Diagnostikk av akutte brystsmerter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diagnostikk av akutte brystsmerter"

Transkript

1 Diagnostikk av akutte brystsmerter Kjell Vikenes Avd. overlege dr. med. Courtesy: Prof. emeritus Jan Erik Nordrehaug

2 Brystsmerter -Definisjon Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brystet/brysthulen Akutt koronarsyndrom (ACS) Omfatter akutt hjerteinfarkt (STEMI og NSTEMI) og ustabil angina pektoris NEL:Norsk elektronisk legehåndbok

3 Brystsmerter - forekomst Brystsmerter er en svært hyppig kontaktårsak i allmennpraksis. Brystsmerter er hovedsymptomet ved 5-8 % av alle akuttinnleggelser i sykehus i USA Fordeling av opphav til brystsmerter som kontaktsymptom i allmennpraksis i følge en studie: 36% -muskelskjelett - 2 % ustabil angina 19% gastrointestinal -4% annen kardial årsak 10% stabil angina -8% psyk. sykdom 5% -lunge -16% ukjent årsak

4 Koronarstenoser = Negativ remodellering -kan oppstå gradvis som følge av økende aterosklerose -men ofte raskere progresjon etter en plakkruptur -plakkruptur disponerer altså både for stabil og ustabil angina, akutt hjerteinfarkt og plutselig hjertedød -de fleste plakkrupturer er dog asymptomatiske -og hjerteinfarkt / trombedannelse trenger ikke å involvere plakkruptur

5 Basis-diagnostikk Anamnese Symptomer og risikofaktorer Generell klinisk undersøkelse Utelukke disponerende sykdom Tegn til mikro- eller makrovaskulær sykdom? Ophtalmoscopi Arm-ankel indeks, lyskepuls Høyde og vekt (BMI) BT EKG Rytme, frekvens, iskemi, VVH BMI (Midje) Blod- og urinprøver Hb, lpk, tpk, lipidstatus (total-kolesterol, HDL-C, LDL, TG), glukose, HbA1c, CRP, kreatinin. Urin mikroalbumin Spirometri kun dersom dyspnoe er et hovedsymptom

6 Symptomer Brystmerter Karakter «trangt bryst» Lokalisasjon Oftest retrosternalt Utstråling kjeve, armer, rygg Ledsagersymptom Normalt ikke kvalme, svette, nærsyncope, Gradering CCSA 0-4 (Canadian Cardiovascular Society Angina score) 0. Ingen brystsmerter 1. Symptomer kun ved store anstrengelser 2. Symptomer ved moderate anstrengelser 3. Symptomer ved minimale anstrengelser 4. Hvilesmerter

7 Andre symptomer Dyspnoe Gradering NYHA 1-4 (New York Heart Association klasse) 1. Koronarsyk, men ingen symptom 2. Dyspnoe ved moderate anstrengelser 3. Dyspnoe ved små anstrengelser 4. Dyspnoe i hvile Generell utmattelse Arytmier er mindre vanlig Symptom på disponerende sykdom?

8 Symptomer Ved stabil angina pectoris skal symptomene ha vært stabile over siste mnd. kan altså ha stabil angina CCSA 3 tydelig progredierende plager kalles kresjendo angina, gir en glidende overgang til ustabil angina, og krever rask diagnostisk avklaring ved ustabil angina er det enten alvorlig kresjendo angina, betydelige nyoppståtte plager, oftest med hvilesmerter, men vanligvis uten ledsagersymptomer Pasienten skal innlegges ØH for diagnostisk avklaring ved kraftige hvilesmerter, oftest med ledsagersymptomer, må pasienten innlegges umiddelbart med spørsmål om hjerteinfarkt.

9 Årsaker blant pasienter over 35 år innlagt sykehus for akutte brystsmerter: Akutt hjerteinfarkt 11% Angina / akutt koronarsyndrom 23% Atypiske brystsmerter 29% Andre kardiale årsaker 14% Lungeemboli 0,4% Aortadisseksjon 0,3% Abdominale årsaker 2% Andre 10%

10 Årsaker til akutte brystsmerter Hjerte/koronarkar Perikard/Myokard Aorta Lunge Muskel/skjelett Gastroenterologiske system Perifere nerver/rot-affeksjon

11 Koronar CT Overtar i stor grad billeddiagnostikken av mulig koronarsykdom Nesten ingen risiko pga venøs kontrast, obs. stråling Kontrastallergi Klaustrofobi Er imidlertid mindre egnet Ved tilstander forbundet med økt calcifisering (mediasklerose) som gjør tolkingen av undersøkelsen vanskelig Høy alder Langvarig diabetes Alvorlig nyresvikt Hyperparathyreoidisme

