AL Alta Lastebilsentral. Reguleringsplan for masseuttak på gnr 34 bnr 151, 152, 179, 199 i Jordfallet, Alta kommune.

Transkript

1 AL Alta Lastebilsentral Reguleringsplan for masseuttak på gnr 34 bnr 151, 152, 179, 199 i Jordfallet, Alta kommune Planbeskrivelse Tromsø

2 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 2 Tittel: Forfatter(e): DAKer(e): Reguleringsplan for masseuttak i Jordfallet, Alta Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Ann Ellen Karlsen Oppdragsnr.: 7606 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: AL Alta Lastebilsentral Planbeskrivelse Tom Langeid Guri Ugedahl, sivilingeniør 22 sider \\Ba-fil\ba-arkiv\7606JORD\Dokumenter\Planforslag\Planforslag pr \Planbeskrivelse pr doc Barlindhaug Consult AS Postadresse: 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Epost: firmapost@barlindhaug.no Med mindre annet blir opplyst, er alle figurer produsert av Barlindhaug Consult AS.

3 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 3 Innholdsfortegnelse 1. Forord Innledning Bakgrunn Regionale og kommunale føringer Restriksjoner i området Planprosessen Forhåndsvarsel og kunngjøring Forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentarer Konsekvensutredningsprosessen Videre avklaringer Planområdet beskrivelse, konsekvenser, premisser Tiltaket Bebyggelse og annen infrastruktur Miljømessige forhold Forholdet til naturressurser Samfunnsmessige forhold Planforslaget Generelt Forholdet til overordnede føringer Område for masseuttak inkl lagring og transport Landbruksområder Landskap Naturmiljø Rekreasjon Sikkerhet Kulturminner Støy Støv Trafikale forhold Teknisk infrastruktur Grunnvann Vedlegg Utrykte vedlegg Trykte vedlegg... 22

4 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 4 1. Forord Framlagt forslag til reguleringsplan legger til rette for uttak av grusmasser på eiendommene 34/151, 152, 179, 199 i Alta kommune. Den avgrensning som framgår av plankartet angir de fysiske rammene for virksomheten. Det presiseres at på hvilken måte uttaket knyttet til de ulike fasene vil foregå, ikke er avklart i detalj, heller ikke avgrensning og utforming av uttaksområdet. Dette vil bli nærmere fastlagt i forbindelse med den løpende driftsplanleggingen som det blir stilt krav om i bestemmelser til planen. På samme måte blir det gitt føringer i forhold til uttaksrekkefølge. 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Gjennom avtaler med grunneierne, har AL Alta Lastebilsentral rettighetene til uttak av løsmasser på eiendommene 34/151, 34/179 og 34/199 ved Jordfallet. Tiltakshaver har i tillegg intensjoner om å skaffe seg uttaksrettighetene til eiendommen 34/152. Uttaksvirksomheten i området startet allerede i 1973, etter godkjenning fra Alta kommune. Finnmark Sand A/S utvinner forekomsten for Alta Lastebilsentral. Det planlegges nå en utvidelse av masseuttaket. Uttak av planlagte volumer (i overkant av 6 mill m 3 ) utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Som en del av planprosessen, er det utarbeidet en melding med forslag til utredningsprogram, samt en konsekvensutredning. Kfr avsnitt 3.3. Figur 1 Tiltakshaver sitter på uttaksrettigheter knyttet til eiendommene 34/151, 34/179 og 34/199.

5 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE Regionale og kommunale føringer Fylkesplanen for Finnmark I fylkesplanen for Finnmark , heter det bl.a. under delmål 29: Retningslinjer for utvinning av malm-, mineral- og natursteinforekomster Inntil rettighetsspørsmålet er avklart og minerallov er vedtatt, skal det utvises forsiktighet med ny virksomhet som berører inngrepsfrie naturområder og/eller som kan få følger for samisk nærings- eller samfunnsliv. Ved å stille strenge krav til både letevirksomhet og eventuell utvinning, bør dette kunne ivaretas samtidig som en kan få ny sysselsetting innen næringen. Alle mineralsaker skal gis en konkret og individuell vurdering. Kommunene bør sikre ressursene av sand og grus gjennom kommuneplanenes arealdel og reguleringsplaner, som stiller miljømessige krav til drift og til opprydding og landskapstilpasning ved avslutning av massetak. Tiltaket er således i tråd med overordnede regionale føringer. Kommuneplanens arealdel I arealdelen til kommuneplanen for Alta kommune, vedtatt den , er det aktuelle uttaksområdet avsatt til Område for råstoffutvinning/masseuttak. Det samme gjelder steinbruddet ved foten av Raipas. Områdene omkring er avsatt til Landbruks-, natur- og friluftsområde uten bestemmelser om spredt utbygging. Store deler av Jordfallet og Raipas er båndlagt som Nedslagsfelt for drikkevannskilde. Figur 2 Utsnitt fra Kommuneplanens arealdel, vedtatt Grunnlaget for å avsette Jordfallet til et større massetaksområde ble bl.a. lagt i og med prosjektet Kommersiell utnyttelse av sand og grus i Alta som ble gjennomført i 1992, og etterfølgende arbeid. I planbeskrivelsen heter det: Jordfallet er utpekt som hoveduttakssted for sand og grus i Alta (fsk.vedtak i sak 346/91). Her er det pågående arbeid med melding/konsekvensutredning og påfølgende utarbeiding av reguleringsplan. Området vises imidlertid som eksisterende på plankartet fordi det pågår virksomhet her per i dag. Tiltaket er således i tråd med overordnede kommunale føringer.

