Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak om «Hovedplan for vannforsyning ».

Transkript

1 Byrådssak 180/15 Hovedplan for vannforsyning MASR EVA Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak om «Hovedplan for vannforsyning ». Da det våren 2014 forelå et planforslag besluttet byrådet i sak å legge planen ut til offentlig ettersyn. I tillegg til annonse i Kommunetorget har aktuelle offentlige instanser og andre interessenter fått direkte invitasjon til å kommentere planen. Høringen ble kunngjort 12.mars 2014 med frist 11.april Forslag til «Hovedplan for avløp og vannmiljø » ble annonsert samtidig, og behandles i egen sak. Vann- og avløpsetaten (VA-etaten) har til sammen mottatt 11 høringsuttalelser til planene. Av disse hadde følgende åtte merknader til «Hovedplan for vannforsyning»: Mattilsynet Grønn etat Etat for landbruk Bergen næringsråd Byantikvaren Bergen bondelag Monica Nilsen på vegne av grunneierne Arild Nydegger Øvre-Eide, grunneier I vedlagte fagnotat er høringsuttalelsene både referert og kommentert. Der går det fram at noen innspill har blitt fanget opp og innarbeidet som endringer i plandokumentet. I tillegg gjør VA-etaten rede for noen andre justeringer som er gjort i plandokumentet etter høringen. Om hovedplanen Hovedplanen innledes med et eget kapittel kalt «Vann i den moderne byen», der det settes fokus på VAinfrastrukturen i et samfunnsperspektiv, med vekt på hvordan utfordringene for sektoren har endret seg. Fokus er fremdeles å levere hygienisk trygt vann til byens innbyggere, god vannkvalitet i fjorder og vassdrag, høy driftssikkerhet og fornyingstakt på eksisterende anlegg. Perspektivet utvides der samspillet mellom VA-sektoren og øvrige fag, myndigheter og politikkområder blir mer tydelig og trer fram i samfunnsdebatten. Kapitlet er inndelt etter følgende tema; god forvaltning av vannressursene høye krav til sikkerhet og servicenivå nå bor folk i vannkanten hvordan fordrøye regnvannet samordning av infrastruktur å skape en robust by Når det gjelder planens rolle i plansystemet, vil den gi grunnlag for: samordning mot kommunens øvrige plansystem og annen infrastruktur strategisk valg for politisk og administrativ ledelse 1

2 godkjenning etter drikkevannsforskriften utarbeidelse av økonomiplan og handlingsplan resultatkontroll vann.- og avløpsetatens kvalitets- og miljøstyringssystem utarbeidelse og oppfølging av driftskontrakt Hovedplanen er inndelt i tematiske kapitler, vannforsyningen i Bergen, sikker vannforsyning, nedbørfelt og kilder, kildekapasitet og vannbehov, vannbehandling og vannkvalitet, vanndistribusjon, forholdet til kundene, økonomi samt organisering av vann- og avløpsvirksomheten. Hvert kapittel er innrettet slik at mål, status og tiltak beskrives. Det vises til vedlagte rapport som er bearbeidet/justert etter høringen ved at flere innspill er tatt med, i tillegg til noen mindre redaksjonelle endringer, se omtale i fagnotatet. Fagetatens primære ansvar er drikkevannsforsyning til byens innbyggere, og etatens hovedfokus er i denne planen vannforsyning til dagens og framtidig bebyggelse og anlegg. Dette utgjør kritisk infrastruktur, og det er viktig å sikre vannressursene i tilstrekkelig grad. En god og sikker vannkilde er det beste utgangspunktet for leveranse av trygt drikkevann, uavhengig av omfanget av vannbehandlingen. Hovedplanen beskriver at kommunens vannbehandlingsanlegg har gode beskyttelsesbarrierer (hygieniske barrierer) mot bakterier, virus og parasitter, i selve vannbehandlingen. Samtidig minnes om at erfaring har vist at enhver teknisk innretning kan svikte, og uønskede hendelser skjer gjerne når flere uheldige omstendigheter inntreffer samtidig. Dette innebærer at det fortsatt er nødvendig å iverksette tiltak som strider mot andre interesser i kommunen, som landbruk og friluftsliv/allemannsretten. Drikkevannsforskriften og plan- og bygningsloven gir hjemler for å innføre restriksjoner for å verne om særlig de bynære vannressursene. Forurensning fra telting og fisking i byfjellene, som ofte blir nevnt som unødvendige restriksjoner, kan virke ubetydelig. På grunn av god tilgjengelighet i kort avstand fra byen, mener fagetaten at det kan forventes å bli betydelig bruk av byfjellene til rekreasjon/friluftsliv om det åpnes opp for det. Opphold i naturen over lengre tid med mulighet for overnatting, vil i så tilfelle være belastende på nedbørfeltet med hensyn på områdehygiene. Dette vil bidra til økt forurensningspress på drikkevannskildene. Vann- og avløpsetaten har forståelse for at flere ønsker å bevare kulturlandskapet og motvirke gjengroing gjennom økt beite på byfjellene, inkludert nedbørfeltene. Samtidig pekes på betydningen av skogvekst i forhold til CO 2 -opptak, som en positiv klimaeffekt. Fagetaten vil arbeide videre for å kartlegge mulighetene for redusert sauebeiting i Gullfjellet gjennom frivillige avtaler, men etaten antar at dette vil ta noe tid da de bøndene dette gjelder skal ha tid til å vurdere alternative beiteområder. Parallelt med arbeidet med reduksjon i sauebeiting gjennom frivillige avtaler, vil etaten følge med på utviklingen i vannkvalitet og sesongvariasjoner som følger av nye og større vannmagasin. Her nevnes at ny dam ved Svartavatnet, Gullfjellet, med et økt magasinvolum, vil gi bedre råvannskvalitet pga. økt fortynning, lengre oppholdstid og dypere inntak. I tillegg er planen å øke kapasiteten ved Kismul vannbehandlingsanlegg for bedre utnyttelse av magasinvolumet i Ulvvatnet. Reservevannforsyning til Os kommune blir tilrettelagt ved etablering av overføringsledning i ny E-39 Os- Bergen. I tillegg skal det utredes et mulig samarbeid med Fjell kommune om reservevannforsyning knyttet til nytt Sotrasamband. Vann- og avløpsetaten har vurdert vanndistribusjon i sone nord, og der klarlagt at området fortsatt er i en sårbar forsyningssituasjon siden det ikke er dublering av hovedvannledning til sonen og det ikke er vannforsyning fra to retninger. Etaten vurderer å etablere ny hovedvannledning mellom Indre Arna og Vågsbotn i forbindelse med ny vei Vågsbotn Arna I tillegg vil det på sikt bli behov for tiltak (opp-dimensjonering) på overføringsledningen fra Espeland vannbehandlingsanlegg til Arna. I mange år framover vil det såldes være behov for reservevannkilder som for eksempel Baugetveitstemma, for sone 2

3 nord/åsane. Reservekildenes betydning for vannforsyningen vil bli vurdert i hovedplanperioden, blant annet ut fra tiltak som kan styrke leveringssikkerheten på hoveddistribusjonsnettet. Jordalsvatnet er en permanent drikkevannskilde og inngår i de langsiktige planene for kommunens drikkevannsforsyning. Dette er den vannkilden som er mest utsatt for forurensning; fra bebyggelse, landbruk og annen næringsaktivitet i nedbørfeltet. Kommunen har ikke alternative vannkilder som er egnet dersom Jordalsvatnet skulle utvikle seg slik at kilden ikke lenger kan brukes. Etaten skal derfor foreta en helhetlig forurensningsanalyse av nedbørfelt og vannkilde til Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Ut fra tidligere og nye supplerende undersøkelser skal forurensningsstatus og egnede tiltak for å dempe forurensningspresset på denne drikkevannskilden vurderes. Dersom det blir aktuelt å revidere gjeldende klausuleringsbestemmelser for Jordalen, vil representanter for grunneierne og aktuelle kommunale instanser blir involvert. VA-etaten er involvert i et prosjekt i regi av Universitetet på Ås, UMBI, som har til hensikt å utvikle molekylærbiologiske metoder for å kunne skille mellom fekal forurensning (ekskrementer) fra ulike kilder. Dette vil gi kunnskap til arbeidet med å bedre råvannskvaliteten i drikkevannskildene. I vedlagte tilleggsnotat datert 5.mai 2015 går det fram at VA-etaten har gjort en oppdatering av planen etter høringen våren Dette begrunnes i at prognoser for kostnader for oppgradering av vannbehandlingsanlegg økte betydelig etter at høringsutkastet ble utarbeidet. I tillegg er behovet for oppgradering av vanndistribusjonssystemet vurdert å være høyere enn angitt i høringsutkastet. På denne bakgrunn er kostnader i handlingsprogrammet oppjustert. I økonomikapittelet kapittel 11, er også graf og tekst som omhandler gebyrutviklingen oppdatert. I høringsutkastet var kostnadene for oppgradering av vannbehandlingsanlegg basert på budsjett for Etter ny vurdering og med grunnlag i oppgitte kostnader fra andre kommuner til oppgradering av vannbehandlingsanlegg de siste årene, er etaten kommet til at beløpene var satt for lavt. I oppdatert tabell 11.1 er det lagt inn ekstra marginer basert på budsjett for I og med at hovedplanen kommer til politisk behandling i 2015 er det naturlig å endre planperioden fra « » til « ». Dette innebærer at det i rapporten som følger saken til bystyret gjort mindre tilpasninger i form av endring av årstall o.l. som følge av at Hovedplanperioden er endret til Det er også gjort mindre oppdateringer i forhold til høringsutkastet. Byrådets merknader Planen har perspektiv fram mot 2024, og vil være det overordnete styringsverktøy for kommunens arbeid med vannforsyning i perioden. Planen er oversiktlig ved at mål, status og tiltak går klart fram, og det angis hvordan kommunen skal bidra til å realisere utbyggingspolitikk som vedtas i kommuneplanens arealdel samtidig som det beskrives hvordan krav gitt i medhold av lover og forskrifter skal ivaretas. I tillegg til å bygge på status og avvik i forhold til krav og egne mål, drøftes strategi for å oppnå (fortsatt) sikker vannforsyning, lekkasjeutbedringer og omfang av ledningsfornyelse de nærmeste årene. Det er i arbeidet med planen lagt særlig vekt på å få fram og bygge på dagens kunnskap om framtidens klima ved planlegging av infrastruktur. Drikkevannsforskriften 14 pålegger kommunen som vannverkseier å beskytte drikkevannskildene: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. I Nasjonale mål vann og helse (vedtatt av regjeringen ) er en målsetting at «Vannressursene skal beskyttes så godt som mulig mot forurensninger. Beskyttelsen skal være tilstrekkelig i forhold til de interessene som er knyttet til bruken av vannet». Økte krav til samfunnssikkerhet generelt medfører også økt oppmerksomhet og innsats på beskyttelse av vannkildene våre. Byrådet deler fagetatens vurdering om at det i dag ikke er grunnlag for å myke opp restriksjonene i byfjellene med hensyn på telting, fiske etc. Byrådet er også enig at en må beholde de reservekilder som i 3

4 dag inngår i kommunens vannforsyning. Arbeidet for sikker vannforsyning videreføres ved å styrke forsyningssituasjonen og klarlegge forurensningssituasjonen for dagens vannkilder nærmere. Byråd for byutvikling, klima og miljø har i en oversendelse fra Kontrollutvalgets sekretariat mottatt flere skriv fra beboere på Selviksiden av Jordalsvannet. I kontrollutvalgets møte 20. januar 2015 ble det fattet følgende vedtak: «Kontrollutvalget viser til skriv på vegne av beboerne på Selviksiden av Jordalsvannet. Henvendelsen oversendes Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. I forbindelse med oversendelsen vil Kontrollutvalget bemerke: De fremlagte dokumentene reiser flere spørsmål som må finne sin avklaring gjennom forsvarlig saksbehandling i Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø.» Byrådsavdelingen og VA-etaten forbereder nå svar til Kontrollutvalget. Hovedplanene på Va-feltet er overordnede sektorplaner og legges til grunn for arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan (som rulleres årlig). Med basis i bystyrets budsjettvedtak om årsgebyr på VAfeltet, og økonomiplan, utarbeider etaten årlige handlingsplaner. I disse saker vil bystyresak 91/15 bli fulgt opp. Samlet vil ny dam ved Svartavatnet, Gullfjellet og økt kildeutnyttelse ved Kismul øke kapasiteten på vannforsyningen til sentrum og bydelene sør-/vestover. Dette samsvarer godt med de områder som byutvikling/fortetting vil skje de nærmeste årene. Byrådet konstaterer at planens samsvarer godt med de mål og satsingsområder som inngår i forslag til "Kommuneplanens samfunnsdel", byrådssak 1091/15, som nå er på høring. Byrådet vil særlig nevne hovedmålene Fremtidsrettet der ett satsingsområde er at vann og avløpssystem skal ta hensyn til befolkningsøkning og endringer i klimatiske forhold ved utbygging og oppgradering og Trygg der satsingen er at alle skal sikres luft og vann av god kvalitet og det fremheves at vann er byens viktigste ressurs og næringsmiddel. Det minnes samtidig om at vannbehandlingsanleggene bruker overflatevann som vannkilder, og betydningen av å verne om drikkevannskildene slik at de forblir trygge gjennom overvåkning og forbedringstiltak understrekes. Byrådet legger til grunn at Hovedplanene skal rulleres hvert 4.år. Byrådet anbefaler bystyret å fatte vedtak i tråd med innstillingen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det vises til bystyrets fullmakt b.sak 294/13, 3.1 der det går fram at bystyret fastsetter overordnete mål og strategier for politikkområder og utforming av tjenesteproduksjon, og vedtar overordnete fag- og sektorplaner/ delplaner. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar at «Hovedplan for vannforsyning » skal ligge til grunn for kommunens innsats for drikkevannssektoren i planperioden. 2. «Hovedplan for vannforsyning» skal rulleres hvert 4.år. Dato: 19. mai

5 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder for Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø byråd Liv Røssland Vedlegg: Fagnotat datert Høringsuttalelse fra Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen kommune Høringsuttalelse fra Grønn etat Høringsuttalelse fra Etat for Landbruk Høringsuttalelse fra Bergen Næringsråd Høringsuttalelse fra Byantikvaren Høringsuttalelse fra Bergen bondelag Høringsuttalelse fra Monica Nilsen Høringsuttalelse fra Arild Nydegger Øvre-Eidet Fagnotat/Tilleggsnotat datert 5.mai 2015 Hovedplan for vannforsyning , rapport bearbeidet etter høring. 5