HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi"

Transkript

1 HJERTESKOLEN Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi Slørdahl 2003

2

3

4

5

6

7

8 Antall infarkt- Medisinske avd I II I II antall pas hovedinf. prim.antall prim.hoved

9 Revaskularisering - Alle I II I II Totalt 77 (22,8) 89 (28,0) 110 (29,6) 92 (26,4) prehosp. 6 (6,8) 13 (13,4) 7 (6,8) 10 (10,2) trombolyse trombolyse 50 (56,8) 48 (49,5) 35 (29,9) 14 (14,3) Primær PCI Rescue PCI 21 (23,9) 28 (28,9) 68 (58,1) 68 (69,4) 11 (12,5) 8 (8,2) 7 (6,0) 6 (6,1)

10 Primærinnleggelser I II I II Antall hov Reinfarkt Kvinner Alder 77,1 77,4 76,8 76,3 Menn Alder 70,2 68,0 69,2 68,4

11 Primærinnleggelser tider I II I II Gj. tid innl. til resvasc. 44,4min 55,7min 60,6min 51,2min

12 Tidligere sykdommer I II I II Hypertoni 26,3 28,7 27,2 27,0 Diabetes 8,8 10,9 15,6 16,4 PCI/kor.kir 10,8 9,6 8,2 10,6 Angina 38,8 40,4 30,4 33,6 Ingen 43,8 40,9 40,5 43,8 Utfyll% 81,9 89,1 87,8 85,6

13 Røykestatus I II I II Aktiv 33,3 34,0 32,5 31,1 Røyker Tidligere 14,1 19,6 18,5 18,5 Røyker Ikkerøyker 52,5 46,4 49,0 50,4 Utfyll % 67,6 75,2 80,2 84,9

14 Medikamenter ved inn-ut I II I II Platehem. 43,7-85,5 44,1-85,1 40,1-86,9 43,2-91,1 Betablokk 39,1-91,2 41,7-90,4 37,7-90,4 35,3-87,3 Statiner 16,9-48,9 17,8-54,6 15,5-61,9 19,9-66,0 Antikoag 10,7-14,5 7,7-15,3 8,5-18,9 8,6-14,3 ACE 24,1-38,9 26,7-45,9 22,9-38,5 20,9-37,8 Ingen av 38,7-1,5 37,2-1,7 38,7-1,2 37,0-0,8

15 Under oppholdet I II I II Belastning 21,6 17,1 10,8 9,4 Ekko 68,9 73,9 74,7 70,1 Angio 30,7 34,7 40,1 49,0 Død 10,7 11,3 11,7 13,3 Gjsnitt død 6,7d 5,2d 7,1d 6,5d Liggetid 9,1 9,8 9,1

16 Utskrives til I II I II Hjemmet 83,3 79,8 77,7 80,7 Annen avd 1,9 2,6 2,3 3,1 Annet sh 6,1 9,2 12,3 8,1 Pleieinst. 5,3 4,4 4,6 5,0 Rehab 3,4 3,9 3,1 3,1

17 Andre avdelinger I II I II Antall pas Antall hovedinf. Reinfarkt 1 2 Kvinner 7 7 Alder kv. 83,8 83,4 Alder me. 76,9 77,3

18 How Many Prongs Do You See? Are you SURE?

19 Infarktstatus Prøve 1 (Infarktstatus i mottakelsen): Troponin T CK-MB Hb Leukocytter Na K Kreatinin Glucose Totalkolesterol HDL-kolesterol Forlik (hvis aktuelt med trombolyse) Prøve 2 (etter 6-10 timer på post på prøverunde): Troponin T CK-MB Hb Prøve 3 (etter ca timer): Troponin CK-MB Hb

20 Generell behandling Sengeleie/ oksygentilførsel (2-3t ukompl.) ASA Smertebehandling Kvalme Angst/uro HUSK GJENTATTE EKG. Ved NVI ta V3R og V4R

21 Revaskularisering PCI ved akutt STEMI infarkt Invasiv bakvakt kontaktes

22 Hjerteinfarkt- Trombolyse GISSI I- Lancet 1987 Streptokinase Placebo års dødelighet (%) SK C innen 1 timer 12.9(82/635) 21.2(136/640) innen 3 timer 15.1(456/3012) 17.3(532/3073) 3-6 timer 18.3(338/1844) 21.2(381/1799) Sykehusdødelighet 21 dager var 10.7% vs. 13 %

23 Hjerteinfarkt- Trombolyse ISIS-2 Lancet 1988 Streptokinase/ ASA - Placebo Dødelighet ved 35 dager (%) SK 10.4 (448/4300) ASA 10.7 (461/4295) SK+ASA 8.0 (343/4292) Placebo 13.2 (568/4300)

24 Prehospital trombolyse EMIP MITI GREAT Antall Spart tid Dødelighet Prehospital Hospital Reddet per

25 Tidlig trombolyse Uenighet om hvor stor gevinst: Pasientens delay utgjør den største tidsfaktoren før trombolysestart. Pasienter med de største og alvorligste infarkt ringer først. Dette vil maskere gevinsten i de store placebokontrollerte studiene. Uetisk med avklarende studie.

26 Tidlig trombolyse Fibrinolytic Therapy Trialists Collaborative Group (FTT): Alle randomiserte studier over 1000 pasienter: For de 5 første timene vil en times utsettelse føre til en økt dødelighet på 1.6 liv per 1000 behandlede pasienter ved 35 dager.

27 Tidlig trombolyse FTT pasienter død ved 35 d Gevinst 0-1 t snitt (39) 1-3 snitt (30) 3-6 snitt (27) Relasjonen mellom gevinst og delay ble beskrevet ved en rett regresjonslinje

28 Tidlig trombolyse Kritikk av FTT: Hvorfor kutte ut små studier med relativt mange behandlet tidlig Subdivisjon i bare to grupper under 3 timer slik at stor effekt før 2 timer tildekkes av liten effekt i 3 time Ikke lineær modell bør testes

29 Tidlig trombolyse Lancet 1996 Boersma et al.: Alle studier med mer enn 100 pasienter: pasienter hvorav 5762 randomisert innen 2 timer randomisert mellom 2 og 3 timer

30 Tidlig trombolyse Resultater: 65 liv spart for de ble behandlet innen 1 time 37 liv spart for de beh. i løpet av andre time 26 liv spart for de beh. i løpet av tredje time Konklusjon: A first golden hour

31 Trombolyse ved akutt hjerteinfarkt Fom tom ble 433 pasienter fra Trondheim kjørt til legevakt/sykehus Brystsmerter og/eller alvorlig dyspnoe 361 innlagt 43 trombolyse i sykehus- 3 prehospitalt 28 kunne prehospital vært gjennomført (tilgjengelig prehospital fase+ diagn. EKG)

32 Trombolyse ved akutt hjerteinfarkt Symptomer 0 Alarm Ank. ambulanse Avg. ambulanse Ank. sykehus Første EKG Start trombolyse

33 Trombolyse ved akutt hjerteinfarkt Prehospital trombolyse 36 minutter Hospital trombolyse 96 minutter Potensiell gevinst på 1 time

34

35 Annen medikamentell beh. Betablokker Nitrater Antitrombotisk behandling ACE hemmere Kalsiumantagonister (forsiktighet) Insulin-glucose infusjon (>15 mmol/l)

36 Ustabil AP/non-Q risiko Høyrisiko (residivsm. Trop pos, EKG) Invasiv utredning i løpet av 2 dager Intermediær risiko (residivsm. Iskemi neg trop.) Invasiv utredning i løpet av 7 dager Lavrisiko (Ingen nye iskemiske smerter, iskemi i EKG, neg trop) Evt. poliklinisk utredning, belastningstest

37 Arytmier Ventrikkeltachykardi Hemodynamisk ustabile elektrokonverteres Monomorfe sjelden HUSK EKG el konv. Polymorfe obs elektrolyttforst/svikt/hypoksi Residiv monomorfe eller polymorfe med: Amiodaron/ Sotalol

38 Arytmier Bradykardi Atropin, ved intraktable sit. Isoprenalin/tPM Sinusknutesvikt (SA-blokk/sinusarrest) symp. eller truende ekstrem bradykardi. Må ofte til isoprenalin eller tpm AV blokk Grad 1/Grad 2 type I observatio AV blokk 2 type II/ grad 3 Ved FVI +-symp tpm, ved NVI akseptabel frekv. Smale kompl. observatio

39 Arytmier SVT tachyvardi > 140 regelmessig sjelden sinus prøv carotismassasje AF/flutter Verapamil/Betablokker/ Cordarone/ Digitoksin

40 Hjertestans Prosedyren må læres og repeteres

41 Ved utreise ASA 160 mg Statiner hvis kolesterol > 5 eller LDL > 3 Ingen hjertesvikt Hjertesvikt Normal EF Redusert EF < 40 Mild Moderat Alvorlig Betablokker (Hvis ikke svært god prognose uten) Betablokker ACE ACE ACE Diuretika Diuretika Betablokker Betablokker (hvis tolerert)

42 ASA postinfarktprofylakse Antiplatelet Trialists Group randomiserte studier mnd mg Reduksjon: 1,6 per 100 pasienter i vaskulært tilfelle 0,53 per 100 pasienter i totaldødelighet

43

44

45 4 S n= 4444 vs. HOPE n= 9279 Alder: 58 (± 7) 66 (± 7) Varighet: 64 (59-76) 50 P. endepunkt TM CVD+NFMI+S Placebo inc. 256/ /4652 Treatment inc.182/ /4645 Diff NNT 30 26

46 NNT adjusted to the average 1y NNT-M P ly-mp SOLVD tr SAVE AIRE S CARE LIPID HOPE

47 Hjerteinfarkt- Betablokade 11 randomiserte placebokontrollerte studier- Tidsskr Nor Lægeforen Betablokade Placebo varighet snitt 2 år Reduksjon totaldødelighet BB Placebo Reduksjon (%) 638 (8.1%) 775 (10.4%) 22.1

48 Hjerteinfarkt- Betablokade 11 randomiserte placebokontrollerte studier- Tidsskr Nor Lægeforen Betablokade Placebo varighet snitt 2 år Reduksjon plutselig død BB Placebo Reduksjon (%) 299 (3.8%) 408 (5.5%) 30.7 Plutselig død utgjorde 50% av totaldød

49 Betablokkere 1975: Effect of chronic beta-adrenergic receptor blockade in congestive cardiomyopathy. Br.Heart J 1999: MERIT-HF Study group. Effect of metoprolol CR/XL Randomised Intervention Trial in Congestive Heart Failure. Lancet

50 Betablokkere 3921 med kronisk hjertesvikt NYHA II-IV og EF<40 stabilisert med optimal sviktbeh. Target 200 mg vs. placebo 34% reduksjon total mortalitet Årlig mortalitet redusert fra 11 til 7,2% 27 pasienter må beh. hindre et dødsfall Plutselig død redusert med 41% CIBIS II (bisoprolol) tilsvarende resultat

51 Betablokkere Nonselektiv betablokker: The US carvedilol trial- fire studier 1094 pasienter og bare 53 dødsfall totalt Australia/New Zealand Heart Failure Research Collaborate Group Trial

52

53 Treningskapasitet og dødelighet Myers et al. NEJM menn henvist til belastningstest 3679 kardiovaskulær sykdom Beste prediktor for økt risiko for død var peak exercise capacity 1MET tilsvarte 12% bedring i overlevelse hjertesvikt hjerteinfarkt antall år med røyking LVH fra EKG

54 Rehabilitering - få deltar Øker funksjonskapasitet Øker compliance Minker emosjonelle problemer/ symptomer Øker livskvalitet Reduserer kardiovaskulær dødelighet Reversering av aterosklerose Reduserer risikoen for nye events

55 Pårørende Sosial integrering / støtte bedre prognose Lære seg førstehjelp- fleste hjertestans innen 18 mnd. Kontakte lege ved symptomer

56 113 Ring alltid når hjertet slår alarm I telefonkatalogen står det: Ved sterke smerter midt i brystet i mer enn 5 minutter ring 113 Det kan være hjerteinfarkt og da haster det.

57 Spis mer: Grønnsaker og rotfrukter Frukt og bær Brød - gjerne fiberrikt, pasta, ris, gryn Mykt eller flytende matfett, for eksempel raps- eller olivenolje, flytende margarin Fisk og magert kjøtt Spis mindre: Fet ost, fløte, fete desserter Husholdningsmargarin og smør Fett kjøtt og kjøttprodukter Snacks, konditorvarer, sukker og godteri Unngå kokekaffe Omlegging til et bedre kosthold gir en gunstig effekt på sykdomsforløpet uavhengig av effekt på lipidene. Man bør anbefale en reduksjon i inntak av mettet fett og et økt inntak av frukt og grønnsaker. Overvektige pasienter bør anbefales vektreduksjon. Pasienten bør spise mer fisk særlig feit fisk (minst 2 måltider i uka). Rødvin i moderate mengder kan virke gunstig med hensyn til hjertekarsykdommer, men ikke slik at det bør anbefales som sekundærprofylakse. Alkohol i store mengder gir økt dødelighet og hypertensjon. Ved hypertriglyceridemi (TG > 2.0 mmol/l) kan redusert inntak av lett absorberbare karbohydrater ha stor effekt. I praksis kan det gjøres ved å halvere inntaket av poteter til middag og erstatte dette med grønnsaker. Vektreduksjon kan også ha meget god effekt i slike tilfeller. Hyperkolesterolemi se over.

58 Din påvirkning er stor Røykekutt Tidsfaktoren ved nye smerter Viktigheten av fysisk aktivitet Kosthold Sosial integrasjon Psykisk velvære

59 Kasuistikk- Gustava Apelfjær 78 år Tilkalt på bedehuset- synkopenitroglycerin- bilyd- innleggelseaortastenose Fant blodhastighet på 4,4 m/s- maks gradient 78 mmhg/ middel 48 mmhg Areal 0,5 cm 2?

60

61 Klaffeareal- kontinuitetslign. Sten. areal x Sten. hastighet = LVOT areal x LVOT hastighet Stenoseareal = LVOT areal x LVOT hastighet Stenose hastighet

62

63 Energi - blodstrøm Trykkenergi - kraft per areal dvs. trykk per væskeenhet: Wt = P V Kinetisk energi avh. av masse og hastighet: Wk = 1/2 ρ V v 2 Gravitasjonsenergi - potensielle energi i forhold til referanse nivå- hydrostatisk trykk Wg = ρ g h V Totale energi = Wt + Wk + Wg

64 Bernoullis ligning P = P1-P2 = 1/2 ρ (v2 2 - v1 2 ) når trykkfallet måles i mmhg, væsketettheten i kg m -3 og hastigheten i m/s vil formelen kunne uttrykkes som (tetthet blod 1060 kgm -3 : P = 4 v2 2

65 Bicuspid aortaklaff med forkalking

66

67 Estimering av hø. atrie trykk Liggende pasient med overkropp heva ca 30 o Ingen halsvenestuvning: HA trykk = 0 mmhg Ser så vidt stuvning over clavicula: HA trykk = 5 mmhg For kvar cm halsvenestuvning målt vertikalt over clavicula: Legger til 1 mmhg

68

69

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi. Slørdahl 2003. www.medisin.ntnu.no/~slordahl

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi. Slørdahl 2003. www.medisin.ntnu.no/~slordahl HJERTESKOLEN Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi Slørdahl 2003 www.medisin.ntnu.no/~slordahl Antall infarkt- Medisinske avd. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2001- I 2001- II 2002- I 2002-

Detaljer

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi HJERTESKOLEN Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi Slørdahl 2004 www.medisin.ntnu.no/~slordahl Kasuistikk- Gustava Apelfjær 78 år Tilkalt på bedehuset- synkopenitroglycerin- bilyd- innleggelseaortastenose

Detaljer

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi. Slørdahl

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi. Slørdahl HJERTESKOLEN Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi Slørdahl 2004 www.medisin.ntnu.no/~slordahl Kasuistikk- Gustava Apelfjær 78 år Tilkalt på bedehuset- synkopenitroglycerin- bilyd- innleggelseaortastenose

Detaljer

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Hjerteinfarkt. Diagnostikk og behandling

Hjerteinfarkt. Diagnostikk og behandling Hjerteinfarkt. Diagnostikk og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital chestpain1.rm www.medisin.ntnu.no/~slordahl 113 Ring alltid 113 - når hjertet slår alarm I telefonkatalogen

Detaljer

Hjerteinfarkt. Diagnostikk og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hjerteinfarkt. Diagnostikk og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hjerteinfarkt. Diagnostikk og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital chestpain1.rm www.medisin.ntnu.no/~slordahl 113 Ring alltid 113 - når hjertet slår alarm I telefonkatalogen

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt ESC 2016 September -16 Klassifisering Systolisk / diastolisk svikt eller; HF - REF / HF - PEF EF over eller under ca 40 % Epidemiologi 1-2 % av den voksne

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene

Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, RiT Institutt for fysiologi og biomed. teknikk, NTNU http://www.ifbt.ntnu.no/~stigs Advocatus Diaboli Viktig embede

Detaljer

Advocatus Diaboli. Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene. Arteria mammarialigatur. Kirurgi. CAST studien. CAST studien

Advocatus Diaboli. Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene. Arteria mammarialigatur. Kirurgi. CAST studien. CAST studien Advocatus Diaboli Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, RiT Institutt for fysiologi og biomed. teknikk, NTNU http://www.ifbt.ntnu.no/~stigs Viktig embede

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt-en kasuistikk Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Kapittel 5: Vurdering før utskrivning etter akutt hjerteinfarkt

Kapittel 5: Vurdering før utskrivning etter akutt hjerteinfarkt Kapittel 5: Vurdering før utskrivning etter akutt hjerteinfarkt 5.1 Hjerterehabilitering og livsstilstiltak Ved de fleste norske sykehus har man nå innført hjerterehabiliteringsavsnitt. Der vil et tverrfaglig

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Tema Hvilke tiltak, inklusive råd og behandlinger, gis til pasienter som skrives ut

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11/10-16 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 STEMI

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Oversikt Normal overledning i hjertet Hva er rytmeforstyrrelser/arytmier Noen prinsipper for arytmibehandling Typer rytmeforstyrrelser

Detaljer

Kronisk Hjertesvikt - symptomer, supplerende us og håndtering

Kronisk Hjertesvikt - symptomer, supplerende us og håndtering Kronisk Hjertesvikt - symptomer, supplerende us og håndtering Hjertesvikt og...hjertesvikt Diastolisk hjertesvikt Systolisk hjertesvikt Lungeødem Forward failure Høyresvikt Kardiogent sjokk Biventrikulær

Detaljer

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var

Detaljer

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi. Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2 Foreleser: Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Det er viktig å huske at det ikke er et enkelt kriterium som bestemmer diagnosen akutt hjerteinfarkt. Den bygges

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Kliniske konsekvenser av HOPE-studien Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Perspektiv 1 Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert av pave Sixtus V i 1587 Offisiell tittel:

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Livsstilsendring en endring for livet

Livsstilsendring en endring for livet Livsstilsendring en endring for livet Klinisk ernæringsfysiolog Randi Vassbotn Norheim www.matfordeg.no Livsstilsendring en endring for livet For faktisk å leve Mer overskudd Mindre sykdom Lengere levetid

Detaljer

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer