Til: BBKM v/edel Eikeseth Kopi til: Beredskapsutvalget. Vann- og avløpsetaten. Dato: 1. oktober 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til: BBKM v/edel Eikeseth Kopi til: Beredskapsutvalget. Vann- og avløpsetaten. Dato: 1. oktober 2010"

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: VAA-8611 Saksbeh: ASAA Til: BBKM v/edel Eikeseth Kopi til: Beredskapsutvalget Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 1. oktober 2010 Vannforsyningssituasjonen i Bergen vinteren Oppsummering og evaluering. Hva saken gjelder: Vinteren 2010 var spesiell med sterk og langvarig kulde og den tørreste på 100 år. I begynnelsen av kuldeperioden økte vannforbruket sterkt. Kombinasjonen av manglende tilsig til vannmagasinene og økt vannforbruk pga kulden førte til at vannmagasinene ble redusert. I begynnelsen av mars var det vann til ca 50 dagers forsyning. Våren er normalt sett en tørr periode med lite nedbør, og nedbøren vil normalt kun være tilstrekkelig til å balansere vannforbruket, og Bergen ville gått inn i sommeren med sterkt reduserte magasiner. Situasjonen var bekymringsfull og utvidet beredskap for VA-området ble iverksatt 23. februar. Storavatnet i Laksevåg ble tatt i bruk 16. mars, og kokeråd for personer ble innført. Restriksjoner på bilvask var gjeldende fra 17- til 22. mars. Beredskapsgruppen arbeidet langs 3 akser: - Øke kildekapasiteten. Øke tilgangen på vann - nye kilder - Redusere vannforbruket - redusere frosttapping, lekkasjer og sløsing - Informasjon om situasjonen og oppfordring og råd om vannsparing Fra 8. til 22. mars kom det 143,2 mm nedbør: Helgen 19. til 21. mars kom det 70,9 mm nedbør som kombinert med kraftig snøsmelting, førte til at magasinene mandag 22. mars var oppe på et normalt nivå igjen. Iverksatte tiltak ble avviklet 23. mars. Brukerundersøkelse har vist at 8 av 10 bergensere gjorde tiltak for å redusere sitt vannforbruk. Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten Det er beredskapsutvalgets oppfatning ut fra en samlet og helhetlig vurdering at situasjonen ble håndtert på en god og forsvarlig måte i forhold til de opplysningene utvalget hadde til enhver tid. Nødvendige tiltak for å styrke beredskap og forsyningskapasitet vil bli vurdert ved rullering av hovedplan vannforsyning høsten Magnar Sekse fagdirektør Asle Aasen 1

2 Saksutredning: Vinteren 2010 var spesiell med langvarig kulde, og med 25% av normalnedbøren som snø i vintermånedene. Det medførte at det ikke var tilsig til vannmagasinene i denne perioden. I begynnelsen av kuldeperioden økte vannforbruket med 27%, hovedsakelig pga økte lekkasjer og frosttapping. Kombinasjonen av manglende tilsig til vannmagasinene og økt vannforbruk pga kulden førte til at vannmagasinene ble redusert og i begynnelsen av mars var det vann til ca 50 dagers forsyning. Ifølge Met.no var vinteren 2009/10 (des.-febr.) den tørreste noen gang på Vestlandet, med bare 28 % av normalnedbør. Våren (mars, april, mai) er normalt sett en tørr periode med lite nedbør, nedbøren utgjør statistisk sett 17% av årsnedbøren. Nedbøren om våren vil normalt kun være tilstrekkelig til å balansere vannforbruket. Som et resultatet av lite nedbør, kulde og stort vannforbruk, ville Bergen gått inn i sommersesongen med sterkt reduserte magasiner. Bergen har, på bakgrunn av nedbørmønster og topografi, vannmagasiner som forutsetter jevnlig nedbør. Med fulle vannmagasiner og normalt forbruk har Bergen magasinkapasitet til ca 130 døgns forsyning eks Kismul. Ut fra en vurdering av situasjonen per medio mars og utsiktene til en tørr vår besluttet en å iverksette utvidet beredskap i tråd med beredskapsplan for vann og avløp. Beredskapsutvalget møttes 2 ganger ukentlig fra medio februar til medio mars. Beredskapsgruppen arbeidet langs 3 akser: - Øke kildekapasiteten. Øke tilgangen på vann - nye kilder - Redusere vannforbruket - redusere lekkasjer og sløsing - Informasjon om situasjonen og oppfordring og råd om vannsparing Innsatsen knyttet til lekkasjesøking og reparasjoner ble økt. Trykket i soner i byen ble redusert for å redusere lekkasjene. Parallelt ble det lagt ned store ressurser i informasjon til publikum og for å redusere vannforbruket. Det ble utredet muligheter for å ta i bruk ekstraordinære vannkilder dersom situasjonen forble uendret eller forverret seg. For å avlaste Gullfjellet/Svartavatnet ble Storavatnet på Laksevåg satt i produksjon fra 16. til 23. mars. På grunn av drikkevannsforskriftens krav om minst 2 hygieniske barrierer, ble det i samråd med Mattilsynet besluttet å innføre kokevarsel. Det ble også vedtatt å forby bilvask, forbudet gjaldt fra 17. til 22. mars. Fra 8. mars til 22. mars kom det 143,2 mm nedbør, og i løpet av helgen 19. til 21. mars registrerte Meteorologisk institutt 70,9 mm nedbør. Den kraftige nedbøren sammen med økt temperatur og snøsmelting, førte til at magasinene mandag 22. mars var oppe på et normalt nivå igjen. Informasjonsarbeidet ble gjort i nært samarbeid med kommunens informasjonsavdeling. Gjennom de ulike informasjonstiltakene og generell mediedekning fikk en orientert om situasjonen, hvordan kommunen arbeidet og hvordan bedrifter og den enkelte kunne bidra for å redusere vannforbruket og trygge byens vannforsyning. Det er beredskapsutvalgets oppfatning ut fra en samlet og helhetlig vurdering at situasjonen ble håndtert på en god og forsvarlig måte i forhold til de opplysningene utvalget hadde til enhver tid. 2

3 Tilbakemelding fra byens innbyggere gjennom den årlige brukerundersøkelsen til VA bekrefter dette inntrykket gjennom at en stor majoritet av bergenserne opplevde at situasjonen ble håndtert på en god måte. Bergenserne viste også stor vilje til å bidra, og 8 av 10 oppgir at de gjorde tiltak for å redusere eget vannforbruk. Over 80% svarte at de var svært/ganske fornøyd med den informasjonen de fikk om vannforsyningssituasjonen. Vannforbruket i Bergen har utover i 2010 lagt under siste års forbruk. Det viser at innsatsen på lekkasjereduksjoner har bidratt til å gi varige resultater som vi nå ser i redusert total vannproduksjon. Det ligger an til at vannforbruket i Bergen i år kommer under 40 millioner m3, som er det laveste på over 40 år. Og dette på tross av det høye forbruket i vinter. Noen erfaringer Den spesielle vintersituasjonen har identifisert noen viktige tiltak som vil bli fulgt opp for å styrke forsyningssituasjonen ytterligere. Følgende tiltak er aktuelle: - Øke magasinkapasiteten ved å bygge ny dam ved Svartavatnet i Gullfjellet som vil øke magasinet med 5 millioner m 3. - Øke behandlings- og overføringskapasiteten for å kunne utnytte magasinet (4 mill m3) ved Kismul - Fortsatt stor innsats på lekkasjesøking og -reparasjoner vil bidra til bedre magasinsituasjon ved at forbruket reduseres. - Høy innsats på ledningsfornyelse og rehabilitering. - Installere planlagte trykkreduksjoner for å senke trykket i forsyningssoner hvor det er mulig. - Installere online nivåmålere i samtlige vannkilder for beregning av disponible magasin. - Overføringssystemet via Indre Laksevåg må ferdigstilles. Storavatnet forutsettes nedlagt når dette er på plass ( og ny dam i Gullfjellet ). 3

