Erfaringar basert på intervju frå ein kvalitativ studie knytt til styrketrening av sykehjemsbeboere

Transkript

1 Erfaringar basert på intervju frå ein kvalitativ studie knytt til styrketrening av sykehjemsbeboere Astrid Bergland, Leder forskergruppen Aldring, helse og velferd

2

3 HIFE- programmet: High Intensity Functional Exercise Øvelser skal være funksjonelle og utføres i vektbærende utgangsstillinger Være gjennomførbare uten tilgang til velutstyrte treningslokaler Øvelsene kan tilpasses skrøpelig eldre med ulik funksjonsnivå Skal gi mulighet for å trene progressivt gjennom økende progresjon innen hver øvelse eller bytte til en annen øvelse

4 Hensikten med pilotprosjektet Få kartlagt deltakernes erfaringer og opplevelse med et spesifikk treningsprogram: Kan ha betydning for hvordan fremtidige opplegg tilrettelegges og gjennomføres slik at de oppleves meningsfulle og relevante for pasienter med demens sykdommer

5 Deltager Alder år Sykdommer Depresjon, Hjerte Hjertesykdommer Osteoporoses Hypertensjon Diabetes Hypotyreose Diabetes hjertesykdommer, hypertensjon, kognitivt svikt, KOLS, sykdommer (pacem.) Cox-artrose, Jernanemi ortostatisk Hypotensjon Hypotyreose Hypotyreose Demens artrose, Atriflimmer, Ca coli, Cholecystitt Demens mellitus Hypotyreose Demens Demens mellitus, Cancer mamma, Artrierflimmer, Demens * KDV Qualid Cornell ADL Ganghjelpe middel Rullator Rullestol Rullator Ingen Rullator Rullator Ingen Iingen Berg Balanse Skala 0-56 TUG (sek) 17,81 127,28 21,54 13,79 58,42 161,22 33,01 19,4 Klinisk demend vurdering 0=ingen demens; 0.5=usikker eller lett svikt; 1= lett demens; 2= moderat demens; 3=alvorlig demens; The quality of life in late-stage dementia scale Presentasjonens tittel Cornell > 7 poeng indikerer depresjon/ depressive symptomer

6 Intervju Hva synes du om treningen (viste bilder) Hva får du igjen av denne treningen? Var det greit å være sammen med andre mennesker å trene? Kan du beskrive / Gi noe eksempler? Hva likte du best ved treningen? Kan du beskrive / Gi noe eksempler? Var det slitsom? Kan du beskrive / Gi noe eksempler? Hva synes du om øvelsene? Kan du beskrive / Gi noe eksempler? Personen som ledet treningen hva synes du om han/hun? Hvordan likte du å trene sammen med andre? Hva sier sønnen/dattera di etc? Hvem fikk deg til å være med på treningen Presentasjonens tittel

7

8 Pilotprosjektet på Lilleborg sykehjem 8 av de 12 beboere ble intervjuet etter deltakelse i treningsprogrammmet- HIFE.

9 Kategorier Å FÅ UTFORDRINGER OG BLI SATSET PÅ- gir mening Trening gjør kroppen levende Individuelt tilpasset treningsopplegg Bevegelse et grunnleggende menneskelig behov Presentasjonens tittel

10 1. Å FÅ UTFORDRINGER OG BLI SATSET PÅ- gir mening Øvelsene var utfordrende og virket meningsfulle i forhold til det vi trenger i hverdagen. Det å prestere er jo fint selv om en er gammel. Å utfordres må til for å ikke svinne hen.

11 (forts) du blir sett og føler deg nyttig Jeg synes det var viktig for jeg opplevde meg sett og at det satses fortsatt på meg. Som gammel på sykehjem opplever du at det satses ikke noe særlig på deg. Det gir meg en viss tilfredsstillelse, at jeg kan være med på ting. Det gjør det. Da har jeg ikke gitt opp hvis jeg er med på ting tenker jeg. det er ikke for mye bevegelse i dagliglivet treningen vi var med på var et lysglimt.

12 (forts)..gir mestringsfølelse Selvsagt bør man motiveres og få en opplevelse av at man får det til. Vi fikk den opplevelsen at dette kunne vi greie. Det er viktig å gi håp til at vi mestrer det. Det erfarte vi jo, at vi klarte øvelser vi ikke hadde klart før.

13 (forts).gir sosial samvær. Jeg opplevde et godt, møte med de ansatte som ikke var preget av passivitet men vitalitet. Det var gunstig for samværet vårt. Vi så at de andre tok i og ble motivert til å ta i selv og noen ganger ble vi overrasket over hva vi fikk til og hva andre fikk til.

