Iskemisk hjartesjukdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Iskemisk hjartesjukdom"

Transkript

1 1 Iskemisk hjartesjukdom Koronar aterosklerose, stenosefysiologi og myokardiskemi Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Synonym: Iskemisk hjartesjukdom Koronarsjukdom Coronary Heart Disease Iskemi er opphavleg eit samansett gresk ord: ichein= halda tilbake og haima=blod, dvs halda tilbake blod, mangel på blod. Sjukdomsbilete: Angina pectoris stabil Akutt koronarsyndrom Hjarteinfarkt Ustabil angina Plutseleg iskemisk død Felles karakteristika for myokardiskemi Felles for dei iskemiske hjartesjukdomane er ein ubalanse mellom tilbod av blod og behovet for blod i myokard. Tilførsel av blod Behov for blod Ved myokardiskemi er det ubalanse mellom tilførsel av oksygen og behovet i myokard

2 2 Iskemi betyr at myokard har for liten blodforsyning i forholdet til behovet for oksygen og næringsstoff og at intermediærprodukt i stoffskiftet ikkje blir fjerna. Årsaka til ubalansen i tilbod/behov for blod i myokard er oftast for liten blodtilførsel på grunn av aterosklerose i koronararteriane. Men ubalansen kan også skuldast spesielt stort behov for blod i myokard hos pasientar med aortastenose eller hypertensjon, der blodtilførsel kan vera for liten trass i normale koronararterier. Myokardiskemi som vedvarer i 30 min eller meir vil vanlegvis gje permanent skade i myokard med celledød (hjarteinfarkt). Reversibel myokardiskemi som vedvarer mindre enn 15 min er typisk for angina pectoris. Koronar aterosklerose Dominerande årsak til redusert blodforsyning til myokard er koronar aterosklerose. Den fokale aterosklerotiske lesjonen blir kalla aterom og denne har initialt to hovedkomponentar: 1. Akkumulering av lipidar i intima, og 2. Proliferasjon av glatte muskelceller i det same området. Karakteristisk for lesjonane i koronararteriene er at prosessen er fokal dvs ateromet omfattar berre avgrensa deler av arterieveggen. I seinare stadier av sjukdomen kan prosessen omfatta større deler av arterietreet med generell aterosklerose. Normalt Lipid akkumulering Fibrøst plakk Atero- sklerotisk plakk Plakk ruptur/ fissur & trombose Klinisk stum Stabil angina Aukande alder Akutt koronarsyndrom Utvikling av aterosklerotisk plakk startar med lipidakkumulering. Rift i overflata av ateromet kan føra til trombose og tilstopping av arterien (okklusjon).

3 3 Aterosklerosen startar som lipidakkumulering i intima og etter kvart blir det lesjonar som er heva frå overflata av karveggen. Lesjonane inneheld lipidar, glatte muskelceller, og bindevevsmatrix rik på kollagen og makrofagar. Lesjonen veks ved at glatte muskelceller migrerer inn frå media, mest sannsynleg som respons på intimaskade. Glatte muskelceller har spesifikke reseptorar for vekstfaktor som kan frisetjast frå blodplater, aktiverte makrofagar og skadde endotelceller. Akkumulering av materiale i karveggen vil i starten berre gje minimal innsnevring av lumen fordi arterieveggen vil bli utvida. Dette kallast positiv remodellering av arterieveggen. Først når ateromaet har nådd eit visst omfang vil lumen bli mindre og plakket blir synleg som stenose. Positiv remodellering Plakk med stenose Aterosklerose i arterieveggen med positiv remodellering til venstre. Lumen vil i starten av prosessen ikkje bli redusert. Først når avleiringa har nådd eit visst omfang vil lumen bli redusert, dvs det blir utvikla stenose i arterien (til høgre). Neste steg i utvikling av ateromet er nekrose, danning av ekstracellulær lipidsamling i intima, og nedslag av kalk. Ateromet er dekka av endotel inn mot lumen.

4 4 Ruptur av plakk, trombe og utvikling av akutt koronarsyndrom Typisk for stabil angina pectoris er aterosklerotisk plakk i koronararterie med kronisk stenose og obstruksjon for blodstraumen. Det er tilstrekkeleg blodforsyning i kvile med lite behov for oksygen og næringsstoff. Det er berre ved auka behov for blod at stenosen fører til myokardiskemi. Akutt koronarsyndrom - ustabil angina og akutt hjarteinfarkt - blir som regel utløyst ved at det oppstår erosjon eller ruptur av endotelkappa over ateromet. Når sterkt trombogene komponentar som kollagen og lipidar frå plakket kjem i kontakt med blodet vil den trombotiske prosessen bli sett i gang. Inflammasjons -celler Endotel Rift i endotelkappen Trombe Lipidar Aterom med lipidakkumulering i intima, infiltrasjon av inflammasjonsceller og makrofagar. Den tynne enotelkappa over ateromet kan brista. Når innhaldet i ateromet kjem i kontakt med blodet, kan den trombotiske prosessen bli initiert. Trombe utløyst frå plakkruptur eller erosjon kan ha fleire ulike konsekvensar: Tromben kan gje komplett tilstoppen av arterien. Dette vil vera typisk for hjarteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG (transmuralt hjarteinfarkt).

5 5 Intraluminal trombe med partiell tilstopping av arterien. Graden av obstruksjon av blodstraumen vil kunna variera. Typisk for sjukdomsbiletet ved ustabil angina eller hjarteinfarkt utan ST-segment elevasjon. Aggregat av blodplater og materiale frå tromben kan riva seg laus og embolisera (gå med blodstraumen) til perifere deler av arterietreet. Slike små emboli frå tromber kan gje perifer myokardskade og positive infarktmarkører (troponiner). Trombe eller blødning i intima dvs inn i karveggen. Dette kan gje trangare stenose, men treng ikkje gje akutt koronarsyndrom. Risiko for plakkruptur og trombedanning Akutt koronarsyndrom oppstår ved rift (ruptur) eller erosjon i endotelet som dekkjer ateromet i koronararterien. Om lag ¾ skuldast plakkruptur og ¼ erosjon av endotelet. Årsakene til at endotelet over ateromet kan brista eller bli skada, og derved utløysa akutt koronarsyndrom, er ikkje fullt ut klarlagte. Vi kjenner ei rekkje forhold som spelar rolle. Høgt innhald av lipidar i plakket spelar rolle. Det er dei mjuke plakka ( soft plaque ) som disponerer for ruptur. Infiltrasjon av makrofagar i endotelet vil svekka endoteloverflata. Store aterom med trang stenose er meir utsett enn mindre plakk. Like vel finn ein dei fleste plakkrupturane i låggradige, ikkje-signifikante stenoser. Dette er fordi det er langt fleire små enn store aterom. Røykere er spesielt utsett for plakkruptur, og ruptur kan koma på eit tidleg stadium før den koronare aterosklerosen er utbreidd. Mekaniske faktorar som turbulent blodstraum og

6 6 forandringar i veggtonus vil sannsynlegvis kunna utløysa prosessen. Kulde, stress og fysisk aktivitet hos utrente disponerer for tilstanden. Risiko for utvikling av koronar aterosklerose Epidemiologiske studiar har vist at det er overvekt av koronar hjartesjukdom hos individ som har visse karakteristika. Det er disse karakteristika som blir kalla risikofaktorer for koronar aterosklerose (sjå kapittelet om aterosklerose). Statistisk er det derfor større risiko for utvikling av koronar hjartesjukdom dersom slike predisponerande forhold kan påvisast. Men disse risikofaktorane for sjukdom verkar ikkje Tverrsnitt av koronararterie med aterosklerose i intima og redusert lumen. direkte sjukdomsframkallande. Ein kan derfor ha koronar hjartesjukdom også utan at disse predisponerande forholda blir påvist, og omvendt kan ein unngå sjukdomen trass i predisposisjon.

7 7 Regulering av blodstraumen til myokard Blodstraumen til myokard kan variera sterkt avhengig av behov dvs aktivitetsnivå. I kvile er behovet for blod ml per 100 gram myokard, og ved fysisk arbeid kan blodstraumen auka 5-6 ganger over det basale nivået. Blodstraumen til myokard er nøye regulert gjennom metabolske og myogene mekanismer, endotelfunksjon og nervøs kontroll. Ved redusert blodtilførsel spelar autoreguleringsmekanismen ei viktig rolle. Blodstraum ml/min/100 g Maksimal vasodilatasjon Gjennom autoregulering vil blodstraumen til myokard vera relativt upåverka av perfusjonstrykket innanfor normalt blodtrykk. Berre dersom perfusjonstrykket (dvs diastolisk blodtrykk) fell under ei kritisk grense (pil) vil blodstraumen falla. Koronart perfusjonstrykk, mmhg Aterosklerose rammer dei store epikardielle koronararteriane, og obstruksjonen i lumen gjev auka motstand for blodstraumen. Men gjennom kompensasjonsmekanismer, spesielt autoregulering med dilatasjon av arterioler, kan blodstraumen oppretthaldast i kvile sjølv om det er relativt trange arterier. Koronararteriene går frå epikard mot endokard. Ved stenose i ei koronararterie er det i første rekkje den subendokardielle delen av myokard som vil få iskemi pga utilstrekkeleg blodforsyning. Dette har fleire årsaker. Det subendokardielle myokard har høgare metabolisme med større oksygenkrav enn ytre deler av myokard. For å oppretthalda normal blodtilførsel til subendokard vil det også i kvile vanlegvis vera ein viss grad av arterioledilatasjon for å oppretthalda normal blodtilførsel. Det vevet har derfor mindre evne til å auka blodstraumen ved fall i perfusjonstrykket enn ytre lav av myokard, dvs det er mindre

8 8 arterioledilatasjonsreserve i subendokardielle vev. Dette er årsaka til at iskemi alltid er meir uttalt i subendokard enn i subepikard. Myokardmetabolisme Myokard er kritisk avhengig av kontinuerleg tilførsel av oksygen og næringssubstrat og har energilager som er tilstrekkeleg berre for få sekundar. Ingen andre organ har så stort oksygenforbruk i forhold til vekta. Mitochondriane, der storparten av energiproduksjonen foregår, har eit volum som er nær 40% av totalvolumet i cellene. Mens myokard frå venstre ventrikkel hos ein vaksen person utgjer om lag 0.2% av kroppsvekta, er oksygenforbruket 4-5% av totalt forbruk og blodtilførselen 2-3% av minuttvolumet. Karakteristika ved myokards metabolisme Høgt oksygenforbruk Nær maksimal O 2 -ekstraksjon i kvile Høgt forbruk av frie feittsyrer Anaerob glykolyse med laktatproduksjon I det normale myokard med tilstrekkeleg oksygentilførsel, er det feittsyrer og glukose som er hovedkjelder i energiproduksjonen, og i mindre grad laktat, aminosyrer og ketonlegemer. Feittsyrene vil dominera energiproduksjonen ved tilstrekkeleg tilgang. I fastande tilstand vil feittsyrer dekkja om lag 60% av energibehovet, men etter måltid med høg konsentrasjon av glukose og insulin, og lite feittsyrer i arterielt blod, vil forbrenning av glukose dominera. Ved muskelarbeide med stort tilbod av laktat vil dette substratet også kunna dekkja 20-40% av energibehovet. Ved passasje gjennom koronarsirkulasjonen, vil 60-70% av oksygenet bli ekstrahert i kvile. Hjarta har liten evne til å auka ekstraksjonen av oksygen ved behov. Myokard er derfor sterkt utsett for oksygenmangel ved redusert blodforsyning.

9 9 Stenose i koronararterie Koronar aterosklerose fører til trange arterier (stenoser) eller tette arterier (okklusjoner), men arterieveggen kan også bli utvida i enkelte avsnitt av arterien (ektasier eller aneurysme). Blodtilførselen til myokard (Q) blir påverka av stenoser i koronararteriene. Blodtilførselen er ein funksjon av trykkfallet ved passasje gjennom vevet (P 1 - P 2 ) og den koronare vaskulære motstanden (R): Q = (P 1 P 2 ) / R Blodtilførselen blir redusert ved reduksjon i perfusjonstrykket (P 1 -P 2 ), der P 1 og P 2 er blodtrykket før og etter stenosen, eller ved auka vaskulær motstand ( R ). I koronarsirkulasjonen er perfusjonstrykket tilnærma likt diastolisk blodtrykk. Eksentrisk stenose i høgre koronararterie. Ved passasje gjennom stenosen vil det bli turbulens med tap av energi. Blodtrykket er lågare distalt enn proksimalt for stenosen. Blodstraumen blir oppretthalden perifert for stenosen ved at arteriolane blir dilaterte slik at motstanden mot blodstraumen perifert blir så liten som mogleg. Blodtilførselen perifert for stenosen fell ved stort fall i perfusjonstrykket, men dersom motstanden i perifere karseng ( R ) blir tilsvarande redusert, vil blodtilførselen kunna bli oppretthalden. Det er dette som skjer ved autoregulering i koronarsirkulasjonen. Koronar aterosklerose er karakterisert ved trange parti (stenose) i dei epikardielle koronararteriane. Eit trangt parti i ei koronararterie vil gje auka koronar vaskulær motstand som definert frå Poiseuilles lov: R = 8 l n / r 4 der l = lengde; n = viskositet og r = radius.

10 10 Poiseulles lov for væskestraum i røyr gjeld tilnærma også i koronarsirkulasjonen. Drivtrykk = perfusjonstrykk. Poiseulles lov gjeld for væskestraum av homogen væske i stivt røyr der straumen er laminær utan turbulens. Sjølv om føresetnadene ikkje fullt ut er til stades i koronarsirkulasjonen, så gjeld denne lova tilnærma også der. Frå Poiseulles likning er det klart at det i første rekkje er minste radius i det stenotisk området i arterien som har størst betydning for motstanden og derved for blodstraumen i arterien. I tillegg til forholda som kjem fram gjennom Poiseuilles lov vil blodstraumen bli påverka av inngangs- og utgangsprofilen til stenosen i det turbulens i blodstraumen vil gje energitap. Graden av stenose kan også bli påverka av dynamiske forhold i arterieveggen som forandringa av tonus eller spasme. Stenosegrad og blodstraum Ei rekkje forhold kan påverka blodstraumen gjennom eit trangt parti i blodåren (stenose). Forhold som påverkar blodstraumen gjennom stenose i koronararterie Stenosegrad % reduksjon av diameter i arterien Lengda av stenosen Eventuelt fleire stenoser etter kvarandre Stenoseprofilen Profilen ved inngang / utgang av stenosen Dynamiske faktorar Tonus i arterieveggen / spasme

11 11 Stenosegraden blir målt frå angiografisk bilete av koronararterien. Prosent reduksjon av diameter i arterien er den mest brukte metoden for kvantitering av arteriestenoser. Påliteleg måling er avhengig av friprojeksjon av det trangaste partiet og at filminga skjer mest mogleg vinkelrett på arterien uten overskygging av sidegreiner. Kalkulering av stenosegrad med diametermetoden. Stenosegraden blir kalkulert som relativ reduksjon av diameter i arterien i forhold til diameter i normalt arteriesegment (diametermetoden) like proksimalt eller distalt for stenosen. Stenosegraden kan også kvantiterast som reduksjon av tverrsnittsarealet i stenosen (arealmetoden). Ein stenose som blir kvantitert til 50% med diametermetoden vil vera 75% etter arealmetoden. Blodstraumen i ei koronararterie kan også målast med fysiologiske metodar. Konsekvensen av stenose / okklusjon kan bli målt som seinking av blodstraumen perifert for stenosen eller trykkfallet ved måling av blodtrykk på begge sider av stenosen i koronararterien. Forholdet mellom stenosegrad og blodstraum i koronarsirkulasjonen. Det er først ved om lag 50% stenose at motstanden aukar sterkt. Den vaskulære motstanden i ei koronararterie har ikkje eit lineært forhold til stenosegraden (% reduksjon av diameter). Ved aukande stenosegrad, vil

12 12 motstanden for alvor stiga ved omlag 50 % stenose. Det er først ved trange stenoser at den vaskulære motstanden aukar sterkt. Ved auke i stenosegraden frå 80 til 90 %, vil den vaskulære motstanden bli 3- dobla. For ei koronararterie med diameter 3,0 mm, vil det ved 80% stenose vera ein indre diameter i stenoseområdet på 0,6 mm, og ved 90% strenose er denne diameteren redusert til 0,3 mm. Ved så trange stenoser vil sjølv ein liten videre reduksjon av diameter ha stor betydning. Stenosegrad og konsekvens for blodstraumen Det er dyreforsøk som har gjeve oss kunnskap om relasjonen mellom stenosegrad og blodstraum i koronararteriene. Når ein eksperimentelt lagar ei kort stenose, vil blodstraumen i kvile først bli redusert når stenosegraden er omlag 80 %. Årsaka til at blodstraumen ikkje blir redusert ved mindre grad av stenose, er at arteriolane distalt (lengre perifert) for stenosen blir dilaterte (autoregulering), slik at blodstraumen blir oppretthalden. Det er først når heile den vasodilatoriske kapasiteten i arteriolane er brukt opp, at blodstraumen i kvile går ned. Blodstraum Arbeid Kvile Forholdet mellom relativ blodstraum og stenosegrad (%) i kvile og under arbeid. Ved om lag 50% stenose vil blodstraumen gå ned ved maksimalt arbeid dvs 50% stenose er signifikant stenose. Blodstraum = 1 er normal kvile-blodstraum. Stenose (diameter) I situasjonar med stort behov for blod (arbeid), vil den maksimale vasodilatoriske kapasiteten bli brukt opp. I ein slik situasjon vil ei kort stenose på omlag 50 % kunna gje redusert blodstraum. Dette er bakgrunnen for at ein

13 13 reknar ein stenose på 50 % eller meir som "signifikant", dvs ei slik stenose vil kunna føra til for liten blodsforsyning, og derved kunna gje myokardiskemi og utløysing av angina pectoris ved arbeid. Blodforsyning gjennom kollateraler Kollateraler er blodårer frå andre forsyningsområde som kan tilføra blod til iskemisk myokard og derved modifisera graden av iskemi. Kollateraler er preformerte blodårer som kan opne seg ved behov. Stimulus for opning av kollateraler er myokardiskemi. Det tek tid før kollateralene opnar seg og utviklar seg slik at dei kan bidra i blodforsyninga. Dersom det er utvikla / opna kollateralar til eit myokardområde før arterien blir komplett okkludert, vil nekrosen i myokard bli mindre enn ellers og eventuelt vil blodforsyning gjennom kollateraler heilt kunna hindra utvikling av hjarteinfarkt. Trening hos pasientar med angina pectoris, vil kunna stimulera utvikling av kollateraler og derved gje mindre anginasmerter. Betre blodforsyning gjennom kollateraler vil også redusera konsekvensen av eventuell okklusjon i arterien. A B Blodforsyning gjennom kollateraler. A. Okkludert arteria descendens anterior (LAD)(pil) og blodforsyning frå høgre koronararterie gjennom kollateraler i septum. B. Okkludert høgre koronararterie (pil) med retrograd blodforsyning gjennom kollateraler ved apex cordis frå venstre koronararterie.

14 14 Myokardiskemi og celleskade For liten tilførsel av blod vil etter ei tid gje celleskade i myokard. I tillegg til den tida som myokard blir utsett for myokardiskemi (iskemi-tid), vil graden av iskemi (graden av oksygenmangel) påverka utviklinga av celleskade i myokard. Situasjonar med høgt oksygenbehov vil auka celleskaden, som rask hjartefrekvens (takykardi), høgt blodtrykk, høg kontraktilitet i myokard og høgt forbruk av feittsyrer i myokard relativt til glukose. Området i myokard med iskemi kan få tilførsel av litt blod ved at arterien berre delvis er okkludert eller ved at det er blodforsyning gjennom kollateraler. Det er derfor vanskeleg å avgjera kor stor myokardskaden vil bli ved myokardiskemi. Men som hovedregel vil myokardiskemi som vedvarer mindre enn 20 minuttar ikkje gje varig celleskade (reversibel iskemi). Vedvarande myokardiskemi i 30 minuttar eller meir vil vanlegvis gje permanent vevsskade (irreversible myokardskade). Forhold som påverkar celleskaden ved myokardiskemi Iskemi-tid Behovet for blod (oksygen) i myokard Avhengig av: Hjartefrekvens Kontraktilitet Veggtensjon (systolisk blodtrykk, volum i ventrikkelen) Forbruk av feittsyrer Grad av reduksjon i blodtilførsel Komplett okklusjon eller partiell reduksjon av blodtilførselen Kollateraler Myokards reaksjon på oksygenmangel Ved okklusjon av ei stor koronararterie vil ein sjå dei første konsekvenser av myokardiskemi i den diastoliske funksjonen til venstre ventrikkel med redusert relaksering av veggen med fylningsproblem av venstre ventrikkel som følge. Seinare ser ein redusert systolisk kontraksjon. Ved svært alvorleg grad av iskemi vil kontraksjonen i myokard slutta etter

15 15 omlag 10 sek og det er teikn til iskemi i EKG etter omlag 20 sek. Tida kan vera lengre ved mindre alvorlege grader av iskemi. Stunning og hibernering er tilstandar med ingen eller redusert kontraksjon i myokard utan celledød, og der den reduserte kontraktile funksjonen reduserer behovet for energi. Grad av ischemi Diastolisk dysfunksjon Systolisk dysfunksjon EKG forandring Brystsmerter Ved høggradig myokardiskemi blir diastolisk funksjon i venstre ventrikkel affisert før systolisk funksjon. Det er vanlegvis forandringar i EKG før pasienten får smerter. Tid sidan start av ischemi Reversibel iskemi: Tilstand med forbigåande iskemi som vedvarer mindre enn 20 min og som ikkje gjev permanent celleskade. Typisk eksempel på reversibel myokardiskemi er anfall med angina pectoris. Stunning: Tilstand med langvarig reduksjon av kontraktil funksjon i myokard etter iskemi. Funksjonen er framleis redusert etter at myokardiskemien er borte og sjølv om cellene ikkje har fått permanent (irreversibel) skade. Eksempel på stunning er grenseomådet mellom normalt og infarsert vev ved hjarteinfarkt. I dette vevet kan det vera oppheva eller redusert funksjon ei tid etter åpning av infarktrelatert arterie, men funksjonen kan etter kvart blir normalisert. Hibernering: Ved hibernering er myokardfunksjonen redusert over lengre tid utan at det er celledød. Myokardfunksjonen er redusert fordi blodtilførselen er for liten, og ubalansen mellom blodtilførsel og behov blir gjenoppretta ved at funksjonen til myokard blir redusert, dvs redusert behov for oksygen. Det er

16 16 sterke eksperimentelle haldepunkt for tilstanden, men betydningen klinisk er usikker. Irreversibel celleskade: Vanlegvis vil irreversibel celleskade oppstå etter 30 min ved mangelfull tilførsel av blod til myokard. Celledød medfører skade av cellemembran og intracellulære strukturer. Intracellulære protein (troponiner, enzym) vil koma over i blodet og kan påvisast. Tida inntil det oppstår irreversibel celleskade er påverkeleg av ei rekkje forhold som oksygenbehov (hjartefrekvens, blodtrykk mv) og blodforsyning gjennom kollateraler.

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Aterosklerose Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Aterosklerose, eller åreforkalkning, er ein sjukdom karakterisert ved avleiring av materiale i veggen til

Detaljer

Koronarsirkulasjonen

Koronarsirkulasjonen 1 Koronarsirkulasjonen Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Koronarsirkulasjonen har blodårer som fører oksygenrikt blod til hjarta (koronararterier) og som fjerner

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris 1 Stabil angina pectoris Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Angina pectoris blir definert som anfall med smerter i brystet som varer mindre enn 15 minuttar.

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Auskultasjon ved klaffefeil

Auskultasjon ved klaffefeil Auskultasjon ved klaffefeil Bilyden ved klaffefeil er ofte så karakteristik at ein kan stilla diagnosen åleine frå anamnese og auskultasjonsfunn. Stetoskopet: Ein kan bruke både membran- og klokkestetoskop.

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV Fasit til EKG I Nr 1. Akutt forveggsinfarkt Akutt forveggsinfarkt med ST-segment elevasjon i avleiing I, avl, og V 2 -V 6. Resiprok STsenkning i II, III og avf.

Detaljer

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Akutt koronarsyndrom Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Akutt koronarsyndrom, eller ustabilt koronarsyndrom, omfattar diagnosane: Ustabil angina

Detaljer

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå 24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar.

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar. Hjarteklaffesjukdom Dei 4 hjarteklaffane kan alle ha stenose, insuffisiens (lekasje) eller kombinasjonar av stenose og lekasje. Ein skil mellom medfødde klaffefeil og erverva klaffefeil. Her blir det i

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller.

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. MED-3950 5.års oppgave - Profesjonsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. [1] Keth Andersen, MK-10 Veileder:

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

RASJONALE FOR STATINER VED BEHANDLING AV AKUTT HJERTE-KAR SYKDOM

RASJONALE FOR STATINER VED BEHANDLING AV AKUTT HJERTE-KAR SYKDOM NTNU Det medisinske fakultet Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk RASJONALE FOR STATINER VED BEHANDLING AV AKUTT HJERTE-KAR SYKDOM Stig A. Slørdahl Kardiologisk seksjon Regionsykehuset i Trondheim

Detaljer

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010 Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010 2016/EØS/8/18 av 5. mai 2010 om godkjenning og avslag på godkjenning av visse helsepåstandar om næringsmiddel

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi

Detaljer

Lukkar, blendar, ISO. Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt. Arnold Hoddevik

Lukkar, blendar, ISO. Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt. Arnold Hoddevik Lukkar, blendar, ISO Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt Lukkartid Lukkartida avgjer om eit bilde der motivet er i fokus blir skarpt eller uskarpt forutsatt at kameraet ikkje er på stativ Lukkaren

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10

NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10 NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10 COMMISSION REGULATION (EU) No 384/2010 of 5 May 2010 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on foods and referring to the

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit

- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Vestibularisnevritt/ virus på balansenerven Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit.

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013.

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen MELDING Til: Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Dato: 17. oktober 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201307938-1/BJORMI Arkivnr.: 815 Trafikkstatistikk for bomringen

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER

SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER Reglement for Sandøy kulturskule. 1 Samarbeid mellom skule og heim Kulturskulen freistar til ei kvar tid å utvikle samarbeidet/kontakten mellom skule og heim. I revideringa

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET svimmel - til undersøking Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET er eit spesiallaboratorium for utgreiing av sjukdommar i balanseorganet, og får tilvist pasientar frå heile landet. er eit nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Ultralyd i gynekologi og obstetrikk for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Obstetrikk Dersom det er indikasjon for ultralydundersøking av ei gravid kvinne etter 12 veker, er det

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer