SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 52.T07 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE SAMANDRAG Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK. Fylkesutvalet vart informert om planarbeidet i møte 21. juni 2012 (Sak 163/12 og 164/12), og gjorde vedtak om å sende framlegg til skolebruksplan på høyring. Høyringsfristen gjekk ut 1.oktober. Gjennom dei regionale høyringsmøta og skriftlege uttalar i etterkant har fylkeskommunen fått eit eineståande materiale å byggje på ved førebuing av vedtak i saka. Totalt har det kome inn 270 uttalar, og samla opp mot 3000 sider. Av omsyn til demokratisk medverknad og forsvarleg vedtaksgrunnlag bestemte fylkesrådmannen at skolebruksplanen skulle leggast fram som politisk sak i to fylkesting. Første del vart lagt fram i sak 71/12, 12. desember Andre del av saken vert lagt fram for fylkestinget mars Fylkestinget vert i denne andre saka invitert til å gjere vedtak om skole- og tilbodsstruktur for skolane i region Stor-Bergen og region Voss og Hardanger som ikkje var omfatta av sak 72/12, og skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland. Det vert i tillegg framlagt mindre justeringar i dimensjonering og fagtilbod ved nokre av skolane som var omfatta av sak 72/12. Fylkestinget vert og invitert til å gjere vedtak vedkommande kriterieliste, vaksenopplæring, oppstart av forsøk med produksjonsskole i Bergen og prioritering for gjennomføring av bygningsmessige tiltak. Vedtaka som vert gjort vil gje retning og prioritering for gjennomføring av strukturtiltak. Konkret tidspunkt for gjennomføring av dei einskilde tiltaka vil verte fastlagt gjennom investeringsprogram og den årlege klasseordningssaka.

2 Saka gjev ei oppsummering av høyringsuttalar for kvart punkt som fylkesrådmannen inviterer til vedtak på. Fylkesrådmannen har for kvart punkt gjeve si tilråding basert på ei vurdering av framlegg i høyringsutkastet opp mot uttaler i høyringa. Fylkesrådmannen rår til å vedta saken i samsvar med saksutgreiinga og vedtakspunkt. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget sluttar seg til punkta i kriterielista, omtalt i kap i saksutgreiinga, som målsetnader for endring av framtidig skole- og tilbodsstruktur i Hordaland fylke, men understrekar at både overordna perspektiv og lokale omsyn må vurderast i kvar enkelt sak. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokalar. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skolen må tilretteleggast for å kunne starte opp tilbod på MK. b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden inntil vidare, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Skolen sin vidare eksistens er avhengig av at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekke ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skolen vert meir føreseieleg. Dersom skolen vert oppretthalden må skolen rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skole kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TO-tilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skolen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f. U.Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokalisert ved U.Phil vgs sine noverande lokalar i ein ny vidaregåande skole i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag 2

3 (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skolen. ST vert lagt ned på U.Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U.Phil vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skolen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/ tilpassing av eksisterande areal. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert lagt ned. b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen vert utvida for auka kapasitet på ST og får og konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedtatt med førebehald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skolen kan om behova melder seg, med noko ombygging opprette fleire parallellar på ST. e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med auka kapasitet. Skolen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skolen skal verte ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. I tillegg får skolen tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skolen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS og auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt 3

4 ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skolen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. i. Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skolen. Restaurant og matfag (RM) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: a. Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført på skolen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. TOtilboda og teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skolen får litt utviding og noko ombygging. b. Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. I tillegg får skolen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet ved skolen vert lagt ned og kapasiteten vert fordelt på dei andre skolane i region vest. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskolen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. c. Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. HO og ST får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned og tilbodet på Bergen Katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. d. Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka, medan kapasiteten på EL vert noko redusert. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. e. Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skolen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skolen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel 4

5 (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført med uendra kapasitet. Elektrofag (EL) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. b. Bømlo vgs vert lagt ned. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta til Rubbestadnes vgs. Studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs og Service og samferdsel (SS) vert overført til Stord Vabakkjen vgs. c. Rubbestadnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert overført frå Bømlo vgs. Blåbygget og internatbygget vert utfasa og erstatta med eit noko mindre men betre tilrettelagt tilbygg. d. Fitjar vgs vert lagt ned. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert flytta til Stord Saghaugen vgs, medan helse- og oppvekstfag (HO) og restaurant og matfag (RM) vert flytta til Stord Vabakkjen vgs. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinertskole på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskole på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. f. Stord Saghaugen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby design og handverk (DH), idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ), TOtilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. DH, ID, MDD og PÅ vert regionale tilbod for region Sunnhordland. Skolen vert knutepunktskole for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. g. Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), restaurant og matfag (RM), service og samferdsel (SS) og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført som tilbod ved skolen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skolen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skolen. Service og samferdsel (SS), restaurant og matfag (RM) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette 5

6 inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesilaserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. I første omgang vil skolen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Idrettsfag (ID) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Skolen har for mykje areal. Mogleg frigjering av gymnasbygningen vert utgreia nærare. Yrkesbygget må eventuelt byggast om før frigjering kan gjennomførast. c. Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skolen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skolen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skoleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skolen er fullt utbygd vil BA og TIP halde fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedtatt i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skolen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert omgjort til ei avdeling under Nye Voss vgs. Fagtilbod og dimensjonering på skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH) og naturbruk (NA) vert vidareført. Skolen får ny planteskole/hagesenter. 8. Fylkestinget vedtek at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssentre organisert under tre vidaregåande skolar: Bergen Katedralskole, Nye Voss gymnas og Stord Vabakkjen vgs. Dei tre sentra vil administrere VO-tilboda og arrangere kurs på eigne og andre skolar der det er stor nok etterspurnad. Bergen Katedralskole vil i hovudsak bruke dei tidlegare lokala til Bergen Handelsgymnasium til si VO-verksemd. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskole etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten Aktuell plassering av tilbodet må utgreiast nærare. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekter på vidaregåande skolar i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksemplar frå vellukka utbyggingsprosjekt. 11. Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Sentralisering av fagskulane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular. a. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. b. Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skolane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokalar før endringar i skole- og tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil 6

7 utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: - Skole- og tilbudsstruktur for framtida. Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune Høyringsutkast mai Samandrag av høyringsuttaler til skolebruksplan for Hordaland fylke , Del 2; Høyringsuttaler vedkomande sak i mars

8 1. Bakgrunn Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK. Det er tidlegare gjort greie for planarbeidet i sak til fylkesutvalet 21. juni 2012 (Sak 163/12 og 164/12), der fylkesutvalet gjorde vedtak om å sende framlegg til skolebruksplan på høyring. Saka vart delt i to på grunn av utfordringar knytt til skoleutbygginga på Voss og ein eigen høyringsfrist for denne delen av planen. Gjennom vedtak i Opplærings- og helseutvalet vart det seinare fastsett felles høyringsfrist 1. oktober I høyringsperioden har det vore gjennomført høyringsmøter i alle regionane i fylket. På nettstaden for skolebruksplanen er det offentleg tilgang til alle dokumenta i høyringa, medrekna samandrag, utdjupande informasjon, faktaark og ymse statistikk. Der ligg også alle fråsegnene i saka, Totalt har det kome inn 270 uttalar, og samla omfang er opp mot 3000 sider. Det er svært gledeleg at engasjementet rundt dette planarbeidet er så stort. Skole- og tilbodsstrukturen ved dei vidaregåande skolane og fagskolane i fylket er ei viktig sak for svært mange. Gjennom dei regionale høyringsmøta og skriftlege uttalar i etterkant har fylkeskommunen fått eit eineståande materiale å byggje på ved førebuing av vedtak i saka. 1.1 Delt vedtakssak Omfanget av fråsegner var ei stor utfordring med tanke på å halde opphavleg framdriftsplan. Etter oppsett plan skulle heile skolebruksplanen handsamast i Opplærings- og helseutvalet 4. desember, fylkesutvalet 6. desember og fylkestinget 12. desember Sjølv om administrasjonen trekte inn ekstern hjelp i arbeidet med å systematisere og gå gjennom uttalane, viste det seg at det vart for lite tid til å fremje ei skikkeleg førebudd sak til utsending i slutten av november. Av omsyn til demokratisk medverknad og forsvarleg vedtaksgrunnlag bestemte fylkesrådmannen at skolebruksplanen skulle leggast fram som politisk sak i to fylkesting; 12. desember 2012 og mars Fylkestinget gjorde i den første saka i desember 2012 vedtak om første fase av utbygginga på Voss, tilbodsstrukturen på Nye Voss gymnas og Nye Voss vgs, samt vedtak om nedlegging av Bergen Handelsgymnasium og Bjørgvin vgs og tilbodsstrukturen for Amalie Skram vgs, Bergen Katedralskole og Årstad vgs. Desse vedtaka var naudsynte for å unngå ytterlegare utsetjing av planlegging og programmering av ny struktur på Voss, samt unngå stopp i dei pågåande byggeprosjekta på Amalie Skram vgs og Årstad vgs. 1.2 Målsetjing og innhald i skolebruksplanen Skolebruksplanen skal tilfredstille to overordna målsetjingar; Gje eit oversyn over viktige moment ved Hordaland fylkeskommune sin skole og tilbodsstruktur. Peike på framlegg til framtidige prioriteringar. Framlegg til prioriteringar er meint å skulle etablere ein framtidsretta fylkeskommunal skole og tilbodsstruktur som er i tråd med politiske retningsliner og økonomisk tenleg. Skolebruksplanen gjev med eit heilskapleg overblikk fagleg forankra framlegg til skole- og tilbodsstruktur for framtida. Planarbeidet har omfatta ein grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og avdekka problemstillingar og utfordringar som HFK står overfor når det gjeld skolestruktur og tilbodsstruktur. 8

9 Hordaland fylkeskommune har i skoleåret 2012/13 46 vidaregåande skolar og fagskolar. Gjennomsnittleg skolestorleik er tredje lågast i landet. Gjennomgangen av skole- og tilbodsstrukturen syner at dei fleste utdanningsprogramma er fordelt på for mange skolar. Fleire av skolane konkurrerer med naboskolen på dei same utdanningsprogramma, slik at begge i mange høve tapar på konkurransen. Økonomigjennomgangen syner at Hordaland fylke bruker store ressursar på å oppretthalde ein desentralisert skolestruktur. Når fylket bruker meir ressursar pr. elev på mange utdanningsprogram enn mange andre fylke, kjem dette av at utdanningsprogramma er delt opp i mange og små einingar. Ut frå både eit skolefagleg og eit økonomisk perspektiv er det det ønskjeleg med større fagmiljø på utdanningsprogramma. Skoleanlegga i fylket har jamt over god standard. Det har vore gjennomført fleire store byggeprosjekt dei siste 10 åra. Ein del av investeringane kan ein i dag stille spørsmål om er gjort på rett plass og/eller med rett tilbod. Fylkesrådmannen meiner at tida no er inne for ein heilskapleg og langsiktig skolebruksplan, som gir føringar på kor det vil vere rett å investere og kva endringar i tilbod og struktur det bør arbeidast for i det lange løp. 1.3 Omstillingsprosessar I ein omstillingsprosess er det viktig at etablerte reglar og rutinar for omstilling og overtal vert følgt (jf. m.a. Rundskriv PERSONAL 13/2009 og omstillingsreglane for Hordaland fylkeskommune). Det er viktig å bygge opp tilhøyre og fellesskap, og at dei tilsette vert ivaretatt og involvert i prosessen på ein trygg og god måte. Ved etablering av en ny/samanslått skole skal dei tilsette involverast i omstillingsprosessen gjennom m.a. medarbeidarsamtalar, samlingar med personalet med høve for medverking på prosessen, og god informasjon. Ved etablering av ein ny/samanslått skole må leiinga få god tid til planlegging og tilrettelegging før oppstart. Det er viktig med eit nært samarbeid med tillitsvalt og verneombod. Etter oppstart må fellessamlingar og gruppesamlingar for alle tilsette haldast med jamne mellomrom, og dei tilsette må følgjast opp gjennom medarbeidersamtalar. Ved overtalsaker skal reglar i Rundskriv PERSONAL 13/2009 følgjast. Sjå elles også kap. 9.2 i høyringsutkast til Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune I fylkestingssak 72/12 vart følgjande vedtak fatta: «9. Fylkeskommunen sine omstillingsreglar må leggjast til grunn ved nedlegging, samanslåing og oppretting av nye skolar, og flytting/endring av utdanningstilbod. Det må setjast av nok tid og økonomiske ressursar for å få til gode omstillingsprosessar.». 1.4 Om den føreliggjande saka Fylkestinget vert i denne saka invitert til å gjere vedtak om skole- og tilbodsstruktur i alle deler av fylket som ikkje var omfatta av sak 72/12 i fylkestinget. Saka er organisert i 14 kapitlar: Kapittel 1 er innleiing og tek m.a. føre seg bakgrunn og føremål med planprosessen. Kapittel 2 tek føre seg innspel frå høyringa som omhandlar kriterielista og andre generelle/overordna tema. *) 9

10 I kapittel 3-8 vert kvar region og kvar skole drøfta for seg. For kvar skole er hovudpunkt i høyringa oppsummert, før fylkesrådmannen kjem med sin drøfting og tilråding. I teksten er det og presentert skolevise tabellar med fagtilbod og dimensjonering av fagtilbod. Skolane som var omfatta av sak 72/12 i desember 2012 er presentert med tabell med vedtatt fagtilbod og dimensjonering. *) Kapittel 9 tek føre seg andre skoletypar innan vidaregåande opplæring, som vaksenopplæring, SMI og produksjonsskole. Kapittel tek føre seg arealbehov og bygningsmessige tiltak, investeringskostnader, driftskostnader, samt prioritering og gjennomføring av tiltak. Kapittel 14 omhandlar fagskoletilbodet. *) Når det i saka vert vist til konkrete høyringsuttaler der det er gjeve uttrykk for ei bestemt meining, er dette ikkje ei uttømande liste, men meir meint som gode eksemplar. Tabellen nedanfor syner forkortingane som er nytta for dei ulike utdanningsprogramma vidare i saka: Kode Yrkesfaglege utdanningsprogram BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og handverk EL Elektrofag HO (HS) Helse- og oppvekstfag (tidlegare Helse- og sosialfag) MK Medium og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon Kode Studiespesialiserande utdanningsprogram ST Studiespesialisering ST-FO Studiespesialisering med formgjeving (variant av ST) ID Idrettsfag MDD Musikk, dans, drama PÅ Påbyggingskurs til generell studiekompetanse Kode Andre vidaregåande opplæringstilbod TO Grupper for særskilt tilrettelagt opplæring MIN.SPR. Innføringsklasser for minoritetsspråklege VO Vaksenopplæring LS Lærlingskole/ lærlingar med full opplæring i bedrift 2. Kriterieliste og tema med overordna perspektiv I dette kapittelet vert synspunkt i høyringsuttalar med overordna perspektiv presentert. Mange av innspela omhandlar tema i kriterielista, medan andre vert handsama under dei skolane der det er aktuelt å trekke dei inn Tema i høyringsinnspela Mange høyringsuttalar takkar for ein etterspurd plan og ser behovet for å gjere strukturelle grep i skole- og tilbodsstrukturen. På same tid er fleire skeptiske til forslaga for eigen skole Skolar og fagmiljø Prinsippet om større fagmiljø konsentrert til færre skolar får støtte. Dette gjev fleire val for elevane, moglegheit for meir fagleg samarbeid og utvikling for tilsette og meir effektiv 10

11 ressursutnytting. Skolane vil då kunne tåle variasjonar i søkartal og det vert mindre overtalige. Sjå uttale nr. 99, 137, 206 og 228. Elevorganisasjonen meiner for mange skolar vert foreslått lagt ned/slått saman og er kritiske til at skolar som allereie er store vert enno større. Innføring av store skolar kan svekke elevdemokratiet og hindre at elevane får den tilpassa opplæringa dei har krav på. Sjå uttale nr. 40-b. Det er ulike behov ved ulike linjer og på ulike stader i fylket. Nokre stader, særleg innanfor linja musikk, dans og drama, treng ein små og tette miljø for at samarbeidet og læringsmiljøet skal fungere optimalt. Nokre fagmiljø strekker seg ut over skolen og inn i lokalsamfunnet/næringslivet lokalt. Sjå utale nr. 59, 206 og 229. Det vert reist kritikk mot at skolar og utdanningsprogram i distrikta vert foreslått lagt ned, då det har innverknad på fritt skoleval, gratisprinsippet og elevane si helse. Planen tek for lite omsyn til distrikta og deira problemstillingar. Distriktskolar og andre skolar med små fagmiljø, bør ha tilbod innanfor både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram, særleg dei programområda som er retta mot lokalt næringsliv og offentleg tenestetilbod. Sjå uttale nr. 40-b, 59 og 206. Det er ønskeleg med fleire kombinerte skolar og få reine yrkesfaglege skolar. Sjå uttale nr. 99. Framlegget om å avgrense tilbodet om påbyggingskurs til generell studiekompetanse får støtte. Rett til påbyggingskurs bør utvidast til å gjelde dei som har fullført læretida. Sjå uttale nr. 137 og 228. Oppretting av VG3-tilbod som følgje av mangel på læreplasser bør vere ei naudløysing, men når det først vert oppretta må det ha ein kvalitet som sikrar elevane ein rimeleg sjanse for å bestå fagprøven. Sjå uttale nr. 137 og 228. Fagtilboda bør fordelast slik at ein unngår konkurranse mellom naboskolar. Sjå uttale nr. 99, Det er viktig å leggje til rette for skolar med god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag, m.a. med omsyn til det sosiale miljøet. Sjå uttale nr. 99. Forslaget om å etablere produksjonsskole etter dansk modell i Bergen får støtte. Sjå uttale nr. 137 og 228. FAU Design og handverk stiller seg uforståande til framlegget om å legge ned DH-tilbodet på skolar rundt Bergen. Eit godt fagmiljø vert bygd over lang tid. Det tar og tid å bygge tillit og å gjere tilbodet kjent i ein region. Store fagmiljø kan sjølvsagt vere ein rett tanke, men erfaring syner at det og går bra å drive undervisning på skolar med få klassar. Søknadstala er låge, men vil ikkje verte høgare av at tilbodet vert sentralisert. DH er blitt eit jentefag sjølv om det ikkje har vore intensjonen. For å få kjønnsbalanse er det viktig å behalde tilbod til jentene i bydelane og distrikta. Det er viktig å styrke VG2 tilbodet. Sjå uttale nr. 65. Delinga av handverksfaga i to linjer har redusert synlegheita for både ST-FO og DH. Det er uttalt bekymring for at ST-FO ser ut til å vere under nedbygging i heile fylket. Sjå uttale nr Omsyn til næringslivet og samfunnet sine behov Det er viktig at utdanningsprogram innanfor dei enkelte bransjar og fag vert lagt til skolar som har relevant næringsliv i rimeleg reiseavstand frå skolen. Sjå uttale nr Skolestrukturen må ta omsyn til næringsstruktur og næringslivet sine behov i den enkelte region. Stabilitet og kontinuitet er viktige faktorar for næringslivet, slik at linjer ikkje vert lagt ned ut frå kortsiktige svingingar i industri/næringsliv. Sjå uttale nr Føresetnaden for å ha ein utdanningssektor som leverar, er at tilbodsstrukturen er tilpassa kompetansebehova i arbeids- og næringsliv. Utdanningstilbod må dimensjonerast slik at det er samsvar med tilgjengelege læreplasser, og ikkje først og fremst ut frå elevane sine ønskjer. Sjå uttale nr. 99, 137 og 228. Skolestrukturen skal samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsenter skal ha store og breie skoletilbod. Sjå uttale nr

