Byrådssak 35/17. Handlingsplan for landbruk ESARK

Transkript

1 Byrådssak 35/17 Handlingsplan for landbruk ESDR ESARK Hva saken gjelder: Handlingsplan for landbruk erstatter gjeldende plan vedtatt i bystyret i sak Planen er justert og tilpasset nye styringssignal fra statlig og regionalt hold, samt endret organisasjonsstruktur i Bergen kommune. Planen beskriver landbruket i Bergen, og inneholder en rekke konkrete tiltak for videre utvikling av landbruket i kommunen. Planen legger rammer for hvordan Bergen kommune skal forvalte tilgjengelig areal til beste for byen, landbruksnæringen, klima og næringsutvikling, og tar samtidig hensyn til fremtidige generasjoners behov for areal. Skog og utmark omhandles ikke, da en egen Skogbruksplan er under utarbeidelse. Organisering av arbeidet: Arbeidet med Handlingsplan for landbruk har vært ledet og utført av Etat for landbruk i Bergen kommune. I arbeidet med planen er det innhentet vurderinger fra interne og eksterne samarbeidspartnere og aktører. Høringsutkastet til Handlingsplan for landbruk ble sendt ut på høring med høringsfrist 1. september De fleste innspillene relaterte seg til registrering av landbruksareal, kulturlandskap og grønne areal, samt forvaltning av disse. Mottatte høringsutkast er søkt innarbeidet i planen. Høringsinnspillene med byrådets kommentarer er lagt inn i saksutredningen (se side 4 og utover). Hovedinnhold Handlingsplan for landbruk gir en oversikt over nasjonale føringer og regler for arealforvaltning, samt en oversikt over regionale strategier og planer som har føringer eller betydning for denne handlingsplanen. Hovedfokus er arealforvaltning, næringsutvikling og klima. De viktigste fokusområdene er: - Arealforvaltning, arealplaner og viktigheten av å bevare dyrket mark - Matproduksjon, lokal mat og kultur. Herunder også samhandling med UNESCO sitt nettverk for kreative byer, hvor Bergen har medlemskap som matby. - Dyrking i byen. - Arealenes betydning for vannhusholdningen og klima. Mål for utvikling av landbruket i Bergen - Bergen kommune vil arbeide for en kunnskapsbasert landbrukspolitikk basert på uavhengig forskning. Det er således en målsetting for Bergen kommune å bidra til en omlegging fra produksjon av kjøtt til produksjon av melk der kommunen har muligheten til dette. - Bergen kommune vil ta vare på arealene slik at landbruksnæringen i samarbeid med byens øvrige befolkning kan sikre kortreist mat av god kvalitet, ta vare på og videreutvikle kultur, landskap og identitet for Bergen by. 1

2 - Bergen kommune vil arbeide for å bli en av de fremste byene i landet når det gjelder å legge til rette for urbant landbruk. Erfaring som vinnes kan formidles til andre byer, som også arbeider med dette. - Bergen kommune vil utarbeide en oversikt over de grønne arealene i byen, både jord og skog, med tanke på finne ut hvilke områder som er viktig å bevare for å hemme vind, vann og erosjon i framtida, samtidig som en vurderer hvordan de samme arealene bidrar til å rense lufta og sikre landbruket både som produsent av mat og ansvarlig for luftforurensning. Gjennomføring og videre oppfølging Etat for landbruk skal koordinere gjennomføringen av Handlingsplanen. Effektiv gjennomføring forutsetter godt samarbeid på tvers av etater og byrådsavdelinger, og samarbeid med landbruksorganisasjoner, Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune. Tiltak og aktiviteter vil vurderes årlig, og sees i sammenheng med kommunens budsjettprosesser. Det legges til grunn at planen gjennomføres innenfor gjeldende budsjett. er: Handlingsplan for landbruk er kommunens viktigste redskap for å bidra til videreutvikling av landbruket i Bergen gjennom konkrete mål og tiltak. Planen vektlegger behov for fremtidig areal til landbruk og matproduksjon, landbruk som næring og tiltak for å redusere klimautslippet i næringen, samt bystyret mål om redusert kjøttforbruk - vedtatt som merknad til Grønn Strategi. Fagetaten tilrår fortsatt lokal utvikling av både melk- og kjøttproduksjon. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det vises til Oppgaver for Bergen bystyre, sak , pkt. 4.1 Kommunale planer: - Planer som fastsetter mål og strategier for politikkområder og utforming av tjenesteproduksjon. - Overordnete fag- og sektorplaner/delplaner - Handlingsplaner som er en oppfølging av fag- og sektorplaner vedtatt av bystyret Denne saken er oppfølging av bystyrets vedtak i møtet sak Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Handlingsplan for landbruk vedtas slik den foreligger. 2. Planen rulleres etter endt planperiode. Dato: 31. januar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Julie Andersland byråd for klima, kultur og næring Vedlegg: - Handlingsplan for landbruk Fagnotat: Handlingsplan for landbruket i Bergen Høringsinnspill med kommentar fra Byrådet 2