4 Den videre saksutredning har følgende disposisjon: 1. Bakgrunn side 4 2. Om vannforsyningen i Bergen side 5 3. Rammebetingelser (lover og forskrifter) side 5 4. Vær-/vannmagasinsituasjonen og forbruksutviklingen vinteren 2010 side 6 5. Organisering av beredskapen side 8 6. Vurdering og gjennomføring av tiltak side 8 7. Informasjon side Økonomi side Oppsummering og drøfting side 13 Vedlegg: 1. Beredskapsplan: Vannmangel i Bergen side Mattilsynet/Folkehelseinstituttet "Hva skal du gjøre når det varsles at vannet må kokes" side Fra Brukerundersøkelsen 2010 side BAKGRUNN Bergen har fra naturens side små vannkilder, som krever jevnt med nedbør over hele året for å ha tilfredsstillende reserver i magasinene til å møte tørrere perioder. Normalt faller det mer enn 100 mm nedbør i Bergen hver måned. Vinteren 2009/2010 karakteriseres med en langvarig kuldeperiode med svært lite nedbør, og på grunn av kulden kom nedbøren som snø med svært lite/ingen tilrenning til kildene. Kulden førte også til at mange lot vannet rennet for å unngå at vannledninger frøs. I tillegg førte kulden til mange brudd og lekkasjer.. I løpet av de to første ukene i januar økte vannforbruket med nærmere 30%, og vannkildene ble svært fort tappet ned. Utover i januar og i begynnelsen av februar ble det klart at vi hadde en svært uvanlig situasjon som kunne gi store utfordringer for vannforsyningen ved fortsatt kaldt og tørt vær. Medio februar (15.02) varslet NVE om uvanlig lav grunnvannstand, og at dette kunne være en trussel for vannforsyningen om det ikke kom mildvær og nedbør. I dette varselet oppfordret NVE berørte myndigheter om tiltak for å begrense vannforbruket og vurdere alternative vannkilder. I oppfølgingen av dette ble DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) og Fylkesmannens beredskapsavdeling holdt løpende orientert. Utvidet beredskap for VA-området ble etablert 23.februar. I forkant av dette hadde VA-etaten og Bergen Vann KF iverksatt tiltak på flere områder for å redusere risikoen for vannmangel. Byrådsavdeling og byrådet ble holdt jevnlig orientert om status i vannforsyningssituasjonen og planlagte tiltak for å trygge vannforsyningen. I bystyrets møte 22. februar ble besvart to spørsmål om vannforsyningssituasjonen i Bergen og hvilke tiltak som ble gjort for å ha kontroll med situasjonen. Vår og sommer er vanligvis den tørreste perioden i Bergen, og for å unngå å komme i en situasjon med strenge restriksjoner i vannforbruket utover sommeren ble det valgt tre strategier: - Øke kildekapasiteten, dvs sikre tilgang på råvann - Redusere vannforbruket - informasjon 4

5 Dette notatet beskriver grunnlaget for beslutningene og prioriteringene, og erfaringene fra gjennomføringen av tiltak og informasjon. 2. OM VANNFORSYNINGEN I BERGEN Bergen vannverk har 5 vannbehandlingsanlegg som produserer vann inn på et felles ledningsnett. I en normalsituasjon har hvert anlegg en avgrenset forsyningssone, men sonene kan endres og vannbehandlingsanleggene kan erstatte eller supplere hverandre ved behov. Kismul kan på grunn av beliggenhet, vannbehandlingskapasitet og ledningsnettet i liten grad bidra i den oppståtte situasjonen. Med et vannforbruk på m 3 /d har Bergen kommune reservoarer til 129 døgns forbruk med fordeling som vist i tabell 1 eksklusiv Kismul. Det vi opplevde i vinter var at en kald vinter gir stort vannforbruk, slik som tørre og varme somre også gir stort vannforbruk. Det store vannforbruket forsterket de problemene en hadde. Det er grunn til å tro at en vil oppleve dette på nytt. Tabell 1. Vannmagasinfordeling Vannbehandlingsanlegg Vannkilder Magasinvolum m 3 Normal- Produksjon m 3 /døgn Antall døgn Jordalen VBA Jordalsvatnet Sætervatnet Svartediket VBA Svartediket Tarlebø Storediket Espeland VBA Svartavatnet Korlatjørn Sædalen VBA Stemmevatnet Nordre Gløvrevatnet Søndre Gløvrevatnet Sum Dette er eksklusiv Kismul, som på grunn av plasseringen er vanskelig å utnytte i en samkjøringsfunksjon. Kismul har en døgnproduksjon på ca m 3 /d, og totalt sett har vi magasinreserver til ca 150 døgn. Bergen har små vannmagasiner som forutsetter jevnt med nedbør. Dette betyr også at magasinene kan fylles raskt. 3. RAMMEBETINGELSER (LOVER OG FORSKRIFTER) Drikkevannsforskriften 11 Leveringssikkerhet og beredskap sier følgende: "Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapspaner jf. Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig." Iht drikkevannsforskriftens 18 "Unntaksbestemmelser for vannforsyning under ekstraordinære forhold" kan kommunen (AAA: mao Byrådet) etter uttalelse fra medisinsk faglig rådgiver og det lokale Mattilsynet bestemme at det fortsatt skal leveres vann fra et vannforsyningssystem i kommunen, selv om kravene til vannkvalitet i elleri medhold av 12 ikke er oppfylt. Unntaket skal være tidsbegrenset og forutsetter at vannforsyningen ikke kan sikres på annen måte og at overskridelsen ikke medfører akseptabel fare for folkehelsen. 5

