Koronar angioplastikk og stenting
|
|
- Johanne Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Koronar angioplastikk og stenting Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim Koronar angioplastikk eller PCI (Perkutan Coronar Intervensjon) er behandlingsmetode for angina pectoris og hjarteinfarkt der koronararterier med stenose eller okklusjon blir åpna og utvida med ballong og som regel blir det sett inn støtte på innsida av arterien såkalt stent. Den første PCI-behandling vart utført i 1977 om lag 10 år etter første koronare bypassoperasjon. Intrakoronare stenter vart brukt første gong i 1986 og i dag får dei fleste pasientane ein eller fleire stenter som del av PCI-prosedyren. Føringskateter Figuren viser aorta og føringskateter til venstre koronararterie. Venstre koronararterie Behandlingsmetoden Med tilgang frå arteria radialis eller arteria femoralis blir det først lagt eit føringskateter (diameter 2.0 mm) til ostiet av koronararterien. Gjennom føringskateteret blir det ført ein tynn vaier inn i koronararterien, og denne vaieren blir ført gjennom stenosen / okklusjonen. Over vaieren blir det ført eit kateter (tynn plastslange) med oppblåsbar ballong i enden (ballonglenge mm). Kateteret blir plassert med ballongen i stenotisk område. Ballongen blir blåst opp i sek med relativt høgt trykk i ballongen (4-18 atmosfærer) slik at arterien utvider seg. Diameter av ballongen er nøye avhengig av trykket inne i ballongen, og for å laga rett trykk i ballongen blir det brukt manometer (trykksprøyte) der trykket i ballongen kan bli nøye dosert.
2 2 Stenose i koronararterie Figuren viser prosedyren ved PCI. Utviding av arterien med ballong Innsetting av stent i arterien Vanlegvis blir det etter utviding av arterien lagt inn stent. Stent er finmaska netting som blir sett inn i arterien for å halda denne åpen permanent. Den er laga av stål, krom, kobolt, nitinol eller biologisk materiale. Det mest vanlege er stålstentar. Stenten er før innsetting i arterien montert utanpå ballong. Når ballongen blir utvida i arterien, vil stålnettingen fungere som støtte mot arterieveggen og hindre at arterien fell saman. Bilete av utvida stent med nettverk av tynne stålbjelkar. Ved innsetting av stent blir det brukt høgt trykk i ballongen (> 12 atm) for åpne stenten fullstendig slik at det er god kontakt mellom stenten og endotelet i heile lengda av stenten. I løpet av 2-4 veker blir stenten dekka av endotel (lengre tid ved medikament-dekka stent) og stenten er då ikkje lenger i direkte kontakt med blodet. Stent i koronararterie
3 3 Mekanismen for utvidning av lumen i arterien ved PCI er ein kombinasjon av overstrekking av arterieveggen, kompresjon av ateromet og langsgåande rifter (mikrodisseksjoner) i arterieveggen. Intrakoronar ultralyd har vist at overstrekking av arterieveggen sannsynlegvis er den viktigaste mekanismen ved dilatasjon. A B C Biletet til venstre (A) viser trang stenose i høgre koronararterie. Etter ballongdilatasjon (B) og innsetting av stent er det ingen angiografisk synleg stenose i arterien (C). Stenting vart tidlegare i første rekkje brukt ved akutt disseksjon med truande arterieokklusjon under prosedyren, men i dag blir stenting brukt som del av PCI-prosedyren for å betra primærresultatet og derved redusere risikoen for re-stenose. Stenting blir brukt både ved stabil angina og ved akutt koronarsyndrom. Best eigna for stenting er store arterier (diameter >2,5 mm) der arterien ikkje er altfor slynget. Utviding av indikasjonene går i dag i ulike retningar, som bruk av stent i mindre arterier enn før (arteriediameter < 2,5 mm), i deling av arterier, ved 3-kar sjukdom og i venstre hovedstamme. Medikament-dekka stentar Eit problem ved PCI med og utan stent har vore re-stenose dvs at arterien utviklar ny stenose i området der det vart gjort ballong-dilatatasjon eller sett inn stent (sjå under komplikasjonar). Det er derfor utvikla stentar som er dekka med medikament som kan motverka re-stenose (medikament-dekka stent, drug-eluting stent (DES)). Disse stentane blir brukt der det er spesielt stor risiko for re-stenose.
