Forfall må meldast Hardangerrådet v/trude Rinaldo tlf Varamedlemmene møter etter særskild innkalling.

Transkript

1 Hardangerrådet RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE Dato: Fredag Tid: Stad: Rådhuset i Kvam, Norheimsund/ Thon Hotel Sandven Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent , med endring i møte , gjeld som møteinnkalling. Agenda: Klokka Klokka Klokka Klokka Klokka Klokka TV-aksjonen 2012 orienterer. Reisemål Hardanger Fjord orienterer. Sakshandsaming Hardangerådet. Lunsj med Statnett og andre Thon Hotel Sandven (Rådmennene inviterte). Møte med Statnett og kraftselskap. Møteslutt. Mogeleg vidare sakshandsaming Til sakshandsaming i Regionrådet: HR-sak 38/12 Meldingar (utdelt på møtet) HR-sak 39/12 Skulebruksplan for Hordaland Uttale frå Hardangerrådet HR-sak 40/12 Nynorsk Kultursenter søknad om midlar til utbygging av Olav H. Hauge-senteret. HR-sak 41/12 Samferdselsplan for Hardanger HR-sak 42/12 Hardanger Intensjonsavtale med Bygdagnist HR-sak 43/12 Orienterings- og drøftingssaker Regional Plan for Indre Hordaland innspel frå Hardangerrådet. Hardangerkonferansen 2012 løypemelding. Møteplan 2013 utkast Læreplan Hardanger Mogelege andre saker melde til eller i møtet. Kinsarvik Forfall må meldast Hardangerrådet v/trude Rinaldo tlf Varamedlemmene møter etter særskild innkalling. Ingebjørg Winjum/s Rådsordførar/s Leiv Vambheim Dagleg leiar Agenda for møte med Statnett: (Ordførar og Rådmenn i Hardanger og Samnanger er inviterte.) Hvor står vi etter sist møte - runde rundt bordet. Dagens situasjon kraftforsyning i Hordaland / Hardanger BKK Hardanger Energi Kvam kraftverk Odda Energi Byggeprosjektet Sima Samnanger, status og planer Øystese transformatorstasjon Konsesjonssøknad v/statnett Regionalnettsutvikling v/bkk Bredbånd i Hardanger v/kvam Kraftverk/Hardanger Energi Videre samarbeid mellom kommunene og nettselskapene alle

2 Skulebruksplan for Hordaland Uttale frå Hardangerrådet Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 39/12 Saksvedlegg: Sakstilfang: Skulebruksplan for Hordaland Høyringsuttale frå Hardangerrådet Høyringsutkast til Skulebruksplan for Hordaland samandrag Uttale til HFK om Skulebruksplan vedrørande Voss Uttale frå Kvam Næringsråd til HFK Høyringsutkast til Skulebruksplan for Hordaland - fullversjon Saksutgreiing (dels henta direkte frå samandraget) Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i Hordaland Fylkesting desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK: «Skolebruksplanen skal tilfredstille to overordna målsetjingar; Gje eit oversyn over viktige moment ved Hordaland fylkeskommune sin skole og tilbodsstruktur. Peike på framlegg til framtidige prioriteringar. Framlegg til prioriteringar er meint å skulle etablera ein framtidsretta fylkeskommunal skole og tilbodsstruktur som er i tråd med politiske retningsliner og økonomisk teneleg. Skolebruksplanen gjev med eit heilskapleg overblikk fagleg forankra framlegg til skole- og tilbodsstruktur for framtida.» Planarbeidet har omfatta ein grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og avdekka problemstillingar og utfordringar som HFK står overfor når det gjeld skolestruktur og tilbodsstruktur. Hordaland fylkeskommune har pr 2011/12 46 vidaregåande skolar og fagskolar. Gjennomsnittleg skolestorleik er tredje lågast i landet. Gjennomgangen av skole- og tilbodsstrukturen syner at dei fleste utdanningsprogramma er fordelt på for mange skolar. Fleire av skolane konkurrerer med naboskolen på dei same utdanningsprogramma, slik at begge i mange høve tapar på konkurransen. Konklusjonane etter kartlegginga viser at det no er stor trong for ein heilskapleg og langsiktig skolebruksplan, som gir føringar på kor det vil vere rett å investere og kva endringar det bør arbeidast for i det lange løp. Elevtalsutvikling SSB sin middelprognose for tal åringar i kommunane er nytta som grunnlag for elevtalsutvikling og dimensjonering av skuletilboda i åra framover. SSB-prognosen er justert i høve til faktisk reisemønster skoleåret 2011/12 for å få ei mest mogleg realistisk utvikling. I planperioden fram mot 2025 er elevtalet i region Stor-Bergen venta å halde seg relativt stabilt, men med ei relativt kraftig auke i elevtalet i perioden Elevtalet i region Sunnhordland er venta å halde seg stabilt i heile planperioden, men er venta å auke noko i perioden Det er venta nedgang i elevtalet i region Voss/Hardanger i heile planperioden. I perioden er elevtalet venta å auke igjen. Utdanningsbehov i framtida og dimensjonering av fagtilbod Det er venta stort behov både for fagarbeidarar og høgare utdanna arbeidskraft i framtida. Helse- og omsorgssektoren skil seg ut som ein sektor med særs stort behov for arbeidskraft. I dimensjonering av utdanningsprogram i strukturalternativa er difor andelen skoleplassar på Helse og sosialfag auka kraftig. Andre utdanningsprogram er vidareført med om lag den andelen av det totale talet på skoleplassar som er i dag. 1

3 Kriterieliste Viktige moment i kriterielista er føringar i høve til t.d.: Skolestorleik: mellom elevar, minst 4 parallellar på Studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfaga. Fagtilbod: Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skolar. Unngå konkurranse mellom naboskolar. Kapasitet: Samla skolekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa reisemønster. FEF-modellen skal verte lagt til grunn for kapasitetsvurderingar. Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod. Skoleanlegg: Gode eksisterande skoleareal bør utnyttast, men dersom skolane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga. Det bør tilstrebast at skolar berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing). Økonomi: Ny skole- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skolar, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Heile kriterielista er å finne i kapittel 6.1 i høyringsutkastet. Alternativ 0 (referansealternativ) Alternativ 0 har 42 skolar. Ingen endring frå i dag, men medrekna vedtekne planar. Alternativ 1 Alternativ 1 har 34 skolar. Gjennomsnittleg skolestorleik i 2024/25 vil bli omlag 540 elevar. I dette alternativet vert talet på skolar redusert ved at fagmiljø- og fagtilbod på naboskolar vert samla. Alternativet har og ein distriktsprofil ved at dei fleste kommunane/bydelane som har eit vidaregåande skoletilbod i dag, ikkje mister tilbodet. Tilboda vert i staden samla på færre skolar. Gjenverande skolar får då gjerne litt færre utdanningsprogram enn før, men større miljø på dei utdanningsprogramma dei har. Nokre skolar vert større enn dei er i dag, men det vert ikkje lagt opp til mange svært store skolar. Viktige grep i alternativet er: Endring av fagtilbodstruktur på Amalie Skram. Etablering av ein kreativ skole i Fyllingsdalen, med utdanningsprogramma Musikk, dans og drama og Medium og kommunikasjon. Utviding av Askøy vgs. Ny skole i Åsane. Utviding av Fitjar vgs og Rubbestadnes vgs. Samlokalisering av Stord vgs. Større skolar på Voss. Følgjande skolar er foreslått nedlagt/slått saman: Garnes vgs (slått saman med Arna vgs i Arna vgs sine lokalar, ST vert lagt ned) Austrheim vgs (lagt ned, tilboda flytta til Knarvik vgs, RM til Åsane) U.Pihl vgs/åsane vgs (slått saman og samlokalisert, ST flytta til Tertnes vgs) Bjørgvin vgs (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen handelsgymnasium (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs, lokala vert omgjort til VO-senter) Fana gymnas (lagt ned, tilbodet overført til Nordahl Grieg vgs og Langhaugen vgs) Bømlo vgs (lagt ned, tilboda flytta til Rubbestadnes vgs og Stord vgs) Norheimsund vgs (lagt ned HS flytta til Øystese vgs) Hjeltnes vgs består, men vert ei avdeling under Nye Voss vgs 2

4 Bergen tekniske fagskole sitt TO-tilbud (TO i Margaretastredet) vert overført til Amalie Skram vgs Framdrifta: Dei største tiltaka i første periode ( ) er ferdigstilling av Amalie Skram vgs, rehabilitering av Årstad vgs, bygging av nye Voss gymnas og ny vgs i Åsane. I tillegg vil det vere trong for ombygging av Fyllingsdalen vgs og (i alternativ 1) utviding av Rubbestadnes vgs. Dei største tiltaka i andre periode ( ) er bygging av erstatningsbygg/utviding på Knarvik vgs, utviding av Askøy vgs, utviding/rehabilitering av Slåtthaug vgs, nybygg på Fitjar vgs og/eller Stord vgs og rehabilitering/ombygging på Sotra vgs, Laksevåg vgs og Stend vgs. Dei største tiltaka i tredje periode ( ) er bygging av Nye Voss vgs og rehabilitering/ombygging/tilbygg på Os vgs og Stord vgs / Stord Vabakkjen vgs. Fagskolane Fagskolane er i planarbeidet handsama som ein avskilt del av skolestrukturen, og er tildelt eit eige kapittel i planen. Hordaland har sju offentlege fagskolar med ulike fagskoletilbod som byggjer på fullført vidaregåande skole med fagbrev eller på realkompetanse og praksis. For å sikre vidare kvalitet i utdanningane og at fagskoletilboda i Hordaland held fram med å vere attraktive og populære blant studentane regionalt og nasjonalt, er det viktig å gjere naudsynte endringar. Fylkeskommunen kan ikkje drive fagskolar med underskot og utdatert utstyr i lang tid. For fagskolane er det skissert fire aktuelle alternativ: 1. Oppretthalde dagens fagskolestruktur, nedlegging av tilbod 2. Sentralisering av fagskolane ein fagskole for Hordaland 3. Sentralisering av fagskolane til tre fagskolar ein innan kvart fagområde 4. Privatisering av fagskoletilboda Vurdering: Høyringsutkastet til skulebruksplan for Hordaland Fylkeskommune har gjort eit grundig arbeid sett frå skulefaglege, skuletekniske og skuleøkonomiske utgangspunkt. Nokre skular skal avviklast, skular skal rustast opp og nye skular skal byggjast. Grunnlaget skal vera at alle på grunnkurs skal kunna bu heime og at elevar på vk1 og vk2 skal ha maks 1 times pendelreisetid frå heimen. Det skal etablerast skular med grunnlag i folketal og bustenad og Skolestrukturen bør samsvara med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod. Alt dette er nok dokumentert og logisk sett i samanheng med andre fylkeskommunale planar som td. Samferdselsplan for Hordaland. Samstundes vert dette uthula ved gjennomgangen av linjestrukturen for skulane i Hardanger. Norheimsund vgs vert nedlagt og kun Helse og sosialfag vert Kort oppsummert vert dette slik for regionsentra: Bygg og anlegg: Samla på nye Voss Gymnas Odda og Kvam utan tilbod Elektrofag: Samla på nye Voss vgs Granvin avvikla Odda og Kvam utan tilbod Idrettsfag: Samla på nye Voss Gymnas Oddalinja nedlagt Musikk,dans, drama Samla på Fyllingsdalen vgs Vossalina nedlagt Teknikk og Industriell prod: Styrka på nye Voss vgs Kvam utan tilbod Odda vgs redusert Påbygging studiekomp: Samla nye Voss gymnas Kvam utan tilbod Minoritetspråklege: Samla nye Voss gymnas Kvam og Odda utan tilbod Helse og sosialfag Styrking ved Kvam, Voss og Odda 3

5 Media og kommunikasjon: Nye Voss gymnas som no Restaurant og matfag: Nye Voss gymnas som no Service og samferdsel: Nye Voss gymnas som no Formgjeving: Nye Voss gymnas Lærlingeskulen: Samla nye Voss gymnas Kvam og Odda utan tilbod Naturbruk: Fordeling mellom Stend, Nye Voss vgs og avdeling Hjeltnes Tilpassa opplæring: Vidareført ved Odda, Øystese og Nye Voss vgs (avvikla ved Voss Gymnas ) Studiespesialiserande: Nye Voss gymnas, Odda og Øystese reduserte elevtal Vaksenopplæring: Samla studiesenter på Voss Odda og Kvam utan tilbod Eg viser til tabellane i Høyringsutkastet side 170: Skule/ tal elevar Alt 0 (som no) Alt 1 for Hardanger Norheimsund vgs Øystese gymnas Odda vgs Nye Voss vgs avd.hjeltnes Nye Voss gymnas Nye Voss vgs Sum Oppsummering: Regionsenteret Voss vert styrka på bekostning av regionsentra i Kvam og Odda. Studietilbodet i Kvam og Odda vert reduserte Tilbodet til vaksne og minoritetspråklege vert nær borte i Hardanger. Tilbodet til lærlingeskule vert borte i Hardanger. Yrkesfaga vert nær avvikla i Kvam og reduserte i Odda. Grunnlag for uttale: Hardangerrådet har gjeve uttale om skulebygginga på Voss i eige skriv der følgjande var konklusjonen: - Det er avgjerande at utbygginga av dei vidaregåande skulane på Voss kjem i gang i høve til den tidsplanen som er vedteken. - Fylkestingsvedtaket frå 2007 og vedtaket i fylkesutvalet frå 2010 må oppretthaldast. - Musikklina er av overordna betydning for heile fylket og må ikkje leggast ned - Hjeltnes vgs må halda fram som eigen skule Hardangerrådet er invitert til å gje uttale til resten av planen no med frist der me eg tilrår å fokusera på situasjonen i regionsentra Kvam og i Odda. Eg tilrår at uttalen tek opp regionsenterfunksjonen med skulelokalisering generelt og linjestrukturen spesielt. Uttalen bør også seia noko om framdrifta og om fagskulane. Fagskular: Skulebruksplanen slår fast: «Dagens fagskolestruktur gjer at det kvart år vert oppretta små fagskoleklassar ved distriktsskolane. Ofte er det ikkje nok studentar til at det vert lønnsamt å driva tilboda. Av di den økonomiske ramma ikkje har auka i takt med den auka aktiviteten, er det ikkje rom for å gje dei små fagskolane distriktstilskot for klassar som ikkje er fylt opp.» Dersom desse tilboda skal vera økonomisk bærekraftig så må ein nok samla i ein skule, men av distriktspolitiske omsyn må alle regionar ha fagskuletilbod. Hardangerrådet bør meina noko om dette. 4

6 Framlegg til vedtak. Uttale frå Hardangerrådet til skulebruksplan for Hordaland fylke vedrørande skulelokalisering og linjestruktur i Hardanger/Voss. Hardangerrådet har tre regionsenter med vidaregåande skular i sitt område Odda, Norheimsund (I uttale referert til Kvam) og Voss. Hardangerrådet understrekar at denne uttalen gjeld generelt for skulebruksplanen i regionen Hardanger/Voss. Hardangerrådet har registrert at Hordaland Fylkeskommune har ulike tidsfristar for uttale til skulebruksplanen. Hardangerrådet har før gjeve uttale om skulane på Voss og i Ulvik. Indre delar av Hordaland er den delen av fylket som for tida har størst utfordringar med tanke på folketalsutvikling samtidig som potensialet for regionen er stort både for vekst og utvikling. Regionsenter: Odda, Kvam og Voss er regionsenter for kommunane i området, og det er såleis viktig at det finst eit breitt spekter av offentlege og private tilbod i alle 3 sentra. I planar som Hordaland Fylkeskommune no utarbeider er det fokus på styrking av regionsentra i fylket. Det er viktig at desse planane heng saman og styrkjer kvarandre. Til dømes har Samferdselsplan for Hordaland sterk satsing på rutestrukturen inn mot og rundt Bergen og regionsentra. Også i høyringsutkastet til denne skulebruksplanen er dette understreka: «Hordaland fylkeskommune har ein svært desentralisert skolestruktur, med 46 sjølvstendige vidaregåande skular og 7 fagskular. Samstundes legg overordna planarbeid i fylkeskommunen opp til ei utvikling der regionane skal styrkast gjennom lokale senterdanningar. Tanken er at slike regionsenter skal vere attraktive i seg sjølv i kraft av eit nærings- og kulturliv som representerer ei viss breidde og likevel står for eigenart. Regionale senter må også reknast som eit strategisk grep for å motverke ukontrollert sentralisering. Utdanningstilbodet i regionane høyrer heime i denne samanhengen.» Hardangerrådet meiner at styrking av regionsentra må vera avgjerande moment i skule og linestrukturen i skulebruksplanen. Svekking av skuletilboda i Odda og Kvam vil undergrava framfor å styrkja regionsenterfunksjonen. Hardangerrådet kan ikkje akseptera den sterke reduksjonen av fagtilbodet som planen legg opp til i Kvam og i Odda. Linestrukturen Både Kvam og Odda har sterke industrimiljø som er avhengig av lokal rekruttering og må ha linestrukturar som bidreg til dette. Både avstandsulemper og dårleg rasfarleg skuleveg må vurderast i skulebruksplanen. Prinsippet om 1 times pendeltid vil ikkje verta innfridd ved at elevar frå Kvam og Odda skal pendla til Voss. Hardangerrådet ser styrken i å samlokalisera Norheimsund vsg og Øystese gymnas i Øystese, men kan ikkje akseptera at basisliner i yrkesfag vert avvikla i Kvam. Ved nedlegging av Norheimsund vsg, må desse gjevast tilbod ved ein samla «Kvam vidaregåande skule». Elevar i Kvam vil kunna velja skuletilbod både i Arna og i Fusa og avviklinga av liner i Kvam styrkjer ikkje Nye Voss vsg. Hardangerrådet kan ikkje sjå styrken i å redusera tilboda i Odda og flytta dei til Voss. Det må vera like logisk å etablera regionale liner i Odda som på Voss. Til dømes kan Lærlingeskulen like godt samlast ved Odda vgs som ved nye Voss vgs. Hardangerrådet meiner at basisfaga Bygg og anlegg, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon må oppretthaldast i Odda og i Kvam. Tilbodet til minoritetsspråklege må også oppretthaldast i Kvam og Odda som del av tilflyttingssatsinga i Hardanger. 5

7 Hardangerrådet tilrår også å fordela regionale liner til Odda og Kvam og ikkje einsidig samla dei på Voss. Framdrifta: Hardangerrådet meiner: Nye Voss Gymnas ferdigstillast i og nye Voss vgs må ferdigstilast i Øystese Gymnas og Norheimsund vgs må samlokaliserast i Kvam vgs. Odda vgs må få bygningsstruktur som tilfredstiller linestrukturen ved skulen ved omleggingar. Fagskuletilbodet. Som det går fram av skulebruksplanen så er målet for Hordaland Fylkeskommune å redusera utgiftene til Fagskuletilbodet. Men det står i kontrast regionsenterutviklinga. Hardangerrådet meiner at det må etablerast fagskuletilbod i regionen Hardanger/Voss. 6

8 Samandrag Høyringsutkast til skolebruksplan for Hordaland fylke Bakgrunn og formål Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK. Skolebruksplanen skal tilfredstille to overordna målsetjingar; Gje eit oversyn over viktige moment ved Hordaland fylkeskommune sin skole og tilbodsstruktur. Peike på framlegg til framtidige prioriteringar. Framlegg til prioriteringar er meint å skulle etablera ein framtidsretta fylkeskommunal skole og tilbodsstruktur som er i tråd med politiske retningsliner og økonomisk teneleg. Skolebruksplanen gjev med eit heilskapleg overblikk fagleg forankra framlegg til skole- og tilbodsstruktur for framtida. Status 2011/12 Planarbeidet har omfatta ein grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og avdekka problemstillingar og utfordringar som HFK står overfor når det gjeld skolestruktur og tilbodsstruktur. Hordaland fylkeskommune har pr 2011/12 46 vidaregåande skolar og fagskolar. Gjennomsnittleg skolestorleik er tredje lågast i landet. Gjennomgangen av skole- og tilbodsstrukturen syner at dei fleste utdanningsprogramma er fordelt på for mange skolar. Fleire av skolane konkurrerer med naboskolen på dei same utdanningsprogramma, slik at begge i mange høve tapar på konkurransen.

9 Økonomigjennomgangen syner at Hordaland fylke bruker store ressursar på å oppretthalde ein desentralisert skolestruktur. Når fylket bruker meir ressursar pr. elev på mange utdanningsprogram enn mange andre fylke, kjem dette av at utdanningsprogramma er delt opp i mange og små einingar. Ut frå både eit skolefagleg og eit økonomisk perspektiv er det det ønskjeleg med større fagmiljø på utdanningsprogramma. Skoleanlegga i fylket har jamt over god standard. Det har vore gjennomført fleire store byggeprosjekt dei siste 10 åra. Ein del av investeringane kan ein i dag stille spørsmål om er gjort på rett plass og/eller med rett tilbod. Konklusjonane etter kartlegginga viser at det no er stor trong for ein heilskapleg og langsiktig skolebruksplan, som gir føringar på kor det vil vere rett å investere og kva endringar det bør arbeidast for i det lange løp. Elevtalsutvikling SSB sin middelprognose for tal åringar i kommunane er nytta som grunnlag for elevtalsutvikling og dimensjonering av skuletilboda i åra framover. SSBprognosen er justert i høve til faktisk reisemønster skoleåret 2011/12 for å få ei mest mogled realistisk utvikling. I planperioden fram mot 2025 er elevtalet i region Stor-Bergen venta å halde seg relativt stabilt, men med ei relativt kraftig auke i elevtalet i perioden Elevtalet i region Sunnhordland er venta å halde seg stabilt i heile planperioden, men er venta å auke noko i perioden Det er venta nedgang i elevtalet i region Voss/Hardanger i heile planperioden. I perioden er elevtalet venta å auke igjen. Utdanningsbehov i framtida og dimensjonering av fagtilbod Det er venta stort behov både for fagarbeidarar og høgare utdanna arbeidskraft i framtida. Helse- og omsorgssektoren skil seg ut som ein sektor med særs stort behov for arbeidskraft. I dimensjonering av utdanningsprogram i strukturalternativa er difor andelen skoleplassar på Helse og sosialfag auka kraftig. Andre utdanningsprogram er vidareført med om lag den andelen av det totale talet på skoleplassar som er i dag. Skole- og tilbodsstruktur for framtida Kriterieliste Det har vore eit metodisk poeng at dei faglege premissane for kva ein legg til grunn for ein god skole- og tilbodsstruktur vart arbeida fram før ein starta konkret vurdering av den framtidige strukturen. Alternativ for framtidig skole- og tilbodsstruktur er utarbeida med grunnlag i ei kriterieliste. Kriterielista gjev føringar for kva som vert vurdert som viktig for skole- og tilbodsstrukturen. Viktige moment i kriterielista er føringar i høve til t.d.:

10 Skolestorleik: mellom elevar, minst 4 parallellar på Studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfaga. Fagtilbod: Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skolar. Unngå konkurranse mellom naboskolar. Kapasitet: Samla skolekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa reisemønster. FEF-modellen skal verte lagt til grunn for kapasitetsvurderingar. Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod. Skoleanlegg: Gode eksisterande skoleareal bør utnyttast, men dersom skolane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga. Det bør tilstrebast at skolar berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing). Økonomi: Ny skole- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skolar, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Heile kriterielista er å finne i kapittel 6.1 i høyringsutkastet. Alternative skole- og tilbodsstrukturar Gjennomgangen av dagens tilbodsstruktur med utgangspunkt i kriterielista, viser at mange av fagmiljøa og utdanningsprogramma er spreidd ut på for mange skolar i høve til kva som er teneleg og ønskjeleg for fagmiljøa og kva som er økonomisk rasjonelt. I planen er det lagt fram eitt alternativ for skole- og tilbodsstrukturendring, med to variantar for region Sunnhordland, i tillegg til alternativ 0 som er eit referansealternativ. Skole- og tilbodsstrukturen vert omtalt slik ein ser for seg at den kan sjå ut i skoleåret 2024/25, med tankar fram mot Skolebruksplanen tek heile strukturen opp til vurdering, og det vil seie at og relativt nye vedtak i skole- og tilbodsstrukturen kan verte foreslått endra. Det er viktig å understreke at innføring av dei føreslegne endringane vil måtte skje gradvis over mange år. Endringar i elevtal og omfang av ulike fagtilbod skjer gradvis. Før skolar kan leggast ned og fagtilbod kan flyttast eller samlast må mottakarskolane ha tilstrekkeleg plass og god tilrettelegging. Alternativ 0 (referansealternativ) Alternativ 0 har 42 skolar. Gjennomsnittleg skolestorleik i 2011/12 er 411 elevar. I 2024/25 vil gjennomsnittleg skolestorleik være rundt 440 elevar. Alternativet er ei vidareføring av dagens skole- og tilbodsstruktur, men med elevtal i 2024/25 i høve til elevtalsprognosar og framlegg til dimensjonering i kap. 4. Alternativet er meir å rekne som eit referansealternativ som det andre alternativet kan samanliknast med, enn eit godt strukturalternativ for framtida. Alternativet tek lite omsyn til kriterielista i kap. 6.

11 Allereie vedtekne strukturendringar er innbakt i alternativet; Lønborg vgs og Tanks vgs vert overført til Amalie Skram vgs og dei 5 skolane på Voss vert samla på Nye Voss vgs og Nye Voss gymnas. Alternativ 1 Alternativ 1 har 34 skolar. Gjennomsnittleg skolestorleik i 2024/25 vil bli omlag 540 elevar. I dette alternativet vert talet på skolar redusert ved at fagmiljø- og fagtilbod på naboskolar vert samla. Alternativet har og ein distriktsprofil ved at dei fleste kommunane/bydelane som har eit vidaregåande skoletilbod i dag, ikkje mister tilbodet. Tilboda vert i staden samla på færre skolar. Gjenverande skolar får då gjerne litt færre utdanningsprogram enn før, men større miljø på dei utdanningsprogramma dei har. Nokre skolar vert større enn dei er i dag, men det vert ikkje lagt opp til mange svært store skolar. Viktige grep i alternativet er: Endring av fagtilbodstruktur på Amalie Skram. Etablering av ein kreativ skole i Fyllingsdalen, med utdanningsprogramma Musikk, dans og drama og Medium og kommunikasjon. Utviding av Askøy vgs. Ny skole i Åsane. Utviding av Fitjar vgs og Rubbestadnes vgs. Samlokalisering av Stord vgs. Større skolar på Voss. Følgjande skolar er foreslått nedlagt/slått saman: Garnes vgs (slått saman med Arna vgs i Arna vgs sine lokalar, ST vert lagt ned) Austrheim vgs (lagt ned, tilboda flytta til Knarvik vgs, RM til Åsane) U.Pihl vgs/åsane vgs (slått saman og samlokalisert, ST flytta til Tertnes vgs) Bjørgvin vgs (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen handelsgymnasium (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs, lokala vert omgjort til VO-senter) Fana gymnas (lagt ned, tilbodet overført til Nordahl Grieg vgs og Langhaugen vgs) Bømlo vgs (lagt ned, tilboda flytta til Rubbestadnes vgs og Stord vgs) Norheimsund vgs (lagt ned HS flytta til Øystese vgs) Hjeltnes vgs består, men vert ei avdeling under Nye Voss vgs Bergen tekniske fagskole sitt TO-tilbud (TO i Margaretastredet) vert overført til Amalie Skram vgs

12 For endringar i fagtilboda på dei gjenverande skolane vert det vist til kap Alternativ 1B Alternativ 1B har 33 skolar. Gjennomsnittleg skolestorleik i 2024/25 vil bli omlag 560 elevar. Alternativet 1B er likt alternativ 1 for alle regionar, med unntak for region Sunnhordland. For region Sunnhordland gjev alternativ 1B i større grad ein sentralisert/desentralisert skole- og tilbodsstruktur, med store, solide fagmiljø på to store skolar på Stord og mindre, desentraliserte fagmiljø på Kvinnherad vgs, Etne vgs og Austevoll vgs. Nøkkelgrep i alternativet er: Etablering av to nye skolar på Stord. Stord vgs vert delt i Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs, som skal tene dei sentrale delane av Sunnhordland. I tillegg til skolane i alternativ 1, er følgjande skolar foreslått nedlagt/slått saman: Rubbestandnes vgs vert lagt ned, men spesialareal for maritim TIP vil framleis verte nytta som ein del av Stord Vabakkjen vgs sine spesialiserte læringsareal. Fitjar vgs vert lagt ned (tilboda flytta til Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs). For endringar i fagtilboda på dei gjenverande skolane vert det og her vist til kap Arealbehov Arealanalysane som er gjort i planarbeidet viser at det er høve for å fristille meir areal enn ein treng å bygge bygd nytt i alternativa, og at samla skoleareal kan verte redusert kraftig gjennom strukturendringar. Dette kan gje betydelige innsparingar på driftsbudsjettet til fylkeskommunen. Investeringskostnader og driftskonsekvensar Investering Tabellene under viser samla invetseringsnivå for strukturlaternativa. Det er trong for investering i alle alternativ, og investeringsnivået er høgast i alternativ 1. Tabell: Samla investeringsbehov i strukturalternativa: Alt 0 Alt 1 Alt 1 B (mill NOK) (mill NOK) (mill NOK) Samla investering

13 Tabell: Differanse i investeringsnivå mellom alternativ 1 og 1B og referansealternativet: Alt. 1 Alt 1 B Endring i investering i høve til alt 0: (mill NOK) (mill NOK) Samla investering Drift Tabellen under summerar opp endringane i driftsutgifter i alternativ 1 og 1 B i høve til alternativ 0. Negative tal syner innsparing/lågare utgifter, medan positive tal syner høgare utgifter. Tabellen viser at strukturalternativ 1 kan gje ei samla årleg innsparing på driftsbudsjettet på 70,3 mill NOK i høve til alternativ 0. Alternativ 1 B kan gje ei samla årleg innsparing på 88,8 mill NOK i høve til alternativ 0. Endring i årlege driftsutgifter i høve til alt 0: Alt. 1 (mill NOK) Alt 1 B (mill NOK) Årleg kapitalkostnad investering (kap 8.2.1) 20,3 11,4 Årleg driftsramme skole (kap 8.2.2) -75,6-86,4 Årleg kostnad FDVU (kap 8.2.3) -15,0-13,8-70,3-88,8 Gjennomføring av tiltak Omfanget av naudsynte tiltak i planperioden er relativt stort i alle alternativ. Dersom investeringsnivået skal avgrensast, er det særs viktig at dei rette tiltaka vert prioritert. Rekkefølgje på utføring av tiltaka har mykje å sei for ein effektiv gjennomføring av endring i skole- og tilbodsstrukturen, samt for når ein kan rekne med å kunne realisere den skisserte gevinsten på tiltaka. I framlegg til prioritering er planperioden delt i tre periodar med større og mindre tiltak på skolane. Dei største tiltaka i første periode ( ) er ferdigstilling av Amalie Skram vgs, rehabilitering av Årstad vgs, bygging av nye Voss gymnas og ny vgs i Åsane. I tillegg vil det vere trong for ombygging av Fyllingsdalen vgs og (i alternativ 1) utviding av Rubbestadnes vgs. Dei største tiltaka i andre periode ( ) er bygging av erstatningsbygg/utviding på Knarvik vgs, utviding av Askøy vgs, utviding/rehabilitering av Slåtthaug vgs, nybygg på Fitjar vgs og/eller Stord vgs og rehabilitering/ombygging på Sotra vgs, Laksevåg vgs og Stend vgs. Dei største tiltaka i tredje periode ( ) er bygging av Nye Voss vgs og rehabilitering/ombygging/tilbygg på Os vgs og Stord vgs / Stord Vabakkjen vgs.

14 Fagskolane Fagskolane er i planarbeidet handsama som ein avskilt del av skolestrukturen, og er tildelt eit eige kapittel i planen. Hordaland har sju offentlege fagskolar med ulike fagskoletilbod som byggjer på fullført vidaregåande skole med fagbrev eller på realkompetanse og praksis. Utdanningane er korte og næringsretta og skal gje naudsynt kompetanseheving lokalt, regional og nasjonalt. Hordaland har ein desentralisert fagskolestruktur kor 5 av 7 skolar er lokalisert ved ein vidaregåande skole i eit distriktsområde. 6 av 7 fagskolar er lokalisert saman med ein vidaregåande skole. Dagens fagskolestruktur gjer at det kvart år vert oppretta små fagskoleklassar ved distriktsskolane. Ofte er det ikkje nok studentar til at det vert lønnsamt å driva tilboda. Av di den økonomiske ramma ikkje har auka i takt med den auka aktiviteten, er det ikkje rom for å gje dei små fagskolane distriktstilskot for klassar som ikkje er fylt opp. Studenttilskota har og vorte for låge, slik at dei to store fagskolane og vert ramma. I tillegg til lågare studentsatsar har det vorte sett ei øvre grense for kor mange studentar fagskolane kan få tilskot til. Konsekvensen av denne skole- og tilbodsstrukturen vert at alle fagskolane vert økonomisk utarma. For å sikre vidare kvalitet i utdanningane og at fagskoletilboda i Hordaland held fram med å vere attraktive og populære blant studentane regionalt og nasjonalt, er det viktig å gjere naudsynte endringar. Fylkeskommunen kan ikkje drive fagskolar med underskot og utdatert utstyr i lang tid. For fagskolane er det skissert fire aktuelle alternativ: 1. Oppretthalde dagens fagskolestruktur, nedlegging av tilbod 2. Sentralisering av fagskolane ein fagskole for Hordaland 3. Sentralisering av fagskolane til tre fagskolar ein innan kvart fagområde 4. Privatisering av fagskoletilboda Det er ikkje gjort økonomiske berekningar i høve til drift og investering for fagskolane i samband med planarbeidet. Fullversjon av høyringsutkastet til skolebruksplan er å finne på Hordaland fylkeskommune sine nettsider,

15 Hardangerrådet Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga Pb Bergen Uttale frå Hardangerrådet til skulebruksplan for Hordaland fylke Hardangerrådet har registrert at Hordaland Fylkeskommune har ulike tidsfristar for uttale til skulebruksplanen. Denne uttalen gjeld skulane på Voss og i Ulvik. Hardangerrådet har tre regionsenter med vidaregåande skular i sitt område, og vil såleis understreka at me før fristen i oktober på fritt grunnlag vil gje uttale om dei andre skulane i vårt område. Indre delar av Hordaland er den delen av fylket som for tida har størst utfordringar med tanke på folketalsutvikling samtidig som potensialet for regionen er stort både for vekst og utvikling. Voss er regionsenter for fleire av kommunane i området, og det er såleis viktig at det finst eit breitt spekter av offentlege og private tilbod der. Ein særs viktig del av regionfunksjonen er knytta til Voss som skulestad. Skulestaden Voss er i omdanning gjennom vedtaket om å gjera fem vidaregåande skular om til to. For skulestaden Voss, og for å gje eit positivt bidrag til utviklinga av Indre Hordaland, er det avgjerande at utbygginga av dei vidaregåande skulane på Voss kjem i gang snarast råd. Fagmiljøa på Voss må sikrast og det er difor viktig å sikra utbygging innan Slik sett er fylkesrådmannen sitt framlegg om høyringsfrist viktig for ikkje å senka prosessen særs viktig. Det må peikast på at skulestrukturen på Voss var gjennom ei omfattande utgreiing og debatt i Fylkestingsvedtaket frå 2007 og vedtak i Fylkesutvalet i 2010 om parallell utbygging av to skular bør liggja fast for det vidare arbeidet med utbygginga av den vidaregåande skulestrukturen på Voss. I det nye framlegget er planen om samlokalisering av dei teknisk yrkesfaglege programma utsett til ny vurdering i perioden Dette er å oppfatta som ei nedbygging av dei yrkesfaglege programområda tilhøyrande den nye skulen i Skulestadmo. Framlegget om å utsetja samlokalisering og bygging av nye lokale for yrkesfaga, er i motstrid til det som gjeld samlokalisering i den nye skulestrukturplanen i fylket. I skulebruksplanen ligg og framlegg om å flytta administrasjon og leiing frå Hjeltnes vidaregåande skule i Ulvik til Voss vidaregåande. Fjernstyring og filialisering vil utan tvil svekka fagmiljøet ved skulen, og Hardangerrådet er uroleg for at det vil verta mindre fokus på å utvikla Hjeltnes som eit godt utdanningstilbod, og for konsekvensar for nedlegging av skulen på sikt. Hardanger er den viktigaste fruktregionen i landet og Hjeltnes vidaregåande skule har vore ein bærebjelke i dyrkaropplæringa. Ut frå Hjeltnes har generasjonar henta grunnkompetansen sin for å oppretthalda og utvikla gardsbruk i Hordaland og pleia kulturlandskapet i Hardanger. Hjeltnes vidaregåande skule må halda fram som

16 sjølvstendig skuleeining med ei leiing som entusiastisk vil utvikla Hjeltnes med attraktive linjer og framtidsretta tilbod. Dei yrkesfaglege studietilboda er svært viktige for rekrutteringa til næringslivet i indre deler av fylket. Hardangerrådet er også uroa for framlegget om å leggja ned musikklina ved Voss gymnas. Musikklina har i alle år vore ein grunnstein i det lokale kulturlivet, men i dag har lina ein funksjon også utover dette. På den eine sida er lina med på å sikra breidda i musikklivet, mellom anna som ein rekrutteringsbase for heile kulturlivet. Ho er til dømes avgjerande for rekruttering til orkesteret Fossegrimen, Vossajazz, folkemusikkmiljøet og Ole Bull akademiet. På den andre sida har lina støtta opp om talent som hevdar seg langt utover Hordaland og nasjonen sine grenser. Den er med andre ord ein tradisjonsberar for heile Hordaland. For Hordaland fylke er musikklina viktig då den set Voss og Hordaland på kartet og aukar vår attraktivitet. Det er viktig at skule- og kultursatsinga til Hordaland fylkeskommune støtter opp om fylket si øvrige satsing på ei vidareutvikling av Voss som eit sterkt og framtidsretta regionsenter. I så måte må musikklivet i Hordaland ha fleire tyngdepunkt enn Bergen og Stord. Hordaland fylkeskommune har også som eige kriterium for skulestruktur at alle programområde bør vere representerte i alle regionar. Ein reduksjon av programområde i den vidaregåande skulen på Voss vil svekka Voss som regionsenter og forsterka den skeive utviklinga mellom indre og ytre Hordaland. Oppsummert vil Hardangerrådet understreka følgjande: - Det er avgjerande at utbygginga av dei vidaregåande skulane på Voss kjem i gang i høve til den tidsplanen som er vedteken. - Fylkestingsvedtaket frå 2007 og vedtaket i fylkesutvalet frå 2010 må oppretthaldast. - Musikklina er av overordna betydning for heile fylket og må ikkje leggast ned - Hjeltnes vgs må halda fram som eigen skule Kinsarvik Hardangerrådet Leiv Vambheim Dagleg leiar

17 Hordaland Fylkeskommune Norheimsund 1. august Uttale om skulebruksplan for Hordaland Fylke Høyringsutkastet for skulebruksplan set i punkt 6 opp nokre sentrale kriteria som skal vera grunnleggjande for vurdering av framtidig skuletilbod: 1. Skulane bør ha mellom 300 og 1200 elevar 2. Skular med studiespesialiserande utdanningsprogram bør ha minst 4 paralellar. 3. Skulestrukturen bør samsvara med regionsenterstrukturen der alle regionsentra skal ha store og breie skuletilbod. 4. Elevane bør i mindre grad enn no byta skule etter fullført VG1. 5. Alle studieprogram bør vera representert i alle regionar. 6. Elevane på VG1 bør kunne bu heime 7. Elevane bør ikkje ha meir enn 1 time reisetid til skulen. 8. Ny skule- og tilbodsstruktur bør redusera presset på driftsøkonomien, m.a. ved færre skular, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Det er sjølvsagt umogeleg å oppfylla alle desse krava i ein plan som skal dekka så ulike føresetnader som vi har i heile Hordaland. Særleg vanskeleg er det i Hardanger/Voss der avstandane er store og elevgrunnlaget er tynt, noko som også vert påpeika i høyringsutkastet. Men både Odda og Norheimsund/Øystese er regionsenter som etter desse målsettingane skal har eit «breidt og allsidig skuletilbod.» Då må ein ikkje la ynskje om størrelse på skulen og økonomi for Hordaland Fylke verta totalt avgjerande for konklusjonen. Planen tek sikte på at vidaregåande skular på Voss skal byggjast ut som eit skulesenter for Voss/Hardanger, men avstandane her er for store til at dette vil fungera for Jondal, deler av Ullensvang, Kvam og Odda. Når ein eksempelvis fjernar 45 elevplassar på linjer for bygg og anlegg i Odda og Norheimsund, kan ein ikkje berre rekna med at alle desse kjem som tillegg på nye Voss vgs slik det er gjort i planframlegget. Frå Norheimsund til Voss er reisetida med buss 1 time og 40 minutt og frå Norheimsund til Bergen 1 time og 30 minutt. Til Bergen er og det ein tryggare og betre veg. Det er derfor truleg at elevar frå Kvam vil stort sett velgja Bergen som skulestad for yrkesfag om Norheimsund vgs vert nedlagt. Reisetida for svært mange då vil bli over 2 timar kvar veg frå heimen til skulen. Det er uakseptabelt lang dagleg reisetid og flytting til hybel i Bergen eller på Voss vil då bli nødvendig. Å bu åleine på hybel er ikkje noko godt alternativ for 15-åringar. Det er grunn til å tru at mange ungdomar i Kvam då Uttale om skulebruksplan Side 1

18 heller vil velja dei linjer som finst på dei vidaregåande skulane her heime, sjølv om dette ikkje samsvarar med behov og evner. At dette vil verka demotiverande, gje større fråfall og dårlegare læring er lett å forstå. Nedlegging av Norheimsund vgs er heller ikkje i samsvar med dei behov næringslivet i området har for opplæring av framtidig arbeidskraft. Store deler av næringslivet i Kvam ynskjer rekruttering av tilsette med fagbrev. Dette har så langt stort sett vore løyst av lokale ungdomar som har gått på Norheimsund vgs og deretter teke lærlingtida si i lokale bedrifter. Dersom framtidig yrkesopplæring vert i Bergen, er det stor fare for at også lærlingtida vil verta i bedrifter i Bergensområdet og at færre vil koma heimatt til Kvam etter at dei har teke fagbrev. Det må også i denne samanheng nemnast at elevane ved Norheimsund vgs har 99% fullføring og at Ytre Hardanger Opplæring i Norheimsund har god oppfyljing av lærlingar ute i bedriftene. Vi har kort og godt ei god ordning som vi i næringslivet er redd for å missa. Øystese Gymnas har hatt ein klasse for framandspråklege elevar som har vore til hjelp for mange. Ein stor del av folketalsveksten vi har hatt i Kvam dei seinare åra har vore framandspråklege innvandrarar. Opplæring i norsk har vore medverkande til at desse har kome ut i arbeid og fungert godt i lokalmiljøet relativt snøgt. Dette tilbodet i Øystese bør derfor haldast oppe. Deler av Hardanger-regionen har i lengre tid hatt nedgang i folketalet og reduksjon av tilbodet for vidaregåande utdanning vil forsterka denne tendensen. Eit godt tilbod her er viktig når unge familiar vel kvar dei skal bu. Nedlegging av store deler av yrkesopplæringa i Norheimsund og Odda vil verka svært negativt i så måte. Hordaland Fylkeskommune har på den andre sida mange ulike tiltak som tek sikte på å styrkja busetting og næringsliv i Hardanger. Ein kan nemna regionalt næringsfond og Flytt til Hardanger-aksjonen. Skulebruksplanen må også sjåast på i ein slik distrikts-politisk samanheng. Det er lite logikk å ha i offentlege støttetiltak dersom ein på andre måtar gjev tydelege signal om nedbygging av grunnleggjande offentlege tenester. Det bør vera eit framtidig mål å skapa ein samlokalisert vidaregåande skule med både yrkesfag og studieførebuande fag i Kvam og denne skulen må liggja i det kommunikasjons-messige sentrum i Kvam. Kvam Næringsråd innser at det kan ta noko tid å få samlokalisering i nye skulebygg, men første steget kan ein ta frå skuleåret med ei organisatorisk samanslåing med felles administrasjon mellom Norheimsund Vidaregåande skule og Øystese gymnas til ein ny Kvam Vidaregåande Skule. Det er høyringsfrist for skulebruksplanen for Vossaregionen til 25. august medan det for resten av planen er frist til 1. oktober Vi ser ingen grunn til at skulestrukturen i Vossaregionen skal takast ut or den heilskaplege høyringa med 36 dagars kortare høyringsfrist. Planlegging av størrelse og undervisningstilbod på Voss vil nødvendigvis også ha innverknad på nabokommunar i Hardanger og må dermed behandlast som ein del av det totale tilbodet på vidaregåande opplæring i Hordaland. Uttale om skulebruksplan Side 2

19 Nynorsk Kultursenter søknad om midlar til utbygging av Olav H. Hauge-senteret. Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 40/12 Saksvedlegg: Nynorsk Kultursentrum søknad om midlar til utbygging av Olav H. Hauge-senteret. Søknad frå Olav H. Hauge stiftinga Saksutgreiing: Det er kome søknad frå Nynorsk kultursentrum som driv Olav H. Hauge senteret i Ulvik. Søknaden gjeld basistilskot på 1,4 mill kr fordelt med kr på åra 2013 og 2014 i følgje finansieringsplanen, men i følgje søknaden kan fordelast på fleire år. Olav H. Hauge - senteret skal verta eit dokumentasjons- og formidlingssenter om diktaren og lyrikk. Midlane skal gå til å byggja opp senteret. Senteret skal verta eit nytt og originalt tilskot til rekkja av senter og museum for kunstnarar i Hordaland. Senteret skal utvikla den første utstillinga i landet om lyrikk i alle former og vera interaktiv for alle aldersgrupper og på ulike måtar. Bygningen «det gamle heradshuset» er eigd av Ulvik herad og der disponerer Olav H. Hauge - senteret sine lokale. Etter planen skal senteret ha 4 tilsette og ha ein omsetnad på 5 mill kr innan utgangen av Dei omsøkte midlane skal gå til medfinansiering av investering i utstillingsmateriell, herunder ljosskjerming. Det er i søknaden ikkje spesifisert kva investeringar som skal gjerast elles. Finansieringsplanen er sett opp med tilskot frå 7 ulike kjelder tilsaman 5,5 mill kr der Hardangerrådet er omsøkt med ca 25 %. Vurdering: Oppbygginga av Olav H. Hauge-senteret i Ulvik har vore eit langvarig og systematisk prosjekt for Ulviksamfunet og vil verta ein viktig kulturinstitusjon for Hardangerregionen. Drifta av senteret er det Nynorsk Kultursenter som har ansvaret for og derfor er dei også søkjar. Dei samanliknar Haugesentereet med suksessen Åsentunet som dei har bygt opp. Det er nok slik med kulturinstitusjonar at dei må byggjast og driftast på grunnlag av offentlege tilskot og tenestekjøp frå det offentlege. Derfor er det naturleg også i Olav H. Hauge-senteret at hovudfinansieringa er frå offentlege kjelder. Kvifor Hardangerrådet vert omsøkt er ikkje grunngjeve. Hardangerrådet er ingen generell finansieringskjelde for tiltak og aktivitetar i Hardanger. Det er 3 ordningar no i Hardangerrådet: Aktivitetsutgifter for fellestiltak på ca kr, Regionalt Næringsfond Hardanger på ca 2,8 mill kr til Næringstiltak men ikkje investeringar. Kraftlinefondet på i utgangspunktet 18 mill kr som er disponert til bestemt føremål, men også frie midlar til disposisjon i Hardangerrådet. Desse kan gå til investering. Rentene frå fondet er heller ikkje disponerte. Det er nok kraftlinefondet som er einaste alternativet til det omsøkte føremålet. Men så er spørsmålet om Hardangerrådet skal gå inn på ei line med støtte til oppbygging av kulturinstitusjonar, som me har mange av. Det kan verta ei lang søknadsliste av det. Mi vurdering er at Hardangerrådet ikkje kan gå inn på å støtta denne søknaden med grunngjeving i at Utstillingsinvesteringar vil har svært mange behov i Hardanger og at ein då vil leggja sterke føringar for Kraftlinefondet. Alternativ er det å støtta føremålet men med meir handterleg sum som t.d kr.

20 Framlegg til vedtak. 1. Hardangerrådet iks viser til søknad frå Nynorsk Kultursentrum om investeringsmidlar til Olav H. Hauge-senteret i Ulvik. Hardangerrådet har ikkje generelle midlar til å støtta investeringar. Med forventning om at Olav H. Hauge-senteret i Ulvik vil styrkja tilbodet til reisande og innbyggjarar i Hardanger løyver Hardangerrådet kr som investeringstilskot til Nynorsk Kultursentrum. 2. Midlane vert løyvde frå avsett konto for Avbøtande Kraftlinemidlar, Hardangerrådet sin del. 3. Dette tilsegnet vert administrert av Nynorsk Kultursentrum ved Ottar Grepstad % av tilskottet kan utbetalast når føresegnene for tilsegn er godkjend av søkjar og arbeidet er starta opp. 5. Ved sluttutbetaling skal revidert prosjektrekneskap og sluttrapport for fase 1 ligga føre. 6. Dersom prosjektet ikkje vert fullfinansiert, vil ein be om at revidert budsjett i samsvar med endra budsjettrammer vert lagt fram før prosjektstart.

21 n norsk..,..,..,.-. kultursentrt.:jm Hardangerrådet Postboks KINSARVIK i,:. i....,.;._ Q'"l,N ::T,. - "'"' - ijij "'.7 KC?f. ḷ ;r.-,.,. - At ' j. 1 t 1 JUL 2012, - - \ i - Vår referanse: OG Hovdebygda, 26. juli 2012 OLAV H. HAUGE-SENTERET-SØKNAD OM TILSKOT BASISUTSTILLING Vi søkjer om 1,4 millionar kroner i invcsteringstilskot frå Hardangerrådet til basisutstilling i Olav H. Hauge-senteret iulvik. Summen kan gjeme fordclast til u tbetaling over to eller tre år i perioden Olav H. Hauge-senteret skal vetta eit dokumentasjons- og formidlingssenter om Olav H. Hauge og lyrikk i alle fotmer på tvers av mange språkgrenser. Midlane vil gå med til å byggja opp senteret, utvikla formidlingstilbod og laga ei basisutstillinga som etter planen skal opnast 1O. mai Dette kan gjera Hauge-senteret til eit viktig innslag i Grunnlovsjubileet Søknaden heng nøye saman med tilsvarande søknader om investeringsmidlar frå Kulturdepartementet, Hordaland fylkeskommune. Ulvik herad og Sparebankstiftinga Hardanger. Olav H. Hauge-senteret Olav H. Hauge-senteret skal vetta eit dokumentasjons- og formidlingssenter om Olav H. Hauge og lyrikk i mange former på tvers av språkgrenser. Dette vert det første litterære museet i Hordaland, og det første museet som er eigd og drive av eia institusjon utanfrå. Geografisk er avstanden stor mellom Ørsta og Ulvik, men den faglege fellesskapen er større. Med Hauge-senteret på plass kan Nynorsk kultursentrum verta det sterkaste språk- og litteraturmuseet i Noreg og Norden. Olav H. Hauge-senteret kan få mykje å seia lokalt, regionalt og nasjonalt. Senteret vert eit kulturtilbod som kan gjera det endå meir attraktivt å bu, verta buandc og jamvel venda attende til Ulvik. I sommarsesongen utvidar det tilbodet til dei mange turistane iområdet. Olav H. Haugesenteret vil rcpresentera høgkompetansearbeidsplssar, og me ser alt no at det er mogleg å rekruttera gode medarbeidarar til slike stilliogar. Senteret vett eit nytt og originalt tilskot til reld{ja av senter og museum for kunstnarat i Hordaland. Senteret vil ionehalda den første utstillinga i landet om lyrikk i alle former, både norsk og utanlandsk, songlyrikk og kunstpoesi. Utstillinga skal vera interaktiv for ulike aldersgrupper og på ulike måtar. Den fysiske basisutstillinga og ei nettutstilling vert utvilda parallelt. Me eig ingen bygningar i Ulvik eller andre stader i fylket. Olav H. Hauge-stiftioga eig boksamlinga etter Olav H. Hauge. Ulvik herad har renovert det gamle heradsbuset frå 1953, og i denne bygningen disponerer me førebels 150 m 2 fullt ut. Me vonar ei avklaring i nær framtid vil gje oss meir plass og dermed grunnlaget for større eigcniootekter og eit betre fagleg tilbod.. Fotpros jektrapporten frå Olav H. Hauge-stiftinga september 2010 er med i arbeidet vårt. Me supplerer med eigne røynsler og arutlysar av verksemda ved andre litterære museum. Her dreg me også vekslar på kompetansen i det nasjonale Litteratumettverkct for litterære museum. Der er 14 museum frå heile landet med, og Nynorsk h.-ultursentnun er ansvarleg for netverket. Nynorsk kultursentrum, lndrehovdevegen 176, 6160 Hovdebygda Te admin@aasentunet.no N MVA e