12 Regioninndelinga, særleg i Stor-Bergen, er for grovmaska. Sjå uttale nr Reisetid, hybeltilvære og fråfall Som hovudregel bør elevar som startar vidaregåande opplæring kunne bu heime. Lange reiser verkar inn på motivasjon og elevane vert slitne og får lite tid til vener og fritidsaktivitetar. Dårleg kollektivtilbod kan gjere situasjonen vanskelegare, og det er viktig at det vert lagt opp til ein meir effektiv og rasjonell skyss. Dei ulike høyringane i regionane har mellom anna det til felles at dei problematiserer reiseveg og transport. Overslaga i planen for framtidig trafikkmønster og folketalsutvikling er for grove til at dei gjev godt nok grunnlag for framtidsretta vedtak. Akseptabel lengd på reise til og frå skolen reduserer fråfallet. Sjå uttale nr. 40-b, 59, 99, 206 og 229. Elevar som bur på hybel har større tendensar til å ha rusproblem, dårleg helse og er generelt i mindre fysisk aktivitet (jf artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening). Det er og større fare for fråfall. Sjå uttale nr. 40-b, 59, 99, 206 og 229. Flytting av fagmiljø kan føre til at fleire elevar vel dei tilboda som er att på nærskolen, i staden for å reise til naboskolen til den utdanninga som er fyrstevalet Prosessar ved strukturendring For å lukkast med samanslåing av skolar, og oppretting av nye skolar, er det viktig at dei tilsette allereie tidleg i prosessen får vere med å utforme ein ny felles plattform, både fagleg og på andre måtar. Sjå uttale nr. 99 og 229. Det må vere eit grunnleggande prinsipp at ingen skal bli oppsagd som følgje av skolebruksplanen. Det er viktig at fylkeskommunen sine omstillingsreglar vert følgd. Sjå uttale nr Andre opplæringstilbod Det bør opprettast fagskoletilbod i helsefag i Bergen. Interessa for helsefagutdanning er stor og dei fleste innbyggarane og dei største helsearbeidsplassane er i Bergen. Sjå uttale nr. 59. Lærlingebedrifter må i større grad kvalitetssikrast og følgjast opp. Det same gjeld lærlingar ute på arbeidsplassar. Fylket må vere ein pådrivar for å sikre alle som treng det ein læreplass. Sjå uttale nr. 59. Det bør opprettast fleire TAF-klassar i Hordaland, også i helse og sosialfag. Dette gjev grunnleggande yrkesutdanning med gode moglegheiter for både rekruttering og vidare utvikling. Sjå uttale nr. 59. Auka satsing på språkopplæring er viktig når næringslivet i Hordaland vert meir og meir internasjonalt retta. Hordaland fylkeskommune må saman med Bergen kommune og International School of Bergen sjå på korleis endring i skolestrukturen kan frigjere bygg som den internasjonale skolen kan nyttiggjøre seg. Ein vel fungerande internasjonal skole i eit tilfredsstillande bygg er prioritert frå næringslivet og eit viktig konkurranseelement for heile regionen. Sjå uttale nr. 20 og Kriteriar for framtidig skole- og tilbodsstruktur Alternativ for framtidig skole- og tilbodsstruktur i skolebruksplanen er utarbeida med grunnlag i ei kriterieliste. Kriterielista gjev føringar for kva som vert vurdert som viktig for skole- og tilbodsstrukturen. Viktige moment i kriterielista er føringar i høve til t.d.: Skolestorleik: mellom elevar, minst 4 parallellar på studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfaga. For EL og TIP kan fire parallellar til saman utgjere eit robust fagmiljø. 12

13 Fagtilbod: Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skolar. Unngå konkurranse mellom naboskolar. Kapasitet: Samla skolekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa reisemønster. FEF-modellen skal leggast til grunn for kapasitetsvurderingar. Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod. Skoleanlegg: Gode eksisterande skoleareal bør utnyttast, men dersom skolane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga. Det bør tilstrebast at skolar berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing). Økonomi: Ny skole- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skolar, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Det er venta stort behov både for fagarbeidarar og høgare utdanna arbeidskraft i framtida. Helse- og omsorgssektoren skil seg ut som ein sektor med særs stort behov for arbeidskraft. I dimensjonering av utdanningsprogram i strukturalternativa er difor andelen skoleplassar på helse- og oppvekstfag (tidlegare helse- og sosialfag) auka kraftig. Andre utdanningsprogram er vidareført med om lag den andelen av det totale talet på skoleplassar som er i dag. SSB sin middelprognose for tal åringar i kommunane er nytta som grunnlag for elevtalsutvikling og dimensjonering av skoletilboda i åra framover. SSB-prognosen er justert i høve til faktisk reisemønster skoleåret 2011/12 for å få ei mest mogleg realistisk utvikling Drøfting og tilråding Framtidig skole- og tilbodsstruktur vert vedtatt ut frå mange omsyn og lokale føresetnader. Fylkesrådmannen har vurdert innspela som har kome i samband med høyringa og finner grunn til å tilrå at kriterielista vert nytta som målsetnader for endring av skole- og tilbodsstrukturen i Hordaland fylke. Både overordna perspektiv og lokale omsyn må verte vurdert i kvar enkelt sak, slik det har vore gjort i denne saka. 2.3 Påbyggingskurs for generell studiekompetanse (PÅ) Høyringsuttalar gjev tilslutning til framlegget om å redusere talet elevplasser på PÅ. Samtidig vert det peika på behovet for å gje elevane rett til å ta PÅ etter at dei har tatt fagbrev Utfordringane med påbyggingskurs til generell studiekompetanse er mange og det er viktig at ein ikkje let ei god løysing stå i vegen for å finne fleire gode løysingar. Nær 40% av elevane på påbyggingskursa greier ikkje å gjennomføre på normert tid. Strykprosenten på påbygg er på 12,5 %, og det er høgt.i enkeltfag, særleg matematikk, er strykprosenten høgare. For å halde på den fleksibiliteten som påbyggskursa gir, er det foreslått at det i tillegg til vanlege påbyggsklassar vert oppretta eigne påbyggsklassar for elevar som har tatt fagbrev. I sak 67/12 i Opplærings- og helseutvalet vart følgjande vedtak fatta: 1. Frå og med hausten 2014 vert det oppretta fire påbyggsklassar for elevar med fagbrev. 2. Det blir vurdert om det skal opprettast påbyggsklassar for elevar med fagbrev der undervisninga går over internett. 3. Y-nemnda tilrår innstillinga. Y-nemnda ber om å få lagt fram sak om vurdering om påbyggplassar for elevar med fagbrev der undervisninga går over Internett på eit tidleg tidspunkt i vurderinga Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen tilrår at talet elevplasser på PÅ vert redusert jf. framlegg i høyringsutkastet, og meiner løysinga med eigne påbyggklasser for elevar med fagbrev er ei god løysing som imøtekjem ein del av innspela vedkommande PÅ i høyringa. 13

14 3. Region Nord 3.1 Arna vgs og Garnes vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Arna vgs / Garnes vgs: Både Arna vgs og Garnes vgs har lite elevgrunnlag og slit med å fylle opp fleire av fagtilboda dei tilbyr. Arna er den minste bydelen i Bergen kommune. Det vert vurdert at det bør vere ein skole i bydelen, sjølv om det kan vere argument som talar for at elevane kunne vore fordelt på andre skolar i nærleiken. Det er ikkje grunnlag for to skolar i Arna, men ein samling av skolane på ein stad, saman med styrking av fagmiljøa, vil kunne gjere det vidaregåande tilbodet i Arna meir attraktivt og stabilt. Sjølv om det i planarbeidet har vore diskutert ein ny vidaregåande skole på Seimsmyrane samlokalisert med ein eventuell ny ungdomsskole, er ikkje elevgrunnlaget for ein slik skole stort nok dei næraste åra, ikkje minst på grunn av sterk konkurranse frå skolar i sentrum og etterkvart i Åsane. I denne omgang vert det difor gjort framlegg om å samle skolane i Arna i skoleanlegget til Arna vgs. Med tanke på at det på sikt kan kome ein ny skole på Seimsmyrane har ein i denne omgang landa på ein fagkombinasjon som ikkje vil krevje særleg utbygging av skolen, men der fagmiljøa likevel får tilfredsstillande storleik. Ved å samle tilbodet i BA for Åsane og Arna på Arna vgs (supplert med Knarvik vgs) vil ein betre kunne utnytte kapasiteten i klassane som vert oppretta, samt få større fagmiljø. Konkurransen mellom skolane i Åsane og Arna, og mellom skolane i Nordhordland vert med dette fjerna på BA. Arna vgs fekk ny bygghall i 2011 og det vil vere mykje meir rekningssvarande å utvide kapasiteten i Arna enn å bygge ny bygghall i Åsane. MK har god søking på Garnes vgs, og ein antar at dette tilbodet vil halde seg sterkt sjølv om det vert flytta til Arna vgs. Arna og Osterøy er i konkurranse i høve til HO i dag. Ved å samle tilbodet på Arna vgs tek ein bort dette konkurranseelementet. Når HO i sentrum vert samla på Årstad, bør det ligge betre til rette for eit HO-miljø i Arna enn om HO vart lokalisert til Amalie Skram. ST vert lagt ned fordi elevtalet er for lågt i høve til kriteriane. Konkurransen frå dei store og breie ST-tilboda i sentrum og i Åsane vil berre bli sterkare i framtida. TIP vert lagt ned på Arna vgs, men oppretthalde på Osterøy. Konkurransen mellom skolane vert då mindre, og det er større høve for å styrke fagmiljøet. DH vert lagt ned, og tilbodet i region nord er samla på Knarvik vgs. Elevane i Arna vil då truleg velje DH-tilbodet på Årstad vgs. TO-avdelinga på Arna vgs vert lagt ned Tema i høyringsinnspela Samanslåing av Arna vgs og Garnes vgs Sjå uttale nr. 5, 20, 42, 90, 191 og 205. Arna vgs og Garnes vgs meiner at det ikkje lengre er plass for to vidaregåande skolar i Arna og samanslåing av skolane er difor eit fornuftig framlegg. Elevrådet ved Garnes vgs og Ungdommens bystyre ønskjer å oppretthalde Garnes vgs. Det er for lite med berre tre programområde. Skolen vil verte lite attraktiv. Det er eit ønskje om att skolen skal tilby ST, TIP, DH og RM i tillegg til dei utdanningsprogramma som er foreslått i høyringsutkastet. 14

15 Det vert understreka at bydelen treng eit ST-tilbod. Nedlegging av ST-tilbodet vil svekke den tverrfaglege satsinga som Garnes vgs har ein lang tradisjon for. Elevane frå Samnanger og Vaksdal vil få auka reisetid til nærmaste ST-tilbod dersom tilbodet vert lagt ned i Arna/Garnes. Det er venta auke i folketalet i Arna og talet ungdom i alderen år vil auke til om lag 500. Dette elevtalet fordrar eit breitt og godt utdanningstilbod i bydelen, som ikkje minst omfattar ST. Bergen kommune skal bygge ny ungdomskole på Seimsmyrane. Ein bør bygge ein ny vidaregåande skole i nærleiken av den nye ungdomsskolen. Ein bør vurdere ei 8-13-løysing for skolane i Arna Drøfting og tilråding Med bakgrunn i utgreiing i samband med skolebruksplanen og høyringsuttalane som har kome inn, vil Fylkesrådmannen tilrå at Garnes vgs og Arna vgs vert slått saman og lokalisert til Arna vgs sine lokalar, jf. framlegg i høyringsutkastet. Slik situasjonen er i dag, har Osterøy vgs og Arna vgs mange av dei same tilboda og konkurrerer til dels om dei same elevane. Det er gjort eit val om å la Osterøy vgs bestå, men det er trong for å justere tilbodsstrukturen i området. BA: Med bakgrunn i høyringsuttalar frå næringa vil fylkesrådmannen tilrå at BA vert vidareført både i Åsane og Arna. Tilbodet i Arna vert difor dimensjonert ned i høve til framlegget i høyringsutkastet. I høve til dagens elevtal, får Arna vgs auka elevtal på BA. HO: I sentrum vert HO samla på Årstad vgs, og det ligg på den måten litt betre til rette for eit større HO-tilbod i Arna, enn om HO hadde vorte plassert på Amalie Skram vgs. Dimensjoneringa av tilbodet på Arna vgs vert uforandra i høve til høyringsutkastet. Fylkesrådmannen tilrår at MK vert vidareført som foreslått i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen tilrår at TIP-tilbodet på Arna vgs vert lagt ned, og at ein heller satsar på TIPtilbodet på Osterøy vgs og den nye vidaregåande skolen i Åsane som tilbod for elevar frå Arna. På den måten vert konkurransen mellom Osterøy vgs og Arna vgs redusert. ST-tilbodet på Garnes vgs er lite i høve til kriteria for fagmiljø. Konkurransen frå Amalie Skram vgs og Tertnes vgs vil ikkje verte mindre med tida. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at ST-tilbodet vert lagt ned. Fylkesrådmannen vil tilrå at DH-tilbodet på Arna vgs vert lagt ned jf. framlegg i høyringsutkastet, medan DH-tilbodet på Osterøy vert tilrådd vidareført. Elevar frå Arna vil då truleg velje å reise til Osterøy vgs eller Årstad vgs for å gå på DH. PÅ: Fylkesrådmannen tilrår at PÅ-tilbodet ved Garnes vgs vert lagt ned. Tilbodet skal dimensjonerast ned i heile fylket. Dei næraste PÅ-tilboda for elevar frå Arna vert på skular i Åsane og Sentrum. Arna bydel kan vente vekst i elevgrunnlaget i tida som kommer. På sikt kan det verte behov for ein større vidaregåande skole i bydelen, då gjerne lokalisert til Seimsmyrane. Fylkesrådmannen vil likevel ikkje tilrå at eit slikt prosjekt vert prioritert i planperioden, då elevgrunnlaget framleis er for lite for å bygge ein større skole. 15

16 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på den samanslåtte vidaregåande skolen i Arna: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA VG1 Bygg- og anleggsteknikk 30 VG2 Byggteknikk 30 VG1 Helse- og oppvekstfag 30 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 15 VG1 Medium og kommunikasjon 30 MK VG2 Medium og kommunikasjon 30 Sum vgs VG3 Medium og kommunikasjon Osterøy vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Osterøy vgs: Osterøy vgs har eit heilt nytt skolebygg med svært gode tilhøve. Mykje på grunn av nybygget vert ikkje skolen foreslått nedlagt, sjølv om storleiken på fagmiljøa på skolen ikkje er i tråd med kriteriane. Skolen på Osterøy har eit tett og godt samarbeid med næringslivet på øya, og det har og vore medverkande for vidareføringa av yrkesfaga ved skolen. Osterøy vgs får redusert talet utdanningsprogram, men vert dimensjonert med noko fleire plasser på dei utdanningsprogramma som er att (EL, TIP og ST). Ved å fjerne konkurransen med skolane i Arna kan det og vere håp om at dei gjenverande utdanningsprogramma kan få nokre fleire elevar enn i dag. DH vert lagt ned, og tilbodet i region nord er samla på Knarvik vgs. HO vert samla på Arna vgs. TO-avdelinga vert vidareført. Å flytte fleire utdanningsprogram frå Arna til Osterøy vgs har vore vurdert, men dei fleste elevane i Arna vil truleg heller velje å reise til større skolar i sentrum og Åsane. Osterøy vgs vil med den føreslegne løysinga få ledig kapasitet som ein heller bør vurdere å utnytte på andre måtar, t.d. eit tettare samarbeid med ungdomsskolen på nabotomta? Tema i høyringsinnspela Nedlegging av DH og HO Sjå uttale nr 3, 29, 49, 58, 66, 81, 106, 111, 113, 127, 130, 144, 157, 158, 159, 160, 161, 163, 215 og 216. Tilboda på Osterøy vgs er godt tilpassa etterspurnaden lokalt og skolen har ein viktig plass i lokalsamfunnet. Nedlegging av tilboda i DH og HO vil vere eit stort tap for mangfaldet på skolen og for lokalsamfunnet på Osterøy. Næringsliv og ikkje minst helsevesenet i kommunen er avhengige av eit godt samarbeid med lokalskolen. Uttalane er samstemte i ønsket om å oppretthalde tilboda ved Osterøy vgs. Plassering av DH på Osterøy er eit viktig strategisk grep i høve til Osterøy sin tradisjon for å ta vare på tradisjonshandverk, og for å opprette og utvikle små og store bedrifter. Skolen har gjennom samarbeid med industrikonsulenten og Osterfjord Næringsfond fått kontakt med designarar og gründarar, m.a. Flettverk og Institute Nord. Design er viktig for å fremje verdiskaping og utvikling av tidlegare handverksbedrifter. Det vil verte større etterspurnad etter folk med DH-utdanning i åra som kjem. DH på Osterøy vgs har ein blogg for å skape blest om linja. Denne er verdifull for å formidle kva dei driv med. Bloggen vert og nytta som eit døme for lærarstudentar. Det vil verte større trong for arbeidskraft med helsefagutdanning. Ein desentralisert skolestruktur gjer det enklare å få til gode praksisplassar. 16

17 Det er positivt at TIP-tilbodet vert styrka. Det er fornuftig å spisse tilbod som krev tilgang både på dyre maskiner og spesiell instruktørkompetanse. Det er ønskje om å etablere landslinjetilbod innan CNC og robot, for at Kompetansesenteret for CNC og robot skal vere mellom dei fremste kompetansemiljøa i landet på feltet. Kjønnsbalansen på Osterøy vgs vert svært skeiv dersom HO og DH vert lagt ned. Tilbodet til jenter vert forringa. Talet jenter som søkjer på dei andre utdanningsprogramma vil truleg og gå ned som følgje av dette. Det er sosial vinning i å ha god kjønnsbalanse på skolane. Elevane som er i TO-grupper er i stor grad knytt opp mot HO og DH. Nedlegging av desse utdanningsprogramma vil ramme dei svakaste elevane hardt. Det vil vere vanskeleg å gje eit like godt tilbod til desse elevane utan desse utdanningsprogramma. Små fagmiljø er ein vesentleg faktor for det tverrfaglege samarbeidet som er på Osterøy. Osterøy vgs er heilt ny. Det er meiningslaust å ikkje utnytte kapasiteten skolen har. Skolen er godt plassert like ved barneskole, ungdomskole og idrettsanlegg. Skolen ønskjer å vere ein utviklingsskole innan opplæring med veksling mellom skole og bedrift, design og berekraftig utvikling, samt produksjonsskole. Skolen sin kompetanse og gode verkstadlokalar er godt egna til å verte nytta som produksjonsskole. Fleire elevar vil få uakseptabel lang reisetid til tilbod i Arna, Åsane og Knarvik. Auka reisetid vil føre til dårlegare resultat og auka fråfall. Nedlegging av tilbod kan på sikt føre til nedlegging av heile skolen. Dette vil vere eit tilbakeslag for ei elles positiv utvikling i kommunen med omsyn til næringsutvikling og vekst i folketal. Høyringsutkastet legg for låg folketalsvekst til grunn Drøfting og tilråding Kjønnsbalansen på Osterøy vgs vert svært skeiv dersom DH og HO vert lagt ned. DH på Osterøy har stor verdi for lokalsamfunnet og næringslivet på Osterøy. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at DH og HO vert vidareført som i dag. Konkurransen mellom Arna og Osterøy vert ikkje redusert på HO, men dette er eit utdanningsprogram som gjerne kan verte tilbydd mange plasser. Fylkesrådmannen vil tilrå at TIP, EL og ST vert vidareført med noko høgare elevtal enn i dag, jf. framlegg i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen er positiv til at Osterøy vgs vil spesialisere seg ytterlegare innan CNC og robot. Fylkesrådmannen tilrår at TO-tilbodet ved Osterøy vgs vert vidareført. 17

18 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Osterøy vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal EL DH HO TIP VG1 VG1 VG1 VG1 Elektrofag Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 VG2 VG2 Elenergi Design og tekstil Barne- og ungdomsarbeidarfag Industriteknologi VG1 Studiespesialiserande 30 ST VG2 Studiespesialiserande 30 VG3 Studiespesialiserande 30 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 12 Sum vgs Austrheim vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Austrheim vgs: Austrheim vgs held til i til dels svært dårlege og uhensiktsmessige skolebygg, med trong for omfattande rehabilitering eller nybygg. Eitt av bygga er innleigd. Skolen har få elevar på utdanningsprogramma sine, med unntak av TIP. Skolen har relativt mange elevar frå Sogn og Fjordane. Utan desse elevane vert elevgrunnlaget på fleire av utdanningsprogramma for tynt. Det har kome signal om at Hordaland fylkeskommune ikkje kan rekne med at Sogn og Fjordane vil betala for skoleplass i Hordaland for desse elevane i framtida. Elevgrunnlaget til skolen vil då bli betydelig svekka. Om skolen vert lagt ned vil nokre av elevane få lang reiseveg. Dette gjeld spesielt for tilbod som i framlegget vert flytta til Åsane (RM). Avstanden mellom skolane i Austrheim og Knarvik er ca 37 km og vegen held bra standard. Til skole i Åsane er avstanden frå skolen i Austrheim ca 55 km. Små fagmiljø på Austrheim vgs vil truleg oppleve så stor konkurranse at dei ikkje vil klare å overleve på sikt. Ei fordeling av utdanningsprogram mellom Knarvik vgs og Austrheim vgs vil heller ikkje fungere fordi elevane i den sørlege delen av Nordhordland (der dei fleste elevane bur) då truleg heller vil søkje seg til Åsane i staden for Austrheim fordi vegen til Åsane er kortare. Ut frå kriterielista er det ikkje gode nok argument for å gjere nødvendige investeringar for å oppretthalde ein skole i Austrheim. Elevtalet vert lite og fagmiljøa små. Det vil vere betre og langt meir framtidsretta for fylkeskommunen å heller satse på ei utviding av skoleanlegga på Knarvik og i Åsane (som og vil koste mindre pr. elev enn på Austrheim sidan anlegga er større) Tema i høyringsinnspela Oppretthalding av fagtilbod på Austrheim vgs Det er mange uttalar som protesterer på framlegget om å leggje ned Austrheim vgs. Sjå uttale nr. 14, 15, 16, 29, 43, 69, 94, 128, 133, 139, 155, 162, 163, 194, 196 og 206. Ein må oppretthalde eit utdanningstilbod som speglar behovet for kompetanse i regionen. Ein distriktsskole må ha eit breitt tilbod som gjev elevane reelle valmoglegheiter. Austrheim vgs og Knarvik vgs gjev til saman reelle val og tilbod om vidaregåande opplæring for ungdom i Nordhordland og ein bør halde fram med begge skolane. Fagmiljøa er robuste og i vekst. 18

19 Austrheim vgs bør ha utdanningstilbod innan dei etablerte yrkesfaga skolen har i dag. Minimum av fagtilbod på Austrheim vgs er ST, EL, TIP og HO. Kvart utdanningsprogram bør ha minimum to klassar, helst fleire. Det er heilt sentralt å vidareføre ST-tilbodet på skolen. Ein bør vidareføre og bygge opp EL-tilbodet i Nordhordland, ikkje flytte deler av tilbodet til Åsane. Storleiken på skolen gjer at den får eit oversiktleg og godt miljø. Austrheim vgs har god trivsel. Det er viktig at Sogn og Fjordane fylkeskommune opprettheld Hordalandsavtalen. Det er stor trong for nybygg på Austrheim vgs. Det er fire alternativ for lokalisering: nybygg på nabotomten, ombygging av industribygget i Mastrevik, området på nedsida av Austrheim idrettspark og ved Mongstad-krysset. Elevrådet ser med skepsis på 8-13-skole på Austrheim, grunna stor skilnad i alder og at det er positivt med skolebyte etter ungdomsskolen. NHIL og Radøy kommune foreslår å etablere ein felles vidaregåande skole i Nordhordland, med tre lokalsjoner: nord (Austrheim), vest (Radøy) og sør (Knarvik). Manger fhs vert ein del av det vidaregåande skolesystemet med grunnkurs og fordjuping i musikk/media/kultur og t.d. studiespesialiserande. Regionrådet Nordhordland foreslår å opprette teknisk fagskole på Austrheim vgs Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 14, 15, 43, 128, 133, 139, 155, 163, 194 og 196. Det er stor konkurranse om plassane på Knarvik vgs allereie i dag, og nedlegging av Austrheim vgs vil auke dette presset. Knarvik vgs vert større enn 1200 elevar og fleire vil måtte reise til Bergen. Ein kan vente auka elevtal på Austrheim vgs. Austrheim er eit naturleg knutepunkt for elevane i Austrheim, Fedje Masfjorden, Gulen, Solund og Nordre Lindås, mindre pendling, færre på hybel. Nedlegging av Austrheim vgs vil føre til at mange får lengre reiseveg, fleire får uakseptabelt lang reiseveg (meir enn 1-2 timar) og mange må flytte på hybel. Dette gjeld særleg elevar frå Austrheim, Fedje, Masfjorden og Gulen. Lang reiseveg/tid og hybelliv er faktorar som bidreg til dårlegare resultat og auka fråfall. Hybelliv har og eit økonomisk aspekt, og ikkje alle har råd til å bu på hybel. Elevar med særskilt tilrettelegging og minoritetsspråklege bør ikkje dagpendle. Miljøvernforbundet peiker på at nedlegging av ein godt fungerande skole i distriktet vil medføre ugunstig verknad på miljø og auka transport av ungdom Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr. 14, 15, 16, 29, 43, 69, 94, 128, 139, 155, 194 og 196. Nordhordland er ein region i vekst og med stadig auke i talet på bedrifter som kan vere gode lærebedrifter. Det er trong for to skolar for å møte krava frå folketalsauke og utvikling. Hordaland fylkeskommune har eit ansvar for å leggje til rette for god regional næringsutvikling som sikrar sysselsetting og verdiskaping i alle delar av fylket. Eitt av dei mest dynamiske og mangearta bedriftsmiljøa i fylket finst i Mongstadområdet og samarbeidet mellom skole og bedrifter er nært og lettvindt. Skolen har godt samarbeid med næringslivet, mellom anna som «Energiskole». Noregs største industristad bør ha ein vidaregåande skole. Nedlegging av Austrheim vgs vil føre til større vanskar for bedriftene i nærområdet å få tak i lærlingar og stabil arbeidskraft. Elevar som kjem frå området vert i større grad verande i bedriftene etter avslutta læretid. Ungdom som flyttar ut kjem sjeldan tilbake. Lokale opplæringsbedrifter kan misse godkjenninga då det vert vanskelegare å få tak i lærlingar. Austrheim vil misse kompetansearbeidsplassar. 19

20 Nordhordland er ein region med vekst i folketal. Å legge ned Austrheim vgs vil føre til negative strukturendringar innanfor demografi og busetting. Dei eldre vert verande, medan ungdommen vert borte. Lokalsamfunna i nord i Nordhordland vert utarma og det er større fare for fråflytting. Det vil verte mindre attraktivt å busetje seg i Austrheim og Gulen for tilsette i industrien på Mongstad Drøfting og tilråding Motstanden mot nedlegging av Austrheim vgs har vore massiv. Fylkesrådmannen har som følgje av innspela i høyringa tatt framlegget om nedlegging opp til ny vurdering. Austrheim vgs sin eksistens er i stor grad avhengig av Hordalandsavtalen. Dersom denne vert sagt opp, vil elevgrunnlaget for skolen sitt ST-tilbod verte for tynt. Utan ST-tilbod vil skolen verte alt for liten til å eksistere som ei eiga eining. Fylkesrådmannen vil tilrå at Austrheim vgs vert oppretthaldt inntil vidare, men at saka vert tatt opp til ny vurdering når Sogn og Fjordane fylkeskommune har tatt ei avgjersle om dei ønskjer ei vidareføring av Hordalandsavtalen eller ikkje. For å sikre ein meir føreseieleg økonomisk situasjon dersom skolen skal driftast vidare, ønskjer fylkesrådmannen at Sogn og Fjordane fylke skal betale ein større del av utgiftene, evt. garantere for ein minimumssum årleg. Gjennom ein slik avtale vil grunnlaget for å halde fram med ein vidaregåande skole i Austrheim vere til stades. Dersom skolen vert oppretthalden vil fylkesrådmannen tilrå at fagtilbodet på Austrheim vgs vert redusert med tre utdanningsprogram (BA, RM og PÅ) og at skolen held fram med EL, HO, TIP og ST. BA har få elevar på Austrheim vgs og vert tilbydd på Knarvik vgs. Innspel frå næring og lokalsamfunn peiker på at det er viktig å halde fram med EL, TIP og ST, for å sikre rekruttering til industrien på Mongstad. HO-tilbodet vert og vidareført då det vil vere trong for denne kompetansen i kommunen og nærliggande kommunar utan vgs-tilbod, samt at tilbodet vil gje ein betre kjønnsbalanse på skolen. Fylkesrådmannen tilrår at avgjersle om eit evt. nytt skolebygg i Austrheim vert utsett til Sogn og Fjordane fylkeskommune har tatt ei avgjersle angåande framtida for Hordalandsavtalen. Lokalisering av eit evt. nytt skolebygg må greiast ut nærare dersom skolen vert oppretthalden. Fylkesrådmannen tilrår at ein greier ut om ei løysing med 8-13-skole i Austrheim kan vere ein berekraftig struktur. 20