Modellar for organisering av vidaregåande opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modellar for organisering av vidaregåande opplæring"

Transkript

1 Sogn og Fjordane fylkeskommune Modellar for organisering av vidaregåande opplæring

2 Rev. 0 Dato: Omtale: Prosjektrapport Utarbeidet TEKR Fagkontroll DL Godkjent DL Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen 2

3 Innhald 1 INNLEIING OPPGÅVA GJENNOMFØRING AV OPPDRAGET STRUKTUR I RAPPORTEN DIMENSJONERING AV OPPLÆRINGSTILBODET DIMENSJONERANDE ELEVTAL FORDELING PÅ UTDANNINGSPROGRAM MODELLAR FOR ORGANISERING AV VIDAREGÅANDE OPPLÆRING MÅLOMRÅDA OG MODELL 1, 2 OG DAGENS ORGANISERING AV VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG MODELL 0 (REFERANSEMODELL) HOVUDGREP I MODELLANE FRAMLEGG TIL NY ORGANISERING AV UTDANNINGSPROGRAM OG PROGRAMOMRÅDE SKULE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR KVAR SKULE AREALBEHOV OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK SAMLA OVERSIKT OVER AREALBEHOV I DEI ULIKE MODELLANE SAMLA OVERSYN OVER BYGNINGSMESSIGE TILTAK SOM FØLGJE AV NY ORGANISERING I MODELLANE GJENNOMFØRING AV NY ORGANISERING MODELL MODELL MODELL VEDLEGG: Detaljert oversyn over elevtal på utdanningsprogram og programområde på kvar skule i skuleåret 2012/13 og i modell 0, 1, 2 og 3. 3

4 Samandrag Norconsult har på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vurdert dagens modell for organisering av vidaregåande opplæring, og utarbeida framlegg av tre anbefalte modellar for framtidig organisering. Modellane er utarbeida med utgangspunkt i føringar lagt i arbeidsdokument 1-4/12 og føringar i høve til målområde. Bakgrunn for oppdraget er m.a. forventa reduksjon i elevtal og økonomiske rammer. Alle modellane skal i utgangspunktet fremje: Ei opplæring med høg kvalitet. At alle utdanningsprogram og eitt breitt spekter av programområde vert tilbydd i eige fylke. At elevar og lærlingar i størst mogleg grad får oppfylt sine ynskje om opplæringstilbod. At det vidaregåande opplæringstilbodet samsvarar i størst mogleg grad med samfunnet sitt behov for kompetanse på ulike nivå. Stabilitet og ein føreseieleg situasjon for tilsette, elevar og lokalsamfunn. Robuste einingar og fagmiljø, slik at ein kan møte endringar i rammer og føresetnadar utan å måtte endre strukturar i opplæringstilbodet. Økonomisk handlingsrom til å møte framtidige satsingar og endringar som fylgje av den demografiske utviklinga. At dei fleste elevar kan bu heime medan dei tek vidaregåande opplæring, og dei som må bu på hybel vert følgd godt opp. Dimensjonering Elevtalsutvikling jf. Figur 1.5 i arbeidsdokument 2/12 vert lagt til grunn for dimensjoneringa. For 2016 vert fagtilbodet dimensjonert med 3949 elevplassar, om lag 1530 plasser på VG1 og VG2, og om lag 885 plasser på VG3. For 2020/21 og 2024/25 vert fagtilbodet dimensjonert med 3781 elevplasser, om lag 1460 på VG1 og VG2 og 855 plasser på VG3. Elevtalsprognosane syner at elevtalet vil stabilisere seg rundt Det er difor gjort eit val om å ikkje synleggjere skuleåret 2020/21, då endringane vert små i høve til 2024/25. Dimensjonering av utdanningsprogram er gjort med utgangspunkt i dei tre siste års fordeling av elevar på kvart utdanningsprogram, samstundes som enkelte utdanningsprogram vert dimensjonert ned eller opp. Medium og kommunikasjon, Design og handverk og Idrettsfag er eksemplar på 4

5 utdanningsprogram som er dimensjonert ned, medan Studiespesialiserande er dimensjonert opp. Tal grupper er redusert kraftig i høve til skuleåret 2012/13, då det er rekna med høg oppfyllingsgrad i gruppene. Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Det er utarbeida tre modellar for organisering av vidaregåande opplæring. Kvar av modellane må forståast som ein heilskap, kor alle tiltak heng saman. Endring på ein skule eller eit utdanningsprogram gjev ringverknader til andre skular eller utdanningsprogram. Modell 0 Modell 0 skisserar korleis skule- og tilbodsstrukturen vil sjå ut i 2016/17 og 2024/25, dersom det ikkje vert gjort endringar i organiseringa av utdanningsprogramma. Gjennomsnittleg skulestorleik i denne modellen er 304 elevar i 2016/17 og 290 elevar i Dersom ein ikkje reduserer talet skular som dei minste utdanningsprogramma er fordelt på, vil det ikkje vere høve til å dimensjonere t.d. MK, DH og ID like mykje ned som ynskjeleg. Mange utdanningsprogram vil, som i dag, ha berre ei gruppe på VG1 og eit tilbod på VG2. Når søknadstala varierer, er dette ein sårbar situasjon for fagmiljøa. Om eit VG1 eller VG2-tilbod ikkje vert oppretta eit år, er det fare for oppløysing av fagmiljøa på utdanningsprogramma ved dei minste skulane. Overskot av fagpersonale kan verte ei aktuell problemstilling. Fylkeskommunen vil ikkje nå dei økonomiske målsetjingane utan at skule- og tilbodsstrukturen vert lagt om eller endra. Modell 1 Modell 1 har som hovudmål å gjere skule- og tilbodsstrukturen meir robust samtidig som ein vekter nærleik til heimstaden for alle elevar og behovet for ein desentralisert skulestruktur svært høgt. I modell 1 er talet skular redusert frå 13 til 10. Gjennomsnittleg skulestorleik i denne modellen er 393 elevar i 2016/17 og 377 elevar i 2024/25. Det økonomiske innsparingspotensialet er langt mindre i denne modellen enn i modell 2 og 3, både med tanke på fordeling av utdanningsprogram/behov for gruppedeling og innsparing på drift av bygg. Hovudgrep i alternativet: Luster vgs vert lagt ned. Høyanger vgs vert lagt ned. Mo og Jølster vgs avdeling Jølster vert lagt ned. Mo og Øyrane vert slått saman, slik at Mo vert ei avdeling under Øyrane vgs. Modell 2 Modell 2 har som hovudmål å auke storleiken på fagmiljø samtidig som ein held fram med å ha ein relativt desentralisert skulestruktur. Talet skular i kvar region vert redusert, men kvar region vil framleis ha fleire skular. I modell 2 er talet skular redusert frå 13 til 8. Gjennomsnittleg skulestorleik i denne modellen er 5

6 492 elevar i 2016/17 og 471 elevar i 2024/25. Økonomisk er innsparingspotensialet i denne modellen større enn i modell 1. Hovudgrep i alternativet: Luster vgs vert lagt ned. Høyanger vgs vert lagt ned. Dale vgs vert lagt ned. Stryn vgs vert lagt ned. Mo og Jølster vgs avdeling Jølster vert lagt ned. Mo og Øyrane vert slått saman, slik at Mo er ei avdeling under Øyrane vgs Modell 3 Modell 3 har som hovudmål å auke storleiken på fagmiljøa og skulane, og på den måten sikre robuste einingar og fagmiljø. Dette vil bidra til å skape betre økonomisk handlingsrom, jf. arbeidsdokument 3. Talet skular redusert frå 13 til 6. Gjennomsnittleg skulestorleik i denne modellen er 658 elevar i 2016/17 og 628 elevar i 2024/25. Økonomisk er innsparingspotensialet i denne modellen større enn i modell 1 og 2. Behovet for ein desentralisert skulestruktur vert vekta lågt. To av skulane vil likevel få avdelingar som ligg eit stykke frå hovudskulen, grunna spesialareal og kompetansemiljø som det ikkje er ønskeleg/mogeleg å flytte på. Hovudgrep i alternativet: Årdal vgs vert lagt ned. Luster vgs vert lagt ned. Høyanger vgs vert lagt ned. Dale vgs vert lagt ned Stryn vgs vert lagt ned. Mo og Jølster vgs avdeling Jølster vert lagt ned. Mo og Øyrane vert slått saman, slik at Mo er ei avdeling under Øyrane vgs. Tilboda på Måløy vgs vert reduserte og skulen vert lagt inn som ei avdeling under Eid vgs. Arealbehov og bygningsmessige tiltak Det har vore gjennomført ein vurdering av skulane sin arealkapasitet i FEFarealmodell. Gjennomgangen viser at dei fleste av skulane pr. 2012/13 har ledig kapasitet i høve til areal. Med unntak av Eid vgs, ser det ikkje ut til å vere behov for utviding på nokon av skulane i modell 1, 2 og 3. Det er viktig å presisere at areala i FEF-modellen er teoretiske areal som berre er eigna til overordna vurderingar. Dei faktiske areala må gjennomgåast meir grundig i samband med dei einskilde byggeprosjekta. Det vil vere behov for bygningsmessige tilretteleggingar for nye programområde på nokre av skulane. 6

7 Drift av skuleanlegg Det er eit sentralt poeng at anlegga som vert tilrådd lagt ned vert avhenda eller solgt, slik at fylkeskommunen kan få frigjort kapital til nyinvesteringar, samstundes som ein unngår å måtte drifte anlegget vidare. Dersom ein kan selje dei anlegga som ikkje vert vidareført i modellane, kan ein anslå ein innsparing på drift av skuleanlegg (ut frå driftskostnad 2011/12) på om lag: Modell 1: ca 11 mill NOK (+byggdrift av Mo og Jølster vgs avd Jølster, som vi ikkje har separate tal for). Modell 2: ca 35 mill NOK (+byggdrift av Mo og Jølster vgs avd Jølster, som vi ikkje har separate tal for). Modell 3: ca 41 mill NOK (+byggdrift av Mo og Jølster vgs avd Jølster, som vi ikkje har separate tal for). Denne innsparinga føreset at fylkeskommunen vil få like mykje i salverdi som det ein har i kapitelkostnader. Gjennomføring av tiltak Det vert presentert framlegg til ei prioriteringsliste for kvar av modellane, som seier noko om rekkefølgje på tiltaka og kva tiltak som er avhengige av kvarandre. Det vert i tillegg presentert ein gjennomføringsplan for kvar av modellane. Planen viser at det vil vere høve for å gjere dei fleste endringane i løpet av dei to første økonomiplanperiodane. Modell 1 Tiltak som kan gjennomførast raskt: 1. Nedlegging av Luster vgs. 2. Nedlegging av Mo og Jølster vgs avd. Jølster. 3. Fylkesliner på Firda vgs. 4. Auka elevtal på enkelte utdanningsprogram på Øyrane vgs. 5. Omdisponering av areal og tilrettelegging for nye programområde på Flora vgs. 6. Omdisponering av areal og tilrettelegging for nye programområde på Sogndal vgs. Tiltak som krevjar noko investering/omlegging før dei kan verte iverksatt: 1. Utbygging på Eid vgs. Denne investeringa vil i sin tur opne for innsparingar ved å kunne leggje ned Høyanger vgs og Mo og Jølster vgs avd. Jølster. 2. Nedlegging av Høyanger vgs. Når VG2 Frisør er etablert i Eid vgs. 3. Tilrettelegging for VG2 Anleggsteknikk på Mo og Jølster vgs. 4. Omdisponering av areal på Stryn vgs. 5. Utbygging/ombygging på Sogndal vgs. 7

