Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Arkivsak: 11/ /11 Arkiv: 143 M03 Sak: 116/11

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Arkivsak: 11/ /11 Arkiv: 143 M03 Sak: 116/11 FELLES KOMMUEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP FOR KOMMUNENE HAMAR, LØTEN, RINGSAKER OG STANGE Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Planprogram for felles kommunedelplan for vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn - sammen med varsel om oppstart av planarbeidet. Rett utskrift: Stange kommune, den Ann-Helen Lysgaard formannskapssekretær Saksprotokoll sendes: Seksjonsleder Knut Hushagen

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Hushagen Arkiv: 143 M03 Arkivsaksnr.: 11/ Saken skal sluttbehandles av: FELLES KOMMUEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP FOR KOMMUNENE HAMAR, LØTEN, RINGSAKER OG STANGE Rådmannens innstilling: Planprogram for felles kommunedelplan for vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn - sammen med varsel om oppstart av planarbeidet. Stange, den Stein Erik Thorud rådmann

3 Fakta-delen i saksframlegget er utarbeidet av Teknisk koordineringsgruppe for Hamarregionen, til felles bruk i kommunene. 1. Innledning Det har i prosessen med utvikling av eierstrategi for Hias blitt framhevet at det er viktig å etablere felles kommunedelplaner for de områder som berører Hias. Hovedformålet er å få et verktøy for helhetlig ivaretakelse og utvikling av prosessanlegg og transportanlegg for vann og avløp. Ordførerne og rådmennene i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange behandlet i felles møte den forslag til eierstrategi for Hias. Selv om sluttbehandling av eierstrategien i kommunene ble utsatt, gikk ordførere og rådmenn inn for følgende: Det utarbeides grunnlag for etablering av samordnede kommunedelplaner for eierkommunene innenfor områdene vann, avløp og renovasjon, for de områder som berører Hias. Dette innebærer at det er ønske om å sette i gang arbeidet med felles kommunedelplaner for VA-anleggene som er tilknyttet Hias, uavhengig av sluttbehandling av eierstrategien. Når det gjelder renovasjon, er arbeidet med felles avfallsplan i gang, etter planprogram vedtatt i kommunene våren Forslag til avfallsplan som kommunedelplan forventes å bli lagt ut på høring i høsten For vann og avløp er det tidligere ikke utarbeidet felles kommunedelplaner. Det ble imidlertid i 2006 gjennomført en prosess med samordning av investeringsplaner i kommunenes og Hias sine hovedplaner for vann. Følgende status gjelder for kommunene og Hias når det gjelder planer for vann og avløp: Hamar kommune: Kommunedelplan vann og kommunedelplan avløp ble vedtatt av kommunestyret i mai Løten kommune: Stange kommune: Hovedplan vann 2005 og hovedplan avløp 2005 ble vedtatt av kommunestyret i april Hovedplan vann 2005 og hovedplan avløp 2005 ble vedtatt av kommunestyret i februar Ringsaker kommune: Hovedplan vann ble vedtatt i 1993 og hovedplan avløp i Hias: Hovedplan vann ble vedtatt av styret i februar 2011 som retningsgivende for framtidig utvikling og som utgangspunkt for arbeidet med felles kommunedelplaner. I samme møte ble Skisseprosjekt for oppgradering og utvikling av Hias avløpsrenseanlegg og Saneringsplan for avløpsledninger vedtatt på tilsvarende måte. I hovedprinsipp er Hias eier og forvalter av prosessanleggene for vann og avløp, samt hovedtransportsystemet fram til hver enkelt kommune, mens kommunene er eier og

4 forvalter av distribusjonssystemene for vann og avløp innen sin kommune, samt egne prosessanlegg. 2. Kommunedelplanens formål og innhold Kommunedelplanen for vann og avløp skal ivareta: 1. Investeringer, drift og vedlikehold på eksisterende anlegg. 2. Investeringer for å møte framtidige behov. 3. Gebyrpolitikken overfor abonnentene Det er i dag 5 ulike aktører som eier og drifter hver sine deler av den offentlige infrastrukturen for vann og avløp (4 kommuner og Hias). En felles kommunedelplan kan bli et godt grunnlag for fastsettelse av felles ambisjonsnivå på fellesløsninger, kommunenes egen infrastruktur og på utviklingsområder. Planen må ta utgangspunkt i internasjonale, nasjonale og lokale myndighetskrav, styringsmål, utviklingsmål og planer. Omfang: Felles kommunedelplan bør primært omfatte de vann- og avløpsanlegg som er tilknyttet Hias sine vann- og avløpssystemer. Det vil trolig medføre en for ressurskrevende og tung prosess å inkludere alle kommunale anlegg i Ringsaker som ikke er tilknyttet Hias i en felles kommunedelplan. Når det gjelder de øvrige kommuner, er det kun små, kommunale anlegg i Løten (Budor) og Stange (Bottenfjellet og Strandlykkja) som ikke er tilknyttet Hias. Disse kan det være hensiktsmessig å inkludere i samme kommunedelplan som de øvrige anlegg. Viktige utfordringer: Følgende temaer representerer viktige, felles utfordringer innen VA-sektoren i regionen og blir viktige for kommunedelplanarbeidet: Funksjonsdyktige, effektive og bærekraftige vannforsynings- og avløpssystemer med hensyn på vannkvalitet, miljø, kapasitet, sikkerhet og beredskap. Tilrettelegging for framtidig utvikling og utbygging, både bolig og næring. Overvannsproblematikk og klimatilpasning av avløpsnettet. Klima- og miljømål (CO 2 utslipp, energioptimalisering mv). Rekruttering og kompetanse Planene skal angi ambisjonsnivå og prioriteringer som skal være førende for økonomiplaner og budsjett/handlingsplaner innenfor VA-området både for kommunene og Hias. Planene bør inneholde: Rammebetingelser Målsettinger Oversikt over dagens overordnede vannforsynings- og avløpsanlegg og forvaltningen av disse. Statusbeskrivelse: Nåværende status og utfordringer sett i forhold til målsettingene. Strategier for å nå målsettingene. Overordnet beskrivelse av framtidig vannforsynings- og avløpssystem med vannbehandling og renseanlegg, overføringsledninger, trykksoner og bassenger. Økonomiske forutsetninger og gebyrutvikling for hver kommune.

5 Grenser mellom kommunale anlegg og Hias-anlegg for nye anlegg. Modeller for fordeling av kostnader. Rammer for utvikling av fellesanlegg og kommunale anlegg de nærmeste år. Planene med strategier og handlingsplaner må holdes på et overordnet nivå, slik at prosessen ikke blir for ressurskrevende, og de aktuelle strategivalg politikerne stilles overfor blir tydelige. Planene skal være et godt grunnlag for de mer detaljerte planer og handlingsprogrammer som vedtas i kommunene og Hias. Felles plan for vann og avløp eller 2 adskilte planer? Et spørsmål er om det skal utarbeides en felles kommunedelplan for både vann og avløp, eller om det skal være en plan for vann og en for avløp. Vannforsyning og avløpshåndtering er deler av samme verdikjede og bør derfor ses i sammenheng. Det er i hovedsak de samme abonnentene som betaler gebyrene, enten det gjelder vann eller avløp. Ledningene for vann og avløp ligger dessuten i stor grad i samme grøft, slik at tiltak på ledningsnettet må ses i sammenheng. Det vi derfor være fornuftig å kjøre planprosessene for vann og avløp som en prosess, slik at nødvendige helhetsvurderinger som omfatter både vann og avløp blir ivaretatt. Hvorvidt selve planene skal være et eller to dokumenter bli da et praktisk spørsmål som kan avklares underveis. 3. Planperiode Innen vann og avløp benyttes ofte 10 års planperiode i kommunedelplaner når det gjelder handlingsplaner. VA-anlegg dimensjoneres og bygges imidlertid for en vesentlig lengre levetid, så en del strategiske vurderinger og tiltaksvurderinger bør derfor ha et lengre perspektiv. Systemvurderinger, plassering og dimensjonering av hovedanlegg må for eksempel ha tilstrekkelig langsiktighet, sett i forhold til forventet utvikling i regionen i flere tiår framover.. Planperioden foreslås under disse forutsetninger å bli Det vil være hensiktsmessig med en oppdatering og rullering av planene rundt Planprosessen. Framdriftsplan: 1. Oppstartsvedtak, planprogram ut på høring jan Planprogram bearbeides på grunnlag av høringsuttalelser feb Planprogram behandles i Hias styre mars Planprogram vedtas i kommunene. Valg av referansegruppe og styringsgruppe mars/april Utarbeidelse av felles kommunedelplaner mai 2012 mars Behandling av høringsutkast i Hias styre april gangs behandling av planforslag i kommunene mai Planforslag på høring juni Endelig planforslag utarbeides august Behandling i Hias styre sep Endelig planvedtak i kommunene okt/nov 2013 Organisering: Felles kommunedelplaner behandles etter Plan- og bygningslovens regler for plansaker.

6 I henhold til plan og bygningslovens kap. 9 skal interkommunalt plansamarbeid ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Felles kommunedelplaner vil i tillegg til kommunenes egne anlegg også omfatte anlegg Hias eier og har driftsansvar for. Det er derfor viktig for en god planprosess at Hias deltar i planarbeidet under hele prosessen. En bør sikre en effektiv framdrift i planprosessen, samtidig som nødvendig politisk involvering blir ivaretatt. Det foreslås et styre bestående av rådmennene i kommunene og administrerende direktør i Hias. For å sikre nødvendig politisk involvering og foreta avklaringer underveis i prosessen, foreslås opprettet en referansegruppe med en sentral folkevalgt fra hver kommune. Det vil være hensiktsmessig å ha en arbeidsgruppe under utarbeidelsen av planforslaget. I denne bør virksomhetslederne i kommunene med ansvar for vann og avløp og representanter for Hias delta. Arbeidsgruppen velger selv sin leder, som rapporterer til styringsgruppen. Hias er sekretariat. Det forutsettes god dialog mellom arbeidsgruppen, styringsgruppen og referansegruppen slik at eventuelle avklaringer kan gjøres fortløpende. Medvirkning: Medvirkning vil skje i tre faser, når planprogrammet er på høring, under utarbeidelse av planene og når kommunedelplanene er på høring. Brukere og organisasjoner som representerer brukerne vil bli invitert til å komme med innspill til planarbeidet ved oppstart, og vil også inviteres til å gi høringsuttalelser til det ferdige planforslaget. Det vil bli lagt opp til samarbeid med statlige og regionale myndigheter i nødvendig utstrekning for å få signaler om føringer for planen. Kostnader for planarbeidet: Hias planavdeling er sekretariat for planarbeidet. Kommunene framskaffer selv nødvendig grunnlagsmateriale til planen. Nødvendig ekstern konsulentbistand vil da omfatte de behov for særskilte, faglige utredninger og beregninger arbeidsgruppen vi ha. Hias avsetter nødvendige midler til ekstern konsulentbistand i sitt budsjett. Øvrige kostnader i planarbeidet blir da bemanningskostnader hos Hias og i kommunene, som belastes de respektive budsjetter. Lovhjemmel Plan- og bygningslovens kap. 9 Interkommunalt plansammarbeid og kap. 11 Kommuneplan. Vurdering: Utarbeiding av felles kommunedelplaner for vann og avløp er i arbeidet med ny eierstrategi for Hias IKS vurdert som et viktig tiltak, som bør igangsettes snarest, før eierstrategien for

7 øvrig kommer til behandling i kommunene. Rådmannen vil anbefale at saken, som er forslag til planprogram for utarbeiding av felles kommunedelplan, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.