6 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 6 Reguleringsplaner I det umiddelbare området rundt Jordfallet er det i dag ingen gjeldende regulerings- eller bebyggelsesplaner. 2.3 Restriksjoner i området For å kunne beskytte grunnvannsforekomsten, hadde det tidligere Statens institutt for folkehelse (SIFF) skissert en deling av områdene omkring brønnene i 4 soner hvor det er lagt inn forslag til forskjellige restriksjoner på utnyttelse og aktivitet. I etterkant av arbeidet med konsekvensutredningen, som bl.a. tydeliggjorde den potensielle konflikten mellom grusuttak og grunnvannsreservoar, ble det igangsatt en revisjon av disse restriksjonene omkring grunnvannsbrønnen. Etter at forslag til reguleringsplan ble oversendt kommunen med e-post datert , ble kommunens videre behandling utsatt i påvente av en gjennomgang av gjeldende restriksjoner omkring grunnvannsbrønnene. Basert på bl.a. oppdaterte vurderinger i regi av NGU, vedtok Mattilsynet nye restriksjoner den Figur 3 Skisse som viser de nye restriksjonssonene omkring grunnvannsbrønnen. Mens det i sone 0 (rød) ikke tillates aktiviteter utover det som er nødvendig for vannverkets drift, er det i sone 1 (oransje) forbud mot endringer av dagens arealbruk inkludert uttak av løsmasser. I sone 2A (gul) er det forbud mot: Lagring av olje, mineraloljeprodukter samt kjemiske forbindelser som ut fra tilsynsmyndighetenes vurdering anses som forurensningsfarlige Uttak av sand og grus under kote 38 moh. Deponering og lagring av skrapmasser inkludert masser som ikke er dokumentert rene Oppstillingsplasser for kjøretøy I sone 2B (grønn) er det forbud mot: Lagring av olje og oljeprodukter i tanker større enn 3 m 3. Tankene skal være dobbeltvegget, stå under tak på tett underlag med opphøyde kanter som kan samle opp hele tankens volum ved eventuelle lekkasjer. Bitumen godkjent til asfaltproduksjon kan lagres i større tanker.

7 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 7 Lagring av kjemikalier eller maskinelt utstyr som ikke benyttes i produksjonen av masseuttaket Lagring av kjemiske forbindelser i nedgravde beholdere Nedgravde ledninger for olje og oljeprodukter Deponering av avfall, søppel og slam. Husdyrgjødsel produsert innenfor sonen tillates lagret i tett konstruksjon, og bruk av gjødsel innenfor de rammene som settes av myndighetene. Bruk av plantevernmidler i fareklasse X, A og B med mindre de er særskilt godkjent av vannverkets tilsynsmyndigheter Endring av næringsvirksomhet skal godkjennes av vannverkets tilsynsmyndigheter I sone 3 (blå) er det forbud mot: Etablering av industri eller annen aktivitet som etter tilsynsmyndighetenes vurdering anses som forurensningsfarlig Nybygg eller påbygg som ikke har vært forelagt og godkjent av vannverkets tilsynsmyndigheter Etablering av avfallsdeponier Lagring av kjemiske forbindelser som av tilsynsmyndighetenes vurdering anses som forurensningsfarlige i tanker større enn 10 m³. Ny eller endret aktivitet skal vurderes særskilt. I vurderingen skal det gjøres risikoanalyser med tilhørende sikringstiltak med hensyn til beskyttelse av drikkevannskilden. Virksomheter skal ha internkontrollsystem med årlig revidering og rapportering til vannverkseier og tilsynsmyndighetene. 3. Planprosessen 3.1 Forhåndsvarsel og kunngjøring Varsel om igangsetting av reguleringsplanarbeid ihht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 1, ble kunngjort ved brev til grunneiere og berørte myndigheter datert Samtidig ble felles annonse om kunngjøring av planoppstart og offentlig høring av melding om KU trykket i Finnmark Dagblad. I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet melding med forslag til utredningsprogram og konsekvensutredning (se avsnitt 3.3). 3.2 Forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentarer Etter kunngjøring og utsending av varsel om igangsatt planarbeid, kom det inn 9 skriftlige uttalelser. I det følgende blir det gitt en kort redegjørelse for innholdet i uttalelsene, supplert med forslagsstillers kommentarer. Alta Kraftlag a/l Alta Kraftlag a/l opplyser i brev datert om hvilke anlegg som finnes i området. Det dreier seg om en 22kV luftlinje langs FV15, 22kV kabler fra denne og opp til hhv vannverket og massetaket, samt en 230V luftlinje videre opp til bebyggelsen innerst i Jordfallet. Ingen av de nevnte linjene berører tiltaksområdet direkte. Innspillet tas til etterretning.