8 Modell 2 Tiltak som kan gjennomførast raskt: 1. Nedlegging av Luster vgs. 2. Nedlegging av Mo og Jølster vgs avd. Jølster. 3. Nedlegging av Dale vgs. 4. Fylkesliner på Firda vgs. 5. Auka elevtal på enkelte utdanningsprogram på Øyrane vgs. 6. Omdisponering av areal og tilrettelegging for nye programområde på Flora vgs. 7. Omdisponering av areal og tilrettelegging for nye programområde på Sogndal vgs. Tiltak som krevjar noko investering/omlegging før dei kan verte iverksatt: 1. Utbygging på Eid vgs. Investeringa på Eid vgs vil i sin tur opne for innsparingar ved å kunne leggje ned Høyanger vgs, Mo og Jølster vgs avd. Jølster og Stryn vgs. 2. Nedlegging av Høyanger vgs. Når VG2 Frisør er etablert i Eid vgs. 3. Nedlegging av Stryn vgs. Når det er bygd ut på Eid vgs. 4. Tilrettelegging for VG2 Anleggsteknikk på Mo og Jølster vgs. 5. Utbygging/ombygging på Sogndal vgs. Modell 3 Tiltak som kan gjennomførast raskt: 1. Nedlegging av Luster vgs. 2. Nedlegging av Mo og Jølster vgs avd. Jølster. 3. Nedlegging av Dale vgs. 4. Nedlegging av Årdal vgs. 5. Fylkesliner på Firda vgs. 6. Auka elevtal på enkelte utdanningsprogram på Øyrane vgs. 7. Omdisponering av areal og tilrettelegging for nye programområde på Flora vgs. 8. Omdisponering av areal og tilrettelegging for nye programområde på Sogndal vgs. Tiltak som krevjar noko investering/omlegging før dei kan verte iverksatt: 1. Utbygging på Eid vgs: Investeringa på Eid vgs vil i sin tur opne for innsparingar ved å kunne leggje ned Høyanger vgs, Mo og Jølster vgs avd. Jølster, Stryn vgs og store deler av Måløy vgs. 2. Nedlegging av Høyanger vgs: Når VG2 Frisør er etablert i Eid vgs. 3. Nedlegging av Stryn vgs. Når det er bygd ut på Eid vgs. 4. Tilrettelegging for VG2 Anleggsteknikk på Mo og Jølster vgs. 5. Utbygging/ombygging på Sogndal vgs. 8

9 1 Innleiing 1.1 Oppgåva Norconsult fekk i oppdrag av Sogn og Fjordane fylkeskommune å vurdere organiseringa av den vidaregåande opplæringa, samt tilrå tre framlegg til løysingsmodellar for den framtidige organiseringa av opplæringstilboda i fylket. Bakgrunn for oppdraget er m.a. at fylkeskommunen ventar nedgang i elevtalet og at dei økonomiske rammene er venta å verte redusert i åra som kjem. Med utgangspunkt i dette har det vekse fram ein erkjenning om at det er naudsynt å gjere strukturelle endringar i organiseringa av den vidaregåande opplæringa. Skildring av no-situasjonen, oversyn over sentrale bakgrunnsvariablar og utgreiingar som administrasjonen har utført i samband med planarbeidet er lagt til grunn som føringar og premissar for arbeidet Følgjande premissar vart lagt til grunn frå fylkeskommunen sin side: I framlegget må følgjande moment verte vurdert: Omfordeling av utdanningsprogram skular imellom. Samanslåing av skular og Nedlegging av skular. Alle modellane skal i utgangspunktet fremje: (rett nok med litt ulik vekting avhengig av kva tilnærming som ligg til grunn for modellen) Ei opplæring med høg kvalitet. At alle utdanningsprogram og eitt breitt spekter av programområde vert tilbydd i eige fylke. At elevar og lærlingar i størst mogleg grad får oppfylt sine ynskje om opplæringstilbod. At det vidaregåande opplæringstilbodet samsvarar i størst mogleg grad med samfunnet sitt behov for kompetanse på ulike nivå. Stabilitet og ein føreseieleg situasjon for tilsette, elevar og lokalsamfunn. Robuste einingar og fagmiljø, slik at ein kan møte endringar i rammer og føresetnadar utan å måtte endre strukturar i opplæringstilbodet. Økonomisk handlingsrom til å møte framtidige satsingar og endringar som fylgje av den demografiske utviklinga. At dei fleste elevar kan bu heime medan dei tek vidaregåande opplæring, og dei som må bu på hybel vert følgd godt opp. Modellane skal særleg ta omsyn til: 9

