Saksfremlegg. Når det gjelder deltema grunnvannsressurser vil kommunen bemerke følgende:

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 98/9-73 Arkiv: PLNID Sakbeh.: Reidar Andre Olsen Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEKVENSUTREDNING - JORDFALLET MASSETAK Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Alta kommune anser at konsekvensutredningen, med unntak av deltema grunnvannsressurser (jfr. utredningens punkt 8.10), oppfyller krav gitt gjennom tidligere vedtatt utredningsprogram og man anser at denne danner et godt grunnlag for den påfølgende reguleringsplanleggingen av området. All den tid det i dag foregår eksisterende uttaksvirksomhet innenfor området, vil kommunen anmode om at fremdriften mht. utarbeidelse av reguleringsplan for området gis høy prioritet fra søkers side. Når det gjelder deltema grunnvannsressurser vil kommunen bemerke følgende: Begrensningene som settes av de reviderte restriksjonene for tilsigsområdet til grunnvannskilden, er ikke tilstrekkelig vurdert i konsekvensutredningen og må være førende i videre arbeid med reguleringsplan, beredskapsplan, driftsplan, risikoanalyse, tiltaksplan og internkontroll for aktiviteten i masseuttaket. Arbeidet må ha høyeste prioritet og ha avgjørende betydning for tillatelse til videre drift av masseuttaket. Kommunens øvrige merknader/kommentarer knyttet til konsekvensutredningens ulike avsnitt fremgår av saksutredningen, under avsnittet vurdering. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Oversiktskart som viser utredningsområdet lokalisering 2. Utdrag fra forslag til konsekvensutredning datert , utarbeidet av Barlindhaug consult. 3. Restriksjonsbestemmelser for tilsigsområdet til grunnvannskilden, godkjent av Mattilsynet Sikringssoner for grunnvannskilden, 1:10 000, godkjent av Mattilsynet Andre saksdok.(ikke vedlagt) : - Godkjenning av Alta vannverk, , Mattilsynet

2 - Grunnvannskilden i Raipas - Restriksjoner etter høring, Sak 13/08, Hovedutvalg for drift og miljø - Grunnvannskilden i Raipas - Revidering av restriksjoner, Sak 29/07, Hovedutvalg for drift og utbygging - Tilsynsrapport, , Mattilsynet - Bekymring vedrørende masseuttak i Jordfallet, , NGU Bakgrunn: Bedriftene (tiltakshaverne) Alta Lastebilsentral og Finnmark Sand ønsker å utvide eksisterende massetak på Jordfallet i Øvre-Alta. Kartutsnitt som viser områdets lokalisering fremgår av vedlagt oversiktskart (vedlegg 1). Omsøkte tiltak er av så vidt omfattende karakter at det utløser krav til utarbeidelse av konsekvensutredning. Med utgangspunkt i dette fikk bedriftene i 2001 utarbeidet en melding med beskrivelse av omsøkte tiltak samt et tilhørende forslag til utredningsprogram som inneholdt tema som skulle utredes nærmere. Etter en omfattende høring samt gjennomføring av folkemøte vedtok Bergvesenet (ansvarlig myndighet) å godkjenne utredningsprogrammet. Med utgangpunkt i fastsatt utredningsprogram har søkerne utarbeidet et forslag til konsekvensutredning (KU). I utredningen gjøres det vurderinger av konsekvenser ved de ulike uttaksalternativene vurdert opp mot følgende tema: landskap, naturmiljø, kulturminner, støy, utslipp til luft, andre utslipp, jordbruk/skogbruk/reindrift, grusressurser, Altaelva, grunnvann, friluftsliv og rekreasjon, økonomi-/sysselsetting, teknisk infrastruktur samt transport og trafikk. Utdrag fra relevante deler av denne følger vedlagt (vedlegg 2). Utredningen gir en beskrivelse av det omsøkte tiltaket med utgangspunkt 3 ulike utviklings-/uttaksalternativer (se utredningens side 32 og 33 vedlegg 2): 0-alternativet (referansealternativet) Innebærer at pågående uttaksvirksomhet avvikles og terrenget tilbakeføres og revegeteres. Alternativ 1: Innebærer at videre uttak går i vestlig retning i hele uttaksområdets bredde (mot elva). Etter avslutning vil terrenget tilbakeføres og revegeteres. I en tidligere fase av prosessen har det fra tiltakshavers side vært utarbeidet et tredje alternativ (en variant av alternativ 1), som innebar at masseuttaket ble delt inn i tre ulike faser/etapper, hvorav den delen som ligger lengst nord (nærmest grunnvannkilden) tas ut til slutt. Dette alternativet er imidlertid forkastet av tiltakshaver og inngår ikke lenger som et alternativ. På bakgrunn av utredningens innhold er tiltakshavers anbefaling at grusforekomstene innenfor det aktuelle området tas ut i tråd med utredningsalternativ 1. Bergvesenet vedtok i oktober å legge konsekvensutredningen ut til offentlig ettersyn med høringsfrist Det ble i høringsperioden avholdt et folkemøte i kommunestyresalen. Administrasjonen har med bakgrunn i et ønske om å få gjort en grundigere intern vurdering knyttet til den kommunale grunnvannskilden i Englandsskogen fått en forlenget høringsfrist frem til utgangen av juni 08. Økonomiske konsekvenser: Konsekvensutredningen er ikke et dokument som hjemler tillatelse til gjennomføring av tiltaket og er inneholder således ikke forhold som vil innebære kostnader/utgifter for Alta kommune. Gjennomføring av omsøkte tiltak betinger at det må utarbeides en reguleringsplan. Eventuelle tiltak av denne planen som medfører kostnader for Alta kommune forutsettes avklart i den kommende reguleringsplanprosessen.

