Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1"

Transkript

1 Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1 Foreleser: prof. Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Bakgrunn Det er en betydelig overvekt av eldre som dør av akutt hjerteinfarkt. Det er fortsatt den viktigste dødsårsaken blant alle årsaker, men 43% av dødsfallene er hos de over 85 år. Dette gjelder både for menn og kvinner, men det er i antall (ikke bare prosentvis) flest kvinner som dør i denne aldersgruppen. Det har vært et betydelig fall i dødelighet av hjerteinfarkt de siste 30 årene, figuren viser fallet fra 1990-tallet til nå. Aldersgruppen år har hatt størst reduksjon. Gruppen år har også hatt redusert dødelighet, men ikke i samme grad som de eldre. For hjerneslag er det tilsvarende trender, den yngste gruppen har hatt lav dødelighet hele tiden, men får også litt reduksjon i perioden. Bedringen skyldes 60% primærforebygging, dvs forebygging hos den friske befolkningen med spesielt røykeslutt (desidert størst effekt), kolesterolsenkning, blodtrykksbehandling, og sunnere levevaner med mer mosjon og kanskje noe endret kosthold. Reduksjon av transfett i kosten har sannsynlig vært viktig. 40% av bedring i dødelighet skyldes behandling, ca 10% hjerteinfarktbehandling, en del hjertesviktbehandling, og mye sekundærforebyggende, dvs medikamentell forebygging etter påvist sykdom, f eks statiner, ACE hemmere, betablokkere, ASA etter hjerteinfarkt. Det er 3 hovedkransarterier som forsyner hjertemuskelen med blod: LAD (left anterior descending artery, kalles og arteria sinister anterior), circumflex aterien (Cx), og høyre koronararterie (RCA eller right coronary artery). LAD og Cx går av fra venstre hovedstamme, ved lesjoner (stenoser/innsnevringer) i denne kompromiteres over 80% av blodstrømmen til hjertet. LAD forsyner alene 50-70% av hjertemuskelen i venstre ventrikkel og er enkeltvis det viktigste karet i hjertet, den forsyner hele fremreveggen med blod. Det er høy risiko for død ved stenoser med oklusjon (lukning av karet) som inntrer helt proksimalt i LAD. Aterosklerose starter ofte i tidlig alder, gjerne i tenårene hos noen, og er i prinsippet en inflammatorisk sykdom (betennnelse i karveggen). Et tegn på dette er at cytokinet interleukin 6 dannes i karveggen etter at det er dannet plakk, går til leveren og initierer produksjon av CRP, i størrelsesorden opp til 10 enheter for CRP (altså ikke flere hundre som ved pneumoni) Det starter med adhesjonsmolekyler (ICAM, VECAM) som åpner porer i endotelet slik at kolesterolholdige makrofager kan migrere inn i karveggen, disse danner foam (skum) celler,

2 og starter en inflammasjonsprosess. Dette gjør at det dannes et plakk i veggen, dvs et avgrenset område med inflammasjon som utvider seg og fortykker veggen. I starten vil arterien utvide seg i dette området for å beskytte lumen (det indre av bldoåren der blodet renner), såkalt remodelering av arterieveggen. Etter hvert nås maksimalgrense for remodelering, og arterien snevrer seg inn og pasienten får angina. Inflammasjonen kan og føre til at plakket sprekker på et tidlig stadium, lenge før pasientene får angina. Kollagenet i karveggen kommer da i direkte kontakt med blodet, og trombocyttene (blodplatene) aggregerer da straks og tilstopper karet, det blir dermed et infarkt. Risikofaktorer for at hele aterosklerose prosessen skal starte er velkjente: røyk, hyperlipidemi, hypertensjon, diabetes, disposisjon for karsykdom i slekten hos førstegradsslektninger (menn <55, kvinner <65), overvekt gir inflammasjon, og redusert nyrefunksjon. Hva er hjerteinfarkt Hjerteinfarkt skyldes altså tilstopping av en blodåre, som oftest pga plutselig plakkruptur. Dersom det er hovedsakelig blodplater som aggregerer vil ofte ikke åren tilstoppes helt, det blir et såkalt nstemi (non-st-elevasjons myokard infarkt). Pga at årsaken er kun plateaggregering (klumping av blodplatene) vil det være kontraindisert med trombolytisk behandling ved nstemi. Det brukes kun medikamenter som virker hemmende på blodplatene. Det er ikke kjent hvorfor noen infarkt starter med at fibrinogen blir omdannet til fibrintråder som danner et nettverk, fanger blodplater, og tilstopper åren helt. Disse pasientene får STEMI (ST-elevasjonshjerteinfarkt) og vil ha god effekt av trombolyse, dvs si medikament som løser opp fibrin og dermed blodproppen (fibrinolyse=trombolyse). Tilstopping av blodåren i over 20 minutter resulterer vanligvis i nekrose av hjertemuskelen. Nekrotiske områder kan ikke regenereres. All behandling dreier seg altså om å stoppe infarktet, ikke behandle det som er gått tapt. Heldigvis nekrotiseres ikke hele det iskemiske området samtidig i løpet av første minuttene, det foregår som en stadig utvidelse av nekrosen i forsyningsområdet for det tilstoppede karet i løpet av de første spesielt 4 timene, men det tar 12 timer før alt det iskemiske vevet er helt dødt (nekrotisk). På figurene (11 og 12) er det vist slik dette betegnes eksperimentelt, med area at risk (dvs totalområde med blodmangel i rødt), ventrikkel som ikke har blodmangel (blått), nekrose (hvitt) og om det foreligger mikrovaskulær obstruksjon som er et område vi før trodde var viabelt, men regnes nå med som nekrose. MR bruker samme målesystem hos pasienter. Infarkt størrelse vil da avhenge av hvor lenge det har vært iskemi, og/eller størrelse på arterien som er okludert (tilstoppet).

3 I tillegg må en regne at det tilkommer reperfusjonsskade. Dette er skade som sannsynlig ikke har sammenheng med iskemi, men tilkommer like etter behandling (får minutter) ved at det kommer igjen frisk blodstrøm til infarkt området. Det kan se ut som det skadde området ikke tåler at det kommer nytt oksygenrikt blod. Ingen behandlingsforsøk har hittil ført frem for å bedre reperfusjonsskade, det har lenge vært håp om at gradvis bldostrøm (1 minutt blod, 1 minutt stopp) over noe tid skulle bedre situasjonen, men det er fortsatt ikke helt klart om dette fungerer. Oppdagelsen av at det kommer reperfusjonsskade med ny blodstrøm er en slags skuffelse, fordi det har virket logisk å sette tilbake blodstrømmen når den var «skrudd av» av infarktet (all you need is flow). Diagnose av akutt hjerteinfarkt Akutte brystsmerter EKG: ST-hevning, eller NYTT venstre grenblokk (dvs breddeøkt QRS > 120 ms)(>6 «ruter» på mm papiret) EKG: ST-senkning, T-inversjon Troponin stigning over referanseområdet Se også vedlagte slides om dette. Kravet til EKG forandringer er vist i slide 22. Reinfarkt under oppholdet: Dersom pasienten får nye brystsmerter de første dagene etter infarktbehandlingen, ta straks nye blodprøver til bestemmelse av Troponin, og 6-12 timer senere. Dersom det er >20% stigning av troponin i forhold til første prøve tatt under smerteanfall bekreftes reinfarkt (nytt infarkt). EKG må alltid tas ved brystsmerter. Klassifikasjon av hjerteinfarkt Den gamle inndelingen i Q-bølge og non-q bølge infarkt brukes nå lite, men kan si litt om prognose ved at Q-bølge infarkt (breddeøkt Q mer enn mm i to eller flere samsvarende avledninger indikerer irreversibel nekrose) har dårligere prognose. Det brukes klinisk klassifikasjon av infarkt, se slide 24. Type 1 infarkt er mest vanlig, og innbefatter STEMI og nstemi. Type 2 infarkt er resultat av for lav blodstrøm over et stenoseområde, det kan ha vært asymptomatisk fra før, eller medført angina. Lav blodstrøm kan så resultere fra blodtrykksfall med over minutters varighet, eller større aktivitet enn vanlig (delta i konkurranser, uvant snømåking, hagearbeid, etc). Type 4a infarkt betegner infarkt som oppstår under PCI (utblokking av kransårer), ved at sidegrener

4 okkluderes, eller trombedannelse, eller andre forbigående komplikasjoner (disseksjon/rift i koronarkaret). 4b inbefatter stenttromboser som har forekomst ca 0.5% første ukene, og totalt første året ca 1%. Grensen for troponin er økt til 5 ganger referanseområdet (hvis 15 så blir altså nytt «normalområde» >75 før en kan si infarkt). For hjerteoperasjon er grensen 10 ganger, type 5 infarkt. Ved stentrombose (4b) gjelder imidlertid vanlig referansegrense for troponin. Troponinstigning alene uten kliniske symptomer eller EKG forandringer regnes ikke som akutt hjerteinfarkt. En rekke tilstander kan gi troponinstigning, f eks nyresvikt, slag mot hjertet (boksing), intens trening, lungeemboli, lynnedslag, se slide 27 for full liste. Det er uklart om det dreier seg om små hjertemuskelnekroser som da gror raskt, men kalles altså ikke infarkt. Blant annet tror noen at f eks troponin stigning hos toppidrettsutøvere kan gi en nødvendig regenerasjon av muskelfibre i myokard som en (bedre) erstatning for tapte. Det er i hvert fall helt klart at disse ikke ender opp med skadde områder i hjertet etter gjentatt troponinstigning (faktisk etter hver hardtening). Den mest brukte klassifiseringen er den som er basert på behandlingsstrategi, den forteller oss altså hva vi skal gjøre, og gir ikke bare en passiv diagnose: STEMI (ST-Elevasjons Myokard Infarkt): når denne diagnosen stilles må pasienten ha øyeblikkelig hjelp behandling. NSTEMI (non-stemi eller også kalt ikke-stemi): Pasienten innlegges direkte i sykehus, men det kan være lokalsykehus, og ikke nødvendigvis sykehus som har PCI-service (PCI= perkutan coronar intervensjon), dvs kan foreta utblokking av blodårene. Oppsummering første forelesning Dødelighet for koronar hjertesykdom redusert, forebygging i befolkningssammenheng bedre enn behandling Inflammatorisk sykdom, alle aldersgrupper Både iskemisk skade og reperfusjonsskade tilkommer 12 timers vindu for å behandle ved total iskemi (gjelder KUN STEMI), tid viktig, og karstørrelse 3 kriterier for diagnose (symptomer. EKG, biomarkør) og klinisk/strategisk klassifisering

5

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi. Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2 Foreleser: Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Det er viktig å huske at det ikke er et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen akutt hjerteinfarkt. Den bygges

Detaljer

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende

Detaljer

Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3

Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3 Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3 Foreleser: Prof. Jan Erik Nordrehaug, Klinisk Institutt II, UiB. Etter akuttbehandling overvåkes pasientene i 1-2 døgn, før utskrivelse som skjer vanligvis

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Basiskurs i hjerterehabilitering 14.09.2016 Hilde Bergum Lege hjerterehabiliteringsavdelingen LHL-klinikkene, phd-stipendiat Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer

Detaljer

Koronarsirkulasjonen

Koronarsirkulasjonen 1 Koronarsirkulasjonen Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Koronarsirkulasjonen har blodårer som fører oksygenrikt blod til hjarta (koronararterier) og som fjerner

Detaljer

Epidemiologi av hjerte- og karsykdom

Epidemiologi av hjerte- og karsykdom Epidemiologi av hjerte- og karsykdom Trender i forekomst og underliggende risikofaktorer Eva Ringdal Pedersen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 08.04.2016 TEMA Definisjon av hjerte- og karsykdom

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller.

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. MED-3950 5.års oppgave - Profesjonsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. [1] Keth Andersen, MK-10 Veileder:

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11/10-16 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 STEMI

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Iskemisk hjartesjukdom

Iskemisk hjartesjukdom 1 Iskemisk hjartesjukdom Koronar aterosklerose, stenosefysiologi og myokardiskemi Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Synonym: Iskemisk hjartesjukdom Koronarsjukdom

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Aterosklerose Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Aterosklerose, eller åreforkalkning, er ein sjukdom karakterisert ved avleiring av materiale i veggen til

Detaljer

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Diagnosen Akutt hjerteinfarkt Ikke et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen, den bygges opp ved flere kriterier samlet

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Basiskurs i hjerterehabilitering 18.09.13 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:

Detaljer

Høringssak - Hjerteinfarkt og PCI - Et likeverdig tilbud i Helse Nord?

Høringssak - Hjerteinfarkt og PCI - Et likeverdig tilbud i Helse Nord? Saksnr Utvalg Møtedato Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 08.02.2017 HF STYRESAK Høringssak - Hjerteinfarkt og PCI - Et likeverdig tilbud i Helse Nord? Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI

Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI Obligatorisk oppgave Det medisinske embetsstudium Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI Jørgen A. Gravning j.a.gravning@studmed.uio.no Veileder:

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/2006 5. årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Karianne Bjarmann Larsen Kull 03 Veileder: Thor Trovik Tromsø 08.09.08 1 Innhold

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5 Deteksjon av plakk i hjertets kransarterier med FDG-PET hvor EKG signaler registreres i inspirasjon og senere benyttes ved oppbygging av bildevolum: Et pasient-eksempel Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud

Detaljer

Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord.

Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Terminologi: Invasiv kardiolog: hjertespesialist med kompetanse i PCI faget Koronar angiografi: Fremstilling av kransårene med kateter og kontrastinjeksjon

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Hjerteinfarkt i Norge i 20131841 6

Hjerteinfarkt i Norge i 20131841 6 Originalartikkel Hjerteinfarkt i Norge i 20384 6 BAKGRUNN Norsk hjerteinfarktregister ble i 202 etablert som et nasjonalt kvalitetsregister. I denne første rapporten fra registeret presenteres antall hjerteinfarkter,

Detaljer

Koronar angioplastikk og stenting

Koronar angioplastikk og stenting 1 Koronar angioplastikk og stenting Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim Koronar angioplastikk eller PCI (Perkutan Coronar Intervensjon) er behandlingsmetode

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

STABIL ANGINA PECTORIS SAP STABIL ANGINA PECTORIS SAP Eva Ringdal Pedersen PhD / lege i spesialisering Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 19.04.16 Tema Etiologi Diagnostikk Behandling Prognose Risikovurdering Oppsummering

Detaljer

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Akutt koronarsyndrom Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Akutt koronarsyndrom, eller ustabilt koronarsyndrom, omfattar diagnosane: Ustabil angina

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske

Detaljer

Hjerte-, kar- og slagregisteret Helseregion Vest 1972 2006

Hjerte-, kar- og slagregisteret Helseregion Vest 1972 2006 Hjerte-, kar- og slagregisteret Helseregion Vest 1972 26 Grethe S. Tell Ottar Nygård Reinhard Seifert Jannicke Igland Yngve Klakegg Kari Juul Stein Emil Vollset September 28 2 Forord Hjerte-, kar- og slagsykdom

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Case of the month mai Nora Christine Trasti Overlege Intervensjonsseksjonen Røntgenavdelingen UNN

Case of the month mai Nora Christine Trasti Overlege Intervensjonsseksjonen Røntgenavdelingen UNN Case of the month mai 2013 Nora Christine Trasti Overlege Intervensjonsseksjonen Røntgenavdelingen UNN Pasienten 35 år gammel mann Funnet ute bevisstløs og tynnkledd i minus 30 grader har sovnet utendørs

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling INNHOLD Kjære pasient... 3 Hva er koronar angiografi?... 4 Hva er PCI... 6 Før ankomst... 7 Ved ankomst... 7 Undersøkelse/behandling... 8 Etter undersøkelse/behandling...

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Forekomst av kreft og VTE hos pasienter. med hjerteinfarkt uten koronare stenoser

Forekomst av kreft og VTE hos pasienter. med hjerteinfarkt uten koronare stenoser Forekomst av kreft og VTE hos pasienter med hjerteinfarkt uten koronare stenoser 5.årsoppgave i Stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Therese Johansen thj022@post.uit.no Universitetet

Detaljer