10 Økonomiske rammer. Kostnadseffektiv bruk av bygg og eigedomar og framtidig behov for investeringar. Mogleg samarbeid med primærkommunar om utnytting av bygg og kompetanse. Lokalt arbeidsliv sitt behov for fagarbeidarar. Endra bu- og arbeidsområde som fylgje av samferdslemessige endringar. Kva som fremjar kvalitet på opplæringa. Korleis ein kan nytte samarbeid mellom skular, lærarkrefter og bruk av den beste teknologi for fjernundervisning for å gje eit best mogeleg tilbod til elevane. Framlegget til Norconsult skal innehalde ei tilrådd tidsramme for eventuelle endringar. 1.2 Gjennomføring av oppdraget Oppdragsperioden var 15.august oktober Oppdraget har bestått av fem hovudoppgåver: 1. Gjennomgang av bakgrunnsinformasjon og datamateriale frå fylkeskommunen. Utarbeide spørjeskjema som vert sendt til skulane i forkant av synfaring. Synfaring på alle skulane. 2. Utarbeide dimensjonerande elevtall på kvart utdanningsprogram i 2016/17 og 2023/ Utarbeide forslag til tre modellar for ny organisering av vidaregåande opplæring, i tillegg til ein 0-modell (dagens struktur med lågare elevtal). 4. Kapasitetsvurdering. Legge inn dagens struktur i FEF-modellen og samanhalde dette med skulane sine eksisterande areal (BTA). Legge inn nye strukturmodellar i FEF-modellen for å få eit inntrykk av om skulen har plass/må utvidast. 5. Utarbeide rapport. Det har vore gjennomført tre møter med oppdragsgjevar, Eit oppstartsmøte med arbeidsutvalet Eit avklåringsmøte med prosjektleiar Eit oppstartsmøte med styringsgruppe I tillegg har Norconsult hatt jamleg dialog med prosjektleiar gjennom heile oppdragsperioden. 1.3 Struktur i rapporten Rapporten består av fem delar. Kapittel 1 er innleiinga, kor rammene for oppdraget vert presentert. Kapittel 2 tek føre seg dimensjonering av opplæringstilbodet, og forklarar korleis det ein har tenkt omkring dette. Kapittel 3 presenterer modellar for organiseringa av opplæringstilboda. I kapittel 3.1 vert dagens modell og modell 0 presentert, og framlegg til tre modellar vert presentert på eit overordna nivå, kor fylkesperspektivet er synleggjort. I andre del av kapittelet vert utdanningsprogramma skildra kvar for seg, med kva for endringar som vert føreslege i kvar modell. Kapittel 3.3 skildrar konsekvensane for den einskilde skule. Kapittel 4 tek føre seg arealanalysen i FEF-modellen og peiker på kva bygningsmessige tiltak det er behov for i dei ulike modellane. Kapittel 5 presenterer løysingsframlegg for korleis modellane kan gjennomføras i tid. 10

11 2 Dimensjonering av opplæringstilbodet 2.1 Dimensjonerande elevtal Elevtalsutvikling jf. Figur 1.5 i arbeidsdokument 2/12 vert lagt til grunn for dimensjoneringa. Ein tek utgangspunkt i GSI-tal. Føresetnad for tala: alle elevane som byrjar på VG1, byrjar og på VG2, medan 65 % av elevane byrjar på VG3. Ein legg til grunn at alle elevane startar på vidaregåande opplæring i Sogn og fjordane fylke. Dette gjeld og dei elevane som pr i dag er omfatta av Hordalandsavtalen. Det vert lagt til grunn at desse elevane i framtida i staden vil få tilbod om vidaregåande opplæring i eige fylke. For 2016 vert fagtilbodet dimensjonert med 3949 elevplassar, om lag 1530 plasser på VG1 og VG2, og om lag 885 plasser på VG3. Det samla elevtalet er henta frå GSI (3841), samstundes som det er lagt til ein buffer på nær 100 elevplasser. Prognosane syner at ein kan forvente mellom elevar på VG1 og VG2 i For 2020/21 og 2024/25 vert fagtilbodet dimensjonert med 3781 elevplasser, om lag 1460 på VG1 og VG2 og 855 plasser på VG3. Elevtalet er venta å stabilisere seg etter 2020, og forventa elevtal jf. GSI 2021 vert difor nytta til å dimensjonere elevtalet for båe periodane. Talet består av forventa tal elevar jf GSI 2021 (3663), samt ein buffer på nær 100 elevplassar. Prognosane syner at fylkeskommunen kan forvente mellom elevar på VG1 og VG2 i Økonomisk er det føremålstenleg at gruppene vert fylt opp, det vil seie 12/15 elevar i kvar gruppe på yrkesfag og 30 elevar i kvar gruppe i dei studieførebuande utdanningsprogramma. Det er gjort ei avrunding og tilpassing av elevtalet for å dimensjonere for fullteikna grupper. I og med at VG3 påbyggingskurs til generell studiekompetanse er dimensjonert ned, vert andelen som går på VG3 noko redusert. Heile fylket er handsama som ein region, og det er ikkje teke særskilt omsyn til elevtalsutviklinga i kvar einskild kommune. Det er teke omsyn til elevtalsfordelinga mellom regionane. 11

12 2.2 Fordeling på utdanningsprogram Alle utdanningsprogramma vert dimensjonert ned, og den prosentvise fordelinga av elevane på utdanningsprogramma vert tilnærma gjennomsnittet for dei siste tre skuleåra. Tabellen under syner elevtal og prosentvis fordeling på utdanningsprogramma dei siste tre skuleåra, i modell 1, 2 og 3 i skuleåret 2016/17 og skuleåret 2024/25. Elevtalsprognosane syner at elevtalet vil stabilisere seg rundt Det er difor gjort eit val om å ikkje synleggjere skuleåret 2020/21, då endringane vert små i høve til 2024/25. Dagens struktur Modell 1, 2, 3 Modell 1, 2, 3 Differanse Utdanningsprogram Snitt / / /25 % av totalt elevtal Elevtal Elevtal % av totalt elevtal Elevtal % av totalt elevtal Elevtal % av totalt elevtal Bygg- og anleggsteknikk (BA) 276 6,6 % 240 6,1 % 240 6,3 % -36-0,3 % Design og handverk (DH) 136 3,2 % 90 2,3 % 90 2,4 % -46-0,8 % Elektrofag (EL) 273 6,5 % 252 6,4 % 228 6,0 % -45-0,5 % Helse- og oppvekstfag (HO) 329 7,8 % 336 8,5 % 306 8,1 % -23 0,3 % Idrettsfag (ID) 361 8,6 % 270 6,8 % 270 7,1 % -91-1,5 % Medium og kommunikasjon (MK) 134 3,2 % 90 2,3 % 90 2,4 % -44-0,8 % Musikk, dans og drama (MDD) 129 3,1 % 120 3,0 % 120 3,2 % -9 0,1 % Naturbruk (NA) 76 1,8 % 79 2,0 % 79 2,1 % 3 0,3 % Restaurant- og matfag (RM) 118 2,8 % 120 3,0 % 120 3,2 % 2 0,4 % Service og samferdsel (SS) 190 4,5 % 159 4,0 % 159 4,2 % -31-0,3 % Teknikk og ind. produksjon (TIP) ,1 % ,3 % ,2 % -41 0,1 % Studiespesialisering (ST) ,2 % ,0 % ,5 % 49 5,3 % Studiespesialisering med formgjeving (ST-FO) 42 1,0 % 45 1,1 % 45 1,2 % 3 0,2 % Påbygging (PÅ) 234 5,6 % 120 3,0 % 120 3,2 % ,4 % SUM % % % % Denne fordelinga gjev 42,5 % yrkesfaglege elevplassar og 57,5 % studieførebuande elevplasser. ID, MK, MDD, ST, ST-FO og PÅ vert då rekna som studieførebuande utdanningsprogram. Skuleåret 2012/13 er fordelinga 40% yrkesfag og 60 % studieførebuande. I og med at samfunnet 12

13 har eit stort behov for fagarbeidarar, er det gjort eit val om å auke andelen elevplasser på yrkesfaga noko. Tabellen viser tal grupper på kvart utdanningsprogram i ny dimensjonering. I dagens struktur er det mange grupper med ledig kapasitet/låg oppfylling. I ny dimensjonering er det lagt til grunn at gruppene er fulle, samtidig som det er lagt inn ein buffer på om lag 100 elevar. Taler grupper vert på denne måten redusert kraftig allereie i 2016/17. Utdanningsprogram Dagens struktur Modell 1, 2 og / / /25 Bygg- og anleggsteknikk (BA) Design og handverk (DH) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) 24 22,5 20,5 Idrettsfag (ID) Medium og kommunikasjon (MK) Musikk, dans og drama (MDD) Naturbruk (NA) Restaurant- og matfag (RM) Service og samferdsel (SS) Teknikk og ind. produksjon (TIP) Studiespesialisering (ST) Studiespesialisering med formgjeving (ST-FO)* Påbygging (PÅ) Alle utdanningsprogram ,5 202,5 Nokre utdanningsprogram vert dimensjonert relativt meir ned eller opp i høve til dagens tilbod: Utdanningsprogram Grunngjeving Medium og kommunikasjon (MK) Svært få av elevane får relevant læreplass etter VG2, og dei fleste vel difor å ta eit tredje år i skule for å få særskilt studiekompetanse. Utdanningsprogrammet vert dermed ein alternativ veg til generell studiekompetanse. MK er eit kostbart utdanningsprogram. Det vert difor teke eit val om å dimensjonere MK ned, medan tilbodet på vanleg studiespesialiserande utdanningsprogram vert auka noko. Ein kan sjå føre seg at enkelte emnar frå MK kan verte tilbydd som programområde på ordinært studiespesialiserande utdanningsprogram. 13

14 Utdanningsprogram Grunngjeving Idrettsfag (ID) Idrettsfag er definert som eit studieførebuande utdanningsprogram, og det treårige løpet førar til studiekompetanse. I og med at ID er eit meir kostbart utdanningsprogram enn ST vert det dimensjonert ned, medan tilbodet på vanleg studiespesialiserande utdanningsprogram vert auka noko. Ein kan sjå føre seg at enkelte emnar frå ID kan verte tilbydd som programområde på ordinært studiespesialiserande utdanningsprogram. Dei aller fleste skulane har dei fysiske tilhøva godt lagt til rette for å kunne tilby dette programområdeet. Påbygging til generell studiekompetanse (PÅ) Det er låg gjennomføringsprosent på PÅ. Ut frå eit ønskje om at fleire skal ta fagbrev, samt eit ønskje om å heve inntakskravet og gjennomføringa, vert PÅ dimensjonert kraftig ned. Design og Handverk (DH) Det er få læreplasser for elevane på DH. Det er difor tatt eit val om å dimensjonere tilbodet ned i høve til dagens nivå. Tal elevar vert om lag det same, men talet grupper vert lågare. Studiespesialiserande (ST) PÅ grunn av at MK, ID og PÅ er dimensjonert ned, vert ST dimensjonert opp. Ein kan anta at ein god delt elevar som i dag vel desse utdanningsprogramma, heller vil velje å få studiekompetanse gjennom ordinær ST. Andre særskilte tilbod: TAF: Det vert ikkje dimensjonert spesifikt for TAF-tilbodet som i dag ligger på Måløy vgs. Elevane er dimensjonert for som ordinære elevar i TIP og HO. TAF er eit godt, men relativt kostbart utdanningstilbod for små grupper av elevar. Når fylkeskommunen no må kutte i kostnadene, bør TAF vurderast som eit av dei tilboda som kan omdisponerast/leggjast ned. Særskilt tilpassa opplæring i eigen gruppe (H/A): I modellane er det ikkje dimensjonert for eigne grupper for elevar med særskilt tilpassa opplæring. I modellane høyrer elevane til eit ordinært utdanningsprogram. I arealberekningane er det lagt til grunn 18 elevar med særskilte arealbehov/tilrettelegging (same andel av totalt elevtal som skuleåret 2012/13). Elevane er i arealmodellen fordelt på alle skulane. 14

15 3 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring 3.1 Målområda og modell 1, 2 og 3 Det er utarbeidd tre ulike modellar for organisering av den vidaregåande opplæringa. Modellane har ulik vekting av målområda. Innleiingsvis vert difor omsynet til dei ulike målområda presentert. Mål: Alle modellane skal i utgangspunktet fremje: Grunnlag for modellane: Ei opplæring med høg kvalitet. At alle utdanningsprogram og eitt breitt spekter av programområde vert tilbydd i eige fylke. Det vert lagt til grunn at opplæringa i Sogn og Fjordane har høg kvalitet pr i dag. I framlegg til modellar for ny organisering, vert fagmiljøa i større grad samla og styrka. Det er ingen grunn til å tru at kvaliteten på opplæringa vert dårlegare av å samle fagmiljøa i noko større einingar. Det er eit mål, om enn i ulik grad i modellane, at kvart utdanningsprogram skal bestå av fleire grupper på VG1 og VG2. Alle utdanningsprogram er vidareført i alle modellane. At elevar og lærlingar i størst mogleg grad får oppfylt sine ynskje om opplæringstilbod. At det vidaregåande opplæringstilbodet At elevane får oppfylt sine ynskje om opplæringstilbod, aukar mogelegheitene for at dei gjennomfører utdanninga. Sogn og Fjordane har ein høg andel elevar som får innfridd fyrstevalet sitt i utdanningsprogramma. Dette kan ha med den desentraliserte tilbodsstrukturen å gjere, då god tilgjenge aukar høvet for at elevane vel det dei ynskjer og ikkje vel tilboda som tilfeldigvis ligg på heimplassen. Endring av skule- og tilbodsstrukturen kan slå ut båe vegar. Elevar som må flytte heimeifrå vel kanskje i større grad det utdanningsprogrammet dei har mest lyst til å gå på. Når tilboda på dei minste skulane vert smalare i nokre modellar, kan det ha motsett effekt at elevane vel dei tilboda som er på nærskulen for å unngå å flytte, sjølv om det ikkje er fyrstevalet deira. Fordelinga av elevar på utdanningsprogram er jf. kap. 2.2 vidareført i stor grad, samstundes som einskilde utdanningsprogram er føreslege dimensjonert ned, av omsyn til økonomi og tilgangen/tilbodet til læreplassar. Det er teke omsyn til innspela frå skulane vedr. kva for læreplassar det er lokal etterspurnad etter. 15

16 samsvarar i størst mogleg grad med samfunnet sitt behov for kompetanse på ulike nivå: Stabilitet og ein føreseieleg situasjon for tilsette, elevar og lokalsamfunn.: Robuste einingar og fagmiljø, slik at ein kan møte endringar i rammer og føresetnadar utan å måtte endre strukturar i opplæringstilbodet: Dette er teke omsyn til ved å arbeide mot ei samling av fagmiljøa, slik at dei er noko større. Dersom eit VG1/VG2-tilbod ikkje vert oppretta eit år, vert då ikkje heile/halve fagtilbodet på skulen lagt ned. Endringar i søknadstal og elevtal vil skje kvart år, men ved å ha noko større einingar på kvart utdanningsprogram, vil det verte meir føreseieleg og fleksibelt for dei tilsette, elevar og lokalsamfunn. Utan endring av skule- og tilbodsstrukturen vert tilhøva på mange av skulane svært sårbare og ustabile i åra som kjem. Alle modellane søker å etablere robuste einingar og fagmiljø, som kan møte endringar i rammer og føresetnader utan å endre strukturen i opplæringstilbodet. Det vil seie at utdanningsprogramma ikkje må vere spreidd på for mange stader, og at fagmiljøa ikkje må verte for små. Modell 1 oppfyller dette i mindre grad enn modell 2 og 3. Modell 2 oppfyller dette i mindre grad enn modell 3. Økonomisk handlingsrom til å møte framtidige satsingar og endringar som fylgje av den demografiske utviklinga: At dei fleste elevar kan bu heime medan dei tek vidaregåande opplæring, og dei som må bu på hybel vert følgd godt opp: Fylkeskommunen har behov for å skape økonomisk handlingsrom ved å redusere driftskostnader i den vidaregåande opplæringa. Utan strukturelle endringar vil ein ikkje kunne gjere dei naudymte innsparingane som er skissert i arbeidsdokument 2/12. Noko større einingar på kvart utdanningsprogram og færre skuleeiningar gjev stordriftsfordelar, samstundes som ein kan unngå å måtte gje tilskott for å oppretthalde små fagtilbod og halvfulle grupper på fleire utdanningsprogram. Modell 1 oppfyller dette i mindre grad enn modell 2 og 3. Modell 2 oppfyller dette i mindre grad enn modell 3. Økonomisk handlingsrom handlar også om å kunne selje/leige ut dei anlegga fylkeskommunen ikkje har behov for, slik at ein får inntekter samstundes som ein unngår å måtte drifte anlegget vidare. Det er størt inntektspotensiale for slike løysingar i modell 2 og 3. I modell 1 vert omsynet til at dei fleste elevane skal kunne bu heime vekta høgt. I modell 2 og 3 er det lagt vekt på at når strukturen vert endra, skal likevel flest mogeleg elevar kunne bu heime. Ut frå dei nye føresetnadene vert det fleire heimebuande om ein legg mange tilbod i t.d. Førde - enn om ein hadde lagt dei til Fjaler/Dale vgs. Det er og lagt vekt på at elevane ikkje skal måtte flytte langt heimeifrå om dei fyrst må flytte. Det er ikkje gjort spesifikke vurderingar rundt hybelsituasjonen ved dei einskilde skulane. Situasjonen er mest kritisk i Sogndal, men på denne skulen vil ikkje elevtalet auka mykje, med unntak av i modell 3. 16

17 Modellane skal særleg ta omsyn til: Omsyn tatt i modellane: Økonomiske rammer. Modellane tek i ulik grad omsyn til behovet for innsparing. Modell 1 gjev truleg minst innsparing, medan modell 3 truleg gjev størst innsparing. Norconsult har ikkje rekna på innsparingspotensialet, då dette er ein del av konsekvensvurderinga som vert gjort seinare i planarbeidet. Kostnadseffektiv bruk av bygg og eigedomar og framtidig behov for investeringar. Mogleg samarbeid med primærkommunar om utnytting av bygg og kompetanse Lokalt arbeidsliv sitt behov for fagarbeidarar. Endra bu- og arbeidsområde som fylgje av samferdslemessige endringar. Modellane er lagt inn i FEF-arealmodell, og det er teke omsyn til at ein skal ha ein arealeffektiv bruk av bygg og eigedomar. Sogn og Fjordane fylke har jf. FEF-modellen (arealberegningsmodell for programmering av vidaregåande skular) mykje ledig kapasitet / areal i skulane sine. Ved å redusere tal bygg og skular, vil ein kunne utnytte dei bygga som ein vidareførar betre. Samstundes er det eit mål å redusere investeringsbehova. Dette er ulikt vektlagt i modellane. Modell 1 og 2 gjev behov for mindre investering enn modell 3. Dette er delvis vektlagt i modellane. Modell 1 er truleg det alternativet som ivaretek dette omsynet.mest Innspel frå skulane og fylkeskommunen vert lagt til grunn, men det er ikkje utført nokon systematisk gjennomgang av behovet for arbeidskraft i dei einskilde regionane i fylket. Jf. arbeidsdokument 1/12 vil ikkje samferdslemessige endringar føre til endra bu- og arbeidsmarknadsområde som har konsekvensar for organiseringa av vidaregåande opplæring. Kva som fremjar kvalitet på opplæringa. Sjå punkt om kvalitet ovanfor. Korleis ein kan nytte samarbeid mellom skular, lærarkrefter og bruk av den beste teknologi for fjernundervisning for å gje eit best mogeleg tilbod til elevane. Jf. arbeidsdokument 2/12 ligg det godt til rette for nettbasert opplæring for å auke breidda i tilbodet (ikkje for å spare midlar). Bruk av slike løysningar vil ikkje påverke organiseringa av opplæringstilbodet samla sett, og det er difor ikkje teke med som eit særskilt moment. 17

18 3.2 Dagens organisering av vidaregåande opplæring og modell 0 (referansemodell) Dagens skule og tilbodsstruktur og modell 0 vert presentert som referansemodell Organisering av vidaregåande opplæring skuleåret 2012/13 Figuren ovanfor syner organiseringa av vidaregåande opplæring i skuleåret 2012/13. Merk at elevane er talt , og det kan ha vore mindre endringar i tilboda etter dette. Det er valt å nytte elevtall frå skuleåret 2012/13 som grunnlag. Det er elevar med ungdomsrett som er talt. Elevtalet på skulane kan difor vere noko høgare dersom dei har elevar med vaksenrett. Sogn og Fjordane fylke har ein desentralisert skulestruktur. Gjennomsnittleg skulestorleik er i inneverande skuleår (2012/13) 326 elevar. Dei fleste utdanningsprogramma er spreidd på mange skular, med delvis få elevar på kvart program. Dette sikrar god elevtilgjenge på utdanningsprogramma og nærleik til lokalt næringsliv over heile fylket. Men det gjev også store utfordringar i høve økonomi og sårbare fag- og elevmiljø når elevtalet i framtida vert lågare. 18

19 3.2.2 Modell 0 Dei to figurane ovanfor syner korleis skule- og tilbodsstrukturen vil sjå ut i 2016/17 og 2024/25, dersom det ikkje vert gjort endringar i organiseringa av utdanningsprogramma. Gjennomsnittleg skulestorleik i denne modellen er 304 elevar i 2016/17 og 290 elevar i perioden Merk at dimensjoneringa av utdanningsprogramma er ikkje lik den i modell 1, 2 og 3. Det kjem av at kvart utdanningsprogram på kvar skule skal innehalde båe VG1 og VG2/VG3. Dersom ein ikkje reduserer talet skular som dei minste utdanningsprogramma er fordelt på, vil det ikkje vere høve til å dimensjonere t.d. DH og ID like mykje ned som ynskjeleg. Talet elevplasser på ST er difor heller ikkje dimensjonert like mykje opp i modell 0. Mange utdanningsprogram vil, som i dag, ha berre ei gruppe på VG1 og eit tilbod på VG2. Når søknadstala varierer, er dette ein sårbar situasjon for fagmiljøa. Om eit VG1 eller VG2-tilbod ikkje vert oppretta eit år, er det fare for oppløysing av fagmiljøa på utdanningsprogramma ved dei minste skulane. Overskot av fagpersonale kan verte ei aktuell problemstilling. Fylkeskommunen vil ikkje nå dei økonomiske målsetjingane utan at skule- og tilbodsstrukturen vert lagt om eller endra. Dette vil også krevje sal av eigedom som ikkje skal vidareførast. 19

20 3.3 Hovudgrep i modellane Dette kapittelet gjev eit oversyn over hovudgrepa i modellane. Det er viktig å presisere at kvar modell fungerer som ein heilskap, kor dei ulike endringane heng nøye saman. Endringar ved kvar skule og på kvart utdanningsprogram har ringverknader på dei andre skulane. Om ein t.d. vedtar eit politisk forslag å «frede» eit utdanningsprogram eller ein skule vil ein måtte utarbeide nye modellar som vil vere ulike dei som vert presentert her. Utover i kapittelet vert kvart utdanningstilbod skildra for seg, og deretter får kvar skule si skildring. For eit meir detaljert oversyn på fordelinga av alle utdanningsprogramma og programområda i kvar modell, sjå vedlegg Modell 1 Modell 1 har som hovudmål å gjere skule- og tilbodsstrukturen meir robust samstundes som ein vektlegg nærleik til heimstaden for alle elevane og behovet for ein desentralisert skulestruktur særs høgt. I modell 1 er talet skular redusert frå 13 til 10. Gjennomsnittleg skulestorleik er 393 elevar i 2016/17 og 377 elevar i Det økonomiske innsparingspotensialet er langt mindre i denne modellen enn i modell 2 og 3, både med tanke på fordeling av utdanningsprogram, behov for gruppedeling og innsparing på drift av bygg. Hovudgrep i alternativet: Luster vgs vert lagt ned. Høyanger vgs vert lagt ned. Mo og Jølster vgs avdeling Jølster vert lagt ned. Mo og Øyrane vert slått saman, slik at Mo vert ei avdeling under Øyrane vgs. 20

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak nr.: 12/752-133 Internt l.nr. 20501/13 Sak: 26/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling: Frå

Detaljer

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 www.sfj.no Innhald Innhald... i Samandrag... i 1. Bakgrunn og formål... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 1.1.1 Rettar til vidaregåande opplæring...

Detaljer

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 www.sfj.no Innhald Innhald... i Samandrag... i 1. Bakgrunn og formål... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 1.1.1 Rettar til vidaregåande opplæring...

Detaljer

SKULEBRUKSPLAN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SOGN OG FJORDANE 2013 2024 HØYRING FRÅ SAMARBEIDSFORUM I SUNNFJORD

SKULEBRUKSPLAN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SOGN OG FJORDANE 2013 2024 HØYRING FRÅ SAMARBEIDSFORUM I SUNNFJORD Sogn og Fjordane fylkeskommune Sentraladministrasjonen Fylkeshuset Askedalen 2 6863 LEIKANGER Samarbeidsforum i Sunnfjord Førde 24.april 2013 SKULEBRUKSPLAN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SOGN OG FJORDANE

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Skulebruksplanen Uttale frå Sogn Regionråd

Skulebruksplanen Uttale frå Sogn Regionråd Skulebruksplanen Uttale frå Sogn Regionråd Bakgrunn Synkande elevtal Økonomisk handlefridom: Med utgangspunkt i dei statlege overføringane for 2010 stipulerer fylkesrådmannen reduksjonen i 2014 til 3 mill

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale Vinje kommune Organisasjon, arkiv og IKT Telemark Fylkeskommune Postboks 2844 i6c)( 3702 SKIEN 513 _1 3 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato RLO 2013/545 4148/2013 14.03.2013 Melding om vedtak - Tilbodsstruktur

Detaljer

INNSTILLING. Andre overordna mål:

INNSTILLING. Andre overordna mål: INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtar ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar eit best mogleg tilbod. Andre overordna

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 med vekt på konsekvensar av ulike modellar for organisering. Utarbeidd med grunnlag i planutvalet sine vedtak av 7. og 28. november

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no Tokke kommune 11# Kultur- og Oppvekstetaten Telemark Fylkeskommune Fylkeshuset 3706 Skien 3kob 9Vor)G HE r\) Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Samandrag av dei viktigaste punkta i prognoseinntaket 2013. Totalt søkjartal frå Hordaland 19 173 Søkjarar med Ungdomsrett: 18 021 Total auke

Detaljer

Skulebruksplan for Sogn og Fjordane

Skulebruksplan for Sogn og Fjordane Drøftingsnotat Framlegg til uttale frå Sogn Regionråd om Skulebruksplan for Sogn og Fjordane Sogn 22.2.2013 1 Innhald Bakgrunn for ny skulebruksplan... 3 Forventningar til ein ny skulebruksplan... 4 Framlagde

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING

NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING Oppdragsgivar HORDALAND FYLKESKOMMUNE Dokument type FUNKSJONSPROGRAM FØREBELS VERSJON Dato Rev. 2014-01-09 HORDALAND FYLKESKOMMUNE NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING FUNKSJONSPROGRAM - OPPSUMMERING A ORIENTERING

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024

Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 Høyringsuttale frå Sogn regionråd 26.april 2013 Samandrag Fylkesrådmannen legg opp til ei brei høyring knytt til ny skulebruksplan.

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland

Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland Medlemmer av fylkestinget Hordaland Medlemmer av Opplærings- og helseutvalet Bergen, 06.11.2014 Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland I denne uttalen ønskjer

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Møre og Romsdal fylkeskommune v/ståle Solgard Fylkeshuset, Julsundveien 9 6404 Molde Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/684 8969/2014 A40 SVK/ SOH

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

Klassetilbodet for vidaregåande justert: Færre elevplassar alle med rett får plass

Klassetilbodet for vidaregåande justert: Færre elevplassar alle med rett får plass Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon 55 23 99 42 Telefaks 55 23 99 49 Bergen 20. mai 2010 Hordaland fylkesutval sitt møte i Bergen 20. mai 2010:

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Inntakskontoret NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 16. mars 2009 Frå: Opplæringdirektøren Arkivsak: 200902532-1/NSKA Kopi til: Arkivnr.: 526 Vurdering av prognoseinntaket

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Pressemelding 11.12.2012

Pressemelding 11.12.2012 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 11.12.2012 Vedtak i Hordaland fylkesting 11. desember 2012 Samlar tre vidaregåande skular i Bergen til ein Bjørgvin videregående skole, Bergen

Detaljer

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201101096-392 Arkivnr. 52.T07 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 12.02.2013

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

JUSTERING AV UNDERVISNINGSTILBODET 2014-2015

JUSTERING AV UNDERVISNINGSTILBODET 2014-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201308340-1 Arkivnr. 100 Saksh. Kirkevik, Svein. Skavhellen, Nils. Andersen, Birthe Haugen. Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

SKOLEBRUKSPLANEN: HØYRINGSUTTALE FRÅ FYLLINGSDALEN VG SKOLE V/REKTOR

SKOLEBRUKSPLANEN: HØYRINGSUTTALE FRÅ FYLLINGSDALEN VG SKOLE V/REKTOR Hordaland fylkeskommune Opplæringsdirektøren Postboks 7900 5020 Bergen Vår ref.: Dykkar ref.: Bergen, 18. september 2012 U-151/Rektor / 201101096 SKOLEBRUKSPLANEN: HØYRINGSUTTALE FRÅ FYLLINGSDALEN VG SKOLE

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

JUSTERING AV UNDERVISNINGTILBODET FOR SKOLÅRET 2012-2013

JUSTERING AV UNDERVISNINGTILBODET FOR SKOLÅRET 2012-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201109531-40 Arkivnr. 100 Saksh. Skavhellen, Nils. Haugen, Birthe. Kirkevik, Svein Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer