BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten. Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Vann- og avløpsetaten. Dato: 9.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: VAA-8611 Saksbeh: MSE Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 9. mars 2010 Vannforsyningssituasjonen i Bergen våren 2010 Hva saken gjelder: Saken gir en orientering om vannforsyningssituasjonen i Bergen våren 2010, etter at vi har hatt bak oss den tørreste vinteren på 100 år. For VA-området er det iverksatt utvidet beredskap. Dette innebærer at i tillegg til VA-etaten og Bergen Vann, er representanter fra Helsevernetaten, Mattilsynet, informasjonsavdelingen og etat for samfunnssikkerhet og beredskap med i den utvidete beredskapsgruppen. For å redusere risikoen for at Bergen kommer i en alvorlig vannmangel sommeren 2010 er det nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak for å redusere uttaket av vann fra våre ordinære vannkilder. Storavatnet og Osavatnet er klargjort for uttak av vann, og bruk av disse kildene er formelt godkjent av Mattilsynet. Totalt vil disse kildene kunne gi ca m3 pr døgn, tilsvarende ca 15 % av Bergens vannforbruk. Tilsvarende vannmengde blir da spart i de ordinære vannkildene. Ihht drikkevannsforskriftens 18 som omhandler unntaksbestemmelser for vannforsyning under ekstraordinære forhold kan kommunen etter uttale fra Mattilsynet og medisinsk faglig rådgiver/kommunelege bestemme bruken av ekstraordinære vannkilder. For Bergen er det Byrådet som her vil være bestemmende instans. Beredskapsutvalget vil anbefale overfor byrådet å ta i bruk Storavatnet og Osavatnet. For Storavatnets forsyningsområde vil dette samtidig innbefatte at det må gis kokeråd til befolkningen og kokepåbud til næringsmiddelbedrifter. 1

2 Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten 1. Byrådet tar til etterretning at VA-etaten i samråd med beredskapsutvalget i nåværende situasjon anbefaler å ta i bruk Storavatnet og Osavatnet som ekstraordinære vannkilder 2. Byrådet godkjenner at Storavatnet og Osavatnet tas inn i vannforsyningen straks det praktisk og informasjonsmessig er klargjort for dette. 3. Byrådet forutsetter at beredskapsutvalget følger situasjonen fortløpende og ber om å bli holdt jevnlig orientert. Magnar Sekse fagdirektør 2

3 Saksutredning: Situasjonsbeskrivelse. Pr 8.mars er situasjonen at vi har vann i magasiner tilsvarende ca 50 dagers forbruk. I tillegg er det vann i form av snø i nedbørfeltene og vann fra ekstraordinære vannkilder tilsvarende ca 1 måneds vannforbruk. Nedbøren som kom i form av snø februar utgjorde i overkant av 30 mm, noe som tilsvarer vannforbruket i ca 1,5 uker. Langtidsvarselet pr 8. mars melder ca 40 mm nedbør i løpet av de neste 10 dager I 3-mnd. perioden desember februar 2010 har det kommet 146,5 mm nedbør i Bergen (hvorav ca 30 mm i uke 8). Nedbøren har falt som snø, og det er svært lite tilsig til magasinene. Offisielle nedbørsmålinger startet i Bergen i I hele denne perioden er det kun en gang registrert mindre nedbør over de samme 3 måneder, i 1879, med 130 mm. I 1947 var det 145 mm i samme periode, og i 1977 var det 217 mm. Vannforbruk vinteren Vannforbruket i Bergen i 2009 var på 41, 3 mill m 3, som var det laveste registrerte vannforbruk på over 30 år. Dette grunnet stor innsats på lekkasjereduksjon og ledningsfornyelse. I november/desember var døgnforbruket i underkant av m 3. Imidlertid gikk dette sterkt opp i kuldeperioden i januar/februar, se tabell under. Vannforbruk 2010 ( m 3 /døgn) Vannforbruk m 3 /døgn Døgnforbruk Dato 3

4 Behov for å redusere vannforbruket. For å øke sikkerheten for ikke å få alvorlig vannmangel til våren/sommeren, må vannforbruket reduseres til under m 3 pr døgn. Flere tiltak må iverksettes og videreføres. Potensialet for frivillig redusert vannforbruk ved at bergenserne husholderer med vannet antas å være ca m 3 pr døgn. Da regner vi en spareeffekt pr innbygger på 80 l/døgn og at vi kommer ned på et tilsvarende nivå som danskene som bruker i underkant av 120 liter pr person og døgn. Til sammenligning antas at frosttapping utgjorde i størrelsesorden m 3 pr døgn i januar, dvs tilsvarende størrelsesorden. I tillegg antas et betydelig sparepotensiale hos byens største vannforbrukere. Gjennomførte tiltak Det er etablert beredskapsutvalg bestående av representater fra VA-etaten, Bergen Vann KF, Helsevernetaten, Etat for samfunnssikkerhet og beredskap, Informasjonsavdelingen og Mattilsynet. Beredskapsutvalget holder 1-2 møter pr uke for å følge situasjonen fortløpende og drøfte og iverksette aktuelle tiltak. Bergen kommune har iverksatt ulike tiltak for å bedre vannforsyningssituasjonen. Reservekilder er tatt i bruk og trykket er redusert i deler av ledningsnettet. Arbeidet med lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer er intensivert. Det blir tilrettelagt for bruk av Osavatnet i Gullfjellet og Storavatnet. Det er gjennomført en rekke informasjonstiltak med sikte på å opplyse om vannforsyningssituasjonen og oppfordre befolkningen til å spare på vannet. Det er laget informasjonsmateriell som sendes til byens hoteller med oppfordring om å spare vann. Tiltak er allerede iverksatt på Håkonsvern og hos Mesta mfl. Alle bedrifter og enheter som bruker mer enn m 3 vann pr år er tilskrevet og bedt om å bidra med å spare på vannet framover. I den kontakten vi har både med storforbrukere og vanlige forbrukere opplever vi stor forståelse og uttrykt vilje til å husholdere med vannet. Vurdering av situasjonen 3 måneder fram i tiden. Nedbørnormaler for Bergen. Nummer Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Fana Stend Fana Forsøksstasjon Gullfjell Osavann Flesland Bergen Florida Bergen Fredriksberg

5 For kommende 3 måneders periode mars-april-mai, som er den normalt tørreste tiden på året, utgjør normal nedbørsmengde for Florida totalt 390 mm over hele perioden, og for Gullfjellet (Osavatn) totalt 545 mm. Fordelt pr døgn gir dette en gjennomsnittlig nedbørsmengde på 4,3 mm for Florida og 6,1 mm nedbør for Gullfjellet. Vektet normalnedbør for hele feltet er 440 mm for 3 måneders perioden. Hvor stor andel av nedbøren som havner i vannmagasinene vil variere avhengig av nedbørssituasjonen. Generelt er det imidlertid slik at på våren og forsommeren blir en betydelig del av regnet absorbert i jordsmonn og tatt opp i planter og trær eller fordampes, slik at en mindre andel av nedbøren vil havne i magasinene om våren enn om høsten. Hvis vi regner en avrenningsfaktor på 0,6 (dvs at 60 % av nedbøren finner veien til magasinene) gir dette et tilsig til våre magasiner på ca m 3 pr døgn, som er noe høyere enn dagens døgnforbruk (eks Kismul) på ca m 3. Hvis derimot bare 50 % av nedbøren kommer fram til magasinene, utgjør tilsiget ca m 3 pr døgn. Dette viser at det er sannsynlig at vi får en langvarig situasjon med sterkt nedtappede vannmagasin hvis våren og sommeren gir "normalnedbør". Det er en reel risiko for alvorlig vannmangel hvis våren og sommeren blir tørrere enn normalt. I det følgende er det gjort nærmere rede for mulige scenarier ved ulike nedbørssituasjoner de kommende 3 måneder. Behov for nedbør for å fylle opp kildene, tidshorisont 3 mnd., dvs pr 1. juni. (Kismul ikke med pga ikke kritisk) Totalt nedbørfelt til magasinene (eks Kismul) utgjør 37,45 kvadratkilometer. Fulle magasin: ca 13,0 mill m 3 Vann i magasinene pr 1. mars: ca 5,0 mill m 3 Vann fra snøsmelting (anslått) ca 2,4 mill m 3 Oppfyllingsbehov: ca 5,6 mill m 3 Vannforbruk i 3 mnd: 90 døgn a m 3 ca 9,0 mill m 3 Totalt behov for å fylle opp magasin ca 14,6 mill m 3 Denne vannmengden tilsvarer en nedbørsmengde på 390 mm avrent nedbør til magasinene.. Mengde total nedbør for at magasinsituasjonen pr 1. juni skal være som pr 1. mars: Hvis vannmagasinene skal holdes på samme nivå fram til 1. juni, må nedbør tilført magasinene tilsvare forbruket i samme periode, dvs ca 9,0 mill m 3 Denne vannmengden tilsvarer en nedbørsmengde på 240 mm avrent nedbør til magasinene. Dette tilsvarer en total nedbør på 400 mm hvis en forutsetter at 60 % av nedbøren når fram til magasinene. Denne nedbørsmengden er ca 10 % lavere enn gjennomsnittlig normalnedbør. Avhengig av nedbørtype vil nedbørsmengden variere noe fra nedbørfelt til nedbørfelt. Spesielt vet vi at Gullfjellet har ca 900 mm eller 40 % mer nedbør på årsbasis enn Florida. Hvis en går ut fra at dette er jevnt fordelt over året, vil dette bedre situasjonen noe. Nedbørfeltet til Gullfjellet vannverk utgjør ca 12.0 km 2 av totalt nedbørfelt på 37,45 km 2. 5

6 Mengde total nedbør for at magasinene skal være fylt opp 1. juni: Totalt behov for å fylle opp magasin ca 14,6 mill m 3 Dette tilsvarer en total nedbørmengde på rundt 600 mm, dvs litt over 135 % av normalnedbør Hva hvis nedbøren også i kommende 3 måneders periode blir mindre enn normalt? Det er denne situasjonen vi må planlegge for, og kunne håndtere. I hovedsak er det å jobbe på 2 fronter. 1. Vi må få tak i mer vann. 2. Vi må redusere vannforbruket så mye vi kan. Vi tar utgangspunkt i den laveste målte nedbørmengde i perioden mars, april, mai, som er 86 mm. I en slik ekstremt tørr situasjon vil vi ikke vil få tilført vann til magasinene pga fordamping, opptak i planter med mer. Ved dagens vannforbruk tilsier det at våre magasinreserver inklusiv vann fra snøsmelting vil være brukt opp ca 1. juni. Gjennom å ta i bruk forsyning fra Storavatnet og Osavatnet og andre mulig kilder vil en kunne forsyne byen ca 1 mnd ekstra. Før en evt. kommer i en slik situasjon må det også iverksettes ekstraordinæære tiltak og restriksjoner på vannbruken av en helt annen karakter enn i dag. Kortsiktige tiltak tilføre mer vann til systemet. Det er spesielt 2 tiltak som på kort sikt kan tilføre systemet mer vann, og på denne måten avlaste våre normale vannkilder. Storavatnet i Laksevåg, som var tidligere vannkilde fram til Gullfjellet vannverk overtok forsyningen tidlig på 90-tallet. Denne kilden kan gi ca m 3 vann pr døgn Det er tatt vannprøver som viser god drikkevannskvalitet. Imidlertid foreligger det bare mulighet for å desinfisere vannet med klor, som ikke er effektivt mot parasitter (Giardia og Cryptosporidium). Derfor er det satt som vilkår for bruken av denne kilden at det gis kokeråd (kommunen) til befolkningen som blir forsynt fra denne kilden, totalt personer, og det gis kokepåbud (Mattilsynet) til næringsmiddelbedrifter i samme forsyningsområde. Formelle avtaler og godkjenninger for å ta Storavatnet i bruk er på plass. Beredskapsgruppen anbefaler innsetting av Storavatnet når en har fått varslet befolkning og bedrifter i området. Byrådet er bestemmende instans for iverksettelse. For hver uke en venter med å sette inn Storavatnet tilsvarer det en halv dags forbruk for hele Bergen. Vannet fra Storavatnet vil bare kunne distribueres i Bergen vest. Hvis en venter for 6

