4.7 EMNEBESKRIVELSER I MATEMATIKK
|
|
- Klara Nilssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIDE 307 MA0001 Brukerkurs i matematikk A, 7,5 studiepoengsp Vurderingsvilkår: To godkjente obligatoriske øvinger Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (80%) og midtsemesterprøve(r) (20%). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir postitivt utslag i den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Undervisningen bygger på matematikkunnskaper tilsvarende 2MX fra videregående skole. Emnet skal sammen med MA002 gi tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i matematikk for studenter som har tenkt å fortsette med mindre matematikkrevende fag. Emnet omfatter funksjoner av én variabel, eksponential-, logaritme- og trigonometriske funksjoner, derivasjon og integrasjon med anvendelser, implisitt derivasjon, lineær approksimasjon. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA001 Brukerkurs i matematikk, MNFMA100 Grunnkurs i analyse, MA1101 Grunnkurs i analyse I og MA0003 Brukerkurs i matematikk for informatikere. MA0002 Brukerkurs i matematikk B, 7,5 studiepoeng Vurderingsvilkår: To godkjente obligatoriske øvinger Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (80%) og midtsemesterprøve(r) (20%). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag i den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Undervisningen bygger på matematikkunnskaper tilsvarende MA0001 Brukerkurs i matematikk A. Emnet skal sammen med MA0001 gi tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i matematikk for studenter som har tenkt å fortsette med mindre matematikkrevende fag, samt med noe egeninnsats gjøre en i stand til å fortsette med matematikkemner som bygger på MA1101 Grunnkurs i analyse I og MA1102 Grunnkurs i analyse II. Emnet omfatter funksjoner av flere variabler, partielle deriverte, lineær approksimasjon, komplekse tall, lineære likningssystemer, matriser, egenverdier, differensiallikninger, numerisk løsning av differensiallikninger (Eulers metode), system av differensiallikninger. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA001 Brukerkurs i matematikk. Emnet gir dessuten 3,75 studiepoeng reduksjon mot MA1101 Grunnkurs i analyse I.
2 SIDE 308 MA0003 Brukerkurs i matematikk for informatikere, 7,5 studiepoeng Vurderingsvilkår: To godkjente obligatoriske øvinger Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (80%) og midtsemesterprøve(r) (20%). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Undervisningen bygger på matematikkunnskaper tilsvarende 2MX fra videregående skole. Emnet omfatter funksjoner av én variabel, eksponential-, logaritme- og trigonometriske funksjoner, derivasjon og integrasjon med anvendelser, implisitt derivasjon, lineær approksimasjon. Emnet omfatter de samme temaene som MA0001 Brukerkurs i matematikk A, og kan tas som et alternativ til dette, men øvingsopplegget rettes mot studenter i informatikk. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA001 Brukerkurs i matematikk, MNFMA100 Grunnkurs i analyse, MA0001 Brukerkurs i matematikk A og MA1101 Grunnkurs i analyse I. MA0301 Elementær diskret matematikk, 7,5 studiepoeng Vurderingsvilkår: To godkjente obligatoriske øvinger Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (80%) og midtsemesterprøve(r) (20%). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Emnet er først og fremst ment som et tilbud til informatikkstudenter, og bygger ikke på forkunnskaper i matematikk utover det som undervises i videregående skole. Emnet vil også være av interesse for matematikkstudenter. Emnet vil bl.a. gi en innføring i elementær mengdelære, setnings- og predikatslogikk, induksjon og rekursjon, relasjoner og funksjoner, boolesk algebra og grafteori. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA012 Elementær diskret matematikk. MA1101 Grunnkurs i analyse I, 7,5 studiepoeng Vurderingsvilkår: Godkjent obligatorisk øvingsopplegg Vurdering: 4 timers skriftl. avsluttende eksamen (80 %) og midtsemesterprøve(r) (20 %). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt
3 SIDE 309 Undervisningen bygger på kunnskaper i matematikk tilsvarende 3MX i den videregående skole. Emnet behandler grunnleggende egenskaper ved reelle tall og reelle funksjoner av en variabel, grenseverdier, kontinuitet, differensial- og integralregning. Fundamental-teoremet for analysen har en sentral plass i emnet, likeledes anvendelser av integral- og differensialregning. I denne sammenheng introduseres også 1. ordens differensialligninger. Det legges vekt på stringens. Emnet har full studiepoengsreduksjon mot hvert av emnene MNFMA100 Grunnkurs i analyse, MA0001 Brukerkurs i matematikk A, MA0002 Brukerkurs i matematikk B og MA0003 Brukerkurs i matematikk for informatikere. MA1102 Grunnkurs i analyse II, 7,5 studiepoeng Vurderingsvilkår: Godkjent obligatorisk øvingsopplegg Vurdering: 4 timers skriftl. avsluttende eksamen (80 %) og midtsemesterprøve(r) (20 %). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Emnet bygger på MA1101 Grunnkurs i analyse I, og starter med parametriske kurver, krumning og akselerasjon. Videre behandles Taylors formel, L`Hôpitals regel, uegentlig integral, uendelige rekker, potensrekker, uniform konvergens. Dessuten inngår numeriske aspekter, herunder Newtons metode, numerisk integrasjon, Simpsons formel. En grundig behandling av 1. og 2. ordens differensialligninger er også med i emnet. Det legges vekt på stringens. Emnet gir 6 studiepoengs reduksjon mot MNFMA100 Grunnkurs i analyse. MA 1103 Flerdimensjonal analyse, 7,5 studiepoeng Aktivitet: Regneøvinger 1 timer pr. uke Vurderingsvilkår: Godkjent obligatorisk øvingsopplegg Vurdering: 4 timers skriftl. avsluttende eksamen (80 %) og midtsemesterprøve(r) (20 %). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Emnet bør tas samtidig med eller etter MA1102 Grunnkurs i analyse II. Emnet behandler funksjoner av flere reelle variable, partiell derivasjon, retningsderivert, gradient, ekstremalproblemer og Lagranges multiplikator-metode. Videre behandles multiple integraler, linje- og flateintegral, med eksempler på anvendelser. Vektorvaluerte funksjoner behandles, samt divergens og curl av vektorfelt, flux-begrepet, Greens, Stokes og Gauss setninger, med eksempler på anvendelser. Emnet gir full studiepoengsredusjon mot MNFMA109 Flerdimensjonal analyse.