12 Invasiv US Koronar angiografi unge med SAP bør få utført koronar CT eller koronar angiografi for å vurdere alvorlighetsgrad av sykdommen kan vurderes utelatt ved lite plager, negativ AEKG og god behandlingsrespons ved alder > ca. 80 år vil den prognostiske nytten av revaskularisering være mindre en stiller da noe strengere krav til symptomatologi og funn jo mer iskemi, jo høyere risiko for hjerteinfarkt og kardiovaskulær død generelt styrkes indikasjon av positiv stress-test, nedsatt EF, annen hjertesykdom

13 Årsaker - brystveggen Rotkompresjon - osteoporose - mellomskiveprolaps Akutt radikulitt - Herpes Zoster - annen virussykdom

14 Årsaker - brystveggen Myalgi Tietze s syndrom Epidemisk myalgi (Bornholms sykdom) - (Coxackie B virus)

15 Generelt De fleste pasienter frykter alvorlig sykdom, hyppigst hjertesykdom, bare 15% viser seg å ha det i allmennpraksis Psykogene smerter og smerter relatert til muskelskjelettsystemet er hyppigste årsak til brystsmerter i allmennpraksis Med økende alder blir det mindre sannsynlig at pasientens symptom kommer fra muskel- og skjelettsystemet, og mer sannsynlig at symptomet er uttrykk for sykdom i respirasjons- eller hjerte- og karsystemet I akuttmedisinske situasjoner utgjør hjerteinfarkt, angina, lungeemboli, aortadisseksjon og hjertesvikt mer enn 50% av tilfellene

16 Årsaker - mage/tarm Ulcus perforans Gallestein/cholecystitt Akutt pankreatitt Ulcussykdom Hiatus hernie/reflux Sjeldent: Spontan esophagusruptur (Boerhaaves syndrom)

17 Årsaker - lungesykdom Akutt lungeemboli Pneumothorax Pneumoni Pleuritt Smertene ved lungesykdom er ofte respirasjons avhengige

18

19 Årsaker - hjerte/sirkulasjon (1) Koronarsykdom (akutt koronarsyndrom) -ustabil angina pektoris inkludert kresjendo-angina -akutt hjerteinfarkt (NSTEMI/STEMI) -akutte arytmier (paroxystisk tachykardi)

20 STEMI

21 ST depresjon

22 Normale ST-elevasjonsvarianter 1. Normal ST-elevasjon (90% av unge menn har 1-3 mm i precord-avl) 2. Early repolarisation med notch ved j-punkt i V4, høye T-bølger 3. Normal variant med T-inv., kort QT int.

23 ST-elevasjon under sykdom VVH LBBB aper Hkal STEMI Brugada aper=akutt perikarditt Hkal=hyperkalemi med pseudoinfarkt

24 VEKT

25 EKG- forandringer Siste endringer i regelverket i kriteriene for EKGforandringer ved akutt hjerteinfarkt (gjelder ikke ved ve. ventrikkelhypertrofi eller ve. grenblokk) Krav til ST-elevasjon: Ny ST-elevasjon i J-punktet i to påfølgende avledninger. I V2 V3 skal den være minst 2.5 mm for menn < 40 år, minst 2 mm for menn > 40 år, og minst 1.5 mm for kvinner, forøvrig 1 mm i andre avledninger.

26 Årsaker - hjerte/sirkulasjon (2) Aorta ascendens/bue/descendens -aortadisseksjon -utvidelse av sakkulært aneurisme

27

28 Årsaker - hjerte/sirkulasjon (3) Perikard - akutt perikarditt - akutt forverring av kronisk perikarditt

29 EKG - perikarditt

30 Brystsmerter - karakteristika Lokalisasjon av smerter og mest aktuell patologi: følger nervebane fra ryggen og fremover evt. utslett (nerverotbetennelse)(radikulitt) belteformet over nedre del av thorax/øvre abdomen (gallestein)

31 Brystsmerter karakteristika Sentrale brystsmerter forts. utstråling til armer/kjeve/evt. ingen utstr. (angina, infarkt) utstråling til rygg (angina, infarkt, dissekerende aortaaneurysme)

32 Brystsmerter - karakteristika Intensitet - klam og kaldsvettende (mistenk alvorlig sykdom) - øker ved inspirasjon Varighet (lunge/pleura/perikarditt) - >20 minutter sammenhengende (infarkt?)

33 Anamnese pasienter med mistenkt stabil angina pektoris 1. Typisk angina (definitiv) Har alle 3 følgende karakteristika: - Betydelig ubehag/smerte/trykk ( chestdiscomfort ) bak sternum med karakteristisk kvalitet og varighet - Fremprovosert av anstrengelse eller emosjonelt stress - Lindret av hvile og/eller nitrater innen få minutter

34 2. Atypisk angina (oppfattes å skyldes hjerte patofysiologi) - Har 2 av 3 kriterier som angitt over 3. Ikke-anginøse brystsmerter (ikke sammenheng med hjertesykdom/ hjertepatofysiologi) - Mangler helt eller har bare 1 av karakteristika over

35 Spesielle diagnostiske trekk/problemstillinger hos pasienter med «normale» koronarkar og mistanke om mikrovaskulær angina: Angina med for det meste typiske trekk, men ofte lenger varighet, og mindre konsistent relasjon til aktivitet, hyppig assosiert med ikke normalt resultat ved stresstest Smerte som har typiske trekk for angina med henblikk på lokalisering og varighet, men forekommer predominant i hvile (atypisk angina). Ikke relatert til hjertesirkulasjon: Smerter som involverer en mindre del av venstre hemithorax, varer i flere timer eller dager, lindres ikke av nitro, og kan fremprovoseres av palpitasjoner. Slike smerter er i overveiende grad ikke-anginøse brystsmerter, og hyppigst sammenheng med muskel-skjelett tilstander.

36 Vasospastisk angina («spasmeangina») - Typisk lokalisert angina smerte, opptrer i hvile, og bare noen ganger også ved anstrengelse (ikke konsistent sammenheng med anstrengelse). - Opptrer typisk om kvelden og tidlig om morgenen - Nitro lindrer smertene vanligvis innen få minutter - Opptrer hyppigst hos pasienter med koronarsykdom, og forekommer mer sjeldent ved helt normale koronarkar

37 Kliniske funn og aktuell patologi Feber (infeksjon, subfebril <38 grader mer uspesifikt) Blodtrykks-ulikhet på armene (aortadisseksjon) Bretthard i epigastriet (ulcus perforans, akutt abdomen) Trykkøm i epigastriet (ulcussykdom, pankreatitt) Trykkøm under hø. costalbue (cholecystitt) Tegn til hyperventilasjon (obs. panikkangst)

38 Kliniske funn forts. Trykkøm intercostalmuskulatur (myalgi), evt zoster, evt tegn til Bechterew, posisjonsavhengige smerter Gnidningslyd over cor/lunger (respirasjonssynkron, systolisk/diastolisk; perikarditt, pleuritt/pneumoni/emboli, støyende pneumothorax) Hyperresonant perkusjonslyd (pneumothorax) Xanthelasmer (hyperkolesterolemi)

39 Supplerende undersøkelser EKG (Q-takker, ST-segment-infarkt, ischemi, perikarditt, akutt myokarditt) Blodprøver -hematologi, elektrolytter, nyrefunksjon -infarktprøver (troponin, CK-MB masse) Leverprøver (gallestein), pankreas (amylase), infeksjon (CRP, SR, leuk, andre) Lunge-emboli (po2, D-dimer, fibrinogen)

40 Rtg. Thorax/CT Infiltrat -pneumoni? Atelektase -embolus? Luftkappe pneumothorax Lokalisert luft (CT) oesofagus perforasjon NB! Rtg. Thorax er ofte normalt ved akutt lunge-emboli Stort hjerte -hjertesykdom, klaffefeil Bred aortaskygge -disseksjon? Gå videre med TØE, spiral CT, angiografi

41

42

43

44

45

46 Andre undersøkelser Gastroskopi -anamnese og funn tyder på gastroenterologisk sydom, evt. Hematemese Ultralyd abdomen -gallestein (ved cholecystitt, pankreatitt) Rtg oversikt abdomen -fri luft (ulcus perf.) Spiral CT/evt. perfusjonsventilasjons-scintigrafi Hjertekateterisering (aorta, koronarkar)

47 Generell strategi ved akutte brystsmerter Kort, poengtert sykehistorie - få frem risikofaktorer, evt. medisiner tidligere sykdommer og aktuelle symptomer selv om pasienten er dårlig, snakk også med pårørende, tidlig informasjon er kanskje det eneste vi oppnår, og kan derfor ha stor betydning

48 Generell strategi brystsmerter i akuttmottak Finn ut om pasienten har smerter som skyldes a. koronarsykdom, b. lungeemboli, c. aortadisseksjon: Kartlegg epidemiologisk risiko: - slekts-opphopning, røyk, DM, hyperkol., hypertensjon, aortadisseksjon hos slekt Kjent koronarsykdom fra før? Bruker hjertemedikamenter? Recidiverende typiske smerter? ACB-operert/tidligere PCI? Gjør ekkokardiografi (spes. diff. diagnoser)

49 STRATEGI ved åpenbart dårlig pasient Hvor alvorlig syk er pasient? Vitalia? Hastegrad? Hva er de mest aktuelle alvorlige diagnoser? Avklare STEMI raskt (EKG, fast track) På sykehus: NSTEMI? (TnT pos.), Aortadisseksjon (spiral CT), akutt lungeemboli (CT thorax, D-dimer), andre diff. diagnoser

50 Ved STEMI EKG tas alltid ved akutte brystsmerter, hvis sikkert STEMI, gå raskt gjennom listen med kontraindikasjoner mot ASA eller trombolyse, start deretter ASA (vanligvis 300 mg), og clopidogrel 600 mg, evt. ticagrelor 180 mg hvis pas. er i sykehus) Vurder umiddelbart primær PCI, evt. trombolyse ved lang reisevei (> 120 minutter), kontakt nærmeste invasive senter

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB Diagnostikk av akutte brystsmerter Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB Brystsmerter - Definisjon Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brystet/brysthulen Akutt

Detaljer

Innføring for nye turnusleger. Feb 2013 BRYSTSMERTER. Rutherford

Innføring for nye turnusleger. Feb 2013 BRYSTSMERTER. Rutherford Innføring for nye turnusleger Feb 2013 BRYSTSMERTER Ole-Christian Rutherford DISPOSISJON 1. GJENNOMGANG AV UNDERSØKELSE OG BEHANDLING AV EN PASIENT MED CORONARSUSPEKTE BRYSTSMERTER I SYKEHUS 2.KORT GJENNOMGANG

Detaljer

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

STABIL ANGINA PECTORIS SAP STABIL ANGINA PECTORIS SAP Eva Ringdal Pedersen PhD / lege i spesialisering Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 19.04.16 Tema Etiologi Diagnostikk Behandling Prognose Risikovurdering Oppsummering

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

BRYSTSMERTER DIFFERENSIALDIAGNOSER. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

BRYSTSMERTER DIFFERENSIALDIAGNOSER. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital BRYSTSMERTER DIFFERENSIALDIAGNOSER Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Brystsmerter Definisjon: Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brysthulen Hva tenker

Detaljer

Brystsmerter. Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brysthulen BRYSTSMERTER DIFFERENSIALDIAGNOSER.

Brystsmerter. Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brysthulen BRYSTSMERTER DIFFERENSIALDIAGNOSER. BRYSTSMERTER DIFFERENSIALDIAGNOSER Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Definisjon: Brystsmerter Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brysthulen Hva tenker

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB Diagnosen Akutt hjerteinfarkt Ikke et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen, den bygges opp ved flere kriterier samlet

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Brystsmerter i allmennpraksis

Brystsmerter i allmennpraksis Brystsmerter i allmennpraksis Nils Rune Nilsen allmennpraksis Gol fra 1981 til august 2013. Spesialist allmennmedisin fra 1994 tom mai 2019. September 2013 overlege Hallingdal sjukestugu Ål. Ståle Onsgård

Detaljer

Brystsmerter

Brystsmerter Brystsmerter 29.09.2017 Bjarte Nore Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Overlege Bergen Legevakt Har lånt noen slides av Dr. Sabine P. Nore, Lege Peter Odland og Dr. Gard Svingen. Tusen takk! Brystsmerter

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Brystsmerter. Utredning og håndtering i akuttmottak. Eirik Hugaas Ofstad Akuttmedisin for indremedisinere, 1. november 2017

Brystsmerter. Utredning og håndtering i akuttmottak. Eirik Hugaas Ofstad Akuttmedisin for indremedisinere, 1. november 2017 Brystsmerter Utredning og håndtering i akuttmottak Eirik Hugaas Ofstad Akuttmedisin for indremedisinere, 1. november 2017 Guidelines og andre kilder Task force report on the management of Chest Pain. Euro

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi. Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2 Foreleser: Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Det er viktig å huske at det ikke er et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen akutt hjerteinfarkt. Den bygges

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt-en kasuistikk Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Station 1 Abdomen - magesmerter

Station 1 Abdomen - magesmerter Station 1 Abdomen - magesmerter Inndning God Tilfredsstilnde Ikke Desinfiserer hender Hilser, introduserer seg selv Forklarer hva som skal skje, får samtykke Dersom studenten starter med anamnese stopp

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER Hvordan ser disse pasientgruppene ut fra et fastlegeperspektiv? Eivind Andersen 22.01.15 Magesmerter Hodesmerter Muskelsmerter Brystsmerter Typiske symptomer ved funktionelle lidelser Almene symptomer

Detaljer

Forskjeller mellom kvinner og menn på symptomene ved koronarsykdom

Forskjeller mellom kvinner og menn på symptomene ved koronarsykdom Forskjeller mellom kvinner og menn på symptomene ved koronarsykdom 5.-årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Elisabeth Albertsen MK-05 Veileder: Professor Knut Rasmussen, Hjertemedisinsk

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Førerkortforskriftene

Førerkortforskriftene Førerkortforskriftene Nye regler Førerkort veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016) Hjerte- og karsykdommer ( 25-29 helsekrav til førerkort) https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?tittel=hjerte-ogkarsykdommer-10664

Detaljer

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte

Detaljer