7 lenge med å sette inn denne løsningen, vil en miste noe av fleksibiliteten i det å kunne forsyne hele byen i en krisesituasjon. Osavatnet i Gullfjellet er en annen kilde som kan tilføre mer vann. Totalt vil en her kunne hente ut ca 7000 m 3 pr døgn. Formelle godkjenninger er under utarbeidelse, og vil trolig foreligge en av de første dagene. Bruk av vann fra Osavatnet vil ikke utløse kokeråd, da dette vannet behandles i Espeland vannbehandlingsanlegg. Det jobbes parallelt med planlegging og forberedelse av tiltak som krever tyngre teknisk tilrettelegging for å tilføre mer vann. Det gjelder løsninger som innbefatter flere av de mindre vannkildene på Byfjellene, samt Gjeddevann, Liavatnet og Kalandsvatnet. I tillegg omfatter det ytterligere nedtapping av Jordalsvatnet og Svartediket til et lavere nivå enn nedre regulerte vannstandsgrense. Tiltak for ytterligere reduksjon av vannforbruket. En del gjennomførte tiltak er nevnt innledningsvis og består både av informasjonstiltak og tekniske tiltak Hovedfokus har vært, og vil fortsatt være å søke å få bergenserne til å redusere sitt vannforbruk på frivillig basis. Vi arbeider videre med informasjonskampanjer om hvordan spare vann og sett fokus på at vannet er vår felles gode, og at alle må bidra med sitt i denne spesielle situasjonen Bergen nå er oppe i. Det arbeides videre med trykkreduksjon på større deler av ledningsnettet, herunder å etablere mulighet for reduksjon av trykket til Bergen sentrum. I tillegg vurderes forbud mot bilvask og annen bruk av vann som omfatter spyling gjennom bruk av slange. Bilvasking representerer et vannforbruk pr døgn som utgjør i størrelsesorden 2 liter pr bergenser. Tiltak som å stenge for dusjing på skoler og evt stenge svømmehaller og lignende blir vurdert fortløpende. Kommunens egen innsats på lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer er doblet, og vil fortsette med samme styrke. Det er inngått avtaler med private entreprenører om bistand som benyttes ved behov. Anbefaling Med bakgrunn vurdering av dagens vannforsyningssituasjon, anbefaler beredskapsutvalget at Byrådet godkjenner at Storavatnet og Osavatnet kan tas inn i vannforsyningen når det praktisk og informasjonsmessig er klargjort for dette. 7

8 Utdrag fra Bergen kommunes sanitærreglement vedtatt i Bystyret 27. mars Plikt til å overholde reglementet Eiere av sanitæranlegg tilknyttet kommunalt ledningsnett (heretter kalt abonnenten), er ansvarlig for drift og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid er i overensstemmelse med dette reglement, og at de til enhver tid gjeldende bestemmelser for drift og vedlikehold av anlegget blir fulgt. Abonnenten er også ansvarlig for at hans husstand, leieboerer og andre som benytter hans anlegg, overholder bestemmelsene. Huseier/tiltakshaver og/eller aktuelle godkjente foretak er ansvarlig for at de respektive private anlegg / installasjoner blir prosjektert og utført i samsvar med gjeldende lov- og regelverk. KAPITTEL 3.0 BETINGELSER FOR TILKNYTNING OG BRUK AV KOMMUNENS VANN- OG AVLØPSLEDNINGER (LEVERINGSBETINGELSER) 3.1 Generelt Abonnenten (eier av sanitæranlegg) har ansvar for drift og vedlikehold av eget ledningsanlegg (sanitæranlegg). Anlegget skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende funksjonskrav. 3.2 Forbruk av vann Abonnenten forplikter seg til ikke å sløse med vann, som for eksempel å la lekkasjer stå ureparert eller la kraner stå åpne. Under vannmangel, eller andre omstendigheter som er utenfor Vann- og avløpsetatens kontroll, kan Vann- og avløpsetaten gjennomføre innskrenkning av vanntilførselen til hele kommunen, deler av den eller til spesielle formål uten at det gir abonnenten krav på reduksjon i vanngebyret. Dette gjelder restriksjoner for hagevanning, bilvask og lignende. Ved unormalt store eller støtvise vannuttak/avløpsutslipp må spesiell tillatelse fra Vann- og avløpsetaten foreligge. Det tillates ikke å ta ut vann for gatespyling e.l. fra kummer/hydranter på kommunal ledning uten Vann- og avløpsetatens samtykke. Ved eventuelt uttak fra kommunal eller privat kum, kan det bli forlangt vannmåler. 8