Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi."

Transkript

1 Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2 Foreleser: Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Det er viktig å huske at det ikke er et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen akutt hjerteinfarkt. Den bygges opp ved hjelp av diagnostiske kriterier (brystsmerter, troponin og EKG forandringer), og diagnosen bekreftes videre av sykdomsbildet passer inn i den kliniske klassifiseringen med inndeling i type 1-5 infarkt. Andre årsaker til oppfyllelse av kriteriene må i tillegg utelukkes. (bilde 2). AV ekstrakardiale årsaker er aortadisseksjon viktig differensial diagnose. Den oppstår akutt med kraftige brystsmerter som stråler bak i ryggen mellom skulderblandene, og den kan gi ST-elevasjon hvis disseksjonen (riften) i aorta involverer avgangen av et koronarkar. Lungeemboli må utelukkes, kan gi troponin stigning og uspesifikke EKG forandringer, men ikke ST-elevasjon. Øvrige tilstander, f eks perforert magesekk ulcus, gir kun et smerteproblem, og avklares med troponin svar og normalt EKG. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi. 1. STEMI Ved STEMI er tidstap svært viktig for prognosen, se bilde 5. De første 4 timene fra SYMPTOMDEBUT kan mye hjertemuskel reddes ved akuttbehandling, enten trombolyse (medikamentell behandling) eller PCI (perkutan coronar intervensjon), dvs utblokking og stenting. Etter 6 timers total smertetid (dvs total iskemitid) er det langt mindre behandlingseffekt, og etter 12 timer er det kun smertelindring å hente fra behandling, ikke forbedring av prognose. Bemerk at hvis det fortsatt er betydelige smerter og ST-elvasjon ved/etter 12 timers ubehandlet forløp så kan vi ha bommet litt på starttidspunkt av infarktet (at det egnelit har begynt senere enn vi tror), og det er da alltid lurt å henvise til akuttbehandling likevel. Bilde 6 viser flytskjema slik det er fremstilt i europeiske retningslinjer for akutt infarkt. Ved ST elevasjon i EKG og brystsmerter går pasienten direkte (uten å stoppe i akuttmottak) til kateteriserings lab for å få gjort koronar angiografi, den vil vise hvilken blodåre som er tilstoppet (okludert) og om det er mulig å åpne den akutt, som oftest er det mulig. Blodprøver blir tatt mens prosedyren (PCI) starter, med kort anamnese. Bildet viser også flytskjema for nstemi og ustabil angina.

2 Ved angiografi etterfulgt av PCI går operatøren inn fra arteria radialis i lokalbedøvelse med tynt kateter (2 mm i diameter), dette føres opp til hjertet og det sprøytes inn røntgenkonstrast i kransårene fra nederst i aorta ascendens. Tromben som okluderer karet blir identifisert, det settes så inn en tynn ledevaier i den tilstoppede kransåren, etterfølges av ballongkateter, ballong med påmontert stent blåses så opp, og ballong og vaier trekkes ut, dermed er prosedyren ferdig. Logistikk ved STEMI Første samtale med pasienten foregår ofte pr telefon, legen er på fastlegekontoret eller på legevakt, pasienten er hjemme (lysbilde 7 forelesning 2). a. Registrer først personnummer (i tilfelle samtalen blir brutt pga pasienten blir dårligere, og vi kan da finne adressen). b. Fastslå tidspunkt for start av brystsmerter slik at total iskemitid (hittil) kan beregnes, lokalisasjon og intensitet av smerter, kvalm, kaldsvett (alltid alvorlig). c. Spør og om pasienten har kjent hjertesykdom. d. For å få frem litt mer sannsynlighet for om smertene er kardiale (hvis dårlig pasient bare hopp over dette) så spør om epidemiologiske risikofaktorer (røk, diabetes, behandlet hypertensjon, hereditet for koronarsykdom, hyperkolesterolemi). e. Det er uhyre viktig å få tatt et EKG innen få minutter (uten forsinkelse) Lysbilde 8: Pasienter med akutte brystmserter skal IKKE kjøre selv (eller bli kjørt) inn til legekontoret i privatbil. Ved evt hjertestans er dette helt uhåndterlig. Risikoen for hjertestans (ventrikkelflimmer) er størst de første 4 timene av iskemi. Legen kan rykke ut med portabelt EKG apparat. Ofte er det enklest å sende ambulanse, de tar EKG og starter MONA (morfin, oksygen, nitroglycerin, acetylsalicylsyre). EKG sendes til sykehuset som tolker straks, hvis STEMI startes også Plavix 600 mg, IKKE Brilique eller Efient (begge er nye blodplatehemmere som nylig er vist å ikke ha gunstig effekt PREHOSPITALT, men skal brukes ETTER PCI).