3 Vurdering: Generelt: Kommunen anser det i forhold til sand- og grusnæringen i Alta som positivt at man gjennom etableringen av jordfallet massetak får etablert et samlet område for ressurstilgang. Dette vil bidra til å styrke sikkerheten og forutsigbarheten for sysselsettinga i forbindelse med næringa. Å få samlet uttaket rundt et sted vil også være en fordel da man gjennom dette vil kunne unngå flere mindre uttaksområder med spredt lokalisering som samlet vil kunne medføre langt større negative miljømessige konsekvenser i f.h.t. jordbruk-, skogbruk-, friluftsliv m.m. Grunnvannsressurser (jfr. utredningens punkt 8.4): Grunnvannsundersøkelser: I forbindelse med fastsetting av utredningsprogrammet til konsekvensutredningen ble det fra kommunens side stilt krav om undersøkelser for avklaringer mellom grunnvannskilden og aktiviteten i masseuttaket. Da tiltakshaver ikke fulgte opp den påkrevde kartleggingen og etter bekymringsmelding fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), valgte kommunen å igangsette nødvendige undersøkelser for å kaste lys over de uklarhetene som var knyttet til forholdet mellom grunnvannskilden og aktiviteten i grustaket. Undersøkelsene ble utført av NGU. En rekke boringer, peilebrønner, geofysiske undersøkelser og datamodellering konkluderte med at restriksjonene til grunnvannskilden måtte revideres. Disse restriksjonene må være førende for det videre arbeidet med konsekvensutredningen og reguleringsplan for området. Nye godkjente restriksjoner: NGU utarbeidet et forslag til nye restriksjonsbestemmelser og sikringssoner til vannkilden bakgrunn av de utførte undersøkelsene og retningslinjer gitt av Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Med rammene fra drikkevannsforskriften ble det søkt om godkjenning av de nye restriksjonene for vannverket. Grunneiere og tiltakshaverne i grustaket ble i søknadsprosessen orientert og hørt. Etter høringsrunden justerte NGU restriksjonsbestemmelsene i samråd med drift- og utbyggingssektoren i Alta kommune. Dette ligger til grunn for Mattilsynets godkjenning datert av vannverket etter drikkevannsforskriften med nye restriksjonsbestemmelser og sikringssoner (vedlegg 3 og 4). Siste versjon av konsekvensutredningen er laget før de reviderte restriksjonene og tar heller ikke tilstrekkelig opp til vurdering flere av begrensningene som framkommer i restriksjonsbestemmelsene. Mottak av masser (utredningens punkt 5.3): Konsekvensutredningen forutsetter at det skal tas i mot skrapmasser og matjord for å benytte disse massene til terrengforming og overdekning ved revegetering. Dette er i konflikt med restriksjonsbestemmelsene for grunnvannskilden som stiller strenge krav til masser som skal tilføres, mottas, mellomlagres eller deponeres, særlig knyttet til restriksjonssone 2A. Det kan derfor ikke legges opp til en drift av masseuttaket som forutsetter en vesentlig tilføring eller bruk av masser utenfra. Terrengforming og matjord til revegetering må i all hovedsak dekkes ved at det tas vare på og benyttes masser lokalt fra masseuttaket. Dette er ikke vurdert i konsekvensutredningen og bør vurderes blant annet i forhold til massebehov til terrengforming og overdekning, og arealbehov for mellomlagring av disse massene inntil de skal legges på igjen. Dette bør også sees i sammenheng med framdriften i uttaket. Oppstillingsplasser og lagring av oljeprodukter og kjemikalier: Restriksjonsbestemmelsene setter krav til bruk av kjøretøy og lagring av ulike produkter.

