom man av helsemessige årsaker ikke kommer seg til hytta uten bruk av båt med elektrisk motor. Tilsvarende forbud gjelder på Jonsvatnet. Tiltak ( 1-8) I Melhus så har man tatt inn egne bestemmelser om drikkevann i kommuneplanens arealdel for (KPA Melhus) punkt 7.3. Herfra siteres: 7.3 Nedslagsfelt drikkevann ( 11-8 bokstav a) Tiltak jfr. 1-6 er ikke tillatt. De til enhver tid gjeldende klausuleringer for drikkevannkildene gjelder.

10 Side 10 I det øyeblikket nedslagfeltet utgår som hovedvannskilde og/eller reservevannskilde, inngår nedslagfeltet ikke i hensynssonen og bestemmelsen frafaller. Fasadeendringer, jfr 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser for drikkevannskilden. Det kan også mindre konstruksjoner så lenge dette ikke hindrer allmenn ferdsel og ha konsekvenser for drikkevannsressursen. Riving, jfr. 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre drikkevannkilden. Organiserte friluftsaktiviteter i området bør ikke tillates. KPA Melhus er under rullering, og punkt 7.3 foreslås endret. Det er plan- og bygningsloven 1-6 som det refereres til i KPA Melhus. Klausuleringsbestemmelsen 1-8 er ikke like omfattende som punkt 7.3 i KPA Melhus. Klausuleringsbestemmelsen omfatter kun tiltak iht. plan- og bygningsloven 1-6 som kan medføre fare for forurensning av drikkevannkilden. Vannverkseier kan gi dispensasjon fra forbudet i klausuleringsbestemmelsen 1-8, forutsatt at tiltaket ikke vurderes å være i strid med drikkevannsinteressen. Vannverkseier vil utarbeide en veileder for å gi grunneierne i nedbørfeltet til Benna en større grad av forutberegnelighet og likebehandling. I Trondheim har man tatt inn egne bestemmelser om drikkevann i kommuneplanens arealdel for (KPA Trondheim) punkt 38: Bestemmelser for hensynssone drikkevann. Ved utøvelse av kommunal myndighet og eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen. KPA Trondheim inneholder offentligrettslige bestemmelser som er juridisk bindende for kommunen som plan- og bygningsmyndighet og forurensningsmyndighet. Dersom det gis samtykke til ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkningene, vil tiltakshaver være avhengig av tillatelse fra både bygningsmyndigheten i Melhus og vannverkseier i Trondheim for å kunne gjennomføre et omsøkt tiltak slik det er beskrevet i klausuleringsbestemmelsen 1-8. Vannverkseier må vurdere hver enkelt sak konkret. Dersom tiltaket ikke strider mot drikkevanninteressene, vil vannverkseier ikke motsette seg tiltaket. I sin saksbehandling plikter bygningsmyndigheten i Melhus også å vurdere faren for forurensning av drikkevannet. Trondheim kommune har en restriktiv praksis ved vurdering av dispensasjoner fra LNFRområder i KPA Trondheim særlig innenfor markagrensa og ikke minst i nedbørfeltet til Jonsvatnet som drikkevannkilde. Det er spesielt gjenoppbygging etter brann som har opptatt grunneierne. En søknad om gjenoppbygging etter brann i nedbørfeltet til Jonsvatnet vil bli behandlet politisk i Trondheim bygningsråd. Tilsvarende søknad om gjenoppbygging etter brann i nedbørfeltet til Benna vil bli behandlet politisk av vannverkseier i Trondheim formannskap, dersom administrasjonen i Trondheim innstiller på å avslå søknaden, jf. bilag 41. Vi vurderer det slik at klausuleringsbestemmelsen 1-8 for Benna ikke er strengere enn råderettsbegrensningene for Jonsvatnet. Resultatet ved håndhevelsen av KPA Trondheim punkt 38 vil være det samme som ved håndhevelsen av klausuleringsbestemmelsen 1-8 for Benna. Det er de samme momentene som inngår i vurderingen. Ved vurdering av forurensningsfarer må alle nedbørfelt behandles individuelt. Ingen nedbørfelt er like. Det foreligger derfor ikke ett sett regler sentralt, som skal gjelde i samtlige nedbørfelt i Norge. Når det gjelder Benna så er for eksempel nedbørfeltet lite, og

11 Side 11 forurensning i ytterkant av nedbørfeltet har kort veg ned til drikkevannkilden. 1-9 Helårsboliger Avløpsanlegg for helårsboliger skal bestå av tett tank for svartvann, jf Den tette tanken skal ha nivåmåler med signaloverføring til vannverkseier og skal kunne inspiseres utvendig. Tanken skal stå i eget rom uten sluk i gulv. Kravet om at den tette tanken skal stå i et eget rom uten sluk, gjelder ikke tilsvarende på Jonsvatnet, men er begrunnet i behovet for økt sikkerhet mot fare for forurensning. I nedbørfeltet til Jonsvatnet har det vært episoder hvor det er slått hull på septiktanken eller at septiktanken er blitt full og har rent over. Det er satt i gang tiltak for å få etablert nivåmålere på Jonsvatnet. Når det gjelder nivåmåler i septiktank med signaloverføring, så har vannverkseier, etter kontakt med Datatilsynet, kommet fram til at slik nivåmåler ikke innebærer ulovlig overvåkning. Kravene innebærer i realiteten ikke en rådighetsinnskrenkning, men et spørsmål om kostnadsansvar. Kostnadsansvaret knyttet til oppgradering av avløpsanlegg for helårsboliger, framgår ikke av klausuleringsbestemmelsene, men vil avtales særskilt, jf. avtalevedlegg i bilag 24, evt. behandles og avgjøres av skjønnsretten (avtaleskjønn/ ekspropriasjonsskjønn) Fritidseiendom Reduksjon av utslipp fra hytter vil være et av flere elementer, som samlet vil utgjøre den ene av de hygieniske barrierene, og vil således være med på å begrense faren for forurensning. Selv om hver enkelt hytte isolert sett ikke utgjør noen stor forurensningsfare, er det samlede bildet et ganske annet. Hvis vannverkseier tillater innlagt vann i hyttene i nedbørfeltet til Benna, vil det medføre en vesentlig økning i utslipp, og en økt forurensningsfare. Det er forbudt med innlagt vann i fritidseiendommer på Jonsvatnet, og det er sendt ut tilbakekall av tidligere utslippstillatelser, samt gitt pålegg om å fjerne/ plugge innvendig vannledning. Når det gjelder krav til toalettløsninger for fritidseiendommer på Jonsvatnet, vises det til KPA Trondheim 38.2, som sier at Fritidsboliger skal ha godkjent biologisk toalett, forbrenningstoalett eller annen løsning godkjent av Trondheim kommune Ervervsmessig husdyrhold For ervervsmessig husdyrhold skal ikke bestanden av den enkelte husdyrenhet (for eksempel hest, storfe, svin etc.) på det enkelte husdyrbruk økes ut over bestanden pr. 31. juli Datoen er satt med bakgrunn i at man i søknad om driftstilskudd og avløsertilskudd skal føre opp antall dyr foretaket disponerer per 31. juli. Vi ønsker å holde på denne datoen, for å unngå at foretak anskaffer seg flere dyr i den hensikt å øke tillatt kvote iht. klausuleringsbestemmelsene. På Jonsvatnet er det inngått egne avtaler og avholdt skjønn vedrørende driften av landbrukseiendommene. 9. Interesseavveining Orl. 2 andre ledd lyder slik: Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet

12 Side 12 tvillaust er til meir gagn enn skade. Etter orl. 2 andre ledd må det foretas en interesseavveining av relevante fordeler og ulemper. Etter praksis kreves ikke mer enn simpel overvekt. MeTroVann-prosjektet er gjennomføring av en lovpålagt oppgave, og gjelder en av samfunnets viktigste ressurser, nemlig rent drikkevann. Med Giardiautbruddet i Bergen har vi erfart at konsekvensene av en forurensning av drikkevannet kan bli enorme, både samfunnsøkonomisk og ikke minst i form av menneskelige lidelser. Benna har vært Melhus kommune sin hoveddrikkevannkilde siden Nedbørfeltet er allerede klausulert og vannstanden i Benna er regulert med to meter. Denne søknaden er en konsekvens av utviklingen i samfunnet, hvor man stadig får økt kunnskap om farer, og strengere krav til sikkerhet. Trondheim kommune har høy faglig kompetanse når det gjelder drikkevann, og det er gjennomført en omfattende prosess på Jonsvatnet. Melhus kommune sitt samarbeid (MeTroVann) med Trondheim var avgjørende, når Mattilsynet i startfasen av MeTroVann-prosjektet var avventende overfor Melhus med å drive gjennom kravene om bl.a. forbedret sikring av nedbørfeltet. Administrasjonene i Trondheim kommune og Melhus kommune har i samarbeid utarbeidet de foreslåtte bestemmelsene. Klausuleringsgruppa har bestått av fagpersoner innenfor drikkevann, forurensning og juss. Det har vært utført undersøkelser og innhentet råd og uttalelser fra flere eksterne fagmiljøer (og interne). Ved utarbeidelsen av klausuleringsbestemmelsene har man sett hen til de eksterne og interne rapportene som er utarbeidet. I tillegg har man sett hen til uttalelser fra Mattilsynet i forbindelse med vilkår i plangodkjenningen, høringsuttalelser, pålegg og tilsynsrapporter. Man har også sett hen til arbeidet og erfaringer (gode og dårlige) med beskyttelse av nedbørfeltet på Jonsvatnet, og den faglige utviklingen på drikkevannområdet. Et forslag til klausuleringsbestemmelser var på høring hos grunneierne sommeren Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra både grunneiere og deres advokater, ble bestemmelsene endret så langt det drikkevannfaglig lot seg gjøre iht. klausuleringsgruppa sin vurdering. Med bakgrunn i den samlede informasjonen, er det foretatt en faglig vurdering i gruppa om hvilke klausuleringsbestemmelser som må etableres for at nedbørfeltet kan utgjøre én hygienisk barriere mot fare for forurensning. Klausuleringsgruppa har vurdert summen av risikofaktorene i nedbørfeltet til Benna, og på den bakgrunn kommet fram til klausuleringsbestemmelsene (17. oktober 2013) slik de nå omsøkes. På administrativt nivå er det faglig enighet i begge kommuner om klausuleringsbestemmelsene. Vi viser til Mattilsynets plangodkjenning og kommentarer til høringsuttalelser om klausulering av Bennas nedbørfelt. jf. bilag 12 og 20, og til rapporten fra NIVA, jf. bilag 11. Når det gjelder regulering av vannstanden i Benna, så vil planlagt regulering mellom kote 182,2 og 184,2 være tilstrekkelig til reservevannforsyning i 6 måneder. På denne bakgrunn mener Trondheim kommune at det samlede inngrepet uten tvil er til mer gagn enn skade. 10. Utsettende virkning Forutsatt at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samtykker til ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna, og det klages på vedtaket, så har klage over ekspropriasjonsvedtaket utsettende virkning med mindre annet er bestemt, jf. orl. 5 andre ledd. I slike tilfeller kreves det særlege høve for ikke å gi utsettende virkning.

13 Side 13 Forhåndstiltredelse av rådighetsinnskrenkningene er reversibel, og vannverkseier kan sikre ekspropriatenes økonomiske krav. For øvrig så er det av avgjørende betydning for samfunnet å få oppstartstillatelse fra Mattilsynet. Man avventer som nevnt bl.a. arbeidet med å utbedre rentvannstunellen i Trondheim inntil vannforsyningen fra Benna er i gang. Trondheim kommune er av den oppfatning at det foreligger slike særlege høve, og ber Fylkesmannen bestemme at en eventuell klage over samtykke til ekspropriasjon ikke skal ha utsettende virkning. 11. Kontaktpersoner Vi ber Fylkesmannen prioritere behandling av søknaden. Dette er en sak som er viktig å få avklart både for vannverkseier, vannabonnentene i tre kommuner, kommunene Melhus og Trondheim samt berørte grunneiere/ festere. Dersom det er spørsmål til saken eller ønske om befaring, kan følgende personer i Trondheim kommune kontaktes: Halvard Kierulf, prosjektleder MeTroVann Tlf E-post: halvard.kierulf@trondheim.kommune.no Hilde Bellingmo, delprosjektleder MeTroVann Tlf E-post: hilde.bellingmo@trondheim.kommune.no Sissel Dahlsveen, juridisk rådgiver Tlf E-post: sissel.dahlsveen@trondheim.kommune.no Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Ragnhild Børmer avdelingsleder Sissel Dahlsveen juridisk rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kopi uten vedlegg: Grunneiere/festere Mattilsynet Melhus kommune Kopi med vedlegg: Grunneiernes advokater advokat Guri U. Vagnildhaug og advokat Frode Kvernrød, Trondheim kommune sin advokat ved evt. skjønn advokat John J. Stamnæs, Trondheim kommune ved prosjektledere Halvard Kierulf og Hilde Bellingmo