14 2. Trening gjør kroppen levende Jo, jeg følte meg mer som et vanlig menneske. Jeg ble gladere. Fikk mer energi til å være tilstede i samtale med andre og ble også mer positiv mot andre Jeg ble levende av trening og ble i godt humør og fikk mer pågangsmot.

15 (forts).. øker selvstendigheten Det å greie mest mulig selv er bra for selvfølelsen i alle fall gjelder det meg. Det gjorde godt og jeg ble bedre til å reise meg fra stol og kunne slik sett blir mer selvstendig i det daglige. Hverdagen ble lettere.

16 (forts).. gir bedre selvbilde Jeg ble også tryggere under bevegelse og fikk tro på meg selv og det trenger man jo, selv om man er gammel. Jeg fikk økt selvtillitt.

17 3. Individuelt tilpasset treningsopplegg Kunnskap om den eldres kropp er helt sentralt. Vi fikk presentert øvelser som var tilpasset gamle mennesker og som utfordret oss. Da er det moro hvis vi ikke fikk det til på en måte så kom hun med forslag om en annen måte. Jeg opplevde at de var flinke til å tilrettlegge treningen og at det var trygt. Hun så hver enkelt av oss og tilpasset opplegget til den enkelte.

18 (forts)..interaksjonen Hun virker trygg, aksepterende og kunnskapsrik. Fint å bli møtt med positiv forventninger. Hadde passe positive forventinger til oss uten å overkjøre oss. Menneskekunnskap er viktig- det å samtale med andre Hun var forståelsesfull.

19 4. Bevegelse et grunnleggende menneskelig behov Men jeg har lyst til å være så aktiv jeg kan og derfor er det viktig at sykehjemsansatte inspirerer til det At jeg kan gå hvis jeg vil og sitte hvis jeg vil. Fri som menneske. Å ikke måtte vente på at andre skal legge forholdene til rette for at du beveger deg Å bevege seg gjør jo noe med hele meg. Jeg får mer tro på meg selv. Jeg får opplevelse å ha mer styring i eget liv selv om jeg er på sykehjem. jeg føler at jeg er sånn Belsen-fange

20 (forts)..kroppen er skapt for bevegelse: USE IT OR LOOSE IT Kroppslig styrke gir deg en opplevelse av å leve og ikke rotne bort. Selv om en har kommet på sykehjem er det ikke nødvendig å forfalle så mye som det ofte skjer. Det å gjøre noe krever energi og hvis du ikke beveger deg så får du stadig mindre energi. Det er en vond sirkel. Man kunne nok ha mer trening på sykehjem. Det er ikke helt kultur for det. Jeg tror de er redde for at de eldre skal oppleve fall og for store krav."

21 Konklusjon Positiv opplevelse av HIFE programmet Å bli utfordret og bli satset på gir mening - du blir sett og føler deg nyttig Trening gjør kroppen levende, øker selvstendigheten og bedrer selvbildet. Individuelt tilpasset og kunnskapsbasert treningsopplegg Bevegelse er et grunnleggende menneskelig behov USE IT OR LOSE IT Følte de seg mindre trett Følte de seg sterkere Følte de at balansen var bedre

22 Soria moria

23 NW 1.9/2011

24 Hvordan styrke god aktivitetsnivået ved sykehjemmene

25 EXDEM: måleinstrumenter Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppen Aldring Helse og Velferd Agenda Litt om testing Fysisk form: Bergs Balanseskala 30-sekunders reise seg fra stolen-test Ganghastighet Kognisjon: MMSE Depresjon: Cornell Adferd: Nevropsykiatrisk evalueringsguide Livskvalitet: QUALID ADL-funksjon: Barthel Index Hvorfor teste? Forskning Klinisk praksis: Undersøke behov eller inne årsak til problem Legge grunnlag for behandling/ tiltak Sette mål (helst hovedpersonen selv!) Motivasjon 1

26 Litt om måleinstumenter Validitet betyr at du måler det du skal måle Reliabilitet betyr at gjentakende måling gir samme resultat Inter-rater: mellom forskjellige personer Intra-rater: Samme person måler to ganger Fysiske tester Berg Balanse Skala- funksjonell balanse 14 oppgaver som involverer funksjonell balanse. Inkluderer forflytning, vendinger og ta skritt Utførelse graderes 0 (kan ikke )- 4 poeng (normal prestasjon). Totalt 56 poeng. God intra og interrater reliabilitet og god validitet for eldrepopulasjonen Utførelse: planlegge, pauser?, ta høyde for misforståelser? 2

27 Fysiske tester 30 sekunders reise seg fra stolen-test Teller antall oppreisninger Husk god dokumentasjon: Høyde på stol, hva gjør hendene? Utførelse: God forklaring i forkant. Maks motivering! 6-meters gangtest Maksimal og normal hastighet God forklaring. En test om gangen. Gi plass til å snu. Maks motivering ved maksimal hastighet. Gang-hjelpemiddel kan brukes Antall sekunder brukt ble regnet om til meter/ sek. ADL-funksjon Barthel Index sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter i deres daglige kontakt med pasientene Består av undersøkelse av pasientens behov for hjelp ved 10 forskjellige aktiviteter. Skåres fra 0 (fullstendig avhengig av hjelp til 2 (selvstendig). Totalt maks 20 Tilsyn = ikke uavhengig av hjelp 3

28 Mental helse Livskvalitet: QUALID Selvevaluering vs proxy-evalueringa Viktig at pleier kjenner pasienten godt 11 deler blir skåret fra 1-5, totalt 55 poeng som indikerer lav livskvalitet God interrater og intrarater reliabilitet på sykehjemsbebere I Skandinavia 4

29 Adferd: NPI, Nevropsykiatrisk evalueringsguide Undersøke alvorlighetsgraden av adferd og nevropsykiatriske symptomer som er vanlige blant pasienter med demens. Hvert symptom blir skåret etter om det er til stedet eller ikke, og dersom det er til stede, rangert som mildt, moderat eller høy. Poengskåre fra 0 (ingen symptomer) til 30, Subskalaer: Uro (aggresjon, irritabilitet, mangel på hemninger), affektive symptomer (depresjon, angst), psykoser og apati Cornell Scale for depression in dementia Depresjon: Cornell skala for depresjon ved demens Inkluderer 19 symptomer på 5 områder (humør, adferd, fysiske tegn, døgnvariasjoner og tankeforstyrrelse. Hvert symptom skåres som ikke tilstede, mildt eller alvorlig. Høy inter-rater reliabilitet Skår høyere enn 7 poeng indikerer depresjon. 5

30 Kognisjon: MMSE MMSE: Mini mental status evaluering Skårer 0 eller 1 poeng på hver oppgave, totalt 30. IKKE demenstest, men grovt kognitivt funksjonsmål Benytt manual, evt. rådfør erfaren kollega The MMSE was used to assess global cognition and consists of 20 items concerning orientation, word registration and recall, attention, naming, reading, writing, following commands and figure copying. It can be scored between zero and 30, where a higher score indicates better performance 6

31 Demensvurdering: KDV KDV = Klinisk demensvurdering Pleiepersonal skal ha observert pasienten i minst 4 uker Skal kun tas hensyn til mentale evner, ikke fysiske hindringer Vurderer følgende: Ingen demens Usikker/ lett svikt Lett demens Moderat demens Alvorlig demens 7

32 KDV fortsettelse Hukommelse er primærkategori, og alle de andre er sekundære kategorier (SK). KDV = Hukommelse (H), hvis minst tre andre kategorier har samme ska r som hukommelse. Hvis tre eller flere SK har en høyere eller lavere ska r enn H, sa er KDV = flertallet av de sekundære kategoriene, uansett på hvilken side av H det er flest SK. Hvis tre SK ska res på den ene siden av H og to sekundære kategorier ska res på den andre siden av H, sa er KDV = H. 8

33 EXDEM: Resultater Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppen Aldring, Helse og Velferd Agenda Hvem deltok? Sammenhengen mellom livskvalitet og fysiske variabler Oppmøtestatistikk treningsgruppe og kontroll Intensiteten Resultater fra treningen Refleksjoner og takk! Karakteristikk deltagerne Alder 86.9 år 73,5% kvinner Gjennomsnittlig MMSE: 15.4 poeng Gjennomsnittlig bodd på sykehjem i 2 år (3 mnd-16 år) Sykdomshistorie: 3,4 diagnoser pr deltager, 6.3 medisiner Hjerte/ kar: 48.2% Muskel/ skjelett: 37.6% Nevrologisk (-demens): 24.1% Psykiatrisk:17.1% 1

34 Baseline test (1. runde) NPI- resultater 48% hadde affektive symptomer 80% hadde symptomer på uro 34% hadde symptomer på apati Sammenhenger med livskvalitet Artikkel 1: Telenius EW, Engedal K, Bergland A. (2013). Physical performance and quality of life of nursing-home residents with mild and moderate dementia. Int J of environ res public health, 10(12), 14 2

35 Sammenhenger i baseline data Forts. livskvalitetsartikkel Dataene viser stor heterogenitet i gruppa, både mht fysisk funksjon og livskvalitet Tverrsnittstudie, så sier ikke noe om kausalitet, men spennende og logisk? sammenheng. Deltagelse trening Treningsgruppa Gjennomsnittlig 17 økter (0-24): 78% Sykehjem varierte fra av 10 av øktene ved høy intensitet 2% lav intensitet Kontrollgruppa Gjennomsnittlig 16.5 oppmøter pr deltager (4-24): 69% Sykdom mest vanlig fraværsgrunn i begge grupper Grad av demens, balanse eller nevrologisk sykdom påvirket ikke oppmøte. 3

36 Resultater treningsstudie Refleksjoner Godt gjennomført studie pga fantastisk dedikerte samarbeidspartnere, og spreke deltagere. Stor forskjell mellom sykehjemmene mht deltagelse Mange forskjellige fysioterapeuter Treningsgruppene fortsetter på flere sykehjem TAKK TAKK!! TUSEN TAKK til alle som har bidratt til studien! : Alle fysioterapeutene 27 personer totalt! Ergoterapeuter, pleiere, aktivitører, frivillige som har organisert kontrollgruppene Alle pleierne som motiverte deltagerne til å møte til trening, og transporterte dem til og fra trenings-salen Ledere som tok på seg å delta i prosjektet Spesiell takk til Ingrid Sandem og Erik Pettersen, omreisende fysioterapeuter i prosjektet Abildsø sykehjem som ga oss midler til treningsutstyr som sykehjemmene har fått beholde og som også finansierer analyse av spyttprøvene. 4

37 EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen Prosjektleder: Elisabeth Wiken Telenius, fysioterapeut, BSc fysisk aktivitet og helse, MSc Idrettsvitenskap, stipendiat Hovedveileder: Professor Astrid Bergland, fysioterapeut, PhD, HIOA Medveileder: Professor Knut Engedal, MD, PhD, Aldring og Helse Nasjonalt kompetansesenter, UIO Vitenskaplige rådgivere: Professor Sigmund Andersen, Treningsfysiolog, PhD, NiH Professor Dag Aarsland, MD, PhD, Karolinska Institut Samarbeidspartner: Abildsø sykehjem 1

38 Bakgrunn for studien Trening for eldre: effekt på fysisk funksjon, mental helse og kognisjon Pasienter med demens. Mange og blir flere. Redusert balanse Apati, depresjon, livskvalitet Ingen kur Trening for dem med demens på sykehjem. Hva sier forskning? Depresjon og ADL-funksjon Nevropsykiatriske symptomer Vanligste symptomer hos dem med demens på sykehjem i Norge er: Agitasjon, affektive symptomer (humør) og apati. Medikamentell behandling kan være effektiv, men mange bivirkninger Hva sier forskningen om effekt av trening? Sykehjem - En arena for fysisk aktivitet og trening? Livskvalitet! Selvstendighet Begrense medisinbruk Forebygge fall Spreke pasienter er lettere å stelle 2

39 Hva er trening og fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er enhver aktivitet som øker forbrenning over hvilenivå Trening er fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas, og som har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form (Sosial og helsedirektoratet, 2000) Har sykehjemsbeboeren på langtidsavdelingene et TRENINGS-tilbud i dag? Hva med fysisk aktivitet? Burde det det? Det ville vi finne ut! EXDEM: Design Enkel-blindet randomisert kontrollert klinisk studie Utvalget og deltagerkriterier 170 deltagere ( ) fra 18 sykehjem i Oslo, Skedsmo, Oppegård, Lier, Røyken/Asker Intervensjonen Styrke- og balansetrening (HIFE) 2 ganger i uken i 12 uker Små grupper, individuell oppfølging Gjennomført av lokale fysioterapeuter (hvor mulig) 3

40 Hvorfor velge styrketrening Når målet er å bli sterkere! Lettere for dem med nedsatt mobilitet og kondisjon Styrketrening kan ha effekt på balanse (De Sousa et al, 2013) Kneekstensjonsstyrke er av stor betydning for beinfunksjoner som gange, forflytninger og påkledning av benklær (figur) Mange helsemessige gevinster HIFE The High-Intensity Functional Exercise Program Utviklet av Håkan Littbrand, Erik Rosendahl, Nina Lindelöf, Lillemor Lundin-Olsson, Yngve Gustafson, Lars Nyberg Institutt for samfunnsmedisin og rehabilitering, Umeå Universitet FOPANU: Frail Older People Activity and Nutrition Study in Umeå HIFE Målsetning: Forbedre beinstyrke, balanse, gang- og forflytningsevne Øvelsesutvalgets fire kriterier: Funksjonelle og vektbærende Gjennomførbare uten tilgang til velutstyrt treningsrom Være gjennomførbare for personer med ulikt funksjonsnivå selvambulerende til rullestolbrukere Gi mulighet for å trene progressivt 4

41 Treningsprinsipper Spesifisitet funksjonelle øvelser Belastning og tilpasning Progresjon Variasjon Individuell og helhetlig stimulering KATEGORI A Statisk og dynamisk balansetrening i kombinasjon med beinstyrketrening. Eksempel: Kategori B Dynamisk balansetrening i gående Eksempler: 5

42 Kategori C Statisk og dynamisk balansetrening i stående Eksempler: Kategori D Beinstyrketrening med kontinuerlig støtte Eksempler: Kategori E Gange med kontinuerlig støtte Eksempel: 6

43 Treningsøkten 5 minutters sittende oppvarming 2 beinstyrkeøvelser 8-12 RM (2 uker 13-15) 2 balanseøvelser (maks. utfordrende, bruk belter) Ikke mer hvile enn nødvendig Ikke bytte øvelser for raskt Intensitet Kontroll-aktivitet Gjennomført av ergoterapeut, sykepleier, annet pleiepersonal, aktivitør, frivillig Aktivitet tilpasset gruppen: Lett fysisk aktivitet, sittende i ring Samtalegrupper Høytlesning Spill-aktivitet Bruk av sansehage 7

44 Og hvordan gikk det? Svaret får du etter pausen 8

45 Oslo kommune Sykehjemsetaten Sykehjem Nye behov? Trening og livskvalitet SYE sin visjon Livsutfoldelse i trygge omgivelser Nye eldre - nye behov 1

46 Ageing population It is not the number of elderly that is the problem but the increase in number of frail elderly These guys like to be independent SYEs folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte Forebygge sykdommer og skader. or å øke pasientenes aktivisering og trivsel: Hvordan møter vi beboeren individuelt? I prosjektet ble alle med samtykkekompetanse spurt om de hadde lyst til å delta i et treningsprosjekt. Mht pasienter uten samtykkekompetanse her ble pårørende kontaktet. Nå i vanlig drift bruker de ansatte sitt faglige skjønn. Det merkes fort om en pasient ikke har lyst til å trene kroppsspråk sier også mye. Alle får et tilbud, og ca. 1/3 av pasientene tar imot. Blitt mye mer obs på at ikke alle tilbud om aktiviteter skal være/er for alle. 2

47 Hvordan møter vi beboeren individuelt? Hvilke potensialer ligger hos de eldre som allerede er tildelt varig plass i sykehjem og hva vil trening og aktivitet medføre av økt livskvalitet? Bedre bevegelighet Bedre blodsirkulasjon Positiv utvikling på demens Kan det være slik at noen blir presset inn i en «treningskultur» som de i utgangspunktet ikke finner naturlig Finnes det noen etiske dilemmaer i et slikt fokus? Helsehus og «mitt hjem» SYE arbeider i dag for å videreutvikle bo- og omsorgstilbudene Etablering av korttid/helsehus og langtidssykehjem I helsehusene vil vi utvikle tilbud og tjenester linket opp mot hverdagsrehabiltering/hjemmetjenester og lavterskeltilbud som friskliv/seniorsentre der «30 om dagen» og godt kosthold vil være gjennomgående i alle deler av kjeden. «I mitt hjem»/langtidssykehjemmene er vi nok opptatt av fokus mer rundt aktivitet og livskvalitet enn av et rent treningsperspektiv! Hverdagsaktivitet Flere sykehjem har turgrupper og felles trim hver uke med fysio- og ergoterapeut, bl.a. på Midtåsenhjemmet, Nordseterhjemmet Sittedans er det mange som gjennomfører, bl.a. på Smestadhjemmet, Manglerudhjemmet og Paulus sykehjem Fagerborghjemmet har dans og trim en gang i uka, året rundt Mange sykehjem har fine sansehager med drivhus og tilhørende gartner-aktiviteter På Rødtvet sykehjem drar de på fisketur, og Furuset sykehjem har snekkerverksted for menn. 3

48 Hverdagsaktivitet Hverdagsaktivitet Hverdagsaktivitet. Økernhjemmet og Sagenehjemmet har elektriske sykkeldrosjer (totalt 5). Og vi, har dialog med Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel om å etablere et prosjekt med mål å bredde bruk av slike sykler. Like mye en fysisk aktivitet for ansatte, pårørende eller frivillige, men pasientene kommer seg i alle fall ut. 4

49 Hverdagsaktivitet Hverdagsaktivitet 5

50 Depresjon hos personer med demens Knut Engedal

51 Konsekvenser av depresjon ved demens Dårlig livskvalitet (Gonzales-Salvador et al, 200, Mjørud, 2010, Barca et al 2011) Dårlig ADL (Lyketsos et val, 1997, Starkstein et al, 2005, Lenze et al m.fl) Høyere risiko for sykehjemsinnleggelse (Steele et al 1990) Økt dødelighet (Hoch et al, 1993; Engedal 1996, Suh et al, 2004, Barca et al, 2009) Mer stress for pårørende (Gonzales- Salvador, 2002, Rosness, 2009)

52 Prevalence - % Forekomst av depresjon hos eldre Generelt Somatisk sykdom Demens Slag/Parkinson

53 Nevropsykiatriske symptomer Tilfeldig hjemmeboende utvalg (NPI) Lyketsos et al, 2000

54 Depresjon blant pasienter som kommer til utredning for mistanke om demens -hjemmboende De første 1500 i Nasjonalt demensregister Cornell, snitt (SD) 6.9 (6.2) (grenseverdi=7) MADRS, snitt (SD) 9.7 (7.3) (grenseverdi =9) NPI symptomer, snitt (SD) 3.3 (2.7) De vanligste NPI- symptomene Depresjon 53.5 % Apati 46.0 % Angst 37.4 % Irritabilitet 37.0 % Søvnforstyrrelse 36.8 %

55 Hjemmeboende med Alzheimers demens- 1 års oppfølging Depresjon (proxy) Ja Nei Baseline 76 (51%) 74 (49%) Ja Nei Ja Nei 12 mnd 55% 45% 20% 80% Garre-Olmo et al Alzheimer Disease and Ass Disorder 2003; 17(2): 77-85

56 APSD i norske sykehjem (n=1165, NPI) (Selbæk, Kirkevold, Engedal, Int J Geriatr Psychiatry, 2007) % depresjon irritabilitet vrangforestilling agitasjon angst apati hemningsløs hallusinasjon

57 Pasienter i sykehjem 1 års oppfølging Depresjon (Cornell 7+) Ja Nei Baseline 116 (21%) 430 (79%) Ja Nei Ja Nei 12 mnd 45% 55% 12% 88% Barca, Engedal, Laks, Selbæk. J Affective Disorders, 2010

58 Epidemiologi % av alle med demens har en depressiv lidelse, mens 40-50% har betydelige depressive symptomer Antall nye tilfeller av per år (insidens) : ~14% Persistens (kronifisering) etter ett år: 40 55%

59 Kan den høye andelen med persisterende depresjon skyldes underdiagnostisering og underbehandling?

60 Underbehandling neppe Feilbehandling kanskje? % av pasienter i norske sykehjem får antidepressiver Dosen er adekvat (snitt ca. 1.0 DDD) Bruken av antidepressiver i Norge øker med stigende alder helt frem til 90- årsalderen Indikasjon for bruk av antidepressiver er ikke alltid depresjon (K Iden)

61 Underdiagnostisering muligens Ved langtkommen demens kan ikke pasientene gi verbalt uttrykk for sine følelser, man må observere atferd Ved langtkommen demens husker ikke pasientene sine følelser, man må observere atferd Ved langtkommen demens kan det være vanskelig for personale (og også pårørende) å tolke pasientens atferd PÅ den annen side er det få leger (og sykepleiere) som undersøker pasienter systematisk for depresjon og bruker diagnostiske kriterier for å sette en diagnose (K Iden)

62 Diagnostisering Nedtrykt/trist Nedsatt lyst eller interesse Nedsatt energi eller økt trettbarhet Nedsatt selvtillit eller selvfølelse Selvbebreidelse eller skyldfølelse Tanker om død eller selvmord Tanke- og konsentrasjonsforstyrrelser Agitasjon eller hemning Søvnforstyrrelser Appetitt- eller vektendring

63 Er depresjon ved demens forskjellig fra depresjon hos personer uten demens? Vanligere? Overlapper med demens Mindre vanlig? Tap av motivasjon Angst Tap av energi Irritabilitet Agitasjon Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tristhet Skyldfølelser Håpløshet Selvmordstanker Rosenberg and Lyketsos

64 Tristhet Major depresjon Minor depresjon n=177 n=177 Mild demens 91% 75% Moderat demens90% 76% Alvorlig demens 94% 44% Starkstein et al, 2005; 162:

65 19 symptom skala umulig å vurdere Skåre: 0 38 Kombinerer helsepersonell/ familieomsorgsgiveres vurdering og intervju med pasienten Mulig å bruke til pasienter med lett, moderat og alvorlig demens (og uten demens) Nyttig i sykehjem

66 Faktor analyse Varimax rotation Eigenvalues > 1 Loadings > 0,40 Variation: 54,4% Barca et al 2008 Mood Physical Cyclic Retardation Behavioral Suicide 0,738 Pessimism 0,734 Poor self esteem 0,716 Sadness 0,641 Anxiety 0,620 Delusions 0,550 Appetite Loss 0,869 Weight loss 0,858 Lack of energy 0,676 Loss of interest 0,496 0,437 Multiple awakening 0,734 Difficulty Falling Asleep 0,724 Early morning awakening 0,721 Retardation 0,759 Lack of joy 0,666 Multiple physical complaints Diurnal variation 0,737 Irritability 0,723 Agitation 0,538 Variance explained

67 Depresjons symptomer ved ulike grader av demens Mean scores of Cornell sub scales (factor analysis) by CDR group, n=902 Scores CDR<1 CDR 1 CDR 2 CDR 3 P value 1 Cornell Sum <0.001 Mood Physical <0.001 Cyclic <0.001 Retardation <0.001 Behavioural <0.001 Barca, Selbaek, Laks, Engedal, Int J Geriatr Psychiatry 2008 ; 23:

68 Depresjonsutrykk hos pmd De typiske symptomer ved depresjon (tristhet) er også tilstede hos pasienter med demens Symptomer som beskriver passivitet og interesseløshet kan like gjerne skylde demenssykdommen som en depresjonstilstand

69 Årsak til depresjon ved demens På grunn innsikt i egen situasjon og manglende mestring? eller Som følge av hjerneskade? JA TAKK, BEGGE DELER. DEPRESJON ER LIKE HYPPIG VED MILD. MODERAT OG ALVORLIG GRAD AV DEMENS

70 Risikofaktorer for depresjon ved demens Depresjon tidligere i livet Familye belastning Dårlig somatisk helse Usikkert Kvinne Aleneboende Tap av ADL Grad av kognitiv svikt

71 Psykologi Depresjon pga innsikt i tap av kognisjon Tap av selvhjelpsevne og arbeid Manglende evne til å klare seg sosialt Dårlig mestring

72 Biologi Genetisk disposisjon Strukturelle hjerneskader Likheter mellom depresjon og demens (fins en felles underliggende prosess?) o Hippocampus atrofi o Vascular teori o Inflammasjons teori

73 Genetisk disposisjon ApoE ε 4 og depresjon ved demens De fleste studier rapporterer ingen sammenheng (Butters 2003, Cacabelos 1997, Holmes 1997, Hirono 1999) Men, noen nye studier gjør det (en norsk) (Barnes 2006, Fritze 2010)

74 Genetisk disposisjon Polymorfisme av serotonin reseptor gen (5HT2A and 5HT2C) øker risikoen med 5X (Holmes, 2003)

75 Skader og tap av celler i locus coeruleus Förstl et al 1992

76 Celletap hos pasienter med AD + depresjon LC SN DR Zweig et al, 1988 (n=25) Yes Zubenko et al, 1988 (n=14/37) Yes Yes Förstl et al (n= 14/52) Yes No - Hoogendijk et al, 1999(n= 12/26) No - - Hendricksen et al, 2004(n = 7/14) - - No LC = Locus coeruleus (Noradrenergic) SN = Substantia nigra (Dopamin) DR = Dorsale raphe (Serotonin)

77

78

79 Biologi Genetisk disposisjon Strukturelle hjerneskader Likheter mellom depresjon og demens (fins en felles underliggende prosess?) o Hippocampus atrofi o Vascular teori o Inflammasjons teori

80 Risiko for AD etter depression, Ownby et al, 2004

81 Hippocampus atrofi Hippocampus atrofi ved AD

82

83 Hippocampus atrofi ved depresjon Hickie et al. Br J Psychiatry 2005; 186:

84 Hippocampus atrofi ved depresjon Sheline Y et al. Proc Natl Acad Sci 1996; 93:

85 Biologi Genetisk disposisjon Strukturelle hjerneskader Likheter mellom depresjon og demens (fins en felles underliggende prosess?) o Hippocampus atrofi o Vascular teori o Inflammasjons teori

86 Kardiovaskulære risikofaktorer for depresjon Almeida et al. Am J Geriatr Psychiatry 2007; 15:

87 Risiko for Alzheimers sykdom Sikre risikofaktorer Arv Aldring Down syndrom Mulige risikofaktorer Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Overvekt Høyt homocystein Diabetes Hodeskader o )

88 Inflammasjon ved depresjon og AD Depresjon Demens/AD Pro-inflammatoriske cytokiner IL IL TNF- alpha + + IFN + + Anti- inflammatoriske cytokiner IL-4 -/??/- IL-10 -/??/- Leonard B. Neurochem Res 2007; 32:

89 Behandling av depresjon ved demens - Cochrane Syv studier: Fuchs 1993, Lyketsos 2003, Nyth 1992, Petracca 1996, Petracca 2001, Reifler 1989 and Roth Konklusjon: Svakt bevis for at antidepressive legemidler har effekt ved demens. Signifikant flere bivirkninger hos dem som får legemidler. Bains J et al. Issue 4, 2002

90 En annen meta-analyse Fem studier: Reifler et al 1989, Petracca et al 1996, Magai et al 2000, Petracca et al, 2000 and Lyketsos et al 2003 Konklusjon: Bedre: OR 2.32 ( ), NNT 5 Frisk: OR 2.75 ( ), NNT 5 Alle legemidler virket like bra Grad av demens spilte ingen rolle for effekt TCA forårsaket dårligere kognisjon Thompson et al. Canadian J Psychiatry 2007; 52 (4):

91 Depresjon ved demens Alvorlig depresjon ved AD: Effekt påvist Mild depresjon ved AD: Ingen effekt Depresjon ved annen demens: Fins ingen data

92

93 Miljøbehandling En 6 mnd kontrollert studie med 72 AD pasienter med depresjon viste: at Hyggelige opplevelser for pasientene og opplæring av personell til å løse problemer var bedre enn tradisjonell omsorg Teri et al. The Gerontologist, 1997; 52B (4):

94

95

96 Morgendagens omsorg aktiv omsorg Liv Tveito, seniorrådgiver, avd. Omsorgstjenester Nasjonale føringer noen utvalgte Føre en politikk som legger til rette for at flere kan stå lengre i arbeid, aktiv deltagelse på alle områder i samfunnet og et tjenestetilbud som fremmer medvirkning og deltagelse. Fra reparasjon og behandling til forebygging og mestring. Faglig omstilling og bredere kompetanse mer tverrfaglige tilbud Det forutsettes at kommunene forankrer forebyggingsinnsatsen i kommunale planer. Utforske mulighetene og lete etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på Nye stortingsmeldinger: - primærhelsetjenesten - folkehelsemelding - nasjonal helse- og sykehusplan 2 Rettslige virkemidler: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Kap 3: Innhold i helse og omsorgstjenester, 3-2, 3-3: Kommunen skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Kap 4: Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet Den enkelte pasient eller bruker skal gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester 3 1

97 Rettslige virkemidler: Lov om folkehelsearbeid To sentrale tilnærminger: Helsefremming: Å skape ressurser for helse, gjennom bl.a. å stimulere individuelle, sosiale og politiske handlinger (herunder strukturelle grep) Forebygging: Å hindre at sykdom oppstår og utvikles og redusere risiko for skade eller død 4 Engelsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Aktiv omsorg Strategi i Omsorgsplan 2015 Satsningsområde i Omsorgsplan 2020 For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov Aktiv omsorg behov for prioritering, kompetanse og kompetansebehov (Disch & Lorentzen: Senter for omsorgsforskning, rapportserie;6/2012) pløsning pg og png-format Idébank for aktiv omsorg: 5 Opplæringsprogram i aktiv omsorg Målet er å styrke ansattes kompetanse i systematisk arbeid med aktiv omsorg Opplæringsprogram i aktiv omsorg i alle fylker, gir studiepoeng for de som tar eksamen, kompetansebevis for øvrige. Tema: Grønn omsorg- aktiviteter knyttet til natur og gårdsbruk Fysisk aktivitet- Sosiale og kulturelle aktiviteter Velvære Mat og måltider Samarbeid med frivillige organisasjoner og andre i lokalsamfunnet Påmelding: 2

98 Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2020 Meld. St. nr 29 ( ) Morgendagens omsorg utforsker mulighetene og leter etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Stortingsmeldingen har tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. 7 Morgendagens omsorg innovasjon og nyskapning Innovasjon betyr nyskapning og kjennetegnes ved at: Det er snakk om implementering av ny viten eller teknologi eller kjent viten benyttet på nye områder Innovasjonen skaper merverdi for virksomhet, samfunn og innbyggere/brukere Formen er eksperimenterende Resultatene er ikke kjent på forhånd Kilde: «Vi er på vej, offentlig innovasjon 2.0», (Digmann, Jensen, m fl, 2012) 8 Morgendagens omsorg - ny teknologi Bruk av velferdsteknologi i det helsefremmende og forebyggende arbeidet Hovedmål: Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Velferdsteknologiprogrammet Tema for presentasjonen

99 Tema for presentasjonen Tema for presentasjonen Morgendagens omsorg - Hverdagsmestring som tankesett Forebyggende og rehabiliterende tankesett Vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt (Fra rapport «Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring» 2012) 4

100 Morgendagens omsorgsfellesskap Pårørendeprogram En nasjonal frivillighetsstrategi Politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører Morgendagens omsorg utfordrer fagmiljøene Faglig omstilling og bredere kompetanse Heve det faglige kompetansenivået Skape større faglig bredde Forskning og kunnskapsspredning Omsorgstjenesten som en integrert del av lokalsamfunnet Nærhet og desentrale tjenester Spille på lag med bruker og nettverk Nye arbeidsformer og vridning av innsatsen i kommunene Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Nye kontaktflater Tverrfaglig samarbeid Tema for presentasjonen Morgendagens brukere fra «fokus på brukerne» til «brukernes fokus» Hva er viktig for deg? 15 5