Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Transkript

1

2 Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende tiltak på bakgrunn av undersøkelsen. Konklusjonen av undersøkelsen var at kompetanse innen IKT og kultur- og litteraturformidling rettet mot alle aldersgrupper var de fagområder hvor behovet for økt kompetanse var størst. Hele 93.4 % ønsket seg kurs som var arrangert lokalt. Fylkesbiblioteket prioriterte derfor i 2010 kurs og samlinger med IKT og formidling som tema. Kompetanseutvikling i biblioteket 2011 bygger på spørreundersøkelsen fra 2009, men den har hatt som mål å gå mer detaljert inn i de forskjellige fagemnene som angår bibliotekansatte. Malen for denne bygger på en spørreundersøkelse fylkesbiblioteket i Hordaland utviklet i Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Å kartlegge den kompetansen som finnes ute i bibliotekene og den kompetansen det ønskes mer av. At fylkesbiblioteket kan spisse kurs vi tilbyr på bakgrunn av hva de bibliotekansatte ønsker kompetansehevende tiltak. 2

3 Gjennomføring Metode En e-post ble sendt ut til alle folkebiblioteksledere i fylket, med en link til undersøkelsen. De ble oppfordret til å videresende linken til alle sine ansatte, faste som vikarer. Undersøkelsen har bestått av 26 spørsmål, tre av disse var bare for bibliotekledere. De fleste spørsmålene ga mulighet til å velge flere svar. To av spørsmålene var kvalitative, åpne spørsmål slik at respondenten med egne ord kunne beskrive hva hun/han mente. De kompetanseemnene som respondentene har svart på er: Markedsføring og kommunikasjon Formidling Digital kompetanse Biblioteket som flerkulturell arena Annen bibliotekkompetanse Hvert emne har spesifikke områder hvor respondentene svarer på sitt kompetansenivå. Neste spørsmål dekker de samme spesifikke områdene hvor respondenten svarer på om hun/han ønsker kompetansehevende tiltak innen dette emne. Det er også stilt spørsmål om hvilken måte respondentene ønsker seg kompetansehevende tiltak. Spørreundersøkelsen er laget i Questback. Analyseprogrammet gir mulighet til å lage filter for å vise et utvalg basert på avgitte svar. Den avgrensningen jeg har sett mest hensiktsmessig og nyttig er utvalg etter stillingstype. På noen av kompetanseområdene er det stort avvik avhengig av hvilken stillingstype respondenten tilhører. 3

4 Hvem har svart? 55 folkebibliotekansatte har svart på undersøkelsen. Det vil si at ca. 60 % av de fast ansatte har svart på undersøkelsen. 22 av 26 bibliotekledere har svart. Det tilsier at minst 22 av fylkets 26 kommuner er representert i utvalget. 19 med stillingen «bibliotekar» har svart. Av disse 19 har 18 bibliotekutdanning. I oppland er det i følge bibliotekstatistikken ( 44 fagutdannede bibliotekarer som jobber i folkebibliotek i Oppland. Av disse har 75 % svart på undersøkelsen. Dette er en høy prosentandel når man sammenlikner med liknende undersøkelser. Av de som jobber i bibliotek uten bibliotekutdanning har 14 av 44 svart. Dette gitte gir en svarprosent på 32 %. Der er kun 4 vikarer som har svart. Dette tilsier at tolkning av resultater bygd på utvalget samlet sett har pålitelighet. Resultater bygd på stillingstypene «bibliotekleder» og «bibliotekar» er pålitelige, mens utvalget «kontorfaglig tilsatt» og «vikar» er mindre pålitelige. Stillingsprosent % % % % % 6 100% 60 % av respondentene jobber i en 100 % stilling. Biblioteklederne drar, naturlig nok, opp dette snittet. Av de som er ansatt som bibliotekarer er bare halvparten i 100 % stilling, og blant kontorfaglig personell er ca. en tredjedel i full jobb i sitt bibliotek. 4

5 Alder 1 Under 30 år år år år 5 Over 60 år Gjennomsnittsalderen i bibliotekene er 48 år (grovt utregnet). Gjennomsnittsalder for ansatte i kommunene i Norge pr er 44,8 år ( Gruppen med stillingen bibliotekar er den yngste (snitt 44 år). Gruppen med stillingen fast kontorpersonell er eldst (56 år). 5

6 Resultater Markedsføring og kommunikasjon I tabellen under vises resultatet av de 55 respondentene sine svar i prosent på spørsmålet «Hvordan vurderer du din kompetanse på området markedsføring og kommunikasjon». Grafen viser hvilke områder respondentene ønsker kompetansehevende tiltak i prosent. god God Middels god Ganske dårlig dårlig Ikke aktuelt N Navn % % % % % % Kjennskap til bibliotekbrukernes behov 21,8 % 52,7 % 23,6 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 55 Alliansebygging og partnerskap 1,8 % 23,6 % 29,1 % 34,5 % 0,0 % 10,9 % 55 Markedsføring av bibliotekets tjenester 9,1 % 32,7 % 40,0 % 12,7 % 1,8 % 3,6 % 55 Mediekontakt 9,1 % 20,0 % 36,4 % 21,8 % 3,6 % 9,1 % 55 Kjennskap til bibliotekbrukernes behov er den kompetansen flest er gode på (75 % svarer god eller svært god), mens alliansebygging/partnerskap og mediekontakt er de emnene færrest føler seg gode på. Det er tilnærmet lik prosentandel om man skiller mellom stillingstype (bibliotekleder, bibliotekar og fast kontorpersonell). 1 Kjennskap til brukergruppenes behov 2 Alliansebygging og partnerskap 3 Markedsføring av bibliotekets tjenester 4 Mediekontakt 5 Ingen 6 Ikke relevant 7 Annet, spesifiser her 6

7 Markedsføring av bibliotekets tjenester er det kompetansehevende tiltaket flest ønsker. Av biblioteklederne er det hele 91 % som ønsker seg dette. 60 % av biblioteklederne ønsker også større kompetanse innen emnet «mediekontakt». For bibliotekarer og fast kontorpersonell er det liten interesse i andre kompetansehevende tiltak enn markedsføring av bibliotekets tjenester. Formidling I tabellen under vises resultatet av de 55 respondentenes svar i prosent på spørsmålet «Hvordan vurderer du din kompetanse på følgende områder innen formidling». Grafen viser hvilke områder respondentene ønsker kompetansehevende tiltak i prosent. god God Middels god Ganske dårlig dårlig Ikke aktuelt Navn % % % % % % Kultur- og litteraturformidling gjennom muntlig formidling 12,7 % 43,6 % 21,8 % 12,7 % 5,5 % 3,6 % 55 Kultur- og litteraturfomidling synliggjort gjennom samlingens plassering i bibliotekrommet 5,5 % 43,6 % 40,0 % 7,3 % 0,0 % 3,6 % 55 Kultur- og litteraturformidling på nett (hjemmmeside /blogg) 5,5 % 21,8 % 25,5 % 20,0 % 7,3 % 20,0 % 55 Formidlingsmetoder og metodikk 0,0 % 29,6 % 40,7 % 13,0 % 9,3 % 7,4 % 54 N Av de med stillingstype bibliotekar svarer 63 % at de har god eller svært god kompetanse på formidling synliggjort gjennom samlingens plassering. 41 % av disse (stillingstype bibliotekar) svarer også at de har god eller svært god kompetanse på formidling på nett. Dette er en vesentlig høyere prosentandel enn hva bibliotekledere og kontorpersonell har svart. Bare 31 % av biblioteklederene svarer at de har god eller svært god kompetanse på formidling synliggjort gjennom samlingens plassering. De med stillingen fast kontorpersonell drar opp snittet på god eller svært god kompetanse på formidling gjennom muntlig formidling. 1 Kultur- og litteraturformidling gjennom muntlig formidling 2 Kultur- og litteraturfomidling synliggjort gjennom samlingens plassering i bibliotekrommet 3 Kultur- og litteraturformidling på nett (hjemmmeside /blogg) 4 Formidlingsmetoder og metodikk 5 Ingen 6 Ikke relevant 7 Annet, spesifiser her 7

8 Grafen viser en liten overvekt for ønske om kompetansehevende tiltak innen formidling synliggjort gjennom samlingens plassering. Men det er liten forskjell mellom de fire emnene. Forskjellen blir stor hvis vi filtrerer på stillingskode. 91 % av biblioteklederene ønsker kompetansehevende tiltak innen formidling synliggjort gjennom samlingens plassering. Blant bibliotekarene er det bare 42 % som ønsker det samme. For dem er det formidlingsmetoder og metodikk som skårer høyest (nesten 80 %). Kontorfaglig personell ønsker muntlig formidling mest (55 %) Digital kompetanse I tabellen under vises resultatet av de 55 respondentene sine svar i prosent på spørsmålet «Hvordan vurderer du din kompetanse på følgende områder innen digital kompetanse». Grafen viser hvilke områder respondentene ønsker kompetansehevende tiltak i prosent. Grunnleggende digital kontorstøtteverktøy (bruk av tekstbehandling, regneark, e-post) Fagspesifikk kompetanse (f.eks. relevante bibliotekssystem og databaser) Veiledning i bruk og forståelse av informasjonsressurser på internett god God Middels god Ganske dårlig dårlig Ikke aktuelt Navn % % % % % % 20,0 % 45,5 % 29,1 % 5,5 % 0,0 % 0,0 % 55 14,5 % 47,3 % 29,1 % 5,5 % 1,8 % 1,8 % 55 9,1 % 30,9 % 47,3 % 9,1 % 0,0 % 3,6 % 55 Bruk av sosiale medier 7,3 % 30,9 % 30,9 % 16,4 % 3,6 % 10,9 % 55 N Det er høy kompetanse på områdene grunnleggende digital kontorstøtteverktøy og fagspesifikk kompetanse. Bruk av sosiale medier er det området hvor færrest har god eller svært god kompetanse. 1 Grunnleggende digital kontorstøtteverktøy(bruk av tekstbehandling, regneark, e-post) 2 Fagspesifikk kompetanse (f.eks. relevante bibliotekssystem og databaser) 3 Veiledning i bruk og forståelse av informasjonsressurser på internett 4 Bruk av sosiale medier 5 Ingen 6 Ikke relevant 7 Annet, spesifiser her 8

9 Det er en lik prosentandel, ca. 50 %, som ønsker kompetansehevende tiltak på områdene fagspesifikk kompetanse, veiledning i bruk og forståelse av informasjonsressurser på internett og bruk av sosiale media. Biblioteket som flerkulturell arena I tabellen under vises resultatet av de 55 respondentenes svar i prosent på spørsmålet «Hvordan vurderer du din kompetanse på følgende områder innen biblioteket som en flerkulturell arena». Grafen viser hvilke områder respondentene ønsker kompetansehevende tiltak i prosent. god God Middels god Ganske dårlig dårlig Ikke aktuelt N Navn % % % % % % Møte minoritetsspråklige brukere på en profesjonell måte 5,5 % 52,7 % 32,7 % 3,6 % 1,8 % 3,6 % 55 Tilrettelegging av tjenester for minoritetsspråklige 1,8 % 23,6 % 40,0 % 23,6 % 0,0 % 10,9 % 55 Bibliotekets rolle innen inkludering og integrering 5,5 % 21,8 % 50,9 % 10,9 % 1,8 % 9,1 % 55 Det er forholdsvis høy kompetanse blant bibliotekansatte i å møte minoritetsspråklige på en profesjonell måte. Respondentene har større usikkerhet om bibliotekets tilrettelegging av tjenester og bibliotekets rolle innen inkludering og integrering. 1 Møte minoritetsspråklige brukere på en profesjonell måte 2 Tilrettelegging av tjenester for minoritetsspråklige 3 Bibliotekets rolle innen inkludering og integrering 4 Ingen 5 Ikke relevant 6 Annet, spesifiser her Under dette kompetanseemnet er det på de områdene respondentene føler de har dårligst kompetanse at de ønsker kompetansehevende tiltak. Tilrettelegging av tjenester for minoritetsspråklige er det kompetanseområde flest følte seg usikre på, og som flest ønsker mer kunnskap om. 9

10 Biblioteket som læringsarena I tabellen under vises resultatet av de 55 respondentene sine svar i prosent på spørsmålet «Hvordan vurderer du din kompetanse innen emnet biblioteket som en læringsarena». Grafen viser på hvilke områder respondentene ønsker kompetansehevende tiltak i prosent. god God Middels god Ganske dårlig dårlig Ikke aktuelt Navn % % % % % % N Veiledning av studenter og elever 3,6 % 52,7 % 32,7 % 5,5 % 0,0 % 5,5 % 55 Veiledning av eldre 14,5 % 45,5 % 30,9 % 1,8 % 0,0 % 7,3 % 55 Veiledning av minoritetsspråklige 3,6 % 29,1 % 47,3 % 10,9 % 0,0 % 9,1 % 55 Kunnskap om pedagogikk og læringsmetoder 1,8 % 30,9 % 29,1 % 29,1 % 1,8 % 7,3 % 55 Under dette emnet er det forholdsvis stor forskjell på kompetanse etter hvilken stilling respondentene har i biblioteket. Respondentene med stilling bibliotekar, har høyest kunnskap på alle de fire områdene. Bibliotekledere og fast kontorpersonell svarer de har best kompetanse på veiledning av eldre. 1 Veiledning av studenter og elever 2 Veiledning av eldre 3 Veiledning av minoritetsspråklige 4 Kunnskap om pedagogikk og læringsmetoder 5 Ingen 6 Ikke relevant 7 Annet, spesifiser her 47 % av bibliotekarene ønsker seg enda høyere kompetanse på veiledning av studenter og elever. Ellers er det kunnskap om pedagogikk og læringsmetoder som, uavhengig av stilling, de fleste ønsker som kompetansehevende tiltak. 10

11 Generelle kompetanseområder for bibliotekansatte I tabellen under vises resultatet av de 55 respondentene sine svar i prosent på generelle bibliotekfaglige kompetanseområder. Grafen viser hvilke områder respondentene ønsker kompetansehevende tiltak i prosent. god God Middels god Ganske dårlig dårlig Ikke aktuelt N Navn % % % % % % Litteraturkunnskap 10,9 % 60,0 % 18,2 % 10,9 % 0,0 % 0,0 % 55 Samlingsutvikling 9,1 % 41,8 % 30,9 % 10,9 % 0,0 % 7,3 % 55 Veiledning 12,7 % 52,7 % 29,1 % 3,6 % 0,0 % 1,8 % 55 Service og kundebehandling 30,9 % 56,4 % 10,9 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 55 Barnebibliotekarbeid 10,9 % 30,9 % 36,4 % 12,7 % 0,0 % 9,1 % 55 Skolebibliotekarbeid 3,8 % 28,3 % 24,5 % 24,5 % 1,9 % 17,0 % 53 Prosjektarbeid/prosjektledelse 3,6 % 23,6 % 27,3 % 14,5 % 7,3 % 23,6 % 55 Referansehåndtering/kildekritikk 5,5 % 25,5 % 43,6 % 12,7 % 3,6 % 9,1 % 55 Dataspill 5,5 % 7,3 % 12,7 % 30,9 % 23,6 % 20,0 % 55 Tabellen viser at over 85 % av respondentene har god eller svært god kompetanse på service og kundebehandling. Over 70 % anser også at de innehar god eller svært god kompetanse innen litteraturkunnskap. Veiledning skårer også høyt (65 %). I motsatt ende er det bare 13 % som mener de har god eller svært god kunnskap om dataspill. Stillingstype er ikke avgjørende for hvordan respondentene har svart. Bibliotekarer drar opp snittet på referansehåndtering/kildekritikk, mens bibliotekledere drar opp snittet på området prosjektarbeid/prosjektledelse. 1 Litteraturkunnskap 2 Samlingsutvikling 3 Veiledning 4 Service og kundebehandling 5 Barnebibliotekarbeid 6 Skolebibliotekarbeid 7 Prosjektarbeid/prosjektledelse 8 Referansehåndtering/kildekritikk 9 Dataspill 10 Ingen 11 Annet, spesifiser her 11

12 Grafen viser tre områder der ønske om kompetansehevende tiltak er størst; litteraturkunnskap, samlingsutvikling og referansehåndtering/kildekritikk. Men her er det store forskjeller avhengig av stillingstype. Blant fast kontorpersonell ønsker hele 73 % av respondentene kompetanseheving på området litteraturkunnskap. For disse er også ønske om mer kompetanse innen områdene veiledning og barnebibliotekarbeid er ønsket stort (over 45 %), mens bare 9 % ønsker kompetansehevende tiltak på området samlingsutvikling. Blant bibliotekledere er de tre områdene som skårer høyest; samlingsutvikling (64 %), kildekritikk (45 %) og prosjektarbeid/prosjektledelse (41 %). Spørsmål til bibliotekledere I tabellen under vises resultatet av de 21 bibliotekledernes svar i prosent. Grafen viser hvilke områder disse ønsker kompetansehevende tiltak i prosent. god God Middels god Ganske dårlig dårlig Ikke aktuelt Navn % % % % % % Synliggjøring av biblioteket i institusjonen/kommunen 9,5 % 61,9 % 28,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 21 Synliggjøring og posisjonering av biblioteket ovenfor ledelsen i institusjonen/kommunen 9,5 % 33,3 % 47,6 % 9,5 % 0,0 % 0,0 % 21 Strategi og ledelse 0,0 % 23,8 % 71,4 % 4,8 % 0,0 % 0,0 % 21 Økonomistyring/økonomiutvikling 4,8 % 38,1 % 42,9 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 21 Tolking og bruk av relevant statistikk (eks: KOSTRA) 0,0 % 4,8 % 52,4 % 28,6 % 14,3 % 0,0 % 21 Endringsledelse 0,0 % 9,5 % 52,4 % 28,6 % 0,0 % 9,5 % 21 Personalarbeid/personalledelse 4,8 % 38,1 % 47,6 % 0,0 % 0,0 % 9,5 % 21 N Synliggjøring av biblioteket i kommunen er det kompetanseområdet som flest av respondentene behersker. Over 70 % har god eller svært god kompetanse på dette området. I tolking og bruk av relevant statistikk er det bare 1 av 21 som mener den har god kompetanse. Hele 43 % (9 av 21) mener de har ganske dårlig eller svært dårlig kompetanse på området. Endringsledelse er også et område hvor få føler de har god eller svært god kompetanse. 12

13 1 Synliggjøring av biblioteket i institusjonen/kommunen 2 Synliggjøring og posisjonering av biblioteket ovenfor ledelsen i institusjonen/kommunen 3 Strategi og ledelse 4 Økonomistyring/økonomiutvikling 5 Tolking og bruk av relevant statistikk (eks: KOSTRA) 6 Endringsledelse 7 Personalarbeid/personalledelse 8 Ingen 9 Annet, spesifiser her Grafen viser at hele 85,7 % (18 av 21) ønsker seg kompetansehevende tiltak på området tolkning og bruk av relevant statistikk. Cirka halvparten av respondentene ønsker seg kompetansehevende tiltak på de andre av de spurte områdene. Biblioteklederene kunne svare på et åpent spørsmål om hvilke type kompetanse de hadde ønsket var bedre ved sitt bibliotek. Åtte av 21 svarte. Tre av åtte kommenterte at de ønsket en høyere kompetanse i sitt bibliotek på sosiale medier og formidling. To av åtte ønsket høyere kompetanse på markedsføring, samlingsutvikling og bibliotekspesifikke datatjenester. Mer spisskompetanse innen litteraturkunnskap (eks innen tegneserie), samt teknisk kompetanse innen filming ble også vektlagt av en respondent. Kurs og faglige møter I grafen under vises resultatet av respondentenes svar i prosent på spørsmålet «Hvor ofte deltar du på kurs/konferanser». Bare 31 av 55 har svart på dette spørsmålet. Dette er alle bibliteklederne, sju av bibliotekarene og en med stillingen fast kontorpersonell. 13

14 1 Månedlig eller oftere 2 Noen ganger i halvåret 3 Noen ganger i året 4 Ca. en gang i året 5 Sjeldnere enn en gang i året De fleste deltar på kurs noen ganger i året (61 %). Det er verdt å merke seg at det er stort sett biblioteksledere som har svart på dette spørsmålet. På hvilken måte ønsker bibliotekansatte at kompetansehevende tiltak skal skje? I tabellen under vises resultatet av minst 43 av respondentene sine svar i prosent på spørsmålet «på hvilken måte ønsker du at eventuelt kompetanseheving skal skje for deg?». Ja Nei Usikker N Navn % % % Grunnutdanning 4,3 % 69,6 % 26,1 % 23 Etter- eller videreutdanning 44,0 % 24,0 % 32,0 % 25 Kurs med kort varighet 89,2 % 2,7 % 8,1 % 37 Kurs som går over flere samlinger 69,7 % 18,2 % 12,1 % 33 Kurs arrangert lokalt/regionalt 100,0 % 0,0 % 0,0 % 43 Kurs arrangert nasjonalt 69,2 % 11,5 % 19,2 % 26 Kurs arrangert internasjonalt 19,0 % 47,6 % 33,3 % 21 Nettbasert studie / fjernundervisning 53,8 % 23,1 % 23,1 % 26 Hospitering i andre bibliotek 55,2 % 27,6 % 17,2 % 29 Mentorprogram (faglige veiledere /rådgivere innen et spesifikt fagfelt) 56,0 % 24,0 % 20,0 % 25 Kollegabasert veiledning 50,0 % 22,7 % 27,3 % 22 Deltaker i utviklingsarbeid (prosjekter) 46,2 % 26,9 % 26,9 % 26 14

15 Svaralternativene var laget slik at det var meningen at alle skulle svare på alle områdene. Det er tydelig at mange av respondentene ikke oppfattet det slik. Kurs arrangert lokalt/regionalt har fått 43 svar, mens kurs arrangert internasjonalt har fått 21 svar. Det kan virke som mange av respondentene bare har svart på de områder de kunne tenke seg at kompetanseheving skal skje for dem. I så fall blir prosenten på områdene som kurs arrangert internasjonalt lavere enn det kan se ut på tabellen. Hvis det er hold i denne påstanden vil den reelle prosenten som ønsker internasjonale kurs synke fra 19 % til 9 %, og kollegabasert veiledning fra 50 % til 11 %. Det tabellen sier veldig klart er at lokale kurs er det alle respondentene ønsker (100 %), og at kurs med kort varighet er det mest ønskelige (89,2 %). Andre kommentarer Spørreundersøkelsen ble avsluttet med et åpent spørsmål; «Har du andre kommentarer til kompetanseheving i biblioteket». Fire bibliotekledere svarte på dette spørsmålet. Svarene var: 1) Glemte å nevne følgende komp. som kunne vært ønskelig: Kunnskap om søknadsmidler. 2) Disse kompetanseområdene synes jeg er viktigst: Digital kompetanse, endringskompetanse, markedsføring og formidling. Hva med å holde egne kurs for assistenster med grunnleggende opplæring i bibliotekarbeid? 3) Fint med kurs i området! Gjerne dagskurs/kortere kurs - flere kan delta. gjerne også møter/seminarer/fagdiskusjoner om bibliotekutvikling generelt, trender nasjonalt og internasjonalt. 4) Skulle ønske at fylkesbiblioteket i større grad var pådrivere for lokale prosjektsøknader og kunne hjelpe til med f.eks søknadsskriving.fylkesbiblioteket bør gå foran å vise vei for folkebibliotekene i fylket når det gjelde f.eks e-bøker, og holde bibliotekene orientert om bibliotekutvikling generelt. ikke lett å få med seg alt når en jobber i et lite bibliotek nesten alene 15