VURDERING/RISIKOVURDERING

Transkript

1

2 2014. Prøver av løsmassene viser sand, grus og noe silt. Totalsonderingene viser at dette er faste masser med økende fasthet med dybden. Vi har satt ned tre poretrykksmålere på tre ulike lokasjoner. Disse ble installert Plassering av disse er vist i plankart V01 (de er kalt P1, P2 og P3) og i tverrprofil i tegning V12, V14 og V15. Det ble valgt å sette alle poretrykksmålerne ned i sikringssone 2, som ifølge klausuleringsbestemmelsene er det mest sårbare området langs planlagt gang og sykkelvegtrase. Det er i dette området «forbud mot bakkeplanering eller uttak av jord, grus, sand eller leire dypere enn 3 m fra grunnvannsspeilet.» (se bilag 1, punkt 7). Plassering inne i sonen ble valgt etter hvor de største inngrepene i planlagt gang og sykkelveg vil komme, og geografisk spredning for å prøve å dekke stedlige variasjoner. Multiconsult har fra tidligere utført 3 totalsonderinger og 2 prøveserier i sikringssone 2 (borpunkt 13, 18 og 21, se plankart V01, og tverrprofil V10, V11 og V13). Totalsonderingene er her tolket avbrutt etter boring fra meter i meget faste løsmasser uten å treffe berg. Berggrunnskart fra NGI viser av berggrunnen i området består av fyllitt. Dette er en løs bergart, og det er derfor vanskelig å tolke overgangen mellom fast morene og berg utfra totalsonderingene. Ved nedsetting av poretrykksmålerne ble berg tolket til å ligge 3,6-4m under terreng på disse tre lokasjonene. Det ble utført en totalsondering ved poretrykksmåler 2 (se borpunkt 2p på plankartet). Berget er her tolket til å ligge 3,6m under terreng. Poretrykksmålerne i hull 1, 2 og 3 står med spissen henholdsvis 2,9m, 2,6m og 2,9m under terreng. Data fra poretrykksmålerne i tidsrommet til er presentert i bilag 3. Det er ikke utført målinger av barometrisk trykk. Verdiene er derfor justert etter et antatt konstant barometrisk trykk på 101,3kPa. Dette vil potensielt kunne gi en feilkilde på rundt 5kPa. Poretrykksmåler 2 og 3 er satt opp til å registrere poretrykk en gang i timen, mens poretrykksmåler 1 registrerer en gang pr døgn. I bilag 3, figur 1 er data fra de tre poretrykksmålerne vist i målt kilopascal etter justering for antatt barometrisk trykk. Det er også vist graf for nedbørsdata hentet fra Rindal målestasjon. I bilag 3, figur 2 er de samme dataene presentert, men her er verdiene plottet etter hvilket tenkt vannstandsnivå målt poretrykk ville hatt hvis det antas et hydrostatisk poretrykk i massene. Terrenghøyde er her satt i null på y-aksen og vannstandsnivå i meter under terreng. VURDERING/RISIKOVURDERING Poretrykksmåler i hull 1 gir negative verdier i store deler av perioden. Selv om det er feilkilder rundt korrigering av barometrisk trykk viser dette at det er lite vann i løsmassene her. Vannstanden står trolig dypere enn hva poretrykksmåleren er plasser, eller det er helt tørt i hullet. Det er her planlagt å legge gang og sykkelvegen i en opptil 5 meter høy skjæring (se tegning V14). 3,6m av skjæringen vil da være løsmasser, og bunn av skjæring vil havne i berg. Det er registrert noe høyere poretrykk i hull 2. Figur 2 i bilag 3 viser at målt poretrykk tilsvarer (ved antatt hydrostatisk poretrykk) at vannstanden i hullet ligger på mellom 1,5 og 3m under terrengnivå. Berg er her antatt å ligge 3,6m under terreng. Planlagt skjæring vil her være opptil 2 meter høy. I hull 3 er det for perioden registrert poretrykk som tilsvarer vannstandsnivå fra 1,4 til 2,7 meter under terrenghøyde ved hydrostatiske forhold (se figur 2 i bilag 3). Antatt berg ligger her 4 meter under terreng. Det er planlagt å legge en opptil 4 meter tykk fylling over Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2 av 4

3 eksisterende løsmasser for å etablere bussholdeplass på sørsiden av eksisterende fylkesveg (se tegning V15). Fyllingen vil komme til å gå fra profil 1190 til profil 1240 (ca. 50 meter lang). Risikoen med dette i forhold til grunnvannsstrømmen vil kunne være at man komprimerer massene under, og dermed får mindre drenerende masser. Totalsondering 21 viser at det er faste masser i området, da det krever høy bormotstand å komme gjennom. Prøve fra 1 til 3 meters dyp viser at løsmassene består av vellgradert grusig sandig siltig materiale (morenemateriale), med innhold av organisk materiale ned til 2 meter. Vi vurderer det slik at en fylling av denne størrelsen ikke vil kunne klare å påvirke dreneringen i løsmassene under, da disse er meget faste morenemasser. Alle poretrykksmålingene viser en respons i etterkant av nedbør som tyder på at massene er relativt åpne og drenerbare. De viser også at vannmengdene herfra er små. Det vil si at dette området ikke er et viktig infiltrasjonssystem til grunnvannskildene. I Rindal kommunes hovedplan for vannforsyning står det: «Retningslinjene for båndlegging av arealer i anleggets nærområder bør følge Folkehelsas generelle retningslinjer for beskyttelse av grunnvannskilder. Det kan imidlertid gjennomføres lokale tilpassninger hvis det er gjort tilstrekkelig forundresøkelser og vurderinger i forhold til sikkerhet til grunnvannskilden.» Det står også at for å kompensere for manglende opplysninger om grunnvannsstrømmen i området er det lagt inn forholdsvis store sikringssoner rundt grunnvannsanlegget. Beskyttelsessonene som er lagt rundt drikkevannskildene er dermed ikke basert på direkte infiltrasjon til drikkevannsbrønnene. Med bakgrunn i dette anser vi det derfor som lite sannsynlig at inngrep i forbindelse med ny gang og sykkelveg vil ha noen effekt på grunnvannskildene som mest sannsynlig først og fremst mates av elva og sandlag nær denne. Forurensning i form av oljelekkasje fra anleggsmaskiner under bygging ansees som den største faren for grunnvannskildene. Det vil derfor være ekstra fokus på dette under anlegg og eventuell lekkasjer skal tas hånd om umiddelbart. I vinter vil vi mest sannsynlig få registrert lite vann fra poretrykksmålerne, men vi antar at en eventuell vårflom vil kunne gi oss data for hvordan massene reagerer ved kraftigere vannføring. En endelig risikovurdering vil komme i etterkant av dette. KONKLUSJON/FORSLAG TIL TILTAK Entreprenøren kan ikke ha riggområde innenfor sone 2. Før oppstart av byggearbeider vil SVV informere om viktigheten av å unngå uhell og akutt forurensning. Sammen med entreprenøren blir det laget en plan for å hindre utslipp, tiltak for å begrense disse og fjerning av masser som kan ha blitt forurenset. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 4

4 VEDLEGG V01 Plankart poretrykksmålere V10-V16 Tverrprofiler Bilag 1: Klausuleringsbestemmelser Hovedvassverk Restriksjoner Bilag 2: Klausuleringskart Restriksjonnsone for grunnvannskilde Bilag 3: Data fra poretrykksmålere REFERANSER Multiconsult (2014): Rapport Fv. 65 Holte bru Løfall grunnundersøkelser geoteknikk FW PLAN (2002): Rindal kommune Grunnvannskilde ved Løfall Risiko- og sårberhetsanalyse Asplan Viak (1993): Rindal kommune hovedplan for vannforsyning Rindal kommune (1990): Grunnvannsundersøkelser Løfall Feltrapport Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 4

5 Bilag 1

6

7

8 Bilag 2

9 Bilag 3, figur 1 Målt poretrykk og nedbør september/oktober Poretrykk hull 3. Måler innstallert 2,9m under terreng Poretrykk hull 2. Måler innstallert 2,6m under terreng 15 Poretrykk hull 1. Måler innstallert 2,9m under terreng nedbør Rindal målestasjon 10 Poretrykk i kpa, nedbør i mm : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

10 Bilag 3, figur 2 Vannstandsnivå under terreng ved antatt hydrostatisk poretrykk Terrenghøyde 0 18 Hull 3 Måler innstallert 2,9m under terreng 0,5 16 Hull 2. Måler innstallert 2,6m under terreng 1 Hull 1. Måler innstallert 2,9m under terreng 14 1,5 Nedbør Rindal målestasjon 12 Vannstandsnivå i meter under terreng 2 2, Nedbør i millimeter 3 4 3, , : : : : : : : : : :00

11

12

13

14

15

16

17

18