ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM"

Transkript

1 ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar syndrom Dødsfall i Norge

2 Link til ressurs: Opphavsrett: Folkehelseinstituttet ( Kilde Dødsårsaksregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Side: 1 / 5 Dødsårsaker, nøkkeltall (LHF) år, per , standardisert, hele landet Dødsfall per , standardisert Iskemisk hjertesykdom (I20-I25), menn Iskemisk hjertesykdom (I20-I25), kvinner Hjerneslag (I60-I69), menn Hjerneslag (I60-I69), kvinner År ATEROSKLEROSE (ÅREFORKALKNING) 2

3 aterosklerose LDL Monocyte FATTY STREAK EC CAM Adhesion + MCP-1 + Entry Foam Cells IEL SMC Lipid M-CSF Oxydation «Trapped» + Differentiation LDL Protein Modified LDL Uptake Modification MM-LDL ROS Macrophage Ox-LDL Ref: Berliner JA et al., Circulation 1995;91:

4 This is about as normal as an adult aorta in America gets. The faint reddish staining is from hemoglobin that leaked from RBC's following death. The surface is quite smooth, with only occasional faint small yellow lipid streaks visible. A coronary artery has been opened longitudinally. The coronary extends from left to right across the middle of the picture and is surrounded by epicardial fat. Increased epicardial fat correlates with increasing total body fat. There is a lot of fat here, suggesting one risk factor for atherosclerosis. This coronary shows only mild atherosclerosis, with only an occasional yellow-tan lipid plaque and no narrowing. This is severe atherosclerosis of the aorta in which the atheromatous plaques have undergone ulceration along with formation of overlying mural thrombus. 4

5 aterosklerose PLAQUE EC Necrotic Core IEL Cells Pericyte-like SMC Ref: Berliner JA et al., Circulation 1995;91: aterosklerose PLAQUERUPTUR MED TROMBEDANNELSE Thrombus EC Advanced Lesion Plaque Rupture IEL SMC Ref: Berliner JA et al., Circulation 1995;91: This is the left coronary artery from the aortic root on the left. Extending across the middle of the picture to the right is the anterior descending branch. This coronary shows severe atherosclerosis with extensive calcification. At the far right, there is an area of significant narrowing. 5

6 lipid accumula8on inflamma8on platelets the coagula8on system atherothrombosis 6

7 Risikofaktorer for aterosklerose Risikofaktorer for aterosklerotisk hjertesykdom Ikke modifiserbare etablert arv alder kjønn Modifiserbare røyking dyslipidemi LDL kolesterol é HDL kolesterol ê triglycerider é hypertensjon diabetes mellitus overvekt ugunstig kosthold fysisk aktivitetê 7

8 Kliniske manifestasjoner av aterosklerose koronar hjertesykdom angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser, plutselig hjertedød cerebrovaskulær sykdom Transient ischaemic attacks TIA, hjerneslag perifer vaskulær sykdom claudicatio intermittens, gangren Iskemisk hjertesykdom koronar hjertesykdom (CHD) symptomer, tegn eller komplikasjoner som skyldes nedsatt blodforsyning til myocard skyldes vanligvis innsnevringer i koronararteriene på grunn av koronar arteriesykdom (CAD), oftest aterosklerose stor variasjon i graden av innsnevringer, utbredelse og symptomer Myokard-iskemi oksygenbehov oksygen2lførsel 8

9 Myokard- iskemi fikserte eller dynamiske stenoser i koronararteriene mikrovaskulær dysfunksjon fokal eller diffus koronar spasme disse mekanismene kan overlappe hos samme pasient og endres over 2d KORONAR ISKEMI arteriell oksygenmetning oksygenekstraksjon i myokard blodflow i koronararteriene (stenosegrad, arterioletonus i koronararteriene) kollateraler Iskemisk hjertesykdom stabil koronarsykdom (± symptomer) koronarsyndrom (ACS) 9

10 ANGINA PECTORIS KORONAR ISKEMI oksygenbehov oksygen2lførsel KORONAR ISKEMI angina pectoris stille ischemi 10

11 Stabil koronarsykdom - diagnos8kk risikofaktorer symptomer og funn non invasiv hjerteundersøkelser invasive hjerteundersøkelser ESC Guidelines 2013 ANGINA PECTORIS Symptomer: klem/press/sammensnøring/ for lite luft lokalisert midt i brystet fortil av og til med utstråling til hals/kjeve/skuldre/arm/rygg/mave Forverres ved anstrengelse/kaldt vær/store måltider/ psykisk stress Bedres ved hvile/ nitroglycerin under tungen Symptomer ESC Guidelines

12 ANGINA PECTORIS - DIAGNOSTIKK sykehistorie risikofaktorer slektsbelastning Non- invasive hjerteundersøkelser Arbeidsbelastnings EKG (sykkel eller tredemølle) Stress SPECT (isotop) Stress ekkokardiografi CT koronararterier ANGINA PECTORIS - DIAGNOSTIKK Arbeids EKG (AKG) 12

13 KORONAR ANGIOGRAFI Invasiv koronar angiografi bekreee eller eksludere signifikant epikardiell koronarsykdom Invasiv koronar angiografi bekreee eller eksludere signifikant epikardiell koronarsykdom risikostra2fisering (i 2llegg 2l kliniske faktorer, venstre ventrikkelfunksjon, respons på stresstes2ng) 13

14 Invasiv koronar angiografi bekreee eller eksludere signifikant epikardiell koronarsykdom risikostra2fisering (i 2llegg 2l kliniske faktorer, venstre ventrikkelfunksjon, respons på stresstes2ng) selektere ut pasienter som kan ha av (symptombedring og/eller overlevelse) av revaskularisering (PCI eller ACB) KORONAR ANGIOGRAFI prognose symptomlindring Venstre koronararterie Høyre koronararterie 14

15 < 50% stenose av lumendiameter blodflow i koronararterien opprettholdes ingen revaskularisering optimal sekundærprofylakse 15

16 > 50% stenose av lumendiameter (signifikant) Invasiv koronar angiografi Fractional Flow Reserve (FFR) Trykksensor på tuppen av kateteret FFR = Pd/Pa ( Pd = trykk distalt for stenosen, Pa = trykk proksimalt for stenosen) Iden2fiserer hemodynamiske eller funksjonelt signifikante stenoser FFR<0,75-0,80 indikerer signifikant koronar stenose som kan affisere blodforsyningen 2l deler av myokard INTRAKORONAR ULTRALYD (IVUS) A1=14,8 mm 2 A2= 5,0 mm 2 %sten=66,3 %diam=42 16

17 Koronar angiografi Høyre koronararterie Okklusjon Koronarangiografi - patologi Stabil koronarsykdom- revaskularisering Op8mal medisinsk terapi PCI ACB PCI; percutaneous coronary intervention ACB; aorto coronar bypass 17

18 Stabil koronarsykdom revaskularisering Angina pectoris Tegn på myokardiskemi BEHANDLING AV STABIL KORONARSYKDOM Mål: bedre livskvalitet symptomlindring redusere sykelighet livsforlengende ACB bedrer prognosen ved: signifikant stenose i venstre koronararteries hovedstamme signifikant 3-karsykdom (RCA, CX og LAD), spesielt hos pasienter med nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, diabetes, kronisk nyresykdom signifikant 2-karsykdom (RCA eller CX) med høygradig proximal LAD-stenose 18

19 PERKUTAN KORONAR INTERVENSJON (PCI) PERKUTAN KORONAR INTERVENSJON PCI UTEN STENT (POBA plain old balloon angioplasty) 19

20 Første POBA utført på pasient i 1977 Andreas Gruentzig 1977 RESTENOSE ETTER POBA 40% (angiografisk), 20-30% (klinisk) recoil, negativ remodellering av karet og intimahyperplasi Fischman, et al. A randomized comparison of coronary stent placement and balloon angioplasty in the treatment of coronary artery disease. N Engl J Med 1994; 331:496. Serruys,et al. A comparison of balloon expandable stent implantation with balloon angioplasty in patients with coronary artery disease. N Engl J Med 1994; 331:489. PCI MED STENT Metallstent bare metal stent (BMS) reduksjon av restenose sml. med POBA fremdeles 10-20% har behov for ny revaskularisering p.g.a intimahyperplasi Cutlip et al. J Am Coll rdiology 2002;40:

21 PCI med medikamentavgivende stent drug eluting stent (DES) DES sammenlignet med BMS: reduserer intimahyperplasi og angiografisk restenose reduserer behovet for ny target lesion revaskularisering ingen effekt på mortalitet BVS (Bioabsorbable Vascular Scaffold) Roiron et al. Drug eluting stents: an updated meta-analysis of randomised controlled trials. Heart 2006; 92:641. Shuchman M. Trading restenosis for thrombosis? New questions about drug-eluting stents. N Engl J Med 2006;355:1949. HVEM FÅR UTFØRT PCI I DAG? Klinisk indikasjon: Angina pectoris og/eller positivt belastnings-ekg Stenose som affiserer >10% av myokard Alvorlige arytmier antatt iskemiutløst STEMI (primær, etter trombolyse, kardiogent sjokk, persisterende smerter) Non-STEMI Angiografisk indikasjon: >50% diameter stenose sentralt i de store karene FFR<0,75-0,80 Stenosene må være teknisk egnet for PCI OBS: Hvis det forventes bedret overlevelse med ACB, anbefales dette 21

22 OPTIMAL MEDISINSK BEHANDLING VED STABIL KORONARSYKDOM røyekutt optimalt kosthold ( middelhavsdiett ) regelmessig fysisk aktivitet vektreduksjon ved overvekt OPTIMAL MEDISINSK BEHANDLING VED STABIL KORONARSYKDOM Antitrombotisk: acetylsalicylsyre (aspirin 75 mg), evt. clopidogrel 75 mg (ASA intoleranse) Antithrombotic Trialists Collaboration. Collaborative meta-analysis of randomised trials of antiplatelet therapy for prevention of death,myocardial infarction, and stroke in high risk patients. BMJ 2002 OPTIMAL MEDISINSK BEHANDLING VED STABIL KORONARSYKDOM Mål for lipidsenkende behandling: Totalkolesterol < 4,5 mmol/l (< 4,0 mmol/l) LDL < 1,8 mmol/l og/eller >50% reduksjon HDL> 1-1,2 mmol/l Triglycerider < 1,8 mmol/l ESC/EAS Guidelines on cardiovascular prevention in clinical practice. European Heart Journal

23 HYPERTENSJON Mål for blodtrykk: < 140/90mmHg ESH/ESC Clinical Practice Guidelines. European Heart Journal 2013 OPTIMAL MEDISINSK BEHANDLING Diabetes: HbA1C < 7% ESC/EAS Guidelines on cardiovascular prevention in clinical practice. European Heart Journal 2012 ANTI-ISKEMISK BEHANDLING VED STABIL ANGINA PECTORIS hurtigvirkende nitroglycerin betablokker calciumblokker langtidsvirkende nitroglycerin 23

24 ACB-OPERASJON ACB foretrekkes når bedret overlevelse 24

25 Op8mal medisinsk behandling av stabil koronarsykdom Angina hur2gvirkende ntroglycerin + betablokker ± lang2dsvirkende nitrat± calciumblokker Forebygge hendelser Livss8lsintervensjon risikofaktorer aspirin (Albyl- E 75 mg x1) sta8n (LDL<1,8) vurdere ACE- I eller ARB ANGINA PECTORIS MEDIKAMENTELL BEHANDLING Acetylsalicylsyre (ALBYL-E 75 mg) Clopidogrel 75 mg x 1 (evt. nyere platehemmere) etter PCI (4 uker - 12 mnd.) Beta-blokker Langtidsvirkende nitroglycerin lcium-blokker Statin Hutrigvirkende nitroglycerin under tungen (anfallsbehandling/profylakse) AKUTT KORONAR SYNDROM (ACS) 25

26 Kardiomyopa2 Tako- Tsubo Traume Klaffefeil Lungeembolisme Lungeinfarkt Pneumoni pneumothorax Brystsmerter Aortadisseksjon Aortaaneurisme Cerebrovaskulær sykdom Costafractur Muskel/ costaochrondri2s Øsofagusspasme Ulcus choleli2asis Akutt koronarsyndrom Non ST-elevation ST-elevation Troponin > 99% percentile Troponin < 99% percentile Troponin > 99% percentile NSTEMI USTABIL ANGINA STEMI Davies MJ Heart 83:361,

27 Hjerteinfarktmarkører målt i blodprøve 27

28 Behandling av akuy koronarsyndrom uten ST- elevasjon/nyoppdaget grenblokk Akutt koronarsyndrom Non ST-elevation Troponin > 99% percentile Troponin < 99% percentile NSTEMI USTABIL ANGINA Davies MJ Heart 83:361, 2000 Behandling av akuy koronarsyndrom uten ST- elevasjon/nyoppdaget grenblokk Risikostratifisering (GRACE/TIMI score) avgjør intensitet av antitrombotisk behandling og hastegrad for koronar angiografi Anti-iskemisk (nitrateter, betablokker, revaskularisering) Anti-trombotisk (platehemmere, antikoagulasjon) 28

29 Trombedannelsen PRIMARY AGGREGATION Platelet Aggregation SECONDARY COAGULATION Thrombin Clotting Fibrin Hemostatic Clot 0 min 10 min 5 min Adapted from Ferguson JJ, et al. Antiplatelet Therapy in Clinical Practice. 2000: Thromboxane inhibitors; aspirin ADP recepor antagonist; clopidogrel, prasugrel, ticagrelor Gp IIb/IIIa receptor blocker; abciximab, eptifitabide, aggrastat Figure 2 Targets of antiplatelet drugs. Platelets have a variety of cell-surface receptors that mediate their activation (green shading), their adhesion to the blood vessel wall (red) and their aggregation with each other (blue). The ligands for various receptors are shown. Antiplatelet drugs and their targets are also indicated; targets include thromboxane A2 (TXA2), protease-activated receptor 1 (PAR1), the ADP receptor P2Y12 and αiibβ3-integrin. NATURE Vol February 2008 Targets of an8coagulant drugs Figure Targets of anticoagulant drugs. NATURE Vol February

30 Acute Coronary Syndrome TIME IS MUSCLE! ST-elevation or new LBBB STEMI Davies MJ Heart 83:361, 2000 REDUKSJON I MORTALITET RELATERT TIL TID FRA SMERTEDEBUT TIL TROMBOLYSE 30

31 Akuttbehandling av ST-elevasjonshjerteinfarkt PCI: perkutan koronar intervensjon STEMI/ nyoppdaget grenblokk AkuY koronar angiografi (PCI) acetylsalicylsyre 300 mg, clopidogrel 600 mg eller prasugrel 60 mg, heparin 70IE/kg i.v. Trombolyse Acute ST-elevation myocardial infarction (inferior wall) 31

32 Acute ST- eleva2on myocardial infarc2on 32

33 33

34 Behandling eyer akuy koronarsyndrom Aspirin 75 mg x 1 (livslang) + prasugrel (Efient) 10 mg x 1 eller 2cagrelor (Brilique) 90 mg x 2 eller clopidogrel (Plavix) 75 mg x 1 i 1 år betablokker sta2n (LDL kolesterol < 1.8 mmol/l) v.v. funksjon ê ACE- I eller AT II blokker ± aldosteron antagonist op2mal behandling av hypertensjon (BT<140/90 mmhg) og diabetes mellitus (HbA1C<7%) fysisk ak2vitet, vektkontroll) Takk for oppmerksomheten 34

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar

Detaljer

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege, PhD Hjertemedisinsk avdeling og Senter for klinisk hjerteforskning, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi anatomi/fysiologi

Detaljer

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Diagnosen Akutt hjerteinfarkt Ikke et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen, den bygges opp ved flere kriterier samlet

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

Orale antikoagulantia 6 BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE

Orale antikoagulantia 6 BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE 18.10.2017 Dobbel- og trippelbehandling med nye antitrombotika ved koronarsykdom Per-Jostein Samuelsen Rådgiver, MSc Pharm, PhD per-jostein.samuelsen@unn.no

Detaljer

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

STABIL ANGINA PECTORIS SAP STABIL ANGINA PECTORIS SAP Eva Ringdal Pedersen PhD / lege i spesialisering Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 19.04.16 Tema Etiologi Diagnostikk Behandling Prognose Risikovurdering Oppsummering

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus Preventiv kardiologi Lipider Serena Tonstad Oslo universitetssykehus 14.03.17 Egenskaper av aterosklerotiske plakk Libby P. N Engl J Med 2013;368:2004-2013 Inflammasjon bidrar til ruptur og trombose

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 10/10-16 Disposisjon Invasiv

Detaljer

Relationship Between Cholesterol and CHD Risk: The Framingham Study. Relationship of Serum Cholesterol to Mortality: Seven Countries Study

Relationship Between Cholesterol and CHD Risk: The Framingham Study. Relationship of Serum Cholesterol to Mortality: Seven Countries Study Relationship Between Cholesterol and CHD Risk: The Framingham Study 150 CHD incidence per 1000 125 100 75 50 25 0 204 205 234 235 264 265 294 ³ 295 Serum cholesterol (mg/100 ml) FRM3020 A.C. Rustan (Adapted

Detaljer

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal

Detaljer

Andreas Grüntzig, Lancet 4. febr. 1978 27.09.15. Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater

Andreas Grüntzig, Lancet 4. febr. 1978 27.09.15. Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater 2015 Terje K. Steigen Hjertemedisinsk avdeling UNN Tromsø Venstresidig hjertekateterisering og PCI Koronar angiografi (CAG) er fortsatt

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11/10-16 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 STEMI

Detaljer

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin? INDIKASJONER for angiografi ANGIOGRAFI PTRA EMBOLISERING Kurs i urogenital radiologi 12. desember 2013 De fleste utredninger kan gjøres med CTA, MRA eller Doppler Nyrearteriestenose Samtidig med PTRA ved

Detaljer

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Hjerte og kar og diabetes type I Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Definisjon: Hjerte og karsykdom hos diabetikere Atherosklerose

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Kliniske konsekvenser av HOPE-studien Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Perspektiv 1 Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert av pave Sixtus V i 1587 Offisiell tittel:

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1

Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1 Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1 Foreleser: prof. Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Bakgrunn Det er en betydelig overvekt av eldre som dør av akutt hjerteinfarkt. Det er fortsatt den viktigste

Detaljer

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi. Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2 Foreleser: Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Det er viktig å huske at det ikke er et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen akutt hjerteinfarkt. Den bygges

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Hvor mange infarktpasienter ved NLSH Bodø har oppnådd målverdier for LDL-kolesterol ett år etter akutt myocardinfarkt?

Hvor mange infarktpasienter ved NLSH Bodø har oppnådd målverdier for LDL-kolesterol ett år etter akutt myocardinfarkt? Hvor mange infarktpasienter ved NLSH Bodø har oppnådd målverdier for LDL-kolesterol ett år etter akutt myocardinfarkt? 5. års oppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin,universitetet i Tromsø Christina

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING Bjørn Arild Halvorsen, hjerteseksjonen, Sykehuset Østfold, 2013 Escardio.org 3 trinns utrednings algoritme Klinisk pretest sanns hos pas med mistanke om stabil

Detaljer

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/2006 5. årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Karianne Bjarmann Larsen Kull 03 Veileder: Thor Trovik Tromsø 08.09.08 1 Innhold

Detaljer

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 16/10-17 Disposisjon Invasiv koronar

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose Ingebjørg Seljeflot Senter for klinisk hjerteforskning Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål http:/ous-research.no/clinicalheartresearch/

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 16.10.17 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk verktøy i klinikken.

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Tema Hvilke tiltak, inklusive råd og behandlinger, gis til pasienter som skrives ut

Detaljer

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Basiskurs i hjerterehabilitering 18.09.13 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Jakob Larsen, AHUS Barneavdelingen/HØKH Moderne behandling j.larsen, Bodø 24/10-06 2 Blodsukkermåling j.larsen, Bodø 24/10-06 3 Klare mål for behandlingen

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Koronar angioplastikk og stenting

Koronar angioplastikk og stenting 1 Koronar angioplastikk og stenting Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim Koronar angioplastikk eller PCI (Perkutan Coronar Intervensjon) er behandlingsmetode

Detaljer

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet 27.10.11 Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) Litt bakgrunnsstoff; hva er utfordringen? Kort presentasjon

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Epidemiologi av hjerte- og karsykdom

Epidemiologi av hjerte- og karsykdom Epidemiologi av hjerte- og karsykdom Trender i forekomst og underliggende risikofaktorer Eva Ringdal Pedersen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 08.04.2016 TEMA Definisjon av hjerte- og karsykdom

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR i Sykehuset Østfold Bjørn Arild Halvorsen, februar 2015 Hjerte MR - koronarsykdom Iskemi diagnostikk med hjerte - MR Metodikk: funksjon iskemi - infarkt Treffsikkerhet

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Tone OUS Aker Høstmøtet tet i Ekkokardiografi 15 10 10 Medikamentell stressekko Ischemi-diagnostikk Brystsmerter Indikasjon

Detaljer

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord.

Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Terminologi: Invasiv kardiolog: hjertespesialist med kompetanse i PCI faget Koronar angiografi: Fremstilling av kransårene med kateter og kontrastinjeksjon

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris 1 Stabil angina pectoris Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Angina pectoris blir definert som anfall med smerter i brystet som varer mindre enn 15 minuttar.

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Akutt Koronar Syndrom

Akutt Koronar Syndrom Akutt Koronar Syndrom Ustabil angina og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon Bjørn Bendz Kardiologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Konklusjon PCI ved stabil AP vs STEMI/NSTEMI/UAP 100% 80% 20% 1996 2008 0%

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Hva er beste behandling for din gamle pasient som blir

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST Håkon Løtvedt¹, Jan Mannsverk², Thor Trovik², Henrik Schirmer²,³ og Terje Steigen

Detaljer