Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Rapport

Transkript

1 Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten Rapport Oktober 2006

2 Innhold Oppsummering...1 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten... 1 Kvalitet ved tjenester Arbeids- og velferdsetaten tilbyr Innledning og bakgrunnsinformasjon...2 Formål... 2 Begrepsbruk i rapporten... 2 Gjennomføring... 2 Feilmarginer... 2 Om utvalget og bakgrunnsvariabler...2 Kjennskap til Aetat og Trygdeetaten... 4 Nåværende/tidligere kundeforhold til Aetat og Trygdeetaten...5 Er bedriften/virksomheten en IA-virksomhet?... 6 Andre former for kontakt Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten...10 Forventninger til NAV og IA-virksomheter Forventninger til NAV og kjennskap til tjenestetilbud Direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft NAV skaffer aktuelle kandidater med egnet kompetanse Annonsering av ledig stilling på internett Kandidatsøk via internett mulighet for selvbetjeningssøk etter arbeidskraft i CV-base med arbeidssøkere Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (for eksempel praksisplass, lønnstilskudd mm) Bistand ved omstilling/nedbemanning/permitteringer Informasjon om arbeidsmarkedet Informasjon om lover og regler i arbeidslivet Samarbeid i forbindelse med omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte for at disse skal kunne fortsette virksomheten Bistand (herunder veiledning og rådgivning) i forbindelse med sykefravær på individnivå Bistand (herunder kompetanseutvikling) på systemnivå (bedriftsnivå) til å forebygge sykefravær og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø...30 Samarbeid (herunder ev. økonomisk støtte/lønnssubsidier) i forbindelse med ansettelse av person(er) med nedsatt funksjonsevne Tilrettelegging av arbeidsplasser i virksomheten i form av tekniske hjelpemidler og ergonometriske tiltak Bistand til å tilrettelegge for eldre arbeidstakere i virksomheten Er det andre tjenester som det er spesielt viktig/ønskelig at NAV kan tilby din virksomhet? Kvalitet ved tjenester som Arbeids- og velferdsetaten tilbyr...39 Muligheter for å treffe NAVs medarbeidere personlig Tilgjengelighet på telefon eller e-post, f.eks. via kundesenter/callsenter Åpningstidene på det lokale NAV-kontoret At mange tjenester tilbys i form av selvbetjening via internett At NAVs medarbeidere besøker virksomheten At virksomheten får fast(e) kontaktperson(er) hos NAV At NAVs medarbeidere har gode kunnskaper om virksomhetens bransje At NAV følger opp virksomheten og deltakere på arbeidsmarkedstiltak i virksomheten underveis mens tiltaket pågår At NAV følger opp i etterkant av ansettelsen når arbeidskraft er blitt formidlet til virksomheten Er det andre måter å tilby NAVs tjenester på som din virksomhet her anser som spesielt ønskelig? Vedlegg: Spørreskjema...61

3 Oppsummering 1. juli 2006 ble Aetat og Trygdeetaten slått sammen til én felles etat, Arbeids- og velferdsetaten. I den forbindelse har Sentio i samarbeid med Aetat våren 2006 gjennomført en spørreundersøkelse blant norske virksomheter for å kartlegge deres behov for tjenester fra den nye etaten. Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Informasjon om lover og regler i arbeidslivet er den tjenesten virksomhetene forventer å få størst behov for etterfulgt av bistand i forbindelse med sykefravær på individnivå og samarbeid om arbeidsmarkedstiltak. Bistand ved omstilling/nedbemanning/permitteringer og direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft er de tjenestene virksomhetene som deltok i undersøkelsen vurderte lavest mht forventet fremtidig behov. Samtidig må det understrekes at det er forholdsvis liten forskjell mellom gjennomsnittsverdien for den tjenesten som er vurdert høyest og den som er vurdert lavest når vi ser på utvalget som helhet. Ett av hovedfunnene knyttet til forventninger til Arbeids- og velferdsetaten, er de signifikante forskjellene mellom de virksomhetene som tidligere har benyttet Aetats eller Trygdeetatens tjenester og de som ikke har benyttet de ulike tjenestene tidligere. Vi finner at virksomheter som har vært brukere av etatene forventer langt større behov for de ulike tjenestene i fremtiden, sammenlignet med de som ikke er tidligere brukere. De som gjennomgående forventer størst behov for de ulike tjenestene, er de virksomhetene som har benyttet tjenester fra Trygdeetaten i forbindelse med bistand fra hjelpmiddelsentral eller bistand til å forebygge sykefravær. IA-virksomheter forventer gjennomgående større behov for tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten enn øvrige virksomheter. Trendene for begge gruppene er derimot ganske like, det er stort sett de samme tjenestene som rangeres høyt og lavt. Dog vurderes bistand ifm sykefravær på individnivå som den aller viktigste tjenesten av IA-virksomhetene. Når vi ser på forskjellene i forventninger til tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten kontrollert for kjennskap til Aetat og Trygdeetaten så ser vi at virksomheter med god kjennskap til tjenestene har litt høyere forventninger enn de som har liten kjennskap. Virksomheter som har kjennskap til enkelttjenester vurderer sitt framtidige behov for samme tjeneste fra NAV høyere enn de som ikke kjenner tjenesten fra tidligere. Når det gjelder næringstilknytning finner vi at Jordbruk/skogbruk/fiske og Transport/kommunikasjon ligger signifikant lavere enn gjennomsnittet på 10 av 13 tjenester. Virksomheter i Offentlig forvaltning vurderer sitt framtidige behov for de ulike tjenestene høyere enn de øvrige næringene. Kvalitet ved tjenester Arbeids- og velferdsetaten tilbyr De fleste faktorene som var nevnt i spørreskjemaet ble vurdert som relativt viktige når det gjelder virksomhetenes vurdering av kvaliteten/brukervennligheten på Arbeids- og velferdsetatens tjenester. De to viktigste er tilgjengelighet på telefon/e-post og at arbeids- og velferdsetatens medarbeidere har gode kunnskaper om virksomhetens bransje. Det er gjennomgående at tidligere bruk av tjenester fra Aetat eller Trygdeetaten spiller inn på hvordan man vurderer viktigheten av de ulike faktorene rundt kvalitet og brukervennlighet på tjenestene som Arbeids- og velferdsetaten skal tilby. Virksomheter som har benyttet tjenester fra Aetat og/eller Trygdeetaten vurderer viktigheten av samtlige faktorer høyere enn virksomheter som ikke har benyttet etatenes tjenester tidligere. Forskjellene er signifikante. Virksomheter som har benyttet Trygdeetaten og fått bistand fra hjelpmiddelsentral eller bistand til å forebygge sykefravær ligger også aller høyest når det gjelder de fleste kvalitetsfaktorene. Videre finner vi at IA-virksomhetene vurderer alle faktorene rundt kvalitet til å være viktigere enn de virksomhetene som ikke har IA-avtale. Også her er resultatene signifikante. Næringstilknytting spiller også en rolle. Vi finner at Jordbruk/skogbruk/fiske, Transport/ kommunikasjon samt Finans/eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting gir gjennomgående lavere skårer enn gjennomsnittet, mens virksomheter innen Offentlig forvaltning, Undervisning og Helse/sosialtjenester skårer gjennomgående høyere enn gjennomsnittet. Hvis vi ser på regionfordelingen, finner vi at virksomheter i Nord-Norge gjennomgående vurderer faktorene rundt kvalitet til å være viktigere enn gjennomsnittet. Oslo og Akershus er den regionen som har gjennomgående lavest gjennomsnittskårer. 1