4 4 Skisse av stent i koronararterie. Stenten er dekka med medikament som blir langsomt frisett til arterieveggen. Medikamentene som blir brukt hemmer proliferasjon av glatte muskelceller i dilatert/stentet område, og hindrar derfor utvikling av restenose. Medikamentene er dels festa direkte til stenten, eller er oppløyst i ein polymer utanpå stenten. I dag er det to hovedtypar typar medikament som blir brukt. Sirolimus og derivat av dette medikamentet er immunsuppresivt og blir ma brukt etter nyretransplantasjon), og paclitaxel som blir brukt m a i behandling av brystkreft. Det har vist seg at medikamentdekka stentar gjev auka risiko for utvikling av trombe i stenten, og disse trombene kan koma lang tid etter innsetting (månader og år). Bruk av medikamentdekka stentar krev derfor dobbel blodplatebehandling (acetylsalisylsyre og klopidogrel) i lengre tid enn med reine metallstentar, og livslang behandling med acetylsalisylsyre. Andre teknikkar brukt ved PCI Det er utvikla ei rekkje alternative teknikkar som blir brukt på spesielle indikasjonar. Rotablator er borr som blir brukt i spesielt forkalka lesjonar. Paraply er fangenett for å fanga opp partiklar frå aterosklerotiske plakk, brukt mest i venegraft fordi aterosklerosen i bypassgraft har spesiell karakter med lett fragmentering og lausriving av fragment. Sug ( trombeaspirasjon ) for fjerning av trombotisk materiale ved store tromber i koronararterie som ved akutt hjarteinfarkt.
5 5 Intraaorta ballongpumpe (IABP) blir lagt inn før eller etter PCI prosedyren hos pasientar med kardiogent sjokk i samband med akutt hjarteinfarkt. Videre blir intrakoronar ultralyd brukt under PCI prosedyren (stentplasering, komplikasjonar, utbreiing av aterosklerose). Medikamenter ved PCI og stenting Som regel blir PCI utført samtidig med koronar angiografi, og koronaranatomien er derfor ikkje kjend ved start av prosedyren. Der ein reknar med at det kan bli PCI vil ein forbehandla pasienten med blodplatehemmerne acetylsalisylsyre og klopidogrel frå dagen før eller tidlegare. I tilegg til acetylsalicylsyre blir det brukt klopidogrel (Plavix) 300 mg som bolus (600 mg om det blir starta same dag) og 75 mg dagleg seinare. Det er godt dokumentert at både acetylsalicylsyre og klopidogrel reduserer risikoen for trombotiske komplikasjonar under og etter PCI-prosedyren. Dessutan blir det brukt ufraksjonert eller lågmolekylært heparin iv under prosedyren, vanlegvis som bolus ved start av prosedyren. Rett dosering av heparin kan bli kontrollert ved å måla koagulasjonstid i blodprøver under og etter prosedyren (Activated Clotting Time, ACT). Det antitrombotiske regimet etter PCI med stenting omfattar blodplatehemmerne acetylsalisylsyre og klopidogrel i perioden inntil stent med medikament er dekka av endotel. Vanlegvis er behandlingstida med klopidogrel 9-12 månader. Acetylsalicylsyre (75 mg daglig) blir brukt som permanent langtidsprofylakse etter PCI. clopidogrel Gp IIb/IIIa (Fibrinogen Reseptor) Acetylsalicylsyre COX TXA 2 ADP ADP ADP Aktivering Collagen Thrombin TXA 2 ADP = adenosine diphosphate, TXA2 = thromboxane A2, COX = cyclooxygenase. Schafer AI. Am J Med. 1996;101: Figuren viser mekanismen for blodplatehemmere. Både acetylsalicylsyre og klopidogrel hemmer aktivering av blodplater ved ulike mekanismer. GP IIb/IIIa reseptor hemmere hindrar at aktiverte blodplater dannar aggregat saman med fibrinogen og von Willebrands faktor.
6 6 Glykoprotein IIb/IIIa reseptor hemmere er sterkt potente blodplatehemmere som blir brukt ved PCI og stenting ved ustabil angina, akutt hjarteinfarkt og der det blir påvist eller er sterk mistanke om tromber i koronararteriene. Abciximab ( ReoPro ) og eptifibatide ( Integrelin ), blir vanlegvis starta under PCI prosedyren ved akutt koronarsyndrom inkludert infarkt med ST-segment elevasjon eller der det er synlege tromber i lesjonen. Småmolekylære GP IIb/IIIa blodplatehemmere (tirofiban Aggrastat og eptifibatide Integrelin ) blir brukt som behandling før og under prosedyren hos spesielt ustabile pasientar. Aggresiv bruk av blodplatehemmere og heparin er viktig for å hindre trombotiske komplikasjoner ved PCI og stenting. Bivalirudin (Angiox) er ein direkte trombin hemmar som kan brukast i staden for heparin og GP IIb/IIIa blodplatehemmere hos pasientar med akutt koronarsyndrom. Indikasjoner for koronar angioplastikk PCI blir bruk som behandling til pasienter med aterosklerotisk sjukdom i koronararterier, og både ved stabil angina, ustabil angina og akutt hjarteinfarkt. Mens behandlinga i starten vart brukt ved sjukdom i berre ei arterie (1-kar sjukdom), blir PCI i dag brukt ved meir kompliserte lesjonar enn før - også ved 2- og 3-kar sjukdom. PCI ved stabil angina Hos pasientar med stabil angina er det funnet ved koronar angiografi som avgjer om pasienten skal behandlast med PCI eller koronar bypass kirurgi. Dei fleste pasientar med sjukdom i ei eller to koronararterier blir behandla med PCI. Koronarkirurgi blir valgt der det er mange arterier som treng behandling, og spesielt om det er kronisk okkluderte arterier. Men om forholda teknisk ligg til rette for PCI, kan kronisk okkluderte arterier og pasientar med 3-kar sjukdom også bli behandla med PCI. De fleste pasientar med stabil angina vert behandla med medikamenter, og det er vanlegvis først når ein får utilstrekkeleg effekt av medikamenter at pasientar med stabil angina blir vurdert for koronar angiografi med tanke på PCI eller kirurgi. PCI behandling blir også utført i bypassgraft og i arteria mammaria interna. Behandlingsresultata ved PCI er gode når det gjeld symptomlindring, men studiar har ikkje vist lengre overlevelse samanlikna med medikamentell behandling.
7 7 PCI ved ustabil angina og infarkt utan ST-segment elevasjon (NSTEMI) PCI har ein spesielt sentral plass i behandling av akutt koronarsyndrom. Mange pasientar med ustabil angina/nstemi har eitt-kar sykdom eller klart definert iskemi-relatert arterielesjon som ofte er veleigna for PCI. Prosedyren med dilatasjon av stenosen er ofte enkel å utføra, primær suksessrate er høg, og langtids-resultata er like gode som for stabil angina. Ved innlegging i sjukehus får pasientar med ustabil angina / NSTEMI medikamentell behandling med anti-trombotisk og anti-iskemisk effekt (beta-blokker, nitroglycerin). Den anti-trombotiske behandlinga er acetylsalicylsyre, lågmolekylær heparin eller fondaparinux, klopidogrel, og ved residiverande angina eller iskemi også GP IIb/IIIa blodplatehemmer. Effekten av tidleg intervensjon er godt dokumentert gjennom fleire kliniske studiar der det er påvist mindre hjarteinfarkt og død enn ved medikamentell behandling åleine. Det er indikasjon for rask koronar angiografi med tanke på PCI hos pasientar med ustabil angina /NSTEMI der det blir påvist iskemi i EKG, der troponin T eller I er positiv og hos pasientar som har høg TIMI-risiko score. Optimalt bør slike pasientar gjennomgå behandling i løpet av dei første 1-3 døgn etter hospitalisering. PCI etter bypasskirurgi Venegraft vil med tida utvikle aterosklerose med obstruksjon for blodstraumen og pasienten vil få angina pectoris. Venegraft eignar seg vanlegvis godt for PCI med stenting. Stenoser Stent Figuren viser til venstre venegraft med generell aterosklerose og stenoser. Til høgre er same venegraftet etter PCI med stenting.
8 8 PCI ved akutt hjarteinfarkt Koronar angioplastikk og innlegging av stent blir i aukande omfang brukt ved akutt hjarteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG eller nyoppstått venstre greinblokk. Det er flere ulike strategier for bruk av PCI ved akutt infarkt: Primær (direkte) PCI der ein utfører koronar angiografi og PCI så snart som mogleg etter innlegging i sjukehus, og optimalt innan 6 timar frå debut av smertene. PCI etter feilslått trombolyse ( Rescue PCI ): Det blir først gjeve trombolytisk behandling på vanlege indikasjonar, og PCI blir utført der det er mistanke om manglande effekt dvs okkludert arterie har ikkje blitt åpna. Fasilitert PCI: Det blir gjeve medikamenter for å løysa opp tromben (trombolytika, GP IIb/IIIa reseptor hemmere, anti-trombotiske medikamenter) og det blir ogå gjort PCI så raskt som mogleg, eventuelt etter transport. Primær PCI er idag etablert som den beste metoden for behandling av akutt hjarteinfarkt i samanlikning med trombolytisk behandling. Det er praktiske forhold som i hovedsak avgjer om behandling med primær PCI blir utført eller ikkje, dvs om sjukehuset har slik behandling i eige sjukehus. Indikasjonane for primær PCI ved akutt hjarteinfarkt er: Sjukehistorie < 12 timar. Lengre sjukehistorie blir akseptert dersom pasienten framleis har smerter, det er vanskeleg å definera når infarktet starta eller der EKG syner lite Q- utvikling. ST-segment elevasjon i EKG eller nyoppstått venstre greinblokk Ingen kontraindikasjoner mot bruk av intensiv antitrombotisk behandling
9 9 EKG kriterier ved akutt hjarteinfarkt med ST segment elevasjon i EKG: Ny eller sannsynlegvis ny ST-segment elevasjon i J-punktet i 2 eller fleire tilstøytande avleiingar: - minimum 0.2 mv elevasjon i V 1 -V 3 - minimum 0.1 mv i andre avleiingar Ved primær PCI kan ein oppnå rask re-etablering av blodstraumen og det er få komplikasjonar ved behandlinga. Det er godt dokumentert at i samanlikning med trombolyse har pasientar som får primær PCI lågare sjukehusmortalitet, mindre skade av venstre ventrikkel og kortare liggetid i sjukehus. Det er også vist at primær PCI gjev mindre reinfarkt og mindre hjerneslag enn trombolytisk behandling. PCI eller bypass kirurgi PCI blir brukt som behandling ved stabil og ustabil angina pectoris, og ved akutt hjarteinfarkt hos alle pasientar der det er teknisk mogleg å gjennomføra PCI-behandling med godt behandlingsresultat. Det er koronaranatomien som i hovedsak avgjer om pasienten kan PCI behandlast. Dei pasientane som har stabil angina eller ustabil angina /NSTEMI med koronaranatomi som ikkje ligg til rette for PCI, blir vurdert for koronar bypasskirurgi. Koronarkirurgi er sjeldan aktuell behandling ved akutt hjarteinfarkt. Med dagens teknikk og utstyr vil dei fleste pasientar med stabil og ustabil sjukdom bli behandla med PCI, og kirurgi utgjer mindre enn 1/3 av behandlingane. Stort sett er det pasientar med stenoser i ei eller to arterier som blir PCI-behandla, mens pasientar med stenose i venstre hovedstamme, eller meir omfattande sjukdom med fleire okkluderte arterier eller 3-karsjukdom som regel blir behandla med operasjon. Behandlingsvalet PCI eller kirurgi - blir gjort ut frå funnet ved koronar angiografi og ikkje frå sjukdomsbiltet. Det er fleire studiar som har samanlkna PCI og bypass-kirurgi som behandling ved stabil angina. Begge behandlingsformer har god symptomatisk effekt på angina-symptomer. Det er
10 10 heller ikkje forskjell i 5-års overlevelse eller forekomst av nytt hjarteinfarkt mellom operasjon og PCI, men det er mindre behov for ny intervensjon ved kirurgi pga tendensen til restenose etter PCI der ein ikkje brukar stent eller konvensjonelle stentar. Etter at ein har teke i bruk medikament-dekka stentar synest behandlingsresultet å vera like godt ved begge behandlingsformer. Komplikasjonar ved PCI behandling Dei akutte komplikasjonane ved PCI er avhengig av sjukdomen og stenosemorfologien. Risikoen for utvikling av hjarteinfarkt med Q-bølge er omlag 1 % og mortaliteten er < 0.5 %. Mange pasientar (15-25%) får ein lett stigning i troponin etter PCI prosedyren som uttrykk for lett myokardskade. Etter PCI prosedyren er det blødningskomplikasjonar frå innstikksstaden (a. femoralis eller radialis), trombose i stenten og på lengre sikt utvikling av ny stenose (restenose) som er dei største problema. Stent-trombose er ein sjeldan, men frykta komplikasjon etter stenting og opptrer som akutt / subakutt / sein stenttrombose. Stenttrombose er mest vanleg 1-10 dagar etter stenting og opptrer hos 0,5-2 % av pasientane, men kan også oppstå seinare og spesielt ved bruk av medikamentdekka stent. For tidleg sepondering av dobbel blodplatebehandling, kirurgi etter stenting, og bruk av lange stentar eller stentar i deling av arterier er vanlege årsaker til seine stenttromboser i medikamentstentar.. Symptoma på trombose er akutte brystsmerter som ved akutt hjarteinfarkt eller ustabil angina. Pasientane må ha øyeblikkeleg ha ny PCI med åpning av arterien, eventuelt trombolyse ved lang transport. Det blir vanlegvis brukt glykoprotein IIb/IIIa reseptor blodplatehemmer ved PCI.. Restenose med utvikling av ny stenose kan oppstå ved bruk åleine eller ved bruk av konvensjonell stent. Restenose skuldast fleire forhold som tilbakefjøring av arterieveggen ("elastic recoil"), proliferasjon av glatte muskelceller i intima, og skrumpning av arterieveggen (remodellering). Etter stenting er mekanismen for ny stenose i hovedsak innvekst av glatte muskelceller i stenten.
11 11 Restenose debuterer vanlegvis 6-12 veker etter PCI-behandling og pasientane får på ny angina-smerter. Restenose som er påvisbar ved angiografi ser ein hos % etter PCI med ballong åleine og blir halvert ved bruk av konvensjonell stent. Men det er berre om lag halvparten av pasientane med angiografisk restenose som treng ny PCI behandling. Figuren viser skisse av stent med restenose. Ved bruk av medikament-dekka stentar som hemmer proliferasjon av glatt muskel ( drug eluting stent ) er problemet med restenose mest heilt eliminert med berre få prosent restenose. Kontroll av pasientar etter PCI Pasienten blir vanlegvis innlagt i sjukehuset til neste dag, og kan vanlegvis utskrivast frå sjukehuset 1 døger etter prosedyren. Kontroll like etter prosedyren I det første døgeret og spesielt i dei første timane etter prosedyren, bør observasjonen vera retta mot to hovedproblem: Blødning og brystsmerter. Blødningsrisikoen i arterielt innstikk er relativt stor siden pasienten brukar blodplatehemmere og anti-trombotiske medikamenter. Det kan bli blødning i lysken eller underamen, men blødningen kan også oppstå retroperitonealt og gje mage- og ryggsmerter og blodtrykksfall. Brystsmerter kan vera teikn på disseksjon og okklusjon av arterien, eller utvikling av trombe i stenten. Enkelte pasientar vil kunna ha okklusjon av større eller mindre sidegreiner som utgår frå område med stent. EKG tatt like etter prosedyren vil vera nyttig for å avsløre nye teikn til ischemi. Hypotensjon kan vera teikn til blødning, men mange pasientar vil kunne få vasovagale reaksjonar som følge av trykk i lysken. Ein sjelden gong kan det føreliggja blødning til perikard, og dette blir best avdekka med ekkokardiografi. Pseudoaneurysme ved innstikksstaden i lysken manifesterer seg vanlegvis dagen etter prosedyren eller seinere. Pseudoaneurysme gjev relativt sterke smerter i lysken og synlig kul,
12 12 som eventuelt er pulserande. Ved auskultasjon over kulen kan det vera bilyd. Tilstanden blir diagnostisert med ultralyd og blir vanlegvis behandla med kompresjon. Langtidsoppfølgning Etter PCI blir pasienten vanlegvis utskriven dagen etter behandling, og blir sjukemeld i 1-2 veker, men avhengig av tilstanden ellers. Etter utskrivning frå sjukehuset bør pasienten ha redusert fysisk aktivitet dei første dagane pga risiko for blødning frå innstikkstaden. Dei første 1-2 veker er det risiko for stent-trombose, og sjølv om risikoen er liten så blir pasienten tilrådd å unngå stor fysisk aktivitet. Videre oppfølgning av pasienten er nødvendig for å avdekke restenose og for profylakse mot progresjon av aterosklerotisk koronarsjukdom. Klinisk residiv av angina 6-12 veker etter gjennomgått PCI er typisk for restenose, og spesielt om pasienten har vore heilt utan angina første månad etter PCI og så får symptoma tilbake. Pasientar bør kontrollerast hos lege 3-4 månader etter PCI og optimalt med arbeidsbelastning eller myokardscintigrafi for å avdekke stum ischemi. Profylakse mot progresjon av koronarsjukdom er viktig og omfattar livsstilsintervensjon (røykestopp, fysisk trening, vektreduksjon, kostomlegging), behandling av hyperkolesterolemi (kost, statiner) og blodplatehemmer. Pasientar som toler acetylsalicylsyre bør ha livslang behandling med 75 mg dagleg. Ein del pasientar har allergi eller intoleranse mot acetylsalicylsyre og hos disse er langtidsbehandling med klopidogrel eit alternativ. Litteratur: ESC guidelines for percutaneous coronary interventions. Eur Heart J 2005; 26: Bruk av medikamenter etter PCI med stenting: Grines CL et al Circulation 2007; 69: ACC/AHA/SCAI 2005 retningslinjer:
Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
1 Akutt koronarsyndrom Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Akutt koronarsyndrom, eller ustabilt koronarsyndrom, omfattar diagnosane: Ustabil angina
DetaljerStabil angina pectoris
1 Stabil angina pectoris Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Angina pectoris blir definert som anfall med smerter i brystet som varer mindre enn 15 minuttar.
DetaljerDisposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske
Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI
DetaljerAkutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital
Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk
DetaljerIskemisk hjartesjukdom
1 Iskemisk hjartesjukdom Koronar aterosklerose, stenosefysiologi og myokardiskemi Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Synonym: Iskemisk hjartesjukdom Koronarsjukdom
DetaljerForelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.
Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2 Foreleser: Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Det er viktig å huske at det ikke er et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen akutt hjerteinfarkt. Den bygges
DetaljerPrehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerAkutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom
Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk
DetaljerPLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus
PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerAkutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi
Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -
DetaljerKoronarsirkulasjonen
1 Koronarsirkulasjonen Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Koronarsirkulasjonen har blodårer som fører oksygenrikt blod til hjarta (koronararterier) og som fjerner
DetaljerForekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø
Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/2006 5. årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Karianne Bjarmann Larsen Kull 03 Veileder: Thor Trovik Tromsø 08.09.08 1 Innhold
DetaljerHJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI
HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal
DetaljerKongressen arrangeres hvert 2. år av ESC
Acute Cardiac Care 2008, Versailles 89 Sigrun Halvorsen, Ullevål universitetssykehus Kongressen arrangeres hvert 2. år av ESC Working Group on Acute Cardiac Care. I år var kongressen lagt til Versailles
DetaljerUstabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB
Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Diagnosen Akutt hjerteinfarkt Ikke et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen, den bygges opp ved flere kriterier samlet
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerHemostase- og platefunksjonstesting med Multiplate. Monica Orlin
Hemostase- og platefunksjonstesting med Multiplate Monica Orlin Bioingeniørkongressen 2016 Hemostase - blodstansing En rekke koordinerte cellulære og enzymatiske reaksjoner settes i gang når blodet kommer
DetaljerDiagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014
Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt
DetaljerKoronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker
Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv
DetaljerAndreas Grüntzig, Lancet 4. febr. 1978 27.09.15. Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater
Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater 2015 Terje K. Steigen Hjertemedisinsk avdeling UNN Tromsø Venstresidig hjertekateterisering og PCI Koronar angiografi (CAG) er fortsatt
DetaljerForelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1
Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1 Foreleser: prof. Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Bakgrunn Det er en betydelig overvekt av eldre som dør av akutt hjerteinfarkt. Det er fortsatt den viktigste
DetaljerAterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
1 Aterosklerose Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Aterosklerose, eller åreforkalkning, er ein sjukdom karakterisert ved avleiring av materiale i veggen til
DetaljerFrå angiografisk diagnostikk til perkutan koronar intervensjon (PCI)
Kapittel 12 Frå angiografisk diagnostikk til perkutan koronar intervensjon (PCI) Harald Vik-Mo Selektiv framstilling av koronararteriane vart første gong utført i Norge i 1966 ved Ullevål sykehus. Utblokking
DetaljerHJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE
HJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE m.co ox rb lou co Ill: 1 INNHALD Tema Aktuelle behandlingar 4 Del 1 Hjartekateterisering 4 Førebuande undersøking 4 Undersøkingsdagen 5 Kva
DetaljerKoronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker
Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 10/10-16 Disposisjon Invasiv
DetaljerHjertekirurgisk- og koronar intervensjonsstatistikk 2008
Hjertekirurgisk- og koronar intervensjonsstatistikk 28 Tor Melberg, Arbeidsgruppen for invasiv kardiologi, NCS og Jan L. Svennevig, Norsk Thoraxkirurgisk Forening Vi presenterer her norsk hjertekirurgisk
DetaljerInformasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI
Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat
DetaljerAkutt hjerteinfarkt trombolyse vs. PCI?
Akutt hjerteinfarkt trombolyse vs. PCI? - en litteraturstudie Prosjektoppgave i indremedisin av Morten Oseberg og Rannveig Hoff Kull V01 Veileder: Lars Aaberge, Hjertemed. Avd, RH Universitetet i Oslo
DetaljerPerkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater
Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater 2016 Terje K. Steigen Hjertemedisinsk avdeling UNN Tromsø Historikk PCI 1958-diagnostisk CAG (Sones) 1967-Judkins teknikk ved CAG
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerBehandling av akutt hjerteinfarkt
Obligatorisk oppgave Det medisinske embetsstudium Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Behandling av akutt hjerteinfarkt Trombolyse versus PCI Harald Grut harald.grut@studmed.uio.no Veileder Prof.
DetaljerCase of the Month november Endovascular behandling av pseudoaneurysme i aorta med udekka sjølv-ekspanderande Nitinol stent.
Case of the Month november 2017. Endovascular behandling av pseudoaneurysme i aorta med udekka sjølv-ekspanderande Nitinol stent. Radiologisk avd. Haugesund Sjukehus. Sjukehistorie Kvinne 81 år med KOLS
DetaljerKoronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker
Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 16/10-17 Disposisjon Invasiv koronar
DetaljerATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål
ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerCase of the Month Mars 2019
Case of the Month Mars 2019 Endovasculær behandling av traumatisk arteria poplitea okklusjon. Radiologisk avd. Haugesund Sjukehus. Ved Radiologane Stein Arve Lund & Sjukehistorie Kvinne 62 år. Overvektig.
DetaljerStyresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest
DetaljerHJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM
HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI
Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerRetningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling
Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerKasuistikk for august 2012 NFIR. Håkon Lund-Hanssen Overlege Ålesund Sykehus
Kasuistikk for august 2012 NFIR Håkon Lund-Hanssen Overlege Ålesund Sykehus Kasuistikk 45 år gammel svært aktiv friluftsmann som driver med alt som er høyt, bratt, vått og kaldt som seg hør og bør på Sunnmøre
DetaljerFasit til tolkning av ukjende EKG I - IV
Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV Fasit til EKG I Nr 1. Akutt forveggsinfarkt Akutt forveggsinfarkt med ST-segment elevasjon i avleiing I, avl, og V 2 -V 6. Resiprok STsenkning i II, III og avf.
DetaljerHilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud
Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer
DetaljerACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer
ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerForebygging av restenose i hjertets kransårer
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Forebygging av restenose i hjertets kransårer Rapport fra Kunnskapssenteret nr 8-24 ISBN 82-8121-8-7 ISSN 153-9544 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere ISBN
DetaljerMånedens kasus NFIR mai Dan Levi Hykkerud & Anton Nyquist Akershus universitetssykehus
Månedens kasus NFIR mai 2018 Dan Levi Hykkerud & Anton Nyquist Akershus universitetssykehus 78 år gammel kvinne med urotelial cancer og CIS i urinblæren. På MDT besluttet å gjøre nefroureterektomi og cystektomi
DetaljerAkutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3
Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3 Foreleser: Prof. Jan Erik Nordrehaug, Klinisk Institutt II, UiB. Etter akuttbehandling overvåkes pasientene i 1-2 døgn, før utskrivelse som skjer vanligvis
DetaljerArteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt
Arteriosklerose og nyretransplantasjon 1 Terminal nyresvikt Kronisk nyresvikt er assosiert med: øket kardiovaskulær morbiditet og mortalitet mange i ASA gruppe 3 eller 4. Dette stiller spesielle krav til
DetaljerHøringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord.
Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Terminologi: Invasiv kardiolog: hjertespesialist med kompetanse i PCI faget Koronar angiografi: Fremstilling av kransårene med kateter og kontrastinjeksjon
DetaljerATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM
ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar
DetaljerKoronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS
Koronarsykdom Utredning, behandling og oppfølging Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS Koronarsykdom Uttrykksformer: Stabil koronarsykdom Ustabile koronarsyndrom (UAP, NSTEMI, STEMI)
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerArbeidsgruppen for invasiv kardiologi i
Norsk koronar intervensjonstatistikk 2006-07 69 Tor Melberg, Arbeidsgruppen for invasiv kardiologi, NCS, Jan L. Svennevig, Norsk Thoraxkirurgisk Forening Arbeidsgruppen for invasiv kardiologi i NCS og
DetaljerNorsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?
Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende
DetaljerGuidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation. acute coronary syndromes.
10 Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation acute coronary syndromes. Norsk Cardiologisk Selskap kvalitetsutvalget Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment
DetaljerHJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM
HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp
DetaljerHJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM
HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp
DetaljerInformasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI
Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat
DetaljerMetoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE
Thorakal Aorta Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA MRA Angiografi Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Metoder Røntgen Metoder Røntgen Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Transthorakal
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerAtrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
Detaljer1. Navn på registeret. 2. Kontaktinformasjon. 3. Hva er registerets hovedformål? 4. Prosjektorganisering
1. Navn på registeret Registerets nåværende navn er Norwegian Coronary Stent Trial (NorStent - den norske stentstudien). Som nasjonalt register vil navnet være Nasjonalt register for invasiv kardiologi.
DetaljerAkutt Koronar Syndrom
Akutt Koronar Syndrom Ustabil angina og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon Bjørn Bendz Kardiologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Konklusjon PCI ved stabil AP vs STEMI/NSTEMI/UAP 100% 80% 20% 1996 2008 0%
DetaljerKORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:
KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen
DetaljerMålt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken
Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier
DetaljerHJARTEAVDELINGA BEHANDLING AV PFO/ASD
Foto: Dreamstime HJARTEAVDELINGA BEHANDLING AV PFO/ASD INNHALD Side 1 Kva er PFO? 1 Kva er ASD? 2 Illustrasjon av hjarte 3 Aktuelle behandlingsformer 3 Førebuingar 4 Polikinisk undersøking 4 Behandlingsdagen
DetaljerHJARTEAVDELINGA BEHANDLING AV PFO/ASD
Foto: Dreamstime HJARTEAVDELINGA BEHANDLING AV PFO/ASD VELKOMMEN TJIL HJARTEAVDELINGA Du er innkalla til behandling av ei opning i skiljeveggen mellom forkamra i hjartet (PFO eller ASD). Planen er at opninga
DetaljerAkutt Koronar Syndrom
Akutt Koronar Syndrom Ustabil angina og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon Bjørn Bendz Kardiologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Konklusjon PCI ved stabil AP vs STEMI/NSTEMI/UAP 100% 80% 20% 1996 2008 0%
DetaljerSymptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller.
MED-3950 5.års oppgave - Profesjonsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. [1] Keth Andersen, MK-10 Veileder:
DetaljerErfaringar med rett heim. Erfaringskonferanse på Skei 7.-8-februar 2019 Mona Skivenesvåg Løvø Overlege med avd
Erfaringar med rett heim Erfaringskonferanse på Skei 7.-8-februar 2019 Mona Skivenesvåg Løvø Overlege med avd Kva har endra seg? Lettare å få tilbakeført pasientar med hjelpebehov til kommunane no i forhold
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11/10-16 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 STEMI
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerDøgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift
Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,
DetaljerBrystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI
Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne foldaren inneheld informasjon til pasientar som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon
DetaljerOrale antikoagulantia 6 BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE
BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE 18.10.2017 Dobbel- og trippelbehandling med nye antitrombotika ved koronarsykdom Per-Jostein Samuelsen Rådgiver, MSc Pharm, PhD per-jostein.samuelsen@unn.no
DetaljerER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool
ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool Identifisering av pasientskader I samband med nasjonalt pasienttryggleiksprogram har alle helseføretak sidan 2010, kartlagt pasientskader
DetaljerKORONAR ANGIOGRAFI, PCI OG KLAFFEINTERVENSJON
KORONAR ANGIOGRAFI, PCI OG KLAFFEINTERVENSJON Karel Kier-Jan Kuiper og Svein Rotevatn Innledning Ved koronar angiografi fremstilles koronar arterier ved selektiv injeksjon av røntgenkontrastmiddel. Undersøkelsen
DetaljerCASE Innkomstjournal
10.01.2019 Innkomstjournal Ankomsttid: 10.01 Diagnose: STEMI Innleggende lege: Ambulanse Bakgrunn: Gift. To barn. Pensjonist. Tidligere jobbet i busselskap. Sluttet å røyke for 30 år siden. Ingen kjente
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerKasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus
Kasuistikk for juni 12 Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Vi skal her presentere en kasuistikk hvor en behandlet et komplisert pseudoaneurysme etter fjerning av et PICCO kateter.
DetaljerATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM
ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege, PhD Hjertemedisinsk avdeling og Senter for klinisk hjerteforskning, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi anatomi/fysiologi
DetaljerDelirium. Sondre Bøye
Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn
DetaljerBruk av platehemmere i hjertemedisinen. Jan Eritsland Hjertemedisinsk avdeling Ullevål universitetssykehus
Bruk av platehemmere i hjertemedisinen Jan Eritsland Hjertemedisinsk avdeling Ullevål universitetssykehus Aterotrombose Gjensidig avhengighet, interaktive prosesser Antitrombotisk behandling Platehemmere
DetaljerPer i dag omfatter refusjonsberettiget bruk kun deler av indikasjonen
Se liste i epost Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 18.11.2016 16/145341 Seksjon for metodevurdering og refusjon/ Hege REVURDERING AV REFUSJONSVEDTAK Virkestoffet Klopidogrel har følgende
DetaljerAkutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland
Akutt kardiologi - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk Andreas Hagen LIS medisin, Bodø Credit: Anders Hovland 1 STEMI (Hjerteinfarkt!) 2 EKG ved STEMI 3 4 ST elevasjon, «nye grenser» Pasient
DetaljerHva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.
Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten
DetaljerOppfølging etter fedmekirurgi - Korleis auke talet på pasientar som blir kontrollert etter 1 og 2 år?
Kvalitetsforbetringsprosjekt i regi av kvalitetsregister: Oppfølging etter fedmekirurgi - Korleis auke talet på pasientar som blir kontrollert etter 1 og 2 år? Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi
DetaljerSMM-rapport Nr. 5/2002. PCI ved akutt hjerteinfarkt
SMM-rapport Nr. 5/2002 PCI ved akutt hjerteinfarkt 3 Forord Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) besluttet våren 2001 å vurdere det vitenskapelige grunnlaget for bruk av angioplastikk (PCI, perkutan
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerKvalitetsregistre brukt til styring:
Kvalitetsregistre brukt til styring: Indikatorer for måling av uberettiget variasjon Eva Stensland, Leder av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Bakgrunn Økende interesse for data/resultater
DetaljerNORSK REGISTER FOR INVASIV KARDIOLOGI (NORIC) Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak
NORSK REGISTER FOR INVASIV KARDIOLOGI (NORIC) Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak SIREN HOVLAND, REINHARD SEIFERT OG SVEIN ROTEVATN Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Hjerteavdelingen
Detaljer