Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 7. desember 2009 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 7. desember 2009 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Trude H. Drevland, Hilde Onarheim, Johan Jacob Horn, Dag Skansen, Wencke Hystad, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Bjørn-Frode Schjelderup, Anne Lorgen Riise, Anette Strand, Christopher Andreas Brun, Geir Kaland, Birthe Taraldset, Merete Skadal, Knut R. Nergaard, Kees Oscar Ekeli og Robert Monsen. Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Hallgeir Utne Hatlevik, Pål Hafstad Thorsen, Line Mai Turøy, Margunn Rognås, Thor Brekkeflat, Abdelmajid Jerad, Per Sherling, Ruth Sølvi Brudvik, Odd Egil Rambøl, Per E Stiegler, Rune Bakervik - vara, Pauline Søvik - vara, Rønnaug Frøiland - vara og Marte Mjøs Persen - vara. Fremskrittspartiet Liv Røssland, Gunnar Bakke, Tor A. Woldseth, Øistein Christoffersen, Helge Stormoen, Siv Gørbitz, Helen G. Wathle Kongshavn, Olav Lundestad, Janne Halvorsen, Petter Kvinge Tvedt, Eiler Macody Lund, Tove Christoffersen - vara og Idar Nummedal - vara. Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig, Simen Johan Willgohs, Tina Åsgård, Amir Payan og Lillian Blom. Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Jan Sverre Stray, Terje Walter Gilje og Marita Moltu. Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Anders Skoglund og Grete Kvilvang - vara. Rødt Torstein Dahle og Terje G Valen. 1

2 Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø. Pensjonistpartiet Frank W Hansen. 66 representanter tilstede under opprop. Jarle Veivåg (UAV) møtte kl Godkjente forfall til hele møtet: Arbeiderpartiet Silje Christensen - syk Siw Anita Lien - uoppsettelig arbeid Jørn Eggum - reise Fremskrittspartiet Monica Nilsen - syk Ellinor Therese Kreybu - permisjon Venstre Idun Kristine Bortne - syk Uavhengig Stine Akre - uoppsettelig arbeid Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre Anette Strand ble avløst av Vigdis Monsen kl Arbeiderpartiet Thor Brekkeflat ble avløst av Cathrine Ulvøy kl Habilitetsvurdering: Til sak Bystyret fant Dag Skansen (H) inhabil i henhold til forvaltningslovens 6, 1. avsnitt bokstav e. Vigdis Monsen (H) møtte. Til sak Bystyret fant Hans Edvard Seim habil i henhold til forvaltningslovens 6. Fra byrådet: Møteleder: Rådgiver: Merknader til dagsorden: Sekretær: Byrådsleder Monica Mæland, byrådene Lisbeth Iversen, Harald Victor Hove, Christine B. Meyer og Filip Rygg Gunnar Bakke (FrP). Marte Holm Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Evelyn Gullaksen Møtet startet kl og ble hevet kl

3 Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 16. november 2009 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent med følgende merknad: Ove Sverre Bjørdal (Sp): Sak Sp stemte ikke for Venstres merknad om båtslepp. Forslaget ble fremsatt av Sps representanter i motsett rekkefølge: Protokolltilførsel: Haakon L. Aarø Endringsforslag vedr. pkt om sykkelparkering: Ove Sverre Bjørdal Protokollen vil bli korrigert Muntlige spørsmål Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : 132. Fra Geir Kaland (H): "Lokaldemokrati og styringsrett. Vi har over lang tid sett at den lokale styringsretten som bl a dette bystyret burde hatt, blir satt på store prøver. Det er vel ingen hemmelighet at den rødgrønne regjeringen er av den oppfatning at de 21 statsrådene nok vet hva som er best for landets innbyggere og således strør om seg med løfter som vi lokalt rent praktisk må innfri. Vi må sågar finne pengene til tiltakene. Vi skal også senere i dag behandle forslaget til den nye alkoholloven som griper inn i den lokale styringsretten. I tillegg har vi de siste år sett at Fylkesmannen i Hordaland, i motsetning til f eks Fylkesmannen i Rogaland, stadig blander seg inn i lokalt vedtatte saker, i hovedsak plan- og byggesaker, men han blander seg også inn i skjenkesaker som f eks Cafe Opera-saken. Og i siste uken har vi via media sett at visstnok samtlige ordførere i Hordaland har skrevet under ett protestskriv til Fylkesmannen. Spørsmål: Hvordan opplever byrådslederen utviklingen av lokaldemokratisk styringsrett i relasjon til ovennevnte problemstilling? Har Bergen tilsluttet seg fellesbrevet til Fylkesmannen?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Terje Ohnstad (A): "Praktisering av offentlighetsloven I reglementet og fullmaktene til Bergen bystyre om meroffentlighet fremgår det at Bergen kommune vil utvikle et lokalt folkestyre preget av åpenhet og god informasjon 3

4 gjennom å legge forholdene mest mulig til rette for offentlighets innsyn i den kommunale forvaltning. Etter at BA hadde et oppslag i avisen 3. desember om at byrådet bryter offentlighetsloven når det gjelder praktisering av hemmelige sakslister og saksdokumenter valgte byrådet om å sende ut en pressemelding s.d. med overskriften " Byråder bryter ikke loven" I pressemeldingen fra byrådet fremkommer det at de ønsker en gjennomgang av møteformen fra kommuneadvokaten. I tillegg vil det bli vurdert om det skal sendes en formell henvendelse til justisdepartementet for å få en uttalelse om hvordan offentlighetsloven skal tolkes i forhold til by - parlamentarisme. At det reises en debatt om praktiseringen av offentlighetsloven i Bergen kommune mener jeg er positivt. Det er snart 10 år siden bystyret vedtok dagens retningslinjer. Spørsmål: Vil byrådet legge frem en sak for bystyret om dagens praktisering av offentlighetsloven i Bergen kommune er i samsvar med lovverket?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Triksing med nasjonale prøver Oslo Kommune ble i Aftenposten 26. november tatt med buksene nede da det kommer frem at kommunen har en langt høyere fritaksprosent enn andre kommuner på nasjonale prøver, noe avisen mener er avgjørende for Oslos gode resultater på prøvene. Dette er på mange måter en bekreftelse på rykter som har svirret om Oslos pynting på prøvene, der elever som forventes å gjøre det svakt gis fritak eller bes om å holde seg hjemme prøvedagen. Kommunen hevder selv at dette skyldes et stort antall minoritetsspråklige elever, uten at det i seg selv er grunn til fritak. Debatten i etterkant har handlet mye om hva formålet til de nasjonale prøvene er, om det er konkurranse, slik media fremstiller det som, eller en temperaturmåler i skolen som over tid kan vise tendenser det er viktig å vite om. SV tror på sistnevnte. Spørsmål: Hva er fritaksprosenten av elever i Bergensskolen på de nasjonale prøvene og hva mener byråden er byrådets forståelse av formålet med de nasjonale prøvene?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet Fra Terje Gilje (KrF): "Avgiftsproblematikk hos BIR Ordfører. Det er ofte svært frustrerende å være håndverker og levere avfall til sorteringen ved BIRs anlegg. En dagligdags hendelse ved BIRs anlegg er som følger: en håndverker skal for eksempel tømme en henger med avfall fra et privat hus/garasje som skal bygges om. Meldingen som kommer fra BIRs personale ved betalingssted er 4

5 tydelig: dette er siste gang denne måneden du får levere avfall til privat-takst. Neste gang må det betales for bedrifts-avfall. Dvs. ca. 4 ganger så høy avgift. All fornuft tilsier vel at når avfallet kommer fra en privat husholdning/eiendom er det privat-avfall. Bedriftsavfall må jo være pr. definisjon avfall fra en bedrift? Eller? Og det er jo ikke avfall fra en bedrift fordi avfallet plasseres i en tilhenger tilhørende for eksempel en håndverker? Det er altså fire ganger dyrere for en håndverker å levere privat-avfall enn om folk må kjøre avfallet selv med sine privat-biler. Det kan bety at ingen håndverker vil påta seg å tømme avfall etter arbeidet sitt hos Hvermansen. Hvermansen er selvsagt ikke fornøyd med å betale 4 ganger så høy avgift! Alternativet kan være å leie container for så å levere avfallet usortert, men det er jo ikke særlig miljøvennlig. Så spørsmålene er: Hva er definisjonen på bedrifts-avfall? o Er det avfall fra en tilhenger trukket med firmabil? o Eller at det at det i bilen sitter en sjåfør i kjeledress med firma-logo på ryggen? o Eller en som kommer med avfall i vanlig arbeidstid? Og hvorfor er bedrift avfall 4 ganger dyrere å behandle som privat avfall? Vil byråden sørge for at BIR forvalter dette slik at håndverkere som utfører arbeid for private faktisk betaler for privat avfall - og at de ikke blir mistenkeliggjort av BIRs personale?" Byråd Lisbeht Iversen besvarte spørsmålet Fra Hans-Carl Tveit (V): "For å sikre en god trafikkavvikling over Nøstet har det i lengre tid vært arbeidet med ulike tunneløsninger som skal avlaste Nøstegaten og dermed boligområdet for dagens store gjennomgangstrafikk. Etter min og Venstres vurdering vil en lang tunnel være den eneste løsning for å sikre en miljøvennlig trafikkavvikling i området. Spørsmål: Når kan bystyret forvente å få seg forelagt forslag om etablering av lang tunnelløsning til erstatning for dagens Nøstegate?". Byråd Lisbeht Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse Fra Torstein Dahle (R) "Bergensavisen har gjennom flere reportasjer satt søkelys på brudd på offentlighetsloven fra byrådets side. Spesielt har det blitt pekt på at byrådet s praksis med å hemmeligholde saklistene til byrådets møter er i strid med offentlighetsloven. Hva vil byrådet gjøre for å bringe sin praksis i overensstemmelse med lovens krav?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 5

6 138. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Samarbeid med heimane i høve til IKT-satsinga i bergensskulen. Opplæringslova 1-2 understrekar at opplæring skal skje i samarbeid og forståing med heimen. Vidare står det i St.m , Kultur for læring, side 108 at skulen skal lytta til dei føresette, og utvikla innhald og aktivitet i samråd med dei.. Stortingsmeldinga drøftar elles samarbeidet mellom heim og skule grundig andre plassar i teksten. Men i handlingsplana for digital kompetanse i grunnskulen, bystyresak 90/08, er desse føringane redusert til: Det er mulighet for foreldre til å følge med i elevens digitale skolearbeid via bruk av "It s learning". Noen få skoler har hatt egne foreldrekurs og gitt brukernavn og passord til foreldre med begrenset tilgang til egne barns digitale arbeid. Bergenskulen har delt ut personlege passord til born heilt nede i 8-årslderen, som dei skal nytta seg av når dei gjer heimeleksa si. Passorda skal i prinsippet ikkje vera kjent for foreldra. Senterpartiet finn det heilt uakseptabelt at dei føresette vert fråtekne hovudansvaret for eigne born på denne måten. Spørsmål: Kan byråden forklara grunnen til gjeldande praksis på dette feltet, vil noko bli gjort for å endra praksis, og korleis vil byråden sørgja for at bergensskulen får eit godt, tovegs samarbeid med heimane i framtida?" Byråd Filip Rygg ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse Fra Ruth Sølvi Brudvik (A): "Støtte til frivillig arbeid i byen I Leaparken på Minde er det en liten og gammel forpakterbolig som Leaparken Velforening ønsker å leie av Bergen Kommune som lagshus til forskjellige aktiviteter. Velforeningen har tidligere leid det samme huset, men leieforholdet opphørte. Huset er i dag ikke i bruk og vurdert som relativt dårlig vedlikeholdt. Tilbudet som Bergen Kommune har gitt velforeningen medfører årlige faste utgifter på kr kroner. Forsikringen alene beløper seg til 7548 kroner, pga. takst som næringsbygg. Velforeningen har faste inntekter (medlemskontingenten) på kroner Foreningen tar litt inn på loddsalg, kafedrift osv., men langtfra tilstrekkelig. Alt vedlikehold faller også på leietaker. Poenget med velforeningen er jo å drive aktivitet for beboerne i området og bruke sin fritid og ressurser på dette. Mitt spørsmål: Er tilbudet om leiekontrakt til Leaparken Velforening et uttrykk for byrådets holdning til frivillig arbeid i byen? Hva vil byrådet konkret gjøre for å støtte opp om slikt viktig arbeid og ildsjelene i bydelene?" 6

7 Byråd Harald Victor Hove ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse Fra Amir Payan (SV): "Flere kulturaktører mottar betydelig støtte fra det private næringslivet via ulike former for sponsing. Den internasjonale økonomiske krisen har skapt usikkerhet i store deler av næringslivet, og det er betydelig fare for at det vil bli satset mindre på kultursponsing fra næringslivets side. Spørsmål: Hva gjør byråden for å sikre forutsigbarhet og stablitet i kultursektoren? kan byrådet sette av økonomiske midler til en krisepott, som kulturaktører kan søke støtte fra ved bortfall av sponsorinntekter. Kan byråden utvikle forslag til kriterier for støtte fra denne potten og legge dem fram for bystyret?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Petter Kvinge Tvedt (FrP): "Lørdag 5.desember kunne en lese i Bergensavisen at hærverk på kommunale bygg koster kommunen i underkant av 5 millioner kroner årlig. BKP kan ikke si hvor mye at dette som inkluderer ulovlig tagging, men kan bekrefte overfor avisen at det utgjør en stol del av regnestykket. I Bergen kommune har siden 2003 hatt en lovlig taggevegg stående på baksiden av Sentralbadet. Veggen er ment å fungere som et permanent fristed for graffitikunstnere. I følge forkjempere bak den lovlige taggeveggen, regissert av daværende kulturbyråd Henning Warloe, skulle veggen bidra til å begrense den ulovlige taggingen. I lørdagens BA hevder nabo og eier av Nøsteboden at den lovlige taggeveggen tvert imot har skap flere problemer enn den har løst. Meg bekjent har ikke kommunen gjort noen evaluering av taggeveggen, og det er derfor fortsatt knyttet usikkerhet til effekten av veggen. Spørsmål: Hvilke planer har byrådet for den lovlige taggeveggen ved Sentralbadet, og vil bystyret bli forelagt en evaluering av veggen? Hvilke konkrete planer har byrådet for å begrense den ulovlige taggingen i Bergen?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Anders Skoglund (V): "Hva vil byrådet gjøre for å sikre en tjenelig landingsplass i nærheten av Haukeland Universitetssykehus for 330-Skvadronens Sea King helikoptre og andre store helikoptre som utfører pasienttransport og ambulanseoppdrag?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 7

8 143. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Kartlegging av prostitusjon blant unge menn i alderen Etter fleire oppslag i NRK Hordaland siste dagane varsla byråd Meyer i NRK 5. desember at byrådet ville kartlegge omfanget av prostitusjon blandt unge menn i Bergen. Dette er veldig bra. Samstundes er det eit tankekors for spørjaren at den same informasjon som NRK har lagt fram, kom i høyring som KHSO arrangere ved handsaminga av handlingsplanen mot prostitusjon m.m. tidlegare i haust. Viser også til merknaden som Sp hadde til denne saka som omhandla det same, som byrådspartia med vener den gong røysta ned. Spørsmål Lyttar byrådet meir til media enn det som kjem fram i bystyresida si eiga handsaming av sakene? Er det først når saka kjem i media at byrådet bryr seg." Byråd Christine B. Meyer besvarte spørsmålet Fra Per E. Stiegler (A): "Hovedansvaret for at byens borgere skal kunne ferdes trygt uten å risikere å bli slått ned eller antastet er det politiet som har. Politiet har imidlertid en vanskelig oppgave hvis ikke Bergen kommune trer støttende til med den innsikt og kompetanse kommunen besitter. I Bergen sentrum er det ett område som peker seg negativt ut når det gjelder gateuorden. Det er fortauet som går vis av vi Torget fra Vågsallmenning til Bryggesporen. På denne korte strekningen skjer en uforholdsmessig stor del av de anmeldte legemsfornærmelsene og legemsbeskadigelser i Bergen. Årsakssammenhengen synes å være klar. Området har dårlig gatelys. Det er tett med serveringssteder med nattåpent. Det er et stort og travelt busstopp. Det foregår av og påstigning fra drosjer og privatbiler og det er mange som bruker fortauet for å komme seg fra et sted i sentrum til et annet. Når så i tillegg nesten alle utestedene har fått utvide sine arealer utover et allerede smalt fortau, er det nødt til å gå galt. Disse uteserveringene, som etter røykeloven trådte i kraft er i bruk nesten uansett vær, har også en tendens til å spise seg inn på det allerede overbelastede smale fortauet Spørsmål: Vil byråden sørge for at det blir kontrollert at serveringsstedene holder seg innenfor de områder de har fått tillatelse til å bruke til uteservering? Og vil det bli vurdert hensiktsmessigheten og størrelsen på arealene det er uteservering på, når en ser hvilke alvorlige konsekvenser de har?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 8

9 145. Fra Tina Åsgård (SV): "Kvinnedagen 8. mars som kommunal festdag i 2010 I 2010 er det 100 år siden Clara Zetkin reiste forslaget om en internasjonal kvinnedag. Det skjedde på den internasjonale sosialistiske kvinnekongressen i København. Den gang var de viktigste kvinnekravene vernelover for kvinnelige arbeidere og stemmerett for kvinner. Seinere har nye tema kommet til. På 70-tallet var det retten til arbeid, sjølbestemt abort og likelønn som var mest sentralt, og i 1975 proklamerte FN 8. mars som internasjonal kvinnedag. På 2000-tallet har kvinnedagen vært markeringsdag både for å feire slag som er vunnet og for å belyse at mange av kampsakene fra tiden da kvinnebevegelsen så dagens lys fremdeles er like aktuelle. Kvinnedagsmarkeringen bærer også preg av at stadig nye problemstillinger kommer til. Det internasjonale perspektivet på kvinnekampen er blitt stadig mer synlig. De siste årene har paroler som krever rett til utdanning for kvinner i Afghanistan, en slutt på at kvinner traffikeres til Norge og andre vestlige land for å bli sex-slaver i prostitusjonsindustrien, og kampen mot tvangsekteskap i Norge satt et sterkt fokus på den internasjonale søstersolidariteten. Og likelønn er dessverre fremdeles en brennaktuell kampsak, særlig for kvinnene som bærer velferdsstaten på sine skuldre gjennom jobben de gjør i landets kommuner. At kvinnekampen også angår og engasjerer ungdom er godt synlig gjennom forslagene om å få feministisk sjølforsvar inn i skolen og kampen mot skjønnhetstyrraniet. Når det i 2010 er 100 år siden kvinnedagen ble stiftet, er det også på sin plass at kommunen tar et løft for å markere betydningen av kvinnebevegelsens innsats for kvinners rettigheter. Et viktig signal om at Bergen kommune anerkjenner den innsatsen som har vært gjort gjennom 100 år, er at Bergen kommune dette året lar 8. mars bli kommunal festdag. Spørsmål: Hvordan vil byrådet sørge for at Bergen kommune markerer kvinnedagens 100- årsjubilieum 8. mars 2010? " Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Guteprostitusjon i Bergen. NRK Hordaland melder at etterforskinga av ei pedofilisak i Bergen har "avslørt" at det går føre seg guteprostitusjon ved ulike hotell i Bergen sentrum. Politiet og Kirkens Bymisjon melder i fylgje NRK Hordaland at det også skjer i badeanlegg og parkar. I samband med at bystyret hadde oppe Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel oktober-møtet, kom det fram frå både politiet, Utekontakten og Kirkens Bymisjon at guteprostitusjonen i Bergen er eit lukka miljø og at det er særskilt skam- og tabubelagt. Den einaste undersøkinga som er gjord i Bergen, er undersøkinga til Kirkens Bymisjon frå årtusenskiftet. 9

10 Det kan synast som om etterforskinga i den nemnde pedofilisaka har gjeve politiet meir innsyn og innblikk i guteprostitusjonen. I så fall kan det gje også kommunen som hjelpeinstans eit betre tilgjenge enn det byrådet og bystyret kunne vita om då saka var oppe 19. oktober. Det kan vera slik at det no har opna seg eit høve og eit handlingsrom som må nyttast medan det framleis fins. Spørsmål: Vil byrådet ta initiativ til ein fornya innsats, evt. Ssaman med politi og Kirkens Bymisjon, med sikte på å få kartlagt og utvikla hjelpetiltak overfor guteprostitusjonen i Bergen?" Byråd Christine B. Meyer besvarte spørsmålet Interpellasjoner Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr. 36 fra Terje Ohnstad (A): Bystyret ber byrådet utrede mulighetene for å få etablert en felles minnelund på Nygård kirkegård for skolebarna som ble drept på Holen skole 4. oktober Byrådet bes ta med Minneforeningen av 4. oktober 1944 og Bergen Kirkelige Fellsråd i dette arbeidet. Det legges frem en egen sak for bystyret om dette i løpte av Bergen bystyret anmoder BKF om å videreføre dagens ordning som gjaldt frem til 18. november 2009 inntil det foreligger en avklaring om det kan etableres en minnelund ved Nygård kirkegård. 36. Fra Terje Ohnstad (A): "En felles minnelund for barna som døde på Holen skole 4. oktober Onsdag 4. oktober 1944 vil for alltid bli stående som den svarteste dagen i Laksevåg og Bergen bys historie. Denne høstmorgenen gikk 140 britiske bombefly til angrep på tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen. Men bare noen få bomber traff målet; de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile. Den største tragedien inntraff på Holen skole, bare et par steinkast fra ubåtbunkeren. Hele tre bomber traff skolebygningens sørlige halvdel. I kjelleren under der bombene traff, var det stuet inn to gutteklasser med sine lærere samt personell fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. På Holen skole omkom 61 elever, to lærere, en vaktmester og 16 fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. I tillegg ble noen skoleelever, en lærer og noen andre barn drept i deres hjem. Barna er hovedsakelig gravlagt på Nygård kirkegård som ofte blir omtalt som barnekirkegården. I 1975 påtok Bergen kommune seg kostnadene med å holde gravene i hevd. Gravene til mange av de 61 barna som ble drept under bombingen av Holen skole i 1944 står nå og forfaller på gravplassen på Nygård. Gravene er ustelte og mange av gravsteinene er så nedslitt at en ikke kan lese navnet på barnet som er begravd der. Gravsteinene står på skjeve og flere av gravsteinene er så gjengrodd at de trenger en total restaurering. Besøkende og pårørende er frustrert over at barnegravene forfaller på denne måten og føler at minnet om Holen-barna blir uverdig behandlet. 10

11 I 1997 overtok Bergen kirkelige fellesråd ansvaret for vedlikeholdet av gravene. På grunn av manglende ressurser vedtok Bergen kirkelig fellesråd i sitt møte 18. november 2009, at slektninger skal overta ansvaret for gravene og der det ikke er slektninger tas gravene bort! Dette reagerer pårørende og Minneforeningen av 4. Oktober 1944 sterkt på. BKF viser til at det er et felles minnesmerke over de avdøde på Nygård gamle kirkegård. I tillegg har minneforeningen bekostet en minnetavle på Holen skole. Arbeiderpartiet har hatt møte med minneforeningen og vi er enig med at gravene ikke uten videre kan fjernes. Minneforeningen og de pårørende mener at en minnetavle på en skole og at et felles minnesmerke ved Nygård kirke ikke er en grav å gå til. Minneforeningen ber om at det blir reist en egen minnelund på kirkegården. Det er viktig at vi minnes det som skjedde på Holen skole, og at pårørende og besøkende har en plass å gå til. Arbeiderpartiet støtter minneforeningens forslag om å etableres en minnelund med eget monument på Nygård kirkegård for Holen-barna. Det ville være positivt om monumentet kan stå ferdig til 4. Oktober 2014 på 70-års markeringen for bombingen av Laksevåg. Videre mener vi at BKF sine planer om å overføre ansvaret for gravene til pårørende og der det ikke er slektninger tas gravene bort, utsettes til BKF får i ansvar å vedlikeholde og beplante gravene frem til monumentet er reist. Bombingen av Laksevåg var den største enkeltkatastrofen i Norge under 2. verdenskrig. Arbeiderpartiet håper alle partiene i bystyret vil slutte seg til at kommunen setter i gang et arbeid med å reise en egen minnelund for Holen-barna. Spørsmål Vil ordføreren ta et initiativ for å få nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide med å få på plass en felles minnelund for skolebarna som ble drept på Holen skole 4.oktober 1944? Forslag: "Bystyret vedtar at det nedsettes en arbeidsgruppe som ledes av ordføreren med representanter fra posisjon og opposisjon på bystyresiden, samt representanter fra minneforeningen og Bergen Kirkelige Fellesråd for å få utredet mulighetene for å få etablert en egen minnelund på Nygård kirkegård. Bystyret forutsetter at det blir fremmet en egen sak for bystyret. Bergen bystyret anmoder BKF om å videreføre dagens ordning som gjaldt frem til 18. november 2009 inntil det foreligger en avklaring om det kan etableres en minelund ved Nygård kirkegård." Ordfører Gunnar Bakke fremsatte følgende alternative forslag pkt 1:. "Bystyret ber byrådet utrede mulighetene for å få etablert en felles minnelund på Nygård kirkegård for skolebarna som ble drept på Holen skole 4. oktober Byrådet bes ta med Minneforeningen av 4. oktober 1944 og Bergen Kirkelige Fellsråd i dette arbeidet. Det legges frem en egen sak for bystyret om dette i løpte av 2010." Votering 11

12 Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Terje Ohnstad trakk sitt forslag pkt. 1. Gunnar Bakkes alternative forslag pkt. 1 ble vedtatt enstemmig. Terje Ohnstads forslag pkt. 2 ble vedtatt enstemmig. 37. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Trafikkregulerande tiltak i bydelane Det nærmar seg jul. Tida framover er høgsesong for handelsstanden i byen. Personleg prøver eg å halda meg langt unna køar og kaos som følgjer i kjølvatnet av dette. Men dei siste åra har dette synt seg vanskelegare og vanskelegare. Kvar helg er køane kring kjøpesentra i bydelane så store at dei blokkerer hovudvegnettet og gjer det uråd å ferdast, jamvel om ein ikkje har kommersielle ærend. I følgje handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i Hordaland, er kjensla av auka trafikkproblem i bydelane reell. Medan trafikkutviklinga i bykjernen har vore relativt stabil dei siste åra, har ein opplevd ein eksplosiv trafikkvekst kring dei store kjøpesentra utanfor sentrum. I Fjell kommune, som har røynt same utviklinga som bydelane i Bergen dei siste åra, har private aktørar teke initiativ til ei eiga trikkelinje etter same lest som bybana. Det er difor på høg tid at byrådet utarbeidar samferdslestrategiar for lokalsentra i kommunen, basert på røynslene frå bykjernen. Analysen bør innehalda: Gode kollektivkommunikasjonar Gratis sentrumsbuss som reduserer avstandane Ein aktiv parkeringspolitikk Påverknaden innfartsparkering har på trafikken i bydelsentra Aktiv og heilskapleg offentleg arealpolitikk Sidan både handlemønster, infrastruktur og omlandet til dei ulike lokalsentra varierer, vil kvar bydel trenga eigne analysar og tiltaksplanar. Spørsmål: 1. Kva strategi har byrådet for å bremsa trafikkveksten i bydelane? 2. Korleis vil byrådet samarbeida med stat, fylke og private aktørar i høve til planarbeid og finansiering? 3. Kva vil byrådet gjera for å sikra at satsinga kvalifiserer til statlege påskjøningsmidlar til kollektivtransport? Forslag til vedtak: Bystyret bed byrådet legga fram ein plan som syner korleis trafikkveksten kommunen sine lokalsentra kan dempast. Planen skal vera bystyret i hende snarast råd, og seinast innan utgangen av 2010." Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. Votering 36 representanter motsatte seg realitetsbehandling av forslaget (H+FrP+KrF+Pp). 12

13 38. Fra Anders Skoglund (V): Representanten har til bystyrets møte fremmet interpellasjon vedr bolig og behandlingstilbud til rusmisbrukere under 25 år ( ). Interpellasjonen utgikk pga overskredet tid. 39. Fra Tina Åsgård (SV): Representanten har til bystyrets møte fremmet interpellasjon vedr politisk korrupsjon ( ). Interpellasjonen utgikk fordi byrådet har lagt frem sak med tilsvarende innhold. Jfr. 14 i "Lover og regler for folkevalgte i Bergen." Svar på spørsmål og anmodninger Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken inneholder en opplisting av svar på spørsmål og anmodninger til Bystyrets kontor Årsregnskap for 2008 m/kommentarer for Bergen kommunes største porteføljebedrifter Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar saken til orientering. 2. Vedr. Fløien: Bystyret viser til Fløibanens høye egenkapitalandel, gode likviditet og sterke inntjening. Antall reisende har holdt seg høyt også gjennom finanskrisen, på tross av at mange andre aktører i reiselivsnæringen har opplevd nedgang. Bystyret er av den oppfatning av at dette gir selskapet forsterket evne til å betale ut utbytte på samme nivå som for budsjettåret 2009 (regnskapsåret 2008), og ber byrådet legge dette til grunn for de kommende år. Bystyret vil understreke at selskapets gode inntjening delvis skyldes en svært fordelaktig leieavtale for grunnen som banen er bygget på. Den årlige leien til kommunen gjenspeiler imidlertid ikke tomtegrunnens markedsverdi og den gunstige utviklingen i selskapets inntjening og besøkstall. Bystyret peker på at leieavtalen med kommunen er selve forutsetningen for at selskapet kan drive sin virksomhet. Bystyret ber derfor byrådet gjennomgå leieavtalen mellom Fløibanen AS og kommunen med henblikk på salg av tomtegrunnen, eventuelt fremforhandle en oppjustert årsleie basert på markedsmessige vilkår. 3. Vedr. Bergen Kino AS: Bergen Kinos kjernevirksomhet er kinofremvisning i Bergen. Bystyret viser til at Bergen Kino med datterselskaper også er involvert i kinodrift i en rekke andre byer i Norge og i tillegg driver annen forretningsvirksomhet med tilknytning til kinovirksomhet, eksempelvis kinoreklame og salg av kioskvarer. Bystyret ser det som rimelig at Bergen kommune som eier krever markedsmessig avkastning på kapitalen knyttet til kinofremvisning i andre byer og annen tilknyttet forretningsvirksomhet. 13

14 Bystyret ber derfor Byrådet fremme sak i løpet av første halvår 2010 som omhandler vedtekter, utbyttepolitikk og en hensiktsmessig strukturering av eierskapet i Bergen Kino for å oppnå rimelig markedsmessig avkastning på kommunens kapital. Det bør også vurderes om driftstilskuddet til BIFF bør bevilges direkte over kommunens kulturbudsjett, slik som gjelder for øvrige tilskuddsmottakere, i stedet for at BIFF indirekte ytes midler fra kommunen, gjennom støtte fra Bergen Kino AS. Merknader med mindretall Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Bystyret ber om at det fremlegges en egen sak der eierforholdene kring tomtegrunnen for Fløibanen AS klarlegges. Bystyret finner det underlig at en kan foreslå å selge areal som kommunen kanskje ikke eier." Torstein Dahle fremsatte på vegne av R følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, Sp og Pp: "Bystyret forutsetter at Bergen kino følger prinsippene for universell utforming, bl.a. slik at kinoforestillinger i alle sakene kan overværes av flere rullestolbrukere samtidig." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Kaland (H), Terje Ohnstad (A), Øistein Christoffersen (FrP), Tina Åsgård (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Christopher A. Brun (H), Pål Hafstad Thorsen (A), Oddny Irene Miljeteig (SV) og Odd Egil Rambøl (A). Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag: 1. "Bystyret har merket seg at byrådet anser at et ekstraordinært uttak i BKK på anslagsvis 1.5 milliarder ikke vil påvirke selskapets investeringsmuligheter i særlig grad. Bystyret vil understreke at byrådet må ha som målsetting at kommunen opptrer som en langsiktig eier i BKK 2. Bystyret merker seg at resultatutviklingen for Bergen Tomteselskap i 2008 og prognosene for 2009 er betydelig lavere enn foregående år, som følge av endringene i markedet etter finanskrisen. Bystyret ber byrådet legge frem en sak der en vurderer å endre Bergen kommunes eierformål for Bergen Tomteselskap. 3. Bystyret vil påpeke at Fløibanen A/S er en viktig turistattraksjon. Som den største eieren i selskapet er det viktig at kommunen har som målsetting et langsiktig eierskap og at selskapet i fremtiden har økonomisk handlingsrom til å foreta nødvendige investeringer for å oppgradere og videreutvikle anlegget. 4. Bystyret vil understreke at Bergen Kino A/S fortsatt skal være et eierskap av politisk karakter. Dette gjenspeiles også gjennom selskapets vedtekter som fastslår at eier ikke kan ta ut utbytte. Bergen bystyre mener Bergen Kino fortsatt skal levere et bredt tilbud med 14

15 høy kvalitet. Bergen bystyre vil fremheve filmfestivalen BIFF som et positivt og viktig arrangement med et stort og variert program." Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret ber om at denne saken for ettertiden fremlegges i første eller 2. møte etter sommerferien da alle selskaper holder sine generalforsamlinger i juni måned i følge aksjelovens regler." Votering: Innstillingens pkt. 1 ble vedtatt enstemmig. Terje Ohnstads alternative forslag fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 2 og 3 ble vedtatt med 37 stemmer (H+FrP+KrF+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Ove Sverre Bjørdals tilleggsforslag fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknader med mindretall i Komite for finans Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, Sp, R og V: "Bystyret har merket seg at byrådet anser at et ekstraordinært uttak i BKK på anslagsvis 1.5 milliarder ikke vil påvirke selskapets investeringsmuligheter i særlig grad. Bystyret vil understreke at byrådet må ha som målsetting at kommunen opptrer som en langsiktig eier i BKK." Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, Sp og R: "Bystyret merker seg at resultatutviklingen for Bergen Tomteselskap i 2008 og prognosene for 2009 er betydelig lavere enn foregående år, som følge av endringene i markedet etter finanskrisen. Bystyret ber byrådet legge frem en sak der en vurderer å endre Bergen kommunes eierformål for Bergen Tomteselskap." Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra Sp: "Bystyret vil påpeke at Fløibanen A/S er en viktig turistattraksjon. Som den største eieren i selskapet er det viktig at kommunen har som målsetting et langsiktig eierskap og at selskapet i fremtiden har økonomisk handlingsrom til å foreta nødvendige investeringer for å oppgradere og videreutvikle anlegget." 15

16 Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, KrF, SV, R og V: "Bystyret finner det unaturlig at denne saken først fremlegges i november når alle selskapene holder sine generalforsamlinger innen utgangen av juni måned (som følger av aksjeloven) og ber om at denne saken til neste år fremlegges tidligere på året." Komite for kultur, idrett og næring hadde saken til orientering i møtet sak 99-09: Saken ble tatt til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret gir sin tilslutning til byrådets betraktninger omkring selskapene, og tar videre redegjørelsen om selskapenes årsregnskaper og rapporter for 2008 til orientering Høring - forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Foreliggende sak sendes som Bergen kommune sin høringsuttalelse til forslag til endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, vedrørende nye krav til energiforsyning i bygninger. I høringsforslaget fra Bergen kommune endres ordet energibehov til varmebehov som angitt i forskriftens ordlyd i 10-4 pkt. 1. Bergen kommune anbefaler at dersom en bygger svært energivennlige bygg, som for eksempel lavenergi og passivhus bør en kunne lempe på kravet til energikilde, dette for å unngå uøkonomiske investeringer som også er intensjonen i TEK. Man har da brukt masse ressurser på å redusere varmebehovet, og da bør en kunne lempe på kravet til energikilde. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A) og Lillian Blom (SV). Lillian Blom (SV) tok opp igjen sitt endringsforslag fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: "Kmby anbefaler alt 1: Bygninger over 500 m2 skal prosjekters og utføres slik at minimum 80% av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel." Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Lillian Bloms endringsforslag fikk 13 stemmer (SV+V+R+Sp) og var dermed falt. 16

17 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til Komité for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Foreliggende sak sendes som Bergen kommune sin høringsuttalelse til forslag til endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, vedrørende nye krav til energiforsyning i bygninger Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre vil gi følgende uttalelse til NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern; 1. Et lovverk som skal sikre et helhetlig diskrimineringsvern berører viktige politiske spørsmål og utfordringer. Selv om hovedgrepet i forslaget til ny samlet lov er å videreføre dagens lovgivning, aktualiserer en ny lov en gjennomgang av prinsipper og innretning av løsninger knyttet til dagens lovverk. Utvalget foretar en ryddig gjennomgang av både diskrimineringsvernets intensjoner og endringer i lovverket på mange områder i sin utredning. På et område savner Bergen kommune imidlertid en bredere diskusjon en grenseoppgang mellom lovens intensjoner og politikkens arena. I den forbindelse vil en først og fremst peke på: a. I sin vurdering av hvorvidt den nye lovens formål skal innholde en sekkekategori av diskrimineringsgrunnlag formulert i lovforslaget som og andre liknende forhold ved en person, unnlater utvalget å gå nærmere inn på en viktig diskusjon av forholdet mellom jus og politikk. Utvalget synes å overse de prinsipielle spørsmål som stilles ved å etablere en lov der det blir opp til håndhevingsapparatet og domstolen å ta stilling til en faktisk utvidelse av diskrimineringsgrunnlaget. Å ta stilling til hvilke diskrimineringsgrunnlag som faktisk skal falle inn under loven, er lovgivers ansvar. b. I sitt forslag til å videreføre dagens pålegg til offentlige myndigheter om en aktivitetsplikt på alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder, lar utvalget være å gå inn på de politiske implikasjoner det kan ha for andre samfunnsverdier å foreta en positiv forskjellsbehandling eller fjerne etablerte ordninger/løsninger som har en utilsiktet diskriminerende virkning. En slik gjennomgang ville kunne bidratt til både å stimulere og avklare den pågående debatt vedrørende diskriminering og positiv forskjellsbehandling c. Utvalget unnlater å gå nærmere inn på en diskusjon knyttet til hvordan de ulike hensyn som heretter skal ivaretas i samme lov, skal prioriteres i forhold til hverandre. Å avklare denne type prioriteringer hører først og fremst hjemme på en politisk arena. 2. Det har over tid vært en økende tendens til rettsliggjøring av politikken, der beslutningsansvaret flyttes fra den politiske arena til håndhevingsapparat og domstolene. Underpunktene a - c i ovenstående punkt 1 i denne uttalelsen illustrerer dette. 17

18 3. Når det gjelder utvalgets konkrete anbefalinger, vil Bergen kommune gi uttrykk for følgende: a. Bergen kommune slutter seg til mindretallets vurdering hva angår ønskeligheten av en uttømmende opplisting av de diskrimineringsgrunnlag som omfattes av loven. Dette innebærer at en vil fraråde å ta inn i lovens formål en sekkekategori med formulering og andre liknende forhold ved en person. b. Bergen kommune slutter seg til Graver, Næss og Stabells merknad knyttet til lovforslagets 4 der det foreslås å erstatte ordet diskriminering med usaklig forskjellsbehandling. c. Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt og la denne omfatte også de nye diskrimineringsgrunnlagene som inntas i loven. d. Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å avvikle arbeidsgivers redegjørelsesplikt, og i stedet for legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid. e. Bergen kommune legger til grunn at Arbeidstilsynets kompetanse knyttet til likestilling og usaklig forskjellsbehandling styrkes, slik at tilsynet kan bli en god rådgiver i denne type spørsmål. f. Bergen kommune slutter seg på et prinsipielt grunnlag til utvalgets forslag om å videreføre den aktivitetsplikt som i dagens lovgivning påhviler offentlige myndigheter. En forutsetter imidlertid at de påpekninger som gjøres i punkt 1 og 2 utredes nærmere før lovens bokstav fastsettes g. Bergen kommune kan slutte seg til at det foretas endringer i innkjøpsforskriften i henhold til anbefaling fra utvalget. h. Bergen kommune slutter seg til utvalgets anbefaling om at krav til universell utforming fortsatt hjemles i plan og bygningsloven. i. Bergen kommune har ingen merknader til at prinsippet om delt bevisbyrde videreføres i en ny helhetlig diskrimineringslovgivning for alle diskrimineringsgrunnlag på alle samfunnsområder. j. Når det gjelder videreføring av prinsippene i dagen diskrimineringslover vedr oppreisning og erstatning, vil Bergen kommune peke på at det kan være en negativ sammenheng mellom det ansvar kommunen pålegges mht oppreisning og erstatning og kommunens vilje til å eksponere seg/påta seg forpliktelser på dette oppgaveområdet. Dette er et forhold som må vektlegges i det videre arbeid.. k. Bergen kommune slutter seg til utvalgets flertall hva angår omfanget på Likestillings- og diskrimineringsnemndas ansvars- og oppgaveområde. Dette innebærer at ansvars- og oppgaveområdet for disse håndhevingsorganene ikke anbefales utvidet i forhold til dagens ordning. 4. Gitt at en får belyst nærmere de problemstillinger som punkt 1 og 2 i denne høringsuttalelsen tar opp, finner Bergen kommune på et prinsipielt grunnlag å kunne slutte seg til forslaget om å samle all diskrimineringslovgivning i en ny helhetlig lov. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Anne Lorgen Riise (H), Terje Ohnstad (A), Tina Åsgård (SV), Hans-Carl Tveit (V), Terje Valen (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Margunn Rognås (A). Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag: 18

19 1. "Bystyret ser positivt på arbeidet med et helhetlig diskrimineringsvern i lov, og støtter de prinsipper som ligger til grunn. Det oppstår derimot noen problemstillinger som påpekes av utvalget, og i den sammenheng påpeker Bergen Kommune: a. Bergen Kommune støtter utvalgets flertall som foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlag skal suppleres med en sekkekategori formulert i lovforslaget som andre liknende vesentlige forhold ved en person. Det er vesentlig at nye grupper får utvidet sitt vern mot diskriminering, slik som det her foreslås. b. Bergen Kommune understreker at en ikke støtter merknad fra Graver, Næss og Stabell knyttet til å erstatte ordet diskriminering med usaklig forskjellbehandling. c. Bergen Kommune slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt og la denne omfatte også de nye diskrimineringsgrunnlagene som inntas i loven. d. Bergen kommune slutter seg ikke til utvalgets forslag om å avvikle arbeidsgivers redegjørelsesplikt, og i stedet for legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid." Tina Åsgård (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag fremsatt i Komite for finans: "Alternativt forslag til innstillingens pkt. 1-2: Bergen kommune slutter seg til lovforslagets intensjon om å styrke diskrimineringsvernet, og ønsker et grunnlovsfestet diskrimineringsvern velkommen. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 3 d: Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid. Bergen kommune ønsker likevel å videreføre redegjørelsesplikten som et verktøy for å skape bevissthet om aktivitetsplikten og kontroll av om tiltak som gjennomføres virker etter hensikten. Redegjørelsesplikten når det gjelder kjønnslikestilling omfatter en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. En avvikling av denne plikten vil innebære en svekkelse i forhold til dagens virkemidler for å fremme likestilling mellom kjønnene. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 3 k: Bergen kommune slutter seg til utvalgets mindretall hva angår omfanget på Likestillings- og diskrimineringsnemndas ansvars- og oppgaveområde, og ønsker dermed at nemnda gis adgang til å fastsette oppreisning ved overtredelser av diskrimineringsforbudet i arbeidslivet. Ombuds- og nemndsbehandling er et lavterskeltilbud som er rimeligere og gir raskere saksbehandling enn domstolsbehandling. Bergen kommune deler mindretallets oppfatning av at et slikt lavterskeltilbud vil bidra til et mer effektivt diskrimineringsvern. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 4: Bergen kommune viser til utvalgets problematisering av å avvikle dagens likestillingslov. Det å innarbeide vernet mot kjønnsdiskriminering i en allmenn diskrimineringslov sammen med andre diskrimineringsgrunnlag, kan i praksis bidra til å svekke vernet mot og oppmerksomheten rundt diskriminering på grunn av kjønn. I tillegg kommer det at mens de øvrige diskriminieringsgrunnlag omhandler minoriteter, er kjønn en gjennomgående kategori, noe som kan tilsi behov for en egen lov. Bergen kommune ber om at disse forholdene vurderes nærmere før en fatter beslutning om hvorvidt likestillingsloven skal avvikles og vernet mot kjønnsdiskriminering skal inngå i en samlet diskrimineringslov." Tina Åsgård (SV) tok opp igjen sitt tilleggsforslag fremsatt i Komite for finans: 19

20 "Bergen kommune støtter utvalgets mindretall som foreslår at loven også skal komme til anvendelse på familieliv og andre rent personlige forhold. Slike forhold utgjør ofte maktrelasjoner der en part mottar livsviktige ressurser som mat, klær, husrom og omsorg. Å unnta slike forhold fra loven og fra domstolsbehandling vil være en innskrenkning i forhold til dagens vern når det gjelder kjønn, ettersom dagens likestillingslov også gjelder familieliv og andre rent personlige forhold." Terje Valen (R) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bergen kommune mener at lovverk som skal sikre et helhetlig diskrimineringsvern må inneholde momenter som gjør det lettere for alle å kjempe for et samfunn der alle utbyttingsforhold og alle hierarkisk-undertrykkende forhold kan oppheves." Votering: Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 1-2 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Terje Ohnstads alterative forslag pkt. 1, innledningen, fikk 21 stemmer (A+R+Sp) og var dermed falt. Terje Ohnstads alternative forslag pkt. 1, a-c fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1 ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Terje Ohnstads tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 2, 3a og 3b ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 3c ble vedtatt enstemmig. Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 3d fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 3d, 3f, 3j ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 3e, 3g, 3h ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 3i ble vedtatt med 66 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+R+Sp+UAV(Jarle Veivåg)). Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 3k fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 3k ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 4 fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 4 ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Tina Åsgårds tilleggsforslag fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. 20

21 Terje Valens tilleggsforslag fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for finans behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til komiteens møte 2. desember Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høringsuttalelse - forslag til endringer i alkoholloven Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken og dens vedlegg utgjør Bergen kommune sin høringsuttalelse. Merknad med mindretall Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: "Bystyret ber om at en som et alternativ til umiddelbar inndragning av bevilgning ved grove brudd på serveringsbestemmelsene, vurderer stenging fra og med den aktuelle dagens stengetid." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Birthe Taraldset (H), Hallgeir Utne Hatlevik (A), Janne Halvorsen (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV), Marita Moltu (KrF), Anders Skoglund (V), Torstein Dale (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Geir Kaland (H), Pål Hafstad Thorsen (A) og Odd Egil Rambøl (A). Marita Moltu (KrF) fremsatte på vegne av A og KrF følgende alternative forslag: "Bystyret støtter hovedintensjonene i byrådets høringsuttalelse om forslag til endringer i alkoholloven, men anser regjeringens forslag om maksimal skjenketid innskrenket til kl 02 å være et særlig viktig virkemiddel for å redusere alkoholbruken og skadevirkninger av alkoholbruk." Votering: Alternativt forslag fra A og KrF, fremsatt av Marita Moltu (KrF), fikk 26 stemmer (A+KrF+R+Sp+Pp) og var dermed falt. 21

22 Innstillingen ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+SV+V+UAV(Jarle Veivåg)). Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for helse og sosial Torstein Dahle fremsatte på vegne av R følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Når maksimal skjenketid innskrenkes til kl.02.00, bør det gjennomføres differensierte skjenketider og stengetider i samsvar med den endrede rammen." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Saken og dens vedlegg utgjør Bergen kommune sin høringsuttalelse Statusmelding med oversikt over antall barnehageplasser, barnehagebehov, realiserte tiltak og planlagte tiltak 2010 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til revidert tiltaksplan for full barnehagedekning Det startes opp regulering av tomten i Nygårdsparken til offentlig formål - barnehage, med tanke på permanent barnehagedrift. 3. Sak om barnehagestruktur som omfatter behov, tiltak og barnetallsprognoser innenfor det enkelte barnehageområde legges frem i løpet av Regulering av tomt på Montana til offentlig formål barnehage tas opp i forbindelse med sak om barnehagestruktur. Merknad med flertall fremsatt i Komite for oppvekst Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og V: "Komite for oppvekst merker seg at av de 615 realiserte barnehageplassene i 2009, så har byrådet hatt en fornuftig tilnærming til utbyggingen ved en gjensidig satsing på både private utbyggere og utbygging i egen, kommunal, regi." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Pål Hafstad Thorsen (A), Petter Kvinge Tvedt (FrP), Simen Johan Willgohs (SV), Trygve Birkeland (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Terje Valen (R), Haakon Lønning Aarø (Sp) og Frank W. Hansen (Pp). 22