4 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon Formål 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon 1. juli 2006 ble Aetat og Trygdeetaten slått sammen til én felles etat; Arbeids- og velferdsetaten. I samarbeid med alle landets kommuner skal den nye etaten etablere lokale arbeids- og velferdskontorer over hele landet innen Formålet med denne reformen er å legge forholdene bedre til rette for at flere skal komme/forbli i arbeid og at færre skal være avhengig av offentlige stønader/trygdeordninger til sitt livsopphold. Arbeids- og velferdsetaten skal også bidra til at virksomhetene får den arbeidskraften de har behov for. Etter hvert vil dagens Aetat-kontorer og trygdekontorer bli erstattet med minst ett felles kontor i alle landets kommuner. Disse lokalkontorene vil således bli et viktig felles kontaktpunkt for offentlige arbeidsmarkeds- og arbeidslivstjenester til både arbeidsgivere og arbeidssøkere. Den nye etaten vil også tilby en rekke tjenester via andre kanaler, f.eks. internett og telefon. I forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten har Sentio i samarbeid med Aetat gjennomført en utvalgsundersøkelse rettet mot virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret. Formålet med spørreundersøkelsen er å kartlegge bedriftenes behov for tjenester fra den nye Arbeids- og velferdsetaten (i det følgende også kalt NAV ). Denne rapporten presenterer resultater fra denne undersøkelsen. Begrepsbruk i rapporten Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2006, dvs. før den nye Arbeids- og velferdsetaten ble etablert. I spørreskjemaet som den gang ble sendt til virksomhetene ble begrepet NAV benyttet som forkortelse for Arbeids- og velferdsetaten. I ettertid er navnebruken i Arbeids- og velferdsetaten nærmere fastlagt, herunder at NAV ikke skal brukes som forkortelse for (eller prefiks til) Arbeids- og velferdsetaten. Av praktiske grunner har det imidlertid vært mest hensiktsmessig at den samme begrepsbruken som tidligere ble benyttet i spørreskjemaet opprettholdes i denne rapporten. Der hvor betegnelsen NAV forekommer i tekst og figurer i denne rapporten er betegnelsen således benyttet som forkortelse for Arbeids- og velferdsetaten. Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført som en postal utvalgsundersøkelse blant 5817 norske virksomheter, med en innlagt purrerunde. Blant disse var 382 virksomheter avviklet, flyttet eller fusjonert. Dette gjorde at bruttoutvalget ble 5435 virksomheter. Av disse returnerte 2906 virksomheter spørreskjemaet innen datainnsamlingen ble avsluttet. Dette gir en svarprosent på 53,5 for undersøkelsen som helhet. Feilmarginer I enhver representativ utvalgsundersøkelse opereres det med feilmarginer. En feilmargin angir intervallet for hvor resultatet i populasjonen er med 95 prosent sikkerhet basert på resultatet i utvalget. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen der 2906 virksomheter har svart, vil feilmarginene variere fra 1,1 prosent ved en 10/90 fordeling til 1,8 prosent ved en 50/50 fordeling. Om utvalget og bakgrunnsvariabler Utvalget som inngår i undersøkelsen er trukket fra Enhetsregisteret som et stratifisert utvalg for å sikre representativitet både i forhold til en 10-delt næringsinndeling og en 7-delt regioninndeling. Resultatene fra de virksomhetene som har besvart undersøkelsen er vektet i forhold til region- og næringsfordeling i populasjonen. I denne rapporten vil opplysninger om region og næring være bakgrunnsvariabler. I tillegg vil spørsmål knyttet til kjennskap om Aetat og Trygdeetatens tjenester, nåværende/tidligere kundeforhold hos Trygdeetaten eller Aetat, samt om virksomheten har inngått 2

5 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv inngå som sentrale bakgrunnsvariabler. Vi skal i denne delen presentere egenskaper ved utvalget som brukes i denne undersøkelsen. I Figur 1.1 ser vi at 1 av 4 virksomheter befinner seg i Oslo og Akershus. Færrest virksomheter har tilhold i Trøndelag og Nord-Norge. Figur 1.1: Virksomheter fordelt på 7 regioner. Prosent. N= Østfold, Vestfold og Telemark 13 Oslo og Akershus 24 Hedmark, Oppland og Buskerud 14 Agder og Rogaland 14 Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal 17 Sør- og Nord-Trøndelag 9 Nord-Norge Når det gjelder næringsfordelingen i dette utvalget, ser vi av Figur 1.2 at Varehandel utgjør en firedel av utvalget. Finans/eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting og Helse/sosialtjenester utgjør hver 18 prosent av utvalget. Figur 1.2: Virksomheter etter 10-delt næringsinndeling. Prosent. N=2902. Jordbruk/skogbruk/fiske 5 Industri/bergverk/energi Bygg -og anlegg 8 9 Varehandel, reperas. av kjøretøyer 25 Hotell og restaurant. 4 Transport og kommunikasjon 7 Finans/Eiendomsdrift/forr. messig tj. yting m.m 18 Offentlig forvaltning Undervisning 3 4 Helse og sosialtjeneste/andre sos. og pers. tjenester Når det står N=2902 i figurteksten så angir dette tallet valid respons, dvs. antall svar, som ligger til grunn for figuren. Her er N det samme som totalantallet som har besvart undersøkelsen, men kan i senere figurer være deler av totalutvalget. N varierer først og fremst fordi ikke alle respondentene besvarer alle spørsmål. 3

6 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon Kjennskap til Aetat og Trygdeetaten Virksomhetene ble spurt om de kjenner til at Aetat og Trygdeetaten tilbyr noen utvalgte tjenester. I Figur 1.3 ser vi hvor stor andel av virksomhetene som har kjennskap til disse tjenestene. Figur 1.3: Kjenner bedriften/virksomheten til at Aetat og Trygdeetaten tilbyr følgende tjenester? Prosent. Ja Nei Bistand ved rekruttering (N=2749) Arbeidsmarkedstiltak ( N=2768) Sykefraværsforebygging ( N=2737) Hjelpemidler for tilrettelegging av arbeidsplass ( N=2735) Samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv (N=2758) Kjennskap til Aetats og Trygdeetatens tjenester er relativt høy blant virksomhetene. Størst andel sier de kjenner til tilbudet om arbeidsmarkedstiltak (86 prosent). 3 av 4 kjenner til tilbudet om muligheten for å inngå samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv. I den videre analysen vil vi behandle kjennskap under ett: Liten kjennskap er virksomheter som har kjennskap til inntil 3 av disse tjenestene og God kjennskap er virksomheter som oppgir å kjenne til flere enn 3 av disse tjenestene. 4

7 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon Nåværende/tidligere kundeforhold til Aetat og Trygdeetaten Det ble undersøkt hvilke tjenester som respondentenes virksomheter hadde benyttet fra Aetat og/eller Trygdeetaten. Figur 1.4: Hvilke av følgende tjenester fra Aetat eller Trygdeetaten har bedriften/virksomheten benyttet? Prosent. N=2906 Bistand ved rekruttering 23 Arbeidsmarkedstiltak 30 Aetat Aetats tilbud på 17 Tjenester benyttet fra Aetat Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering 8 Tjenester benyttet fra Trygdeetaten Trygdeetaten Bistand til å forebygge sykefravær Bistand fra hjelpemiddelsentral Som Figur 1.4 viser, er arbeidsmarkedstiltak den tjenesten som er benyttet av flest virksomheter. 30 prosent av virksomhetene har benyttet denne tjenesten fra Aetat. 23 prosent har fått bistand ved rekruttering og 17 prosent har benyttet seg av Aetats tilbud på Aetats tilbud om bistand ved omstilling er benyttet av 8 prosent av virksomhetene. 16 prosent av virksomhetene har benyttet Trygdeetatens tilbud om bistand til å forebygge sykefravær. I Figur 1.5 nedenfor ser vi at blant virksomheter som har kjennskap til de enkelte tjenestene er andelen som har benyttet seg av de ulike tjenestene større enn for utvalget totalt. Figur 1.5: Hvilke av følgende tjenester fra Aetat eller Trygdeetaten har bedriften/virksomheten benyttet? Andelen av totalutvalget som har benyttet tjenesten sammenlignet med andelen som har benyttet tjenesten av de som har kjennskap til tjenesten. Bistand ved rekruttering Aetat Trygdeetaten Arbeidsmarkedstiltak Bistand til å forebygge sykefravær Bistand fra hjelpemiddelsentral Andelen som har benyttet tjenesten av de som har kjennskap til tjenesten Andelen av totalutvalget som har benyttet tjenesten

8 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon Er bedriften/virksomheten en IA-virksomhet? Samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er et viktig satsingsområde for den nye Arbeidsog velferdsetaten. Det er grunn til å tro at virksomheter som allerede har inngått en slik samarbeidsavtale med Trygdeetaten vil kunne ha betydelige forventninger i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Vi har derfor valgt å undersøke særskilt hvor stor andel IAvirksomhetene utgjør, og hvordan denne gruppen vurderer sitt fremtidige behov for tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Figur 1.6: Er bedriften/virksomheten en IA-virksomhet, dvs. har virksomheten inngått samarbeidsavtale med Trygdeetaten om et inkluderende arbeidsliv? Prosenter. N=2783 Inkludert er også spørsmålet Hvis nei, vurderer virksomheten å inngå en slik samarbeidsavtale? Prosenter. N=1983 Vurderer å bli IAvirksomhet 44 IA-virksomhet 30 Ikke IA-virksomhet 70 Vurderer ikke å bli IAvirksomhet 6 Vet ikke 51 Figur 1.6 viser at 30 prosent av virksomhetene i denne undersøkelsen er IA-virksomheter. Blant de som ikke har inngått en slik samarbeidsavtale, er det 44 prosent som vurderer å bli en IAvirksomhet. Kun 6 prosent vurderer ikke å inngå en slik samarbeidsavtale med Trygdeetaten. Halvparten av de som ikke har inngått IA-avtale i dag, har ikke tatt stilling til spørsmålet om de vurderer å inngå en slik avtale. På grunnlag av Trygdeetatens egen statistikk mm kunne den faktiske andelen IA-virksomheter anslås til å utgjøre ca. 19 prosent av alle norske virksomheter på undersøkelsestidspunktet, noe som tyder på en overrapportering av IA-virksomheter i denne undersøkelsen. Det ble også kontrollert om de som hadde oppgitt å være IA-virksomheter i denne undersøkelsen faktisk var oppført i Rikstrygdeverkets register over IA-virksomheter. Vi fant her et avvik på kun 3 prosent totalt. En forklaring på overrepresentasjonen av IA-virksomheter i undersøkelsen vår kan være at IAvirksomheter allerede har en etablert kontakt med etatene som det her blir spurt om, og har derfor generelt større interesse for de tema som denne undersøkelsen tar opp. Dessuten er det betydelig større andel IA-virksomheter i offentlig enn i privat sektor, og vi antar at virksomheter i offentlig sektor i større grad enn virksomheter i privat sektor føler seg forpliktet til å besvare spørreundersøkelser fra offentlige etater som Aetat og Trygdeetaten. Konsekvensene av at andelen IA-virksomheter er høyere blant de som besvarte undersøkelsen vår enn for populasjonen totalt, er at dette vil kunne medføre en overvurdering, og tilsvarende undervurdering, av enkelte tjenester totalt. Vi vil derfor kontrollere hvorvidt dette har betydning i 6

9 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon samtlige deler av denne rapporten. Vi vil imidlertid allerede her nevne at overrepresentasjonen av IA-virksomheter ikke synes å ha påvirket totalresultatene i betydelig grad. Figur 1.7: IA-virksomhet kontrollert for 10-delt næringsinndeling og 7-delt regional inndeling. Prosent. Rangert etter andel IA-virksomhet. IA-virksomhet Offentlig forvaltning (N=90) Undervisning (N=103) Ikke IA-virksomhet 82,1 94,5 17,9 5,5 Helse og sosialtjeneste/andre sos. og pers. tjenester (N=515) 58,9 41,1 10-delt næringsinndeling Industri/bergverk/energi (N=225) Transport og kommunikasjon (N=186) Bygg -og anlegg (N=254) Hotell og restaurant. (N=113) 27,7 2 19,2 15,7 72,3 75,9 80,8 84,3 Finans/Eiendomsdrift/forr. messig tj. yting m.m (N=491) 14,9 85,1 Varehandel, reperas. av kjøretøyer (N=681) 14,0 86,0 Jordbruk/skogbruk/fiske (N=123) 10,2 89,8 Hele utvalget (N=2783) 29,8 70,2 Østfold, Vestfold og Telemark (N=369) 31,9 68,1 Oslo og Akershus (N=666) 23,7 76,3 7-delt regional inndeling Hedmark, Oppland og Buskerud (N=376) Agder og Rogaland (N=387) Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal (N=484) Sør- og Nord-Trøndelag (N=243) 30,2 30,4 30,3 27,7 69,8 69,6 69,7 72,3 Nord-Norge (N=257) 41,8 58,2 Hele utvalget (N=2783) 29,8 70, I Figur 1.7 ser vi at hele 95 prosent av virksomhetene i Offentlig forvaltning har inngått samarbeidsavtale med Trygdeetaten om inkluderende arbeidsliv. Undervisning (82 prosent) og Helse/sosialtjenester (59 prosent) har også høye andeler som er IA-virksomheter. Dette er imidlertid næringer med et stort innslag av offentlige virksomheter. I samme figur ser vi at virksomheter i Nord-Norge skiller seg ut med en høy andel som har IA-avtale (42 prosent), mens virksomheter i Oslo og Akershus har en andel som ligger under gjennomsnittet i dette utvalget (24 prosent). 7

10 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon Figur 1.8: Bruk av tjenester fra Aetat og Trygdeetaten kontrollert for IA-virksomhet. Prosent. Bistand ved rekruttering (N=659) IA-virksomhet Ikke IA-virksomhet Benyttet Aetats tjenester Arbeidsmarkedstiltak (N=868) Aetats tilbud på (N=493) Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=222) 6 11 Benyttet Trygdeetatens tjenester Bistand til å forebygge sykefravær (N=456) Bistand fra hjelpemiddelsentral (N=279) Figur 1.8 viser at en langt større andel IA-virksomheter benytter tjenester fra Aetat og Trygdeetaten enn virksomheter uten IA-avtale. 46 prosent av IA-virksomhetene har benyttet Trygdeetatens tilbud om bistand til å forebygge sykefravær, mens kun 4 prosent av virksomheter som ikke har IA-avtale har benyttet dette tilbudet. Også når det gjelder bistand fra hjelpemiddelsentral er forskjellen i bruk stor, 28 prosent av IA-virksomhetene har benyttet dette tilbudet, mens andelen blant virksomheter uten IA-avtale er på kun 2 prosent. 8

11 1 Innledning og bakgrunnsinformasjon Andre former for kontakt Bedriftene ble også spurt om de hadde hatt andre former for kontakt med Trygdeetaten/ arbeidslivssentrene eller Aetat. Figur 1.9: Har bedriften/virksomheten hatt andre former for kontakt med Trygdeetaten/ arbeidslivssentrene eller Aetat?. Prosent. Ikke hatt noe kontakt Hatt annen kontakt med Aetat eller Trygdeetaten Hele utvalget (n=2502) Vi ser i Figur 1.9 over, at 76 prosent ikke har hatt annen kontakt med Trygdeetaten/ arbeidslivssentrene eller Aetat. De 24 prosentene som har hatt slik annen kontakt ble bedt om å spesifisere dette i et åpent spørsmål. I Figur 1.10 presenteres disse svarene kodet. Blant de som oppgir å ha hatt annen kontakt med Trygdeetaten/arbeidslivssentrene eller Aetat, er det flest som oppgir henvendelser knyttet til praksisplasser/arbeidstreningsplasser (18 prosent). Ulike spørsmål knyttet til oppfølging av sykefravær er nevnt av 15 prosent. Ellers er slik annen type kontakt preget av ulike henvendelser knyttet til spesifikke enkeltsaker, aktiviteter og problemstillinger. Generelt er svarene i åpne spørsmål ofte knyttet til det som dekkes av forhåndsdefinerte alternativer i spørreskjemaet. Dette gjelder også i denne undersøkelsen. Figur 1.10: Har bedriften/virksomheten hatt andre former for kontakt med Trygdeetaten/ arbeidslivssentrene eller Aetat? Prosent. N=600 Praksisplasser/arbeidstrening 18 Oppfølging av sykefravær 15 Sykepenger 9 Er leverandør/samarbeidspartner 7 Arbeidskraft Tilrettelegging av arbeidsplass Kurs/seminar IA-relatert informasjon Aktiv sykmelding Attføring Infomøter Annen kontakt I neste del skal vi se nærmere på hvilke behov, ønsker og forventninger virksomhetene har i forhold til sammenslåing av Aetat og Trygdeetaten til Arbeids- og velferdsetaten. 9

12 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Hvilke forventninger, behov og ønsker virksomhetene har til den nye etaten ble målt av fjorten spørsmål. Virksomhetene ble bedt om å vurdere sine fremtidige behov for disse tjenestene på en skala fra 1 (Uaktuelt) til 6 (Svært viktig). I deler av undersøkelsen vil uttrykkene skårer og skåre bli brukt. Dette indikerer kun at det er snakk om gjennomsnittsverdien for den enkelte tjeneste. Vi ser av figuren under at behov for informasjon om lover og regler i arbeidslivet skårer høyest (), sammen med bistand i forbindelse med sykefravær på individnivå (3,7) og samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (3,7). Forventet fremtidig behov for tjenestene bistand ved omstilling/nedbemanning/permitteringer og direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft får den laveste skåren (3,0). De øvrige tjenestene har gjennomsnittsskårer mellom 3,4 og 3,1. Som figuren viser så er det forholdsvis liten forskjell mellom høyeste gjennomsnittsverdi og laveste gjennomsnittsverdi når vi kun ser på totalutvalget. Figur 2.1: Fremtidig behov for tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Gjennomsnitt 2 hvor 1=Uaktuelt, 6=Svært viktig. Rangert. Informasjon om lover og regler i arbeidslivet (N=2773) Bistand ifm sykefravær på individnivå (N=2757) Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (N=2771) Bistand på systemnivå til å forebygge sykefravær og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø (N=2782) Annonsering av ledig stilling på internett (N=2734) Samarbeid ifm omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte (N=2779) Samarbeid ifm ansettelse av person(er) med nedsatt funksjonsevne (N=2780) Tilrettelegging av arbeidsplasser i virksomheten (N=2782) 3,7 3,7 3,4 3,4 3,3 3,3 3,2 Kandidatsøk via internett (N=2786) 3,2 Informasjon om arbeidsmarkedet (N=2755) Bistand til å tilrettelegge for eldre arbeidstakere i virksomheten (N=2769) Direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft (N=2732) Bistand ved omstilling/nedbemanning/permittering (N=2762) 3,2 3,1 3,0 3, Den sorte markeringen på slutten av hver søyle indikerer størrelsen på konfidensintervallet. Hvis nedre grense på markeringen ikke bryter øvre grense på markeringen på nabosøylen, er avviket mellom søylene signifikant større. 10

13 Forventninger til NAV og IA-virksomheter Figur 2.2: 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Fremtidig behov for tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten kontrollert for IA-virksomhet eller ikke. Gjennomsnitt hvor 1=Uaktuelt, 6=Svært viktig. Informasjon om lover og regler i arbeidslivet (N=2726) Bistand ifm sykefravær på individnivå (N=2708) 3,5 4,3 Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (N=2721) Bistand på systemnivå til å forebygge sykefravær og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø (N=2731) Annonsering av ledig stilling på internett (N=2682) Samarbeid ifm omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte (N=2728) Samarbeid ifm ansettelse av person(er) med nedsatt funksjonsevne (N=2729) Tilrettelegging av arbeidsplasser i virksomheten (N=2731) Kandidatsøk via internett (N=2735) 3,5 3,2 3,3 3,9 3,1 4,0 3,0 4,0 2,9 3,2 3,2 Informasjon om arbeidsmarkedet (N=2704) Bistand til å tilrettelegge for eldre arbeidstakere i virksomheten (N=2719) Direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft (N=2681) Bistand ved omstilling/nedbemanning/permittering (N=2710) 2,8 3,1 3,0 3,0 3,1 2,9 3,4 3,9 IA-Virksomhet Ikke IA-virksomhet Av figuren over ser vi at forskjellene mellom IA-virksomhetene og de som ikke er IA-virksomheter er signifikante 3 når det gjelder vurdering av behov for alle tjenestene, bortsett fra tjenester som går på informasjon om lover og regler i arbeidslivet, kandidatsøk via internett og direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft. De største forskjellene finner vi for tjenestene bistand til tilrettelegging for eldre arbeidstakere og tilrettelegging av arbeidsplasser i virksomheten. Det er også tydelige forskjeller mellom IA-virksomheter og øvrige virksomheter når det gjelder forventet behov for bistand i forbindelse med sykefravær på individnivå, bistand på systemnivå til å forebygge sykefravær, og samarbeid i forbindelse med ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også en større andel IA-virksomheter som vurderer behov for samarbeid i forbindelse med omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte og bistand i forbindelse med tilrettelegging for eldre arbeidstakere som viktige, sammenliknet med virksomheter som ikke har IA-avtale. Når det gjelder tjenester som går på bistand ved omstilling/nedbemanning/permitteringer, informasjon om arbeidsmarkedet og annonsering av ledig stilling på internett er forskjellene mellom virksomhetene små, men signifikante. 3 En signifikant forskjell betyr i dette tilfellet at det er et statistisk grunnlag for å si at forskjeller er reelle (utover utvalget), og ikke et resultat av forskjeller kun i utvalget. 11

14 Forventninger til NAV og kjennskap til tjenestetilbud Figur 2.3: 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Fremtidig behov for tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Kontrollert for kjennskap til Aetat og Trygdeetatens tjenester. Gjennomsnitt hvor 1=Uaktuelt, 6=Svært viktig. Informasjon om lover og regler i arbeidslivet (N=2773) Bistand ifm sykefravær på individnivå (N=2757) Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (N=2771) Bistand på systemnivå til å forebygge sykefravær og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø (N=2782) Annonsering av ledig stilling på internett (N=2734) Samarbeid ifm omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte (N=2779) Samarbeid ifm ansettelse av person(er) med nedsatt funksjonsevne (N=2780) Tilrettelegging av arbeidsplasser i virksomheten (N=2782) Kandidatsøk via internett (N=2787) Informasjon om arbeidsmarkedet (N=2755) Bistand til å tilrettelegge for eldre arbeidstakere i virksomheten (N=2769) Direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft (N=2731) Bistand ved omstilling/nedbemanning/permittering (N=2761) 4,0 3,9 3,5 3,8 3,3 3,4 3,3 3,5 3,1 3,5 3,0 3,5 2,9 3,2 3,2 3,2 3,1 3,3 2,9 2,9 3,0 3,0 3,0 God kjennskap Liten kjennskap Når vi kontrollerer for virksomhetenes kjennskap til etatenes tjenestetilbud ser vi i Figur 2.3 at kun 6 av spørsmålene knyttet til framtidige behov og forventninger gir signifikante forskjeller. Dette er på tjenesteområdene bistand i forbindelse med sykefravær på individnivå, bistand til forebygging av sykefravær på systemnivå, samarbeid i forbindelse med omskolering, samarbeid i forbindelse med ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne, tilrettelegging av arbeidsplasser i virksomheten og bistand til å tilrettelegge for eldre arbeidstakere. Virksomheter med god kjennskap til Aetat og Trygdeetatens tjenester, vurderer sitt framtidige behov for disse 6 tjenestene høyere enn virksomheter med liten kjennskap til de to etatenes tjenester. 12

15 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft NAV skaffer aktuelle kandidater med egnet kompetanse Dette er det første av spørsmålene som gjelder forventninger til den nye etaten. Alle spørsmålene vil bli behandlet individuelt, og vil følge malen til dette spørsmålet. Først vil svarfordelingen for spørsmålet bli behandlet. Dernest vil gjennomsnittsskårer kontrollert for bakgrunnsvariabler bli vist i figur og kommentert/drøftet. Figur 2.4: Direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft - NAV skaffer aktuelle kandidater med egnet kompetanse. Prosent. N=2732. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Figuren over viser den totale svarfordelingen på spørsmålet om forventet fremtidig behov for direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft. Figuren over er konstruert slik at en lett skal kunne se hvor vekten av svarene ligger. Vi ser at 23 prosent sier at direkte bistand ved rekruttering vil være uaktuelt. 41 prosent vurderer behovet for denne tjenesten som midt på treet i forhold til virksomhetens framtidige behov (svart 3 eller 4 på skalaen). 18 prosent har gitt verdien 5 eller 6, og anser det som viktig eller svært viktig at NAV kan tilby virksomheten direkte bistand ved rekruttering av arbeidskraft. Om gjennomsnittet Etter å ha vist den totale fordelingen vil vi vise gjennomsnittet til det totale utvalget, og til de undergruppene som skiller seg signifikant fra det totale utvalget. Alle spørsmålene som går på forventet behov vil bli behandlet på samme måte. I figur 2.5 på neste side viser vi altså gjennomsnittet (jf. skalaen i figur 2.4) for hele utvalget opp mot gjennomsnittene for de undergruppene som skiller seg signifikant fra snittet for hele utvalget. I figuren ser vi at det er først og fremst virksomheter som allerede har benyttet Aetats tjenester som trekker opp gjennomsnittet når det gjelder forventet behov for bistand ved rekruttering av arbeidskraft. Videre ser vi at virksomheter som tidligere har benyttet seg av bistand ved rekruttering fra Aetat er de som i størst grad forventer å få behov for den tilsvarende tjenesten fra NAV. Også kjennskap til denne tjenesten har en positiv effekt på vurdering av fremtidig behov for tjenesten. Det er virksomheter innenfor næringene Hotell/restaurant og Industri/bergverk/energi som i størst grad vurderer bistand ved rekruttering som en viktig tjeneste, mens virksomheter innenfor Jordbruk/skogbruk/fiske i minst grad forventer å få behov for slik bistand. Ser vi på de ulike regioner finner vi at det er virksomheter i Nord-Norge som i størst grad ser for seg et fremtidig behov for bistand ved rekruttering, mens virksomheter i Oslo og Akershus i minst grad har et slikt fremtidig behov. 13

16 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Figur 2.5: Direkte bistand ved rekruttering - NAV skaffer aktuelle kandidater med egnet kompetanse kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1261) 2,4 Benyttet Aetats tjenester Benyttet Trygdeetatens Kjennskap til tjenesten tjenester Bistand ved rekruttering (N=637) Arbeidsmarkedstiltak (N=841) Aetats tilbud på (N=482) Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=217) Bistand til å forebygge sykefravær (N=435) Ja (N=1893) Nei (N=760) 3,9 3,3 3,5 3,2 3,1 2,6 Region Oslo og Akershus (N=648) Nord-Norge (N=258) 2,7 3,4 Jordbruk/skogbruk/fiske (N=121) 2,5 Næring Industri/bergverk/energi (N=224) 3,3 Hotell og restaurant (N=114) 3,5 Total Totalt hele utvalget (N=2732) 3, Figuren er bygd opp slik at den viser alle undergrupper som skårer signifikant forskjellig fra gjennomsnittet for hele utvalget. De blå søylene markerer gjennomsnittet for hver undergruppe (bakgrunnsvariabler), den blå streken er en hjelpelinje som markerer gjennomsnittet for hele utvalget og de svarte strekene på enden av hver søyle markerer et 95 %-konfidensintervall (at verdien i populasjonen med 95 prosent sikkerhet er innenfor dette intervallet). Alle figurer i rapporten som viser gjennomsnitt er bygd opp på tilsvarende måte. 14

17 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Annonsering av ledig stilling på internett Figur 2.6: Annonsering av ledig stilling på internett. Prosent. N=2734. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Virksomhetenes vurdering av framtidig behov for annonsering av ledig stilling på internett, er relativt jevnt fordelt. 29 prosent vurderer dette som en viktig tjeneste, mens 38 prosent vurderer tjenesten som middels viktig i forhold til virksomhetens framtidige behov. 33 prosent vurderer tjenesten som en mindre viktig eller uaktuell tjeneste. Om gjennomsnittet Når det gjelder virksomhetenes vurdering av sitt fremtidige behov for annonsering av ledig stilling på internett, ser vi av figur 2.7 på neste side, at de som ikke har benyttet Aetats tjenester ligger signifikant under gjennomsnittet her, sammenlignet med de som har benyttet slike tjenester. I tillegg ser vi at IA-virksomheter ligger signifikant over gjennomsnittet. Næringene Transport/ kommunikasjon og Jordbruk/skogbruk/fiske skiller seg klart fra de øvrige næringene med lave skårer, mens Offentlig forvaltning og Hotell/restaurant skårer høyt med henholdsvis 4,0 og 3,9. Generelt kan vi si at de som tidligere har benyttet Aetats tjenester forventer større framtidig behov for denne tjenesten sammenlignet med de som har benyttet tjenester fra Trygdeetaten. Den gruppen som har klart høyest forventning om framtidig behov for denne tjenesten er gruppen som tidligere har benyttet Aetats tilbud på 15

18 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Figur 2.7: Annonsering av ledig stilling på internett kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1268) 2,7 Benyttet Aetats tjenester Bistand ved rekruttering (N=628) Arbeidsmarkedstiltak (N=845) Aetats tilbud på (N=484) 3,7 4,6 Benyttet Trygdeetatens tjenester IAvirksomhet Region Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=214) Bistand til å forebygge sykefravær (N=442) Ja (N=792) Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal (N=466) 3,7 3,8 Jordbruk/skogbruk/fiske (N=119) 2,7 Hotell og restaurant (N=117) 3,9 Næring Transport og kommunikasjon (N=181) Offentlig forvaltning (N=88) 2,8 4,0 Helse og sosialtjenester (N=496) 3,7 Totalt hele utvalget (N=2734) 3,

19 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Kandidatsøk via internett mulighet for selvbetjeningssøk etter arbeidskraft i CVbase med arbeidssøkere Figur 2.8: Kandidatsøk via internett mulighet for selvbetjeningssøk etter arbeidskraft i CV-base med arbeidssøkere. Prosent. N=2786. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen I figuren over ser vi at 1 av 4 virksomheter vurderer kandidatsøk via internett som et viktig eller svært viktig tilbud fra NAV i framtiden (verdiene 5 eller 6). 40 prosent vurderer denne tjenesten som middels viktig (verdiene 3 eller 4) for virksomheten i framtiden. 36 prosent anser at denne tjenesten fra NAV vil være lite viktig eller uaktuell for virksomheten i framtiden. Om gjennomsnittet Som figur 2.9 på neste side viser, finner vi at det også her er et klart skille mellom de som tidligere har benyttet Aetat-tjenester og de som ikke har benyttet slike tjenester. De gruppene som i størst grad forventer at de vil benytte kandidatsøk via internett i framtiden er de som har benyttet tjenestene på Aetats hjemmeside tidligere, samt de som har fått bistand ved rekruttering. Næringene Transport/kommunikasjon og Jordbruk/skogbruk/fiske skiller seg også her klart fra de øvrige næringene ved at de ligger signifikant under gjennomsnittet. 17

20 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Figur 2.9: Kandidatsøk via internett mulighet for selvbetjeningssøk etter arbeidskraft i CV-base med arbeidssøkere kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1289) 2,7 Benyttet Aetats tjenester Bistand ved rekruttering (N=646) Arbeidsmarkedstiltak (N=852) Aetats tilbud på (N=487) 3,7 Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=218) Region Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal (N=482) 3,5 Næring Jordbruk/skogbruk/fiske (N=124) Transport og kommunikasjon (N=184) 2,6 2,8 Total Totalt hele utvalget (N=2786) 3,

21 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (for eksempel praksisplass, lønnstilskudd mm) Figur 2.10: Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (for eksempel praksisplass, lønnstilskudd mm). Prosent. N=2771. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak vurderes å være blant de viktigste tjenestene når det gjelder virksomhetenes framtidige behov. Fordelingen i figur 2.10 viser at et flertall av virksomhetene vurderer denne tjenesten som forholdsvis viktig. 13 prosent anser et slik samarbeid som svært viktig sett i lys av virksomhetens framtidige behov. Om gjennomsnittet Figur 2.11 på neste side viser at det er stor forskjell mellom de virksomhetene som ikke har benyttet etatenes ulike tjenester og de som tidligere har benyttet etatene, når det gjelder forventet behov for samarbeid om arbeidsmarkedstiltak. IA-virksomheter ligger signifikant over gjennomsnittet, og skiller seg fra virksomheter som ikke har inngått IA-avtale. Kjennskap til tilbudet om arbeidsmarkedstiltak har en signifikant positiv effekt på virksomhetenes vurdering av framtidige behov. Virksomheter som i hovedsak tilhører offentlig sektor (Offentlig forvaltning, Undervisning og Helse/sosialtjenester) ligger over gjennomsnittet, mens næringene Finans/eiendomsdrift/ forretningsmessig tjenesteyting, Jordbruk/skogbruk/fiske og Transport/kommunikasjon ligger signifikant under gjennomsnittet når det gjelder forventninger om fremtidig behov for samarbeid om arbeidsmarkedstiltak. Virksomheter som tidligere har benyttet Aetat i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak er de som i størst grad forventer behov for denne tjenesten fra NAV i fremtiden. 19

22 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Figur 2.11: Samarbeid om arbeidsmarkedstiltak (for eksempel praksisplass, lønnstilskudd mm) kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1276) 3,0 Benyttet Aetats tjenester Benyttet Trygdeetatens tjenester Bistand ved rekruttering (N=647) Arbeidsmarkedstiltak (N=854) Aetats tilbud på (N=489) Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=217) Ikke benyttet Trygdeetaten (N=1849) Bistand til å forebygge sykefravær (N=448) Bistand fra hjelpemiddelsentral (N=275) 3,5 4,2 4,5 4,2 4,4 4,4 Kjennskap til tjenesten Nei (N=382) 3,1 IAvirksomhet Nei (N=1909) Ja (N=812) 3,5 Oslo og Akershus (N=661) 3,3 Region Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal (N=476) 3,9 Nord-Norge (N=258) 4,0 Jordbruk/skogbruk/fiske (N=124) 3,3 Transport og kommunikasjon (N=182) 3,2 Næring Finans/Eiendomsdrift/forr. messig tj.yting (N=494) Offentlig forvaltning (N=89) 3,4 Undervisning (N=101) Helse og sosialtjenester (N=508) Totalt Totalt hele utvalget (N=2771) 3,

23 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Bistand ved omstilling/nedbemanning/permitteringer Figur 2.12: Bistand ved omstilling/nedbemanning/permitteringer. Prosent. N=2762. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Figur 2.12 viser at 1 av 4 virksomheter ikke ser for seg at de vil få behov for bistand ved omstilling/nedbemanning/permittering i fremtiden. Hele 43 prosent av virksomhetene plasserer seg på de 2 laveste verdiene av skalaen og vurderer altså behovet for denne typen bistand til å være relativt liten eller uaktuell, mens andelen som mener slik bistand vil være viktig eller svært viktig for dem i fremtiden er relativt lav (19 prosent). Om gjennomsnittet Figur 2.13 på neste side viser at vi også her finner at det er signifikante forskjeller mellom virksomheter som ikke har benyttet tjenester fra Aetat og de som har benyttet tjenester fra etaten. I tillegg skiller Bygg og anlegg seg klart ut ved at næringen har en signifikant høyere skåre sammenlignet med gjennomsnittet. Det er ellers små forskjeller, men gruppen som har hatt bistand fra Aetat tidligere i forbindelse med omstilling/nedbemanning/permittering, har klart høyere forventninger om framtidig behov for tjenesten sammenliknet med de øvrige bakgrunnsvariablene. 21

24 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Figur 2.13: Bistand ved omstilling/nedbemanning/permitteringer kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1280) 2,7 Benyttet Aetats tjenester Bistand ved rekruttering (N=639) Arbeidsmarkedstiltak (N=844) 3,2 3,2 Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=215) 4,2 Benyttet Trygdeetatens tjenester Bistand til å forebygge sykefravær (N=445) 3,3 Region Oslo og Akershus (N=659) 2,7 Bygg -og anlegg (N=248) 3,3 Næring Finans/Eiendomsdrift/forr. messig tj.yting (N=496) 2,7 Total Totalt hele utvalget (N=2762) 3,

25 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Informasjon om arbeidsmarkedet Figur 2.14: Informasjon om arbeidsmarkedet. Prosent. N=2755. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Figuren over viser at nesten halvparten av virksomhetene vurderer informasjon om arbeidsmarkedet som middels viktig (3 og 4 på skalaen) ut i fra deres fremtidige behov. 18 prosent mener denne tjenesten vil være uaktuell for dem, mens 7 prosent ser på slik informasjon som svært viktig i forhold til forventet framtidig behov. Om gjennomsnittet Fra figur 2.15 på neste side, finner vi at de fleste bakgrunnsvariablene ligger nært opp mot gjennomsnittet når det gjelder forventet framtidig behov for informasjon om arbeidsmarkedet. De som skiller seg ut noe er gruppen som ikke har benyttet tjenester fra Aetat, samt næringene Transport/ kommunikasjon og Jordbruk/skogbruk/fiske. Alle disse ligger signifikant under snittet. 23

26 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Figur 2.15: Informasjon om arbeidsmarkedet kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1274) 2,8 Benyttet Aetats tjenester Bistand ved rekruttering (N=646) Arbeidsmarkedstiltak (N=847) Aetats tilbud på (N=482) Benyttet Trygdeetatens tjenester Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=214) Benyttet en eller flere tjenester fra Trygdeetaten (N=917) Bistand til å forebygge sykefravær (N=445) Bistand fra hjelpemiddelsentral (N=275) 3,7 3,4 3,5 IAvirksomhet Ja (N=806) 3,4 Hedmark, Oppland og Buskerud (N=379) 3,0 Region Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal (N=471) 3,5 Nord-Norge (N=254) 3,4 Jordbruk/skogbruk/fiske (N=124) 2,7 Næring Industri/bergverk/energi (N=228) Hotell og restaurant (N=114) 3,5 3,5 Transport og kommunikasjon (N=184) 2,9 Total Totalt hele utv alget (N=2755) 3,

27 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Informasjon om lover og regler i arbeidslivet Figur 2.16: Informasjon om lover og regler i arbeidslivet. Prosent. N=2773 Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Figur 2.16 viser at flertallet av virksomhetene vurderer informasjon om lover og regler i arbeidslivet som en relativt viktig tjeneste ut i fra deres forventede framtidige behov (67 prosent plasserer seg på de 3 øverste trinnene på skalaen). Kun 1 av 10 vurderer det framtidige behovet for slik informasjon som uaktuelt. Om gjennomsnittet Vi ser av figur 2.17 under, at næringene Offentlig forvaltning og Transport /kommunikasjon skiller seg ut ved at de har klart lavere forventning om framtidig behov for informasjon om lover og regler i arbeidslivet enn gjennomsnittet. De som ikke har benyttet Aetats tjenester ligger også noe under gjennomsnittet. Ut over dette er fordelingen svært jevn, men den gruppen som forventer størst behov for denne tjenesten er de virksomhetene som tidligere har benyttet tjenester fra Aetat i forbindelse med bistand ved omstilling/nedbemanning/permittering. Figur 2.17: Informasjon om lover og regler i arbeidslivet kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1277) 3,9 Benyttet Aetats tjenester Bistand ved rekruttering (N=652) Arbeidsmarkedstiltak (N=850) 4,2 4,3 Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=220) 4,4 Region Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal (N=474) 4,2 Næring Transport og kommunikasjon (N=186) Offentlig forvaltning (N=89) 3,7 3,7 Total Totalt hele utvalget (N=2773)

28 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Samarbeid i forbindelse med omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte for at disse skal kunne fortsette virksomheten Figur 2.18: Samarbeid ifm omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte for at disse skal kunne fortsette virksomheten. Prosent. N=2779. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Vi ser av figur 2.18 at svarfordelingen er relativt jevn når det gjelder virksomhetenes forventning om behov for samarbeid i forbindelse med omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte i fremtiden. 35 prosent av virksomhetene plasserer seg på de to laveste trinnene på skalaen, mens 38 prosent vurderer tjenesten som middels viktig. 28 prosent plasserer seg på den øverste delen av skalaen, og mener dette er et område som er viktig eller svært viktig. Om gjennomsnittet Virksomheter som ikke har vært i kontakt med Aetat eller Trygdeetaten i forbindelse med ulike tjenester har signifikant lavere forventning om framtidig behov for samarbeid i forbindelse med omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte (figur 2.19 på neste side). I tillegg er det tydelige forskjeller mellom IA-virksomheter og andre virksomheter. Her finner vi at IA-virksomheter er langt mer innstilt på at dette kan være en tjeneste de kan få behov for i framtiden. I tillegg skiller næringene Transport/kommunikasjon, Jordbruk/skogbruk/fiske og Finans/eiendomsdrift/ forretningsmessig tjenesteyting seg ut ved at de har en signifikant lavere skåre enn gjennomsnittet. De gruppene som har høyest forventninger om framtidig behov for denne tjenesten er de som har benyttet Trygdeetatens tjenester i forbindelse med bistand til å forebygge sykefravær eller bistand fra hjelpemiddelsentral. 26

29 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Figur 2.19: Samarbeid ifm omskolering/oppkvalifisering av egne ansatte for at disse skal kunne fortsette virksomheten kontrollert for bakgrunnsvariabler med signifikant forskjell fra gjennomsnittet. 1=Uaktuelt og 6=Svært viktig. Ikke benyttet Aetat (N=1284) 2,9 Benyttet Aetats tjenester Bistand ved rekruttering (N=648) Arbeidsmarkedstiltak (N=849) Aetats tilbud på (N=484) 3,8 3,7 Bistand ved omstilling, nedbemanning eller permittering (N=219) 4,0 Benyttet Trygdeetatens tjenester Ikke benyttet Trygdeetaten (N=1856) Benyttet en eller flere tjenester fra Trygdeetaten (N=923) Bistand til å forebygge sykefravær (N=447) Bistand fra hjelpemiddelsentral (N=276) 3,1 3,9 4,2 IA-virksomhet Nei (N=1916) Ja (N=812) 3,1 3,9 Region Oslo og Akershus (N=664) Nord-Norge (N=259) 3,0 Jordbruk/skogbruk/fiske (N=125) 2,6 Transport og kommunikasjon (N=184) 2,9 Næring Finans/Eiendomsdrift/forr. messig tj.yting (N=495) 2,9 Offentlig forvaltning (N=89) 3,8 Helse og sosialtjenester (N=507) 3,8 Total Totalt hele utvalget (N=2779) 3,

30 2 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten Bistand (herunder veiledning og rådgivning) i forbindelse med sykefravær på individnivå Figur 2.20: Bistand (herunder veiledning og rådgivning) ifm sykefravær på individnivå. Prosent. N=2757. Svært viktig Uaktuelt Om fordelingen Virksomhetene vurderer bistand i forbindelse med sykefravær på individnivå som en forholdsvis viktig tjeneste ut i fra deres forventede behov for framtiden. 58 prosent har krysset av for de tre øverste trinnene på skalaen. Vi ser videre av figur 2.20 at 13 prosent mener det er uaktuelt med bistand i forbindelse med sykefravær på individnivå, mens 15 prosent vurderer slik bistand som svært viktig. Om gjennomsnittet Som figur 2.21 på neste side viser, har de virksomhetene som ikke har benyttet noen av etatenes tjenester lavere forventning om framtidig behov for bistand i forbindelse med sykefravær på individnivå sammenlignet med de som har benyttet noen av de ulike tjenestene. Også her er det store forskjeller mellom virksomheter som ikke har IA-avtale og IA-virksomheter, ved at sistnevnte vurderer denne tjenesten som mer viktig. Kjennskap til tjenester ifm sykefraværsforebygging har betydning for virksomhetens vurdering av framtidig behov for denne tjenesten. I tillegg skiller næringene Jordbruk/skogbruk/fiske og Finans/eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting seg klart ut ved at de forventer et lavere behov for denne tjenesten enn gjennomsnittet. Offentlig sektor skårer til sammenligning høyt på forventet behov for denne tjenesten. Også her er det de virksomhetene som har benyttet Trygdeetatens tjenester i forbindelse med bistand til å forebygge sykefravær eller bistand fra hjelpemiddelsentral som har klart høyest forventninger om framtidig behov for denne tjenesten. 28