4 Konsekvensutredningen vurderer risiko og foreslår tiltak knyttet til maskinbruk og ulik lagring, men ikke i forhold de nylig vedtatte restriksjonsbestemmelsene. Deponering av avfall: Avfall tillates ikke lagret i området. Det beskrives ikke i kapittelet om grunnvannsressurser i utredningen om dette får konsekvenser. Asfaltfabrikken: Asfaltverket med tilhørende servicefunksjoner i utkanten av masseuttaket er ikke inkludert i konsekvensutredningen. Disse anleggene er å betrakte som en del av virksomheten knyttet til masseuttaket og burde vært en del av konsekvensutredningen. Anleggene er også potensielt forurensende for grunnvannskilden og det er derfor uheldig at de ikke er med i utredningen. Kolo veidekke som driver asfaltverket, har laget en risikoanalyse og en overordnet tiltaksplan for virksomheten. Disse dokumentene må være gjenstand for oppfølging i drift, revidering og rapportering til vannverkseier og vannverksmyndighetene. Høringsinstanser: Siden konsekvensutredningen omfatter et areal som er en del av et vannverk, burde vannverkets tilsyns- og godkjenningsmyndigheter etter drikkevannsforskriften involveres som høringsinstanser til konsekvensutredningen og i det videre arbeidet med reguleringsplan. Myndighetsorganene dette gjelder er Mattilsynet etter matloven og kommunen etter kommunehelsetjenesteloven delegert til kommunelegen. Mattilsynet har myndighet til å forby eller sette vilkår for aktiviteter som medfører fare for forurensning av drikkevann og innspill fra disse vil kunne medføre konsekvenser for masseuttaket. Oppsummering: Konsekvensutredningens konklusjon om at alternativ 1 medfører negative/ubetydelige konsekvenser forutsetter en tett og kontinuerlig oppfølging fra tiltakshaverne i masseuttaket, men også fra vannverkets side. Tilsyn gjort av Mattilsynet og bekymringsmelding fra NGU viser en manglende systematikk og bevissthet til beskyttelsen av grunnvannskilden fra tiltakshaver de siste årene. For at konsekvensene av aktiviteten i masseuttaket i forhold til grunnvannet skal holdes på nivå med tilstrekkelig lav risiko og potensial for forurensning, må de beskrevne tiltakene iverksettes og revideres jevnling. I motsatt fall vil konsekvensene av aktiviteten i masseuttaket måtte vurderes som negative for vannverket, gradert som katastrofalt hvis dette medfører forurensning av kilden. Øvrige merknader: Drifts- og avslutningsplan/risiko- og sårbarhetsanalyse: Det forutsettes at detaljer knyttet til drift- og avslutning av masseuttaket gis en mer detaljert avklaring knyttet til de endelige driftsløsningene man velger i forbindelse med den kommende reguleringsplanprosessen. Det er fra tiltakshavers side utarbeidet en midlertidig driftsog avslutningsplan samt en midlertidig risiko- og sårbarhetsanalyse. Da disse begge er av midlertidig karakter, og kun er ment å sikre en forsvarlig drift basert på dagens forhold, forutsettes det at disse revideres/oppdateres/justeres i forbindelse med det kommende detaljplanarbeidet. Dette arbeidet må skjer i nær dialog med Bergvesenet og Alta kommune (ifht. jord-/skogbruksmessige forhold +grunnvannsproblematikk) og drikkevannsmyndighetene. Støy / støv (utredningens punkt 8.4): Det konkluderes i utredningen med at tiltaket ikke vil medføre problemer verken i forhold til støy eller støv (svevestøv). Vi vil bemerke at vurderingene som er gjort i forhold til grusuttakets nærmiljø er av relativt grov karakter.

5 Støy og støvforholdene i tilgrensende områder vil avhenge av hvordan de ulike funksjonene i tilknytning til drifta innenfor masseuttaket vil utføres og lokaliseres. Da dette ikke er endelig avklart forutsettes det derfor at man i forbindelse med den videre detaljeringen av reguleringsplan/driftsplan fremlegger mer detaljerte bergninger av støy og støvflukt knyttet til omkringliggende bebyggelse. Jordbruk/skogbruk/Alta elva/friluftsliv rekreasjon (utredningens punkt 8.7, 8.9 og 8.11): Når det gjelder de jord- og skogbruksmessige forholdene vises det til tidligere punkt knyttet til utarbeidelse av driftsog avslutningsplan. Det bemerkes det fulldyrkede arealet innenfor områdets vestre del (på kanten mot Altaelva) vil miste sin eksisterende atkomst etter hvert som uttaket skrider frem og vil ved endt uttak bli liggende avsnørt på en smal terrenghylle. Dersom området skal opprettholdes som dyrket areal må området gjennom det kommende planarbeidet sikres en tilfredsstillende atkomst. Videre bemerkes det at den resterende terrenghyllen mellom Altaelva og uttaksområdet etter endt uttak vil ha en bredde på om lag 30 meter. Etter endt uttak vil den aktuelle terrenghyllen danne en naturlig gangtrase for både dyr og mennesker og det er således ønskelig at bredden på arealet blir noe større. Dette vil bidra til å bevare mer av eksisterende vegetasjon som igjen vil bidra til å redusere vindpåvirkningen opp på platået. Det må i forbindelse med utarbeidelse av driftsog avslutningsplan sikres at man i anleggsperioden og etter endt uttak sikrer gode kommunikasjonslinjer for gående gjennom området. Teknisk infrastruktur (utredningens punkt 8.13): Når det gjelder eksisterende 132 kv kraftlinje som går langs uttaksområdet vil kommunen bemerke at denne muligens vil kunne bli fjernet i forbindelse med eventuell fremtidig etablering av ny 420 kv kraftledning mellom Balsfjord (Troms) og hammerfest. Når det gjelder detaljer knyttet til dette prosjektet vises det til Det vises i den forbindelse til melding utarbeidet av Statnett som tidligere er sendt på høring. Transport og trafikk: (jfr. utredningens punkt 8.14): Når det gjelder de to ulike transportrutene som beskrives vil administrasjonen bemerke følgende; o Langs traseen mellom Raipas-Kaiskuru (Fv. 15) er det på strekningen mellom Statnett og Kvekeveien i Kaiskuru planlagt etablert ny gang- og sykkelveg i kommunal regi. Reguleringsplanforslag er nylig lagt ut til offentlig ettersyn og reguleringsplan forventes vedtatt i løpet av året. o Langs trase mellom Øvre Alta og Bossekop (Fv. 15 og Rv. 93) er det langs deler av Rv. 93 (mellom Salkobekken og øvre Alta bru) ikke opparbeidet gang- og sykkelvegforbindelse. Det er i dag til dels betydelig trafikk av gående/syklende langs den aktuelle strekningen og denne trafikken forventes å øke i årene som kommer som følge av at det i løpet av den senere tid er godkjent 2 nye boligområder i Øvre-Alta. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ny gang- og sykkelveg langs den aktuelle strekningen som har lagt ut til offentlig ettersyn. Statens vegvesen skriver imidlertid i brev datert at de ønsker å gjøre endringer av det opprinnelige forslaget som vil medføre at planen vil måtte legges ut til fornyet (2. gangs offentlig ettersyn), men at de ønsker å kunne ferdigstille planarbeidet i løpet av Alta kommune vil påpeke at man er bekymret for trafikksikkerheten i området og at tungtransporten til/fra Jordfallet utgjør en vesentlig andel av trafikken langs den aktuelle vegstrekningen. o Ny avlastningsveg for Ev.6 gjennom Alta by: Administrasjonen vil bemerke at det Alta kommunestyre i møte den vedtok kommunedelplan med konsekvensutredning for ny avlastningsveg (for Ev. 6) gjennom Alta by. Planen innebærer at det skal

6 etableres en ny kjøreveg på strekningen mellom Elvebakken bru i øst og Hjemmeluft i vest. Den nye traseen vil sammenlignet med dagens vegsituasjon trolig innebære endringer ifht. de beskrevne transporttraseene som er angitt i konsekvensutredningen, og det er derfor ønskelig at konsekvensene ved dette synliggjøres i konsekvensutredningen. Tidsplan for gjennomføring/etablering av den nye avlastningsvegen er foreløpig uavklart. Tidsplan for gjennomføring (jfr. utredningens punkt 5.11): Administrasjonen vil avslutningsvis bemerke at den angitte tidsplanen for gjennomføring av de ulike fasene i den videre prosessen (figur 29) bør oppdateres. Bengt Fjellheim Leder drift- og utbygging Reidar Olsen Fagleder plan... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&