3 - Høringsuttalelse fra Grønn etat - Høringsuttalelse til landbruksplan fra Naturvernforbundet i Hordaland - Høringsuttalelse fra VA-etat - Høringsuttalelse fra Byantikvaren - Uttalelse fra Framnes gård - Innspill til Handlingsplan for landbruk (Else Margrethe Sletten) - Høringsuttalelse Landbruksplan fra Alvøen gård - Høringsuttalelse Handlingsplan for landbruk fra Bergen Bondelag - Høringsuttalelse Handlingsplan for landbruk fra Etat for plan og geodata - Høringsuttalelse fra Etat for byggesak og private planer 3

4 Saksutredning: Det er kommet 10 høringsinnspill til Handlingsplan for landbruk Her følger et sammendrag av hvert enkelt innspill, samt byrådets kommentarer. Uttalelse fra Etat for byggesak og private planer, Bergen kommune. Etaten er enig i at det er viktig å kartlegge areal som skal settes av til landbruk i arealdelen av kommuneplanen. Tilsvarende er det aktuelt i kommuneplanens arealdel og i alle andre arealplaner som skal brukes som verktøy for urbant landbruk. Det er viktig at urbant landbruk blir tatt med tidlig i prosessen og ivaretatt i den enkelte arealplanen dersom det ansees hensiktsmessig. Kommunen har utarbeidet er egen brosjyre om «Bakkeplanering på landbrukseiendommer i drift». Det er viktig at næringen er kjent med dette regelverket slik at det ikke settes i gang tiltak som mangler nødvendig godkjenning. Skogsbilveier/landbruksveier, det er viktig at landbruksnæringen er kjent med regelverket slik at det ikke settes i gang tiltak som mangler nødvendig godkjenning Etatens innspill er sammenfattende med Handlingsplanen. Skogbruk vil bli håndtert i en egen plan. Uttalelse fra VA-etaten, Bergen kommune Handlingsplanen har beskrevet tiltak for å motvirke effekt av forventede klimaendringer. Flere av disse målene er sammenfallende med Vann- og avløpsetaten sine interesser. Vann- og avløpsetaten forvalter drikkevannsinteressene i kommunen. Noen av målene og tiltakene i planen kan komme i konflikt med drikkevannsinteressene: Dette gjelder de det drives landbruk innenfor nedbørsfeltgrensene. Det er gitt klausuler i nedbørfeltene som innskrenker grunneierne sin rådighet i drikkevannets nedbørfelt. Tar særlig opp Jordalsvannet og tilførsel derfra. Registrering av E-coli, dessuten Svartavannet på Espeland og Svartediket. Dyrehold med beiting og gjødsling i nedbørfelt til drikkevannskilder er vanskelig å forene med vann- og avløpsetaten sitt mål om god råvannskvalitet, noe det må tas hensyn til ved planlegging av tiltak for å oppnå mål i Handlingsplanen. Økt trafikk og ferdsel i nedbørfelt f.eks. knyttet til utvikling av tilleggsnæringer, pakketurer for «matturister», vil kunne medføre økt erosjon til kilden, risiko for forurensning fra drivstoff osv. «Ut fra drikkevannshensyn er det viktig at det ikke stimuleres til tiltak i nedbørfeltet til byens drikkevann som kan gi økt tilførsel forurensning til råvannskildene. Dette er en del av helhetlig arealforvaltning og må komme fram i planen. Innspillene fra VA-etaten vedrørende ferdsel i nedslagsfelt til byens drikkevannsforsynlig vil bli tatt hensyn til i det videre arbeid med konkrete tiltak. Uttalelse fra Byantikvaren, Bergen kommune Lov om kulturminner bør komme med i listen over Nasjonale føringer som styrer hva landbruket må ta hensyn til i sitt virke. I avsnittet om landbruk som næring i byen, er det hensiktsmessig å flette inn nytteverdien av å ta vare på gammel jordbruksbebyggelse sammen med å ta vare på og videreutvikle kultur, landskap og identitet for Bergen by. (Side 14 og 16 i handlingsplanen). Det vises i denne forbindelse til kommuneplanens arealdel. By antikvaren stiller seg til disposisjon for det videre arbeidet med planen i denne sammenhengen. Lov om kulturminner er tatt med i oversikten (side 7). Ivaretakelse av jordbruksareal er vektlagt både i avsnittet om areal og bynært landbruk. 4

5 Uttalelse fra Framnes Gård Avsnittet om 4H gården på Garnes må omformuleres slik at det kommer bedre fram hvilke gårder Bergen kommune kan benytte seg av innenfor tilbud til skoler og andre som ønsker det. Dette er innarbeidet i planen (side 18/19) Uttalelse fra Grønn Etat, Bergen kommune Arealforvaltning stiller seg i hovedsak bak det som står i planen men understreker at fortetting ikke må gå på bekostning av grønne lunger og grønnstrukturer i urbane områder. Dette er arealer som er avgjørende for folks trivsel og helse, og kan være verdifulle for naturmangfold. Dispensasjonspraksisen i forhold til kommuneplanens arealformål må være streng når det kommer til omdisponering av dyrket og dyrkbar jord, samt for arealer i strandsonen, langs vassdrag og i grønnstrukturer/friområder. I tillegg til å gi de sammenhengende og urørte landbruksarealene et mer tydelig vern, er det viktig å identifisere viktige kulturlandskap, utmarksområder for rekreasjon og biologisk mangfold, samt viktig klimaareal. I dette arbeidet bør en også legge til grunn kommunedelplanen for blågrønn infrastruktur der kartlegging av kulturlandskap er et tiltak. Dette tiltaket bør heller legges til Etat for landbruk og være et tiltak under landbruksplanen. Urbant landbruk er noe etaten stiller seg positiv til. Klimaendringer ønskelig med en redegjørelse for landbrukets effekt på klimaet, samt betraktninger om tiltak knyttet til hvordan landbruket i Bergen kan bidra til å redusert karbonavtrykk. En kobling mot Klima- og energihandlingsplanen for Bergen, er etter Grønn etat sin mening naturlig å ta med i landbruksplanen. (Jf. Uttale fra Bondelaget) Synliggjøring av viktigheten av å ta vare på kulturlandskapet og større problematisering av gjengroing er noe grønn etat svaner i planen. Her må det legges fram forslag til konkrete handlinger. Grønn etat stiller seg positive til et samarbeid med Etat for landbruk da målene for begge etatene i stor grad synes å være av felles interesse. Samhandling mellom etater og avdelinger som har felles mål, er viktig for å lykkes med kommunens arbeid. Grønn Etat (nå: Bymiljøetaten) er en viktig samarbeidspartner for Etat for landbruk. Planen er oppdatert med hensyn på Grønn Strategi og klimatilpasninger. Kulturlandskap er en viktig del av fremtidig arealforvaltning. Uttalelse fra Else Margrethe Sletten Ytrebygda må være med i oversikten over omegnbygder som har avgitt areal til Bergen by. Kommentaren er innarbeidet i planen. Uttalelse fra Alvøen Gård Det må settes konkrete mål for hva vi i Bergen kommune ønsker å produsere i fremtiden. Næring og næringsutvikling må være ryggraden i planen. Dyrking på tak, parsellhager og byhager er ikke landbruksnæring. 5

6 Dagens mange hindringer for gårdbrukeren/grunneieren må fjernes. I dag opptrer både grønn etat og Etat for byggesaker i strid med landbruksinteressene. Sendrektig, uforutsigbar og ikke minst kostnadskrevende prosesser ved ulike søknader, er et stort utviklingshinder. Landbruket må synliggjøres i det strategiske temakartet som nylig er fremlagt. Faren nå er at det blir forslått tiltak direkte i strid med gårdbrukerens egen naturforvaltning og næringsdrift. Innmark som bygges ned må erstattes enten ved å få erstatningsareal annet sted eller ved at andre areal forbedres. Det bør lages en massedisponeringsplan for hele Bergen kommune. Produksjonsbygg til landbruksformål inklusive hest/ridesenter må fortsatt kunne oppføres under «melding om tiltak». Produksjonsbygg til hest må fortsatt kunne defineres som driftsbygning i landbruket. Det bør gjøres noe med avgifter og gebyrer som pålegges landbruket. Uttalelse fra Bergen Bondelag Etat for Landbruk har ikke trukket med faglagene og landbruket sine organisasjoner tilstrekkelig i prosessen med å utarbeide dokumentet. Dokumentet er mangelfullt og tilfeldig sammensatt og bærer preg av «dårlig tid». Planen er for muntlig i sin form. Større tyngde burde vært lagt på kommunen sin egen matproduksjon og at dette viktige temaet burde vært formulert tydeligere og mer konkret. Det understrekes at byens innbyggere i tillegg til å trenge areal til å bo, leve og realisere seg særlig trenger areal for å produsere mat. For lite omtale er viet volumproduksjonen av kjøtt og melk. For å nå målsettingen om å ta vare på arealene for framtidige generasjoner trengs det endringer i planen. Det er likevel ikke fremmet noe konkret forslag om hva disse endringene skal være. Planen sin visjon for å ivareta matjord er for svak. Å ta vare på all matjord må være målsettingen. Driveplikten på matjorda må håndheves strengere enn i dag. Matjord som blir planlagt nedbygget må tilbakeføres til matjord. Reglene om reguleringsplan for flytting av jord/fylling ut over tre meter høyde og ett da areal må endres. Skattereglene ved salg av jord må endres. Det har i mange år vært ledig areal for parsellhager hos matprodusenter. Planen bør ha som målsetting å sette dette i system. Det sies likevel ikke noe om hvor dette arealet finnes (om det finnes konkrete tilbydere, eller om dette er en generell erkjennelse av at mye areal i dag er uutnyttet.) Landbruket sin rolle i klimaarbeidet må synliggjøres bedre og det må understrekes at framtidas landbruk skal være «klimasmart og bærekraftig» - slik Norges Bondelag jobber for fossilfritt landbruk innen Volumproduksjon for matforsyning må få større plass i planen. Det er ingen motsetning mellom urbant landbruk og volumproduksjon av melk og kjøtt. Ikke bare 4H-gården men også mange Inn på tunet-gårder tilbyr tjenester til skoler og barnehager. Etat for Landbruk har ikke trukket med faglagene og landbruket sine organisasjoner tilstrekkelig i prosessen med å utarbeide dokumentet. Dokumentet er mangelfullt og tilfeldig sammensatt og bærer preg av «dårlig tid». Planen er for muntlig i sin form. Arbeidet med Handlingsplanen startet allerede i 2012, og innspill fra innspillskonferanser samt innspill fra høringsinstansene er innarbeidet i planen. Areal for fremtidige generasjoner er synliggjort, sammen med ivaretaking av matjord. Arbeid med parsellhager og urbant jordbruk er særlig hensyntatt. Klima er viet et eget avsnitt i planen, med reduksjon av klimautslipp. Endringer i matproduksjon med en vridning fra kjøtt til melkeproduksjon, er et mål i planen. Uttalelse fra Etat for plan- og geodata, Bergen kommune Det er flere viktige kontaktflater mellom kommunens overordnede arealforvaltning og landbruket: 6

7 - Fortettingsstrategien kan lette utbyggingspresset ved at det blir etablert en fastere grense mellom byen og grøntområdene rundt, og ved at boligbygging på utsiden av denne grensen reduseres betydelig. - LNF områdene må få en tilsvarende tydelig status og funksjon - Når folk skal bo tettere blir de nære grøntområdene rundt byggesonen viktige for livskvalitet, helse og velferd. - 1.september behandlet komite for miljø og byutvikling en prinsippsak om strategisk temakart knyttet til kommuneplanrulleringen: areal kan bli tilbakeført fra byggeområder til LNF dersom de har ligget lenge som boligområde uten at noe har skjedd. Forvaltning av slike områder bør underlegges en strategi. - Samfunnsberedskap i form av lokal matproduksjon er et viktig stikkord, sammen med klimatilpassing. Dette krever at vern av produktiv jord blir satt på dagsorden og at særlig lavtliggende jord og myr med stor evne til å lager vann, blir tatt vare på. - Jordlovens 9 og12 kan brukes som hjemmel til å holde areal avsatt til utbygging i hevd fram til byggestart. - Behandling av overskuddsmasser og særlig matjord, bør utredes i plan- og byggesaker. - Seimsmyrene i Arna kan være godt egna til andelslandbruk. Andelslandbruk bør utdypes nærmere i planen. - Generelt mener etaten at planen må bli mer konkret og forpliktende, og at teksten bør spisses mer for å gi innholdet tyngde. Innspillene er innarbeidet i planen. Tett samspill mellom Etat for landbruk og Etat for plan- og geodata i det videre arbeid med konkrete tiltak i planen, legges som en forutsetning. Andelslandbruk kommenteres under tiltak Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hordaland Landbruksplanen kunne i større grad si noe om hvordan landbruket kan redusere sine bidra til CO2-nivået i atmosfæren, ved å redusere utslipp av lystgass, metan og CO2. I tillegg kunne potensialet for karbonfangst gjennom karbonbinding i skog, våtmark og myrområder kartlegges som et mulig klimatiltak. Planen må øke sitt ambisjonsnivå for økologisk landbruk, minimum til 15 % økologisk produksjon i Husdyrhold og grasproduksjon kan ikke lenger være hovedproduksjonen, siden dette er produksjonen som ikke er forenlig med målet om å redusere den økologiske belastningen. Det er nødvendig at produksjon av grønnsaker, frukt og bær økes, om nødvendig på bekostning av husdyrhold En handlingsplan for jordbruk bør inneholde noe om forebyggende tiltak på veien mot et bærekraftig nivå av karbondioksid i atmosfæren. Naturvernforbundet arbeider med en visjon for «Gode grønne Hordaland, og her vil de fremme forslag for tiltak i landbruket som ivaretar naturmangfoldet, reduserer klimagassutslipp og faren for alvorlige klimaendringer. Handlingsplanens avsnitt 5.4 om landbruk og klimautslipp ivaretar i stor grad Naturvernforbundets innspill. Forslaget om økt økologisk drift, er kommentert i tiltak Økt produksjon av frukt og bær kombinert med redusert husdyrhold er kommentert og begrunnet i planen. 7

8 Uttalelse fra Alvøen Gård Det må settes konkrete mål for hva vi i Bergen kommune ønsker å produsere i fremtiden. Næring og næringsutvikling må være ryggraden i planen. Dyrking på tak, parsellhager og byhager er ikke landbruksnæring. Dagens mange hindringer for gårdbrukeren/grunneieren må fjernes. I dag opptrer både grønn etat og Etat for byggesaker i strid med landbruksinteressene. Sendrektig, uforutsigbar og ikke minst kostnadskrevende prosesser ved ulike søknader, er et stort utviklingshinder. Landbruket må synliggjøres i det strategiske temakartet som nylig er fremlagt. Faren nå er at det blir forslått tiltak direkte i strid med gårdbrukerens egen naturforvaltning og næringsdrift. Innmark som bygges ned må erstattes enten ved å få erstatningsareal annet sted eller ved at andre areal forbedres. Det bør lages en massedisponeringsplan for hele Bergen kommune. Produksjonsbygg til landbruksformål inklusive hest/ridesenter må fortsatt kunne oppføres under «melding om tiltak». Produksjonsbygg til hest må fortsatt kunne defineres som driftsbygning i landbruket. Det bør gjøres noe med avgifter og gebyrer som pålegges landbruket. Kommunen har valgt ikke å sette konkrete mål for produksjon i landbruket i Bergen, men har fokus på å tilrettelegge for videre utvikling av landbruket gjennomtiltak som blant annet skal sikre fremtidig arealbehov. Urbant landbruk og et mangfoldig landbruk, som blir drevet som næring, er viktig for Bergen kommune, og blir sett på som en integrert del av landbruket. 8