6 Sanitærreglementet vedtatt av Bystyret i Bergen den 27. mars 2006 er "avtale" som regulerer forholdet mellom kommunen som leverandør av drikkevann og eier av infrastrukturen og abonnenten. Eiere av sanitæranlegg ( 1.3) må for å oppnå eller opprettholde slik tilknytning godta de til enhver tid av bystyret fastsatte betingelser for tilknytning til kommunens vann- og avløpsledninger. I henhold til 3.2 "Forbruk av vann" forplikter abonnenten seg til ikke å sløse med vann, som for eksempel å la lekkasjer stå ureparert eller la kraner stå åpne. Videregir 3.2 kommunen anledning til: - Under vannmangel, eller andre omstendigheter som er utenfor Vann- og avløpsetatens kontroll, kan Vann- og avløpsetaten gjennomføre innskrenkning av vanntilførselen til hele kommunen, deler av den eller til spesielle formål uten at det gir abonnenten krav på reduksjon i vanngebyret. Dette gjelder restriksjoner for hagevanning, bilvask og lignende. - Det tillates ikke å ta ut vann for gatespyling e.l. fra kummer/hydranter på kommunal ledning uten Vann- og avløpsetatens samtykke. 4. VÆR-/VANNMAGASINSITUASJONEN OG FORBRUKSUTVIKLING VINTEREN 2010 Temperatur- og forbruksutvikling vinteren 2010 Desember 2009 og januar, februar 2010 var en kald periode i Bergen se figur 1. I uke 1 i 2010 økte vannforbruket fra m 3 /døgn til m 3 /døgn i uke 2, en økning på 28%. Gjennomsnittlig temperatur i uke 1 var under -10 o C. Frosttapping for å unngå at private ledninger fryser var en vesentlig del av årsaken til økningen i vannforbruk. Det var kaldt i hele perioden fram til uke 9. Figur 1. Vannforbruk november 2009 til mars 2010 Vannforbruk ( gjennomsnittlig døgnforbruk ) des 2009-mar Vannforbruk m3/døgn Gjennomsnittlig temperatur grader Celsius Døgnforbruk Temperatur Uke nr Nedbørsituasjon Nedbøren i perioden desember februar 2010 er den laveste som er registrert siden 1879, og tilsvarer ca 25% av normalnedbøren i Bergen. Fra 8. mars til 22. mars kom det 143,2 mm nedbør, og i løpet av helgen 19. til 21. mars registrerte Meteorologisk institutt 70,9 mm nedbør, se figur 2. 6

7 Tabell 2. Nedbør Florida 2009 og Måned Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des jan feb mars Nedbør 2009* 93, , , , ,3 Tabell 3. Normalnedbør i Bergen Måned Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Florida Stend Osavatnet Flesland Figur 2. Nedbør i Bergen vinteren Nedbør i Bergen vinteren 2010 (akkumulert) Akkumulert nedbør per Akkumulert normalnedbør mm nedbør akkumulert Dato I perioden desember 2009 til februar 2010 fikk Bergen i størrelsesorden 400 mm mindre nedbør enn normalt, og den nedbøren vi fikk kom som snø som ble liggende i nedbørfeltene. Tilrenningen til vannkildene var svært liten/ingen i kuldeperioden. Under nedbørsituasjonen i mars kom det 143,2 mm nedbør som sammen med en omfattende snøsmelting fylte magasinene på kort tid. Magasinutvikling Lite nedbør medførte en rask nedtapping av kildene som vist på figur 3. I uke 9 var magasinene redusert til 5,2 millioner m3 - eller ca 40% av fulle magasin. 7

8 Figur 3. Vannforbruk og magasinreserver Vannforbruk ( gjennomsnittlig døgnforbruk ) og magasinreserver des mars Vannforbruk m3/døgn Resterende magasinvolum ( m3) Døgnforbruk Magasinreserve Uke nr 5. ORGANISERING AV BEREDSKAPEN Beredskapsutvalget Med utsikter til en fortsatt tørr vår var det fare for en alvorlig vannforsyningssituasjon til våren og sommeren. Det høye vannforbruket i den kalde perioden økte denne faren. Med bakgrunn i magasinsituasjonen, værforholdene i perioden fra høsten 2009, vedvarende kulde som førte med seg dobling av antall brudd og lekkasjer på ledningsnettet som sammen med frosttapping medførte ekstrem økning i vannforbruket, samt langtidsprognose fra Storm for været fremover våren og sommeren, ble det medio februar 2010 besluttet å iverksette utvidet beredskap i tråd med beredskapsplan for vann og avløp. Beredskapsutvalget hadde følgende sammensetning.: - VA-etaten: Magnar Sekse, Arne G. Svendal, Ivar D. Kalland, Martin Opdal, Einar Høgmo og Asle Aasen - Bergen Vann: Ole D. Lundekvam, Arne Seim, Sandra McCarley - Helsevernetaten: Ingvar Tveit - Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap: Morten Meibom - Informasjonsavdelingen: Robert Rastad og Anne Kringstad - Mattilsynet, distriktskontor for Bergen og omland: Anna K. Walde Beredskapsutvalget møttes 2 ganger ukentlig frem til til restriksjonene og beredskapen ble avblåst 22. mars. Beredskapsutvalget utarbeidet en opptrappings-/handlingsplan, se vedlegg VURDERING OG GJENNOMFØRING AV TILTAK Beredskapsutvalget valgte å følge tre strategier for å forebygge en kritisk vannforsyningssituasjon i løpet av våren og sommeren: - Øke kildekapasiteten 8

9 - Redusere vannforbruket - Informasjon Strategiene blir nærmere beskrevet i det følgende. Øke kildekapasiteten Den 8. mars var magasinfyllingen i underkant av 40% av fulle magasin, se figur 3. Månedene april, mai og juni er statistisk sett de tørreste månedene i året, og selv med normal nedbør ville vannmagasinene kun dekke forbruket. Nedbøren som kom i løpet av vinteren kom som snø, og det var stor usikkerhet knyttet til hvor mye vann snømagasinet ville bidra med (tidspunkt for snøsmelting, fordampning, absorpsjon i bakken). Samkjøringsmulighetene ble utnyttet for å avlaste magasinene med minst reserver. Videre ble det vurdert å ta i bruk andre kilder for å avlaste de ordinære kildene. I arbeidet prioriterte beredskapsutvalget tiltak som ikke ville medføre ulemper for abonnentene. Osavatnet Osavatnet ble forberedt som suppleringskilde til Svartavatnet. VA-etaten søkte NVE om redusert minstevannføring, for en mer optimal bruk av kilden, noe NVE innvilget. Vann fra Osavatnet ville bli pumpet inn i inntakskammeret, og bli behandlet i Espeland vannbehandlingsanlegg. Jordalsvatnet VA-etaten søkte også NVE om tillatelse til å ta ut vann fra Jordalsvatnet under laveste regulerte vannstand (LRV), og NVE ga dispensasjon. Tiltaket økte tilgjengelig magasinvolum med uker. Storavatnet (Laksevåg) Bergen kommune har avtale om uttak av vann fra Storavatnet. Storavatnet inngikk i vannforyningen fram til midt på 1990-tallet, men har nå har status som ekstraordinær reservekilde. Det er fortsatt intakt anlegg for klordesinfeksjon av vannet herfra. Det ble tidlig vurdert å ta i bruk Storavatnet, og det ble tatt prøver av vannkvaliteten i ukene før kilden ble tatt i bruk (ordinære parametre), tungmetaller, miljøgifter og parasitter). Vannprøvene viste god vannkvalitet. Nedbørfeltet er mye brukt som rekreasjonsområde, og om sommeren er det mye fugl ved vannet. På grunn av is på vannet og svært liten tilrenning fra nedbørfeltet pga kulden, var det et svært gunstig tidspunkt å ta i bruk kilden. I samråd med Mattilsynet ble det besluttet å gi kokevarsel ut fra en vurdering av behovet for 2 hygieniske barrierer. I den perioden vannkilden var i bruk, ble det tatt daglige prøver av råvann, rentvann og distribuert vann (ordinære parametre og parasitter). Alle prøvene viste god vannkvalitet. I forkant av at vannet ble tatt i bruk ble nedbørfeltet skiltet med restriksjoner som for ordinære kilder. Storavatnet ble satt i produksjon tirsdag 16. mars kl 09:00 med kokeråd for ca personer. Kokerådet var virksomt til 23. mars. Gjennomføring av tiltak som medfører kokeråd som berører et større antall innbyggere (en middels stor by) krever nøye vurdering, forberedelse, planlegging og oppfølging. Spesielt informasjon til de berørte er viktig. Kismul Vannbehandlingen ved Kismul er basert på koagulering med filtrering og desinfeksjon med UV. Spylevannet må avvannes før det kjøres bort. Slamavvanningsanlegget er begrensende for produksjonskapasiteten. Det ble vurdert å kjøre Kismul uten koagulering med redusert UV-dose og med klorering for å øke kapasiteten. Undersøkelser viste at UV-transmisjonen ble for dårlig, og tiltaket ville krevd kokevarsel. Tiltaket ble av den grunn ikke gjennomført. 9

10 Ekstraordinære tiltak I en ekstraordinær situasjon er det primært å sørge for at det er vann i systemet fordi ca 90% av vannforbruket går til andre formål enn drikke og matlaging. Dersom det ikke kom vesentlig nedbør og magasinsituasjonen ble ytterligere forverret, ble det vurderte å gjennomføre tiltak for å sikre abonnentene vann ved å ta i bruk Liavatnet, Gjeddevatnet og Kalandsvatnet. Dette er tiltak som ville kreve større tilrettelegginger og ville medføre kokevarsel for alle som ville blitt forsynt fra disse kildene. Konsulent ble engasjert for å vurdere kildene, og nødvendige tiltak for å ta i bruk kildene. Liavatnet ble vurdert som mest aktuelt å ta i bruk. Magasinutvikling og -prognoser I begynnelsen av mars ble det foretatt en prognosering av den kommende magasinsituasjonen med utgangspunkt i tidligere nedbørstatistikk, og med vurdering av vannverdien i den snøen som befant seg i nedbørfeltene, se fig 4. For Bergen fins tilgjengelig nedbørsdata fra 1861, dvs i 149 år. Ulike scenarioer ble undersøkt, for inntil en 3 mnd periode: Tørreste år, 10% tørreste år, 25% tørreste år, gjennomsnittlig nedbørsår, og våteste år. Snøens vannverdi ble noe forsiktig anslått (for en framtidig tørke), og vannforbruket ble vurdert å være m 3 /døgn. Fig 4 Magasinprognose basert på nedbørstatistikk Prognosen viste bl.a. følgende: - Sannsynligheten var ca 10% for at magasinene ville være tomme, senest medio juli - For at situasjonen ikke skulle forverre seg vesentlig var en avhengig av ca gjennomsnittlig nedbør de kommende 3 mnd - Basert på våteste året, ville magasinene være oppfylt i løpet av 14 dager Hva skjedde? Kort oppsummert: - Tiltak ble planlagt med utgangpunkt i en tørr vår og sommer - Vi fikk nedbør tilsvarende statistisk sett det våteste året. 140 mm på 10 dager og den gunstigste situasjon vi kunne få med et vesentlig bidrag fra snøsmelting 10

11 Redusere vannforbruket Vannforbruket økte med nærmere 30% de første ukene i januar, vesentlig på grunn av frosttapping. Det ble også registrert økende antall brudd og lekkasjer utover vinteren. Frosttapping Bergen kommune informerte om forbud mot frosttapping. Bergen Vann KF fulgte opp vannmålesonene, og identifiserte soner hvor forbruket var spesielt høyt. Det ble sendt SMS-varsling til noen utvalgte soner - uten at det ble registrert redusert forbruk. Trykket ble også redusert i flere soner, se nedenfor. Brudd og lekkasjereparasjoner Den kalde vinteren medførte mye arbeid på ledningsnettet. I perioden 1. januar til 23. mars ble det: - reparert 101 brudd på det offentlige nettet - påvist 76 lekkasje på det private nettet (50 reparert) - reparert ca 80 store (frostsprengte luftventiler osv) og mindre (pakkboks) lekkasjer på det offentlige nettet Dette er nærmere 100% mer enn i 2009, og en stor del av Bergen Vann KFs arbeid har vært knyttet til lekkasjesøking og bruddreparasjoner. Vannsonemålere Bergen Vann KF fulgte opp sonevannmålere for å identifisere, prioritere og reparere lekkasjer og brudd. Trykkreduksjon 10% trykkreduksjon vil føre til i størrelsesorden 10% mindre lekkasjer. Trykket ble senket i de soner hvor dette var mulig: - Trykket ble redusert i Sandviken sone 1 til Nordnes - Lappeleiren til Puddefjordsbroen - fra Oasen mot Gjeddevatn - Loddefjord mot Håkonshella - Andre mindre soner Det ble bestilt og forberedt montert trykkreduksjonsventil for å senke trykket i sone sentrum. Vann til spyling og vask Det brukes mye vann til spyling av for eksempel fortau, bygninger, tuneller med mer. Gjennom informasjon og direkte kontakt ble det gjort oppmerksom på situasjonen, og dette forbruket ble redusert. Det er også mange bilvaskehaller i Bergen med et relativt stort vannforbruk. Bilvaskehallene ble stengt 17. mars frem til 23. mars. Erfaringen er at tiltaket ble positivt mottatt og forstått i den situasjonen vi var i. VA-etatens brukerundersøkelse 2010 viser at mer enn 60% av de spurte sluttet frivillig å vaske bil. VA-etaten fikk noen dispensasjonssøknader, men på grunn av forbudets korte varighet skapte forbudet mindre ulemper for innbyggere og næringsliv. Men det vakte stor medieoppmerksomhet. Tappeposter for hjelp til private med mer Det er etablert tappeposter i Bergen hvor firmaer kan tappe vann. Blant annet brukes disse for å fylle brønner hos privatpersoner. Tappepostene ble ryddet og fulgt opp. Transportfirmaer ble kontaktet og informert om tappepostene. 11

12 7. INFORMASJON Gjennom ulike informasjonstiltak og generell mediedekning ble det orientert om situasjonen, hvordan kommunen arbeidet og hvordan bedrifter og den enkelte kunne bidra for å redusere vannforbruket og trygge byens vannforsyning. Informasjonsarbeidet ble gjort i nært samarbeid med kommunens informasjonsavdeling, som inngår i utvidet beredskap for VA-området. Informasjon og spareråd til publikum generelt En egen nettside ble etablert, hovedsaklig med norske tekster samt noe engelsk. Via ekstra helsider i Kommunetorget ble det oppfordret til å spare vann og gitt råd om hvordan. VA-etaten la ved informasjonsskriv Spar vann i all utgående post. En nettannonse som viste vannsituasjonen fra uke til uke ble utviklet og lagt på bt.no Det ble forberedt en egen utgave av "Bergenseren" med hovedfokus på vannforsyningen og situasjonen vi stod oppe i.. Pressemeldinger om situasjon og tiltak ble jevnlig sendt ut etter møter i beredskapsutvalget. TV, radio og aviser fulgte opp situasjonen kontinuerlig, og var viktige bidragsytere i å informere publikum. Direkte informasjon til store vannforbrukere Gjennom direkte kontakt og brev til større vannforbrukere som entreprenører, Bybanen, Mesta, Statens vegvesen, Håkonsvern, eiendomsselskaper med flere ble det informert om situasjonen og oppfordret til å redusere vannforbruket. Dette hadde god effekt og ble godt mottatt. Rørleggerfirma ble kontaktet spesielt fordi disse var i kontakt med private for å tine frosne vannledninger. Hoteller og gjester ble informert spesielt, med informasjonsskriv med henstilling om å spare vann på norsk og engelsk. Hotellene viste stor samarbeidsvilje, og har også i ettertid vært positive til vannsparingstiltak. Forsvaret ba om og fikk tilsendt egne informasjonsplakater om vannsparing I noen soner hvor forbruket var spesielt høyt ble det sendt SMS-varsling til abonnentene om å stoppe eventuell frosttapping. Varslingen hadde ingen merkbar effekt. Bilvaskehaller og bensinstasjoner ble informert per brev om forbud mot bilvask, og det ble satt opp informasjonsplakater. På nettsiden ble det lagt ut informasjon om muligheten for å søke om dispensasjon. Det var i hovedsak stor forståelse for tiltaket blant bensinstasjoner og eiere av vaskehaller, selv om det kom inn en del dispensasjonssøknader. Abonnenter som fikk vann fra Storavatnet I tillegg til at beslutningen om å ta i bruk Storavatnet ble annonsert på Kommunetorget ble det sendt uadressert brev til samtlige abonnenter i området som ble forsynt fra Storavatnet med varsel om koking, vedlagt Nasjonalt folkehelseinstitutts råd om koking på norsk og engelsk. Matilsynets kokeråd fantes kun på norsk. Vi fikk det derfor oversatt til engelsk og kvalitetssikret hos Matilsynet og Norsk Folkehelseinstitutt. Vi laget også en kortversjon på albansk arabisk, fransk, persisk, polsk, russisk, serbokroatisk, somali, spansk og vietnamesisk som ble distribuert og lagt på nettsidene. Skoler og barnehager fikk brev om at kokerådet var et påbud for skoler og barnehager. Samtidig ble det påpekt at vannsparingen ikke måtte gå ut over hygienen, og at små barn burde unngå å bade i bassengene på skolene. Mattilsynet informerte berørte næringsvirksomheter. 12

13 Opphevelse av kokerådet ble varslet via mail til skoler og barnehager og annonsert på helside i Kommunetorget. 8. ØKONOMI Vannproduksjon Storavann - klargjøring og drift: 125 tusen Gullfjellet - leie og rigging av pumpe: 100 tusen Administrasjon og overtid etc: 50 tusen Sum kr. 275 tusen Avløpstransport: Noe ekstra arbeid var knyttet til klarering og drift av Ørjebekk avløpspumpestasjon, men egentlig marginalt. Sum kr. 30 tusen Vanndistribusjon: Mye av ekstra kostnader kommer i tillegg til, og på bekostning av andre driftsaktiviteter under funksjonavtalen - og vi kan derfor få problem med å utføre alt som var planlagt gjort i driftsplanen / kontrakten. Ekstra lekkasjekontroll (ligger inne i funksjonsavtalen) - ca 1,5 mill Ekstra bruddreparasjon i forhold til normal år (utenfor avtalen) - ca 1-1,5 mill Annet (reduksjon trykk, klargjøre reservekilder, tining av ledninger og armatur, kundehenvendelser, ekstravakter etc) - ca 0,5 mill Nye reduksjoner (ikke gjennomført ennå men blir tilleggsprosjekt) - ca 1 mill Sum kr 4,0-4,5 mill kr Informasjonstiltakene knyttet til annonsering og "Bergenseren" beløp seg til i størrelsesorden kroner. Altså totalt stipulert ekstra kostnader til mellom ca 4,5 og 5,0 mill kr Kostnadene dekkes gjennom justeringer i driftsbudsjettet. 9. OPPSUMMERING OG DRØFTING/EVALUERING Organisering av arbeidet - utvalg for utvidet beredskap Utvidet beredskap ble iverksatt og organisert i tråd med beredskapsplan for vann og avløp. For å kunne dra veksler på erfaring fra tidligere større beredskapssituasjoner, ble utvalget utvidet med noen personer fra VA-etaten. Dette viste seg nyttig i forhold til vurderinger og analyser av situasjonen samt prioritering av tiltak. Normal beredskap fungerer kontinuerlig. I denne situasjonen fungerte normal beredskap godt. Situasjonen ble fulgt opp kontinuerlig. Magasinene ble forsvarlig husholdert. Det var maksimal 13

14 prioritet på reparasjon av lekkasjer for å holde vannforbruket (og lekkasjetapet) på et så lavt nivå som mulig. Kommunikasjonen mellom VA og BV om situasjonen og gjennomføring av tiltak fungerte godt. Iverksetting av utvidet beredskap var nødvendig - ikke minst ut fra behovet for å gi riktig og tilstrekkelig informasjon til presse, til publikum, til byrådet og øvrige beredskapsmyndigheter. Utvidet beredskap var også nødvendig ut fra alvorlighetsgraden i situasjonen. Tekniske tiltak ble gjort innenfor en normal samarbeidsmodell mellom VA-etaten og Bergen Vann KF. Gjennom arbeidet har vi lært en god del både om hvordan effekten av ulike tiltak virker, og om hvilke tiltak som faktisk er mulig å sette i verk på kort og lang sikt. I arbeidet med videreutvikling av beredskapsplanen vil vi vurdere om det er hensiktsmessig å bygge inn klarere og entydige kriterier for når utvidet beredskap for mulig vannmangel skal settes i verk. Aktuelle kriterier kan være aktuelle magasinreserver, tidspunkt på året og faktisk vannforbruk. Videre kan det være aktuelt å lage en fastlagt aktivitetsplan med konkrete tiltak som skal gjennomføres i prioritert rekkefølge mer eller mindre automatisk i påkrevde tilfeller. Det kan også være aktuelt å vurdere størrelse og sammensetning av det utvidede beredskapsutvalg, samt vurdere et tydeligere skille mellom drøfting og beslutning av tiltak. I all hovedsak er det utvalgets vurdering at beredskapsutvalget fungerte godt, hadde en god og felles forståelse av den aktuelle situasjonen og kom fram til gode beslutninger og tiltak for håndtering av situasjonen slik den utviklet seg. Bruk av Storavatnet Beredskapsutvalgets mener at det var riktig å ta i bruk Storavatnet i lys av den situasjonen vi var i og prognosene for videre værutvikling. Analysene av vannkvalitet var gode, og tidspunktet for å sette inn kilden var riktig med isdekket vann og stabil kilde. Det kan diskuteres om det var nødvendig å gi kokevarsel, i og med at vannkvaliteten var god. Nasjonalt folkehelseinstitutts kokeråd ble vedlagt informasjonen om å ta i bruk Storavatnet. Det generelle kokerådet er ikke tilpasset en situasjon hvor en tar i bruk en kilde med stabil vannkvalitet og med klordesinfeksjon. Utredning av tiltak for å ta i bruk ekstraordinære vannkilder var nødvendig og vil være nyttig i tilfelle en slik situasjon oppstår igjen. Forholdet til værvarsling og meteorologer Gjennom hele perioden fulgte vi værvarsel og langtidsvarsler både fra Meteorologisk Institutt (Yr.no) og fra Storm. Vi hadde også kontakt direkte med meteorologer herfra. De langsiktige prognosene var tørt kaldt vintervær. I enkelte perioder var værvarslene dels motstridende og de kunne variere betydelig fra dag til dag. Vi valgte av den grunn å forholde oss til til den nedbøren som faktisk hadde kommet før vi kunne ta den inn i vurderingen av forsyningssituasjonen. I ettertid vil vi likevel søke et tettere samarbeid direkte med meteorologene, for å få best mulig bakgrunnskunnskap om sikkeret og usikkerhet i de gjeldende varsel til enhver tid. Tiltak for reduksjon av vannforbruket Det ble informert både bredt og målrettet om frosttapping og annen sløsing med vann. I løpet av februar og mars ble vannforbruket redusert fra til under m3/døgn. SMS ble brukt til informasjon for å redusere frosttapping i noen soner, men det ble ikke registrert noen effekt av dette. Trykkreduksjoner gir effekt, og montering av nye større trykkreduksjoner gir mulighet for å senke trykket i nye soner som vil gi positiv effekt også i en normalsituasjon. 14

15 Forbud mot bilvask gir effekt i forhold til vannforbruk. og øker publikums forståelse av alvoret i situasjonen. Informasjon Informasjon til media og offentlighet ble håndtert aktivt og effektivt. Det ga organisasjonen tilstrekkelig ro til å fokusere på gjennomføring praktiske oppgaver. Generell og målrettet informasjon fungerte godt. Etablerte en god forståelse av situasjonen og media fulgte opp og viste stor interesse. VA-etatens årlige brukerundersøkelser viser at 95 % av bergenserne hadde kjennskap til at det kunne være fare for vannmangel i Bergen. Videre viser undersøkelsen at 8 av 10 bergensere gjorde tiltak for å redusere sitt vannforbruk, og at over 80 % var svært fornøyd/ganske fornøyd med den informasjonen de fikk om vannforsyningssituasjonen. Dette viser at vi nådde fram med informasjonen og at den ble forstått og hensyntatt av en stor majoritet av byens befolkning. Informasjonen om bruk av Storavatnet var god. Nasjonalt folkehelseinstitutts generelle informasjon om kokeråd burde vært bearbeidet og tilrettelagt for vår situasjon. Mattilsynets informasjon til næringsmiddelvirksomheter burde gått ut tidligere samme som over, hva ligger i denne konklusjonen?. Informasjon om at Bergen kommune vurderte å innføre forbud mot bilvask burde gått ut tidlig, slik at bedriftene hadde fått noe bedre tid til å områ seg. Dette hadde også gitt bedre tid til å vurdere grunnlag for henvendelser fra bilutleiefirmaer, drosjeeiere, busselskaper, firmaer som transporterer matvarer mv. om dispensasjoner. Fremtidige tiltak for å styrke forsyningssikkerheten Det viktigste tiltaket for å øke kildekapasiteten er å bygge ny dam ved Svartavatnet i Gullfjellet. En ny dam vil øke kildekapasiteten med 5 millioner m 3. Med ny dam ville Bergen hatt 10 millioner m 3 vann i stedet for 5 millioner m 3 i mars som ville gitt Bergen 50 ekstra døgn. Kildekapasiteten ved Kismul vannbehandlingsanlegg er ca 4 millioner m 3. På grunn av begrensninger i behandlings- og overføringskapasitet, kunne kilden ikke supplere øvrige kilder og styrke forsyningssikkerheten. For å styrke beredskapen ytterligere vil nødvendige tiltak for å øke behandlings- og overføringskapasiteten bli vurdert høsten 2010 i forbindelse med rullering av hovedplan vannforsyning. Tiltaket vil øke den totale kildekapasiteten med 4 millioner m 3, og gi 40 ekstra døgn. Fortsatt stor innsats på lekkasjesøking og -reparasjoner vil bidra til bedre magasinsituasjon ved at forbruket reduseres. Ta i bruk/prøve ny teknologi (Smartball) for å identifisere lekkasjer. Økt innsats på ledningsfornyelse og rehabilitering. Anvende ny teknologi (pipescanning) for å kartlegge tilstand i ledningsnettet. Installere planlagte trykkreduksjoner for å senke trykket i forsyningssoner hvor det er mulig. Diskutere med Mattilsynet bruken av kokevarsel ved bruk av kilder som Storavatnet, og vurdere anskaffelse av mobilt UV-anlegg for bruk ved Storavatnet. Installere online nivåmålere i samtlige vannkilder for beregning av disponible magasin. Overføringssystemet via Indre Laksevåg må ferdigstilles. Storavatnet er hittil forutsatt nedlagt når dette er på plass ( og ny dam i Gullfjellet ). Pumpekapasiteten på Svartediket økes for å kunne levere mer vann opp til kote

16 Ut fra en samlet og helhetlig vurdering er det beredskapsutvalgets oppfatning at situasjonen ble håndtert på en god og forsvarlig måte i forhold til de opplysningene utvalget hadde til enhver tid. Tilbakemelding fra byens innbyggere gjennom Vann- og avløpsetatens årlige brukerundersøkelse bekrefter dette inntrykket ved at en stor majoritet av bergenserne gir uttrykk for at situasjonen ble håndtert på en god måte. Bergenserne viste også stor vilje til å bidra, og 8 av 10 oppgir at de gjorde tiltak for å redusere sitt vannforbruk. 16

17 VEDLEGG 1 BEREDSKAPSPLAN: VANNMANGEL I BERGEN Innledning: Bergen kommune har med fulle magasiner vann til 180 døgns forsyning inklusiv Kismul. Vinteren 2010 har vært den tørreste på 100 år, og per dato har vi 600 mm mindre nedbør enn normalt. Dette tilsvarer årsnedbøren i Oslo. Dette har ført til at vannmagasinene er sterkt nedtappet. Vi går nå inn i en statistisk sett nedbørfattig periode, og for å forebygge at vi får en kritisk vannforsyningssituasjon i løpet av sommeren vurderes nødvendige tiltak. Denne planen beskriver de tiltak som kan bli iverksatt, avhengig av værsituasjonen fremover. Organisering: Situasjonen håndteres i dag etter Beredskapsplanene for Vann- og avløpsetaten og Bergen Vann KF. Disse er forankret i Overordnet beredskapsplan for Bergen kommune. Vannmangelen har ført til at en har gått fra normal beredskap til utvidet beredskap. Utvidet beredskap gjelder hendelser som krever innsats utover normal beredskap og som kan ivaretas av VAvirksomheten alene. Organisering ved utvidet beredskap er som følger: Leder: Faste medlemmer: Fagdirektør ved Vann- og avløpsetaten Avdelingsleder Drift (VA) Fagansvarlig(e) for vann og avløp (VA) (avhengig av type hendelse) Direktør Bergen Vann KF Seksjonsledere ved Bergen Vann KF (avhengig av type hendelse) Informasjonsmedarbeider (VA) Innkalt / inviterte etter behov Informasjonsmedarbeider BKMB evt. BK Representant fra Mattilsynet Representant fra Helsevernetaten Beredskapsutvalget møter 1-2 ganger i uken for å vurdere situasjonen og aktuelle tiltak for å bedre magasinsituasjonen. Tiltak: Vann- og avløpsetatens tiltak retter seg mot 3 hovedområder: - Redusere vannforbruket - Øke kildekapasiteten - Informasjonskanaler og annonsering Avklaringer, søknader Søke NVE om dispensasjon fra minstevannføringskrav/osavatnet Søke NVE om tillatelse til å ta ut vann under LRV/Jordalsvatnet Mattilsynet: Storavatnet og kokeråd Mattilsynet: Kismul og 2 hygieniske barrierer Fase 1 Fase 2 Fase 3 17

18 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Vannprøver Vannprøver av aktuelle reservekilder før de tas i bruk Vannprøver av aktuelle nødkilder før de tas i bruk Vannprøver når nødkildene er i bruk Redusere vannforbruket - Redusere sløsing med vann som f.eks. frosttapping og annet privat forbruk - Redusert trykk i soner - Lekkasjesøking og reparasjoner - Stenge bilvaskehaller - Redusere/stoppe unødvendig bruk av vann Øke kildekapasiteten Ta i bruk ordinære reservekilder: Raudtjørn, Gamsebotntjørn, Baugetveit. Storediket og Tarlebø overføres til Svartediket Sætervatnet overføres til Jordalsvatnet. Utreder nødvendige tiltak for å ta i bruk Liavatnet, Gjeddevatnet, Løvstakkvatnet og Kalandsvatnet Storavatnet tas i bruk. Gir kokeråd til abonnentene innen forsyningsområdet. Varsling via SMS og brev. Osavatnet pumpes inn i inntakstunnelen til Espeland VBA og behandles på ordinært vis Kismul tas inn for å avlaste Sædalen VBA. Koble ut koagulering for å øke kapasitet. Kokeråd Montere pumper Liavatnet, Gjeddevatnet Ta inn Liavatnet og Gjeddevatnet: Kokeråd Langlivatnet via Tarlebø til Svartediket Øvre Jordalsvatnet via Tarlebø til Svartediket Tindevatna til Svartediket 18

19 19 VEDLEGG 2

20 VEDLEGG 4 Fra Brukerundersøkelsen

21 21

Vannforsyningssituasjonen i Bergen vinteren 2010

Vannforsyningssituasjonen i Bergen vinteren 2010 Vannforsyningssituasjonen i Bergen vinteren 2010 VA-dagene på Vestlandet Voss 22.-23. sept. -10 Fagdirektør Magnar Sekse. VA-etaten Bergen kommune VA-dagene Voss 220910ms 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten. Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Vann- og avløpsetaten. Dato: 9.

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten. Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Vann- og avløpsetaten. Dato: 9. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: 201002445-4 Emnekode: VAA-8611 Saksbeh: MSE Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 9.

Detaljer

Vannforeningen 8.november 2010

Vannforeningen 8.november 2010 Vannforeningen 8.november 2010 Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet

Detaljer

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Norsk Vannforening 06. oktober 2014 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Norsk Vannforening 06.10.14,

Detaljer

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur

Detaljer

Vannforsyningssituasjonen sommeren 2018 Av Morten Nicholls August 2018

Vannforsyningssituasjonen sommeren 2018 Av Morten Nicholls August 2018 Vannforsyningssituasjonen sommeren 2018 Av Morten Nicholls August 2018 På tross av lite nedbør mange steder i Norge våren og sommeren 2018 har de aller fleste vannverkene taklet situasjonen bra. Oppfordring

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls Krise, nød og reserve - Hva mener vi? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap (Drikkevannsforskriften) Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne

Detaljer

Fagnotat. Hovedplan for vannforsyning Utlegging til offentlig ettersyn.

Fagnotat. Hovedplan for vannforsyning Utlegging til offentlig ettersyn. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: 201008562-12 Emnekode: EVA-5431 Saksbeh: ANWA Til: Fra: Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Kopi til: Vann- og

Detaljer

Mediehåndtering kritiske hendelser

Mediehåndtering kritiske hendelser Mediehåndtering kritiske hendelser Erfaringer fra m.a. vannforsyningssituasjonen i Bergen vinteren 2010. Fagdirektør Magnar Sekse. VA-etaten Bergen kommune Vannforeningen - juletreff -10ms 1 Vann- og avløpsetaten

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Brukerundersøkelse om vannogavløpi Bergen

Brukerundersøkelse om vannogavløpi Bergen Brukerundersøkelse 2010 for vann og avløp i Bergen Resultaterfra brukerundersøkelser om vannogavløpi Bergen Gjennomført i tidsrommet1994 2010 Om brukerundersøkelsen 2010 Undersøkelsen er gjennomført avrespons

Detaljer

Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata

Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata Utgangspunkt og status i Bergen Kravspesifikasjon Annie Elisabeth Bjørklund Bergen Vann KF Potensielle brukere av ny database Hele

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

Nødvann-samarbeid Vil vi få bruk for nødvannsforsyning utover ved større ledningsbrudd?

Nødvann-samarbeid Vil vi få bruk for nødvannsforsyning utover ved større ledningsbrudd? Nødvann-samarbeid Vil vi få bruk for nødvannsforsyning utover ved større ledningsbrudd? Forhåpentligvis ikke Trenger vi da å være forberedt på å kunne levere nødvann for kriser, katastrofer og krig? ROS

Detaljer

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap Agenda Kort om vannforsyningen i Bærum Rutiner for varsling

Detaljer

Styret har i sak vedtatt styringsparametere for virksomheten.

Styret har i sak vedtatt styringsparametere for virksomheten. Dato: 3. februar 2014 KFVANN 6/14 Styret for Bergen Vann KF Nøkkeltall og tertialrapport - 3. tertial 2013 JOTA BV-5404-200414651-95 Hva saken gjelder: Gode styringsparametere er grunnlaget for all løpende

Detaljer

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hvorfor det ikke er blitt jus av Oppsummering av Giardiahendelsen i Bergen Hvorfor det ikke er blitt jus av dette? Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten 1 Giardia-hendelsen i Bergen Aktørene: Kriseberedskapsgruppen - Intern granskingsrapport

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune

Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune Norsk Vannforening 1. april 2019 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune og Annie Bjørklund, Bergen Vann KF 1 VA-sektoren i Bergen kommune Organisering:

Detaljer

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene VANN- OG AVLØPSETATEN Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for

Detaljer

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle Anna Walde Mattilsynet Distriktskontoret for Bergen og omland DIHVA - Svartediket 22.06.2010 Leveringssikkerhet og beredskap Drikkevannsforskriften

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf VÅGSØY KOMMUNE Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf. 57 85 50 50 Serviceerklæringen gjelder for abonnenter som er tilknyttet Vågsøy kommunes vann- og avløpssystem og gjelder tjenestene vannforsyning og avløp.

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Stopp. vannlekkasjene

Stopp. vannlekkasjene Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,

Detaljer

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG Side 1 av 10 BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG 2017 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. Aristoteles (384 322 f.kr.) Internvarsling Ved feil på FV s vannforsyning varsles den som er leder for laget.

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Hvordan håndterte Nesodden kommune krisen?

Hvordan håndterte Nesodden kommune krisen? Navn Etternavn Hvordan håndterte Nesodden kommune krisen? Fagtreff v/norsk Vannforening 25.02.2018 Reidun Isachsen Navn Etternavn 2/26/201 9 Nesodden kommune 2 Reservevann Bærum Navn Etternavn 3 3 vannverk

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene VANN- OG AVLØPSETATEN Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Det vil si 9,5 milliarder liter. Både kommunale og private

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016.

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016. Byrådssak 79/16 Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen - revisjon PEVI ESARK-8340-201600850-20 Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet fram ny beredskapsplan for episoder

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og

Detaljer

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie

Detaljer

Godkjenning kommunale vannverk

Godkjenning kommunale vannverk Godkjenning kommunale vannverk Nordland fylkeskommune Driftsassistanse VA i Nordre Nordland www.nfk.no/driftsassistanse Drikkevannsforskriften Kapittel 3. Godkjennings- og meldingsbestemmelser 8. Godkjenning

Detaljer

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn

Detaljer

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris Birger Willumsen Beredskapskoordinator Mattilsynet region Nord Beredskapskonferanse Bodø 11.-12.12.18

Detaljer

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2016-2028 Forslag til planprogram 20.5.2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 Generelt... 3 Overordna mål...

Detaljer

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Hovedtrekk i forslaget Funksjonsbeskrivelse Hva kreves egentlig? De reelle kravene løftet ned i veiledningsmateriale

Detaljer

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard

Detaljer

Drikkevann. Felles mål. Kommunens forpliktelser. Sauherad kommune Driftsenheten. Drikkevann - Leveringsvilkår. Leveringsvilkår

Drikkevann. Felles mål. Kommunens forpliktelser. Sauherad kommune Driftsenheten. Drikkevann - Leveringsvilkår. Leveringsvilkår Drikkevann Leveringsvilkår Felles mål Både du som abonnent og vi som tar imot avløpsvannet ditt ønsker det samme: Best mulig tjeneste for lavest mulig pris. For å få dette til må vi begge holde oss til

Detaljer

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for: Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Rammevilkår for vannbransjen Bergen 15. 16. mars 2016 1 For dette har vi ventet på så lenge... 2 Forbedringer

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Rv 555 Storavatnet ny kollektivterminal og grønnstruktur Reguleringsplan Varsel om planutvidelser

Rv 555 Storavatnet ny kollektivterminal og grønnstruktur Reguleringsplan Varsel om planutvidelser Rv 555 Storavatnet ny kollektivterminal og grønnstruktur Reguleringsplan Varsel om planutvidelser Innkomne uttalelser og innspill oppsummering og kommentar fra Statens vegvesen Dato 17.10.2017 Innledning

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet Årsaker til kokeanbefaling - Påvisning av indikatororganismer i drikkevannet - Planlagte vannavslag

Detaljer

Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak om «Hovedplan for vannforsyning ».

Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak om «Hovedplan for vannforsyning ». Byrådssak 180/15 Hovedplan for vannforsyning 2015 2024. MASR EVA-5431-201008562-52 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak om «Hovedplan for vannforsyning 2015 2024». Da det våren 2014 forelå

Detaljer

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 1 Giardia- 3 år etter Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 2 Jeg vil gjerne si noe om: Vannforsyningen i Bergen Hva skjedde høsten 2004 Krisehåndteringen

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 21.03.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune I 2007 ble to store vannforsyningsområder knyttet sammen Status år 2000 Asker kommune er medeier i Asker og

Detaljer

VANNKRISEN PÅ ASKØY

VANNKRISEN PÅ ASKØY VANNKRISEN PÅ ASKØY 06.06.19 Vanndagene på vestlandet 11.09.19. Anton Bøe VA-sjef Askøy Kommune Agenda 1. Håndtering av hendelsen Ivaretakelse av innbyggerne Forebyggende tiltak Informasjonsstrategi og

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan Hovedpunkter Behov for å redusere lekkasjene Resultater oppnådd over 3 tiår. Innsatsområder Fornyelse Lekkasjekontroll

Detaljer

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS VIV er ett interkommunalt selskap som leverer drikkevann til de10 kommunene Sandefjord,

Detaljer

Tørkesommeren 2018 og framtida

Tørkesommeren 2018 og framtida Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? Tilsyn vannforsyningsanlegg Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? VA-dager på Vestlandet, Voss 22. og 23. sep 2010 Anna Walde seniorinspektør

Detaljer

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Drift av ledningsnett Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Utfordringen Krav til drift av ledningsnett Hvorfor er det viktig å sette fokus på ledningsnett Inspeksjon av kritiske

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Nytt biogassanlegg i Rådalen. Vedr. bruk av biogass som drivstoff for gassbusser i Bergen.

Nytt biogassanlegg i Rådalen. Vedr. bruk av biogass som drivstoff for gassbusser i Bergen. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: 200608116-111 Emnekode: VAA-5442 Saksbeh: SOT Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 30.

Detaljer

Nødvann. Bla bla bla

Nødvann. Bla bla bla Nødvann Bla bla bla Nødvann = Tilkjørt vann Samarbeidspartnere: Oslo kommune /VAV Nedre Romerike Vannverk IKS sine eierkommuner Bærum kommune Asker kommune Oppegård kommune Ski kommune Ås kommune Prosjekter

Detaljer

Dato: 24. august 2017 KFVANN 30/17. Styret for Bergen Vann KF. Økonomisk status pr BV Hva saken gjelder:

Dato: 24. august 2017 KFVANN 30/17. Styret for Bergen Vann KF. Økonomisk status pr BV Hva saken gjelder: Dato: 24. august 2017 KFVANN 30/17 Styret for Bergen Vann KF Økonomisk status pr 31.07.2017 JOTA BV-1002-200507596-93 Hva saken gjelder: Driftsregnskapet pr 31. juli viser totale inntekter på kr 157,6

Detaljer

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 05.03.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Vurderinger og råd vi gir om koking

Detaljer

Høringsuttalelse angående forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann

Høringsuttalelse angående forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann Byrådssak 108/16 Høringsuttalelse angående forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann KART ESARK-03-201600221-66 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer ved høringsbrev av

Detaljer