4 SIDE 310 MA1201 Lineær algebra og geometri, 7,5 studiepoeng Vurderingsvilkår: Godkjent obligatorisk øvingsopplegg Vurdering: 4 timers skriftl. avsluttende eksamen (80 %) og midtsemesterprøve(r) (20 %). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Emnet bygger på 3MX eller tilsvarende. Emnet tar opp logiske grunnbegrep og bevisstrukturen, lineære ligningssystemer, Gaussisk eliminasjon, LU-dekomposisjon, vektorer i 2-rommet og 3-rommet (skalarprodukt, kryssprodukt), Rn, matriser, determinanter (Cramers regel, determinianter som areal og volum), lineærtransformasjoner og deres geometriske egenskaper i R2, tilhørende matriser for R2 og R3, litt om egenverdier for matriser, diagonalmatriser, kjeglesnitt, numeriske aspekter (Gauss-Seidel), komplekse tall. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA108 Lineær algebra. MA1202 Lineær algebra med anvendelser, 7,5 studiepoeng Forelesninger: 3 timer pr. uke Vurderingsvilkår: Godkjent obligatorisk øvingsopplegg Vurdering: 4 timers skriftl. avsluttende eksamen vurdering (80 %) og midtsemesterprøve(r) (20 %). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Emnet bygger på MA1201 Lineær algebra og geometri. Emnet inneholder generelle vektorrom (lineær uavhengighet, basis), radrom, søylerom, indreproduktrom, ortonomal basis, Gram-Schmidt, basisskifte, ortogonale matriser, lineærtransformasjoner (kjerne, bilde, dimensjonsteorem, tilhørende matriser), egenverdier og egenvektorer for lineærtransformasjoner og matriser, diagonalisering av matriser, ortogonal diagonalisering, symmetriske matriser, egenrom, komplekse vektorrom, kompleks indreprodukt, unitære og Hermitiske matriser, singulær-verdi-dekomposisjon. En rekke anvendelser, bl.a. Markovkjeder, befolkningsvekst (Lesliematriser), genetikk, billedbehandling. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA108 Lineær algebra. MA1301 Tallteori, 7,5 studiepoeng Forelesninger: 3 timer pr. uke Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Undervisningen forutsetter ingen kunnskaper utover videregående skoles pensum i matematikk. Emnet gir en innføring i elementær tallteori. Blant annet behandles største felles divisor, Euklids divisjonsalgoritme, lineære diofantiske ligninger, elementær primtallteori, lineære kongruenser, Fermats lille
5 SIDE 311 teorem, Eulers É -funksjon, Eulers teorem med anvendelse innen kryptografi. Spesialstoff som kan variere fra år til år kan være tallteoretiske funksjoner, Fermats problem for n = 4, kvadratiske rester og generering av tilfeldige tall. Emnet gir 6 studiepoengs reduksjon mot MNFMA104 Tallteori. MA2001 Matematisk prosjekt, 7,5 studiepoeng Dette er et selvstendig prosjektarbeid med veiledning. MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori, 7,5 studiepoeng Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Undervisningen bygger på MA1101 Grunnkurs i analyse I, MA1102 Grunnkurs i analyse II, MA1103 Flerdimensjonal analyse, MA1201 Lineær algebra og geometri og MA1202 Lineær algebra med anvendelser. Emnet tar sikte på å gjøre studentene i stand til å bruke transformasjonmetoder til å løse lineære differensialligninger, samt at det gir en innføring i teorien for funksjoner av en kompleks variabel. Emnet inneholder Fourierrekker, Fouriertransformasjoner, løsning av lineære differensialligninger, både ordinære og partielle, komplekse funksjoner, kompleks integrasjon, Laurentrekker og residueregning, og litt om Møbius-avbildninger. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Undervisningen bygger på MA100 Grunnkurs i analyse, MA108 Lineær algebra og MA109 Flerdimensjonal analyse. Emnet gir 3 studiepoengs reduksjon mot hvert av emnene MNFMA211 Differensialligninger og Fourieranalyse og MNFMA212 Funksjonsteori. MA2201 Algebra, 7,5 studiepoeng. Forelesninger: 3 timer pr. uke Vurdering: 5 timer skriftl. avsluttende eksamen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Emnet bygger på MA1201 Lineær algebra og geometri og MA1201 Lineær algebra med anvendelser, og det er en fordel å ha tatt MA1301 Tallteori. Blant annet behandles grupper, undergrupper, normale undergrupper, kvotientgrupper, gruppehomomorfier, gruppevirkning på mengder, kombinatoriske telleresultater, Sylows teoremer, ringer og kropper. Mesteparten av emnet foreleses sammen med TMA4150 Algebra og tallteori. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Emnet bygger på MNFMA108 Lineær algebra, og det er en fordel å ha tatt MNFMA104 Tall-
6 SIDE 312 teori. Emnet gir full studiepoengreduksjon mot MNFMA205 Algebra. MA2301 Videregående diskret matematikk, 7,5 studiepoeng Forelesninger: 3 timer pr. uke Emnet bygger på MA0301 Elementær diskret matematikk. Emnet gir en innføring i deler av den teoretiske bakgrunnen for informatikkfaget, og vil blant annet omhandle formelle språk, endelige autometer, Turing-maskiner, beregnbarhet, polynomiell reduksjon og kompleksitetsklasser med eksempler. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Emnet bygger på MNFMA012 Elementær diskret matematikk. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA217 Videregående diskret matematikk. MA2401 Geometri, 7,5 studiepoeng Vurderingsvilkår: Godkjente obligatorisk øvingsopplegg Vurdering: 4 timers skriftl. avsluttende eksamen (80 %) og midtsemesterprøve(r) (20 %). Midtsemesterprøven(e) teller bare dersom den gir positivt utslag på den samlede vurderingen. Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Undervisningen bygger til en viss grad på MA1101 Grunnkurs i analyse I, MA1102 Grunnkurs i analyse II, MA1201 Lineær algebra og geometri og MA1202 Lineær algebra med anvendelser. Emnet inneholder aksiomatisk oppbygning av euklidsk geometri og hyperbolsk geometri. Man vil se på sammenhengen med geometrien i skolematematikken og dessuten i størst mulig grad sette stoffet inn i en historisk sammenheng. Andre tema fra geometrien kan inngå hvis tiden tillater det. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Emnet bygger til en viss grad på MNFMA100 Grunnkurs i analyse og på MNFMA108 Lineær algebra. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA220 Geometri. MA2501 Numeriske metoder, 7,5 studiepoeng Forelesninger: 3 timer pr. uke Vurderingsvilkår: Et antall godkjente øvingsoppgaver. Vurdering: 4 timers skriftl. avsluttende eksamen (80 %) og en prosjektoppgave (20 %). Utsatt avsluttende eksamen kan bli avholdt Det forutsettes kjennskap til elementære deler av matematikken slik som Taylorrekker, integrasjon og derivasjon. Innhold: Løsning av systemer av lineære ligninger. Interpolasjon og minste kvadraters metode. Numerisk
7 SIDE 313 derivasjon og integrasjon. Ikke-lineære ligninger og systemer av ikke-lineære ligninger. Metoder for løsning av startverdiproblemer. To-punkts randverdiproblemer. Litt om metoder for løsning av partielle differensialligninger. Kurset foreleses første gang våren MA2601 Matematisk fagdidaktikk, 7,5 studiepoeng Emnet er nedlagt fra høsten MA3001 Mastergradsseminar i matematikk, 7,5 studiepoeng Varighet: 1 semester Seminar: Etter avtale Vurdering: Muntl. avsluttende eksamen Emnet gir en innføring i et sentralt matematisk emne som ikke dekkes gjennom den øvrige studieplanen. Temaene vil variere. TMA4145 Lineære metoder, 7,5 studiepoeng Vurdering: 5 timer skriftl. avsluttende eksamen, eller muntl. eksamen. Utvalgt øvingsarbeid teller 20 % til vurdering. Dette øvingsarbeidet og avsluttende eksamen må hver for seg være bestått. Emnet bygger på MA1101 Grunnkurs i analyse I, MA1102 Grunnkurs i analyse II, MA1103 Flerdimensjonal analyse, MA1201 Lineær algebra og geometri, MA1202 Lineær algebra med anvendelser og MA2104 Differensialligninger og kompleks funksjonsteori eller tilsvarende. Emnet tar sikte på å komplettere studentenes kunnskaper i matriseregning og lineær algebra, samt gjøre dem fortrolige med grunnleggende begreper og metoder i lineær analyse/ funksjonalanalyse. Innhold: Rekapitulasjon av lineæralgebra med og uten koordinater. Projeksjoner. Cayley-Hamiltons teorem. Spektralteoremet. Kort om Jordan dekomposisjon. Positivt definitte matriser. Kort om singulærverdidekomposisjon og generalisert invers. Minstekvadrat problemer, metriske rom, kompletthet og kontraksjonsprinsippet. Banachrom. Hilbertrom. Approksimasjoner, ortogonale system og Fourierutviklinger. Lineære funksjonaler og duale rom. Riesz' representasjonsteorem i Hilbertrom. TMA4225 Analysens grunnlag, 7,5 studiepoeng Vurdering: 5 timer skriftl. avsluttende eksamen, eller muntl. eksamen Undervisningen bygger på MA1101 Grunnkurs i analyse I, MA1102 Grunnkurs i analyse II, MA1103 Flerdimensjonal analyse, MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori, og SIF5020 eller tilsvarende forkunnskaper. Innholdet er egenskaper ved reelle tall (herunder supremum, infimum, kompletthet), generell teori (herunder sigma-algebra, målrom, målbare funksjoner, ytre mål), Lebesgue-integralet, produktmål, Fubini-
8 SIDE 314 Tonellis teorem, de klassiske konvergensteoremene, funksjoner av begrenset variasjon. Emnet gir full studiepoengs reduksjon mot MNFMA320 Analysens grunnlag. TMA4230 Funksjonalanalyse, 7,5 studiepoeng Vurdering: 5 timer skriftl. avsluttende eksamen, eller muntl. eksamen Undervisningen bygger på TMA4225 Analysens grunnlag. Innholdet er Hahn- Banachs teorem, åpent avbildningsteorem, lukket grafteorem, Banach-Steinhaus teorem, duale rom, svak konvergens, Banach-Alaoglus teorem og spektralteoremet for begrensede selvadjugerte operatorer. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA325 Funksjonalanalyse. TMA4175 Kompleks analyse, 7,5 studiepoeng Vurdering: 5 timer skriftl. avsluttende eksamen, eller muntlig eksamen Undervisningen bygger på MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori. Det er dessuten en fordel å ha kunnskaper om TMA4145 Lineære metoder. Emnet gir en innføring i grunnleggende teori for kompleks integrasjon, konforme avbildninger og harmoniske funksjoner. Utvalgte videregående emner som f.eks. analytisk fortsettelse, elliptiske funksjoner, teorien for Hardy-rom, Wiener-Hopf ligninger, harmoniske funksjoner, Bergmans kjernefunksjon, interpolasjon og approksimasjon, hele funksjoner og anvendelser innen fluid-dynamikk. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Undervisningen bygger på MNFMA212 Funksjonsteori. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA326 Videregående funksjonsteori. MA3105 Videregående reell analyse, 7,5 studiepoeng Varighet: 1 semester (vår, første gang Deretter hvert andre år) Undervisningen bygger på TMA4225 Analysens grunnlag. Innhold: De klassiske Lp-rom, Radon-Nikodyms teorem, lokalkompakte rom, Stone- Weierstrass teorem, Radon-mål, grunnlaget for sannsynlighetsteorien, Fourieranalyse, konvolusjon. Emnet kan tas parallelt med TMA4230 Funksjonalanalyse. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA325 Funksjonalanalyse.
9 SIDE 315 MA3201 Ringer og moduler, 7,5 studiepoeng Undervisningen bygger på MA1201 Lineær algebra og geometri, MA1202 Lineær algebra med anvendelser og MA2201 Algebra eller tilsvarende forkunnskaper. Det omfatter bl.a. ringer, strukturteorem for moduler over hoved-idealområder og for simple og semisimple ringer. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Undervisningen bygger på MNFMA108 Lineær algebra og MNFMA205 Algebra eller tilsvarende forkunnskaper. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA318 Ringer og moduler og MNFMA321 Abstrakt algebra. MA3202 Kommutativ algebra og Galoisteori, 7,5 studiepoeng Undervisningen bygger på MA1201 Lineær algebra og geometri, MA1202 Lineær algebra med anvendelser og MA2201 Algebra eller tilsvarende forkunnskaper. Emnet omfatter bl.a. kommutative noetherske ringer, Hilberts basisteorem og Galoisteori. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA319 Kommutativ algebra og Galoisteori, og 7,5 studiepoeng reduksjon mot MNFMA321 Abstrakt algebra. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Emnet bygger på MNFMA108 Lineær algebra og MNFMA205 Algebra. MA3203 Ringteori, 7,5 studiepoeng Undervisningen bygger på MA3201 Ringer og moduler eller tilsvarende forkunnskaper (MA3202 Kommutativ algebra og Galoisteori kan tas samtidig). Innholdet i emnet kan variere fra år til år, men vil hvert år ha en kjerne som omfatter artinske, noetherske og lokale ringer, projektive og injektive moduler, Jordan- Hölder teorem, radikal, sokkel, eksakte sekvenser, kategorier, funktorer, ekvivalens, dualitet, samt adjungerte funktorer. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Undervisningen bygger på MNFMA318 Ringer og moduler eller tilsvarende forkunnskaper. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA327 Ringteori.
10 SIDE 316 MA3204 Homologisk algebra, 7,5 studiepoeng Varighet: 1 semester (høst, første gang Deretter hvert andre år) Undervisningen bygger på MA3201 Ringer og moduler og MA3202 Kommutativ algebra og Galoisteori eller tilsvarende forkunnskaper. Innholdet i emnet kan variere, men vil ha en kjerne som omfatter kategorier av moduler, funktorene Hom og tensorprodukt, frie, projektive, injektive og flate resolusjoner, direkte og invers grense, projektiv, injektiv og flat dimensjon, homologi og funktorene Ext og Tor. For studenter med eksamen i emner med tidligere emnekoder: Undervisningen bygger på MNFMA318 Ringer og moduler og MNFMA319 Kommutativ algebra og Galoisteior, eller tilsvarende forkunnskaper. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA330 Homologisk algebra. TMA4190 Mangfoldigheter, 7,5 studiepoeng Vurdering: 5 timer skriftl. avsluttende eksamen, eller muntl. eksamen Emnet bygger på MA1101 Grunnkurs i analyse I, MA1102 Grunnkurs i analyse II, MA1103 Flerdimensjonal analyse, MA1201 Lineær algebra og geometri, MA1202 Lineær algebra med anvendelser og MA2104 Differensialligninger og kompleks funksjonsteori eller tilsvarende. Emnet har som mål å gi studentene innsikt i grunnleggende geometriske begreper og metoder i differensialtopologi bl.a. med tanke på løsning av differensialligninger på mangfoldigheter. Innhold: Elementær punktmengdetopologi. Mangfoldigheter, differensiable strukturer. Tangentrommet. Vektorbunter. Riemannske mangfoldigheter. Partisjon av enheten. Imbeddinger og immersjoner. Transversalitet av vektorfelt. Integrabilitet. MA3402 Analyse på mangfoldigheter, 7,5 studiepoeng Emnet bygger på TMA4190 Mangfoldigheter. Det er videre en fordel å ha hatt noe analyse utover grunnkursene. Emnet er krevende, og forutsetter faglig modenhet. Faget har som mål å gi studentene innsikt i teorien for analyse på mangfoldigheter. Emner som vil bli behandlet er tensorer, differensialformer, eksakte og lukkede former, Poincarés lemma, derhamkohomologi (med kompakt support), integrasjon på mangfoldigheter, Stokes' teorem og Mayer- Vietoris sekvensen. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA317 Analyse på mangfoldigheter.
11 SIDE 317 MA3403 Algebraisk topologi, 7,5 studiepoeng Emnet tar sikte på å gi grunnleggende innsikt og ferdigheter i begreper og metoder i algebraisk topologi. Det skal fungere som et fundament for studier innen topologi, geometri, algebra eller teoretisk fysikk. Det gis en innføring i cellekomplekser, homotopiteori, kategoriteori, homologi og kohomologi, dualitet og konkrete homologiske beregninger. Det vil være en fordel med noe kjennskap til mangfoldigheter og algebra. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA333 Algebraisk topologi. MA3405 Kohomologiteori, 7,5 studiepoeng Varighet: 1 semester (vår, første gang 2005, deretter hvert andre år). Emnet tar sikte på å gi en solid bakgrunn for studier i topologi, og gi støtte for studier innen relaterte emner i algebra, geometri og teoretisk fysikk. Emner som vil bli behandlet er vektorbunter, K-teori, karakteristiske klasser, kobordismeteori, spektra og kombinatoriske metoder. Emnet bygger på MA3403 Algebraisk topologi. Emnet gir full studiepoengsreduksjon mot MNFMA351 Kohomologiteori.
12 SIDE 318
4.7 EMNEBESKRIVELSER I MATEMATIKK
SIDE 305 MA0001 Brukerkurs i matematikk A Faglærer: Førsteamanuensis Øyvind Bakke Anbefalte forkunnskaper: Undervisningen bygger på matematikkunnskaper tilsvarende 2MX fra videregående skole. Læringsmål:
Detaljer4.7 EMNEBESKRIVELSER I MATEMATIKK
SIDE 309 MA0001 Brukerkurs i matematikk A Mathematical Methods A Faglærer: Førsteamanuensis Øyvind Bakke Anbefalte forkunnskaper: Undervisningen bygger på matematikkunnskaper tilsvarende 2MX fra videregående
Detaljer4.7 EMNEBESKRIVELSER I MATEMATIKK
SIDE 337 MA0001 Brukerkurs i matematikk A Mathematical Methods A Faglærer: Førsteamanuensis Øyvind Bakke Studiepoengreduksjoner: MA1101: 7.50 SP MA0003: 7.50 SP MNFMA001: 7.50 SP MNFMA100: 7.50 SP Anbefalte
DetaljerStudieplan for Matematikk II
Studieplan for Matematikk II Videreutdanning for ungdomsskolelærere Studentene skal utvikle undervisningskunnskap i matematikk knyttet til sentrale emner i gjeldende læreplan gjennom nær kobling mellom
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK - DELTA studieåret 2014/2015
Studieplan MATEMATIKK DELTA studieåret 2014-2015 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK - DELTA studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Matematikkstudier i regi av NTNU KOMPiS skal gi studentene tilstrekkelig
DetaljerStudieåret 2017/2018
Versjon 03-17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK - DELTA studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK - DELTA studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Matematikkstudier i regi av NTNU KOMPiS skal gi studentene tilstrekkelig fagkompetanse til å kunne
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015
Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag
DetaljerMATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015
MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk 2 (8-13)
Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Matematikk 2 (8-13) Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IMF 2018/2019 Varighet, omfang
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som
DetaljerStudieåret 2017/2018
Januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker
DetaljerStudieplan for MATEMATIKK 2 ( trinn) Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker videreutdanning
Detaljer2.13 MATEMATIKK EMNEOVERSIKT
2.13 MATEMATIKK 2.13 MATEMATIKK SIDE 193 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk desember 2001. Et ideelt matematikkstudium
DetaljerMatematikk påbygging
Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk DELTA
Page 1 of 15 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IMF 2018/2019 Varighet, omfang
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
DetaljerStudieåret 2017/2018
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK - DELTA Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Matematikkstudier i regi av NTNU KOMPiS vil gi god fagkompetanse for å kunne undervise matematikk
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning
DetaljerHva forskes det på i matematikk i Norge idag?
Hva forskes det på i matematikk i Norge idag? En populærvitenskapelig oversikt Geir Ellingsrud UiO 18. september 2014 Advarsel! Størrelsesorden NFR evaluerte matematisk forskning i Norge i 2011 ved de
DetaljerComputers in Technology Education
Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles
Detaljer2.13 MATEMATIKK EMNEOVERSIKT
2.13 MATEMATIKK 2.13 MATEMATIKK SIDE 177 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk november 2000. Et ideelt matematikkstudium
DetaljerOm noen av emnene i analyse ved MI. 1 Rundt emnet MAT 2400 Reell analyse
Om noen av emnene i analyse ved MI En komité bestående av Helmer Aslaksen, Erik Bédos, Erik Løw, Kent-André Mardal, Tale Bakken Ulfsby og Ragnar Winther ble nedsatt 23. februar 2016 av utdanningsleder
DetaljerEt forsøk på et oppslagsverk for TMA4145 Lineære metoder
Et forsøk på et oppslagsverk for TMA4145 Lineære metoder Ruben Spaans May 21, 2009 1 Oppslagsverk Adjungert Ball, la (X, d) være et metrisk rom og la ɛ > 0. Da er for x 0 X: 1. B(x 0 ; ɛ) = {x x X d(x,
Detaljer<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5
Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av
DetaljerStudieåret 2017/2018
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker
DetaljerVi skal koble diagonalisering av matriser sammen med ortogonalitet. Skal bl.a. se på
Kap. 7 Innledning Vi skal koble diagonalisering av matriser sammen med ortogonalitet. Skal bl.a. se på Symmetriske matriser. Disse matrisene har uvanlig pene egenskaper mht. diagonalisering. Kvadratiske
Detaljertilfeller tatt for gitt ved universiteter og høyskoler. Her er framstillingen kortfattet, meningen er at dette kan brukes som referanse.
Forord Denne læreboken gir en innføring i lineær algebra, rettet mot begynnerkurs på Universitets- og Høyskolenivå. Arbeidet med dette stoffet tok til som en del av et større prosjekt, som omfattet datastøttet
DetaljerTMA4100 Matematikk 1 for MTFYMA høsten 2013
TMA4100 Matematikk 1 for MTFYMA høsten 2013 Faglærer: Professor Kristian Seip, Institutt for matematiske fag Emnets hjemmeside (felles for alle paralleller), hvor dere finner all informasjon om emnet,
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK
2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK SIDE 94 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver
Detaljer6.4 Gram-Schmidt prosessen
6.4 Gram-Schmidt prosessen La W {0} være et endeligdimensjonalt underrom av R n. (Senere skal vi mer generelt betrakte indreprodukt rom; se seksjon 6.7). Vi skal se hvordan vi kan starte med en vanlig
DetaljerMA1101 Grunnkurs i analyse
MA1101 Grunnkurs i analyse Kort introduksjon til emnet og høstens undervisning Kristian Seip Institutt for matematiske fag, NTNU 22. august 2017 Velkommen til studenter fra BFY, BGEOL, BMAT, MBIOT5, MLGEOG,
DetaljerStudieplan - KOMPIS Matematikk 1 (8-13)
Page 1 of 7 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPIS Matematikk 1 (8-13) Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IMF 2018/2019 Varighet, omfang
DetaljerOppsummering TMA4100. Kristian Seip. 26./28. november 2013
Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 26./28. november 2013 Forelesningene 26./28. november Disse forelesningene er et forsøk på å se de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 delvis
DetaljerInstitutt for matematiske fag
484 Vurderingsform: Arbeider ARBEIDER 100/100 Institutt for matematiske fag TMA4100 MATEMATIKK 1 Matematikk 1 Calculus 1 Faglærer: Professor Johan Fredrik Aarnes, Førsteamanuensis Ivar Kristian Amdal Koordinator:
DetaljerOppgave 14 til 9. desember: I polynomiringen K[x, y] i de to variable x og y over kroppen K definerer vi undermengdene:
HJEMMEOPPGAVER utgave av 8-12-2002): Oppgave 15 til 16 desember: La H være mengden av alle matriser på formen A = a 1 a 12 a 13 a 1n 0 a 2 0 0 0 0 a 3 0 0 0 a n der a 1 a 2 a n 0 Videre la SH være matrisene
DetaljerEmnebeskrivelse og emneinnhold
Emnebeskrivelse og emneinnhold Knut STUT 11. mars 2016 MAT-INF1100 Kort om emnet Naturlige tall, induksjon og løkker, reelle tall, representasjon av tall i datamaskiner, numerisk og analytisk løsning av
DetaljerComputers in Science Education. Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo
Computers in Science Education Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Viktige bidrag Morten Hjorth-Jensen, fysikk Hans Petter Langtangen, informatikk
DetaljerEksamensoppgave i TMA4110/TMA4115 Calculus 3
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4110/TMA4115 Calculus 3 Faglig kontakt under eksamen: Markus Szymik Tlf: 411 16 793 Eksamensdato: August 2018 Eksamenstid (fra til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerOppsummering TMA4100. Kristian Seip. 17./18. november 2014
Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 17./18. november 2014 Forelesningene 17./18. november Disse forelesningene er et forsøk på å se de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 delvis
DetaljerInstitutt for matematiske fag
505 Institutt for matematiske fag TMA4100 MATEMATIKK 1 Matematikk 1 Calculus 1 Faglærer: Professor Kristian Seip Uketimer: Høst: 4F+4Ø+4S = 7.50 SP Fak. E5, E6, E3, SEM : F ma 12-14 F1 Ø fr 08-10 R1 F
Detaljer2.13 MATEMATIKK EMNEOVERSIKT
2.13 MATEMATIKK 2.13 MATEMATIKK SIDE 153 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk juni 1999. Et ideelt matematikkstudium
DetaljerMATEMATIKK (revidert 20.11.98)
MATEMATIKK (revidert 0.11.98) Matematikk som vitenskap søker å analysere de logiske konsekvensene av visse grunnleggende regler eller begrep. Vår oppfatning av tall, opplevelsen av rom og tid, samt fysikalske
DetaljerEmneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)
Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst
DetaljerKap. 6 Ortogonalitet og minste kvadraters problemer
Kap. 6 Ortogonalitet og minste kvadraters problemer vanlig indreprodukt (prikkprod.) i IR n, egenskaper. ortogonalitet i IR n Pythagoras teorem: u og v i IR n er ortogonale hvis og bare hvis u + v 2 =
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser høsten 2009.
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 9 Løsningsforslag til eksamen i MA/MA6 Lineær algebra med anvendelser høsten 9 Oppgave a) Rangen til A er lik antallet
DetaljerDagens mål. Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 INF Digital bildebehandling
Dagens mål Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 IF2310 - Digital bildebehandling Ole Marius Hoel Rindal, slides av Andreas Kleppe Dagens mål Forstå
DetaljerOppsummering TMA4100. Kristian Seip. 16./17. november 2015
Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 16./17. november 2015 Forelesningene 17./18. november Denne forelesningen beskriver de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 noen tips for
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser våren 2009.
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av Løsningsforslag til eksamen i MA22/MA622 Lineær algebra med anvendelser våren 29 Oppgave a) Rangen til A er lik antallet
DetaljerInstitutt for matematiske fag
500 Faglig innhold: Fordypningsemnet består av et prosjektarbeid på 15 studiepoeng og en fordypende teoridel sammensatt av to valgbare temaer på samlet 7,5 studiepoeng. Fordypningsemnet har totalt 22,5
Detaljer13 Oppsummering til Ch. 5.1, 5.2 og 8.5
3 Oppsummering til Ch. 5. 5. og 8.5 3. Motivasjon Det er veldig viktig å kunne beregne funksjonsverdier f (A) for kvadratiske matriser A. I kalkulus (teori av differensiallikninger) er det viktig å beregne
DetaljerInstitutt for matematiske fag
516 TKT4515 ANV MEKANIKK FDE Anvendt mekanikk, fordypningsemne Applied Mechanics, Specialization Course Faglærer: Professor Kjell H. Holthe, Professor Tor Ytrehus Koordinator: Professor Kjell H. Holthe
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK - DELTA studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK - DELTA studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Matematikkstudier i regi av NTNU KOMPiS skal gi studentene tilstrekkelig fagkompetanse til å kunne undervise matematikk
DetaljerMATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold
DetaljerKap. 7 Symmetriske matriser og kvadratiske former
Kap. 7 Symmetriske matriser og kvadratiske former Vi skal koble diagonalisering av matriser sammen med ortogonalitet. Skal bl.a. se på symmetriske matriser som har uvanlig pene egenskaper mht. diagonalisering.
DetaljerOmlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK
Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK INNHOLD KORT OPPSUMMERT... 2 Mandat... 2 Arbeidsprosessen...
Detaljer12 Diagonalisering av matriser og operatorer (Ch. 5.1, 5.2 og 8.5)
Diagonalisering av matriser og operatorer (Ch 5, 5 og 85) Motivasjon Det er veldig viktig å kunne beregne funksjonsverdier f (A) for kvadratiske matriser A I kalkulus (teori av differensiallikninger) er
Detaljer2.13 MATEMATIKK EMNEOVERSIKT
2.13 MATEMATIKK 2.13 MATEMATIKK SIDE 149 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk 11. februar 1998. Et ideelt matematikkstudium
DetaljerEKSAMEN I MA1202 OG MA6202 LINEÆR ALGEBRA MED ANVENDELSER
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 3 Faglig kontakt under eksamen: Carl Fredrik Berg (975 05 585) EKSAMEN I MA1202 OG MA6202 LINEÆR ALGEBRA MED ANVENDELSER
DetaljerMA0003-1. forelesning
Generell informasjon 17. august 2009 Outline Generell informasjon 1 Generell informasjon 2 3 4 5 Outline Generell informasjon 1 Generell informasjon 2 3 4 5 Outline Generell informasjon 1 Generell informasjon
DetaljerVelkommen til MA1103 Flerdimensjonal analyse
Velkommen til MA1103 Flerdimensjonal analyse Foreleser: 14. januar 2013 Kursinformasjon Nettside: wiki.math.ntnu.no/ma1103/2013v/start Foreleser: (mariusi@math.ntnu.no) Start emne i epost med MA1103 Treffetid:
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG
SIDE 107 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid er et bemerkelsesverdig samspill mellom det
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG
2.7 BACHELOR I MATEMATISKE FAG (BMAT) SIDE 95 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid er et
Detaljer2.13 MATEMATIKK EMNEOVERSIKT
SIDE 191 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk 23. april 1997. Et ideelt matematikkstudium ville gi en grundig innføring
DetaljerMatematikk 2, halvårsstudium MAT2-30
Matematikk 2, halvårsstudium MAT2-30 Grunnstudium 30 studiepoeng 1 semester (høst) Kristiansand Opptakskrav Obligatorisk del av allmennlærerutdanningen med Matematikk for allmennlærere (MA-107). Matematikk
DetaljerBachelor i matematiske fag
Bachelor i matematiske fag Bachelorprogrammet i matematiske fag er en 3-årig utdanning med 180 studiepoeng. Målgruppen for programmet er studenter med allmenn interesse for matematikk, statistikk, fysikk
DetaljerMAT-1004 Vårsemester 2017 Prøveeksamen
MAT-4 Vårsemester 7 Prøveeksamen Contents. Forord................................. OPPGAVE OPPGAVE OPPGAVE 7 4 OPPGAVE 8 OPPGAVE 6 OPPGAVE 7 OPPGAVE 8 OPPGAVE 9 Formatering av svarene 4 9. Rasjonale tall.............................
Detaljer16 Ortogonal diagonalisering
Ortogonal diagonalisering Ortogonale matriser Definisjon (Def 7) En n n matrise A kalles ortogonal dersom den er invertibel og A A T Denne betingelsen er ekvivalent til at der I n er n n identitesmatrisen
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk DELTA
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-DELTA Studietilbudet gir ingen grad IE-IMF 2019/2020
DetaljerFAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS
FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 1120 Lineær algebra Eksamensdag: 9. desember 2014. Tid for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
Detaljer= 3 11 = = 6 4 = 1.
MAT3000/4000 Eksamen V3 Løsningsforslag Oppgave [0 poeng] Sjekk at 3 er en kvadratisk rest i Z/(3) og finn løsningene av likningen x = 3 i Z/(3) (uten å lage en tabell for x ) Du får lov til å bruke at
DetaljerDiagonalisering. Kapittel 10
Kapittel Diagonalisering I te kapitlet skal vi anvende vår kunnskap om egenverdier og egenvektorer til å analysere matriser og deres tilsvarende lineærtransformasjoner Eksempel Vi begynner med et eksempel
DetaljerTMA4110 Eksamen høsten 2018 EKSEMPEL 1 Løsning Side 1 av 8. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer: x 1 7x 4 = 0
TMA4 Eksamen høsten 28 EKSEMPEL Løsning Side av 8 Løsningsforslag Oppgave Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer: 2 2 2 4 2 6 2 4 2 6 2 2 Dette gir likningene og 2 2 4 2 6 7 2. x 7x 4 = x 2 + 2x
DetaljerLineær algebra. 0.1 Vektorrom
Lineær algebra Siden dette temaet er alt for stort til å kunne gjennomgås på en halvtime, med alle de teoremene og denisjonene som skal til, har jeg laget dette notatet. Det bygger hovedsakelig på notatene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 0 Lineær algebra Eksamensdag: Mandag 0. desember 0 Tid for eksamen: 4.30 8.30. Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: Tillatte
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG
2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG SIDE 119 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid
DetaljerForelesningsplan M 117
Forelesningsplan M 117 Innledning Kan du gi et eksempel på et fenomen eller en prosess som er lineær? Har du eksempel på ikke-lineære fenomen? Hva er henholdsvis en ordinær (ODL) og en partiell differensialligning
DetaljerKompendium med oppgaver for MAT-INF Høsten Knut Mørken
Kompendium med oppgaver for MAT-INF 1100 Høsten 2003 Knut Mørken 26. oktober 2003 ii Innhold 1 Innledning 1 2 Tall og datamaskiner 5 2.1 Naturlige, hele, rasjonale, reelle og komplekse tall.......... 5
DetaljerFra program til emner
Fra program til emner Knut Mørken Seminar for emne- og semesterkomiteer 29. mars 2016 Utfordringer Testing av undervisningsformer i hytt og Ikke oppdatert undervisningsmateriell pine? Sammenheng mellom
DetaljerLøsninger for eksamen i MAT Lineær algebra og M102 - Lineær algebra, fredag 28. mai 2004, Oppgave 1. M s = = 1 2 (cofm 2) T.
Løsninger for eksamen i MAT - Lineær algebra og M - Lineær algebra, fredag 8. mai 4, (a) Finn determinanten til matrisen M s = Oppgave s uttrykt ved s, og bruk dette til å avgjøre for hvilke s matrisen
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................
DetaljerLineær algebra-oppsummering
Kapittel 9 Lineær algebra-oppsummering Matriser 1 Matriser er et rektangulært sett av elementer ordnet i rekker og kolonner: a 11 a 12 a 1n a 21 a 22 a 2n A = = [a ij m n a m1 a n2 a mn 2 Kvadratisk matrise:
DetaljerStudieplan: Matematikk og statistikk - bachelor
Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:
DetaljerEksamensoppgave i TMA4115 Matematikk 3
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA45 Matematikk 3 Faglig kontakt under eksamen: Aslak Bakke Buan a, Morten Andreas Nome b, Tjerand Silde c Tlf: a mobil Aslak, b mobil Morten, c mobil Tjerand
DetaljerUndervisningskatalog. Matematisk institutt. Hausten 2015
Undervisningskatalog Matematisk institutt Hausten 2015 sist endret: 22.05.2015 Undervisningskatalogen Hausten 2015 Kalender for semesteret - Generell informasjon Semesteret starter i veke 33. Undervisninga
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven Richard Williamson 3. oktober 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?..........................
DetaljerUniversitet i Bergen. Eksamen i emnet MAT121 - Lineær algebra
Universitet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bokmål Eksamen i emnet MAT2 - Lineær algebra Onsdag 29 mai, 20, kl. 09.00-4.00 Tillatte hjelpemidler. kalkulator, i samsvar med fakultetets
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 1120 Lineær algebra Eksamensdag: Mandag 5 desember 2016 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:
DetaljerMatematikk 1. Oversiktsforelesning. Lars Sydnes November 25, Institutt for matematiske fag
Matematikk 1 Oversiktsforelesning Lars Sydnes sydnes@math.ntnu.no Institutt for matematiske fag November 25, 2009 LS (IMF) tma4100rep November 25, 2009 1 / 21 Matematikk 1 Hovedperson Relle funksjoner
DetaljerEgenverdier og egenvektorer
Kapittel 9 Egenverdier og egenvektorer Det er ofte hensiktsmessig å tenke på en matrise ikke bare som en tabell med tall, men som en transformasjon av vektorer Hvis A er en m n-matrise, så gir A en transformasjon
Detaljer2 3 2 t der parameteren t kan være et vilkårlig reelt tall. i) Finn determinanten til M. M =
Oppgave a) Løs likningssystemet x + 3x + x 3 = x + x 3 = 0 3x + x + 3x 3 = 8 Svar: Rekkereduksjon av totalmatrisen gir 0 0 0 0 7 0 0 0 0 Det betyr at løsningen er gitt ved x +x 3 = 0, x = 7 og x 3 en fri
DetaljerUNIVERSITET I BERGEN
UNIVERSITET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BOKMÅL Løsningsforslag eksamen MAT - Lineær algebra H Med forbehold om skrivefeil. Oppgave. Betrakt A = 6 5, b = 6 b (a) (b) Finn den reduserte
DetaljerRepetisjon: Om avsn og kap. 3 i Lay
Repetisjon: Om avsn. 2.1-2.4 og kap. 3 i Lay Matrisemultiplikasjon. La A = [a ij ] være en m n matrise og B = [b kl ] være en n p matrise. ] Skriv B = [b 1 b 2 b p. Produktet AB er m p matrisen definert
DetaljerA 2 = PDP 1 PDP 1 = PD 2 P 1. og ved induksjon får vi. A k = PD k P 1. Kommentarer:
5.3 Diagonalisering Det ville være fint om en matrise A var similær med en diagonalmatrise D: da har vi funnet egenverdiene, og kan f.eks. lett beregne A k. Når er dette tilfelle? Det er tema i denne seksjonen.
DetaljerRetningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget
Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og
DetaljerMA1201/MA6201 Høsten 2016
MA/MA6 Høsten 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematikk Løsningsforslag Øving Med forebehold om feil. Hvis du finner en, ta kontakt med Karin. Kapittel 6. a) Stemmer. Anta
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi
DetaljerMatematiske fag - bachelorstudium BMAT år. HØST 1. år Obligatoriske emner 1. studieår Obligatoriske emner 1. studieår
Matematiske fag - bachelorstudium BMAT - 2016 1. år HØST 1. år 1. studieår 1. studieår HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0) MA1101 O Grunnkurs i analyse I (7,5) MA1201 O Lineær algebra og geometri
Detaljer