8 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 8 Statnett Statnett uttaler i brev datert at de har en 132 kv linje på vestsiden av massetaket, og at rettspapirer angir et byggeforbudsbelte på 30m, dvs 15m til hver side av linja. En ber om å bli kontaktet når uttaket kommer nærmere enn 30m fra linja, slik at ledningseier kan vurdere situasjonen og evt iverksette sikringstiltak. Innspillene implementeres i planen. På forslagsstillers oppfordring skisserer Statnett pr e-post datert en alternativ trasè, om det blir behov for å flytte eksisterende kraftlinje. Alternativ trasè legges nede i skråningen nord for uttakseiendommen. I plankartet avsettes både eksisterende trasè og denne alternative trasèen til høyspentanlegg. Bergvesenet Bergvesenet fokuserer i brev datert på viktigheten av at det i reguleringsbestemmelsene blir satt krav om at det utarbeides driftsplaner før drift på området settes i gang. Etaten foreslår følgende: Driften skal følge en driftsplan godkjent av Bergvesenet. Driftsplanen skal til en hver tid være godkjent av Bergvesenet og skal vanligvis ajourføres hvert 5 år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. Krav om utarbeidelse av driftplan nedfelles i bestemmelser til planen. Reindriftsforvaltningen Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark uttaler i brev datert at Områdestyret for Vest- Finnmark ikke har merknader til planarbeidet. Det har heller ikke distrikt 30/31-Kautokeino fellesbeiter. Innspillet tas til etterretning. Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark v/ miljøvernavdelingen fokuserer i brev datert på viktigheten av at planen formaliserer de føringer som må ligge på det praktiske arbeidet, særlig i forhold til avslutning av uttaket. Det vil bli framsatt krav om at tiltakshaver utarbeider drifts- og avslutningsplan. Innspillet tas dermed til følge. Finnmark fylkeskommune Finnmark fylkeskommune uttaler i brev datert at planavdelingen ikke har merknader til planarbeidet. Fylkeskulturetaten kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innenfor tiltaksområdet og har derfor ikke merknader til planarbeidet. En minner om meldeplikten i KML 8. Videre er en tilfreds med at registerte fangstgroper planlegges sikret, og foreslår at disse med sine respektive sikringssoner avsettes til spesialområde bevaring i planen. Innspillet tas til følge. Forsvarets bygningstjeneste (nå: Forsvarsbygg) Forsvarets bygningstjeneste Region Nord-Norge uttaler i brev datert at en fra Forsvarets side ikke har merknader til planarbeidet. Innspillet tas til etterretning.

9 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 9 Alta kommune Alta kommune v/ plan- og bygningsavdelingen fokuserer i brev datert på følgende forhold: - En ber om at adkomstvegen fra FV15 inngår i planen. - Det er viktig å klarlegge hvorvidt det i tillegg til rent uttak av masser skal utøves annen type virksomhet innenfor planområdet som er relatert til driften av massetaket men som ikke kan defineres som uttak av masser (eks. deponering av eksternt tilkjørte overskuddsmasser). - Det er viktig at reguleringsplan/driftsplan sikrer en forsvarlig avslutning av massetaket, helst bør dette sikres gjennom privatrettslige avtaler. Istandsetting bør skje parallelt med uttaket. Innspillene tas til følge. Statens vegvesen Statens vegvesen, Finnmark vegkontor uttaler i brev datert at nybygd adkomstveg fra FV15 må tas inn i planen, og gis en trafikksikker utforming. Det forutsettes at den tidligere adkomstvegen stenges og at bolig vest for denne tilknyttes eksisterende adkomstveg til massetaket. Innspillene tas til følge. 3.3 Konsekvensutredningsprosessen Bergvesenet konkluderte i brev av med at planene om utvidelse av eksisterende masseuttak i Jordfallet utløser krav om utarbeidelse av konsekvensutredning, og at denne skulle knyttes til reguleringsplan. Melding med forslag til utredningsprogram Melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn i alt 8 uttalelser til meldingen. 2 av disse kom inn 3 uker etter høringsfristens utløp, og ble avvist. Høringsuttalelsene var særlig konsentrert om de transportmessige konsekvenser av tiltaket, samt tiltakets evt virkninger for grunnvannsforsyningen. Endelig utredningsprogram, som ble fastsatt av Bergvesenet bl.a. basert på meldingen og innkomne merknader, gav rammene for det videre utredningsarbeidet. Konsekvensutredning Basert på fastsatt utredningsprogram, har forslagsstiller utarbeidet en konsekvensutredning. I konsekvensutredningen er følgende to alternative løsninger for utvikling vurdert i forhold til en rekke deltemaer: 0-alternativet Uttaksvirksomheten startet allerede i 1973 med samtykke fra Alta kommune, hvilket innebærer at tiltakshaver vil kunne fortsette uttaket på eiendommen 34/199 innenfor rammene av foreliggende rettigheter, uten krav til reguleringsplan. Selv om det dermed ville være mulig å fortsette driften i ytterligere 8-10 år innenfor rammene av gjeldende godkjenninger, har tiltakshaver valgt å la full avvikling av virksomheten utgjøre referansealternativet. På denne måten får en vurdert hva slags virkninger planlagte utvidelse innebærer (alternativ 1), opp mot hva betyr det om uttaksvirksomheten avvikles (0-alternativet). 0-alternativet innebærer således at uttaksvirksomheten avvikles og at terrenget tilbakeføres og revegeteres.

10 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 10 Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer at uttaket foregår mot elva i en bredde tilsvarende tiltakshavers rettigheter slik det er vist i Figur 4. Konsekvensutredningen er lagt til grunn for utformingen av reguleringsplan, ved at konklusjonene fra KU-arbeidet er nedfelt som planpremisser under de ulike avsnittene i kapittel 4. Konsekvensutredningen (datert ) ble oversendt Bergvesenet for videre behandling den , og godkjent i med sluttdokumentet datert Et forslag til reguleringsplan (datert ) ble oversendt kommunen for videre behandling den Videre avklaringer Alta kommune Kommunen gav i juni 2006 tilbakemelding om at man hadde en del merknader til planen og at man derfor ikke ønsket å legge den ut på høring. Etter hvert ble en gjort kjent med at kommunens videre behandling ble utsatt i påvente av en gjennomgang av gjeldende restriksjoner omkring grunnvannsbrønnene, en prosess som endte med at Mattilsynet vedtok nye restriksjoner den I et statusmøte den sa kommunen seg enig i at arbeidet med reguleringsplanen er langt kommet, og at det kun synes å være mindre justeringer som gjenstår: Planbeskrivelsen ferdigstilles i den form den har, men harmoniseres med nye restriksjoner. Plankartet forholder seg til nye restriksjonssoner. Planbestemmelsene implementerer nye restriksjoner. Partene var ellers enige om at nevnte restriksjoner ikke listes opp i planbestemmelsene, men at det kun refereres til de til-enhver-tid gjeldende restriksjoner (på samme måte som i oversendt planforslag). Videre var en enig i at driftsplanen, som det stilles krav om i planbestemmelsene, bør vedlegges reguleringsplanen. o Både tekstdel og kartvedlegg harmoniseres med nye restriksjoner. o Når det gjelder driftsplanen peker AK på at den bør inneholde et avsnitt om revisjon, hvor det sies noe om frekvens og hvem som evt skal delta. AK ønsker at Kolo Veidekke s verksted-tomt inntas i planen, og ser det som naturlig å avsette området til Byggeområde/industri e.a. Kommunen peker på forholdet til utnyttelse, støy og atkomst som mulige utfordringer. I oktober 2009 gav så kommunen beskjed om at framtidige løsninger for Kolo Veidekke AS likevel ikke skal inntas i planen Statnett I og med at det har gått lang tid siden konsekvensutredningen lå ute til offentlig ettersyn, ble det i ettertid tatt kontakt med Statnett pånytt. Pr telefon med saksbehandler den ble det opplyst at kraftlinja langs nordsiden av uttaket skal fjernes når ny 420 kv linje gjennom kommunen etableres. Ut fra dette ble en enige om at kraftlinja ikke båndlegges i plankartet.

11 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE Planområdet beskrivelse, konsekvenser, premisser 4.1 Tiltaket Nedenfor blir det gitt en beskrivelse av planområdet, samt en beskrivelse av tiltakets virkninger knyttet til aktuelle deltemaer, basert på konsekvensutredningen fra Med tiltaket menes alternativ 1 i konsekvensutredningen, dvs når det gjelder fysisk utbredelse. For øvrige opplysninger knyttet til omfang og aktiviteter, vises det til selve utredningen. Alle forslag til miljøoppfølgende tiltak i konsekvensutredningen er implementert som planpremisser nedenfor. Figur 4 Avgrensning av alternativ 1, og skissemessig faseinndeling. 4.2 Bebyggelse og annen infrastruktur Planområdet er lokalisert sør for fylkesvei 15 mellom Kronstad og Øvre Alta like sør for Alta tettsted. Adkomst Området har, sammen med øvrige eiendommer oppe på Jordfallet, adkomst via en kommunal veg som møter fylkesvei 15 nordøst for uttaksområdet. Bebyggelse Nærområdet omfatter i all hovedsak private eiendommer. Fjellområdene i sør og øst er imidlertid statsgrunn. Det er om lag 10 bebodde hus i nærområdet, hvorav to ligger oppe på selve Jordfallplatået. Vannforsyning Virksomheten henter forbruksvann fra eksisterende anlegg. I tillegg til grunnvannsbrønnene i Englandskogen, inngår en reservevannledning fra Raipas i kommunens vannforsyning. Tidligere gikk denne i rett linje fra gårdene ved Dalsletta ned mot fylkesvegen, men etter at uttaksområdet ble utvidet mot vest ble det nødvendig å flytte på denne. I dag er ledningen gravd ned under selve uttaksområdet. I og med at reservevannledningen er nedgravd, vurderes ikke planlagte uttak å berøre denne.

12 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 12 Avløp og avfall Mens avløpsvann samles opp i en tett tank, blir ulike typer avfall fra produksjonen kildesortert og levert til eksterne mottak. Overvann filtreres i bakken. Både forholdet til avfall fra produksjonen, overvann og avløpsvann, håndteres på en tilfredsstillende måte i dag. En realisering av tiltaket vurderes ikke å endre på dette. Kraftforsyning Virksomheten er knyttet på eksisterende anlegg, bl.a. ved en trafo nede i uttaket. Statnett har en 132 kv høyspentlinje som går langs nordenden av Jordfallet. Tiltaket vil kunne komme i direkte konflikt med kraftlinja. I såfall vil uttaket enten måtte avsluttes før en når fram til sikkerhetssonen, eller så vil linja måtte flyttes. I tillegg finnes det også andre kraftlinjer/-kabler i området. Det dreier seg om en 22kV luftlinje langs Fv15, 22kV kabler fra denne og opp til hhv vannverket og massetaket, samt en 230V luftlinje videre opp til bebyggelsen innerst i Jordfallet. Ingen av disse berøres av tiltaket. Tele Virksomheten er knyttet på eksisterende anlegg. Planpremisser Både når det gjelder forsyning av forbruksvann, strøm og tele legges til grunn at eksisterende anlegg er tilfredsstillende. Evt justeringer som følge av planlagte utvidelser vurderes som uproblematisk. Det samme gjelder i forhold til avløp og avfall. Etter hvert som uttaksvirksomheten nærmer seg kraftlinja, skal linjeeier kontaktes med sikte på å avklare hvorvidt uttaket avsluttes før en når fram til kraftlinja eller uttaket utvides mot nord slik at kraftlinja må legges om. 4.3 Miljømessige forhold Landskap Basert på en metodisk tilnærming knyttet til kriteriene variasjon, helhet og intensitet, er landskapet i tiltaksområdet vurdert å ha middels til stor verdi. Tiltaket berører ikke landskapsområder som er vurdert å være viktig i en nasjonal eller regional sammenheng, eller områder med inngrepsfri natur. Likeledes medfører det ikke at viktige landskapselementer blir endret eller berørt. Variasjonsrikdommen i landskapet endres kun i liten grad. Helheten i landskapet vil i liten grad bli forstyrret, selv om tiltaket innebærer omfattende lokale terrenginngrep. Tiltaket medfører at landskapets opplevelsesverdi blir redusert helt lokalt, men ikke i forhold til det overordnede landskapet. Tiltaksområdet er ikke synlig fra bebygde områder i nord og vest, kun fra høyereliggende områder. Godt innsyn er det kun fra områder rett sør og øst for uttaket. Under forutsetning av at de foreslåtte avbøtende tiltakene følges opp, er planlagte utvikling vurdert å medføre negative / ubetydelige konsekvenser for landskapsbildet.

13 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 13 Figur 5 Fotomontasje som viser uttaksområdet etter planering, men før revegetering. Naturmiljø Størstedelen av influensområdet består av flate partier dominert av furu- og bjørkeskog. Dette gjelder spesielt de vestlige partiene vest til Storelvdalen / Altaelva. Fjellbjørk er i enkelte områder mer tallrik enn furu. Feltsjiktet er dominert av lyng- og vierarter. De vanligste artene er fjellkrekling, tytebær, blokkebær og blåbær. Finnmarkspors og einer er mer spredt. Kulturspredte arter finnes i store deler av området, hovedsakelig langs småveiene, i selve masseuttaket og rundt åkeren i vest. Partier med høgstaudeskog finnes langs bekken nord for dagens masseuttak. Ingen av de registrerte karplantene er rødlistede i Norge. Ingen av plantene eller vegetasjonstypene er regionalt sjeldne, men to lavarter registrert i området, er sjeldne i Finnmark. Det ble ikke registrert noen rødlistede fugle- eller pattedyrarter i undersøkelsesområdet. Artsantallet var forholdsvis lavt og besto av stort sett vanlige spurvefugler. Kun forekomsten av hekkende sandsvaler og beite- eller trekkområde for elg er gitt en viltvekt, men da bare av lokal verdi. Den samlede naturverdien av hele området vurderes til å være liten til middels. Tiltaket utgjør et stort arealmessig inngrep, men samlet vurderes omfanget til lite negativt. Det vil dermed ha negativ/ubetydelig konsekvens på det samlede naturmiljøet. Ingen avbøtende tiltak ser ut til å kunne minske de negative effektene av inngrepet, men direkte forurensning under anleggsfasen må generelt unngås. Alta-elva Tiltaket innebærer at endelig drivkant kommer ca 30 meter fra toppen av skråningen ned mot Altaelva. Verken eksisterende skråning ned mot elva eller området oppe på toppen blir berørt av tiltaket. Dermed vurderes tiltaket heller ikke å medføre økt fare for erosjon eller redusert stabilitet i skråningen. Grunnet høydeforskjell og randvegetasjonen langs kanten av skråningen, har en ikke innsyn til tiltaksområdet fra elva og lavereliggende områder. En realisering av tiltaket vurderes å medføre ubetydelige konsekvenser for Alta-elva. Kulturminner og kulturmiljø Generelt vurderes potensialet for kulturminner som lite i dette området. Området er grundig undersøkt og det er lite sannsynlig at her finnes kulturminner som nå ikke er kjent. De kulturminnene som er registrert gjenspeiler trolig hovedtrekkene av de aktiviteter som har foregått her; Fangstgroper etter fangst på rein/elg som har hatt trekkvei gjennom området

14 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 14 samt tjæremiler og kullgroper etter skogbruk og noe gårdsdrift hvor sistnevnte trolig er spor etter den kvenske befolkninga. Områdets samlede verdi i forhold til kulturminner og kulturmiljø er vurdert til middels. Under forutsetning av at de foreslåtte avbøtende tiltakene følges opp, vurderes tiltaket å medføre ubetydelige konsekvenser for kulturminner/kulturmiljø. Friluftsliv og rekreasjon Foruten at det går to definerte skogbilveger gjennom tiltaksområdet, finnes en del stier i området, som tyder på aktivitet sommerstid. I noen grad foregår nok også en viss ferdsel vinterstid, da bl.a. med snøscooter. Ifølge i Alta kommune v/ avd. leder miljø brukes området i forbindelse med bærplukking, skogturer sommer og vinter, samt skiturer. Ellers opplyses at gruveveien fra Dalsletta opp Kopperdalen (mot Litlevatnet) er en mye brukt turvei. I forbindelse med kommunens årlige miljøuke i juni er det ca personer som går til toppen av Lille Raipas. Ellers brukes området i forbindelse med bærplukking, skogturer sommer og vinter, samt skiturer. Oppe i terrenget finner en spredte spor etter ferdsel og friluftsliv, som tyder på at det er i jevnlig bruk. Fra høyden har en vidt utsyn over store deler av Alta, også Jordfallet. Men i og med at turområdet er tydelig preget av ulike kulturspor som steinbrudd, luftledninger, anleggsveg og vannverksdam - oppfattes det i liten grad som urørt. Tiltaket medfører at omlag 1800 meter traktorveg, samt ytterligere 250 meter stier blir borte. Etter avslutning vil disse kunne reetableres. Deler av friluftsområdene i øst vil ha støynivåer som er høyere enn anbefalte verdier, men samlet sett vurderes situasjonen ikke som utilfredsstillende i disse områdene. Etter avslutning av uttaksvirksomheten vil støysituasjonen normaliseres. Selv om tiltaket vil kunne medføre mindre støvutslipp helt lokalt omkring uttaksområdet og langs transportvegene, vurderes dette som ubetydelig i forhold til gjeldende grenseverdier. Støv er ikke en aktuell problemstilling langt unna uttaksområdet. Så lenge områdene nede på flaten er skogkledt, må en tett innpå for å få innsyn til uttaksområdet. Tiltaket vil være synlig fra høyereliggende områder, spesielt sør og øst for tiltaksområdet. Når vegetasjon er skikkelig reetablert vil uttaksområdet bli mindre synlig også herfra. Da området allerede er berørt av ulike aktiviteter og fysiske inngrep, vurderes løsningen i sum å ha liten betydning for naturopplevelsen. Støy Det er beregnet og vurdert støy fra framtidig drift av masseuttak i Jordfallet i Alta kommune. Beregnet støy er vurdert opp mot gjeldende støyregelverk. Ingen boliger vil utsettes for støy som overskrider grenser i støyregelverket ved ordinær dagog kveldsdrift. Deler av friluftsområdene i øst vil ha støynivåer som er høyere enn anbefalte verdier, men samlet sett vurderes situasjonen ikke som utilfredsstillende i disse områdene. Beregningene viser at støynivåene ved de nærmeste boligene er lav. Støyen kan likevel være godt hørbar, men dette avhenger av annen støy i området (annen aktivitet, naturlyder, vind). Generelt er all fremmed støy uønsket, men ulempene av slike lave støynivåer vurderes som relativt små. Den mest utsatte boligbebyggelsen sør for Kronstad berøres av maksimalstøy fra massetransporten. Tiltaket vurderes å medføre ubetydelige konsekvenser i forhold til støy. Utslipp til luft Selv om de mest driftsintensive fasene medfører at utslippet av svevestøv dobles i forhold til dagens situasjon, vurderes dette som uproblematisk, både for omliggende boliger og

15 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 15 campingplassene nede ved elva, dvs langt under grenseverdiene. Også for boligene langs vegnettet, vil konsentrasjonsbidraget fra trafikken ligge langt under grenseverdiene. For nitrogendioksider og karbonmonoksyd blir maksimalbidraget enda mindre i forhold til grenseverdiene. Tiltaket vurderes å medføre ubetydelige konsekvenser i forhold til utslipp til luft. Planpremisser Kantvegetasjonen mot elva i vest og langs skråningen i nord beholdes urørt, og vurderes supplert med stedegne arter allerede i driftsfasen. Arbeidet med avslutning av masseuttaket (terrengforming/revegetering) skal igangsettes så snart det er praktisk mulig i forhold til driften i uttaksområdet. I den forbindelse må en på et tidlig tidspunkt sørge for å ha tilgang på tilstrekkelige mengder stedegne arter, både lyng- og trevegetasjon. I tillegg må en sørge for tilstrekkelig med matjord og egnet grasblanding for initierende revegetering. Sørge for at endelig driftskant ikke går nærmere skrenten enn anvist, dvs at en bredde på minst 30 meter av den opprinnelige løsmasseterrassen forblir urørt. Sikre at uttak av masser skjer på en slik måte at innsyn fra områdene på nord, vest og sørvest siden av planområdet unngås. Videre anbefales det at landskapsformene i størst mulig grad gjenskapes når massetaket skal avsluttes og revegeteres. Dersom knuseverkene plasseres noe lenger øst i masseuttaket, dvs. høyst ca. 100m fra østlig terrengkant, vil terrengkanten i masseuttaket skjerme bedre og støynivåene i friluftsområdene i øst reduseres til L den 40-45dB. Det understrekes imidlertid at støysituasjonen i friluftsområdene i øst vurderes som tilfredsstillende også uten disse tiltakene. Om støvflukt fra uttaket blir et problem, vil det hjelpe å sørge for tilstrekkelig tilførsel av fuktighet i overflaten. Denne virksomheten kan begrenses til perioder med laber bris og oppholdsvær. Dersom støvavdriving fra massetransporten viser seg å gi problemer kan lasten enten fuktes eller tildekkes. Fuktig overflate vil i stor grad hindre støvavdrivning. 4.4 Forholdet til naturressurser Jordbruk, skogbruk og reindrift Området som berøres av tiltaket består i dag i all hovedsak av blandingsskog, med enkelte mindre arealer dyrka mark. Tiltaket medfører at i overkant av 30 dekar dyrket mark blir direkte berørt, som vil kunne reetableres etter avslutning. I tillegg blir i overkant av 260 dekar blandingsskog direkte berørt. Selv om skogen etter planen vil bli reetablert etter avslutning, vurderes usikkerheten knyttet til framdrift som negativt. Reindriftsinteressene blir ikke berørt. Grusressurser Jordfallet er registrert som en av 200 grusforekomster i Alta, og oppgis i NGU sin grusdatabase å ha en mektighet på 30m og et totalt volum på om lag 40,6 mill m 3. Ut fra nærmere vurderinger har kommunen besluttet at forekomsten skal være det sentrale masseuttaket i Alta (kfr Formannskapsvedtak). Tiltaket er helt i tråd med langsiktige kommunale strategier. Løsningen bidrar til å opprettholde dagens sentrale masseuttak, og legger til rette for en rasjonell og konkurransedyktig næring. Løsningen innebærer at grusressursen tas ut og forbrukes. Arbeidet med å avslutte de øvrige uttaksområdene i Alta kan videreføres. Løsningen innebærer at uttaksvirksomheten i Jordfallet

16 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 16 opprettholdes, og legger til rette for en mest mulig optimal drift, både operasjonelt og økonomisk. Tiltaket er vurdert å medføre store positive konsekvenser. Planpremisser Skogen i området skal reetableres etter avslutning. I den forbindelse må en på et tidlig tidspunkt sørge for å ha tilgang på tilstrekkelige mengder stedegne arter, både lyng- og trevegetasjon. I tillegg må en sørge for tilstrekkelig med matjord og egnet grasblanding for initierende revegetering. 4.5 Samfunnsmessige forhold Grunnvannsressurser Alta vannverk forsyner om lag personer i Alta tettsted inkl Eiby, Nedre Tverrelvdal og området mot Solvang. Vannforsyningen er basert på 3 grunnvannsbrønner i løsmasser i Englandsskogen. Som en del av arbeidet med å avklare mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket i forhold til grunnvannsressursene i området, ble det gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) som tar for seg mulige hendelser som kan tenkes å påvirke grunnvannet. For til sammen 35 hendelser er det vurdert sannsynlighet og konsekvens, som til sammen beskriver risikoen. For mange av disse hendelsene er det beregnet en risikoverdi over en på forhånd definert tiltaksgrense. For å redusere risikoen ved slike hendelser, er det foreslått tiltak som vil øke sikkerheten og tiltak som vil øke beredskapen. Mange av tiltakene er knyttet til bl.a. regulering av ferdsel, lokalisering av massedeponier, strammere definering av kjøretraseer og skjerming av sårbare områder. Videre skal dieseltanker flyttes lenger ut av området, samtidig som det skal etableres områder for vedlikehold og parkering av maskiner. En god del av tiltakene består i utarbeiding av prosedyrer for drift og beredskap, rettet mot å unngå forurensing samt å iverksette tiltak dersom forurensing likevel vil skje. I tillegg ble det i ROS-analysen lansert et prinsipp om at det skal foretas en løpende kartlegging av grunnvannet ved bruk av sandspisser (peilebrønner) etter hvert som stuffen drives frem. Tiltakshaver legger således til grunn at framtidig utvidelse av eksisterende uttaksområde i Jordfallet baseres på resultatene av en slik løpende overvåking av grunnvannet. Dette i forståelse med aktuelle fagmyndigheter, dvs Mattilsynet og Alta kommune. Under forutsetning av at ovennevnte følges opp vurderes tiltaket å medføre ubetydelige konsekvenser for grunnvannsressursene ved Jordfallet. I motsatt fall utgjør virksomheten betydelig risiko for at identifiserte enkelthendelser vil kunne medføre forurensning av grunnvannet. Kommunal økonomi og sysselsetting Pr hadde Alta innbyggere, hvorav i gruppen % av disse, dvs ca 8300 personer, er i arbeid. Både i dagens situasjon og videre framover sysselsetter uttaksvirksomheten i Jordfallet 4-5 personer (Finnmark Sand). I tillegg genererer virksomheten (indirekte) 8-10 årsverk knyttet til asfaltverket, samt en rekke årsverk relatert til transport (bil/båt/asfalt/bygg og anlegg), service, verksted, m.v. Tiltaket bidrar til opprettholdelse av arbeidsplassene ved Finnmark Sand, men bortfall av eksisterende årsverk knyttet til jordbruk/skogbruk. Løsningen initierer relativt ubetydelige skatteinntekter. Evt. merutgifter for Alta kommune som følge av overvåking av grunnvann dekkes inn gjennom brukerfinanisering.

17 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 17 Transport og trafikk Transporten fra Jordfallet går i hovedsak til utskipningskaia i Bossekop (via Fv 15 vestover og Rv 93) og til bedriftene på Aronneskjosen (via Fv 15 østover og E 6). Fv 15 er om lag 9 km lang. Vegen går gjennom ubebygde områder, med unntak av den østlige delen (mot E 6) som går forbi boligområdene ved Kaiskuru og Kronstad. Fylkesvegen har en bredde på 5 meter, og har dårlig både horisontal- og vertikalkurvatur. Særlig dårlig er den forbi Raipas (og boligområdene). Det er etablert gang- og sykkelveg langs fylkesvegen fra E 6 til Bregnevegen opp mot Kaiskuru. Fartsgrensen er 60 km/t på denne delen av vegen. Der fylkesvegen går forbi boligområdet ved Kaiskuru, er det etablert fartsgrense 30 km/t med fysiske fartsdempere. Resten av vegstrekningen vestover forbi Jordfallet har i hovedsak fartsgrense 80 km/t. Unntaket er passeringen av foten av Raipas, der fartsgrensen er redusert til 60 km/t. Høyest trafikk er registrert ved Kronstad, der døgntrafikken er (ÅDT 1 ). Ved Jordfallet er trafikken beskjeden, 950 kjøretøy pr. døgn. Det er registrert 5 ulykker med personskade på fylkesvegen siden Alle disse skjedde i området ved Kaiskuru. En ulykke var alvorlig, de øvrige er kategorisert som lettere skader. En syklist var involvert, de øvrige var rene bilulykker. Rv 93 har en trafikk på om lag 3000 kjøretøy pr døgn (ÅDT). På strekningen mellom fylkesveg 15 og E 6 går vegen i hovedsak gjennom spredt bygde områder. Vegen ned til utskipningskaia i Bossekop krysser under E 6. Tiltaket gir en bedre situasjon enn dagens, ved at trafikken reduseres. I tillegg er utskipningshavna flyttet til Bossekop, noe som gir mindre trafikk på fylkesvegen forbi Raipas og Kaiskuru. Trafikkmengden er så liten at den ikke vil påvirke verken framkommelighet eller trafikksikkerhet. I og med at trafikken fra Jordfallet utelukkende er tunge kjøretøyer, kan belastningen imidlertid oppleves som større enn tallene tilsier. Planpremisser Tiltakshaver skal foreta løpende kartlegging av grunnvannet i tråd med anbefalinger i ROSrapporten. Vannverkseier og tilsynsmyndigheter gis jevnlig informasjon om kartleggingen. Rapportering skal skje på en kvalifisert måte som konkluderer mht grunnvannspeilets dybde, heldning og hastighet. For å redusere risiko for forurensning av grunnvannet, skal tiltakshaver følge opp de ulike sikkerhets- og beredskapstiltakene som ble identifisert i arbeidet med nevnte ROS-analyse. I den forbindelse skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplaner i tråd med anbefalinger i ROSrapporten. Vannverkseier og tilsynsmyndigheter involveres i arbeidet. Om resultatet fra grunnvannskartlegginga tilsier det, må tiltaksplan(er) og driftsplan(er) revideres. Tiltakshaver skal gjennom virksomhetens internkontrollsystem dokumentere at tiltaksplaner og rutiner etterleves. 1 Årsdøgntrafikk angir trafikkmengden et gjennomsnittsdøgn, og framkommer ved å dele total trafikk over året på 365.

18 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE Planforslaget 5.1 Generelt Planområdet er på ca 630 dekar, og disponert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg; - Masseuttak inkl lagring og transport Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift; - Landbruksformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur; - Fellesatkomst - Kjøreveg 5.2 Forholdet til overordnede føringer Kommuneplanens arealdel Tiltaket er i tråd med overordnede kommunale føringer, kfr avsnitt Reviderte grunnvannsrestriksjoner Gjeldende restriksjoner er implementert i planen, kfr avsnitt Område for masseuttak inkl lagring og transport Avgrensning Uttaksområdet er avgrenset ihht alternativ 1 i konsekvensutredningen, kfr Figur 4. Formålsgrensen omkring Masseuttak inkl lagring og transport tilsvarer endelig drivkant. Denne er lagt 10 meter fra eiendomsgrensen i sør, ellers i tilfredsstillende avstand for å kunne opprettholde randvegetasjon på toppen av skråningene. Avgrensningen av uttaksområdet mot elva avviker noe fra kommuneplanens arealdel. I lys av at formålsgrensene i arealdelen i liten grad er basert på detaljerte vurderinger, vurderes dette som uproblematisk. Arealbruk Innenfor området kan det foregå masseuttak, mellomlagring, arrondering og revegetering, innenfor rammene av planen for øvrig. I tillegg tillates mottak av matjord til revegetering ved avslutning av området. Det er nedfelt krav i planens bestemmelser om at slikt mottak skal være særskilt godkjent av miljøvern- og tilsynsmyndighetene. Eksisterende virksomhet knyttet til asfaltverket tillates videreført, i og med at anlegget er lokalisert såpass langt ut i sone 3. Driftsfasen Dagens drift i massetaket skjer kun fra et nivå, ca. kote 40. Stuffen er ca. 30 meter høy, og vi oppnår ganske jevn kornfordeling ved at vi får med oss alle lagene. Topplaget som består av

19 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 19 torv, lyng og humusholdig sand arronderes vekk hver sommer i tilstrekkelig omfang for neste års uttak. Det er nedfelt krav i planens bestemmelser om utarbeidelse og løpende ajourføring av en driftsplan Etter fase 2 Etter fase 3 Ferdigplanert Tilsådd Tilplantet Figur 6 Illustrasjon av de ulike fasene. Uttaksrekkefølge Driftsretningen i dag er i sørvestlig retning, litt avhengig av hva som produseres. Imidlertid er det kornfordelingen i grustaket som vil avgjøre nøyaktig progresjon i fremtiden. For Finnmark Sand A/S er det viktig med en bred stuff hvor alternativene for uttak er flere. Det er i utgangspunktet lagt til grunn at det videre uttaket skjer på samme måte, og at det er først når uttaksområdet er utlastet at vil en ta ut masser på eiendommen i sør, 34/152. Kfr Figur 4. Dersom situasjonen knyttet til uttaksrettighetene i området skulle endres, vil det imidlertid være naturlig at 34/152 inngår i fase 2.

20 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK I JORDFALLET, ALTA KOMMUNE 20 Uttaksrekkefølgen vil være fastlagt i gjeldende driftsplan, som det i planbestemmelsene stilles krav om. Avslutningsfasen Når de utvinnbare massene er fjernet, skal området reetableres mht. terrengform og vegetasjon. Tilbakeføringen har 3 hovedelementer: Fjerning av tekniske anlegg knyttet til driften i området Forming av terreng Revegetering Det har i lengre tid vært avsatt midler på en lukket konto, for å benyttes i forbindelse med avslutning av virksomheten (jfr. arrondering og landskapsreparasjon/utbedring). Kontoen disponeres av grunneiere og tiltakshaver i fellesskap. Denne ordningen forutsettes videreført. I bestemmelser til planen stilles det krav om både istandsetting av området og avsetting av midler til dette. Etterfasen Etter ønske fra grunneier legges det opp til å etablere skogplanting tilsvarende dagens situasjon i hele det berørte uttaksområdet. På deler av området kan det bli aktuelt å etablere dyrka mark. Detaljer i så måte vil kunne avklares i driftsplanen, som det i planbestemmelsene stilles krav om. 5.4 Landbruksområder I tråd med premissene fra konsekvensutredningsarbeidet, vil uttaksområdet bli tiltakeført som skog etter avslutning. De jordbruksarealene som holdes i hevd i dag, er knyttet til elverettigheter. For å unngå behov for nydyrking eller krav om erstatning ved opphør av denne rettigheten, tar Finnmark Sand A/S sikte på at jordbrukarealene opprettholdes som i dag så lenge som mulig, også mht kjøreadkomst. I utgangspunktet er det først i fase 3 at jordbruksarealene blir direkte berørt. Imidlertid vil det kunne bli aktuelt å etablere nye adkomstveger etter hvert som dagens adkomster blir avskåret. Krav om at det til enhver tid skal legges til rette for ferdsel gjennom området som erstatning for dagens skogsbilveg, er nedfelt i planens bestemmelser. Det samme gjelder føringer om supplering av vegetasjon langs skråningen i nord og mot elva, samt mot bebyggelsen i øst. 5.5 Landskap Masseuttaket er ikke synlig fra bebygde områder i vest eller nord, kun fra høyereliggende områder. Godt innsyn er det kun fra områder rett sør og øst for uttaksområdet. I tråd med premissene fra konsekvensutredningsarbeidet, er endelig drivkant ført i tilfredsstillende avstand fra skråningen mot elva i vest og langs skråningen i nord. For å følge opp disse intensjonene, er det behov for å legge restriksjoner knyttet til randområdene som er avsatt til Landbruksområde/landbruk, bl.a. i forhold til inngrep og hogst. Denne typen restriksjoner er tatt inn i bestemmelser til planen.