3 Lysbilde 9: Videre akuttbehandling gjelder pasienter med mindre enn 12 timers sykehistorie for sitt akutte infarkt (altså fra vedvarende sterke smerter startet, smerter som kommer og går litt markerer ofte ikke starten på infarktet, de regnes som prodromer (forvarsler eller evt ustabil angina før infarkt). Hovedregel for infarktbehandling BEREGN tidstap ved trombolyse mot PCI. PCI er bedre behandling enn trombolyse hvis disse kan sammenliknes med lik start av behandlingen. Hvis trombolyse kan startes straks der du befinner deg, og at transport til PCI er mindre enn minutter, så transporter pasienten med ambulanse eller helikopter til sykehus som har PCI service. PCI kan startes inntil 2 timer senere enn trombolyse og likevel være bedre. Ved mer enn 2 timers forsinkelse på PCI vil trombolyse være best, og bør foretrekkes. Lysbilde 10 viser akutt trombe (blodpropp) i kransåre, utblokking, og plassering av stent. PCI løser oftest ikke opp tromben, tromben fragmenteres idet ballongen blåses opp, og mikrotromberestene følger koronarsirkulasjonen og løses så helt opp. Unntak Lysbilde 11: De første 3 timene etter at infarktet har startet (3 timers total iskemitid) vil trombolyse og PCI kunne være likeverdige hvis trombolyse kan gis straks og det er mer enn 60 minutters transporttid til PCI. (se STREAM trial i NEJM). Hos eldre pasienter (over 60) kan det tillates 2-3 timers transporttid (forsinkelse) til PCI i forhold til trombolyse. Etter 6 timers iskemitid vil PCI alltid være bedre enn trombolyse, og 3-4 timers transporttid/forsinkelse på PCI kan godtas og likevel gi bedre resultat for PCI. Poenget med disse beregningene er å få satt i gang reperfusjon (åpning av blodåren) så raskt som mulig, og at PCI gjør dette litt bedre enn trombolyse, men bare inntil en viss forsinkelse. Dersom det er transporttid også til trombolyse må den tiden legges til det tillatte for PCI. Eksempel: Hvis 30 minutter til sykehus som kan gi trombolyse, kan det tillates to timer og 30 minutter til PCI som da altså likevel skal foretrekkes.

4 Trombolytisk behandling av STEMI (bilde 12) Ved lang transporttid til PCI foretrekkes trombolyse. Pasientene henvises ALLTID elektivt til PCI 6-24 timer etter vellykket trombolyse. Det er fordi trombolyse bare fjerner blodproppen, ikke stenose og plakkruptur. Trombolyse brukt alene medfører derfor betydelig risiko for nytt infarkt de nærmeste 3-4 måneder, derfor gjøres det altså PCI i tillegg, men disse to behandlingene gis ikke samtidig, det har hittil i større studier vist seg å gi for stor belastning for pasienten med økte komplikasjoner, spesielt blødning. Tenecteplase (Metalyse) er et mye brukt trombolytisk medikament i infarktbehandling. Dersom trombolyse ikke virker straks, henvises pasienten straks til rednings-pci (rescue PCI). Effekten av trombolyse vurderes etter minutter fra start av medikament-infusjon. Dersom pasienten da har fortsatt sterke smerter og ikke er tegn til tilbakegang av ST-senkning, regnes dette som øyeblikkelig hjelp indikasjon for redninsg-pci. Rent teknisk har grensen for «tilstrekkelig tilbakegang av ST-elevasjon» vært satt til minst 50% av utgangspunktet (altså hvis 5 mm ST elevasjon akutt, skal det være redusert til under 2.5 mm etter minutter, ledsaget av bedring av smerter). Bilde 13 viser i korte trekk at det er færre hendelser akutt og de neste 8-10 årene ved bruk av PCI, sammenliknet (randomisert) med trombolyse, etter de premissene (tidsrelasjonene) angitt over. Dette skyldes imidlertid bare en usikker trend for bedret mortalitet, det skyldes i all hovedsak en forskjell i reinfarkt (nytt infarkt) som forklart over. Det var den gang da studien ble utført ikke rutine å gjøre PCI dagen etter trombolyse (innen 6-24 timer), senere studier har vist at slik praksis hindrer reinfarkt, og gjør dermed trombolyse til en trygg behandling. Antitrombotisk behandling ved STEMI etter akutt PCI (bilde 14) ASA (acetylsalicylsyre) 300 mg ble startet før PCI (prehospitalt), og kontinueres som 75 mg daglig på ubestemt tid (sannsynlig på livstid) Brilique (ticagrelor) gis som 90 mg x 2. Alternativt kan Plavix (clopidogrel) fortsatt brukes i dose 75 mg x 1. Noen større sykehus har besluttet å bruke Efient (prasugrel) 60 mg x 1 (altså 1 dose pr dag), men da må en huske å redusere dosen ved alder over 75 år, og vekt under 60 kg (spesielt kvinner). Oppsummert så brukes alltid ASA, og dette komineres med ENTEN Plavix, Brilique eller Efient, avhengig av lokal praksis. I vitenskapelige studier vil Brilique eller Efient være litt bedre enn Plavix. Behandlingslengde etter infarkt er 12 måneder, men det er nylig vist for Brilique at det er forbedret prognose ved behandling inntil 2 år (men ikke ved behandling i 3 år). Ved behandling av STEMI hvor det ikke er gjort PCI er det kun Plavix som har data og skal brukes sammen med ASA (i 12 måneder).

5 2. nstemi (non/ikke-st Elevasjons MyokardInfarkt) Ved valgt scenario at pasienten er hjemme (utenfor sykehus) ved debut av infarkt (bilde 15), så henvises pasientene til lokalsykehus ved infarktmistanke for akuttinnleggelse når EKG ikke viser STEMI. I Bergen vil det si Haraldsplass eller Haukeland (HUS er også lokalsykehus). nstemi i akuttmottak og de første timene på sengepost Bilde 16 og 17 viser risikokriterier som må registreres for å bestemme hva som videre skal skje med pasienten etter at MONA er startet. Hvis pasienten har vedvarende smerter på tross av MONA (refraktære smerter) og er hemodynamisk ustabil) er det aktuelt å henvise til koronar angiografi innen 2 timer etter ankomst i sykehus. Hemodynamisk ustabil betyr blodtrykksfall, eller hjertesvikttegn (lungestuvning), klam, blek smertepåvirket. Refraktære smerter (dvs refraktær til smertebehandling) er et alvorlig tegn og er alene nok til å henvise til koronar angiografi innen få timer. Bilde 17 viser internasjonalt aksepterte risikokriterier som skal registreres på disse pasientene. Bilde 18 viser hastegrad for henvisning til koronar angiografi, kriteriene gir grunnlag for henvisning innen 2 tmer, 24 timer eller innen 72 timer for de med lavest høy risiko (alle risikogruppene har høyrisikokriterier). Bilde 19 viser en mye brukt risikoscore, den finnes som mobil app, evt googles som GRACE score. Ved å entre risiko kriterier får man estimat av antatt dødsrisiko og/eller risiko for nytt akutt hjerteinfarkt (reinfarkt) under oppholdet og etter 6 måneder. God behandling vil redusere denne risikoen. Bilde 20 angir hvilke pasienter som IKKE bør henvises til angiografi/pci, smertefrie lavrisiko pasienter kan altså skrives ut ganske raskt, gjerne samme dag.

6 Behandling av nstemi Se bilde 21. Ved innkomst i sykehus: - Sengeleie, sedering, morfin mg IV (halv dose til eldre), nitroglycerin, oksygen - Acetylsalicylsyre (ASA), startdose alltid >100 mg, gis alltid selv om tidligere behandling - Clopidogrel (Plavix) 600 mg, deretter 75 mg daglig i 9-12 måneder, evt bytte med Brilique etter PCI. ASA hemmes av ALLE NSAIDS, hvis NSAID MÅ brukes, gi ASA morgen og NSAID kveld, i hvert fall må ASA gis flere timer før NSAID. Det beste er å ikke gi NSAIDS ved akutt infarkt selv om pasienten bruker dette fra før. Bilde 22. Vanlig heparin kan gis hvis PCI er planalgt senere samme dag. Hvis ikke startes lavmolekylært heparin, f eks Klexane dosert etter pasintens vekt. Bilde 23. Nitrater, betablokker, statin startes. Kalsium antagonist har ingen prognostisk effekt ved infarkt og brukes ikke rutinemessig. Trippel behandling med ASA, clopidogrel og Marevan (eller de nye perorale antikoagulasjonsmidlene) må brukes med forsiktighet pga økt blødningsfare. Dette gjelder vanligvis pasienter med metall hjerteventiler som får infarkt, eller pasienter med atrieflimmer som får infarkt. Et vanlig opplegg vil være å trippelbehandle i 1 måned, og deretter bruke clopidogrel og Marevan sammen i 1 år for hjerteventiler. Efient og Brilique brukes ikke på denne indikasjonen. Ved atrieflimmer er det samme opplegg, men NOAC kan erstatte Marevan. Bilde 24 viser at antitrombotisk behandling ikke skal avbrytes de første 12 måneder etter stenting for infarkt. Det kan medføre stenttrombose som har høy dødelighet. Bilde 25 viser virkningsmekanismer for det forskjellige antitrombotisk midler. Plavix, Brilique og Efient er ADP reseptor hemmere (receptorer på overflaten av blodplatene), mens ASA virker via tromboxan A2, altså forskjellig mekanisme. Efient og Plavix hemmer samme reseptor system, men Efient er mer potent (høyere affinitet). Glycoprotein hemmere hemmer direkte fibrinogen trådene som binder sammen platene ved aggregering, mindre brukt nå enn før. Bivalirudin brukes noe, men har nedadgående bruksområde. Bilde 26 viser praktisk oppsett av behandling for nstemi. Bilde 27 er selvforklarende med henblikk på blødningstendens. Generelt er det lite ønskelig at pasienter med infarkt blør, det hindrer invasiv utredning og dermed evt prognosegevinst.

7 Pasienter som blør med blodtrykksfall og fall i hemoglobin må aldri henvises til akutt angiografi selv om de er svært dårlige av sitt infarkt og trenger akuttbehandling. Det andre er at blødning i seg selv medfører redusert langtidsprognose, selv om blødningen stoppes vellykket. Det er ikke helt forstått hva som er mekanismen bak dette. Bilde 28. Kinner og menn. Behandles likt ved akutt hjerteinfarkt, men doser av antitrombotisk behandling må reduseres i henhold til lav vekt for å unngå blødning. Redusert nyrefunksjon gir samme økning i blødningstendens, og forsiktighet i dosering må utvises. Bilde 29 viser at lavrisiko pasienter (stolpene til venstre i diagrammet) ikke har forbedret prognose, men jo dess flere risikokriterier (og dermed økende risikogruppe) jo bedre vil kinvasi eller hjertekirurgisk behandlingseffekt være. Pasientene vurderes først og fremst for PCI ved ustabil koronarsykdom, men ca 10-15% av pasientene må likevel gjennomgå hjertekirurgi fordi de ikke er teknisk tilgjengelig for PCI. Dette gjelder ikke STEMI hvor alle pasienter gjennomgår PCI, eller får trombolyse, hjertekirurgi er her vanligvis et dårlig behandlings alternativ unntatt i helt særtilfelle. Tilslutt for STEMI pasienter: Bilde 30 viser en gruppe pasienter som alle har fått den beste behandling enten med PCI eller trombolyse. Forsinkelse på behandling på 1 time medfører 12-måneders mortalitet (dødelighet) på ca 3%, og ved 6 timers forsinkelse (men samme behandling) så er 12 måneders mortalitet 10-12%. For nstemi er det like viktig å bruke logistikken og risikokriterier som angitt over for å få et optimalt behandlingsresultat og en forbedret prognose. Det gjelder altså å jobbe raskt og målrettet ved akutt infarkt for å oppnå redusert dødelighet og forbedret langtidsprognose.

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Diagnosen Akutt hjerteinfarkt Ikke et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen, den bygges opp ved flere kriterier samlet

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3

Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3 Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3 Foreleser: Prof. Jan Erik Nordrehaug, Klinisk Institutt II, UiB. Etter akuttbehandling overvåkes pasientene i 1-2 døgn, før utskrivelse som skjer vanligvis

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1

Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1 Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1 Foreleser: prof. Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Bakgrunn Det er en betydelig overvekt av eldre som dør av akutt hjerteinfarkt. Det er fortsatt den viktigste

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11/10-16 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 STEMI

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende

Detaljer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Kardiologisk avdeling OUS Ullevål Antitrombotisk behandling ved ACS Akutt fase Platehemming: DAPT STEMI PCI ASA + prasugrel / ticagrelor

Detaljer

Høringssak - Hjerteinfarkt og PCI - Et likeverdig tilbud i Helse Nord?

Høringssak - Hjerteinfarkt og PCI - Et likeverdig tilbud i Helse Nord? Saksnr Utvalg Møtedato Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 08.02.2017 HF STYRESAK Høringssak - Hjerteinfarkt og PCI - Et likeverdig tilbud i Helse Nord? Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat

Detaljer

Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord.

Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Terminologi: Invasiv kardiolog: hjertespesialist med kompetanse i PCI faget Koronar angiografi: Fremstilling av kransårene med kateter og kontrastinjeksjon

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB Diagnostikk av akutte brystsmerter Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB Brystsmerter - Definisjon Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brystet/brysthulen Akutt

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Koronar angioplastikk og stenting

Koronar angioplastikk og stenting 1 Koronar angioplastikk og stenting Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim Koronar angioplastikk eller PCI (Perkutan Coronar Intervensjon) er behandlingsmetode

Detaljer

Kongressen arrangeres hvert 2. år av ESC

Kongressen arrangeres hvert 2. år av ESC Acute Cardiac Care 2008, Versailles 89 Sigrun Halvorsen, Ullevål universitetssykehus Kongressen arrangeres hvert 2. år av ESC Working Group on Acute Cardiac Care. I år var kongressen lagt til Versailles

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Akutt Koronar Syndrom

Akutt Koronar Syndrom Akutt Koronar Syndrom Ustabil angina og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon Bjørn Bendz Kardiologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Konklusjon PCI ved stabil AP vs STEMI/NSTEMI/UAP 100% 80% 20% 1996 2008 0%

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Brystsmerter i allmennpraksis

Brystsmerter i allmennpraksis Brystsmerter i allmennpraksis Nils Rune Nilsen allmennpraksis Gol fra 1981 til august 2013. Spesialist allmennmedisin fra 1994 tom mai 2019. September 2013 overlege Hallingdal sjukestugu Ål. Ståle Onsgård

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Akutt Koronar Syndrom

Akutt Koronar Syndrom Akutt Koronar Syndrom Ustabil angina og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon Bjørn Bendz Kardiologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Konklusjon PCI ved stabil AP vs STEMI/NSTEMI/UAP 100% 80% 20% 1996 2008 0%

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Prehospital behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt Et materiale fra Salten-regionen i 2008

Prehospital behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt Et materiale fra Salten-regionen i 2008 Prehospital behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt Et materiale fra Salten-regionen i 2008 5.-årsoppgave medisinsk profesjonsstudium ved Universitetet i Tromsø Stud. med Even Breckan Claudi Veileder:

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller.

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. MED-3950 5.års oppgave - Profesjonsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. [1] Keth Andersen, MK-10 Veileder:

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Brystsmerter

Brystsmerter Brystsmerter 29.09.2017 Bjarte Nore Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Overlege Bergen Legevakt Har lånt noen slides av Dr. Sabine P. Nore, Lege Peter Odland og Dr. Gard Svingen. Tusen takk! Brystsmerter

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Namdal legeforum

Namdal legeforum Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Tema Hvilke tiltak, inklusive råd og behandlinger, gis til pasienter som skrives ut

Detaljer

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

STABIL ANGINA PECTORIS SAP STABIL ANGINA PECTORIS SAP Eva Ringdal Pedersen PhD / lege i spesialisering Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 19.04.16 Tema Etiologi Diagnostikk Behandling Prognose Risikovurdering Oppsummering

Detaljer

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Akutt koronarsyndrom Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Akutt koronarsyndrom, eller ustabilt koronarsyndrom, omfattar diagnosane: Ustabil angina

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi HJERTESKOLEN Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi Slørdahl 2003 www.medisin.ntnu.no/~slordahl Antall infarkt- Medisinske avd. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2001- I 2001- II 2002- I 2002-

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i Helse Nord i perioden

Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i Helse Nord i perioden 17.11.2017 Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i i perioden 2014-2016 Lise Balteskard SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Oversikt over antall

Detaljer

Diagnostikk av akutte brystsmerter

Diagnostikk av akutte brystsmerter Diagnostikk av akutte brystsmerter Kjell Vikenes Avd. overlege dr. med. Courtesy: Prof. emeritus Jan Erik Nordrehaug Brystsmerter -Definisjon Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert

Detaljer

PREHOSPITAL TROMBOLYSEBEHANDLING

PREHOSPITAL TROMBOLYSEBEHANDLING PREHOSPITAL TROMBOLYSEBEHANDLING ET MATERIALE FRA SALTEN-REGIONEN FRA 2005 TIL 2006 5-årsoppgave, Stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Stud. Med. Renee Beate Alstad Veileder: Anders Hovland,

Detaljer

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Hemostase- og platefunksjonstesting med Multiplate. Monica Orlin

Hemostase- og platefunksjonstesting med Multiplate. Monica Orlin Hemostase- og platefunksjonstesting med Multiplate Monica Orlin Bioingeniørkongressen 2016 Hemostase - blodstansing En rekke koordinerte cellulære og enzymatiske reaksjoner settes i gang når blodet kommer

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Status 2013 Bent Indredavik 1 Det er her det er aktuelt med antitrombotisk behandling Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Hjerneblødning 1 av 10: (i tillegg

Detaljer

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

IFT-SAK Høring-PCI-behandling i Nordland - høringsfrist 15, januar 2017

IFT-SAK Høring-PCI-behandling i Nordland - høringsfrist 15, januar 2017 Journalpost:16/99998 Saksnummer Utvalg/komite Dato 391/2016 Fylkesrådet 22.11.2016 Fylkestinget IFT-SAK Høring-PCI-behandling i Nordland - høringsfrist 15, januar 2017 Sammendrag Helse Nord har laget en

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål 1 Arterielle tromber (høye skjærekrefter): Platerike Venøse (og atriale) tromber: Fibrinrike Arterielle tromber (høye skjærekrefter):

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling INNHOLD Kjære pasient... 3 Hva er koronar angiografi?... 4 Hva er PCI... 6 Før ankomst... 7 Ved ankomst... 7 Undersøkelse/behandling... 8 Etter undersøkelse/behandling...

Detaljer

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt-en kasuistikk Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi. Slørdahl 2003. www.medisin.ntnu.no/~slordahl

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi. Slørdahl 2003. www.medisin.ntnu.no/~slordahl HJERTESKOLEN Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi Slørdahl 2003 www.medisin.ntnu.no/~slordahl Antall infarkt- Medisinske avd. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2001- I 2001- II 2002- I 2002-

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation. acute coronary syndromes.

Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation. acute coronary syndromes. 10 Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation acute coronary syndromes. Norsk Cardiologisk Selskap kvalitetsutvalget Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Hjertekirurgisk- og koronar intervensjonsstatistikk 2008

Hjertekirurgisk- og koronar intervensjonsstatistikk 2008 Hjertekirurgisk- og koronar intervensjonsstatistikk 28 Tor Melberg, Arbeidsgruppen for invasiv kardiologi, NCS og Jan L. Svennevig, Norsk Thoraxkirurgisk Forening Vi presenterer her norsk hjertekirurgisk

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer