Fylkestinget i Bergen mars 2013

Transkript

1 Fylkesordføraren Fylkestinget Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 19. februar /015.T14/MBER Fylkestinget i Bergen mars 2013 Medlemene i fylkestinget vert med dette kalla inn til møte i Hordaland fylkesting Møtet vil halde fram same stad onsdag 13. mars. Tysdag 12. mars 2013 kl Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på Eventuelt kan ein nytte vedlagde forfallskjema (kan ikkje nyttast på ipad). Returner skjemaet på e-post til folkevalde@hfk.no eller send det på fax til Innkallinga gjeld valde medlemer i fylkestinget. Kopi vert sendt varamedlemene til orientering. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. NB! Det er inngått avtale med Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen om lunsj for alle medlemene 12. og Dei som treng overnatting (Radisson Royal Hotel, Bryggen) må snarast gi melding til fylkesordføraren sitt kontor tlf /15 eller e-post til folkevalde@hfk.no. Tom-Christer Nilsen Fylkesordførar Kopi til: Varamedlemene i fylkestinget, Direktørene, Statlege etatsjefar, Presse/kringkasting

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MELDINGAR - Fylkestinget Periode: 11. desember mars 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 1/ Plan for selskapskontroll for valperioden / Oppgradering av kollektivterminal i Bergen - forskotteringssøknad godkjent 3/ Handlingsplan vedr. forvaltningsrapport om sjukefråvær 4/ Forslag til endring i skulebruksplan - uttale frå formannskapet i Ullensvang herad 5/ Skulestrukturen i Hordaland - Uttale fra Fiskarlaget Vest 4

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 NOTAT Til: Fylkestinget Dato: 28. januar 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /FROMAN Kopi til: Kontrollutvalet Arkivnr.: 260 Handlingsplan vedr. forvaltningsrapport om sjukefråvær Det vert vist til vedtak i fylkestinget i sak 84/12, der fylkestinget ber fylkesrådmannen å syte for at det vert laga ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgje opp tilrådingane i forvaltningsrapporten «Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune». Med dette vil fylkesrådmannen melde til fylkestinget at ein handlingsplan som nemnd i vedtaket no er utarbeidd av organisasjonsavdelinga i fylkeskommunen. Handlingsplanen tek utgangspunkt i dei tre punkta i tilrådinga frå revisjonen, jf. pkt. 1-3 i vedtaket i sak 84/12, og viser når tiltaka skal setjast i verk og kven som har ansvaret. Handlingsplanen i 19 punkt ligg vedlagt som eige dokument. Vedlegg: Handlingsplan Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: personal@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

16 Handlingsplan vedr. tilrådingar i forvaltningsrevisjonsrapport «Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune» Planen er en oppfølging av vedtak i Fylkestinget av , sak 84/12: «På bakgrunn av forvaltningsrevisjonsrapport «Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune» ber fylkestinget fylkesrådmannen syte for å: 1. Betre kompetansen til leiarane slik at dei kan hente ut føremålstenlege statistikkar frå personalportalen ut frå eigne behov. 2. Sikre korrekt innrapportering av sjukefråvær i personalportalen. 3. Systematisere og analysere dokumentasjon knytt til avslag på refusjonskrav for å sikre utvikling og læring. 4. Lage ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgje opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksetjinga.» Tilrådingane i forvaltningsrapporten er identisk med punkta 1-3 i vedtaket over. Hovudpunkt Nr Tiltak Ansvar Når Kommentar 1. Betre kompetansen til leiarane 1 Informasjon om forvaltningsrapporten og kursplan i rektormøte Personaldir. 10. jan.13 Gjennomført 2. Sikre korrekt innrapporterin g av sjukefråvær i personalportalen 2 Obligatorisk leiarkurs i oppfølging av sjukmeldte, inkl. bruk av personalportalen. Dagskurs: Bergen 5. februar Stord 20. februar Bergen 4. mars Voss 5. mars Tannklinikksjefer 19. mars 3 Utarbeiding av manual til modulen for oppfølging av sjukmeldte 4 Oppfølging av sak om meir brukarvenlege fråværsrapportar i personalportalen 5 Introkurs personalportalen for nye leiarar Dagskurs: Bergen 22. januar Bergen 17. september 6 Implementering av pilotversjon av analysemodul i personalportalen («HR Analyse») 7 Utvikling/testing/feilretting og godkjenning av leveranse analysemodul 8 Leiaropplæring i analysemodul Halvdagskurs i Bergen Personaldir. Personaldir. Personaldir. Personaldir. Org.dir. Feb-mars 2013 Feb-mai 2013 Feb-mai 2013 Jan, sep 2013 Org.dir Feb juni 2013 Org.dir Marsapril 2013 Pers.dir sep Arbeidsgivarkonferanse for einingsleiarar, to dagar. 10 Utarbeide årshjul for lønsarbeidet Leiar servicesenter løn 11 Utarbeide månadshjul for lønsarbeidet Leiar servicesenter løn Innkalt Invitert Feb 2013 Tilgjengeleg for alle leiarar Jan-feb 2013 Feb 13 I kursplanen Påbegynt Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: personal@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

17 12 Revidering av rutine for refusjonsarbeidet i servicesenter løn 13 Revidere rutinestøtte for lokal reg. av sjukefråvær i personalportalen Leiar servicesenter løn Prosjektleiar HR 2012 Nov 2013 Sist oppdatert Feb Systematisere og analysere dokumentasjo n knytt til avslag på refusjons-krav 14 Vitjing av ca 10 einingar (stikkprøver) for sjekk av innrapportering sjukefråvær 15 Utvikle verktøy og rutine for registrering av avslag på refusjonskrav 16 Utvikle rutine for analyse og rapportering av manglande sjukelønsrefusjon 17 Avtale møte med NAV Forvaltning vedr. manglande refusjon av sjukeløn 18 Kurs i sjukefråværsrapportering og rekneskapoppfølging for kontorstøttefunksjonen i einingane 19 Overvåking av faktisk sjukelønsrefusjon frå NAV Leiar servicesenter løn Leiar servicesenter løn Leiar servicesenter løn Feb juni 2013 Feb-juni 2013 Mai-juli 2013 Pers.dir. Mars + oktober 2013 Pers.dir Okt 2013 Leiar Jan-des servicesenter 2013 løn Vurdere med eller utan varsel Rapportering til fylkesrådm. Påbegynt 3

18 ULLENSVANG HERAD Hordaland fylkeskommune ved aktuelle politiske organ opplæring og helse, fylkesutval/fylkesting Dykkar ref. Vår ref. J.post id. Arkiv Dato 12/ /1812 N-101.1/ Framlegg til endring i skulebruksplan frå formannskapet i Ullensvang herad Formannskapet i Ullensvang herad har i møte drøfte framlegg til endringar i skulebruksplan. Ullensvang herad er uroa for framtida til Odda vidaregåande skule og støttar fullt ut Odda kommune sin uttale av om endringar i skulebruksplan. Med helsing Ullensvang herad Sveinung Dukstad Konst. rådmann Sakshandsamar sin tlf: Sakshandsamar si e-postadr.: sduk@ullensvang.herad.no Kopi til arkiv og kopibok Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

19

20

21

22 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Fylkestinget Saknr. Arkivsak Saktittel 1/ Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Del 2: Skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Hordaland 2/ Handlingsprogram Regional plan for Hardangervidda. 3/ Kollektivmeldinga / Bybanen byggetinn 3 - oppstart av grunnarbeid for verkstad og depot 5/ Hordaland fagskulestyre si tilråding av ny skulestruktur i samband med skulebruksplanen 6/ Årstad vgs - Forprosjekt nytt mellombygg A og B 7/ Museumsplanen - handlingsprogram for / Finansforvaltninga i / Fv 7 - Haukanesberget - Omdisponering av rassikringsmidlar 10/ Sunnhordland lufthavn A/S - styrking av eigenkapitalen 11/ Rullering Utviklingsplan for Skyss / Skiping av ei forening for vidareføring av kraftfylkesamarbeid 13/ Permisjon frå fylkeskommunale verv - forlenging 14/ Norsk Klimastiftelse - fylkeskommunal representant i rådet 15/ Fylkeseldrerådet - fritak og suppleringsval 16/ Forvaltningsrevisjon av vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune - Revisjonsrapport 17/ Selskapskontroll - Eigarskapsforvaltning i Hordaland fylkeskommune - Revisjonsrapport 3

23 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 1/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Yrkesopplæringsnemnda /13 Opplærings- og helseutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Del 2: Skole- og tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Hordaland Yrkesopplæringsnemnda Roger Pilskog og Tom Knudsen sette fram slikt forslag på vegne av LO/NHO: «Yrkesopplæringsnemda tek skolebruksplanen til orientering. Yrkesopplæringsnemda syner til tidligere vedtak, kor vi ber om at det i samband med prognoseinntak, og blir laga eit prognosebehov for tal på læreplassar i dei einskilde faga. Prognosebehov bør vise behovet på lang og kort sikt. Yrkesopplæringsnemnda konstaterer at skolebruksplanens vurderingar ikkje har teke omsyn til tilgjengelege læreplassar, og tal på klassar og elevplassar er sett opp utan eit prognosebehov. Nemnda kan ikkje sjå samsvar mellom tilbod i skolen og tilgjengelige læreplassar, og peikar på at det kan auke fråfall og manglande gjennomføring. Nemnda ber difor om at det vert utarbeidd prognosebehov før endeleg elevtal vert fastlagt i dei einskilde studieretningane. Skolestruktur og elevplasser skal reflektere prognosebehov. Yrkesopplæringsnemnda finn det positivt at planen gir ei retning mot større fagmiljø. Kunnskapsministeren legger til grunn at av de som har strøket i ett eller flere fag før de søker påbygg (PÅ) så stryker 80% i påbyggsåret. Yrkesopplæringsnemnda ber om en oversikt fra Skoledirektøren over situasjonen i Hordaland. I saken ber en også redegjøre hvorvidt elever i distriktene, hvor søkertallene på enkelte skoler er lavere til påbygg (PÅ), kommer lettere inn (uten å være kvalifisert) ved at klassene er vanskeligere å fylle.» Røysting: Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke som tilråding Pilskog/Knudsen sitt forslag til tilråding vart samrøystes vedteke. TILRÅDING FRÅ YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA 5

24 1. Fylkestinget sluttar seg til punkta i kriterielista, omtalt i kap i saksutgreiinga, som målsetnader for endring av framtidig skole- og tilbodsstruktur i Hordaland fylke, men understrekar at både overordna perspektiv og lokale omsyn må vurderast i kvar enkelt sak. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokalar. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skolen må tilretteleggast for å kunne starte opp tilbod på MK. b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden inntil vidare, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Skolen sin vidare eksistens er avhengig av at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekke ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skolen vert meir føreseieleg. Dersom skolen vert oppretthalden må skolen rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skole kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TO-tilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skolen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f. U.Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokalisert ved U.Pihl vgs sine noverande lokalar i ein ny vidaregåande skole i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga.elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skolen. ST vert lagt ned på U.Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U.Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skolen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/ tilpassing av eksisterande areal. 6

25 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert lagt ned. b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen vert utvida for auka kapasitet på ST og får og konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedtatt med førebehald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skolen kan om behova melder seg, med noko ombygging opprette fleire parallellar på ST. e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med auka kapasitet. Skolen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skolen skal verte ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. I tillegg får skolen tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skolen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS og auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skolen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. 7

26 i. Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skolen. Restaurant og matfag (RM)) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEFmodellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: a. Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført på skolen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. TOtilboda og teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skolen får litt utviding og noko ombygging. b. Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. I tillegg får skolen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet ved skolen vert lagt ned og kapasiteten vert fordelt på dei andre skolane i region vest. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskolen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. c. Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. HO og ST får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned og tilbodet på Bergen Katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. d. Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka, medan kapasiteten på EL vert noko redusert. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. e. Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skolen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skolen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført med uendra kapasitet. Elektrofag (EL) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. b. Bømlo vgs vert lagt ned. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta til Rubbestadnes vgs. Studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs og Service og samferdsel (SS) vert overført til Stord Vabakkjen vgs. 8

27 c. Rubbestadnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert overført frå Bømlo vgs. Blåbygget og internatbygget vert utfasa og erstatta med eit noko mindre men betre tilrettelagt tilbygg. d. Fitjar vgs vert lagt ned. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert flytta til Stord Saghaugen vgs, medan helse- og oppvekstfag (HO) og restaurant og matfag (RM) vert flytta til Stord Vabakkjen vgs. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinertskole på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskole på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. f. Stord Saghaugen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby design og handverk (DH), idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ), TOtilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. DH, ID, MDD og PÅ vert regionale tilbod for region Sunnhordland. Skolen vert knutepunktskole for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. g. Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), restaurant og matfag (RM), service og samferdsel (SS) og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført som tilbod ved skolen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skolen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skolen. Service og samferdsel (SS), restaurant og matfag (RM) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesilaserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. I første omgang vil skolen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Idrettsfag (ID) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Skolen har for mykje areal. Mogleg frigjering av gymnasbygningen vert 9

28 utgreia nærare. Yrkesbygget må eventuelt byggast om før frigjering kan gjennomførast. c. Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skolen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skolen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skoleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skolen er fullt utbygd vil BA og TIP halde fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedtatt i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skolen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert omgjort til ei avdeling under Nye Voss vgs. Fagtilbod og dimensjonering på skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH) og naturbruk (NA) vert vidareført. Skolen får ny planteskole/hagesenter. 8. Fylkestinget vedtek at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssentre organisert under tre vidaregåande skolar: Bergen Katedralskole, Nye Voss gymnas og Stord Vabakkjen vgs. Dei tre sentra vil administrere VO-tilboda og arrangere kurs på eigne og andre skolar der det er stor nok etterspurnad. Bergen Katedralskole vil i hovudsak bruke dei tidlegare lokala til Bergen Handelsgymnasium til si VO-verksemd. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskole etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten Aktuell plassering av tilbodet må utgreiast nærare. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekter på vidaregåande skolar i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksemplar frå vellukka utbyggingsprosjekt. 11. Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Sentralisering av fagskulane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular. a. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. b. Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skolane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokalar før endringar i skoleog tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar. 1. Yrkesopplæringsnemnda tek skolebruksplanen til orientering. 10

29 2. Yrkesopplæringsnemnda syner til tidligare vedtak, kor vi ber om at det i samband med prognoseinntak, og blir laga eit prognosebehov for tal på læreplassar i dei einskilde faga. Prognosebehov bør vise behovet på lang og kort sikt. 3. Yrkesopplæringsnemnda konstaterer at skolebruksplanens vurderingar ikkje har teke omsyn til tilgjengelege læreplassar, og tal på klassar og elevplassar er sett opp utan eit prognosebehov. Nemnda kan ikkje sjå samsvar mellom tilbod i skolen og tilgjengelige læreplassar, og peikar på at det kan auke fråfall og manglande gjennomføring. Nemnda ber difor om at det vert utarbeidd prognosebehov før endeleg elevtal vert fastlagt i dei einskilde studieretningane. 4. Skolestruktur og elevplasser skal reflektere prognosebehov. 5. Yrkesopplæringsnemnda finn det positivt at planen gir ei retning mot større fagmiljø. 6. Kunnskapsministeren legger til grunn at av de som har strøket i ett eller flere fag før de søker påbygg (PÅ) så stryker 80% i påbyggsåret. Yrkesopplæringsnemnda ber om en oversikt fra Skoledirektøren over situasjonen i Hordaland. I saken ber en også redegjøre hvorvidt elever i distriktene, kor søkertala på enkelte skoler er lavere til påbygg (PÅ), kommer lettere inn (uten å være kvalifisert) ved at klassene er vanskeligare å fylle. Opplærings- og helseutvalet Alexander Fosse Andersen sette fram følgjande forslag på vegner av SP: «4b. Tilbodet om ST på Langhaugen vgs. vert justert jfr. at Fana gymnas vert oppretthalden. Dei andre endringane inkl. utbygging ved Langhaugen vert gjort i samsvar med saksutgreiinga. 4g/h tillegg: Det skal startast opp ein prosess med tanke på samlokalisering av dei to skulane i ein kombinert skule. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap 4i. Fusa vgs vert vidareført med tilboda HO, NA, TIP, ST-FO, RM, TO, TAF HO, NA og TIP. Behov for arealutviding skal utgreiast. 5e. Sotra vgs vert samlokalisert sentralt på Sotra med utdanningsprogramma BA, DH, EL, HO, ID, RM, TIP, ST, ST-FO, SS, PÅ og TO. HO, TIP og ST får auka kapasitet. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 6a. Austevoll vgs vert vidareført med same utdanningstilbod som i dag. Skulen skal òg ha fagskuletilbod. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 6a/b. Rubbestadnes vgs og Bømlo vgs vert samlokalisert. Utdanningsprogramma vert dei same som dei to skulane har i dag. SS vert auka. 6d. Fitjar vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, HO og RM. VG2 Frisør vert flytta frå Stord vgs til Fitjar. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 6e. Stord vgs vert vidareført på ein lokalitet med utdanningsprogramma ID, MDD, ST, PÅ, TO, innføring, EL, HO, MK, TIP og Lærlingskole. VG2 frisør vert flytta til Fitjar vgs. SS vert flytta til Bømlo vgs. Skulen vert ombygd/rehabilitert. Skulen skal òg administrera det regionale VOsenteret. 6h. Etne vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, MK og TIP med uforandra kapasitet. Tilbod med ID skal samordnast med Ølen vgs i Rogaland. 11

30 6i. Kvinnherad vgs vert vidareført med utdanningsprogramma BA, El, HO, TIP, ST, TO, innføringsklasse og RM. PÅ vert vidareført, men elevar med fagbrev skal ha fyrsteprioritert. 7a Endring: Fagtilboda vil halda fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skulen vert samlokalisert. 7b Idrettsfag vert vidareført og utvikla. Ein må vurdera korleis ein skal disponera tilgjengelege areal. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 7e. Hjeltnes vgs vert vidareført og skal vidareutviklast med vidaregåande tilbod og fagskuletilbod. Utdanningstilbodet vert DH og NA. Skulen får ny planteskule/hagesenter. Aslaug Hellesøy sette fram følgjande forslag på vegner av KRF: «2c: Austrheim vgs vert oppretthalden med BA, RM i tillegg til innstillinga. Stryke «skolen sin vidare eksistens». Det er ei målsetjing å ha langsiktig avtale om skuleplassar mellom Hordaland og Sogn & Fjordane. 5e: Sotra vgs vert vidareført med dimensjonering og fagtilbod som innstillinga. Det vert bygd felles ny skule i Straume by innan c: Rubbestadneset og Bømlo vgs vert samlokalisert på Rubbestadneset med fagtilbod som no. 6d: Fitjar vgs vert ikkje lagt ned. 6i: Kvinnherad vgs vert vidareført med RM, PÅ, SS p.g.a. lang reiseveg for dei fleste elevane. TAFlinje vert oppretta i samarbeid med næringsliv og kommune etter tidlegare vedtak.» Grete Line Simonsen/Toralv Mikkelsen sette fram følgjande oversendingsforslag til pkt. 7e: Hordaland fylkeskommune set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tar kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonene for samarbeid. Rasmus A. Rasmussen sette fram følgjande forslag på vegner av AP: «1. Fylkestinget vedtar ny skulebruksplan for å sikre en fremtidsretta og høveleg skulestruk tur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar et best mogleg tilbud. Andre overordna mål: - øke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringen til 80 %. - sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. - dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. - sikre at alle ungdommar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen ein reell valmoglegheit, med bredde i tilbodet. - sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. - styrke og vidareutvikle læringsmiljøa. - vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole-og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokalar. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i 12

31 Saksutgreiinga, men med følgjande endringar: I tillegg til utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK) og studiespesialiserande (ST) som vert vidareført. Det vert også oppretta studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) i samarbeid med lokale bedrifter (Oleana, Janus) og kulturliv samt Idrettsfag (ID) i samarbeid med lokale idrettslag. Design og handverk (DH), og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skolen må tilretteleggast for å kunne starte opp tilbod på MK, ST-FO og ID. b. ingen endringar. c.a:austrheim vgs vert videreført, med følgjande fagtilbod og dimensjonering: elektrofag (EL) 30 plassar på Vg1, Vg2 automatisering (15), Vg3 autonmatiseringsfaget (15), helse og oppvekstfag (HO) 30 plassar Vg1, Barne og ungdomsfag (15), teknikk og industriell produksjon (TIP) 45 plassar, Vg2 Industriteknologi (30) og studiespesialiserande (ST) med to klassar per trinn. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. c.b: Fylkeskommunen arbeider for at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekke ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skolen vert meir føreseieleg. Skolen må rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skole kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. Fylkestinget ønskjer at skolen vurderer å etablere TAF-modell retta inn mot lokalt næringsliv og mot barne- og ungdomsarbeidarfaget. d. ingen endringar e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST), TO -tilbodet og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført, men toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Idrettsanlegga må vurderast i samarbeid med Bergen kommune. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skolen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f.a: U.Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokalisert ved U.Pihl vgs sine noverande lokalar i ein ny vidaregåande skole i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga.elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skolen. ST vert lagt ned på U.Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U.Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skolen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/ tilpassing av eksisterande areal. Den nye skolen må planleggast for 1200 elevar for å møte befolkningsveksten i Åsane. f.b: Fylkestinget vil vurdere erfaringane frå Steinkjær før ein tar stilling til fysisk lokalisering av fengselsundervisninga/innslusingsavdelinga. Kapasiteten i idrettsanlegg må løysast i samarbeid med Bergen kommune. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i 13

32 saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Skulen skal også vidareføre det etablerte teknisk fagskoletilbodet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. Dersom det ikkje er mogleg må det vurderes tilbygg. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. BA- KEM tilbodet vidareførast til det er etablert alternative tilbod i Bergen. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: a. Fana gymnas vert vidareført. Det vert planlagt nybygg for å gi plass til heis, auditorium, kantine med mulighet for fremtidig økning av ST tilbodet.. b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen vert utvida for auka kapasitet på ST og får og konsertsal og fleire øvingsrom, samt nye gymsaler Utvidinga vert vedtatt med førebehald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. c. Ingen endringar d. Ingen endringar e. Ingen endringar f. Stend vgs vert vidareført, Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. I tillegg vert det oppretta Vg2 anleggsgartnar og idrettsanleggsfaget. Skolen skal verte ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. Skolen får også tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skolen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS, auka ID, anlegggsartnar og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ei prosess for samlokalisering for å etablere ei felles kombinert skole. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skolen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ei prosess for samlokalisering for å etablere ei felles kombinert skole. 14

33 i.a: Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) Restaurant og matfag (RM) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skolen. i.b: Fylkestinget ønskjer at skolen vidareutvikler akvakulturtilbodet med økt vekt på internasjonalisering. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Vest: a. Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og arbeislivstreningstilbodet på bilskade og sykkelreperatør vert vidareført på skolen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skolen får litt utviding og noko ombygging. b. Laksevåg vgs vert vidareført. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), Studiespesialiserande (ST), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. I tillegg får skolen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. Tilbodet til elevar med full opplæring I bedrift (LS lærlingskolen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. c. Olsvikåsen vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST), Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), Innføringskurs for minoritetsspråklege TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. HO og ST får auka kapasi tet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. d. Ingen endringar e. Sotra vgs vert vidareført. Skulen samlokaliseres i nytt bygg på Straume med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga med nokre endringar.utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) og TO-tilbod ved skolen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. b og c. Det vert starta ei prosess for å etablere ei felles kombinert skole på Bømlo, med dei same fagtilbod som i dag. I tillegg opprettes det et tilbod innan naturbruk (blå) og akvakultur fordypning i fiskeforedling, samt Vg1 industriteknologi. d. Fitjar vgs vert vidareført som i dag og frisørfag vert overført frå Stord vgs, mens påbygg (PÅ) tilbodet vert samla på Stord vgs e. Stord vgs held fram som ein eining. Skulen vil tilby design og handverk (DH), idrettsfag 15

34 (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) påbygg (PÅ), bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), restaurant og matfag (RM), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. DH, ID, MDD og påbygg (PÅ) vert samordna for Sunnhordland. I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen vert knutepunktskole for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordande å samlokalisere så lenge skolen er fysisk delt med en vei. Ber difor om ei sak som ser på mulighet til sal av Vabakkjen for å finnasiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP), idrettsfag (ID) vert vidareført som tilbod ved skolen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skolen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM), TO-tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skolen. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesilaserande (ST), Design og handverk (DH),TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned. I første omgang vil skolen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), Vg2 helsefagarbeidar, teknikk og industriell produksjon (TIP) 30 plassar, studiespesialiserande (ST), Idrettsfag (ID), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned. Skolen har for mykje areal. Det settes i gang en mulighetsstudie på alternative bruk av de ledige arealene. Det er ønskjeleg å skape et kompetansemiljø i tilknytning til den vidaregåande skolen som styrker Odda som regionsenter. Skulen utreder muligheten for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. c. Ingen endringar (opprinneleg forslag trekt) d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedtatt i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skolen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert vidareført som ei sjølvstendig skole. Fagtilbod og dimensjonering på skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH) og naturbruk (NA) vert vidareført. Skolen får ny planteskole/hagesenter. 16

35 8. Ingen endringar 9. Ingen endringar 10. Ingen endringar 11. Fylkestinget vidarefører dei fagskulane som er knytt til vidaregåande skoler. Det styrker dei lokale læringsmiljø, gir næringslivet god tilgang på kompetanse og bygger opp under dei vidaregåande skolane som regionale kompetansesentre. Det vert vurdert nye lokaler for Bergen tekniske fagskole. 12. Ingen endringar 13. Ingen endringar (opprinneleg forslag trekt).» Dan Femoen sette fram følgjande forslag på vegner av H/FRP/V: «Pkt. 2a tillegg: Arna vgs ST blir vidareført. HFK ønskjer å vurdere 8-13 skole i samband med Bergen kommune si planlagde utbygging av Seimsmyrane Ungdomsskule. Pkt. 2c.a: Austrheim vgs vert oppretthalden med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag(ho), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. 2c.b: Ein føresetnad er vidareføring av «Hordalandsavtalen» med gjesteelevar frå Sogn & Fjordane. Det skal takast kontakt med Sogn & Fjordane fylkeskommune for å sikre ein langsiktig avtale. Dersom skolen vert oppretthalden må skolen rehabiliterast eller få nybygg. Det vert utgreidd sak om etablering av 8-13 skole etter dialog med Austrheim kommune. Pkt.3b: For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. Tilleggsforslag: For å sikre kapasiteten i rørleggerfaget skal om naudsynt ledig kapasitet på Askøy vgs nyttast i samband med ombygging. Pkt. 4a: Fana gymnas vert mellombels vidareført. Ny vurdering om nedlegging skal gjerast i Pkt. 4b: Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen får konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedtatt med atterhald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. Utviding for auka kapasitet på ST vert utsett i tråd med pkt. 4a. Pkt. 4f: Tillegg: Det vert vurdert å oppretta tilbod i Vg2 anleggsgartnar, gjerne i kombinasjon med andre tilbod som til dømes ved Stend eller Os vgs. Pkt. 5a: Fyllingsdalen vgs TO-avdeling blir vidareført. Pkt. 5b: tillegg: Det er ein føresetnad at prosjekta som er oppretta innan realfag, og i samarbeid med ungdomsskulen, vert vidareført. 17

36 Pkt. 5d: Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag(el), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TOtilbodet ved skulen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. Tillegg: KEM-verkstad-fasilitetar vert vidareført inntill utbygginga på Årstad og Åsane er ferdig. Pkt. 5e: På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy. Pkt. 6b: Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs vert slått saman til ein skole, lokalisert på Rubbestadneset. PÅ og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs. Service og samferdsel vert overført til Rubbestadneset. Pkt. 6c: Fagtilbodet og dimensjonering vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og vidareført. Blåbygget og internatbygget vert utfasa og erstatta med eit noko mindre, men betre tilrettelagt bygg. Pkt. 6d: Fitjar vgs vert vidareført. Design og handverk (DH) og Påbygg (PÅ) vert flytta til Stord Saghaugen vgs, medan helse og oppvekstfag (HO) og restaurant og matfag (RM) vert vidareført. Pkt. 6f: endring: Design og handverk (DH) taes ut. PÅ blir justert utifrå vedtak gjort i 6d. Pkt. 6g: Som ein konsekvens av pkt 6d: Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby bygg og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingsskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. Pkt. 6g: Restaurant og matfag (RM) og helse og oppvekstfag (HO) taes ut jfr. vedtak gjort i 6d. Pkt 6i: tillegg som konsekvens av pkt. g: Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL) helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM). Pkt. 7a: Tillegg: Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole, lokalisert i Norheimsund. Pkt. 7c tillegg: Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan Pkt. 7c: Hjeltnes vgs vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. pkt. 6c. HFK set i gang eit prosjekt med føremål å etablere utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på skulen, og tar kontakt med Ulvik herad for samarbeid. Skolen får ny planteskole/hagesenter. Pkt. 9 tillegg: Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonskole etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten Aktuell plassering av tilbodet må utgreiast nærare. I første omgang vert Laksevåg vgs vurdert for produksjonsskoletilbod. 18

37 Pkt. 11 tillegg: Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Administrativ samordning av fagskolane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular med desentraliserte tilbod. a) Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. b) Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. Pkt. 13 tillegg: Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kap. 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringar som følgjer av pkt » Røysting AP sitt forslag til pkt. 1 vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 1 fall. AP sitt forslag til pkt. 2a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall H/FRP/V sitt forslag til pkt. 2a vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 2c.a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 2c.a vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 2c.b vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 2e fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 2e vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 2f.a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 2fa vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 2f.b vart samrøystes vedteke oversend fylkesrådmannen. AP sitt forslag til pkt. 3a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 3a vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 3b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 3b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt tilleggsforslag under pkt. 3b vart samrøystes vedteke utsett AP sitt forslag til pkt. 4a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 4a vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 4b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 4b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 4f vart samrøystes vedteke. H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 4f vart vedteke mot 2 røyster (SP + KRF) AP sitt forslag til pkt. 4g vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 4h vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 4i.a fekk 6 røyster (AP + SP + Krf) og fall AP sitt forslag til pkt. 4i.b vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 5a vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 5b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt tilleggsforslag vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP sitt forslag til pkt. 5c fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 5d vart samrøystes vedteke. H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 5d vart vedteke mot 5 røyster (AP + SP) AP sitt forslag til pkt. 5e fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 5e vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 6a fekk 6 røyster (AP + SP + KRF) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 6a vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP sitt forslag til pkt. 6 b,c og d fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6c vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6d vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 6 e-f fekk 6 røyster (AP + SP + KRF) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6g vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP sitt forslag til pkt. 6h fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 6h vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) KRF sitt forslag til pkt. 6i fekk 1 røyst (KRF) og fall. 19

38 SP sitt forslag til pkt. 6i fekk to røyster (SP + KRF) og fall AP sitt forslag til pkt. 6i vart samrøystes vedteke. SP sitt forslag til pkt. 7a fekk 5 røyster (SP + AP) og fall. AP sitt forslag til pkt. 7a fekk 6 røyster (AP + SP + KRF) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 7a vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP/SP sine forslag til pkt. 7b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 7 b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 7c vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 7d vart samrøystes vedteke. SP sitt forslag til pkt. 7e fekk 2 røyster (SP + KRF) og fall. AP sitt forslag til pkt. 7e fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 7e vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) Simonsen/Mikkelsen sitt forslag til pkt. 7e vart samrøystes vedteke AP sitt forslag til pkt. 11 fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 11 vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt forslag til pkt. 13 vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sine forslag til pkt. 2b, 2d, 4c, 4d, 4e, 5d, 7d, 8, 9, 10 og 12 vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtar ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar et best mogleg tilbud. Andre overordna mål: Auke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringa til 80 %. Sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. Dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. Sikre alle ungdomar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen, ein reell valmoglegheit, med bredde i tilbodet. Sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. Styrke og vidareutvikle læringsmiljøa. Vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokalar. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skolen må tilretteleggast for å kunne starte opp tilbod på MK. Arne vgs ST blir vidareført. HFK ønskjer å vurdere 8-13 skole i samband med Bergen kommune si planlagde utbygging av Seimsmyrane Ungdomsskole. b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Byggog anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Fylkeskommunen arbeider for at 20

39 Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekke ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skolen vert meir føreseieleg. Skolen må rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skole kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. Fylkestinget ønskjer at skolen vurderer å etablere TAF-modell retta inn mot lokalt næringsliv og mot barne- og ungdomsarbeidarfaget. d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TO-tilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skolen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f. U.Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokalisert ved U.Pihl vgs sine noverande lokalar i ein ny vidaregåande skole i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga.elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skolen. ST vert lagt ned på U.Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U.Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skolen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/ tilpassing av eksisterande areal. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen får konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedtatt med 21

40 atterhald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. Utviding for auka kapasitet på ST vert utsett i tråd med pkt. 4a. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skolen kan om behova melder seg, med noko ombygging opprette fleire parallellar på ST. e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med auka kapasitet. Skolen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført, Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skolen skal verte ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. Skolen får også tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skolen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS, auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. Det vert vurdert å oppretta tilbod i Vg2 anleggsgartnar; gjerne i kombinasjon med andre tilbod som til dømes ved Stend eller Os vgs. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ei prosess for samlokalisering for å etablere ei felles kombinert skole. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skolen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skole. i. a: Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skolen. Restaurant og matfag (RM)) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEFmodellen viser, skal utgreiast. b: Fylkestinget ønskjer at skolen vidareutvikler akvakulturtilbodet med økt vekt på internasjonalisering. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: a) Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama 22

41 (MDD) og studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og arbeislivstreningstilbodet på bilskade og sykkelreperatør vert vidareført på skolen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skolen får litt utviding og noko ombygging. b) Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TOtilbodet ved skolen vert vidareført. I tillegg får skolen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet vert vidareført. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskolen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. Det er ein føresetnad at prosjekta som er oppretta innan realfag, og i samarbeid med ungdomsskulen, vert vidareført. c) Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. HO får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned, og tilbodet på Bergen Katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. d) Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. KEM-verkstad-fasilitetar vert vidareført inntil utbygginga på Årstad og Åsane er ferdig. e) Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skolen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skolen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy/Straume. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført med uendra kapasitet. Elektrofag (EL) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. b. Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs vert slått saman til ein skole, lokalisert til Rubbestadneset. PÅ og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs. Service og samferdsel (SS) vert overført til Rubbestadneset vgs. c. Rubbestadnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og Vg2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og vidareført. Blåbygget og internatbygget vert utfasa og erstatta med eit noko mindre, men betre tilrettelagt tilbygg. d. Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinertskole på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskole på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. 23

42 f. Stord Saghaugen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. ID, MDD og PÅ vert regionale tilbod for region Sunnhordland. Skolen vert knutepunktskole for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. g. Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført som tilbod ved skolen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skolen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM), TOtilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skolen. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole lokalisert til Norheimsund. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. I første omgang vil skolen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Idrettsfag (ID) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Skolen har for mykje areal. Mogleg frigjering av gymnasbygningen vert utgreia nærare. Yrkesbygget må eventuelt byggast om før frigjering kan gjennomførast. c. Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skolen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skolen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skoleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skolen er fullt utbygd vil BA og TIP halde fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan

43 d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedtatt i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skolen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. pkt. 6c. HFK set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tar kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonene for samarbeid. 8. Fylkestinget vedtek at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssentre organisert under tre vidaregåande skolar: Bergen Katedralskole, Nye Voss gymnas og Stord Vabakkjen vgs. Dei tre sentra vil administrere VO-tilboda og arrangere kurs på eigne og andre skolar der det er stor nok etterspurnad. Bergen Katedralskole vil i hovudsak bruke dei tidlegare lokala til Bergen Handelsgymnasium til si VO-verksemd. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskole etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten I første omgang blir Laksevåg vurdert som produksjonsskoletilbod. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekter på vidaregåande skolar i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksemplar frå vellukka utbyggingsprosjekt. 11. Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Administrativ samordning av fagskulane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular med desentraliserte tilbod. c. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. d. Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skolane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokalar før endringar i skoleog tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringar som følgjer av pkt Y-nemnda sitt forslag til vedtak frå møtet følgjer saka. Fylkesutvalet Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Endring/tilleggsforslag: 2a. Arna vgs og Garnes tillegg: Vidarefører dagens TiP-tilbod og ST-tilbod (2 parallellar). Det vert oppretta ei klasse studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) i samarbeid med lokale bedrifter (Oleana, Janus) og ei klasse med idrettsfag (ID) i samarbeid med lokale 25

44 idrettslag. Garnes og Arna vgs held fram til det vert bygd ein ny vidaregåande skule i Arna, gjerne samlokalisert med ungdomsskule. 2c:Austrheim vgs tillegg: elektrofag (EL) vert auka frå 15 til 30 plassar på Vg1, det same for helse og oppvekstfag (HO) Vg1, teknikk og industriell produksjon (TIP) aukar frå 15 til 45 plassar ogvg2 Industriteknologi aukar frå 15 til 30 og studiespesialiserande (ST) med to klassar per trinn. 2d: Knarvik vgs tillegg: SS-tilbodet vert oppretthalde med Vg2transport og logistikk. TO-tilbodet vert det same som i dag (60) og TAF vert utvida i samarbeid med næringslivet. 2e. Tertnes vgs alternativ til innstillinga sitt forslag om ny vurdering av toppidrett når Amalie Skram vert opna: Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert vidareført, med unntak av toppidrett symjing som vert starta opp på Amalie Skram vgs. Idrettsanlegga må vurderast i samarbeid med Bergen kommune. 2f.a: U. Pihl vgs og Åsane vgs endring: Den nye skolen må planleggjast for 1200 elevar for å møte befolkningsveksten i Åsane. 2f.b: Fylkestinget vil vurdere erfaringane frå Steinkjer før ein tar stilling til fysisk lokalisering av fengselsundervisninga/innslusingsavdelinga. Kapasiteten i idrettsanlegg må løysast i samarbeid med Bergen kommune. 3a. Bergen Maritime tillegg: Skulen skal også vidareføre det etablerte tekniske fagskoletilbodet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. Dersom det ikkje er mogleg, må det vurderast tilbygg. 3b. For Årstad - tillegg: BA-KEM tilbodet vert vidareført til det er etablert alternative tilbod i Bergen. Samla elevtal på Årstad kan då verte i underkant av 1200 elevar. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: 4a. Alternativ: Fana gymnas vert vidareført. Det vert planlagt nybygg for å gi plass til heis, auditorium, kantine med moglegheit for framtidig ei auke av ST-tilbodet. 4b. Langhaugen alternativ: Skolen vert utvida for auke ST-kapasitet på sikt, men det trengs å byggje ny konsertsal og fleire øvingsrom no. Det vert også vurdert å byggje nye gymsalar. 4i.a: Fusa vgs - tillegg: Restaurant og Matfag (RM) ved skolen vert vidareført. 5b. Laksevåg vgs tillegg: Studiespesialiserande (ST) vert vidareført. 5c. Olsvikåsen vgs endring: Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og innføringskurs for minoritetsspråklege. TO-tilbodet vert vidareført. 5e. Sotra vgs tillegg: Det vert oppretta innføringskurs for minoritetsspråklege og PÅ for dei som tek fagbrev. Skulen vert dimensjonert for 1200 elevar. 6a. Alternativ: Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. 6b og c. Bømlo - tillegg: TO-tilbodet og tilbodet til minoritetsspråklege vert vidareført. I samarbeid med lokalt næringsliv vert det oppretta et tilbod i naturbruk (blå) og akvakultur fordjuping i fiskeforedling, samt Vg1 industriteknologi. 6d. Fitjar vgs - tillegg: Frisørfag vert overført frå Stord vgs. 26

45 e. Stord vgs held fram som ein eining. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordrande å få til ei god samlokalisering så lenge skolen er fysisk delt og med ein sterkt trafikkert veg som skil gamle gymnas og yrkesskole. Ein ber difor om ei sak som ser på moglegheit til sal av Vabakkjen for å finansiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. ST-FO vert oppretta på nytt. h. Etne vgs - tillegg: Idrettsfag (ID) vert vidareført som tilbod ved skolen. 7a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas - endring: Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. Vg2 lette kjøretøy vert vidareført i Kvam. 7b. Odda vgs - endring: - Vg2 barne og ungdomsarbeidar vert erstatta med Vg2 helsefagarbeidar. - Talet på plassar på teknikk og industriell produksjon (TIP) vert auka frå 15 til 30 for å sikre nok rekruttering til dei to klassane på Vg2 (kjemiprosess og ind.tek.) - Idrettsfag (ID) vert vidareført. - Skolen utgreier moglegheit for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. - Det vert sett i gang ein moglegheitsstudie på alternative bruk av dei ledige areala. Det er ønskjeleg å skape eit kompetansemiljø i tilknyting til den vidaregåande skolen som styrkjer Odda som regionsenter. Skolen greier ut moglegheita for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. 11. Fylkestinget vidarefører dei fagskulane som er knytte til vidaregåande skolar. Det styrkjar dei lokale læringsmiljøa, gir næringslivet god tilgang på kompetanse og byggjer opp under dei vidaregåande skolane som regionale kompetansesenter. Det vert vurdert nye lokale for Bergen tekniske fagskole. 12. Fylkestinget ber om at det vert utarbeidd ein grundig analyse for dimensjonering av klassar og lokalisering som tek omsyn til talet på lærekontraktar og verksemdene sine forpliktingar til å auke talet på lærlingar når vi skal handsame skoletilbodet for skoleåret Målet er å få flest mogleg ungdommar vidare i arbeid, hindre fråfall, auke verdiskapinga og betre bruken av offentlege ressursar.» Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: «Fylkestinget vedtek innstillinga frå opplærings- og helseutvalet med følgjande endringar: Alternativt punkt: 2 c: Austrheim vgs vert oppretthalden med BA og RM i tillegg til innstillinga. Dette vil styrkja skulen si vidare utvikling. Det er ei målsetjing å ha langsiktig avtale om skuleplassar mellom Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar. 5 e: Sotra vgs, tillegg: Det vert oppretta innføringskurs for minoritetsspråklige og PÅ for dei som tek fagbrev. Skulen vert dimensjonert for 1200 elevar. Alternativt punkt: 6 i: Kvinnherad vgs vert vidareført med RM, PÅ, SS pga. lang reiseveg for dei fleste elevane. TAF-linje vert oppretta i samarbeid med næringsliv og kommune, etter tidlegare elevtal. 6 h: Innstillinga: + ID. 7 a: Ta ut «Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skule, lokalisert i Norheimsund.» Resten som innstillinga. 27

46 7 b: Odda vgs: Som innstillinga + TIP-line og ID-line. Tillegg: 4i.a Fusa vgs: Restaurant og Matfag (RM) ved skolen vert vidareført. 6 a. Alternativ: Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. 6 e. Stord vgs held fram som ei eining. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordrande å få til ei god samlokalisering så lenge skolen er fysisk delt og med ein sterkt trafikkert vei som skil gamle gymnas og yrkesskole. Ein ber difor om ei sak som ser på moglegheit til sal av Vabakkjen for å finansiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. ST-FO vert oppretta på nytt. Nytt punkt: I tillegg skal fylkeskommunen sikra at dei firma som får dei ulike anboda skal plikta seg til å ta inn lærlingar på alle nybygg og ombyggingsprosjekt.» Terje Søviknes sette på vegner av Frp, H og V fram slikt forslag: «Endringar i tillegg til innstillinga frå opplærings- og helseutvalet: Punkt 3 b: KEM-tilbodet vert utvida dersom søkjartalet er tilstrekkeleg. Punkt 6 a: Austevoll vgs vert vidareført med same fagtilbod som i dag. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), helse- og oppvekstfag (HO), elektrofag (EL), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført med uendra kapasitet. Punkt 6 c: Fagtilbodet og dimensjoneringa ved Rubbestadnes vgs vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og overført frå Bømlo vgs. «Blåbygget» og internatbygget vert fasa ut og erstatta med eit nytt og betre tilrettelagt bygg som tek høgde for utvida elevtal og kapasitetsauke. Punkt 7 a: VG2 kjøretøy vert og vidareført. Punkt 7 b: TIP vert dimensjonert etter søkjartal. VG2 barne- og ungdomsarbeidarfag skal vere VG2 helsearbeidarfag. Nytt tilleggspunkt: Ved oppretthalding av studiespesialiserande (ST) ved Fana gymnas, Laksevåg vgs og Arna vgs, må kapasiteten justerast ned tilsvarande på dei skulane som var foreslått med auka kapasitet i fylkesrådmannen sitt opprinnelege forslag. Nytt tilleggspunkt: Fram mot fylkestinget ber ein om at fylkesrådmannen legg fram ei oversikt med dei økonomiske konsekvensane av innstillinga frå fylkesutvalet.» Benthe Bondhus sette fram slikt forslag: «4b. Tilbodet om ST på Langhaugen vgs. vert justert, jfr. at Fana gymnas vert oppretthalden. Dei andre endringane inkl. utbygging ved Langhaugen vert gjort i samsvar med saksutgreiinga. 4g/h Tillegg: Dei skal startast opp ein prosess med tanke på samlokalisering av dei to skulane i ein kombinert skule. 28

47 4i. Fusa vgs vert vidareført med tilboda HO, NA, TIP, ST-FO, RM, TO, TAF HO, NA og TIP Behov for arealutviding skal utgreiast. 5e. Sotra vgs vert samlokalisert sentralt på Sotra med utdanningsprogramma BA, DH, EL, HO, ID, RM, TIP, ST, ST-FO, SS, PÅ og TO. HO, TIP og ST får auka kapasitet. 6a. Austevoll vgs vert vidareført med same utdanningstilbod som i dag. Skulen skal òg ha fagskuletilbod. 6a/b. Rubbestadnes vgs og Bømlo vgs vert samlokalisert. Utdanningsprogramma vert dei same som dei to skulane har i dag. SS vert auka. 6d. Fitjar vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, HO og RM. VG2 Frisør vert flytta frå Stord vgs til Fitjar. 6e. Stord vgs vert vidareført på ein lokalitet med utdanningsprogramma ID, MDD, ST, PÅ, TO, innføring, EL, HO, MK, TIP og Lærlingskole. VG2 frisør vert flytta til Fitjarvgs. SS vert flytta til Bømlo vgs. Skulen vertombygd/rehabilitert. Skulen skal òg administrera det regionale VOsenteret. 6h. Etne vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, MK og TIP med uforandra kapasitet. Tilbod med ID skal samordnast med Ølen vgs i Rogaland. 6i. Kvinnherad vgs vert vidareført med utdanningsprogramma BA, El, HO, TIP, ST, TO, innføringsklasse og RM. PÅ vert vidareført, men elevar med fagbrev skal ha fyrsteprioritert. 7a Endring: Fagtilboda vil halda fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skulen vert samlokalisert. 7b Idrettsfag vert vidareført og utvikla. Ein må vurdera korleis ein skal disponera tilgjengelege areal. 7e. Hjeltnes vgs vert vidareført og skal vidareutviklast med vidaregåande tilbod og fagskuletilbod. Utdanningstilbodet vert DH og NA. Skulen får ny planteskule/hagesenter.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: 1. «Overordna prinsipp for planen: - Den vidaregåande skulen i Hordaland skal vera eigd og driven av Hordaland fylkeskommune. - Den vidaregåande skulen skal vera gratis for alle. Dersom elevar skal bu på hybel, vil dette bli ei ekstrautgift som ikkje alle foreldre /elevar har råd til. Dette kan føre til at elevar vert hindra i å ta den utdanninga dei ønskjer. Elevar som bur på hybel mister oppfølging frå foreldra i skulekvardagen. - Ingen skal måtte bu på hybel for å gå på vidaregåande skule. I distrikta må tilrettelagt opplæring, innføringsklassar og vaksenopplæring ikkje verte konsentrert til færre skular enn i dag. Innføringsklassar for minoritetsspråklege må vere i skulemiljøet dei minoritetsspråklege skal inn i, for å gjere integreringa av elevane lettare. Leigemarknaden for bustader er vanskeleg. - Fråfallet i vidaregåande skule må reduserast. Å redusera fråfallet er god økonomi. Fråfallet kostar samfunnet mellom 5 og 10 milliardar pr. årskull på landsbasis. På same vis som innan helsesektoren må ein snu utviklinga frå reparasjon til førebygging. Å sikra at elevar fullfører vidaregåande skule er eit av det mest samfunnsøkonomiske tiltaket ein kan gjera. 29

48 - Alle elevar skal ha rett til eit godt arbeidsmiljø fysisk og psykisk. Bygningane skal vera universelt utforma og ha eit godt inneklima og utemiljø. Skulegongen skal ikkje vera prega av mobbing eller seksuell trakassering. - Alle elvar skal ha rett til å gå på nærskulen sin. Bustadadresse og interesse skal vera viktigaste kriterium for inntak, ikkje karakterar. Karakterstyrt inntak fører til at ein må skyssa elevar som ikkje har gode nok karakter til å koma inn på nærskulen sin. - Klima- og miljøperspektivet må ivaretakast i planen. Ein sentralisert skulestruktur fører til meir reising i rushtida. Samling av tilbod i Bergen sentrum vil auka trykket i ein allereie pressa bykjerne. Det ligg an til overkapasitet og sentralisering av tilbod i sentrum. Dette og fordi alle dei private tilboda er der i tillegg til dei offentlege. - Elevar som treng spesialundervisning skal få undervisning på nærskulen sin. Dei må integrerast nærmiljøet sitt og ikkje samlast i store institusjonsliknande spesialskular. Det er særs viktig at denne elevgruppa ikkje får for lang reisetid og må bu vekke frå heimen. - Vaksenopplæringa og fagopplæringa må vera desentralisert. Tilbodet må vera der behovet og næringslivet er. Det må vera mogleg å etterutdanna seg samstundes som ein går i arbeid. Det er svært viktig for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i distrikta at dei vidaregåande skulane får halde fram med same breidda i utdanningsprogramma som i dag. Dette aukar også sjansen for at elevane vil bli buande i heimekommunen sin i framtida. - Fire parallellar må ikkje vera eit krav i distrikta. Her må ein bruka andre kriterium, ikkje minst med tanke på å rekruttera til eit framtidsretta næringsliv som i stor grad er lokalisert utanfor Bergen. Dersom lærlingane forlet distrikta kan det vera vanskeleg å få dei attende. - Reduksjonen i talet på vidaregåande skular i Hordaland må først og fremst gjerast i sentrale strok der dette minst mogeleg skaper avstandar/vanskar for elevar og tilsette. Hordaland SV vil i all hovudsak støtta ein skulebruksplan som ei blanding av dagens alternativ 0, og alternativ 1. Alternativet har ein distriktsprofil ved at dei fleste kommunane/bydelane som har eit vidaregåande skuletilbod i dag, ikkje misser tilbodet: Følgjande skular kan leggjast ned/verte slått saman: Bjørgvin vgs (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen handelsgymnasium (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen tekniske fagskule sitt VO-tilbud (TO i Margaretastredet) vert overført til Amalie Skram vgs Lønborg vgs vert overført til Åsane vgs Tanks vgs vert overført til Amalie Skram vgs dei 5 skulane på Voss vert samla på Nye Voss vgs og Nye Voss gymnas. Følgjande skular vert oppretthaldne: Austrheim vgs Hjeltnes vgs Følgjande skular kan ein i framtida slå saman: Norheimsund og Øystese Bømlo og Rubbestadneset 30

49 Dersom ein finn det teneleg på sikt kan desse skulane verta slått saman. Det må då visast ein heilt klar pedagogisk og økonomisk vinst i dette. Ny regionskule på Sotra. Skulebruksplanen legg opptil for få elevplassar vest om brua i høve til det reelle og framskrive elevtalet. Ut frå argumentasjon og kriterium i skulebruksplanen burde denne også munna ut i framlegg om reduksjon til ein ny skule på Sotra. Samlokalisering, miljøomsyn og eit heilskapeleg tilbod til dei unge i ein stor og veksande region er hovudargumenta. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Nord: a Arna og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokale. Som innstillinga. b Osterøy vgs Med bakgrunn i behov i befolkninga og lang reiseveg, er det viktig å oppretthalda skulen med eit breitt utdanningstilbod med eit balansert læringsmiljø både for gutar og jenter. VG1 Design og handverk (DH), VG1 Helse og oppvekst(ho) og VG2 Barne og ungdomsarbeidar (BUA) vert oppretthalden. c Austrheim vgs Skulen vert ikkje lagt ned, og må rustast opp og dimensjonerast for to klassar på alle linjer. Skulen gjev utdanning kommunar og lokalt næringsliv etterspør. Elevar skal kunna bu heime, særleg vil elevar på Fedje få eit dårleg tilbod om skulen vert lagt ned. Ein må og ta vare på og utvikla samarbeidet ein har med Sogn og Fjordane. d Knarvik vgs VG2 elenergi, service og samferdsel og vaksenopplæring vert oppretthalden. Skulen må sjåast på som ein regionskule i nord og ikkje som ein del av Stor- Bergen. e Tertnes vgs vert vidareført som vist i saksutgreiinga. f U. Phil og Åsane vert slått saman og samlokalisert i nytt skulebygg, ST flytta til Tertnes vgs. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sentrum: a Bergen Maritime vgs vert vidareført med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. b Årstad vgs som instillinga. Tillegg BA- KEM tilbodet vert vidareført til det er etablert fullgode alternativ i Bergensregionen. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: a Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Resten som innstillinga. c Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Som knutepunktskule for høyrselshemma må skulen ha eit breitt tilbod. d Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. 31

50 e Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. f Stend vgs vert vidareført. Som innstillinga. g Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. h Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Særleg på Os vgs er det store utfordringar med skulelokala, med dagens situasjon, så det vert rettast å framskunda opprusting av den skulen. Landslinetilboda på Os vgs i transportfag og anleggsmaskiner er veletablerte, og medfinansierte av departementet, og SV støttar ideen om at finansielt tunge opplæringstilbod skal gjevast lokalt i nært samarbeid med fagmiljøa og staten. Dette må takast omsyn til når ein dimensjonerer både tilbod og lokale på Os vidaregåande skule. I a Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Som innstillinga. I tillegg vert restaurant og matfag (RM) oppretthalden, for å sikra slikt fagtilbod også i midtre/indre delar av fylket. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Vest: a Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. TO-tilbodet vert oppretthalden. b Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Tillegg: ST vert vidareført. c Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. d Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. e Det vert bygd ein ny regionskule på Sotra. Til det er ein realitet vert fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Tillegg: Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ikkje lagt ned. I tillegg vert det oppretta Innføringskurs for minoritetsspråklege. Sund vert samlokalisert i ny skule. Berre ca. 60 av dei 350 elevane i Sund er frå Sund kommune. Resten vert frakta til skulen frå andre kommunar. Til samanlikning er det langt fleire elevar som vert frakta frå Sund kommune til Bildøy. Alle desse løysingane er lite miljømessig forsvarlege over tid. Bygget kan eventuelt nyttast til anna offentleg føremål. Det bur i dag omlag menneske på vestsida av Sotrabrua. Det er forventa ein sterk folkeauke. Dersom ein reknar at alle dei aktuelle ungdommane i regionen vil gå på vgl og vg2 og at ca. halvparten vil gå på vg3, tilsvarar dette ca elevar i vidaregåande skule i dag. Sotra vgs har vel 900 elevar. Med andre ord er der mange som pendlar og sit i køar over Sotrasambandet kvar dag. Utanom dette er det utstrekt bussing til avdelinga i Sund. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a Alle utdanningsprogramma og Austevoll maritime fagskule skal halda fram som i dag. Austevoll er ei øygruppe og nedlegging av tilbod vil føra til meir pendling og hybeltilvere. Det er ønskjeleg med utdanning i helsefag ved skulen. Skuletilbodet innafor maritime fag i Austevoll må vidareførast og byggjast ut i samsvar med stendig aukande krav til kompetanse. 32

51 b Elevane på Bømlo skal ha eit tilbod i kommunen og ikkje flyttast til Stord. Utdanningsprogramma ved begge skulane skal halda fram som i dag. På sikt kan ein slå saman Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs om ein finn det pedagogisk og økonomisk teneleg. c Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. d Stord vgs og Stord tekniske fagskule skal halda fram som i dag skule er ikkje aktuelt på Stord, fordi skulen ville bli altfor stor. Det er ikkje rom for å utvide elevtalet ved Stord vgs. e Etne vgs Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Utdanningsprogram for idrettsfag må førast vidare, og elevar ved skulen må få høve til å ta 3. år, påbygg til generell studiekompetanse f Kvinnherad vgs. Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Det er svært viktig at skulen får behalde påbyggingsåret. Påbyggingsåret gjev betre ressursutnytting av programfaga ved KVV og medverkar til å oppretthalda breidde i programfagtilbodet for elevar på VG2 og VG3 studieførebuande. I Kvinnherad kommune vel 69 prosent av elevane ei yrkesfagleg studieretning mot 54 prosent på nasjonalt plan. Dette har samanheng med at kommunen er ein typisk industrikommune. For mange elevar vil påbygg vera ein naturleg retning å gå etter dei to åra på yrkesfag. Service og samferdsle har klasse med tilrettelagt opplæring i tillegg til ordinær klasse. Dette tilbodet må halda fram. Restaurant- og matfag, innføringskurs for minoritetsspråklege skal halda fram. KVV bør få ei linje med formgjeving/kunst/kultur/dans/drama. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a Nordheimsund vgs Tilbodet om opplæring i yrkesfaga i Kvam må halda fram. Det bør planleggjast eit nytt bygg for vidaregåande opplæring i Kvam. Eit kompetansesenter som må vera sentrumsnært og innehalda eit breitt opplæringstilbod med både studiespesialiserande og yrkesfag, samt klassar for arbeidslivstrening, minoritetsspråklege, teoriopplæring for lærlingar, vaksenopplæring og fagopplæring. Bygget kan truleg dimensjonerast til 450 elevar. Elkem Bjølvefossen rekrutterer tilsette med yrkesretta fagutdanning (byggfag, tip og elektrofag) frå Norheimsund vgs. Det er viktig for bedrifta å sikra rekrutteringa også i framtida. b Øystese gymnas. Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Norheimsund vidaregåande skule og Øystese gymnas kan i framtida bli slått saman til ein vidaregåande skule om ein finn det pedagogisk og økonomisk teneleg. VG3 Påbygg, arbeidslivstreningsklassen og klasse for minoritetsspråklege elevar skal ikkje leggjast ned. Elevane i minoritetsspråklege klasse vil få problem om dei må pendla til Voss eller Bergen. Fleire av dei har born som skal leverast i barnehage og på skule. c Odda vgs Utdanningsprogramma skal halde fram som i dag. Det er ingen vidaregåande skule utanom Odda vidaregåande skule som ligg nærare enn 1 time i reisetid frå Odda. Dei som bur i Røldal (i Odda kommune) har allereie 45 minutt å reise ned til skulen. Store verksemder har planar om utviding og legg stor vekt på tilgang til kompetanse når dei skal vurdere vidare drift i eit lokalsamfunn. Å halda på kompetanse innanfor Elektrofag, Kjemiprosess og Industriteknologi er difor avgjerande for Odda si framtid. 33

52 d Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TOtilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skulen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skulen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skuleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skulen er fullt utbygd vil BA og TIP halda fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan e Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedteken i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skulen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. f Hjeltnes vgs vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. pkt. 6c. HFK set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid. 8. Fylkestinget vedtek at vaksenopplæringa og fagopplæringa må vera desentralisert. Tilbodet må vera der behovet og næringslivet er. Det må vera mogleg å etterutdanna seg samstundes som ein går i arbeid. Det er svært viktig for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i distrikta at dei vidaregåande skulane får halde fram med same breidda i utdanningsprogramma som i dag. Dette aukar også sjansen for at elevane vil bli buande i heimekommunen sin i framtida. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskule etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten I første omgang blir Laksevåg vurdert som produksjonsskuletilbod. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekt på vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksempel frå vellukka utbyggingsprosjekt. I tillegg skal fylkeskommunen sjå til at firma som får dei ulike anboda skal plikta seg til å ta inn lærlingar på alle nybygg og i ombyggingsprosjekta. 11. Tilbodet skal vera som no. Fylkestinget støttar ikkje utspelet om å samla fagskulen sentralt i «3 robuste fagmiljø» og meiner fylkeskommunen ikkje skal privatisera ansvaret sitt for fagskulen. Hordaland fagskule har siste 10-året bygd ut eit framtidsretta og godt fagskuletilbod heimla i Fylkesplanen og Regional planstrategi, som ein del av HFK sitt arbeid med regional utvikling: «Dei vidaregåande skolane, med til dømes fagutdanningane, er viktige ressurssenter for lokal utvikling. Vi må fremje eit lærande samfunn ved å gjere utdanning og læring til ein tydeleg integrert dimensjon i all samfunnsutvikling.» (F.planen). Fagskuleutdanninga skal gjevast innanfor prioriterte samfunnsområde (Fagskulelova 1a), og fagskulane er og kan i enno større grad bli, ein viktig reiskap for å hjelpa til med kompetanseheving i distrikta. I samarbeid med lokalt næringsliv ligg det eit stort potensiale for opplæring i fagskulane. Måten ein organiserer dette på kan bli avgjerande for både kvalitet og nytte. No er tilbodet organisert med eit felles fagskulestyre og 7 ulike tilbydarar, og at dei vidaregåande skulane kan gje fagskuletilbod, styrkjer både fagmiljøet og rekrutteringa til dei ulike yrka. Nokre fulltidsstudium kan gjevast i "Utdanningsbyen Bergen", men fleire utdanningar treng nære relasjonar til praksisfeltet og aktuelle næringar. Fylkeskommunen må også i framtida gje tilbod for fagarbeidarar der dei bur, slik at dei lettare kan kombinera arbeid og studiar. 34

53 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skulane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokale før endringar i skule- og tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringane som følgjer av pkt Y-nemnda sitt forslag til vedtak frå møtet følgje skule. Fylkestinget ser at ei slik løysing kan vera mogeleg for somme område, særleg i distrikta, dersom dette kan hindra at tilbod vert lagt ned/flytta.» Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Bondhus sitt forslag fekk 1 røyst (Sp) og fall. Nyborg sitt forslag fekk 1 røyst (KrF) og fall. Grung sitt forslag fekk 5 røyster (A, SP) og fall. Søviknes sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (A, Sp, SV, KrF). INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget vedtek ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar eit best mogleg tilbod. Andre overordna mål: Auke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringa til 80 %. Sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. Dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. Sikre alle ungdomar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen, ein reell valmoglegheit, med breidde i tilbodet. Sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. Styrkje og vidareutvikle læringsmiljøa. Vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. 2. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokale. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse- og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skulen må tilretteleggjast for å kunne starte opp tilbod på MK. Arna vgs ST vert vidareført. HFK ønskjer å vurdere 8-13-skule i samband med Bergen kommune si planlagde utbygging av Seimsmyrane ungdomsskule. 35

54 b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Fylkeskommunen arbeider for at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekkje ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skulen vert meir føreseieleg. Skulen må rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skule kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. Fylkestinget ønskjer at skulen vurderer å etablere TAF-modell retta inn mot lokalt næringsliv og mot barne- og ungdomsarbeidarfaget. d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TOtilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skulen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f. U. Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokaliserte ved U. Pihl vgs sine noverande lokale i ein ny vidaregåande skule i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skulen. ST vert lagt ned på U. Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U. Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skulen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/tilpassing av eksisterande areal. 3. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skulen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justeringa at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skulen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegginga og gjennomføringa av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søkje å 36

55 finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mogleg å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtal på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elevar. KEM-tilbodet vert utvida dersom søkjartalet er tilstrekkeleg. 4. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skulen får konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedteken med atterhald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skulen sin tomt. Utviding for auka kapasitet på ST vert utsett i tråd med punkt 4a. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skulen kan om behova melder seg, med noko ombygging, opprette fleire parallellar på ST. e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med auka kapasitet. Skulen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegginga og gjennomføringa av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søkje å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mogleg å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skulen skal verte ein knutepunktskule for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. Skulen får også tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skulen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS, auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. Det vert vurdert å opprette tilbod i VG2 anleggsgartnar, gjerne i kombinasjon med andre tilbod som til dømes ved Stend eller Os vgs. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. Fylkestinget vil at dei to skulane i Os startar ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skule. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skulen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. Fylkestinget vil at dei to skulane i Os startar ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skule. 37

56 i. a: Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skulen. Restaurant og matfag (RM) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. b: Fylkestinget ønskjer at skulen vidareutviklar akvakulturtilbodet med auka vekt på internasjonalisering. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: f) Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og arbeidslivstreningstilbodet på bilskade og sykkelreparatør vert vidareført på skulen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skulen får litt utviding og noko ombygging. g) Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TOtilbodet ved skulen vert vidareført. I tillegg får skulen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet vert vidareført. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskulen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. Det er ein føresetnad at prosjekta som er oppretta innan realfag, og i samarbeid med ungdomsskulen, vert vidareførte. h) Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. HO får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned, og tilbodet på Bergen katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. i) Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. KEM-verkstad-fasilitetar vert vidareført inntil utbygginga på Årstad og Åsane er ferdig. j) Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skulen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skulen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy/Straume. 6. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: 38

57 a. Austevoll vgs vert vidareført med same fagtilbod som i dag. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), helse- og oppvekstfag (HO), elektrofag (EL), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført med uendra kapasitet. b. Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs vert slått saman til ein skule, lokalisert til Rubbestadnes. PÅ og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs. Service og samferdsel (SS) vert overført til Rubbestadnes vgs. c. Fagtilbodet og dimensjoneringa ved Rubbestadnes vgs vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og overført frå Bømlo vgs. «Blåbygget» og internatbygget vert fasa ut og erstatta med eit nytt og betre tilrettelagt bygg som tek høgde for utvida elevtal og kapasitetsauke. d. Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinert skule på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskule på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. f. Stord Saghaugen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen vil tilby idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. ID, MDD og PÅ vert regionale tilbod for region Sunnhordland. Skulen vert knutepunktskule for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Skulen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. g. Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen vil tilby bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skulen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskule), og administrere det regionale VO-senteret. Skulen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført som tilbod ved skulen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skulen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM), TO-tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skulen. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skule lokalisert til Norheimsund. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), 39

58 studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. VG2 kjøretøy vert og vidareført. I første omgang vil skulen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skulen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Idrettsfag (ID) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. TIP vert dimensjonert etter søkjartal. VG2 barne- og ungdomsarbeidarfag skal vere VG2 helsearbeidarfag. Skulen har for mykje areal. Mogleg frigjering av gymnasbygningen vert utgreidd nærare. Yrkesbygget må eventuelt byggjast om før frigjering kan gjennomførast. c. Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skulen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskule). Skulen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skuleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skulen er fullt utbygd vil BA og TIP halde fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedteke i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthaldne i Kvam og Odda. Skulen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. punkt 6c. HFK set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid. 8. Fylkestinget vedtek at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssenter organisert under tre vidaregåande skular: Bergen katedralskole, Nye Voss gymnas og Stord Vabakkjen vgs. Dei tre sentera vil administrere VO-tilboda og arrangere kurs på eigne og andre skular der det er stor nok etterspurnad. Bergen katedralskole vil i hovudsak bruke dei tidlegare lokala til Bergen handelsgymnasium til si VO-verksemd. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskule etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten I første omgang vert Laksevåg vurdert som produksjonsskuletilbod. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003, rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekt på vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksemplar frå vellukka utbyggingsprosjekt. 11. Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Administrativ samordning av fagskulane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular med desentraliserte tilbod. e. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. f. Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 12. Strukturendringane i punkt 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skulane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokale før endringar i skule- og tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak, 40

59 vert strukturendringane gjennomførte når byggjeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreie framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringane som følgjer av punkt Ved oppretthalding av studiespesialiserande (ST) ved Fana gymnas, Laksevåg vgs og Arna vgs, må kapasiteten justerast ned tilsvarande på dei skulane som var foreslått med auka kapasitet i fylkesrådmannen sitt opprinnelege forslag. 15. Fram mot fylkestinget ber ein om at fylkesrådmannen legg fram ei oversikt med dei økonomiske konsekvensane av innstillinga frå fylkesutvalet. 41

60 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 52.T07 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE SAMANDRAG Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK. Fylkesutvalet vart informert om planarbeidet i møte 21. juni 2012 (Sak 163/12 og 164/12), og gjorde vedtak om å sende framlegg til skolebruksplan på høyring. Høyringsfristen gjekk ut 1.oktober. Gjennom dei regionale høyringsmøta og skriftlege uttalar i etterkant har fylkeskommunen fått eit eineståande materiale å byggje på ved førebuing av vedtak i saka. Totalt har det kome inn 270 uttalar, og samla opp mot 3000 sider. Av omsyn til demokratisk medverknad og forsvarleg vedtaksgrunnlag bestemte fylkesrådmannen at skolebruksplanen skulle leggast fram som politisk sak i to fylkesting. Første del vart lagt fram i sak 71/12, 12. desember Andre del av saken vert lagt fram for fylkestinget mars Fylkestinget vert i denne andre saka invitert til å gjere vedtak om skole- og tilbodsstruktur for skolane i region Stor-Bergen og region Voss og Hardanger som ikkje var omfatta av sak 72/12, og skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland. Det vert i tillegg framlagt mindre justeringar i dimensjonering og fagtilbod ved nokre av skolane som var omfatta av sak 72/12. Fylkestinget vert og invitert til å gjere vedtak vedkommande kriterieliste, vaksenopplæring, oppstart av forsøk med produksjonsskole i Bergen og prioritering for gjennomføring av bygningsmessige tiltak. 42

61 Vedtaka som vert gjort vil gje retning og prioritering for gjennomføring av strukturtiltak. Konkret tidspunkt for gjennomføring av dei einskilde tiltaka vil verte fastlagt gjennom investeringsprogram og den årlege klasseordningssaka. Saka gjev ei oppsummering av høyringsuttalar for kvart punkt som fylkesrådmannen inviterer til vedtak på. Fylkesrådmannen har for kvart punkt gjeve si tilråding basert på ei vurdering av framlegg i høyringsutkastet opp mot uttaler i høyringa. Fylkesrådmannen rår til å vedta saken i samsvar med saksutgreiinga og vedtakspunkt. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget sluttar seg til punkta i kriterielista, omtalt i kap i saksutgreiinga, som målsetnader for endring av framtidig skole- og tilbodsstruktur i Hordaland fylke, men understrekar at både overordna perspektiv og lokale omsyn må vurderast i kvar enkelt sak. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokalar. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skolen må tilretteleggast for å kunne starte opp tilbod på MK. b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden inntil vidare, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Skolen sin vidare eksistens er avhengig av at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekke ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skolen vert meir føreseieleg. Dersom skolen vert oppretthalden må skolen rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skole kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TO-tilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skolen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. 43

62 f. U.Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokalisert ved U.Pihl vgs sine noverande lokalar i ein ny vidaregåande skole i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga.elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skolen. ST vert lagt ned på U.Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U.Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skolen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/ tilpassing av eksisterande areal. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. b. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert lagt ned. b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen vert utvida for auka kapasitet på ST og får og konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedtatt med førebehald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skolen kan om behova melder seg, med noko ombygging opprette fleire parallellar på ST. e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med 44

63 auka kapasitet. Skolen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skolen skal verte ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TOtilbodet vert auka. I tillegg får skolen tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skolen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS og auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skolen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. i. Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skolen. Restaurant og matfag (RM)) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: a. Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført på skolen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. TO-tilboda og teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skolen får litt utviding og noko ombygging. b. Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. I tillegg får skolen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet ved skolen vert lagt ned og kapasiteten vert fordelt på dei andre skolane i region vest. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskolen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. c. Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. HO og ST får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i 45

64 region vest vert samla på Laksevåg vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned og tilbodet på Bergen Katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. d. Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka, medan kapasiteten på EL vert noko redusert. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. e. Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skolen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skolen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført med uendra kapasitet. Elektrofag (EL) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. b. Bømlo vgs vert lagt ned. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta til Rubbestadnes vgs. Studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs og Service og samferdsel (SS) vert overført til Stord Vabakkjen vgs. c. Rubbestadnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert overført frå Bømlo vgs. Blåbygget og internatbygget vert utfasa og erstatta med eit noko mindre men betre tilrettelagt tilbygg. d. Fitjar vgs vert lagt ned. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert flytta til Stord Saghaugen vgs, medan helse- og oppvekstfag (HO) og restaurant og matfag (RM) vert flytta til Stord Vabakkjen vgs. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinertskole på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskole på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. f. Stord Saghaugen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby design og handverk (DH), idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. DH, ID, MDD og PÅ vert regionale tilbod for region Sunnhordland. Skolen vert knutepunktskole for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. 46

65 g. Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), restaurant og matfag (RM), service og samferdsel (SS) og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført som tilbod ved skolen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skolen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast i. Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skolen. Service og samferdsel (SS), restaurant og matfag (RM) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesilaserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. I første omgang vil skolen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Idrettsfag (ID) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Skolen har for mykje areal. Mogleg frigjering av gymnasbygningen vert utgreia nærare. Yrkesbygget må eventuelt byggast om før frigjering kan gjennomførast. c. Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skolen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skolen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skoleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skolen er fullt utbygd vil BA og TIP halde fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedtatt i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skolen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. 47

66 e. Hjeltnes vgs vert omgjort til ei avdeling under Nye Voss vgs. Fagtilbod og dimensjonering på skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH) og naturbruk (NA) vert vidareført. Skolen får ny planteskole/hagesenter. 8. Fylkestinget vedtek at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssentre organisert under tre vidaregåande skolar: Bergen Katedralskole, Nye Voss gymnas og Stord Vabakkjen vgs. Dei tre sentra vil administrere VO-tilboda og arrangere kurs på eigne og andre skolar der det er stor nok etterspurnad. Bergen Katedralskole vil i hovudsak bruke dei tidlegare lokala til Bergen Handelsgymnasium til si VO-verksemd. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskole etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten Aktuell plassering av tilbodet må utgreiast nærare. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekter på vidaregåande skolar i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksemplar frå vellukka utbyggingsprosjekt. 11. Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Sentralisering av fagskulane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular. a. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. b. Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skolane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokalar før endringar i skoleog tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: - Skole- og tilbudsstruktur for framtida. Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune Høyringsutkast mai Samandrag av høyringsuttaler til skolebruksplan for Hordaland fylke , Del 2; Høyringsuttaler vedkomande sak i mars

67 Bakgrunn Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK. Det er tidlegare gjort greie for planarbeidet i sak til fylkesutvalet 21. juni 2012 (Sak 163/12 og 164/12), der fylkesutvalet gjorde vedtak om å sende framlegg til skolebruksplan på høyring. Saka vart delt i to på grunn av utfordringar knytt til skoleutbygginga på Voss og ein eigen høyringsfrist for denne delen av planen. Gjennom vedtak i Opplærings- og helseutvalet vart det seinare fastsett felles høyringsfrist 1. oktober I høyringsperioden har det vore gjennomført høyringsmøter i alle regionane i fylket. På nettstaden for skolebruksplanen er det offentleg tilgang til alle dokumenta i høyringa, medrekna samandrag, utdjupande informasjon, faktaark og ymse statistikk. Der ligg også alle fråsegnene i saka, Totalt har det kome inn 270 uttalar, og samla omfang er opp mot 3000 sider. Det er svært gledeleg at engasjementet rundt dette planarbeidet er så stort. Skole- og tilbodsstrukturen ved dei vidaregåande skolane og fagskolane i fylket er ei viktig sak for svært mange. Gjennom dei regionale høyringsmøta og skriftlege uttalar i etterkant har fylkeskommunen fått eit eineståande materiale å byggje på ved førebuing av vedtak i saka. Delt vedtakssak Omfanget av fråsegner var ei stor utfordring med tanke på å halde opphavleg framdriftsplan. Etter oppsett plan skulle heile skolebruksplanen handsamast i Opplærings- og helseutvalet 4. desember, fylkesutvalet 6. desember og fylkestinget 12. desember Sjølv om administrasjonen trekte inn ekstern hjelp i arbeidet med å systematisere og gå gjennom uttalane, viste det seg at det vart for lite tid til å fremje ei skikkeleg førebudd sak til utsending i slutten av november. Av omsyn til demokratisk medverknad og forsvarleg vedtaksgrunnlag bestemte fylkesrådmannen at skolebruksplanen skulle leggast fram som politisk sak i to fylkesting; 12. desember 2012 og mars Fylkestinget gjorde i den første saka i desember 2012 vedtak om første fase av utbygginga på Voss, tilbodsstrukturen på Nye Voss gymnas og Nye Voss vgs, samt vedtak om nedlegging av Bergen Handelsgymnasium og Bjørgvin vgs og tilbodsstrukturen for Amalie Skram vgs, Bergen Katedralskole og Årstad vgs. Desse vedtaka var naudsynte for å unngå ytterlegare utsetjing av planlegging og programmering av ny struktur på Voss, samt unngå stopp i dei pågåande byggeprosjekta på Amalie Skram vgs og Årstad vgs. Målsetjing og innhald i skolebruksplanen Skolebruksplanen skal tilfredstille to overordna målsetjingar; Gje eit oversyn over viktige moment ved Hordaland fylkeskommune sin skole og tilbodsstruktur. Peike på framlegg til framtidige prioriteringar. Framlegg til prioriteringar er meint å skulle etablere ein framtidsretta fylkeskommunal skole og tilbodsstruktur som er i tråd med politiske retningsliner og økonomisk tenleg. Skolebruksplanen gjev med eit heilskapleg overblikk fagleg forankra framlegg til skole- og tilbodsstruktur for framtida. Planarbeidet har omfatta ein grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og avdekka problemstillingar og utfordringar som HFK står overfor når det gjeld skolestruktur og tilbodsstruktur. Hordaland fylkeskommune har i skoleåret 2012/13 46 vidaregåande skolar og fagskolar. Gjennomsnittleg skolestorleik er tredje lågast i landet. 49

68 Gjennomgangen av skole- og tilbodsstrukturen syner at dei fleste utdanningsprogramma er fordelt på for mange skolar. Fleire av skolane konkurrerer med naboskolen på dei same utdanningsprogramma, slik at begge i mange høve tapar på konkurransen. Økonomigjennomgangen syner at Hordaland fylke bruker store ressursar på å oppretthalde ein desentralisert skolestruktur. Når fylket bruker meir ressursar pr. elev på mange utdanningsprogram enn mange andre fylke, kjem dette av at utdanningsprogramma er delt opp i mange og små einingar. Ut frå både eit skolefagleg og eit økonomisk perspektiv er det det ønskjeleg med større fagmiljø på utdanningsprogramma. Skoleanlegga i fylket har jamt over god standard. Det har vore gjennomført fleire store byggeprosjekt dei siste 10 åra. Ein del av investeringane kan ein i dag stille spørsmål om er gjort på rett plass og/eller med rett tilbod. Fylkesrådmannen meiner at tida no er inne for ein heilskapleg og langsiktig skolebruksplan, som gir føringar på kor det vil vere rett å investere og kva endringar i tilbod og struktur det bør arbeidast for i det lange løp. Omstillingsprosessar I ein omstillingsprosess er det viktig at etablerte reglar og rutinar for omstilling og overtal vert følgt (jf. m.a. Rundskriv PERSONAL 13/2009 og omstillingsreglane for Hordaland fylkeskommune). Det er viktig å bygge opp tilhøyre og fellesskap, og at dei tilsette vert ivaretatt og involvert i prosessen på ein trygg og god måte. Ved etablering av en ny/samanslått skole skal dei tilsette involverast i omstillingsprosessen gjennom m.a. medarbeidarsamtalar, samlingar med personalet med høve for medverking på prosessen, og god informasjon. Ved etablering av ein ny/samanslått skole må leiinga få god tid til planlegging og tilrettelegging før oppstart. Det er viktig med eit nært samarbeid med tillitsvalt og verneombod. Etter oppstart må fellessamlingar og gruppesamlingar for alle tilsette haldast med jamne mellomrom, og dei tilsette må følgjast opp gjennom medarbeidersamtalar. Ved overtalsaker skal reglar i Rundskriv PERSONAL 13/2009 følgjast. Sjå elles også kap. 9.2 i høyringsutkast til Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune I fylkestingssak 72/12 vart følgjande vedtak fatta: «9. Fylkeskommunen sine omstillingsreglar må leggjast til grunn ved nedlegging, samanslåing og oppretting av nye skolar, og flytting/endring av utdanningstilbod. Det må setjast av nok tid og økonomiske ressursar for å få til gode omstillingsprosessar.». Om den føreliggjande saka Fylkestinget vert i denne saka invitert til å gjere vedtak om skole- og tilbodsstruktur i alle deler av fylket som ikkje var omfatta av sak 72/12 i fylkestinget. Saka er organisert i 14 kapitlar: Kapittel 1 er innleiing og tek m.a. føre seg bakgrunn og føremål med planprosessen. Kapittel 2 tek føre seg innspel frå høyringa som omhandlar kriterielista og andre generelle/overordna tema. *) I kapittel 3-8 vert kvar region og kvar skole drøfta for seg. For kvar skole er hovudpunkt i høyringa oppsummert, før fylkesrådmannen kjem med sin drøfting og tilråding. I teksten er det og presentert skolevise tabellar med fagtilbod og dimensjonering av fagtilbod. Skolane som var omfatta av sak 72/12 i desember 2012 er presentert med tabell med vedtatt fagtilbod og dimensjonering. *) 50

69 Kapittel 9 tek føre seg andre skoletypar innan vidaregåande opplæring, som vaksenopplæring, SMI og produksjonsskole. Kapittel tek føre seg arealbehov og bygningsmessige tiltak, investeringskostnader, driftskostnader, samt prioritering og gjennomføring av tiltak. Kapittel 14 omhandlar fagskoletilbodet. *) Når det i saka vert vist til konkrete høyringsuttaler der det er gjeve uttrykk for ei bestemt meining, er dette ikkje ei uttømande liste, men meir meint som gode eksemplar. Tabellen nedanfor syner forkortingane som er nytta for dei ulike utdanningsprogramma vidare i saka: Kode Yrkesfaglege utdanningsprogram BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og handverk EL Elektrofag HO (HS) Helse- og oppvekstfag (tidlegare Helse- og sosialfag) MK Medium og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon Kode Studiespesialiserande utdanningsprogram ST Studiespesialisering ST-FO Studiespesialisering med formgjeving (variant av ST) ID Idrettsfag MDD Musikk, dans, drama PÅ Påbyggingskurs til generell studiekompetanse Kode Andre vidaregåande opplæringstilbod TO Grupper for særskilt tilrettelagt opplæring MIN.SPR. Innføringsklasser for minoritetsspråklege VO Vaksenopplæring LS Lærlingskole/ lærlingar med full opplæring i bedrift Kriterieliste og tema med overordna perspektiv I dette kapittelet vert synspunkt i høyringsuttalar med overordna perspektiv presentert. Mange av innspela omhandlar tema i kriterielista, medan andre vert handsama under dei skolane der det er aktuelt å trekke dei inn. Tema i høyringsinnspela Mange høyringsuttalar takkar for ein etterspurd plan og ser behovet for å gjere strukturelle grep i skole- og tilbodsstrukturen. På same tid er fleire skeptiske til forslaga for eigen skole. Skolar og fagmiljø Prinsippet om større fagmiljø konsentrert til færre skolar får støtte. Dette gjev fleire val for elevane, moglegheit for meir fagleg samarbeid og utvikling for tilsette og meir effektiv ressursutnytting. Skolane vil då kunne tåle variasjonar i søkartal og det vert mindre overtalige. Sjå uttale nr. 99, 137, 206 og 228. Elevorganisasjonen meiner for mange skolar vert foreslått lagt ned/slått saman og er kritiske til at skolar som allereie er store vert enno større. Innføring av store skolar kan svekke elevdemokratiet og hindre at elevane får den tilpassa opplæringa dei har krav på. Sjå uttale nr. 40-b. 51

70 Det er ulike behov ved ulike linjer og på ulike stader i fylket. Nokre stader, særleg innanfor linja musikk, dans og drama, treng ein små og tette miljø for at samarbeidet og læringsmiljøet skal fungere optimalt. Nokre fagmiljø strekker seg ut over skolen og inn i lokalsamfunnet/næringslivet lokalt. Sjå utale nr. 59, 206 og 229. Det vert reist kritikk mot at skolar og utdanningsprogram i distrikta vert foreslått lagt ned, då det har innverknad på fritt skoleval, gratisprinsippet og elevane si helse. Planen tek for lite omsyn til distrikta og deira problemstillingar. Distriktskolar og andre skolar med små fagmiljø, bør ha tilbod innanfor både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram, særleg dei programområda som er retta mot lokalt næringsliv og offentleg tenestetilbod. Sjå uttale nr. 40-b, 59 og 206. Det er ønskeleg med fleire kombinerte skolar og få reine yrkesfaglege skolar. Sjå uttale nr. 99. Framlegget om å avgrense tilbodet om påbyggingskurs til generell studiekompetanse får støtte. Rett til påbyggingskurs bør utvidast til å gjelde dei som har fullført læretida. Sjå uttale nr. 137 og 228. Oppretting av VG3-tilbod som følgje av mangel på læreplasser bør vere ei naudløysing, men når det først vert oppretta må det ha ein kvalitet som sikrar elevane ein rimeleg sjanse for å bestå fagprøven. Sjå uttale nr. 137 og 228. Fagtilboda bør fordelast slik at ein unngår konkurranse mellom naboskolar. Sjå uttale nr. 99, Det er viktig å leggje til rette for skolar med god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag, m.a. med omsyn til det sosiale miljøet. Sjå uttale nr. 99. Forslaget om å etablere produksjonsskole etter dansk modell i Bergen får støtte. Sjå uttale nr. 137 og 228. FAU Design og handverk stiller seg uforståande til framlegget om å legge ned DH-tilbodet på skolar rundt Bergen. Eit godt fagmiljø vert bygd over lang tid. Det tar og tid å bygge tillit og å gjere tilbodet kjent i ein region. Store fagmiljø kan sjølvsagt vere ein rett tanke, men erfaring syner at det og går bra å drive undervisning på skolar med få klassar. Søknadstala er låge, men vil ikkje verte høgare av at tilbodet vert sentralisert. DH er blitt eit jentefag sjølv om det ikkje har vore intensjonen. For å få kjønnsbalanse er det viktig å behalde tilbod til jentene i bydelane og distrikta. Det er viktig å styrke VG2 tilbodet. Sjå uttale nr. 65. Delinga av handverksfaga i to linjer har redusert synlegheita for både ST-FO og DH. Det er uttalt bekymring for at ST-FO ser ut til å vere under nedbygging i heile fylket. Sjå uttale nr Omsyn til næringslivet og samfunnet sine behov Det er viktig at utdanningsprogram innanfor dei enkelte bransjar og fag vert lagt til skolar som har relevant næringsliv i rimeleg reiseavstand frå skolen. Sjå uttale nr Skolestrukturen må ta omsyn til næringsstruktur og næringslivet sine behov i den enkelte region. Stabilitet og kontinuitet er viktige faktorar for næringslivet, slik at linjer ikkje vert lagt ned ut frå kortsiktige svingingar i industri/næringsliv. Sjå uttale nr Føresetnaden for å ha ein utdanningssektor som leverar, er at tilbodsstrukturen er tilpassa kompetansebehova i arbeids- og næringsliv. Utdanningstilbod må dimensjonerast slik at det er samsvar med tilgjengelege læreplasser, og ikkje først og fremst ut frå elevane sine ønskjer. Sjå uttale nr. 99, 137 og 228. Skolestrukturen skal samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsenter skal ha store og breie skoletilbod. Sjå uttale nr. 99. Regioninndelinga, særleg i Stor-Bergen, er for grovmaska. Sjå uttale nr

71 Reisetid, hybeltilvære og fråfall Som hovudregel bør elevar som startar vidaregåande opplæring kunne bu heime. Lange reiser verkar inn på motivasjon og elevane vert slitne og får lite tid til vener og fritidsaktivitetar. Dårleg kollektivtilbod kan gjere situasjonen vanskelegare, og det er viktig at det vert lagt opp til ein meir effektiv og rasjonell skyss. Dei ulike høyringane i regionane har mellom anna det til felles at dei problematiserer reiseveg og transport. Overslaga i planen for framtidig trafikkmønster og folketalsutvikling er for grove til at dei gjev godt nok grunnlag for framtidsretta vedtak. Akseptabel lengd på reise til og frå skolen reduserer fråfallet. Sjå uttale nr. 40-b, 59, 99, 206 og 229. Elevar som bur på hybel har større tendensar til å ha rusproblem, dårleg helse og er generelt i mindre fysisk aktivitet (jf artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening). Det er og større fare for fråfall. Sjå uttale nr. 40-b, 59, 99, 206 og 229. Flytting av fagmiljø kan føre til at fleire elevar vel dei tilboda som er att på nærskolen, i staden for å reise til naboskolen til den utdanninga som er fyrstevalet. Prosessar ved strukturendring For å lukkast med samanslåing av skolar, og oppretting av nye skolar, er det viktig at dei tilsette allereie tidleg i prosessen får vere med å utforme ein ny felles plattform, både fagleg og på andre måtar. Sjå uttale nr. 99 og 229. Det må vere eit grunnleggande prinsipp at ingen skal bli oppsagd som følgje av skolebruksplanen. Det er viktig at fylkeskommunen sine omstillingsreglar vert følgd. Sjå uttale nr. 99. Andre opplæringstilbod Det bør opprettast fagskoletilbod i helsefag i Bergen. Interessa for helsefagutdanning er stor og dei fleste innbyggarane og dei største helsearbeidsplassane er i Bergen. Sjå uttale nr. 59. Lærlingebedrifter må i større grad kvalitetssikrast og følgjast opp. Det same gjeld lærlingar ute på arbeidsplassar. Fylket må vere ein pådrivar for å sikre alle som treng det ein læreplass. Sjå uttale nr. 59. Det bør opprettast fleire TAF-klassar i Hordaland, også i helse og sosialfag. Dette gjev grunnleggande yrkesutdanning med gode moglegheiter for både rekruttering og vidare utvikling. Sjå uttale nr. 59. Auka satsing på språkopplæring er viktig når næringslivet i Hordaland vert meir og meir internasjonalt retta. Hordaland fylkeskommune må saman med Bergen kommune og International School of Bergen sjå på korleis endring i skolestrukturen kan frigjere bygg som den internasjonale skolen kan nyttiggjøre seg. Ein vel fungerande internasjonal skole i eit tilfredsstillande bygg er prioritert frå næringslivet og eit viktig konkurranseelement for heile regionen. Sjå uttale nr. 20 og 147. Kriteriar for framtidig skole- og tilbodsstruktur Alternativ for framtidig skole- og tilbodsstruktur i skolebruksplanen er utarbeida med grunnlag i ei kriterieliste. Kriterielista gjev føringar for kva som vert vurdert som viktig for skole- og tilbodsstrukturen. Viktige moment i kriterielista er føringar i høve til t.d.: Skolestorleik: mellom elevar, minst 4 parallellar på studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfaga. For EL og TIP kan fire parallellar til saman utgjere eit robust fagmiljø. Fagtilbod: Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skolar. Unngå konkurranse mellom naboskolar. 53

72 Kapasitet: Samla skolekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa reisemønster. FEF-modellen skal leggast til grunn for kapasitetsvurderingar. Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod. Skoleanlegg: Gode eksisterande skoleareal bør utnyttast, men dersom skolane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga. Det bør tilstrebast at skolar berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing). Økonomi: Ny skole- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skolar, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Det er venta stort behov både for fagarbeidarar og høgare utdanna arbeidskraft i framtida. Helse- og omsorgssektoren skil seg ut som ein sektor med særs stort behov for arbeidskraft. I dimensjonering av utdanningsprogram i strukturalternativa er difor andelen skoleplassar på helse- og oppvekstfag (tidlegare helse- og sosialfag) auka kraftig. Andre utdanningsprogram er vidareført med om lag den andelen av det totale talet på skoleplassar som er i dag. SSB sin middelprognose for tal åringar i kommunane er nytta som grunnlag for elevtalsutvikling og dimensjonering av skoletilboda i åra framover. SSB-prognosen er justert i høve til faktisk reisemønster skoleåret 2011/12 for å få ei mest mogleg realistisk utvikling. Drøfting og tilråding Framtidig skole- og tilbodsstruktur vert vedtatt ut frå mange omsyn og lokale føresetnader. Fylkesrådmannen har vurdert innspela som har kome i samband med høyringa og finner grunn til å tilrå at kriterielista vert nytta som målsetnader for endring av skole- og tilbodsstrukturen i Hordaland fylke. Både overordna perspektiv og lokale omsyn må verte vurdert i kvar enkelt sak, slik det har vore gjort i denne saka. Påbyggingskurs for generell studiekompetanse (PÅ) Høyringsuttalar gjev tilslutning til framlegget om å redusere talet elevplasser på PÅ. Samtidig vert det peika på behovet for å gje elevane rett til å ta PÅ etter at dei har tatt fagbrev Utfordringane med påbyggingskurs til generell studiekompetanse er mange og det er viktig at ein ikkje let ei god løysing stå i vegen for å finne fleire gode løysingar. Nær 40% av elevane på påbyggingskursa greier ikkje å gjennomføre på normert tid. Strykprosenten på påbygg er på 12,5 %, og det er høgt.i enkeltfag, særleg matematikk, er strykprosenten høgare. For å halde på den fleksibiliteten som påbyggskursa gir, er det foreslått at det i tillegg til vanlege påbyggsklassar vert oppretta eigne påbyggsklassar for elevar som har tatt fagbrev. I sak 67/12 i Opplærings- og helseutvalet vart følgjande vedtak fatta: 1. Frå og med hausten 2014 vert det oppretta fire påbyggsklassar for elevar med fagbrev. 2. Det blir vurdert om det skal opprettast påbyggsklassar for elevar med fagbrev der undervisninga går over internett. 3. Y-nemnda tilrår innstillinga. Y-nemnda ber om å få lagt fram sak om vurdering om påbyggplassar for elevar med fagbrev der undervisninga går over Internett på eit tidleg tidspunkt i vurderinga. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen tilrår at talet elevplasser på PÅ vert redusert jf. framlegg i høyringsutkastet, og meiner løysinga med eigne påbyggklasser for elevar med fagbrev er ei god løysing som imøtekjem ein del av innspela vedkommande PÅ i høyringa. 54

73 Region Nord Arna vgs og Garnes vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Arna vgs / Garnes vgs: Både Arna vgs og Garnes vgs har lite elevgrunnlag og slit med å fylle opp fleire av fagtilboda dei tilbyr. Arna er den minste bydelen i Bergen kommune. Det vert vurdert at det bør vere ein skole i bydelen, sjølv om det kan vere argument som talar for at elevane kunne vore fordelt på andre skolar i nærleiken. Det er ikkje grunnlag for to skolar i Arna, men ein samling av skolane på ein stad, saman med styrking av fagmiljøa, vil kunne gjere det vidaregåande tilbodet i Arna meir attraktivt og stabilt. Sjølv om det i planarbeidet har vore diskutert ein ny vidaregåande skole på Seimsmyrane samlokalisert med ein eventuell ny ungdomsskole, er ikkje elevgrunnlaget for ein slik skole stort nok dei næraste åra, ikkje minst på grunn av sterk konkurranse frå skolar i sentrum og etterkvart i Åsane. I denne omgang vert det difor gjort framlegg om å samle skolane i Arna i skoleanlegget til Arna vgs. Med tanke på at det på sikt kan kome ein ny skole på Seimsmyrane har ein i denne omgang landa på ein fagkombinasjon som ikkje vil krevje særleg utbygging av skolen, men der fagmiljøa likevel får tilfredsstillande storleik. Ved å samle tilbodet i BA for Åsane og Arna på Arna vgs (supplert med Knarvik vgs) vil ein betre kunne utnytte kapasiteten i klassane som vert oppretta, samt få større fagmiljø. Konkurransen mellom skolane i Åsane og Arna, og mellom skolane i Nordhordland vert med dette fjerna på BA. Arna vgs fekk ny bygghall i 2011 og det vil vere mykje meir rekningssvarande å utvide kapasiteten i Arna enn å bygge ny bygghall i Åsane. MK har god søking på Garnes vgs, og ein antar at dette tilbodet vil halde seg sterkt sjølv om det vert flytta til Arna vgs. Arna og Osterøy er i konkurranse i høve til HO i dag. Ved å samle tilbodet på Arna vgs tek ein bort dette konkurranseelementet. Når HO i sentrum vert samla på Årstad, bør det ligge betre til rette for eit HO-miljø i Arna enn om HO vart lokalisert til Amalie Skram. ST vert lagt ned fordi elevtalet er for lågt i høve til kriteriane. Konkurransen frå dei store og breie ST-tilboda i sentrum og i Åsane vil berre bli sterkare i framtida. TIP vert lagt ned på Arna vgs, men oppretthalde på Osterøy. Konkurransen mellom skolane vert då mindre, og det er større høve for å styrke fagmiljøet. DH vert lagt ned, og tilbodet i region nord er samla på Knarvik vgs. Elevane i Arna vil då truleg velje DH-tilbodet på Årstad vgs. TO-avdelinga på Arna vgs vert lagt ned. Tema i høyringsinnspela Samanslåing av Arna vgs og Garnes vgs Sjå uttale nr. 5, 20, 42, 90, 191 og 205. Arna vgs og Garnes vgs meiner at det ikkje lengre er plass for to vidaregåande skolar i Arna og samanslåing av skolane er difor eit fornuftig framlegg. Elevrådet ved Garnes vgs og Ungdommens bystyre ønskjer å oppretthalde Garnes vgs. Det er for lite med berre tre programområde. Skolen vil verte lite attraktiv. Det er eit ønskje om att skolen skal tilby ST, TIP, DH og RM i tillegg til dei utdanningsprogramma som er foreslått i høyringsutkastet. 55

74 Det vert understreka at bydelen treng eit ST-tilbod. Nedlegging av ST-tilbodet vil svekke den tverrfaglege satsinga som Garnes vgs har ein lang tradisjon for. Elevane frå Samnanger og Vaksdal vil få auka reisetid til nærmaste ST-tilbod dersom tilbodet vert lagt ned i Arna/Garnes. Det er venta auke i folketalet i Arna og talet ungdom i alderen år vil auke til om lag 500. Dette elevtalet fordrar eit breitt og godt utdanningstilbod i bydelen, som ikkje minst omfattar ST. Bergen kommune skal bygge ny ungdomskole på Seimsmyrane. Ein bør bygge ein ny vidaregåande skole i nærleiken av den nye ungdomsskolen. Ein bør vurdere ei 8-13-løysing for skolane i Arna. Drøfting og tilråding Med bakgrunn i utgreiing i samband med skolebruksplanen og høyringsuttalane som har kome inn, vil Fylkesrådmannen tilrå at Garnes vgs og Arna vgs vert slått saman og lokalisert til Arna vgs sine lokalar, jf. framlegg i høyringsutkastet. Slik situasjonen er i dag, har Osterøy vgs og Arna vgs mange av dei same tilboda og konkurrerer til dels om dei same elevane. Det er gjort eit val om å la Osterøy vgs bestå, men det er trong for å justere tilbodsstrukturen i området. BA: Med bakgrunn i høyringsuttalar frå næringa vil fylkesrådmannen tilrå at BA vert vidareført både i Åsane og Arna. Tilbodet i Arna vert difor dimensjonert ned i høve til framlegget i høyringsutkastet. I høve til dagens elevtal, får Arna vgs auka elevtal på BA. HO: I sentrum vert HO samla på Årstad vgs, og det ligg på den måten litt betre til rette for eit større HO-tilbod i Arna, enn om HO hadde vorte plassert på Amalie Skram vgs. Dimensjoneringa av tilbodet på Arna vgs vert uforandra i høve til høyringsutkastet. Fylkesrådmannen tilrår at MK vert vidareført som foreslått i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen tilrår at TIP-tilbodet på Arna vgs vert lagt ned, og at ein heller satsar på TIPtilbodet på Osterøy vgs og den nye vidaregåande skolen i Åsane som tilbod for elevar frå Arna. På den måten vert konkurransen mellom Osterøy vgs og Arna vgs redusert. ST-tilbodet på Garnes vgs er lite i høve til kriteria for fagmiljø. Konkurransen frå Amalie Skram vgs og Tertnes vgs vil ikkje verte mindre med tida. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at ST-tilbodet vert lagt ned. Fylkesrådmannen vil tilrå at DH-tilbodet på Arna vgs vert lagt ned jf. framlegg i høyringsutkastet, medan DH-tilbodet på Osterøy vert tilrådd vidareført. Elevar frå Arna vil då truleg velje å reise til Osterøy vgs eller Årstad vgs for å gå på DH. PÅ: Fylkesrådmannen tilrår at PÅ-tilbodet ved Garnes vgs vert lagt ned. Tilbodet skal dimensjonerast ned i heile fylket. Dei næraste PÅ-tilboda for elevar frå Arna vert på skular i Åsane og Sentrum. Arna bydel kan vente vekst i elevgrunnlaget i tida som kommer. På sikt kan det verte behov for ein større vidaregåande skole i bydelen, då gjerne lokalisert til Seimsmyrane. Fylkesrådmannen vil likevel ikkje tilrå at eit slikt prosjekt vert prioritert i planperioden, då elevgrunnlaget framleis er for lite for å bygge ein større skole. 56

75 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på den samanslåtte vidaregåande skolen i Arna: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA VG1 Bygg- og anleggsteknikk 30 VG2 Byggteknikk 30 VG1 Helse- og oppvekstfag 30 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 15 VG1 Medium og kommunikasjon 30 MK VG2 Medium og kommunikasjon 30 Sum vgs VG3 Medium og kommunikasjon Osterøy vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Osterøy vgs: Osterøy vgs har eit heilt nytt skolebygg med svært gode tilhøve. Mykje på grunn av nybygget vert ikkje skolen foreslått nedlagt, sjølv om storleiken på fagmiljøa på skolen ikkje er i tråd med kriteriane. Skolen på Osterøy har eit tett og godt samarbeid med næringslivet på øya, og det har og vore medverkande for vidareføringa av yrkesfaga ved skolen. Osterøy vgs får redusert talet utdanningsprogram, men vert dimensjonert med noko fleire plasser på dei utdanningsprogramma som er att (EL, TIP og ST). Ved å fjerne konkurransen med skolane i Arna kan det og vere håp om at dei gjenverande utdanningsprogramma kan få nokre fleire elevar enn i dag. DH vert lagt ned, og tilbodet i region nord er samla på Knarvik vgs. HO vert samla på Arna vgs. TO-avdelinga vert vidareført. Å flytte fleire utdanningsprogram frå Arna til Osterøy vgs har vore vurdert, men dei fleste elevane i Arna vil truleg heller velje å reise til større skolar i sentrum og Åsane. Osterøy vgs vil med den føreslegne løysinga få ledig kapasitet som ein heller bør vurdere å utnytte på andre måtar, t.d. eit tettare samarbeid med ungdomsskolen på nabotomta? Tema i høyringsinnspela Nedlegging av DH og HO Sjå uttale nr 3, 29, 49, 58, 66, 81, 106, 111, 113, 127, 130, 144, 157, 158, 159, 160, 161, 163, 215 og 216. Tilboda på Osterøy vgs er godt tilpassa etterspurnaden lokalt og skolen har ein viktig plass i lokalsamfunnet. Nedlegging av tilboda i DH og HO vil vere eit stort tap for mangfaldet på skolen og for lokalsamfunnet på Osterøy. Næringsliv og ikkje minst helsevesenet i kommunen er avhengige av eit godt samarbeid med lokalskolen. Uttalane er samstemte i ønsket om å oppretthalde tilboda ved Osterøy vgs. Plassering av DH på Osterøy er eit viktig strategisk grep i høve til Osterøy sin tradisjon for å ta vare på tradisjonshandverk, og for å opprette og utvikle små og store bedrifter. Skolen har gjennom samarbeid med industrikonsulenten og Osterfjord Næringsfond fått kontakt med designarar og gründarar, m.a. Flettverk og Institute Nord. Design er viktig for å fremje verdiskaping og utvikling av tidlegare handverksbedrifter. Det vil verte større etterspurnad etter folk med DH-utdanning i åra som kjem. DH på Osterøy vgs har ein blogg for å skape blest om linja. Denne er verdifull for å formidle kva dei driv med. Bloggen vert og nytta som eit døme for lærarstudentar. 57

76 Det vil verte større trong for arbeidskraft med helsefagutdanning. Ein desentralisert skolestruktur gjer det enklare å få til gode praksisplassar. Det er positivt at TIP-tilbodet vert styrka. Det er fornuftig å spisse tilbod som krev tilgang både på dyre maskiner og spesiell instruktørkompetanse. Det er ønskje om å etablere landslinjetilbod innan CNC og robot, for at Kompetansesenteret for CNC og robot skal vere mellom dei fremste kompetansemiljøa i landet på feltet. Kjønnsbalansen på Osterøy vgs vert svært skeiv dersom HO og DH vert lagt ned. Tilbodet til jenter vert forringa. Talet jenter som søkjer på dei andre utdanningsprogramma vil truleg og gå ned som følgje av dette. Det er sosial vinning i å ha god kjønnsbalanse på skolane. Elevane som er i TO-grupper er i stor grad knytt opp mot HO og DH. Nedlegging av desse utdanningsprogramma vil ramme dei svakaste elevane hardt. Det vil vere vanskeleg å gje eit like godt tilbod til desse elevane utan desse utdanningsprogramma. Små fagmiljø er ein vesentleg faktor for det tverrfaglege samarbeidet som er på Osterøy. Osterøy vgs er heilt ny. Det er meiningslaust å ikkje utnytte kapasiteten skolen har. Skolen er godt plassert like ved barneskole, ungdomskole og idrettsanlegg. Skolen ønskjer å vere ein utviklingsskole innan opplæring med veksling mellom skole og bedrift, design og berekraftig utvikling, samt produksjonsskole. Skolen sin kompetanse og gode verkstadlokalar er godt egna til å verte nytta som produksjonsskole. Fleire elevar vil få uakseptabel lang reisetid til tilbod i Arna, Åsane og Knarvik. Auka reisetid vil føre til dårlegare resultat og auka fråfall. Nedlegging av tilbod kan på sikt føre til nedlegging av heile skolen. Dette vil vere eit tilbakeslag for ei elles positiv utvikling i kommunen med omsyn til næringsutvikling og vekst i folketal. Høyringsutkastet legg for låg folketalsvekst til grunn. Drøfting og tilråding Kjønnsbalansen på Osterøy vgs vert svært skeiv dersom DH og HO vert lagt ned. DH på Osterøy har stor verdi for lokalsamfunnet og næringslivet på Osterøy. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at DH og HO vert vidareført som i dag. Konkurransen mellom Arna og Osterøy vert ikkje redusert på HO, men dette er eit utdanningsprogram som gjerne kan verte tilbydd mange plasser. Fylkesrådmannen vil tilrå at TIP, EL og ST vert vidareført med noko høgare elevtal enn i dag, jf. framlegg i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen er positiv til at Osterøy vgs vil spesialisere seg ytterlegare innan CNC og robot. Fylkesrådmannen tilrår at TO-tilbodet ved Osterøy vgs vert vidareført. 58

77 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Osterøy vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal EL DH HO TIP VG1 VG1 VG1 VG1 Elektrofag Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 VG2 VG2 Elenergi Design og tekstil Barne- og ungdomsarbeidarfag Industriteknologi VG1 Studiespesialiserande 30 ST VG2 Studiespesialiserande 30 VG3 Studiespesialiserande 30 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 12 Sum vgs 252 Austrheim vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Austrheim vgs: Austrheim vgs held til i til dels svært dårlege og uhensiktsmessige skolebygg, med trong for omfattande rehabilitering eller nybygg. Eitt av bygga er innleigd. Skolen har få elevar på utdanningsprogramma sine, med unntak av TIP. Skolen har relativt mange elevar frå Sogn og Fjordane. Utan desse elevane vert elevgrunnlaget på fleire av utdanningsprogramma for tynt. Det har kome signal om at Hordaland fylkeskommune ikkje kan rekne med at Sogn og Fjordane vil betala for skoleplass i Hordaland for desse elevane i framtida. Elevgrunnlaget til skolen vil då bli betydelig svekka. Om skolen vert lagt ned vil nokre av elevane få lang reiseveg. Dette gjeld spesielt for tilbod som i framlegget vert flytta til Åsane (RM). Avstanden mellom skolane i Austrheim og Knarvik er ca 37 km og vegen held bra standard. Til skole i Åsane er avstanden frå skolen i Austrheim ca 55 km. Små fagmiljø på Austrheim vgs vil truleg oppleve så stor konkurranse at dei ikkje vil klare å overleve på sikt. Ei fordeling av utdanningsprogram mellom Knarvik vgs og Austrheim vgs vil heller ikkje fungere fordi elevane i den sørlege delen av Nordhordland (der dei fleste elevane bur) då truleg heller vil søkje seg til Åsane i staden for Austrheim fordi vegen til Åsane er kortare. Ut frå kriterielista er det ikkje gode nok argument for å gjere nødvendige investeringar for å oppretthalde ein skole i Austrheim. Elevtalet vert lite og fagmiljøa små. Det vil vere betre og langt meir framtidsretta for fylkeskommunen å heller satse på ei utviding av skoleanlegga på Knarvik og i Åsane (som og vil koste mindre pr. elev enn på Austrheim sidan anlegga er større). Tema i høyringsinnspela Oppretthalding av fagtilbod på Austrheim vgs Det er mange uttalar som protesterer på framlegget om å leggje ned Austrheim vgs. Sjå uttale nr. 14, 15, 16, 29, 43, 69, 94, 128, 133, 139, 155, 162, 163, 194, 196 og 206. Ein må oppretthalde eit utdanningstilbod som speglar behovet for kompetanse i regionen. Ein distriktsskole må ha eit breitt tilbod som gjev elevane reelle valmoglegheiter. Austrheim vgs og Knarvik vgs gjev til saman reelle val og tilbod om vidaregåande opplæring for ungdom i Nordhordland og ein bør halde fram med begge skolane. Fagmiljøa er robuste og i vekst. 59

78 Austrheim vgs bør ha utdanningstilbod innan dei etablerte yrkesfaga skolen har i dag. Minimum av fagtilbod på Austrheim vgs er ST, EL, TIP og HO. Kvart utdanningsprogram bør ha minimum to klassar, helst fleire. Det er heilt sentralt å vidareføre ST-tilbodet på skolen. Ein bør vidareføre og bygge opp EL-tilbodet i Nordhordland, ikkje flytte deler av tilbodet til Åsane. Storleiken på skolen gjer at den får eit oversiktleg og godt miljø. Austrheim vgs har god trivsel. Det er viktig at Sogn og Fjordane fylkeskommune opprettheld Hordalandsavtalen. Det er stor trong for nybygg på Austrheim vgs. Det er fire alternativ for lokalisering: nybygg på nabotomten, ombygging av industribygget i Mastrevik, området på nedsida av Austrheim idrettspark og ved Mongstad-krysset. Elevrådet ser med skepsis på 8-13-skole på Austrheim, grunna stor skilnad i alder og at det er positivt med skolebyte etter ungdomsskolen. NHIL og Radøy kommune foreslår å etablere ein felles vidaregåande skole i Nordhordland, med tre lokalsjoner: nord (Austrheim), vest (Radøy) og sør (Knarvik). Manger fhs vert ein del av det vidaregåande skolesystemet med grunnkurs og fordjuping i musikk/media/kultur og t.d. studiespesialiserande. Regionrådet Nordhordland foreslår å opprette teknisk fagskole på Austrheim vgs. Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 14, 15, 43, 128, 133, 139, 155, 163, 194 og 196. Det er stor konkurranse om plassane på Knarvik vgs allereie i dag, og nedlegging av Austrheim vgs vil auke dette presset. Knarvik vgs vert større enn 1200 elevar og fleire vil måtte reise til Bergen. Ein kan vente auka elevtal på Austrheim vgs. Austrheim er eit naturleg knutepunkt for elevane i Austrheim, Fedje Masfjorden, Gulen, Solund og Nordre Lindås, mindre pendling, færre på hybel. Nedlegging av Austrheim vgs vil føre til at mange får lengre reiseveg, fleire får uakseptabelt lang reiseveg (meir enn 1-2 timar) og mange må flytte på hybel. Dette gjeld særleg elevar frå Austrheim, Fedje, Masfjorden og Gulen. Lang reiseveg/tid og hybelliv er faktorar som bidreg til dårlegare resultat og auka fråfall. Hybelliv har og eit økonomisk aspekt, og ikkje alle har råd til å bu på hybel. Elevar med særskilt tilrettelegging og minoritetsspråklege bør ikkje dagpendle. Miljøvernforbundet peiker på at nedlegging av ein godt fungerande skole i distriktet vil medføre ugunstig verknad på miljø og auka transport av ungdom. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr. 14, 15, 16, 29, 43, 69, 94, 128, 139, 155, 194 og 196. Nordhordland er ein region i vekst og med stadig auke i talet på bedrifter som kan vere gode lærebedrifter. Det er trong for to skolar for å møte krava frå folketalsauke og utvikling. Hordaland fylkeskommune har eit ansvar for å leggje til rette for god regional næringsutvikling som sikrar sysselsetting og verdiskaping i alle delar av fylket. Eitt av dei mest dynamiske og mangearta bedriftsmiljøa i fylket finst i Mongstadområdet og samarbeidet mellom skole og bedrifter er nært og lettvindt. Skolen har godt samarbeid med næringslivet, mellom anna som «Energiskole». Noregs største industristad bør ha ein vidaregåande skole. Nedlegging av Austrheim vgs vil føre til større vanskar for bedriftene i nærområdet å få tak i lærlingar og stabil arbeidskraft. Elevar som kjem frå området vert i større grad verande i bedriftene etter avslutta læretid. Ungdom som flyttar ut kjem sjeldan tilbake. Lokale opplæringsbedrifter kan misse godkjenninga då det vert vanskelegare å få tak i lærlingar. 60

79 Austrheim vil misse kompetansearbeidsplassar. Nordhordland er ein region med vekst i folketal. Å legge ned Austrheim vgs vil føre til negative strukturendringar innanfor demografi og busetting. Dei eldre vert verande, medan ungdommen vert borte. Lokalsamfunna i nord i Nordhordland vert utarma og det er større fare for fråflytting. Det vil verte mindre attraktivt å busetje seg i Austrheim og Gulen for tilsette i industrien på Mongstad. Drøfting og tilråding Motstanden mot nedlegging av Austrheim vgs har vore massiv. Fylkesrådmannen har som følgje av innspela i høyringa tatt framlegget om nedlegging opp til ny vurdering. Austrheim vgs sin eksistens er i stor grad avhengig av Hordalandsavtalen. Dersom denne vert sagt opp, vil elevgrunnlaget for skolen sitt ST-tilbod verte for tynt. Utan ST-tilbod vil skolen verte alt for liten til å eksistere som ei eiga eining. Fylkesrådmannen vil tilrå at Austrheim vgs vert oppretthaldt inntil vidare, men at saka vert tatt opp til ny vurdering når Sogn og Fjordane fylkeskommune har tatt ei avgjersle om dei ønskjer ei vidareføring av Hordalandsavtalen eller ikkje. For å sikre ein meir føreseieleg økonomisk situasjon dersom skolen skal driftast vidare, ønskjer fylkesrådmannen at Sogn og Fjordane fylke skal betale ein større del av utgiftene, evt. garantere for ein minimumssum årleg. Gjennom ein slik avtale vil grunnlaget for å halde fram med ein vidaregåande skole i Austrheim vere til stades. Dersom skolen vert oppretthalden vil fylkesrådmannen tilrå at fagtilbodet på Austrheim vgs vert redusert med tre utdanningsprogram (BA, RM og PÅ) og at skolen held fram med EL, HO, TIP og ST. BA har få elevar på Austrheim vgs og vert tilbydd på Knarvik vgs. Innspel frå næring og lokalsamfunn peiker på at det er viktig å halde fram med EL, TIP og ST, for å sikre rekruttering til industrien på Mongstad. HO-tilbodet vert og vidareført då det vil vere trong for denne kompetansen i kommunen og nærliggande kommunar utan vgs-tilbod, samt at tilbodet vil gje ein betre kjønnsbalanse på skolen. Fylkesrådmannen tilrår at avgjersle om eit evt. nytt skolebygg i Austrheim vert utsett til Sogn og Fjordane fylkeskommune har tatt ei avgjersle angåande framtida for Hordalandsavtalen. Lokalisering av eit evt. nytt skolebygg må greiast ut nærare dersom skolen vert oppretthalden. Fylkesrådmannen tilrår at ein greier ut om ei løysing med 8-13-skole i Austrheim kan vere ein berekraftig struktur. 61

80 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Austrheim vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Elektrofag 15 EL VG2 Automatisering 15 VG3 Automatiseringsfaget 15 HO TIP VG1 VG1 Helse- og oppvekstfag Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag Industriteknologi VG1 Studiespesialiserande 30 ST VG2 Studiespesialiserande 30 Sum vgs VG3 Studiespesialiserande Knarvik vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Knarvik vgs: Knarvik vgs er ein stor vidaregåande skole med solide fagmiljø. Ein fordeling av fagtilbod i høve til U.Pihl vgs/åsane vgs kan vere med på å styrke dei to skolane samla. Nedlegging av Austrheim vgs vil bidra til at Knarvik vgs får noko auka elevtal. Knarvik vgs er delt i to lokasjonar (Kvernhusmyrane og Juvikstølen) og dei to anlegga har svært ulik standard. Det er ønskjeleg at skolen i framtida vert samlokalisert på Juvikstølen (der bygningsmassen er best). Statens Vegvesen har planar om ny tunnel for FV 57 som vil berøre skoleområdet på Kvernhusmyrane. Strukturalternativa legg til grunn både samlokalisering og utviding av Knarvik vgs sin bygningsmasse på Juvikstølen. SS vert flytta til U.Pihl vgs/åsane vgs. BA DH og HO vert auka. EL vert litt redusert og skolen spesialiserer seg på automatiseringsfaget. TIP vert litt redusert, men vert kraftig auka på U.Pihl vgs/åsane vgs. ST vert kraftig auka. ST-FO held fram i same omfang som i dag. PÅ vert auka til to parallellar. TO-tilbodet vert vidareført i same omfang som i dag. VO vert flytta frå Knarvik. I Stor-Bergen vert VO organisert gjennom eit felles vaksenopplæringssenter i BHG sine noverande lokalar. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Knarvik vgs Sjå uttale nr. 29, 30, 112, 135, 155, 162, 163 og 208. Kriterielista er i stor grad tilfredsstillande for ein skole som Knarvik vgs. Det har lenge vore stort behov for oppbygging av større og sterkare fagmiljø på skolane i Hordaland og dette vert i stor grad tilfredsstilt i framlegget til skolebruksplan. Det er viktig at TAF held fram og vert vidareutvikla, m.a. for å sikre rekruttering av ingeniørar og fagarbeidarar til Olje og gass-sektoren. Flytting av Vg2 Elenergi til Åsane vil få store negative konsekvensar for dei lokale elektrikarverksemdene i Nordhordland. Dette fagområdet er eit av dei felta der dei lokale verksemdene ikkje får nok lokale søkjarar. Elektrofagarbeidernes fagforening Hordaland og Sogn og Fjordane (NELFO) og Bygningsgruppen Bergen understrekar dette og frykter at 62

81 rekrutteringsgrunnlaget frå Knarvik vgs vil forsvinne. Det er vanskeleg å få læreplasser i automatiseringsfaget i Nordhordland, i motsetnad til for elenergifaget. Flytting av SS til Åsane vil vere eit hardt slag mot mangfaldet på skolen. Etter initiativ frå NHIL og spesielt industriverksemdene på Mongstad har skolen lagt ned store ressursar dei par siste åra for å etablere eit levedyktig tilbod. Dette er eit ressurs- og utstyrskrevjande utdanningstilbod som ikkje lett kan etablerast på ein ny stad. Det er bra at ST vert auka, men det må ikkje gå på kostnad av det yrkesfaglege tilbodet. Regionrådet Nordhordland krev at det vert oppretta tilbod innan ID og MDD i regionen. Knarvik vgs vert for stor dersom Austrheim vgs vert lagt ned. Det er viktig at Knarvik vgs vert samlokalisert på Juvikstølen. Planlegging av ny tunell mellom Knarvik og Isdalstø på fv 57, syner eit veganlegg som delvis vil gå over areala som i dag vert nytta av Knarvik vgs. Dersom denne traseen skal realiserast må ein erstatta skoleareala på Kvernhusmyrane på Juvikstølen. Folketalsveksten i Nordhordland vert truleg større enn det som er lagt til grunn i høyringsutkastet. Drøfting og tilråding Som følgje av vektige argument frå næringa vil fylkesrådmannen tilrå at EL-tilbodet ved Knarvik vgs vert vidareført med tilbod om VG2 Elenergi. Fylkesrådmannen vil og tilrå at U.Pihl vgs/åsane vgs tilbyr VG2 Elenergi og VG2 Data og elektronikk. Austrheim vgs held førebels fram med VG2 Automasjon og VG3 Automatiseringsfaget, men dersom skolen vert lagt ned vert desse tilboda overført til Knarvik vgs. TAF-tilboda ved Knarvik vgs vert vidareført. TAF-elevane er med i dimensjonerande elevtal i tabellen under, men er ikkje synleggjort som eigne grupper. Knarvik vgs har TAF-tilbod i BA, EL, HO og TIP. SS: Knarvik vgs og næringslivet i området har gjennom ein del år bygd opp tilbod i SS og VG2 Transport og logistikk. Dette tilbodet er særs avhengig av samarbeid med næringslivet. SS er eit lite utdanningsprogram og tross gode argument for å halde fram med dette VG2-tilbodet på Knarvik vgs, ønskjer fylkesrådmannen å halde utdanningstilbodet samla på ein plass i regionen. SS vert difor flytta frå Knarvik vgs til den nye vidaregåande skolen i Åsane. Ettersom det er behov for denne kompetansen i næringslivet i regionen, føreset ein at næringa vil vere interessert i å halde fram med samarbeidet sjølv om tilbodet ligg på naboskolen. Fylkesrådmannen vil tilrå at framlegget til fagtilbodsstruktur i høyringsutkastet vert vedtatt, men med justering av programfagtilbodet i EL. 63

82 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Knarvik vgs (TAF er dimensjonert for under BA, EL, HO og TIP): Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA VG1 Bygg- og anleggsteknikk 60 VG2 Byggteknikk 45 VG1 Design og håndverk 45 DH VG2 Design og tekstil 15 VG3 Interiør og utstillingsformgjevar 15 EL VG1 Elektrofag 30 VG2 Elenergi 30 VG1 Helse- og oppvekstfag 60 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 30 VG2 Helsearbeiderfag 30 VG1 Teknikk og industriell produksjon 75 TIP VG2 Kjemiprosess 30 VG2 Industriteknologi 30 VG1 Studiespesialiserande 120 ST VG2 Studiespesialiserande 110 VG3 Studiespesialiserande 110 VG1 Studiespesialiserande med formgiving 15 ST-FO VG2 Studiespesialiserande med formgiving 15 VG3 Studiespesialiserande med formgiving 15 PÅ VG3 Påbygg 60 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 48 Sum vgs 988 Tertnes vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Tertnes vgs: Tertnes vgs har vore vurdert i samanheng med den nye store vidaregåande skolen ved Åsane Senter (U.Pihl vgs/åsane vgs). Sjølv om mange elevar frå Åsane veljer å reise til Sentrum er elevgrunnlaget i bydelen meir enn stort nok til to vidaregåande skolar. Det har vore ønskjeleg at begge skolane får ein viss storleik, slik at ein ikkje får ein liten og ein svært stor skole. Gangavstanden mellom skolane er under 2 km og begge vil truleg få kort avstand til framtidige bybanestopp (Tertneskrysset og Åsane Senter/Terminal). Det er difor viktig at skolane ikkje konkurrerer på dei same utdanningsprogramma. Framlegget i planen er at Tertnes vgs held fram som ein stor spesialisert ST-skole, gjerne med toppidrett (om ein ikkje på sikt heller vel å samle toppidrettstilbodet på Amalie Skram vgs). Skolen har gode undervisningstilhøve for ST. Skolen bør dimensjonerast for 8 parallellar og må då truleg få ei lita utviding. Ein stor studiespesialiserande skole vil kunne konkurrere med dei store skolane i sentrum og på den måten halde fleire Åsane-elevar i eigen bydel. DH vert lagt ned på Tertnes, og tilbodet i region nord er samla på Knarvik vgs. SS vert flytta frå Tertnes til Åsane vgs. ID har vore vurdert flytta frå U. Pihl vgs til Tertnes, men det er ikkje nok kapasitet i idrettshallane ved skolen til at dette er vurdert som eit reelt alternativ. Tema i høyringsinnspela Utdanningstilbod på Tertnes vgs og bygningsmessig tilrettelegging/utviding Sjå uttale nr. 61, 185, 186, 187 og 206. Skolen støttar forslaget om to store skolar med ulike utdanningsprogram i Åsane, der Tertnes vgs vert ein stor ST-skole. 64

83 Eksisterande ST-FO-tilbod må halde fram på Tertnes vgs. ST-FO er eit tilbod innan studiespesialisering og bør difor ligge på ein studiespesialiserande skole. Elevane har dei same fellesfaga som ordinær ST, og det er gode høve for fleksibilitet i ressursutnytting. Det vil vere kapasitet til dette tilbodet innanfor det skolen er dimensjonert for (8 parallellar ST). Det er ikkje konkurranse mellom Tertnes vgs og Knarvik vgs på dette tilbodet. FAU Formgivingsfag Hordaland skriv at skolebruksplanen ikkje tek inn over seg skilnaden mellom utdanningsprogramma design og handverk (DH) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO). Det er eit viktig poeng at elevane på ST-FO skal kunne velje programfag på lik linje med elevane på ordinært løp. I tillegg skal elevar i ordinært studiespesialiserande løp kunne velje programfag frå formgjevingsfag. Ein stiller seg difor undrande til at ein legg ned studiespesialiserande med formgjevingsfag på skolane i og rundt Bergen for å etablere faget på Årstad vgs, som er ein rein yrkesfagleg skole. Studiespesialisering med toppidrett bør halde fram på Tertnes vgs. Skolen har gode og eigna idrettsanlegg like ved og eit godt samarbeid med Olympiatoppen Vest. Tilbodet er berikande for skolen og gjev god ressursutnytting (personale/økonomi). Det vil vere kapasitet til dette tilbodet innanfor det skolen er dimensjonert for (8 parallellar ST). Framtida for SS må planleggast godt, slik at ein unngår unødig flytting av tilbodet mellom skolane i Åsane. Behova for elevar med synshemming synspedagogisk gruppe og kompetansen som er opparbeidd må verte ivaretatt. Tertnes fungerer i dag som ein knutepunktskole med eit samla fagmiljø og det er opparbeida høg kompetanse på dette feltet. Utbygging av Tertnes vgs må skje parallelt med at Åsane vgs vert bygd ut. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at forslag til fagtilbod ved Tertnes vgs i alternativ 1og 1B i høyringsutkastet vert vedtatt, men at ST-FO i tillegg vert vidareført som tilbod på skolen. Synergieffekten av å lokalisere ST-FO med ST vert vurdert som høg. Talgrunnlaget for fagtilbodet som er presentert i høyringsutkastet viser for få elevar (elevane er nok registrert under ST i staden for ST-FO), og fagtilbodet på ST-FO i Stor-Bergen er difor større enn det som vart lagt til grunn i høyringsutkastet. Fagmiljøet på ST-FO på Tertnes har bygd seg godt opp og fylkesrådmannen vil tilrå at ein held fram med tilbodet. Fylkesrådmannen tilrår at tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett førebels vert vidareført på Tertnes vgs, men at toppidrett symjing vert etablert på Amalie Skram vgs. Framtidig lokalisering av toppidrettstilbodet må avklarast nærare i samarbeid med Olympiatoppen Vest. TO-tilbodet i Åsane og Arna vert samla på den nye vidaregåande skolen i Åsane. Fylkesrådmannen tilrår og at synspedagogisk gruppe vert flytta til denne skolen når den står ferdig. 65

84 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Tertnes vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Studiespesialiserande 240 ST VG2 Studiespesialiserande 230 VG3 Studiespesialiserande 220 VG1 Studiespesialiserande med formgiving 15 ST-FO VG2 Studiespesialiserande med formgiving 15 Sum vgs VG3 Studiespesialiserande med formgiving Lønborg vgs Fylkestinget vedtok følgjande angåande Lønborg vgs i desember 2012: «5. Lønborg vgs vert oppretthalde til Åsane vgs er samla i nytt skulebygg. Fagtilboda ved Lønborg vgs vert då overført til Åsane vgs. Tidsplan vert fastlagt i saka i mars 2013.» Tidsplan vert skissert i prioriteringslista i kapittel 13. U.Pihl vgs/åsane vgs (ny skole i Åsane) Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på U.Pihl vgs/åsane vgs: U. Pihl vgs og Åsane vgs vert slått saman og samlokalisert til ein ny stor vidaregåande skole sentralt i Åsane (der U.Pihl vgs. ligg i dag). Med bakgrunn i det som står over om å samle ST-tilbodet i bydelen på Tertnes vgs, vil Åsane vgs /U. Pihl vgs bli ein stor yrkesfagleg skole med solide yrkesfaglege fagmiljø. TIP og EL-tilboda vil auke kraftig. Programfagtilboda bør koordinerast med Knarvik vgs. BA vert flytta til Arna vgs og vert ikkje bygd opp igjen slik at ein unngår konkurranse mellom fleire skolar (BA er og på Knarvik vgs) HO vil auke kraftig. Skolen vil få tre VG2-tilbod og tre VG3-tilbod. Fagmiljøa frå Lønborg vgs vil bli overført til Åsane i standen for Amalie Skram vgs. ID vert auka til to parallellar. RM vert tilbod for heile region nord og auka noko. Tilbodet vert lagt ned på Austrheim vgs. SS vert tilbod for heile region nord og aukar noko i samla tal plasser. Tilboda vert lagt ned på Knarvik vgs og Tertnes vgs. PÅ vert vidareført. TO-avdelinga vert auka. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert tilbod for heile region nord og auka i talet plasser. Åsane vgs vil framleis vere hovudskole for fengselsopplæringa. Tema i høyringsinnspela Sjå uttale nr. 30, 53, 188, 227, 135, 155 og 163. Åsane vgs er nøgde med at høyringsutkastet har med ny yrkesfagleg vidaregåande skole i Åsane. Skolen sluttar seg i stor grad til framlegget til tilbodsstruktur. Det er ønskjeleg med ei vidareføring av BA-tilbodet på skolen. Åsane er ein bydel i sterk vekst og nedlegging av byggfag fører til at elevane må reise til Knarvik eller Arna. Når røyrleggarfaget vert lagt ned på Årstad vgs er det viktig at det vert oppretthaldt på Åsane vgs. Bygningsgruppen Bergen meiner at nedlegging av BA-tilboda på Årstad vgs og Åsane vgs vil resultere i at ingen sentrumsnære skolar vil ha tilbod om undervisning i røyrleggarfaget (VG2 Klima, energi og miljø). Stor-Bergen har årleg trong for nye læringar i røyrleggarfaget. 66

85 Fengselsundervisninga avhengig av korresponderande tilbod ved hovudskolen. Viktige tilbod er RM, BA, TIP og EL. Fleire er kritiske til forslaget om å flytte VG2 Elenergi frå Knarvik vgs til Åsane vgs. Dette med grunnlag i behova til næringslivet i Nordhordland. Det er begrensa tilgang på idrettshallene ved U-Pihl/den nye skolen. Ei auke til to parallellar ID i tillegg til auke i det totale elevtalet, vil føre til ein situasjon der dagens anlegg ikkje har tilstrekkeleg kapasitet. Forslaget i høyringsutkastet kan berre verte gjennomført dersom krava til anleggsbehov vert tatt omsyn til og det vert investert i eit nytt idrettsanlegg. Fengselsundervisninga: Åsane vgs vil at ein vurderer å lokalisere utslusingsavdelinga (Fossane) til den nye skolen. Skolen ser at Alternativ B er spanande og ny-tenkjande, og gir nye moglegheiter som ein ikkje har i dag jfr. det som er skrive om fleksibilitet, fag, tilhøyre og tryggleik. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at BA vert vidareført på U.Pihl vgs/åsane vgs. Dette har i første omgang med programfagtilbodet VG2 Klima-, energi- og miljøteknikk som ikkje er tilbydd på andre skolar i Stor-Bergen etter at BA-tilbodet på Årstad vgs vart lagt ned. Det har kome innspel frå bransjen om at det er stor trong for dette tilbodet. Konkurransen mellom Arna vgs og U.Pihl vgs/åsane vgs vil ikkje bli svekka, men omsynet til næringa vert i dette tilfellet prioritert høgare. Fylkesrådmannen tilrår at EL-tilbodet på U.Pihl vgs/åsane vgs vert noko redusert i høve til framlegg i høyringsutkastet, men at skolen held fram med VG2-tilbod i elenergi og data og elektronikk. Dette kjem av vektige innspel frå næringa angåande behovet for VG2 Elenergi på Knarvik vgs, samt at Austrheim vgs i første omgang vert oppretthalden med VG2 Automatisering og Vg3 Automatiseringsfaget. På grunn av at HO tilbodet på Austrheim vgs i første omgang vert vidareført, samt at HO vert tilrådd vidareført på Osterøy vgs, vil fylkesrådmannen tilrå at kapasiteten på HO på U.Pihl vgs/åsane vgs vert noko redusert. Skolen vil likevel tilby alle dei programfagtilboda som er foreslått i høyringsutkastet. Fagtilboda på Lønborg vgs vert flytta til U.Pihl vgs/åsane vgs når denne står ferdig. SS er eit lite utdanningsprogram og tross gode argument for å halde fram med tilbodet på Knarvik vgs, ønskjer fylkesrådmannen å halde utdanningstilbodet samla på ein plass i regionen. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at SS vert samla på U.Pihl vgs/åsane vgs, jf. framlegg i høyringsutkastet. Sjå i tillegg argumentasjon under omtalen av Knarvik vgs. Behovet for auka kapasitet i idrettsanlegg må løysast i samarbeid med Bergen kommune i tilknyting til gjennomføring av eksisterande planer i området. Fylkesrådmannen tilrår at fengselsundervisninga/innslusingsavdelinga held fram på Fossane som i dag. Det er ikkje ønskjeleg å ha denne avdelinga samlokalisert med den nye skolen. 67

86 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på U.Pihl vgs/åsane vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Bygg- og anleggsteknikk 45 BA VG2 Byggteknikk 15 VG2 Klima-, energi- og miljøteknikk 15 VG1 Elektrofag 45 EL VG2 Data og elektronikk 15 VG2 Elenergi 30 VG1 Helse- og oppvekstfag 75 VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 30 HO VG2 Helseservicefag 30 VG3 Apotekteknikkar 15 VG3 Helsesekretær 15 VG3 Tannhelsesekretær 15 VG1 Idrettsfag 60 ID VG2 Idrettsfag 60 VG3 Idrettsfag 60 VG1 Restaurant- og matfag 45 RM VG2 Matfag 15 VG2 Kokk- og servitørfag 15 VG1 Service og samferdsel 45 SS VG2 IKT-driftsfag 30 VG2 Sal, service og tryggleik 15 VG2 Transport og logistikk 15 TIP VG1 Teknikk og industriell produksjon 75 VG2 Industriteknologi 75 PÅ VG3 Påbygg 90 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 60 MIN.SPR. Innføringskurs for minoritetsspråklege 50 Sum vgs 1070 LS Lærlingar i skolen 90 Sum vgo

87 Region Sentrum Skole- og tilbodsstruktur i region sentrum, med unntak for Bergen maritime vgs, vart behandla i desembersaka. Vedtatt tilbodsstruktur på gjenverande skolar er likevel referert her for å ha alt samla. Amalie Skram vgs Følgjande dimensjonering av utdanningsprogram vart vedtatt i fylkestinget i desember 2012: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Studiespesialiserande 300 ST VG2 Studiespesialiserande 285 VG3 Studiespesialiserande 285 VG1 Service og samferdsel 60 SS VG2 IKT-driftsfag 30 VG2 Reiseliv 30 VG2 Sal, service og tryggleik 15 PÅ VG3 Påbygg 60 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 26 Sum vgs 1091 Bergen Katedralskole Følgjande dimensjonering av utdanningsprogram vart vedtatt i fylkestinget i desember 2012: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram elevtal VG1 Studiespesialiserande 210 ST VG2 Studiespesialiserande 195 VG3 Studiespesialiserande 190 MIN.SPR. Sum vgs Innføringskurs for minoritetsspråklege VG1-3 Bygg og Anleggsteknikk (BA) 30 VG1-3 Helse- og oppvekstfag (HO) 400 VO Sum VO VG1-3 Naturbruk (NA) 30 VG1-3 Restaurant og matfag (RM) 15 VG1-3 Service og samferdsle (SS) 15 VG1-3 Studiespesialiserande (ST) 600 VG1-3 Teknikk og industriell produksjon (TIP) Bergen maritime vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Bergen maritime vgs: Bergen Maritime består av ein vidaregåande skoledel og ein fagskoledel. Skolen ser det som eit stort føremon å ha begge utdanningsnivåa i same skole i høve til m.a. læringsmiljø, kompetanse og rekruttering. Det er eit ønskje om at fagmiljøa i vgs-delen vert styrka, og det er foreslått å auke kapasiteten på dei eksisterande vgs-tilboda på skolen. Det har vore eit ønskje at fagskolane i Bergen (Maritim fagskole og Teknisk fagskole) skal verte samlokalisert. Ein arealanalyse av tilgjengeleg leigeareal i tilstøytande bygg har vist at det ikkje vil vere areal nok til både samlokalisering av fagskolane og auka kapasitet i Bergen Maritime sitt vgs-tilbod. Ein må då gjere eit val om anten å redusere den planlagte kapasitetsauka på Bergen Maritime sitt vgs-tilbod, søkje arealreduserande tiltak for fagskolane, eller undersøkje alternative 69

88 lokasjonar for Bergen Tekniske fagskole. Høgskoleanlegget i Haugeveien på Nordnes kan då vere eit aktuelt alternativ. I høve til husleiga i leigde areal ved Bergen Maritime er dette ei økonomisk gunstig løysing, men eventuelle synergiar av samlokalisering av fagskolane fell vekk. Før ein veit meir om kva areal som kan verte nytta til fagskolane, er det usikkert om det vil vere mogleg å finne plass til auka kapasitet på Bergen Maritime vgs, men om ikkje det lar seg gjere kan Årstad vgs ha kapasitet til å auke sitt tilbod i dei same faga. TIP vert auka til 7 parallellar på VG1 og 10 parallellar på VG2 (fleire VG2-klassar enn VG1 klassar pga dei spesielle tilboda Brønnteknikk og Maritime fag). EL-tilbodet er auka til 5 parallellar VG1, 2 parallellar VG2 Elenergi og 2 parallellar VG2 og VG3 Automatisering. Programfagtilboda på VG2 og VG3 på TIP og EL er fordelt mellom Bergen Maritime og Årstad vgs slik at skolane ikkje får konkurrerande tilbod. Tema i høyringsinnspela Sjå uttale nr. 21 frå Bergen maritime vgs og maritime fagskole. Næringslivet har stort behov for personell, spesielt maskinistar på skip og innan petroleum offshore. Skolen har svært høge søkjartal. Det er viktig for skolen å behalde EL-tilbodet. Det er viktig å behalde det vidaregåande tilbodet for å inspirere elevane og å rekruttere til fagskolen. Skolen sin største utfordring er mangel på plass og skolen håpar difor på ei utviding inn i Høgskolebygget. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at framlegget til fagtilbodsstruktur i høyringsutkastet vert vedtatt. Grunna tilråding om vidareføring av dagens kapasitet i VG2 Maritime fag på Austevoll vgs, vert kapasiteten i programfaget redusert med ei gruppe (15 elevar) på Bergen maritime vgs i høve til framlegg i høyringsutkastet. I og med at fagskolane ikkje vert tilrådd samlokalisert på Nygårdstangen likevel, må ein undersøkje korleis arealbehova til Bergen maritime vgs og fagskole kan løysast ved kjøp eller leige i naboeigedom. 70

89 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Bergen maritime vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Elektrofag 75 EL VG2 Automatisering 30 VG2 Elenergi 30 VG3 Automatiseringsfaget 30 VG1 Teknikk og industriell produksjon 105 TIP VG2 Brønnteknikk 60 Sum vgs VG2 Maritime fag Årstad vgs Fylkestinget vedtok følgjande for Årstad vgs i sak 72/12 i desember: a) Bygg- og anleggsteknikk-tilbodet (BA) vert lagt ned frå skoleåret 2013/14 slik at byggjeprosjektet ved skolen kan vidareførast. BA-tilbodet vert dekt av ulike skolar i alle naboregionane. b) Tabell i saksutgreiinga som syner dimensjonering av utdanningsprogram og programfag vert lagt til grunn for den vidare planlegginga av byggjeprosjektet på skolen. Det kan verte mindre justeringar i fagtilbod og dimensjonering i saka i mars c) Årstad vgs vert knutepunktskole for helsefagopplæring. Skolens strategiske plassering mellom Bergen sine omsorgsinstitusjonar, nærleik til Haukeland sjukehus/helse Bergen HF og Høgskolen i Bergen bør kunne utnyttast til å inngå samarbeidsavtalar som løftar det faglege miljøet. Når det gjeld ST-FO vart det opna for ei ny vurdering av dimensjonering/plassering av tilbodet i den politiske saka i mars Tema i høyringsinnspela Dei fleste høyringsinnspela vart behandla i desembersaka. Her vert difor berre dei uttalane som er relevante for justeringa av fagtilbodet i ST-FO referert. Sjå høyringsuttale nr. 61, 103 og 206. FAU Formgivingsfag Hordaland skriv at skolebruksplanen ikkje tek inn over seg skilnaden mellom utdanningsprogramma design og handverk (DH) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO). Det er eit viktig poeng at elevane på ST-FO skal kunne velje programfag på lik linje med elevane på ordinært løp. I tillegg skal elevar i ordinært studiespesialiserande løp kunne velje programfag frå formgjevingsfag. Ein stiller seg difor undrande til at ein legg ned studiespesialiserande med formgjevingsfag på skolane i og rundt Bergen for å etablere faget på Årstad vgs, som er ein rein yrkesfagleg skole. Lektorlaget ved Olsvikåsen vgs og Utdanningsforbundet Hordaland har mange av dei same argumenta i sine uttaler. Drøfting og tilråding Argumenta for å plassere ST-FO på skolar med ST-tilbod er gode. Talgrunnlaget for fagtilbodet som er presentert i høyringsutkastet viser for få elevar på ST-FO (elevane er nok registrert under ST i staden for ST-FO), og fagtilbodet i Stor-Bergen er difor større enn det som vart lagt til grunn i høyringsutkastet. Etter ein ny gjennomgang av ST-FO-strukturen i heile Stor-Bergen, vil fylkesrådmannen tilrå at ST-FO vert oppretthalde på Tertnes vgs og Sotra vgs, og at tilbodet ikkje vert oppretta på Årstad vgs. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag for den vidare planlegginga av byggeprosjektet på Årstad vgs (berre ST-FO er endra sidan førre vedtak): 71

90 Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag Dimensjonerande elevtal VG1 Design og håndverk 75 VG2 Design og tekstil 15 DH VG2 Frisør 30 VG2 Interiør og utstillingsformgjevar 15 VG3 Interiør 15 VG3 Utstillingsdesign 15 VG1 Elektrofag 45 EL VG2 Data og elektronikk 30 VG2 Kulde- og varmepumpeteknikk 15 VG3 Dataelektronikarfaget 15 VG1 Helse- og oppvekstfag 165 VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 60 VG2 Fotterapi og ortopedi 15 HO VG2 Helsearbeiderfag 45 VG2 Hudpleie 30 VG3 Fotterapi 15 VG3 Hudpleier 30 VG1 Medium og kommunikasjon 45 MK VG2 Medium og kommunikasjon 45 VG3 Medium og kommunikasjon 15 RM VG1 Restaurant- og matfag 30 VG2 Kokk- og servitørfag 30 VG1 Teknikk og industriell produksjon 75 TIP VG2 Køyretøy 30 VG2 Laboratoriefag 15 VG2 Industriteknologi 30 PÅ VG3 Påbygg 60 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 54 MIN.SPR. Sum vgs Innføringskurs for minoritetsspråklege LS Sum vgo Lærlingar i skolen I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til nokre fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs noko. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 72

91 Region Sør Fana gymnas Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Fana gymnas: Fana gymnas held til i eit tradisjonelt skolebygg med mange gode kvalitetar, men med lite fleksibilitet og variasjon i rominndeling. Ein del av bygningsmassen er avstengd. Bygget har store utfordringar med omsyn til å kunne få ei god universell utforming. Plasseringa nær bybanestopp er god, men ei tilsvarande god plassering har og dei andre skolane med ST i nærleiken. Etter at Nordahl Grieg vgs vart opna er kapasiteten på ST i region Sør litt større enn behovet. I arbeidet med skolebruksplanen har ein vurdert at det mest effektive grepet for å redusere kapasiteten er å legge ned tilbodet på Fana gymnas. Dei gjenverande ST-skolane vil då få fleire parallellar og meir solide fagmiljø. Årsaken til at t.d. Langhaugen vgs vert vurdert som eit betre alternativ for framtida enn Fana gymnas, ligg hovudsakleg i bygningsmassen. Langhaugen vgs vert vurdert som eit betre skoleanlegg for framtida, med mindre trong for omfattande investeringar. Når investeringane skal avgrensast vert slike omsyn tungtvegande. Tema i høyringsinnspela Nedlegging av Fana gymnas Sjå uttale nr. 20, 29, 62, 109, 206 og 219. Dersom Fana gymnas vert lagt ned vil Fana bydel stå att utan tilbod om studiespesialiserande utdanningsprogram. Skolen er i dag ein av dei største studiespesialiserande skolane. Berre tre av fem parallellar vert flytta til andre skolar. Det er venta større auke i folketalet enn det skolebruksplanen legg til grunn, og kapasiteten på studiespesialiserande utdanningsprogram i region Sør vert truleg for liten utan Fana gymnas. Hovudbygget har god funksjonalitet som skole, og skolen ser mogelegheiter som sikrar krav til universell utforming og krav til framtidsretta skolebygg med grupperom og auditorium. Skolebruksplanen rettar for lite fokus på arbeidstakarane sine rettigheiter i omstillingsprosessen. For Fana gymnas sin del kjem det ikkje tydelig fram kor lærarane skal ha sin framtidige arbeidsplass. Bergen kommune, Business Region Bergen og International School of Bergen (ISB) ser føre seg høve for at ISB kan overta lokalane til Fana gymnas dersom desse vert ledige, evt. andre undervisningsbygg som vert ledige som følgje av strukturendringar. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen tilrår at Fana gymnas vert lagt ned, jf. framlegg i høyringsutkastet. Talet på elevplassar på ST i region Sør i Stor-Bergen vert noko redusert, medan talet elevplasser på ST i region sentrum vert auka. Kapasiteten på ST i region Sør er pr i dag noko større enn behovet. Dersom talet elevar på ST skulle verte større enn det tilbodet er dimensjonert for i utgangspunktet, kan ein utnytte ledig kapasitet på Sandsli vgs. Med ombygging kan kapasiteten på Sandsli vgs aukast frå fem til sju parallellar (jf. arealrekningar i FEF-modellen). Elevar frå Fana bydel bør då truleg søke Nordahl Grieg vgs medan fleire frå Ytrebygda bør søke Sandsli vgs (men begge skolane vil ligge nær bybanetraseen). ST-kapasiteten på Nordahl Grieg vgs kan og aukast med ein parallell om ein legg arealrekningar i FEF-modellen til grunn. Det er nok likevel usikkert 73

92 om dette lar seg gjennomføre utan reduksjon på andre studieprogram ved skolen. ST-kapasiteten på Langhaugen vgs vert tilrådd auka jf. framlegg i høyringsutkastet, og tilgangen på ST-tilbod i region sør, langs bybanetraseen, vil vere god. Tilbod om innføringskurs for minoritetsspråklege vert tilrådd flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs, i staden for til Langhaugen vgs som var framlegget i høyringsutkastet. Når det gjeld arbeidstakarane sine rettigheiter i omstillingsprosessen viser fylkesrådmannen til kapittel 1.3 i saksutgreiinga. Langhaugen vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Langhaugen vgs: Hovudgrepet på Langhaugen vgs er å flytte MDD-tilbodet til Fyllingsdalen vgs og etablere skolen som ein stor ST-skole. MDD vert då samla i eit stort kreativt miljø og det vert ikkje lengre trong for å bygge ut konsertsal og fleire øvingsrom på Langhaugen vgs. Noko ombygging bør rett nok gjennomførast på Langhaugen vgs om skolen ikkje lenger skal ha musikk- og danseundervisning. I arbeidet med skolebruksplanen har det og vore vurdert å samle MDD på Langhaugen, men i og med at flytting frå Langhaugen opna for å legge ned Fana Gymnas som har ei lite framtidsretta bygningsmasse, vart framlegget som skissert over. Alternativet var å legge ned ein skole i Fyllingsdalen/Laksevåg. Langhaugen vgs har ei betre plassering enn Fyllingsdalen vgs i dag, men om nokre år vil det truleg og gå bybane til Fyllingsdalen vgs. Kapasiteten på Langhaugen vgs sitt ST-tilbod vert auka til sju parallellar: Dette gjev gode høve for breie og spesialiserte programfagtilbod. Skolen får tilført innføringskurs for minoritetsspråklege frå Fana gymnas. Dette har skolen og hatt tidlegare. Tema i høyringsinnspela Endring av fagtilbod på Langhaugen vgs Rektor ved skolen, Ungdommens bystyre, utdanningsforbundet ved Langhaugen vgs og Utdanningsforbundet Hordaland argumenterer for å vidareføre det tilbodet skolen har pr i dag. Sjå uttale nr. 126, 191, 206 og 211. Skolen ønskjer å halde fram med fem parallellar ST og 2 parallellar MDD, ein på musikk og ein på dans. Fagmiljøet på MDD vert ikkje styrka av å samle det på Fyllingsdalen vgs. Det einaste faget som er felles i løpet av dei tre åra er 5 veketimer på VG1. Elevmiljøet vert mindre variert. På Langhaugen vgs kan MDD-elevane få tilbod om spesiell studiekompetanse, det vil dei ikkje kunne få på Fyllingsdalen vgs dersom den ikkje har ST-tilbod. På Langhaugen vgs ligg det godt til rette for utbygging av dei nødvendige areala for MDD, og evt. auka kapasitet på ST dersom argumentet for å flytte MDD er å kunne leggje ned Fana gymnas. Fylkeskommunen bør ha relativt mange skolar med ST i Bergen. Få og store fagmiljø vil redusere mangfaldet og valmogelegheitene for elevane og privatskoletilboda vil kunne auke. Flytte MDD frå Langhaugen vgs til Fyllingsdalen vgs (samordna med uttaler vedkomande Fyllingsdalen vgs) Det har kome mange uttalar som protesterer mot samling av MDD-miljøet på Fyllingsdalen vgs. Sjå uttale nr 89, 126, 134-b, 182, 191, 203, 204 og

93 Høyringsutkastet sitt framlegg om å samle MDD på Fyllingsdalen vgs har vekt stor motstand både ved Langhaugen vgs og Voss gymnas. Dramaseksjonen ved Fyllingsdalen vgs ser heller ikkje dette som eit godt tiltak. Blandinga av ulike utdanningsprogramtilbod er det som er verdifullt og som gjev eit godt klima for samarbeid til inspirasjon for musikk, dans og dramafaga. Skolane har godt fungerande fagmiljø pr. i dag. Fyllingsdalen vgs vil måtte byggjast om for å møte krava til undervisningslokalar for musikk og dans. Kostnadane ved å flytte musikk og dans til Fyllingsdalen vil vere langt større enn det som står i høyringsutkastet. Både talet på rom, tekniske krav og miljøkrav skal tilfredsstillast. Det bør heller satsast på bygging av spesialrom, øverom og konsertsal på Langhaugen. På Langhaugen vgs ligg det godt til rette for utbygging av dei nødvendige areala for MDD, og evt. auka kapasitet på ST dersom argumentet for å flytte MDD er å kunne leggje ned Fana gymnas. 360 MDD-elevar på ein skole er for mange. Ein kan ikkje ha store fellesprosjekt for så mange elevar. Elevgruppene i MDD på Langhaugen vgs og Voss gymnas er store nok som dei er i dag. Fagmiljøet på MDD vert ikkje styrka av å samle det på Fyllingsdalen vgs. Det er ikkje ønskeleg med ein isolasjon av estetiske fag. Elevmiljøet vert mindre variert, og ein mister det fruktbare i gjensidig påverking og respekt mellom elevgrupper som har gjort ulike val. Langhaugen vgs har gode erfaringar når det gjeld sambruk mellom ST og MDD, både på lærar og elev-sida. På Langhaugen vgs kan MDD-elevane få tilbod om spesiell studiekompetanse, det vil dei ikkje kunne få på Fyllingsdalen vgs dersom den ikkje har ST-tilbod. Drøfting og tilråding Gjennom høyringa har det kome massive protestar mot flytting av MDD frå Langhaugen vgs til Fyllingsdalen vgs. Slik det vert argumentert i høyringa, vil ikkje fagmiljøa ha nokon gevinst av å verte samla, tvert om vert det hevda at eit større fagmiljø vil vere ei ulempe for både elevar og lærarar. På bakgrunn av dette, vil ikkje fylkesrådmannen tilrå ei slik løysing, men tilrår i staden at dagens tilbodsstruktur i MDD vert vidareført. Sjølv om MDD-tilbodet er tilrådd vidareført, ønskjer fylkesrådmannen at kapasiteten på STtilbodet på Langhaugen vgs vert auka til sju parallellar, jf. framlegg i høyringsutkastet. Auka STkapasitet på Langhaugen vgs opnar for nedlegging av Fana gymnas. Med tilrådd dimensjonering av fagtilbod må skolen utvidast. Med førebehald om at utbygginga let seg realisere på skolen sin tomt tilrår fylkesrådmannen at Langhaugen vgs vert utvida med nødvendig areal til MDD (konsertsal og fleire øvingsrom) og auka kapasitet på ST. Korleis ein kan utvide skolen må greiast nærmare når det konkrete prosjektet vert satt i gang. For å redusera utbyggingsbehovet vert tilbod om innføringskurs for minoritetsspråklege tilrådd flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs, i staden for til Langhaugen vgs som var framlegget i høyringsutkastet. Dette vil og spreie tilbodet meir geografisk (kurset vert og tilbydd på Bergen Katedralskole). Nordahl Grieg vgs ligg sentralt plassert ved kollektivknutepunktet ved Lagunen. 75

94 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Langhaugen vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Musikk/dans/drama 60 VG2 Musikk 30 MDD VG2 Dans 30 VG3 Musikk 30 VG3 Dans 30 VG1 Studiespesialiserande 210 ST VG2 Studiespesialiserande 195 Sum vgs VG3 Studiespesialiserande Nordahl Grieg vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Nordahl Grieg vgs: Nordahl Grieg vgs er den nyaste skolen i fylket. Det er difor viktig å få utnytta kapasiteten på skolen fullt ut. Nordahl Grieg vgs er knutepunktskole for hørslehemma elevar. Skolen samarbeidar med Slåtthaug vgs og Stend vgs på dei utdanningsprogramma som dei ikkje har sjølve. Hovudgrepet på Nordahl Grieg vgs er å flytte SS til Stend vgs. Kapasiteten vert auka på HO og MK. ST vert vidareført i høve til planlagt dimensjonering for bygget, med sju parallellar. Sandsli vgs har kapasitet til å avlaste Nordahl Grieg om søknaden til ST vert for høg når Fana Gymnas vert nedlagt. TO-avdelinga vert vidareført, men i første rekke for hørslehemma elevar. Tema i høyringsinnspela Flytting av SS frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs FAU Service og samferdsel og Utdanningsforbundet Hordaland argumenterer for å behalde SS ved Nordahl Grieg vgs. Sjå uttale nr 64 og 206. FAU Service og samferdsel reagerer sterkt på at det vert argumentert med at SS passar godt saman med TO og at tilbodet difor vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vsg. SS er eit av dei mest teoretiske yrkesfaga, med m.a. mykje økonomi. Det er viktig å få inn elevar med interesse og evner innan økonomi, tryggleik og service. Det er ein fordel med sterke fagmiljø og SS bør difor vere lokalisert til skolar som tilbyr økonomifag på studiespesialiserande. Høve for yrkesretting er viktig. Ny eksamensform krev meir praktisk arbeid, noko som etter kvart må speglast i ein meir praktisk undervisningsform. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at SS vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs jf. framlegg i høyringsutkastet. SS kan ha ulike fokus. Medan SS-tilbodet på Amalie Skram vgs truleg vil ha eit større fokus på teori, økonomi og entreprenørskap, kan SS-tilbodet på Stend vgs ha eit breiare og kanskje meir praktisk retta fokus. Med tre programfag vil SS-tilbodet på Stend vgs verte breitt og variert. I samarbeid med Nordahl Grieg vgs kan Stend vgs tilby SS til elevar med hørselshemming. 76

95 Fylkesrådmannen vil tilrå at talet elevplasser på HO vert noko redusert i høve til framlegget i høyringsutkastet. 30 elevplasser vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Årstad vgs. Årstad vgs skal vere knutepunktskole for HO. ST og TO-tilboda ved Nordahl Grieg vgs vert tilrådd vidareført jf. framlegg i høyringsutkastet. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert tilrådd flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs, i staden for til Langhaugen vgs som var framlegget i høyringsutkastet. Dette for å spreie tilbodet meir geografisk (kurset vert og tilbydd på Bergen Katedralskole), samt å unngå unødig stor utbygging på Langhaugen vgs. Når SS vert flytta frå Nordahl Grieg vgs vil skolen ha kapasitet til å starte dette tilbodet. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Nordahl Grieg vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Helse- og oppvekstfag 90 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 30 VG2 Helsearbeiderfag 45 VG1 Medium og kommunikasjon 45 MK VG2 Medium og kommunikasjon 45 VG3 Medium og kommunikasjon 30 VG1 Studiespesialiserande 210 ST VG2 Studiespesialiserande 195 VG3 Studiespesialiserande 190 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 16 MSP Innføringskurs for minoritetsspråklege 50 Sum vgs 946 Sandsli vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Sandsli vgs: Tilboda på Sandsli vgs vert vidareført som i dag. Kapasiteten på RM vert noko redusert. Årsaken til dette er at faget, av kommunikasjonsmessige omsyn, vert tilbydd på ein skole meir enn dimensjoneringa av utdanningstilbodet skulle tilseie. Tema i høyringsinnspela Det har ikkje komme inn høyringsuttalar vedkomande fagtilboda på Sandsli vgs. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at fagtilbodet på Sandli vgs vert vidareført som i dag, men med noko redusert kapasitet på RM. Dersom kapasiteten på ST-tilbodet i region Sør vert for liten på sikt, kan ein vurdere å auke kapasiteten på Sandsli vgs med ein eller to parallellar. Ein må då truleg bygge noko om. 77

96 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Sandsli vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Restaurant- og matfag 45 RM VG2 Matfag 15 VG2 Kokk- og servitørfag 30 VG1 Studiespesialiserande 150 ST VG2 Studiespesialiserande 140 Sum vgs VG3 Studiespesialiserande Slåtthaug vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Slåtthaug vgs: Tilboda på Slåtthaug vert vidareført, men kapasiteten på alle utdanningsprogram vert auka. Skolen får ny bygghall og BA vert auka til fem parallellar på VG1, og fire parallellar på VG2. DH vert auka til tre parallellar på VG1 og VG2. EL vert auka til fire parallellar på VG1 og VG2 og 1 klasse på VG3. HO vert auka til fem parallellar på VG1 og VG2. TIP vert auka til seks parallellar på VG1 og fem parallellar på VG2 (med fokus på Kjøretøy og Bilskade). PÅ-tilbodet i region Sør vert samla på Slåtthaug vgs. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. Auke i elevtal og fleire utdanningsprogram vil nok krevje noko bygningsmessig tilrettelegging på skolen. Det har ikkje vore tid til å greie dette ut i detalj til høyringa. Tema i høyringsinnspela Det har ikkje komme inn høyringsuttalar angåande fagtilboda på Slåtthaug vgs. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at fagtilbodet på Slåtthaug vgs vert vidareført som i dag, utan TO, men med auka kapasitet på alle utdanningsprogram, jf. framlegg i høyringsutkastet. Dette krev utbygging av skolen. Bygghall er allereie under oppføring. 78

97 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Slåtthaug vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA VG1 Bygg- og anleggsteknikk 75 VG2 Byggteknikk 60 VG1 Design og håndverk 45 DH VG2 Design og tekstil 15 VG2 Interiør og utstillingsformgjevar 30 VG1 Elektrofag 60 EL VG2 Automatisering 30 VG2 Elenergi 30 VG3 Automatiseringsfaget 15 VG1 Helse- og oppvekstfag 75 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 45 VG2 Helsearbeiderfag 30 VG1 Teknikk og industriell produksjon 90 TIP VG2 Bilskade, lakk og karosseri 15 VG2 Køyretøy 45 VG2 Industriteknologi 15 PÅ VG3 Påbygg 90 Sum vgs 765 I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til nokre fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs noko. Elevtalet på Slåtthaug vgs kan dermed verte noko redusert, men vil framleis ha breie og solide fagmiljø både på TIP og EL. Stend vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Stend vgs: På Stend vgs vert dei fleste tilboda vidareført, og skolen får tilført eit nytt utdanningsprogram. ID vert vidareført, men kapasiteten på tilbodet vert dobla. NA vertvidareført som i dag SS vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. Dette er eit utdanningsprogram som saman med NA høver godt saman med det store TO-tilbudet på skolen. TO-tilbodet vert dobla kapasitetsmessig. Auken på ID og SS er difor viktig for å unngå at skolen vert ein spesialskole. PÅ-tilbodet i region Sør vert samla på Slåtthaug vgs, og difor lagt ned på Stend vgs. Auke i elevtal og fleire utdanningsprogram vil nok krevje noko bygningsmessig tilrettelegging på skolen. Det har ikkje vore tid til å greie dette ut i detalj til høyringa. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Stend vgs Sjå uttale nr. 2, 64, 175 og 206. Skolen er svært nøgd med framlegga i høyringsutkastet, men ønskjer å auke kapasiteten i NA til 180 elevplassar totalt. Dette vil gje meir kostnadseffektiv drift. Skolen meiner to programområde er for lite, og etablering av SS vil gje meir stabil skoledrift. Tilhøva ligg godt til rette med gårdsbutikk som gjev høve for praktiske øvingar innan logistikk og transport. SS er eit populært val for TO-elevar - med gode moglegheiter for arbeid. I samarbeid med Nordahl Grieg vgs vil Stend vgs kunne gje eit SS-tilbod til elevar med hørselshemming. FAU 79

98 Service og samferdsel er ikkje einig i dette, og argumenterer med at SS er eit yrkesfag med mykje teori og økonomi, og bør liggje på ein skole som tilbyr økonomifag på studiespesialisering. Mangel på læreplasser og ein vanskeleg arbeidsmarknad gjer at dei fleste elevane på NA søkjer PÅ. Skolen ønskjer å få opprette 30 elevplassar i VG3 Studieførebuande innan naturbruk og at det vert vidareført eit tilbod for nye SS-elevar innan PÅ. Anleggsgartnarbransjen ved NAML Region Vest og peikar på at Hjeltnes vgs leverar langt færre elevar enn det anleggsgartnarbransjen har behov for. Skal bransjen klare å konkurrere om dei gode elevane er dei avhengig av ei anleggsgartnarlinje i Bergen og omegn, t.d. på Stend. Slik vil ein møte samordninga mellom skole og næringsliv på ein langt betre måte. Nærleik til næringa er viktig m.a. i prosjekt til fordjuping og dei fleste arbeidsplassane er i Bergen og omegn. Reisetida for mange av elevane er svært lang til Hjeltnes vgs og mange må bu på internat. Dette vanskeleggjer rekrutteringa. Dersom ein skole i Bergensområdet har tilbod om VG2 Anleggsgartnar vil det gjere det mogeleg å gjennomføre VO-tilbod på Stend vgs. Ein skoleplass på VG2 Anleggsgartnar på Hjeltnes vgs kostar kr ,- medan ein skoleplass i Bergen vil koste om lag kr ,-. Utdanningsforbundet Hordaland meiner VG2 Anleggsgartnar og VG2 Blomsterdekoratør er naturlege tilbod på skolen. Det fins elevgrunnlag og læreplasser for desse tilboda i Bergen. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at SS vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs jf. framlegg i høyringsutkastet. SS kan ha ulike fokus. Medan SS-tilbodet på Amalie Skram vgs truleg vil ha eit større fokus på teori, økonomi og entreprenørskap, kan SS-tilbodet på Stend vgs ha eit breiare og kanskje meir praktisk retta fokus. Med tre programfag vil SS-tilbodet på Stend vgs verte breitt og variert. I samarbeid med Nordahl Grieg vgs kan Stend vgs tilby SS til elevar med hørselshemming. Etablering av eit tredje utdanningsprogram på Stend vgs vil gje skolen ein meir stabil driftssituasjon. Fylkesrådmannen vil tilrå at NA-tilbodet ved skolen held fram som i dag, men med noko redusert kapasitet. o o Det har kome vektige argument frå anleggsgartnarbransjen i høve til behovet for tilbod om VG2 Anleggsgartnar i Bergensregionen. Fylkesrådmannen har forståing for problemstillinga, men det er truleg ikkje grunnlag for to grupper med dette programfaget i Hordaland. Så lenge tilbodet av distriktspolitiske årsaker er plassert i Ulvik, vil det ikkje vere rom for oppretting av ei gruppe på Stend. Fylkesrådmannen tilrår at skolen tilbyr VG3 Studieførebuande innan naturbruk. Fylkesrådmannen vil tilrå at ID får dobla kapasiteten, jf. framlegg i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen vil tilrå at TO-tilbodet ved skolen vert dobla i høve til kapasitet, og at skolen vert ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring. PÅ vert tilrådd nedlagt jf. framlegg i høyringsutkastet. 80

99 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Stend vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Idrettsfag 60 ID VG2 Idrettsfag 60 VG3 Idrettsfag 60 VG1 Naturbruk 60 NA VG2 Heste- og hovslagarfaget 15 VG2 Landbruk og gartnerinæring 30 VG3 Studiespesialiserande Naturbruk 15 VG1 Service og samferdsel 45 SS VG2 IKT-driftsfag 15 VG2 Sal, service og tryggleik 15 VG2 Transport og logistikk 15 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 88 Sum vgs 478 Os gymnas Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Os gymnas: Tilbodet på Os gymnas vert vidareført som i dag. Kapasiteten vert auka til fire parallellar ST, men aukinga vil skje gradvis i takt med elevtalsveksten i området. Det kan vurderast om delar av HO-tilbodet på Os vgs i ein periode kan flyttast ned til Os gymnas dersom kapasiteten på Os vgs vert for liten. Dette er i utgangspunktet ikkje foreslått i høyringsutkastet, men kan vere aktuelt for å begrense investeringsbehovet på Os vgs til det mest naudsynte dei næraste åra. Tema i høyringsinnspela Det har ikkje komme inn høyringsuttalar vedkomande fagtilboda på Os gymnas vgs. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at fagtilbodet på Os gymnas vert vidareført med auka kapasitet, jf. framlegg i høyringsutkastet. På sikt kan det vurderast om HO bør flyttast til Os gymnas, men dette vert ikkje tilrådd i denne omgang. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Os gymnas: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Studiespesialiserande 120 ST VG2 Studiespesialiserande 115 Sum vgs VG3 Studiespesialiserande Os vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Os vgs: Tilboda på Os vgs vert vidareført som i dag, men kapasiteten på fleire av utdanningsprogramma 81

100 vert auka. BA vert vidareført som i dag. EL vert auka til tre parallellar VG1 og to parallellar VG2. HO vert auka til fire parallellar VG1 og fire parallellar VG2. SS vert auka til tre parallellar VG1, VG2 og VG3. TIP vert auka med ein klasse på VG3. PÅ vert lagt ned og samla på Slåtthaug vgs for heile region Sør. Store delar av bygningsmassen til Os vgs har behov for rehabilitering. Noko bør og erstattast med nybygg. Den forventa auken i elevtalet vil og etter kvart krevje tilbygg. Dei næraste åra vil Os Gymnas eventuelt kunne avhjelpe kapasitetssituasjonen ved at delar av HO-undervisninga kan flyttast dit. Når eit større byggeprosjekt på Os vgs skal planleggast, bør ein vurdere samlokalisering og samanslåing av dei to skolane i Os. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Os vgs Sjå uttale nr. 156 og 214. SS vert føreslått auka til tre parallellar VG1, VG2 og VG3. VG3 på SS er fire halvårsklassar innan yrkessjåfør. Skolen kommenterer at dette er landslinjetilbod (delfinansiert frå staten) og kapasiteten er bestemt av departementet. Fylkeskommunen kan ikkje endre på dette talet dersom dei ikkje samstundes vil fullfinansiere tilbodet. TIP vert føreslått auka med ein klasse på VG3. Skolen har i dag ein klasse VG3 Anleggsmaskinmekanikar. Dette er også eit landslinjetilbod og kan heller ikkje endrast av fylkeskommunen. Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved realismen i auken på elevplassar innan HO, og trur det vil verte ei utfordring å rekruttere nok elevar. Utdanningsforbundet meiner ein må gjere tiltak innan PÅ, t.d. å utvide retten til PÅ til etter fullført fagbrev. Dei meiner og at det bør vere eit PÅ-tilbod i Os kommune. Rehabilitering, nybygg og tilbygg Sjå uttale nr 156, 206 og 214. Skolen og utdanningsforbundet argumenterer for at rehabilitering og erstatning av bygningsmasse må setjast i verk så snart som råd. Utviding for å auke kapasiteten kan komme noko seinare. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen tilrår at VG1-tilbodet i SS vert auka til tre parallellar. VG2- og VG3-tilboda ved skolen vert vidareført med dagens kapasitet. Dimensjonerande elevtal på VG3 Yrkessjåfør skal vere det same som departementet har fastlagt. Etter innspel frå skolen vil ikkje fylkesrådmannen tilrå at kapasiteten på VG3 Anleggsmaskinmekanikar vert auka. Tilbodet vert tilrådd vidareført med den kapasiteten departementet har fastlagt. Fylkesrådmannen tilrår at dimensjonerande elevtal på HO i planperioden vert auka jf. framlegg i høyringsutkastet. HO er eit satsingsområde og det er stor trong for arbeidskraft med denne kompetansen. Dersom det viser seg at ein ikkje klarer å rekruttere nok elevar til HO, kan dimensjoneringa verte justert i framtidige rulleringer av skolebruksplanen eller i den årlege klasseordninga. Fylkesrådmannen tilrår at kapasiteten i EL-tilbodet vert auka jf. framlegg i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen vil tilrå at PÅ-tilbodet ved skolen vert lagt ned. PÅ i region sør vert samla på Slåtthaug vgs. 82

101 Skolen får nye brakkar våren Bygghall bør og prioriterast rimeleg raskt. Sjå elles prioriteringsliste for bygningsmessige tiltak i siste del av saksutgreiinga. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Os vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Bygg- og anleggsteknikk 45 BA VG2 Anleggsteknikk 60 VG2 Byggteknikk 15 EL VG1 Elektrofag 45 VG2 Elenergi 30 VG1 Helse- og oppvekstfag 60 HO VG2 Ambulansefag 15 VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 30 VG2 Helsearbeiderfag 15 VG1 Service og samferdsel 45 SS VG2 Sal, service og tryggleik 15 VG2 Transport og logistikk 30 VG3 Yrkessjåførfaget 30 VG1 Teknikk og industriell produksjon 45 TIP VG2 Arbeidsmaskiner 30 VG3 Anleggsmaskinmekanikarfaget 15 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 11 Sum vgs 536 Fusa vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Fusa vgs: Fusa vgs er den minste skolen i region Sør. Den ligg litt for seg sjølv og dekkjer eit stort geografisk område. Dersom Norheimsund vgs vert nedlagt kan området bli enno større. Fusa vgs får redusert talet på utdanningsprogram i framlegget til skolebruksplan. Dette skuldast svært lite elevgrunnlag på nokre av tilboda, samt trong for å samle fagtilbod på NA. HO vert vidareført og kapasiteten på tilbodet vert auka. TIP vert vidareført og kapasiteten på tilbodet auka noko. ST-FO vert vidareført, med noko redusert kapasitet. Om søknaden viser seg å bli stor nok til fleire klasser, kan desse sjølvsagt opprettast. Det blå NA-tilbodet (VG2 Akvakultur og VG2 Fiske og fangst) vert lagt til Austevoll vgs. Tilbodet er i utgangspunktet så lite at fagmiljøet bør samlast på ein av skolane. RM vert lagt ned, då tilbodet i regionen vert samla på Sandsli vgs. Fitjar vgs (i alternativ 1) kan og vere eit alternativ for nokre av elevane som i dag søkjer RM på Fusa vgs. TO-tilbodet på Fusa vgs vert og lagt ned. Os vgs vil ha det næraste tilbodet. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod ved Fusa vgs Sjå uttale nr. 1, 6, 29, 39, 46, 70, 71, 85, 86, 87, 132, 146, 153, 154, 202 og 206. Skolen, elevane, dei føresette og næringslivet i regionen er godt nøgd med det tilbodet Fusa vgs har pr. i dag. Skolen har gjennom åra utvikla ein eigen modell for å setja saman grupper på tvers av studieretningane for å gjere maksimal nytte av ressursane. Skolen driv difor både rasjonelt og studievennleg. Den har lite fråfall. Mange av kriteria i skolebruksplanen er oppfylt før, men ikkje etter, dei føreslåtte tiltaka i planen. Framlegga i planen kan føre til at Fusa vgs/fusa fagskule vil miste livsgrunnlaget litt etter litt. 83

102 Nedlegging av VG1 NA og VG2 Akvakultur: Skolen, elevrådet, aktørar og organisasjonar i havbruksnæringa og kommunen understrekar behovet for akvakulturlinje på Fusa vgs, og protesterer mot at den vert foreslått flytta til Austevoll. Det er stort behov for arbeidskraft i næringa. Utan NA-tilbodet vil det vere vanskeleg for Fusa vgs å halde fram med eit fagmiljø på TAF-marin, som er eit unikt tilbod i landet og svært viktig for rekrutteringa til havbruksnæringa. Austevoll vgs kan ikkje vidareføre TAF-marin, då dei ikkje har eit TAF-miljø og høve for fordjuping innan realfag. Det er eit godt samarbeid mellom skolen og næringa. Austevoll vgs og Fusa vgs har tilbod som komplimenterar kvarandre (saltvatn/ferskvatn). Det er viktig å byggje vidare på den kompetansen kvar av skolane har. Rekrutteringskampanjen i regi av Hordaland fylkeskommune aukar interessa for utdanninga. RM er eit viktig tilbod for Fusa vgs og for næringa i området. Skolen har gode resultat og elevane får gode læreplassar. Det er lite truleg at elevane vil velje å reise til Sandsli vgs for å ta denne utdanninga, då vel dei truleg heller noko anna som er tilbydd lokalt. Skolen ønskjer å utvikle TAFkokk. Opplæringskontoret for Hotell- og restaurantfag i Hordaland peiker på den andre sida på at nedlegging av RM-tilbod t.d. i Fusa vil medføre negative konsekvensar for framtidig rekrutteringsbehov i bransjen. TO må halde fram ved Fusa vgs. Det er viktig at elevane som treng særskilt tilrettelagt opplæring får dette i nærmiljøet sitt. HO: Forslaget om auka kapasitet HO er urimeleg med tanke på dei låge søkartala til utdanningsprogrammet. Det er meir rimeleg å oppretthalde helsefagopplæringa for vaksne, då det er eit stort behov for arbeidskraft på fagfeltet i framtida. Reduksjon i elevtal og fagtilbod ved Fusa vgs vil gå ut over det tverrfaglege samarbeidet og lærarressursane, og vil føre til bortfall av kompetanse. Det er viktig med ein viss storleik og breidde i fagmiljøet både for elevar og lærarar. Det bør vere eit tilbod om vaksenopplæring i distrikta. Lang køyretid til Bergen vil føre til at fleire ikkje vil/får tid til å ta den utdanninga dei vil eller bør ha. Det vil gje fleire ufaglærte i bedriftene og bryt med måla om lik rett til utdanning og at alle skal ha eit utdanningstilbod. Det er viktig å halde fram med eit breitt tilbod på fagskolenivå, i nærleiken av der folk bur. Ei sentralisering av organiseringa må ikkje bety ei sentralisering av tilboda. Fusa vgs/fagskule ser ikkje formålet med å lokalisere fagskoletilbodet i akvakultur og helse til Bergen. NOKUTgodkjenningane innan helsefaga er gitt til Fusa vgs (og Fitjar vgs) og det har tatt tid å bygge opp og utvikle dette tilbodet. Fagskolen i akvakultur er den einaste i landet. Skolen har eit nytt og moderne skoleanlegg. 84

103 Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 46, 86 og 146. Elevane på Fusa vgs kjem frå eit stort omland og mange har lang reiseveg alt i dag. Ein del elevar bur på hybel. Ved å leggje ned tilbod på Fusa vgs vil fleire få lengre reiseveg og ennå fleire vil måtte flytte på hybel. Hybelliv er ikkje gunstig i ung alder og bidreg til auka fråfall. Lengre reiseveg og fleire hybelbuarar gjer at ungdom får mindre tid i heimen. Det vil tappe ungdomsmiljø og kulturliv i lokalsamfunna for aktiv ungdom. Drøfting og tilråding Det har kome massive protestar og gode argument for oppretthalding av NA-tilbodet ved Fusa vgs. Akvakultur er eit satsingsområde for fylkeskommunen og det er valt å ta protestane til følgje. Fylkesrådmannen tilrår å vidareføre NA-tilbodet, inkl. VG2 Akvakultur på Fusa vgs. Med dette tilbodet vil skolen og kunne vidareføre TAF-marin. I høve til reisetid vil fylkesrådmannen tilrå at TO-tilbodet ved Fusa vgs vert oppretthalde. Det er viktig at elevane som treng dette tilbodet ikkje må reise for langt. TAF-tilboda ved Fusa vgs vert vidareført. TAF-elevane er med i dimensjonerande elevtal i tabellen under, men er ikkje synleggjort som eigne grupper. Fusa vgs har TAF-tilbod på HO, NA og TIP. Fylkesrådmannen tilrår at dei andre framlegga til endring av fagtilbodet ved Fusa vgs vert ståande. Det vil sei at o o o RM vert lagt ned, då fagtilbodet er svært lite og det er trong for å samle fagkompetansen i RM på færre skolar. Kapasiteten på HO og TIP vert auka jf. framlegg i høyringsutkastet. Kapasiteten på ST-FO vert noko redusert. Om søknaden viser seg å bli stor nok til fleire klasser, kan desse sjølvsagt opprettast. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Fusa vgs (TAF er dimensjonert for under HO, NA og TIP): Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Helse- og oppvekstfag 30 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 15 NA TIP VG1 VG1 Naturbruk Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 Akvakultur Industriteknologi VG1 Studiespesialiserande med formgiving 15 ST-FO VG2 Studiespesialiserande med formgiving 15 VG3 Studiespesialiserande med formgiving 15 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 5 Sum vgs

104 Region Vest Tema som gjeld fleire av skolane Fagtilbodsstruktur på ST Hovudproblemstillinga i region Vest er at for mange skolar tilbyr ST, slik at kvar av skolane har problem med å få nok parallellar i høve til ønskja skolestorleik. I kriterielista er fire parallellar sett som eit minimum på ST, i dei områda det er elevgrunnlag for det. Dette gjev betre stabilitet, bredde i programfagtilbodet og betre ressursutnytting. Løysinga for å få dette til i region Vest, er at ST må leggjast ned på ein av skolane. I høyringsutkastet vart dette løyst ved at Fyllingsdalen vgs fekk ein ny funksjon. Gjennom høyringa har det kome fram sterke og massive protestar mot framlegget og fylkesrådmannen trekker dette framlegget for Fyllingsdalen vgs. Det vil ikkje vere aktuelt å leggje ned tilboda på Sotra vgs eller Askøy vgs då skolane ligg i folketette områder i sterk vekst, eit godt stykke frå andre skolar. Når ST-tilbodet på Fyllingsdalen vgs vert vidareført, står ein igjen med Laksevåg vgs og Olsvikåsen vgs som aktuelle kandidatar for nedlegging av ST-tilbodet. Olsvikåsen ligg litt avsides til i høve til kollektivtrafikk og busetnad i regionen, men skolen er heilt ny og nedlegging av ST vil føre til nedlegging av heile skolen. Dette er truleg ikkje ønskjeleg. Ved å legge ned ST-tilbodet på Laksevåg vgs, vert alle skolane oppretthaldne, samtidig som ein styrkar ST-tilboda på fire av skolane. Fagtilbodsstruktur på BA, EL og TIP Ei anna problemstilling som har kome fram i høyringa er at fordelinga/spesialiseringa innan BA, EL og TIP som vart foreslått i høyringsutkastet truleg ikkje vil gje den effekten som ein hadde tenkt seg. Fagmiljøa, særleg på EL og TIP, har sterke band til kvarandre og dannar fagmiljø på tvers av utdanningsprogramma. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at BA, EL og TIP vert vidareført på både Laksevåg vgs, Sotra vgs og Askøy vgs. Fyllingsdalen vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Fyllingsdalen vgs: Fyllingsdalen vgs får ein ny funksjon som regionalt komplett tilbod for MDD for Stor-Bergen, i tillegg til Voss/Hardanger. MK vert flytta frå Laksevåg til Fyllingsdalen. MK vert vurdert som eit godt supplement til MDD. Dei to utdanningsprogramma vil kunne utvikle gode samarbeidsrelasjonar i eit kreativt miljø. Om det hadde vore plass på Fyllingsdalen vgs kunne ein og ha lagt nye DH-tilbod til skolen. Skolen vil få eit unikt tilbod (og i landssamanheng?), som antakeleg vil verte svært populært. Det bør og kunne etablerast eit samarbeid med Bergen kommune som planlegg å bygge eit nytt kulturhus i Fyllingsdalen, i rimeleg nærleik til den vidaregåande skolen. HO på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned, men kapasiteten vert auka på andre skolar i regionen Skolen sitt lille og spesialiserte TIP-tilbod vert flytta til Laksevåg vgs. Verkstadareala kan truleg gjerast om til scener og øvingsrom. ST vert lagt ned, og kapasiteten vert auka på dei andre skolane i regionen. Innføringstilbodet til minoritetsspråklege vert lagt ned. Næraste tilbod vert i sentrum. PÅ-tilbodet i region Vest vert samla på Laksevåg vgs. PÅ-tilbodet på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. TO-tilbodet vert lagt ned. Tema i høyringsinnspela Oppretthalde eksisterande fagtilbod på Fyllingsdalen vgs Sjå uttal nr. 60, 67, 88, 89, 134-b, 182, 191, 203, 204 og 206. Dersom Fyllingsdalen vgs vert ein rein MDD/MK-skole vert tilbodet for ungdommar i Fyllingsdalen og Bønes vesentleg dårlegare og betyr ei svekking av tenestetilbodet i bydelen. 86

105 Fyllingsdalen bør ha eit breitt samansett vidaregåande skoletilbod, uavhengig av fritt skoleval eller ikkje. Fleire vil velje privatskoletilbod i sentrum dersom framlegga i høyringsutkastet vert vedtatt. Det oppmodast til at Fyllingsdalen vgs i størst mogleg grad blir ein samansett kombinert vgs for ungdommen i Fyllingsdalen og Bønes også i framtida. Skolen kan syne til gode resultat og miljøet er særs godt. Dei fleste elevane frå Fyllingsdalen og Bønes vil søkje seg mot sentrum, og ikkje mot andre skolar i region Vest, dersom tilbodet på Fyllingsdalen vgs vert endra. Lengre skoleveg kan føre til større fråfall. Elevar kan verte nøydde til å flytte på hybel. ST: Ein bydel på Fyllingsdalen sin storleik bør ha eit ST-tilbod, og det vert oppmoda om at tilbodet vert oppretthalde. Fleire vil velje privatskoletilbod i sentrum dersom framlegga i høyringsutkastet vert vedtatt. Dersom ein ikkje kan løyse tilbod om studiespesialisering på ein annan måte enn det skisserte, kan skolen leve med tre parallellar på trinna. HO: Nedlegging av HO-tilbodet ved Fyllingsdalen vgs vil vere svært uheldig. o o o o o Skolen rekrutterer elevar frå nærområdet, og fleire får lang reiseveg til andre skolar, eller dei vel andre utdanningstilbod som vert tilbydd nærmare. Dette vil svekke rekrutteringa til HO. Samarbeidet med lokale institusjonar og bedrifter vil falle bort dersom fagtilbodet vert endra i høve til høyringsutkastet. Fyllingsdalen vgs har 90 samarbeidsavtalar med forskjellige praksisplassar i Fyllingsdalen og Bønes, i tillegg til Bergen kommune, yrkesopplæringa. Nedlegging av HO-tilbodet ved Fyllingsdalen vgs vil få negative konsekvensar for sysselsetjinga til det aukane behovet for arbeidskraft i helse og sosial. Nedlegging av HO-tilbodet vil og medføre nedlegging av VG1-klassen for minoritetsspråklege elevar. Denne gruppa har minimalt med fråfall og mange tek fagbrev etter fullført VG2. Skolen har fått nye praksisrom. Det vert stilt spørsmål ved korleis ein skal gjere HO-fag meir attraktive når ein utraderer tilbodet i og rundt sentrum. Dette vil opne for private aktørar, men vil truleg ikkje auke rekrutteringa. TIP: For elevane er det vesle fagmiljøet på skolen av stor betyding. Elevane og føresette er glade for å ha eit tilbod nær heimen. Små fagmiljø kan hindre fråfall. Elevane omgås elevar frå andre linjer og dramaavdelinga treng TIP-avdelinga i samband med produksjon/reparasjon av alt frå kulisser til undervisningsutstyr. Arbeidslivstreningsgruppa (1HTHA): Arbeidstreningsgruppa er fagleg sett nært knytt til skolen sine ST-, MDD-, og HO-tilbod. Nedlegging av gruppa vil vere eit tilbakesteg for fylket sitt tilrettelagte undervisningstilbod. Denne gruppa bør halde fram på skolen uavhengig av om skolen vert ein rein MDD/MK-skole. Bilservice (1HTA): Kurset er i dag eit arbeidsførebuande tilbod med opplæring i grunnleggjande vedlikehaldsarbeid på bilar, mopedar og syklar i tillegg til grunnleggjande opplæring i sentrale allmennfag. Dersom skolen blir ein musikk, dans og drama-skole, eller om berre TIP blir lagt ned, bør skolen få behalde bilservice som og kan bli ein viktig vare- og tenesteleverandør til musikk, dans og drama skole: Ortun ungdomsskole og Fyllingsdalen vgs egnar seg godt som 8-13-skole. Elevane kan då få betre innsyn i kva dei ulike faga går ut på, og ein vil kunne minke graden av feilval. Eit godet forslag hadde då vore å sette opp eit bygg som fysisk knyter saman skolane. Flytte MDD frå Langhaugen vgs til Fyllingsdalen vgs (samordna med uttaler vedkomande Langhaugen vgs) Det har kome mange uttalar som protesterer mot samling av MDD-miljøet på Fyllingsdalen vgs. Sjå uttale nr 89, 126, 134-b, 182, 191, 203, 204 og

106 Sjå omtale under Langhaugen vgs (kap ) Drøfting og tilråding Gjennom høyringa har det kome massive protestar mot flytting av MDD frå Langhaugen vgs til Fyllingsdalen vgs. Slik det vert argumentert i høyringa, vil ikkje fagmiljøa ha nokon gevinst av å verte samla, tvert om vil eit større fagmiljø vere ei ulempe for både elevar og lærarar. For Fyllingsdalen og Bønes vert det peika på at vgs-tilbodet vert for snevert dersom skolen vert spesialisert mot MDD og MK. På bakgrunn av dette, vil ikkje fylkesrådmannen tilrå ei slik løysing, men tilrår i staden at dagens tilbodsstruktur i MDD vert vidareført. Når skolen ikkje får tilført MDD frå Langhaugen vgs, vil fylkesrådmannen tilrå at skolen held fram med HO, MDD (Drama) og ST. Kapasiteten på ST vert auka til fire parallellar, slik at tilbodet vert meir robust. Kapasiteten på HO vert og tilrådd auka til fire parallellar VG1 og VG2. Kapasiteten på MDD vert den same som i dag (to parallellar). TIP-tilbodet og TIP-fagmiljøet på Fyllingsdalen vgs er svært lite, spesielt til å være i sentrale strok. Fylkesrådmannen vil tilrå at TIP-tilbodet vert lagt ned. Næraste skole som tilbyr TIP vert då Laksevåg vgs og avstanden mellom dei to skolane er ikkje stor. Fylkesrådmannen tilrår at Arbeidslivstreningsgruppa (1HTHA) vert flytta til Laksevåg vgs, kor TO-tilbodet for Fyllingsdalen og Laksevåg vert samla. TO-tilbodet i region Vest er samla sett dimensjonert noko ned i høve til dagens tilbod. Fylkesrådmannen tilrår at det vert vurdert om det praktisk let seg gjere at Bilservice (1HTA) vert flytta til Laksevåg vgs eller om tilbodet skal leggjast ned. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Fyllingsdalen vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Helse- og oppvekstfag 60 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 30 VG2 Helsearbeiderfag 30 VG1 Musikk/dans/drama 60 MDD VG2 Drama 60 VG3 Drama 60 VG1 Studiespesialiserande 120 ST VG2 Studiespesialiserande 115 Sum vgs VG3 Studiespesialiserande Laksevåg vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Laksevåg vgs: Laksevåg vgs får redusert talet utdanningsprogram, men får auka kapasitet på dei fleste av utdanningsprogramma som er att. BA vert vidareført, men med noko redusert kapasitet. Årsaken til dette ligg i arealvurderingar i FEF-modellen. Dersom det er høve for å halde fram med dagens kapasitet sjølv om TIP aukar kraftig, bør ein del av BA-tilbodet på Askøy vgs flyttast tilbake til Laksevåg vgs. TIP vert vidareført med dobla kapasitet. Laksevåg vert berre ein av to skolar i regionen med TIP (mot fire i dag). Konkurransen mellom skolane på TIP vert dermed redusert og fagmiljøet på Laksevåg vert stort og solid. EL-tilbodet på Laksevåg vert lagt ned og overført til Askøy vgs, som vert einaste regionale tilbod på EL. MK vert overført til Fyllingsdalen vgs. 88

107 ST vert vidareført og kapasiteten vert auka til fire parallellar. PÅ-tilbodet i region Vest vert samla på Laksevåg vgs, men fordi den samla kapasiteten vert halvert, vert ikkje kapasiteten på PÅ-tilbodet på Laksevåg vgs auka. TO-tilbodet på skolen vert vidareført. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Laksevåg vgs Sjå uttale nr. 125 frå Laksevåg vgs. Skolen er positiv til store fagmiljø og framlegget om Laksevåg vgs som ein stor kombinert skole. Kjønnsbalansen mellom dei to bygga på skolen vert skeiv, og ein bør vurdere å bygge dei to bygga saman. PÅ: Reduksjonen i tilbodet er kraftig i region vest. Ein må tenke gjennom kva for ei elevgruppe som vil miste tilbodet. Skolen stiller spørsmål om talet lærekontraktar skal aukast betydeleg. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift er vist liten plass i skolebruksplanen. Laksevåg vgs har 187 lærlingar som får teoriundervisning på skolen. Talet er aukande, og det er behov for stor grad av fleksibilitet i utrekning av areal pr elev. Skolen har eit stort MK-miljø i dag (4+4+1). Det kan vere ein fagleg fordel at MDD og MK vert flytta saman, men miljøet kan og verte for snevert utan eit studiespesialiserande miljø å spele på, særskilt gjeld det samfunnsfagdelen av MK. EL: Å flytte EL-tilbodet til Askøy samtidig som ein flyttar TIP-tilbodet frå Askøy gjev større fagmiljø isolert sett, men ikkje i forhold til breidda innan nære yrkesfag. Det er usikkert om kollektivtilbodet vil kunne levere. BA: Kapasiteten i tilbodet bør oppretthaldast på dagens nivå (4 VG1+3 VG2), og ikkje verte redusert slik framlegget i høyringsutkastet er. TO: Laksevåg vgs støttar framlegget om å vidareføre omfanget i TO-tilbodet på skolen. Dei fleste elevar innan TO søkjer seg til MK, og skolane skal tilby særskilt tilpassa opplæring innan utdanningsprogram skolen har for ordinære klasser. Drøfting og tilråding Vektige innspel i høyringa har argumentert for at fagmiljøa i BA, EL og TIP til saman utgjer eit større tverrfagleg fagmiljø på skolane. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at Laksevåg vgs held fram med både BA, EL og TIP. Kapasiteten på BA vert auka noko, medan kapasiteten på EL og TIP vert vidareført. I og med at MDD og MK ikkje vert samla på Fyllingsdalen vgs, vert MK tilrådd vidareført på Laksevåg vgs, med same kapasitet som i dag. Jf. drøfting innleiingsvis for region Vest, vert ST-tilbodet på Laksevåg vgs tilrådd lagt ned, medan ST-kapasiteten vert auka på dei andre skolane. Olsvikåsen vgs vil ikkje ha kapasitet til både å auke ST-tilbodet og halde fram med alle sine utdanningsprogram. DH-tilbodet vert difor tilrådd flytta frå Olsvikåsen vgs til Laksevåg vgs, og kapasiteten vert foreslått auka. Etablering av DH på Laksevåg vgs vil og bidra til at kjønnsbalansen på skolen vert jamnare. Ein løysing for å koble DH tettare mot dei andre utdanningsprogramma på skolen, er samarbeid mellom DH og TIP/BA. Fylkesrådmannen tilrår at Laksevåg vgs held fram med teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift, med dagens kapasitet. Når ST vert lagt ned vil skolen ha betre kapasitet til å møte ei eventuell auke i talet på elevar med full opplæring i bedrift. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Laksevåg vgs: 89

108 Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag Dimensjonerande elevtal BA VG1 Bygg- og anleggsteknikk 60 VG2 Byggteknikk 45 VG1 Design og håndverk 45 DH VG2 Design og tekstil 15 VG2 Interiør og utstillingsformgjevar 15 EL VG1 Elektrofag 30 VG2 Elenergi 15 VG1 Medium og kommunikasjon 60 MK VG2 Medium og kommunikasjon 60 VG3 Medium og kommunikasjon 30 VG1 Teknikk og industriell produksjon 60 TIP VG2 Kjemiprosess 30 VG2 Industriteknologi 30 PÅ VG3 Påbygg 90 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 40 Sum vgs 625 LS Lærlingar i skolen 120 Sum vgo 745 Olsvikåsen vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Olsvikåsen vgs: Skolen vert vidareført med auka kapasitet på ST (fire parallellar) og HO (fem parallellar VG1 og VG2). TO-tilbodet vert vidareført. DH-tilbodet vert flytta til Askøy vgs (som likevel må byggjast ut). Tilbodet kunne vore eit godt supplement på den kreative skolen på Fyllingsdalen vgs, men etablering her vil antakeleg krevje utbygging. Innføringstilbodet til minoritetsspråklege vert lagt ned. Næraste tilbod vert i sentrum. PÅ-tilbodet i region Vest vert samla på Laksevåg vgs. PÅ-tilbodet på Olsvikåsen vgs vert lagt ned. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Olsvikåsen vgs Sjå uttale nr. 61, 103, 151 og 206 Framlegga om auka kapasitet på ST og HO er gode og vil styrke fagmiljø og fagtilbod på Olsvikåsen vgs. Desse tiltaka har første prioritet. ST-FO: Utdanningsprogrammet bør liggje på ein skole med studiespesialiserande utdanningsprogram. Olsvikåsen vgs har bygd opp eit godt fagmiljø over lang tid, og har gode lokalar til utdanningsprogrammet. Saman med auka kapasitet på ST, bør skolen få halde fram med ST-FO. FAU Formgivingsfag Hordaland skriv at skolebruksplanen ikkje tek inn over seg skilnaden mellom utdanningsprogramma Design og Handverk (DH) og Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO). Det er eit viktig poeng at elevane på ST-FO skal kunne velje programfag på lik linje med elevane på ordinært løp. I tillegg skal elevar i ordinært studiespesialiserande løp kunne velje programfag frå formgjevingsfag. Ein stiller seg difor undrande til at ein legg ned studiespesialiserande med formgjevingsfag på skolane i og rundt Bergen for å etablere faget på Årstad vgs, som er ein rein yrkesfagleg skole. Utdanningsforbundet Hordaland har mange av dei same argumenta i sin uttale. 90

109 DH: Skolen har bygd opp god kompetanse i dette utdanningsprogrammet som det vil vere synd å bygge ned igjen, sjølv om ein må bygge ut for å kunne tilby VG2-tilbod. Tilbod om innføringsklasse utanfor sentrum vil styrkje minoritetsspråklege si lokale forankring og opne for større integrering. Det er difor ønskjeleg at innføringsklassen vert oppretthalden. Skolen har kompetanse og plass til å halde på dette tilbodet fram til endringane i dei andre programfaga trer i kraft. TO: Skolen har pr i dag 35 elevplassar med særskilt tilrettelagt opplæring. Framlegget i høyringsutkastet er 30 elevplassar. Skolen ønskjer å vidareføre dagens kapasitet. PÅ: Skolen har stor søking til dette tilbodet, men ser at når kapasiteten på ST og HO vert auka, må PÅ vike av plassomsyn. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at ST og HO vert vidareført på Olsvikåsen vgs, med auka kapasitet. I og med at HO-tilbodet på Fyllingsdalen vgs vert tilrådd vidareført, vert HO dimensjonert noko ned i høve til framlegget i høyringsutkastet. Begge fagtilboda vil verte solide og robuste jf. kriterielista i skolebruksplanen. Fylkesrådmannen vil og tilrå at TO-tilbodet ved skolen vert vidareført med dagens kapasitet. Når skolen får auka kapasitet på HO og ST, vil det ikkje vere kapasitet i anlegget til alle dei eksisterande tilboda. Fylkesrådmannen vil tilrå at DH vert lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Kapasiteten på DH-tilbodet i regionen kan då aukast, slik at ein kan tilby fleire programfag. ST-FO vert tilrådd lagt ned på Olsvikåsen, men vert vidareført på Sotra vgs. PÅtilbodet vert og tilrådd lagt ned, då PÅ i region Vest vert samla på Laksevåg vgs. Jf. vedtak i desembersaka vert innføringskurs for minoritetsspråklege samla i eit felles tilbod for region vest og region sentrum på Bergen Katedralskole. Utviding av anlegget er med dette ikkje lenger aktuelt. 91

110 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Olsvikåsen vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Helse- og oppvekstfag 60 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 30 VG2 Helsearbeiderfag 15 VG1 Studiespesialiserande 120 ST VG2 Studiespesialiserande 115 VG3 Studiespesialiserande 110 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 30 Sum vgs 480 Askøy vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Askøy vgs: Askøy er den kommunen som kan vente størst auke i elevtalet. Ein del av elevane frå Askøy søker seg til vanleg mot sentrum og til andre skolar i region Vest. Askøy vgs må likevel auke kapasiteten mykje for å kunne ta i mot same andel av elevane frå eigen kommune, etter kvart som elevtalet aukar. Det er behov for ei relativt stor utbygging av skolen. Det vert lagt opp til ei kraftig auke av BA-tilbodet på Askøy vgs, til fem parallellar VG1. Ein del av kapasiteten som vert lagt ned på Årstad vgs vert flytta til region Vest. Hvis Laksevåg vgs har plass til fleire elevar, kan elevtalet på Askøy vgs reduserast noko. Askøy vgs får tilført DH som nytt utdanningsprogram i DH, med tre parallellar VG1. Dette kan bidra til ein betre balanse mellom tradisjonelle jente- og gutefag ved skolen. EL står sterkt på Askøy. EL-tilbodet vert difor vidareført og kapasiteten kraftig auka. Skolen vert einaste regionale tilbod på EL. Konkurransen mellom skolane på dette utdanningsprogrammet vert dermed fjerna, samtidig som det vert bygd opp eit stort og solid EL-miljø på Askøy vgs. Dei regionale tilboda på TIP vert lagt til Laksevåg vgs og Sotra vgs. TIP på Askøy vgs vert dermed lagt ned og tilbodet vert overført til dei to andre skolane. HO vert vidareført og kapasiteten kraftig auka. ST vert vidareført og kapasiteten auka til fem parallellar. TO-tilbodet på skolen vert vidareført, men bør få nye lokalar integrert i skolen. PÅ-tilbodet i region Vest vert samla på Laksevåg vgs. PÅ-tilbodet på Askøy vgs vert lagt ned. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Askøy vgs Sjå uttale nr. 7, 8, 9 og 206. TIP: Askøy vgs, Askøy kommune og næringslivet på Askøy ønskjer at TIP-tilbodet på Askøy vgs vert oppretthalde og om mogeleg styrka. Askøy kommune er i landstoppen når det gjeld nyetablering av næringsverksemd. Store selskap skal flytte hovudkontor og hovudverksemd til Askøy dei neste åra, og det vil verte auka behov for fagarbeidarar med TIP-bakgrunn. Fleire av dei store bedriftene ønskjer å bidra med ressursar for å utvikle TIP-tilbodet på skolen. EL: Skolen ønskjer å etablere ein klasse innan TAF-modellen. Verksemder på Askøy er og positive til dette. DH: Askøy vgs stiller seg positive til at DH vert føreslått etablert på Askøy, då skolen manglar tilbod for jenter som ønskjer ei meir praktisk utdanning. Askøy kommune har i dag innbyggjarar og det er venta vekst opp mot fram mot Dette vil gje auka behov for arbeidskraft t.d. innan skole, helse, pleie og omsorg. Askøy har i dag stor utpendling av arbeidskraft. 92

111 Rehabilitering/ombygging og utviding Sjå uttale nr. 9. Skolen sin kapasitet er i dag sprengt, men rehabilitering/ombygging og utviding kan hjelpe på situasjonen. Kroppsøving: Kapasiteten i Askøyhallen er i dag sprengt. Når Kleppestø ungdomskole vert utvida, vil det vere enno fleire elevar som skal ha kroppsøving. Dette er ei problemstilling skolebruksplanen bør ta stilling til. Drøfting og tilråding Vektige innspel i høyringa har argumentert for at fagmiljøa i BA, EL og TIP til saman utgjer eit større tverrfagleg miljø på skolane. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at Askøy vgs held fram med både BA, EL og TIP. Kapasiteten på BA og TIP vert auka, medan kapasiteten på EL vert redusert. Som følgje av at flytting av MK og MDD til Fyllingsdalen vgs ikkje vert tilrådd, har det vore trong for å sjå på deler av tilbodsstrukturen i region Vest på nytt. Som følgje av dette har fylkesrådmannen tilrådd at DH vert flytta frå Olsvikåsen vgs til Laksevåg vgs, i staden for til Askøy vgs. Dette vil gje betre kjønnsbalanse på Laksevåg vgs (når ST vert lagt ned) og redusere utbyggingsbehovet på Askøy vgs. Som følgje av at HO vert vidareført på Fyllingsdalen vgs, vert tilbodet på dei andre skolane som tilbyr HO noko redusert i høve til framlegg i høyringsutkastet. Alle skolane får likevel fire parallellar på VG1 og VG2. Dette gjeld og for Askøy vgs. Søknad om å opprette tilbod om TAF-gruppe i EL må vurderast i klassesaka. TO vert tilrådd vidareført i nye lokalar ved skolen Elevtalet ved Askøy vgs vil auka kraftig og det vil vere behov for utbygging (både verkstader og teorirom for ST og HO). Sjå prioriteringsliste for bygningsmessige tiltak til slutt i saksutgreiinga, og skildring av bygningsmessige tiltak i høyringsutkastet. Areal til idrett bør løysast i samarbeid med Askøy kommune. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Askøy vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA EL VG1 VG1 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag VG2 VG2 Byggteknikk Elenergi VG1 Helse- og oppvekstfag 60 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 30 VG2 Helsearbeiderfag 30 TIP VG1 Teknikk og industriell produksjon 60 VG2 Industriteknologi 45 VG1 Studiespesialiserande 150 ST VG2 Studiespesialiserande 140 VG3 Studiespesialiserande 135 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 28 Sum vgs 843 Sotra vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Sotra vgs: Sotra vgs består av to avdelingar. Sjølv om dette på grunn av stor avstand og lokalisering på 93

112 mange måtar er uhensiktsmessig, både for dei fleste elevane og dei tilsette, vert skolen i planen vidareført som i dag, med ei avdeling på Bildøy og ei avdeling i Sund. Hovudargumentet for dette er at skoleanlegget i Sund er nytt og moderne. Dersom avdelinga i Sund skulle ha vorte lagt ned måtte hovudskolen på Bildøy ha vore bygd ut, evt. kunne ein ha bygd ein ny skole på Straume. DH vert vidareført på Sotra vgs avd. Sund med noko redusert kapasitet. HO vert vidareført, med auka kapasitet. ID vert vidareført med same tal elevar som i dag. RM vert vidareført med same tal elevar som i dag. TIP vert vidareført med auka kapasitet. ST vert vidareført med auka kapasitet (fire parallellar). BA vert vidareført som i dag. EL vert lagt ned og tilbodet flytta til Askøy vgs. SS vert lagt ned, slik at tilbodet for elevane i region Vest er i andre regionar i Stor-Bergen, t.d. i Sentrum. ST-FO vert lagt ned og tilbodet flytta til Årstad vgs. TO-tilbodet på Sotra vgs vert vidareført som i dag. PÅ-tilbodet i region Vest vert samla på Laksevåg vgs. PÅ-tilbodet på Sotra vgs vert lagt ned. Nedlegging av avdelinga i Sund har vore vurdert i planarbeidet. Tilboda kunne då vore overført til Sotra vgs avd. Bildøy (eller ny skole på Straume), med unntak av BA som kunne vore flytta til Askøy vgs. DH kunne ha vore vurdert samla på ein skole i region Vest. Askøy vgs eller Sotra vgs, eventuelt Fyllingsdalen vgs, kunne då truleg vere dei aktuelle alternativa. Bygningsmassen i Sund kunne ha vorte seld, leigd ut eller nytta til andre føremål. Alternativet vert ikkje lagt fram i denne omgang. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Sotra vgs Sjå uttale nr. 30, 61, 80, 99, 104, 173, 183, 206, 217, 221 og 224. Skolen, tilsetterepresentantar og næringslivsrepresentantar er kritiske til å redusere kapasiteten på skolen frå 950 til 902. Skolen bør utvidast for å gje tilbod til så mange som mogeleg av ungdomane frå Fjell, Sund og Øygarden. Tilbodet på Sotra vgs bør vere så breitt som mogeleg grunna infrastrukturen til og frå Bergen. Det er ikkje kollektivfelt og for mange elevar bruker svært mykje tid i buss/kø. Dei fleste utdanningsprogram bør vere representert. Næringslivet og det offentlege har behov for arbeidskraft. Regionen og næringslivet er i vekst. EL og TIP: Skolen, tilsette og næringslivsrepresentantar stiller seg kritisk til å skilje EL- og TIPutdanninga ved å flytte EL-tilbodet på Sotra vgs til Askøy vgs, samt å flytte TIP frå Askøy vgs til Sotra vgs. Dette vil auke reisevegen for mange elevar, svekke fagmiljøet på skolane der lærarar underviser i begge utdanningsprogram og svekke kontakten med næringslivet. Elevane får eit dårlegare tilbod. ST: Lektorlaget støttar framlegget om å auke kapasiteten på ST. ST-FO og DH: Nedlegging av ST-FO vil svekke både ST-miljøet og DH-miljøet. Det vert vanskelegare å gje god nok fagleg fordjuping då fagmiljøet vert smalt. FAU Formgivingsfag Hordaland skriv at skolebruksplanen ikkje tek inn over seg skilnaden mellom utdanningsprogramma Design og Handverk (DH) og Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO). Det er eit viktig poeng at elevane på ST-FO skal kunne velje programfag på lik linje med elevane på ordinært løp. I tillegg skal elevar i ordinært studiespesialiserande løp kunne velje programfag frå formgjevingsfag. PÅ: Fagmiljøa på PÅ er allmennfaglege og ein stor kombinert skole bør ha dette tilbodet. Dei fleste elevane som vel PÅ har gått VG1 og VG2 på Sotra vgs, og nedlegging vil gje lengre reiseveg for elevane. 94

113 SS: Skolen protesterer mot nedlegging av SS-tilbodet, sjølv om dei støtter framlegget om større fagmiljø. SS bør liggje på ein skole med programfag i økonomi innan studiespesialiserande utdanningsprogram. Lærarane undervisar på begge tilbod. Fjell kommune meiner tilhøva ligg godt til rette for ein 8-13-skole med Fjell ungdomskole og Sotra vgs avd. Bildøy. Ein kombinert skole vil kunne få auka areal ved sambruk av spesialrom. Vest Næringsråd understrekar det gode samarbeidet mellom skolen og næringslivet, og viser til utvikling av teknologilinje som er leverandør til subsea-ingeniørstudiet på Straume, etablering av Kompetansenettverk Vest og det daglege samarbeidet med omsyn til utplassering av elevar og samarbeid rundt lærlingar i bedriftene. Samlokalisering av Sotra vgs avd. Bildøy og Sotra vgs avd. Sund Sjå uttale nr. 80, 104, 173, 183, 217 og 221. Det er lite føremålstenleg å ha to avdelingar på Sotra vgs. Dette er ei dyr løysing for elevar og tilsette på skolen, for transport, administrativt og ved innkjøp av utstyr. Det er vanskeleg å rekruttere til avdelinga i Sund grunna dårlege bussruter. Berre om lag 60 av 350 elevar på Sotra vgs avd. Sund kjem frå Sund kommune, langt fleire vert frakta til Bildøy. Skoleanlegget på Bildøy treng oppgradering. Ein bør byggje ein ny og føremålstenleg skole sentralt på Straume. Samlokalisering av avdelingane vil m.a. gje eit betre og breiare programfagtilbod for alle elevar på studieførebuande. Samlokalisering vil støtte kriteria i skolebruksplanen. Det er kostnadskrevjande å ha t.d. tilbod om matematikk og språkfag i dagens struktur, og enno verre om berre ID vert att. Den nye skolen bør dimensjonerast til om lag 1200 elevar og ha eit breitt programtilbod, og ein bør tenkje seg ei utvida drift på dag- og kveldstid gjennom sambruk med kommunane, bedrifter, høgskole, teknisk fagskole og friviljuge opplæringsforbund. Ein slik stor skole vil kunne vere ein god samarbeidspartnar i høve til næringslivet sitt behov for kompetanse/etter- og vidareutdanning innanfor ein rekke fagområder. Straume har eit av Hordalands største og mest moderne idrettsanlegg. Det er stor vekst i folketalet i Fjell og kommunen kan tenkje seg å overta bygningsmassen på Sotra vgs avd. Bildøy dersom fylkeskommunen ønskjer å byggje ein ny stor vidaregåande skole i Straumeområdet. Sund kommune ønskjer å styrke tilbodet ved Sotra vgs avd. Sund ved at avdelinga vert etablert som eigen skole. Drøfting og tilråding I høyringa har det kome fleire innspel vedkomande samlokalisering av avdelingane og ny skole på Straume. Dette vert ikkje tilrådd av Fylkesrådmannen i denne omgang fordi skoleanlegget i Sund er nytt og føremålsteneleg. Fylkeskommunen vil truleg tape økonomisk på eit sal av anlegget og fylkesrådmannen vel difor i denne omgang å tilrå vidareføring av dagens struktur med to avdelingar på Sotra vgs. Å opprette to sjølvstendige skolar vert ikkje tilrådd. Vektige innspel i høyringa har argumentert for at fagmiljøa i BA, EL og TIP til saman utgjer eit større tverrfagleg miljø på skolane. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at Sotra vgs held fram med både BA, EL og TIP. Kapasiteten på TIP vert noko auka, medan kapasiteten på BA og EL vert redusert. Fylkesrådmannen vil i tillegg tilrå følgjande endringar i fagtilbodet på Sotra vgs: o o o o DH vert vidareført med noko redusert kapasitet. HO vert vidareført, med auka kapasitet. Kapasiteten vert noko mindre enn skissert i høyringsutkastet, då HO-tilbodet på Fyllingsdalen vgs vert oppretthalde. ID og RM vert vidareført med same tal elevar som i dag. ST vert vidareført med auka kapasitet (fire parallellar). 95

114 o o o o SS vert lagt ned, slik at tilbodet for elevane i region Vest er i andre regionar i Stor-Bergen, t.d. i Sentrum. ST-FO vert vert vidareført som i dag. TO-tilbodet vert vidareført som i dag. PÅ-tilbodet i region Vest vert samla på Laksevåg vgs. PÅ-tilbodet på Sotra vgs vert lagt ned. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Sotra vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA DH VG1 VG1 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk VG2 VG2 Byggteknikk Frisør VG1 Elektrofag 30 EL VG2 Automatisering 15 VG2 Elenergi 15 VG3 Automatiseringsfaget 15 VG1 Helse- og oppvekstfag 60 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 30 VG2 Helsearbeiderfag 30 VG1 Idrettsfag 30 ID VG2 Idrettsfag 30 VG3 Idrettsfag 30 RM TIP VG1 VG1 Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 Kokk- og servitørfag Industriteknologi VG1 Studiespesialiserande 120 ST VG2 Studiespesialiserande 115 VG3 Studiespesialiserande 110 VG1 Studiespesialiserande med formgiving 15 ST-FO VG2 Studiespesialiserande med formgiving 15 VG3 Studiespesialiserande med formgiving 15 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 32 Sum vgs

115 Region Sunnhordland Tema som gjeld fleire av skolane Nytt framlegg til skole- og tilbodsstruktur For region Sunnhordland vart to alternativ for framtidig skole- og tilbodsstruktur lagt fram. Høyringa viste massive protestar mot dei fleste framlegga. Hordaland fylkeskommune har behov for å gjere justeringar i skole- og tilbodsstrukturen og fylkesrådmannen har difor valt å tilrå ein struktur som inneber element frå begge alternativa. Hovudgrepa i strukturendringa er at Bømlo vgs og Fitjar vgs vert tilrådd lagt ned, medan Rubbestadnes vgs vert vidaregåande skole for Bømlo, og får tilført HO frå Bømlo vgs. Stord vgs vert tilrådd delt i to, jf. framlegg i alternativ 1B, men med eit noko lågare elevtal. Dette er ein tilråd struktur på sikt, som vil krevje investeringar. Konkret tidsplan for framdrift av strukturendring på Bømlo/Stord/Fitjar vil ein difor måtte kome tilbake til. Innføringskurs for minoritetsspråklege Det har kome fleire uttalar som argumenterar for at elevar på innføringskurs for minoritetsspråklege i stor grad ikkje har høve til å pendle langt eller flytte på hybel. På grunn av avstanden mellom skolane vil fylkesrådmannen difor tilrå at innføringskurs for minoritetsspråklege vert tilbydd på Rubbestadnes vgs, Stord Saghaugen vgs og Kvinnherad vgs. Særskilt tilrettelagt opplæring Mange av elevane som får TO-tilbod bør ikkje måtte reise langt for å komme til skolen. På grunn av avstanden mellom skolane vil fylkesrådmannen difor tilrå at særskilt tilrettelagt opplæring vert tilbydd på Austevoll vgs, Stord Saghaugen vgs og Kvinnherad vgs. Austevoll vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Austevoll vgs: Austevoll vgs har nyleg blitt oppgradert og bygd ut, men slit med små fagmiljø og høge kostnader pr. elev. Skoletilbodet på Austevoll vgs vert vidareført i begge alternativ, men med færre utdanningsprogram. Elevtalet på skolen vert redusert. NA vert vidareført som i dag. TIP vert vidareført som i dag, men med litt redusert kapasitet. Dette fordi ein ønskjer å etablere eit stort og solid fagmiljø på TIP på Rubbestadnes vgs i alternativ 1 og på Stord Vabakkjen vgs i alternativ 1B, samtidig som TIP-tilbodet vert spreidd på fire skolar. EL-tilbodet på Austevoll er så lite at det ikkje bør vidareførast dersom ein ønskjer å ha gode og stabile fagmiljø. Faren for at tilbudet ikkje får nok søkarar til å bli oppretta vil elles vere til stades kvart einaste år. ST-tilbodet vert lagt ned. Årsaken til dette er at eit ST-tilbod med ein halvfull klasse på VG1 ikkje kan gje eit godt nok fagtilbod for elevane. Alternativet for elevane er dagsreiser til skolar i Bergen eller på Stord, eller hybel, slik det og har vore tidlegare. TO-avdelinga vert lagt ned, ut frå strategien om større fagmiljø. Austevoll kommune er ein øykommune og reisevegen til alternative skoletilbod kan verke lang for enkelte elevar. Lengre reiseveg vil vere ei stor ulempe for dei det gjeld. Samtidig kan ein peike på at ein stor andel av elevane frå Austevoll kommune allereie i dag reiser vekk for å gå på skole og mange av dei elevane som går på skolen kjem frå andre kommunar. I skoleåret 2011/12 97

116 kom 45 % av elevane på Austevoll vgs frå andre kommunar. Samstundes gjekk 64 % av elevane frå Austevoll på skolar i andre kommunar. Ein oversikt over kor elevane frå Austevoll går på vidaregåande skole viser ei stor spreiing på skolar over heile fylket, men relativt mange går på Fitjar vgs, Årstad vgs og Bjørgvin vgs. Skolen er viktig for fiskeri og næringsliv i Austevoll, og fylkeskommunen har i rolla som regional utviklingsaktør prioritert industri og fagmiljø på Austevoll. For å støtte opp under desse tiltaka vert ikkje skolen foreslått nedlagt i denne omgang. Det ikkje tungtvegande skolefaglege argument for å oppretthalde skoletilbodet, og i åra som kjem bør ein sjå på om skolen har framtida føre seg eller ikkje. Nedlegging av Austevoll vgs ville vore eit tiltak som kunne ha gjeve ein relativt stor økonomisk vinst. Tema i høyringsinnspela Vidareføring av eksisterande tilbod på Austevoll vgs Mange uttalar argumenterer for ei vidareføring av tilboda på Austevoll vgs, alternativ 0. Sjå uttale nr. 1, 10, 11, 12, 13, 38, 70, 71, 154, 164, 195 og 222. Alternativ 1 og 1B vil føre til redusert og dårlegare tilbod for ungdom frå Austevoll, og for det lokale arbeidsliv. Det kan føre til skade på eit livskraftig og dynamisk lokalsamfunn. Austevoll vgs. og Austevoll maritime fagskule er svært viktige delar av den maritime og marine nærings- og kunnskapsklynga i Austevoll. Utdanninga er viktig for å vidareutvikle Austevoll til framleis å vere blant dei leiande miljøa i landet innanfor fiskeri, havbruk og offshore. Den maritime næringa drar mykje nytte av den kompetansen den vidaregåande skolen sit på og vise versa. Ein av dei avgjerande faktorane for det lokale næringsliv si framtidig utvikling er tilgang på kompetanse og kapital. Næringslivet i Austevoll har eit nært og godt samarbeid med Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule. Nærleiken mellom skole og næringsliv er avgjerande for rekruttering og vekst. Nærleik til praksisplassar og tilgang på lokale læreplassar er viktig. Ein bør utvikle og styrke utdanninga i samsvar med stadig aukande krav til kompetanse. Det er viktig med breidde i utdanningsprogramma, mellom anna ved å sikre tilbod til både jenter og gutar. Mål om fire parallellar både på yrkesfag og studiespesialiserande bidreg til stor sentralisering og utarming av distrikta i Hordaland. Fleire må flytte heimanfrå og bu på hybel, noko som aukar faren for fråfall. For yrkesfaga bidreg sentraliseringa til større vanskar med å få praksisplassar. NA: Ungdom frå mange kystkommunar kjem til Austevoll for å ta «blått» NA. Skolen sin nærleik til næringa er avgjerande. Det er ikkje samsvar mellom fylkeskommunen si satsing på utvikling av akvakulturnæringa og framlegget om å redusere tilbodet i VG2 Akvakultur. Tilbodet må vere både i Fusa og Austevoll, og kanskje og på Bømlo for å sikre rekrutteringa ytterlegare. Det vert for tynt med berre eit akvakulturtilbod i fylket. TIP og EL: Det er behov for rekruttering innan mekaniske fag og elektrofag (t.d. Rolls-Roys), og det er naturleg at Austevoll vgs medverkar til å mette kompetansebehovet også for desse verksemdene. HO: Det er behov for rekruttering til helsesektoren i kommunen og ein bør difor styrke HOutdanninga. Det er og viktig med eit tilbod til jenter i kommunen. ST: Det er viktig å behalde ST-tilbodet på Austevoll vgs. Realfag, språk og kulturforståing er viktig m.a. med bakgrunn i den teknologiske utviklinga om bord og på land og internasjonaliseringa av rederinæringa. Fagskoletilbod: Alle alternativa for organisering av fagskolen er uheldige med bakgrunn i det sterke fagmiljøet på Austevoll fagskule og dei gode resultata fagskolen har. o Austevoll næringsråd og Austevoll vgs går sterkt i mot framlegget om å leggje ned fagskoletilbodet innan nautikk. Fagmiljøet er ikkje berre på lærarrommet, men i heile samfunnet. Skolen har fulle klassar. 98

117 o o Fagskoletilbodet i akvakultur har sterk støtte i oppdrettsnæringa og kan verte eit landsdekkande tilbod. Fagskulen i Austevoll ligg midt i «smørauga», og med fortrinn som ein ikkje finn andre stader i landet. Fylket vert utfordra til å involvera lokalt næringsliv og sjå på potensialet i det ein har i Austevoll, og korleis ein kan styrkje dei tilboda som i dag ligg der. Dei bestemmande organ må sjå og ta inn over seg dei utfordringane det maritime næringslivet i Austevoll har med å sikra kompetent arbeidskraft i tida som kjem, og ber med dette om at Hordaland fylke legg til rette for fortsatt lokal verdiskaping, og ikkje det motsette ved å bidra til at kompetansen fer ut av kommunen. Austevoll vgs og Austevoll fagskule er nyleg bygd ut og rehabilitert. Drøfting og tilråding Det har kome massive protestar mot flytting av NA-tilbodet frå Fusa vgs til Austevoll vgs. Akvakultur er eit satsingsområde for fylkeskommunen og fylkesrådmannen tilrår å vidareføre NAtilbodet, inkl. VG2 Akvakultur på Fusa vgs. NA-tilbodet på Austevoll vgs vert difor tilrådd vidareført som i dag. TIP-tilbodet ved Austevoll vgs vert tilrådd vidareført med dagens kapasitet. I høve til framlegg i høyringsutkastet, vert ein klasse VG2 Maritime fag flytta frå Bergen maritime vgs til Austevoll vgs. Endringa vert gjort på grunn av at NA-tilbodet ved skolen ikkje vert auka jf. framlegg i høyringsutkastet og det difor er ønskjeleg å gjere fagmiljøet på TIP noko større. Skolen har likevel ein kritisk storleik. EL-tilbodet på Austevoll vgs er svært lite og sårbart. Det vil stadig vere fare for at tilbodet må leggjast ned grunna variasjon i søkartala. Dette gjev ein usikker situasjon for både elevar og tilsette. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at EL-tilbodet på Austevoll vgs vert lagt ned. ST-tilbodet ved Austevoll vgs består av berre VG1, og er for lite til å kunne ha eit godt nok fagleg tilbod til elevane. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at ST-tilbodet ved skolen vert lagt ned. Jf. drøfting innleiingsvis for heile regionen, vert TO-tilbodet ved Austevoll vgs tilrådd vidareført. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Austevoll vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal NA TIP VG1 VG1 Naturbruk Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 Fiske og fangst Maritime fag TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 4 Sum vgs 79 Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Bømlo vgs: Det er i dag to vidaregåande skoler i Bømlo kommune. Bømlo vgs vert i begge alternativ foreslått nedlagt. Nedlegging av skolen spring ut av endra fagtilbodstruktur. Ønsket om større fagmiljø gjer at ST-tilbodet på Bømlo og Stord vert foreslått slått saman. Forskjellen på alternativ 1 og 1B er at HO vert flytta til Stord Vabakkjen vgs i staden for til Rubbestadnes vgs. Med trekantsambandet er reiseavstanden mellom Bømlo og Stord godt innafor akseptabel reiseavstand, men det blir sjølvsagt ei ulempe for dei elevane som får lengre reiseveg og reisetid enn dei ville fått med dagens tilbodsstruktur. Samla elevtal på ST på Stord vgs og Bømlo vgs er ikkje større enn at det ikkje kan forsvarast 99

118 skolefagleg å fordele tilbodet på to skolar. Ved å samle ST-tilbodet på Stord vgs/stord Saghaugen vgs vil regionen få eit ST-tilbod med fem parallellar. Dette er eit stort føremon i høve til programfagtilboda som elevane då kan få. Slik stoda er i dag, har kvar av skolane 2-3 parallellar og har problem med å kunne gje eit breitt programfagtilbod på VG2 og VG3. HO vert i alternativ 1 flytta til Rubbestadnes vgs. Denne skolen vert då det vidaregåande skoletilbodet i Bømlo kommune. I motsetnad til andre fag vert det vurdert som viktig at HO er spreidd på mange skolar slik at flest mogeleg kommunar har tilgang på lokal arbeidskraft i dette faget. I alternativ 1B vert HO flytta til Stord Vabakkjen vgs, som då vert knutepunktskole for HO i Sunnhordland. SS vert i begge alternativ samla på Stord vgs/stord Vabakkjen vgs, slik at det vert eit stort regional tilbod på SS der. Talet skoleplasser på PÅ vert redusert og tilbodet vert etter framlegget samla på Fitjar vgs i alternativ 1 og Stord Vabakkjen vgs i alternativ 1B. TO-avdelinga vert flytta til Stord vgs/stord Saghaugen vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta til Stord vgs/stord Saghaugen vgs, som får eit regionalt tilbod på dette kurset. Skolebygget på Bømlo vgs har mange gode kvalitetar og det bør vere høve for sal eller utleige av bygningsmassen. For Bømlo kommune vil det vere eit tap å miste ein eller begge av dei vidaregåande skolane. Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Rubbestadnes vgs: Det er to ulike alternativ for Rubbestadnes vgs: Alternativ 1: Rubbestadnes vgs vert vidareført, men med auka kapasitet og eit nytt utdanningsprogram. Skolen vil måtte byggjast ut og vert det framtidige vgs-tilbodet i Bømlo kommune. Samarbeidet med lokalt næringsliv gjer at Rubbestadneset er ei betre lokalisering for ein felles vidaregåande skole på Bømlo enn Svortland. TIP vert vidareført, men med kraftig auka kapasitet. I alternativ 1 vert tilbodet på Stord vgs flytta til Rubbestadnes vgs og skolen vert regionalt knutepunkt på TIP. EL-tilbodet vert vidareført. Skolen vert spesialisert på Automatisering, medan Stord vgs vert spesialisert på Elenergi. På den måten unngår ein øydeleggjande konkurranse mellom skolane. HO vert overført frå Bømlo vgs, og kapasiteten vert auka. Tiltaket gjev skolen ei betre balanse i høve til jente-/gutefag, samtidig som skolen vert eit alternativ for ein større del av elevmassen i kommunen enn den er i dag. Alternativ 1B: I alternativ 1B vert Rubbestadnes vgs lagt ned som eigen skole, men det maritime TIP-tilbodet vil verte vidareført som ein avdeling under Stord Vabakkjen vgs. EL-tilbodet vert overført til Stord Vabakkjen vgs, som vert knutepunktskole for EL i regionen. Deler av bygningsmassen på Rubbestadnes kan fristillast. For Bømlo kommune vil det vere eit tap å miste begge dei vidaregåande skolane. Tema i høyringsinnspela Vidareføring av fagtilboda på Bømlo vgs Sjå uttale nr. 28, 31, 35, 37, 33, 34, 36, 168, 198 og 206. Bømlo vgs må halde fram med det fagtilbodet skolen har pr i dag. Skolen har stor auke i elevtal. Tvangsflytting av velfungerande fagmiljø har tidlegare ført til øydelegging av fagmiljøa. Skepsis til at større skolar skal vere betre enn små. Bømlo vgs har eit godt skolemiljø, lite fråfall og mobbing. SS: Elevane får starte ungdomsbedrift, noko som i framtida kan bidra til at dei starter eigne bedrifter på Bømlo. 100

119 ST: Skolen tilbyr alle realfag. Utdanningsnivået på Bømlo er relativt lågt og manglande tilbod innan studiespesialisering kan forsterke dette på sikt. HO: Det er viktig å oppretthalde HO-tilbodet på grunn av behovet for å utdanne nok fagarbeidarar til helse- og omsorgsyrker. Fleire på HO er mødre og vil kanskje ikkje hatt høve til å ta utdanninga om dei måtte pendle langt. PÅ: Svært viktig tilbod, då mange vel feil eller nyttar PÅ som ein veg til studiekompetanse sjølv om dei ikkje ønskjer å ha tre år med teorifag. Bømlo vgs har eit skolebygg som i funksjon og storleik er godt tilpassa den aktiviteten som går føre seg der. Bømlo vgs får til å halde skolen fin og i orden fordi skolen ikkje er større enn at alle elevar og tilsette får vere med og ta ansvar for orden og vedlikehaldsarbeid, i tillegg til planting og stell kvar vår. Vidareføring av fagtilboda på Rubbestadnes vgs Sjå uttale nr. 31, 35, 37, 33, 34, 36 og 168. Rubbestadnes vgs må halde fram med det fagtilbodet skolen har pr i dag. Skolen er oversiktleg og har lågt fråfall. Rubbestadnes vgs. har eit svært godt samarbeid med næringslivet, og dette samarbeidet mellom næringsliv og skole fører til ei betre opplæring og til at elevane vert meir motiverte. Sjølv om studietilbodet ved Rubbestadnes vgs i alternativ 1 vert styrka og ein gjer strukturelle grep for å unngå konkurranse mellom Stord vgs og Rubbestadnes vgs, er det sannsynleg at desse strukturelle grepa kan påverke val for søkarane i regionen, då lokal valfridom vert avgrensa. Samanslåing av dei to vidaregåande skolane på Bømlo Sjå uttale nr. 27, 33, 34, 36, 164, 168, 178 og 198. Ved ei evt. framtidig samanslåing av skolane på Bømlo, er kravet ei samlokalisering i eit framtidsretta bygg, eit kraftsenter i kommunen med god balanse mellom yrkesfag og studieførebuande fag, inkludert tilrettelegging for elevar med særskilte behov. Resultatet ved ei samanslåing og samlokalisering må bidra til endå betre læringsutbyte for elevane, meistring og trivsel for alle i skolesamfunnet. Det gode samspelet og dei gode ringverknadene som finst i dag, må haldast ved like og vidareførast både i eige lokalsamfunn og i samfunnet elles. Ein evt. samanslåing av dei to skolane må innebere at noverande tilbod på begge skolane må verte vidareført, god breidde i fagtilboda og oversiktleg skolemiljø. Dersom ikkje desse krava vert oppfylt bør ein halde fram med dei to vidaregåande skolane som er i kommunen i dag. Plasseringa må basere seg på ei grundig konsekvensutgreiing vedrørande busetnad, samfunnsutvikling, kommunikasjon og kostnader med skoleskyss. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr. 1, 27, 28, 31, 32, 33, 34, 36, 70, 71, 136, 164, 168 og 199. Alternativ 1 og 1B vil gje alvorlege negative ringverknader for Bømlosamfunnet, for næringslivet, for unge sine moglegheiter til å delta i organisasjons- og samfunnsliv, for folketalsutviklinga og for kommunen si utvikling generelt, og Sunnhordlandsregionen. Skolebruksplanen tek ikkje inn over seg skolen sin betyding for lokalsamfunn og næringsliv, og at strukturelle endringar slår ulikt ut i by og distrikt. Bømlo er ein kommune i vekst og med eit næringsliv i sterk utvikling. For næringslivet er det heilt avgjerande å tiltrekke seg, behalde og utvikle kompetanse. Nærleik og samarbeid mellom skole og næringsliv er viktig. Relasjonane mellom skolane og næringslivet er blant dei beste i landet og har lange tradisjonar. Skolane og næringa samarbeider godt når det gjeld t.d. kompetanseutvikling, utplassering og undervisningsutstyr. 101

120 Det vil vere svært negativt for næringslivet om Bømlo mister opplæringa i yrkesfag. Det vil verte vanskelegare å rekruttere arbeidskraft. Det er ein fordel å utdanne ungdommen i heimkommunen, tett knytt til næringslivet, slik at dei lettare vel ein plass i arbeidslivet på Bømlo etter endt utdanning. Frivillige lag og organisasjonar er avhengig av mangfald blant dei frivillige for å drive sin aktivitet på eit høgt nivå, og i denne samanheng er elevane i vidaregåande opplæring viktig. Elevane bygger opp relasjonar til organisasjonsliv, som gjer at elevane kjem tilbake etter å ha fullført utdanning frå høgskole/universitet. Framlegga i høyringsutkastet er i strid med intensjonen i fylket sin «regional plan for senterstruktur»; «Ein desentralisert vidaregåande skole som samhandlar med lokalt arbeidsliv vil vera eit godt fundament». Det har Bømlo i dag. Det må utviklast utdanningstilbod innanfor industridelen av sjømatnæringa i Hordaland, og det kan gjerne verte lagt til Bømlo der det alt i dag er vidareforedlingsindustri som står sterkt. Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 31, 32, 33, 34, 36 og 168. For nokre elevar frå Bømlo vil reisetida tur/retur Stord verte opp mot tre timar. Reisetida kunne heller vore nytta til t.d. fysisk aktivitet. For elevar som treng særskilt tilrettelegging kan det vera ei stor ekstra belastning med skoleskyss over lange strekningar. Nærskole er viktig for ungdom og det å miste utdanningsprogram i eigen kommune vil påverke val av framtidig yrke. Elevar vel i større grad utdanning som vert tilbydd lokalt framfor den utdanninga dei først og fremst ønskjer. Dette slår særs uheldig ut når det er tilbod som gjer vidare inngang til høgare utdanning som vert ramma. Planen vil forsterka den negative tendensen med ungdom som droppar ut av vidaregåande skole. I følgje Norut, Rapport 5:2009 er talet på sluttarar klart lågare for elevar som går på vidaregåande skole i heimkommunen i høve til dei som må ut or heimkommunen for å gå på skole. Kollektivtilbodet er ikkje dimensjonert for så mykje pendling som høyringsutkastet legg opp til. Drøfting og tilråding Det er behov for å gjere grep i høve til fagtilbodsstrukturen i regionen, og fylkesrådmannen vil difor tilrå alternativ 1 for dei vidaregåande skolane på Bømlo. Hovudgrepet i tilrådd løysing er at Bømlo vgs vert lagt ned, medan Rubbestadnes vgs vert utvida og vidareført. Jf. innspel i fleire regionar dannar EL og TIP saman eit større fagmiljø, og det vil ikkje vere ein fordel å fordele desse utdanningsprogramma mellom naboskolar. Som følgje av dette vert både EL og TIP tilrådd vidareført både på Rubbestadnes vgs og Stord Vabakkjen vgs. TIP-tilbodet på Rubbestadnes vgs vert difor dimensjonert noko ned i høve til framlegg i alternativ 1. Både Rubbestadnes vgs og dagens Stord vgs har godt samarbeid med næringslivet i nærområdet og på denne måten kan begge skolane halde fram med dette samarbeidet og sikre rekruttering til lokalt næringsliv. Det er stort behov for fagarbeidarar innan helse og oppvekst, og fylkesrådmannen vil tilrå at HO vert flytta frå Bømlo vgs til Rubbestadnes vgs. I høve til dagens situasjon vert kapasiteten på tilbodet auka kraftig. Dette vil og gje Rubbestadnes vgs ei betre kjønnsbalanse. Samla elevtal på ST på Stord vgs og Bømlo vgs er ikkje større enn at det ikkje kan forsvarast skolefagleg å fordele tilbodet på to skolar. Ved å samle ST-tilbodet på Stord Saghaugen vgs vil regionen få eit ST-tilbod med fem parallellar. Dette er eit stort føremon i høve til programfagtilboda som elevane då kan få. Slik stoda er i dag, har skolane 2-3 parallellar og har problem med å kunne gje eit breitt programfagtilbod på VG2 og VG3. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at ST-tilbodet på Bømlo vgs vert flytta til Stord Saghaugen vgs. 102

121 SS er eit lite utdanningsprogram som bør samlast i eit regionalt tilbod. Stord ligger sentralt i regionen og det er gode argument for at regionale tilbod i stor grad bør leggjast til Stord. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at SS-tilbodet på Bømlo vgs vert flytta til Stord Vabakkjen vgs. Fylkesrådmannen tilrår at PÅ vert samla i eit regionalt tilbod på Stord Saghaugen vgs, og at tilbodet på Bømlo vgs vert lagt ned. Jf. drøfting innleiingsvis for heile regionen, vert TO-tilbodet ved Bømlo vgs tilrådd flytta til Stord Saghaugen vgs. Jf. drøfting innleiingsvis for heile regionen, vert tilbodet om innføringskurs for minoritetsspråklege ved Bømlo vgs tilrådd vidareført på Rubbestadnes vgs. Blåbygget og internatbygget på Rubbestadnes vgs må erstattast med eit mindre og meir tilpassa nybygg for at skolen skal kunne handtere elevtalsveksten. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Rubbestadnes vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Elektrofag 45 EL VG2 Automatisering 15 VG2 Elenergi 30 VG3 Automatiseringsfaget 15 VG1 Helse- og oppvekstfag 45 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 30 TIP VG1 Teknikk og industriell produksjon 45 VG2 Maritime fag 45 MSP Innføringskurs for minoritetsspråklege 15 Sum vgs 300 Fitjar vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Fitjar vgs: For Fitjar vgs er det to alternativ: Alternativ 1: Fitjar vgs vert vidareført som i dag, men med auka kapasitet på fleire av utdanningsprogramma. Utviding av tilboda heng saman med ønske om større fagmiljø og at Stord vgs som kanskje ville ha vore eit meir naturleg val for regionale tilbod ikkje bør verte for stor. Framlegget inneber at det vil verte trong for utbygging av Fitjar vgs. I dag leiger skolen undervisningslokale fleire stader og det bør i eit utbyggingsprosjekt vurderast om alt kan samlast innafor skoleanlegget. I tillegg må den eldste bygningsmassen i dette alternativet erstattast med nybygg. DH vert vidareført, men med auka kapasitet. VG2 Frisør vert overført frå Stord vgs. HO vert vidareført med auka kapasitet. RM vert vidareført, med noko auka kapasitet då tilbodet på Kvinnherad vgs vert overført hit. TO vert vidareført som i dag. PÅ vert vidareført og utvida til eit regionalt tilbod for heile Sunnhordland. Alternativ 1B: I alternativ 1B vert Fitjar vgs lagt ned og tilboda flytta til Stord Saghaugen vgs og Stord Vabakkjen vgs. Avstandane mellom Leirvik og Fitjar er relativ kort og kommunikasjonane er gode. Allereie i dag har Stord vgs og Fitjar vgs fordelt faga seg i mellom. I staden for at elevar reiser frå Stord til Fitjar for å gå på HO, DH eller RM, vil med dette alternativet elevar frå Fitjar reise til Stord. I høve til reiseveg er det soleis ikkje noko som talar mot alternativet, snarare tvert i mot sidan elevgrunnlaget er størst i Stord kommune. 103

122 For Fitjar kommune vil det vere eit tap å miste den vidaregåande skolen. Tema i høyringsinnspela Vidareføring og styrking av fagtilboda på Fitjar vgs Sjå uttale nr. 45, 72, 73, 74, 75, 76, 77, 78, 79, 153, 164 og 201. Fitjar vgs har eit omdøme og innehar kvalitetar som må vidareførast og styrkjast. Det er viktig å oppretthalde det sterke og breie kompetansemiljøet som er etablert på skolen. Skolen har gode resultat, god trivsel og lite fråvær og fråfall. Det er godt arbeidsmiljø på skolen. Kriteriet om fire parallellar er urealistisk i Sunnhordaland. Elevgrunnlaget er for lite og avstandane for store. Dette gjeld særleg for yrkesfaga. Det er likevel viktig at utdanningsprogramma ikkje vert spreidd på for mange skolar. Fylkeskommunen må vurdera om Fitjar vgs kan verta eit kompetansesenter innan HO, RM, DH og PÅ. Skolen ligg sentralt til i Sunnhordland slik at elevar frå Austevoll, Tysnes, Fitjar, Bømlo og Stord ved hjelp av gode kommunikasjonar kan reise til og frå skolen kvar dag. Ein desentralisert skolestruktur er regional utvikling av beste sort. Det bør etablerast fleire direkteruter til og frå Fitjar med buss. Fitjar vgs. har eit tett samarbeid med næringslivet i regionen og arbeider godt og aktivt med ungt entreprenørskap, samt at dei alt har tileigna seg kompetanse innan internasjonalisering. Fleire uttalar peikar på at det er betre med små skolar enn store, då elevane vert sett og får hjelp dersom dei treng det. Det er lettare å verte kjente med kvarandre, få eit godt og oversiktleg miljø og heile skolen kan samlast til fellesaktiviteter. Dei to skolane som er foreslått på Stord vert for store. Storleiken vil føre til mindre trivsel og dårlegare læringsmiljø. HO: Helse og oppvekst i ytre Sunnhordland må leggjast til Fitjar, og ikkje splittast opp på fleire skolar. Viktig med høgt elevtal for å få til gode opplegg for elevane og for å få stabile praksisplassar. Ikkje minst for å trekkja dyktige lærarkrefter, må det vera eit solid fagmiljø. Fitjar vgs tilbyr fleksibel opplæring, som inneber at ein jobbar tre dagar i veka og er på skolen to dagar. Etter fire år er ein ferdig med læretida og får fagbrev. Elevane som vel dette er svært nøgde. Fagskolen i helsefag: Fagskolen i helsefag vil vere med på å forsterke statusen som eit oppvekstog kompetansesenter innan helse- og oppvekstfag. Skolen har i tillegg ansvar for eit desentralisert tilbod. Dette tilbodet er med på å auka tilsette med fagbrev innan helse og i barnehagar, og er svært viktig for alle kommunane i regionen. Sentralisering av tilbodet vil bety at helsefagarbeidarar i Sunnhordland ikkje vil få eit reelt tilbod om vidareutdanning. Det er viktig for rekrutteringa til HO at ein kan sjå eit vidare utdanningsløp. RM: Ved Restaurant og matfag må ein jobbe målretta for å rekruttera elevar. Skolen har t.d. internasjonaliseringsprosjekt i Italia og Tyskland, og dyktige lærar som har tett kontakt med arbeidsplassane. RM bør vere eit regionalt tilbod på Fitjar vgs. Opplæringskontoret for Hotell- og restaurantfag i Hordaland peiker på den andre sida på at nedlegging av RM-tilbod t.d. i Kvinnherad vil medføre negative konsekvensar for framtidig rekrutteringsbehov i bransjen. DH: Innan design og handverk burde skolen fått tilgrensande fag som til dømes frisør og media og kommunikasjon. Programfag (linjer) som har mykje felles, burde liggja på same skole for å kunna få til nokre felles fag og ein kunne samarbeida om prosjekt, utstyr og lærarkrefter. Yrkesfaga har mykje felles. (AP) PÅ: Alle PÅ-klassane i regionen bør liggje på Fitjar vgs. Tilbodet er svært viktig for rekruttering til helse- og oppvekstfag og høgare helsefagutdanning/lærarutdanning. SS: Fitjar FrP og Fitjar SV ønskjer at skolen får VG1 SS, VG2 Sal, service og tryggleik og VG2 Reiseliv. VO/Teori mot fagbrev: Skolen har omlag 60 vaksne på kurs, og tek mot vaksne frå alle Sunnhordlandskommunane. 104

123 Fitjar vgs har delvis nye og moderne lokalar, men treng utviding og nybygg for å auke kapasiteten. HFK eig tomteareal ved skolen slik at det er høve for utviding. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr. 75, 76, 77, 79 og 201. Fitjar vgs er viktig for lokalsamfunnet med omsyn til sysselsetjing, busetjing, kultur- og næringsliv. Skolen er ein god samarbeidspartnar for andre institusjonar i Fitjar. Nedlegging av Fitjar vgs vil føre til eit tap for bygda og gje alvorlege ringverknader. Rekrutteringa til næringslivet vert vanskelegare. Fitjar vgs sørgjer for god rekruttering til helse- og omsorgsyrket i kommunen. Det er godt samarbeid mellom skolen, kommunen og næringslivet. Drøfting og tilråding Fitjar og Stord høyrer til den same bu- og arbeidsmarknaden, men elevgrunnlaget i Fitjar kommune er langt mindre enn elevgrunnlaget på Stord. Med alternativ 1 vil elevstrømmen frå Stord til Fitjar verte langt større enn elevstrømmen frå Fitjar til Stord. Det vil og vere behov for nybygg og utviding av Fitjar vgs. Fylkesrådmannen vil ikkje tilrå ein slik løysing. Ut frå eit overordna perspektiv ønskjer fylkesrådmannen at flest mogeleg regonale tilbod i Sunnhordland skal ligge på Stord, då skolane her ligg sentralt plassert i regionen. Når ein likevel må bygge ut ein skole, vil det vere betre å bygge ut dei nødvendige areala på Stord enn på Fitjar. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at fagtilboda som i dag ligg på Fitjar vgs vert flytta til Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs, og at Fitjar vgs vert lagt ned. Ein vil då få to skolar med solide fagmiljø på Stord. I og med at avstanden mellom Leirvik og Fitjar ikkje er veldig stor, kan ein legge til grunn at samarbeidet med og rekrutteringa til næringsliv og kommune kan halde fram, sjølv om tilboda på Fitjar vert flytta til Stord. Stord vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Stord vgs: Stord vgs ligg sentralt i regionsenteret og bør framleis satsast på som ein stor og solid skole med regionale tilbod. For Stord vgs er det to alternativ: Alternativ 1: Skolen er i dag delt på tre skolestader og bør verte samlokalisert. Deler av bygningsmassen har behov for rehabilitering. Når strukturen er vedteken, bør ein starte planlegging av samlokalisering og bygningsmessige utbetringar. Endeleg lokalisering av skolen må då vurderast, men samlokalisering på Vabakkjen verkar å vere det beste alternativet pr. i dag. Tilboda ved skolen vert i stor grad vidareført som i dag, men med auka kapasitet på nokre utdanningsprogram. For å unngå at skolen vert for stor er det i strukturframlegget lagt opp til at nokre av utdanningsprogramma ved skolen vert flytta til Rubbestadnes vgs og Fitjar vgs, sjølv om dei ideelt sett framleis burde ha vore på Stord vgs. BA vert vidareført med omlag same kapasitet som i dag. EL vert vidareført, men Stord vgs vert spesialisert på Elenergi, medan Rubbestadnes vgs vert spesialisert på Automatisering. På den måten unngår ein øydeleggjande konkurranse mellom skolane. ID vert vidareført med same kapasitet som i dag. MDD vert vidareført med same kapasitet som i dag (1 klasse på kvart trinn). MK vert vidareført med om lag same kapasitet som i dag. SS vert vidareført og kapasiteten auka, då tilboda på Bømlo vgs og Kvinnherad vgs vert overført hit. 105

124 ST vert vidareført med auka kapasitet då tilbodet frå Bømlo vgs vert overført til skolen. Skolen får då fem parallellar og gode høve for å tilby eit breitt utval programfag til elevane. PÅ vert flytta og samla for heile regionen på Fitjar vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert utvida til eit regionalt tilbod på Stord vgs. TO vert vidareført som i dag. Skolen har ei stor og relativt ny avdeling som skal vere det store tilbodet i regionen. DH-tilbodet VG2 Frisør vert flytta til Fitjar vgs. TIP-tilbodet vert flytta til Rubbestadnes vgs. Alternativ 1B: Skolen er i dag delt på tre skolestader og bør delast i to einingar dersom elevtalet skal aukast. Deler av bygningsmassen har behov for rehabilitering. Når strukturen er vedteken, bør ein starte planlegging av bygningsmessige utbetringar og utvidingar. I alternativ 1B vert Stord vgs delt til to skolar: Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs. Opplæringssenteret/VO-senteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. Ved å dele skolen i to kan ein unngå at den vert for stor når fagtilboda på skolane på Fitjar og Bømlo vert flytta til Stord, og slik halde seg innanfor kriterie for skolestorleik. Det samla investeringsbehovet i region Sunnhordland vil verte mindre med alternativ 1B enn i alternativ 1. Stord Vabakkjen vgs vil tilby BA, EL, HO, RM, SS, TIP og TO. HO vert overført frå Fitjar vgs og Bømlo vgs, RM vert overført frå Fitjar vgs og Kvinnherad vgs, SS vert overført frå Bømlo vgs og EL og TIP vert overført frå Rubbestad vgs. Skolen vert knutepunktskole for desse fagtilboda. Spesialareal for maritim TIP på Rubbestadnes vil framleis verte nytta. Stord Saghaugen vgs vil tilby DH, ID, MDD, MK, ST, PÅ, TO og innføringskurs for minoritetsspråklege. Dette er fagtilbod som Stord vgs har i dag, men kor nokre fag vert noko større. DH-tilbodet vert auka ved at tilbodet på Fitjar vgs vert overført og ST-tilbodet vert auka ved at tilbodet på Bømlo vgs vert overført. Med alternativ 1B vil Leirvik som regionsenter styrke sin posisjon som regionalt utdanningssenter. Tema i høyringsinnspela Vidareføring av dagens fagtilbod på Stord vgs Sjå uttale nr. 50, 50-b, 177, 178 og 206. Alternativ 1 og 1B vil få ein rekke negative konsekvensar for einskildelevar, skolemiljø og for region Sunnhordland. Færre og større skolar vil få negative fylgjer for elevane sitt opplæringstilbod og det sosiale miljøet på skolane. Det er betre vilkår for å kunne oppretthalde eit oversiktleg og trygt skolemiljø på ein mindre skole enn på ein større skole med fleire og større klassar. Elevane vil få eit dårlegare tilbod om skolehelseteneste og rådgjeving. 90 % av elevane på skolen meiner fagtilbodet og skolestrukturen på Stord vgs bør vidareførast. Skoleanlegga på Stord vgs er fullt utnytta i høve til kapasitet. Å bygge nytt er ikkje i tråd med målet om å spare pengar. Dersom Rubbestadnes vgs vert ei avdeling under Stord vgs, vil elevane ha rett til å engasjere seg i elevrådet ved Stord vgs. Mykje tid vil gå med til reising til møter m.m. EL: Viktig med gode fagmiljø og å samla fagmiljøa. Det er viktig at elektro- og automatiseringsfaget ikkje vert skild slik at ein har elektrofag på ein skole og automatiseringsfag på ein annan. Desse faga heng nært saman. Det bør vere eit tilbod om ST-FO i regionen, gjerne på Stord vgs. Alternativ 1 og 1B Sjå uttale 179 og

125 For Stord vgs er det viktigaste at skolen vert samlokalisert, og får eit breitt og variert fagtilbod som sikrar eit stort og stabilt fagmiljø. I dag er skolen lokalisert på fire ulike stader, noko som gjer det problematisk å utnytte dei felles ressursane og som gjer det vanskelig å bygge ein felles identitet og kultur. Skolen har behov for omfattande oppgradering. Med ein ny og funksjonell skole kan ein ha eit høgare elevtal enn 1200 slik høyringsutkastet legg opp til. Ein sentral regionskole bør ha eit bredt tilbod av utdanningsprogram, og kan og sikre at regionen har dei smale utdanningstilboda. Stord vgs stiller seg positiv til forslaget (10.4.2) om desentralisert fagskoletilbod. Skolen har positive erfaringar frå samarbeidet med Bergen tekniske fagskole det siste året. Lærarane får brukt spisskompetansen, noko som gjev positive effektar for undervisninga i dei ordinære klassane, og for samarbeidet med det lokale næringslivet. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr 176 og 177. Større avstand til næringslivet og opplæringsbedrifter i heimkommunen vil gjere det vanskelegare for fleire elevar å få seg praksisplass og læreplass. Ei endring i skolestrukturen vil også kunne få negative konsekvensar for bedrifter og næringsliv i kommunane som risikerer å stå utan vidaregåande skolar Stord Næringsråd meiner alternativ 1 er det beste alternativet for Sunnhordlandsregionen. Alternativ 1 tar mest omsyn til den enkelte kommune i regionen og vil gje vidaregåande utdanningstilbod i kvar kommune, men Stord Næringsråd meiner likevel dette alternativet ikkje fullt ut tilfredsstiller næringslivet sitt behov for framtidsretta skolestruktur. For å få bredda i utdanningstilbodet, er det viktig at dei minste faga vert lagt til Stord vgs, regionssenteret i Sunnhordland, slik at alle i regionen når dei. Alternativt må det byggjast ut internatmoglegheiter der det vert bygd opp spesielle fagmiljø på ein skole. Der det er næringspolitiske årsaker til at mindre fag er lagt til ein kommune/stad, er det viktig å vidareføra dette. Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 50, 50-b, 177, 178, 179 og 218. Stord vgs og Utdanningsforbundet Stord meiner Stord vgs ligg sentralt i Sunnhordlandsregionen, og dei fleste elevane i regionen vil nå skolen med relativ kort reiseavstand. Andre uttalar peiker på at mange elevar vil få uakseptabel lang reiseveg dersom tilbod vert flytta til Stord vgs. Lengre reiseveg og evt. hybelliv kan føre til auka fråfall. Transportsystemet i Sunnhordland i dag vil ikkje ha kapasitet til å frakte i verste fall 500 elevar frå Bømlo til Stord. Mange elevar vil miste høve til å gå eller sykle til skolen. Dersom mange fleire må flytte på hybel vil presset på hybelmarknaden i Leirvik verte ennå større. Elevar vel i større grad utdanning som vert tilbydd lokalt framfor den utdanninga dei først og fremst ønskjer eller som det er behov for i lokal industri og næringsliv. Andre tema Sjå uttale nr. 164, 178 og 218. Det er delte meingar om etablering av 8-13-skole på Stord: o o o Komité for oppvekst og utdanning i Stord kommune ønskjer å vidareføre dagens skolestruktur med barneskole, ungdomsskole og vidaregåande skole. Stord kommune ser at ein 8-13 skole kan gi synergieffektar for kommune og fylkeskommune. Stord Næringsråd er positive til utprøving av 8-13-skole på Stord. Utdanningsforbundet ser 8-13 som ei svært dårleg løysing. Skolen vert for stor og ein slik organisering vil føra til stort byråkrati og svekking av fagleg kvalitet og sosialpedagogiske 107

126 utfordringar. Det vil vera utfordrande å blanda ungdommar frå år. Dette kan mellom anna gjelda rus, fråværsproblematikk og andre sosiale utfordringar. Elevar har gjerne godt av å byte miljø mellom ungdomskole og vidaregåande skole. Yrkesfaga ved Stord vgs ønskjer at skolen vert delt i to, med ein rein yrkesfagleg skole. Skal ein halda fram som ein skole må skolen samlokaliserast på Vabakkjen der ein har dei store verkstadlokala. Når det gjeld fagmiljø er det viktig at skolar har ein viss storleik, men det er ikkje alltid er slik at stort er best. Innan yrkesfag er kontakten med næringsliv viktig. Høvet til å skaffa lærlingplassar kan og vera vel så viktig som skolestorleik. Drøfting og tilråding Skolen er i dag delt på tre skolestader, og fylkesrådmannen vil tilrå at Stord vgs vert delt i to einingar, Stord Saghaugen vgs og Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret/VO-senteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. Samlokalisering av Stord vgs ville gje eit for høgt elevtal i høve til kriterielista i skolebruksplanen, og ei delt løysing er difor tilrådd. Jf. innspel i fleire regionar dannar BA, EL og TIP saman eit større fagmiljø, og det vil ikkje vere ein fordel å fordele desse utdanningsprogramma mellom naboskolar. Som følgje av dette vert EL og TIP tilrådd vidareført både på Rubbestadnes vgs og Stord Vabakkjen vgs. Begge skolane vil halde fram med programfaga VG2/VG3 Automatisering og VG2 Elenergi. TIP-tilbodet på Rubbestadnes vgs vert dimensjonert noko ned i høve til framlegg i alternativ 1, og skolen vil tilby VG2 Maritime fag. Stord Vabakkjen vgs vil tilby VG2 Industriteknologi. BA vert tilrådd vidareført på Stord Vabakkjen vgs. Både Rubbestadnes vgs og Stord vgs har godt samarbeid med næringslivet i nærområdet og på denne måten kan begge skolane halde fram med dette samarbeidet og sikre rekruttering til lokalt næringsliv. Samla elevtal på ST på Stord vgs og Bømlo vgs er ikkje større enn at det ikkje kan forsvarast skolefagleg å fordele tilbodet på to skolar. Ved å samle ST-tilbodet på Stord Saghaugen vgs vil regionen få eit ST-tilbod med fem parallellar. Dette er eit stort føremon i høve til programfagtilboda som elevane då kan få. Slik stoda er i dag, har skolane 2-3 parallellar og har problem med å kunne gje eit breitt programfagtilbod på VG2 og VG3. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at ST-tilbodet på Bømlo vgs vert flytta til Stord Saghaugen vgs. SS er eit lite utdanningsprogram som bør verte samla i eit regionalt tilbod. Stord ligger sentralt i regionen og det er gode argument for at regionale tilbod i stor grad bør verte lagt til Stord. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at SS-tilbodet på Bømlo vgs vert flytta til Stord Vabakkjen vgs. RM er og eit relativ lite utdanningsprogram. Fylkesrådmannen tilrår at RM vert samla i eit regionalt tilbod på Stord Vabakkjen vgs, og at RM-tilbodet på Fitjar vgs og Kvinnherad vgs vert flytta dit. Stord ligger sentralt i regionen og det er gode argument for at regionale tilbod i stor grad bør verte lagt til Stord. Det vil vere kortare for elevane frå Kvinnherad og Bømlo å dagpendle til Stord enn til Fitjar. Ein kan sjå føre seg at ein del utstyr kan gjenbrukast/flyttast frå dei to andre skolane til Stord Vabakkjen vgs. DH er i dag delt mellom Stord vgs og Fitjar vgs. Rådmannen vil tilrå at DH vert samla på Stord Saghaugen vgs. Her er det allereie etablert spesialareal for VG2 Frisør. Plassering av DH på Stord er meir sentralt for elevane i ein større del av regionen, enn plasseringa på Fitjar, og fylkesrådmannen ser det meir rasjonelt å investere i nye DH-areal på Stord Saghaugen vgs enn på Fitjar vgs. Fylkesrådmannen vil tilrå at Stord Saghaugen vgs held fram med å tilby ID og MDD som regionale tilbod. Dimensjoneringa av tilboda vert lik som i dag. Fylkesrådmannen tilrår at MK vert etablert på Stord Vabakkjen vgs. Tilbodet har i dag lokalar på Vabakkjen. Etablering av tilbodet her vil redusere utbyggingsbehovet på Stord Saghaugen vgs noko. Fylkesrådmannen tilrår at PÅ vert samla i eit regionalt tilbod på Stord Saghaugen vgs. 108

127 Jf. drøfting innleiingsvis for heile regionen, vert TO-tilbodet ved Stord Saghaugen vgs tilrådd vidareført, og TO-tilbodet på Bømlo vgs vert overført dit. Jf. drøfting innleiingsvis for heile regionen, vert tilbodet om innføringskurs forminoritetsspråklege ved Stord Saghaugen vgs tilrådd vidareført. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (lærlingar i skolen) vert vidareført på Stord Vabakkjen vgs. Elevgrunnlaget på ST-FO har vore svært tynt i Sunnhordland, og fylkesrådmannen vil tilrå at dette tilbodet ikkje vert vidareført i regionen. Om ønskjeleg kan ein vurdere høve for å tilby formgjeving som programfag på ordinær ST. Med denne løysinga til skole- og tilbodsstruktur vil Leirvik som regionsenter styrke sin posisjon som regionalt utdanningssenter. Fylkesrådmannen ser ikkje behovet for å greie ut 8-13-skole på Stord. Skolane på Stord vert såpass store at det ikkje vil vere trong for samarbeid med kommunen for å utnytte arealbruken betre. Eit tettare samarbeid mellom ungdomsskolane og dei vidaregåande skolane på Stord kan etablerast utan ein formell 8-13-organisering. 109

128 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Stord Saghaugen vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Design og håndverk 30 DH VG2 Design og tekstil 15 VG2 Frisør 15 VG1 Idrettsfag 30 ID VG2 Idrettsfag 30 VG3 Idrettsfag 30 VG1 Musikk/dans/drama 30 MDD VG2 Musikk 30 VG3 Musikk 30 VG1 Studiespesialiserande 150 ST VG2 Studiespesialiserande 150 VG3 Studiespesialiserande 150 PÅ VG3 Påbygg 60 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 62 MSP Innføringskurs for minoritetsspråklege 35 Sum vgs 847 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Stord Vabakkjen vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal VG1 Bygg- og anleggsteknikk 30 BA VG2 Byggteknikk 15 VG2 Klima-, energi- og miljøteknikk 15 VG1 Elektrofag 60 VG2 Automatisering 15 EL VG2 Data og elektronikk 15 VG2 Elenergi 15 VG3 Automatiseringsfaget 15 VG1 Helse- og oppvekstfag 60 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 30 VG1 Medium og kommunikasjon 15 MK VG2 Medium og kommunikasjon 15 VG3 Medium og kommunikasjon 15 RM VG1 Restaurant- og matfag 30 VG2 Kokk- og servitørfag 30 VG1 Service og samferdsel 30 SS VG2 IKT-driftsfag 15 VG2 Sal, service og tryggleik 15 TIP Sum vgs 510 VG1 Teknikk og industriell produksjon 30 VG2 Industriteknologi 30 LS Lærlingar i skolen 30 VG1-3 Helse- og oppvekstfag (HO) 150 VO VG1-3 Restaurant og matfag (RM) 15 Sum vgo VG1-3 Studiespesialiserande (ST) NB: Elevtalet på VO er elevar organisert under det sentrale VO-senteret. Elevane kan i praksis delta på kurs som vert arrangert på dei andre skolane i regionen (t.d. Rubbestadnes vgs eller Kvinnherad vgs). 110

129 Etne vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Etne vgs: Både i alternativ 1 og 1B vert skolen vidareført som i dag, med tilboda DH, MK og TIP. PÅ vert flytta til Stord vgs (alternativ 1) eller Stord Saghaugen vgs (alternativ 1B). Etne vgs har nyleg fått nye lokalar. Skolen har få elevar på alle utdanningsprogram. Det er ei ulempe for skolen at TIP-avdelinga ligg langt unna det nye skoleanlegget. Skolen bør få høve til å vise at den er liv laga, eventuelt i eit tettare samarbeid og samordning med skolane på den andre sida av fylkesgrensa i Rogaland. Om skolen på sikt ikkje får fleire elevar bør det vurderast å avvikle skolen. Det føreligg ein gjenkjøpsavtale med Etne kommune som kan gjennomførast 10 år etter oppstart av skolen Dersom HFK ønskjer å legge ned drifta, er Etne kommune forplikta til å kjøpe skoledelen av bygget til avtalt pris (21 mill kr. eks. mva). Elevane på Etne vgs vil kunne få vgs-tilbod i Rogaland, som er nærare enn Stord/Kvinnherad. Reisevegen vil dermed ikkje verte lang for dei fastbuande elevane. Om lag 30 % av elevane på skolen kjem frå andre delar av fylket og bur på hybel i Etne. Ved ei eventuell nedlegging vil desse ta i mot tilbod nærare heimkommunen, eller bu på hybel andre stader i fylket. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Etne vgs Sjå uttale nr. 54, 57, 83, 164, 170 og 200. Elevtalet på skolen er tredobla sidan Særleg stor søknad til TIP og PÅ. Skolen har eit nytt og moderne skoleanlegg, senter for skole, idrett og kultur. Skolen har eit godt læringsmiljø, god trivsel og lågt fråfall. ID: Viktig at skolen får halde fram med ID. Dette er eit utdanningsprogram som på sikt vil styrke rekrutteringa til skolen og er eit stort pluss for idrettslaget og bygda. Idrettslinja ved Etne vgs er ein viktig aktør for det totale idrettslege miljøet i distriktet, både for å utvikle kompetansemiljøet rundt idrett og idrettsopplæring, samt å utvikle og ta vare på lokale idrettsungdommar. Skakkehallen opnar for sambruk av utstyr. PÅ: Sentralisering og reduksjon av tilbod på påbygg kan medføre redusert grad av fullføring (ved feilval) og redusere tal på ungdommar med utdanning til viktige yrkesfag ved at dei vel studiespesialisering framfor Y-vegen. Med påbygg til generell studiekompetanse stetter skolen også sentrale behov i nærmiljøet i høve utdanning. Utdanningsforbundet opnar for eit mogeleg samarbeid med Ølen vgs om PÅ. Elevtalet kan best sikrast og styrkast gjennom målretta politisk styrt samordning på tvers av fylkesgrensa. Skolen har lenge vurdert dette som eit framtidsretta og naudsynt tiltak for å ta vare på det gode, stabile skoletilbodet. Regionen har eit avgrensa rekrutteringspotensiale og samarbeid med t.d. Ølen vgs kan på sikt styrka tilbodet til ungdomane. Det har til no vore vanskeleg for Etne vgs. å marknadsføra tilbodet sitt i Rogaland, og elevar på begge sider av fylkesgrensa bør ha same høve til å velja studieretning enten denne er lokalisert i Etne eller Ølen. Det er viktig at skolane har komplimenterande tilbod og ikkje konkurrerer på dei same tilboda. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr. 55, 56, 57 og 200. For næringslivet i Etne kommune er Etne vgs. av ein svært viktig del av eit samla sett godt utdanningstilbod i distriktet som bedriftene rekrutterer direkte og indirekte frå. Denne skolen må også for framtida få rammevilkår til å halde fram den gode utviklinga i å utdanne framtidig kompetanse og arbeidskraft. 111

130 Næringslivet i Etne har trong for godt kvalifiserte fagarbeidarar, men både næringsliv og kommune har også eit stort behov for folk med høgare utdanning, gjerne personar med yrkesfagleg grunnkompetanse. Det er større sjanse for at ungdom flyttar attende til distrikta dersom dei kan fullføre vidaregåande skole i heimkommunen. Lokalisering av skolane er viktig for rekrutteringa til næringslivet. Skolen er ein kompetanseverksemd i kommunen. Kunnskap- og kompetansebygging vert utan tvil den viktigaste nøkkelen til utvikling i distriktet, der næringsliv og kommune til ei kvar tid vil ha trong for velkvalifiserte fagarbeidarar og ungdommar som tek sikte på vidareutdanning i høgskole og universitet. Etne vgs er i dag «leverandør» i høve kommande arbeidskraft og utviklingsaktørar, og den viktigaste kunnskapsbedrift i lokalsamfunnet, og dermed eit lokalt fyrtårn. Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 170 og 200. Etne vgs ligg langt unna andre vidaregåande skolar. Dersom skolen skulle veret lagt ned må elevane pendle langt eller flytte på hybel. Det er positivt for bygda at det kjem elevar frå andre stader for å gå på skole i Etne. Bygda har mange sentrale hyblar og leilegheiter. Sentralisering av tilbod kan føre til auka fråfall. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå framlegget til fagtilbodsstruktur på Etne vgs som vart presentert i høyringsutkastet. Det vil sei at DH, MK og TIP vert vidareført, medan PÅ vert samla i eit regionalt tilbod på Stord. Fylkesrådmannen vil tilrå at ID vert eit regionalt tilbod på Stord Saghaugen vgs. Dimensjonerande elevtal på dette utdanningsprogrammet er ikkje større enn at det bør vere samla på ein plass. Ein bør initiere samtalar med Rogaland fylkeskommune, for tettare fagleg samarbeid og redusert konkurranse mellom skolane i Etne og Ølen. Skolen bør få høve til å vise at den er liv laga, eventuelt i eit tettare samarbeid og samordning med skolane på den andre sida av fylkesgrensa i Rogaland. Om skolen på sikt ikkje får fleire elevar bør det vurderast å avvikle skolen. Det føreligg ein gjenkjøpsavtale med Etne kommune som kan gjennomførast 10 år etter oppstart av skolen Dersom HFK ønskjer å legge ned drifta, er Etne kommune forplikta til å kjøpe skoledelen av bygget til avtalt pris (21 mill kr. eks. mva). 112

131 Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Etne vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal DH MK TIP Sum vgs 90 VG1 VG1 VG1 Design og håndverk Medium og kommunikasjon Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 VG2 Interiør og utstillingsformgjevar Medium og kommunikasjon Industriteknologi Kvinnherad vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Kvinnherad vgs: Kvinnherad vgs vart rehabilitert og fekk eit større tilbygg i Skolen har samla sett tilfredsstillande storleik og har ei stabil elevtalsutvikling. Skolen dekkjer og eit geografisk område som ikkje like enkelt kan nå dei andre skoletilboda i regionen. Enkelte av utdanningsprogramma er likevel så små at dei bør leggast ned av faglege og økonomiske årsaker. Skolen vert foreslått vidareført, men med nokre færre utdanningsprogram enn skolen tilbyr i dag. BA, EL, TIP og ST vert vidareført som i dag. HO vert vidareført, men med noko auka kapasitet. TO vert vidareført som i dag. RM vert lagt ned og tilbodet flytta til Fitjar vgs eller Stord Vabakkjen vgs (som vert regionalt tilbod på RM) SS vert lagt ned og tilbodet flytta til Stord vgs eller Stord Vabakkjen vgs (som vert regionalt tilbod på SS) PÅ vert lagt ned og tilbodet flytta til Fitjar vgs eller Stord Saghaugen vgs (som vert regionalt tilbod på PÅ) Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Kvinnherad vgs Sjå uttale nr. 120, 121, 122, 123, 153, 164, 192, 193, 206 og 210. Det er stor semje i kommunen om at ein ønskjer eit breitt opplæringstilbod, særleg på VG1-nivå. Skolen har små, men sterke fagmiljø og god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag. PÅ: Ei nedlegging av påbyggingsåret vil svekke studiespesialiserande utdanningsprogram. Det vil truleg føre til færre programfag. Det vil redusere talet på studiespesialiserande lærarar og såleis gå ut over fagmiljøet. Yrkesfag har framleis høg status i kommunen og det er då viktig at ein har eit tilbod om VG3 påbygg til dei elevane som ynskjer høgare utdanning. PÅ-tilbodet er medverkande til at ungdom som elles ikkje ville skaffa seg studiekompetanse gjennom vanleg studiespesialiserande utdanningsprogram (ut frå familiære eller sosiale tilhøve), får høve til å få dette. RM: Restaurant og matfag har fått eit topp moderne kjøkken til 40 millionar kroner. Skolen har kapasitet til to grupper VG1og ein gruppe VG2. Kjøkenanlegget er heilt nytt og dekkjer alle lærings- og miljømessige utstyrsbehov. Kostnadsmessig er RM ved Kvinnherad vgs den rimeligaste ut frå kostnad per elev i regionen. Innstilling i skolebruksplanen om nedlegging kan føre til lågare gjennomføringsgrad, er meir ressurskrevjande enn dagens ordning og er lite rasjonelt forankra ut frå at skolen har heilt nye læringslokale. Kan ein ikkje sjå RM i Kvinnherad som eit tilbod til elevar frå Stord? Opplæringskontoret for Hotell- og restaurantfag i Hordaland peiker på at nedlegging av RM-tilbod t.d. i Kvinnherad vil medføre negative konsekvensar for framtidig rekrutteringsbehov i bransjen. 113

132 SS: Service og samferdsel er eit utdanningsprogram i vekst. Skolen har gode erfaringar med å få til tilrettelagte løp for elevar som normalt har utfordringar med å gjennomføre vidaregåande skole. Mange av servicebedriftene viser stor vilje til å ta imot elevar som har lærings- og gjennomføringsvanskar. Dersom RM og SS vert lagt ned er det berre HO att av dei utdanningsprogramma jenter tradisjonelt vel. Dette er eit for snevert tilbod for jentene. RM og SS er og fag som er særskilt gode løp for elevar med låge inntakspoeng. Det vil vere synd om skolen mister begge desse utdanningsprogramma. Minoritetsspråklege elevar: Kommunen har mange utanlandske arbeidstakarar og norskkurs er i den samanheng ei viktig side når ein ser på integrering i lokalsamfunnet. Kvinnherad kommune har avtale om å ta imot 30 flyktningar, pluss familiegjenforeining for desse, i ein tre-års-periode. Etter gjennomført innføringskurs søkjer elevane seg vidare, med ein liten overvekt til RM. Kulturelle forskjellar gjer det vanskeleg for ungdomane å pendla til andre skolar, spesielt kan dette vera vanskeleg for jenter frå bestemte kulturar. Nedlegging av dette tilbodet kan hemme innflyttinga til kommunen. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr. 121 og 122. Næringslivet i Kvinnherad treng den kompetansen som RM og SS kan tilby. Overnattings/serveringsstadene må ofte hente arbeidskraft frå Sverige for å få kvalifisert personale. Det er ynskjeleg og viktig for lokalsamfunn og næringsliv å behalda ungdommen lengst mulig i kommunen før dei reiser ut for å ta høgare utdanning. Dette for å gje dei ei sterk kjensle av tilhøyring, slik at det kan vera attraktiv å komma heim att etter avslutta utdanning for å arbeida og stifta familie. Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 121, 122, 123, 164, 192, 193 og 210. Geografisk plassering og reiseavstandar til naboskolar gjer at det i framtida òg vil vere viktig med stor breidde i programtilboda. Forslaga om fire nedleggingstiltak fører til at opptil 100 elevar anten vil få mykje lengre skoleveg eller dei må bu på hybel. Mange elevar i kommunen vil få lengre skoleveg enn ein time til Stord (enkelte 3-4 timer reiseveg dagleg), og VG1-elevar kan få så lang skoleveg at dei må bu på hybel stikk i strid med intensjonane i planen om at dei skal få bu heime. Å måtte pendle eller bu på hybel vil auke fråfallsprosenten. I følgje PPT er det hybelbuarane dei har mest arbeid med og som har dei største problema. Det er ikkje ønskjeleg at elevar må jobbe ved sidan av skolen for å finansiere hybelliv. For funksjonshemma elevar kan det verte utfordrande med lange avstandar til skoletilbod i andre kommunar og å skaffe tilrettelagt hybel. Dei har same rett som funksjonsfriske elevar til å få utdanning, og ei avgrensing i studietilboda kan verka diskriminerande for denne gruppa av elevar. Det står ingenting om samfunnsmessige konsekvensar ved sentralisering i planen. Planen inneber auka utgifter til skyss og til levekostnader for elevar som må bu på hybel. I den grad gjennomføring av planen er noko som kan auke fråfall og problem blant elevane, vil dette også koste pengar. Ved innsnevring av tilbod vil elevane i større grad velje opplæringstilbod som vert tilbydd lokalt, framfor det dei har som fyrsteval. Dette kan føre til feilval, omval og fråfall. Gjennomføringsgraden i vidaregåande skole er høgast blant elevar som får oppfylt førstevalet ved innsøking, og at talet på sluttarar er klart lågare for elevar som går på vidaregåande skole i heimkommunen. Ressurssvake elevar presterar gjerne dårlegare dersom dei må reise frå heimkommunen for å gå på skole. 114

133 Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil tilrå at BA, EL, TIP, ST og TO vert vidareført som i dag, og at HO vert vidareført med noko auka kapasitet. Jf. drøfting innleiingsvis for heile regionen, vert tilbodet om innføringskurs for minoritetsspråklege ved Kvinnherad vgs tilrådd vidareført. SS er eit lite utdanningsprogram som bør verte samla i eit regionalt tilbod. Stord ligger sentralt i regionen og det er gode argument for at regionale tilbod i stor grad bør verte lagt til Stord. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at SS-tilbodet på Kvinnherad vgs vert flytta til Stord Vabakkjen vgs. RM er og eit relativ lite utdanningsprogram, og elevgrunnlaget på Kvinnherad vgs er for lite til å forsvare oppretthalding av tilbodet. Fylkesrådmannen tilrår at RM vert samla i eit regionalt tilbod på Stord Vabakkjen vgs, og at RM-tilbodet på Kvinnherad vgs vert flytta dit. Stord ligger sentralt i regionen og det er gode argument for at regionale tilbod i stor grad bør verte lagt til Stord. Det vil vere kortare for elevane frå Kvinnherad å dagpendle til Stord enn til Fitjar. Fylkesrådmannen tilrår at PÅ vert samla i eit regionalt tilbod på Stord Saghaugen vgs, og at tilbodet på Kvinnherad vgs vert lagt ned. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Kvinnherad vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA EL VG1 VG1 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag VG2 VG2 Byggteknikk Elenergi VG1 Helse- og oppvekstfag 30 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 15 TIP VG1 Teknikk og industriell produksjon 30 VG2 Industriteknologi 15 VG1 Studiespesialiserande 60 ST VG2 Studiespesialiserande 60 VG3 Studiespesialiserande 60 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 4 MSP Innføringskurs for minoritetsspråklege 10 Sum vgs

134 Region Voss og Hardanger Felles problemstillingar i regionen Reisetid, hybelliv og fråfall Sjå uttale nr. 4, 48, 53, 51, 52, 68, 92, 95, 96, 102, 110, 116, 117, 118, 132, 138, 142, 143, 148, 149, 150, 152, 172, 174, 180, 181, 190, 206, 209, 213 og 223. Elevar bør få bu heime medan dei er i vidaregåande skole. Samarbeid mellom skole og heim er svært viktig. Reisetida for elevar som vel tilbod som ikkje vert tilbydd i Kvam vert 1t - 2 t og 45 min kvar veg avhengig av kor elevane bur og kva skole dei vel. Mange elevar har lang reiseveg allereie i dag. Pendling med buss har og ein uheldig kostnadsmessig og miljømessig side. Elevane ved Odda vgs kan ikkje velje andre skolar dersom dei ønskjer å bu heime. Reisevegen mot Voss, Norheimsund og Etne vert for lang og rasfarleg, og hybeltilvere vert einaste løysing. Hybelliv verkar negativt på gjennomføringsgraden. Fleire elevar vil velje dei tilboda som er att lokalt, framfor fyrsteønsket sitt med omsyn til utdanningsprogram. Det vil truleg gje fleire feilval og omval. Økonomi og hybelkostnader kan og innverke på utdanningsvala elevane gjer. Fleire elevar vil måtte flytte på hybel. Dette førar til høgare fråfall. Yrkesfagleg tilbod på vidaregåande skole er svært avgjerande for elevar som opplever ungdomsskoletida som teoretisk utfordrande. Yrkesfagleg opplæring i distriktet gjev fleire ungdommar rett opplæring i høva til evner og interesser, og hindrar fråfall. Elevar som treng ekstra oppfølging på grunn av sin fysiske eller psykiske tilstand vil få utfordringar med å flytte på hybel. Gode fleksible løysingar og godt samarbeid med lokalt hjelpeapparat er avgjerande for at elevar som slit med psykisk helse skal kunne gjennomføre skolegangen. Det er feil å sjå Voss og Hardanger som ein region. Elevane kan ikkje dagpendle mellom skolane. Elevane vil heller reise mot Bergen enn mot Voss. Ein bør difor ikkje dimensjonere tilboda på Voss for elevar frå Kvam og Odda. Elevtalsutvikling Fleire uttalar stiller seg kritiske til elevtalsprognosane som syner at elevtalet på Voss og i Hardanger er venta å verte redusert i planperioden. Skoletilbod i Kvam Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Norheimsund vgs: Norheimsund vgs vert lagt ned. Skolen har under 150 elevar og få elevar på alle utdanningsprogramma sine. Prognosen viser nedgang i elevtalet i kommunen og i nabokommunane. Skolen har stor bygningsmasse med mykje ledig kapasitet. HO-tilbodet vert overført til Øystese gymnas. BA og EL vert samla i regionale tilbod på Nye Voss vgs. DH vert samla til eit regionalt tilbod på Nye Voss gymnas. 116

135 TIP vert lagt ned. Utdanningsprogrammet vert tilbydd på Nye Voss vgs og på Odda vgs. Elevane frå Kvam som ønskjer utdanningsprogram som det ikkje er tilbod om i kommunen, vil få lengre reiseveg (for fleire utdanningstilbod er dette allereie tilfelle i dag). Frå Kvam er det høve for å reise/pendle både mot Voss, Odda, Bergen og Fusa. Det er kortast reiseveg til Bergen (53 km til Arna) og til Fusa (64 km). Lang reiseveg er sjølvsagt ei ulempe for elevane. Høyringsutkastet vurderer likevel at omsynet til reisevegen har mindre å seie enn omsynet til å oppretthalde fagtilboda i regionen samla sett, når elevtalet vert redusert. I skoleåret 2011/12 er det heile 88 elevar frå Kvam som går på skole i andre kommunar, mens 93 elevar går på Norheimsund vgs og 182 på Øystese gymnas. Norheimsund er utpeika som eit regionsenter i Hordaland og bør då ha eit vidaregåande skoletilbod. Regionalavdelinga definerer Øystese som ein del av dette regionsenteret. I forslag til skolestruktur vert Øystese gymnas behalden slik at Kvam kommune framleis vil ha ein offentleg og ein privat vidaregåande skole. Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Øystese gymnas: Øystese gymnas vert vidareført, meir på grunn av regionsenterfunksjonen enn reine skolefaglege vurderingar. Om avstandane hadde vore kortare burde ST-tilboda i regionen vore samla på ein skole. Skolen får tilført HO frå Norheimsund vgs. Skolen har og tidlegare hatt HO-tilbod. Kapasiteten på ST vert noko redusert, då elevtalet i kommunen er venta å minke i åra framover. TO vert vidareført omlag som i dag. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Øystese gymnas Uttale nr 41, 68, 95, 99, 105, 116, 118, 119, 132, 206, 225 og 235-b. Tilbodet til minoritetsspråklege må oppretthaldast på Øystese gymnas. Mykje av folketalsveksten i kommunen kjem av framandspråklege innvandrarar. Det vil svekke norskopplæringa dersom tilbodet vert flytta til Voss. Mange elevar vil ha store problem med å kunne pendle eller flytte til Voss. Tilbodet om Påbyggingskurs til generell studiekompetanse må verte oppretthaldt. Med utgangspunkt i kriterielista i høyringsutkastet vil Øystese gymnas vurdera skole som ein framtidig skolemodell. Med omsyn til skolestorleik, fagtilbod, kapasitet, lokalisering og reisetid, skoleanlegg og økonomi vil ein skole stetta alle kriteria med god margin. Det er viktig at ST-tilbodet vert sterkt nok slik at elevar ikkje vert tvungne over på private løysingar. Fagtilbod på Norheimsund vgs Uttale nr 51, 68, 91, 119, 141, 142, 143 og 180. Norheimsund vgs har gode eksisterande skoleanlegg, med moderne undervisningsutstyr i verkstadlokala. Skolen er helseverngodkjent og miljøfyrtårnsertifisert. Skolen har eit godt fysisk og psykisk miljø for alle. Skolen tek godt vare på elevar med særskilte behov. Elevrådet ved skolen ønskjer at skolen vert oppretthalden. Mange uttalar argumenterer for å oppretthalde det yrkesfaglege tilbodet i Kvam, ikkje nødvendigvis at Norheimsund vgs vert oppretthalden. Sjå difor og argument og uttalar nedanfor. 117

136 Samanslåing av Norheimsund vgs og Øystese gymnas. Uttale nr 4, 95, 105, 110, 116, 118, 119, 129, 132, 141, 142, 143, 174, 180, 206, 209, 223, 225 og 235- b. Det må vere eit mål å effektivisere skolestrukturen ved å skape ein samlokalisert vidaregåande skole i Kvam. Det vil styrke fagopplæringa ved å unngå konkurranse om elevane og ved å tilby eit større sosialt miljø. Skolen må plassert sentrumsnært/ved det kommunikasjonsmessige sentrum i Kvam og tilby både yrkesfag og studiespesialiserande opplæringstilbod. Ein organisatorisk samanslåing av skolane kan skje snarleg. Arbeidstakarorganisasjonane ved Norheimsund vgs og Øystese gymnas meiner tilbodet på den samanslåtte skolen bør vere ST, TIP, BA, EL, HO, PÅ, Innføringsklasse for minoritetsspråklege og kvardagslivstrening. Hardangerrådet meiner BA, EL og TIP må verte oppretthalde. Regionale tilbod må fordelast i regionen, ikkje verte samla på Voss. Skeivfordeling at ungdommar på Voss kan velje mellom 11 av 12 utdanningsprogram, medan ungdom frå Kvam vil kunne velje mellom to utdanningsprogram. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Uttal 4, 51, 52, 84, 91, 92, 95, 96, 105, 110, 115, 116, 118, 119, 129, 132, 140, 141, 142, 180, 181, 206, 209, 223, 225 og 235-b. Forslaga i høyringsutkastet råkar Kvam svært hardt, gjennom ein dramatisk reduksjon i utdanningstilbod og mindre valfridom for elevane. Norheimsund/Øystese er regionsenter og bør ha eit breitt og allsidig tilbod i vidaregåande opplæring. Svekking av tilboda vil undergrave framfor å styrke regionsenterfunksjonen. Nedlegging av utdanningstilbod vil føre til negativ folketalsutvikling. Pr i dag er det positiv folketalsutvikling i Kvam. Busetting i distrikta er avhengig av gode servicetilbod i akseptabel nærleik. Nedlegging av tilboda på Norheimsund vgs er ikkje i samsvar med næringslivet sine behov. Det er behov for lærlingar og arbeidskraft i Kvam og Jondal. Dei fleste lærekontraktane er i fag som no er tilbydd lokalt. Lågare tilgang på arbeidskraft er den viktigaste faktoren som kan bremse veksten i regional utvikling. Lokale bedrifter argumenterer for at dei i dag rekrutterer frå BA, TIP og EL på Norheimsund vgs. Det er vanskeleg å rekruttere frå andre deler av fylket og mange som reiser ut for å ta utdanning kjem ikkje tilbake til lokalt næringsliv. Det er behov for desse tilboda i Kvam. Lokalt næringsliv vil og tape på nedlegging av Norheimsund vgs ved å miste skolen som opplæringssenter/resurssenter i lokalsamfunnet. Norheimsund Industrier understrekar det gode samarbeidet dei som attføringsbedrift har med Norheimsund vgs. Utan dette samarbeidet ville ikkje bedrifta hatt dei gode resultata dei har i dag. Å gå frå passivitet og utgift for samfunnet, til lønnsmottakar og produsent i næringslivet eller offentleg sektor, gjev enorme ringverknader. Nedlegging av tilboda på Norheimsund vgs vil gje 50 arbeidsplassar mindre i Kvam og det betyr ei uakseptabel svekking av det faglegpedagogiske tilbodet i kommunen. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen har vurdert innspela i høyringa og tilrår at Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole. Korleis skolen kan verte samlokalisert på verte greia ut nærmare. Det har kome vektige innspel frå næringslivet med argument for å halde fram med både BA, EL og TIP i Kvam. Elevgrunnlaget i region Voss og Hardanger er for lite til at ein kan tilby alle dei tre utdanningsprogramma i kvart regionsenter. Fylkesrådmannen vil likevel vekte argumenta frå næringslivet tungt, og tilrå at ein held fram med å tilby BA, EL og TIP i Kvam. Dette vil gje eit større yrkesfagleg tilbod i regionsenteret, slik at fleire kan unngå å reise vekk for å gå på skole. 118

137 Odda vgs vil tilby TIP og EL. Voss vgs vil tilby både BA, EL og TIP, men dimensjoneringa av utdanningsprogramma vert noko endra i høve til vedtak i desembersaka, då ein ikkje vil rekne med elevane frå Hardanger. Fylkesrådmannen tilrår at ST og HO vert oppretthalde jf. framlegg i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen tilrår at PÅ og DH vert lagt ned jf. framlegg i høyringsutkastet. PÅ og DH vert regionale tilbod på Nye Voss gymnas. Med bakgrunn i argumentasjonen i høyringa angåande tilbod om innføringsklasse, og utfordringar i høve til reisetid, tilrår fylkesrådmannen at tilbodet vert vidareført som i dag. Då det ikkje er ønskjeleg at elevar med TO-tilbod skal måtte reise langt for å gå på skole, vil fylkesrådmannen tilrå at TO-tilbodet vert vidareført om lag som i dag. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på ein samanslått skole i Kvam: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA EL HO TIP VG1 VG1 VG1 VG1 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Teknikk og industriell produksjon VG2 VG2 VG2 VG2 Byggteknikk Elenergi Helsearbeiderfag Industriteknologi VG1 Studiespesialiserande 45 ST VG2 Studiespesialiserande 45 VG3 Studiespesialiserande 45 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 12 MSP Innføringskurs for minoritetsspråklege 10 Sum vgs

138 Odda vgs Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Odda vgs: Odda vgs vert vidareført, men med færre utdanningstilbod og elevar enn skolen har i dag. Odda er definert som eit regionsenter i Hordaland og bør difor ha ein vidaregåande skole. Reisetida til naboskolar er relativt lang, og elevar frå Odda vil truleg måtte bu på hybel om dei går på skole andre stader. Skolen har få elevar på fleire av utdanningsprogramma, samstundes er det venta nedgang i elevtalet. Nokre av utdanningsprogramma bør leggast ned for å kunne få litt større og meir stabile tilbod andre stader i regionen (les Voss). HO vert vidareført med same kapasitet som i dag. TIP og ST vert vidareført, men med redusert kapasitet (på grunn av forventa nedgang i elevtalet) TO-tilbodet vert vidareført med same kapasitet som i dag. BA og EL vert samla i regionale tilbod på Nye Voss vgs. ID vert samla i eit regionalt tilbod på Nye Voss gymnas. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert organisert gjennom eit regionalt tilbod på Nye Voss gymnas. Elevane frå Odda som ønskjer utdanningsprogram som det ikkje er tilbod om i kommunen, vil få lengre reiseveg. Elevar på 7 av 13 utdanningsprogram må søkje seg til skole andre stader allereie i dag (i skoleåret 2011/12 gjekk 86% av elevane frå Odda på Odda vgs). Frå Odda er det t.d. høve til å pendle mot Voss (79 km) og Kvinnherad (73 km), og elevane vil då kunne få dei fleste tilbod. Lang reiseveg er sjølvsagt ei ulempe for elevane. Høyringsutkastet vurderer likevel at omsynet til reisevegen har mindre å seie enn omsynet til å oppretthalde fagtilboda i regionen samla sett, når elevtalet vert redusert. Delar av bygningsmassen kan fristillast. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod på Odda vgs Uttale 26, 96, 99, 102, 110, 138, 148, 149, 150, 152, 172, 189-b, 190, 206, 213 og 235-b. Fleire peiker på at fagtilbodet må verte breiare enn det høyringsutkastet legg til grunn, og betre tilpassa næringslivet i kommunen. o Opplæringskontoret ønskjer ei vidareføring av tilboda i TIP, EL og HO, samt større bruk av IKT, m.a. til fjernundervising. o o o o Tilsetteorganisasjonar ved skolen ønskjer å vidareføre alle tilboda skolen har i dag. Eit sterkt fagmiljø innan elektro/kjemi/industri i samfunnet rundt skolen er ein styrke for Odda vgs. Hardanger ungdomsråd og Ullensvang herad meiner Idrettslinja er særskilt viktig for Odda vgs. Kommunestryet i Odda meiner TIP, EL, HO og ID er viktig å oppretthalde. Hardangerrådet meiner BA, EL og TIP må verte oppretthalde. Tilbodet til minoritetsspråklege elevar må verte oppretthalde. 120

139 Elevrådet peiker på at reduksjon i tilbodet vil svekke fagtilbodet. Det vil og gjere at berre elevane med best karakterar får plass på Odda vgs, medan dei svakare elevane må reise vekk. Ullensvang Næringsforum fryktar at reduksjon i tilbodet på sikt vil føre til nedlegging av Odda vgs. Det er mange lærlingar som treng yrkesteori, og undervisninga bør samlast til heile vekedager. Tilbodet bør liggje innan maks. ein times reisetid. Næringslivet og lokalsamfunnet sine behov Sjå uttale nr. 26, 53, 99, 102, 138, 148, 150, 172, 190 og 213. Føreslått reduksjon i tilbodet vil gje store negative konsekvensar for næringslivet, lokalsamfunnet og indre deler av Hordland. Odda er regionsenter for Indre Hardanger og det er viktig at regionen har eit godt og variert utdanningstilbod. Nedbygging av tilboda på Odda vgs er nedbygging av Odda som regionsenter. Det er viktig at den vidaregåande opplæringa samsvarar med kva arbeidsplassar det lokale næringsliv tilbyr. Det er stort behov for arbeidskraft og lærlingar i bedriftene i Odda dei kommande åra, grunna vedtekne utvidingar. Særleg gjeld dette Elektro- og TIP-fag. Reduksjon i tilbodet ved Odda vgs vil føre til vanskar med å rekruttere arbeidskraft. Ungdom som flyttar ut, returnerer sjeldan til lokalt næringsliv. Boliden og TIZIR understrekar deira behov for arbeidskraft med kompetanse frå TIP VG1 og VG2 Kjemiprosessfag, men at underleverandørar har store behov og for elektrikarar, automatikarar, industrimekanikarar og laborantar. Bedriftene etterlyser TAF-tilbod og betre høve for ufaglærte til å ta fagbrev gjennom VO, Odda vgs, eller fjernundervisning. SMB Odda meiner at ein som eit minimum må oppretthalde VG1-tilbda ved skolen. Fagmiljøa på skolen har eit tett samarbeid med fagmiljøa i bedriftene. Det er behov for ein enno tettare dialog mellom skole og næringsliv for å sjå løysingar innan yrkesfaglege utdanningsløp. Bygningsmessig tilrettelegging og sal av gymnasbygget Uttale 102,150 og 235-b. Rektor og tilsette stiller seg skeptisk til sal av Gymnasbygget. Eit sal av gymnasbygget vil føre til at skolen kvitter seg med det bygget som best stetter opp om dei miljøkrav ein i dag legg til grunn for gode skolebygg. Dette vil vere øydeleggjande for miljøet på skolen. Heller leggje opp til sambruk med andre institusjonar som t.d. høgskolar. Hardangerrådet peiker på at Odda vgs må få ein bygningsstruktur som tilfredsstillar linjestrukturen ved skolen ved omleggingar. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen har behandla alle høyringsuttalane og kjem med følgjande drøfting og tilråding: Fylkesrådmannen tilrår at ST og HO vert oppretthalde jf. framlegg i høyringsutkastet. Det har kome vektige innspel frå næringslivet med argument for å halde fram med EL og TIP i Odda. Elevgrunnlaget i Region Voss og Hardanger er for lite til at ein kan tilby både BA, EL og TIP i kvart regionsenter. Fylkesrådmannen vil tilrå at ein held fram med å tilby TIP og EL i Odda, medan ein tilbyr EL, BA og TIP i Kvam. Dette vil gje eit noko større yrkesfagleg tilbod i regionsentra enn foreslått i høyringsutkastet, slik at fleire kan unngå å reise vekk for å gå på skole. Voss vgs vil tilby både BA, EL og TIP, men dimensjoneringa av utdanningsprogramma vert noko endra i høve til vedtak i desembersaka, då ein ikkje vil rekne med elevane frå Hardanger. Fylkesrådmannen tilrår at PÅ vert lagt ned jf. framlegg i høyringsutkastet. PÅ vert regionalt tilbod på Nye Voss gymnas. Med bakgrunn i argumentasjonen i høyringa angåande tilbod om innføringsklasse, og utfordringar i høve til reisetid, tilrår fylkesrådmannen at tilbodet vert vidareført som i dag. 121

140 Då det ikkje er ønskjeleg at elevar med TO-tilbod skal måtte reise langt for å gå på skole, vil fylkesrådmannen tilrå at TO-tilbodet vert vidareført om lag som i dag. Elevgrunnlaget i regionen er ikkje stort nok til å oppretthalde ID både på Voss gymnas og på Odda vgs. For at ikkje ST skal verte enno mindre enn det er vert dimensjonert for i høyringsutkastet, vil Fylkesrådmannen tilrå at ID vert lagt ned på Odda vgs og samla i eit regionalt tilbod på Nye Voss gymnas. Skulen har for stort areal i høve til det føreslåtte elevtalet. Det må difor greiast ut om delar av arealet kan fristillast og seljast frå. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Odda vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal EL HO VG1 VG1 Elektrofag Helse- og oppvekstfag VG2 VG2 Elenergi Barne- og ungdomsarbeidarfag VG1 Teknikk og industriell produksjon 15 TIP VG2 Kjemiprosess 15 VG2 Industriteknologi 15 VG1 Studiespesialiserande 45 ST VG2 Studiespesialiserande 45 VG3 Studiespesialiserande 45 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 12 MSP Innføringskurs for minoritetsspråklege 10 Sum vgs 262 Nye Voss gymnas Fagtilbod og dimensjonering av Nye Voss gymnas vart vedtatt av fylkestinget i sak 72/12 i desember Drøfting og tilråding I høyringsutkastet vart det foreslått at Innføringskurs for minoritetsspråklege skulle verte samla i eit regionalt tilbod på Voss gymnas. Som følgje av vektig argumentasjon i høyringsuttalane vil fylkesrådmannen tilrå at dette kurset framleis vert tilbydd både i Kvam, Odda og på Voss. Dimensjonering av tilbodet på Nye Voss gymnas vert difor tilrådd redusert frå 40 ti 20 elevplasser, i høve til vedtak i den politiske saka i desember I fleire av høyringsuttalane frå Hardanger vert det peika på at elevane frå Hardanger heller vil velje Bergen enn Voss, dersom dei må flytte heimanfrå for å ta vidaregåande opplæring. Dimensjoneringa av dei regionale tilboda kan då verte for høg på Nye Voss gymnas. Sjølv om dette kan verte tilfellet, vert det likevel ikkje tilrådd å dimensjonere ned dei regionale tilboda i denne omgangen. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag i den vidare programmeringa og planlegginga av Nye Voss gymnas: 122

141 Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag Dimensjonerande elevtal DH VG1 Design og håndverk 15 VG2 Frisør 15 VG1 Helse- og oppvekstfag 30 HO VG2 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 VG2 Helsearbeiderfag 15 VG1 Idrettsfag 45 ID VG2 Idrettsfag 45 VG3 Idrettsfag 45 VG1 Musikk/dans/drama 15 MDD VG2 Musikk 15 VG3 Musikk 15 SS VG1 Service og samferdsel 15 VG2 Reiseliv 15 VG1 Studiespesialiserande 60 ST VG2 Studiespesialiserande 60 VG3 Studiespesialiserande 60 VG1 Studiespesialiserande med formgiving 15 ST-FO VG2 Studiespesialiserande med formgiving 15 VG3 Studiespesialiserande med formgiving 15 PÅ VG3 Påbygg 45 MIN.SPR. Innføringskurs for minoritetsspråklege 20 Sum vgs 590 VG1-3 Bygg og Anleggsteknikk (BA) 15 VO VG1-3 Helse- og oppvekstfag (HO) 60 VG1-3 Naturbruk (NA) 15 VG1-3 Studiespesialiserande (ST) 30 Sum vgo 710 Elevtalet på VO er elevar organisert under det sentrale VO-senteret for regionen. Elevane kan i praksis delta på kurs som vert arrangert på dei andre skolane i regionen. Nye Voss vgs Fagtilbod på Nye Voss vgs og Nye Voss gymnas vart handsama i politisk sak i desember Det vart gjort følgjande vedtak: a) Det skal som tidlegare bestemt etablerast to vidaregåande skolar på Voss; Nye Voss gymnas og Nye Voss vgs. Fagtilboda på Nye Voss vgs skal samlokaliserast på Skulestadmoen. b) Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber m.a. at musikktilbodet vert oppretthalde. Studiespesialisering (ST) vert utvida til 2 fulle parallellar. Påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert plassert på gymnaset, medan Elektrofag (EL) og Grupper for særskilt tilrettelagt opplæring (TO) vert plassert på Nye Voss vgs. Medium og kommunikasjon (MK) vert eit programfag (Medium og informasjonskunnskap) på Vg2 studiespesialiserande ved Nye Voss gymnas. Restaurant og matfag (RM) vert plassert på Nye Voss vgs. c) Dimensjonering av yrkestilboda på Nye Voss vgs vert gjort i saka i mars Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen vil som følgje av tilrådde endringar i fagtilbodsstrukturen i region Voss og Hardanger tilrå følgjande dimensjonering av fagtilbodet på Nye Voss vgs: o Det har kome vektige innspel frå næringslivet i Kvam og Odda om oppretthalding av ELtilbodet i Hardanger. Som følgje av dette vil fylkesrådmannen tilrå at EL vert tilbydd både 123

142 o o o på den samanslåtte skolen i Kvam, Odda vgs og Nye Voss vgs. EL vert difor dimensjonert ned på Nye Voss vgs, i høve til framlegg i høyringsutkastet. Det har kome vektige innspel frå næringslivet i Kvam og Odda om oppretthalding av TIPtilbodet i Hardanger. Som følgje av dette vil fylkesrådmannen tilrå at TIP vert tilbydd både på den samanslåtte skolen i Kvam, på Odda vgs og Nye Voss vgs. TIP vert difor dimensjonert ned på Nye Voss vgs, i høve til framlegg i høyringsutkastet. Fylkesrådmannen tilrår at NA og TO får same dimensjonering som foreslått i høyringsutkastet. Utdanningsprogrammet Klima, energi og miljø (innan NA) er ikkje med i dimensjoneringa, då kurset enno ikkje har fått nok søkjarar til å starte opp. Dersom KEMtilbodet vert starta opp ser ein føre seg at andre NA-tilbod vil kunne bli dimensjonert ned som følgje av dette (færre søkjarar). Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag i den vidare programmeringa og planlegginga av Nye Voss vgs: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal BA EL VG1 VG1 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag VG2 VG2 Byggteknikk Elenergi VG1 Naturbruk 60 VG2 Drift av ski-/hytteanlegg 15 NA VG2 Heste- og hovslagarfaget 15 VG2 Landbruk og gartnerinæring 15 VG3 Landbruk 15 VG3 Studiespesialiserande Naturbruk 15 RM VG1 Restaurant- og matfag 15 VG2 Kokk- og servitørfag 15 VG1 Teknikk og industriell produksjon 30 TIP VG2 Arbeidsmaskiner 15 VG2 Industriteknologi 15 VG3 Landbruksmekanikarfaget 15 TO VG1-3 Særskilt tilrettelagt opplæring 16 Sum vgs 331 LS Lærlingar i skolen 30 Sum vgo 361 Realistisk tidspunkt for flytting av Bryn-elevane til Skulestadmo er omtalt kapittel 13. Nye Voss vgs avd. Hjeltnes Høyringsutkastet til skolebruksplanen seier følgjande om fagtilbod på Hjeltnes vgs: Hjeltnes vgs er fylket sin minste skole, med to utdanningsprogram som begge har få elevar. Skolen bruker store ressursar og mykje tid på rekruttering av elevar. Søknadstala er låge. Skolen vert på grunn av sin regionalpolitiske betydning ikkje foreslått nedlagt, men heller vidareført som ei avdeling under Voss vgs. Administrasjonen og leiing på Nye Voss vgs vert då felles. Gartneriverksemda på Hjeltnes vert lagt ned og skolen må søkje å nytte utplassering i bedrift for elevane sine praksisperiodar (på lik line med andre skolar i fylket). Skolen held fram med skoleverksemda. Skolen har få elevar frå vertskommunen Ulvik og elevane bur i stor grad på skolen sine internat. I skoleåret 2011/12 kjem heile 20 (59%) av skolen sine 34 elevar frå region Stor-Bergen (14 frå 124

143 Bergen kommune), 8 frå Voss/Hardanger (4 frå Ulvik), 4 frå Sunnhordland og 2 frå andre fylke. Skolen har store areal og mange bygg. Veksthus og nokre andre bygg treng rehabilitering. Det er stor trong for å redusere driftskostnadane på Hjeltnes vgs. Skolen har langt høgare kostnad pr elev enn andre skolar. I høve til elevtalet er driftsutgiftene og talet på tilsette uvanleg høgt. Tala vitnar om ei drift som i større grad ber preg av å vere ein arbeidsplass og eit distriktspolitisk tiltak, enn ein opplæringsinstitusjon for elevane. Det er vanskeleg å forsvare kutt i driftsutgiftene på andre skolar i skolebruksplanen (t.d. gjennom nedlegging av skolar og utdanningsprogram) utan samstundes å vurdere store kutt i driftsutgiftene på Hjeltnes vgs. I eit slikt perspektiv kan ein ikkje forsvare vidare drift av ein eigen vidaregåande skole i Ulvik. Bransjeorganisasjonane har ytra eit sterkt ønskje om at VG2 Anleggsgartnar vert flytta til Stend vgs. Sidan dei fleste elevane på Hjeltnes kjem frå Bergensregionen vil dette innebere at elevane slepp å bu på internat. Dette vert av regionalpolitiske hensyn likevel ikkje foreslått i denne omgangen. Med omsyn til økonomi ville nedlegging av tilboda på Hjeltnes vgs vore eit tiltak som kunne ha gjeve ein relativt stor økonomisk vinst, utan trong for mykje investering på skolane som får overført tilboda. Tema i høyringsinnspela Fagtilbod og organisering av opplæringa på Hjeltnes vgs Uttale 2, 97-a, 97-b, 98, 189-a og 189-b, 206, 207, 235 og 267. Hjeltnes vgs må halda fram som sjølvstendig skoleeining med ei leiing som vil utvikle Hjeltnes med attraktive linjer og framtidsretta tilbod. Fjernstyring og filialisering vil svekke fagmiljøet og fokus på vidare utvikling. Avstanden til Voss er for stor. Vaksenopplæring er viktig for fagmiljøet og næringa og må oppretthaldast på Hjeltnes. Hjeltnes er ein viktig arbeidsplass og gjev skoletilbod til Ulvik sine innbyggjarar. Gartneriverksemda på Hjeltnes vgs må ikkje verte lagt ned. Hardanger er den viktigaste fruktregionen i landet og Hjeltnes vgs har vore ein bærebjelke i dyrkaropplæringa. Ut frå Hjeltnes har generasjonar henta grunnkompetansen sin for å oppretthalda og utvikla gardsbruk i Hordaland og pleia kulturlandskapet i Hardanger. Hjeltnes har fleire ulike verkstader og produksjonsbedrifter som kan takast i bruk som produksjonsskole etter dansk modell. På Hjeltnes kan ein produksjonsskole etablerast utan å måtta bygga frå botnen. Ein kan bygge på det produksjonsapparatet som finst, og utvida og tilpassa produksjonen der det er naudsynt. Det er god god bruk av midlar dersom ein kan redusere kostnaden på 120 mill. kr som er knytt til sluttarar og elevar som gjer omval, ved å overføra midlar til produksjonsskolar. Anleggsgartnarbransjen ved NAML Region Vest og peiker på at Hjeltnes vgs leverar langt færre elevar enn det anleggsgartnarbransjen har behov for. Skal bransjen klare å konkurrere om dei gode elevane er dei avhengig av ein anleggsgartnarlinje i Bergen og omegn, t.d. på Stend. Slik vil ein møte samordninga mellom skole og næringsliv på ein langt betre måte. Nærleik til næringa er viktig m.a. i prosjekt til fordjuping og dei fleste arbeidsplassane er i Bergen og omegn. Reisetida for mange av elevane er svært lang til Hjeltnes vgs og mange må bu på internat. Dette vanskeleggjer rekrutteringa. Dersom ein skole i Bergensområdet har tilbod om VG2 Anleggsgartnar vil det gjere det mogeleg å gjennomføre VO-tilbod på Stend vgs. Ein skoleplass på Anleggsgartnar på Hjeltnes vgs kostar kr ,- medan ein skoleplass i Bergen vil koste om lag kr ,-. 125

144 Nybygg og bygningsmessig tilrettelegging og utbetring Skolen og Veksthusringen avd. Hordaland peiker på behovet for nybygg. Sjå uttale 97-a, 98 og 267. Skolen ønskjer at det gamle gartnerianlegget ved Hjeltnes vgs vert sanert, og at hagesenter / planteskolen vert flytta til tomta for gartneriet og modernisert med nybygg og ny miljøvenleg oppvarming. Veksthusringen avd. Hordaland peiker på at søkninga til produksjonsfaga ved gartnarskolane har vore svært låg dei siste åra. Dersom ein ønskjer å oppretthalde ei gartnarutdanning i Ulvik vil eit nytt veksthusanlegg vere heilt avgjerande. Utan eit moderne veksthusanlegg og ein løysing med planteskole/hagesenter, vil interessa for å ta denne utdanninga i Ulvik ganske truleg verte borte. Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen har vurdert høyringsuttalene vedkomande Hjeltnes vgs, men vil likevel tilrå å legge Hjeltnes vgs inn som ei avdeling under Nye Voss vgs. Tilbodet på avdeling Hjeltnes vert tilrådd oppretthalde av distriktsmessige omsyn. Det er stor trong for å redusere driftsutgiftene på skolen og forslaga i høyringsutkastet vil kunne bidra til dette. Dersom skolen skal kunne halde fram er det trong for etablering av nytt hagesenter/planteskole. Fylkesrådmannen tilrår at dette tiltaket kjem inn på prioriteringslista for bygningsmessige tiltak. Det er fremma vektige argument frå næringa for at VG2 Anleggsgartnar bør opprettast på Stend vgs. Forslaget vert likevel ikkje lagt fram i denne omgang, då det vil svekke Hjeltnes vgs sin eksistens. Produksjonsskole: Fylkesrådmannen vil tilrå at ein startar forsøk med produksjonsskole etter dansk modell i Hordaland. Ein slik skole bør ligge i nærleiken til ein stor yrkesfagleg skole og vere plassert slik at flest mogeleg elevar kan nytte seg av tilbodet. Plassering i Ulvik vil difor ikkje vere hensiktsmessig. Fylkesrådmannen vil tilrå følgjande dimensjonering av utdanningsprogram og programfag på Nye Voss vgs avdeling Hjeltnes: Dimensjonerande Utd. prog. Nivå Utdanningsprogram/Programfag elevtal DH VG2 Blomsterdekoratør 15 NA Sum vgs 45 VG1 Naturbruk 15 VG2 Anleggsgartnar og idrettsanleggsfag 15 Andre skoletypar innan vidaregåande opplæring Vaksenopplæring Det er viktig for vaksenopplæringa å få vidareføra utviklinga av sentrale vaksenopplæringssentre. Dei viktigaste argumenta for å vidareføra denne utviklinga er: Å styrka ei berekraftig storleik på dei vaksenpedagogiske og lærarfaglige miljøa, styrka dei administrative og merkantile funksjonane, og styrka funksjonar knytt til rettleiing og vurdering av formal/realkompetanse. Den geografiske plasseringa av dei sentrale VO-sentra må tilpassast infrastrukturen og tilbodet av offentlege transportmidlar. Å ha ein storleik som gjer drifta av aktiviteten sentral og føreseieleg for respektive skolar. Oppretting av tre sentrale vaksenopplæringssentre, eit i Stor-Bergen, eit i Sunnhordland og eit i Voss/Hardanger vil kunne styrke tilboda. Omorganisering av vaksenopplæringa vert først og fremst ein administrativ sentralisering. Praksisen med å tilby kurs på skolar der det er ønskje og behov for det 126

145 vert oppretthalde, men kursa vert organiserast gjennom dei tre vaksenopplæringssentra. Kurshaldarar/undervisningspersonell vil i stor grad framleis vere tilsett på skolane som tilbyr kursa. Ein ser føre seg at VO-tilboda som eksisterer i dag kan verte vidareført dersom det er interesse for dei. Skoleåret 2010/11 hadde 13 skolar VO-tilbod: Region Stor-Bergen. Frå hausten 2014 etablert under felles VO-senter i BHG sine noverande lokalar, organisert under Bergen Katedralskole: o Knarvik vgs (BA, HO, SS, ST) o Åsane vgs (HO, SS). o Bjørgvin vgs (HO). Kurs vert vidareført på t.d. Årstad vgs. o Lønborg vgs (HO). Kurs vert vidareført på Årstad vgs eller Åsane vgs. o Årstad vgs (BA, RM, TIP) o Fusa vgs (HO) o Sotra vgs (HO) Region Sunnhordland. VO-senter organisert under Stord Vabakkjen vgs: o Bømlo vgs (NA, RM). Kurs vert t.d. vidareført på Rubbestadnes vgs/austevoll vgs og Stord Vabakkjen vgs o Fitjar vgs (HO) vert vidareført på Stord Vabakkjen vgs. o Kvinnherad vgs (HO) o Stord vgs (ST). Kurs vert vidareført på Stord Saghaugen vgs. Region Voss/Hardanger. VO-senter organisert under Nye Voss gymnas: o Hjeltnes vgs (NA) o Odda vgs (BA, HO) Drøfting og tilråding Fylkesrådmannen tilrår at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssentra som administrerer VOtilboda i kvar region (Stor-Bergen, Voss/Hardanger og Sunnhordland). VO-kurs vil framleis verte arrangert på skolar der det er stor nok etterspurnad etter kursa. Sosiale og medisinske institusjonar (SMI) Fylkeskommunen har plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring for barn og unge som er innlagt i helseinstitusjonar jfr. oppl.lova 13-3a. I Hordaland er opplæringa i helseinstitusjonar organisert som avdelingar under vidaregåande skolar. Ved følgjande skolar er det oppretta eigne avdelingar for undervisning i sosiale og medisinske institusjonar: Ved Nordahl Grieg vgs avd. SMI er elevane er anten pasientar ved Helse Bergen og knytt til avdelingar ved Haukeland Universitetssykehus eller ungdom frå Bufetat. Nordahl Grieg vgs avd. SMI har fem avdelingar. Fire av avdelingane held til på sjukehusområdet, medan ein avdeling er lokalisert i Fana. Stord vgs tilbyr gjev opplæring til pasientar ved Stord sjukehus. Kvinnherad vgs tilbyr pasientar ved Valen sjukehus eit opplæringstilbod under sjukehusopphaldet. Voss vgs kan tilby ungdom som er til behandling ved Styve gard undervisning. Bjørgvin videregående skole, avdeling Kyrre, er eit skoletilbod for ungdom og vaksne med psykiske vansker. Undervisninga i sosiale og medisinske institusjonar skal vere tilpassa kvar enkelt elev sine behov i henhold til læreplanene for grunnopplæring. Omfanget vil variere frå elev til elev og vere tilpassa eleven sin helsetilstand. Med unnatak av Kyrre skole har ikkje opplæringa ved dei sosiale og medisinske institusjonane vore spesielt omtala i skolebruksplanen. Fylkesrådmannen vil setje i gang eit arbeid for å vurdere 127

146 organiseringa av dei sosiale og medisinske institusjonane og kome attende med ei eiga sak i løpet av Produksjonsskole i Bergen Danmark har oppretta produksjonsskolar, eit tilbod til unge under 25 år som ikkje er i stand til å byrje eller gjennomføre ei vanleg vidaregåande opplæring. Målsettinga er at dei skal kunne komme seg i jobb eller fortsette med utdanning, og målsettinga vert nådd for om lag 60 %. (Produktionsskoleforeningen 2006). I produksjonsskolane legg ein vekt på praktisk arbeid kombinert med skolefag etter behov. Undervisninga er oppdelt i praktisk arbeid på verkstadene på skolen og undervisning i allmenne og praktiske fag. Eit opphald på skolen har ikkje fast lengde, men har ei øvre grense på eitt år. Ungdommen har ikkje krav på å få bli elev ved ein produksjonsskole. Skolen gjennomfører inntakssamtalar. Skolane tek berre imot deltakarar som har fått avklaring frå den kommunen dei kjem frå. Då har ungdommane med seg tilskot frå kommunen. Det er ingen faste opptaksdatoar, eleven byrjar når det er ledig plass. Det finst fleire enn 100 produksjonsskolar i Danmark i dag, og dei er svært ulike. Skolane tilbyr praktiske utdanningstilbod der nøkkelorda er: Verkstadsundervisning: t. d tre, tekstil, foto, mediar og landbruk Utprøving av ulike fagområde eller bransjar Praksis i vidaregåande skole eller bedrifter Friviljug deltaking i kompetansegjevande fag Sosial kompetansebygging Drøfting/Tilråding: Fylkesrådmannen tilrår at forsøk med produksjonsskole etter dansk modell utgreiast med tanke på oppstart i Bergen hausten Målgruppa er elevar som sluttar i løpet av skoleåret og elevar som OT/PPT vurderer til å ha behov for eit opphald på ein produksjonsskole, det vil seie dei som ikkje blir vurdert i stand til å byrje eller gjennomføre ei vanleg vidaregåande opplæring. Målet er å få fleire elevar til å gjennomføre vidaregåande opplæring eller alternativt å få ungdommane ut i arbeid. Plassering av ein produksjonsskole bør vere relativt sentralt i Bergen, slik at flest mogeleg elevar har høve til å nå den. Skolen bør og vere lokalisert i nærleiken av ein større yrkesfagleg skole. Ein treng verkstadslokale og undervisningslokale til å ta i mot om lag 300 elevar. Fire naturlege verkstadslokale vil vere metall, tre, tekstil og naturbruk. Hordaland har hatt stor suksess med studiesenter/studieverkstader på enkelte skolar og fleire skolar i fylket har/skal opprette slike senter. Det vil vere naturleg å bygge opp den teoretiske opplæringsdelen på produksjonsskolen på same måte. Då treng skolen ein bygning som inneheld fleire studiesenter. Innhaldet i studiesentra kan spenne frå sosial kompetansebygging, formidling av praksisplassar, kunst, musikk og almennfag. 128

147 Arealbehov og bygningsmessige tiltak Bygningsmessige tiltak Tabellen under viser kva bygningsmessige tiltak det er trong for på skolane i det tilrådde strukturalternativet. Tiltak for å få skolane helseverngodkjent og universelt utforma er ikkje nemnt særkilt (for skolar med store behov vil dette vere del av ei generell rehabilitering). Tilsvarande tabellar for strukturalternativa i høyringa finn ein i kap. 7.4 i høyringsutkastet. Tabell. Bygningsmessige tiltak i tilrådd strukturalternativ Region Nord Bygningsmessige tiltak Arna vgs Tilrettelegging/ombygging for MK og litt auka HO. Garnes vgs Skolen vert lagt ned. Osterøy vgs - Austrheim vgs Om skolen vert oppretthalden: Rehabilitering og utviding/nybygg. Oppseiing av leigeavtale. Knarvik vgs Samlokalisering på Juvikstølen. Utviding/nybygg, m.a. til erstatning for bygga på Kvernhusmyrane. Tertnes vgs Utviding for å auke kapasiteten på ST. U. Pihl vgs / Åsane vgs Stort nybygg og noko ombygging/tilpassing av U. Pihl vgs. Region Sentrum Bygningsmessige tiltak Amalie Skram vgs Nybygg. Bergen Katedralskole Etablere arbeidsplassar til lærarane i skolebygget (erstatte brakkar) Bergen maritime vgs Utviding av leigeareal for auka kapasitet på EL og TIP. Bergens Handelsgymnas Lett rehabilitering for VO (skolen skal leggjast ned). Bjørgvin vgs Bygget vert seld (skolen skal leggjast ned) Årstad vgs Rehabilitering/ombygging for auka kapasitet på HO og MK og for å kunne seie opp leigeavtale og flytte DH inn i hovudbygga. Noko nybygg for betre kommunikasjon og samanheng i bygningsmassen. Region Sør Bygningsmessige tiltak Fana gymnas Skolen vert lagt ned. Langhaugen vgs Tilbygg/nybygg for auka kapasitet på ST, konsertsal og øvingsrom. Nordahl Grieg vgs - Sandsli vgs Rehabilitering Slåtthaug vgs Ombygging og utviding for auka kapasitet på DH, EL, HS og TIP. Ny bygghall for BA og oppseiing av leigeavtale i Odins veg. Stend vgs Rehabilitering og tilrettelegging for SS og auka ID og TO. Os gymnas Lett rehabilitering Os vgs Rehabilitering, ombygging og nybygg for auka kapasitet på EL, HS, SS og TIP. Erstatte brakkar og byggje ny bygghall til BA. Fusa vgs Litt utbygging for å tilfredsstille arealbehovet. Region Vest Bygningsmessige tiltak Fyllingsdalen vgs Ei lita utviding og ombygging av TIP-hall for å kunne auke kapasiteten på ST og HO. Laksevåg vgs Rehabilitering/ombygging av almennfagbygget, m.a. til DH. Olsvikåsen vgs Omdisponering av DH og STFO-areal til auka ST og HO. Askøy vgs Rehabilitering/ombygging og utviding for auka kapasitet på BA, HO, TIP og ST. Rive TO-brakke og leggje til rette for integrerte lokalar. Sotra vgs Rehabilitering på Bildøy. Leggje til rette for auka kapasitet på HO, ST og TIP, samt nytt tilbod på STFO. Region Sunnhordland Bygningsmessige tiltak Austevoll vgs - Bømlo vgs Skolen vert lagt ned. Fitjar vgs Skolen vert lagt ned 129

148 Rubbestadnes vgs Stord Vabakkjen vgs Stord Saghaugen vgs Etne vgs - Kvinnherad vgs - Region Voss/ Hardanger Norheimsund vgs og Øystese gymnas Odda vgs Nye Voss gymnas og Nye Voss vgs Nye Voss vgs avd. Hjeltnes Utviding til erstatning for Blåbygget og internat/kantinebygg. Leggje til rette for auka kapasitet på EL, det nye utdanningsprogrammet HO og tilbod til minoritetsspråklege. Etablerast som eigen skole. Nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. Etablere nye administrasjonsareal. Leggje til rette for nye tilbod på HO, RM og MK. Etablerast som eigen skole. Eit mindre nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. Leggje til rette for utviding av tilboda på DH og ST (MK vert flytta til Vabakkjen) Bygningsmessige tiltak Skolane vert slått saman og på sikt samlokaliserte i nytt bygg. Noko rehabilitering av bygningane er naudsynt dersom det går mange år før nytt bygg vert prioritert. Ombygging av delar av yrkesskolebygget for å kunne samle heile verksemda der. Gymnasbygget kan då fristillast. Ferdig hausten 2015: Byggja gymsal, klasserom, lærararbeidsplassar og leggja til rette for EL og TO-lokale på Nye Voss vgs.(fase 1) Ferdig hausten 2017: Rehabilitering og utbygging av Nye Voss gymnas. (fase 2) Tidspunkt uavklart: Full samlokalisering av nye Nye Voss vgs på Skulestadmo ved å byggja nye verkstader til erstatning for Bryn. (fase 3) Nytt hagesenter/planteskole og litt rehabilitering Fylkesrådmannen tilrår at dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekter i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet må haldast oppdatert. Samla oversikt over skolane sine arealbehov i tilrådd strukturalternativ Tabellen nedanfor syner eksisterande areal og framtidig arealbehov for alle skolane i tilrådd strukturalternativ. Tilsvarande tabell for strukturalternativa i høyringa finn ein i kap. 7.5 i høyringsutkastet. Utrekning av framtidig arealbehov er gjort i FEF-arealmodell (jfr. høyringsutkastet, kap og vedlegg 8). Areala i tabellen dannar utgangspunkt for utrekning av investeringsbehov, men det er viktig å understreke at areala i FEF-modellen er teoretiske areal som berre er eigna til overordna vurderingar. Faktiske arealbehov må gjennomgåast meir grundig i samband med konkrete byggeprosjekt. Tabell. Eksisterande skoleareal og arealbehov i tilrådd strukturalternativ 130

149 m2 bta Arealbehov (m2 bta) Reg Skule i dag for tilrådd alternativ Merknad Arna vgs Ekskl idrett Garnes vgs Osterøy vgs Ekskl idrett Austrheim vgs Ekskl idrett og leigeareal Knarvik vgs Ekskl idrett Tertnes vgs Ekskl idrett U. Pihl vgs Ekskl idrett Åsane vgs Ekskl idrett og arealbehov til lærlingar. Skolen leiger areal i Fossane. Ny U. Pihl / Åsane vgs Ekskl idrett, arealbehov til lærlingar og fengselsundervisninga Amalie Skram vgs Bergen Katedralskole Bergen maritime vgs Areal til fagskolen er ikkje med. Skolen leiger areal i tillegg Bergen Handelsgymnasium Skal nyttast til VO i tilrådd alternativ. Skolen leiger i dag areal i tillegg Bjørgvin vgs Ekskl idrett. og avd. Kyrre (680 m2), som skal vidareførast. Årstad vgs Skolen leiger i dag areal i tillegg. Arealbehov er ekskl lærlingar. Fana gymnas Langhaugen vgs Nordahl Grieg vgs Sandsli vgs Ekskl idrett Slåtthaug vgs Ekskl idrett. Skolen leiger i dag areal i tillegg. Stend vgs Delar av skolen sine lokalar egnar seg ikkje til skolelokalar Os gymnas Utviding ikkje aktuelt (modellen indikerer meir areal til idrett) Os vgs Ekskl idrett. Brakkar er med i dagens areal. Fusa vgs Utan meir areal til idrett er behovet betydeleg mindre Fyllingsdalen vgs Ekskl idrett Laksevåg vgs Ekskl idrett og arealbehov til lærlingar Olsvikåsen vgs Askøy vgs Ekskl idrett. TO-brakke er med i dagens areal. Sotra vgs Ekskl idrett. Avdelinga i Sund utgjer 6640 m2 bta. Austevoll vgs Ekskl idrett Bømlo vgs Ekskl idrett Fitjar vgs Ekskl idrett. Skolen leiger i dag areal i tillegg. Rubbestadnes vgs Ekskl idrett. Blåbygget og internatbygget er med i dagens areal Stord Vabakkjen vgs (ny) Ekskl idrett. Areal til lærlingar er ikkje medrekna i behovet Stord Saghaugen vgs (ny) Ekskl idrett. Etne vgs Ekskl idrett. Arealet er tilpassa behovet. Ikkje aktuelt å utvide. Kvinnherad vgs Ekskl idrett Norheimsund vgs 9555 Øystese gymnas 4345 Ekskl idrett Ny Norheimsund/Øystese vgs 5638 Ekskl idrett Odda vgs Ekskl idrett Nye Voss gymnas Ekskl idrett Nye Voss vgs (medrekna avd. Bryn) Ekskl idrett Hjeltnes vgs / Nye Voss vgs avd. Hjeltnes Ekskl idrett. Store delar av dagens areal er ikkje skoleareal. Voss vgs avd. Vatle Vert ikkje vidareført Voss vgs avd. Granvin Vert ikkje vidareført Voss husflidskule Vert ikkje vidareført Rogne vgs Vert ikkje vidareført Totalt areal Merknad: I dagens areal er Amalie Skram vgs tatt med. Tanks vgs og Lønborg vgs er ikkje med. Dagens areal på Stend inneheld opp mot m2 bta som ikkje er nyttbart skoleareal. Dette bør trekkjast ut ved samanlikningar. Idrettsareal er halde utanfor i arealbehovet der vi ikkje kjenner eksisterande idrettsareal (t.d. om skolen leiger) NORD SENTRUM SØR VEST SUNNH VOSSHARD Tabellen syner at dei vidaregåande skolane i Hordaland til saman disponerer mykje meir areal enn det dei strengt tatt har behov for. Sjølv om elevtalet er venta å auke med meir enn 1000 elevar, vil tilrådd struktur gjere det mogleg å redusere det samla skolearealet med omlag m2 fram mot 2024/25; frå ca m2, justert for ikkje nyttbare skoleareal på Stend, til m2. Årlege driftsutgifter til skolebygg utgjer om lag 800 kr pr. m2 så det er mykje å spare på å ikkje ha for mykje areal. Den faktiske arealreduksjonen, og dermed den økonomiske innsparinga, som er praktisk mogleg å få til i dei ulike strukturalternativa, vil vere noko mindre enn dette sidan kapasiteten til alle skoleanlegga ikkje er mogleg å få utnytta fullt ut. Det vert teke omsyn til dette i utrekningar av økonomiske konsekvensar seinare i saka. Tabellane under viser oversikt over behova for arealutviding og areal som kan frigjerast i tilrådd strukturalternativ. Det vert igjen understreka at arealutvidingsbehova er anslag som må konkretiserast nærare i planlegging av dei enkelte byggeprosjekta. Areal som bør erstattast/rehabiliterast/ombyggast 131

150 er ikkje med i oversikta (men dei er med i utrekningar av økonomiske konsekvensar seinare i saka). Under frigjorte areal er det berre heile bygg eller anlegg som er teke med. Om mindre delar av ein skole som får mykje ledig areal kan frigjerast til andre føremål må vurderast nærare i kvart enkelt tilfelle. Tilsvarande tabellar for andre strukturalternativ finn ein i høyringsutkastet, kap Tabell. Oversikt over behov for nybygg/tilbygg og mogleg frigjering av areal i tilrådd alternativ Region NORD SENTRUM SØR VEST SUNNHORDL. VOSS/HARD. Nybygg/tilbygg Areal som må Nytt behov erstattast Areal som kan fristillast Skule (m2 bta) (m2 bta) (m2 bta) Merknad Garnes vgs Skulen vert lagt ned Austrheim vgs Leigeavtale kan seiast opp Knarvik vgs Arealet på Kvernhusmyrane må erstattast Tertnes vgs Ny U. Pihl / Åsane vgs Idrettsareal er ikkje tatt med Bergen Katedralskole Areal i brakkebygg vert erstatta ved ombygging Bergen maritime vgs Meir aktuelt å leige enn å bygge nytt Bjørgvin vgs Skulen vert lagt ned Årstad vgs Byggeprosjekt pågår. Leigeavtale kan seiast opp Fana gymnas Skulen vert lagt ned Langhaugen vgs Slåtthaug vgs Stend vgs 0 0? Evt uegna areal som kan fristillast må vurderast særskilt Os vgs Brakkar må erstattast med nybygg/tilbygg Fusa vgs Fyllingsdalen vgs Askøy vgs Brakke til TO må erstattast med ei meir integrert løysing Sotra vgs Bømlo vgs Skulen vert lagt ned Fitjar vgs Skulen vert lagt ned. Leigeavtaler kan og seiast opp. Rubbestadnes vgs Etter utbygging kan Blåbygget og internatet fristillast Stord Vabakkjen vgs Stord Saghaugen vgs Ny Norheimsund/Øystese vgs Ved samlokalisering på ny tomt kan dei gamle skuleanlegga fristillast Odda vgs Etter ombygging i Yrkesbygget kan Gymnasbygget fristillast Nye Voss gymnas Nye Voss vgs Fristilling av Voss vgs avd Bryn ifm samlokalisering på Skulestadmo Voss vgs avd. Hjeltnes 0?? Sanere drivhus og bygge nytt hagesenter/planteskole Voss vgs avd. Vatle Fristilling ifm. ny skolestruktur på Voss Voss vgs avd. Granvin Fristilling ifm. ny skolestruktur på Voss Voss husflidskule Skulen vert lagt ned Rogne vgs Skulen vert lagt ned Totalt areal Merknad: Ombygging/rehabilitering er ikkje med i tabellen. For supplerande informasjon om bakgrunnen for tala vert det vist til tabellane tidlegare i same kapittel og til Høyringsutkastet, kap 7. Investeringskostnader Føresetnader for kostnadsoverslag investering Det er viktig å understreke at kostnadsanslaga for investeringar er grove, førebelse anslag, basert på m²-priser og tal elevar på ulike utdanningsprogram. Kostnadsoverslaga er tufta på dei same føresetnadane som i høyringsutkastet: Kostnadsanslag er basert på erfaringstal frå tilsvarande utgreiingar og skoleutbyggingsprosjekt. Alle kostnadstal er basert på noverdiar (2012). For nybygg er det lagt til grunn ein prosjektkostnad på kr/m². Dette inkluderer ikkje kjøp av tomt og evt. trafikale tiltak utanfor skoletomta. For oppussing, ombygging (m.a. i høve til endra kapasitet og/eller fagtilbodsstruktur) og rehabilitering av eksisterande areal er det stipulert ein samla prosjektkostnad som legg til grunn ein varierande prosjektkostnad frå kr/m² ut frå grove overordna vurderingar av tilstand og behov på skolane. Slike kostnader er vanskeleg å anslå utan at bygga er vurdert grundigare, men i overordna plansamanheng er ei slik tilnærming tilstrekkeleg. 132

151 Arealnorm FEF er lagt til grunn for arealbehov i ulike alternativ. Det er viktig å understreke at arealvurderingane i FEF-modellen gjev ein peikepinn i høve til arealbehov og kapasitet på skolane, men at faktisk arealbruk og arealbehov må vurderast nærare i gjennomføringa av kvart enkelt prosjekt. Det er ikkje tatt med kostnader i samband med interne avgjersleprosesser og evt. nødvendige midlertidige løysingar ved gjennomføring av tiltaka. Kostnader til laust inventar og utstyr er med i m 2 -prisane. I nye skolar vil dette kunne utgjere opp mot 10% av prosjektkostnaden. I ombyggingsprosjekt vil prosentandelen naturleg nok vere langt lågare, men ei viss fornying av inventaret bør det alltid takast høgde for. Kostnader til oppgradering/etablering av gode uteområde er inkludert i samband med nybygg, men ikkje i ombyggings/rehabiliteringsprosjekt. Salsinntekter til fylkeskommunen som følgje av avhending av heile skolar eller bygg som vert fasa ut, er ikkje tatt med. Investeringsbehov i tilrådd alternativ Investeringsbehovet i tilrådd alternativ er oppsummert i tabellen: Tilrådd alternativ Nytt areal Omb./rehab Sum Reg Skole m2 bta mill NOK mill NOK mill NOK Merknad Arna vgs Ombygging til MK + helseverngodkjenning Osterøy vgs Austrheim vgs Nybygg og rehabilitering av eksisterande bygg Knarvik vgs Nybygg på Juvikstølen til erstatning for Kvernhusmyrane. Litt omb./rehab Tertnes vgs Ny U. Pihl / Åsane vgs Stort nybygg og noko rehab/ombygging/tilpassing av U.Pihl vgs. (eks idrettsareal) Amalie Skram vgs Byggeprosjektet er finansiert i gjeldande investeringsprogram Bergen Katedralskole Etablere lærararbeidaplassar i skulebygget (fjerne brakka) Bergen maritime vgs Auke i leigeareal for å auka kap (i staden for utbygging). Noko rehabilitering. Bergen Handelsgymnasium Rehabilitering for VO Årstad vgs Pågåande rehabilitering og ombygging for nye fagtilbodsstruktur Langhaugen vgs Utviding for auka kap på ST, konsertsal og øvingsrom. Noko rehabilitering Nordahl Grieg vgs Sandsli vgs Rehabilitering Slåtthaug vgs Utviding og ombygging for ny fagtilbodstruktur, bl.a. ny bygghall. Helseverngodkj Stend vgs Rehab. og tilrettelegging for meir undervisningsareal Os gymnas Rehabilitering Os vgs Rehabilitering og ombygging, samt tilbygg som og skal erstatte gamle brakker. Fusa vgs Utviding for å tilfredsstilla arealbehovet Fyllingsdalen vgs Rehabilitering og ombygging av TIP hall + utviding for å tilfredsstilla arealbehovet Laksevåg vgs Rehabilitering og ombygging av almennfagbygget Olsvikåsen vgs Omdisponering av DH og STFO-areal til auka ST og HO Askøy vgs Rehabilitering, ombygging og utviding. Erstatte TO-brakke. Sotra vgs Rehabilitering og litt utviding for å få tilfredsstillande areal ved avd. Bildøy. Austevoll vgs Rubbestadnes vgs Utviding til erstatning for Blåbygg og Internat. Legge til rette for nye fagtilbod Stord Vabakkjen vgs Nybygg/tilbygg og rehab. av verkstadareal. Ny adm. og nye fagtilbod. (eks idrett) Stord Saghaugen vgs Nybygg/tilbygg og rehab. av eldre bygningsmasse. Utvide kapasitet. (eks idrett) Etne vgs Kvinnherad vgs Ny Norheimsund/Øystese vgs Ny skole (eks. idrett). Litt oppgradering er lagt inn i påvente av ny skole. Odda vgs Ombygging av delar av yrkesskolebygget for å kunne fristille gymnasbygget Nye Voss gymnas Nybygg, samt rehab og ombygging av eksisterande hovudbygg. Med idrettsareal Nye Voss vgs Utviding og rehab på Skulestadmo. Med idrettsareal. Voss vgs avd. Hjeltnes? Nytt hagesenter/planteskole og lett rehabilitering Sum VOSSHARD SUNNH VEST SØR SENTRUM NORD Oppsummering av investeringsbehovet i ulike strukturalternativ Tabellen under summerar opp det samla investeringsbehovet i tilrådd alternativ og strukturalternativa i høyringsutkastet: Alt 0 (mill NOK) Alt 1 (mill NOK) Alt 1 B (mill NOK) Tilrådd (mill NOK) Samla investering

152 Tabellen under viser differansen i investeringsnivå mellom alternativa: Alt. 1 Alt 1 B Tilrådd Endring i investering i høve til alt 0: (mill NOK) (mill NOK) (mill NOK) Samla investering Driftskonsekvensar Driftskonsekvensane som det er rekna på er delt i tre delar; kapitalkostnader, endringar i driftsbudsjetta til skolane og endring av andre kostnader knytt til skoleanlegga som ikkje er ein del av skolane sine budsjett (delar av bygningsdrifta) Kostnader knytt til skoleskyss er ikkje rekna på. Grunna fritt skoleval er det vanskeleg å rekne på endringar i utgifter knytt til skyss, men det er ikkje grunn til å tru at omfanget av skoleskyss vil auke særleg i omfang. Elevane får tilbod om subsidierte skyss-kort, og svært mange har allereie slike kort i dag. Kapitalkostnader Det er lagt til grunn at investeringane i skolesektoren må finansierast ved låneopptak. Årlege kapitalkostnader vil då avhenge av kva betingelsar fylkeskommunen klarar å få på sine lån. Følgjande er lagt til grunn for utrekningane: Annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Dette vil gje kr ,- i årleg kapitalkostnad for kvar million som er investert. Tabellen viser oversikt over samla investeringar og årlege kapitalkostnader i tilrådd alternativ og strukturalternativa i høyringsutkastet: Investeringsbehov Årlege kapitalkostnader Strukturalternativ mill NOK mill NOK *) Alternativ ,9 Alternativ ,2 Alternativ 1 B ,3 Tilrådd alternativ ,2 *) Føresetnad: Annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Konsekvensar for driftsbudsjetta til skolane Overslag på driftsbudsjett for dei vidaregåande skolane i Hordaland syner at tilrådd skolestruktur samla sett vil gje lågare driftskostnadar for skolane enn vidareføring av dagens struktur (alternativ 0). Tala som vert presentert syner ikkje sjølve budsjettet, men påplussinga eller reduksjonen i budsjett som skolane vil få i tilrådd alternativ. Tilsvarande utrekningar for strukturalternativa i høyringa er presentert i kap. 8 i høyringsutkastet. Budsjetta er rekna ut etter gjeldane budsjettmodell, og det er rekna på opphavleg budsjett. Skolebudsjetta inneheld midlar som skal dekke kostnadar til utdanningstilboda. I tillegg inneheld budsjetta midlar til administrasjon, og til faste og variable kostnadar ved skoledrifta. Delen av faste kostnadar i budsjettet skal dekke ekstern husleige (dersom skolen har leigde areal), energi, oppvarming, renovasjon og kommunale avgifter. Ein billigare økonomisk struktur skal i teorien gje ein mindre pressa økonomi og rom for prioriteringar; til dømes til pedagogiske tiltak eller breiare fagleg tilbod. Dei totale endringane i driftskostnad ved ulike skole- og tilbodsstruktur fortel noko om kva økonomisk handlingsrom som vert frigjort ved endringar i strukturen. Vidare i kapittelet følgjer gjennomgang av driftskonsekvensar ved endring til tilrådd alternativ. 134

153 Føresetnadar ved estimat på driftsøkonomi Kostnadsbilete ved ein skole endrar seg dersom utdanningstilbodet vert føreslått endra. Til dømes vil det at ein mindre skole vert lagt under ein langt større skole kunne gje lågare administrasjonskostnadar og driftskostnadar. Ein reduksjon av skolar og skolebygg skal i teorien også gje lågare faste kostnadar. Den største økonomiske gevinsten ligg i å flytte dei dyraste tilboda og dyraste elevplassane til andre skolar. Motsett gjev det mindre eller ikkje stort handlingsrom i den samla driftsøkonomien ved å flytta tilbod eller elevplassar med under gjennomsnittleg kostnad til andre skolar. Det er ganske stor einigheit om at ein får økonomiske stordriftsfordelar ved å auka talet på elevar; i alle høve opp mot 1000 elevar. Ved skolar med fleire enn 1000 elevar er den økonomiske gevinsten ved å ha fleire enn 1000 elevar mindre tydeleg. Talet på utdanningsprogram og breidda på fagtilbodet spelar også inn på dei økonomiske rammene og kostnadane ved ein skole. Sjølv med mange elevar vil ein skole med høgt tal på utdanningsprogram kunne ha ei dyr drift og lite økonomisk handlingsrom. I tilrådd strukturalternativ vert det lagt opp til noko færre skolar, og i nokon grad konsentrering av utdanningsprogram færre utdanningsprogram pr. skole. Såleis vert det lagt opp til ein meir robust skoleøkonomi med større handlingsrom. Denne stordrifts- gevinsten er ikkje teke med i estimeringa av kostnadane ved stukturalternativa. Til dømes er ein liten skole i begge alternativa lagt inn under ein større skole som avdeling. Drifta ved skolen er i dag særs kostbar, og det vil i realiteten truleg vera rom for ei større innsparing enn den som er estimert, men likevel mykje mindre enn om skolen hadde vore lagt ned. Det er rekna på opphavlege budsjett. Kostnadar som kjem i revidert budsjett er det heller ikkje rekna stordriftsfordelar av det vil seia kostnadar i form av budsjettstyrkingar gjennom året som fell vekk som følgje av færre skolar, færre utdanningsprogram og fleire elevar pr. skole. På andre sida er det ikkje teke omsyn til økonomiske konsekvensar av eventuelle endringar i reisemønster. Kostnadar ved transport er ein liten del av kostnadane ved det vidaregåande opplæringstilbodet, og endringane i tilbodsstrukturen er rekna å endra den totale reisinga marginalt. For mange skolar der det er gjort framlegg om endringar eller nedleggingar er skolen avhengig av tilreisande elevar. I fleire tilfelle vil endringar ikkje bidra til meir reising, men mindre. Det er heller ikkje rekna på om og kva kostnadar som ligg i gjennomføringa av omstillingar blant dei tilsette som følgje av strukturendringar. Vedlikehaldskostnadar og andre byggkostnadar som ikkje er ein del av skolebudsjetta er omtalt i eige kapittel nedanfor. Det er utøvd noko skjønn i estimeringa av skolebudsjetta, men alle prinsippa i dagens budsjettmodell er vidareført. Samla sett så er estimerte innsparingar truleg forsiktig anslått, og tilrådd framlegg til skole- og tilbodsstruktur vil kunne gje eit enno større handlingsrom i skoleøkonomien enn utrekningane skulle tilseia. Tilrådd alternativ På neste side er tabell med endringane i driftsrammene til skolane dersom skole- og tilbodsstrukturen vert endra i samsvar med tilrådd alternativ. Negative tal (dvs. innsparte driftsutgifter) er merka med blå bakgrunn. Kommentar til differanse mellom alternativ 0 og tilrådd alternativ: Skolar som får fleire utdanningsprogram og fleire elevar har fått større budsjett, og skolar som mister elevar og utdanningsprogram får i framlegget ein reduksjon i budsjettramma. Dei største budsjettendringane er gitt ved skolane som vert lagt ned; Fana gymnas, Bjørgvin vgs, Garnes vgs, Bømlo vgs, Fitjar vgs og Bergen Handelsgymnasium og skolane som vert slått saman eller delt i to; U. Pihl vgs, Åsane vgs, Norheimsund vgs, Øystese gymnas og Stord vgs. Den største budsjettauken for ein skole i høve til 0- alternativet er eit stort budsjett for den nye skolen som er tenkt i Åsane. Samla årleg budsjettinnsparing ved dette framlegget er på om lag 61 millionar kr. 135

154 Region Skole Differanse 0-alternativ og tilrådd alternativ Arna vidaregåande skule ( ) Garnes vidaregåande skule ( ) Osterøy vidaregåande skule Austrheim vidaregåande skule ( ) Knarvik vidaregåande skule ( ) Tertnes videregående skole U. Pihl vgs ( ) Åsane videregående skole ( ) Ny vgs U. Pihl vgs / Åsane vgs Amalie Skram vgs Bergen Katedralskole Bergen maritime videregående skole Bergen Handelsgymnasium ( ) Bjørgvin videregående skole ( ) Årstad videregående skole ( ) Bergen Tekniske Fagskole ( ) Fana gymnas ( ) Langhaugen videregående skole Nordahl Grieg videregående skole Sandsli videregående skole Slåtthaug videregående skole Stend vidaregåande skule Os gymnas Os vidaregåande skule Fusa vidaregåande skule ( ) Fyllingsdalen videregående skole ( ) Laksevåg videregående skole ( ) Olsvikåsen videregående skole ( ) Askøy videregående skole Sotra vgs ( ) Austevoll vidaregåande skule ( ) Bømlo vidaregåande skule ( ) Fitjar vidaregåande skule ( ) Rubbestadnes vidaregåande skule Nye Stord vgs, Saghaugen Nye Stord vgs, Vabakkjen Stord vidaregåande skule ( ) Kvinnherad vidaregåande skule ( ) Etne vidaregåande skule - Norheimsund vidaregåande skule ( ) Øystese gymnas ( ) Nye Kvam vgs Odda vidaregåande skule ( ) Voss gymnas Nye Voss vidaregåande skule ( ) Nye Voss vga avd Hjeltnes Hjeltnes vidaregåande skule ( ) Totalt NORD SENTRUM SØR VEST SUNNH VOSSH 136

155 Andre driftskonsekvensar Årlege FDVU kostnadar (Forvaltning, Drift, Vedlikehald og Utvikling) for ordinære skoleareal bør normalt ligge på rundt rekna 800,- kr pr. m2. Delar av FDVU-kostnadane er plassert på driftsbudsjetta til skolane. Dette gjeld utgifter til energi, oppvarming, reinhald, renovasjon og kommunale avgifter, som i gjennomsnitt utgjer om lag 300,- kr. pr. m2 (basert på rekneskapstal for skolane i 2011). Desse utgiftene er dermed med i skolebudsjetta i førre kapittel. Resten av driftsutgiftene til drift av bygga; vaktmestertjeneste, løpande drift, vedlikehald, forvaltning, forsikring og utviklingskostnader, som utgjer rundt rekna 500,- kr. pr. m2, er handsama i dette kapittelet. Tabellen nedanfor syner FDVU-utgiftene som er knytt til skoleanlegga, men som ikkje er med i skolebudsjetta, for 0-alternativet og tilrådd alternativ (ca 500,- kr. pr. m2). Utrekningane baserer seg på skolane sine faktiske areal etter ei eventuell utviding. Skolar med ledig kapasitet der det ikkje er nemnt noko om at delar av bygningsmassen kan fristillast, er belasta med FDVU-kostnader for heile arealet (det samla skolearealet som ligg til grunn for tala i denne tabellen er difor større enn oppgjevne behovsareal lenger framme i saksutgreiinga). 137

156 Region VOSSHARD SUNNH VEST SØR SENTRUM NORD Skule Alt. 0 Tilrådd alternativ Arna vgs 2,5 2,5 Garnes vgs 2,4 0 Osterøy vgs 2,6 2,6 Austrheim vgs 3,4 1,9 Knarvik vgs 7,8 7,9 Tertnes vgs 3,1 4,3 U. Pihl vgs 2,4 0 Åsane vgs 5,1 0 Ny U. Pihl / Åsane vgs 0 8,2 Amalie Skram vgs 8,2 8,2 Bergen Katedralskole 4,4 4,4 Bergen maritime vgs 3,9 4,6 Bergen Handelsgymnasium 4 1,7 Bjørgvin vgs 2,3 0 Årstad vgs Fana gymnas 3,5 0 Langhaugen vgs 4,3 5,9 Nordahl Grieg vgs 7,5 7,5 Sandsli vgs 4,3 4,3 Slåtthaug vgs 6 7,6 Stend vgs 4,5 4,5 Os gymnas 2,4 2,4 Os vgs 5,7 5,7 Fusa vgs 2,8 2,7 Fyllingsdalen vgs 4 3,8 Laksevåg vgs 6,8 6,8 Olsvikåsen vgs 4,3 3,7 Askøy vgs 6,2 6,4 Sotra vgs 7,8 7,3 Austevoll vgs 2,7 2,7 Bømlo vgs 2,3 0 Fitjar vgs 2 0 Rubbestadnes vgs 2,1 3,1 Stord vgs (ekskl. Opplæringssenter) 7,6 0 Stord Vabakken vgs 0 5 Stord Saghaugen vgs 0 4,9 Etne vgs 1,5 1,5 Kvinnherad vgs 3,9 3,9 Norheimsund vgs 4,8 0 Øystese gymnas 2,2 0 Ny Norheimsund / Øystese vgs Årlege FDVU-kostnader som ikkje er i skolebudsjetta (mill NOK) Odda vgs 3,2 3,2 Nye Voss gymnas 6,3 5,6 Nye Voss vgs 5,4 4,7 Hjeltnes vgs / Voss vgs avd. Hjeltnes 5,1 5,1 Sum 187,3 170,6 Tabellen syner at ein på grunn av reduserte FDVU-utgifter kan rekne med ei samla innsparing på driftsbudsjettet utanom skolebudsjettet på 16,7 mill. i tilrådd alternativ (samanlikna med alternativ 0). Det er altså mykje å spare på å redusere skolearealet. Eventuelle salsinntekter kjem i tillegg, men er ikkje rekna på. 138

157 Oppsummering av strukturalternativa sine driftskonsekvensar Tabellen under summerar opp endringane i driftsutgifter i tilrådd alternativ, alternativ 1 og 1 B i høve til alternativ 0. Negative tal syner innsparing/lågare utgifter, medan positive tal syner høgare utgifter. Tabellen viser at tilrådd strukturalternativ kan gje ei samla årleg innsparing på driftsbudsjettet på 57,6 mill NOK i høve til alternativ 0. Strukturalternativa i høyringsutkastet kan gje ei samla årleg innsparing på driftsbudsjettet på 70,3 mill NOK (alternativ 1) og 88,8 mill NOK (alternativ 1B) i høve til alternativ 0. Endring i årlege driftsutgifter i høve til alt 0: Alt. 1 (mill NOK) Alt 1 B (mill NOK) Tilrådd (mill NOK) Årleg kapitalkostnad investering 20,3 11,4 20,3 Årleg driftsramme skole -75,6-86,4-61,2 Årleg kostnad FDVU -15,0-13,8-16,7-70,3-88,8-57,6 Prioritering og gjennomføring av tiltak I føreståande kapittel vart tiltak på skolane i tilrådd alternativ presentert. Omfanget av naudsynte tiltak i planperioden er stort. Dersom investeringsnivået skal avgrensast, er det særs viktig at dei rette tiltaka vert prioritert først. Rekkefølgje på utføring av tiltaka har mykje å seie for ein effektiv gjennomføring av endring i skole- og tilbodsstrukturen, samt for når ein kan rekne med å kunne realisere den skisserte økonomiske og faglege gevinsten på tiltaka. Tabellen på neste side er eit framlegg til tidsmessig prioritering av investeringstiltak i tilrådd alternativ, fordelt på tre økonomiplanperiodar (3 x 4 år). Dei endelege og meir konkrete prioriteringane vert gjort i det årlege økonomiplanarbeidet. 139

158 Region Skole Tiltak Arna vgs Ombygging og helseverngodkjenning (x) Austrheim vgs Nybygg og rehabilitering. (a) Knarvik vgs Nybygg på Juvikstølen, litt omb./rehab (b) (x) x Tertnes vgs Utviding for å kunne ta i mot ST frå U.Pihl x U. Pihl vgs / Åsane vgs Stort nybygg til ny skole, tilpasn. av U.Pihl x Amalie Skram vgs Nybygg til ny skole, pågår x Bergen Katedralskole Ombygging for lærararb.plassar (x) Bergen maritime vgs Kjøpe eller leige meir areal, rehabilitering x Bergens Handelsgym. Rehabilitering for VO etter nedlegging x Årstad vgs Større rehabilitering og ombygging, pågår x x Langhaugen vgs Stor utviding for auka kap., noko rehab. (x) x Sandsli vgs Rehabilitering, ombygging (x) x Slåtthaug vgs Stor utviding og omb. for ny struktur (c) x x Stend vgs Rehabilitering og tilrettelegging for SS x Os gymnas Rehabilitering (x) Os vgs Stor utviding og omb./rehabilitering (d) (x) x Fusa vgs Litt utviding. Behov vurderast før gj.føring (x) Fyllingsdalen vgs Litt utviding og ombygging av TIP-hall (x) x Laksevåg vgs Større rehab./omb. av allmenfagbygget x (x) Olsvikåsen vgs Litt ombygging/tilrettelegging (x) Askøy vgs Stor utviding og omb./rehabilitering (e) x NORD SENTRUM SØR VEST SUNN HORD LAND VOSS/ HARDANGER Sotra vgs Rehabilitering/ombygging (avd. Bildøy) x Rubbestadnes vgs Utviding og ombygging for nye fagtilbod (f) (x) x Stord Vabakkjen vgs Utviding, ombygging og rehabilitering (g) (x) x Stord Saghaugen vgs Utviding, ombygging og rehabilitering (h) (x) x Norheimsund vgs / Samlokalisert ny skole på ny tomt. Litt Øystese gymnas rehabilitering kan vere aktuelt i forkant. x Odda vgs Omb. for å kunne fristille gymnasbygget x Nye Voss gymnas Stort prosjekt; nybygg og rehab./omb. (i) x Nye Voss vgs Stort prosjekt; nybygg og rehab./omb. (j) x x Voss vgs avd Hjeltnes Nytt hagesenter/planteskole og litt rehab. (x) Merknader: Mindre rehabilitering og tiltak knytt til universell utforming og godkjenning i høve til forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar går som eigne prosjekt utanom denne lista. Tiltak merka «(x)» i tabellen tyder gjennomføring av ein mindre del av prosjektet, eller eit prosjekt under 25 mill. NOK (a) Tidspunkt for gjennomføring avventast i høve til endeleg vedtak om framtida for skolen. (b) Tidspunkt for gjennomføring vil avhenge av framdrift på fv57 og framtida for Austrheim vgs (c) Bygging av ny bygghall, som vil frigjere leigeareal, pågår (d) Erstatte gamle brakkar og bygging av ny bygghall i første del av prosjektet. (e) Erstatte TO-brakke med meir integrert løysing. (f) Erstatte Blåbygg og Internatbygg. Skolen får samla sett mindre areal enn i dag. (g) Rehabilitere verkstadareal og legge til rette for administrasjon og nye fagtilbod (h) Rehabilitere eldre bygningsmasse og legge til rette for auka kapasitet. (i) Programmering pågår. Byggeprosjektet er planlagt ferdig hausten (j) Første fase (ferdig hausten 2015) omfattar ny gymsal, klasserom, lærararbeidsplassar og tilrettelegging for EL og TO på Skulestadmo. Siste del omfattar nye verkstader til erstatning for Bryn. Kan ferdigstillast midt i perioden om prosjektet vert prioritert i økonomiplanen. 140

159 Fagskolen Det er fleire utfordringar knytt til dagens fagskulestruktur i Hordaland som ein vil søkje løyst gjennom ny organisering. Det er spesielt tre hovudutfordringar som framhevar seg: - Fagskulelova 1a seier at fylkeskommunen skal gje tilbod etter lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Dagens fagskulestruktur gjer at den årlege ramma stort sett vert låst til dei same tilboda kvart år, og det vert ikkje mogleg å gje eit variert tilbod til heile regionen. - Knappe ressursar skapar konkurranse mellom fagskulane om å få nok ressursar, og resultatet vert at fagskulane utarmar kvarandre. - Utfordringar knytt til naudsynte investeringar, spesielt i høve til dei maritime fagskulane som har behov for simulatorar etter krav frå STCW-konvensjonen. I skulebruksplanen er det skissert fire ulike alternativ i høve til organiseringa av fagskulane i framtida. Alternativ 2 «Sentralisering av fagskulane», med justering til to fagskular, er det alternativet som i størst grad vil kunne løyse dei utfordringane som er skissert over. Ein ser for seg to fagskular i Hordaland som er sentralt styrt, men med moglegheit for å gje desentraliserte tilbod. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole kan verte slått saman til ein fagskole, og Fusa fagskule kan verte oppretthalden som eigen helsefagskule. På denne måten får fagskulane eit meir robust fagmiljø, og regionen får meir fleksible tilbod. Ved å samla dei tekniske og maritime fagskulane til ein fagskule vil ein også redusera investeringsbehovet. Det vil t.d. ikkje vere naudsynt å investera i nautikk-simulatorar ved to fagskular. Tidsaspektet for å kunne starta ei samanslåing av desse fagskulane heng saman med når det vil vere klart til å overta i Haugeveien. Overtakinga vil tidlegast vera klar i Vidare vert det føreslege at Fusa fagskule vert oppretthalden som helsefagskule med eigen administrasjon. Dette forslaget ligg ikkje i alternativ 2, men er forslag til ei justering av alternativet. Årsaka til dette er at ein har gjort seg nokre erfaringar etter at skulebruksplanen vart laga. Tidlegare hadde helsefagskulane problem med å rekruttera nok studentar til utdanningane. Denne trenden er no snudd, og helsefagskulane rekrutterer godt. Helsefagskuletilboda skil seg også frå dei tradisjonelle fagskuletilboda blant anna når det gjeld finansiering. Tilboda vert finanisert etter faste satsar med øyremerka midlar frå Helsedirektoratet. Denne finansieringsordninga er ein del av Kompetanseløftet 2015, og vil verte evaluert i etterkant av reforma. Det vil då vere naturleg å sjå på om det fortsatt skal vere ein eigen helsefagskule, eller om eventuelle framtidige endringar i finansieringa gjer at det vil vere føremålstenleg med berre ein fagskule i Hordaland. For meir informasjon om forslaget sjå eige sak om framtidig struktur for fagskulane: Hordaland fagskulestyre si tilråding av ny fagskulestruktur i samband med skulebruksplanen. 141

160 Vedlegg til fylkestingssak «SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE DEL 2» Samandrag av høyringsuttaler Samandraga er presentert regionvis. Uttalar som gjeld mange regionar er samla til slutt. Samandraga er laga for å gi oversikt over tema og argumentasjon. Heile argumentasjonsrekker er ikkje referert. Samandrag av uttaler eller delar av uttaler som gjeld saka i desember 2012 er ikkje med her. Kvar uttale har eit unikt nummer. Alle komplette høyringsuttaler, sortert på nummer, finn ein her: A. Uttaler vedkomande Stor-Bergen nord 3. Ann-Kristin Brudvik Protesterer på framlegg om å legge ned helse- og oppvekstfag på Osterøy vgs. Dette er en linje som det er stort behov for, både lokalt for Osterøy, men også på generelt grunnlag. Å fjerne HO, i tillegg til å vurdere nedlegging av DH er svært uheldig, både for kjønnsbalansen og det sosiale miljøet på skolen, og i forhold til reisetid. DH er eit viktig fag som det vil bli større etterspørsel etter i åra framover. Skolen er heilt ny. Det er tankelaust og pengesløsande å bruke så mykje tid og pengar på noko som ein "eit øyeblikk" etter finn det for godt å leggje ned. 5. Arna vidaregåande skule v /Magne Wiik, rektor Samanslåing av Arna vgs og Garnes vgs er eit fornuftig framlegg då det ikkje lenger vil være plass for to vidaregåande skolar i Arna. Arna og Osterøy vil i praksis verta to små skolar med få tilbod til elevane på den enkelte skole. Å tilby kun tre programområder på ein skole vil føra til at skolen vert lite attraktiv, og det er fare for at mange elevar vil søkja seg til skolar med fleire tilbod. I tillegg til dei tre programområda som det er gjort framlegg om i planen meiner vi at Studiespesialiserande, Teknikk og industriell produksjon, Design og handverk og Restaurant og matfag må på plass i Arna. Alle desse faga har lange tradisjonar i Arna. Det vert for langt for mange elevar i Arna, Osterøy, Vaksdal og Dale å reise til Knarvik vgs for å gå på DH. Arnaområdet er eit vekstområde og folketalet her vil auka betydele dei neste 10 åra. Det er kalkulert med ein folkevekst på om lag personar fram mot I praksis betyr dette at det vil være omlag 500 fleire ungdomar som skal ha skoleplass i den vidaregåande skolen. Bergen kommune skal no i gang med å bygge ny ungdomsskole i Arna, nærmare bestemt i Seimsmyrane i tilknytning til idrettsanlegget der. I denne forbindelse har det vorte mykje snakk om å etablere ny vidaregåande skole i tilknytning til dette, slik at ein her kan kombinere ungdomsskole/ vidaregåande skole i eit 8 til 13 årig løp. 1

161 14. Austrheim kommune Ei nedlegging av Austrheim vgs vil ramme næringslivet, lokalsamfunna og dei svakaste elevane hardt. Austrheim kommune kan ikkje akseptere framlegget, og krev at tilbodet på Austrheim vgs vert oppretthalde og vidareutvikla i tett samarbeid med kommunen og det lokale næringslivet. Austrheim kommunestyre krev at Hordaland fylkeskommune: 1. Vedtek vidare drift av Austrheim vgs i desember Startår planlegging av nybygg i Saman med skolen og kommunen avklarar innhaldet i den nye skolen første halvår Byggjer ny skole på Austrheim som er innflyttingsklar hausten Opprettheld ein linjestruktur for dei vidaregåande skolane i Nordhordland som speglar behovet regionen har for kompetanse i framtida. Nedlegging av Austrheim vgs får mange konsekvensar: o Auka fråfall og ekstra belastning på dei svakaste elevane. o Tøffare kamp om stabil arbeidskraft for bedriftene i Mongstad-området. o Utarming av lokalsamfunna nord i regionen Nordhordland. Løysinga er brei lokal støtte til vidare utvikling og tomt til nytt skolebygg. Det er fire alternativ for lokalisering: nybygg på nabotomten, ombygging av industribygget i Mastrevik, området på nedsida av Austrheim idrettspark og Mongstad-krysset. 15. Austrheim Unge Venstre og Austrheim Venstre v/liv Ulvøy, leiar Vidaregåande skolar er uløyseleg knytta til busetnad, næringsutvikling og trivsel. Dette gjeld og for Austrheim vgs. Uttalen viser til fylkeskommunen si rolle i å leggje til rette for god regional næringsutvikling som sikrar sysselsetting og verdiskaping i alle delar av fylket. Ein dynamisk vidaregåande skole i denne delen av fylket er framtidsretta. Eit av det mest dynamiske og mangearta bedriftsmiljøa i fylket finst i Mongstadområdet og samarbeidet mellom skole og bedrifter er nært og lettvindt. Austrheim er eit naturleg knutepunkt for elevane i Austrheim, Fedje, Masfjorden, Gulen, Solund og Nordre Lindås (mindre pendling, færre på hybel). Å legge ned Austrheim vgs vil føre til uoversiktlege og negative strukturendringar, t.d. innanfor demografi og busetting (gamlingane blir, ungdommen blir borte). Fylkeskommunen vil satse på kulturisme og naturbasert utvikling og regionen har det som skal til her, m. a. ein nyetablert næringshage. 16. Austrheim vidaregåande skule v/kjersti Haugland, rektor Nordhordland er ein region i vekst både i høve til folketal og nye arbeidsplassar. Skolen gjev utdanning kommunar og næringsliv etterspør. Saman med Knarvik vgs vert det gitt reelle val og tilbod om vidaregåande opplæring for ungdom i Nordhordland. Ein distriktsskole må ha eit breitt tilbod som gjev elevane reelle valmoglegheiter. Vi ser det som naturleg å ha utdanningstilbod innan dei etablerte yrkesfaga skolen har i dag. Kvar utdanningsprogram bør ha minimum to klassar, helst fleire. Skolen bør halde fram med elektrotilbod/automatisering og tilboda i Nordhordland bør byggjast opp i staden å flytte delar av elektrotilboda til Åsane. Utdanningstilbodet på Studiespesialisering er heilt sentralt å vidareføre. Det er realistisk å planleggje for to parallellar i åra framover. 2

162 Nedlegging av Austrheim vgs kombinert med framlegg om at Nordhordland sine elevar skal få dekt sine opplæringstilbod i Knarvik og Åsane, vil for mange elevar bety lang reiseveg, eller hybelliv. Spørsmål om nybygg har vore drøfta og utgreidd fleire gangar dei siste åra utan at framlegga er realisert. Fleire løysingar kan no vere aktuelle. Kommunen har lansert tanke om eit samarbeid med fylkeskommunen om 8-13 skole lokalisert i Austrheim eller på Mongstad. Næringslivet har sett fram tanken om ein ny vidaregåande skole på Mongstad. Lokalisering på Mongstad vil gje nærleik til industri og næringsliv og opnar for spennande moglegheiter i høve til fagleg samarbeid, felles bruk av utstyr og maskiner og bruk av nye læringsarenaer for elevar. Rehabilitering og nybygg av noverande skole kan og vere aktuelt. Tryggleik for at elevar i Nordhordland skal ha eit reelt og likeverdig val i høve til vidaregåande utdanning i framtida tilseier at Austrheim vgs bør halde fram. Investeringar i nytt skoletilbod vil og kunne avlaste Knarvik vgs. 42. Elevrepresentantar frå Garnes vidaregåande skule v/ Julie Solberg Knutsen og Lars Petter Romslo Teigen Det er mange grunnar til å behalde studiespesialiserande tilbod i Arna. Tidsmessige og helsemessige årsaker (t.d. astma) gjer at ikkje alle kan reise til sentrum for å gå på skole. Elevar frå Vaksdal og Samnanger har lang skoleveg. Næraste studiespesialiserande tilbod er i Arna. For desse vil skole i byn medføre lange dagar med venting på kollektivtransport. Garnes vgs har eit godt læringsmiljø. Lærarar og elevar har eit godt forhold til kvarandre. Elevane blir sett. Elevundersøkingar viser høg trivsel. Mobbing er eit framandord. Nye prognosar viser at folketalet i Arna vil auke mykje dei neste 10 åra. Det vil kunne bli behov for ca. 500 elevplassar i vidaregåande opplæring og behovet for ein vidaregåande skole med studiespesialiserande tilbod i Arna vil auke. Det er behov for Garnes vgs! 43. Elevrådet ved Austrheim vidaregåande skule v/ Thomas Blomvågnes, leiar For elevar ved Austrheim VGS, er det ein enorm tryggleik å ha skolen liggande så nært til der me bur. Ein veit at ein kan bu heime til ein er ferdig på vidaregåande, og at ein ikkje treng å vera nervøs for dei økonomiske problema som kjem med hybellivet. Dersom ein bur på Fedje er ein vekke heimanfrå i 12 timar kvar dag hvis ein skal gå på skole i Knarvik, og når ein kjem heim er det lekser som må gjerast. Dessutan vil ein ikkje rekke fram i tide. Dersom skolen på Austrheim vert lagt ned, vil det for ungdomen i Masfjorden, Fedje og nokre frå Austrheim bety at dei må flytta på hybel. Alt det som er av idrett og ungdomslag vil måtta leggja ned, enkelt og greitt fordi det ikkje er ungdom igjen som kan være med. Allereie i dag er det enorm konkurranse om plassane i Knarvik, og tanken på at dei nesten 300 elevane på Austrheim og skal søkja der gjer at me vert bekymra for dei som har dei dårlegaste føresetnadane for å koma seg gjennom vidaregåande. Me ser allereie i dag at bedrifter i Nordhordland er på storjakt etter lokal arbeidskraft. Ein kan tydeleg sjå eit mønster på at dei lærlingane som ikkje kjem her i frå, gjerne kan koma her og gjera læretida si her, men når dei er ferdige reiser dei tilbake der dei kom frå. Medan dei som kjem frå distriktet gjerne vert igjen og jobbar der vidare etter at dei er ferdige med læretida. 3

163 Ein eventuell 8-13 skole, er noko som elevane ved Austrheim ser på med ein stor grad av skepsis grunna stor skilnad i alder og at det er positivt med skolebyte etter ungdomsskolen. Kan evt. lokaliserast nær kvarande. Austrheim vgs trenger nytt skolebygg. 49. Elevrådet ved Osterøy vidaregåande skule v/ Reynaldo Galaz, leiar Elevrådet er i mot planen som vil føre til nedlegging av Helse & Sosial, Barn & ungdom og Design & Handverk, og auke av Teknikk og Industriell produksjon. Dette vil svekke skolen. Talet på jenter vil gå ned, sidan det er «jentefag» som vert lagt ned. Det kan igjen føre til at færre jenter søkjer dei resterande linjene. Elevrådet trur ikkje talet elevar på TIP vil auke sjølv om linja vert utvida. Elevrådet er redd for at dette på sikt vil føre til ei nedlegging av fleire linjer og eventuelt ei nedlegging av heile skolen, noko som ville vore svært negativt for kommunen. 58. Fagansvarleg Design og handverk, Osterøy vidaregåande skule, Irene Fanebust Eknes Plasseringa av DH ved Osterøy vgs er eit viktig strategisk grep i høve til Osterøy sin tradisjon for å ta vare på tradisjonshandverk, og for å opprette og utvikle små og store bedrifter. Design er meir og meie viktig for å få fremja verdiskaping og utvikling av tidlegare handverksbedrifter. I august arrangerte UE Hordaland gründercamp på Osterøy vgs. Dette året er det ein ekstra iver hos elevane knytt til utvikling av nye forretningsidear. Når ein ser på profilerte yrke og trendar i media er Jan Thomas, BlomsteFinn og Moods of Norway døme på at design og handverk er i vinden som aldri før. Skolebruksplanen peiker på at det ikkje er læreplasser eller bruk for mange med kompetanse frå DH. Det fins mange føretak, men dei synes ikkje så godt for dei er små. Våren 2010 oppretta DH på Osterøy ein blogg for å skape belst om linja. Den har vore verdifull i å formidle kva dei driv med til potensielle søkjarar. Det vert hevda at store fagmiljø vil styrke Design og handverk. Samtidig er eit lite fagmiljø ein vesentleg faktor for det tverrfaglege samarbeidet som er på Osterøy. Samarbeidet med industrikonsulenten og Osterfjord Næringsfond har satt skolen i kontakt med interessante og inspirerande designarar og gründarar, m.a. Flettverk og Institute Nord. Osterøy vgs satt våren 2011 av midlar for å utvikle eit nytt fagtilbod på VG2-nivå for DH. Arbeidstittelen var «Design og berekraftig nyskaping». Fagtilbodet skulle utvide kompetansen innan produktdesign og innovasjon i eit 2-3 årig studieløp. Det er eit ønskje om å rekruttere elevar som vil jobbe med praksisnære designfag og samtidig oppnå ein studiekompetanse. Vidare arbeid med prosjektet vart ikkje godkjent av fylket. La Osterfjorden og Osterøy vgs får lov til å vere med i ei «felles satsing for meir innovativ og berekraftig næringsutvikling i fylket» gjennom «næringsretta kompetanse» og «entreprenørskap og innovasjon». I opplæring av framtidige arbeidstakarar for kringliggande næring og i form av framtidige pågangsrike gründarar. 4

164 66. FAU og SU ved Osterøy ungdomsskule v/ leiarane Anita Seilen,FAU og Laila F. Helle,SU FAU ved Osterøy ungdomsskule ynskjer at tilbodet ved Osterøy vgs skal oppretthaldast slik det er i dag. Nærleik til skolen er ikkje berre viktig for samfunnet på Osterøy, minst like viktig er den fysiske avstanden for elevane som skal gå på skolen. Det er lange avstandar og til tider dårlege bussforbindelsar på Osterøy. Elevane er vande med lang reisetid allereie, men å sende dei til Arna eller Knarvik er uhaldbart. Auka reisetid kan føre til dårlegare resultat og meir fråfall. Trenden med samarbeid mellom skole og lokalmiljøet er sentralt i utdanninga på Osterøy. Dette trur me er positivt både for skoleutviklinga og industrien. Industrien får arbeidstakarar som ikkje berre har ei teoretisk tilnærming til arbeidet, og skolen kan basere undervisninga på det faktiske arbeidet elevane skal ut i. Eit godt læringsmiljø krev ein fleksibilitet og tryggleik som me meiner den vidaregåande skolen på Osterøy har. Me ynskjer å halde fram med å sende alle elevane våre der, noko som krev at alle noverande, og gjeme framtidige, linjer blir oppretthaldne. 69. Fedje skule v/ Julie Stormark, elevrådsleiar, Jan Torry Sande, leiar FAU, Brit Gunn Tangen, Utdanningsforbundet, Helge Tangen, rektor og Torill H. Hermansen, Norsk lektorlag Lokalisering og reisetid for elevane: Elevane frå Fedje har ca 1 time reisetid til Austrheim vgs i dag. Nedlegging av Austrheim vgs vil ikkje berre føre til dobling av reisetida, men på grunn av bussrutene vil elevane måtte reise kl og returnere kl Dette vil føre til at elevane vil måtte flytte på hybel, og familien vil då gjerne flytte med. Dette vil føre til fråflytting på Fedje. Hybelliv kan føre til auka fråfall. Det er godt samarbeid mellom grunnskolen på Fedje og Austrheim vgs. Bedriftene på Fedje er og særs positive til å ta i mot lokale lærlingar. Gjennomføring av Hordaland fylkeskommune sin skolebruksplan vil, dersom den vert gjennomført slik høyringsdokumentet legg opp til, vera svært negativt for det samfunnet som Fedje kommune over tid har klart å byggja opp og øydeleggjande i forhold til den framtida som Fedjefolket no prøver å byggja i lag. Eit framtidig tilbod om vidaregåande opplæring innanfor akseptabel reiseavstand er ikkje berre eit krav frå Fedje, men også ein avgjerande faktor for Fedjesamfunnet si framtid. 81. Foreldremøte på Osterøy vidaregåande skule v/ Målfrid Vevle Lone Foreldre til elevar på Osterøy vgs vil på det sterkaste protestere på at fylkeskommunen vil redusere utdanningstilbodet på skolen. Osterøy vgs har ein viktig posisjon i lokalsamfunnet. Programfagtilbodet er godt tilpassa etterspurnaden blant ungdommar, nærings- og arbeidsliv. Nedbygging av Osterøy vgs vil vere eit tilbakeslag for ei elles positiv utvikling i kommunen med omsyn til næringsutvikling og vekst i folketal. Reduksjon av tilbodet vil føre til urimeleg lang reisetid for mange. Dei unge må så langt råd er sleppe å flytte på hybel. For foreldra er det av stor betyding å ha dei buande heime. Reduksjon vil gje overvekt av gutar og truleg eit dårlegare skolemiljø. Det er og urimeleg at dei som treng tilpassa opplæring vert ramma, då dei er knytt opp mot tilboda som forsvinn. 5

165 90. Garnes vidaregåande skule v/ Aud Åsne Kvamme, rektor Skolebruksplanen har framlegg om at Garnes vgs og Arna vgs vert samanslegne til ein vidaregåande skole. Dette er rektorane på skolane samde i, heilt i tråd med uttale i skolebruksplanen, side 141: "Det er ikkje grunnlag for to skolar i Arna, men ei samling av skolane på ein stad, saman med styrking av fagmiljøa, vil kunne gjere det vidaregåande tilbodet i Arna meir attraktivt og stabilt.. Framlegget om nedlegging av det studiespesialiserande tilbodet ved Garnes vgs i skolebruksplanen er ikkje tilrådeleg for ein bydel i vekst, og er ikkje i tråd med kriteria i skolebruksplanen på side 112. Tilboda i den vidaregåande skolen i Arna bydel bør styrkast i dei kommande åra, ikkje bli rasert. Tiltaka bør ikkje, som det står i skolebruksplanen, verte gjennomført raskt og som steg 1 i strukturendringa i region nord. Omfattande utgreiing og kartlegging av skoletilbodet i heile Arnaregionen bør verte utført før slike drastiske tiltak vert gjennomførte. Det er behov for ein ny skole i Arna, lokalisert til Seimsmyrane, med fagtilboda ST, BA, HO, MK, TIP, DH og RM. Ut frå prognosane om folkevekst i Arna bydel er det realistisk å rekne med at det innan år 2020 står ein ny, framtidsretta vidaregåande skole på Seimsmyrane. 94. Gulen næringsråd v/ Ivar Eide, leiar Gulen næringsråd meiner at det er viktig at Hordaland fylkeskommune opprettheld og vidareutviklar Austrheim vgs. Like eins er det viktig at Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører Hordalandsavtalen. Austrheim vgs har eit breitt samarbeid med næringslivet, t.d. når det gjeld tilgang på lærlingar og som ein av få «energiskolar» i landet. Nedlegging av Austrheim vgs vil: o Forsterke fråflyttingstendensane i fleire kommunar. Det vert m.a. mindre attraktivt å busetje seg i Austrheim og Gulen for tilsette i industrien på Mongstad. o Gje fleire hybelbuarar; Mange elevar frå Solund og Gulen vil måtte flytte på hybel frå dei er 16 år, noko som og vil gje tilbakeslag for miljø og aktivitetar i mange bygder. o Føre til tap av kompetansearbeidsplassar i Austrheim Lektorlaget ved Osterøy vidaregåande skule v/ Tove Holter, atv Ønskjer i utgangspunktet å behalde skolen slik den er - sjølv om det er ein liten skole med mange ulike program. Mange vil få lang reisevei dersom HS og DH vert lagt ned. Osterøy vgs vert gjort om til ein nesten rein guteskole ved å fjerne Helse og Oppvekstfag og Design og Håndverk. Dette er veldig uheldig for skolen og ikke minst for lokalmiljøet. Skolen trenger å få behalde minst ein "jentelinje", og må det prioriterast er det viktig å behalde Design og Handverk. Å reise til Knarvik for å gå Design og Handverk vil krevje at mange av ungdommane frå Osterøy vil måtte flytte på hybel allerede i første klasse. Ein anna uheldig konsekvens er at ein del skoletrøtte jenter vil velje bort skolegang. Osterøy kommune har stort behov for den arbeidskrafta som skolen kan gje, både i Helse og Oppvekstfag og i Design og Håndverk. 6

166 Det er positivt at ST vert oppretthaldt. I år hadde vi venteliste til denne linjen. Det er viktig for ein yrkesfagleg skole å og ha studieførebuande, for elevmiljøet og ikkje minst for fagmiljøet til lærerne Idrettslaga i Arna v/ Tord Schjelderup Andersen, Arna-Bjørnar Allianseidrettslag, Erik Rasmussen, I.L. Bjørnar, Trond Rutle, I.L. Fri og Yvonne Angelskår Kreybu, Arna Svømme og Livredningsklubb Idrettslaga informerer i sin uttale om idéskisser for vidare utbygging av «Seimsmyrane» i Indre Arna. Arna Idrettspark på Seimsmyrane vart tatt i bruk i Området er sentralt for heile Arna. Idrettslaga ønskjer vidare utvikling av området, og at det vert gjennomført utbygging både til idretts- og fritidsformål, park, kultur og skole. Foreløpig er det vedtatt å bygge ny ungdomsskole i området. Framtidige løysingar for vgs må og ivaretakast. Idrettslaga ønskjer å prioritere følgjande tiltak: Symjeanlegg, 2 fotballbaner (ein med gras som del av fridrettsanlegg og ein med grusdekke seinare oppjustert til kunstgras) og storhall med plass til idretter som turn, karate, friidrett, håndball, fotball, samt muligheiter for andre idretter som bordtennis, styrkeidretter, o.a. Hallen kan bli storstova i bydelen med kafe mm Kirsten H. Mjelde Synes det er trist at DH-linja ved Osterøy vgs er foreslått nedlagt. Linja har mange søkarar og godt samarbeid med lokalt næringsliv og institusjonar. Tilbodet må beholdes. Det må vere et tilbod til kreative jenter (og gutar) på Osterøy vgs. Skolen er dessuten helt ny og flott plassert i kommunesenteret, like ved barneskole, ungdomsskole, idrettshall/konserthall, ny friidrettsbane og ny kunstgrasbane Knarvik vidaregåande skule v/ Øyvind H. Oddekalv, rektor Kriterielista som er lagt til grunn finn vi i stor grad tilfredsstillande for ein skole som KNV. Det har lenge vore stort behov for oppbygging av større og sterkare fagmiljø på skolane i Hordaland, dette blir langt på veg tilfredsstilt i framlegget som ligg føre. Ei hovudsak for KNV er samlokalisering på Juvikstølen. KNV er TAF-skolen framfor nokon! Derfor er vi uroa over at elevtala for denne spesielle utdanningsvegen ikkje kjem tydeleg fram i vedlegget til planen. Vi ser det som avgjerande at TAF held fram og blir vidareutvikla. Flytting av VG2 Elenergi til Åsane vil få store negative konsekvensar for dei lokale elektrikarverksemdene i Nordhordland. Dette fagområdet er eit av dei felta der dei lokale verksemdene ikkje får nok lokale søkjarar. Flytting av utdanningsprogram for service og samferdsel til Åsane vil vere eit hardt slag mot mangfaldet på skolen. Etter initiativ frå NHIL og spesielt industriverksemdene på Mongstad har skolen lagt ned store ressursar dei par siste åra for å etablere eit levedyktig tilbod. Dette er eit ressurs- og utstyrskrevjande utdanningstilbod som ikkje lett kan etablerast på ein ny stad. Flytting av senter for vaksenopplæring ved KNV til Bergen sentrum vil bety eit dårlegare opplæringstilbod for dei vaksne i regionen. Utdanningsnivået er lågare på bygda enn i byane, og det vil bli mykje vanskelegare å nå dei vaksne i Nordhordlandsregionen med råd, rettleiing og opplæringstiltak dersom dei må reise frå nordre delar av Nordhordland til Bergen, i staden for til Knarvik. Det vil og bli vanskelegare for skolen å setje i gong 7

167 kompetansehevande kurs for lokalt næringsliv dersom vaksenopplæringssenteret ved KNV blir lagt ned. Avslutningsvis vil vi trekkje fram det positive med planen som omhandlar å styrkje regionsentra i Hordaland. Ein veikskap ved planen er at Nordhordland ikkje blir sett på som ein eigen sjølvstendig region, men som ein del av Stor-Bergen Rådet for Kompetansesenteret for CNC og robot v/ Leif Tore Solberg, rådsleiar (Kompetansesenteret er ei avdeling under Osterøy vgs) Osterøy vgs arbeidar med å få VG2 Industriteknologi etablert som landslinje. Kompetansesenteret for CNC og robot er glade for den styrkinga av tilbodet innanfor mekaniske fag som det er lagt opp til i planen. Dette er ei fornuftig spissing av et tilbod som krev tilgang både på dyre maskiner og spesiell instruktørkompetanse. Kompetansesenteret ser med uro på framlegget om å leggja ned dei faga som er dominerte av jenter. Dette vil gjera at Osterøy vgs kan bli fullstendig dominert av gutar, med dei problema det vil føre med seg. Ein håpar difor at fylkeskommunen heller vil styrka og utnytta kapasiteten som ligg i eit flott og nytt skolebygg Laila Marlen Fossbakken (tidlegare elevrådsleiar og elev på barne- og ungdomslinja) Nedlegging av HO og DH på Osterøy vgs kjem til å bli eit stort tap for mangfaldet ved skolen og i lokalsamfunnet. Det er viktig at skolen har både jente- og gutelinjer slik at det ikkje vert einsformig. Reisetida vert lang for dei elevane som eventuelt må pendle ut frå øya. Osterøy vgs er ein liten skole med eit godt miljø som fremjar læringa på ein god måte. Det er dyktige lærarar som tek interesse i kvar enkelt elev og får alle til å føle seg verdsatt. Osterøy vgs er ein stad ein kan føle seg trygg, og det er svært viktig i ein sårbar alder. Skolebygget på Osterøy er godt og skolen har eit godt samarbeid med lokale bedrifter Gitte Skjønneberg, høgskolelektor Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Bloggen til Osterøy vgs DH ( er eit føregangsdøme på kor mykje spanande elevar kan gjere for å vidareutvikle seg og bli kjent innan design og dei ulike handverksyrkene. Elevane får prøve seg både i arbeidslivet og med bedriftsbesøk hos designarar og andre. DH-bloggen vert nytta som eit godt døme for studentar ved HiOA som skal verte lærarar i vidaregåande skole. DH ved Osterøy vgs viser at dei er i utvikling og dei har hatt godt med søkarar. Her finns lærarar som gjer ein svært god innsats, og viser at dei får det til. Kvifor legge ned tilbodet? 128. Lindås kommune Nedlegging av Austrheim vgs vil føra til at elevane som naturleg soknar til skolen må flytta på hybel langt frå heimen i ung alder. Dette gjeld særleg elevar frå Austrheim, Fedje, Masfjorden og til dels Gulen. Sidan det vil bli press på Knarvik vgs, vil mange måtta reisa til Bergen eller lenger for å få eit tilbod. Dette er særleg problematisk for elevar med hjelpebehov. Nordhordland er ein region i vekst, med stor tilflytting og stadig auke i talet på bedrifter som kan vera gode lærebedrifter. Derfor treng regionen to vidaregåande skolar for å møta krava 8

168 frå folkeauke og utvikling. Lindås kommunestyre rår på det sterkaste frå å leggja ned Austrheim vgs. Evt. kan det vera tenleg å flytta skolen frå Mastrevik til Mongstadkrysset. Dei negative konsekvensane vil merkast for einskild-elevar, familien og for lokalsamfunna: o at Nordhordland blir tappa for unge krefter, o bustadkøen i Bergen vil auka, o at rekrutteringsgrunnlaget for lokale bedrifter blir svekka, då ungdom som reiser tidleg ut, sjeldan flyttar heim att for å slå seg ned, o at godt samarbeid som er utvikla mellom skole og næringsliv blir svekka eller lagt ned, o at lokale opplæringsbedrifter kan missa godkjenninga når dei ikkje får tak i lærlingar, o at mangelen på fagfolk i næringslivet blir endå større pga lite rekruttering. Dette er svært uheldig i lys av at næringslivet i regionen er i vekst og har eit tyngdepunkt nær Austrheim vgs. Vedkomande Knarvik vgs viser kommunestyret til uttale frå Nordhordland Opplæringskontor og er samd i at VG2 Energi ikkje bør flyttast frå Knarvik til Åsane. Kommunestyret vil og visa til vanskane ein del av lærlingane no har, når det gjeld teoriundervisning. Vi støttar dei framlegg til betringar som opplæringskontoret peikar på. I tillegg meiner me at Sal og Service og vaksenopplæringa framleis må vera i Knarvik. Det er vidare sterkt ynskje å få etablert Musikk, dans, drama og Idrettsfag ved skolen. Lindås kommune arbeidar med å få fram løysing for 4 felts tunnel i to løp mellom Knarvik og Isdalstø på fv 57. Det vert no laga detaljerte teikningar for vegtraseen som er ein del av Nordhordlandspakken. Det nye veganlegget vil delvis gå over areala som i dag vert nytta til vidaregåande skole, noko som vil gjere det naudsynt å flytta den søre delen av Knarvik vgs opp til «Stølen». Planlagt tunnel vil også gå under deler av Knarvik vgs sine areal på «Stølen». Det er difor viktig å varsle om at det kan verte restriksjonar på sprengingsarbeid for deler av eigedomen når tunnelen er etablert Terje Fanebust, lærarstudent (tidlegare elev ved Osterøy vgs) Håpar fylkeskommunen landar på at ein ny, kjempeflott skole med utrulig mykje flotte idear får fortsetje å vera ein startplass for kommunens unge innbyggjarar. Industri og helsevesen i kommunen er avhengige av godt samarbeid med ein lokal skole Miljøvernforbundet Nordhordland v/ Marita T.L. Bru, leiar Miljøvernforbundet Nordhordland meiner at nedlegging av ein godt fungerande vidaregåande skole i ytre del av distriktet vil medføre ugunstig verknad på miljø. Det vil medføre auka transport av ungdom frå utkantstrok til Knarvik. Forbundet frarådar nedlegging. Austrheim vgs har på grunn av storleiken eit godt rykte iht ungdomsmiljø. Mange føretrekk ein mindre, triveleg skole framfor ein stor framandgjerande regional vidaregåande. Forbundet meiner Austrheim vgs har meir potensiale om ein tenkjer litt nytt. Skolen kan t.d. få linjer retta mot primærnæringane (før dei forsvinn frå distriktet). Skolen kan og utnyttast til å utvikle reiselivsnæringa, td. i høve til havsport. Skolen må behalde studiespesialiserande som sikrar utdanning til yrker innanfor spesielt oljeverksemd, som er viktig for distriktet. 9

169 139. Nordhordland Handverk- og Industrilag (NHIL) v/ Svein M. Nordvik NHIL representerer over 250 medlemsbedrifter med over 500 tilsette i regionen. Sjå også uttale nr. 147 frå Næringsalliansen. NHIL ser positivt på arbeidet med skolebruksplanen. Statusgjennomgangen viser at skoletilbodet må vere dynamisk. For Nordhordland sin del er konsekvensane likevel alminneleg store ved at ein av to vidaregåande skolar vert foreslått lagt ned. Grunngjevinga for å leggje ned Austrheim vgs verker ikkje berekraftig (ikkje ideelt elevtal og behov for fornying av skolebygg). Mange vil få lang reiseveg. Skolen har godt samarbeid med næringslivet og det er godt for rekrutteringa til Mongstad å ha ein vidaregåande skole i nærleiken. Nedlegging av Austrheim vgs gjev alvorlege konsekvensar for rekrutteringa til næringslivet nord i regionen. Skoletilbodet i nord må oppretthaldast og Austrheim vgs må får nytt skolebygg lokalisert i til Mongstadkrysset. Fagtilbodet må minst dekkje ST, EL, TIP og HO. NHIL foreslår å etablere ein felles vidaregåande skole i Nordhordland, med tre lokalsjoner: nord (Austrheim), vest (Radøy) og sør (Knarvik). Manger fhs vert ein del av det vidaregåande skolesystemet med grunnkurs og fordjuping i musikk/media/kultur og t.d. studiespesialiserande. Forslaget vil ivareta ein betre total driftsøkonomi, betre tilpassa fagtilbod, inkludert nye linjetilbod, gjere skolane enda meir attraktiv både for elevar, lærarar og næringsliv, styrke den regionale tilhøyra. Fordeler og ulemper med dette forslaget bør verte vurdert. NHIL vil på det sterkaste råde imot forslaget om endring i elektrotilbodet i regionen. Et nytt skolebygg for samlokalisering i Knarvik må gjennomførast ift. plan ( ) Norlender Knitwear AS v/ Astrid Tveiten, marknads- og produktutviklingssjef Osterøy vgs har utvikla seg til å verte ein viktig utdanningsinstitusjon i Osterøy kommune. Skolen har eit svært godt samarbeid med næringslivet i kommunen, særleg innan dei mekaniske linjene der elevane blir kjent med automatikk og robotar. Design og handverks-linja har ikkje den same kontakten, men linja er likevel ikkje mindre viktig for framtida til Osterøybedriftene. Linja representerer andre viktige kvalitetar for næringslivet: kreativitet og kreativitetsutvikling, å sjå nye mogelegheiter gjennom kreativ tenking, og overføring av kreativ kunnskap til heilt nye fagfelt. Norlender har interessante diskusjonar med Osterøy vgs om samarbeid med designlinja, der våre krav og behov kan verte hovudinnhaldet i eit årleg prosjekt. Osterøy vgs har dei naudsynte evner og erfaringar til å vidareutvikle ei linje som tilpassar seg tida me lever i og dei utfordringar elevane vil møte etter endt skolegang. Norlender er overtydd om at DH-linja ved Osterøy vgs kan verte ei mønsterlinje for fylkeskommunen Opplæringskontoret Nordhordland v/ Lilian Vabø Mongstad, dagleg leiar Gjennomføring av skolebruksplanen vil få store negative konsekvensar for medlemsbedriftene til opplæringskontoret Nordhordland: o Svekke rekrutteringsgrunnlag for bedriftene i Nordhordland. Det har vore eit god samarbeid mellom skolane og bedriftane, m.a. gjennom TAF-opplæring. o Nokre bedrifter kan misse godkjenninga som opplæringsbedrift dersom dei ikkje får lærlingar i løpet av to år. 10

170 o Nedlegging av Austrheim vgs vil føre til «tvangsflytting» av ungdom. Ungdommar som flyttar ut av region kjem sjeldan tilbake og dette vil svekke rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i regionen. Nedlegging vil ha store negative konsekvensar for den einskilde ungdommen, famelien, lokalsamfunnet, og i verste fall for storsamfunnet. o Framlegget om å flytta VG2 elenergiklassen frå Knarvik til Åsane, vil få store negative følgjer for dei lokale elektrikarbedriftene. Næringa treng rekruttering, og ynskjer å satsa på dei lokale elevane. Det er faktisk fleire læreplassar enn det er lokale søkjarar til i regionen. Eit slikt vellykka utdanningstilbod, der alle som ynskjer det får fullført utdanninga si, må det vera vert å oppretthalda. Nordhordland treng to vidaregåande skolar og dei bør heller styrkast, t.d. ved å leggje teoriundervisning for lærlingar til Nordhordland gjerne i kombinasjon med vaksenopplæring. Reisetida til skolane med teoriundervisning for lærlingar er for stor for mange. Opplæringskontoret Nordhordland stiller spørsmål ved formålet med å leggja vaksenopplæringssenteret til Bergen, så lenge all statistikk viser at det er i distrikta det er lågast utdanningsnivå i befolkninga. Det er økonomisk og praktisk meir krevjande for innbyggjarar i distrikta å ta utdanning, nettopp på grunn av store geografiske avstandar. Dersom målet er å heve utdanningsnivået, bør vaksenopplæringssentra byggjast opp utanfor Bergen. Avstanden frå Knarvik til Bergen er mindre enn frå ytre delar av Nordhordland til Knarvik Osterøy Industrilag v/ Lars Magne Bysheim, formann og Lars Mjøs, sekretær Osterøy Industrilag har gjennom mange år hatt eit godt samarbeid med Hordaland fylkeskommune om skole og kompetanse. Osterøy Industrilag støtter fullt ut uttalen frå Osterøy heradsstyre (uttale nr. 158). Uttalen er bygd opp etter kriterielista for vurdering av skolestrukturen i skolebruksplanen: o Kriterielista manglar fokus på eksisterande kompetanse, miljø, sterke sider og fortrinn. Mellom anna har Osterøy vgs svært høg gjennomføringsgrad, eit godt og oversiktleg elevmiljø, god tilgang og bruk av praksisplassar, god kontakt med næringslivet/arbeidslivet, er ein føregangsskole for å gjere teori meir praktisk, ligger i fremste rekke innan CNC, har eit nytt og moderne skolebygg. o Osterøy industrilag er svært uforståande til at ein legg opp til å redusere storleiken på skolen. Ein bør heller utnytte kapasiteten fullt ut og ha ein god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag. Det vil vere god økonomi i å utnytte kapasiteten godt. o Fagtilboda ved Osterøy vgs er i dag i godt samsvar med næringslivet og det offentlege sine behov. o Nedlegging av tilbod på Osterøy vgs fører til lang reiseveg for mange. Osterøy Industrilag arbeider for eit raskare ekspressbusstilbod mellom kommunesenteret Lonevåg og Arna (begge veier). Osterøy vgs har god kompetanse og gode verkstadlokalar som kan nyttast til å drive produksjonsskole. Osterøy Industrilag ønskjer å bidra aktivt til at skolen skal bli godkjend som landslinje innan CNC og robot, for at Kompetansesenteret for CNC og robot skal vere mellom dei fremste kompetansemiljøa i landet på feltet og for å vidareutvikle det gode tilbodet innan design og handverk til eit spissa VG2 og VG3-tilbod "Design og berekraftig nyskaping". 11

171 158. Osterøy kommune Heradsstyret har levert følgjande uttale (litt forkorta): Osterøy kommune vil oppmode om at Osterøy vgs får halde fram med det same tilbodet som dei har i dag. Design og Handverk (DH): Osterøy har lange handverkstradisjonar. Lokalt næringsliv har eit godt samarbeid med skolen. Det finst praksisplassar og arbeidsplassar i kommunen. Helse- og oppvekstfag (HO): Osterøy kommune har behov for å rekruttere arbeidskraft innanfor dette fagfeltet. Kommunen kan tilby lærlingeplassar. Dei unge (både jenter og gutar) må få bu heime så lenge som mogeleg. Utan «jentefaga» DH og HO vert tilbodet til jenter sterkt forringa. Dette vil og forringe skolemiljøet Osterøy kunstlag v/ Else Karin T. Bysheim, nestleiar Osterøy kunstlag har kunstutstillingar og andre aktivitetar som er knytt opp til utstillingane. Design og handverkslinja på Osterøy vgs har nytta seg av utstillingane og det gamle handverksmiljøet, t.d. i eit samarbeidsprosjekt med tekstilbedrifta Norlender. Kunsten kan vera med og inspirera elevane til å sjå, oppleva og prøva ut eigne ting med nye innfallsvinklar. Å sjå ting frå nye vinklar er ein viktig ingrediens innan design og handverk. Osterøy kunstlag meiner den flotte design og handverkslinja på Osterøy vgs skal bestå, og ynskjer sjølvsagt vidare samarbeid med skolen Osterøy lokallag av Norsk Forbund for Utviklingshemma (NFU) v/ Roald Hovden, leiar Lokallaget ber om at linjene DH og HO ved Osterøy vgs vert oppretthaldne. Ei eventuell nedlegging vil få konsekvensar for dei utviklingshemma elevane ved skolen. Elevane har tilknyting til desse klassane og det vil vere vanskeleg å gje eit godt tilbod til denne elevgruppa dersom linjene vert lagt ned. Osterøy vgs legg stor vekt på samspelet mellom dei utviklingshemma og dei andre elevane. Det er særs viktig for denne gruppa å ha eit tilbod i nærmiljøet og med sterk tilknyting til ein klasse der dei er saman med ungdommar dei kjenner frå før Osterøy vidaregåande skule v/ Magne Espelid, rektor Tilsette ved Osterøy vgs ser positivt på at fylkeskommunen gjennom ein langsiktig plan vil skapa forutsigbarheit innanfor vidaregåande utdanningsval både for elevar og tilsette. Det er gledeleg at TIP er foreslått styrka, i tråd med industrien sine behov. Det er negativt for Osterøysamfunnet at programfaga DH og HS er foreslått nedlagt. Skolen vil på det sterkaste oppmode om at desse programfaga vert oppretthaldne. Skolen har nytt skolebygg frå Det er meiningslaust at ikkje kapasiteten skal utnyttast fullt. Skolen har fulle klasser og venteliste på alle utdanningsprogram. Osterøy kommune melder om rekordvekst i tilflyttinga i Framlegga for Osterøy vgs bryt med kriteria om «god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag», «elevar på VG1 bør kunne bu heime» og «elevar bør ikkje ha meir enn 1 time reisetid frå bustaden til skolen». Ein nedlegging av dei typiske jentefaga vil gjere rekrutteringa av jenter til EL og TIP ennå vanskelegare. 12

172 Elevar frå Osterøy bruker allereie i dag mykje tid på å reise til skolen, for mange vil reisetid på over 1 time både til Arna og Knarvik. Nokre vil få reisetid på 3-5 timer kvar dag. Elevane som er i TO-gruppa i dag er knytt opp mot DH og HS. Endringane vil ramme denne gruppa hardt. Utdanningsnivået i befolkninga på Osterøy er lågt og det er ei spesiell utfordring som krev ein klar distriktsprofil. Skolen har eit godt og tett samarbeid med lokalt næringsliv og det offentlege. Tilbyr opplæring med fleksibel bruk av teori og praksis som er tilpassa næringslivet og kommunen sine behov for kompetanse og arbeidskraft. Skolen ønskjer å blir vurdert som ein utviklingsskole innan opplæring med veksling mellom skole og bedrift, design og berekraftig utvikling, samt som produksjonsskole Radøy kommune I ein region med sterk folkevekst, vil framlegg til skolebruksplan føra til ein reduksjon på tal plassar i vidaregåande skolar i Nordhordland, og mange av elevane vil få ein heilt uakseptabel lang skoleveg til næraste vidaregåande skole og ein ennå verre situasjon dersom vi får ei skoleregionalisering mot Åsane og Bergen der fleire tilbod vert flytta ut av Nordhordland. Austrheim vgs må oppretthaldast og vidareutviklast med utgangspunkt i dei studietilboda skolen har i dag. Knarvik vgs må oppretthaldast og vidareutviklast med utgangspunkt i dei studietilboda skolen har i dag. Næringslivet i regionen peikar på det store behovet for dei linjene som i dag er både på Austrheim vgs og Knarvik vgs. I denne samanheng er fag som elektro, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel sentrale for regionen og reduksjon/flytting av tilboda vil få store konsekvensar for det lokale næringslivet. Det er i dag ingen fagskolar i Nordhordland. Mongstadmiljøet er eit teknologisk tyngdepunkt i Hordaland og Knarvik vgs var først ute med TAF-tilbodet. Dette bør visa att i ei tyngre satsing frå fylkeskommunen si side og ny fagskole bør leggjast til ein ny vidaregåande skole i Austrheim. Vaksenopplæringssenteret ved Knarvik vgs må oppretthaldast. Senteret er viktig for Nordhordland då det vil verta mykje vanskelegare å nå dei vaksne i regionen når alt tilbodet vert lagt til Bergen. Senteret er også viktig for å få sett i gong ulike kompetansehevande kurs for lokalt næringsliv. Radøy kommune ber om at det vert etablert studieprogram med faga musikk, dans og drama og idrettsfag i Nordhordland Regionrådet Nordhordland v/ Jon Askeland, leiar Regionrådet Nordhordland og Rune Heradstveit, dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Regionrådet Nordhordland vil gje ein uttale basert på det 9 kommunar i Nordhordland og Gulen kan gje felles uttale til, utan at dette er uttømande for kvar kommune sine standpunkt i denne krevjande saka. Skolebruksplanen kjem for seint. Utbyggingar dei seinare åra vil vere med på å sementere skolestrukturen og gje utfordringar der det ikkje er investert i bygningar. 13

173 Kritisk til at planen i liten grad fokuserer på øvre storleiksgrense, berre nedre. Fråfallet er mindre i små skolar enn på store. Nedlegging av skolar i distriktet vil gje auka reisetid for mange elevar, og for somme urimeleg lang reisetid. For desse elevane vil eit ufrivillig hybeltilvære i for ung alder verta resultatet. Skoleskyssen er for lite vekta i planen. Lange skolereiser kan auke fråfallet. Regionrådet Nordhordland ønskjer at elevar i kommunar som Masfjorden, Gulen, Austrheim og deler av Osterøy kan bu heime medan dei går på vidaregåande skole. Det er venta vekst i Nordhordland. Ei meir aktiv haldning til dette ville vore å leggje til grunn at skolestruktur og utdanningsval kan bidra til vekst og utvikling, framfor å leggje folketalsprognosar til grunn. Regionrådet Nordhordland ønskjer at fylkeskommunen tek rolla som ein aktiv og styrande regional utviklingsaktør og ikkje bidrar til sentralisering av viktige tenester som skole. Det er viktig at dei vidaregåande skolane speglar næringslivet i sitt nærområde. Austrheim vgs har alt eit godt samarbeid med næringslivet i Mongstadregionen og Osterøy vgs har tilsvarande på Osterøy. TAF-tilbodet i Knarvik er utvikla i tett samarbeid med næringslivet. Dette samarbeidet må vidareutviklast og spissast slik at skolane vert i stand til å levera den arbeidskrafta næringslivet etterspør. Regionrådet Nordhordland krev at det vert lagt eit fagskoletilbod til Nordhordland. Mongstad-miljøet er eit teknologisk tyngdepunkt i Hordaland, og me krev at fylkeskommunen legg opp til tyngre satsing på dette, og me krev derfor bygging av ny vidaregåande skole i Austrheim, gjerne lagt til Mongstad-området. Framlegget vårt er at Austrheim vgs også vert teknisk fagskole. Regionrådet er til dels kritisk til at Nordhordland vert vurdert saman med Åsane og Arna, og går imot framlegget om å flytta elektroundervisninga frå Knarvik til Åsane. Regionrådet krev at linjer innan musikk og idrett vert oppretta i Nordhordland. Regionrådet går imot framlegget om å leggje ned Austrheim vgs og aksepterer ikkje at skolen skal stå på kuttliste ut frå at bygget ikkje har vore investert i. Det er og eit viktig argument å oppretthalde skolen for elevane frå Sogn og Fjordane. Regionrådet Nordhordland går imot framlegget om å legge ned DH og HO på Osterøy vgs. Osterøy har lange handverkstradisjonar og det er godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Skolen vil få ei stor overvekt av gutar, noko som vil påverke miljøet. Skoleanlegget er nytt og moderne med topp moderne utstyr, og det vil vere eit uheldig signal å redusere storleiken og kapasiteten på skolen. Det er mange positive element knytt til planforslaget for Knarvik vgs, m.a. samlokalisering på Juvikstølen. TAF-tilbodet må halde fram minst på same nivå som i dag. VG2 Elenergi må ikkje verte flytta til Åsane vgs. SS-tilbodet må ikkje verte flytta til Åsane vgs. Senter for vaksenopplæring må bli verande på Knarvik vgs Samnanger kommune Utval for oppvekst og omsorg har levert følgjande uttale (litt forkorta): Samnanger kommune går inn for alternativ 0. Alternativ 1 har fleire negative følgjer: Samling av ulike fagmiljø på einskilde skolar for å styrke fagmiljøa vil føre til nedlegging av godt fungerande skolar, stader/skolar med ingen/færre elevar og dårlegare tilbod og vanskelegare samarbeid med lokalt næringsliv og helsesektor. Fleire 16-åringar må flytte på hybel og fleire foreldre må sponse borna i vidaregåande. Det vert ein sentralisering av mange unge som ikkje vil få den oppfølginga dei treng. 14

174 Vaksne over 25 år vil ikkje få eit tilbod der dei bur, og alle har ikkje høve til å reise Tertnes videregående skole v/ Stig Stordal, rektor Tertnes vgs støttar forslaget om to store skolar med ulike utdanningsprogram i Åsane, der Tertnes vgs blir ein stor skole med studiespesialisering (ST). Nødvendig utbygging for å auke kapasiteten ved Tertnes vgs må skje samtidig med utbygginga av den nye skolen i Åsane (U. Pihl vgs/åsane vgs). Vi kan ikkje sjå at det er teke høgde for det i planen. Studiespesialisering med formgiving (ST-FO) bør halde fram på Tertnes vgs. Eksisterande tilbod er utelate i skolebruksplanen og dermed ikkje teke med i planleggingsgrunnlaget. Studiespesialisering med formgiving er eit tilbod innan studiespesialisering og høyrer difor naturleg til ein studiespesialiserande skole. Da elevane har dei same fellesfaga som ordinær studiespesialisering, er det store moglegheiter for fleksibilitet i ressursutnytting (blandingsklasser/personale/økonomi). Det vil vere kapasitet for studiespesialisering med formgjeving innafor det skolen er foreslått dimensjonert til (8 parallellar). Studiespesialisering med toppidrett bør halde fram på Tertnes vgs. Skolen har gode og eigna idrettsanlegg som ligg nær skolen. Skolen har eit godt samarbeid med Olympiatoppen Vest. Som ein framtidig stor skole innan studiespesialisering, er det ønskjeleg med eit breitt og mangfaldig undervisningstilbod innan studiespesialisering. Eit tilbod med studiespesialisering med toppidrett er berikande for skolen og skolemiljøet. Det gir òg god ressursutnytting (personale/økonomi) for skolen. Det vil vere kapasitet for studiespesialisering med toppidrett innafor det skolen er foreslått dimensjonert til (8 parallellar). Framtida for Service og samferdsel må planleggast på ein så god måte at ein unngår at tilbodet blir flytt meir enn nødvendig mellom skolane i Åsane. Behova for elevane med synshemming synspedagogisk gruppe - og kompetansen som er opparbeidd, må bli ivaretatt Tertnes videregående skole v/ Formgivingsseksjonen I skolebruksplanen er elevane på S-FO på Tertnes vgs og Olsvikåsen vgs ikkje talt med. Totalt elevtal på ST-FO er nærare 290 elevar, ikkje 206. Tertnes vgs har hatt vekst i søkjartala og har no to klasser på VG1. Det har tatt tid og ressursar å bygge opp eit fagmiljø. Ved innføring av Kunnskapsløftet vart ST-FO på Årstad vgs lagt ned med grunnlag i at skolen er ein yrkesfagleg skole utan studiespesialiserande program. Tertnes vart bygd ut med tanke på m.a. ST-FO. ST-FO bør liggje på ein studiespesialiserande skole. Elevar trivst med å ha praktiske fag saman med teoretiske, og det er viktig å ha eit breitt val fag innan ST. Det er ikkje konkurranse på ST-FO mellom Knarvik vgs og Tertnes vgs. Tertnes vgs sine verkstader egner seg ikkje som teorirom Tertnes videregående skole v/ ansvarleg lærar for synspedagogisk gruppe Elever med synshemming er ein heterogen gruppe med store variasjonar i behov for tilrettelegging og oppfølging. Dette medfører store utfordringar for den enkelte skole. Fleire argumenter taler dermed for at kompetanse på området bør verte samla på et sted, for 15

175 eksempel ved en knutepunktskole. Den erfaringa og det fagmiljøet Tertnes vgs etter kvart har opparbeida seg, talar for at kompetanseoppbygginga bør kunne fortsette ved skolen, og ende opp med ein godkjenning som knutepunktskole. For elevar med IOP, vil heller ikkje skolen sitt linjetilbod ha avgjerande betyding, då deira tilbod likevel vil være spesialtilpassa. Det grunnleggjande behovet, og den største utfordringa, er å dermed å kunne gje eit godt tilbod etter føringane i opplæringsloven 3-10, og få et så godt som mulig tilpassa og tilrettelagt opplegg for elevane gjennom skoleløpet. Primært bør difor Tertnes vgs kunne fortsette med kompetanseoppbygginga ved skolen. Ein oppsplitting av fagmiljøet eller flytting til andre skolar, vil sannsynlegvis sette tilbodet til synshemma elevar tilbake U. Phil videregående skole v/ Tom Asbjørnsen, idrettseksjonen Tilgang til innendørs aktivitet i idrettshall er ein begrensande faktor i høve til forslag i skolebruksplanen. I dag disponerar U.Pihl vgs Åsanehallen i sambruk med Åsane vgs. 2 parallellar på Idrettsfag, og auke i det totale elevtalet på den nye sammenslåtte skolen, vil føre til at eksisterande hallkapasitet ikkje er tilstrekkeleg. Forslaget i skolebruksplanen er gjennomførbart berre dersom krava til anleggsbehov vert tatt omsyn til. Det må investerast i nytt idrettsanlegg med nødvendige areal til fagområdet Utdanningsforbundet sine lokallag i Nordhordland v/ lokallagsleiarane Laila Rydland (Lindås), Ørjan Valestrand (Masfjorden), Sølvi Merete Mangerøy (Radøy), Britt Gunn Tangen (Fedje), Lars Even Mongstad (Austrheim) og Adolf Hovgaard (Meland) Folketalsutviklinga i Nordhordland er eintydig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) spår rekordvekst for Meland (+ 30 %) og Austrheim (+ 23 %) fram til Veksten blir stor i Lindås og Radøy. Også Masfjorden, Gulen og Solund vil voksa. Knarvik vgs og Austrheim vgs rekrutterer % av elevane frå desse kommunane. Utan Austrheim vgs vil Knarvik vgs få store problem med å handtere dei store ungdomskulla som vil søkje seg inn på skolen, og skolestorleiken vil raskt verte større enn den øvre grensa på 1200 elevar. Å satse på to vidaregåande skolar i Nordhordland gagnar regionen mykje meir og sparar samfunnet for store kostnader knytt til skoleskyss, auka utslepp av klimagasser og ikkje minst støre fråfall. Utdanningsforbundet sine lokallag i Nordhordland vil oppmoda fylkespolitikarane om å satsa på to vidaregåande skolar i Nordhordland, ein i Knarvik og ein i Austrheim. På begge skolane må fagtilbodet ha breidde, med både studiespesialiserande fag og yrkesfag slik at elevane slepp å pendla eller bu på hybel. Det er særleg viktig at desse tilboda blir innretta mot næringslivet og det offentlege tenestetilbodet i regionen. Ei slik satsing vil vera framtidsretta og gje svar på mange av dei utfordringane regionen og kommunane står overfor. Då må Nordhordland sjåast på som eigen region og ikkje som ein del av Bergen. Når opplæringsdirektøren tilrår seks vidaregåande skolar i Sunnhordland, må det vera plass til to i Nordhordland Utdanningsforbundet Austrheim og Utdanningsforbundet ved Austrheim vidaregåande skule v/ Lars Even Mongstad, lokallagsleiar og Jan Nordø, klubbleiar Klubben ved AVS er kritisk til både regioninndelinga og kriterielista, som vi meiner i mykje større grad burde ha teke omsyn til den store skilnaden det er mellom sentrale skolar og 16

176 distriktsskolar. Ut frå kriterielista er det likevel gode nok argument for å gjera naudsynte investeringar for å oppretthalda ein skole i Austrheim. SSB sine befolkningsprognosar spår sterk vekst i Nordhordland og rekordvekst i Austrheim. Knarvik vgs vil ikkje ha kapasitet til å ta unna forventa elevtalsauke. Austrheim vgs må kunne forventa betydeleg vekst i elevtalet. Om Austrheim vgs blir nedlagt, vil eit stort fleirtal av elevane i ytre Nordhordland og Sogn få lengre reisetid enn 1 time. Ein betydeleg del av elevane frå dette området vil får meir enn 2 timars reisetid. Elevar på VG1 bør kunne bu heime. Mange i området kan ikkje det med slike reisetider. Dagpendling og flytting på hybel i Knarvik, Åsane og Bergen vil føra til større fråfall. Fråfallet vil bli særlig stort i yrkesfaga, som dels slit med skoletrøytte og umotiverte elevar. Elevar med særskilt tilrettelegging og minoritetsspråklege elevar bør ikkje dagpendla. Samarbeidet mellom Austrheim vgs og lokale industri- og servicebedrifter er velutvikla og godt. Næringslivet i Fensfjordregionen er avhengig av lokale lærlingar og arbeidskraft frå Austrheim vgs. Fagmiljøa både på yrkesfag og studiespesialiserande er robuste og i vekst. Elevundersøkinga dokumenterer høg trivsel på Austrheim vgs. Blant fylkespolitikarane i Hordaland har det dei siste åra vore stor vilje til å satsa på skolen. I denne satsinga er skolen gjentekne gongar lova nybygg, sist under valet i I Sogn og Fjordane er det vilje til å vidareføra Hordalandsavtalen; i Solund og Gulen eit krav. Saman med Mongstad er Austrheim vgs ein viktig regional utviklingsaktør. Noregs største industristad bør som alle andre store industristader, ha ein vidaregåande skole der samarbeidet med næringslivet er i førarsetet. Tilbodet på ein slik distriktsskole må vera breitt. Dagens tilbod bør derfor vidareførast med ei styrking både av dei studiespesialiserande områda og dei yrkesfaga som er retta inn mot det lokale og regionale arbeidslivet. Det vil vere framtidsretta for fylkeskommunen å investera i Austrheim vgs. Dei innsparingane som stordriftsfordelar kan gje med 1200 elevar i Knarvik og nesten like mykje i Åsane, kan dessutan hurtig bli utlikna av høgare utgifter til skoleskyss, større utslepp av klimagassar og ikkje minst dei sosiale kostnadene som følgjer med auka fråfall og utdropping Utdanningsforbundet ved Garnes vidaregåande skule v/ Erlend Kaasa, atv Det vil vera svært uheldig å fjerne Studiespesialiserande (ST) frå det vidaregåande skoletilbodet i Arna. Dersom ST blir lagt ned, vil ein monaleg del av Arna-ungdommane og ungdommar frå kommunane ikring måtte reise ut av bydelen for å gå på skole. Dette vil destabilisere og splitte det lokale ungdomsmiljøet, som fram til no har vore relativt transparent og prega av lite rus og kriminalitet. Generelt meiner me at det bør vera eit STtilbod i kvar bydel. Ei nedleggjing av ST vil heilt klart svekke den tverrfaglege satsinga som Garnes vgs har ein lang tradisjon for. Skolebruksplanen nemner at det kan bli aktuelt å opprette ein ny vidaregåande skole på Seimsmyrane i tilknyting til ungdomsskolen som skal byggjast der. Dersom dette prosjektet blir realisert, bør ST vera ein del av programtilbodet. I så fall vil det vera kortsiktig å leggje ned ST mellombels, for så å starte tilbodet opp på ny når skolen på Seimsmyrane står ferdig. ST-tilbodet i Arna er fundert i eit solid fagleg miljø som vil gå i oppløysing ved ei eventuell mellombels nedlegging. 17

177 Mot denne bakgrunnen ønskjer Utdanningsforbundet ved Garnes vgs at det eksisterande ST-tilbodet blir vidareført dersom Garnes vgs og Arna vgs blir slått saman til ein skole. Det aller beste alternativet ville imidlertid ha vore ein ny vidaregåande skole på Seimsmyrane, med ST som eit supplement til det yrkesfaglege tilbodet Utdanningsforbundet ved Knarvik vidaregåande skule v/ Jo Magnar Drønen, atv Knarvik vgs vil vokse seg for stor dersom Austrheim vgs vert lagt ned. Knarvik vgs vil vokse (sjølv om Austrheim ikkje vert lagt ned) og må ha nybygg/samlokalisering snarleg m.a. grunna ny veg mellom Knarvik og Isdal. Skeptiske til elevtalsprognosane. Folketalsveksten vil truleg verte større. Nordhordland bør sjåast som ein eigen region, på lik linje med Sunnhordland og Hardanger. Fagtilbod på Knarvik vgs: o SS: Det har vore lagt ned store ressursar for å oppnå det gode samarbeidet skolen har med næringslivet i dag, Det er stort behov for fagfolk innan denne retninga i Nordhordland. Økonomiske fag på ST vert skadelidande då fagmiljøet vil forsvinne. o EL: Det må vere eit breitt tilbod i utkanten. Bekymra for elektrobedriftene i Nordhordland. o ST: Bra at ST vert auka, men må ikkje skje på bekostning av det yrkesfaglege tilbodet. o VO: Det bør vere eit tilbod i utkanten. Det vert for langt for folk å reise heilt inn til Bergen. Fleire vil då la vere å ta vaksenopplæring Utdanningsforbundet Osterøy (UO) v/ Inger Kvifte, lokallagsleiar UO støttar høyringsuttalene frå Utdanningsforbundet sine lokallag i Nordhordland (194), klubben ved Osterøy vgs (216), Osterøy industrilag (157) og Osterøy kommune (158). Høyringsdokumentet legg for låg folketalsauke til grunn. Det må vera fleire skoleplassar i regionen enn planen legg opp til. Det er trong for skolar med breie tilbod både på Osterøy og i Arna i tillegg til to skolar nord for Nordhordlandsbrua. Osterøy vgs må halde fram med HO og DH i tillegg til tilboda i framlegget. Dette gjev betre kjønnsbalanse, tilbod til større del av ungdomskulla, utnyttar plassen på skolen, hindrar at mange får lang reiseveg og vil vere positivt for miljøet for TO elevane og for skolen generelt. Robuste skolar med fleire fagtilbod i distrikta er viktig for å gje alle ungdommar uansett bustad eit tilbod som vert realistisk for dei å fullføra. Samanhengen mellom fråfall og hybeltilvære/ lang reisetid til skolen er openbar. Det vert stor trong for arbeidskraft innan helsefag. Stader med HO må ikkje reduserast. Ein desentralisert skolestruktur gjer det noko enklare å få til gode praksisplassar Utdanningsforbundet ved Osterøy vidaregåande skule v/ Vidar Tufteland, atv Utdanningsforbundet takkar for ein etterspurd plan for skulestrukturen i hfk. For å gje eit godt utdanningstilbod til elevane, er det viktig med gode fagmiljø og stabile arbeidsplassar. Store endringar gjennom oppretting og nedlegging av klassar kvart år førar til uvisse for både tilsette og elevar. Ein langsiktig plan som definerer kvar utdanningstilboda for dei ulike programområda skal liggja, vil redusera desse endringane. Mindre konkurranse mellom skulane gjev òg betre utnytting av økonomiske midlar. 18

178 Det er ønskjeleg med fleire kombinerte skolar. Ein distriktskole som Osterøy vgs må sjølvsagt ha tilbod innanfor både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram, særleg dei programområda som er retta inn mot lokalt nærigsliv og offentleg tenestetilbod. Reisetida vert lang for elevane på DH som må pendle. Det er viktig å utvikle eit godt skysstilbod for alle Ostringar. TO-elevane er knytt opp mot DH og HO-tilboda. Skal ein auka TO-tilbodet må desse linjene vere på plass. Gjennom satsing på næringsretta entreprenørskap på Osterøy, vil ein bidra til meir innovativ og berekraftig næringsutvikling i regionen. Det bør leggjast til rette for skolar med god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag. Me ser undrande på kjønnsamansetninga ved skolen, som i dag er 40 % jenter og 60 % guter, kan verte ytterlegare skeivfordelt om forslaget frå høyringsutkastet vert gjort gjeldande. Det er sosial vinning i å ha kjønnsbalanse på skolane. Tilbodet av programfag ved skolen er i dag godt tilpassa både etterspurnaden mellom elevane og i nærings- og arbeidslivet, og bør oppretthaldast og vidareutviklast. Skolen bør og få høve til å vidareutvikle det gode tilbodet innan design og handverk til eit spissa VG2 og VG3-tilbod, slik som fagmiljøet og næringa no etterlyser. Det vil vere god økonomi å drive ein vel fungerande skole med eit breitt fagtilbod på Osterøy slik at ein utnytter kapasiteten i nybygget fullt ut og opprettheld elevtalet Åsane videregående skole v/ Martin Risøy, rektor Åsane vgs er nøgde med at skolebruksplanen har med ny vidaregåande skole i Åsane. Vi er også positive til at den nye skolen vert ein yrkesfagleg skole. Dei generelle betraktningane i framlegget og tilbodet/strukturen for framtida, som gjeld Åsane vgs, kan vi i stor grad slutta oss til. Skolen er glad for at RM og SS vert lagt til skolen. Det vil vera ei stor føremon å ha idrettsfag (ID), som saman med påbygg (PÅ) vil gje skolen ei stor fellesfagavdeling. Skolen er ikkje nøgd med at ein framtidig ny skole ikkje får byggfagavdeling (BA). Åsane er ein stor bydel og dessutan er fengselsundervisninga avhengig av korresponderande tilbod med hovudskolen. Viktige fag for fengselsundervisninga er RM, BA, TIP og EL. Åsane vgs vil at ein vurderer å lokalisera utslusingsavdelinga (Fossane) til den nye skolen. Skolen ser at Alternativ B er spanande og ny-tenkjande, og gjev nye moglegheiter som ein ikkje har i dag jfr. det som er skrive om fleksibilitet, fag, tilhøyring og tryggleik. Skolen vil då også spara 1,1 mill. i husleige pr.år, som kan brukast i opplæringa for innsette i fengsla. B. Uttaler vedkomande Bergen Sentrum 21. Bergen maritime videregående skole og maritime fagskole (Bergen maritime) v/ Anne S. de Lange, rektor Bergen maritime er ein populær skole med svært høge søkartal. Næringslivet har et skrikande behov for personell, spesielt når det gjeld maskinistar for skip og innan petroleum offshore. Skolen har ingen konkurrentar i Hordaland. Det er viktig for skolen å behalde elektroutdanninga i tillegg til den maritime og petroleumstekniske, som begge er konjunkturutsatte. Etterspørsel etter elektrikarar er nokolunde stabil. 19

179 Det er svært viktig å behalde den vidaregåande skoleverksemda for å rekruttere til fagskolen. På same måte som det er svært viktig å behalde fagskolen, for å inspirere elevane i den vidaregåande skolen. Kursverksemda er svært viktig for skolen, fordi den bidreg til å heve nivået, gjev økt kontakt med næringslivet og finansierar dyrt materiell og dyre simulatorar. Skolen brukar mykje pengar på å få godkjente sertifiseringar på kurs som næringa etterspør. Skolen sin bygningsmasse vart bygd for færre elevar enn skolen har i dag. Leigeareal i 4. etg. har svært dårleg ventilasjon, men vert ikkje oppgradert av fylkeskommunen. Skolen manglar uteområde, fellesareal og treffstader for elevane. Dette gjer at elevane og studentane vert sittande i klasseromma og at samhaldet på skolen ikkje vert styrka. Bergen maritime si største utfordring i dag er mangel på plass. Ein håpar difor på ei utviding når Høgskolen flyttar inn i nye lokale. Skolen treng undervisnings-, verkstad- og fellesareal. 22. Bergen tekniske fagskole (BTF) v/ Torbjørn Tvedt, rektor BTF held i dag til i lokalar som er for små og som heller ikkje er godt egna. Lokalar ved den gamle ingeniørhøgskolen på Nygårdstangen, som kunne ha gjort det mogleg med ei samlokalisering med Bergen maritime fagskole (BMF), er ikkje lenger tilgjengelege, og samlokalisering er difor ikkje mogleg. Det mest aktuelle alternativet for BTF er då å flytte til høgskoleanlegget i Haugeveien på Nordnes. BTF ønskjer difor at Hordaland fylkeskommune legg til rette for at BTF kan flytte dit snarast mogleg etter at Høgskolen har flytta i nye lokalar i Når samlokalisering med BMF ikkje lenger er mogleg, går BTF inn for å sentralisere fagskolane til 3 fagskolar innan kvart fagområde med tre sterke, robuste fagskolemiljø (alternativ 3 i skolebruksplanen, kap ). BTF har gode erfaringar med «Stordmodellen», som er ein kosteffektiv og pedagogisk god gjennomføringsmodell. BTF er ansvarleg for administrasjon og pedagogisk gjennomføring for klassar i elkraft og maskinteknikk. Fleire klassar er under oppretting. Saman med skolen sine noverande lokalar i Margaretastredet vil BTF lokalisert i Haugeveien få betre tilhøve for helsefagskoletilbodet i Bergensregionen. C. Uttaler vedkomande Stor-Bergen Sør 6. AS Bolaks og AS Sævareid Fiskeanlegg v/ Bjørg Mette H. Antonsen og Gustav Folkestad Stiller seg negative til nedlegging av akvakulturlinja ved Fusa vgs. Austevoll vgs har så vidt ein veit ikkje kompetanse til å vidareføre TAF Marin, som er eit tilbod som er viktig for rekrutteringa til havbruksnæringa. Ved å redusere til ein lærestad vil terskelen for å velje akvakultur bli høgare for elevar frå midtre delar av Hordaland. Dei lokale oppdrettsbedriftene har vore aktive støttespelarar for akvakulturtilbodet ved Fusa vgs. Mange tilsette har teke fagbrev ved skolen og enkelte nyttar seg no av tilbodet om marin fagskole. 20

180 39. Eide Fjordbruk AS og K. J. Eide Fiskeoppdrett AS v/ Knut Frode Eide, dagleg leiar Eide Fjordbruk AS Bedriftene utrykkjer bekymring for at akvakulturlinja ved Fusa vgs er foreslått nedlagd. Dei har som bedrifter i nærområdet hatt eit tett samarbeid med Fusa vgs som dei har vore svært nøgde med. Dei håper på ei ny vurdering, slik at linja og vert satsa på i framtida. 46. Elevrådet ved Fusa vidaregåande skule v/ Anne Ljones, elevrådsleiar Elevane på Fusa vgs kjem frå eit stort omland. Allereie i dag er det mange som pendlar langt med buss eller bur på hybel, og skolen har eit godt støtteapparat for desse elevane. Ved å leggje ned tilbod på Fusa vgs vil fleire måtte pendle lengre eller bu på hybel andre stader, t.d. Bergen med utfordrande hybelsituasjon. Hybelliv bidreg til fråfall. Blå linje av naturbruk kjem til å vera viktig i samfunnet vidare. For å få eit godt samarbeid med bedriftene og oppdrettsnæringa, er det viktig at ein har eit utdanningstilbod der næringa er. Oppdrettsnæringa er ikkje berre på Austevoll, men innover Hardangerfjorden, i Fusa og mange andre stader. Sentralisering av fagmiljøet vil ikkje vera heldig for oppdrettsnæringa i området som Fusa vgs er i. Det er svært viktig at dette tilbodet består. Då vert det lettare å rekruttera unge til å velja denne typen utdanning. Restaurant- og matfag er eit tilbod som er viktig for Fusa, elevar som vil ta utdanninga og næringslivet i regionen. Dersom fylkeskommunen vel å kutta halvparten av elevmassen ved Fusa vgs, vil dette gå utover det tverrfaglege samarbeidet og lærarressursane. Det er viktig at det er eit stort nok og godt fagmiljø blant lærarane også. Det er positivt at både lærarar og elevar har fleire å spela på i alle faga dei har. Det stimulerer til meir læring og meir trivsel. Skolen har nett fått eit nytt tilbygg med gode læringsareal som fylkeskommunen leiger. Det er blant anna derfor elevrådet ved Fusa vgs er negative til ei halvering av elevmassen. 62. Fana gymnas v/ Leif Sigurd Danielsen, rektor Dersom Fana gymnas vert nedlagt, vil det innebere at Fana bydel ikkje vil ha eit studiespesialiserande tilbod. Fana gymnas er den eldste skolen i bydelen. Skolen har eit fagleg dyktig personale med høg kompetanse. Skolen er ein av dei størte studiespesialiserande skolane i Hordaland, med breitt fagtilbod innan programfaga. Skolen har eit godt elevmiljø. Søkartala til skolen har historisk sett vore varierande. Særleg er det konkurranse mellom Langhaugen vgs og Fana gymnas som har gjeve utslag. Elevane som begynner på Fana gymnas, tek heile det vidaregåande løpet på skolen. Berre tre av dei fem parallellane ST ved skolen vert flytta til andre skolar. Det vil gje ei underdekking på to klasser pr trinn. Skolen sine elevar kjem frå områder for framleis vil ha auke i folketalet i åra framover, m.a. i form av fortetting langt bybanen. Skolen er strategisk plassert med kort veg til både bybane og buss, samt sykkelvegnettet i Bergen sør. Skolen har godt samarbeid med ungdomskolane Hop, Storetveit og Slåtthaug om å tilby fag på vidaregåande nivå. Skolen vert nytta av nærmiljøet på kveldstid. Hovudbygget har god funksjonalitet som skole. Skolen har sett på mogelegheiter som sikrar krav til universell utforming og krav til framtidsretta skolebygg med grupperom og 21

181 auditorium. Sjølv om Eigedomsseksjonen ikkje ser store høve for utviding, ser skolen mogelegheiter anten ved rehabilitering og utbygging, eller ved fortetting av skolegården. 64. FAU service og samferdsel v/ Tone Nissen Hadler-Olsen FAU meiner prinsippa for plassering av studieretningen er viktig. Det vert reagert sterkt på argumentasjon om at SS passer godt saman med TO, og at SS av den grunn vert foreslått flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. SS har som målsetnad å få flest mogeleg elevar til å ta fagbrev innanfor sitt fagområde. SS er eit av dei mest teoretiske yrkesfaga med blant anna mykje økonomi, med læreplanmål som er nesten identiske til Entreprenørskap 1 på studiespesialiserande. Det er svært viktig for SS at ein får inn elevar med interesse og evner innan økonomi, tryggleik og service. Eit sterkt fagmiljø er viktig. Dette talar for å leggje SS til skolar som tilbyr økonomifag på studiespesialiserande. Høve for å yrkesrette studieretning er viktig. Ny eksamensform krev meir praktisk arbeid, noko som etter kvart må speglast i ein meir praktisk undervisningsform. Dette vil krevje større lokalar, med t.d. butikkdisk, kasseapparat m.m, jamfør tidlegare handel og kontor. 85. Fusa kommune Fusa vgs står i dag fram med eit samla tilbod som elevane, dei føresette og næringslivet i regionen tydeleg er godt nøgde med. Dette fordi det samla sett er eit tilbod på skolen som er stort nok til å gje elevane naudsynte val og fordi ein med den samansetjinga ein har av tilbod kan gje både breidde- og spisskompetanse frå lærarane. Ein reduksjon av tilbodet vil rokka med heilskapen ved skolen og kan vera med på å svekka også det tilbodet som vert igjen på skolen. Fusa vgs har over fleire år bygd opp ein kompetanse i personalet som er tilpassa dei faga dei no har. Dei har utvikla ein eigen modell for å setja saman grupper på tvers av studieretningane for å gjera maksimal nytte av ressursane. Dei driv difor både rasjonelt økonomisk og studievennleg. Reduksjon av elevtalet vil medføre bortfall av kompetanse i personalet. Særskilt vil dette verte merkbart i samspelet mellom naturbruk/akvakultur, fagskole og TAF Marin. Dersom naturbruk vert borte vil det vere vanskeleg å halde oppe eit sterkt nok fagmiljø for TAFmarin. Grunnopplæring innan marin er i dag på Austevoll vgs og Fusa vgs. Kvar av desse skolane har sine fortrinn. Skal ein sikra ei god og tilgjengeleg grunnutdanning må ein byggja vidare på den kompetanse kvar av desse skolane har. Fusa kommune er ein stor oppdrettskommune og vil særleg peika på at det er vesentleg for oppdrettsmiljøet i regionen at ein har eit fullverdig tilbod innan akvakultur, frå grunnlaget i Naturbruk til fagskole for dei som er ute i arbeidslivet. Marin sektor er eit av næringsområda som Hordaland fylke skal satsa særleg på. Det er sett i gang eit prosjekt for å auka rekrutteringa til marin sektor. Det er avgjerande viktig at det vert eit breitt tilbod innan fagskolane i fylket og at det vert gitt tilbod i nærleiken av der folk bur. Ei mogeleg sentralisering av organiseringa må ikkje føra til ei sentralisering av tilbodet. Erfaringa viser at det beste tilbodet får ein når det vert utvikla i eit nært samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv. 22

182 Det er framlegg om å leggja spesialundervisning til Os. I dag er spesialundervisninga ein integrert del av læringsmiljø og trivsel på Fusa vidaregåande. Elevane som treng spesialundervisning får det i eit trygt, godt og oversiktleg miljø. 86. Fusa ungdomsråd Det er viktig å oppretthalda elevtalet ved Fusa vgs og gje eit breiast mogeleg fagtilbod med gode høve for personlege val, slik som i dag. Fusa vgs har gode resultat, godt miljø, gode lokalar og populære tilbod med god tilsøking, t.d. ST-FO og TIP. Skal ein oppretthalda dette tilbodet må ein og ha ei breidde i fagtilbodet. Då kan ein ikkje ta bort NA/ akvakultur og RM. Det er ikkje logisk å endre tilbodet slika at ein sit att med 180 elevar på Fusa vgs når ein ønskjer å ha skolar med elevar. Redusert studietilbod ved Fusa vgs vil føra til at fleire må pendla lengre og fleire må bu på hybel frå svært ung alder. Fleire vil då truleg heller velje tilbod dei i utgangspunktet ikkje ønskjer. Dette kan gå ut over både trivsel, skoleresultat og føra til auka fråfall. Lengre pendling og fleire hybelelevar gjer og at ungdom får mindre fritid i heimemiljøet. Dette vil tappa både ungdomsmiljøet og kulturlivet i lokalsamfunnet for aktiv ungdom. Fusa vgs har i dag eit godt tilbod om spesielt tilrettelagd undervisning for funksjonshemma. Desse elevane må få gå på nærskolen og sleppe å pendla heilt til Os. Sentralisering av skoletilbodet gjer det naudsynt å satse massivt på utbygging av skoleinternat i fylkeskommunal regi. Det føreset og ei betring av kollektivtilbodet. 87. Fusa vidaregåande skule / Fusa fagskule v/ Annbjørg Laupsa, rektor Skolen driv mykje godt utviklingsarbeid og kan visa til gode resultat på ulike område. Slik skolen ser det fyller dei i dag kriteriane som er lagt til grunn for strukturvurderingane. Naturbruk (NA) er føreslått flytta til Austevoll. Fusa ser no fruktene av rekrutteringsprosjekt i regi av fylket, og det vert meiningslaust å leggja ned eit tilbod med svært stort behov for fagfolk. Om NA/Akva vert nedlagt på Fusa, vil TAF-marin bli lagt ned. TAF-marin er satsa på nasjonalt for å få fleire til å utdanna seg innan akvakultur. TAF-marin kan ikkje flyttast til Austevoll, som ikkje har eit TAF-miljø, med muligheit for å fordjupa seg innanfor realfaga. Restaurant og matfag (RM) har få elevar, men fagmiljøet er rikt når ein ser på det tette samarbeidet med nærliggande hotell/gjestetun. RM har gode resultat og elevane får gode læreplassar. Skolen ynskjer å bygga ut RM og oppretta/utvikla TAF- kokk. Elevar med krav på spesialundervisning bør ikkje skyssast i drosje til Os, men få gå i sitt trygge nærområde, med tett tilknyting til næringsliv som dei seinare skal vera ein del av. Vaksenopplæring bør gå føre seg der dei vaksne elevane bur og arbeidar. Elevane er i hovudsak kvinner med deltidsjobb og omsorgsoppgåver. Flytting av all vaksenopplæring til Bergen vil føre til at kvinner i distriktet ikkje vil kunne ta denne type utdanning. Fagskolen helse og akva: Fagskolane i Fusa og på Fitjar har utvikla tilbod, søkt godkjenning for og samarbeidd om helsefagskolen, slik at heile Hordaland skal kunna ha eit fagskoletilbod. Det tek tid å byggja opp eit nytt tilbod. NOKUT-godkjenningane er gjevne til Fusa (og Fitjar) og me ser ikkje formålet med å lokalisera dette til Bergen. Utkastet til skolebruksplan vil ikkje tena ungdommane i distriktet. Det gjev ikkje rom for fleksibilitet og utvikling, og skolen vil bli for liten. Ungdommane får lite valmogelegheit, eller så må dei reisa lange vegar. Skolen er bygt opp gradvis etter behov og etterspørsel frå næringslivet og dei unge og må ikkje leggjast ned. 23

183 120. Kvinnherad kommune Fusa vgs er viktig for elevar frå nordsida av kommunen, og skolen må ha eit variert tilbod. TAF-tilbodet er særs viktig. (Resten av uttalen er referert under region Sunnhordland) Langhaugen videregående skole v/ Marit Tokheim, rektor Langhaugen vgs ønskjer inga endring i utdanningsprogram. Skolen ønskjer å halde fram som ein studiespesialiserande skole med fem parallellar, i tillegg til 2 parallellar på MDD, ein på musikk og ein på dans, dvs. alternativ 0, referansealternativet. Skolebruksplanen foreslår å flytte tilbodet i musikk og dans frå Langhaugen vgs til Fyllingsdalen vgs. Eit viktig argument er å samle fagmiljøa for å styrke dei. Ein slik samlokalisering vil ikkje føre til eit sterkare fagmiljø. Det einaste faget som er felles i løpet av tre skoleår i musikk, dans og drama, er bare på 5 veketimer i VG1. Elevmiljøet vil og bli mindre variert dersom ein gjer Langhaugen vgs til ein rein ST-skole, medan Fyllingsdalen vert ein MDD-skole. Langhaugen har svært gode erfaringar når det gjelder sambruket mellom studiespesialiserande og MDD. Langhaugen gjev musikk- og danseelevane tilbod om spesiell studiekompetanse. Dette er tilbod elevane ikkje vil kunne få på Fyllingsdalen vgs dersom denne skolen skal omdannast til ein kreativ skole utan eit studiespesialiserande tilbod. Det verker lite gjennomtenkt å flytte musikk og dans frå eit godt etablert miljø på Langhaugen, der det og ligg godt til rette for utbygging. Her kan ein gjere arbeidstilhøva for musikk og dans tidsmessig og betre. Det er lite som tyder på at det i berekningane er tatt høgde for at Fyllingsdalen må gjere store ombyggingar for å kunne ta imot musikk og dans. Dersom Langhaugen skal verte omgjort til ein rein studiespesialiserande skole, må ein bygge to nye naturfagsalar for å dekke behovet til ekstra grupper i programfag fysikk, kjemi og biologi. Det verker uheldig å flytte ST og HO frå Fyllingsdalen vgs og håpe at elevane vil reise til andre skolar i region Vest. Elevane vil truleg heller reise mot sentrum. Dersom ønsket om å leggje ned Fana gymnas ligg bak forslaget om å flytte MDD, kan dette løysast ved utbygging på Langhaugen vgs i samband med utbygging for MDD. Det er viktig for fylkeskommunen å ha relativt mange skolar med studiespesialiserande utdanningsprogram i Bergen. Få og store fagmiljø vil redusere mangfaldet og valmoglegheitene for elevane og privatskoletilboda vil kunne auke. 132b. Kvam Næringsråd v/ Torleiv Ljones, styreleiar Det er svært uheldig for rekrutteringa til den store havbruksnæringa i ytre Hardanger at linjer for blått naturbruk (aquakultur) vert lagt ned på Fusa vgs. (Resten av uttalen ligg under region Voss/Hardanger). 24

184 146. Norsk Sjukepleiarforbund Fusa vidaregåande skule / Fusa fagskule v/ Bjørg Orrebakken Haugland Endringane som skolebruksplanen foreslår kan medføra at Fusa vgs/fusa fagskule vil mista livsgrunnlaget sitt litt etter litt. Framlegget reduserer fleksibiliteten og byggjer ned rike fagmiljø. Dersom endringane vert gjennomført vil skolen fjerna seg frå ambisjonen om å leggja grunnlag for eit styrka og godt utdanningstilbod i Hordaland. Ein undrar seg over at samhandlingsreforma desentraliserer helsetilboda til pasientar i kommunane, medan skolebrukplanen ynskjer å sentralisera tilboda til elevane i vidaregåande skole. Fusa vgs/fusa fagskule er ein svært god skole, både fysisk, fagleg og sosialt. Søknaden til skolen er god og skolen har lite fråfall. Elevundersøkinga viser at elevane har høg trivsel og motivasjon. Skolen har ulike programområde som byggjer på kvarandre og utgjer ein heilskap fagleg og sosialt. Dersom eit utdanningstilbod fell bort eller vert redusert, vil det verka inn på heile skolekvardagen. Det vil vere eit stort behov for helsefagarbeidarar og anna helsepersonell i framtida. Skolen har eit stort og variert tilbod i desse faga, og tilbyr og utdanning for vaksne, som er eit viktig tilbod til vaksne kvinner i distriktet. Fagskolen har utvikla læreplanar for utdanningar som helsevesenet og næringslivet etterspør, søkt godkjenningar og sett utdanningane i system. Elevtalsauke i regionen gjer at det er bruk for at Fusa vgs tek i mot fleire elevar. Skolen kan ta i mot elevar frå mange omkringliggjande kommunar. Nedlegging av tilbod gjev urimeleg lang reiseveg eller fører til at elevar må flytte på hybel. Om planen vert gjennomført vil skolen få 120 elevar under den nedre kriteriegrensa på 300 elevar Os vidaregåande skule v/ Bjørn John Birknes, rektor SS vert føreslått auka til tre parallellar VG1, VG2 og VG3. VG3 på SS er våre 4 halvårsklassar innan yrkessjåfør. Dette er landslinjetilbod (delfinansiert frå stat) og kapasiteten er bestemt av departement. Fylkeskommunen kan ikkje endre på dette talet dersom dei ikkje samstundes vil fullfinansiere tilbodet. TIP vert føreslått auka med ein klasse på VG3. Skolen har i dag ein klasse VG3 Anleggsmaskinmekaninar. Dette er også eit landslinjetilbod og kan heller ikkje endrast av fylkeskommunen. Skolen peiker på at rehabilitering og nybygg er tiltak som må setjast i verk så snart som mogleg, medan tilbygg er noko som ligg lenger fram i tid. Behov for rehabilitering: Dette skuldast ein del feilkonstruksjon ved oppføring av skolebygga rundt Resultat av desse feila er at vi må skru fast vindauga for at dei ikkje skal ramle ut. Ytterveggar i verkstadbygga står direkte på pukk/grus slik at store delar av trekonstruksjonen er råte og jernkonstruksjon er rusta. Behov for nybygg: o Skolen har tre brakker av varierande dårleg kvalitet som har vore nytta til teoriundervisning. Desse må erstattast. o Skolen har for lite verkstadkapasitet til BA, og kapasiteten må aukast ved nybygg. I tillegg er det konflikt mellom øvingskøyring med store køyretøy og BA sine areal, som gjev stor utfordringar med omsyn til HMT. Nybygg for BA vil eliminere konflikten. o Det er ønskjeleg å erstatte ein rubhall (som er i svært dårleg stand) med ein ny stålhall som kan innehalde både verkstad for arbeidsmaskiner og sveis. 25

185 Behov for tilbygg: Os kommune er i sterk vekst, og elevtalet ved skolen vil auke på sikt. Dimensjoneringa i skolebruksplanen vil utløyse behov for utviding på sikt Stend vidaregåande skule v/ Bjørn Lyngedal, rektor (i samarbeid med fagorganisasjonane ved skolen) Skolen er positiv til hovedlinjene i skolebruksplanen. Er m.a. svært til freds med framlegget om å behalda 2 parallellar innan idrettsfag. Skolen sine resultat frå idrett har vore svært gode. I høve dei andre tilboda har skolen følgjande kommentarar: Planen har eit elevtal på Naturbruk (NA) på 115, medan elevtalet i dag er 145. Skolen ber om å få auke til 180 elevplassar totalt på NA. Saman med næringa har det vore arbeida systematisk for å auke rekrutteringa. Interessa for programområdet aukar i tråd med kvaliteten og omdømmet som skolen har utvikla. Fleire elevar gjev eit betre tilbod og ein meir kostnadseffektiv skoledrift. To programområde er lite. Etablering av eit tilbod innan SS vil bidra til å gje Stend meir stabil skoledrift. Tilhøva ligg godt til rette; Stend har m.a. gårdsbutikk som gjev moglegheiter for praktiske øvingar innan logistikk og transport. SS er eit populært val for TO-elevar med gode moglegheiter for arbeid. Stend har eit godt samarbeid med Nordal Grieg vgs og vil kunne gje eit godt tilbod på SS til elevar med hørselsproblem. Grunna mangel på læreplassar og ein vanskeleg arbeidsmarknad veljer dei fleste elevane på NA å søke «Påbygging til generell studiekompetanse» (PÅ) ved Stend. For å kunne tilby eit komplett utdanningsløp for sine elevar ber skolen om å få opprette 30 elevplassar innan «VG3 Studieførebuande innan Naturbruk» og at det i tillegg vert vidareført eit tilbod for nye SS elevar innan PÅ Fusa lokallag og Utdanningsforbundet ved Fusa vidaregåande skule v/ Solrun Laastad Kriterielista i skolebruksplanen er oppfylt før dei føreslåtte endringane, men ikkje etter. TIP: I skolebruksplanen er det føreslått at TIP vert utvida noko. Ein utvidelse av TIP synes naturleg då skolen har gode lokalar, og eit særs godt samarbeid med nærliggande bedrifter. TAF-samarbeidet har fungert godt i mange år. Men behovet for arbeidsplassar i industrien og tal elevplasser ved andre skolar i regionen må her takast med i betraktninga. Når det gjeld forslaget om å auke kapasiteten på HO, synes dette urimeleg med tanke på dei låge søkjartala. Då er det meir rimeleg å skulle oppretthalde helsefagopplæringa for vaksne. Her kan skolen vise til gode søkjartal. (Interessa for TAF-Helse har og auka noko). NA-utdanninga er svært viktig for Fusa kommune, og bør halde fram ved skolen. Fusa har et stort oppdrettsmiljø, med mange arbeidsplasser, og har behov for den unike kompetansen Fusa vgs kan bidra med innan akvafag. Skolen tilbyr både akvakultur VG2, og TAF-Marin. Fagskolen i akvakultur er den einaste i landet. Fusa vgs har skoleåret full klasse på RM VG1. Skolen har eit nært samarbeid med bedrifter, og elevane har lett for å skaffe seg læreplass. Dersom fagtilbodet vert lagt ned, vil reisetida til næraste tilbod på Sandsli bli svært lang. Etterspurnaden etter kokker og servitørar tilseier at det er behov for dette programområdet, både på Sandsli og i Fusa. ST-FO har høge søkjartal ved Fusa vgs, og det er naturleg at dette programområdet vert vidareført slik det er foreslått i skolebruksplanen. 26

186 Elevar med særskilte behov bør få opplæring i nærmiljøet. Skal elevane frå Fusa gå på skole i Os kan elevane miste både tryggleik og tilhøyre i nærmiljøet. Fusa vgs er ein skole som kan vise til gode faglege resultat. Som kompetansearbeidsplass er skolen viktig for lokalsamfunnet. Ved å redusere utdanningsprogram og tilbodet i fagskolen, vil kompetansen og fagmiljøet på skolen verte svekka Utdanningsforbundet ved Langhaugen videregående skole v/ Nils Fleten, atv Klubben/Utdanningsforbundet ved Langhaugen vgs sluttar seg samrøystes til uttalen frå skolen (uttale nr. 126) 214. Utdanningsforbundet ved Os vidaregåande skule v/ Linda Solhaug, klubbleiar Det er uhaldbart at rehabilitering/ombygging av Os vgs først vert planlagt gjennomført i perioden Skolen har eit omfattande og stadig aukande behov for rehabilitering og utbygging. Utbetringane bør starte omgåande. Klubben er fornøyd med den føreslåtte kapasitetsauken på fleire linjer, men stiller spørsmål ved realismen i auken i elevplassar, særskilt innan HO-området. Ut frå dagens situasjon meiner klubben at ein vil slite med å rekruttere nok elevar til å fylle disse plassane. Klubben ser behovet for å gjere grep med omsyn til Påbygg, og ser gjerne at fagbrev vert grunnlag for å søkje opptak. Det bør vere eit tilbod om Påbygg i Os kommune. Klubben støtter uttalen frå skolen si leiing (uttale nr. 156) Utdanningsforbundet ved Fana gymnas v/ Merethe Winsents Foer Utdanningsforbundet har innvending mot talmaterialet som ligg til grunn for berekning av elevtalet i region sør. Det er planlagt og vedtatt storstilt utbygging og fortetting i området skolen rekrutterer frå. Ein kan vente auka elevtal i Fana bydel. Dersom tilbodet ved Fana gymnas vert lagt ned står bydelen igjen utan ST-tilbod. Det er berre tre av fem parallellar ved Fana vgs vert flytta til andre skolar, og med vekst i elevtalet vil ikkje naboskolane ha kapasitet til å tilby dei naudsynte elevplassane. Skolebruksplanen retter for lite søkjelys på arbeidstakarane sine rettigheter i omstillingsprosessen. For Fana gymnas kjem det ikkje tydeleg fram kor lærarane skal få sin framtidige arbeidsplass. Utdanningsforbundet ved Fana gymnas støtter fullt og heilt opp om den høringsuttalen som Fana gymnas ved rektor Leif Sigurd Danielsen legger frem, og vil med dette ytterligare presisere at politikarane må undersøke om elevtalsutviklinga i Bergen sør tilseier at Fana gymnas kan verte lagt ned, og at politikarane må ha fokus på at arbeidstakarane sine rettigheter vert sikra dersom ein skolenedlegging vert vedtatt. 27

187 D. Uttaler vedkomande Stor-Bergen Vest 7. Askøy kommune Askøy formannskap har vedteke følgjande uttale (litt forkorta): Askøy kommune vil at TIP-faget (Teknisk industriell produksjon) ved Askøy vgs skal oppretthaldast, eller styrkast. Den same tilbakemeldinga kjem frå næringslivet. Flytting av TIP-tilbodet vil svekka rekrutteringsgrunnlaget for eit ekspansivt næringsliv i kommunen. Fleire bedriftar har sagt at dei vil bidra med ressursar og kompetanse for å utvikle tilbodet. Askøy er i landstoppen når det gjeld etablering av ny næringsverksemd. Store selskap, som opererar på internasjonale marknader, som Frank Mohn AS, Shlumberger/Framo Engineering AS, Karsten Moholt AS, m. fl., har beslutta å flytte hovedkontor til Askøy dei komande åra. Dette medfører etablering av opp mot 2000 nye industriarbeidsplassar. Svært mange av desse vil vere fagarbeidarar med TIP-bakgrunn. Kommunen legg til rette for etablering av nye verksemder og arbeidsplassar. Det er i dag stor pendling av arbeidskraft ut av kommunen, som det er viktig å få redusert. Bergensregionen, og spesielt region vest, har stor etterspurnad etter arbeidskraft innan energi/olje og gass, marine- og maritime næringar. SSB sine prognoser viser at Askøy vil ha minst innbyggarar i Stor auke i folketal gjev kommunen store utfordringar med auka tenestebehov på dei fleste område. Det vert spesielt utfordrande å sikre rekruttering til barnehage, skole, helse, pleie og omsorg. 8. Askøy Næringslivsforening v/ Tone Haugland, styreleder, Roger Stenseide, styremedlem, Bjørn Johannessen, styremedlem, Espen Mikalsen, styremedlem og Trine Gunnlaugsson, styremedlem Askøy Næringslivsforening (ANF) representerer 130 bedrifter på Askøy. Frå ein næringspolitisk ståstad er viktig å sjå den enkelte skole opp mot behovet næringslivet i regionen har for kompetanse. Den største utfordringa næringslivet har er å få tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft. Dette gjeld innan dei fleste områder, men spesielt ingeniørar og faglært arbeidskraft. Prognoser frå SSB tilseier at Askøy vil ha innbyggjarar i Pr. i dag har Askøy stor utpendling av arbeidskraft, over halvparten av yrkesaktive i kommunen har sitt arbeid i omkringliggande kommunar. Askøy kommune har lagt ein klar politisk strategi for å legge til rette for etablering av verksemd og arbeidsplassar lokalt, og er difor i landstoppen når det gjeld etablering av ny næringsverksemd. Store selskap som opererer på internasjonale marknader har avgjort å flytte hovudkontor og hovudverksemd til Askøy dei kommande åra. Dette gjeld t.d. Frank Mohn AS, Shiumberger/Framo Engineering AS og Karsten Moholt AS. Slike etableringar vil medføre opp mot 2000 nye industriarbeidsplassar, og svært mange av desse vil vere fagarbeidarar med TIP-bakgrunn (Teknisk industriell produksjon). ANF ønsker at TIP-faget ved Askøy vgs held fram, og om mogleg vert styrka. Våre medlemmer er samde i sine tilbakemeldingar; dersom faget vert flytta ut av kommunen vil det føra til ein svekking av rekrutteringsgrunnlaget for eit ekspansivt og voksande næringsliv. Både Frank Mohn AS og Framo Engineering AS har sagt klart at dei også ønsker å bidra med ressursar, gåver og kompetanse inn mot vidare utvikling av TIP-faget ved skolen. 28

188 9. Askøy videregående skole v/ Sigrid Hiller, rektor Slik forslaget til skolebruksplan peikar på, er Askøy ein kommune der veksten er sterkt aukande når det gjeld innbyggjartal. Dette er spegla i planen, i og med at det er foreslått rehabilitering/ombygging og utviding for å auke kapasiteten. Dette er skolen svært glade for. Skolen er i dag sprengt i høve til kapasitet. Mellom anna har skolen har dobbelt så mange TO-elevar i «Paviljongen» som den er meint for. Ei rehabilitering/ombygging og utviding vil hjelpe skolen i denne situasjonen. Kroppsøving: Skolen har kroppsøving i Askøyhallen. Kapasiteten i hallen er sprengd. Når Kleppestø ungdomsskole vert utvida vil det vere enda fleire elevar som skal ha kroppsøving. Skolen ønsker at ei løysing på dette skal vurderast i samband med utarbeiding av skolebruksplanen. TIP: Både på Askøy og Sotra er det stor etterspurnad etter arbeidskraft rekruttert frå TIP. På bakgrunn av den store veksten på Askøy både i folketal og verksemder, bør TIP framleis verte tilbydd på skolen. Fagmiljøet på øya vil kompensere for eit stor fagmiljø på skolen. Eit anna argument for at TIP bør vere på Askøy, er lang reiseveg. DH: Det ligg i forslaget at Design og handtverk skal flyttast frå Olsvikåsen vgs til Askøy vgs. Dette stiller vi oss positive til sidan kommunen manglar tilbod for jenter som ønsker ei meir praktisk utdanning. EL: Når det gjeld elektrofag, har skolen seinare åra arbeidd for å få til ein klasse innan TAFmodellen. Dette ønsker skolen framleis å få til, noko som verksemder Askøy vgs. har vore i kontakt med, også er positive til. 60. Avdeling for TIP ved Fyllingsdalen videregående skole v/ Ronny Vellesvik, fagleiar og Alf Rosnes, kontaktlærar At Fyllingsdalen bydel skal stå utan eit fagtilbod på yrkesfag og studiespesialiserande gjer den fattig på menneskelig mangfald. La Fyllingsdalen vgs bestå som det den er i dag ein kreativ skole. Faglærarane ønskjer at TIP-tilbodet ved Fyllingsdalen vgs skal vidareførast, sjøv om det er lite. Det skapast gode relasjonar når elevane har få menneske å forholda seg til i løpet av skolekvardagen og med menneske som «ser» dei. Ein positiv og støttande relasjon mellom lærar og elev har stor effekt på læringsutbyttet. Sjølv om skolen ikkje har eit VG2-tilbod på TIP har rekrutteringa til faget gått i positiv retning. Elevmassen skolen rekrutterer frå er variert, både fagleg sterke og svake, elevar med ulike diagnosar og elevar med sosiale vanskar. Lærarane ved skolen har høg grad av kompetanse til å differensiera og tilpasse undervisninga. Føresette melder at dei er veldig glade for at bydelen har eit tilbod nærme heimen. Dette har med tryggleik å gjere. Elevane forsvinn ikkje i mengda. Dei svake elevane har vanskar med store skolar, stort klassemiljø og ikkje minst bussturen til skolen. Det er korte avstandar til institusjonar som OT/PPT, Barnevern, BUP og NAV. Byregjeringa meiner at Ortun ungdomsskole og FYV egnar seg godt som ein skole. Ein kan knyyte skolane saman med nybygg på idrettsplassen.kvart år vel elevar feil på grunn av manglande kunnskap om kva for val dei eigentleg har. For at elevane skal få prøve seg i flest mogeleg fag, bør ein 8-13-skole bør tilby fleire fag, t.d. TIP, BA, MK osv. Dette vil skape mindre feilval og færre elevar som fell ut av grunnskole og seinare vidaregåande skole. 29

189 67. Løvås oppveksttun FAU v/ Sonja Tefre, leiar Å omgjere Fyllingsdalen vgs til ein rein skole for musikk, dans og drama vil føre til eit vesentleg dårligare vgs-tilbod for elevane i Fyllingsdalen og Bønes. Det er uheldig og betenkeleg at ein bydel på storleik med ein vanlig norsk by skal stå utan tilbod om studiespesialiserande utdanningsprogram. FAU ber om at forslaget vert vurdert på nytt. Det er viktig for bydelen å ha eit bredt samansett vgs-tilbod som i dag, slik at elevane kan gå heile det 13 årige skoleløpet i eit trygt og kjent nærmiljø, slik dei fleste og vil. Samfunnsutfordringane knytt til auke i fråfall er eit nasjonalt satsingsområde. Lengre skoleveg slik fylkeskommunens forslag inneber, aukar risikoen for at elevar fell frå. Fyllingsdalen vgs har eit godt opplæringsfagleg samarbeid med fleire institusjonar og bedrifter i nærområdet. Dette vil falle bort dersom skolen blir omdanna som føreslått. Ombygging av skolen inneber dessutan ikkje ubetydelige kostnader. 80. Fjell kommune Fjell ungdomsskule Bildøy: I høringsframlegget vert kombinerte skolar 8-13 nemnd som mogleg organisering. Grunna lokalisering og storleik på dei to skolane, ligg forholda til rette for ei slik løysing. Ein kombinert skole vil bli stor, men likevel ligge under 1200 som skolebruksplanen nemner som maksimum tal på elevar. Ein kombinert skole vil kunne få auka areal ved sambruk av spesialrom. Tranevågen ungdomsskule Ågotnes: Tranevågen har i dag samarbeid med Austevoll vgs. og Laksevåg vgs. Ulempa er tid som går bort i reise til/frå skolane. Vgs. med fokus på t.d. teknologiske fag og naturbruk, kunne ha vore plassert i området. Dette ville sikra eit nært samarbeid på linje, der lokaliseringa gjer det enkelt å bygge vidare på og utvikle det eksisterande samarbeidet særleg mellom dei ulike skoleslaga. På Ågotnes ville det letta rekruttering til oljeindustrien (kort avstand mellom skole og bedrift). Rekruttering til offentlege og private bedrifter: Ein god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag er ynskjeleg og naudsynt i utvikling av kommunen. Fjell kommune har arbeidsplassar som representerar begge retningane. Fjell har mange lærlingar. Det vil vere svært positivt for kommunen at det vert lagt til rette for at lærlingane skaffar seg allmennfagleg kompetanse som gjer det mogleg for dei å ta vidareutdanning på høgskole eller universitet, særleg innan helse og omsorgsfaga og i oljeindustrien. Kommunal og fylkeskommunal skolestruktur regional planlegging: Grunna infrastrukturen til til/frå Bergen kommune over det eksisterande vegnettet, er det avgjerande for at skoleelevane i dei tre kommunane skal få eit tenleg skoletilbod, at tilbodet på Sotra vgs. vert så breitt som mogleg. Kommunen ønsker at alle studieprogram vert representert i regionen. Straume er regionsenter for dei tre kommunane i vest. Med eit utvida tilbod med bybane i framtida, vil styrke Straume sin posisjon som tilhaldstad for ein større vidaregåande skole. Straume har eit av Hordalands største og mest moderne idrettsanlegg og ein kan utvida undervisningstilboda knytt til idrett. Stor folketalsutvikling i kommunen og behov for fleire skolar: Dette kan løysast ved at Hordaland fylkeskommune byggjer ny vidaregåande skole i Straumeområdet, og at Fjell kommune overtar det som no er den vidaregåande skolen på Bildøy, til bruk som grunnskole. 30

190 88. Fyllingsdalen videregående skole. Helse og oppvekstseksjonen v/ faglærarar Nedlegging av helse og sosialfag på Fyllingsdalen vgs vil vere svært uheldig. Dei føreslåtte endringane i planen vil føre til færre søkjarar og fråfall. I skolebruksplanen står det at skolen har tre parallellar på VG1 (45 elevar). Dette er feil. Fyllingsdalen vgs har fire parallellar og 60 elevar. Skolen rekrutterer flest elevar frå Fyllingsdalen og Bønes (nærmiljøet). Skolen har eit godt omdømme blant ungdommen og mange vel Fyllingsdalen vgs fordi skolen har eit variert elevmiljø med gode praksisplassar. Reisetid: Olsvikåsen vgs vil vere den nærmaste skolen med helse og oppvekstfag i regionen, Askøy og Sotra vil vere for langt unna. Ein fryktar dermed at fleire vil velje bort helse- og oppvekstfag. Elevane på yrkesfag har lange dagar med 35 timar undervisning i veka. Elevane i vår bydel vil få lang reiseveg til nærmaste skole. Å hindre fråfall i den vidaregåande skole er ein nasjonal satsing, og lang skoleveg vil gi økt risiko for fråfall. Skolen har nyleg fått nye, flotte praksisrom, og betre enn skolar dei kan samanliknas med. Fyllingsdalen vgs har i alt 90 samarbeidsavtalar med forskjellige praksisplassar i Fyllingsdalen og Bønes samt med Bergen kommune, yrkesopplæringa. Ein nedlegging av HO vil få negative konsekvensar for sysselsettinga til det aukande behovet for arbeidsplasser innan helse og sosial. Det å ha ein nærskole i Fyllingsdalen gir nærkontakt med arbeidsplassane. Dette samarbeidet vil ein fjernt lokalisert skole få store problem med å oppretthalde. Ein nedlegging av helse og oppvekstfag betyr og at VG1 klassen med minoritetselevar forsvinn. Elevane følgjer eit ordinært løp saman med elevar som er i same situasjon Alle faglærarar har stor erfaring i den faglig/pedagogiske tilnærming i forhold til elevgruppa. Vi har eit minimalt fråfall blant elevane. Mange av desse elevane vel ikkje påbygg, men søker som lærling. 89. Fyllingsdalen videregående skole (FYV) v/ Per Morten Nordbotn, rektor Ein bydel av Fyllingsdalen sin storleik bør ha eit breitt samansett vidaregåande skoletilbod, uavhengig av fritt skoleval eller ikkje. Dei fleste elevane ønsker å gå på skole i nærområdet, det er eit mindretal som ønsker å søke til skolar utanfor lokalsamfunnet. Grunngjevinga for endringa i fagtilbod er ikkje knytt til kvaliteten på det tilbodet skolen har i dag, men på omsyn, argument og føringar som gjeld forhold innanfor region Bergen vest og på tvers av fleire regionar. Framlegget inneber eit langt dårlegare vgs-tilbod for ungdommar i Fyllingsdalen og Bønes enn ein har hatt til no. Musikk, dans, drama: Skolebruksplanen sitt framlegg om å samle MDD på Fyllingsdalen vgs har vekt stor motstand både ved Langhaugen vgs og Voss gymnas. Dramaseksjonen ved Fyllingsdalen vgs ser heller ikkje dette som eit godt tiltak. Blandinga av ulike utdanningsprogramtilbod er det som er verdifullt og som gir eit godt samarbeidsklima til inspirasjon for dramafaga. Nedlegging av HO: Skolen rekrutterer flest elevar frå Fyllingsdalen og Bønes, og har hatt ein aukande søkjartal. Dersom HO-tilbodet blir lagt ned, vil Olsvikåsen vgs vere den nærmaste skolen i region vest for elevane frå Fyllingsdalen/Bønes. Lang skoleveg vil auka risiko for fråfall. Det er høg konsentrasjonen og stor storleik på helseinstitusjonstilboda i Fyllingsdalen. FYV har i alt 90 samarbeidsavtaler med forskjellige praksisplassar i Fyllingsdalen og Bønes, samt med Bergen kommune, yrkesopplæringa. Skolen har nyleg rusta opp praksisrommet. 31

191 Arbeidstreningsgruppa (1HTHA): Gruppa er fagleg sett nært knytt til studiespesialiserande-, drama og HO-fag. FYV har oppnådd gode resultat og godt arbeidsmiljø rundt denne gruppa, fordi ein har hatt fokus på dei 8. Å leggje ned skolen si arbeidstreningsgruppe og slå ho saman med tilbodet ved ein annan skole, vil vere eit tilbakeslag for fylket sitt tilrettelagde undervisningstilbod. Dersom endeleg vedtak blir at skolen skal vere ein rein musikk, dans og drama-skole, bør skolen behalde arbeidstreningsgruppa. Teknikk og industriell produksjon (TIP): TIP er svært populært med stor søknad, grunna eit lite fagmiljø der elevane blir sett. På det viset vil mindre fagmiljø vere eit tiltak mot fråfall, som særskilt rammar yrkesfaga. Bilservice (1HTA): Kurset er i dag eit arbeidsførebuande tilbod med opplæring i grunnleggjande vedlikehaldsarbeid på bilar, mopedar og syklar i tillegg til grunnleggjande opplæring i sentrale allmennfag. Dersom skolen blir ein musikk, dans og drama-skole, eller om berre TIP blir lagt ned, bør skolen få behalde Bilservice som kan og bli ein viktig vare- og tenesteleverandør til musikk, dans og drama Lektorlaget ved Olsvikåsen videregående skole Lektorlaget ser at dei ulike tilboda kan komme i konflikt med kvarandre. Det er ikkje plass til å utvide ST til fire parallellar og HS til fem, behalde formgiving og påbygg og innføringsklassen. ST og HO: Støtter skolebruksplanen, og meiner at dette vil styrke fagmiljø og fagtilbod på Olsvikåsen vgs. Lektorlaget ved Olsvikåsen vgs vil understreke at ein først og fremst ser behovet for å styrke tilbodet på studiespesialiserande. Skolen er allereie godt i gong med å byggje opp eit godt og bredt fagmiljø på dei ulike fagområda innan dette programområdet noko dei gode eksamensresultata ved skolen kan vere eit signal om. I tillegg er skolen plassert midt i eit utbyggingsområde som også vil medføre auke i elevgrunnlag. Det at skolen er ny og dermed er kostnadseffektiv er også ein viktig faktor i dette bilete. Flytte ST-FO til Årstad vgs.: Lektorlaget er kritisk til om dette er med på å skape større fagmiljø når Årstad ikkje har studiespesialiserande. Olsvikåsen har bygd opp eit godt fagmiljø over lang tid på studiespesialiserande med formgiving, og saman med eit styrka fagmiljø på studiespesialiserande vil det vere fornuftig å halde fram med tilbodet på Olsvikåsen. Olsvikåsen er dessutan ein ny skole med ferdige verkstadslokale til dei faga det gjeld. Innføringsklassen: Tilbod om innføringsklasse utanfor sentrum vil styrke minoritetsspråkleges lokale forankring og også opne for større integrering. Når ein kan gå i innføringsklasse i nærmiljøet blir det fleire moglegheiter til å bli kjend med tilhøve i bydelen ein bur i og andre ungdommar med norsk som morsmål. Lektorlaget vil difor gå inn for at Olsvikåsen held på innføringsklassen som eit tilbod også i åra som kjem. DH: Skolen har bygd opp svært god kompetanse på denne avdelinga og det vil vere synd å legge ned tilbodet, sjølv om ein må bygge ut for å kunne ta i mot VG2. Påbygg: Olsvikåsen har vore med som pilotskole i «NY GIV», og har dei to siste skoleåra bygd opp eit studieverkstad. Denne pedagogiske tankegangen kan nok brukast mot elevgrupper både på HO og på påbygg. 32

192 104. Lektorlaget ved Sotra vidaregåande skule v/ Erik Andreas Heyerdahl Holth, lokallagsleiar Forslaget i høyringsutkastet for skolebruksplan, der kapasiteten på Sotra vgs vert redusert frå 950 til 902 elevar, går i motsett retning av befolkningsveksten. Fleire vil få lengre skoleveg enkelte stader meir enn 1 time (prinsippet i skolebruksplanene). Lektorlaget støttar føreslått auke av tilbodet i studiespesialiserande fag, men stiller seg undrande til at yrkesfagliner vert flytta eller lagt heilt ned (ST-FO ved avdeling Sund og påbyggsklassane). Nedlegging av ST-FO vil ramme både det allmennfaglige og det attverande faget Design og Handverk, slik at det vil vere vanskeligare å få gode faglærarar til skolen. Lektorlaget stiller seg kritisk til å flytte Elektrofag til Askøy vgs, styrke TIP ved Sotra vgs og ta i mot TIP-elevar frå Askøy. Dette vil auke reiseavstanden for mange elevar, svekke fagmiljøet på skolen, der lærarar underviser i begge fagområdane, og svekke den kontakt mellom skole og næringsliv som er opparbeidd i nærmiljøet. Det er også uheldig å flytte eller legge ned fag som opererer med venteliste av interesserte søkjarar. Trafikken mellom Sotra og fastlandet/bergen by er sterkt aukande og køane lange. Det er ikkje eigne kollektivfelt for bussane. Mange elevar bruker unødig lang tid for å komme seg til og frå skolen. Dette gjeld ikkje minst dei elevar som må over Sotrabroa for å finne det studietilbodet dei ønsker å følgje. Dette styrkjer tanken om at dei tre kommunane på Sotra utgjer ein egen region, og at skolestrukturen i størst mogleg grad må ta omsyn til dette. Lektorlaget meiner det er lite føremålstenleg å behalde to avdelingar ved Sotra vgs. Dette er ei dyr løysing for elevar og tilsette ved skolen, for transport, administrativt og ved innkjøp av utstyr som skal brukast i undervisninga. Lektorlaget ser det som eit positivt signal at høyringsutkastet ymtar om ein moglegheit for å bygge ein ny og føremålstenleg skole på Straume. Dette vil kunne gi elevane i regionen eit betre tilbod og auke fagmiljøet for dei tilsette på dei ulike avdelingane Laksevåg videregående skole (LAV) v/ Jens-Petter Storheim, rektor LAV bør også i framtida vere ein stor kombinert skole beståande av både studiespesialiserande programområde og yrkesfaglige programområder, med sin strategiske plassering ved motorvegen i aksen sentrum - Bergen vest, samt dei gode muligheitene for ytterligare utbygging. Skolen er positiv til store fagmiljø som gir muligheit for bredde i programfagtilbodet slik at færre elevar må bytte skole mellom VG1 og VG2. Skolen er skeptisk til reduksjonen i tilbodet påbygg til generell studiekompetanse. I region vest skal det i framtida reduserast frå 262 til 90 elevplasser. Lærlingar med full opplæring i bedrift er vist liten plass i skolebruksplanen. LAV hadde 119 lærlingar førre skoleår, og 187 i år. Aukinga viser at ein bør ha ein rimelig stor grad av fleksibilitet på skolen ved berekning av areal pr. elev. Jfr. FEF-modellen. LAV har i dag eit stort og kreativt fagmiljø innanfor MK. Sjølv om det kan vere ein fordel fagleg sett å flytte saman med tilbodet innan musikk, dans og drama (MDD), kan fagmiljøet med MK og MDD saman bli snevert og for lite estetisk retta. Både MK og MDD ein klar majoritet av jenter. Den samfunnsfaglige sida av MK vil få eit forholdsvis lite fagmiljø å spille på utan studiespesialiserande ved Fyllingsdalen vgs. EL: Å flytte tilbodet til Askøy vgs, samt å flytte TIP frå Askøy vgs kan skape eit større fagleg miljø for elektrofag isolert sett, men ikkje i forhold til bredda innan nære yrkesfag. LAV er 33

193 skeptisk til om elevar vil søkje seg ut til Askøy og om eit kollektivtilbod vil ivareta denne flyttinga av elevar. BA: I alternativ 1 reduseras talet på elevar. Byggfag må oppretthaldas på dagens nivå med minimum 4 VG1-klasser og 3 VG2- klasser. Tilrettelagt opplæring (TO) ved LAV bør bestå med dagens omfang, slik skolebruksplanen legger opp til. Skolen presiserar at det er viktig med ein rask utbygging av tilbodet innanfor TO i HFK grunna auke i talet på søkjarar. Kollektivtilbod på tvers av bydelar: Ny tunell mellom Varden og Liavannet vil Laksevåg og Fyllingsdalen komme svært mye nærmare kvarandre, men det fordrar at det opprettast eit godt kollektivtilbod frå Fyllingsdalen til Laksevåg gjennom den nye tunellen Olsvikåsen videregående skole v/ Inger Lise Thorstensen, rektor Olsvikåsen vgs støttar forslaga i skolebruksplanen med unntak av føringane for formgivingsfaga. ST: Auking frå tre til fire parallellar inneber at skolen kan tilby eit bredt programfagtilbod 4 parallellar gjer ein økonomisk gevinst som ikkje 3 parallellar kan gje. Skolen antar at tilbodet om basketball toppidrett som programtilbod på studiespesialiserande vert vidareført. ST-FO: I skolebruksplanen står det at alle studieprogram bør vere representert i alle regionar. Å fjerne dette tilbodet frå skolen vil gi eit dårlegare tilbod for elevar i Region Vest. Skolen fekk den nasjonale Ildsjelprisen i 2012 for sitt arbeid med å fremme formgivingsfagets plass som allmenndannande fag. Skolen tilbyr dette faget som programfag og er særs populært. HO: Det er positivt at HO vert styrka frå tre til fem parallellar. Helse- og oppvekstfag har eit godt etablert fagmiljø ved skolen. Skolen deltek også i eit fylkesinitiert pilotprosjekt og har eit godt samarbeid med bedrifter i Bergen Vest. Skolen har også tilbod om HO på tilrettelagt opplæring (yrkesfaglig grunnutdanning) og ser det som ein styrke å få til eit stort fagmiljø. TO: Tilbodet er godt etablert på skolen og har fleire søkjarar enn plassar kvart år. Skolen tilbyr tre programområder på Yrkesfagleg grunnutdanning og delttek i grunnkompetanseprosjektet i HFK. Elevane trivst godt, og fagmiljøet er optimalt med tanke på størrelse. Det er positivt at elevtalet på 35 elevar vert oppretthaldt. DH: Tilbodet er foreslått flytta til Askøy. Skolen har dei siste åra hatt ein nedgong i søkjararar, noko som kan skyldast at skolen ikkje har VG2 tilbod. Skolen ser at det kan vere utfordrande å halde fast ved det gode læringsmiljøet når miljøet er lite. Skolen ønsker likevel at tilbodet vert halde på. PÅ: Skolen har stor søkning til PÅ og ventelister som kunne fylt ytterlegare ein klasse. Ved utviding av tilbodet på studiespesialiserande og helse- og oppvekstfag, ser vi av plassomsyn at dette tilbodet bør verte lagt til ein annan skole. Innføringsklassen - foreslått flyttet til sentrum Skolen tar til etterretning at innføringsklassen i framtida vert samla på ein skole for å sikre eit større tilbod til elevane. Skolen meiner likevel at minoritetsspråklege elevar som bur i bydelen vil bli betre integrert når dei har eit tilbod nær der dei bur, dvs. at ein desentralisert modell for desse elevane vil gjere at dei kjem tettare på norske elevar, som igjen vil påverke språkutviklinga og integrasjonen. 34

194 173. Sotra vidaregåande skule v/ Per Morken, rektor Sotra/Øygarden-regionen er den regionen som kjem dårlegast ut av framlegget. Å redusere kapasiteten ved Sotra vgs frå 950 til 902, vil vere med på å skape ein ytterlegare ubalanse i tilbodet for ungdomane i regionen vest for Sotrabrua, kor det i dag bur 1300 elevar. Sotra vgs må byggjast ut for å gi så mange som mogeleg av elevane som bur i Sotra/Øygardenregionen eit høveleg skoletilbod. Næringslivet og det offentlege i regionen har behov for arbeidskraft. Reisetida for elevar som pendlar over Sotrabrua er for lang og det er ikkje samfunnsøkonomisk forsvarleg å leggje opp til at fleire hundre elevar skal reise over Sotrasambandet kvar dag. Kriterielista: Skolen er i all hovudsak samde i kriterielista som vert lagd til grunn for framlegget til ny skolebruksplan. Samlokalisering av avd. Sund og Bildøy: Det vert lagt opp til å oppretthalde ei uheldig todeling av Sotra vgs, og det vert ikkje signalisert ei naudsynt fornying/ rehabilitering/ utbygging av skolen på Bildøy. Ved å samlokalisere ville skolen fått eit langt betre og breiare programfagtilbod til val for elevane ved alle studieførebuande. Det er svært kostnadskrevjande å gi eit godt tilbod for elevane i Sund innan t.d. matematikk og språkfag innan dagens struktur, men enda dyrare dersom berre Idrett vart igjen. Det er vanskeleg å rekruttere elevar til Sund grunna dårleg bussforbindelse. Skolen meiner at ein ny skole på Straume er å føretrekke, og foreslår å bygge ein ny, samla skole med kapasitet på minst 1200 elevar og med eit breitt programtilbod sentralt på Bildøy/Straume. ST-FO: Utan Studiespesialiserande formgiving vil det bli vanskeleg å gi god nok fagleg fordjuping for elevane på DH, fordi fagmiljøet vil bli lite og smalt. ST-FO br liggje på skolar med andre studiespesialiserande tilbod. EL og TIP: Det er uheldig å flytte Elektrofag til Askøy, og flytte TIP til Sotra. Det er oversøkning til begge programområda på begge skolane. Begge områda har sterk vekst i industrien og eit ekspanderande næringsliv. Desse fagområda er svært tett knytta fagleg der yrkesfagslærarar underviser på båe programområde. Ei deling vil såleis utarme fagmiljøet og gi elevane eit svakare fagleg tilbod. PÅ: Skolen er kritisk til å legge ned påbygging: Tilbodet bør vere ved ein stor kombinert skole. Dei fleste elevane som i dag går påbygg på skolen, har gått VG1 og VG2 på yrkesfag Sotra vgs, og vil gje lengre skoleveg. SS: Skolen er samde i kriteriet om større fagmiljø, men SS er på Sotra vgs sterkt samanvevd med tilbodet om økonomiske programfag innan studiespesialisering. Lærarar underviser på båe programområde Fyllingsdalen Arbeidersamfunn v/ Siavash Mirghafari, styreleiar Mange av forslaga i planen vil redusere elevane sine valmoglegheiter (spesielt i distriktet). For å få sitt ønske oppfylt vil mange elevar få lang reiseveg, eller bli nøydd til å flytte på hybel. Andre elevar vil kanskje heller søke tilbod dei ikkje er topp motivert for, for å unngå lang reiseveg eller å flytte heimafrå. Alt dette vil vere med på å auke fråfallet. Kostnadene ved store strukturendringar, t.d. naudsynt ombygging, er ikkje dokumentert. Fyllingsdalen vgs bør bestå i sin nåverande form. Skolen kan syne til gode resultat, og miljøet er særs godt, både for elevane og dei tilsette. Skolen har fått fylkets arbeidsmiljøpris. Det vil vere uheldig å rasere gode miljø innanfor musikk, dans og drama på Langhaugen og Voss for å samle alt i Fyllingsdalen. Mange elevar ville få mykje lengre reiseveg eller la vere 35

195 å søke tilbodet fordi det er for langt unna heimstaden. Det må og gjennomførast ei kostbar ombygging for å ivareta musikkelevane sine behov for lydisolerte øvingsrom. Bredde i fagmiljøet er med på å styrke læringsmiljøet. Ein såkalla kreativ skole kan bli noko einsidig, og dei aktuelle faga vil vere særs avhengig av konjunkturar. Det er allereie ein viss nedgang i søkninga til spesialisering innanfor drama Sund kommune Kommunestyret har levert følgjande uttale: (pkt om Austevoll vgs står under Sunnhordland) 1. Sund kommunestyre sluttar seg til «Skolebruksplan i Hordaland Fylkeskommune og ser skolebruksplanen under eitt, som heilskapleg og framtidsretta. 2. Sund kommunestyre ynskjer å styrke tilbodet ved Sotra vgs avdeling Sund, ved at avdelinga vert etablert som eigen skole med eiga leiing. 3. Sund kommunestyre meiner tilbodet på Sotra vgs avd. Sund og Bildøy må styrkast når det gjeld linjeval og antal plassar. Det er 500 elevar frå regionen som tar vidaregåande utdanning utanfor region vest. Sett i lys av dei samferdselsutfordringane vi har, talar dette for ei utviding av tilbodet på Sotra, snarare enn ein reduksjon Utdanningsforbundet ved Fyllingsdalen videregående skole v/ Jon Opedal Hove, atv Fyllingsdalen er eit naturleg sentrum i region Vest med innbyggjarar. Utdanningsforbundet ønsker å halde fast på og styrkje dagens tilbod ved Fyllingsdalen vgs, og ønsker å utvide tilbodet med ytterlegare ein klasse på alle trinn på fagområdet for studiespesialisering. Studietilbodet ved FYV godt fundamentert i skolen sitt nærmiljø, har eit godt samarbeid med offentlege institusjonar, nærings- og kulturliv, og har 90 samarbeidsavtalar med ulike praksisplassar i Fyllingsdalen og Bønes. Fagtilbodet samla sett speglar etterspurnaden i lokalmiljøet, og gjev eit heilskapleg tilbod til elevmassen i Fyllingsdalen. Dersom skolebruksplanen vert gjennomført vil FYV verte ein mindre robust skole. Det er viktig at ungdommen har eit lokalt tilbod som ikkje er for snevert. Å gjere FYV om til ein kreativ skole fører til at eit fåtal av dei lokale ungdommane vil søkje seg dit. Dei fleste vil søkje seg mot Sentrum, og ikkje region Vest så lenge vi har fritt skoleval, anten til privat eller offentleg skole. Mange elevar vil få mykje lengre reiseveg, og hybelliv vert ein realitet. Dette er negativt på mange måtar (transportkostnader for samfunnet og miljøomsyn), men og psyko-sosiale belastningane og fare for auka fråfall. HO: Dersom HO i Fyllingsdalen forsvinn vert Olsvikåsen vgs det nærmaste alternativet, noko som medfører ekstra reisetid. Utdanningsforbundet meiner at lokalisering er viktig for val av utdanning. Ved å fjerne HO i Fyllingsdalen kjem færre til å velje dette fagtilbodet. Kreativ skole: Det er lite økonomisk eller fagleg føremålstenleg å gjere skolen om til ein kreativ skole. Dette vil og føre til ombyggingskostnader til fleire titals millionar. Ei oppgradering av TIP-verkstaden vil vere mogeleg å gjennomføre til ein mykje billigare pris. MDD: Ingen av fagmiljøa (Voss, Langhaugen og Fyllingsdalen) ønsker ei samanslåing. I løpet av tre år på skole er det berre eit femtimarsfag på VG1 som er felles for musikk-, dansog dramaelevane. Utdanningsforbundet er einige med rektor på Langhaugen vgs. som peikar på det fruktbare i gjensidig påverknad og respekt mellom elevgrupper som har gjort ulike val av programområde. Presisering: skolen har fire, og ikkje tre parallellar på Helse- og oppvekstfag (HO) på VG1. 36

196 217. Utdanningsforbundet ved Sotra vidaregåande skule v/klubben Klubben ønsker ein ny samla vidaregåande skole i Straumeområdet med eit breiast mogeleg fagtilbod slik at elevane i regionen får eit reelt studie/yrkesval. Utifrå argumentasjon og kriterier i skolebruksplanen burde denne også munna ut i forslag om reduksjon til ein ny skole på Sotra. Den lange avstanden mellom skolebygga på Sotra vgs skaper mange vanskar i kvardagen. Fleire funksjonar vert dobla opp (t.d. vaktmeistrar, IKT ansvarleg, bibliotek, utstyr m.m.). Ein får ikkje utnytta stordriftsfordelar og samlokalisera tilbodet mellom anna i språk, realfag og tilrettelagte grupper. At leiinga ofte ikkje er tilstades grunna kontortid på andre bygget er heller ikkje optimalt. Klubben forstår trongen for å redusere talet på vidaregåande skolar i Hordaland, men meiner dette først og fremst må gjerast i sentrale strok der dette minst mogeleg skaper avstandar/vanskar for elevar og tilsette. Det bur omkring elevar i vidaregåande skole på vestsida av Sotrabrua i dag. Sotra vgs har vel 900 elevar. Med andre ord er der mange som pendlar og sit i køar over Sotrasambandet kvar dag. Utanom dette er det utstrakt bussing til avdelingen i Sund. Berre ca. 60 av dei 350 elevane i Sund er frå Sund kommune. Resten vert frakta til skolen frå andre kommunar. Til samanlikning er det langt fleire elevar som vert frakta frå Sund kommune til Bildøy. Alle desse løysingane er lite miljømessig forsvarlege over tid. Prognosene seier at folketalet vest for Sotrabrua vil vekse i framtida. Heller ikkje i framtida vil alle elevane finna det rette skoletilbodet på Sotra, men det bør verte lagt til rette for eit tidsmessig, heilskapeleg og godt tilbod til dei fleste av elevane. Dette gjer ein ikkje med å oppretthelda dagens skolestruktur på Sotra og heller ikkje med å redusera programtilbodet på Sotra vgs. Elektro, service og samferdsel, formgjevingsfag og påbygg (som er foreslått flytta bort frå skolen) er alle programområde som trengs for å gje eit utfyllande tilbod i regionen. Dette vil også hindra ei enda meir omfattande og meiningslaus pendling som gjer skoledagen lengre og slitsam for elevane Vest Næringsråd v/ Linda M. Moen, styreleiar og Per C. Aarsand, dagleg leiar Vest Næringsråd (VNR) har som formål å ta vare på og utvikle næringslivet sine interesser i Sund, Fjell og Øygarden. VNR satsar sterkt på å utvikle eit miljø i regionen for kompetansebygging ved å trekke inn næringslivet sine eigne aktørar, universitets- og høgskolesektoren, særleg ved miljøet rundt Høgskolen i Bergen. Ein av dei kanskje viktigaste aktørane i eit slikt kompetansemiljø i regionen er Sotra vgs. VNR har gjennom mange år hatt eit tett samarbeid med Sotra vgs, og kan vise til utvikling av ein eigen Teknologilinje ved skolen, leverandør til subseaingeniørstudiet på Straume, etablering av Kompetansenettverk Vest, og det daglege samarbeidet mellom bedriftene og skolen når det gjeld utplassering av elevar i bedriftene og samarbeid rundt lærlingar i bedriftene. Det er uheldig å skilje TIP- og Elektroutdanninga. Dei er nære fagområder som grip inn i kvarandre. Det er eit stort behov for elektroutdanning i Sotra/Øygarden området. Sotra vgs sin Teknologilinje hentar element frå læreplanane innanfor TIP, Elektro og Studiespesialiserande programområder. VNR er positive til å bygge ut Askøy vgs i forhold til befolknings- og elevgrunnlaget på Askøy (dimensjonert for 1000 elevar), men det er eit faktum at Sotra/Øygarden- regionen har eit vesentleg større befolknings- og elevgrunnlag enn Askøy. Regionen treng ein sterk vidaregåande skole med eit breitt opplæringstilbod til dei ungdommane som bur i regionen, 37

197 og er kritisk til at talet på elevplasser ved skolen fell frå 950 til 902 i planutkastet. Det bør leggjast opp til ein skolestruktur som gjer at så få ungdommar som mogleg må pendle ut av regionen for å få vidaregåande opplæring. VNR meiner det klart beste for næringslivet i regionen vil vere å etablere ein stor samlokalisert skole på Bildøy/Straumeområdet, dimensjonerast for elevar Øygarden kommune Øygarden kommunestyre sluttar seg til «Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommene » og ser skolebruksplanen, under eitt, som heilskapleg og framtidsretta. Det same gjeld forslaget om å styrka Sotra vgs avd Bildøy, med større elevkapasitet, fleire parallellar og breiare fagtilbod. Noko som også vil gje elevane frå Øygarden eit meir variert fagtilbod og kortare reisetid til den vidaregåande opplæringsstaden enn dei har i dag. Tilboda på Sotra vgs på elektro, studiespesialisering med formgjeving, service- og samferdsle og påbygging til studiespesialiserande må oppretthaldast. E. Uttaler vedkomande fleire regionar i Stor-Bergen 20. Bergen kommune Bergen kommune understrekar at skolebruksplanen er eit sentralt, omfattande og viktig styringsredskap for utvikling av den vidaregåande skolen i Hordaland i framtida. Kommunen er positiv til forsøk med kombinerte 8-13 skolar og viser i uttalen m.a. til eksemplar og gode erfaringar frå Oslo og Harstad. Ein ny 8-13 skole på Seimsmyrane i Arna er godt eigna som pilotprosjekt. Modellen kan gjerne og vurderast for skolar som ligg godt plassert i høve til kvar andre, sjølv om ein ikkje får bygningsmessig samanslåing (Ortun ungdomsskole/fyllingsdalen vgs og Rå ungdomsskole/nordahl Grieg vgs vert nemnt). Pedagogiske fordelar og sambrukseffektar må leggast til grunn, og fråfallsproblematikk og «Ny giv» kan vere bakteppe, for ei slik utprøving. Bergen kommune registrerar at fylkeskommunen prinsippielt ønskjer å eige framfor å leige skolebygg. Bergen kommune meiner at OPS (offentleg privat samarbeid) kan vere ei fornuftig løysing for drift av skolebygg. Bergen kommune planlegg f.t. OPS prosjekt på Søreide, Leikvang, Landås og Seimsmyrane. International School of Bergen (ISB) treng nye lokalar. Dersom Fana gymnas vert lagt ned, ønskjer Bergen kommune å få vurdert om bygget kan vere eigna til ISB. Bergen kommune har følgjande kommentarar til konkrete strukturalternativ: Bergen kommune meiner det er viktig at tilbod om vidaregåande utdanning vert tatt i vare i Arna bydel, der prognosar dei neste åra forespeglar ein stor folketalsvekst. Seimsmyrane har ei sentral plassering som er eigna til ein ny 8-13 skole, både med tanke på Bergen sentrum, men og for Osterøy, Vaksdal og Voss. Bergen kommune har tidlegare vore i dialog med fylkeskommunen om dette. Kommunen har allereie sett i gang arbeid med reguleringsplan for ny ungdomsskole til erstatning for Garnes ungdomsskule og ungdomssteget på Ytre-Arna skule. Bergen kommune har ingen merknader for eller i mot nedlegging av Fana gymnas, men melder som nemnt over interesse for bygget på vegne av ISB. ISB held i dag til i lokalar på Slettebakken skole. 38

198 29. Business Region Bergen (BRB) v/ Asbjørn Algrøy, adm. dir og Vidar Totland, næringspolitisk leder Å få større fagmiljø og redusere talet på skolar verkar rasjonelt og fornuftig ut frå tanken om å levere gode tenester til innbyggarane til ein pris som kan forsvarast ut frå tilgjengelege ressursar. Men som regionalpolitisk utviklingsaktør må fylkeskommunen og ta omsyn til overordna distriktspolitikk og ikkje minst næringspolitikk. Næringslivet forventar at fylkeskommunen sikrar god kvalitet i den vidaregåande skolen. Den største utfordringa no er tilgong til nok kvalifisert arbeidskraft. BRB legg til grunn Strategisk Næringsplan for Bergensregionen for sine merknader. Planen har som overordna mål at utviklinga må bygge på kunnskapsbasert bærekraftig næringsutvikling innfor dei næringar der regionen har særlege fortrinn, og ein skal og fokusere på område der kommunane har særlege føresetnader for å kunne bidra positivt til næringsutviklinga. Dette må og gjelde innafor vidaregåande opplæring. Forslag om reduksjonar i tilboda til marine fag ved Fusa vgs synest ikkje fornuftig ut fra eit marint næringssynspunkt, jfr uttale frå Fiskeriforum Vest. For den maritime næringsutviklinga er det viktig å samle og styrke dei maritime fagmiljøa, styrke og sikre TAF-ordninga og leggje til rette for valfaget «teknologi i praksis» på fleire skolar. I tillegg må fylkeskommunen få inkludert opplæringsstillingar i anboda på ferjedrift slik at ein sikrar læreplassar innafor maritim utdanning. For Olje og gass sektoren er ein opptatt av rekruttering både av ingeniørar og fagarbeidarar. Her er det og viktig å sikre og styrke TAF-ordninga. BRB deler bekymringane om nedlegging av Austrheim vgs fordi nærleiken til Mongstad og har vore ein styrke for industrien i regionen. Å fjerne slike relasjonar vil kunne vere uheldig. På Osterøy vert fagtilboda for næringslivet ivaretatt, men fjerning av «mjuke» fag vil kunne redusere rekrutteringa til dei «harde» faga ved at gutane vert åleine igjen. Regionen må ha eit tilbod om internasjonal skole. Det er viktig å sikre gode lokalar til ISB. Det vert vist til Bergen kommune sin uttale som peikar på Fana gymnas som eit alternativ. 30. Bygningsgruppen Bergen v/ Kenneth Nilsen, formann Bygningsgruppen, Magnus Thunestvedt, styreformann NELFO Bergen og omegn, Finn Tore Nilsen, styreformann Bergen Murmesterforening, Gunnar Størksen, Oldermann Bergen Byggmesterlaug, Odd Strand, stilasentreprenørene, Tore Knudsen, styreformann Maler- og byggtapetsermestrenes Foreining i Bergen og Thomas Jørs, styreformann NRL avd. Vest Bygningsgruppen er den største tverrfaglege samanslutninga av handverksfag med 11 faggrupper og 300 medlemsbedrifter i kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os, Lindås, Osterøy, Radøy og Meland. Gruppen er oppteken av konsekvensane for Bygg og anleggsfag (BA) og Elektrofag (EL). Det er viktig å styrke fagmiljøa, men for nokre utdanningsprogram er det naudsynt å leggje større vekt på nærleik og samarbeid mellom næringsliv og skolar. Stor-Bergen har behov for nye lærlingar i rørleggarfaget kvart år. Nedlegging av BA på Årstad vgs og Åsane vgs vil resultere i at ingen sentrumsnære skolar vil ha tilbod om undervisning i rørleggarfaget (VG2 Klima, energi og miljø). Det er svært uheldig om skoleplassane vert flytta ut av sentrumsnære områder og fagmiljø må byggast opp på nytt. Gruppen ser med stor bekymring på forslaget om å legge ned VG2 Elenergi på Knarvik vgs, for å flytte tilbodet til Åsane vgs, samt forslaget om å flytte alle EL-tilboda frå Sotra vgs til Askøy vgs. Dette vil få betydelege negative konsekvensar for elektrobedriftene i 39

199 Nordhordland og på Sotra, som i alle år har sørga for læreplassar til elevane, men som no er bekymra for rekrutteringa. Det er vanskelegare å rekruttere til distrikta enn andre vegen. Det gode samarbeidet mellom Knarvik vgs og elektroinstallatørane i Nordhordland iht utplassering i bedrift på «Prosjekt til fordjuping» kan fort bli redusert om elevane skal hentast frå Åsane. Flytting vil også medføre auka reiseutfordringar for mange av elevane. 61. FAU - Formgivingsfag Hordaland v/anita Bertheussen Skolebruksplanen indikerer at det ikkje er forståing for skilnaden mellom "Design og handverk" og "Studiespesialiserande formgjeving". Intensjonen med å leggje formgjeving under studiespesialiserande fag var at elevane skulle kunne velje programfag til val på lik linje med elevane på ordinært løp. Elevar utan formgjeving skulle og kunne velje programfag frå formgjevingsfag. Ein stiller seg difor uforståande til framlegget om å leggje ned ST-FO ved skolane i og rundt Bergen, for så å ta opp at/fortsette med faget ved Årstad vgs. For formgjevingsfag var Kunnskapsløftet ein katastrofe. Situasjonen for faget i Hordaland er dramatisk; 6 skolar har mista tilbodet og i enkelte regionar er faget nesten borte. Endring i fagplanar og flytting og omorganisering av fagmiljø raserer tilbod som det tar lang tid å bygge opp igjen. Tertnes vgs og Olsvikåsen vgs sine ST-FO tilbod er ikkje nemnt i planutkastet (grunnlaget er soleis feil). Begge skolane har nye verkstader og har bygd opp kreative miljø med godt rykte og økande søkartal. FAU meiner det er svært uheldig å legge ned desse tilboda. ST-FO ved Sotra vgs er og truga med nedlegging. Søkinga er aukande og ei undersøking syner at elevane ikkje ville vald faget om dei måtte ha reist til byen (tilsvarande nedlegging på Bømlo resulterte i at ingen elevar søkte tilbodet på Stord) Kunstfag fremjer utvikling og trivsel i alle fag. FAU ber om at tilboda ved Knarvik, Tertnes, Olsvikåsen, Sotra, Langhaugen, Voss, Stord og Fusa må få bestå. FAU stiller seg uforståande til nedlegging av tilbodet ved skolar med studiespesialiserande fag International School of Bergen (ISB) v/ June Murison, director ISB er Bergensregionen sitt einaste engelskspråklege utdanningstilbod på barnehage og grunnskolenivå, og er eit viktig tilbod til internasjonale mobile familiar i regionen. Skolen har i dag ca 230 elevar (fordelt på barnehage, grunnskole og engelsspråkleg IB-linje). ISB registrerar at skolebruksplanen foreslår nedlegging av fleire skolar, m.a. Fana gymnas. ISB har i mange år vore på utkikk etter nye og større lokalar til verksemda. Eit samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og ISB om frigjering av bygg som ISB kan nyttiggjere seg av, kan vere eit viktig konkurranseelement for heile Hordaland Musikernes fellesorganisasjon Hordaland (MFO) v/ Tore Johannessen, hovedtillitsvalgt MFO støttar uttalane frå Fyllingsdalen vgs og Langhaugen vgs og ønskjer ikkje å flytte musikk og dans frå Langhaugen til Fyllingsdalen. Grunngjevinga kan oppsummerast slik: 360 MDD-elevar samla på ein skole blir for mange. Gruppene på eksisterande skolar er store nok. Det vil m.a. vere umogleg å gjennomføre store fellesprosjekt med 360 elevar. Samlokalisering vil ikkje føre til eit sterkare fagmiljø. Det einaste faget som er felles i løpet av dei tre skoleåra i musikk, dans og drama, er berre på fem veketimar på VG1. Skolane har særs gode erfaringar med MDD som del av eit breitt fagtilbod. Det breie fagtilbodet vil forsvinne ved ein samlokalisering 40

200 Dersom musikklina blir flytta frå Langhaugen til Fyllingsdalen vil mange av elevane helelr velje ein privat aktør i Bergen sentrum. Samstundes vil Fyllingsdalen, som er like stor som ein mellomstor norsk by, stå utan eit studiespesialiserande tilbod, og også desse elevane vil søke tilbod i sentrum. Kostnadene ved å flytte musikk og dans til Fyllingsdalen vil vere langt større enn det som står i høyringsutkastet. Både talet på rom, tekniske krav og miljøkrav skal tilfredsstillast. Det bør heller satsast på ein bygging av spesialrom, øverom og konsertsal på Langhaugen vgs. Dette vil bli både billegare og betre enn å bygge om verkstadsareal i Fyllingsdalen. MFOs medlemmer (faglærarar i musikk og dans) ønsker ikkje ein isolasjon av estetiske fag. Dei vil sterkt framheva det fruktbare i gjensidig påverkning og respekt mellom elevgrupper som har gjort ulike val av programområder. Vert MDD flytta på den måten som er foreslått, vil ein fråta andre elevgrupper den opninga mot estetiske fag som det faktisk inneber å ha eit slikt tilbod på skolen. Langhaugen vgs har særs gode erfaringar når det gjeld sambruket mellom studiespesialiserande og MDD. Det gjeld både på lærer- og elevsida. Ein utdannar på denne måten også eit publikum som vil få glede av estetiske oppleving resten av livet. MDD har og gitt næring til stor kulturell aktivitet i dei øvre elevgruppene ved skolen, noko ikkje minst den årlige revyen som skolen sine elevar set opp, er eit vitne om NELFO Bergen og Omegn og EL&IT-forbundet v/ Magnus Thunestvedt (styreformann NELFO) og Ove Toska (fagforeningsleiar EL&IT-forbundet) El&IT-forbundet organiserer om lag 2000 elektrikarar i Hordaland. NELFO Bergen og omegn organiserer 95 elektroentreprenørar i regionen. NELFO Bergen og omegn vil anmode Hordaland fylkeskommune om å revurdere sin plan om nedlegging av VG2 Elenergi på Knarvik vgs og elektrotilbodet på Sotra vgs. Det vert uttrykt stor bekymring for forslaga som inneber flytting av VG2 Elenergi frå Knarvik vgs til Åsane vgs, samt flytting av all elektroundervisning frå Sotra vgs til Askøy vgs. Begge forslaga vil få store negative konsekvensar for elektrobedriftene i Nordhordland og på Sotra. Det er vanskeleg å få læreplasser til automatiseringsfaget i Nordhordland, i motsetnad til for Elenergifaget. Knarvik vgs har eit godt samarbeid med elektroinstallatørane i Nordhordland m.a. med «prosjekt fordjuping». Ved ei nedlegging vil rekrutteringsgrunnlaget frå Knarvik vgs forsvinne. Det er vanskelegare å rekruttere frå sentrale strok til distrikta enn motsett veg. Flytting til Åsane vil og medføre tyngre daglege reiseutfordringar. (den same argumentasjonen vert og gjort gjeldande for Sotra vgs) Ungdommens bystyre (UB) (Bergen) UB meiner at avgjersler om skolestruktur bør gjerast på eit pedagogisk grunnlag. UB ser dei økonomiske ulempene ved dagens struktur, men vil og peike på at strukturen har fleire fordelar for elevane. Å prioritere økonomi framfor det beste for elevane syner manglande interesse for «dagens unge». Synspunkt på konkrete strukturframlegg: UB er i mot nedlegging av Garnes vgs. Alle elevar på studiespesialiserande retning kan ikkje pendle til sentrum kvar dag. Auka reisetid fører til mindre motivasjon og meir fråfall. Eit lite miljø er berre positivt og det kan ikkje påvisast ulik læring i små og store klassar. Venta folketalsauke i Arna vil gje fleire elevar enn skolane i bydelen har plass til i dag. 41

201 UB er i mot at musikk og dans skal leggjast ned på Langhaugen vgs, og at fagmiljøet skal flyttast til ein kreativ skole i Fyllingsdalen. Ved å fjerne musikk og dans vil ein fjerne sentrale delar av det gode faglege og sosiale miljøet på skolen. Musikklinja på Langhaugen har mykje prestisje og er internasjonal anerkjent. Med eit mindre, mer konsentrert fagmiljø, er det lettare å sette opp store produksjonar som skolen t.d. gjer i Grieghallen. Tilrettelegging av musikk- og danseareala på Langhaugen, til elevar frå Fana gymnas, vil krevje store og kostbare ombyggingar, og vil likevel berre kunne ta unna ein liten del av elevane. UB er i mot at Fana gymnas skal leggjast ned. Fana gymnas har mange tradisjonar (m.a. skoleteater) og eit svært godt læringsmiljø. Skolen har ei sentral plassering. Mange elevar kan gå til skolen, noko som er positivt og miljøvennleg. Nedlegging vil føre til stor plassmangel på Langhaugen og Nordahl Grieg. Det er og rart om skolen kan brukast til ein internasjonal skole når den ikkje er bra nok slik den vert brukt i dag Utdanningsforbundet ved Fyllingsdalen og Langhaugen videregående skolar v/ Nils Fleten og Jon Opedal Hove Klubbane ved Fyllingsdalen vgs. og Langhaugen vgs. er mot framlegget om å flytta to parallellar med Musikk og Dans frå Langhaugen vgs. til Fyllingsdalen vgs. og oppretta ein «kreativ skole» for Musikk, dans og drama (MDD) der. Klubbane har fylgjande grunnar: Å samla alle dei kunstfaglege linjene (MDD) på Fyllingsdalen vgs vil ikkje styrka fagmiljøet og fagtilbodet for elevane. Det einaste faget som er felles i løpet av tre år på MDD har berre fem veketimar i VG1. Dette er marginalt i forhold til og skulle gjennomføra ei så omfattande flytting og oppløysing av eksisterande miljø. Ei samlokalisering av MDD er unødvendig og dyrt. Pr. i dag har begge skolane godt fungerande fagmiljø innanfor respektive Drama og Musikk/Dans. Ei samlokalisering vil medføra kostbar ombygging av Fyllingsdalen vgs. Ei samlokalisering av MDD på Fyllingsdalen vgs. er uheldig fordi ein lett får ein isolasjon av estetiske fag. Klubben vil sterkt framheva det fruktbare i gjensidig påverknad og respekt mellom elevgrupper som har gjort ulike val av programområde. Dessutan: Organiseringa med fordeling av MDD på to skolar gjer det også mogeleg å involvera alle MDD-elevane i oppsetjingar gjennom skoleåret. For Fyllingsdalen vgs. inneber også framlegget at ein bydel med ca innbyggjarar misser to viktige utdanningsprogram, både Studieførebuande og Helse og sosialfag. Dette representerer ei alvorleg svekking av tenestetilbodet i bydelen. F. Uttaler vedkomande Sunnhordland 10. Austevoll Høgre v/grethe Drønen Ringdal Austevoll Høgre rår til at dei eksisterande utdanningsprogramma ved Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule blir vidareført, og oppmodar Hordaland fylkeskommune om å styrke den maritime utdanninga ytterlegare. Austevoll er ein av landets viktigaste kommunar innan dei maritime og marine næringane og verksemdene i Austevoll. Verdien av at næringane har nærleik til skolen er heilt avgjerande for å sikre rekruttering og vekst og følgjeleg verdiskapinga som kjem heile Norge til gode. 42

202 Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule er heilt naturlege og svært viktige delar av den maritime og marine nærings- og kunnskapsklynga i Austevoll, og ein bør utvikle og styrke utdanninga. Næringslivet i Austevoll har eit nært og godt samarbeid med Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule: næringa har medverka til oppgradering og nytt utstyr til skolen, slik som DP-utstyr og eigen båt. Verksemdene har praksisplassar nær skolen og næringslivet spisskompetanse innan maritime fag ved å medverke til kompetanseheving for lærarar. Dette skapar ein nær saumlaus overgang frå opplæring til yrkeslivet. Austevoll er avhengig av ferjer for å kommunisere med omverda, og flytting av fag og linjer vil derfor ha større negative konsekvensar her enn dei fleste andre stadar. Fagtilbod: Det er viktig med breidde i utdanningsprogramma, mellom anna ved å sikre tilbod til både jenter og gutar, for å hindre helgependling til t.d. Bergen for dei yngste elevane, og for å sikre eit mangfaldig og godt skolemiljø. Det er behov for rekruttering innan blant anna mekaniske fag og elektrofag (t.d. Rolls-Royse), og det er naturleg at Austevoll vgs. medverkar til å mette kompetansebehovet også for desse verksemdene. Det er også behov for å styrke helse- og sosialutdanninga i Austevoll kommune. 11. Austevoll kommune Ordførar og utval for oppvekst og kultur har levert følgjande uttale (litt forkorta): Austevoll kommune viser til uttale frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland (nr. 164) og støttar denne. Austevoll maritime fagskule må ikkje leggjast ned. Austevollsamfunnet er eit «cluster» innanfor maritime næringar. Austevoll har godt samspel mellom utdanning og næringsliv. Fagskolen kan vise til er svært gode resultat. Fagmiljøet er ikkje berre på lærarrommet, men heile samfunnet. I Austevoll er dette robust, og må ikkje svekkast. Praksisplassar nær skolen, etterspurnad etter læringar og samarbeid med fagskoleutdanning både innan sjøoffiser- og akvakulturutdanning er god. Skolen er godt utstyrt, m.a. med eiegn båt og moderne DP utstyr. Næringa bidreg i samband med oppgradering og innkjøp. Usikkerheit om fagskolen sin status kan påverke næringslivet si interesse for sponsing. Skolen har avtale med det største offshoreselskapet, der lærarane på maritim fagskole får ei kompetanseheving med ein fast årleg reiseturnus. Å ha 4 parallellar både yrkesfag og studiespesialiserande, bidreg til stor sentralisering og utarming av distrikta. Dette reduserar ikkje fråfallet, då endå fleire må skifte miljø og bu heimefrå. Samfunnsøkonomisk er det òg ulønnsamt med auka utgifter på andre budsjett. For yrkesfaga vil sentraliserte tilbod gjere det vanskelegare å få nok praksisplassar. Å foreslå reduksjon i akvakulturlinjer er merkeleg når fylkeskommunen kjempar for å utvikle næringa. Tilbodet må vera både i Fusa og Austevoll, kanskje og på Bømlo. Austevoll kommune treng rekruttering til helsesektoren og utdanningstilbod til jenter i kommunen. Det er difor viktig at linje for helsefag vert eit framtidig tilbod ved Austevoll vgs. Det er og viktig å behalda studiespesialiserande VG1 i Austevoll. 12. Austevoll Næringsråd v/ Tore Dalseide, formann og Hege Lauvik, nestformann Austevoll Næringsråd er ein interesseorganisasjon for bedriftene i Austevoll. Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule er viktig for å vidareutvikle Austevoll til framleis vera blant landets leiande miljø innanfor fiskeri, havbruk og offshore. Skolane har eit godt omdøme både hos næringsliv og elevar. 43

203 Det er eit godt samarbeid mellom næringslivet og skole. Bedriftene stiller opp med kompetanse og utstyr. Austevoll næringsråd reagerer på framlegget som kan føre til nedlegging av fagskoletilbodet innanfor nautikk. Fagmiljøet er ikkje bare på lærarrommet, men i heile samfunnet. Fagmiljøet i Austevoll er robust og må ikkje svekkast. Det blir for tynt med bare ein akvakulturline i fylket. Det er viktig for læringsmiljøet og for Austevoll-samfunnet å ha begge kjønn, difor der det viktig med HO og studiespesialiserande. Linjene ved Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule må oppretthaldas. Austevoll Næringsråd vil helde fram med å sikre praksisplassar til skolen gjennom verksemda. Dette har Austevoll lykkast godt med. Det samarbeidet må få lov å helde fram. 13. Austevoll vidaregåande skule og Austevoll maritime fagskule v/ Håvard Rabben, rektor Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule meiner at alternativ 0 (vidareføring av dagens tilbod) er klart best. Alternativ 1 og 1B vil føre til redusert og dårlegare tilbod for ungdom frå Austevoll, og for det lokal arbeidsliv. Det kan føre til skade på eit livskraftig og dynamisk lokalsamfunn. Utdanningstilbodet er tilpassa kva lokale ungdom ynskjer og treng, kva lokalt arbeidsliv ynskjer og treng, og dekker i tillegg mykje av det fylkeskommunen/storsamfunnet treng av relevant sjøfarts-, fiskeri- og havbruksutdanning. Lærestaden er ein integrert del av ei levedyktig næringsklyngje i Austevoll. Ungdom frå mange kystkommunar i Hordaland kjem til skolen for å få utdanning innan naturbruk blå. Skolens plassering nært næringsområdet for fiskeri og opprett, er avgjerande, og elevane får lærlingplassar. Omlag 90 % av ungdomskullai kommunen søkjer Austevoll vgs kvart år, og når dei har fullført si utdanning finn dei i stor grad arbeid i kommunen. Den maritime fagskolen si fordjuping i nautikk har fulle klasser. Teknisk fagskole i akvakultur har sterk støtte i oppdrettsnæringa, og vil kunne utviklast til landsdekkande tilbod. Skolebruksplanen inneheld ikkje velfunderte løysingar på korleis ein skal vere førebudd på endringar i framtida, men flyttar berre klassar og elevar mellom skolar, område og fagmiljø, og vil kunne gjere stor skade på livskraftig samfunn. Skolane ynskjer at fylkespolitikarene let skolen få vere ein naturleg og viktig del av sine lokalsamfunn, og ber om at ein legg vekt på innspel frå lokalt arbeidsliv som understrekar skolen sin viktige plass i verdiskaping, yrkesutdanning og danning. 27. Bremnes idrettslag v/ Sigve Bråthen, dagleg leiar Idrettslaget ønskjer å oppretthalde dei vidaregåande skolane i Bømlo kommune slik dei er i dag og med det same fagtilbodet. Dette er livsviktig for lokalsamfunnet, næringslivet, kultur og idrett. Frivillige lag og organisasjonar er avhengig av elevane for å drive aktiviteten sin. Gjennom deltakting bygger elevane opp relasjonar, som gjer at dei kjem tilbake etter å ha fullført utdanning på høgskole/universitet. Dersom det vert ein, samlokalisert skole; er kravet eit framtidsretta bygg, som kan bli eit kraftsenter i kommunen med god balanse mellom yrkesfag og studieførebuande fag. Plasseringa må basere seg grundige vurdringar av busetnad, samfunnsutvikling, kommunikasjon og kostnader med skoleskyss. 44

204 28. Bremnes Sentrum AS v/ Arnulf Ingvaldsen, styreleiar, Anne Helen Vikse Halleraker, Anita Helen Morlandstø, Hans Oskar Vikse, Kristian Husø Østensen og Elin Tufta (representerer 65 handels- og servicebedrifter, med om lag 550 tilsette) Bremnes Sentrum meiner at alternativ 1 og 1 b, set ein attende i tid med 40 år, og er til stor skade for utviklinga av kommunesenteret i Bømlo. Skolestrukturen i Bømlo må behaldast som den er i dag, med to skolar, då elevgrunnlaget er veksande. Samarbeidet mellom vidaregåande skole, handel, kultur, idrett og øvrige næringsliv, er vel etablert i Bømlo. Nye investeringar, kultursatsingar, idrettsarbeid, og rekruttering til Bømlo sitt veksande næringsliv er avhengig av at det finns optimisme og framtidstru. Fylkeskommunen har bruk for eit næringsliv som er med på å ta ansvar for å kvalifisera ungdom til yrkeslivet. Å gje dei denne kompetansen i heimkommunen, tett knytt til næringslivet, vil gjera at dei lettare vel å bu og arbeida her etter endt utdanning. Trygge rammer gjer noko med investeringslyst og satsingsvilje. Dersom det vert sådd tvil om framtida til det vidaregåande skoletilbodet, vil dette merkast langt utover skolemiljøet. I fylket sin senterstrukturplan står det: «Ein desentralisert vidaregåande skole som samhandlar med lokalt arbeidsliv vil vera eit godt fundament». Dette har Bømlo i dag. Kvifor skal det svekkast? 31. Bømlo AUF AUF vil behalde både Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs / maritime fagskule. Bømlo vgs: Skolen er i dag ein svært velfungerande skole med aukande elevtal. Dei som må gå på skole utanfor kommunen gjer det fordi linjene ikkje finst her. AUF er skeptisk til at jo større skole jo betre skole. BØV har eit svært godt skolemiljø, og ein opplever at alle blir sett. BØV har lite fråfall og mobbing. BØV har god kvalitet, og på studiespesialisering tilbyr skolen alle realfaga, dessutan er lærarane og rådgjevaren er opne for innspel om kva programfag dei bør tilby. Påbygg: Mange elevar vel feil når dei er 15 år, og treng då påbyggingsåret for å få generell studiekompetanse. Nokon elevar veit også når dei går i 10. klasse at dei ikkje vil orke 3 år med teori og vel derfor å gå to år med yrkesfag for så å ta påbygg. HO: Det er viktig å få utdanna nok fagarbeidarar til helse- og omsorgsyrker. Fleire som går på denne linja er mødre, og det er ikkje sikkert dei ville hatt moglegheit til å ta denne utdanninga dersom dei måtte pendle langt for å få han. Innføringskurs for minoritetsspråklege og arbeids- og kvardagslivstrening (AORKa) er svært viktig, og spesielt for elevar med særskilte behov som kanskje vil få ein vanskelegare kvardag dersom dei må gå på ein større skole og ha ein mykje lengre reiseveg. Rubbestadneset vgs: Skolen har eit svært godt samarbeid med næringslivet, og dette samarbeidet mellom næringsliv og skole fører til ei betre opplæring og til at elevane vert meir motiverte. Det vil være svært synd for næringslivet om Bømlo mista opplæringa i yrkesfag. Reisetid: For nokon av elevane vil den samla reisetida tur/retur heim-stord vere på opp mot 3 timar. Når så mange må pendle frå Bømlo til Stord vil det i tillegg bli ein stor utfordring med kollektivtransport. 45

205 32. Bømlo gymnasklassar v/ elevar frå første kullet som gjekk på Bømlo vgs Dei tidlegare elevane meiner framlegget om å leggje ned dei vidaregåande skolane på Bømlo er lite gjennomtenkt. Nedlegging vil vere eit svært stort tilbakesteg for Bømlosamfunnet, og vil få store konsekvensar på sikt. Skolestrukturen på Bømlo dokumenterer ei høg grad av fullføring. Pendling av elevar frå Bømlo til Stord vil føre til auka fråfall og store samfunnsøkonomiske konsekvensar som ikkje er innrekna. Det vil vere betre å leggje til rette for samarbeid mellom fagmiljøa på vgs, framfor å flytta alle elevane til Stord. Samarbeid med ungdomsskolen vil og vera bra. Å sende dei unge bort for å gå på skole vil gje dei dårlegare høve til samfunns- og kulturengasjement i lokalsamfunnet. Det vil og auka risikoen for at ungdom flyttar ut av kommunen. Å oppretthalda det vidaregåande tilbodet er god førebygging og god samfunnsøkonomi i staden for kostbar brannslokking på eit seinare tidspunkt. Folketalet på Bømlo har auka mykje på 40 år. Næringslivet har trong for ungdom med høg kompetanse, og ønskjer eit auka opplæringstilbod på Bømlo slik at det gode samarbeidet som er i dag mellom skole og næringsliv kan halde fram. Nedlegging vil bygge dette ned. Heilskapstenking må til for å forstå samanhengane. Økonomiske mål kan ikkje lausrivast frå økologiske og samfunnsmessige mål. Det er framtidsretta å oppretthalda skolane på Bømlo. 33. Bømlo kommune Bømlo kommune avviser alternativ 1 og 1B. Gjennomføring av planen vil gje alvorlege negative ringverknader for Bømlosamfunnet, for næringslivet, for unge sine moglegheitar til å delta i organisasjons- og samfunnsliv, for folketalsutviklinga og for kommunen si utvikling generelt, og Sunnhordlandsregionen. Planen vil forsterka den negative tendensen med ungdom som droppar ut av vidaregåande skole. I følgje Norut, Rapport 5:2009 er talet på sluttarar klart lågare for elevar som går på vidaregåande skole i heimkommunen i høve til dei som må ut or heimkommunen for å gå på skole. Skolebruksplanen kolliderer med andre planar og mål fylket har for utviklinga i regionane og med planar som Regional plan for folkehelsearbeid i Hordaland , fylkesplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og klimaplan for Hordaland : Skolebruksplanen ser for smalt på økonomien innanfor opplæringssektoren i staden for å sjå på heilskapen i fylkeskommuneøkonomien. Det må koma tal på bordet som syner konsekvensane for budsjettet som heilskap, spesielt innanfor samferdselsavdelinga. Bømlo kommune vil ikkje stille seg avvisande til ei samanslåing av Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs, gjerne lokalisert til Rubbestadneset under føresetnad om at alle noverande tilbod på Rubbestadneset vgs og Bømlo vgs vert oppretthalde og at Rubbestadneset vgs vert utvida til eit regionalt opplærings - og kompetansesenter for TIP faget. Samlokalisering må skje i eit tidsmessing pedagogisk eigna bygg som har kapasitet for over 600 elevar (jamfør prognosane for folketalsutviklinga på Bømlo). Dersom Hordaland Fylkeskommune ikkje finn å kunne gjera ei slik endring, er det viktig for Bømlo kommune å oppretthalde Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs med dei opplæringstilboda desse skolane har i dag. Bømlo kommune støttar Samarbeidsrådet i Sunnhordland sin vedlagde høyringsuttale til planen. 46

206 34. Bømlo Næringsliv v/ 32 bedriftar Høringsutkastet belyser fleire viktige moment av følgjene for utviklinga av god skolestruktur for framtida, men belyser ikkje uheldige konsekvensar for næringslivet i regionen. Næringslivet på Bømlo meiner det er fleire uheldige konsekvensar dersom alt. 1 og 1B implementerast: Bømlo ein kommune i vekst og med eit næringsliv i sterk utvikling. For desse er det heilt avgjerande å tiltrekke, behalde og utvikle kompetanse. Viktig med eit variert og godt vidaregåande opplæringstilbod på Bømlo og det er etablert samarbeidsavtaler mellom næringslivet på Bømlo og dei vidaregåande skolane. Ein konsekvens av avstand til studiestaden er at det påverkar val av utdanning, dette kan redusere tilgang til kvalifisert arbeidskraft lokalt. Nærleik er avgjerande for godt samarbeid mellom næringslivet og vidaregåande skole. Bedrifter vil måtte flytte ut av kommunen grunna tilgang på kvalifisert arbeidskraft og Bømlo kommune og næringsliv vil over tid svekkast. Elevane i regionen flyttar ikkje tilbake etter å ha tatt utdaning andre stader. Det er vanskeleg å få tilflyttarar, som er jobbkandidatar til næringslivet i kommunen, for dei vil ikke flytte til Bømlo grunna manglande vgs-tilbod. Bømlo Næringsråd sin klåre tilråding er å behalde dagens skolestruktur på Bømlo. Ved en ev. samanslåing må dagens fagliner og studietilbod vidareførast og utviklas. Utdanningstilbodet på Bømlo må møte framtidig næringsbehov. Bømlo næringsråd støttar innspela frå dei vidaregåande skolane på Bømlo og Rådmannen på Bømlo. 35. Bømlo Ungdomsråd Bømlo ungdomsråd ønsker ei vidareføring av dagens skole- og tilbodsstruktur, med to vidaregåande skolar i Bømlo (alternativ 0). Rådet meiner at mindre skolar gjv betre læringsmiljø der den enkelte elev blir ivaretatt og sett. 36. Rektorane ved Bømlo vidaregåande skule og Rubbestadnes vidaregåande skule v/ Lise Kippersund og Rune Gåsland Sjølv om høyringsutkastet gir god kartlegging og samla oversikt over dei vidaregåande skolane i Hordaland, er det for lite samanheng i HFK sine andre planar/satsingsområde og alternativ 1 og 1B (t.d. styringssystem for kvalitet i skolen, Ny Giv, Regional næringsplan, Regional kulturplan, og Klimaplan for Hordaland ). Planen manglar på omsyn til kva konsekvensar nedlegging/samanslåing av skolar har for distrikta samanlikna med byane. Styrken i fagmiljø og gode skolemiljø er ikkje nødvendigvis store miljø, men avheng av ein viss nærleik, eit ansvar og eit visst eigarforhold til eigen skole- og arbeidsplass. Bømlo-samfunnet har stort behov for den kunnskapen og kompetansen som er bygd opp ved dei vidaregåande skolane. Bømlo vgs har størst auke i elevtal av alle skolane i Sunnhordland. Dei vidaregåande skolane på Bømlo er oversiktlege og har låg fråfallsprosent. Folkehelseprofilen for Bømlo viser at fleire her fullfører vidaregåande skole enn det som er vanleg elles i landet. Relasjonane til næringslivet er blant dei beste i landet. Skolane og næringa samarbeider godt når det gjeld t.d. kompetanseutvikling, utplassering 47

207 og undervisningsutstyr. Samarbeidet mellom ungdomsskolane og dei vidaregåande skolane våre fungerer godt, grunna nærleik og opparbeidd kontaktnett. For at Bømlo framleis skal vera attraktiv for familiar, er vidaregåande skole ein viktig faktor. Auka reisetid: Dersom mange elevar må pendle og bruka store delar av dagen på bussen, er dette er verdifull tid som dei i staden kunne brukt m.a. på fysisk aktivitet. For elevar som treng særskilt tilrettelegging kan det vera ei stor ekstra belastning med skoleskyss over lange strekningar. Fritidsaktivitetane innan t.d. kultur og idrett på Bømlo vert ramma: Elevar frå Bømlo som må gå på skole på Stord, kan melde overgang til «Stordmiljøet». Dersom ein i framtida skal sjå for seg ein vidaregåande skole på Bømlo, må ingen av noverande tilbod forhandlast ut av kommunen. Det må vere ei god breidde i fagtilboda og oversiktleg skolemiljø. Elevar med særskilte behov skal kunna integrerast og inkluderast i den vanlege skolekvardagen der dei blir sett og respektert. Ein må etablere møteplassar t.d. «Torg/Fugleberg» kor elevar og personale kan møtast dagleg. Ved ei samanslåing av skolane på Bømlo, er kravet ei samlokalisering i eit framtidsretta bygg, eit kraftsenter i kommunen med god balanse mellom yrkesfag og studieførebuande fag, inkludert tilrettelegging for elevar med særskilte behov. Resultatet ved ei samanslåing og samlokalisering må bidra til endå betre læringsutbyte for elevane, meistring og trivsel for alle i skolesamfunnet. Det gode samspelet og dei gode ringverknadene som finst i dag, må haldast ved like og vidareførast både i eige lokalsamfunn og i samfunnet elles. 37. Bømlo vidaregåande skule, skolemiljøutvalet Alternativ 0 er den beste løysinga, og 1 og 1B i kjem til å bli ein katastrofe for heile Bømlosamfunnet, for Sunnhordlandsregionen og HFK. Tvangsflytting av velfungerande fag/fagmiljø frå ein skole til ein annan, der målet skulle vera styrking, har tidlegare ført til at fag/fagmiljø er blitt øydelagt. Sentralgitt eksamen viser at Bømlo vgs. hevdar seg godt i konkurransen samanlikna med Hordaland og landet elles. Oversikt og nærleik skaper tryggleik og samhald, og førebyggjer mobbing og fråfall. I arbeidet med skoleutvikling skriv dei statlege rettleiarane i sluttmeldinga at Bømlo vgs har mange sterke sider å arbeide vidare med (t.d. rett og inkluderande miljø, god arbeidsmiljø og fokus på læring, kort avstand mellom leiing og tilsette, positive relasjonar mellom elev lærar, god relasjon mellom skoleleiing elevråd, trygt elevmiljø). Bømlo vgs. er eit av dei skolebygga i fylket som i funksjon og storleik, er best tilpassa den aktiviteten som går for seg her, no og i mange år framover. Bømlo vgs får til å halde skolen fin og i orden fordi skolen ikkje er større enn at alle elevar og tilsette får vere med og ta ansvar for orden og vedlikehaldsarbeidet, i tillegg til planting og stell kvar vår. At Bømlo vgs er foreslått nedlagt, og elevane fordelt på andre skolar, blir opplevt nesten som eit hån mot utviklings og kvalitetsarbeid i skolen. Skolemiljøutvalet støttar det som kjem fram i uttalen frå rektorane for dei to vidaregåande skolane i Bømlo. 38. DOF ASA Austevoll v/ Oddvar Stangeland (på vegne av styret) (DOF er landets største offshore rederi med 74 moderne fartøy) Skoletilbudet innafor maritime fag i Austevoll må vidareførast og byggjast ut i samsvar med stadig aukande krav til kompetanse. Dei mest avgjerande faktorane for det lokale næringslivet si vidare utvikling er tilgang på kompetanse og kapital. Eit godt undervisningstilbod i nært samarbeid med næringslivet, er då beste vegen å gå. 48

208 For undervisning og arbeidspraksis innafor offshore rederi, fiskeri, og havbruk er Austevoll unik som vertskommune. Arbeidsmarkedet er stort. I samarbeid med det lokale opplæringskontoret, har DOF fått fram ein stab av dyktige og ansvarsfulle offiserar. Dei siste åra har DOF i snitt teke inn 20 lærlingar årleg, om lag halvparten med heimstad i Austevoll. Med bakgrunn i utviklinga med aukande internasjonalisering og teknologisk utvikling om bord og på land, er realfag, språk og kulturforståing stadig viktigare for dei maritime yrka. Almenfagleg utdanning i Austevoll må difor vidareførast. Det er og ynskjeleg å etablera eit nytt skoletilbud som i tillegg til å gi studiekompetanse, inkluderer maritime fag. Tilsvarande er gjort innafor industrifag i andre regioner med sterke industrimiljø. 45. Elevrådet ved Fitjar vidaregåande skule v/matias Toskedal, Malin Helland Stenersen, Margrete Lauksund og Anne Berit Vesterheim. Elevrådet ønsker å hindre nedlegging av Fitjar vgs. Bra med fleire små skolar enn få store skolar, fordi ein vert sett og får hjelp dersom ein treng det sidan ein ikkje er så mange. Elevane ved Fitjar VGS trivst. Skolen er flink med å finne på noko felles, som styrkar miljøet. Det er lettare å verta kjende med kvarandre på ein liten skole, lettare å få eit betre miljø, og lettare å samla skolen til fellesaktivitetar. Dei som slit med psykiske problem, får omsorg og merksemd frå både elevar og lærarar. Det er lite mobbing på skolen, og dersom det vert oppdaga så tar skolen det opp med ein gong. Fleire elevar har valt bort store skolar etter dårleg erfaring. Store skolar gjer det det vanskeligare å lære. Skolen er også bra for lokalmiljøet; mange ungdommar kjem til Fitjar, og det fører til eit rikare ungdomsmiljø. Dersom skolen vert lagt ned vil mange arbeidsplassar i kommunen forsvinne. Ved større skolar er det lettare å dette ut, og dersom Fitjar VGS vert lagt ned, så blir det to store skolar, og alt for mange elevar. Dersom èin elev i ein klasse er borte frå skolen, så er det vanskeligare å leggje merke til det i store klassar og på ein stor skole. Fitjar vgs. har eit Fleksibel opplæring-tilbod som inneber at ein jobbar tre gonger i veka og går på skolen to gonger i veka. Det går over fire år, og ein er då ferdig med lærlingtida som barne- og ungdomsarbeidar eller helsefagarbeidar. Elevane som har valt denne opplæringa seier dei er veldig nøgde. 50. Stord vidaregåande skule, elevrådet v/ Kenneth Eriksen Haneboe-Hemsley, elevrådsleiar Elevrådet hadde i skoleåret 2011/12 ei undersøking blant elevane, der heile 90 % sa at dei ikkje ville slå saman Stord vgs. med nokre av naboskolane i distriktet, 5 % sa dei var for og 5 % hadde ingen synspunkt. Elevrådet støttar difor ikkje korkje alternativ 1 eller alternativ 1B, men ønskjer å behalde skolane slik som dei er, dvs. alternativ 0. Det vert vist til uttale frå tidlegare elevrådsleiar Morten Habbestad, med følgjande tillegg: Stord vgs er i dag for liten, men kan ikkje utvidast meir slik skolen ligg i dag. Å byggja ny skole er dyrt og ikkje i tråd med målet til HFK med å spara inn pengar. Dersom skoletilboda vert flytta over til Stord, vil mange elevar få uakseptabelt lang reiseveg. Fleire hybelbuarar vil kunne gje mistrivsel på skolen og fleire som sluttar. Transportsystemet i Sunnhordland i dag vil ikkje ha kapasitet til å frakta t.d. alle elevane frå Bømlo til Stord, på eit og same klokkeslett. Dette er heller ikkje god miljøpolitikk. 49

209 Det vil vere stor utfordingar med at skolen består av to tidlegare skolar. Det vert vanskeleg å arrangera noko som helst arrangement og aktivitetsdagar. Allereie i dag har helsesyster, elevinspektør og andre rådgjevarar ved Stord vgs knappe ressursar. Vil dei då ha meir tid til elevane og deira behov om skolen vert større? Dersom Rubbestadneset skal vera ein filialskole under Stord vgs, så har elevane ved Rubbestadneset rett på å engasjere seg i elevråd. Her vil det kunne gå mange timar tapt i reise for å delta på møter. Til større skolen vert, til mindre vert eleven! Mindre skolar er mykje flinkare til å sjå kvar enkelt elev. Skal alt handle om pengar og effektivitet? Kvifor skapa slike problem når det kan unngåast? Tenk dykk godt om. 54. Etne idrettslag v/ Monica Grindheim, Styremedlem Det er viktig at idrettslinja ved Etne vgs vert oppretthaldt. Tilbodet er eit stort pluss for både idrettslaget og bygda. Ei idrettslinje gjer at lokal idrettsungdom slepp flytte vekk for å gå på skole, samt at ny idrettsinteressert ungdom kjem til bygda. Elevane vert aktuelle som trenerar i idrettslaget på sikt. Det nye Skakkesenteret med stor idrettshall, gjer det naturleg å samarbeida med den vidaregåande skolen. Idrettslaget vil ha skoleungdommane med seg på ettermiddags og kveldstid, også tilflyttarane slik at dei vert engasjert på fritida og kjent med lokal ungdom. Mykje utstyr kan kjøpast inn og brukast på fellesen. 55. Etne kommune Etne kommune ber om at tilbodet på Etne vgs ikkje vert svekka. Skolen har hatt god utvikling dei siste åra med auke i tal elevar og tilsette. Eit nytt moderne senter for skole, idrett og kultur, har vore eit stort og viktig løft for heile kommunen. For ein liten kommune er ei kompetanseverksemd som Etne vgs svært viktig. Skolen medverkar til å utdanna kompetente fagfolk og legg til rette for eit skoleløp fram mot høgare utdanning. Det har vist seg å vera positivt for elevar frå meir sentrale strok å få gå på ein liten vidaregåande skole. Ein liten skole følgjer opp alle elevane både fagleg og sosialt, og på fritida. SLT-koordinator i Etne har eit tett samarbeid med skolen. Elevar ved skolen må få høve til å ta påbygg til generell studiekompetanse utan å måtte flytta heimanifrå. Dette vil styrkje banda ungdommane har til lokalmiljøet slik at dei på sikt vender attende til kommunen med kompetanse og kan medverka til ytterligare verdiskaping. Idrettsfag må oppretthaldast. Idrett er eit satsingsområde for skolen og er ein ressurs for idrettsarbeidet i kommunen. Det nye utdanningsprogrammet femnar breitt og er på mange måtar unikt. Elevane kan få verdifull praksis gjennom idrettslaga i kommunen, samstundes som dei kan vera ein styrke i arbeidet med born og unge i Etne. Vgs-tilbodet i regionen må sikrast. Samarbeid med Ølen vgs kan på sikt styrka tilbodet til ungdomane i regionen ved at skolane kompleterar kvarandre. Hordaland kjøper i dag mange elevplassar i Rogaland medan Rogaland kjøper få plassar i Hordaland. Det har til no vore vanskeleg for Etne vgs å marknadsføra tilbodet sitt i Rogaland. Elevar på begge sider av fylkesgrensa bør ha same høve til å velja mellom alle studietilboda i regionen. 50

210 56. Etne Næringsutvikling SA v/ Asbjørn Moe Uttala er i samarbeid med andre næringsorganisasjonar, Næringsalliansen, og er gitt på bakgrunn av ein spesifikk dialog med næringslivet. For næringslivet i Etne kommune er Etne vgs ein svært viktig del av eit samla sett godt utdanningstilbod i distriktet vårt som bedriftene rekrutterer direkte og indirekte frå. Denne skolen må også for framtida få rammevilkår til å halde fram den gode utviklinga i å utdanne framtidig kompetanse og arbeidskraft. Næringslivet sitt hovudmål er at skolar utdannar mange nok og kompetente nok framtidige arbeidstakarar. Nært samarbeid mellom skole og næringsliv er naudsynt: bruk av utstyr og personell, kompetanseutvikling blant lærekrefter, praksisnært for elevane, skape eit felles fagmiljø mellom skole og arbeidslivet. Vidaregåande skole lokalisert i nært lokalt næringsliv for å få til samarbeid skole-næringsliv, minimere tidsbruk, lettare å rekruttere til næringsliv. Næringslivet etterspør arbeidskraft med høgre utdanning via fagutdanning. Næringslivet i distrikta treng kompetanse: eit godt tilbod av utdanningar på vidaregåande skole i distrikta er viktig for at arbeidstakarar vel å gå vidare på høgre utdanning, det skapar sterkare relasjonar til distrikta og næringslivet, og er viktig for at denne arbeidskrafta vende tilbake til det lokale næringslivet. Ved bortfall av tilskot eller liknande må det ikkje vere ein ulempe for elevane å velje påbygg. Det må gjeras ei rangering av kriteriene i skolebruksplanen, t.d. kva er viktigast av lokalisering, reisetid og skolestorleik? Kvalitet er ikkje proporsjonalt med storleik på skolane. Kvaliteten på utdanninga må vektleggast: dei vidaregåande skolane må utdanne mange nok og kompetente nok, men dette må ikkje gå på kostnad av kvalitetskrava i utdanninga. Ein konsekvens av ny skolebruksplan drar i ein annan retning enn ein del andre planar i HFK, t.d. innan næring og regional utvikling. 57. Etne vidaregåande skule v/ Marion Kallevik, rektor Det viktigaste for ETV er, at HFK sin skolepolitiske satsing på distriktet vert vidareført, og at kvaliteten på undervisning og skolemiljø held fram som vist i høyringsutkast. ETV vil vise at «det er liv laga for vår skole» og ser ikkje nokon fare eller problem i å gjere dette i samordning, samarbeid eller saman med skolane i nærmiljøet. ETV har nytt skolebygg og er hjørnestein i Skakke - senter for skole, idrett og kultur. ETV er eit ressurssenter for lokalsamfunnet og er med på å byggje samfunn i distriktet og akkumulere menneskelege og økonomiske ressursar til regionen. Frå 2008 til 2012 er elevtalet tredobla. Det er spesiell stor søknad til dei mekaniske utdanningsområda og til påbygg til generell studiekompetanse. ETV har dei siste fire åra gått frå eit vesentleg økonomisk underskot til overskot. Det er viktig at eleven i nærmiljø får oppfylt sitt primære ynskje om skoleplass, noko som aukar graden av fullføring. Dersom elevar må til Haugesund må fylkeskommunen kjøpe plassar i Rogaland til enda fleire elevar. Nye avtalar i høve transport av elevar må også etablerast. ETV har tru på at elevtalet kan sikrast og styrkast gjennom målretta politisk styrt samordning på tvers av fylkesgrensa. Skolen har lenge vurdert dette som eit framtidsretta og naudsynt tiltak for å ta vare på det gode, stabile skoletilbodet. Idrettsfag: viktig å få ført dette utdanningsprogrammet vidare. Idrettsfag vil på sikt vil styrke rekrutteringa til skolen, og medverke til utvikling av idrettstilbod i regionen. 51

211 ETV er skeptiske til å redusere og sentralisere tilboda innan påbygg til generell studiekompetanse. ETV har svært få elevar som sluttar på påbygg og få kjem ut med ikkje vurdering i fag. Sentralisering og reduksjon av tilbod på påbygg kan medføre redusert grad av fullføring (ved feilval) og redusere tal på ungdommar med utdanning til viktige yrkesfag. (vel studiespesialisering framfor Y-vegen). Næringslivet i Etne har trong for godt kvalifiserte fagarbeidarar, men både næringsliv og kommune har også eit stort behov for folk med høgare utdanning, gjerne personar med yrkesfagleg grunnkompetanse. Med påbygg til generell studiekompetanse stetter skolen også sentrale behov i nærmiljøet i høve utdanning. Kunnskap- og kompetansebyggjing vert utan tvil den viktigaste nøkkelen til utvikling i distriktet, der næringsliv og kommune til ei kvar tid vil ha trong for velkvalifiserte fagarbeidarar og ungdommar som tek sikte på vidareutdanning i høgskole og universitet. ETV er i dag «leverandør» i høve kommande arbeidskraft og utviklingsaktørar, og den viktigaste kunnskapsbedrift i lokalsamfunnet, og dermed eit lokalt fyrtårn. 72. Fitjar Arbeiderparti v/ove Gjerde, leiar Fitjar AP har forståing for at Hordaland fylkeskommune vurderer skole- og tilbodsstrukturen, både ut frå økonomiske og skolefaglege perspektiv, men det er avgjerande at Sunnhordland skal kunna gje fullgode tilbod i alle undervisningsprogram. Fitjar vgs har eit omdøme og innehar kvalitetar som må vidareførast og styrkjast. Fitjar AP meiner at det er viktig å oppretthalda det sterke og breie kompetansemiljøet som er etablert på skolen. Fylkeskommunen må vurdera om Fitjar vgs. kan verta eit kompetansesenter innan helse og oppvekstfag, restaurant, matfag og påbygg til generell studiekompetanse. Helse og oppvekst i ytre Sunnhordland må leggjast til Fitjar, og ikkje splittast opp på fleire skolar. Viktig med høgt elevtal for å få til gode opplegg for elevane og for å få stabile praksispiassar. Ikkje minst for å trekkja dyktige lærarkrefter, må det vera eit solid fagmiljø. Fitjar har og ein fagskole innan m.a. eldreomsorg, som vil vera med på å forsterka statusen som eit oppvekst og kompetansesenter innan helse- og oppvekstfag. Skolen har i tillegg ansvar for eit desentralisert tilbod. Teori mot fagbrev: skolen har omlag 60 vaksne på kurs, og tek mot vaksne frå alle Sunnhordlandskommunane. Ved Restaurant og matfag må ein jobbe målretta for å rekruttera elevar. Skolen har t.d. internasjonaliseringsprosjekt i Italia og Tyskland, og dyktige lærar som har tett kontakt med arbeidsplassane. Innan design og handverk burde skolen fått tilgrensande fag som til dømes frisør og media og kommunikasjon. Programfag (linjer) som har mykje felles, burde liggja på same skole for å kunna få til nokre felles fag og ein kunne samarbeida om prosjekt, utstyr og lærarkrefter. Yrkesfaga har mykje felles. Påbygg til generell studiekompetanse: Alle klassane i regionen burde vore lagt til FVG fordi elevane kjem frå yrkesfaga og dermed har dei felles bakgrunn. Med fleire klassar vert det lettare å gi elevane gode tilbod om valfag, og ein får betre fagmiljø. Fitjar vgs. har elt tett samarbeid med næringslivet i regionen og arbeider godt og aktivt med ungt entreprenørskap, samt at dei alt har tileigna seg kompetanse innan internsjonalisering. 52

212 73. Fitjar FrP v/sigurd Andre Maraas, leiar For region Sunnhordland er det berre alternativ 1 som gjeld, og Fitjar vgs vert vidareført som i dag. Skolen vil bli eit kompetansesenter innan mange utdanningsprogram på yrkesfag. Ein må og sjå på om det er andre utdanningsprogram som kan leggjast til Fitjar vgs. Dette for å få til eit heilskapleg utdanningstilbod som utfyller kvarandre og som styrker fagmiljøet hos personale og læringsmiljøet til elevane. Fitjar vgs er ein skole med lange tradisjonar, god forankring i lokalmiljøet. Det er tett og godt samarbeid med næringslivet og kommunen. Skolen er dyktige på internasjonalisering. Skolen kjem svært godt ut i alle elevundersøkingar (høg trivsel, lite fråvær/fråfall, lite mobbing). Ved ein «liten» skole vil ein kome tettare på elevane, ein vil oppdage forhold ved elevane tidleg. Skolen har høgt læringstrykk - flinke, motiverande og entusiastiske lærarar som ser heile eleven, og godt samarbeid med føresette til elevane. Svært godt arbeidsmiljø. Arbeider godt og aktivt med ungt entreprenørskap (ungdomsbedrifter). Svært god tilbakemelding på tilsyn frå Fylkesmannen om elevane sitt psykososiale miljø. Skolen arbeider aktivt for å auka rekrutteringa til m.a. helse- og oppvekstfaga (som er eit nasjonalt mål) I forhold til heile Sunnhordlandsregionen ligg Fitjar vgs. sentralt til for elevar frå Bømlo, Stord, Austevoll og Tysnes (skolen har mange elevar som pendlar dagleg). 74. Fitjar Høgre v/per Bergesen, leiar Fitjar Høgre er i utgangspunktet einig i at det er behov for ein ny struktur som ivareteke både storleik, innhald og geografi, og støtter også det arbeidet som er gjort når det gjeld samanslåingar og nybygg av vidaregåande skolar i fylket. Viktig med store fagmiljø på studiespesialiserande for å sikre at elevane får tilstrekkeleg valmoglegheiter når dei skal velje programfag på VG2 og VG3. For elevane ved Fitjar vgs er fagvala gjort når elevane starter i VG1. Storleiken på skolen har difor ikkje noko og seie for elevane sine framtidige val vidare i skoleløpet. Fitjar vgs har eit pedagogisk fagmiljø som har fått fram enkeltpersonar som har hevda seg heilt i verdens klasse (VM i kokkekunst). Det pedagogiske miljø er også kjent for og «sjå» den enkelte elev. Skolen har lågt fråfall. Fitjar Høgre er ser behovet for skolar som utfyller den rolla som Fitjar vgs har. Faglege tradisjonar og kunnskap blanda saman med pedagogiske kvalitetar er svært viktige for den vidaregåande skolen i Hordaland. Det er viktig med ein skolestruktur som har både store skolar og skolar som oppfyller spesielle behov. Fitjar vgs er ein slik skole. 75. Fitjar KrF v/harald Rydland, gruppeleiar Fitjar KrF meiner det einaste rette er å satsa på ei styrking av Fitjar vgs og vil grunngje det slik: Fitjar vgs har eit godt læringsmiljø for elevane og arbeidsmiljø for dei tilsette. Grunna at skolen ikkje er større enn at ein kan skapa eit skolemiljø der kvar einskild tilsett og elev vert sett, kjenner seg heime og vert ivareteken på ein heilt anna måte enn på større skolar. Skolen er viktig for Fitjar som lokalsamfunn når det gjeld, sysselsetjing, busetjing, kultur- og næringsliv. Skolen er ein god samarbeidspartnar for andre institusjonar i Fitjar, og ein stor del av dei som har sitt arbeid på Fitjar vgs vel å busetja seg i Fitjar. 53

213 Fitjar vgs ligg sentralt til i Sunnhordland, slik at elevar frå Austevoll, Tysnes Fitjar, Bømlo og Stord ved hjelp av gode kommunikasjonar kan reisa til og frå skolen kvar dag. Skolen kan difor tilby ein del særskilte fagområde som elevar frå store deler av regionen lett kan nytta seg av. Det å leggja opp til ein desentralisert skolestruktur vil vera regional utvikling av beste sort. Dei vidaregåande skolane er svært viktige institusjonar når det gjeld å ta vare på, og vidareutvikla livskraftige lokalsamfunn rundt i fylket. Fitjar vgs må, etter mange år i køen, komma fremst når det no skal investerast i nybygg innafor skolesektoren. Fitjar KrF si kommunestyregruppe vil elles visa til Samarbeidsrådet for Sunnhordland sin uttale som eit samla Fitjar kommunestyre har slutta seg til. 76. Fitjar Næringsråd v/ Monica Hatlevik, leiar (representerer ca. 50 mindre og større bedrifter) Næringslivet i Fitjar er uroa for at Fitjar vgs skal bli lagt ned. Nedlegging vil vera eit stort tap for bygda og gje alvorlege ringverknader. Skolen har lange tradisjonar og eit godt renommé, og er godt forankra i lokalmiljøet. Fitjar vgs må vidareførast og styrkjast! Skolen er ein stor og viktig arbeidsplass i kommunen med over 50 tilsette. Elevane er ein viktig del av lokalsamfunnet, er kundar for handelsstanden, og bidreg til eit levande sentrum. Mange av elevane vel å bli igjen i bygda etter sluttført utdanning. Næringslivet, skolen og kommunen har eit godt samarbeid. Skolen arbeider bl.a aktivt med ungt entreprenørskap, og er alltid representert på utdanningsmesse i regi av næringsrådet. Fitjar vgs sørgjer for god rekruttering til helse- og omsorgsyrket i kommunen, som det er stort behov for. Ein verdsmester i kokkekunst er og utdanna på Fitjar vgs. 77. Fitjar Senterparti v/lars Ove Rimmereid Fitjar senterparti går inn for alternativ 1 og vidare satsing på Fitjar vgs. Ved å samla meir av utdanningstilboda innan RM, HO, DH og Påbygg i Sunnhordlandsregionen vil skolen ha eit elevtal på over 400 elevar. Elevundersøkjingar viser at elevane er motiverte og trivst svært godt på skolen, noko som også indikerer et godt læringsmiljø. Skolen har nye, moderne lokalar som gjev eit godt grunnlag for vidare satsing og utbygging. Hordaland Fylkeskommune eig også tomteareal som er stort nok for ei utviding. Alternativ 1B vil vere uheldig, for det fyste vil det føra til alt for store skolar, noko som kanskje vil gi økonomiske innsparingar og større fagmiljø, men fører til mindre trivsel og dårlegare læringsmiljø. For det andre vil det føra til at nabokommunane mister mange verdifulle arbeidsplassar. For det tredje betyr dei vidaregåande skolane mykje for utviklinga av næringslivet i kommunane. Spesielt dei yrkesfaglege programfaga har eit nært samarbeid med næringslivet, noko som gjer det lettare for bedriftene å rekruttera kvalifisert arbeidskraft. Sjølv med utvikling av betre kommunikasjonar, t.d. trekantsambandet og vidare utbygging av ferjefri kyststamveg over Tysnes til Bergen, har knytt og vil knyta Sunnhordlandsregionen tettare saman, må ein ikkje falla i den fella at ein tenkjer at den enklaste løysinga er at alle skolebussane skal gå mot Leirvik. Avstanden er like kort den andre vegen. Det bør og settast inn meir direktebussar, f. eks frå Bømlo til Fitjar. Alle busser må ikkje gå innom Leirvik. Betre kommunikasjonar kan dermed verka positivt for utviklinga av Fitjar vgs. 54

214 Kriteria om 4 parallellar både på studiespesialisering og yrkefag, er nok urealistisk i Sunnhordland, fordi elevgrunnlaget er for lite og geografien gjer at avstandane vert for store, spesielt mellom Kvinnherad og resten av Sunnhordlandskommunane. Ein bør prøva å oppretthalda «smalare» programtilbod i regionen, slik at desse elevane ikkje må reisa til Bergen eller Rogaland. Naboskolar ikkje bør konkurrera med kvarandre, dvs at dei ikkje skal tilby same programfag, og vil gjera det lettare å planleggja skoleåret på den enkelte skolen, og ein slepp å kjempa om dei same elevane. Politikarane bør oppheva regelen om fritt skoleval. 78. Fitjar SV Fitjar SV går inn for alternativ 1 og vidare satsing og utbygging av Fitjar vgs. Ved å samla meir av utdanningstilboda innan RM, HO, DH og Påbygg i Sunnhordlandsregionen, vil skolen ha eit elevtal på over 400 elevar. Fitjar vgs. har gjennom åra bygd opp eit godt tilbod innanfor desse utdanningsprogramma. Skolen har ein relativt ny kjøkkenavdeling med kantine. Nye, moderne lokalar ved skolen gjev eit godt grunnlag for vidare satsing og utbygging av skolen. Hordaland Fylkeskommune har areal til å utvida skolen. Ein bør også vurdera å oppretta nye utdanningsprogram t. d. service og samferdsle. Elevundersøkjingar viser at elevane er motiverte og trivst svært godt på skolen, noko som også indikerer et godt læringsmiljø. Avstanden til nabokummunane ligg godt innanfor ramma på 1 time som er eit av kriteria i planen. Fitjar vgs. er ein av dei største arbeidsplassane i Fitjar kommune. Det vil verta eit stort tap, både økonomisk og sosialt, å mista skolen. Alternativ 1B vil vere uheldig, for det fyste vil det føra til alt for store skolar, noko som kanskje vil gi økonomiske innsparingar og større fagmiljø, men fører til mindre trivsel og dårlegare læringsmiljø. For det andre vil det føra til at nabokommunane mister mange verdifulle arbeidsplassar. For det tredje betyr dei vidaregåande skolane mykje for utviklinga av næringslivet i kommunane. Spesielt dei yrkesfaglege programfaga har eit nært samarbeid med næringslivet, noko som gjer det lettare for bedriftene å rekruttera kvalifisert arbeidskraft. 79. Fitjar vidaregåande skule / Fitjar fagskule v/ Leif Helge Engelsen, rektor Uttalen tek utgangspunkt i alternativ 1 som har ein jamn distriktsprofil: Fitjar vgs vil med dette ha eit breitt utdanningstilbod til elevar i Sunnhordland. Skolen vil bli eit kompetansesenter innan mange utdanningsprogram på yrkesfag som passar godt inn i dagens tilbod og utfylle kvarandre, gje eit betre likestillingsperspektiv (fleire gutar på skolen), samt brei fagleg kompetanse hos lærarane. Ein må oppretthald og styrka tilbodet ved Fitjar vgs fordi skolen har lange tradisjonar, godt forankring i lokalmiljøet, har tett og godt samarbeid med næringslivet og kommunane i regionen, omstillingsdyktige, har delteke ved fleire arrangement i fylkeskommunal regi og godt psykososialt miljø. I forhold til heile Sunnhordlandsregionen ligg Fitjar vgs sentralt til for elevar frå Bømlo, Stord, Austevoll og Tysnes 55

215 Det er viktig for rekruttering til høgare helsefagutdanning/lærarutdanning m.m. at Fitjar vgs vert eit regionssenter for allmennfagleg påbygging. Mange av elevane ynskjer generell studiekompetanse og har som mål eit 3-årig løp. Skolen fekk nybygg i 1999 med moderne kantine, mange spesialrom (naturfag, kjøkken m.m.), samt disponerer nye klasserom, fleirbrukshall, kultursal m.m. i Fitjar kultur- og idrettsbygg. At store fagmiljø fører til betre samarbeid, delingskultur betre læring hos elevane er svært personavhengig, og i tillegg er leiinga si haldning til dette svært avgjerande for at fagmiljøa arbeider for ein betre pedagogisk praksis. Store fagmiljø og mange parallellar er viktig først og fremst på studiespesialiserande, men på yrkesfag, i distrikta, kan ein ikkje ha dette som eit førande prinsipp. Utdanningsprogramma må likevel ikkje vert spreidd på alle skolar. Kortare reisetid: T.d. ekspressbussar frå Bømlo, om Heiane direkte til Fitjar, samt korleis ein organiserer skoledagen er og avgjerande for kor lange dagar pendlarane våre får. For region Sunnhordland er fagskolen i helsefag på Fitjar vgs svært viktig. Ei sentralisering av tilbodet vil bety at helsearbeidarar i region Sunnhordland ikkje vil fa eit reelt tilbod om vidareutdanning. For rekruttering til helsefaga er det viktig at ordinære elevar på Helse- og oppvekstfag ser eit utdanningsløp som strekkjer seg lenger enn fagbrev. Fitjar vgs er ein av dei største arbeidsplassane i Fitjar kommune. Det vil verta eit stort tap, både økonomisk og sosialt, å mista skolen. 83. Frisk Treningssenter AS v/ Andreas Hustveit Idrettslinja ved Etne vgs er viktig for det idrettslege miljøet i distriktet, både for å utvikle kompetansemiljøet rundt idrett, samt å utvikle og ta vare på lokale idrettsungdommar. Fokus på idrettsleg utvikling og sunn livsstil, byggje gode rollemodellar innan idrett og ta vare på helseperspektivet, er viktig for lokalsamfunn, og er noko alle aktørane har fokus på Kvinnherad kommune Uttalen frå Samarbeidsrådet i Sunnhordland (høyringsuttale 164) dekkjer Kvinnherad kommune sitt syn på Høyringsutkast til skolebruksplan for Hordaland fylke , med følgjande presiseringar: Kvinnherad vgs bør ha tilbod om RM, SS og innføringskurs for minoritetsspråklege. Kommunen er uroa over forslaget om å flytte yrkesretta tilbod til Stord og Fitjar. Det er lange avstander innad i Kvinnherad og ei flytting av tilbod vil gjere det enno vanskelegare for elevane, med lang reiseveg og evt. hybelliv. Særleg er dette vanskeleg for elevar med funksjonshemming. Fusa vgs er viktig for elevar frå nordsida av kommunen, og skolen må ha eit variert tilbod. TAF-tilbodet er særs viktig. Kvinnherad vgs bør få line med formgjeving/kunst/kultur/dans/drama. Eit samarbeid med det nye kultursenteret på Husnes vil gje gode rammevilkår. 56

216 121. Kvinnherad Næringsservice (KNS) v/ Silvia Tofte, næringssjef KNS har stor forståing for at ein er må sjå på skolestrukturen i Hordaland, men det er viktig at næringslivet i distrikta får rekruttera lærlingar og arbeidarar til bedriftene. Å legge ned service og samferdsel, restaurant- og matfag, VG3 påbygg og innføringskurs for minoritetsspråklege ved Kvinnherad vgs (KVV) er noko KNS ser på som eit tap for næringslivet og innbyggarane i kommunen. Det er viktig å ha eit allsidig tilbod ved KVV både for næringsliv og kommunen. Det er lang skoleveg til Stord og omegn for å studera. Elevane vert då tvunge til å flytta på hybel/internat eller akseptera lang reiseveg. KNS er bekymra for at ein i så fall vil miste ei gruppe potensielle elevar. Forsking viser at ressurssvake elevar sjeldan reiser ut av heimkommunen for å studere, og dei presterer dårlegare når dei gjer det. Det er viktig for næringslivet å behalda ungdommen lengst mogleg i kommunen før dei reiser ut for å ta høgare utdanning. Dette gjev kjensle av tilhøyre slik at det vert meir attraktivt å koma heim att etter avslutta utdanning for å arbeida og stifta familie. Yrkesfag har framleis høg status i kommunen, men det er viktig at ein har eit tilbod om VG3 påbygg til dei elevane som ynskjer høgare utdanning. Mangel på læreplassar gjer og at det er viktig å ha tilbod om påbygg. Næringslivet i Kvinnherad er avhengig av sysselsetting innan industri og tenesteyting. Viss ein mister utdanningane som rekrutterer til desse områda vil ein få vanskar med å få nok kvalifisert arbeidskraft. Tilbod innan stusp, BA, EL, HO og TIP må vidareførast. For å ha moglegheit til å rekruttere rett kompetanse vil ein måtte ha eit tilbod til heile familien og ein vidaregåande skole har ei viktig rolle i denne prosessen. Kommunen har mange utanlandske arbeidstakarar og norskkurs er i den samanheng viktig når ein ser på integrering i lokalsamfunnet Kvinnherad SV v/hege Lægreid Røssland Reiseveg, hybelliv og fråfall: Forslaga om fire nedleggingstiltak fører til at opptil 100 elevar anten vil få mykje lengre skoleveg eller dei må bu på hybel. Mange elevar i kommunen vil få lengre skoleveg enn ein time til Stord, og VG1-elevar kan få så lang skoleveg at dei må bu på hybel i strid med intensjonane i planen om at dei skal få bu heime. For funksjonshemma elevar kan det verte utfordrande med lange avstandar til skoletilbod i andre kommunar og å skaffe tilrettelagt hybel. Dei har same rett som funksjonsfriske elevar til å få utdanning, og ei avgrensing i studietilboda kan verka diskriminerande for denne gruppa av elevar. Å måtte pendle eller bu på hybel vil auke fråfallsprosenten. I følgje PPT er det hybelbuarane dei har mest arbeid med og som har dei største problema. Det står ingenting om samfunnsmessige konsekvensar ved sentralisering i planen. Planen inneber auka utgifter til skyss og til levekostnader for elevar som må bu på hybel. Fagtilbod: Nedlegging av PÅ vil svekke ST. Det vil truleg føre til færre programfag. Det vil redusere talet på studiespesialiserande lærarar og såleis gå ut over fagmiljøet. RM har fått eit topp moderne kjøkken til 40 millionar kroner. SS er eit utdanningsprogram i vekst. Dersom utdanningsprogramma, RM og SS forsvinn, vert HO det einaste yrkesfaglege utdanningsprogram som jenter tradisjonelt vel. Dette blir for snevert tilbod i dei tradisjonelle jentefaga. Næringslivet i Kvinnherad treng den kompetansen som RM og SS kan tilby. Overnattings/serveringsstadene må ofte hente arbeidskraft frå Sverige for å få kvalifisert 57

217 personale. Det vil gjere integreringa vanskelegare viss dei minoritetsspråklege elevane må pendle til ein annan vidaregåande skole. Viss fleire ungdommar skal få det vidaregåande tilbodet sitt utanfor kommunen, aukar det sjansen for at dei ikkje kjem tilbake etter endt utdanning. Det er veldig stor forskjell på Bergen og distrikta. Det blir feil å leggje ein mal for skolestrukturen i heile fylket. P.g.a. geografien konkurrerer KVV i liten grad med andre skolar om dei same elevane Kvinnherad vidaregåande skule v/ Audun Bjelland, rektor KVV har tradisjon for å vera ein skole med mange små programområde. Geografisk plassering og reiseavstandar til naboskolar gjer at det i framtida òg vil vere viktig med stor breidde i programtilboda. NY GIV og krav om auka gjennomføringsgrad i vidaregåande skole tilseier at varierte lokale tilbod ved mellomstore skolar vil vere avgjerande for å nå desse måla. Det er ønskjeleg med eit breitt fagtilbod, spesielt på VG1-nivå. Dette er viktig for at ungdom i års alderen ikkje skal bli nøydde til å bruke 3 til 4 timar på pendling til og frå skolen kvar dag, eller alternativt å bu på hybel. Ein sannsynleg konsekvens av foreslått omlegging kan vere at elevar frå Kvinnherad søkjer programfag ved Kvinnherad vgs som dei eigentleg ikkje har som sitt primære ønskje. Gjennomføringsgraden i vidaregåande skole er høgast blant elevar som får oppfylt førstevalet ved innsøking, og at talet på sluttarar er klart lågare for elevar som går på vidaregåande skole i heimkommunen. Skolen har sterke fagmiljø som samarbeider godt på tvers av programområda. Dagens programfagstilbod er godt tilpassa tradisjonelle fagval for jenter og gutar i kommunen. Ca. 90 %, av elevane ved skolen kjem frå Kvinnherad. Skolebruksplanen føreslår berre ei kapasitetsutnytting på 80 % av dei nye skolelokala. PÅ: Elevar i Kvinherad har i større grad tradisjon for å skaffe seg studiekompetanse gjennom yrkesfag og påbyggingsåret enn ungdom i nærliggande kommunar. Tilbodet med PÅ er positivt medverkande til at ungdom som ut frå sosiale og familiære forhold ikkje ville ha skaffa seg studiekompetanse gjennom ordinært løp på studiespesialiserande. SS: KVV har gode erfaringar med å få til tilrettelagte løp for elevar som normalt har utfordringar med å gjennomføre vidaregåande skole. Mange av servicebedriftene viser stor vilje til å ta imot elevar som har lærings- og gjennomføringsvanskar. RM: Kjøkenanlegget er heilt nytt og dekkjer alle lærings- og miljømessige utstyrsbehov. Kostnadsmessig er RM ved KVV den rimeligaste ut frå kostnad per elev i regionen. Innstilling i skolebruksplanen om nedlegging kan føre til lågare gjennomføringsgrad, er meir ressurskrevjande enn dagens ordning og er lite rasjonelt forankra ut frå at skolen har heilt nye læringslokale. VG1 for minoritetspråkelege elevar: Kvinnherad kommune har avtale om å ta imot 30 flyktningar, pluss familiegjenforeining for desse, i ein tre-års-periode. Etter gjennomført innføringskurs søkjer elevane seg vidare, med ein liten overvekt til RM. Kulturelle forskjellar gjer det vanskeleg for ungdomane å pendla til andre skolar NELFO Sunnhordland v/ Jarle Jæger, regionsjef og Ivar Gaute Kolltveit, leiar (NELFO Sunnhordland har 27 medlemsbedrifter i 8 kommunar og er medeigar i Opplæringskontoret for elektrofag HSO som handterer 250 lærlingar mellom Bergen og Stavanger ) NELFO er bekymra for at rekrutteringa til yrkesfaga vil bli redusert dersom skolane i distrikta vert lagt ned (Norheimsund vgs, Odda vgs, Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs). Bedriftene vil då miste rekruttering av ein stabil arbeidsstokk med tilsette med lokalt tilhøyre. 58

218 NELFO ønsker at utdanningstilbodet innan Elektrofag vert oppretthalde ved dei skolane som er i dag. Det er viktig med bredde i utdanningstilbod, både fagleg og geografisk. Tilboda må oppretthaldast for å imøtekomma framtida, og bygge levedyktig lokalsamfunn. HSO har indikert eit større behov for lærlingar dei kommande åra, enn tidlegare. Industri- og hjørnesteinsbedrifter treng tilførsel av arbeidskraft for å oppretthalde sin kompetanse. Nedlegging vil redusere kompetansen og konkurranseevna sterkt Samarbeidsrådet for Sunnhordland v/ Liv Kari Eskeland, styreleiar og Gro Jensen Gjerde, dagleg leiar Planen gir eit godt bilete av viktige moment ved Hordaland fylkeskommune sin skole- og tilbodsstruktur. Det avgjerande at regionen skal kunne gi fullgode tilbod i alle undervisningsprogram. Det vil koste meir å drive skole i Sunnhordland enn i Bergen og Rogaland. Det er for lite samanheng mellom ein del av HFK sine planar og satsingsområder (t.d. Regional Næringsplan, LUK, Klimaplan etc.) og alt. 1 og 1B. Det leggast for stor vekt på sentralisering og for lite vekt på desentralisering. Dette vil påverke bustadmønster, påverke lokalt arbeidsliv, framtidig val av arbeidsplassar, auka transportbehov og påverke elevane sine fritidsaktiviteter. Teknisk fagskole: utvikla i tett samarbeid mellom skole og industri. Rekruttering til HO må ha høg prioritering. Sunnhordaland har eit variert næringsliv og sterk industri som yrkesfaga er sterkt knytt til. Fagmiljøet ligg ikkje berre på lærarrommet, men heile samfunnet. Det er god distriktspolitikk og vidareføre og utvikle dette samarbeidet. Austevoll: Nautikk og akvakultur må vidareførast. Austevoll vgs. og Austevoll maritime fagskule har godt samarbeid med næringslivet, komplett maritim cluster, store internasjonale rederi og Austevoll vgs. er nyleg utbygd. Bømlo: Avviser alt. 1 og 1B, dette vil gi alvorlige negative ringverknader for Bømlosamfunnet, for næringslivet, for dei unge sine moglegheiter til å delta i organisasjonsog samfunnsliv, for folketalsutviklinga og for kommunen si utvikling generelt. Samarbeidsrådet er ikkje avvisande til ein samanslåing av skolane på lokalisert på Rubbestadneset, men da må alle noverande tilbod vidareførast. I eit tidsmessig pedagogisk egna bygg med kapasitet for 600 elevar. Etne: Auke samarbeidet med Rogaland og Ølen vgs. Ha komplimenterande tilbod og unngå konkurranse mellom skolane i regionen. Fitjar: Fitjar vgs. må vidareførast og styrkjast. Skolen er eit kompetansesenter innan HO og RM, og fagskolen. Godt samarbeid med næringslivet, og arbeider godt og aktivt med ungt entreprenør. Godt skolemiljø med lite fråfall. Kvinnherad: Sentralisere liner på Stord og Fitjar vil medføre lang reisetid for elevane. Vanskelegare for funksjonshemma elevar å pendle til nabokommunane, og få tilrettelagt husvære. Tilbodet på Kvinnherad vgs må vidareførast og styrkjast. Skolen bør få ei line med formgjeving/kunst/kultur/dans og drama (i samarbeid med kulturskolesenteret på Husnes vil gi gode rammevilkår). Stord: Komité for oppvekst og utdanning i Stord ønskjer å vidareføre dagens skolestruktur med barneskole, ungdomsskole og vidaregåande skole. Stord kommune ser at ein 8-13 skole kan gi synergieffektar for at kommunen og fylkeskommunen. Anna: Regionen må få ein line med studiespesialiserande innan formgjeving (design er viktig innan industri). Innføringskurs for minoritetspråklege elevar bør vere i elevanes 59

219 nærmiljø, er ein sårbar gruppe. Skolebruksplanen bør og omtale kjøp av skoleplassar av Rogaland, t.d. Sveio-elevane. Dei vidaregåande skolane må ha eit tilbod om Ungt entreprenørskap Senterkvinnene i Hordaland v/jorunn Holsen, Ingunn Karin Torvik, Kjellaug Hartveit, Appia Mkoba, Rigmor Bjerche, Helga Nygård, Jorunn Alise Birkeland og Irene Skarsten Det er positivt at fylkeskommunen utarbeider ein skolebruksplan for heile fylket. Det er viktig å få ein heilskapleg og framtidsretta vidaregåande skole. Store einsarta fagmiljø treng ikkje vera einaste vegen til god fagleg utvikling, men og tverrfagleg samarbeid i eit breitt samansett fagmiljø der personane har solid erfaring, kompetanse og engasjement kan gje spanande utvikling og nytenking, og gode samarbeidspartnarar i ulike lokale verksemder. Sjølv om ein ønskjer store fagmiljø samla på færre skolar, kan ein ikkje bruke kriteria likt overalt i Hordaland. Skolebruksplanen bør ta distriktspolitiske omsyn når utdanningspolitikken for fylket skal utformast. Senterkvinnene reagerer på at planen meiner at argument som går på busetnadsmønster og arbeidsplassar har lite aktualitet i diskusjonen kring skolestrukturen i Hordaland. Viktig at flest mogleg skal ha høve til å bu heime når dei går på vidaregåande, særleg VG1. Alternativ 1 og 1b vil føre til at fleire ungdommar i distrikta få ralt for lang reiseveg eller må vurdera å flytta på hybel når dei skal byrja på vidaregåande skole. Talet på sluttarar aukar når skolen ligg utanfor heimkommunen. Skolar som har god statistikk når det gjeld fråfall må takast mykje meir med i vurderingane og byggje opp under dei faktorane som sikrar gjennomføring på vidaregåande og motverka faktorar som har negativ effekt. Reduksjon på yrkesfagleg utdanning i distrikta, og ungdom som må flytta ut or heimkommunen skapar dette også negative ringverknader for næringslivet rundt omkring i fylket. Senterkvinnene i Hordaland ber om at ein vurderer innhaldet i skolebruksplanen ein gong til. Fylket er ikkje tent med ei utvikling der aktiviteten i distrikta forvitrar Skolenes Landsforbund på Bømlo v/ SL på Rubbestadneset vgs, vaksenopplæringa på Bømlo, grunnskolen på Bømlo og Bømlo vgs. Ungdommen er drivkrafta for framtidas Bømlosamfunn og må ikkje sendast bort. SL støttar uttalen til rektorane ved dei to vidaregåande skolane (uttale nr. 36) Skolemiljøutvalet og elevrådet ved Etne vidaregåande skule v/ Kari Ann Vikane, styremedlem, Johan Hamre, styremedlem, Margit Flatebø, elevrådsleiar Elevrådet ved Etne vgs er einige med skolebruksplanen som er lagt ut for høring, og har følgjande argument for å behalde skolen: Etne vgs. ligg langt vekke frå andre vidaregåande skolar i fylket. Elevane må da enten bu på hybel eller ha lang skoleveg. Det kan vere vanskeleg å knytte band i så ung alder, og har ein knyta ein band til heimbygda si er det større sjanse for at vedkommande kjem tilbake til bygda. Det er positivt for bygda at studentar kjem frå andre plassar for å gå på skole i Etne. Bygda har mange sentrale hyblar og leilegheiter, som gjer det aktuelt for fleire tilflyttande å busette seg her i studietida. Studentane blir kanskje varande etter dei er ferdige på ETV. Det er bra 60

220 for handelsstaden ved at mange av studentane bruker butikkane flittig, noko som gjer at kjedane kan halde tilbode oppe. Etne vgs har fått ny samlokalisert skole i Skolen er blitt ein samlingsplass for ungdommen der ein kan drive med forskjellige aktivitetat og sosiale tiltak. Elevundersøkinga viser tydelig at både læringsmiljøet og miljøet generelt på skolen er langt over gjennomsnittet. Dette skaper god trivsel og gjer at prosentdelen for elevar som droppar ut er svært låg. Under 5 % av elevane droppar ut i løpet av skoleåret. Elevrådet håpar med heile sitt hjarte at ein høyrer på argumenta som no er lagt fram, og i tillegg ikkje beskjære dei eksisterande tilboda ved ETV og gjev skolen høve til å føre idrettsfag vidare Stord Næringsråd v/ Anne-Grete Sandtorv, dagleg leiar Stord Næringsråd (SNR) er ein frittståande interesseorganisasjon med 131 medlemmer som arbeider på næringslivet sine vilkår for å fremja handel, service, handverk, industri og reiseliv. Skolebruksplanen verkar å vera gjennomarbeid, og det er nok både fornuftige og tungtvegande grunnar for at det må gjerast endringar i den skolestrukturen som er i dag for å sikra god opplæring og klare, langsiktige rammer. Ein må likevel ha ei forståing og aksept for at det må kosta meir å oppretthalde et godt og variert studietilbod i Sunnhordlandsregionen enn i Bergensregionen. Regularitet i transportnettet, vegstandard og ikkje minst den naturgitte geografien i Sunnhordland byr på utfordringar som ikkje vert løyst gjennom høyringsutkastet. Stabilitet og kontinuitet i utdanningstilboda er viktig for næringslivet i Sunnhordland, og det er dette som vil bygga opp gode fagmiljø over tid. Den største utfordringa industrien på Stord og i Sunnhordlandregionen står overfor, er å rekruttera nok kompetanse (les; ingeniørar og fagarbeidarar). Nærleik til utdanningstilbodet er ein viktig faktor i denne kampen. For Sunnhordlandsregionen er alt. 1 det beste alternativet: tar mest omsyn til den enkelte kommune i regionen og vil gje vidaregåande utdanningstilbod i kvar kommune, men med visse endringar: for å få bredda i utdanningstilbodet, er det viktig at dei minste faga vert lagt til Stord vgs, regionssenteret i Sunnhordland, slik at alle i regionen når dei. Der det er næringspolitiske årsaker til at mindre fag er lagt til ein kommune/stad, er det viktig å vidareføra dette. Det er også viktig at det er ein viss balanse i jente- og gutefag på skolane. Stord Næringsråd er positiv til el utprøving av 8-13 skole på Stord. Teknisk fagskole: Den tekniske fagskolen som i dag er oppretta på Stord, må vidareførast og finansierast av det offentlege. Hordaland Fylkeskommune må arbeida for at tllskotsordninga til fagskolane vert betre. Fylkesgrenser må ikkje vera et hinder for å sikra god opplæring og bredde i tllbodet: Viktig med et tett samarbeid mellom dei vidaregåande skolane i Hordaland fylke og Rogaland fylke Stord ungdomsråd (SU) v/ Melissa Madeleine Dahl, leiar og Cecilie Berger, koordinator SU ynskjer at dagens skolestruktur vert oppretthalde. Alternativa 1 og 1B vil få ei rekke negative fylgjer både for einskildelevar, skolemiljø og for regionen Sunnhordland. 61

221 Færre og større skolar vil få negative fylgjer for elevane sitt opplæringstilbod og det sosiale miljøet på skolane. Det er lettare å ha eit oversiktleg og trygt skolemiljø på ein mindre skole enn på ein større skole med fleire og større klassar. For mange elevar vil alternativa 1 og 1B føre til ein uakseptabel lang reiseveg og reisetid med eit dårleg busstilbod. Dersom fleire må reise langt må kollektivtilbodet betrast slik at det ikkje går ut over elevane sine mogelegheiter for fritidsaktivitetar. Meir transport har og negative fylgjer for miljøet. Mange elevar vil ikkje lenger kunne gå eller sykle til skolen. Fleire elevar til Stord vil føra til ytterlegare press i hybelmarknaden som allereie i dag er svært trong. Endringa vil og føre til eit dårlegare tilbod om skolehelseteneste og rådgjeving. SU trur heller ikkje at skolane som skal ta imot elevar frå dei skolane som vert føreslått nedlagt er store nok og utstyrte til å kunne ta imot ei auka tilstrøyming av elevar. Større distanse til næringslivet og opplæringsbedrifter i heimkommunen, vil kunne gjere det vanskelegare for fleire elevar å få seg lærling-/praksisplass. Det vil og kunne få negative konsekvensar for bedrifter og næringsliv i kommunane som risikerer å stå utan vgs-tilbod Stord vidaregåande skule, avd. Vabakkjen (yrkesfag) Avdelinga avviser alternativ 1B som vil føre til nedlegging av vgs-tilbodet på Bømlo. Skoletilbodet i Bømlo kommune må oppretthaldast, gjerne som ei samanslåing av dei to vidaregåande skolane i kommunen. Lang reisetid aukar faren for at elevane vel tilbod som ligg nærast, som kanskje ikkje er høgaste ønskje og som ikkje samsvarar med behovet i lokal industri og næringsliv. Gode fagmiljø er viktig. Elektro- og automatiseringsfaget, som heng nært saman, må ikkje skiljast slik at ein har elektrofag på ein skole og automatiseringsfag på ein annan. Yrkesfaga ved Stord vgs ønskjer at skolen vert delt i to, med ein rein yrkesfagleg skole. Som ein skole må skolen samlokaliserast på Vabakkjen der ein har dei store verkstadlokala. Avdelinga sluttar seg elles til høyringssvaret frå Utdanningsforbundet (uttale 218) Stord vidaregåande skule v/ Astrid Haugland, rektor Det viktigaste for Stord vgs er å få ein ny samlokalisert skole med eit bredt og variert fagtilbod som sikrar skolen eit stort og stabilt fagmiljø. Skolen er lokalisert på fire ulike stader, noko som gjer det problematisk å utnytte fellesressursar og vanskeleg å bygge ein felles identitet og kultur. Bygningsmassen har behov for omfattande oppgradering. Stord vgs ligg sentralt i Sunnhordland og dei fleste elevane i regionen vil ha relativ kort reiseavstand. Ein sentral regionsskole bør i tillegg til eit breidt utdanningstilbod og ha rom for dei smale tilboda. I ein ny og funksjonell sentralskole treng heller ikkje elevtalet ha eit tak på 1200 slik planen legg opp til. Skolen stiller seg positiv til forslaget om desentralisert fagskoletilbod. Skolen har positive erfaringar frå samarbeid med Bergen tekniske fagskole. Lærarane får brukt spisskompetansen, noko som gjev positive effektar for undervisninga i dei ordinære klassane, og for samarbeidet med det lokale næringslivet Sund kommune Sund kommunestyre er kritisk til at tilbodet ved Austevoll vgs vert svekka. Skolen er viktig for dei marine og maritime næringane i kommunen og regionen. (Resten av uttalen er oppsummert under region vest) 62

222 192. Ungdommens Kommunestyre Kvinnherad (UKK) v/tonje Olsen Haga, leiar UKK meiner at skolebruksplanen motarbeider gratis skoleprinsippet og fremmer klasseforskjellar i samfunnet heilt ned i konfirmasjonsalder. Vidare ser ein mobbing grunna økonomi og livsstil kan vere ei framtid for mange bortebuarar. Utmatting frå reising, ansvaret det inneber å bu aleine og/eller jobb utanom skolen kan resultera i redusert engasjement og konsentrasjonsevne. Moglegheita for å verte ekskludert frå det sosiale nettverket rundt skolen er òg svært reell. UKK stiller seg uforståande til nedlegginga av linene Påbygging (PÅ), Service og Samferdsle (SSA), Restaurant og Matfag (RM), og Innføringsklassa for framandspråklege ved KVV. PÅ er eit viktig programområde for yrkesfagelevane og dei som ynskjer å studere. Mange elevar som fell frå på andre linjer, klarar å mestre SS. Dette gjev dei ein moglegheit til å kome seg ut i arbeidslivet. RM har hatt ei full renovering til nærare 40 millionar kroner. Vert tilbodet flytta til Stord er ein nøyd for å bygge eit nytt kjøkken, noko som er unødvendig når det er fullt mogleg å nytte tilbodet både på Fitjar og ved KVV. Kan ein ikkje sjå på KVV som eit alternativ for RM-klassar frå Stord-området? Innføringsklassa for framandspråklege er ein viktig integreringsfaktor. Utan ei slik line vil ein hemme innflytting frå utlandet og flyktningar og auke utflytting av innvandrarar som allereie har etablert seg. KVV har godt samarbeid med Rubbestadneset vgs og Bømlo vgs og lange tradisjonar med å utveksle elever. UKK ber difor fylket om å oppretthalde Bømlo VGS. HFK har som ein norm at reiseavstand for VG1-elevar ikkje skal overgå 1 time. Her kjem det tydeleg fram at reisetida overskrider norma om maks. 1 time. UKK er uro for at total skoletid (inkl. reisetid) for ein heimebuande elev som pendlar vil verte 11 ½ time. For ein bortebuande elev vil total skoletid (inkl. arbeidstid) vil verte 12 timar Ungdomspolitikere i Kvinnherad v/ Kvinnherad AUF, Kvinnherad SV, Kvinnherad Unge Venstre, Rød Ungdom, Kvinnherad FrP, Kvinnherad Unge Høgre, Sunnhordland Senterungdom og Sunnhordland KrFU Skolebruksplanen foreslår å leggje ned tilbodet til 69 elever av de 402 som gikk på Kvinnherad vgs skoleåret 2011/12. Det utgjer 17 %. Kvinnherad vgs er ein godt drevet og nylig utbygd skole. Skolen har i lokalmiljøet et godt rykte som seier at elevene trivast der, og at dei har gode lærarar. Vi kan ikkje sjå at det finnast nokon fornuft i nedbygging av skolen, og vil på det sterkaste åtvare mot forslaga i alternativ 1 og 1B som foreslår nedlegging av tilbod på Kvinnherad vgs. Kvinnherad vgs bør styrkast i framtida - ikkje svekkast! Det har vore gjort store investeringar ved Kvinnherad vgs. Totalt 176 mill. kr (i tilbygg og nytt kjøken). Restaurant og matfag (RM) har veldig gode fasilitetar til utdanninga si, og vil vere bortkasta viss RM blir nedlagt. Kvinnherad kommune er en stor og langstrakt kommune med lange reiseavstandar. Enkelte elevar vil kunne ha ein reistid på inntil to timar, kvar veg. Dårleg korrespondanse mellom buss og båt. Elevar vil måtte flytte på hybel. Nedlegging av studietilbod ved Kvinnherad vgs. vil gi alvorlege sosiale konsekvensar fordi elevane som i dag nyttar seg av studietilboda som nedlagt blir nøydd til å flytte eller pendle lange avstandar for å gå på ønskt utdanning, auka fråfall, økonomiske grunnar medfører at elever må velje andre studieretningar enn det dei ønskjer å utdanne seg til. Det er ikkje ønskeleg at så unge elevar må jobbe ved sida av skolearbeid og lange reiseavstandar fører til at elevene vil ha problem med å fokusere på skolearbeid. 63

223 Viktig at det er nok lærlingplasser, spesielt når PÅ-tilboda vert redusert. Innføringskurs for minoritetsspråklige er eit viktig integreringstiltak, som skal sette elevene i stand til å søke ordinære utdanningsprogram året etter. Viktig å behalde Utdanningsforbundet Austevoll v/ Ove Fagerbakke, leiar Alle alternativa i høyringsutkastet medfører dramatiske konsekvensar for Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule. Austevoll vgs vil så og seia bli ein rein naturbrukskole med sterkt redusert elevtal i høve til i dag. Austevollsamfunnet er i sterk vekst og næringslivet i kommunen står for ei ekstrem verdiskaping som og kjem storsamfunnet til gode. Skolen er viktig for fiskeri og næringsliv og då må ein ikkje samstundes svekka den, med dei konsekvensar det kan få. Innsparinga ved å leggja ned, står ikkje i samsvar med tapet ein lir. I dag går 64% av vgs-elevane frå Austevoll på andre skolar, men får ein eit større og utvida tilbod ved skolen, vil ein større del av ungdomen gå der. Fagskolen har eit sterkt fagmiljø og gode resultat. Reduksjon av tilbodet eller vidareføring som eit underbruk til ein annan fagskole vil verta eit stort tap for den maritime næringa Utdanningsforbundet Bømlo vidaregåande skule v/ Øyvind Mongstad, tillitsvald Nyttar same argumentasjonsrekke som høyringsuttalen til Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs v/ Rune Gåsland, rektor Rubbestadneset og Lise Kippersund, rektor Bømlo (sjå høyringsutalenr. 36) Som tilsette på Bømlo vgs kan me ikkje sjå nokon gode argument for å legge ned skolen. Tvert i mot ser vi ein skole som er svært livskraftig og aktiv i lokalmiljøet, der alle piler peiker oppover. Me ser at me framleis har mykje meir å gje for å utvikle skolen til å bli ein betre plass for elevar og tilsette. Vi vil difor rå fylkespolitikarane og plangruppa for skolebruksplanen til å revurdere framlegget om å legge ned Bømlo vgs og i staden oppretthalde dagens situasjon, dvs. alt. 0. Dersom ein i framtida skal sjå for seg ein vidaregåande skole på Bømlo, er det viktig for oss å signalisere at tverrfagleg styrke, breidde og kvalitet på tilbodet må vera minst like godt som det me samla har på dei to skolane i dag. Med andre ord: Ingen av dei noverande tilboda må ut av kommunen Utdanningsforbundet Bømlo v/ Christin Klubben, lokallagleiar Begge alternativa (1 og 1B) i høyringsutkastet føra til ein så dårleg standard innan det vidaregåande skoletilbodet på Bømlo at det ikkje kan aksepterast. Begge skolane er i dag velfungerande med ei viktig rolle i lokalsamfunnet. Dei er store arbeidsplassar med eit miljø for faglærarar, universitets- og høgskoleutdanna undervisningspersonell. Dersom kriterielista hadde omfatta moment som fråfall, resultat, kvalitet og nøgde brukarar hadde våre skolar komme godt ut. Identitet og skolane si rolle i lokalsamfunnet vert oversett i høyringsutkastet. Elevar som i dag pendlar ut av kommunen, er for det meste knytt til utdanningsprogram som ikkje våre skolar kan tilby, men dei aller fleste vel nærskolen. Fagmiljøa på skolane er innovative og søker kontakt med næringsliv, det offentlege og fagmiljø på andre skolar, også utanfor fylket. Det er lange tradisjonar for samarbeid mellom næringsliv, det offentlege og dei vidaregåande skolane på Bømlo. 64

224 Alternativ 1: Nærskole er viktig for ungdom. Sjølv om studietilbodet ved Rubbestadnes vgs vert styrka og ein gjer strukturelle grep for å unngå konkurranse mellom Stord vgs og Rubbestadneset vgs, er det sannsynleg at lokal valfridom med omsyn til utdanningsval vert avgrensa. Dette slår særs uheldig ut når det er tilbod som gjer vidare inngang til høgare utdanning som vert ramma. Utdanningsnivået på Bømlo er relativt lågt og etter vår meining vil manglande tilbod innan studiespesialisering forsterke dette på sikt. Alternativ 1B: Dette alternativ er ei rasering av utdanningstilbod for vår ungdom og difor uaktuelt. Det er også eit brot på høyringsutkastet si eiga kriterieliste, som seier at skolar skal samlokaliserast ved ei eventuell samanslåing (6.3.1). Å pålegga elevar i alderen år pendling ut av kommunen vil auke fråfallet innan vidaregåande skole. Elevar som treng tilrettelegging og/eller slit med motivasjon får ei ekstra bør i kvardagen. For oss er det viktigast at me i framtida skal ha minst eit like godt skoletilbod innan vidaregåande opplæring i eigen kommune som i dag. Difor kan me i framtida støtta ei samlokalisering av dei vidaregåande skolane, under føresetnad av at minst noverande utdanningsprogram og fagtilbod vert vidareførte Utdanningsforbundet Etne kommune og Etne vidaregåande skule v/ Stian Furseth, LLL/HTV og Martin Moe, ATV Skolen har dette året flytta inn i nye lokale: Skakke, senter for skole, idrett og kultur. Skakke er blitt eit samlingspunkt for ulike aktivitetar, kor skole -, næring og fritidsaktiviteter går hand i hand. Skolen er å rekne for ein sentral bærebjelke i dette spleiselaget. Dersom elevane flytter ut etter fullført VG1/VG2, vil terskelen for å kome heim etter endeleg utdanning vera mykje høgare enn om dei ventar til etter fullført vidaregåande opplæring. Alt. 1 og alt. 1B vil vera svært uheldig for oss i denne delen av Sunnhordland, grunna å buss og båtavgangar vil tvinge elevane i denne regionen til å flytte på hybel inn i eit større og meir uoversiktleg miljø, kor nye sosiale relasjonar må stiftast. Påbygg: Ein ser heilt klart at elevane ynskjer å fullføre den vidaregåande utdanninga i eit kjent og trygt miljø og ikkje flyttast over til større skoleeiningar. Det er difor eit klart ynskje frå Utdanningsforbundet i Etne, at Etne vgs får behalde påbygg, då i eit evt. framtidig samarbeid med Ølen vgs. Samordning av tilbod med Rogaland: Etne vgs og Ølen vgs har tidlegare hatt samarbeid av tilbod på tvers av kommunegrensene. Dette er eit samarbeid som bør førast vidare med nærliggande skolar i Rogaland. Dette vil generere eit større og meir stabilt fagmiljø i regionen, både for elevar og tilsette og skolane vil unngå å konkurrere om dei same elevane. Regionen har eit avgrensa rekrutteringspotensiale, og det er difor viktig at dei elevane som vel vidaregåande i nærområde er sikre på å få fullføre utan å måtte reise langt av garde. På sikt så vil sentralisering av tilbod innan den vidaregåande opplæringa føre til at fleire elevar vil gå sidelengs i systemet og ende opp i eit større fråfall. Vi meiner at vi er mest tent med å gi elevane eit 13 års utdanningsløp i nærmiljøet, slik at flest mogleg får fullført vidaregåande Utdanningsforbundet Fitjar v/ Katrin Innvær Ankervold, leiar Hordaland Fylkeskommune bør satsa vidare på Fitjar vgs. Elevundersøkjingar viser at elevane er motiverte og trivst svært godt på skolen, noko som også indikerer et godt læringsmiljø. Hordaland fylkeskommune bør satsa på alternativ 1. Då vil elevtalet på Fitjar vgs ligge på mellom elevar som er eit av kriteria i skolebruksplanen. Fitjar vgs har lange 65

225 tradisjonar innan RM og HO, og me har ein relativt ny kjøkkenavdeling med kantine. Skolen har mange nye lokalar som gir eit godt grunnlag for vidare satsing og utbygging av skolen. Hordaland Fylkeskommune eig også tomteareal som er stort nok for ei utviding av skolen. Alt. 1B vil vere uheldig og vil føre til alt for store skolar. Dette vil kanskje gje økonomiske innsparingar og større fagmiljø, men erfaringar frå slike skolar at dette ofte fører til mindre trivsel og dårlegare læringsmiljø. Alternativ 1B førar og til at nabokommunane mister verdifulle arbeidsplassar. Fitjar vgs. er ein av dei største arbeidsplassane i Fitjar kommune. Det vil verta eit stort tap, både økonomisk og sosialt, å mista skolen. Dei vidaregåande skolane betyr mykje for utviklinga av næringslivet i kommunane. Spesielt dei yrkesfaglege programfaga har eit nært samarbeid med næringslivet.. Sjølv med utvikling av betre kommunikasjonar, må ein ikkje tenkje at alle skolebussane skal gå mot Leirvik. Avstanden er like kort den andre vegen. Reisetida frå Leirvik til Fitjar vil vera god innanfor ramma på 1. time. Det same kan ein seia om reisetida frå sentrale strøk på Bømlo, Tysnes og Austevoll til Fitjar. Det bør og settast inn meir direktebussar, f. eks frå Bømlo til Fitjar. Kriteria om 4 parallellar både på studiespesialisering og yrkefag, er nok urealistisk i Sunnhordland, fordi elevgrunnlaget er for lite og geografien gjer at avstandane vert for store, spesielt mellom Kvinnherad og resten av Sunnhordlandskommunane. Ein bør prøva å oppretthalda «smalare» programtilbod i regionen, slik at desse elevane ikkje må reisa til Bergen eller Rogaland. Naboskolar ikkje bør konkurrera med kvarandre, dvs at dei ikkje skal tilby same programfag, og vil gjera det lettare å planleggja skoleåret på den enkelte skolen, og ein slepp å kjempa om dei same elevane. Politikarane bør oppheve regelen om fritt skoleval Utdanningsforbundet Kvinnherad og Kvinnherad vidaregåande skule v/ Elise Sundal, tillitsvald og Bjørn Olav Tveit, lokallagsleiar Kommunen er ein typisk industrikommune og at utdanningsnivået er lågare i Kvinnherad enn i nabokommunane. Ved å leggje ned RM, SSA, PÅ og innføringskurs for minoritetsspråklege elevar, vil KVV stå i fare for å bli svært svekka. Det er forunderleg at RM er foreslått lagt ned, når fylket nett har brukt fleire titalsmillionar på å bygge det opp. Spesielt viss fylket må bygge heilt nytt kjøkenanlegg på Stord. Påbyggingsåret ved KVV bidreg òg til større fagmiljø og fleire tilsette lærarar innan fellesfaga og programområda på studiespesialiserande. Innan programområdet HO søkjer mange seg vidare til PÅ. Dei ynskjer seg ei praksisnær studiekompetanse før dei vil studere vidare til å bli t.d. sjukepleiar. Utan høvet til å velje påbygg, seier mange at dei heller hadde søkt seg til studiespesialiserande. RM og SS får til gode løp for elevar med låge inntakspoeng frå ungdomsskolen og for elevar med minoritetsspråkeleg bakgrunn. Det vil vere spesielt uheldig for elevar med låge inntakspoeng viss skolen skal mista begge tilboda. Jentene ha få tradisjonelle fag å velje mellom, og vil medføre eit underskott av jenter. KKV har mange minoritetsspråklege elevar på skolen og behovet for ei eiga innføringsklasse er svært viktig med tanke på å bli integrert i samfunnet. Sjansen for å fullføre ei vidaregåande utdanning, har for desse elevane blitt større. Kvinnheradelevar vil få langt over anbefalt reisetid, og dei fleste av Kvinnheradelevane må flytte på hybel skal dei kunne nytte seg av tilboda som dei får utanfor kommunen. Det går imot prinsippet om at VG1-elevar bør kunne bu heima. Det er dyrt å bu på hybel, og familien 66

226 sin økonomi kan derfor bli svært avgjerande for om elevane har høve til å søkja på fyrstevalet sitt eller ikkje. Dette vil med stort sannsyn verke mot målsetjinga i NY GIV. Forsking viser at gjennomføringsgraden er høgare blant elevar som får innfridd sitt fyrsteval av utdanningsprogram i vidaregåande skole. Talet på sluttarar er òg klart lågare for elevar som går på vidaregåande skole i heimkommunen samanlikna med elevar som går utanfor heimkommunen Utdanningsforbundet Stord v/ Tor Jæger Koppang Viktig å oppretthalda eit godt skoletilbod i heile fylket, og for dette lokallaget er det særleg viktig i Sunnhordland. Alternativ 1b er heilt uaktuelt. Elevar må ikkje få for lang reisetid. Reisetid på over 1 time er krevjande og kan i verste fall føra til auka fråfall i skolen. Når det gjeld fagmiljø er det viktig at skolar har ein viss storleik, men det er ikkje alltid er slik at stort er best. Innan yrkesfag er kontakten med næringsliv viktig. Høvet til å skaffa lærlingplassar kan og vera vel så viktig som skolestorleik. Utdanningsforbundet Stord er glade for at ein ynskjer å oppretthalda eit kvalitetsmessig skikkeleg skoletilbod ved Stord vgs. Stord vgs ligg sentralt plassert i Sunnhordland, og innanfor anstendig pendlartid for elevar i Sunnhordland. På den måten vil alle frå Sunnhordland få sjanse til å ta "smale" fag (t.d. Frisør og studiespesialiserande formgjeving). For Utdanningsforbundet Stord er det viktig at Frisør og Studiespesialiserande formgjeving vert oppretthalde, og gjerne får meir merksemd enn det får i dag. Ønsker også Service og samferdsle i porteføljen sin skole: Utdanningsforbundet Stord ser på 8-13 skole som ei svært dårleg løysing. Ein skole vil verta alt for stor, med omlag 2000 elevar. Me ser at ei slik organisering vil føra til stort byråkrati og svekking av fagleg kvalitet og sosialpedagogiske utfordringar. Det vil vera utfordrande å blanda ungdommar frå år. Dette kan mellom anna gjelda rus, fråværsproblematikk og andre sosiale utfordringar. Ein så stor og uoversiktleg skole vil svekka den faglege kvaliteten ein vidaregåande skole skal gje. Mange elevar har svært godt av å få ein ny sjanse når dei byrjar på vidaregåande skole Grunnskole er obligatorisk og vidaregåande skole er frivillig. Skolane har og ulike eigarar. Dette vil slik me ser det, skapa ekstra utfordringar som gjer at ressursane vert brukt på unaudsynt byråkrati. Ungdomsskoleelevar som skal ta fag frå vidaregåande skole kan gjera det, utan at ein treng laga ein ny skoleorganisasjon på Stord Vestland offshore v/ Per Vidar Hille, adm. dir og Åsmund Aasebø, HR-manager Austevoll vgs og Austevoll maritime fagskule betyr mykje for den maritime næringa i kommunen. Næringa står for ei sysselsetjing som er større enn det totale talet på innbyggjarar i kommunen og er blant verdas mest avanserte og moderne. Det etablerte samarbeidet mellom skolen og den lokale maritime næringa er utruleg viktig og verdifull, og gjev direkte auka kunnskap til alle partar. Krava til kompetanse aukar kvart år i takt med farten i den tekniske utviklinga i oljeindustrien. For å skaffe høgt kvalifisert arbeidskraft, både på sjø og land, samt å gjere Austevoll til ein attraktiv kommune å bu i må ein ha eit mangfald av val etter endt grunnskole i Austevoll. 67

227 Nedlegging eller reduksjon på fagskolen vil føre med seg ei relativt stor ekstra utgift for dei som er busett i kommunen til hybel/reise. Sentralisering og større tal elevar i klassane gjev og ei dårlegare fagleg oppfølging frå lærarar. Fagskolen i Austevoll ligg midt i «smørauga», og med fortrinn som ein ikkje finn andre stader i landet. Lokalt næringsliv må involverast til å sjå på potensialet i det ein har, og korleis ein kan styrkje tilboda som i dag ligg der. Ein ber om at fylket tek inn over seg dei utfordringane det maritime næringslivet i Austevoll har med å sikra kompetent arbeidskraft i tida som kjem, og at det vert lagt til rette for fortsatt lokal verdiskaping slik at ikkje kompetansen fer ut av kommunen. G. Uttaler vedkomande Voss / Hardanger 4. Arbeidstakarorganisasjonane ved Norheimsund vidaregåande skule og Øystese gymnas (Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Akademikerne, NITO, Delta, Skolenes landsforbund, Bibliotekarforbundet og Norsk sykepleierforbund) Arbeidstakarorganisasjonane godtek ikkje forslaga i utkastet som medfører nedlegging av Norheimsund vgs og reduksjon i tilbodet ved Øystese gymnas. Også i framtida skal det vere eit godt og breitt utdanningstilbod i kommunen. Forslaget vil bryte med kriteria i planen. Arbeidstakarorganisasjonane ønskjer i nær framtid å slå saman Norheimsund vgs og Øystese gymnas til ein vidaregåande skole med tilboda ST, TIP, BA, EL, HS, innføringsklasse for minoritetsspråklege, VG3 Påbygging og klassar for Arbeidslivstrening og kvardagslivstrening. Om ein ikkje kan samlokalisere med ein gong, kan ein akseptere ei delt løysing i ai avgrensa periode. Norheimsund/Øystese er regionsenter. Det vil vera god distriktspolitikk å gje ungdomar i Kvam høve til å velja den utdanninga som høver best for eleven i heimkommunen. Pendling ut av kommunen til næraste naboskole medfører, uansett retning, minimum 3 timar reisetid kvar dag. Alternativet til dagpendling er å bu på hybel. Risiko for fråfall aukar for bortebuarar. Skolane i Kvam har svært lite fråfall. Pendlinga i buss har og ei uheldig kostnadsmessig og miljømessig side. Lokalt skoletilbod vil sikre eit godt samarbeid både mellom skole og foreldre, og mellom grunnskole og vidaregåande (13-årige skoleløp). Det er svært urealistisk at flyktningar og andre minoritetsspråklege kan dagpendla til innføringsklasse på naboskolar frå Kvam (til Voss, Odda eller Bergen). Det lokale næringslivet i Kvam, med m.a. store industribedrifter, turisme og primærnæringar, ønskjer i stor grad å rekruttere arbeidskraft med lokal tilknyting. Dette gjeld både til arbeidsplassar på fagarbeidarnivå og på høgare nivå. Ungdom som tek vidaregåande utdanning i kommunen, deltek i større grad i det lokale arbeidslivet. Yrkesfagtilboda me har i dag er godt tilpassa næringslivet sine behov. Ein stor del av elevane får læreplass og arbeid lokalt. Å behalde fagtilbodet i Kvam er viktig for å behalde arbeidsplassane. Ein samla skole med fleire programområde, vil i tillegg vera fleksibel personalmessig. 26. Boliden og TIZIR v/ Dag Berg, adm.dir Boliden Odda, Einar Mikkelsen, hovudtillitsvald Boliden, Harald Grande, adm.dir. TIZIR og Nils Johan Ystanes, hovudtillitsvald TIZIR 68

228 Utkastet til skolebruksplan er en stor trussel for næringsliv og lokalsamfunn i indre del av fylket. Det er et paradoks at våre utenlandske eigarar er villig til å investere milliardbeløp i Odda på grunn av kompetansen og viljen til å forbedre og utvikle organisasjonen, medan fylkeskommunen sitt planutkast kan svekke vår konkurransesituasjon. Analysane i planen er mangelfulle når eksisterande næringsliv sitt rekrutteringsbehov ikkje er teke omsyn til. Utdanningskapasiteten ved Odda vgs må aukast for å understøtte drift og utvikling av det lokale næringslivet, for vår del spesielt TIP VG1 og TIP VG2 kjemiprosess fag. Odda har det sterkaste industriteknologiske fagmiljø på Vestlandet og om ein skal rasjonalisere og styrke eit av TIP-tilboda i regionen, må det være i Odda. Odda har og eit stort rekrutteringsbehov for andre fag som elektrikar, automatikar, industrimekanikar og laborant. Det er behov for å etablere TAF-tilbod i Odda slik at lokalt næringsliv kan rekruttere solid fagkompetanse til ein effektiv drift og vidare utvikling. Dette vil bidra til utvikling av eigne operatørar/fagarbeidarar til teknikarar og ingeniørar. Boliden Odda og TIZIR vil ta eit større ansvar for ytterlegare styrking av skolen sin fagkompetanse, samarbeid skole - næringsliv og kompetanseutvikling i og utanfor bedriftene, gjennom utveksling av fagkompetanse, prosjektsamarbeid og meir praksis i utdanninga. Bedriftene våre har mange fagoperatører med lang erfaring, men utan fagbrev. Vi ønskjer å tilby desse teoretisk påbygning, slik at dei kan skaffe seg fagbrev. Vi ber fylkeskommunen bidra til dette tidleg i planperioden, via Odda vgs, vaksenopplæringa eller fjernundervisning. 41. Elevrådet ved Øystese gymnas v/ Eirik Kjærstad Berge, elevrådsleiar og Andrea Mo Dalatun, nestleiar Elevrådet stiller seg svært kritiske til forslaget om å leggja ned VG3 Påbygg og klasse for minoritetsspråklege elevar. Kvam treng høgt utdanna fagpersonell og må ikkje miste tilbod. Minoritetsspråklege elevar er godt integrerte og er berikande for skolemiljøet. Pendling til Bergen eller Voss vil vere eit stort problem, då fleire har barn/familie. Påbygg er og ei beriking for skolemiljøet. Det er positivt å få inn elevar med anna utdanningsbakgrunn slik at skolen kan dra vekslar på det beste frå fleire miljø. 48. Elevrådet ved Odda vidaregåande skule v/ Emil Tomasgard Elevrådet håper at planen vert endra. Det må vere ein sterk distriktsskole i Odda slik at elevane kan bu heime og sleppe å flytte på hybel. Det er over ein times reiseveg til Etne og Voss. Berre dei med best karakterar vil få plass ved Odda vgs om tilbodet vert redusert. Nedlegging vil svekke fagtilbodet i Odda. Odda er eit regionsenter med aukande behov for arbeidskraft og fleire lærlingar. Bedriftene slit med å få lærlingar frå andre stader. 51. Elevrådstyret ved Norheimsund vidaregåande skule v/ Åmund Kolltveit og Sondre Eide Eit levande bygdaliv er avhengig av eit godt utdanningstilbod slik at ungdommen ikkje flyttar ut for å ta utdanning. Dei kjem sjeldan tilbake. Ungdom bør få gå på skole i nærmiljøet sitt. Norheimsund vgs er tilrettelagt for at kvar enkelt elev skal lukkast maksimalt. Det er ein god skole med godt fysisk og psykisk miljø for alle. Alternativa tar det 2 timar i buss å reisa til. Skolen er miljøfyrtårnsertifisert og det er godt inneklima og miljø i læringslokala. «Så kven kan vere så kaldhjarta at dei vil ta frå oss den perfekte skolen vår?» 69

229 52. Elkem Bjølvefossen v/ Arild Rykkje, personal og KHMS sjef Meiner faktagrunnlaget for vurdering av framtidig utvikling er noko tunt. Det vert lagt for mykje vekt på administrative og økonomiske tilhøve knytt til skoledrift, og ingen vekt på dei negative konsekvensane for framtidige skoleelevar, familiar, næringsliv og lokalsamfunn. Bedrifta rekrutterer tilsette innan byggfag, mekaniske fag/tip og elektrofag frå Norheimsund vgs. Det er vanskeleg å rekruttere frå andre deler av fylket. Avstand skole-heim må vektleggast. Det er ikkje ein god ide med hybel i så ung alder. Elkem Bjølvefossen ber om at fylkeskommunen finn løysingar som inneber at det noverande tilbodet i Kvam kan oppretthaldast og vidareutviklast. 68. FAU-Kvammaskolane og SU-Kvammabarnehagane v/ Merete Tellevik Dersom dei yrkesfaglege studietilboda i kommunen vert lagt ned vil mange ungdommar anten måtte dagpendla minimum 3 t kvar dag på rasfarleg veg eller flytte på hybel. Dette gjev mindre tid til lekser og fritidsaktivitetar, og kan og føre til auka fråfall (jf. St.meld. nr 44) Kostnader ved å bu på hybel kan verte eit hinder for at elevane vel den utdanninga dei ynskjer seg. Feil val av utdanningsprogram er høgt på lista over faktorar som fører til fråfall. Samfunnsøkonomisk kostnad pr elev som ikkje fullfører utdanninga si er kr (Jf. rapport «Kostnader ved frafall i videregående opplæring», Kunnskapsdepartementet, 2010) Hybelbuarar er t.d. overrepresenterte på BUP på Voss sjukehus. Det er urealistisk at flyktningar og andre minoritetsspråklege kan dagpendle til Voss eller Bergen frå Kvam. Desse elevane er avhengige av eit fullverdig skoletilbod lokalt. FAU/SU i Kvam ber om at tilbodet om opplæring i yrkesfaga i Kvam vert vidareført. Dette vil bidra til at Hardangerområdet også i framtida skal vera ein berekraftig region. 84. Furedalen Alpin Kvam fjellheisar AS v/ Brynjulf Bergesen, dagleg leiar I vintersesongen har alpinanlegget mange skoleungdomar som arbeidar deltid på kveldane, i helgane og i feriane. Nedlegging av Norheimsund vgs vil medføra at vi vil ha store vanskar med å finna ungdommar til å fylla desse jobbane. Vi oppmodar difor Fylkespolitikarane til å oppretthalda det gode skoletilbodet i Steinsdalen. 91. GBS entreprenør AS v/ Bjørn Øyri Bedrifta i Øystese tek inn maskinførar- og betongarbeidarlærlingar. Dei ser det som viktig at lærlingane kan bu heime både i skolesituasjon og i praksisperiode (i høve til kosthold, vener, kveldsjobbing m.m.). Dei har og gode erfaringar med å bli kjent med elevane før læretida. Bedrifta er stolt over å vere med på å få fram nye flinke fagfolk i samarbeid med yrkesskole og opplæringskontor og ber difor om at ein får behalde yrkesskoletilbodet i Kvam. 92. Geoplan AS v/ Alv Martin Vangdal, dagleg leiar Det er vanskeleg å rekruttere folk med rett kompetanse. Det nyttar ikkje med kompetansearbeidsplassar om ein ikkje samtidig kan tilby grunnleggande tenester lokalt. Ved å legge ned utdanningstilbod vil ein svekke mogelegheita for rekruttering til lokalt næringsliv og slå beina under den svake veksten ein har i Kvam. Reisetida til naboskolar er minst 1,5 t kvar veg. Ved nedlegging vil mange flytte på hybel. Få vil reise til Voss. 70

230 Geoplan AS ber om ei styrking og ikkje svekking av regionsenteret Norheimsund i Hardanger. Ber og om eit mest mogeleg komplett tilbod i den vidaregåande skolen i Kvam. 93. Gerd Valland og Olaug Dyrkorn (tidlegare rådgjevarar på Norheimsund vgs). Tett kontakt mellom rådgjevarar på ungdomsskolen og lærarar på «yrkesskolen», er positivt i søknads- og overgangsprosessen mellom ungdomsskole og vidaregåande skole. Dersom Norheimsund vgs vert lagt ned vil denne personlege kontakten forsvinne, og erstatta med papir som vert oversendt dei aktuelle vidaregåande skolane. Lang reisetid til Voss og Bergen (minimum tre timar reiseveg kvar dag), er passiviserande. Samla sett vil dette kunne føre til at fleire ungdommar ikkje fullførar yrkesutdanninga si. 95. Hardanger og Voss museum v/ Geir Madsen, ass. direktør og Trude Hoflandsdal Letnes, direktør Hardanger og Voss museum avd. Hardanger Fartøyvernsenter er ein barnevernsinstitusjon for sju ungdommar. Dei fleste av desse vel utdanningstilbod ved Norheimsund vgs. Utan eit yrkesfagleg vidaregåande skoletilbod i Kvam, med minimum dagens programområde, frykar ein at godkjenninga som barnevernsinstitusjon står i fare. Eit godt lokalt utdanningstilbod er og viktig både for rekruttering, fagopplæring og fagmiljø for handverkarmiljøet ved museet (museet har 70 årsverk). Både Odda og Norheimsund/Øystese er regionsenter som etter kriteria og målsettingane i planen skal ha eit «breitt og allsidig skoletilbod.» Då kan ein ikkje la ynskje om størrelse på skolen og økonomi for Hordaland fylke verta totalt avgjerande for konklusjonen. Reisetid til Bergen og Voss vert over to timar kvar veg frå heimen til skolen for elevar frå Kvam. Det er uakseptabel lang reisetid og flytting på hybel vert naudsynt. Nedlegging av Norheimsund vgs er ikkje i samsvar med dei behov næringslivet i området har for opplæring av framtidig arbeidskraft. Reiser elevane ut for å ta yrkesopplæring er det mindre sjanse for at dei kjem tilbake. Deler av Hardanger har i lengre tid hatt nedgang i folketalet og reduksjon av tilbodet for vidaregåande opplæring vil forsterke denne tendensen. Skolebruksplanen må sjåast i ein distriktspolitisk samanheng. Ein viktig del av folketalsveksten i Kvam kjem av innvandring. Innføringsklasse for minoritetsspråklege elevar har vore til hjelp for mange. Tilbodet bør oppretthaldast. Det bør skapast ein samlokalisert vidaregåande skole med både yrkesfag og studieførebuande fag i det kommunikasjonsmessige sentrum i Kvam. 96. Hardanger Ungdomsråd v/ Trude L. Rinaldo, konsulent i Hardangerrådet og sekretær Hardanger Ungdomsråd Ungdom i Hardanger likar svært lite forslaget til ny skolebruksplan for Hordaland. Hardanger treng eit heilskapeleg skoletilbod med ulike linjer som tilfang til lokale arbeidsplassar, god tilgang på lærlingeplassar og tilbod til minoritetsspråklege elevar. Den nye planen vil føre til at mange fleire og svært unge må flytte på hybel, elles får dei for lang reisetid. For mange er det ei økonomisk utfordring og liten sjanse for at dei vender tilbake. Mange vil velje å studere det som er tilgjengeleg lokalt og ikkje det dei eigentleg vil. Nedlegging av tilbod er negativt i høve til arbeidet som Flytt til Hardanger driv. Nedlagte skolar kjem ikkje opp att. Jondal, som har fått tunnell, er avhengig av tilbod i regionsentra. Odda har eit svært godt tilbod og skolemiljø i dag. Spesielt er idrettsfaglinja viktig for Odda. 71

231 97. Hjeltnes vidaregåande skule v/gunnbjørg Øyre, rektor Hjeltnes vil tapa på å bli ei avdeling under Nye Voss vgs. Fagmiljøet og fokus på vidare utvikling vil bli kraftig svekka. Me vil difor halda fram som eigen skole. Vaksenopplæring er viktig for fagmiljøet og næringa og må oppretthaldast på Hjeltnes. Skolen ønskjer at det gamle gartnerianlegget ved Hjeltnes vgs vert sanert, og at hagesenter / planteskolen vert flytta til tomta for gartneriet og modernisert med nybygg og ny miljøvenleg oppvarming. Dagens desentraliserte fagskoletilbod bør oppretthaldast. Det er viktig at Hordaland har eit desentralisert skoletilbod, sjølv om det gjev små skolar og små fagmiljø. Skolane er viktig i høve til rekruttering til lokalt næringsliv og skolane i Hardanger har eit tett samarbeid med lokalt næringsliv. Dette må ikkje rivast bort t.d. ved å legga ned programtilbod i Kvam. Produksjonsskolar etter dansk modell er nemnt i skolebruksplanen. Hjeltnes har fleire ulike verkstader og produksjonsbedrifter som kan takast i bruk til eit slikt opplegg. Det bør greiast ut om ein kan etablera eit tilbod med produksjonsskole på Hjeltnes. Målgruppa for produksjonsskolar er først og fremst dei som sluttar i løpet av eit år (ca 800 i skoleåret 2011/12). Opptak bør skje løpande gjennom heile året. Det er god god bruk av midlar dersom ein kan redusere kostnaden på 120 mill kr som er knytt til sluttarar og elevar som gjer omval, ved å overføra midlar til produksjonsskolar. På Hjeltnes kan ein produksjonsskole etablerast utan å måtta bygga frå botnen. Ein kan bygge på det produksjonsapparatet som finst, og utvida og tilpassa produksjonen der det er naudsynt. Det vil då vera aktuelt å ha gartneriproduksjon om vinteren. 98. Hjeltnes vidaregåande skule - ikkje-pedagogisk tilsette v/kåre Olai Solheim, Jan-Ludvig Jordal og Arnfinn Aarekol Hjeltnes vgs vert oppretthalden som eigen skole. Gartneriverksemda vert ikkje lagd ned. Det vert bygt nytt gartneri og hagesenter/planteskole ved Hjeltnes vgs der gartneriet står no. Bygga skal ha miljøvenleg oppvarming. Det må greiast ut om ein kan etablera eit tilbod innan produksjonsskole på Hjeltnes. Dagens desentraliserte fagskoletilbod må oppretthaldast. Vedlegg 1: Veksthusringen avd Hordaland v/magne Berland: Søkningen til produksjonsfagene ved gartnerskolene har vært svært lav de siste årene, dette gjelder i særlig grad i Ulvik, men også ved de andre gartnerskolene. Det samme gjelder søkningen til tilsvarende linjer ved UMB. Dersom ein ønskjer å oppretthalde ein gartnerutdanning i Ulvik, vil eit nytt veksthusanlegg være heilt avgjerande. Utan eit moderne veksthusanlegg og ein løysning med planteskole/hagesenter som er skissert, vil interessen for å ta denne utdanninga i Ulvik ganske truleg verte borte. 72

232 102. Hordaland lektorlag ved Odda vidaregåande skule v/ Åge Holtmoen, Maj Kvaale, Elisabeth Måkestad og Morten Nilsen (tillitsvalde) Indre Hardanger har lenge hatt nedgang i folketalet. Dette kan på sikt medføra nedtak i driftsnivået på skolen. I positiv retning kan nytt vegsamband til Jondal gje fleire elevar. Odda vgs er viktig for å oppretthalde busetnaden (arbeidsplassar og utdanningstilbod for tilflyttarar). Industrien i Odda er uroa over konsekvensane og fryktar sviktande rekruttering. Dei økonomiske gevinstane for fylket ved reduksjon i tilbodet er truleg små (så lenge skolen ikkje vert lagt ned). Omfang av bortebuarstipend vil auke. Fagmiljøet ved skolen skal i følgje planen verte mindre og dermed dårlegare. Eit sterkt fagmiljø innan elektro/kjemi/industri i samfunnet rundt skolen er ein styrke for Odda vgs. Å samle skolen i yrkesskolebygget vil øydelegge miljøet og vil koste mykje i opprusting. Elevar som reiser ut slit ofte med skolekarrieren. Fleire kjem i dag tilbake til Odda vgs og startar på nytt etter nokre år. Skolen klarar seg jamt over godt med omsyn til resultat. Søkjartala må avgjere kva tilbod som skal drivast og ein viss kontinuitet må sikrast. Finansieringssystemet må innehalde særskilte ordningar som gjer det mogeleg å drive gode skolar i alle regionsentra. 105 Akademikarane ved Øystese gymnas (ØG) v/ Lars Gunnar Lundblad, plasstillitsvald Stiller seg kritiske til elevtalsprognosane, og trur ikkje dei tek opp i seg tilflytting. I følgje «Hordaland i tal 1/2012» er det venta auke i folketalet i Kvam fram mot Svingingar i det lokale næringslivet som no er på veg opp, påverkar folketalsutviklinga. Nedbygging av det vgs-tilbodet vil bety ei uakseptabel svekking av det fagleg-pedagogiske miljøet i kommunen og verke negativt inn på spekteret av arbeidsplasser. Jf. kriterielista bør skolestrukturen samsvare med regionsenterstrukturen. Oppfylling av dette kriteriet vil seie at Kvam må ha ein offentleg vidaregåande skole med plass til om lag elevar, med både yrkesfaglege og studiespesialiserande utdanningsprogram. Nedlegging av innføringsklassen er svært uheldig for dei som vert råka og framlegget bryt og med kriteriet om maks. ein time reisetid. Mange elevar har flyktningbakgrunn og opplæringa er ein del av integreringa. Busetting og tilpassing av nye sosiale forhold må gå hand i hand. Andre kjem til Noreg som følgje av giftemål og er økonomisk og sosialt avhengige av å kunne bu saman med familien. Ei tredje gruppe er arbeidsmigrantar. ØG må behalde påbyggingsklassen, og har og kapasitet til å gjenopprette HS-tilbodet Jondal kommune Ein ser positivt på at Hordaland fylkeskommune har sett i gang arbeidet med skolebruksplanen, og deler i hovudsak det synet som kjem fram i planen om dei overordna målsetjingane for arbeidet og kriterielista for utvikling av ein god skole- og tilbodsstruktur i framtida. På ein del område synes ikkje konsekvensane av planen å vera i samsvar med intensjonane: Det må framleis vere tilbod om ein vidaregåande skole i Kvam med både yrkesfag og studiespesialiserande fag. Men ein ser positivt på samanslåing og samlokalisering slik det har kome innspel om. 73

233 Ungdom må ha eit tilbod som gjer at dei ikkje vert tvungne til å flytta på hybel som 16- åringar. Noko som statistisk sett aukar faren for fråfall. Det må vere reel valfridom og i distrikta. Det får ein ikkje ved at yrkesfaga vert nedlagte i Norheimsund, eller Odda. Å sjå Voss og Hardanger som ein region vert feil. Voss er ikkje i pendlaravstand verken for Jondal eller store deler av resten av Hardanger. Planen inneber ein sterk sentralisering av skoleplassar frå distriktet til byen, og som region vert Hardanger spesielt utsett for denne reduksjonen. Det bidreg såleis ikkje til å byggja sterke regionsenter som er viktige for vekst og utvikling i distrikta. Difor er det viktig med breie, gode skoletilbode både i Kvam og Odda. Planen gjer at ein kan få eit skoletilbod som er dårleg tilpassa næringslivet sine behov. Det er viktig med lærlingplassar og nyrekruttering i det lokale næringslivet. Det gjeld særleg linjer som Bygg- og anleggstenikk (BA), elektrofag (EL) og Teknikk og industriell produksjon (TIP) Kvam Kraftverk AS v/ Arne Tillung, adm. direktør Kvam Kraftverk AS er bekymra for lokal rekruttering til elektro og energibransjen om elektrofagleg linje ved Norheimsund vgs vert lagt ned. Dei ber difor om at fylkeskommunen opprettheld det lokale tilbodet om yrkesfagleg utdanning i elektrofaget ved denne skolen. Det er godt samarbeid mellom skolen og kraftverket i dag, m.a. med utplassering av elevar. Energibransjen står ovanfor store investeringar og arbeidsoppgåver med utbyggingar av straumnett, kraftutbyggingar og innføring av AMS i åra som kjem. Tilstrekkeleg tilgang på faglært arbeidskraft vert svært viktig for å kunna lukkast Kvam herad Kvam herad ser det som nødvendig og positivt at Hordaland Fylkeskommune har sett i gang arbeidet med skolebruksplan. Kvam herad støttar at Hordaland Fylkeskommune må få ein framtidsretta skole og tilbodsstruktur for dei vidaregåande skolane, og sluttar seg til dei overordna målsetjingane og kriterium for utvikling av dei vidaregåande skolane i Hordaland. Kvam heradstyre meiner at styrking av regionsentra og må vera avgjerande moment i skole og linestrukturen i skolebruksplanen. Svekking av skoletilboda i Kvam og Odda vil undergrava framfor å styrkja regionsenterfunksjonen. Skolebruksplanen fylgjer ikkje opp fylkeskommunen sine eigne målsetningar/planar om å satse på Hardanger. Kvam heradstyre krev at det må gjerast nye vurderingar nar det gjeld utdanningsprogram i Kvam. Kvam heradstyre krev at det vert arbeida for eit framtidig mål om å skapa ein samlokalisert vidaregåande skole i Kvam, og at det til ein kvar tid skal vere attraktive studieprogram i Kvam som er tilpassa tilbod og etterspurnad (ST, TIP, EL, HS, PB, TO og innføringsklasse for minoritetsspråklege). Skolebruksplanen slik den vert lagt fram, kan få betydelege negative konsekvensar for elevar, foreldre, tilsette, kommune og næringsliv om planen vert vedteken slik den ligg føre. Det vert færre tilbod for elevane og fleire må pendla eller flytta på hybel, foreldre vil få større avstand til skoletilbodet og mindre kontakt med skole og elevar, tilsette vil mista arbeid og det vil vera vanskeleg å få tak i liknande arbeid i nærområdet, kommunen mister viktige kompetansearbeidsplassar, og næringslivet vil få mindre tilgang på lærlingar og kvalifisert arbeidskraft. Det vil svekke norskopplæringa for minoritetsspråklege å flytte opplæringstilbodet til Voss. 74

234 Elevar som treng særleg tett oppfølging pga sin fysiske eller psykiske tilstand vil få utfordringar ved å måtte flytte på hybel som 16-åringar. Ei nedbygging av det vidaregåande skoletilbodet vil bety ei uakseptabel svekking av det faglegpedagogiske miljøet i kommunen Kvam og Jondal PPT v/beate Gauden Lid, leiar PPT finn ikkje eitt godt argument for at ungdom med særskilte behov vil profitera på å gå på skole i Voss eller Bergen frå dei er år. Dette vil vere å utsetje allereie sårbare ungdommar for ytterlegare risiko. St.meld 44 seier at det å flytte heimanfrå tidleg ser ut til å vere ein risikofaktor for fråfall frå vgs. Konklusjon: Nærskole er helsefremjande. Yrkesfagleg tilbod på vidaregåande skole er svært avgjerande for elevar som opplever ungdomsskoletida som teoretisk utfordrande. Yrkesfagleg opplæring i distriktet gjev fleire ungdommar rett opplæring i høva til evner og interesser, og hindrar fråfall. Nærleik og tett samarbeid mellom heim og skole er ein suksess-faktor for desse ungdommane Kvam Senterungdom v/ Anne Ljones, leiar Det vert massive konsekvensar ved nedlegging av Norheimsund vgs, flytting av HS til Øystese gymnas, samt legge ned innføringskurs for minoritetsspråklege og påbygging til generell studiekompetanse på Øystese gymnas: Næringslivet er avhengige av lokal rekruttering av arbeidskraft. Det er vanskeleg å rekruttere folk til dei arbeidsplassane som ein ikkje har utdanningstilbod til i kommunen. Det vert lang reiseveg til Voss, Bergen eller Odda for unge som vil ta yrkesfagleg utdanning. Dersom åringar flytter vekk for å gå på skole, kjem dei ikkje tilbake igjen til kommunen. Det er heller ikkje mange som likar tanken på at 15-åringar skal flytte på hybel. Det er viktig at det er eit tilbod til minoritetsspråklege i kommunen. Veksten som har vore gjennom fleire år kjem mykje av innvandring. Minoritetsspråklege vil av ulike grunnar vegre seg for å pendle eller flytte på hybel, og vel då kanskje heller å la vere å ta utdanning. Hardanger må ikkje sjåast i samanheng med Voss. Det er vanskeleg å komme seg til Voss frå store deler av kommunen Kvam ungdomsskule v/ Frode Sandven, rektor Personalet ved ungdomsskolen støttar framlegget om ein samanslått vidaregåande skole i Kvam som har like omfattande tilbod innan yrkesfag og studiespesialisering som i dag. Ein er svært imot at den yrkesfaglege utdanninga vert flytta ut av heradet. Reisetida vert for lang til Bergen og Voss. Elevar må flytte på hybel. Dette vil føre til meir fråfall (i dag er fråfallet lite). Elevane vil ikkje reise til Voss, men heller til Bergen, Odda eller Kvinnherad. Innføringsklassen ved Øystese gymnas må og halda fram. For desse elevane vil hybel vere ei endå dårligare løysing enn for dei ordinære elevane. Ungdomsskolen ser fram til eit vidare og tettare samarbeid med dei/den vidaregåande skolen i Kvam LO Kvam v/ Dag Rune Mo, leiar I «Regional planstrategi for Hordaland » er det vektlagt at kompetansearbeidsplassar må styrkast i dei regionale sentra, samstundes som det må leggjast vekt på at 75

235 utdanning og kompetanse må tilpassast næringslivet sitt framtidige behov. Planstrategien slår fast at yrkesretta utdanning må styrkast i kommunar som Kvam og Odda. Skolebruksplan og planstrategien er ikkje i samsvar, og det er viktig at skolebruksplanen tilpassar seg måla i planstrategien. LO i Kvam vil på det sterkaste be fylkespolitikarane å velje bort alternativ 1 og 1B, og rår til å finne ei mellomløysing. Lokalt næringsliv, tilsette ved begge skolane og elevorganisasjonane foreslår å slå saman dei to skolane i Kvam. Dette er ein god invitasjon frå lokalmiljøet og eit godt utgangspunkt for skoleeigar til å finne gode framtidige løysingar. 132a. Hardanger Næringsråd v/ Torleiv Ljones, styreleiar Sentrum og periferi kan ikkje handsamast likt. I forslag til regional planstrategi står det m.a. at «assymetrien i fylket peiker mot særskilte behov indre strok...». Her er det viktig å sjå ulike planar i samanheng. Dette vert det ikkje teke omsyn til om 47% av yrkesfagleg utdanning i Hardanger vert nedlagt. Både Odda og Norheimsund/Øystese er regionsentre som etter kriteria skal ha eit breitt og allsidig skoletilbod. Avstandane frå Jondal, delar av Ullensvang, Kvam og Odda er for store til at Voss kan vere skolesenter for Voss/Hardanger. Uakseptabel lang reisetid. Mange må flytte på hybel, eller vil velje linjer som fins i nærleiken av heimen sjølv om det ikkje samsvarar med behov eller evner. Nedlegging av Norheimsund vgs og yrkesretta linjer i Odda er ikkje i samsvar med dei behov næringslivet har for opplæring av framtidig arbeidskraft. Dersom elevane må reise bort for å ta utdanning, er det mindre sannsynleg at dei vil koma attende og ta læretid og arbeid heime. Reduksjon av tilbodet for vidaregåande utdanning vil forsterke folketalsnedgangen i deler av Hardanger-regionen. 132b. Kvam Næringsråd v/ Torleiv Ljones, styreleiar Både Odda og Norheimsund/Øystese er regionsentre som etter kriteria skal ha eit breitt og allsidig skoletilbod. Avstandane frå Jondal, delar av Ullensvang, Kvam og Odda er for store til at Voss kan vere skolesenter for Voss/Hardanger. Uakseptabel lang reisetid. Mange må flytte på hybel, eller vil velje linjer som fins i nærleiken av heimen sjølv om det ikkje samsvarar med behov eller evner. Nedlegging av Norheimsund vgs er ikkje i samsvar med dei behov næringslivet har for opplæring av framtidig arbeidskraft. Klassen for framandspråklege elevar på Øystese gymnas bør oppretthaldast. Ein stor del av folketalstilveksten i Kvam er framandspråklege innvandrarar. Reduksjon av tilbodet for vidaregåande utdanning vil forsterke folketalsnedgangen i deler av Hardanger-regionen. Det bør vere eit framtidig mål å skapa ein samlokalisert vidaregåande skole med både yrkesfag og studieførebuande fag i Kvam og denne skolen må ligge i det kommunikasjonsmessige sentrum i Kvam. Ei organisatorisk samanslåing kan gjerast allereie frå skoleåret

236 138. NITO avd. Odda vidaregåande skule v/ Anne Mette Grana, tillitsvald Tilbodet ved Odda vgs må ikkje røyrast ved. Tilbodet må vere slik det er i dag. Kan hende skolebruksplanen har noko for seg i område der det er kort veg til næraste skole, der ein kan samkøyre tilboda betre. Odda vil vere noko for seg sjølv, - då teknologien enda ikkje har gjort det mogleg å unngå rasfarlege reisevegar på under 2 timer ein veg. Dei fleste elevane vil i så fall måtte bu på hybel, med høge kostnader og auka fare for fråfall. Ein må og tenkje på kor verdiskapinga skjer, og kven som har behovet for arbeidskrafta. T.d. finst ikkje fossar og vasskraft på Voss, - medan Odda og omegn er rikt rusta med bedrifter som er bygd opp med bakgrunn i dette. Bedriftene har store utbyggingsplanar og stort behov for lærlingar. Det er vanskeleg for desse å rekruttere frå andre plassar. Skal ein sikte mot at Odda skal halde fram med å vere eit vaksande regionssenter, må ein satse breitt på utdanningstilbodet, slik at det blir ein attraktiv stad å bu i framtida og Norheimsund Industrier AS. Vilje og ve v/ Dag Rune Mo, teamleiar attføring Norheimsund Industrier AS er ein attføringsbedrift som i alle år har hatt eit tett samarbeid med Norheimsund vgs. Dei siste ti åra har ein satsa på kombinasjon arbeidspraksis og dokumentert kompetanse både teoretisk og fagleg i samarbeid med Norheimsund vgs. Det er særleg dei som har falle i frå og missa skoleretten, men og eldre som har behov for ny kompetanse i samband med omstilling eller endra helse, som har nytte av samarbeidet. Det å gå frå passivitet og utgift for samfunnet til å bli lønnsmottakar og produsent i næringslivet eller offentleg sektor, gjev enorme ringverknader. Utan ein vidaregåande skole med yrkesretta fag i nærleiken får ein ikkje dette til. Strukturalternativa som er lagt fram må for all del ikkje bli vedtekne. Fylkespolitikarane må kjenne si besøkelsestid når lokale partar foreslår å slå saman dei to skolane i kommunen Norheimsund næringslag v/ Hallvard Bjørgum, leiar Næringslaget meiner at ein yrkesretta vidaregåande skole i regionen er avgjerande viktig for busetnad og utvikling. Nedlegging av Norheimsund vgs vil vera til store ulempe for dei lokale verksemdene og verke bremsande på utviklinga i regionen. Utdanningsstad og praksisplass er med på å bestemme kvar du etablerer deg som ung arbeidstakar. Næringslivet i Kvam har eit stort behov for fagfolk som Norheimsund vgs har dekka til no. Næringslaget oppmodar fylkeskommunen til ikkje å vedta forslaget om nedlegging av Norheimsund vgs Norheimsund vidaregåande skule v/vidar Ask, rektor Norheimsund vgs har gode eksisterande skoleanlegg, med moderne undervisningsutstyr i verkstadlokala, tilhøyrande 5 programområde i yrkesfag. Nedlegging av skolen vil føre til: o Lang reiseveg (1,5-2 t med buss kvar veg). o Redusert fullføring (fleire vil velje ST eller HS for å bu heime). o Auka fråfall (nærleik til og oppfølging frå heimen er ein vesentleg grunn til at skolen har full gjennomføring). o Redusert utdanningstilbod i yrkesfag o Reduksjon av 50 arbeidsplassar i Kvam. 77

237 o Lokalt næringsliv vil tape på nedlegging (tilgang på lærlingar/arbeidskraft, skolen som opplæringssenter/ ressurssenter i lokalsamfunnet). Framlegg til endring i Høyringsframlegget til skolebruksplanen: o Tilbodet om opplæring i yrkesfaga i Kvam må halda fram. o Det bør planleggjast eit nytt bygg for vidaregåande opplæring i Kvam innan Eit kompetansesenter som må vera sentrumsnært og innehalda eit breitt opplæringstilbod med både studiespesialiserande og yrkesfag, samt klassar for arbeidslivstrening, minoritetsspråklege, teoriopplæring for lærlingar, vaksenopplæring og fagopplæring. Bygget kan truleg dimensjonerast til 450 elevar og 100 arbeidsplasser. o Som eit steg på vegen kan dei to offentlege vidaregåande skolane gå til ei organisatorisk samanslåing, med felles administrasjon før det. Alternativt kan studiespesialiserande eller yrkesfaga flyttast til den andre skolen innan samme tidsplan. Dette bør utgreiast Harald Brügger (tidlegare rektor ved Norheimsund vgs) Det har vore investert i bygg og anlegg ved Norheimsund vgs i heile perioden sidan innføringa av reform 94. Skolen er no helseverngodkjent og miljøfyrtårnsertifisert. Desse verdiane går tapt ved ei eventuell nedlegging. Det er ikkje ei god løysing å sende 16/17-åringar på hybel til Voss, Bergen eller Odda. Usikkerheita rundt dei vidaregåande skolane i fylket er uheldig. I Kvam bør det planleggast for ein ny skole med læreprogramma for begge skolane under same tak Odda herreds Arbeiderparti (OHA) v/ John Helge Rasmussen, partileiar OHA er bekymra for resultata for Odda om framlegget i planen vert vedteken. Fleire må bu på hybel, noko som kan føre til auka fråfall. Reisetida gjer det umogleg å dagpendle til andre vidaregåande skolar. Regionsenteret i Odda må ha eit godt og variert skoletilbod. Planen må ta omsyn til rekruttering til lokalt og regionalt arbeidsliv. Det er stort behov for arbeidskraft i dei kommande åra på bedriftene i regionen. Bedriftene har vanskar med å rekruttere frå andre delar av fylket/landet. Samarbeidet med Odda vgs er godt. Stykkprisfinansiering favoriserar skolar i sentrale strok med stort befolkningsgrunnlag. Denne finansieringsmodellen må endrast. OHA viser og til uttalen frå kommunestyret i Odda kommune (uttale nr. 149) Odda kommune Odda kommune vil i høringsuttalen uttrykke ueinigheit og bekymring for den reduksjonen av utdanningstilbod ved Odda vgs som forslaget inneberer. Forslaget vil bidra til negative konsekvensar for befolkningsutvikling, næringsliv og busetnad i distriktet vårt. Odda vgs er ein av svært få vidaregåande skolar i fylket som ikkje har naboskolar ein kan dagpendle til. Valet for ungdommen vert då å flytte på hybel andre plasser i fylket. Dette kan føre til auka fråfall. Samarbeidet ned næringslivet har hjelpt skolen å oppretthalde breidda i opplæringstilbodet. Vedtak i kommunestyret: «Odda kommunestyre vedtar rådmannens forslag til høringsuttale om framtidig Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune med slikt tillegg: 78

238 Av tradisjonelle yrkesfaglige linjer ønsker v i: o VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) o VG2 Kjemi, prosess og industriteknologi som 2.år o Vi ønsker vidreføring av VG1 Elketrofag med VG2 Elenergi som andre valg o VG1 Helsefag med Helsefagarbeider som VG2 Vi ønsker større bruk av IKT, herunder fjernundervisning. Vi må få i gang et udanningstilbud hvor elever kan gå i en felles klasse i allmennfagene og få fjernundervisning i programfagene. Vi ønsker en gjennomgang av konsekvensene ved stykkprisfinansieringen. På bakgrunn av dei store planane om modernisering /utbygging av industrien og anna byggjeaktivitet i distriktet, vil Odda kommunestyre sterkt rå frå nedlegging av byggfagtilbodet i Odda. Odda kommunestyre ønskjer at Idrettslinja ved Odda vgs (OVS) vert oppretthalden med spesiell fokus på ekstremsport.» 150. Odda vidaregåande skule v/ Karl Erik Christiansen, rektor Odda vgs er i prinsippet samd i at det er behov for en ny skolebruksplan der det blir lagt opp til ein meir effektiv bruk av ressursane innan opplæringssektoren i fylket, men har som distriktskole - ein del innvendingar til framlegget: Odda vgs er lokalisert i eit område der det ikkje er mogleg for elevane som soknar til skolen å velje andre alternativ, utan å flytte på hybel. Dersom tilbodet vert redusert vil fleire flytte på hybel. Dette kan verke negativt på gjennomføringsgraden. Dei fleste ungdommane på Odda vgs har skolen som fyrsteval. Regionen har eit stort behov for arbeidskraft i dei komande åra pga. vedtekne utvidingar og i tillegg ein stor del eldre arbeidstakarar. Bedriftene har vanskar med å rekruttere lærlingar og faglært arbeidskraft frå andre delar av fylket/landet. Spesielt gjeld dette innanfor TIPområdet og elektrofag. Fagmiljøa på skolen har hatt eit tett samarbeid med fagmiljøa i bedriftene. Hordaland fylkeskommune har uttalt at utdanningstilbodet skal vere tilpassa dei næringsklyngene som eksisterer, og tilby full breidde av utdanning for relevante karriereløp. Reduksjon av tilbodet på skolen vil få store negative konsekvensar. Skolen stiller seg skeptisk til framlegget om å selje gymnasbygget. Eit sal av gymnasbygget vil føre til at skolen kvitter seg med det bygget som best stetter opp om dei miljøkrav ein i dag legg til grunn for gode skolebygg. Heller leggje opp til sambruk med andre institusjonar som t.d. høgskolar. Odda skal også i framtida vere eit regionsenter for Indre Hardanger. I fylkesplanen, strategisk næringsplan og RUP vert det vist til at dei vidaregåande skolane i fylket skal vere regionale utviklingsaktørar. Dersom regionen i framtida skal lukkast i å få tilgang på stabil arbeidskraft, er det viktig at regionen har eit godt og variert skoletilbod Opplæringskontoret for Hardanger (OKH) v/ Terje Rognsvåg, dagleg leiar og Arne Jordan, styreleiar OKH vil at tilbodet i distrikta om vidaregåande utdanning må byggje på ein god vidaregående skole i bunn og i tillegg utstrakt bruk av IKT. 79

239 Av yrkesfaglige linjer så ønsker OKH: VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) med VG2 Kjemiprosess og industriteknologi som andre år, vidareføring av VG1 Elektrofag med VG2 Elenergi som andre år og VG1 Helsefag med Helsefagarbeidar som VG2 valg. OKH ønsker større bruk av IKT / fjernundervisning. Elevar kan gå i ein felles klasse i fellesfaga men få fjernundervisning i programfaga. Mange lærlingar må ha yrkesteori - og det bør i størst mogleg grad gjevast eit tilbod innanfor ein reiseavstand på maks ein time. Teoriundervisning samlast på heile dagar. Det er viktig at ungdommar kan bu heime og at reisetida ikkje blir for lang SMB Odda v/ Jan Ove Aasen, styreleiar, Bernt Christian Mikkelsen, styremedlem, Sven Johannes Røynstrand, styremedlem, Ronny Olai Nilsen, styremedlem, Rannveig Capjon, styremedlem og Marie Opheim Fadnes, koordinator Næringshagen (SMB Odda representerar 62 små og mellomstore bedrifter i Odda) SMB Odda ønskjer eit sterkt studietilbod i Odda. Nedbygging av tilbodet ved Odda vgs vil bygge ned Odda som eit regionsenter. Ungdom som forlet regionen for å ta utdanning returnerer ikkje til lokalt næringsliv. Voss og Hardanger kan ikkje sjåast som ein region. Elevar frå Odda vil nok heller reise mot Bergen enn mot Voss om dei må velje. Næringslivet i Indre Hardanger har planar om store investeringar og auke i bemanninga i åra framover. Lærlingbehovet vil auke innafor fleire fag. Næringslivet er avhengig av eit breitt skoletilbod i Odda som gjer det mogleg med lokal rekruttering. Det er spesielt viktig å oppretthalde utdanningstilbod der etterspørsel etter lærlingar er stor, td. TIP og elektro. Yrkesfaglege utdanningsprogram ved Odda vgs må oppretthaldast, minimum VG1-tilboda. SMB foreslår at yrkesfaglege skoletilbod i Hordaland vert lagt til regionar kor ein kan ha sterke og tette relasjonar mot eit aktivt næringsliv med stor kompetanse, t.d. i Hardanger. Fagmiljøet i næringslivet inngår som ein viktig del av skolane sine fagmiljø. SMB Odda ønskjer ein tettare dialog mellom skole og næringsliv for å sjå løysingar innan yrkesfaglege utdanningsløp. Næringslivet sine behov må implementerast i planen Steinsdalen grendautval v/ Steinar Steine Utdanningstilboda som er i Kvam må minimum bestå. Norheimsund vgs og Øystese gymnas må slåast saman til ein skole med eit godt og breitt tilbod. Ved å flytte ungdomar ut av kommunen vert eit velfungerande miljø pulverisert (ungdom er m.a. viktig arbeidskraft) Tilbod på Voss må ikkje dimensjonerast for å ta imot kvemmingar. Dei vil søkja mot Bergen. Norheimsund/Øystese er eit regionsenter på lik linje med Voss. Ungdom frå Voss vil kunna velja mellom 11 av 12 utdanningsprogram, medan dei frå Kvam berre får to val, ST og HS! 180. Storaas Norheimsund AS v/ Borghild Storaas Ones, dagleg leiar (detaljhandelverksemd med hovudkontor i Norheimsund) Eit vgs-tilbod i Kvam minst på nivå med i dag er den beste og mest effektive måten å underbygge den overordna målsettinga om å vidareutvikle indre delar av Hardanger. Odda, Voss og Norheimsund er regionsentre utanfor dagpendlaravstand til kvarandre. Tilbod på Voss er ikkje godt nok for å oppretthalde aktivitet i Kvam. Elevar på vgs-nivå er laurdags- og ekstrahjelp i verksemdene i Kvam. Det er ikkje mogeleg om elevane flytter på hybel til Bergen. Kvam missar arbeidskraft og elevane arbeidserfaring. 80

240 Storaas Norheimsund er lærebedrift i servicefaget, kor utdanninga ligg i Bergen. Det er svært vanskeleg å få elevar frå Bergen til å ta læretida si i Norheimsund. Det er god samfunnsøkonomi å behalde det gode tilbodet i Norheimsund. Skolen tek godt vare på elevar med særskilte behov. Effektivisering av dei vidaregåande skolane i Hordaland er naudsynt. Å slå saman dei to vidaregåande skolane i Kvam vil langt på veg oppfylle dei overordna målsetjingane i planen Strandebarm skule v/ Olaug Værland, rektor Strandebarm skule sluttar seg til uttale nr 119 frå Kvam ungdomsskule, men legg til følgjande: Frå ytre delar av Kvam er det lang reiseveg til vidaregåande skolar i Kvam allereie i dag; frå Munheim/Strandebarm ein time og meir kvar veg. Busetting i grisgrendte strok er avhengig av gode servicetilbod i akseptabel nærleik. Dårlegare tilbod kan føre til svekka tilflytting. Det er allereie i dag vanskeleg å ha fagleg samarbeid slik at ungdomsskoleelevar kan ta fag på vgs, pga. avstandane. Det viktige samarbeidet ved overgang frå ungdomsskole til vgs må få halde fram Ullensvang Herad Heradsstyret har levert følgjande uttale i tillegg til eigen uttale om Voss (litt forkorta): Regionen må ha breidde til tilboda på utdanningsprogram for å sikra ungdommane reelle val og for å hindra fråfall. Fleire tilbod i Odda vil gjere at fleire kan bu heime. For dei fleste elevane frå Ullensvang vil reisetida bli over ein time om dei må pendla til Voss. Odda vgs må ha fleire fagtilbod enn planen legg opp til, i samsvar med behovet til næringslivet i regionen. Næringslivet i Odda vil i framtida ha auka behov for tilsette med bakgrunn i ma. TIP, kjemi/prosess og det er også ynskjeleg med ei TAF-linje. Idrettslinja i Odda må vidareførast. Dette er eit populært tilbod for elevar frå Ullensvang. Hjeltnes vgs må halde fram som eigen skole. Fjernstyring og filialisering vil svekka fagmiljøet og kan på sikt føra til nedlegging. Hardanger er den viktigaste fruktregionen i landet. Yrkesfaglege tilbod er svært viktige for rekrutteringa til næringslivet i indre delar av fylket Ullensvang Næringsforum v/geir Midtun, styreleiar Det er avgjerande for dei indre delane av fylket at det vert teke omsyn til dei geografiske realitetane. Odda vgs har ikkje andre skolar i nærleiken og alternativet for mange av elevane i Indre Hardanger er å flytte frå heimen i for ung alder. Tilbodet i vidaregåande opplæring må samsvara med kva arbeidsplassar det lokale næringslivet tilbyr. I Indre Hardanger er fagtilbodet som det lokale næringslivet har bruk for truga av nedlegging. Odda bør heller få fleire enn færre tilbod, for å kunna serva næringslivet. Odda bør som regionsenter ha eit stort og breitt skoletilbod. Nedlegging av nokre tilbod fører på sikt til svekking av heile skolen i Odda, og Ullensvang næringsforum fryktar at på sikt vil skolen forsvinna og at Indre Hardanger står utan ein vidaregåande skole i det heile. 81

241 207. Utdanningsforbundet Ulvik v/ Anne Hjelmvoll, lokallagsleiar og Brita Hamre, lokallagsleiar Det er viktig å oppretthalde Hjeltnes vgs som ein eigen skole. Skoleleiing og administrasjon 5 mil unna vil svekke fagmiljøet og gjere det vanskeleg å få god drift. Det er viktig at Hjeltnes vgs får halda fram og utvikle seg slik som det kjem fram i høyringsuttalen frå skolen. Hjeltnes vgs er ein viktig arbeidsplass og gjev skoletilbod til Ulvik sine innbyggarar. Grunnskolen i Ulvik har sendt fleire elevar til Hjeltnes vgs. Nokre av desse har hatt behov for litt tettare oppfølging og har hatt god nytte av skoletilbodet i eit trygt nærmiljø Utdanningsforbundet i Kvam v/ Svein Sekse Utdanningsforbundet støttar uttalen som alle arbeidstakarorganisasjonane ved Norheimsund vgs og Øystese gymnas har sendt inn, og vil berre påpeike nokre moment: Forslaga i skolebruksplanen rammar Kvam svært hardt. Dramatisk reduksjon i studietilbod. Mindre valfridom for elevane. Eit lokalt fullverdig skoletilbod i Kvam kan sikre ungdommane den skolegangen som høver for dei. Næringslivet vil få tilgang på rett kompetanse. Dei vidaregåande skolane er og store arbeidsplassar som det er viktig å ta vare på. Avstandane gjer at reduksjon vil ha store konsekvensar for elevar som må pendle ut av kommunen. Minimum 1,5 t kvar veg. Fleire vil flytte på hybel. Hybelliv og lang reiseveg aukar risiko for låge skoleprestasjonar og auka fråfall. Dette er dårleg samfunnsøkonomi. Samarbeid og nærleik mellom skole og heim er viktig. Mange slit med psykisk helse. Gode fleksible løysingar og godt samarbeid med lokalt hjelpeapparat er avgjerande for at desse elevane skal kunne gjennomføra skolegangen. I staden for reduksjon i tilbodet, bør fylket satse på Kvam som regionsenter og bygge opp eit godt tilbod. Det vil vere i tråd med fylket sine eigne visjonar og god skole- og distriktspolitikk Utdanningsforbundet Odda v/ Åshild Korssund, leiar i lokallaget og Ketil Løken, tillitsvald på Odda vgs Utdanningsforbundet Odda ser positivt på skolebruksplanen og støttar at fylkeskommunen må få ein framtidsretta skole og tilbodsstruktur for dei vidaregåande skolane. Forbundet sluttar seg til dei overordna målsetjingane og kriteria for vidare utvikling av skolane. Når det gjelder planane for Odda vgs er ein svært kritiske til planane om å legge ned idrettsfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag på VG1 og kjemiprosess og industriteknologi på VG2. Forbundet støttar alternativ 0 med dei same programområda som no. Flest mogeleg elevar frå Odda og Ullensvang bør få eit godt vgs-tilbod i Odda. Reisetid til andre skular er minst ein time. Alternativet er då å flytte heimifrå med stor risiko for auka fråfall. Odda er eit regionsenter i Indre Hardanger og må ha ei stort og breitt skoletilbod. Næringslivet i Odda har gode prognosar og treng lærlingar i åra framover. Å halde på lokal kompetanse i elektrofag, kjemiprosess og industriteknologi er avgjerande for Odda si framtid. Odda vgs har lærarar med brei kompetanse som vi vil behalde i kommunen. Gymnasbygget framstår veleigna som skolebygg og bør difor ikkje sejast. Finansieringsmodellen der skolen får betalt per elev og ikkje for eit programområde må bort! 82

242 223. Ytre Hardanger Opplæring v/ Tone Søgaard og Svanhild Birkenes I skolebruksplanen er det gjort framlegg om å leggja ned design og handverk, bygg og anleggsfag, teknikk og industriell produksjon og elektrofag i heile Hardanger. I Kvam herad vil det i så fall berre finnast att vgs-tilbod på studieførebuande og helse- og sosialfag. Elevar frå Jondal og Kvam som ønskjer andre utdanningsprogram må pendle eller bu på hybel. Ikkje alle er klare for det. Minimum tid på buss kvar veg vert då 1 t. - 2t 45 m avhengig av kor elevane bur og kva skole dei vel. Fleire vil nok velje dei gjenverande fagtilboda. For mange vil dette vere feil utdanning og vil medføra meir omval enn i dag. Kvam og Jondal har behov for lærlingar. Dei fleste lærekontraktane er i fag som er tilbydd lokalt. For eit fåtal kan løysinga bli å teikne lærekontrakt med 4 års opplæring i bedrift. Dette vil vere best egna for dei elevane som veit kva dei vil bli allereie i 10.kl og ein er avhengig av å ha bedrifter med evner, motivasjon og fleksibilitet for å starte opplæring av 16-åringar. Nedlegging av utdanningsprogram vil nok føre til radikal nedgang i talet på lærlingar. I regionalt utviklingsprogram for Hordaland står det i føreordet at den viktigaste faktoren som kan bremse veksten, er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Bedriftene i Hordaland melder at underskotet på fagarbeidarar er størst. Nedlegging av programområda vil påverka tilgangen på lærlingar, og setja arbeidet med å skaffa fleire læreplassar tilbake. Nedlegging av utdanningstilbod vil ikkje vere med å snu folketalsutviklinga. Vidaregåande utdanning skal vera eit tilbod til alle, og flest mogleg må kunna gjennomføra, og bu heime. Samanslåing av Norheimsund vgs og Øystese gymnas er ei god løysing som vil gje ein større skole. Ein felles skole kan styrka fagopplæringa ved at det ikkje vert «konkurranse» om elevar, ved å tilby eit større sosialt miljø og kanskje endå greia å tilby eit breiare tilbod lokalt enn det me har i dag Øystese gymnas (ØG) v/ Ingebjørg Bakke, rektor ØG vil ha ei samlokalisering av dei offentlege vidaregåande skolane i Kvam til ein skole med både studiespesialiserande fag og yrkesfag. ØG vil halda fram med påbyggklasse og klasse for minoritetsspråklege. Skolen har lang erfaring med desse tilboda. For minoritetselevane er hybel-liv ei svært dårleg løysing. ØG har god kapasitet og ser gjerne at HO vert flytta attende til skolen. Kombinasjonen HO og studiespesialiserande er god. Med utgangspunkt i kriterielista i høyringsutkastet er skole ein aktuell framtidig skolemodell i Kvam. Med omsyn til skolestorleik, fagtilbod, kapasitet, lokalisering og reisetid, skoleanlegg og økonomi vil ein skole stetta alle kriteria med god margin. Skolen kan ha mellom elevar. Fordelar med denne modellen er mellom anna stort fagmiljø, hospitering mellom stega, parallellegging av fag, pedagogisk utviklingsarbeid, betre tilrettelegging for teorileie elevar og større økonomisk handlefridom. Nye prognosar for folketalet i Kvam viser auke. Nedbygging av vgs-tilbodet i heradet vert ikkje godtatt. ØG er einig i at det vil vera rom for eit nytt skolebygg i Kvam dersom elevtalet skulle auka kraftig fram mot 2035 (jfr Høyringsutkastet s. 175) Hardangerrådet v/leiv Vambheim, dagleg leiar og Trude L. Rinaldo, konsulent (to uttaler som her er samordna) Det ligg framlegg om å flytta administrasjon og leiing frå Hjeltnes vgs til Nye Voss vgs. Hardanger er den viktigaste fruktregionen i landet og Hjeltnes vgs har vore ein bærebjelke i 83

243 dyrkaropplæringa. Ut frå Hjeltnes har generasjonar henta grunnkompetansen sin for å oppretthalda og utvikla gardsbruk i Hordaland og pleia kulturlandskapet i Hardanger. Hjeltnes vgs må halda fram som sjølvstendig skoleeining med ei leiing som entusiastisk vil utvikla Hjeltnes med attraktive linjer og framtidsretta tilbod. Hjeltnes vgs skal oppretthaldast og vidareutviklast som eigen vidaregåande skole. Hardangerrådet meiner at styrking av regionsentra må vera avgjerande moment i skole og linestrukturen i skolebruksplanen. Hardangerrådet kan ikkje akseptera den sterke reduksjonen av fagtilbodet som planen legg opp til i Kvam og i Odda. Dette vil undergrava framfor å styrkja regionsenterfunksjonen. Hardangerrådet meiner at basisfaga Bygg og anlegg, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon må oppretthaldast i Odda og i Kvam. Tilbodet til minoritetsspråklege må også oppretthaldast i Kvam og Odda som del av tilflyttingssatsinga i Hardanger. Hardangerrådet tilrår også å fordela regionale liner til Odda og Kvam og ikkje einsidig samla dei på Voss. Øystese gymnas og Norheimsund vgs må samlokaliserast i Kvam vgs. Odda vgs må få bygningsstruktur som tilfredsstiller linestrukturen ved skolen ved omleggingar. Hardangerrådet meiner stykkprisfinansieringa favoriserer skolar i folkerike område og må leggjast om. Hardangerrådet meiner at skolestrukturen i Hordaland må utviklast gjennom eit nært og godt samarbeid med arbeidsliv og vil understreka at skoletilbodet også må tilpassa seg næringslivet sine behov i distriktet. Verksemdene i Hardanger har i dag høg aktivitet og stort behov for lærlingar og faglært arbeidskraft. Fagskoletilbodet: Som det går fram av skolebruksplanen så er målet for Hordaland Fylkeskommune å redusera utgiftene til fagskoletilbodet. Det står i kontrast regionsenterutviklinga. Hardangerrådet meiner at det må etablerast fagskoletilbod i regionen Hardanger/Voss Voss tekniske fagskule v/ Odd Kløve, rektor Voss tekniske fagskule har hatt auka søknad til fagskoletilbodet med anleggsline. Skolen er viktig for rekrutteringa til næringslivet og skolen har veldig godt samarbeid med aktuelle firma og offentlege institusjonar i regionen. Studentane er godt nøgde med at dei er eit lite miljø med dei fordelane det inneber av fleksibilitet og god oppfølging av den enkelte. Nye Voss vgs må verte ein robust skole. Då er det viktig at Voss tekniske fagskule vert plassert ved Nye Voss vgs i tråd med alternativ 1 i høyringsutkastet Ulvik heradstyre Ulvik heradsstyre viser til uttale frå Hadrangerrådet i møte (uttale nr 235), og gjev sin tilslutnad til denne. Dette gjeld og for Hardangerrådet sin uttale om skolane på Voss og i Ulvik med tidligare uttalefrist. For Ulvik er det særs viktig at Hjeltnes vidaregåande skule vert oppretthalden og vidareutvikla slik det kjem fram i høyringsuttalelse frå Hjeltnes vidaregåande skule (uttale nr. 98). Det er også viktig å oppretthalde fagmiljøet ved skolen sett i høve til næringane sine behov og det dei etterspør. 84

244 H. Uttaler som tek opp generelle tema eller har innspel vedkomande to eller fleire av regionane Stor-Bergen, Sunnhordland og Voss/Hardanger 1. Alsaker Fjordbruk AS v/ Ove Gjerde, samfunnskontakt Alsaker Fjordbruk AS er eitt av dei leiande oppdrettskonserna i Noreg. For at selskapet skal få tilgong til kvalifisert fagpersonell er det viktig at regionen har gode utdanningstilbod. Utdanningstilbodet i Hordaland må utviklast i samsvar med nasjonale målsetnader om auka produksjon og verdiskaping i sjømat-sektoren i Hordland og elles i Noreg. Dei eksisterande tilboda i Fusa og Austevoll må takast vare på, slik at dei i fellesskap og innanfor kvar sine spesialiserte område (ferskvatn og sjø/hav), kan styrke utdanningstilbodet til havbruksnæringa. Fusa vgs sitt TAF Marine-tilbod er det einaste i landet og tiltrekker seg svært målvetne elevar. Det må utviklast utdanningstilbod innanfor industridelen av sjømat-næringa i Hordaland, og det kan gjerne leggjast til Bømlo, der det alt i dag er vidareforedlingsindustri som står sterkt. Det må og opprettast eit studietilbod med vekt på den internasjonale delen ev bransjen. Denne bør leggjast til Fusa vgs. 2. Anleggsgartnerbransjen v/ Sigurd Boassen NAML Region vest (norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører) Anleggsgartnarbransjen var på 80-tallet svært delaktig i opprettinga av ei anleggsgartnarlinje på Hjeltnes vgs. Då var situasjonen annleis ved at faget var noko forskjellig frå i dag, marknaden var forskjellig og elevane var eldre. Om bransjen skal klare å konkurrere om dei gode elevane i framtida er ein avhengig av at det blir oppretta ein anleggsgartnarlinje i Bergen og omheng, t.d. på Stend. Frå Hjeltnes vgs kjem det i dag langt færre elevar enn det bransjen etterspør og har behov for. Bransjen er i vekst og arbeidsoppgåvene vert utvida. Det er difor ei svært dårleg løysing å behalde dagens tilbod på Hjeltnes vgs. Eit skoletilbod i Bergen vil møte den nye samordninga mellom skole og næringsliv på ein langt betre måte enn forslaget i planen legg opp til. For å få til samhandling, særleg innanfor prosjekt til fordjuping, er det vesentleg at skolen er lokalisert nær bedriftene og marknaden. Dagens tilbod ligg mellom 2,5 og 3 timars biltur frå Bergen sentrum, og mange av elevane må bu på internat. Rekrutteringsgrunnlaget for størsteparten av bedriftene i Hordaland er i Bergen og omheng. Det er vanskeleg å motivere unge søkjarar til å ta eit skoleår langt utanfor byen, og det vil vere langt vanskelegare å rekruttere til faget, enn til linjene innanfor dei andre tilstøytande yrkesfaga, som alle har utdanningstilbod i Bergen og omheng. Vaksenopplæring vidareutdanning: det har i fleire år vore arrangert ulike kurs på Stend, t.d. teoriundervisning, med eksamen, for teorien til fagprøven. Med ein skole i nærområdet som har den yrkesfaglige kompetansen er dette mogleg å gjennomføre. Gjennomsnittleg kostnad per elev på Hjeltnes vgs var for skoleåret på kr. Tilsvarande tal i Bergen ville vore på om lag ein tredel av dette; om lag kr. 40. Elevorganisasjonen i Hordaland v/ Guro Sivertsen Prestegaard 85

245 Elevorganisasjonen er kritisk til at so mange skolar er foreslått lagt ned/slått saman. Spesielt er dei kritiske til dei høva der allereie store skolar vert større, til dømes Årstad og Knarvik. Innføring av store skolar kan svekke elevdemokratiet og hindre at elevane får den tilpassa opplæringa som dei har krav på. Det er vanskeleg for den einskilde eleven å bli høyrt. Det vert og vist til 9-5 i opplæringslova der det står at det «til vanleg ikkje bør skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar». Forskjellen på skoleanlegg for grunnskole og vidaregåande skole er ikkje så stor. Organisasjonen stiller seg kritisk til at liner og skolar i distrikta vert lagt ned. Dette grunna at det innverkar på fritt skoleval, gratisprinsippet, og elevane si helse. Dersom elevane ikkje har breie utdanningstilbod i sitt nærmiljø, så blir dei tvunge til å flytte ut eller reise langt for å få den vidaregåande utdanninga dei ynskjer. Lange reiser verkar inn på motivasjon og elevane vert slitne og får lite tid til vener og fritidsaktivitetar. Dårleg kollektivtilbod kan gjere situasjonen vanskelegare. Leigeprisar i bustadmarknaden er høge for dei som må flytte, og elevane vert avhengige av økonomisk støtte frå foreldre for å klare seg. Dette strir mot gratisprinsippet og prinsipp om lik rett til opplæring, i og med at ikkje alle foreldre har råd til å delfinansiere den vidaregåande opplæringa til barna sine. Det vil og stride mot fritt skoleval sidan elevar som ikkje har råd til å bu vekke ikkje får velja den skolen dei ønskjer å gå på. Elevar som bur på hybel har større tendensar til å ha rusproblem, dårleg helse og er generelt i mindre fysisk aktivitet (jf artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening: Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) v/ Hans Martin Moxnes, direktør Det er positivt at HFK går gjennom skolestrukturen, men vi etterlysar at dei føreslåtte endringane vert sett i samanheng med kvaliteten i opplæringa, resultat, fråvær, fråfall og konkurransekraft. Spesielt når det gjeld fagutdanninga er ein avhengig av ein symbiose med næringslivet. Fylkeskommunen er heilt avhengig av å spele på lag med næringslivet når det gjeld å få plassert elevane ut på lærekontraktar. Odda vgs oppretthalde VG1: Det har kome kraftige tilbakemeldingar frå bedrifter og bransjen om nedlegging av skoletilbod i distriktet. Spesielt i Odda regionen. VG1 kurs bør oppretthaldast på desse skolane. VG1 er meir eit yrkesorienterings kurs, og skolane kan i stor grad nytte seg av det lokale næringsliv når det gjeld praktisk opplæring. I tillegg får dei yngste ungdommane bu i nærmiljøet, noko som sikkert vil redusere fråfallet seinare. Åsane vgs - Oppretthalde VG1 Bygg- og anleggsteknikk og VG2 Byggteknikk: Åsane er ein av dei største bydelane i landet og er sterkt veksande. Ved eventuell nedlegging av byggfag må elevane anten reise til Knarvik eller Arna, som ikkje verkar fornuftig ut frå trafikkbiletet. Dette må og sjåast i samanheng med redusert tilbod innanfor byggfag på Årstad vgs. Bybanen er og snart på veg til Åsane. Teknisk fagskole er viktig for byggebransjen. Svært mange anleggsleiarar har videreutdanna seg her og skolen fungerer og som eit springbrett til ingeniørutdanning. Det er lite merksemd rundt fagskolen. Fagskolen burde være eit satsingsområde og ikkje det motsette. 59. Fagforbundet Hordaland v/ Roger H. Heimli, fylkesleiar I enkelte fag kan det kanskje vere teneleg å skape større og betre læringsmiljø ved å samle linjer og skolar, men forbundet er bekymra for å legge ned for mange skolar ute i distrikta. 86

246 Som hovudregel bør elevar som startar vidaregåande opplæring få kunne bu heime. Lange reiser vil ikkje redusere fråfallet. For ungdom under 18 år vil eit til dels dårleg utbygd kollektivnett føre til lengre reisetid enn med bil. Omfanget av vaksenopplæring vil auke. Sjølv om ein etablerer tre opplæringssentre må praksisen med å tilby opplæring på skolar med ønskje og trong oppretthaldast. Det bør opprettast fagskole innafor helsefaget i Bergen. Det er få som ønskjer å reise frå Bergen til tilboda i Fusa og Fitjar. Interessa for helsefagutdanning er stor og dei fleste innbyggarane og dei største helsearbeidsplassane er i Bergen. Lærlingebedrifter må i større grad kvalitetssikrast og følgjast opp. Det same gjeld lærlingar ute på arbeidsplassar. Fylket må vere ein pådrivar for å sikre nok læreplassar. Det bør opprettast fleire TAF-klassar i Hordaland, og i helse og sosialfag. Dette gjev grunnleggande yrkesutdanning med gode moglegheiter for rekruttering og vidare utvikling. 65. FAU - Design og handverk v/ Wenche Skonseng, Nestleder FAU DH FAU DH stiller seg uforståande til framlegget om å legge ned DH-tilbodet på skolar rundt Bergen, for så å samle tilbodet på færre skolar. Store fagmiljø kan sjølvsagt vere ein rett tanke, men erfaring syner at det og går bra å drive undervisning på skolar med få klassar. Samarbeid mellom kommunar (ungdomsskolar), fylkeskommunar og lokalt næringsliv er viktig for å lukkast med utdanningsprogrammet. Eksempel er tilbod om utdanningsval og forsøk med arbeidslivsfag, PTF i skole eller i samarbeid med skolar og arbeidspraksis. Her er nettverk og enkeltpersonar sine kontaktar viktig. Eit godt fagmiljø vert bygd over lang tid. Det tar og tid å bygge tillit og å gjere tilbodet kjent i ein region. Samarbeid med ulike aktørar i lokalsamfunna står så sentralt i faget at det vil vere særs ødeleggande for miljøet i dei bydelane og kommunane der DH vert borte. Ein klasse frå eller til på ein stor skole betyr lite, medan tilsvarande nedlegging i ein bydel er katastrofal. Det bør vere tilbod i praktisk/ estetiske fag i alle bydelar og i distriktet. Søkertala på DH har vorte lågare, men har vel etter kvart stabilisert seg. Sentralisering vil ikkje hjelpe på søkartala; dess mindre tilgang og vanskelegare reise dess færre søkarar. Det er viktig å styrke VG2 tilbodet. Elevane må ha føreseielege vidare val. Fylket bør ta seg råd til å ha nokre stabile tilbod i småfaga, og ikkje legge ned tilbod straks det ikkje er nok søkarar. For små og "utrydningstrua" fag kan eit regionssenter vere eit alternativ, t.d. eit senter for gamle handverksfag i Hardanger-Voss regionen. DH er blitt eit jentefag sjølv om det ikkje har vore intensjonen. For å få kjønnsbalanse er det viktig å behalde tilbod til jentene i bydelane og distrikta. DH er eit viktig utdanningsprogram for dei teorisvake, men bør ikkje vere eit tilbod til elevar med låge føresetnader. Elevar med behov for særskild tilpassa opplæring bør søkast inn på prosjekt grunnkompetanse design og håndverk, der det er sett av nok ressursar. DH er eit rimeleg utdanningstilbod samanlikna med TIP og andre. Dei samfunnsmessige konsekvensane med å samle elevane på færre skolar er store (t.d. auka transportbehov). Det har vore mange reformar og endringar i skolen. Utdanningsprogrammet bør få gå seg til på dei skolane som har tilbodet. Det vil alle vere best tent med. 70. Fiskeri og havbruksnæringens landsforening v/ Hans Inge Algrøy, regionsjef Norsk sjømatnæring er ein av tre sektorar der Norge har potensiale til å vera mellom dei leiande landa i verda og det er eit nasjonalt mål å leggja til rette for ein sterk vekst i sjø- 87

247 matsektoren dei næraste åra. Behovet for meir og høgare kvalifisert arbeidskraft i havbruksnæringa aukar. Det er i dag større etterspurnad etter lærlingar enn talet på tilgjengelige lærlingar og næringa kan i dag garantere at alle aktuelle elevar får lærlingekontrakt. Det er i dag to skolar med marine utdanningstilbod i fylket. Slike tilbod må lokaliserast til område med sterkt næringsmiljø, som i Fusa (akvakultur) og på Austevoll (havbruk). Utdanningstilbodet på vidaregåande nivå i Hordaland må verte utvikla i samsvar med nasjonale målsetningar om auke av produksjon og verdiskaping i sjømatsektoren i Norge. Dei eksisterande tilboda i Fusa og Austevoll må takast vare på slik at dei i fellesskap og innanfor kvar sine spesialiserte område, kan styrka utdanningstilbodet til havbruksnæringa. Dei to skolane har godt samarbeid i dag. Det marine utdanningstilbodet bør aukast og utvidast til å omfatta industridelen av næringa. Nye utdanningstilbod innanfor industridelen av sjømatbransjen kan gjerne leggjast til Bømlo der det i tillegg til lakseoppdrett og er ein vidareforedlingsindustri som står sterkt. Det må og opprettast eit studietilbod med vekt på den internasjonale delen av bransjen. 71. Fiskeriforum vest v/ Ruth Grung, styreleiar og Tanja Hoel, dagleg leiar Regjeringa sin visjon er at Norge skal vere den største sjømatnasjonen i verda, og vi er allereie ein betydeleg global sjømataktør. Framtidsutsiktene for havbruksnæringa er svært gode, og mat frå havbruk er fleire gongar større enn samla kjøttproduksjon i jordbruket. Sjømatnæringa er ei kunnskaps- og teknologiintensiv næring som har behov for å rekruttere innan mange ulike fagkompetansar. Austevoll vgs og Fusa vgs har gjennom sitt samarbeid plassert Hordaland i ein nasjonal leiande posisjon for utvikling av opplæringstilbod som TAF marin og utvikling av eit fagskoletilbod i tett samarbeid med næringa. Hordaland fylkeskommune har investert 4 millionar i prosjektet Rekruttering til marin sektor Allereie i 2012 kan prosjektet vise til ein god auke i tal ungdommar som søker mot næringa. Vi forventar at fylkeskommunen samordnar sin marine satsing. For å bli det fremste marine utdanningsfylket i landet må Hordaland vektleggje følgjande: Det bør framleis vere minst to vidaregåande skolar i Hordaland for marine fag. TAF marin og fagskolen i Akvakultur må vidareførast. Dette er unike undervisningstilbod for sjømatnæringa i Norge, med svært gode tilbakemeldingar frå næringslivet og gjev gode karrieremogelegheiter for dei som allereie er i næringa og aukar attraktiviteten for nye. Fusa vgs og Austevoll vgs bør saman med næringa og forskingsmiljøa sjå på høve for internasjonalisering av opplæringstilboda. Marine fag bør verte eit sentralt fagområde også innanfor utdanningsprogram for studiespesialisering, i tett samarbeid med forskningsmiljø. Bømlo og Sunnhordland har i dag eit stort sjømatmiljø og næringa ser behov for å utvide det marine tilbodet til og å gjelde Bømlo/Sunnhordland. 99. Hordaland Lektorlag v/ Hanne S. Rundhovde, fylkesleiar Hordaland Lektorlag ser det som positivt at det nå vert føretatt ein grundig gjennomgang av skolestrukturen i Hordaland, for å få ein meir robust skolestruktur og ein meir effektiv bruk av ressursane. Lektorlaget støttar prinsippet om større fagmiljø konsentrert på færre skolar. Dette gjev fleire valg for elevane, moglegheit for meir fagleg samarbeid og utvikling for tilsette og meir 88

248 effektiv ressursutnytting. Skolane vil då kunne tåle variasjonar i søkartal og det vert mindre overtallige. Lektorlaget meiner det er ønskeleg med fleire kombinerte skolar og er kritiske til reine yrkesfaglege skolar. Fagtilboda bør fordelast slik at ein unngår konkurranse mellom naboskolar. Lektorlaget støttar målsettinga om å redusere omfanget av påbygg og å samle tilbodet på færre skolar. Lektorlaget meiner det er viktig å leggje til rette for skolar med god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag, m.a. med omsyn til det sosiale miljøet. I forslaget som føreligg for Osterøy vgs vil skolen få ein stor overvekt av gutar. Lektorlaget meiner det er viktig at skolen får halde fram med DH. Hordaland Lektorlag meiner det er viktig å være realistisk i høve til kva fag næringslivet etterspør, og prioritere ut fra dette. Oppretting av klasser på dei ulike yrkesfagamå sjåast i samanheng med tal lærlingplassar som er tilgjengelig. Hordaland Lektorlag støtter opp om at skolestrukturen skal samsvare med regionsenterstrukturen og at alle regionsenter skal ha store og breie skoletilbod. o Svekkinga av tilbodet ved Øystese gymnas støtter ikkje dette punktet. Tilbodet ved Øystese gymnas bør verte oppretthaldt. o Det sterke fagmiljøet innan elektro/kjemi/industri i samfunnet er ein styrke for Odda vgs, samtidig som skolen bidrar til rekrutteringa av fagarbeidarar. Omsynet til dette samspelet mellom skole og næringsliv bør vektleggast når det skal takast stilling til framtida for Odda vgs. o På Sotra vgs er det føreslått reduksjon i kapasiteten og fagtilboda ved skolen. Kombinasjonen av folketalsvekst og reisetid gjer at Hordaland lektorlag tilrår at skoletilbodet vert oppretthaldt eller styrka. Det bør og vere eit langsiktig mål å slå saman dei to avdelingane. Hordaland Lektorlag vil peike på at flest mogeleg elevar bør kunne bu heime, og i alle fall elevar på VG1. Dette er viktig for å hindre fråfall. Reisetida bør verte redusert mest mogeleg ved at det vert lagt til rette for ein meir rasjonell og effektiv skyss. For å lukkast med samanslåing av skolar, og oppretting av nye skolar, som Amalie Skram, er det viktig at dei tilsette allereie tidleg i prosessen får vere med å utforme ein ny felles plattform, både fagleg og på andre måtar. Det må vere eit grunnleggande prinsipp at ingen skal bli oppsagd som følgje av skolebruksplanen. Det er viktig at fylkeskommunen sine omstillingsreglar vert følgd. Det vert i tillegg vist til uttaler frå lektorlaga på Bergen Handelsgymnasium, Bjørgvin vgs, Odda vgs, Olsvikåsen vgs, Osterøy vgs, Sotra vgs og Øystese gymnas Hordaland Raud ungdom Raud Ungdom er mot nedlegging av skoletilbod i distrikta og meiner at alle, uavhengig av kvar dei bur, skal ha rett på eit godt skoletilbod i nærområdet. Der dette av ulike årsaker ikkje er mogleg må det tilretteleggjast med rimelege og trygge internat og elevheimar. Gratis skole er eit viktig prinsipp. Nedlegging som tvingar ungdom til å flytta på hybel undergrev dette prinsippet. Dei færraste åringane vil tene på å flytta på hybel. Når det gjelde skolestorleik er Raud ungdom særs skeptisk til så store skolar som skolebruksplanen i stor grad legg opp til. Svært mange elevar tener på små og oversiktlege miljø der kvar enkelt vert sett. 89

249 Kravet om 4 parallellar på studiespesialisering og VG1 yrkesfag meiner Raud Ungdom er feil. Eit breitt tilbod på dei fleste skolar vil sikre elevane kortast mogleg reiseveg. Det kostar kanskje å oppretthalda eit desentralisert skoletilbod, men dette er viktig for lokalsamfunn, lokal industri og ikkje minst elevane som elles må sitja timesvis på buss, flytta på hybel, eller velja vekk vidaregåande. Det er altfor dyrt i lenga å ikkje satsa på utdanning Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) v/paula Crabtree, rektor og Cecilie Ohm, høgskoledirektør KHiB har registrert at tala på søkarar til Studiespesialisering med formgjeving (ST-FO) og Design og håndverk (DH) har blitt lågare dei siste åra. Kunnskapsløftet si innføring av separate program ser ut til å ha bidrege til reduksjon for begge utdanningsprogramma. Det å realisere kunstnariske og kreative ambisjonar føreset evne til å identifisere moglegheiter, omsette idear til handling og omforme idear til målretta aktivitetar (mao. entreprenørskapskompetanse) Ein framsynt fylkeskommune bør styrke sine kunstnariske og kreative utdanningsprogram. KHiB meiner difor det er bekymringsfullt at ST-FO ser ut til å vere under nedbygging i fylket NHO Hordaland v/ Knut Ulveseth, styreleder og Tom Knudsen, regiondirektør Etablering av større faglege einingar vil kunne styrke det faglege nivået på utdanningsprogramma, samtidig som det vert enklare å rekruttere faglærarar til skolane. Det er viktig at linjer innanfor dei enkelte bransjar og fag vert lagt til skolar som har adekvat næringsliv i rimeleg reiseavstand frå skolen. Føresetnaden for å ha ein utdanningssektor som leverar, er at tilbodsstrukturen er tilpassa kompetansebehova i arbeids- og næringsliv. Utdanningstilbod må dimensjonerast slik at det er samsvar med tilgjengelege læreplasser, ikkje først og fremst ut frå elevane sine ønskjer. Ved mangel på læreplasser i eit fagområde er det fylket sitt ansvar å opprette eit VG3-tilbod. Dette bør vere ein naudløysing og er generelt ikkje ønska. Dersom det likevel vert naudsynt å opprette slike tilbod er det viktig med ein kvalitet som sikrar elevane ein rimeleg sjanse for å bestå fagprøven. Slik er det ikkje i dag. Det er mangel på læreplasser i nokre fag, og mangel på lærlingar i andre fag. NHO Hordaland meiner at dersom læreplasser eksisterar i eit fag, men det manglar søkjarar til aktuelt tilbod, bør fylkeskommunen likevel synleggjere tilbodet for å vise at høve for utdanningsveg til læreplass eksisterer. Det er eit mål å gjere utdanninga meir gjennomgåande, slik at fag- eller svennebrev er eit kompetansemål, men og like gjerne starten på ein lengre utdanning innanfor same fagområde. Det bør setjast i verk arbeid for å synleggjere kva fag som har høve for vidare utdanning og skildre kva mogelegheiter som er. Vidare bør det setjast i verk arbeid for å utvikle slike mogelegheiter i alle fag. Styret i NHO slutter seg til framlegget om å avgrense tilbodet om Påbyggingskurs til generell studiekompetanse. Rett til Påbyggingskurs bør utvidast til å gjelde dei som har fullført læretida. Styret i NHO meiner det er mykje å hente på eit årleg og meir grundig arbeid med å kvalitetssikre intensjonsavtalane om læreplassar. Styret i NHO støtter forslaget om å etablere ein produksjonsskole i Bergen etter dansk mønster, som eit tilbod til unge under 25 år som ikkje er i stand til å begynne eller gjennomføre ein vanleg vidaregåande opplæring. 90

250 Det er svært viktig at arbeidstakarar med fag- eller svennebrev eller tilsvarande bastert på realkompetansevurdering har ulike fagskoletilbod. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole bør kunne slåast saman og samtidig kunne levere tilbod i distrikta. Styret i NHO ser heller ingen grunn til at helsefagskoleutdanninga også skulle kunne administrerast ut frå ein sentral fagskole. Styret understreker viktigheten av å oppretthalde og vidareutvikle fagskoletilbod innan akvakultur Næringsalliansen v/ Marit Warncke, Bergen Næringsråd, Svein Nordvik, Nordhordaland Handverk og Industrilag, Anne-Grete Sandtorv, Stord Næringsråd, Lars Magne Bysheim, Osterøy Industrilag og Per Aarsand, Vest Næringsråd Næringsalliansen i Hordaland er ein felles organisasjon for 14 private næringsforeiningar i fylket. Alliansen representerer til saman omlag bedrifter og over arbeidsplassar i regionen. Den største utfordringa næringslivet har er tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft, spesielt ingeniørar og faglærte. Fylkeskommunen si oppgåve er å sikre god kvalitet i utdanninga. I fleire regionar er det tett samarbeid mellom det lokale næringslivet og den vidaregåande skolen. Dette er ein viktig suksessfaktor for god utdanning. Det er uheldig dersom slike relasjonar vert fjerna gjennom skolestrukturendringar. Skolestrukturen må ta omsyn med næringsstruktur og næringslivet sitt behov i den enkelte region. Dette kan bety at ein må legge andre økonomiske og skolefaglege kriteriar til grunn i regionar med færre busette og geografiske utfordringar. Store ressursar vert brukt i arbeidet med å få kompetansen tilbake til lokalsamfunn og bedrifter etter at ungdom har tatt høgare utdanning. Stabilitet og kontinuitet er viktige faktorar for næringslivet. Linjer må ikkje leggjast ned ut frå kortsiktige svingingar i industri/næringsliv. Fråfall i skolen skapar problem for næringslivet. Dei ressursane vi har tilgjengelig må nyttast på ein best mogeleg måte for å utvikle framtidas arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Auka satsing på språkopplæring er viktig når næringslivet i Hordaland vert meir og meir internasjonalt retta. Fylkeskommunen må saman med Bergen kommune og International School of Bergen (ISB) sjå på korleis endring i skolestrukturen kan frigjere bygg som ISB kan nyttiggjere seg. Ein velfungerande internasjonal skole i eit tilfredsstillande bygg er prioritert frå næringslivet og eit viktig konkurranseelement for heile regionen. Næringslivet sitt behov for fagskolar, og då spesielt teknisk fagskole, er aukande. Hordaland Fylkeskommune bør ha teknisk fagskole som satsingsområde, og ha som ambisjon å arbeide for at tilskotsordningane vert betre Opplæringskontoret for Hotell- og Restaurantfag i Hordaland v/ Knut Kettermann, dagleg leiar At fleire av tilboda på RM vert nedlagt eller flytta samsvarar ikkje med behovet for rekruttering til hotell- og restaurantbransjen. På landsbasis er det behov for 1050 fleire kokkar, 850 innan servering og 4 av 10 bedrifter har rekrutteringsproblem. Tilgang på lærlingar frå nærliggande utdanningsinstitusjonar er avgjerande for framtidig rekruttering. Ei eventuell nedlegging eller flytting av RM tilbodet frå enten Åsane vgs, Fusa vgs, Kvinnherad vgs eller Fitjar vgs vil medføre negative konsekvensar for framtidig rekrutteringsbehov for hotell- og restaurantbransjen. Dette vil skape problem for Hordaland og Fjord Norge som ein viktig reiselivsdestinasjon. 91

251 Synspunkta er eksemplifisert med situasjonen ved Solstrand Hotel & Bad som dei siste åra har opplevd svikt i søknadar om læreplass. Solstrand har gjennom mange år hatt svært god kontakt med skolane i Fusa og Fitjar og i hovudsak rekruttert lærlingar frå desse. Solstrand opplever fagmiljøet her som svært kvalifisert, kunnskapsrikt og seriøst. Praktisk undervisning på Solstrand vil vere mindre naturleg med skole i byen. Frå skolane i distrikta får ein ungdom som vil jobbe i næringa og som trivst i Os. Dersom fagtilbodet forsvinn frå nærområdet vil mange elevar som ønskjer å bu heime velje andre fag. Dette vil skape store problem for rekrutteringa Opplæringskontoret for fiskerifagene i Hordaland v/ Marit Hjønnevåg, styreleier og Bjørg Samuelsen, dagleg leiar Opplæringskontoret for fiskerifaga i Hordaland har 23 medlemsbedrifter i Hordaland innan akvakultur, fiskebåtrederier, produksjons- og foredlingsbedrifter, grossistar og butikkar. Hordaland er Norges leiande oppdretts- og fiskerifylke. Havbruksnæringa er i dag ein av dei viktigaste bærebjelkene for eit levande kystsamfunn og bidreg med betydelege ringverknader til andre næringar og samfunnet. Fylkeskommunen har investert 4 millioner i prosjektet Rekruttering til marin sektor Bedrifter får i dag ikkje dekka sitt behov for lærlingar. Framover vil næringa trenge fleire lærlingar, særleg i akvakultur, og utdanningstilbodet må verte styrka og ikkje bygd ned. Ungdom i Hordaland treng to utdanningstilbod. Fusa vgs og Austevoll vgs dekker ulike geografiske og delar av fylket og ulike faglege deler av havbruksnæringa. Dei to skolane har i dag eit fagleg samarbeid og utfyller kvarandre på kompetanse. Dei fleste arbeidsplassane i sjømatnæringa er i distrikta. Skolane og bedriftene danner saman eit solid fagmiljø. TAF marin er eit unikt nasjonalt utdanningstilbod som næringa er svært oppteken av skal verte vidareført. Tilbodet er utvikla av og lokalisert på Fusa vgs og er avhengig av ein samordning med dei andre TAF-tilboda på skolen, samt akvakulturlinja. Fagskoletilbodet i akvakultur som Fusa og Austevoll har utvikla saman med næringa, er og eit helt unikt pionerprosjekt. For næringa er det heilt avgjerande at tilbodet vert vidareført, og det føreset at samarbeidet mellom dei to skolane vert vidareført Skolenes Landsforbund (SL), forening Hordaland vg skole Å endre skolestruktur vil påverka lokalsamfunna kring skolen på fleire område. Hordaland fylkeskommune har eit ansvar for at endra skolestruktur ikkje gir negative ringverknader rundt om i kommunane. Skolebruksplanen som ligg føre tek diverre ikkje fatt uheldige ringverknader på ein grundig nok måte. Planen er dessutan prega av ein del synsing, mangelfull kjennskap til lokale forhold, ufullstendig dokumentasjon og haltande diskusjon på viktige område. Den kolliderer med andre planar fylket har. Utkast til skolebruksplan bør verte jobba meir med, i høve til heilskapeleg konsekvensvurdering. Fråfall: Talet på sluttarar klårt lågare for elevar som går på vidaregåande skule i heimkommunen i høve til dei som må ut or heimkommunen for å gå på skule.(norut, Rapport 5:2009.) Dette talar for at Hordaland bør halda på ein desentralisert skolestruktur. Miljø, samferdsle og reisetid: Ein meir sentralisert skolestruktur slik den er foreslått i plan 1 og 1b, vil føra med seg monaleg meir transport av elevar. Meir bruk av drosje over lengre strekningar for elevar med særskilte behov. Fleire elevar vil få ein uhaldbar lang veg til skolen. Utanom Stor-Bergen vert det trong for mykje meir skyss enn det ein har i dag. Gode skolemiljø/gode fagmiljø: Det finnest ikkje forsking som eintydig stadfestar at store fagmiljø betyr betre kvalitet på opplæringa. Samarbeid med verksemder/fagmiljø utanfor 92

252 skolen og eit breitt samarbeidande fagmiljø innanfor den einskilde skole er etter vårt syn sikrare fagleg kvalitet. Konsekvensane av nedlegging av yrkesfagtilbod for lokalt næringsliv er ikkje godt nok utgreia. Fulle klassar og større skolar verkar sjølvsagt negativt inn på kvaliteten. Vaksenopplæring: I ein prosess med samanslåing av vaksenopplæringa er viktig at ein tek vare på den kompetansen som er bygd opp gjennom fleire år og at ein legg opp til ei lokalisering som er høveleg plassert med tanke på tilkomst. Det er ein fordel for eit vaksenopplæringssenter å ha samdrift og samlokalisering med ein vanleg vidaregåande skole som har eit ressursgrunnlag tilsvarande minst 50 undervisningsstillingar. Økonomi: Alternativ 1 og 1B vil gje auka utgifter som følgje av m.a. høgare fråfall, meir tilrettelegging for elevar med psykososiale vanskar, høgare sjukefråvære i omstillingsprosessar, auka skyssutgifter Utdanningsforbundet Hordaland v/ John G. Torsvik, Utdanningsforbundet Hordaland og Turid Strømmen, leiar medlemsråd VGO Utdanningsforbundet takkar for ein etterspurt plan. Gode fagmiljø og stabile arbeidsplassar er viktig for å ha eit godt utdanningstilbod. Ein langsiktig plan vil redusera endringar frå år til år og mindre konkurranse mellom skolane gjev og betre utnytting av økonomiske ressursar. Uttalen baserer seg på ei samanfatning av det som har kome fram i dei seks regionane. Storleik på skolar og fagmiljø: o Ønskje om større skolar er ein premiss som ligg i botn av skolebruksplanen. Utdanningstilbodet stiller spørsmål ved innsparingspotensialet i planen og saknar eit breiare samfunns- og distriktsøkonomisk perspektiv. o Ein distriktskole og andre skolar med eit lite fagmiljø, bør ha tilbod innanfor både studiespesialiserande og yrkesfagleg utdanningsprogram, særleg dei programområda som er retta mot lokalt næringsliv og offentleg tenestetilbod. Planen berer preg av sentraliseringsiver og tek lite omsyn til distrikta og deira problemstillingar. o Tanken om 8-13-skolar er ikkje fagleg eller pedagogisk fundert. M.a. har denne aldersgruppa behov for den livsendringa som ligg i å byte skolemiljø. o Eit lokalt godt fagmiljø må ikkje avgrensast til å gjelda berre skoleinstitusjonen. Eit godt miljø er ofte eit flettverk av miljøet i lokalsamfunnet, næringslivet og fagleg samarbeid med andre skolar. Me vil også åtvara mot tendensen til store skolar med sterk spesialisering og ein monokultur. Når alt dette er sagt, må det seiast at me sjølvsagt ikkje er imot fornuftig rasjonalisering og framtidsretta økonomisk planlegging. Utdanningsforbundet legg til grunn følgjande prinsipp for skolebruksplanen: o Ingen tilsette i fylkeskommunen skal miste jobben som direkte konsekvens av strukturendringane. o Ein må følgje fylkeskommunen sine omstillingsreglar. o Alle regionar skal ha tilbod innan alle utdanningsrogramma. o Distrikta må ha eit godt breiddetilbod slik at ein hindrar uønskt hybeltilvere. o Samanslåing av skolar skal berre skje ved samlokalisering. Reisetid, hybeltilvere og fråfall: o Dersom det framleis skal vere eit mål å hindra fråfall frå den vidaregåande opplæringa er det viktig at ungdommen har eit lokalt tilbod som ikkje er for snevert. 93

253 Regioninndelinga som er lagt til grunn for strukturvurderingane er for grovmaska. I sær gjeld dette regionen Stor-Bergen. o Dei ulike høyringane i regionane har mellom anna det til felles at dei problematiserer reiseveg og transport. Overslaga i planen for framtidig trafikkmønster og folketalsutvikling meiner Utdanningsforbundet er for grove til at dei gjev godt nok grunnlag for framtidsretta vedtak. Akseptabel lengd på reise til og frå skolen reduserer fråfallet. o Lang reisetid er krevjande, og det er oftast berre dei ressurssterke og mest motiverte blant elevane som klarar dette over tid. Alternativet er hybel, noko som er lite ønskjeleg, særleg for VG1-elevar. Det er samfunnsøkonomisk lite lønsamt og medfører sosiale utfordringar for mange elevar ikkje minst dei svakaste. Leigemarknaden kan vere vanskeleg, ikkje minst i Bergen. o Flytting av fagmiljø kan føre til at fleire elevar vel dei tilboda som er att på nærskolen, i staden for å reise til naboskolen til den utdanninga som er fyrstevalet. Region Sunnhordland: o Dei vidaregåande skolane i regionen betyr mykje for utviklinga av næringslivet i kommunane. Eit tett og godt samarbeid mellom skole og næringsliv føreset geografisk nærleik. o Utdanningsforbundet avviser alternativ 1B. Å erstatte tilboda i Bømlo og Fitjar med to svært store skolar på Stord verkar som ei svært dårleg løysing. o Ein kan argumentere både for og mot dei fleste av dei einskilde forslaga i planen. o Det er ikkje teke særleg omsyn med å blande tradisjonelle jente- og gutefag. o Elevane får eit godt ST-tilbod i dag og ønskje om å gjere fagmiljøet større bør vike for behovet for ST-tilbod i nærmiljøet. o Det bør vere eit tilbod om ST-FO i regionen. o Innføringskurs for minoritetar: Særs viktig at dette er i regionen og på nærskolar. Region Nord: o Det er ønskjeleg med fleire kombinerte skolar. Ein distriktskole må kunne ha tilbod innanfor både studiespesialiserande og yrkesfagleg utdanningsprogram, særleg dei programområda som er retta inn mot lokalt næringsliv og offentleg tenestetilbod. o Gjennom satsing på næringsretta entreprenørskap vil ein bidra til meir innovativ og berekraftig næringsutvikling i regionen. o Det bør leggjast til rette for skolar med god blanding av tradisjonelle jente- og gutefag, då det er stor sosial vinning i å ha ein god kjønnsbalanse på skolane. o Det vil vere god økonomi å drive vidare ein velfungerande skole med eit bredt fagtilbod, slik at ein utnyttar kapasiteten i bygget fullt ut og opprettheld elevtalet. o Vi støttar fortsett drift ved Austrheim vgs, då denne skolen har stor regional tyding. Skolen må ha nybygg. o Helse - og oppvekstfaga må handsamast særskilt for å sikra både naudsynt rekruttering og statusheving av fagfeltet. Region Hardanger/Voss: o I region Hardanger/Voss oppfattar ein planen som lite distriktsvennleg. Ein finn ingen gode framlegg på korleis ein vil løysa hybelproblematikken. Problemstillingane kring lang reiseveg og hybeltilvere er tona ned. Som fagforeining må me og peike på overtalsproblematikken i distrikta. Det er teke lite omsyn til konsekvensane for næringsliv, kulturliv og bustadpolitikk i regionen. Det må vera samsvar mellom målsetjingane ein nyttar i i andre planar og viljen til å setja i verk dei naudsynte 94

254 tiltaka i distrikta for å nå måla. Robuste vidaregåande skular i distrikta er eit av tiltaka. o Odda vgs: Odda er regionsenter og skal ha ein vidaregåande skole. Det er stort behov for lærlingar innan EL og TIP i Odda. Nedlegging av tilboda vil gjere rekrutteringa vanskelegare. Det er lite truleg at elevane vil reise mot Voss grunna lang og trafikkfarleg reiseveg. o Norheimsund vgs: Det er lite truleg at elevane vil reise til Odda/Voss grunna lang og rasfarleg reiseveg. Dei vil heller reise mot Bergen. Dersom tilboda vert sentralisert til Bergen frykter næringslivet dei vil misse kvalifisert arbeidskraft og at fråflyttinga aukar. o Øystese gymnas: Det er viktig at ST-tilbodet vert sterkt nok i regionen slik at elevane ikkje vert tvinga over på private løysingar. Skolen ønskjer å halde fram med innføringskurs for minoritetsspråklege. o Det er viktig at Kvam får ein robust vidaregåande skole. Norheimsund vgs og Øystese gymnas bør slåast saman, med eit breitt fagtilbod og i nær framtid samlokalisert. o Hjeltnes vgs: Administrasjonen vert plassert 5 mil unna og ein fryktar lite kontakt med resten av skolen. Reisetid og fraktutgifter kan raskt «ete opp» den minimale innteninga ein får med samanslåing. Hjeltnes vgs gjev eit spesielt fagtilbod til heile fylket og på landsbasis. Skolen har internat og er derfor godt rusta til å ta i mot tilreisande elevar. Ein fryktar at fagmiljøet og fokus på vidare utvikling vil bli kraftig svekka ved ei samanslåing. o Moment ang. Nye Voss gymnas og Nye Voss vgs vart oppsummert i desembersaka. Region Vest: o Sotra vgs: Vgs-tilbodet på Sotra gjev tilbod til om lag 900 elevar og mange ungdommar frå vestsida av brua må difor pendle og sitte i køar over brua kvar dag. Berre 60 av dei 350 elevane på avdelinga i Sund er frå Sund, resten vert frakta ut frå andre kommunar. Skolebygget i Sund er godt tilpassa trongen for ny ungdomskole i Sund. Sotra vgs bør verte samlokalisert. o Regionen ønskjer ikkje ein ny kreativ skole i Fyllingsdalen. Studietilbodet på Fyllingsdalen vgs er godt fundamentert, og speglar næringslivet og det offentlege sine behov i nærmiljøet. o Fagmiljø: Skolane ligg i folketette områder og utdanningsforbundet ønskjer å halde fram med dei programområda som finst på skolane i dag. Det er svært uheldig å flytte EL frå Sotra til Askøy, to områder med sterk vekst i folketal og næringsliv. ST- FO bør liggje på ein skole med ST-tilbod, og det er uheldig at det vert foreslått flytta til Årstad vgs. Fleire av skolane bør og ha DH-tilbod. o Pendling: Transporttilhøva er svært vanskelege i deler av regionen, Forslaga i skolebruksplanen inneberer meir pendling for mange. Fleire vil då truleg velje nærskolen framfor fyrstevalet for utdanning. Region Sør: o Fusa vgs: Innsnevring av tilbodet på skolen vil gjere skolen meir sårbar. Fusa vgs har låge søkjartal på HO, det er lite realistisk at dette faget skal utvikle seg til å vere ei bærebjelke for skolen. Tilbodet i Naturbruk, m.a. VG2 Akvakultur er viktig for ei akvakulturnæring i vekst i Fusa, og må verte oppretthaldt. Tilboda på Austevoll og i Fusa utfyllar kvarandre (ferskvatn/saltvatn). Det er for lang reiseveg frå Fusa til Sandli for at elevane på RM vil pendle dit. Truleg vil dei då heller velje andre utdanningstilbod. TO: det er uheldig for elevane på TO å måtte reise heilt til Os. 95

255 o MDD: Både Fyllingsdalen vgs og Langhaugen vgs meiner at skolane vil få snevrare, meir einsretta miljø for både elevar og tilsette i strid med ønskje i planen om ein større del kombinerte skolar med robuste tilbod. Forslaget der Fyllingsdalen vgs blir gjort om til ein «kreativ skole» vil føre til at bydelen vil miste den breidda i utdanningstilbodet som ein stor bydel (regionsenter) treng. Langhaugen vgs vil på si side miste det fruktbare samspelet og samarbeidet mellom miljøa på dei ulike utdanningsprogramma, og musikk- og danseelevane vil miste tilbodet om spesiell studiekompetanse som Langhaugen gir. Fagmiljøet vert ikkje styrka og forslaget vil krevje investeringar. o Knutepunktskolen for hørselshemma: Knutepunktskolen er avhengig av samarbeid med andre skolar i regionen for å tilby elevgruppa eit fullstendig tilbod. Likevel er det viktig at knutepunktskolen sjølv kan tilby flest mogeleg utdanningsprogram. Det vil difor vere uheldig å flytte SS frå Nordahl Grieg vgs. o Fana gymnas: Med fortetting langs bybana og elevtalsutviklinga i regionen, stiller Utdanningsforbundet spørsmål om kapasiteten på ST vert høg nok utan Fana gymnas. Behovet for å ivareta dei tilsette i omstillingsfasen er viktig. o Stend vgs: VG2 Anleggsgartnar og VG2 Blomsterdekoratør er naturlage tilbod på skolen. Det fins elevgrunnlag og læreplasser for desse tilboda i Bergen. o Os vgs: Skolen har for lite plass og den bygningstekniske tilstanden på mange bygg er svært dårleg. Det bør gjerast noko med dette så snart som mogeleg. Region Bergen sentrum: o Dei tillitsvalde ser svært positivt på moglegheitene for at Bergen tekniske fagskole kan flytte til moderne og eigna lokale. I region Bergen sentrum er det i ein annan grad enn i distrikta mogleg å skape store og robuste faglege miljø, og det er viktig at det fagtilbodet som skolane representerer, blir bevart i regionen. o Fagskolane bør bestå som sjølvstendige einingar. (Uttale for dei skolane som vart handsama i saka i desember 2012 er ikkje med her) 228. LO Hordaland v/ Roger Pilskog, distriktssekretær Etablering av større faglege einingar vil kunne styrke det faglege nivået på utdanningsprogramma, og det vert enklare å rekruttere faglærarar til skolane. Det er viktig at linjer innanfor dei enkelte bransjar og fag vert lagt til skolar som har adekvat næringsliv i rimeleg reiseavstand frå skolen. Utdanningstilbod må dimensjonerast slik at det er samsvar med tilgjengelege læreplassar, både i privat næringsliv og i offentleg sektor, ikkje først og fremst ut frå elevane sine ønskjer. Ved mangel på læreplassar i eit fagområde er det fylket sitt ansvar å opprette eit VG3-tilbod. Dette bør vere ei naudløysing som ikkje er ønska. Dersom det likevel vert naudsynt å opprette slike tilbod er det viktig med ein kvalitet som sikrar elevane ein rimeleg sjanse for å bestå fagprøven. Slik er det ikkje i dag. Det er mangel på læreplassar i nokre fag, og mangel på lærlingar i andre fag. NHO Hordaland meiner at dersom læreplassar eksisterar i eit fag, men det manglar søkjarar til aktuelt tilbod, bør fylkeskommunen likevel synleggjere tilbodet for å vise at høve for utdanningsveg til læreplass eksisterer. Det er eit mål å gjere utdanninga meir gjennomgåande, slik at fag- eller svennebrev er eit kompetansemål, men og like gjerne starten på ei lengre utdanning innanfor same fagområde. Det bør setjast i verk arbeid for å synleggjere kva fag som har høve for vidare 96

256 utdanning og skildre kva mogelegheiter som er. Vidare bør det setjast i verk arbeid for å utvikle slike mogelegheiter i alle fag. At det er variasjon i utdanningsløpa, og at elevar har fleire val er positivt. Men når dette fører til at det innanfor ein del fag vert utstrakt søking frå VG2 til påbyggingskurs for generell studiekompetanse, er det ei mindre heldig utvikling. 50 % klarar ikkje å fullføre og har dermed verken studiekompetanse eller fagbrev etter å ha brukt utdanningsretten sin. Rett til påbyggingskurs bør utvidast til å gjelde dei som har fullført læretida. Den nye samfunnskontrakten tek høgde for at arbeidet med å skaffe til veie intensjonsavtalar om læreplass skal verte overført til skolane. LO i Hordaland ser positiv på dette, men tilrår at det vert oppretta ei overordna koordineringsrolle. LO i Hordaland støttar forslaget om å etablere ein produksjonsskole i Bergen etter dansk mønster, som eit tilbod til unge under 25 år som ikkje er i stand til å begynne eller gjennomføre vanleg vidaregåande opplæring. Det er svært viktig at arbeidstakarar med fag- eller svennebrev eller tilsvarande basert på realkompetansevurdering, har ulike fagskoletilbod. LO Hordaland er skeptiske til å opprette tilbod som det ikkje er etterspurnad etter. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole bør kunne slåast saman og samtidig kunne levere tilbod i distrikta. Desse skolane har pr. i dag ikkje fagskoletilbod innan akvakultur. Det er viktig at fagskoletilbodet vert oppretthaldt og vidareutvikla Ungdommens fylkesutval i Hordaland v/ Maria Vatnøy, leiar Understrekar viktigheita av at ungdom blir tekne med i utarbeidinga av planen. Det er viktig at flest mogleg ungdommar har moglegheit til å bu heime mens dei går på vidaregåande skole. Reisevegen må ikkje bli for lang. Uttalen peikar og på økonomiske utfordringar for ungdom på bustadmarknaden. Fylkesutvalet føler at økonomi vert prioritert over omsynet til mange ungdommar i planen. Skolemiljø, samansetjing av elevar og tilgang på læreplassar er faktorar som spelar inn i tillegg til dei økonomiske vurderingane. Skolar som vert slått saman, må få nok midlar i omstillingsprosessen slik at samanslåinga ikkje går ut over elevane. Det er viktig at ein har nok kapasitet ved skolen, at ein har tilgang på nok kompetente lærarar, og ein må sikre eit godt og likeverdig skolemiljø for alle. Det er ulike behov ved ulike linjer og på ulike stader i fylket. Nokre stader, særleg innanfor linja musikk, dans og drama, treng ein småe og tette miljø for at samarbeidet og læringsmiljøet skal fungere optimalt. Fylkesutvalet ser poenget med at om ein slår saman og får færre skolar, blir det fleire kroner å bruke per elev. Hordaland fylkeskommune er i dag eit av fylka i landet med høgast tal av vidaregåande skolar i forhold til talet av elevar, og det kan vere fornuftig å sjå på alternative løysingar for å effektivisere skolesystemet. Men: Dersom skolar skal slåast saman, må dette gjerast på eit pedagogisk grunnlag. 97

257 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 2/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Handlingsprogram Regional plan for Hardangervidda. Fylkesutvalet Ruth Grung gjorde framlegg om Rasmus Rasmussen, A som Hordaland fylkeskommune sin representant til Rådet for Hardangervidda. Mona Røsvik Strømme gjorde framlegg om Magnar Lussand, Sp som representant. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. Grung og Strømme sine forslag vart samrøystes vedtekne. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget i Hordaland vedtar Handlingsprogram Regional plan for Hardangervidda, datert Handlingsprogrammet skal rullerast årleg, første gang i Attståande midlar frå planprosjektet vert disponert slik handlingsprogrammet legg opp til. 4. Som Hordaland fylkeskommune sine representantar til Rådet for Hardangervidda vert oppnemnde: Rasmus Rasmussen, A Magnar Lussand, Sp 5. Vedtaket vert gjort med føresetnad om at dei to andre fylka gjer likelydande vedtak. 142

258 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak Arkivnr. 712.T07 Saksh. Taule, Eva Katrine Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato HANDLINGSPROGRAM REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA. SAMANDRAG Fylkestinga i Buskerud, Hordaland og Telemark vedtok Regional plan for Hardangervidda hausten I brev datert tok Miljøverndepartementet planen til orientering. For å iverksetja intensjonane i planen, vert eit oppfølgjande felles handlingsprogram lagt fram for dei tre fylkestinga. Dette inneber konkretisering av tiltak som er del av sjølve planen. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget i Hordaland vedtar Handlingsprogram Regional plan for Hardangervidda, datert Handlingsprogrammet skal rullerast årleg, første gang i Attståande midlar frå planprosjektet vert disponert slik handlingsprogrammet legg opp til. 4. Som Hordaland fylkeskommunes representantar til Rådet for Hardangervidda oppnemnast: XX XX 5. Vedtaket vert gjort med føresetnad om at dei to andre fylka gjer likelydande vedtak. Vedlegg: Handlingsprogram , datert Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal regionaldirektør 143

259 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn for saka Fylkeskommunane i Buskerud, Telemark og Hordaland utarbeidde med utgangspunkt i bestillingsbrev frå Miljøverndepartementet 12. april 2007 ein felles regionalplan for Hardangervidda. Planen vart slutthandsama med like vedtak i dei tre fylkestinga hausten Planen vart etter dette, jf. Plan- og bygningslovas 8-4, oversendt til Miljøverndepartementet. Departementet svarte i brev datert at dei tok planen til orientering. Plan- og bygningslovas 8-1 seier mellom anna følgjande: Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regionalplanmyndighet og rulleres årlig. Dette inneberer at dei tre fylkestinga kvart år bør vedta eit likelydande og rullert handlingsprogram knytt til Hardangerviddaplanen. Problemstilling For at den regionale planen skal få den verknaden den er ment å få, må den følgjast opp på ei rekkje måtar. Den regionale planen har difor eit kapittel 9 med handlingsplan der 16 oppfølgingspunkt vert omtalt. Handlingsprogrammet som no vert lagt fram, inneberer ei noko vidare konkretisering og gjev grunnlag for oppstart og iverksetjing av dei ulike tiltaka. Ulike løysingar og konsekvensar I arbeidet med handlingsprogrammet er dei 16 oppfølgingspunkta frå sjølve planen forenkla ved at nokre av punkta er slått saman. Handlingsprogrammet har difor 10 prosjekt og tiltak: 1. Hardangerviddarådet 2. Rullere Regional plan for Hardangervidda 3. Kommunal planoppfølging fleire oppgåver 4. Utmarksnæring i Landbruks-, natur og friluftsområde 5. Villreinens arealbruk 6. Lufsjåtangen 7. Kartlegging av fritidsbruk og opplevingar 8. Friluftsliv og villrein 9. Villrein som reiselivsattraksjon 10. Miljøsertifisering av reiselivet Handlingsprogrammet omtalar kvart prosjekt/tiltak nærmare med ei kort skildring, aktørar og ansvar, tidsplan og finansiering. Det vert vist til sjølve handlingsprogrammet for informasjon om kvart punkt. Nokre merknader: Etter avslutta planprosjekt står det att kronar. Desse vert foreslått disponert som delfinansiering for fleire av prosjekta i handlingsprogrammet. For å realisera prosjekta, må det også søkast om økonomisk støtte frå eksterne aktørar og /eller innarbeidast kostnader i fylkeskommunens budsjett for komande år. Det vert foreslått kva for instansar som skal ha prosjektansvar og kva for som bør delta i ulike prosjektgrupper. Dette bør kunne justerast noko dersom partane finn betre løysingar ved oppstart. Eit viktig prinsipp er å spreie ansvaret utover og involvera flest mogleg. Gjennomføringa av handlingsprogrammet føreset samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike partar. Det vert føresett at alle aktørar dekkjer eigen innsats for deltaking i dei ulike delane av handlingsprogrammet. 144

260 Eit viktig grep som nå vert tatt er å etablera Hardangerviddarådet. Dette vil verte ein arena for å kunne følgje opp både planen og dei ulike prosjekta samt ein arena der kommunar, fylkeskommunane, fylkesmenna og villreinnemnda kan drøfte aktuelle spørsmål knytt til Hardangervidda. Samansettinga vert foreslått tilsvarande styringsgruppa for det regionale planarbeidet. Dett inneberer at to fylkespolitikarar frå kvart fylke skal delta. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget oppnemner desse no. Hardangerviddarådet treng eit sekretariat. Det vert rådd til at dette går på omgang mellom fylkeskommunane med skifte kvart anna år, og i følgjande rekkjefølgje: 1. Buskerud, 2. Hordaland 3. Telemark. Den einskilde fylkeskommune stillar naudsynte personressursar til disposisjon. Med normal drift bør ikkje dette vere meir enn at det kan løysast innanfor etablerte stillingar. Rulleringa av sjølve planen (i 2016) vil krevja meir, og bør sikrast nok ressursar ved at alle tre fylkeskommunar øyremerkjar midlar til føremålet i aktuelt budsjett. Dei udisponerte midlane frå planprosjektet ( kronar) vil vere dei tre fylkeskommunane si felles økonomiske støtte til oppstart og gjennomføring av handlingsprogrammet. Det vert ikkje lagt opp til andre økonomiske tilskot frå fylkeskommunane i Eventuelle andre prosjekttilskot må avklarast i komande budsjett. Oppsummering Fylkesrådmannen rår til at fylkestinget i Hordaland vedtek Handlingsprogram Regional plan for Hardangervidda, datert Handlingsprogrammet vert rullert årleg, første gang i

261 Buskerud Fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Regional plan for Hardangervidda Handlingsprogram Forslag til behandling i fylkestingene vinteren 2013

262 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Innledning Regional plan for Hardangervidda er utarbeidet med utgangspunkt i bestillingsbrev fra Miljøverndepartementet 12. april Planene ble sluttbehandlet med like vedtak i de tre fylkestingene høsten Planen ble etter dette, i henhold til Plan- og bygningslovens 8-4, oversendt Miljøverndepartementet. Departementet meddelte i brev datert at de har tatt planen til orientering. Planens kap. 9 har en handlingsplan med 16 underpunkter. Innledningsvis i dette kapitlet poengteres følgende: For at Regional plan for Hardangervidda skal få den virkning den er ment å få, forutsettes det at alle aktører viderefører intensjonene og føringene i mer utdypende og bindende planlegging, i løpende forvaltning og ved at det gjennomføres nye kunnskapssøkende prosjekter. Planarbeidet har vist behov for videre oppfølging gjennom forvaltningsrettede og planrettede tiltak, dels i fellesskap og dels av ulike aktører. Planarbeidet har også vist behov for å følge opp en rekke problemstillinger gjennom utdypende faglige prosjekter. Dette vil dels styrke kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger ved rullering og det vil dels være nødvendig for videre kommunal planleggingen. Oppfølgende prosjekter er både villreinfaglige og samfunnsfaglige rettet mot næringsutvikling. Følgende prosjekter ble skissert: Etablere Hardangerviddarådet Rullere regional plan for Hardangervidda Kommunal planoppfølging Samferdsel over Hardangervidda Fjellandbruket Kommunale sti- og løypeplaner Kommunale motorferdselsplaner Utmarksnæringer i Landbruks-, natur og friluftsområder Villreinens arealbruk Lufsjåtangen Friluftsliv som tar hensyn til villrein Ferdsels virkning på villrein Kartlegging av fritidsbruk og opplevelser Villrein som reiselivsattraksjon Miljøsertifisering av reiselivet Gondolbane ved Odda Før gjennomføring er det behov for å konkretisere de fleste prosjektene noe mer mht. innhold, samt fastsette finansiering, tidsplanplan og ansvar. Noen av prosjektene nevnt ovenfor er faglig så nær hverandre at de her er slått sammen. Flere av oppgavene listet ovenfor er ikke gitt egen prosjektomtale, men lagt direkte inn som oppgave for Hardangerviddarådet. Prosjektet knyttet til eventuell gondolbane i Odda er ikke vurdert nærmere her. Dette anses som et lokalt ansvar. Men dersom det skal vurderes nærmere, bør kommunen involvere regionale myndigheter. Rammer for gjennomføring Gjennomføringen av handlingsprogrammet forutsetter samarbeid og fordeling av prosjektansvar til flere parter. Aktører og ansvar er skissert under hvert enkelt punkt. Under hvert punkt er det også gitt en anslagsvis kostnadsramme og forslag til kostnadsfordeling. Det forutsettes at alle bidrar med egeninnsats uten økonomisk kompensasjon. 2

263 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Ved avslutning av Regional plan for Hardangervidda gjenstår kroner. Dette vil være de tre fylkeskommunenes felles og viktigste økonomiske bidrag til oppstart og gjennomføring av flere av prosjektene i handlingsprogrammet. Før oppstart av hvert enkelt prosjekt skal prosjektansvarlige, i samarbeid med prosjektgruppene, utarbeide mer detaljerte prosjektplaner som utdyper rammer for gjennomføring mht. faglig innhold, økonomi, ansvar og styring. Som ledd i dette skal også finansiering avklares. Prosjektgruppene bemannes av fagpersoner oppnevnt av den enkelte aktør selv. Rullering av planer avklares i planstrategier og planprogram i regi av berørte aktører. Nærmere om hvert tiltak Prosjekt 1 Beskrivelse Hardangerviddarådet Bakgrunn: Mange aktører deltar i ulike sider av forvaltningen av Hardangervidda: Nasjonalparken forvaltes etter Forvaltningsplan og forskrifter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvar, men har delegert til fylkesmennene. Det er etablert tre fylkesvise tilsynsutvalg med lokalpolitikere med løpende ansvar. Villreinforvaltningen er delt: o Privat: Villreinutvalg (bestående av grunneiere og representanter fra fjellstyrene) anbefaler forvaltningsplan og årlige jaktkvoter o Offentlig: DN har ansvar, men har delegert dette til fylkesmennene. Villreinnemda (bestående av lokalpolitikere) vedtar forvaltningsplan og årlige kvoter, og uttaler seg i saker som berører villrein (bygg, løyper, transport) o Norsk villreinsenter Sør: rådgivende organ Arealforvaltning (planer, bygg, løyper, transport): kommunene I perioder har det eksistert et ordførerutvalg for nasjonalparkkommunene. Det er etablert gode møteplasser for alle som har roller i villreinforvaltningen, bla. årlig høstmøte og årlig vårmøte. Prosesser knyttet til nasjonalparken har også tidvis gitt fellesarenaer. Det er derimot ikke etablert noen felles møteplass der lokal og regional offentlig forvaltning kan drøfte oppgaver og felles utfordringer knyttet til areal- og bygningsforvaltning, næringsutvikling, motorferdsel og løypekjøring. Arbeidet med den regionale planen har tydeliggjort viktigheten av en slik arena. Med bakgrunn i dette foreslår Regional plan for Hardangervidda å etablere et råd for Hardangervidda. Handlingsdelen i planen anbefaler flere oppgaver tillagt dette rådet. Med bakgrunn i dette skisseres følgende oppgaver: 1. Følge opp Regional plan for Hardangervidda. Bl.a. være styringsgruppe for rullering av arealdelen årlig behandling av handlingsprogram oppfølging av prosjekter (omtalt i handlingsprogrammet) 2. Erfaringsutveksling om praktisk oppfølging av regional plan på kommunalt nivå andre kommunale forvaltningsoppgaver på Hardangervidda med sikte på mest mulig lik praksis annet om Hardangervidda som medlemmene ønsker å drøfte 3. Dialog med eksterne aktører. Viktige tema er: forbedre vegnettet over Hardangervidda (Rv 7 og E134) både mht. framkommelighet og villreinens trekkmuligheter. tale fjellandbrukets sak overfor sentrale myndigheter med sikte på å 3

264 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Aktører og ansvar styrke forståelsen for dets spesielle utfordringer og arbeide for å få etablert særskilte rammevilkår og virkemidler for dette landbruket. Hardangerviddarådet skal være et politisk organ: Rådet skal bestå av ordfører (eller en annen sentral politiker) fra alle Hardangervidda-kommunene og to fylkespolitikere fra hvert fylke. I tillegg anmodes alle tre fylkesmenn og leder av villreinnemda om å bli medlemmer av Rådet. Rådet konstituerer seg hvert 4. år etter hvert lokalvalg og velger da leder. I tillegg etableres et faglig administrativt kontaktutvalg for de samme instanser. Sekretariat: Fylkeskommunene har sekretariat på omgang med skifte hvert 2. år i følgende rekkefølge: Buskerud, Hordaland, Telemark. Sekretariatet koordinerer både Rådet og kontaktutvalget. Buskerud fylkeskommune har ansvar første periode og er følgelig ansvarlig for innkalling til første møte. Møtehyppighet: Tidsplan Etableres 2013 Finansiering Rådet møtes minst en gang årlig. Det administrative kontaktutvalget møtes etter behov, trolig noe oftere. Alle aktører dekker egne reise- og oppholdskostnader. Kostnader til drift av sekretariat dekkes av den enkelte fylkeskommune. Det øremerkes kroner fra prosjektmidlene til felleskostnader i møter, og eventuelt prosjektstøtte, de første årene. Prosjekt 2 Beskrivelse Aktører og ansvar Rullere Regional plan for Hardangervidda I Hardangerviddaplanen påpekes behovet for rullering i henhold til Plan- og bygningslovens regler. Noen konkrete arealspørsmål ble forutsatt tatt opp i første rullering. Plan- og bygningsloven setter ikke klare krav om hvor ofte en arealplan skal rulleres, men spørsmålet bør vurderes hvert 4. år i regional planstrategi. Handlingsdelen forutsettes derimot rullert årlig ( 8-1). Det er hensiktsmessig å la vedtatt plan virke en tid før den rulleres, samtidig som det ikke bør gå for lang tid før det skjer. Det forventes at kommunene følger opp vedtatt regional plan ved sin første rullering av kommuneplan. Det vil gi også kunne gi verdifulle innspill til den regionale rulleringen. Med dette som utgangspunkt tas det sikte på rullering av Regional plan for Hardangervidda relativt raskt etter neste kommune- og fylkestingsvalg (2015). årlig rullering av handlingsprogrammet. Hardangerviddarådet skal behandle alle rulleringer før det legges fram for fylkespolitikerne. De tre fylkeskommunene har administrativt ansvar som ledd i å være sekretariatet for Hardangerviddarådet. Sekretariatet ambulerer mellom fylkeskommunene. Tidsplan Handlingsprogrammet rulleres hvert år. Første rullering skjer i Rullering av arealdelen drøftes nærmere i de enkelte fylkeskommunenes regionale planstrategi. Denne skal utarbeides i løpet av et år etter valget. Det tas sikte på gjennomføring tidlig i neste fylkestingsperiode, dvs. i

265 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Finansiering Kostnader til rullering av arealdelen innarbeides i fylkeskommunenes budsjetter for 2016/2017. Utarbeiding av årlig handlingsprogram blir del av sekretariatets arbeid. Prosjekt 3 Beskrivelse Aktører og ansvar Tidsplan Finansiering Kommunal planoppfølging flere oppgaver For at intensjonene i den regionale planen skal få virkning og praktisk betydning, må føringene fra denne planen følges opp i kommunale planer. Dette gjelder særlig: Føringene i kart, retningslinjer og beskrivelser innarbeides ved første rullering av arealdelen av kommuneplanen i hver enkelt kommune. Kommunene oppfordres til å se på de muligheter den regionale planen gir. Før de definerte sonene for reiseliv og hytter videreutvikles, er det viktig at forpliktende kommunale sti- og løypeplaner er på plass i de enkelte kommuner. Nye stier og løypetraséer forventes lagt utenom de, til ulike årstider, mest sårbare villreinarealene. Sti- og løypeplanene skal også vurdere omlegging av eksisterende stier og løypetraséer der disse er i konflikt med villrein. Dersom kommunene opplever ferdselsformer som kiting/skiseiling, hundekjøring og sykling som konfliktfylte, bør arealbruk for disse aktivitetene også tas opp i sti- og løypeplanene. Utarbeide kommunale planer for motorferdsel i utmark etter reglene i Plan- og bygningsloven og Lov om motorisert ferdsel i utmark. Kommunene bør samordne sine motorferdselsplaner med sikte på å redusere det samlede volumet. Motorferdselsplanene skal ivareta hensyn til villrein. Politiske og faglige spørsmål rundt dette bør drøftes i Hardangerviddarådet og kontaktutvalget. Hver enkelt kommune Det er ønskelig at alle disse tiltakene skjer snarest mulig, men kommunene avgjør selv framdriften. Dekkes av hver enkelt kommune. Prosjekt 4 Beskrivelse Utmarksnæringer i Landbruks-, natur og friluftsområder Både landbrukets utmarksnæringer og andre utmarksnæringer er viktige i de aller fleste kommunene rundt Hardangervidda. Samtidig kan disse næringene være i konflikt med villreinens behov. For å klargjøre rammene for ulike utmarksnæringer i kommuneplanenes LNFområder bør arbeidet med vurdering av dette videreføres. Å tilstrebe lik forvaltningspraksis i de ulike kommunene er også en del av dette. Det må på bakgrunn av dette utvikles felles kriterier for definisjon av annen utmarksnæring og definisjon av dokumenterbar næring felles kriterier for driftsbygninger, næringsbygg og andre tiltak for næringen gode løsninger som møter utmarksnæringenes behov innenfor rammen av villreinens toleransegrenser Prosjektet bør gjennomføres med utgangspunkt i Nore og Uvdals prosjekt Utmarksnæringer i Nore og Uvdal og bruk av LNF-formålet etter plan- og bygningsloven, men også inkludere andre kommuners særlige utfordringer. Prosjektet bør også vurdere om erfaringene fra driftsplan i Maarfjell sameige kan overføres til andre deler av Hardangervidda. 5

266 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Aktører og ansvar Tidsplan Finansiering Prosjektledelse: Tinn kommunene Prosjektgruppe: minimum en representant fra en kommune i hvert fylke, en av fylkeskommunene og en av fylkesmennene. I tillegg bør grunneierne ved leder i Hardangervidda grunneigarlag og leder i Fjellstyra på Hardangervidda inviteres med i prosjektgruppa. Det er ønskelig at Nore og Uvdal kommune med bakgrunn i deres erfaring deltar i prosjektgruppa. Faglig gjennomføring: konsulentbistand. Anslått totalkostnad: kroner. Finansiering: Prosjektmidler: kroner. Øvrige kroner søkes dekket med tilskudd fra kommunale og fylkeskommunale budsjetter for Prosjekt 5 Beskrivelse Aktører og ansvar Tidsplan Finansiering Villreinens arealbruk Mange ulike prosjekter de siste årene har styrket kunnskapen om villreinens arealbruk. GPS-merkeprosjektet og den kartleggingen Norsk villreinsenter Sør utførte som grunnlag for planprosjektet er her viktig. Noe av det mest karakteristiske for villreinens arealbruk på Hardangervidda er dens nomadiske vandringer. Denne gjentakende arealbruken der ulike arealer er viktig til ulike årstider, gjør det mulig å gjennomføre en mer differensiert arealforvaltning (der mennesker og villrein bruker de samme områdene, men til ulike tider). For å sette kommunene i best mulig stand til å ta tilstrekkelig hensyn til villrein i sin videre lokale planlegging innenfor nasjonalt villreinområde, må det framskaffes et mer detaljert kunnskapsgrunnlag. Prosjektet bør kartfeste funksjonsområder (trekk, sommerbeiter, vinterbeiter og kalvingsområder) skalert ned til lokalt nivå utarbeide sonekart med differensierte (vektede) soner for ulike funksjonsområder (svært sårbare/viktige arealer til mindre viktige) innbefatte hele det nasjonale villreinområdet Dette kunnskapsgrunnlaget er særlig viktig for kommunene i avgrensning av spredt næring i LNF-områder og i arbeidet med og sti- og løypeplaner. Prosjektledelse: Nore og Uvdal kommune Prosjektgruppe: en representant fra henholdsvis en kommune i hvert fylke, en fylkeskommunene, en fylkesmann, representant fra villreinnemda og fra villreinutvalget. Prosjektet bør gjennomføres i nært samarbeid med Norsk villreinsenter Sør. Faglig gjennomføring: konsulentbistand Anslått totalkostnad: kroner Finansiering: Prosjektmidler: kroner. Det søkes Direktoratet for Naturforvaltning om kroner 6

267 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Prosjekt 6 Beskrivelse Aktører og ansvar Tidsplan 2014 Finansiering Lufsjåtangen Kartlegge virkninger av inngrep og ferdsel på villreinens bruk og framtidig bruk av Lufsjåtangen, og vurdere oppfølgende tiltak. Etablere og gjennomføre et oppfølgende utredningsprosjekt for å styrke kunnskapen om villreinens bruk av området, samt virkninger av eksisterende inngrep og ferdsel. Med grunnlag i denne kunnskapen skal mulige forslag til konkrete oppfølgingstiltak vurderes. Prosjektet skal bygge videre på NINA-prosjektet Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda. Kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og menneskeleg arealbruk, og prosjektet Villreinens arealbruk (se ovenfor). Prosjektet er i Hardangerviddaplanen gitt høy prioritet. Men siden prosjektet bør baseres på, og sees i sammenheng med, kartlegging av villreinens arealbruk, bør oppstart forskyves noe i forhold til dette. Prosjektledelse: Telemark fylkeskommune Prosjektgruppe: Buskerud fylkeskommune, fylkesmann i Telemark, fylkesmann i Buskerud, Tinn, Nore og Uvdal og Rollag kommuner, samt Norsk Villreinsenter Sør. Faglig gjennomføring: konsulentbistand Anslått totalkostnad: kroner Finansiering: Prosjektmidler: kroner. Det søkes Fylkesmannen i Telemark om kroner Det søkes Fylkesmannen i Buskerud om kroner Prosjekt 7 Beskrivelse Aktører og ansvar Tidsplan Finansiering Kartlegging av fritidsbruk og opplevelser Fritidsbruken av Hardangervidda er stor både sommer og vinter. Planrapporten for Hardangerviddaplanen beskriver dette noe. Men omfanget er ikke kvantifisert. Denne type kunnskap har verdi for både reiselivsaktører og kommuner. Det gjennomføres et prosjekt som skal stedfeste alle merkede stier og oppkjørte skiløyper innenfor planområdet så langt hensiktsmessig og praktisk mulig tallfeste sommer- og vinterbruk innenfor samme området. Aktuelle datakilder er bl.a. overnattingsbedrifter, båtpassasjerer, ferdselstellere og fiskekortsalg. gjennomføre en gjesteundersøkelse blant et utvalg besøkende for å kartlegge deres opplevelser og deres vurdering av områdets potensial for videreutvikling. Prosjektet skal bygge på andre undersøkelser i området og erfaringer fra ferdselsprosjektet i Nordfjella. Prosjektet skal ha et praktisk siktemål og ikke gjøres for omfattende. Prosjektledelse: Hordaland fylkeskommunene Prosjektgruppe: Minimum en representant fra henholdsvis en kommune i hvert fylke, en fylkeskommune og en fylkesmann. Det er ønskelig at Vinje kommune med bakgrunn i deres erfaring med Vidda Vinn deltar i prosjektgruppa. Faglig gjennomføring: konsulentbistand Anslått totalkostnad: kroner Finansiering: 7

268 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Prosjektmidler: kroner. Det søkes Direktoratet for naturforvaltning om kroner Øvrige kroner søkes dekket med tilskudd fra kommunale og fylkeskommunale budsjetter for Prosjekt 8 Beskrivelse Aktører og ansvar Friluftsliv og villrein Tidsplan Finansiering Differensiert arealforvaltning kan være en god løsning for å møte ulike interessers arealbehov. Dette prosjektet skal særlig vurdere muligheter for friluftsliv tilpasset villreinens behov. Prosjektet skal ta utgangspunkt i styrket kunnskap om villreinens arealbruk og styrket kunnskap om fritidsbruken av Hardangervidda, og gjennomføres i samarbeid med næringsliv, kommuner, miljøforvaltning og naturoppsyn. Sentrale problemstillinger er bl.a.: Drift av sti- og løypesystemene: Utrede muligheter for varslingsrutiner der SNO løpende varsler kommunene og ansvarlig instans for løypekjøring når reinen nærmer seg områder med oppkjørte skiløyper. Løypekjøringen skal stanse ved fare for konflikt. Før slike ordninger kan etableres må også sikkerhet for skiløpere og andre praktiske konsekvenser utredes. Utvikle informasjonsopplegg om villreinens sårbarhet rettet mot kite- /skiseilmiljøet, hundekjørere og terrengsyklister. Etablere rutiner og retningslinjer som gir forutsigbare rammer for gjennomføring av årvisse friluftsarrangement Mulige finansieringsordninger for tilrettelegging og styring av ferdsel Del av dette prosjektet er også utdyping av problemstillingen menneskelig ferdsel sin virkning på villreinen. Det skal her sees nærmere på forholdene i følgende fokusområder: Imingfjell/Sønstevatn Haukeliseter/Hellevassbu Rv 7 Som ledd i dette skal også behovet for omlegging av etablerte stier og løyper ved Imingfjell vurderes. På strekningen Haukeliseter-Hellevassbu skal både omlegging og et prosjekt med prøvestenging av stier og løyper vurderes. Prosjektledelse: Hol kommune Prosjektgruppe: minimum en representant fra en kommune i hvert fylke, alle tre fylkeskommuner og en fylkesmann. Det er ønskelig at både Nore og Uvdal kommune og Vinje kommune deltar i prosjektgruppa. Faglig gjennomføring: konsulentbistand Anslått totalkostnad: kroner. Finansiering: Prosjektmidler: kroner. Øvrige kroner søkes dekket med tilskudd fra kommunale og fylkeskommunale budsjetter for

269 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Prosjekt 9 Beskrivelse Villrein som reiselivsattraksjon I Regional plan for Hardangervidda ble dette prosjektet beskrevet slik i handlingsplanen: Det hevdes ofte at villrein representerer en stor attraksjon for reiselivet blant så vel nordmenn som utlendinger. Det er behov for mer kunnskap om dette potensialet, og hvordan dette eventuelt kan utnyttes og utvikles for å styrke reiselivet. Det bør gjennomføres et prosjekt som nasjonalt og internasjonalt kartlegger attraksjonsverdien av villrein undersøker forutsetninger for å møte publikums behov konkretiserer mulige reiselivsopplegg der hensyn til opplevelser og villrein ivaretas Et slikt kunnskapsgrunnlag vil kunne være avgjørende for å videreutvikle Hardangervidda som attraksjon i et internasjonalt reiseliv, og samtidig bidra til en reisemålsutvikling som ivaretar villreinens behov. Det er allerede gjennomført et forprosjekt om dette. Prosjektet er et fellesprosjekt for alle villreinfjellene. Gjennomføring: Forprosjektet er gjennomført med prosjektledelse i Buskerud fylkeskommune og rådgivningsfirmaet Mimir som utførende konsulent. Miljøverndepartementet har finansiert prosjektet. Eventuell videreføring vil bli drøftet med departementet med bakgrunn i prosjektrapporten. Eget prosjekt for Hardangervidda er med bakgrunn i dette mindre aktuelt og anbefales ikke startet opp. Prosjekt 10 Beskrivelse Aktører og ansvar Miljøsertifisering av reiselivet I Regional plan for Hardangervidda ble dette prosjektet beskrevet slik i handlingsplanen: Miljøsertifisering innebærer miljøvennlig drift, dvs. mindre avfall, mindre energibruk, mindre forurensning og godt arbeidsmiljø. Hardangervidda bør som merkevare assosieres med ren natur og miljøvennlighet. For å bygge opp under denne imagen bør alle reiselivsbedrifter i og nær Hardangervidda kunne profilere seg som miljøvennlige og miljøsertifiserte. Som oppfølging av regional plan for Hardangervidda bør det stimuleres til miljøsertifisering av alle reiselivsbedrifter innen planområdet. Miljøfyrtårn er eksempel på aktuell sertifiseringsordning. I Buskerud er dette i ferd med å realiseres over hele fylket som oppfølging av regional reiselivsplan "Først mot framtiden". Målsettingen her er at 90% av tilbydere av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen Målet gjelder både bedrifter og destinasjoner. Det er ansatt prosjektleder (Re-plan) for å gjennomføre dette. Hordaland og Telemark har per i dag ikke samme satsning. Bedrifter innenfor planområdet i Hordaland og Telemark inviteres inn i et samarbeid knyttet opp til Buskeruds bærekraftprosjekt med sikte på sertifisering av disse. Prosjektledelse: Buskerud fylkeskommunene Prosjektgruppe: en representant fra hver av de tre fylkeskommunene 9

270 Regional plan for Hardangervidda. Handlingsprogram Utkast Tidsplan Konsulent: Re-plan Hver enkelt fylkeskommune har ansvar for dialog med egne kommuner om gjennomføring og selve sertifiseringen og framover Finansiering Nye kostnader knyttet til fylkeskommunene: Finansiering: Buskerud fylkeskommunes prosjekt er finansiert Fylkeskommunene i Hordaland og Telemark: hver til å dekke deler av sertifiseringskostnadene Bedrifter og kommunene dekker øvrige utgifter. Sammenstilt gjennomføringsplan Farge i tabellen nedenfor viser hvilke år det vil være aktiviteter. Det skilles her ikke på hvem eller hvor omfattende aktivitetene er. Tabellen viser anslått totalkostnad og andel som dekkes av midler overført fra Regional plan for Hardangervidda. Øvrig finansiering må skaffes gjennom eksterne søknader om tilskudd og/eller interne bevilgninger før tiltakene settes i gang Midler overført fra regional plan 1. Hardangerviddarådet Anslått prosjektkostnad 2. Rullere Regional plan 3. Kommunal planoppfølging 4. Utmarksnæringer i LNF-områder 5. Villreinens arealbruk Lufsjåtangen Kartlegging av fritidsbruk 8. Friluftsliv og villrein Villrein som reiselivsattraksjon 10. Miljøsertifisering av reiselivet

271 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 3/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Kollektivmeldinga 2012 Samferdselsutvalet Tom Skauge la fram forslag om tillegg til innstillinga. «SAMU ber om saker for: 1. Radikale grep for å gje bussane i Bergensregionen køfri framkome med vekt på kollektivfelt på alle 4-felts innfartsårer. Saka skal drøfte om trafikketaten i Oslo sine nyleg framlagte 100 idear for kollektiv-oslo også kan betre kollektivtilbodet i Bergen 2. Kollektivløysingar for vestsida av Sørfjorden og Fv 7 Granvin-Norheimsund som Fylkesutvalet i møtet bad administrasjonen om å koma med framlegg til. SAMU er bekymra for eit svekka kollektivtilbod i Hardanger og Kvam og ber om at desse forslaga vert presentert før påske. 3. Opprusta kollektivtilbod til Osterøy med ruter som har færre omstigingar for passasjerar som har lang reise. 4. Samanliknbare tal for ruteproduksjon for rutepakkene utanfor Bergen (jmf. Plan s. 16) med passasjertal, passasjerkm., inntekter, utgifter og passasjertilfredsheit. 5. Samanliknbare tal for gjennomsnittsfart og forseinkingar på bussrutene. 6. Hurtigbåttilbod mellom Sotra og Bergen 7. Direkteferje mellom Klokkarvik og Hjellestad.» Tom Skauge sette fram fylgjande oversendingsforslag. «I plan for innfartsparkering bør ein legge inn ei kvote med P-plasser som er øyremerkt for ikkje-kommersielle bildeleordningar.» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke Tom Skauge sitt forslag om tillegg til innstillinga fekk 4 røyster (SV, A) og fall. INNSTILLING Fylkestinget tek Kollektivmeldinga 2012 til orientering. Fylkesutvalet Nils-Olav Nøss sette på vegner av A fram slikt oversendingsforslag: 146

272 «Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om at det i framtidige kollektivmeldingar kjem fram oversyn over endring i kjøp av ulike reiseprodukt. Fylkesutvalet ønskjer og systematisk oversyn over kva linjer og tilbod som har særlege problem med framkome i rushtida.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Tillegg til innstillinga: «Fylkesutvalet ber om saker for: 1. Radikale grep for å gje bussane i Bergensregionen køfri framkome med vekt på kollektivfelt på alle 4-felts innfartsårer. Saka skal drøfte om trafikketaten i Oslo sine nyleg framlagte 100 idear for kollektiv-oslo også kan betre kollektivtilbodet i Bergen. 2. Kollektivløysingar for vestsida av Sørfjorden og Fv 7 Granvin-Norheimsund som fylkesutvalet i møtet bad administrasjonen om å koma med framlegg til. Fylkesutvalet er uroa for eit svekka kollektivtilbod i Hardanger og Kvam og ber om at desse forslaga vert presenterte før påske. 3. Opprusta kollektivtilbod til Osterøy med ruter som har færre omstigingar for passasjerar som har lang reise. 4. Samanliknbare tal for ruteproduksjon for rutepakkane utanfor Bergen (jmf. plan s. 16) med passasjertal, passasjerkm., inntekter, utgifter og passasjertilfredsheit. 5. Samanliknbare tal for gjennomsnittsfart og forseinkingar på bussrutene. 6. Hurtigbåttilbod mellom Sotra og Bergen. 7. Direkteferje mellom Klokkarvik og Hjellestad.» Røysting Innstillinga vart vedteken som innstilling til fylkestinget med 10 røyster mot 5 røyster (SV, A) for Oen sitt forslag. Nøss sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget tek «Kollektivmeldinga 2012» til orientering. 147

273 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 831 Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato KOLLEKTIVMELDINGA 2012 SAMANDRAG Dette er femte gongen det vert lagt fram ei kollektivmelding. Meldinga er skrive som ei årsmelding, og inneheld eit oversyn over dei viktigaste hendingane på kollektivområdet i Hordaland i FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget tek Kollektivmeldinga 2012 til orientering. Rune Haugsdal fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun kst. samferdselssjef Vedlegg: Kollektivmeldinga

274 FYLKESRÅDMANNEN, : Kollektivmeldinga har vore lagt fram årleg sidan i 2008, og er ei årsmelding for kolletivområdet. Fylkeskommunen er i gong med ei rekkje store tiltak på kollektivområdet, både på infrastruktur og drift. Det er gjort mange vedtak i fylkeskommunen i tilknyting til dette. Meldinga inneheldt ei samla oversikt over dei viktigaste aktivitetane det siste året. Naturleg nok har meldinga stort fokus på kollektivtrafikken i Bergensområdet, men årsmeldinga trekkjer også fram dei viktigaste hendingane for kollektivtransporten i fylket utanom Bergensområdet. Føremålet med kollektivmeldinga er todelt. Den skal vera ei kjelde til kunnskap om dei ulike aktivitetane som er gjennomførte.vidare er det ynskjeleg at den vil stimulera til debatt og auka politisk engasjement om kollektivområdet. 149

275 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 4/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Bybanen byggetinn 3 - oppstart av grunnarbeid for verkstad og depot Samferdselsutvalet Pål Kårbø stilte som styremedlem i Bybanen ASpørsmål om sin habilitet. Utvalet fann Kårbø habil i handsaminga av denne saka. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkestinget godkjenner at grunnarbeida for verkstad og depotområdet på Flesland til bruk for Bybanen vert starta opp slik at framdrifta av byggetrinn 3 for Bybanen kan gå som planlagt. Fylkestinget godkjenner at det vert stilt til rådvelde inntil 40 mill. kr til dette arbeidet. Fylkesutvalet Mona Røsvik Strømme stilte spørsmål ho var ugild fordi ho er styremedlem i Bybanen AS, då vedtaket kan få økonomiske konsekvensar for selskapet. Fylkesutalet vedtok samrøystes at Mona Røsvik Strømme var ugild, jf. forvaltningslova 6, 2. ledd. Strømme gjekk frå under røystinga. Det var 14 representantar til stades. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget godkjenner at grunnarbeida for verkstad og depotområdet på Flesland til bruk for Bybanen vert starta opp slik at framdrifta av byggetrinn 3 for Bybanen kan gå som planlagt. Fylkestinget godkjenner at det vert stilt til rådvelde inntil 40 mill. kr til dette arbeidet. 150

276 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak Arkivnr. 164 Saksh. Vetlesand, Nils E. Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato BYBANEN BYGGETRINN 3 - OPPSTART AV GRUNNARBEID FOR VERKSTAD OG DEPOT SAMANDRAG Fylkesrådmannen foreslår i saka at fylkeskommunen stiller midlar til rådvelde til grunnarbeida for verkstad og depotområdet på Flesland. Bompengesøknaden om utviding av Bergensprogrammet til også å omfatta byggetrinn 3 for Bybanen er enno ikkje ferdig handsama på sentralt hald. For å unngå at bybaneutbygginga stoppar opp, foreslår difor fylkesrådmannen at fylkeskommunen stiller til rådvelde 40 mill. kr til grunnarbeid for verkstad og depot. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget godkjenner at grunnarbeida for verkstad og depotområdet på Flesland til bruk for Bybanen vert starta opp slik at framdrifta av byggetrinn 3 for Bybanen kan gå som planlagt. Fylkestinget godkjenner at det vert stilt til rådvelde inntil 40 mill. kr til dette arbeidet. Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør 151

277 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Byggetrinn 2 av Bybanen strekninga Nesttun-Lagunen vert opna for trafikk sommaren Planen har heile tida vore å halda fram bybaneutbygginga mot Flesland slik at strekninga Lagunen- Flesland kan opnast for trafikk sommaren Finansiering av byggetrinn 3 strekninga Lagunen-Flesland er ein del av bompengesøknaden om utviding av Bergensprogrammet som no er til handsaming på sentralt hald. Framdriftsplan Det er som nemnt lagt til grunn at Bybanen fram til Flesland skal opnast for drift sommaren For å makta dette må arbeidet med byggetrinn 3 startast straks byggetrinn 2 er avslutta. Dette er det lagt opp til i bompengesøknaden der kontinuerleg bybaneutbygging er ein føresetnad for å nå planlagt opning i Stortinget har tidlegare godkjent bruk av 55 mill. kr av «byggetrinn 2-midlane» til planlegging av byggetrinn 3. I samband med byggetrinn 3 skal det byggjast eit verkstad- og depotbygg nær Flesland. Dette bygget og depotområdet må vera ferdigstilt hausten 2015 for å få tilstrekkeleg innkjøringstid før opning av Bybanen fram til Flesland sommaren M.a. skal dei nye 42 m lange vognsetta monterast i den nye verkstadhallen. Desse vognsetta vert levert hit i to delar og skal setjast saman i det nye bygget på Flesland. For å ha verkstad- og depotbygget klart til hausten 2015, må grunnarbeida starta før sommaren Fylkesrådmannen sine merknader Bompengesøknaden om utviding av Bergensprogrammet er til handsaming på sentralt hald, men avgjerd ligg enno ikkje føre. Direktøren for Bybanen Utbygging opplyser at grunnarbeida for verkstad- og depotbygget må starta i midten av mai 2013 for at bygget skal vera ferdigstilt og depotområdet opparbeidd til hausten Det trengst 40 mill. kr til desse arbeida fram mot sommaren Det er usikkert om bompengesøknaden er ferdig handsama på sentralt hald innan grunnarbeida må starta i mai 2013 for å halda framdrifta. Fylkesrådmannen tilrår difor at fylkestinget godkjenner at dette arbeidet kan startast opp før Stortinget har teke avgjerd om utviding av Bergensprogrammet. Fylkesrådmannen legg til grunn at ein får ei avklaring på bompengesøknaden i første halvår 2013 og vil koma attende til finansieringsspørsmålet om så ikkje skjer. I verste fall vil fylkeskommunen sitja att med ei ferdig planert tomt ved Flesland. Fylkesrådmannen vurderer risikoen for ikkje få avhenda denne tomta som låg. 152

278 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 5/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Hordaland fagskulestyre /13 Hordaland fagskulestyre /13 Opplærings- og helseutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Hordaland fagskulestyre si tilråding av ny skulestruktur i samband med skulebruksplanen Hordaland fagskulestyre Toralv Mikkelsen sette fram følgjande forslag: «Saka vert utsett til nytt styremøte tirsdag kl » Røysting Mikkelsen sitt utsetjingsforslag vart samrøystes vedteke. Hordaland fagskulestyre Toralv Mikkelsen sette fram følgjande forslag: «Fylkestinget vil oppretthalda og vidareføra dei fagskulane som er knytt til vidaregåande skular». Aslaug Hellesøy sette fram følgjande forslag: «Sentralisering av fagskulane i Hordaland vert skifta ut med «Administrativ samordning av fagskulane i Hordaland». Ingrid Reitan sette fram følgjande oversendingsforslag: Røysting «Hordaland fagskolestyre ber om å få fremlagt en sak som beskriver hvilke deler av administrasjonen ved de ulike skolene som er tiltenkt og samles til en felles administrasjon». Mikkelsen sitt forslag fekk 3 røyster (Mikkelsen, Andersen, Flatabø) og fall. Hellesøy sitt forslag vart vedteke med 4 røyster (Stenseide, Hellesøy, Reitan, Dåvøy). Reitan sitt forslag vart samrøystes vedteke oversend administrasjonen. 153

279 INNSTILLING Sentralisering av fagskulane i Hordaland vert skifta ut med Administrativ samordning av fagskulane i Hordaland. Opplærings- og helseutvalet Toralv Mikkelsen sette fram følgjande forslag: «Fylkestinget vil oppretthalda og vidareføra dei fagskulane som er knytt til vidaregåande skular. Dette vil styrkja dei lokale læringsmiljø og gje næringslivet god tilgang på kompetanse som vil byggja opp under dei vidaregåande skulane som regionale kompetansesenter. Det vert vurdert nye lokale for Bergen Tekniske fagskole.» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart vedteke mot 5 røyster (AP + SP) for Mikkelsen sitt forslag. INNSTILLING Fylkestinget tek denne saka til orientering, medan framtidig struktur for Fagskolane i Hordaland vert avgjort i handsaming av skulebruksplanen. Fylkesutvalet Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Alternativt forslag: Fagskolane bør lokaliserast tett opp til relevante vidaregåande skolar og næringsliv. Det vil styrkje dei vidaregåande skolane som regionale kompetansesenter. Det gjer det enklare å rekruttere gode lærarar og styrkjar kvaliteten på opplæringa, samt moglegheit til kursverksemd. Eit kvalitativt godt og desentralisert utdanningstilbod vil bidra til auka verdiskaping.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Fylkestinget vil oppretthalda tilbodet som no. Fylkestinget støttar ikkje utspelet om å samla fagskulen sentralt i «3 robuste fagmiljø» og meiner fylkeskommunen ikkje skal privatisera ansvaret sitt for fagskulen. Hordaland fagskule har siste 10-året bygd ut eit framtidsretta og godt fagskuletilbod heimla i Fylkesplanen og Regional planstrategi, som ein del av HFK sitt arbeid med regional utvikling: «Dei vidaregåande skolane, med til dømes fagutdanningane, er viktige ressurssenter for lokal utvikling. Vi må fremje eit lærande samfunn ved å gjere utdanning og læring til ein tydeleg integrert dimensjon i all samfunnsutvikling» (F.planen) Fagskuleutdanninga skal gjevast innanfor prioriterte samfunnsområde (fagskulelova 1a), og fagskulane er og kan i enno større grad bli, ein viktig reiskap for å hjelpa til med kompetanseheving i distrikta. I samarbeid med lokalt næringsliv ligg det eit stort potensiale for opplæring i fagskulane. Måten ein organiserer dette på kan bli avgjerande for både kvalitet og nytte. No er tilbodet organisert med eit felles fagskulestyre og 7 ulike tilbydarar, og at dei vidaregåande skulane kan gje fagskuletilbod, styrkjer både fagmiljøet og rekrutteringa til dei ulike yrka. Nokre fulltidsstudium kan gjevast i "Utdanningsbyen Bergen", men fleire utdanningar treng nære relasjonar til praksisfeltet og aktuelle næringar. Fylkeskommunen må også i framtida gje tilbod for fagarbeidarar der dei bur, slik at dei lettare kan kombinera arbeid og studiar.» 154

280 Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Grung sitt forslag fekk 6 røyster (A, SV, Sp) og fall. Innstillinga vart vedteken som innstilling til fylkestinget mot 6 røyster (A, SV, Sp). INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget tek denne saka til orientering, medan framtidig struktur for fagskulane i Hordaland vert avgjort i handsaming av skulebruksplanen. 155

281 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato HORDALAND FAGSKULESTYRE SI TILRÅDING AV NY FAGSKULESTRUKTUR I SAMBAND MED SKULEBRUKSPLANEN SAMANDRAG Det er fleire utfordringar knytt til dagens fagskulestruktur i Hordaland som ein vil søkje løyst gjennom ny organisering. Det er spesielt tre hovudutfordringar som framhevar seg: - Fagskulelova seier at fylkeskommunen skal gje tilbod etter lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov - Knappe ressursar skapar konkurranse mellom fagskulane - Utfordringar knytt til naudsynte investeringar I skulebruksplanen er det skissert fire ulike alternativ i høve til organiseringa av fagskulane i framtida. Alternativ 2 «Sentralisering av fagskulane», med justering til to fagskular, er det alternativet som i størst grad vil kunne løyse dei utfordringane som er skissert over. Ein ser for seg to fagskular i Hordaland som er sentralt styrt, men med moglegheit for å gje desentraliserte tilbod. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole kan verte slått saman til ein fagskole, og Fusa fagskule kan verte oppretthalden som eigen helsefagskule. På denne måten får fagskulane eit meir robust fagmiljø, og regionen får meir fleksible tilbod. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget tek denne saka til orientering, medan framtidig struktur for Fagskolane i Hordaland vert avgjort i handsaming av skulebruksplanen. Johnny Stiansen fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør 156

282 FYLKESRÅDMANNEN, : Det er fleire utfordringar knytt til dagens fagskulestruktur i Hordaland som ein vil søkje løyst gjennom ny organisering. Det er spesielt tre hovudutfordringar som framhevar seg: - Fagskulelova seier at fylkeskommunen skal gje tilbod etter lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov - Knappe ressursar skapar konkurranse mellom fagskulane - Utfordringar knytt til naudsynte investeringar Fylkeskommunalt ansvar for fagskuleutdanning Lov om fagskuleutdanning 1a seier at fylkeskommunen skal sørgje for at det vert tilbydd godkjent fagskoleutdanning som tek omsyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innanfor prioriterte samfunnsområde. Hordaland er eitt av dei største fylka innan offentleg fagskuleverksemd, både i høve til tal på studentar og tal på tilbod. Likevel gjer dagens organisering av fagskulane slik at ein ikkje når ut til heile Hordaland med tilbod. Årsaken til dette er at den desentraliserte skulestrukturen gjer at ein kvart år må binde seg til ein tilbodsstruktur med fleire små faste tilbod, og ein får ikkje moglegheita til å oppretta og leggje ned tilbod etter kva kompetansebehov ein ser elles i regionen. Konkurranse mellom fagskulane Dagens struktur skapar stor konkurranse mellom fagskulane i høve til å få nok midlar til sine tilbod. Ved å oppretthalde små tilbod i distrikta, må ein også setja eit øvre tal på kor mange studentar andre tilbod som normalt sett vert fyllt opp kan få. Dette gjer at fagskolane utarmar kvarandre økonomisk. Naudsynte investeringar Det er behov for fleire investeringar framover i høve til generelt utstyr og større investeringar av simulatorar. Ved Bergen tekniske fagskole har det lenge vore eit behov for å skaffa naudsynt labutstyr, og ved Bergen maritime fagskole og Austevoll maritime fagskule er det behov for større investeringar knytt til å få på plass godkjente simulatorar. Desse investeringane vert vanskeleg å få på plass innanfor dagens ramme og tilbodsstruktur. Forslag til ny struktur for fagskulane I skulebruksplanen er det skissert fire ulike alternativ i høve til organiseringa av fagskulane i framtida. Alternativ 2 «Sentralisering av fagskulane», med justering til to fagskular, er det alternativet som i størst grad vil kunne løyse dei utfordringane som er skissert over. Ein ser soleis for seg to fagskular i Hordaland som er sentralt styrt, men med moglegheit for å gje desentraliserte tilbod. Bergen maritime fagskole og Bergen tekniske fagskole kan verte slått saman til ein fagskule med to lokaliseringar. Det er planer om at Bergen tekniske fagskole skal ta over lokala i Haugeveien, og ein vil då kunne samle mest mogleg fagskuledrift her. Ein del av fagskuledrifta må liggje til Nygårdstangen ved Bergen maritime vgs på grunn av utstyr som ikkje kan flyttast. Haugeveien vil heller ikkje vere stor nok til at heile fagskulen kan vere her. Den nye fagskulen vil ha felles administrasjon, og den vil ha alle tilbod innan maritime og tekniske fagskuletilbod. Eventuelle nye fagområde vil verte oppretta ved denne fagskulen. Tilbodet Arborist og Akvakultur som i dag ligg til Hjeltnes fagskule og Austevoll maritime fagskule/fusa fagskule, vert også lagt til den nye fagskulen, men med desentralisert studiestad. Dette vert føreslått for å halda på fagmiljøa som er bygd opp kring desse tilboda. Den nye fagskulen kan gje desentraliserte tilbod ved behov. Døme på dette er korleis Bergen tekniske fagskole gjev tilbod med fjernundervisning på Stord innan maskinteknikk og elkraft. Tilbodet vart oppretta fordi ein såg eit behov for teknikarar i næringa på Stord. Ein sentralisert modell gjev soleis moglegheit for ei meir fleksibel fagskuleutdanning i Hordaland slik som fagskulelova seier. Ved å samla dei tekniske og maritime fagskulane til ein fagskule vil ein også redusera investeringsbehovet. Det vil t.d. ikkje vere naudsynt å investera i nautikk-simulatorar ved to fagskular. 157

283 Tidsaspektet for å kunne starta ei samanslåing av desse fagskulane heng saman med når det vil vere klart til å overta i Haugeveien. Overtakinga vil tidlegast vera klar i Vidare vert det føreslege at Fusa fagskule vert oppretthalden som helsefagskule med eigen administrasjon. Dette forslaget ligg ikkje i alternativ 2, men er forslag til ei justering av alternativet. Årsaka til dette er at ein har gjort seg nokre erfaringar etter at skulebruksplanen vart laga. Tidlegare hadde helsefagskulane problem med å rekruttera nok studentar til utdanningane. Denne trenden er no snudd, og helsefagskulane rekrutterer godt. Helsefagskuletilboda skil seg også frå dei tradisjonelle fagskuletilboda blant anna når det gjeld finansiering. Tilboda vert finanisert etter faste satsar med øyremerka midlar frå Helsedirektoratet. Fusa fagskule er valt framfor Fitjar fagskule fordi Fusa fagskule har flest fagskuletilbod. Fusa fagskule har tre godkjente tilbod, og to tilbod under godkjenning. I tillegg søkjer dei om godkjenning av fleire nye studiestader for alle utdanningane sine. Fitjar fagskule har to godkjente tilbod og eitt tilbod under godkjenning. Fusa fagskule har dessutan helsetilbod til både vanlege vidaregåande elevar med ordinært tilbod eller TAF, og vidaregåande opplæring for vaksne. Det er viktig å byggje vidare på den faglege kompetansen som allereie er opparbeida ved Fusa fagskule. 158

284 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 6/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Årstad vgs - Forprosjekt nytt mellombygg A og B Opplærings- og helseutvalet Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkestinget godkjenner forprosjektet for tilbygg mellom bygg A og B ved Årstad vgs med eit kostnadsoverslag på 30 mill. kr. Fylkesutvalet Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget godkjenner forprosjektet for tilbygg mellom bygg A og B ved Årstad vgs med eit kostnadsoverslag på 30 mill. kr. 159

285 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak Arkivnr Saksh. Haavardtun, Helge/Gjetle, Kjell Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato ÅRSTAD VGS - FORPROSJEKT NYTT MELLOMBYGG A OG B SAMANDRAG Nytt mellombygg inngår i ein samla plan for oppgradering av Årstad vgs. Skulen vart bygd med 3 sjølvstendige bygningar utan kommunikasjon seg i mellom. Det er tidlegare bygd kommunikasjonsareal mellom to av bygga. Denne saka gjeld samanbinding av Bygg A og B. Heile skulen vert då fysisk bunde saman med samanhengande gangareal. Det nye mellombygget vil også innehalde ny hovudinngang til skulen, og det får ei framskote plassering mot Fjøsangervegen og Bybanen. Mellombygget har eit samla areal på ca. 540 m2. Oppstart for byggearbeida er planlagt sumaren 2013 med ferdigstilling årsskiftet 2014/15. Prosjektet er kalkulert til 30 mill. kr. og vert finansiert over rammeløyving til opprusting av Årstad vgs for 2013 og Fylkesrådmannen rår fylkestinget til å godkjenne forprosjektet for tilbygg mellom Bygg A og B ved Årstad vgs., og med eit kostnadsoverslag på 30 mill. kr. 160

286 FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget godkjenner forprosjektet for tilbygg mellom bygg A og B ved Årstad vgs med eit kostnadsoverslag på 30 mill. kr. Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør Vedlegg: Forprosjekt og aktuelle teikningar. 161

287 FYLKESRÅDMANNEN, Bakgrunn Det har dei siste åra vore løyvd midlar til rehabilitering og modernisering av bygningane på Årstad vgs. Sjølv om mykje er gjort går det fortsatt mange år før arbeida kan avsluttast. I økonomiplanen for er det satt av årlege løyvingar til arbeida. Fylkestinget godkjente i møte , sak 27/10, eit nytt tilbygg til Bygg C med mellombygg vidare til Bygg B. Dei ulike bygga ved skulen går fram av vedlagte forprosjekt. Tilbygget, som inneheld gymsal med garderobar, generelle undervisningsrom og bibliotek er no ferdigstilt. Rehabilitering av bygg B er og godt i gang og dei to øvste etasjane i høgblokka er ferdig rehabilitert med rominndeling tilpassa nye krav til undervisning. Dei to etasjane framstår med nye overflater, ny ventilasjon og nytt elektrisk opplegg. Arbeidet på dei to neste etasjane er under planlegging. På taket har vi bygd eit nytt vifterom som gjev ny ventilasjon til alle 4 etasjar i høgblokka. Alle vindauge i høgblokka er skifta ut med nye energiglas, og yttervegg og tak er tilleggsisolerte. I 3. etasje er arbeid sett i gang med opprusting av TIP/bilavdeling og det skal også byggast nytt auditorium med 300 plassar. I 2. etasje vert det grupperom, garderobar og lærararbeidsplassar. Dette arbeidet er også sett i gang. Fylkestinget vedtok nedlegging av byggfag på Årstad vgs då første del av skulebruksplanen vart handsama i møte Ein planlegg no å flytte verkstadene for TIP ned på bakkeplan der byggavdelinga no held til. I dag er verkstadene med det tunge mekaniske utstyret plassert i 4. og 5. etasje i høgblokka. Dette er en svært uheldig plassering med tanke på materiell og utstyr som må fraktast opp i bygget. Ein viktig premiss for moderniseringa av skulen er å knytte dei tre bygga saman så dei står fram som ein samla skule. I Bygg B vert det no etablert eit kommunikasjonsplan i 3. etasje. Med tilbygget som no er ferdig er kommunikasjonsplanet ført vidare inn i Bygg C. Forprosjekt nytt mellombygg mellom bygg A og B I denne saka foreslår ein å bygge mellombygg mellom Bygg A og B. Dette vert knytt saman med kommunikasjonsplanet i Bygg B og C, og vidare mot Bygg A. Når det nye mellombygget er på plass vil ein kunne bevege seg innandørs gjennom heile skuleanlegget. Det skal etablerast ein ny hovudinngang mot Fjøsangervegen som gir tilgang til heile skulen. Det skal seinare byggast ny heis i Bygg A som skal nyttast i samband med den nye inngangen. Den nye inngangen ligg godt synleg frå vegen og nært bybanestoppet. Ein ny hovudinngang er viktig for skulen. Ein kan då stengja alle inngangane rundt på anlegget som vert nytta i dag, og kan på ein betre måte kontrollera tilkomsten til skulen. Ved inngangen er det avsett plass for eventuell vektarteneste. Det vert også vist til vedlagte forprosjekt. Funksjon Bygget inneheld hovudinngangsparti med vindfang og inngangshall, amfi med trapp og opphaldsareal, og bind saman det såkalla «magiske planet» som er det gjennomgåande kommunikasjonsarealet på plan 3 for Bygg A, B og C. (Sjå skisse i forprosjektrapport) 162

288 På taket kjem ein takterrasse på ca 240m2 og teknisk rom. Det er lite uteareal ved skulen og ein takterrasse er difor eit godt bidrag. Mellombygget står på søyler for å gje rom til uteareal under. Her vert også eit utandørs amfi. Frå den nye skuleplassen vert det opna opp mot eksisterande gangtunnell under Fjøsangerveien. Frå skuleplassen er det også gangveg vidare til Krohnsminde idrettsplass og Ibsensgaten. Regulering: Reguleringsplanen for området gir retningslinjer for arealutnytting og uteareal. For skuletomten er det sett ei grense på m2 nybygg. Det nye arealet tøyar denne grensa, og det må difor søkjast om dispensasjon frå gjeldande plan. Byggesak: Ein tek sikte på å starta med riving av eksisterande betongdekke i skuleferien Med byggestart hausten 2013 kan ein ha mellombygget ferdig til årsskiftet 2014/15. Byggearbeida vil verte utlyst som totalentreprise. Økonomi: Mellombygget er kalkulert til ca. kr 30 mill. kr inkl. mva. Prosjektet vert finansiert over rammeløyving til opprusting av Årstad vgs for 2013 og Fylkesrådmannen rår fylkestinget til å godkjenne forprosjektet for tilbygg mellom Bygg A og B ved Årstad vgs. med eit kostnadsoverslag på 30 mill. kr. 163

289

290

291

292

293

294

295

296

297

298

299

300

301 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 7/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Museumsplanen - handlingsprogram for 2013 Kultur- og ressursutvalet Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtek Museumsplanen sitt handlingsprogram for 2013 slik det går fram av saka. 2. Fordeling av museumsplanmidlar for 2013, 2 millionar kroner, er i handlingsprogrammet fordelt på det einskilde tiltak, men ikkje spesifisert med omsyn til enkeltinstitusjonane. Ei slik fordeling vert å kome attende til i eiga sak for vedtak i Kultur og ressursutvalet før sommaren. Fylkesutvalet Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget vedtek museumsplanen sitt handlingsprogram for 2013 slik det går fram av saka. 2. Fordeling av museumsplanmidlar for 2013, 2 millionar kroner, er i handlingsprogrammet fordelt på det einskilde tiltak, men ikkje spesifisert med omsyn til enkeltinstitusjonane. Ei slik fordeling vert å kome attende til i eiga sak for vedtak i kultur og ressursutvalet før sommaren. 164

302 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 656 Saksh. Bjørsvik, Elisabeth, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato MUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013 SAMANDRAG Handlingsprogrammet for Regional Plan for museum skal rullerast for Dei 46 tiltaka i Museumsplanen er utarbeidde i nært samarbeid med musea og andre sentrale aktørar. Ni har status som særleg prioriterte. Handlingsprogrammet for 2013 har halde på desse prioriteringane. Det har heller ikkje vore fokus på å få inn nye tiltak. Det har samanheng med at mest alle tiltaka er omfattande både med omsyn til kva som må gjerast og dermed også finansieringsbehov. Fylkesrådmannen meiner at i seinare rulleringar bør systemet med ni prioriterte tiltak oppretthaldast, men at ein mellom desse også må gjere ei prioritering med omsyn til fordeling av museumsplanmidlar. Det er ynskjeleg at talet på tiltak vert redusert, men omfanget av det einskilde tiltaket kan gjere dette vanskeleg. Det bør likevel vere mogleg å slå saman tiltak. Seinare rullering bør også seie noko om kva som er realistiske og akseptable mål i planperioden. I 2012 løyvde fylkestinget to millionar kroner til oppfølging av Museumsplanen, samt kroner til styrking av musea i høve kommunane. For 2013 er det likeeins løyvd to millionar til oppfølging av handlingsprogram 2013, og kroner til kommunal medverknad. I forkant av museumsplanen melde musea inn store etterslep med omsyn til drift og investeringar. Kartlegging og utgreiing av fellesløysingar skal nettopp peike på korleis ein kan etablere fornuftige, kvalitetsmessige og økonomiske ordningar. Desse prosessane er ressurskrevjande, i det dei legg opp til kartlegging i det enkelte museum og felles planarbeid. Utviklinga det siste året har vist at ansvar som regionalt ansvarsmuseum mellom anna vil krevje auka merksemd på frivillig sektor. Det er såleis heilt naudsynt at museumsplanen i åra framover vert følgt opp med midlar. 165

303 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtek Museumsplanen sitt handlingsprogram for 2013 slik det går fram av saka. 2. Fordeling av museumsplanmidlar for 2013, 2 millionar kroner, er i handlingsprogrammet fordelt på det einskilde tiltak, men ikkje spesifisert med omsyn til enkeltinstitusjonane. Ei slik fordeling vert å kome attende til i eiga sak for vedtak i Kultur og ressursutvalet før sommaren. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef Vedlegg: 1. Forslag til museumsplanen sitt handlingsprogram for Statusrapport for

304 FYLKESRÅDMANNEN, : Regional plan for museum har som raud tråd at musea skal bli synlege samfunnsaktørar. Fylkeskommunen skal i sterkare grad nytte musea som tydelege partnarar i den regionale utviklinga. Museumsplanen skal rullerast kvart år, og vert ved slutten av planperioden avløyst av regional kulturplan. Arbeidet med kulturplanen starta opp i 2012, og vil innebere ei vurdering av tiltak og mål i museumsplanen, i prosessen med å leggje til rette for eit betre og meir samordna kulturminnevern i Hordaland. I og med at museumsplanen skal rullerast kvart år, har denne saka «Statusrapport for handlingsprogram 2012» og «Forslag til handlingsprogram for 2013» som vedlegg. Fordelinga av museumsplanmidlar for 2012 viser at utfordringane og problemstillingane er mange. Samtidig ser vi at nokre av tiltaka er til dels overlappande, slik at løyving til eit tiltak har direkte positiv verknad på fleire. Mange av tiltaka inneber utgreiingar for å avgrense og avgjere korleis eit museum med regional funksjon, eller eit museum med tematisk ansvar kan oppfylle forventningane som ligg i denne rolla. Ein føresetnad for slike utgreiingar er gjerne at musea arbeider saman, for å få på plass fellesløysingar som på lengre sikt skal vere økonomiserande og bidra til auka kvalitet på tenester. Vurdering av museumsplanens handlingsprogram Hovudinndelinga i museumsplanen er etter musea sine kjerneområde fornying, forvalting, forsking og formidling, slik dei også vert presentert i den statlege museumsmeldinga Framtidas museum. Det enkelte kjerneområde er inndelt i underområde med eit eller fleire delmål. I det følgjande vil vi trekkje fram døme på tiltak i handlingsprogrammet som er gitt museumsplanmidlar i Deretter vil vi seie noko om kva for område som er særleg prioritert i handlingsprogrammet Fylkeskommunen samarbeider med fleire aktørar for at måla skal bli nådd. Museumsplanen har 46 tiltak, av desse er ni særleg prioriterte tiltak. Desse er: Tiltak 1 Finansiering - drift og investeringar Tiltak 5 Styrking av regionale ansvarsmuseum Tiltak 8 Styrking av tematisk ansvarsmuseum Tiltak 14 Utvikling av kulturminnevern, bygningsvern og fartøyvern Tiltak 36 Etablering av hardingfelesenter Tiltak 20 Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda Tiltak 32 Felles plan for samlingsforvalting Tiltak 34 Forskingssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og dei konsoliderte musea Tiltak 42 Musea i samfunnsdebatten 167

305 Løyvingar til prioriterte tiltak i 2012: Tiltak 1: Sunnhordland museum, forprosjekt utvikling av museumsbygg kr Hardanger og Voss museum, sprinkleranlegg kr Tiltak 5: Sunnhordland museum, utgreiing om behov og organisering Litlabø gruver, kr Sunnhordland museum, utgreiing om behov og organisering Stord maritime museum, kr Museum Vest, Espeland fangeleir, utgreiing om behov og organisering, kr Sunnhordland museum, etablering av klosternettverk, kr Tiltak 8: Kunstmuseene i Bergen, utgreiing om regional knutepunktfunksjon, kr Tiltak 14: Sunnhordland museum, bygningsvernkonsulent, delfinansiering, kr Museum Vest, bygningsvernkonsulent, delfinansiering, kr Løyvingane til tiltak 14, kr ,- kjem i tillegg til museumsplanmidlane. Tiltak 20: Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda, kr Tiltak 32: Det vart løyvd kroner til eit thermo-lignum kammer til Bevaringstenestene (sjå også tiltak 15 utviding og utvikling av fellestenestene). Tiltak 42: Museum Vest, fast, ny utstilling Norges Fiskerimuseum, kr Bymuseet i Bergen, satsing på medisinsk historie, kr Forslag til handlingsprogram 2013 Det er ikkje fokus på å få inn nye tiltak, fordi dei eksisterande er omfattande og ressurskrevjande. Sjølv om fleire tiltak kan sjåast i samanheng, har ein ikkje slått dei saman, men halde på den opphavlege lista. Den vart etablert etter eit langt og grundig førearbeid i samarbeid med sentrale aktørar. I handlingsprogrammet for 2013 er det særleg fire av dei prioriterte tiltaka som vert framheva. Under tiltak 1 Drift og investeringar er museumsplanmidlar sett av til sikringstiltak i museum og magasin. Sikringstiltaka omfattar klima, brann og tjuveri. Samlingane er grunnvollen i verksemda, og det er grunnleggjande at gjenstandar og andre samlingar vert forsvarleg ivareteken. Tiltak 5 Styrking av regionale ansvarsmuseum omfattar mellom anna det ansvaret dei regionale ansvarsmusea har som rådgjevar i museale- og kulturminnespørsmål overfor einingar som ikkje er ein del av dei konsoliderte musea. Musea opplever ein situasjon der ein må finne løysingar på korleis samlingar og kulturarv skal forvaltast i framtida, eller også korleis samarbeid og utvikling av område med høg museal- og kulturminneverdi kan forvaltast og utviklast. Dette er ein viktig del av musea si rolle som samfunnsaktør den raude tråden i museumsplanen. Tiltak 32 Felles plan for samlingsforvalting peikar på behovet for å få oversikt over samlingar - hjå kommunar og frivillige organisasjonar og hjå dei konsoliderte einingane. Ei kartlegging av samlingane er ein føresetnad for å kunne seie noko om magasin- og sikringsbehova på kort og lengre sikt. Tiltak 36 Etablering av hardingfelesenter. Forprosjektet «Hardingfelesenteret» vert avslutta 1. mars Det er no trong for å gjennomføre eit eittårig hovudprosjekt som skal klargjere drift. 168

306 Fylkesrådmannen si vurdering Museumsplanen sitt handlingsprogram for 2013 vert lagt fram til politisk handsaming i februar Museumsplanen sitt handlingsprogram 2013 har 46 tiltak, av desse er ni særleg prioriterte. Eg meiner at det er riktig å fokusere på dei prioriterte tiltaka også i 2013, fordi dei representerer store og omfattande oppgåver som er grunnlaget for museumsverksemd og ivaretaking av lokale kulturminneverdiar. Ved neste rullering bør ein foreta ei vurdering av kva som er tilfredsstillande måloppnåing. I tillegg bør talet på tiltak reduserast. 169

307 Vedlegg 1 Forslag til handlingsprogram 2013, Regional plan for museum Kjerneområde Fornying Økonomi Tiltak 1 Tiltak 2 Organisering Tiltak 3 Tiltak 4 Regional og fagleg rollefordeling Tiltak 5 Tiltak 6 Tiltak 7 Tiltak 8 Tiltak 9 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Tiltak 10 Tiltak 11 Tiltak 12 Tiltak 13 Finansiering drift og investeringar Kulturelt utviklingsprogram Museumsstrukturen vurdering av vidare konsolidering Museum utanom dei konsoliderte musea - samarbeidsordningar Styrking av regionalt ansvarsmuseum Ivaretaking av frivillig sektor Styrking av Hordaland fylkeskommune si rolle overfor museum Styrking av tematisk ansvarsmuseum Klargjering av Bergen Museum si regionale rolle Museum får ansvar for formidling av verdsarv Vidareutvikling av økonomuseum Stimulera musea til å ta del i internasjonalt samarbeid Etablering av nettverk for mellomalderklostra og pilgrimskyrkjene på Vestlandet Kjerneområde Forvaltning Sikring og bevaring av samlingar og kulturminne Tiltak 14 Tiltak 15 Tiltak 16 Tiltak 17 Tiltak 18 Tiltak 19 Tiltak 20 Tiltak 21 Tiltak 22 Tiltak 23 Tiltak 24 Tiltak 25 Tiltak 26 Utvikling av kulturminnevern, bygningsvern og fartøyvern Utviding og utvikling av Bevaringstenestene, Museumssenteret i Hordaland Utgreiing av nye fellestenester for bevaring og konservering av større gjenstandar Utgreiing av nye fellestenester for fotografi Nye fellestenester for konservering av biletkunst og skulptur Nye fellestenester for konservering av papir, digitalisering og bevaring av elektroniske data og elektronisk skapte arkiv Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda Registrering og formidling av arkiv Ordning og registrering av museumsbiblioteka Forvaltning av kunstnarheimar Sorenskrivargarden på Hesthamar Oppretting av eit nasjonalt jordskiftesenter Kulturlandskap Samfunn og samlingane Tiltak 27 Krigs- okkupasjons og forsvarshistorie

308 Tiltak 28 Tiltak 29 Tiltak 30 Tiltak 31 Koordinering og prioritering av samlingane Tiltak 32 Samtidsdokumentasjon og nyare historie Utlån/deponi til kommunane Digitalt museum og interaktiv kommunikasjon med publikum Utgreiing av nye fellestenester for IKT Felles plan for samlingsforvaltninga Kjerneområde Forsking og kunnskapsutvikling Rollefordeling og planlegging innan forsking og kunnskapsutvikling Tiltak 33 Tiltak 34 Tiltak 35 Plan for forsking og kunnskapsutvikling Forskingssamarbeid mellom UiB og dei konsoliderte musea Master- og doktorgradsstipend for bruk i musea Immateriell kulturarv Tiltak 36 Tiltak 37 Tiltak 38 Kjerneområde Formidling Formidling av kunnskap og opplevingar Tiltak 39 Tiltak 40 Tiltak 41 Musea i samfunnsdebatten Tiltak 42 Tiltak 43 Tiltak 44 Tiltak 45 Tiltak 46 Etablering av Hardingfelesenter Kompetanseheving innan immateriell kunnskap Mangfaldsperspektivet Styrking av digital formidling Prosjekttilskot til basisutstillingar Universell utforming Musea i samfunnsdebatten Fellestenester for publikumsutvikling Medverknad ved store jubileum Den kulturelle skulesekken Musea og reiselivet Kjerneområde Fornying Økonomi Delmål Musea skal ha ein økonomi som set dei i stand til å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag Organisasjon Delmål Musea skal utviklast som solide organisasjonar slik at dei best mogleg kan utføre sitt samfunnsoppdrag Regional og fagleg rollefordeling Delmål Museumspolitikken skal forankrast i regionale forhold. Gjennom styrking av regionale ansvarsmuseum og tydeleggjering av den regionale rolla, skal alle museumsverksemder i Hordaland få eit fagmiljø å halde seg til. Som ein del av dette, må det skje ei formalisering og styrking av det kommunale engasjementet på museumsområdet Delmål Fagleg ansvarsmuseum skal ha klart definerte roller i museumslandskapet Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Delmål Det skal stimulerast til samarbeid og nye tiltak som kan styrkja dagens museumsarbeid nasjonalt og internasjonalt

309 Tiltak 1 Finansiering drift og investeringar Innhald Dette er eit prioritert tiltak i Museumsplanen. Betring i musea sine økonomiske rammer er ein føresetnad for at dei nasjonale og regionale måla i museumspolitikken vert nådd. Musea melde for perioden om eit omfattande behov for auka driftsmidlar. Det samla behovet for investeringsmidlar er også monaleg stort. Budsjettauke i 2013 på nær 2,5 mill kr. Samla driftstilskot frå fylkeskommunen er på 44, 94 mill. kr. I tillegg kjem kr øyremerka kommunal medverknad og 2 mill kr. til oppfølging handlingsprogram Museumsplanen. Ansvar Staten, Hordaland fylkeskommune, kommunar, musea Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering kroner av museumsplanmidlar til sikring av samlingar og magasin Kritiske suksessfaktorar Behovet for drifts- og investeringsmidlar er så stort at ein er avhengig av årleg auke på kommunale, fylkeskommunale og statlege budsjett, samstundes som musea må ha eit kritisk blikk på eiga verksemd. Oppstart/framdrift Tiltak 2 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Kulturelt utviklingsprogram Kulturelt utviklingsprogram er innretta mot nokre klart definerte programsatsingar. Programmet har løfta fram to museumssatsingar (Hardingfelesenter og Olav H. Hauge). Retningslinene til KUP skal reviderast våren Dette kan opne for at fleire museumsprosjekt kan søkje om midlar. Hordaland fylkeskommune Musea Revidering av retningslinene for KUP kan leggje opp til eit program som opnar for at fleire museum kan søkje. Kontinuerleg Tiltak 3 Museumsstrukturen vurdering av vidare konsolidering Innhald Frå statleg hald er det ønskeleg med ytterlegare konsolideringar. Ein kan rekne med statleg medverknad i slike prosessar. Det er ingen konsolideringsplanar i inneverande museumsplanperiode. Tiltaket står i samanheng med tiltak 4. Ansvar Staten, Hordaland fylkeskommune, museum Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/drift

310 Tiltak 4 Musea utanom dei konsoliderte musea - samarbeidsordningar Innhald Lokale museum og samlingar som ikkje er del av konsoliderte einingar, har i regelen tre hovudalternativ for organisering: Kommunen/private driv museet/samlinga Kommunen inngår ein samarbeidsavtale med eit regionalt ansvarsmuseum som får eit museumsfagleg ansvar for museet. Kommunen betalar for denne tenesta Museet vert teke inn i eit konsolidert museum. Ei konsolidering vil få konsekvensar for omfanget av driftsmidlar til det konsoliderte museet, og må såleis handsamast politisk av Hordaland fylkeskommune Eit krav for å gå inn i ei konsolidert eining, er at museet har ein økonomi som gjer det forsvarleg for den konsoliderte eininga å ta over ansvaret. Fleire utgreiingar om samarbeidsstrukturar vil skje i 2013: Radøy kommune og Bogatun, Museum Vest og Espeland fangeleir, Dagestadmuseet på Voss og Hardanger og Voss museum, v/ avd. Voss folkemuseum, Litlabø gruver og Sunnhordland museum, sjå tiltak 5. Ansvar Kulturdepartementet, Hordaland fylkeskommune, regionmusea, kommunar Samarbeidspartnarar Sogelag, venelag Kostnad og finansiering Sjå tiltak 5 Kritiske suksessfaktorar God nok økonomi i musea som ynskjer å gå inn i et konsolidert museum, kommunal medverknad og økonomi Oppstart/drift Kontinuerleg Tiltak 5 Styrking av regionalt ansvarsmuseum Innhald Dette er eit prioritert tiltak i Regional plan for museum. Fem av dei konsoliderte musea er regionale ansvarsmuseum. Hordaland fylkeskommune vil ta eit økonomisk ansvar, under føresetnad om at kommunane som mottar tenester frå dei regionale ansvarsmusea er med i spleiselaget. I 2012 gjekk kroner av museumsplanmidlane til dette tiltaket. For 2013 foreslår vi kroner. I tillegg kjem ordninga med bygningsvernkonsulent, sjå tiltak 14. Ansvar Hordaland fylkeskommune, kommunar, regionmusea Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering kroner av museumsplanmidlane til utgreiing av prosesser under tiltak 4. Kritiske suksessfaktorar Tiltaka er knytte til modellar for eigar- og driftsstruktur. Ein må finne modellar som er tenelege også for framtidige saker. Oppstart/framdrift 2011-

311 Tiltak 6 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Ivaretaking av frivillig sektor Frivillig sektor er eit lokalt ansvar for kommunane, men fylkeskommunen har gjennom sin museumspolitikk moglegheit til å ta grep på området. Etablering av regionale ansvarsmuseum er fylkeskommunens hovudstrategi. Det er viktig å få oversikt over samlingane (sjå tiltak 32) Regionale ansvarsmuseum Hordaland fylkeskommune, frivillige organisasjonar, kommunar Kontinuerleg Tiltak 7 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Styrking av Hordaland fylkeskommune si rolle overfor museum Forvalting av vedteken museumspolitikk er mellom dei viktigaste arbeidsområda på kultur- og idrettsfeltet i Hordaland fylkeskommune. Endringar i statleg og regional museumspolitikk gjer det viktigare enn før å samordne musea si regionale rolle med ulike sektorar. Regionalt nettverk for museumsleiarar er etablert. Spesialrådgjevar for museum vart tilsett hausten Hordaland fylkeskommune Musea Gjennomført Tiltak 8 Styrking av tematisk ansvarsmuseum Innhald Dette er eit prioritert tiltak. Kunstmuseene i Bergen, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum og Baroniet i Rosendal er tematiske ansvarsmuseum med fagleg ansvar for sine tema i fylket. Definering av kvart museum sine tematiske oppgåver og rolledeling mellom tema og geografi er ei vesentleg oppgåve i tiltaket. Kunstmuseene i Bergen har fått kroner av museumsplanmidlar i For 2013 skal kroner av museumsplanmidlar gå til tematisk ansvarsmuseum og tilsvarande også i Ansvar Hordaland fylkeskommune, staten, kommunar, museum Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering kroner av museumsplanmidlane i Kritiske suksessfaktorar Samarbeid med andre institusjonar og kommunar Oppstart/framdrift Oppstart for prosjekt i Kunstmuseene i Bergen si utgreiing skal ferdigstillast innan desember 2013.

312 Tiltak 9 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Klargjering av Universitetsmuseet i Bergen si regionale rolle Universitetsmuseet i Bergen er eit statleg universitetsmuseum med mange fagfelt, både kultur- og naturhistoriske. Med si forankring i Universitetet i Bergen er museet ein viktig ressurs i styrking av dei forskingsrelaterte aktivitetar ved dei konsoliderte musea. Universitetsmuseet i Bergen vert invitert inn i faggruppa som arbeider med regional plan for kultur. Sjå også tiltak 29. Universitetet i Bergen, musea Hordaland fylkeskommune, kommunar Ei auka tilnærming og bevisstgjering av Universitetsmuseet i Bergen si rolle regionalt inneber dialogmøte. Tiltak 10 Museum får ansvar for formidling av verdsarv Innhald Ingen av dei sju norske verdsarvstadene har eigne formidlingssenter, men Miljøverndepartementet arbeider med å forme statleg politikk på feltet. I Hordaland er formidlinga av Bryggen knytt til Bymuseet og Museum Vest, medan Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum har formidlingsansvar for Tyssedal kraftanlegg. Det vert forventa at Bymuseet og Museum Vest utviklar ein felles strategi for formidlinga av verdsarvstaden. Ansvar Staten, kommunar, Bymuseet i Bergen, Museum Vest, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Det er føresett at dette tiltaket vil ha eiga finansiering, med statleg medverknad Kritiske suksessfaktorar Miljøverndepartementet si oppfølging av norsk verdsarvpolitikk Oppstart/framdrift Tiltak 11 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering EU-finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift April 2011 til ut Vidareutvikling av økonomuseum Økonomuseum er ei levande handverksverksemd der handverkstradisjonar og historie vert synleggjort gjennom utstilling. Hordaland fylkeskommune, musea, Economusee

313 Tiltak 12 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Stimulera musea til å ta del i internasjonalt arbeid Hordaland fylkeskommune skal ha eit aktivt internasjonalt engasjement. Musea skal ha ei viktig rolle i det internasjonale arbeidet, med føremål å heve kvaliteten på musea gjennom utveksling av kunnskap etc. Hordaland fylkeskommune etablerer møteplassar. Det er viktig at musea tar i bruk støtteordningar. Norsk Kulturråd, Vestnorsk Brüsselkontor, Hordaland fylkeskommune, musea Kontinuerleg Tiltak 13 Etablering av nettverk for mellomalderklostra og pilgrimskyrkjene på Vestlandet Innhald Det skal etablerast eit nettverk for mellomalderklostra og pilgrimskyrkjene på Vestlandet. Sunnhordland museum skal vere ein sentral aktør. Sunnhordland museum har i 2012 fått kr av museumsplanmidlar til klosternettverk. Ansvar Sunnhordland museum, Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Kjerneområde Forvaltning Sikring av bevaring av samlingar og kulturminne Delmål Musea skal styrkast i arbeidet med kulturminnevern, bygningsvern og fartøyvern Delmål Musea sine samlingar skal sikrast og bevarast best mogleg og gjerast tilgjengeleg for publikum og forsking Samfunnet og samlingane Delmål Forvaltinga av samlingane knytt til krigs- okkupasjons og forsvarshistorie skal styrkast, saman med auka forsking og formidling innan feltet Delmål Samlingane skal rykkja nærmare publikum Koordinering og prioritering av samlingane Delmål Samlingsforvaltinga ved musea i Hordaland må koordinerast, og som ein del av dette må det skje ei prioritering av samlingane Tiltak 14 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Utvikling av kulturminnevern, bygningsvern og fartøyvern Av 33 kommunar i Hordaland er det berre Bergen som har eiga kulturminneavdeling (Byantikvaren). Mangel på kulturminnevernstillingar i kommunane gjev eit sårbart kulturminnevern på lokalt nivå. Ordninga med bygningsvernkonsulentar skal byggjast ut, slik at alle kommunar får tilgang til same teneste. Dette er eit spleiselag mellom kommunar og fylkeskommune. I 2012 vart det løyvd kr til delfinansiering av to bygningsvernkonsulentar ved Sunnhordland museum og Museum Vest. I 2013 er det også løyvd kr til delfinansiering av to slike stillingar. Hordaland fylkeskommune, kommunane musea kr til delfinansiering av to bygningsvernkonsulentstillingar Gjennomføringa krev at musea i større grad enn før rettar ressursane sine utover og tek ei sterkare samfunnsrolle Kontinuerleg

314 Tiltak 15 Utviding og utvikling av Bevaringstenestene, Museumssenteret i Hordaland Innhald Bevaringstenestene skal yte konserveringstenester innan mellom anna tre, metall og tekstilar. I fyrste omgang vert tekstilkonserveringsdelen prioritert. Målet er at senteret vert eit nasjonalt konserveringssenter. I 2012 fekk Museumssenteret kroner til eit thermo-lignum kammer av museumsplanmidlar. Sjå også tiltak 32. Sjå tiltak 16 Ansvar Staten, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Tiltak 16 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/oppdrift Utgreiing av nye fellestenester for bevaring og konservering av større gjenstandar Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum har teke initiativ til etablering av fellesmagasin for større gjenstandar i Odda. Museumssenteret i Hordaland har løfta fram tilsvarande magasin knytt til si verksemd. Det må settast ned eit fagutval med representantar frå dei konsoliderte einingane som skal greie ut fellestenester under tiltaka 15, 16, 17, 19 og 32. Musea, fylkeskommunen Ei realistisk vurdering av kva som er behov og gode løysingar for alle. Tiltak 17 Utgreiing om nye fellestenester for fotografi Innhald Sjå tiltak 16 Tiltak 18 Nye fellestenester for konservering av biletkunst og skulptur Innhald Kunstmuseene i Bergen har sett i gang arbeid for å møte eigne behov for magasinering og konservering av biletkunst og skulptur, samtidig som dette kan gje eit tilbod til andre museum og brukarar. I 2012 fekk Kunstmuseene i Bergen kr av museumsplanmidlar til utgreiing som knutepunktfunksjon. Tiltaket skal gjennomførast i 2013 og omfattar også nye fellestenester for konservering av biletkunst og skulptur. Ansvar Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Kunstmuseene i Bergen Samarbeidspartnarar Andre konsoliderte museum Kostnad og finansiering kr av museumsplanmidlar i Kritiske suksessfaktorar Oppstart/drift 2013

315 Tiltak 19 Nye fellestenester for konservering av papir, digitalisering og bevaring av elektroniske data og elektronisk skapte arkiv Innhald Sjå tiltak 16 Tiltak 20 Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda Innhald Arbeidet med eit senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda er i gang. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum har overordna ansvar i etablering og drift. I 2012 fekk tiltaket kroner av museumsplanmidlar. Ansvar Staten, Hordaland fylkeskommune, Odda kommune, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Å få på plass prosjektleiar. Oppstart/framdrift Tiltak 21 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Registrering og formidling av arkiv Alle musea må få tilgang til å registrere samlingane online i programvara ASTA Hordaland fylkeskommune Musea Tiltak 22 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Ordning og registrering av museumsbiblioteka Det skal opprettast ein felles bibliotekkatalog for musea i Hordaland og boksamlingane skal ordnast og registrerast. Hordaland fylkeskommune, musea Kostnadene med å utvikle tiltaket blir lagt inn i museumsbudsjettet Tiltak 23 Forvaltning av kunstnarheimar Innhald I Hordaland finst fleire kunstnarheimar som er i privat eige og tilfredsstillande forvalta. Hordaland fylkeskommune bør vere merksam dersom forvaltningssituasjonen endrar seg. Olav H. Hauge-senteret er konsolidert med Nynorsk Kultursentrum, og bør inngå i eit fagleg samarbeid med Kunstmuseene i Bergen. Det er ei oppgåve å dokumentere kunstnarheimar Ansvar Hordaland fylkeskommune, kommunar, musea, bibliotek og arkiv Samarbeidspartnarar Private eigarar Kostnad og finansiering kroner av museumsplanmidlar i 2013 Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift

316 Tiltak 24 Innhald Sorenskrivargarden på Hesthamar Det er sett ned ei arbeidsgruppe (2011). Det trengs midlar til istandsetting. NIKU har laga planar for bevaring. Ansvar Hardanger og Voss museum, Hordaland fylkeskommune, Ullensvang herad Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering kroner av museumsplanmidlar i 2013 Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Tiltak 25 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Oppretting av eit nasjonalt jordskiftesenter Det skal opprettast eit nasjonalt jordskiftesenter på Agatunet. Tiltaket er ikkje prioritert av Hardanger og Voss museum, Hordaland fylkeskommune og Ullensvang herad Hardanger og Voss museum, Hordaland fylkeskommune, Ullensvang herad, arkiv, bibliotek og musea Tiltak 26 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Kulturlandskap Baroniet i Rosendal, Museumssenteret i Hordaland og Hardanger og Voss museum arbeider med kulturlandskap som ein vesentlig del av museumsverksemda. Kulturlandskapet skal reknast til musea sine samlingar på line med bygningar og gjenstandar. Kulturlandskap skal såleis inn i arbeidet med samlingsplanar (tiltak 32) og det skal arbeidast for at kulturlandskap og hage med levande dyr og plantar bør inn i museumsstatistikken Baroniet Rosendal, Museumssenteret i Hordaland, Hardanger og Voss museum, Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen, Bergen Museum, Fylkesmannen i Hordaland Kontinuerleg

317 Tiltak 27 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Krigs- okkupasjons og forsvarshistorie Museum Vest har eit koordinerande ansvar for temaet krig-, okkupasjons- og forsvarshistorie. Dei oppgåvene museet har for anlegga Fjell festning, Herdla torpedobatteri og konsolideringsprosess knytt til Espeland fangeleir, krev eit økonomisk løft. Temaet er aktuelt for dei fleste musea i fylket og ein viktig del av fylket si internasjonale historie og såleis også veleigna for internasjonale prosjekt Staten, Hordaland fylkeskommune, kommunar, Museum Vest kroner av museumsplanmidlar, sjå også tiltak 28 og tiltak 42. Tiltak 28 Innhald Samtidsdokumentasjon og nyare historie Samtidsdokumentasjon og fokus på nyare historie er en del av samfunnsoppdraget. Musea Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Sjå tiltak 27, sjå tiltak 32. Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Kontinuerleg Tiltak 29 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Utlån/deponi til kommunane Ein vesentleg del av gjenstandssamlinga ved Universitetsmuseet i Bergen er henta frå Hordaland. Det vil vere av interesse at gjenstandar kan lånast ut eller deponerast. Regionmusea kan vere ein kanal for slik praksis. Sjå tiltak 9. Universitetet i Bergen, Hordaland fylkeskommune, musea Universitetsmuseet i Bergen bør ha ein formidlingsplan som også konkretiserer utlånsordningar for Den kulturelle skulesekken Kontinuerleg Tiltak 30 Digitalt museum og interaktiv kommunikasjon med publikum Innhald Musea i Hordaland bør vere i fremste rekkje nasjonalt innan det digitale området og ta initiativ til og utvikle prosjekt som kan få støtte til nasjonale midlar. Ein må prioritere arbeidet med digitalisering av gjenstandar, foto, film, lyd, kart, tekningar. Bevaringstenestene, Museumssenteret i Hordaland, skal framleis samordne arbeidet med PRIMUS Ansvar Norsk kulturråd, Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnarar Musea Kostnad og finansiering kroner av museumsplanmidlar i 2013 til digitalisering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift

318 Tiltak 31 Innhald Utgreiing av nye fellestenester for IKT Tiltaket inneber at det skal lagast ein regional IKTstrategi som ledd i behovet for oppretting av ei fellesteneste innan IKT. Ansvar Hordaland fylkeskommune, musea Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Tiltak 32 Felles plan for samlingsforvaltninga Innhald Dette er eit prioritert tiltak. Sjå også løyving til thermo lignum kammer under tiltak 15. Det skal lagast ein felles plan for samlingsforvaltinga, som omhandlar både innsamling og forvaltning av eksisterande samlingar, inkludert kulturlandskap. Tiltaket skal gje samla oversikt over samlingane, ein må utvikle system og rutinar for samhandling, og få i stand ei tydeleg arbeidsdeling. Planarbeidet skal organiserast som eit prosjekt.tiltaket og arbeidsforma må sjåast i samanheng med tiltak 6 og tiltaka 15, 16, 17, 19, 26. Ansvar Norsk Kulturråd, Hordaland fylkeskommune, musea Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering kroner av museumsplanmidlar i 2013 Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Gjennomføringsperiode Forsking og kunnskapsutvikling Rollefordeling og planlegging innan forsking og kunnskapsutvikling Delmål Musea skal styrkjast innan forsking og kunnskapsutvikling, og må ha planverktøy som definerer arbeidet Forskingssamarbeid Delmål Musea skal auka forskingssamarbeidet, både i museumsnettverket og mellom musea og forskingsmiljøet i kunnskapssektoren Immateriell kulturarv Delmål Forsking, kunnskapsutvikling og formidling innan immateriell kulturarv skal prioriterast

319 Tiltak 33 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Plan for forsking og kunnskapsutvikling Musea skal prioritere arbeid med forsking og kunnskapsutvikling i hovudsak innafor den generelle styrkinga av driftsøkonomien, gjennom det regionale forskingsfondet, og i samarbeid med andre forskingsmiljø. Musea, Universitetet i Bergen, høgskular i Hordaland Tiltak 34 Forskingssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og dei konsoliderte musea Innhald Dette er eit prioritert tiltak. Stortingsmeldinga Framtidas museum legg vekt på samarbeid mellom musea og universitet og høgskular. To tiltak som vert foreslått er at ein nyttar dei moglegheiter som Det regionale forskingsfondet gjev gjennom sine program. I tillegg bør ein vurdere oppretting av eit fagleg råd i samarbeid med Universitetet i Bergen. Ein foreslår også planlegging og gjennomføring av ein workshop der musea og representantar frå høgskular/universitet kjem saman for å diskutere ulike samarbeidsformer. Ansvar Musea, Universitetet i Bergen Samarbeidspartnarar Hordaland fylkeskommune Kostnad og finansiering kr av museumsplanmidlar til planlegging og gjennomføring av workshop våren Kritiske suksessfaktorar Universitet og høgskular må ha mål om forskingssamarbeid med musea. Musea må ha personale med forskingskompetanse. Oppstart/framdrift Tiltak 35 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Master- og doktorgradsstipend til bruk i musea Hordaland fylkeskommune har oppretta ein årleg pott på kroner til åtte studentar som utfører masteroppgåver innan forskingsprosjekt ved musea. Musea skal vere søkarar. Dei skal delta med meirfinansiering for å styrkje tiltaket fagleg. Det skal også arbeidast for at det regionale forskingsfondet opprettar doktorgradstipend, øyremerkte prosjekt knytt til museum i Hordaland Regionalt forskingsfond

320 Tiltak 36 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Etablering av Hardingfelesenter Dette er eit prioritert tiltak, og viser til at Hordaland har eit ansvar for den sentrale rolla Hardanger har innan hardingfeletradisjonen som såleis er ein viktig del av regionen sin immaterielle kulturarv. Forprosjektet er ferdig i mars Då skal ein arbeide med hovudprosjektet. Hardanger og Voss museum har ansvar for gjennomføring av forprosjektet Kommunane i Hardanger og Voss v/hardangerrådet, Hordaland fylkeskommune, Hardanger spelemannslag kroner av museumsplanmidlar i 2013 til hovudprosjekt. Tiltak 37 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Kompetanseheving innan immateriell kunnskap Tiltaket er nasjonalt prioritert gjennom Kulturrådet. Hordaland vil kunne vere eit fagleg sentrum for handlingsboren kunnskap og immateriell kulturarv. Det er behov for å styrkje kompetansen innan feltet, også i frivillig sektor og offentleg forvaltning. Dei konsoliderte musea må saman med andre aktørar initiere faglege samlingar, kurs og utdanning. Ein bør vurdere om Vestnorsk kulturakademi eller enkelte av dei konsoliderte einingane skal få ei sentral rolle knytt til kompetanseheving av handverkarar ved musea og anna personale. Musea, Vestnorsk kulturakademi, Hordaland fylkeskommune Tiltak 38 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Mangfaldsperspektivet Norsk kulturråd har mangfaldsperspektivet som eit prioritert tema. Det er nasjonal politikk at musea skal ha ei særleg viktig oppgåve i dokumentasjon og innsamling relatert til innvandring. Det vil vere eit vilkår for tildelingar frå Hordaland fylkeskommune si side at temaet er prioritert i musea sitt arbeid. Musea Kontinuerleg Formidling Formidling av kunnskap og opplevingar Delmål Musea skal nå publikum med kunnskap og opplevingar og vera tilgjengeleg for alle Musea i samfunnsdebatten Delmål Musea skal vere aktuelle og ta ei aktiv rolle i samfunnsdebatten Målretta formidlingstiltak Delmål Musea skal ha målretta formidlingstiltak og tilrettelegging for ulike grupper, med vekt på born og unge

321 Tiltak 39 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Tiltak 40 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Styrking av digital formidling Tiltaket har samanheng med at det må skje ei radikal utvikling på området digital formidling. Nettbasert formidling høyrer saman med satsinga på digitalisering av samlingar. Sjå tiltak 30 Musea, Hordaland fylkeskommune Prosjekttilskot til basisutstillingar Tiltaket inneber at musea bør prøve ut nye formidlingsformer. Kompetansen på utstillingsdesign må styrkast. Det er eit generelt behov for å oppgradere basisutstillingane. Dette er ein kritisk faktor i arbeidet med å skape aktuelle museum. Hordaland fylkeskommune skal vurdere ein eigen budsjettpost til dette føremålet. Dette er avhengig av ei styrking av totalbudsjettet. Hordaland fylkeskommune, musea Det må opprettast ein eigen budsjettpost som kan gje tiltaket eit løft Tiltak 41 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Universell utforming Tiltaket viser til at musea er pålagt å ha universell utforming av verksemda sin «alminnelege funksjon» etter diskriminerings- og tilgjengelova. Musea skal innrette seg etter Hordaland fylkeskommune sin plan for universell utforming Musea Kontinuerleg Tiltak 42 Innhald Musea i samfunnsdebatten Dette er eit prioritert tiltak, og viser hovudmålet i Hordaland fylkeskommune si museumspolitikk. Musea skal vere synlege samfunnsaktørar. I 2012 fekk Bymuseet kr av museumsplanmidlar til fokus på medisinsk historie. Tiltaket skal gjennomførast i For kr av museumsplanmidlane. Musea Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering kr av museumsplanmidlar i Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Kontinuerleg

322 Tiltak 43 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Tiltak 44 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Fellestenester for publikumsutvikling Tiltaket viser til behovet for publikumsundersøkingar som grunnlag for å kunne utvikle målretta formidlingstiltak. Musea i Hordaland bør kopla Norsk publikumsutvikling inn i arbeidet. Norsk kulturråd, Hordaland fylkeskommune, Norsk publikumsutvikling Medverknad ved store jubileum Musea i Hordaland bør vere aktive i planlegging av prosjekt i tilknyting til større jubileum. Grunnlovsjubileet 2014 er den største hendinga i planperioden. Staten, Hordaland fylkeskommune, kommunar og musea Tiltak 45 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/oppdrift Den kulturelle skulesekken Born og ungdom er viktige målgrupper for musea. Den kulturelle skulesekken er sentral i denne samanhengen. Musea er ein mykje brukt arena for produksjonar i regi av Den kulturelle skulesekken. Framover bør musea i større grad vere produsent av tilbod for den kulturelle skulesekken, og DKS må innrettast slik at ordninga vert tilgjengeleg for alle musea i Hordaland. Det skal opprettast ei faggruppe i DKS for formidling i museum. Særleg skal musea få ei sterkare rolle som produsent av vandreutstillingar. Hordaland fylkeskommune, kommunar, musea Tiltak 46 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/oppdrift Musea og reiselivet Musea skal vere aktive aktørar i reiselivet. Musea og reiselivsfeltet må saman utgreie musea som attraksjon og reiselivsmål. Fleire museum har opplegg som er retta mot reiselivet. Musea, reiselivsorganisasjonar

323 Vedlegg 2 Statusrapport Handlingsprogram 2012 Handlingsprogrammet er eit verktøy for å nå måla i Regional plan for museum Regional plan skal leggjast til grunn for kommunal, fylkeskommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Den regionale museumspolitikken har som hovudmål at musea skal vere profilerte samfunnsinstitusjonar. Ei viktig målsetting er såleis styrking av musea i høve kommunane, mellom anna som ressurs i kulturminne- og museumsfaglege spørsmål i lokalsamfunna i Hordaland. Fire tema er prioriterte i perioden: Kystkultur, industri, kunst og immateriell kulturarv. Hovudtrekka i museumsplanen er i tråd med statleg museumspolitikk, men er utforma på ein måte som skal gje forankring i regionale forhold og at fylkeskommunen i sterkare grad nyttar musea som tydelegare partnarar i den regionale utviklinga. Ni tiltak har høgst prioritering i perioden: Tiltak 1: Finansiering drift og investeringar Tiltak 5: Styrking av regionale ansvarsmuseum Tiltak 8: Styrking av tematiske ansvarsmuseum Tiltak 14: Utvikling av kulturminnevern, bygningsvern og fartøyvern Tiltak 36: Etablering av hardingfelesenter Tiltak 20: Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda Tiltak 32: Felles plan for samlingsforvaltning Tiltak 34: Forskingssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og dei konsoliderte musea Tiltak 42: Musea i samfunnsdebatten Måloppnåing I 2012 er museumsplanmidlar gitt til tiltak 1, 5, 8, 14, 36, 20, 32 og 42. Tiltak 34 vert å komme attende til i Musea si samhandling med kommunane er auka i programperioden. Fylkeskommunen har gjennom delfinansiering av to bygningsvernkonsulentstillingar til Museum Vest og Sunnhordaland museum gitt feltet eit løft. Kystkultur, industri, kunst og immateriell kulturarv er prioriterte tema. Tabellen viser tildeling av museumsplanmidlar og KUP-midlar som omfattar desse prioriteringane. Kystkultur Industri Kunst Immateriell kulturarv kr til ny fast utstilling ved Norges Fiskerimuseum, museumsplanmidlar Hardingfelesenter, forprosjekt (midlar frå KUP) kr til delfinansiering av bygningsvernkonsulentstilling Museum Vest kr til Senter for Industriarkiv og industrihistorie i Odda, museumsplanmidlar kr til utgreiing om behov og organisering Sunnhordland museum og Litlabø gruver, museumsplanmidlar kr til utgreiing om behov og organisering Sunnhordland museum og Stord Maritime museum kr til utgreiing om Kunstmuseene i Bergen som knutepunktfunksjon innan felta biletkunst, arkitektur, design og komponistheimar, museumsplanmidlar Etablering av basisutstilling/nettutstilling Olav H. Hauge-senteret (midlar frå KUP) Museumssenteret i Hordaland, 3-årig prosjekt, senter for ikkje-materiell kulturarv (første år 2010) Kjerneområde Fornying

324 Musea i Hordaland har store økonomiske utfordringar både når det gjeld drift og investeringar. Det er avgjerande at situasjonen vert vesentleg betra i planperioden. Ei prioritering av auka driftsmidlar er ein føresetnad for at musea kan utføre samfunnsoppdraget. Auka fokus på samfunnet ikring vil også synleggjere musea si verksemd og såleis auke publikumstalet og eigeninntekter. Økonomi Delmål Musea skal ha ein økonomi som set dei i stand til å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag Tiltak Status Tilråding 1 Finansiering drift og investeringar Prisjustert auke i driftsmidlar til alle musea vedteke i budsjett for 2012 Indeksregulert justering i budsjett for 2013 Sunnhordland museum: forprosjekt utvikling av museumsbygg, kr , museumsplanmidlar Hardanger og Voss museum: sprinkleranlegg Agatunet, kr , museumsplanmidlar For å nå målsettingane i Regional plan for museum må det vurderast ei ytterlegare styrking av denne posten. Framlegg: Held fram 2 Kulturelt utviklingsprogram Hardanger og Voss museum, forprosjekt om hardingfelesenter Nynorsk kultursentrum, «Lyrikk i alle former» - etablering av basisutstilling/nettutstilling Olav H. Haugesenteret ( ) KUP har vore ei viktig ordning for større satsingar i Regional plan for museum. Retningslinene skal reviderast vår Ein bør definere programsatsingar som gjer det mogleg å søkje midlar for fleire museumsprosjekt. Framlegg: Held fram Organisasjon Delmål Musea skal utviklast som solide organisasjonar slik at dei best mogleg kan utføre sitt samfunnsoppdrag Tiltak Status Tilråding 3 Museumsstrukturen - Vurdering av vidare konsolideringar Det er for tida ingen nye prosessar knytt til vidare konsolidering i Hordaland Endringar i museumsstrukturen kan berre gjerast etter politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune, til dømes om det oppstår behov i musea eller kjem initiativ frå kommunar eller statlege organ som gjer det naudsynt å ta opp spørsmålet på nytt. Framlegg: Tiltak 4 Museum utanom dei konsoliderte museasamarbeidsordningar Ådnatun: samarbeidsavtale mellom eigar Arna Sogelag og Museumssenteret i Hordaland (2011) Held fram Prosessane er i ein tidleg fase, og vil krevje meir ressursar. Det vert foreslått løyvingar til slike prosessar i 2013.

325 Sunnhordland museum skal greie ut behov og organisering, Litlabø gruver kr av museumsplanmidlar, sjå tiltak 5 Framlegg: Held fram Sunnhordland museum skal greie ut behov og organisering, Stord maritime museum kr av museumsplanmidlar, sjå tiltak 5 Museum Vest skal greie ut behov og organisering, Espeland fangeleir kr av museumsplanmidlar, sjå tiltak 5 Radøy kommune har kalla inn til møte for å diskutere Bogatunet og Syltastova (2012/2013) Hardanger og Voss museum, avd. Voss Folkemuseum, ynskjer å utføre ei utgreiing om Dagestad museum. Har søkt fylkeskommunen om kr. Regional og fagleg rollefordeling Delmål Museumspolitikken skal forankrast i regionale forhold. Gjennom styrking av regionale ansvarsmuseum og tydeleggjering av den regionale rolla, skal alle museumsverksemder i Hordaland få eit fagmiljø å halde seg til. Som ein del av dette, må det skje ei formalisering og styrking av det kommunale engasjementet på museumsområdet Tiltak Status Tilråding 5 Styrking av regionale ansvarsmuseum Det er teke formell kontakt og gjennomført møte og samtalar med Museumssenteret i Hordaland og Regionrådet i Nordhordland, Sunnhordland museum og Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Museum Vest og kommunane Sund, Fjell, Øygarden og Askøy, Hardanger og Voss museum og Hardangerkommunane (2011/2012) Sunnhordland museum, utgreiing om behov og organisering Litlabø gruver, sjå tiltak 4 Sunnhordland museum, utgreiing om Stord maritime museum, sjå tiltak 4 Museum Vest, Espeland fangeleir, sjå tiltak 4 Sunnhordland museum, etablering av klosternettverk kr , museumsplanmidlar Løyvingar til to bygningsvernkonsulentstillinger, sjå tiltak 14. Styrking av dei regionale ansvarsmusea i samsvar med Regional plan for museum vil fortsette i Framlegg: Held fram 6 Ivaretaking av frivillig sektor Ingen tiltak gjennomført i perioden Hordaland fylkeskommune må leggje til rette for så god samhandling som mogeleg mellom

326 frivillige og musea. Problemstillingar syner at det er område som må løftast og koordinerast. Dette gjeld særleg samlingar. Tiltak vert å kome attende til i 2013 Framlegg: Held fram Tiltak 7 Styrking av Hordaland fylkeskommune si rolle overfor museum Spesialrådgjevar for museum tilsett i november 2012 Oppfølging av museumsplanen er viktig for å tydeleggjere og styrkje den regionale kulturpolitikken. Kapasiteten til å følgje opp handlingsdelen i planen er auka. Framlegg: Held fram Delmål Faglege ansvarsmuseum skal ha klart definerte roller i museumslandskapet Tiltak Status Tilråding 8 Styrking av tematisk ansvarsmuseum 9 Klargjering av Bergen Museum si regionale rolle Kunstmuseene i Bergen skal lage ei utgreiing av regional knutepunktsfunksjon innan felta biletkunst, arkitektur, design og komponistheimar kr , museumsplanmidlar. Gjennomføringsperiode 2013 Tilsvarande avklaring må skje for dei to andre musea i planperioden Norsk Vasskraft og Industristadmuseum og Baroniet i Rosendal Framlegg: Held fram Førebels ingen tiltak gjennomført I 2013 må ein gjennomføre dialogmøte mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen Museum og museumsleiarar i Hordaland Framlegg: Held fram Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Delmål Det skal stimulerast til samarbeid og nye tiltak som kan styrkje dagens museumsarbeid nasjonalt og internasjonalt Tiltak Status Tilråding 10 Museum får ansvar for formidling av verdsarv Bymuseet i Bergen, avdeling Bryggens Museum har ansvar for formidling av prosjekt Bryggen Framlegg: Held fram 11 Vidareutvikling av økonomuseum (Economusé) 12 Stimulere musea til å ta del i internasjonalt arbeid 13 Etablering av nettverk for mellomalderklostra og pilgrimskyrkjene på Vestlandet Ingen initiativ frå fylkeskommunen for å inkludere dei konsoliderte musea Museumssenteret i Hordaland, Kunstmusea i Bergen og Sunnhordland museum deltok med utstillingsprosjekt i Normandie (2011) Museum Vest har besøkt D-dagsmuseet som del av samarbeidsavtalen med Basse-Normandie (2012) Pilgrimssenter i Røldal. Forprosjekt og arkitektkonkurranse er gjennomført ( ) Klosternettverk i regi av Sunnhordland Framlegg: Held fram Ein må vurdere strukturell søknad i samband med søknader, som EU-program Framlegg: Held fram Arbeidet førast vidare i 2013 Framlegg: Held fram

327 museum, UiB, Museum Vest og miljøa i Selja (2012) Kystpilegrimslei på Vestlandet. Samarbeid mellom fylkeskommunar og bispedømmeråd er etablert (2012) Kjerneområde Forvaltning Fokus på samlingane må aukast. Det må skje ei sterkare prioritering av arbeidet med den immaterielle kulturarven og samtidsdokumentasjon. Musea i Hordaland skal vere i fremste rekke nasjonalt på det digitale området. Ei viktig fellessatsing er Bevaringstenesten ved Museumssenteret i Hordaland. Denne satsinga må halde fram. Tre gjenstandsgrupper fell utanom: større gjenstandar, fotografi, kunst i kategorien maleri og grafikk/papir. Sikring og bevaring av samlingar og kulturminne Delmål Musea skal styrkast i arbeidet med kulturminnevern, bygningsvern og fartøyvern. Tiltak Status Tilråding 14 Utvikling av kulturminnevern, bygningsvern og fartøy- samband med kurs i bygnings- og far- Etablert eiga tilskotsordning for musea i vern tøyvern Nasjonal Veteranskipshavn i Bergen. Løyving til Bergen kommune Bygningsvernkonsulent. Sunnhordland museum. Delfinansiering kr Bygningsvernkonsulent. Museum Vest. Delfinansiering kr Feltet må utviklast i tråd med tiltaka i punkt 5. Framlegg: Held fram Delmål Musea sine samlingar skal sikrast og bevarast best mogleg og gjerast tilgjengeleg for publikum og forsking Tiltak Status Tilråding 15 Utviding og utvikling av Bevaringstenestene, Museumssenteret i Hordaland Utvikling av ei profesjonell bevaringsteneste for alle musea, sak 60/12 i fylkestinget med samla kostnad 48,4 millionar kroner. Vidare satsing og utbygging vert å komme attende til. Framlegg: Held fram 16 Utgreiing av nye fellestenester for bevaring og konservering av større gjenstandar 17 Utgreiing av nye fellestenester for fotografi 18 Nye fellestenester for konservering av biletkunst og skulptur 19 Nye fellestenester for konservering av papir, digitalisering og bevaring av elektroniske data og elektronisk skapte arkiv Gjennomføringsperiode Vert å kome attende til. Framlegg: Held fram Gjennomføringsperiode Vert å kome attende til. Framlegg: Løyving til utgreiing om regional knutepunktfunksjon for Kunstmuseene omfattar tiltak 18, sjå tiltak 8. Utgreiinga skal gjennomførast i Held fram Framlegg: Held fram Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram

328 20 Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda (SINDARK) Odda kommune har sett av kr til prosjektleiing av SINDARK. Kr frå museumsplanmidlar Framlegg: Held fram 21 Registrering og formidling av arkiv 22 Ordning og registering av museumsbiblioteka 23 Forvaltning av kunstnarheimar 24 Sorenskrivargarden på Hesthamar Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram Ullensvang herad har lagt fram plan for istandsetjing og sikring. Det er sett ned ei arbeidsgruppe (2011) Framlegg: Held fram 25 Oppretting av eit nasjonalt jordskiftesenter Førebels ingen tiltak og ikkje prioritert av Hardanger og Voss museum eller Ullensvang herad Framlegg: Held fram 26 Kulturlandskap Førebels ingen tiltak utover Kulturlandskapsgruppa hjå Fylkesmannen i Hordaland Framlegg: Held fram Samfunnet og samlingane Delmål Forvaltninga av samlingane knytt til krigs-, okkupasjons og forsvarshistorie skal styrkast, saman med auka forsking og formidling innan fagfeltet Tiltak Status Tilråding 27 Krigs- okkupasjons og forsvarshistorie Førebels ingen tiltak gjennomført Museum Vest må få styrke si rolle. Framlegg: 28 Samtidsdokumentasjon og nyare historie Samarbeidsprosjekt mellom Hordaland fylkeskommune og Sunnhordland museum om arkivmaterialet på Valen sjukehus Held fram Temaet må løftast Framlegg: Held fram Delmål Samlingane skal rykkja nærmare publikum Tiltak Status Tilråding 29 Utlån/deponi til kommunane Førebels ingen tiltak gjennomført Det er fleire aktuelle saker Framlegg: 30 Digitalt museum og interaktiv kommunikasjon med publikum Innføring og drift av registeringsverktøyet Primus som grunnlag for formidling gjennom Digitalt museum Kurs og opplæring Rallarvegen. Utvikling av digital applikasjon for mobiltelefonar der musea er tenkt å spele ei rolle frametter. Held fram Eit nytt samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane og Kulturrådet der musea vil spele ei viktig rolle, vedtak sak 93/12 i Kultur- og ressursutvalet: Satsing på digital formidling og vestlandssamarbeid frå 2013 Framlegg: Held fram 31 Utgreiing av nye fellestenester for IKT Førebels ingen gjennomførte tiltak Den digitale infrastrukturen ved musea må styrkjast for å få god samlingsforvaltning og drift av institusjonane Framlegg: Held fram Koordinering og prioritering av samlingane

329 Delmål Samlingsforvaltninga ved musea i Hordaland må koordinerast, og som ein del av dette må det skje ei prioritering av samlingane Tiltak Status Tilråding 32 Felles plan for samlingsforvaltninga Museumssenteret i Hordaland, Thermo lignum- kammer kr , museumsplanmidlar Framlegg: Held fram Kjerneområde Forsking og kunnskapsutvikling Rollefordeling og planlegging innan forsking og kunnskapsutvikling Delmål Musea skal styrkjast innan forsking og kunnskapsutvikling, og må ha planverktøy som definerer arbeidet Tiltak Status Tilråding 33 Plan for forsking og kunnskapsutvikling Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram 34 Forskingssamarbeid mellom UiB og dei konsoliderte musea Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram 35 Master- og doktorgradsstipend for bruk i musea Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram Immateriell kulturarv Delmål Forsking, kunnskapsutvikling og formidling innan immateriell kulturarv skal prioriterast Tiltak Status Tilråding 36 Etablering av Hardingfelesenter 37 Kompetanseheving innan immateriell kunnskap Løyvingar til Forprosjekt Hardanger Hardingfelesenter, sak 58/11 i Kultur- og ressursutvalet, kr kroner Museumssenteret i Hordaland. Treårig prosjekt, senter for ikkje-materiell kulturarv (2010) Forprosjektet skal leggjast fram i Samhandling med miljøa i Telemark, Telemark fylkeskommune og Kulturdepartementet. Ei vidare satsing må leggjast fram i politisk sak i 2013 Framlegg: Held fram Framlegg: Held fram 38 Mangfaldsperspektivet Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram Kjerneområde Formidling Musea skal generere og formidle kunnskap, samstundes som dei skal overraske og utfordrebåde emosjonelt og intellektuelt. Utviklinga i digital informasjonsteknologi har skapt ei ny verkelegheit som musea i større grad må ta del i. Formidling av kunnskap og opplevingar Delmål Musea skal nå publikum med kunnskap og oppleving og vera tilgjengelege for alle Tiltak status Tilråding 39 Styrking av digital formidling Førebels ingen samla tiltak Eiga sak vert lagt fram i 2014, sjå pkt 30 og 31 Framlegg: 40 Prosjekttilskot til basisutstillingar Norges Fiskerimuseum kroner til ny utstilling. Museum Vest, museumsplanmidlar Held fram Vert å kome attende med eiga sak om øyremerkt ordning frå og med Tiltak 41 Universell utforming Utstillingsbygninga ved Hardanger folkemuseum, Hardanger og Voss museum. Prosjektet blei støtta av Hordaland fylkeskommune Framlegg: Held fram

330 Musea i samfunnsdebatten Delmål Musea skal vera aktuelle og ta ei aktiv rolle i samfunnsdebatten Tiltak Status Tilråding 42 Musea i samfunnsdebatten Norges Fiskerimuseum. Ny utstilling. Museum Vest, museumsplanmidlar, sjå tiltak 40. Framlegg: Held fram Bymuseet, fokus på medisinsk historie, kr , museumsplanmidlar 43 Fellestenester for publikumsutvikling Tiltak 44 Medverknad ved store jubileum Førebels ingen tiltak Vert å kome attende med eiga sak om samarbeid mellom musea og Norsk publikumsutvikling Framlegg: Held fram Hordaland fylkeskommune har sett ned ein komité for å koordinere Stemmerettsjubileet 2013 og Grunnlovsjubileet Fylkesarkivaren inviterte til ope møte i november Framlegg: Held fram Målretta formidling Delmål Musea skal ha målretta formidlingstiltak og tilrettelegging for ulike grupper, med vekt på born og unge Tiltak Status Tilråding 45 Den kulturelle skulesekken Musea er invitert med i fleire prosjekt, mellom anna i Steinalderprosjektet ved Bymuseet, avd. Hordamuseet 46 Musea og reiselivet Førebels ingen tiltak Framlegg: Held fram Vert å kome attende med eiga sak der musea si deltaking i ordninga vert drøfta Framlegg: Held fram

331 Oppdateringar til vedlegg 3 i FUV-sak 57/13: Publikumsstatistikk til fylkesutvalet - oppdatert pr Saka gjeld publikumsstatistikk tal for fullt betalande for kvart museum og tal for besøkjande med rabatt/ikkje betalande. I fylkesutvalet sitt møte november 2012, i samband med sak 282/12 «Regional plan for museum Oppfølging av handlingsprogram 2012», vart følgjande oversendingsforslag samrøystes vedteken: Fylkesutvalet ber om å få oversyn over tal på fullt betalande for kvar museum i 2012 og dei siste 4 åra, samt tal på besøkjande med rabatt/ikkje betalande. I tråd med dette oversendingsforslaget har administrasjonen etterspurt opplysningane hjå dei ni konsoliderte einingane. Kvart år sender musea inn opplysningar til Norsk Kulturråd. Statistikken her skil mellom born/unge og vaksne som enkeltbesøk og born/vaksne og vaksne som personar i gruppe. Deretter skil statistikken mellom samla besøk og av desse, betalande. Den nasjonale statistikken viser ikkje alle enkeltopplysningane til den einskilde institusjon, slik som talet på betalande per institusjon. Dei etterspurde opplysningane er såleis ikkje dei same som musea sender inn til nasjonalt nivå. Det talmaterialet administrasjonen har fått tilsendt, varierer ein del i inndeling. Sunnhordland museum har endra betalingsstrukturen i den perioden som omfattast av denne undersøkinga. Museet er ikkje klar med dei endelege tala frå Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum har sendt inn opplysningar for åra 2011 og Fyrst presenterer vi ei oversikt over musea i Hordaland med utgangspunkt i den nasjonale oversikta og såleis inndeling etter enkeltbesøk, personar i gruppe, besøk i alt, og av desse betalande. Gruppebesøk vil normalt innebere ei eller anna form for rabatt. Vi gjer merksam på at tala for 2012 ikkje er publisert enno. Difor syner oversikta åra 2009, 2010 og Hordaland er representert med 12 einingar, det vil seie at i tillegg til dei ni konsoliderte einingane er Akvariet, Universitetsmuseet i Bergen og Vil Vite. Besøk, musea i Hordaland enkeltbesøk, i alt personar i gruppe, i alt totalt besøk, i alt Av desse, betalande Kjelder: Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2009, Statistikk for arkiv og museum 2010, Museumsstatistikk Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: kultur@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

332 Tal frå det einskilde konsoliderte museum Baroniet Rosendal År Besøk i alt Ordinær billett Rabattert billett Ordinær billett er her enkeltbillettar til born og vaksne, baronikonsertane, teater, foredrag. Rabattert billett er då gruppebillettar, årskort m.m. Baroniet Rosendal har mange ulike arrangement og omvisningsalternativ, slik at inndelinga her kan vere grunnlag for diskusjon. Hardanger og Voss museum År Besøk i alt Fullt betalande Rabatterte billettar For 2009 er ikkje statistikken delt opp i fullt betalande og rabatterte billetter for Agatunet. Museum Vest År Besøk i alt Antall betalande Antall gratis besøkande Museumssenteret i Hordaland År Besøk i alt Besøk m/inngangspengar

333 Bergens Sjøfartsmuseum År Besøk i alt Betalende gjester Rabatterte billettar/ikkje betalande Rabatterte billettar er her bergenskortet. Sunnhordland museum År Totalt besøk Vaksne betalande Talet ikkje klart Born går gratis ved vanleg besøk. Museet har lange tradisjonar for ikkje å ta betalt på opne dagar. I 2011 endra ein på dette prinsippet. Dette er forklaringa på kvifor det er så store variasjonar på talet vaksne betalande. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum År Totalt besøk Betalande Ikkje-betalande Bymuseet i Bergen År Totalt besøk Fullt betalande Rabattert billett/gratis Kunstmuseene i Bergen År Totalt besøk Fullt betalande Rabattert/gratis

334 4

335 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 8/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Finansforvaltninga i 2012 Fylkesutvalet Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget tek rapporten om finansforvaltninga i 2012 til orientering. 170

336 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato FINANSFORVALTNINGA I 2012 SAMANDRAG I saka vert det gjeve oversyn over fylkeskommunen si lånegjeld, vurdert opp mot krava i finansreglementet. Vidare finn ein oversyn over bankinnskot og omtale av renteinntekter og -utgifter. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget tek rapporten om finansforvaltninga i 2012 til orientering. Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør 171

337 FYLKESRÅDMANNEN, : Lånegjeld Fylkeskommunen er inne i ein periode med høge investeringar og kraftig vekst i lånegjelda. Følgjande oversyn viser korleis gjelda har utvikla seg i 2012: (Beløp i tabellane oppgitt i kr 1 000) Fylkeskassen Bompengeprosjekt Lånesaldo 1. januar Nye låneopptak i Ordinære avdrag Avdrag ført i investeringsrekn. * Lånesaldo 31. desember * Fylkeskommunen har motteke 8,2 mill. kr i avdrag på utlån til HFK Bussanlegg og Bybanen AS, og har nytta same summen til å betale ned på eigne innlån. Pr består fylkeskommunen sin gjeldsportefølje av 24 lån på til saman ca. 6,5 milliardar kr. Gjelda har auka med om lag 962 mill. kr i Låna fordeler seg slik på långjevarar: Kommunalbanken Sertifikat- / obligasjonslån DNB Totalt Fylkeskommunen har teke på seg oppgåva som bompengeselskap for 3 vegprosjekt: E39 over Stord, E134 Åkrafjorden og Årsnes ferjekai. Til dei to sistnemnde prosjekta har ein lån på 63 mill. kr. I sist vedtekne økonomiplan vart det skissert følgjande utvikling i langsiktig gjeld: Budsjett Økonomiplanen Forvalting av gjeldsporteføljen I finansreglementet er det sagt at Låneporteføljen skal vera diversifisert med omsyn til løpetid og rentebinding. Det er vidare bestemt at halvparten av lånegjelda bør som hovudregel ha fast rente. Andelen fast rente kan likevel variera mellom 40 % og 60 % ut frå om ein finn vilkåra for binding gunstige eller ikkje. Tabellen nedanfor gjev oversyn over fordelinga mellom fast og flytande rente: 31. des des Lånesaldo Andel Rente Lånesaldo Andel Rente Lån med fast rente ,7 % 3,75 % ,3 % 3,71 % Lån med flytande rente ,3 % 3,06 % ,7 % 2,35 % Totale lån ,0 % 3,46 % ,0 % 3,16 % 172

338 Av tabellen går det fram at 59,3% av gjelda har fast rente. 4 lån på til saman 959 mill. kr er tekne opp med fast rente. I tillegg har ein inngått 9 rentebytteavtalar 1, som sikrar renta for lån på mill. kr. Fylkesrådmannen har gjennom dei siste par åra vurdert det slik at det har vore gunstig å binde renta på eit nivå mellom 3% - 4%. To lån har rente på over 5%, men desse har renteregulering i mars og april Gjennomsnittleg rentesats for heile låneporteføljen var 3,16 % pr. 31 desember. Renteregulering Gjennomsnittleg bindingstid på renta skal i følgje reglementet vere minimum 1 år og maksimum 4 år. Ved årsskiftet var gjennomsnittleg rentebindingstid ca. 29 månader, mot 19 månader ved førre årsskifte. Oppstillinga nedanfor viser kor stor del av låneporteføljen som har renteregulering kvart år. 51,1% av låna vil få regulert renta i løpet av 2013 (alle med flytande rente + 3 med fast rente). I løpet av dei 3 næraste åra vil vel 66 % av dagens låneportefølje få fastsett ny rente. År Beløp Tal lån Andel ,1 % ,3 % ,6 % ,5 % ,6 % ,5 % ,5 % ,9 % Total ,0 % Løpetid For å redusere refinansieringsrisikoen, skal låneporteføljen vere diversifisert med omsyn til løpetid. Einskildlån skal aldri utgjere meir enn 20 % av den samla gjeldsporteføljen. Tabellen nedanfor gjev oversyn over løpetida for låna. År Beløp Tal lån Andel Sertifikatlån (3-6 mnd.) ,9 % ,0 % ,2 % ,2 % ,0 % ,1 % ,6 % Total ,0 % Fylkeskommunen hadde ved årsskiftet 6 sertifikatlån. Desse har ei løpetid på 3 eller 6 månader. Elles har dei fleste låna lang løpetid. 54,9% av låna treng ikkje fornyast før i 2017 eller seinare. 1 Ved å nytte rentebytteavtalar kan ein endre samansetjinga mellom fast og flytande rente på låneportefølgjen, utan å endre vilkåra for dei einskilde låna. Om ein t.d. har eit lån på 300 mill. kr med flytande rente, kan ein inngå avtale med ein bank om å motta flytande rente av 300 mill. kr og betale fast rente av same beløpet. Fylkeskommunen vil etter dette både betale og motta flytande rente av 300 mill. kr, og ein endar opp med netto å betale fast rente av lånesummen. 173

339 Bankinnskot og plasseringar Ein kan gje følgjande oversyn over innskot og plasseringar pr. 31. desember: Pengemarknadsfond Høgrentekonto Ordinære bankinnskot Skattetrekksmidlar Bankinnskot "øyremerkte" midlar Bankkonti bompengeprosjekt Sum bankinnskot Kassabeholdningar Sum bankinnskot og kassabeholdn Pr. 31. desember hadde fylkeskommunen mill. kr i innskot. Dette er ein auke på 187 mill. frå førre årsskifte. Ein viktig grunn til at fylkeskommunen har relativt mykje midlar inneståande på bankkonti er det som er kalla øyremerkte midlar i tabellen over. Dette gjeld spelemidlar, kulturhusmidlar, den kulturelle skulesekken og ulike tilskot til regional utvikling. Renta på desse kontoane vert godskrive dei respektive føremåla. Etter at ein fornya bankavtalen, har innskotsrenta i 2012 vore høgare enn den flytande lånerenta. I gjennomsnitt for året har ein hatt ca. 3,25 % rente på innskot på konsernkontoen. Ein har ikkje funne grunn til å plassere ledige midlar utanom konsernkontoen i Utlån I løpet av 2009 og 2010 lånte fylkeskommunen ut relativt store beløp til eigne aksjeselskap. Utlåna har fylkeskommunen finansiert med innlån. Eg tek med eit oversyn over saldoen på desse utlåna: HFK Bussanlegg AS Bystasjonen AS Bybanen AS SUM Renteinntekter og -utgifter Rekn Rekn Bud Gebyr, kursdifferansar, morarenter Renter på lån Sum utgifter Rentekompensasjon Renter av bankinnskot Renter av utlån m.m Utbytte Sum inntekter Netto renteutgifter Renter på spelemidlar/regionalmidlar etc

340 Netto renteutgifter viser ei overskriding på 25,3 mill. kr i høve til budsjettet. Svikten kjem til syne på inntektssida, medan det på utgiftssida er ei innsparing på knapt 3 mill. kr. Som nemnt framfor, er det ulike tilskotsordningar innan kultur og regional utvikling der mottekne midlar vert plasserte på eigne bankkonti, og renteinntektene vert tilført dei aktuelle føremåla. I prognosen etter 2. tertial vart det varsla ei overskriding på om lag 20 mill. kr på rentekapitlet. Forverringa til 25 mill. kr skuldast i hovudsak ei ompostering av renteinntekter på ca. 4 mill. kr, som no er tilført bankkontoen for Regionalt Forskningsfond, ikkje fylkeskommunen sin konsernkonto. Trass i fallande marknadsrenter gjennom året, har renteinntektene auka i høve til Ikkje minst gjeld dette renteinntekter på spelemidlar, regionalmidlar etc. som vart på over 16 mill. kr i Renterisiko Eit viktig spørsmål er korleis fylkeskommunen sine netto renteutgifter vil endre seg ved endringar i rentenivået. Med dei lån og innskot ein hadde ved årsskiftet, ville ein renteauke på 1% medføre ein auke i netto renteutgifter på ca. 4 mill. kr første året. Då er det teke omsyn til rentekompensasjonsordningane for skolebygg og veginvesteringar. Fylkeskommunen får rentekompensasjon etter Husbanken sine rentesatsar for lån på mill. kr. Kommentar til utviklinga i rentenivået i 2012 Pengemarknadsrenta har hatt eit markert fall gjennom Grafen viser utviklinga i 3 mnd. Nibor. Renta fylkeskommunen betaler på sine lån har ikkje falle like mykje. I 2011 låg renta på fylkeskommunen sine lån med flytande rente nokså nær 3 mnd. Nibor. Sertifikatlån fekk ein som oftast til ei lågare rente enn Nibor-renta. I 2012 har ein på sertifikatlån gjerne måtta betale ein margin på 0,05% 0,15% over Nibor-renta. Kommunalbanken har auka marginen på Nibor lån til 0,2% over Nibor-renta. P.t. renta i Kommunalbanken er for tida 2,25%, dvs. 0,42% over 3 mnd. Nibor ved årsskiftet. I budsjettet for 2012 var både renteutgifter og renteinntekter / rentekompensasjon rekna ut med høgare rentesatsar. Fallet i marknadsrentene har slått raskare og kraftigare ut på inntektssida enn på utgiftssida. Når marginen i høve til Nibor-renta endrar seg, har dette gjeve utslag også for låna som er sikra med rentebytteavtalar. For desse låna har ein betalt høgare rente enn budsjettert i

341 Det kan til slutt nemnast at ein inngjekk to nye avtalar om rentebinding etter at budsjettet for 2012 var utarbeidd. Dette medverka til at ein gjekk glipp av ei mogleg innsparing i 2012, men gjev etter fylkesrådmannen si vurdering eit godt utgangspunkt for komande økonomiplanperiode. 176

342 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 9/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Fv 7 - Haukanesberget - Omdisponering av rassikringsmidlar Fylkesutvalet Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Med grunnlag i godkjent reguleringsplan for rassikringsprosjektet Fv 7 Haukanesberget, omdisponerer fylkestinget budsjettmidlar frå Lussandberget til Haukanesberget med 39 mill. kr for Fylkestinget godkjenner tilrådd løysing frå Statens vegvesen for Haukanesberget med kostnadsoverslag på 197,5 mill. kr. Løysinga omfattar tunellbreidde på 9,5 meter og ekstra belysning for å gi betre forhold for gåande og syklande. 177

343 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 810 Saksh. Utne, Bente Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato FV 7 HAUKANESBERGET - OMDISPONERING AV RASSIKRINGSMIDLAR SAMANDRAG Rassikringsprosjektet Fv 7 Haukanesberget har vore Hordaland fylkeskommune sitt høgaste prioriterte prosjekt i perioden Granvin heradsstyre godkjende den 13. februar 2013 revidert reguleringsplan for Haukanesberget. Statens vegvesen sitt kostnadsoverslag for prosjektet er no på 197,5 mill kr. Denne løysinga omfattar ei tunellbreidde på 9,5 meter og ekstra belysning for å gi betre forhold for gåande og syklande. Vidare inneheld den tilrådde løysinga utviding av planområdet forbi Haukanes til møteplass ved Salbuvik med utviding av vegbreidda til 6,5 meter, og bruk av tunellmassar til opparbeiding til fylling i sjø ved Haukanes til nytt landbruksareal. Reguleringsplanen for rassikringsprosjektet Lussandberget er ikkje handsama enno. I vedtatt budsjettet for 2013 har Hordaland fylkeskommune sett av 40 mill kr til Lussandberget og 1 mill kr til Haukanesberget. Denne saka gjeld omdisponering av midlar frå Lussandberget til Haukanesberget. Statens vegvesen vil lysa ut Haukanesberget som totalentreprise når fylkestinget har gjort vedtak om omdisponering. 178

344 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Med grunnlag i godkjent reguleringsplan for rassikringsprosjektet Fv 7 Haukanesberget, omdisponerer fylkestinget budsjettmidlar frå Lussandberget til Haukanesberget med 39 mill kr for Fylkestinget godkjenner tilrådd løysing frå Statens vegvesen for Haukanesberget med kostnadsoverslag på 197,5 mill kr. Løysinga omfattar tunellbreidde på 9,5 meter og ekstra belysning for å gi betre forhold for gåande og syklande. Rune Haugsdal fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun kst. samferdselssjef Vedlegg: Brev frå Statens vegvesen av

345 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Rassikringsprosjektet Fv 7 Haukanesberget i Granvin herad har vore fylkestinget sitt høgast prioriterte prosjekt heilt frå fylkestingvedtak 74/09 «Prioriteringar av statlege midlar til rassikring av fylkesvegar handlingsprogram for rassikring ». Det vart sett av 195 mill kr (2010-kr) til prosjektet for perioden Statens vegvesen Region vest (Svv) la fram forslag til reguleringsplan for Fv 7 Haukanesberget den Reguleringsplanen vart ikkje godkjent av Granvin heradsstyre i møtet den I samband med sak i fylkestinget 16. oktober 2012, som grunnlag for prioriteringar av rassikringstiltak på fylkesvegnettet i perioden , vart det mellom anna gjort følgjande vedtak (57/12): 3. Fylkestinget godkjenner ein auke i ramma med 40 mill. kroner til det prioriterte prosjektet Fv 7 Lussandberget, basert på løysing med lang tunnel kostnadsrekna til 200 mill. kroner. 4. Prosjektet Haukanesberget er ikkje klar til gjennomføring enno. Fylkestinget vedtek at den økonomiske råma til prosjektet på 195 mill. kr kan mellombels omdisponerast til andre høgt prioriterte skredsikringsprosjekt. Grunna manglande reguleringsplan, går fylkeskommunen i dialog med Granvin herad for å finna ei alternativ finansiering/regulering på prosjektet Haukanesberget slik at det kan gjennomførast i perioden. Med dette vedtaket vart det lagt opp til å forsera oppstart av Fv 7 Lussandberget som det andre høgt prioriterte store rassikringsprosjektet. Etter dialog med Granvin herad la Svv ut revidert reguleringsplan for Haukanesberget til offentleg ettersyn den Samstundes vart reguleringsplan med konsekvensutgreiing for Lussandberget lagt ut til offentleg ettersyn. Granvin herad godkjende i heradsstyremøte 13. februar 2013 den reviderte reguleringsplanen for Haukanesberget. Reguleringsplanen for Lussandberget er så langt ikkje handsama. Statens vegvesen foreslår i brev av (vedlagt saka) følgjande løysing: Kostnadsoverslaget for Haukanesberget er no kalkulert til 197,5 mill kr. Dette inkluderer ein kostnadsauke på 9 mill kr i forhold til opprinneleg reguleringsplan, med desse endringane: Tunellprofilen vert utvida frå T8,5 til T9,5 med ekstra belysning. Breiddeutvidinga med éin meter er foreslått for å gi betre tilhøve for gåande og syklande i tunellen. Dette gir ein ekstrakostnad på om lag 5 mill kr. Andre endringar er kostnadsrekna til 4 mill kr. Dette gjeld forlenga planområde med 300 meter forbi Haukanes til møteplass ved Salbuvik og utviding av vegen til 6,5 meter breidde, og bruk av tunellmassar til opparbeiding av fylling i sjøen utafor Haukanes til nytt landbruksareal. Svv vil lysa ut Haukanesberget som totalentreprise når vedtak er gjort av fylkestinget. Fylkesrådmannen sine merknader På bakgrunn av vedtaket i fylkestinget i oktober 2012, har Hordaland fylkeskommune i budsjettet for 2013 sett av 40 mill kr til Lussandberget og 1 mill kr til Haukanesberget. 180

346 Ettersom Haukanesberget no er klar til gjennomføring, og Lussandberget ikkje er klar, vil det vera i samsvar med fylkestinget sine tidlegare vedtak å byta om prioriteringane for desse to prosjekta. Haukanesberget er vurdert som meir rasfarleg enn Lussandberget. Eg vil dermed foreslå å overføra 39 mill kr frå Lussandberget til Haukanesberget for Fylkesrådmannen er einig med Svv sitt forslag om utvida tunellbreidde frå 8,5 til 9,5 meter med ekstra belysning for å gi betre forhold for gåande og syklande i tunellen. I samsvar med fylkestingvedtak 57/12 punkt 1, vil fylkesrådmannen leggja fram ny sak for fylkestinget om endeleg prioritering av rassikring på fylkesvegnettet i Hordaland , etter framlegging av Nasjonal Transportplan For ikkje å forseinka framdrifta i dette viktige rassikringsprosjektet ytterlegare, vert denne saka lagt fram utan handsaming i samferdselsutvalet. 181

347

348

349 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 10/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Sunnhordland lufthavn A/S - styrking av eigenkapitalen Samferdselsutvalet Torill Eidsheim melde seg inhabil ettersom ho som varamedlem til styret i Stord lufthamn var med på handsaming av denne søknaden. Utvalet godkjente inhabiliteten og Christer Lilleskare Olsen tok sete ved sakshandsaminga. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart vedteke mot 1 røyst (SV). INNSTILLING 1. Under føresetnad av at Stord kommune går inn med ny aksjekapital i Sunnhordland Lufthavn AS, går Hordaland fylkeskommune inn med 21%, dvs. kr Budsjettet for 2013 vert endra slik: Stad Art Prosjekt Tekst Meirutg. Meirinnt Sunnh. Lufthavn - aksjar Bruk av investeringsfond Fylkesutvalet Terje Søviknes gjekk frå som ugild fordi han er styremedlem i Sunnhordland lufthavn AS. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Sigbjørn Framnes møtte for Terje Søviknes i saka. Mona Hellesnes sette på vegner av V, Frp og H fram slikt forslag: «Tillegg: Selskapet skal innan juni i år leggje fram ein driftsplan for dei neste tre åra som viser korleis ein skal sikre ei god økonomisk utvikling. Planen må og innehalde eit oversyn over forventa investeringar i perioden, og finansieringa av desse.» 182

350 Røysting Innstillinga vart vedteken som innstilling til fylkestinget mot 3 røyster (Sp, KrF, SV). Hellesnes sitt forslag vart vedteke som innstilling til fylkestinget mot 1 røyst (KrF). INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Under føresetnad av at Stord kommune går inn med ny aksjekapital i Sunnhordland Lufthavn AS, går Hordaland fylkeskommune inn med 21 %, dvs. kr Budsjettet for 2013 vert endra slik: Stad Art Prosjekt Tekst Meirutg. Meirinnt Sunnh. Lufthavn - aksjar Bruk av investeringsfond Selskapet skal innan juni i år leggje fram ein driftsplan for dei neste tre åra som viser korleis ein skal sikre ei god økonomisk utvikling. Planen må og innehalde eit oversyn over forventa investeringar i perioden, og finansieringa av desse. 183

351 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak Arkivnr. 86 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato SUNNHORDLAND LUFTHAVN A/S - STYRKING AV EIGENKAPITALEN SAMANDRAG Sunnhordland Lufthavn A/S har gått med underskot i 2012 og eigenkapitalen er negativ. Selskapet søkjer eigarane om å gå inn med ny eigenkapital på 3 mill. kr. Fylkeskommunen sin del utgjer kr Under føresetnad av at Stord kommune gjer positivt vedtak, rår fylkesrådmannen til at fylkeskommunen følgjer opp i høve til sin eigardel på 21%. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Under føresetnad av at Stord kommune går inn med ny aksjekapital i Sunnhordland Lufthavn AS, går Hordaland fylkeskommune inn med 21%, dvs. kr Budsjettet for 2013 vert endra slik: Stad Art Prosjekt Tekst Meirutg. Meirinnt Sunnh. Lufthavn - aksjar Bruk av investeringsfond Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør 184

352 FYLKESRÅDMANNEN, : Sunnhordland Lufthavn A/S skriv mellom anna slik i brev av : «Vi søkjer herved eigarane våre om tilførsel av ny eigenkapital pålydande kr 3 mill. Beløpet vert fordelt slik mellom eigarane: Stord kommune (79%) kr og Hordaland fylkeskommune (21%) kr Førebels rekneskap for Sunnhordland lufthavn AS for 2012 viser eit negativt resultat på kr Rekneskapet er ikkje revisorbekrefta. Årsaka til det negative resultatet skuldast mellom anna at det er nytta kr til kjøp av flytenester av Danish Air Transport AS (DAT) på Osloruta. Lufthamnselskapet mottok i 2012 kr 12 mill. i driftstilskot frå staten. I tillegg mottok ein kr 6,1 mill. i støtte til tårntenesta (AFIS). I følge avtalen med Samf.dep. kan dei statlege midlane ikkje nyttast til kjøp av flytenester. Lufthamnselskapet forventar at staten også dei kommande åra bidreg med økonomisk støtte på samme nivå. For å sikra vidare drift av Stord lufthamn samt oppretthalda krava til eigenkapital i selskapet må det tilførast ny kapital. Meir enn 50% av eigenkapitalen i selskapet er i dag tapt. Sunnhordland Lufthavn A/S betalte i 2012 kr i arealleige til Stord kommune. Vidare betalte selskapet kr i skatt til kommunen. Av dette beløpet får Stord kommune behalda kr (29,6%). Lufthamnselskapet kjøpte vidare branntenester (1 årsverk) frå Stord kommune for kr Samla bidrag frå lufthamnselskapet til kommunen var i 2012 på kr Stord kommune har sagt opp avtalen vedr. utleige av brannpersonell til lufthamnselskapet med verknad frå 01. mars Lufthamnselskapet har etter pålegg frå Luftfartstilsynet utført fleire sikkerhetsrelaterte investeringar på Stord lufthamn. Investeringane vart finansiert gjennom lån frå eigarane av selskapet, pålydande kr 12 mill. I 2012 vart det registrert reisande over Stord lufthamn. Dette er ein nedgong på 16,3% samanlikna med året før. Den negative trafikkutviklinga skuldast liten aktivitet på Kværner Stord og i det lokale næringslivet ellers. Lufthamnselskapet ser fram til ei positiv trafikkutvikling i 2013, noko som skuldast god ordretilgong til Kværner Stord. I januar i år reiste personar over lufthamna. Dette er ein auke på 11,3% samanlikna med samme månad i Flyselskapet Danish Air Transport AS (DAT) har signalisert at dei frå og med 01. mars i år vil setja inn eit større fly av typen ATR-72 på Osloruta. Denne flytypen har 66 passasjerseter, noko som betyr at flyselskapet vil kunna tilby 20 fleire seter pr. ruteflyging på Osloruta. Auka setekapasitet på mandag morgon og torsdag ettermiddag har lenge vore etterlyst då desse flygingane har vore fullbooka fleire månader i førevegen. DAT har vidare informert lufthamnselskapet om at dei frå 01. mars i år vil fly Osloruta for eigen økonomisk risiko. Dette betyr at lufthamnselskapet ikkje lenger treng å nytta økonomiske midlar til flykjøp på Osloruta. Lufthamnselskapet har informert Samf.dep. om dette og det vert såleis ikkje nødvendig å senda Osloruta ut på anbod. DAT vurderar og å starta opp ruteflyging frå Stord til Molde. Denne ruta vil vera tilpassa pendlarar frå Kværner Stord som skal til Molde og Aukra for å arbeida på Ormen Lange Prosjektet. Lufthamnselskapet har i dag 17 tilsette. Selskapets tilsette utfører alle oppgåver som er nødvendige for å kunna avvikla flytrafikken på Stord lufthamn. 185

353 Stord lufthamn er flyplass nr. 2 i Hordaland og avlastar Bergen lufthavn, Flesland med treningsflyging for fly og helikopter. Flyplassen vert ofte nytta av fly og helikopter i samband med sjuketransportar og søk- og redningsaksjonar. Det er dei siste åra gjort store investeringar i sikkerhetstiltak på Stord lufthamn. Lufthamna framstår no som ei moderne regional lufthamn for Sunnhordland, der det er trygt og godt å fly. Sunnhordland lufthavn AS har frå Luftfartstilsynet fått ny konsesjon, gjeldande til samt ny teknisk og operativ godkjenning, gjeldande til 01. november Frå miljøavdelinga hjå fylkesmannen har ein fått utsleppsløyve i samband med bruk av kjemikaliar til avising av rullebane og fly.» Fylkeskommunen har tidlegare følgt Stord kommune, og gått inn med vår del (21%) av ny eigenkapital. Fylkesrådmannen gjer framlegg om å følgje opp også denne gongen. Kr til ny aksjekapital kan finansierast ved bruk av investeringsfond. 186

354

355

356

357 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 11/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Rullering Utviklingsplan for Skyss 2013 Samferdselsutvalet Tom Skauge sette på fram forslag ny innstilling. «Fylkesutvalet godkjenner rullert utviklingsplan for Skyss 2013 med desse tillegg: 1. Fylkesutvalet gjev Skyss i oppdrag å vera pådrivarorganisasjon for kollektivfelt i Bergensregionen. 2. All vidare takstendring for rutetilbod i Hordaland skal gje lågare takstar.» Tom Skauge sette fram fylgjande oversendingsforslag. Røysting «I samband med nye anbodspakkar tingar administrasjonen ein rapport om ny teknologi for motor i båt og buss som kan gje mindre klimagass og lokale luftforureining.» Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart vedteke mot 5 røyster (SV, A, SP). Tom Skauge sitt forslag til innstilling fekk 5 røyster (SV, A, SP) og fall. INNSTILLING Fylkesutvalet godkjenner rullert utviklingsplan for Skyss Oversendingsforslag frå Tom Skauge. I samband med nye anbodspakkar tingar administrasjonen ein rapport om ny teknologi for motor i båt og buss som kan gje mindre klimagass og lokale luftforureining. Fylkesutvalet Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Ny innstilling: Fylkesutvalet godkjenner rullert utviklingsplan for Skyss 2013 med desse tillegga: 1. Fylkesutvalet gjev Skyss i oppdrag å vera pådrivarorganisasjon for kollektivfelt i Bergensregionen. 187

358 2. All vidare takstendring for rutetilbod i Hordaland skal gje lågare takstar.» Nils- Olav Nøss sette fram slikt forslag: «Tillegg til forslaget frå Aud Karin Oen: Nye punkt: 3. Ungdom må særleg prioriterast ved dimensjonering av kollektivtransport i distrikta. 4. Ein må gå i dialog med store sentrale arbeidsplassar som t.d. Haukeland universitetssjukehus for å leggje betre til rette for arbeidsreiser med buss. 5. Ein må ha særleg fokus på samordning mellom ulike transportmiddel.» Røysting Oen sitt forslag fekk 6 røyster (SV, A, Sp) og fall. Nøss sitt forslag punkt 3 fekk 6 røyster (SV, A, Sp) og fall. Nøss sitt forslag punkt 4 vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. Nøss sitt forslag punkt 5 vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget godkjenner rullert utviklingsplan for Skyss Ein må gå i dialog med store sentrale arbeidsplassar som t.d. Haukeland universitetssjukehus for å leggje betre til rette for arbeidsreiser med buss. 3. Ein må ha særleg fokus på samordning mellom ulike transportmiddel. 188

359 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 831 Saksh. Bjørgo, Vigdis Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato RULLERING UTVIKLINGSPLAN FOR SKYSS 2013 SAMANDRAG Fylkesrådmannen legg med dette fram Utviklingsplan for Skyss Utviklingsplanen skal danne grunnlag for korleis Skyss skal medverke til å nå dei overordna måla for kollektivtrafikken. Sentralt i rulleringsprosessen er prioritering av nye utviklingsprosjekt for komande år. Utviklingsplanen 2013 viser også til status frå viktige tiltak som er gjennomført og resultat i høve politisk vedtekne mål. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet godkjenner rullert utviklingsplan for Skyss Rune Haugsdal Fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun Konstituert samferdselssjef Vedlegg: Utviklingsplan for Skyss

360 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkesrådmannen legg med dette rullert utviklingsplan for Skyss 2013 fram til godkjenning. Utviklingsplan for Skyss vart vedteke i fylkestinget desember i Planen la opp til årleg rullering med særleg vekt på tiltaksdelen i planen. Første rullerte plan vart lagt fram for fylkestinget mars 2012, sak 8/12, med følgjande vedtak: Fylkestinget tek rullert utviklingsplan for Skyss 2012 til orientering med fylgjande tilleggspunkt: 1. Fylkestinget vil oppmode Skyss om å vurdere om ikkje utviklingsplanen for 2012 også bør omhandle følgjande punkt: Billetteringssystemet, oppstart av prosjekt for vidareutvikling og fornying Hurtigbåt som kollektivmiddel Informasjonsarbeid/marknadsføring/reiseplanleggjar Samordning av og informasjon om overgangar mellom ulike kollektivmiddel (jernbane,båt) Ιnnfartsparkering 2. I arbeidet med kollektivstrategi må ein få fram kundepotensialet som betre korrespondansar med det andre kollektivtilbodet i fylket kan gje. 3. Skyss må saman med leverandørane klargjere utfordringane knytt til rekruttering av sjåførar og ta dette med fram mot neste rullering. 4. Det må prioriterast å få på plass sanntidsinformasjon og billettering utan bruk av sjåfør. Faste møte med kommunar, skular og store arbeidsplassar må vidareførast for å utvikla eit ennå betre og meir brukarvenleg kollektivtilbod. Skyss følgjer opp tilrådingane i vedtaket på fleire arenaer, mellom anna gjennom konkrete prosjekt i Utviklingsplanen. Tiltaksdelen i planen gir derimot ikkje eit totalbilete av Skyss sine aktivitetar. Som del av den løpande aktiviteten, er Skyss pådrivar og ansvarleg for ei rekkje utviklingsaktivitetar i samhandling med sentrale aktørar i kollektivtrafikken. Utviklingsplanen 2013 viser status på viktige tiltak som er gjennomført føregåande år, med eit utval resultat og nøkkeltal i høve politisk vedtekne mål. Hovudpunkt frå tiltaksdelen I løpet av 2012 er kollektivtransporten i alle delar av fylket konkurranseutsett. I tillegg er det etablert bruttokontraktar for snøggbåtruter med oppstart Komande år vil Skyss arbeide med å vidareutvikle rutetilbodet, særleg knytt til nye bussanbod og andre naudsynte tilpassingar som følgje av infrastrukturtiltak og marknadsbehov. Iverksetting av sanntidsinformasjon og nye salskanalar vert også viktige tiltak i Prosjekta i Utviklingsplanen 2013 er prioritert ut frå dei tre kategoriane «Vekst i kollektivtrafikken», «Leveranse av eit godt og påliteleg tilbod» og «Effektiv drift». Vekst i kollektivtrafikken For å nå måla om årleg vekst i talet på kollektivreisande, vil det vere behov for strategisk planlegging og prinsipielle avklaring for den vidare utviklinga av tilbodet. I 2013 vil Kollektivstrategien og førebuing til nye anbodsrunder for buss vere høgt prioritert i Skyss. Andre prosjekt er planlegging av nytt rutetilbod i region vest (Fjell, Sund, Øygarden, Askøy og Bergen vest) og tiltak på kort og langt sikt når det gjeld kollektivtilbodet i området Solheimsviken, Kronstad, Møllendal. Vurdering av ny takst- og sonestruktur skal gjennomførast komande år. Leveranse av eit godt og påliteleg tilbod Eit overordna mål for Skyss er å gjere kollektivtransport til den føretrekte reisemåten i byar og tettstader. Pålitelig og føreseieleg informasjon til dei reisande og enkel billettkjøp har vore prioriterte tiltak i Skyss. I 2013 vil system for sanntidsinformasjon og sal av enkeltbillettar via mobiltelefon og kommisjonærar bli innført. Websida Skyss.no skal utviklast, med mål om relansering i

361 Effektiv drift Skyss si oppgåve er å vidareutvikle kollektivtilbodet slik at vi får mest mogleg kollektivtrafikk ut av ressursane vi rår over, og at det treff behovet til flest mogleg reisande. Frå 2014 trer dei nye snøggbåtavtalane på bruttokontrakt i kraft. Skyss må gjennom neste år kartlegge og klargjere naudsynte tiltak for å kunne handtere avtalane på ein tilfredsstillande måte. 191

362 Utviklingsplan for Skyss Rullering 2013 Januar 2013 Foto: Fred Jonny

363 1

364 FORORD Utviklingsplan for Skyss vart vedteke i fylkestinget desember Dette dokumentet utgjer rulleringa av utviklingsplanen for Rulleringsprosessen er gjennomført internt i Skyss og i samråd med samferdselssjefen og fylkesrådmannen, med vekt på prioritering av nye utviklingsprosjekt som skal inngå i tiltaksdelen. Kollektivsatsinga i fylket går i rett retning i høve det overordna målet om 50 prosent auke i talet på kollektivreisande i bergensområdet. Fleire viktige tiltak er satt i verk, og i 2013 vil vi også innføre system for sanntidsinformasjon og nye salskanalar som gjer det enklare for passasjerar å planlegge, reise og å kjøpe billettar. Vi forventar at desse tiltaka vil gi ytterlegare gode resultat i form av passasjervekst. I løpet av 2012 er kollektivtransporten i alle delar av fylket konkurranseutsett. I tillegg er det inngått bruttokontraktar for snøggbåtruter med oppstart Komande år vil vi leggje vekt på å vidareutvikle rutetilbodet, både på kort og lengre sikt. På kort sikt vil vi arbeide med å tilpasse tilbodet til etterspurnaden. Tilbodsendringar på lengre sikt er under førebuing, mellom anna i samband med nye anbodsrundar. Bergen, januar 2013 Oddmund Sylta Direktør i Skyss 2

365 Foto: Skyss/Morten Wanvik 3

366 INNHALD 1 INNLEIING Skyss i dag Utviklingsplanen som styringsdokument STATUS Mål og strategiar Viktige tiltak som er gjennomført i RESULTAT OG NØKKELTAL Vekst i kollektivreiser i bergensområdet Billettsal og kundedialog Inntekter og kostnader for kollektivtransport i Hordaland Kostnadsbudsjett for Skyss KOSTNADSSCENARIO VIKTIGE HENDINGAR Nye informasjons- og salskanalar Nye rutetilbod Vidare utvikling av kollektivtilbodet i Hordaland UTVIKLINGSPROSJEKT Vekst i kollektivtrafikken Godt og pålitelig tilbod Effektiv drift Tiltaksplan

367 1 INNLEIING 1.1 Skyss i dag 19. november 2012 kunne Skyss feire 5-årsdag. I desse åra har Skyss som organisasjon utvikla seg i takt med at vi har fått ansvar og oppgåver knytt til heile verdikjeda: 1. Etablere politiske rammevilkår 2. Planleggje og byggje infrastruktur 3. Etablere rammevilkår for rutetilbod 4. Utlyse anbod, inngå kontraktar 5. Marknadsføre selje og drifte 6. Utvikle tilbodet vidare Faginstans Initiativtakar Faginstans Initiativtakar Faginstans Initiativtakar Eig prosessen Eig prosessen Faginstans Eig delar av prosessen Figur 1- Skyss si rolle i verdikjeda i kollektivtrafikken, frå Utviklingsplan for Skyss, november 2010 Aktiviteten i Skyss er høg, med omfattande utviklingsoppgåver og til dels komplekse driftsoppgåver. Skyss har etablert kontraktar for alle ruteområda i fylket, inkludert hurtigbåtar, og ser no framover mot nye anbodsrundar for buss og ei meir heilskapleg og effektiv drift av kollektivtilbodet totalt sett. I tillegg til rutetilbodet har kundane forventningar til trafikantinformasjon, framkomst og gode system for billettkjøp. I praksis betyr det innføring av ei rekke IKT-system der Skyss har ansvar for systemforvaltning, logistikk, installasjon og service. Systematiske marknadsaktivitetar har gjort at Skyss og kollektivtilbodet er meir synleg for kundane, både gjennom kundekontakt, gjennomgåande profilering og informasjon i fleire kanalar. Marknadsarbeidet krev kontinuerleg oppfølging, fornying og endringar i kollektivtilbodet. Rolla som faginstans og initiativtakar I 2012 starta Skyss arbeidet med ein kollektivstrategi for Hordaland. Kollektivstrategien skal vidareutvikle fylkeskommunen sin heilskaplege politikk innan kollektivområde, gjennom grundige og involverande prosessar. Det overordna føremålet er å legge til rette for at kollektivtransporten får ei tydeleg rolle i den langsiktige transportplanlegginga og utviklinga av fylket. Skyss har det overordna ansvaret for gjennomføringa og at målsettingane for arbeidet vert nådd. Gjennom dei siste åra har Skyss utvikla såkalla driftskonsept som fagleg tilnærming til større endringar i kollektivtilbodet. Eit driftskonsept skal gi overordna føringar for rutetilbodet i eit geografisk område. Bakgrunnen har vore ny infrastruktur i eit område, som i Hardanger/Voss regionen, og utviding av Bybanen med dei konsekvensane det får for eit heilskapleg ruteopplegg for både bane og buss. Driftskonsepta gir eit fagleg fundament for planlegging og effektiv bruk av ressursane. Skyss ønskjer å vidareføre denne tilnærminga til andre område der endringar i rutetilbodet vil vere aktuelt. Konkret døme er den såkalla vestkorridoren der eit driftskonsept vil omfatte samanhengane mellom buss, båt og framtidig bane i Bergen vest og kommunane Fjell, Sund, Øygarden og Askøy. Foto: Skyss/ Foto: Fred Jonny 5

368 1.2 Utviklingsplanen som styringsdokument Utviklingsplanen er det strategiske grunnlaget for Skyss sitt systematiske arbeid med å nå dei overordna politiske måla for kollektivtrafikken. Gjennom utviklingsplanen har Skyss etablert faste rapporteringsrutinar internt i Skyss, og mot samferdselssjefen og fylkesrådmannen og til politisk utval. Den årlige rulleringprosessen gir oss høve til å gjere opp årleg status, definere viktige hendingar og utfordringar og å prioritere tiltak. Den første utviklingsplanen (2011) var ei oppfølging av fylkestingsvedtaket frå forvaltningsrevisjonen i Revisjonsrapporten peika mellom anna på utfordringar knytt til organisering, system og rutinar i Skyss. Utviklingsplanen og prosessane knytt til denne, bidreg til å identifisere forbetringsområde og naudsynte tiltak. Skyss har løpande prosessar for å betre samhandlinga i organisasjonen og effektivisere rutineoppgåver. Komande år vil vi særleg arbeide med å få fram gode grunnlagsdata for statistikk og reiseinformasjon for utvikling av kollektivtilbodet. Desse prosessane er forankra i utviklingsplanen og stør opp om dei prosjekta som er prioritert i tiltaksdelen for Skyss vil vurdere strukturen for styringsdokumenta våre i samanheng med utarbeiding av kollektivstrategi for Hordaland. Kollektivstrategien blir den faglege overbygninga for kollektivtilbodet, med langsiktige overordna mål og strategiar for utvikling av tilbodet. Skyss ser framleis behov for eit eige planverktøy med mål og strategiar for Skyss, og korleis vi vil løyse våre ansvarsoppgåver. I planprosessen kring kollektivstrategien vil det bli aktuelt å vurdere kva behov Skyss har for eigne styringsdokument og tiltaksplanar, som eventuelt alternativ til dagens utviklingsplan. Foto: Fred Jonny 6

369 2 STATUS Mål og strategiar Det overordna målet for utvikling av kollektivtrafikken er 50 prosent passasjerauke i Bergensområdet innan Skyss sine aktivitetar skal understøtte denne målsettinga, og utviklingsplanen er her ein viktig styringsreiskap. Skyss sine overordna mål er at vi skal forbetre kollektivtenestene i Hordaland gjere kollektivtransport til den føretrekte reisemåten i byar og tettstader Tiltak i har særleg vore retta mot å forenkle tilbodet, slik at det skal vere lett for kunden å forstå, kjøpe og bruke kollektivtransport. Hovudtyngda i kollektivtrafikken er i Bergensområdet, med bybanen, bussar og lokale båtruter. Det er også her vi har store utfordringar knytt til framkome, miljø, og folketalsauke. Skyss har dei seinare åra gjennomført ein rekke kunderetta tiltak som vi no kan måle effektane av. 2.2 Viktige tiltak som er gjennomført i 2012 Skyss arbeidar kontinuerleg med å forbetre kollektivtilbodet og dei ulike brikkene det er samansett av. Dette er ein del av den daglege drifta, og mange brikker er komne på plass det siste året. Ny rutestruktur i Bergen 2012 var det første driftsåret med ny rutestruktur i bergensområdet. Både passasjertal og billettinntekter syner ein gledeleg auke, noko som tyder på at omleggingane har vore vellukka. Skyss er særleg nøgd med omlegginga til stamlinjestruktur, der dei reisande i hovudkorridorane i Bergen har fått buss og bybane med hyppige avgangar. Mange andre nye enkeltlinjer har òg hatt stor passasjersuksess, mellom anna dei tverrgåande linjene som bind saman ulike bydelar. Prioriteringa av dei største reisestraumane gir fleire reisande og eit tilbod som vert betre for dei fleste. Skyss har i den daglege drifta merksemda retta mot oppfølging og vidare forbetring der ein ser at det er naudsynt, innanfor aktuelle kontrakts- og budsjettrammer. Sanntidsinformasjon I 2012 har Skyss gjennomført konkurranse for innkjøp av sanntidsinformasjonssystem for Hordaland. Det omfattande prosjektet vart forankra i heile Skyss-organisasjonen for å sikre eit godt val av leverandør og at alle delar av organisasjonen er førebudd på mottak og drift av systemet, som vil bli installert og tatt i bruk i løpet av

370 Nye salskanalar Skyss har i 2012 arbeidd målretta for at kundane skal kunne kjøpe billettar og reiseprodukt andre stader enn om bord i bussane. Prosjektet har utgreidd løysingar for ulike kanalar. Hausten 2012 vart det sett ut 15 nye billettautomatar på terminalar og knutepunkt. Salsstatistikken for desse syner svært positive resultat. Det er gjennomført anbodskonkurranse for sal av billettar på mobiltelefon innanfor knappast moglege tidsfristar, og mobilapplikasjonen vart lansert på nyåret Prosjektet har òg greidd ut ulike løysingar for sal av enkeltbillettar i kiosk og daglegvarebutikk og har utlyst og gjennomført anbodskonkurranse for lager-, logistikk- og detaljist-ledda. Kundekontakt Skyss lanserte eigen Facebook-profil i mai 2012, som ledd i arbeidet med å kome tettare på kundane og forbetre informasjon om trafikkavvikling, endringar i kollektivtilbodet og nye produkt. Ved årsskifte 2012/2013 var det 1200 følgjarar på profilen. Det er Kundesenteret som har det daglege ansvaret for å svare på spørsmål. Skyss opna i november nytt kundesenter i Starvhusgaten, midt i Bergen sentrum. Dette skal bidra til å gi kundane kortare veg til Skyss når dei har spørsmål, og å rettleie kundane i bruk av billettautomatar og andre sjølvbetente kanalar. Foto: Vegard Fimland 8

371 3 RESULTAT OG NØKKELTAL 3.1 Vekst i kollektivreiser i bergensområdet Den totale veksten i kollektivreiser i bergensområdet for buss og bybane var 7,0% frå 2011 til Bergensområdet utgjer Bergen, Askøy, Os og Sotra. Bybanen aleine sto for ein vekst på 13,2%. I høve det overordna målet om 50% vekst i bergensområdet innan 2020 er det det lagt til grunn ein årleg vekst på 4%. I Hordaland utanom bergensområdet var det 0% vekst i talet på kollektivreiser med buss frå 2011 til Den totale veksten i talet på kollektivreiser for heile Hordaland var 6,1%. Område Vekst i passasjertal Bergensområde buss og bybane 7,0% Bybanen 13,2% Hordaland utanom bergensområdet 0% Hordaland totalt 6,1% Figur 2- Prosent vekst i kollektivreiser frå Billettsal og kundedialog Ombordsalet av billettar går jamt ned, frå 76% januar 2011 til 70% i desember Samstundes aukar salet gjennom billettautomatane, frå 14% i januar 2011 til 24% i desember Det er forventa at innføring av kanalmiksen mobilbillett og kommisjonærsal vil gi ytterlegare nedgang i ombordsalet i % 90 % 80 % 70 % 60 % Om bord 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Billettautomatar Kundesenter Kommisjonærar jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 Figur 3- Fordeling av salsinntektene i Atries pr. salskanal for perioden Bergensområdet 9

372 Bruken av Reiseplanleggaren viser ein tydeleg vekst i talet på innloggingar gjennom hele Som figur 4 viser utgjer veksten i bruk av Reiseplanleggaren ein endring på 50% frå 1. til 4. kvartal. Registrerte inngåande samtalar på Ruteopplysingen 177 viser ein markert nedgang frå 2011 til kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal Reiseplanlegger Skyss.no Figur 4- Gjennomsnitt tal for innlogging på Reiseplanleggaren (både web og mobil) og Skyss.no pr dag, kvartalsvis kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal Figur 5- Registrerte samtalar på Ruteopplysningen 177 gjennomsnitt pr dag, kvartalsvis 2011 og Inntekter og kostnader for kollektivtransport i Hordaland Tabellen under viser økonomiske nøkkeltal for inntekter og kostnader fordelt rutepakke for buss i Ut frå desse tala ser vi også kor stor del av kostnadane som vert dekka som tilskot. Inntektene er fordelt mellom billettinntekter og inntekter frå skoleskyss (refusjonar frå kommunane). Område Billettinntekter Inntekter skoleskyss Totale inntekter Kostnader Tilskotsandel Modalen % Osterøy % Austevoll % Nordhordland % Voss/Hardanger % Sunnhordland % Bergen Sør % Bergen sentrum og Vest* % Bergen Nord % Bybanen % Figur 6 - Inntekter, kostnader og andel tilskot pr rutepakke buss, rekneskapstal 2012 (Kjelde: Økofocus) *Bergen Vest og Bergen Sentrum, inkl Linje 2, er slått saman grunna intern omfordeling av produksjon i Totale inntekter, inklusiv sal via kommisjonær og Kundesenter samt billettinntekter på båtsambanda Kleppestø-Nøstet og Våge-Os, var kr i

373 3.4 Kostnadsbudsjett for Skyss % 3% 6% 17% 5% 67% Administrasjon Generell drift Bussdrift Bybanen Ferjedrift Snøggbåt Figur 7 - Kostnadsbudsjett for Skyss 2013 Kostnadsbudsjettet for Skyss er i stor grad uendra frå 2012 ettersom størstedelen av kostnadane er låst opp i kontraktar med våre operatørar. Det betyr at det også for 2013 er satt av relativ låg andel til forbetring og utvikling av tilbodet. Samtidig er risikoen knytt til inntekter og kostnader for enkelte delar av ansvarsområdet høg. Bussruteproduksjonen er basert på bruttokontraktar, der fylkeskommunen har inntektsrisikoen. Frå 2014 vert også snøggbåtar på bruttokontrakt. I tillegg til inntektsrisikoen har fylkeskommunen også kostnadsrisikoen knytt til enkelte eksterne kostnader, som til dømes drivstoffkostnader. 11

374 4 KOSTNADSSCENARIO 2040 Regional transportplan Hordaland (RTP) har presisert målsettinga om 50% passasjerauke i 2020 i høve reisemiddelfordelinga mellom kollektivtransport, bil, sykkel, gange og anna. Det er formulert eit delmål om auke i delen av reiser med kollektivtransport frå 12 til 16% frå 2012 til Auken på 4% betyr ein vekst i talet på kollektivreiser på 50% i bergensområdet. Utviklingsplanen for Skyss 2012 peika på forholdet mellom vekst og finansiering av kollektivtrafikken. Problemstillinga er følgt opp gjennom ein nyleg innhenta rapport, om framtidig behov for tilskott til kollektivtransporten i bergensområdet, utarbeidd av Urbanet Analyse (UA). Rapporten tar utgangspunkt i offisielle prognosar for passasjervekst fram til 2040, henta frå KVU for transportsystemet i bergensområdet. Prognosane viser at det totale transportomfanget vil auke med om lag 40% dei neste 30 åra. Forventa auke i kollektivreiser er ei dobling frå 2010 til 2040, der bybanen vil stå for den største passasjerauken. Under føresetnad av desse prognosane vil behovet for tilskott til drift auke vesentleg. Berekningar viser at det årlege tilskotsbehovet vil auke med 270 mill kr dei neste 30 åra rekna i 2011 NOK. Figuren under viser prognosar over veksten i behovet for driftstilskott målt i løpande prisar Prognose tilskotsbehov Mill NOK 0 Figur xx - Årlege tilskotsbehov til byss, bybane og båt i bergensområdet i løpande prisar, mill kr/år. (Urbanet Analyse, Rapport 37b/2012 «Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet») Det er sjølvsagt usikre moment knytt til vurderingane som ligg til grunn for desse prognosane, som folketalsutvikling, trafikkvekst samt økonomiske og operasjonelle nøkkeltal. Det synes likevel klart at målet om auke i talet på kollektivreiser vil generere ein vesentleg auke i behov for årlege tilskott til drift av kollektivtilbodet i bergensområdet i åra framover. Som del av Kollektivstrategien vil Skyss arbeide vidare med problemstillingar knytt til framtidig ressursbehov i kollektivtrafikken. 12

375 5 VIKTIGE HENDINGAR vert prega av at Skyss er over i fasen frå anbodsprosessar til fokus på forbetringar og utvikling av kollektivtilbodet. Komande år vil kundane i bergensområdet oppleve til dels store endringar i kollektivtilbodet i form av nye produkt, tenester og rutetilbod. Dette er resultat av langsiktig arbeid, med mål om å legge til rette for å få fleire til å reise kollektivt. I arbeidet med kollektivstrategi for Hordaland og nye bussanbod vil Skyss, saman med våre samarbeidspartar, etablere viktige strategiske og operative prinsipp for den vidare utviklinga av kollektivtilbodet. 5.1 Nye informasjons- og salskanalar Innføring av system for sanntidsinformasjon Sanntidsinformasjon vil bli tilgjengelig for trafikantar i bergensområdet i Første utrulling er planlagt i mai, med utstyr for 10 bussar. Vidare utrulling skjer gjennom året for totalt 500 bussar. Det vert satt opp informasjonsskjermar og -skilt på terminalar. Sanntidsinformasjon skal vere tilgjengeleg i ulike kanalar, som til dømes på skyss.no og som applikasjon for mobiltelefon. Skyss har opsjon på sanntidsinformasjon for heile fylket. I tillegg er det opsjonar knytt til bybanen, trafikksignalprioritet, passasjerteljing med meir. Innføring av nye salskanalar Reisande i Sone Bergen kunne frå 23. januar 2013 kjøpe enkeltbillettar med bruk av mobiltelefon. I tillegg vil det bli mogleg å kjøpe enkeltbillettar hjå utvalde kommisjonærar. Dei nye salskanalane skal medverke til å få ned kontantsalet om bord på bussane. Sal av periodebillettar og påfyll av verdi via Internett er også ei løysing som etter planen skal innførast i Ny terminal på Bergen busstasjon 1.februar vert ny terminal på busstasjonens nordre del opna. Dei reisande vil få ein attraktiv sentral kollektivterminal med nytt publikumsbygg med mellom anna reiseinformasjon og billettautomatar. All reiseinformasjon vert presentert på digitale skjermar i publikumsbygget, ute på perrongane eller på informasjonspunkt rundt terminalen. Det er lagt vekt på at dei reisande skal kunne orientere seg enkelt med hjelp av informasjon presentert på skjermane eller med hjelp av skilting i tilgrensande område. All tilkomst til terminalen kan skje frå tilstøytande fortau på gateplan. I den eksisterande Nonneseterterminalen skal Skyss etablera kundesenter som erstatning for dagens lokale inne i Bergen Storsenter. Arbeidet med etablering av kundesenteret skal etter planen skje saman med at terminalen i busstasjonens søndre del vert oppgradert. 13

376 Billett på mobiltelefon Sanntid slik det kan sjå ut om bord på bussen 5.2 Nye rutetilbod Opning av Bybanen byggetrinn 2 Juni 2013 opnar Bybanen til Lagunen. Alle avgangar vert forlenga til Lagunen, med 5 minuttars frekvens i rushtida. Planlagt 4 minuttars frekvens er , under føresetnad om at nye vogner er på plass. Følgjande hovudendringar vil bli gjort for busstilbodet i Bergen sør: Parallelldrift buss/bane på strekninga Nesttun-Lagunen for sommarruta 2013, i tilfelle det oppstår problem på den nye bybanestrekninga. Linjer frå sør stoppar på Lagunen i staden for Nesttun frå hausten Auka busstilbod for Lagunen-Sentrum, Birkelandskrysset-Søreide-Sentrum og Sædal-Sentrum. Nytt tilbod til reisande mellom bybanestoppet på Lagunen og Dolviken over Sandsli, for å få gode reisemønstre for arbeidstakarar på Sandsli. Hardanger og Voss Ny infrastruktur i Hardanger og Voss er utgangspunkt for nytt rutetilbodet i regionen. Frå sommaren 2013 er det planlagt ny rutestruktur med eit regionalt hovudlinjenett mellom Odda-Voss, Odda- Husnes og mellom Bergen-Jondal-Seljestad. Ny rutestruktur for buss vert koordinert opp mot nye togruter mellom Voss og Bergen. Ferjetrafikken mellom Jondal-Tørvikbygd og Utne-Kvanndal- Kinsarvik skal tilpassast i best mogleg grad det nye linjenettet og det nye trafikkmønsteret som følgje av Hardangerbrua og Jondalstunnelen. Fjell, Sund, Øygarden, Askøy og Bergen vest Skyss har under arbeid eit prosjekt for å kartlegge, vurdere og anbefale kortsiktige og langsiktige endringar i rutetilbodet i den såkalla vestkorridoren (Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Bergen vest). På kort sikt skal prosjektet gi grunnlag for optimalisering av rutenettet, og samspelet med buss og båt. Prosjektet skal definere nokre overordna føringar som skal vere styrande for tilpassingar i 14

377 rutetilbodet med tanke på ringveg vest og Sotrasambandet og ein framtidig bybane mot vest. Dei overordna føringane skal sikre at løpande endringar i kollektivtilbodet trekkjer i same retning og stør opp om målet om passasjervekst. Ein viktig føresetnad i prosjektet er god dialog med kommunane og Statens vegvesen undervegs. «Snøggbåt i Skyssdrakt» er det start for nye båtkontraktar i Sunnhordland (Ølen Bergen), Austevoll (lokalrute Bekkjarvik - Flesland) og Nordhordland (Knarvik-Frekhaug-Bergen). Det er tilsaman 5 båtar som skal trafikkera i desse sambanda med 3 båtar i Sunnhordland og ein båt på dei to andre sambanda. Valt kontraktsform medfører at Skyss får ansvar for planlegging av rutene og all informasjon og marknadsføring knytt til tilbodet. Dette er tilsvarande som for Bybanen og bussrutene i fylket. Som ein konsekvens av at Skyss får eit direkte ansvar for tilbodet vil dei 5 båtane som skal trafikkera sambanda ha Skyss sin visuelle profil. Skyssprofil slik det kan sjå ut på ein av snøggbåtane frå Foto: Magne Langåker 5.3 Vidare utvikling av kollektivtilbodet i Hordaland Kollektivstrategi Skyss har ansvar for å utarbeide ein Kollektivstrategi for Hordaland. Det overordna målet er å leggje til rette for at kollektivtransporten får ei tydeleg rolle i den langsiktige transportplanlegginga, og i utvikling av fylket. Strategien vil omfatte fleire ulike deltema, som til dømes prinsipp for utvikling av tilbodet, miljøvenleg trafikkproduksjon og ressursbehov og finansiering. I 2013 vil det bli arrangert fagseminar og deltakande prosessar som vil involvere politikarar, kommunar og andre sentrale aktørar innan kollektivtransporten. Kollektivstrategien skal etter planen ferdigstillast våren Nye anbodsgrunnlag Anboda for rutepakkane i Sunnhordland, Nordhordland, Modalen/Vaksdal og Hardanger/Voss går ut i , dersom opsjonar i kontraktane ikkje vert løyst ut. Det inneber at Skyss allereie no må starte arbeidet med å klargjere konkurransegrunnlag for nye anbodsrundar. Arbeidet vert organisert som eit prosjekt i Skyss som vil gå fram til sommaren 2014 og slik taktast inn mot anbodsprosessen for dei nemnte rutepakkane. Prosjektet skal samkøyrast opp mot kollektivstrategien når det gjeld overordna avklaringar som vil gi føringar for nye bussanbod. 15

378 16 Foto: Tommy Næss

379 6 UTVIKLINGSPROSJEKT Prosjektporteføljen for 2013 inneheld løpande prosjekt som går over fleire planperiodar. Nokre prosjekt har vi difor med oss frå tidlegare utviklingsplanar. Dei fleste av desse prosjekta vil bli avslutta i Det gjeld innføring av system for sanntidsinformasjon, innføring av nye salskanalar, driftskonsept for vestkorridoren og organisering av skoleskyss. Prosjekta «Kollektivstrategi for Hordaland» og «Bestillingstransport» vil gå ut over Når det gjeld Bestillingstransport vil det pågåande forstudie danne grunnlag for oppstart av ein pilot i Hardanger/Voss hausten 2013, med ein tidshorisont på 2 år. Nye prosjekt som er prioritert i 2013 er prioritert innanfor dei tre kategoriane: Vekst i kollektivtrafikken Godt og påliteleg tilbod Effektiv drift 6.1 Vekst i kollektivtrafikken Skyss arbeider kontinuerleg med å legge forholda best mogleg til rette for vekst i kollektivtrafikken i samhandling med andre sentrale aktørar; operatørar, kommunar, Statens Vegvesen m.fl.. I 2013 vil Kollektivstrategien krevje omfattande prosessar som vil involvere store delar av Skyss sin organisasjon. Førebuing til nye anbodsrundar for buss vil bli sett i ein samanheng med strategiarbeidet. Sonestrukturen i Hordaland er kompleks, og gir utfordringar både for kundane og for Skyss i planlegging og drift av kollektivtilbodet. Det er eit krevjande arbeid som vil kunne få følgjer for prisstruktur og såleis inntektsgrunnlaget for Skyss. Utviklingsprosjekt 2013 Status Periode Vestkorridor nytt rutetilbod Løper Kollektivstrategi Løper Nyetablering i Solheimsviken Nytt 2013 Ny sonestruktur fase 1 Nytt 2013 Nye bussanbod Nytt

380 6.2 Godt og pålitelig tilbod Eit overordna mål for Skyss er å gjere kollektivtransport til den føretrekte reisemåten i byar og tettstader. Pålitelig og føreseieleg informasjon til dei reisande er her avgjerande, og system for sanntidsinformasjon vil gi eit betydeleg løft for kunden. Likeeins vil nye salskanalar medverke til enklare og raskare kjøp av billettar for reisande i bergensområdet. I 2013 vil vi utvikle skyss.no til ein meir brukarvenleg kundeportal i tråd med endringar i kundane sine preferansar, digitale trendar og bruksmåtar. Målet er at nye skyss.no skal vere fyrstevalet til kunden med omsyn til informasjon, planlegging og kjøp av kollektive reiser i Hordaland. Utviklingsprosjekt 2013 Status Periode Sanntidsinformasjon Løper Nye salskanalar Løper Skyss.no - relansering Nytt Effektiv drift Skyss sin oppgåve er å vidareutvikle kollektivtilbodet slik at vi får mest mogleg kollektivtrafikk ut av dei ressursane vi rår over, og at det treff behovet til flest mogleg reisande. Frå 2014 trer dei nye snøggbåtavtalane på bruttokontrakt i kraft. Skyss må gjennom neste år kartlegge og klargjere naudsynte tiltak for å kunne handtere avtalane på ein tilfredsstillande måte. Utviklingsprosjekt 2013 Status Periode Skoleskyss organisering Løper Bestillingstransport Løper Bruttoavtale hurtigbåt - konsekvensar Nytt

381 7 Tiltaksplan Prosjektnamn Start Slutt Mål Tiltak Vestkorridor nytt rutetilbod 3.kvartal kvartal 2013 Belyse den samla kollektivtrafikken i rutepakke vest for å sikre optimalt driftskonsept i samspelet buss, båt, bane Kartlegge dagens rutetilbod og utarbeide forslag til ny rutestruktur på kort sikt Foreslå endringar i rutestrukturen som følgje av nytt Sotrasamband og Ringveg Vest Foreslå eit samla driftsopplegg for buss og bybane i vest. Kollektivstrategi 4.kvartal kvartal Legge grunnlaget for fylkeskommunen sine prioriteringar. - Vere eit styringsdokument for Skyss og samferdelsavd. - Vere eit innspelsdokument til andre planar og prosessar på kommunalt, regionalt og statleg nivå Analysere og innhente kunnskap Utarbeide delstrategiar for m.a. framkome, miljø, tilbodsprinsipp, kvalitet, infrastruktur, sal- og marknadsføring, samordna areal- og transportplanlegging, ressursbehov og finansiering Involverande prosessar med sentrale aktørar innan kollektivtrafikken Politiske vedtak Nyetablering Solheimsviken 1.kvartal kvartal 2013 Kartleggje behovet for tiltak på kort sikt, samt for framtidige kollektivtenester i område Solheimsviken, Kronstad, Møllendal Vurdere kortsiktige tiltak for kollektivtilbodet i samband med nyetablering i Solheimsviken. Kartlegge og vurdere langsiktige tiltak; infrastruktur, framkome og framtidig trafikkavvikling i området. Ny sonestruktur fase 1 1.kvartal kvartal 2013 Utgreie ein forenkla takst og sonestruktur som sikrar Skyss sine inntekter Kartlegging og analyse Alternativer, simulering og anbefaling Politisk behandling Implementering Nye bussanbod 1.kvartal kvartal Levere grunnlagsnotat til arbeidet med konkurransegrunnlaga for nye bussanbod - Gjeld Sunnhordland, Hardanger/Voss, Modalen og Nordhordland Avklare opsjonar, bussanlegg, drivstoff og teknologiar. Avklare materiellkrav, busskonsept og rutestruktur/nett Vurdere, og avklare metode for måling av kvalitet, bestillingstransport og incentivsystem 19

382 Prosjektnamn Start Slutt Mål Tiltak Sanntidsinformasjon Målet for 2013 er utrulling av systemet i 500 bussar i Bergensområdet, samt vurdere utløysing av opsjonar. Nye salskanalar Etablere salsløysingar for billettautomatar, mobil, kommisjonærsal og web Medverke til å redusere bruk av kontantar om bord i køyretøya Teste systemet på 10 bussar Installere informasjonsskjermar og skilt, og gjere sanntid tilgjengeleg i ulike digitale kanalar Vurdere bruk av opsjonar for m.a. passasjerteljing, trafikkprioritet, utrulling i resten av fylke Billettautomatar er installert. Dei andre salskanalane skal klargjerast og rullast ut. Skyss.no - relansering 1.kvartal kvartal 2013 Klargjere for relansering av skyss.no i Målet er ein meir brukarvenleg kundeportal i tråd med endringar i ansvar og roller for Skyss, endringar i kunden sine preferansar, digitale trendar og bruksmåtar. Innhente ekstern bistand for gjennomgang og utvikling av ny web-side, inklusiv interaktive løysingar for kommunikasjon mellom kunden og Skyss Skoleskyss organisering 4.kvartal kvartal 2013 Prosjektet skal medverke til ein meir rasjonell og heilskapleg drift av skoleskyssordninga i Hordaland. Kartlegge, og vurdere dagens arbeidsprosessar Estimere potensiale ved anbefalte endringar i organisering og system. Foreslå endringar og plan for implementering Bestillingstransport 4.kvartal kvartal 2013 Forprosjektet skal vurdere ulike alternative modellar og foreslå eit opplegg for pilot bestillingstransport i ein eller fleire kommunar i Hardanger/Voss. Innhente dokumentasjon Kartlegge og avklare målgruppe, servicegrad, transportørar m.v. for val av geografisk område Foreslå driftsform for pilotfasen. Bruttoavtale hurtigbåt - konsekvensar 1.kvartal kvartal 2013 Skyss skal vere rusta til å handtere nye snøggbåtavtalar frå Ulike delprosjekt med kartlegging og avklaring kring Terminalforhold Booking/billettsal Kundeinformasjon Inntektssikring Kvalitetsmålingar 20

383 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 12/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Valnemnda Fylkestinget /13 Skiping av ei forening for vidareføring av kraftfylkesamarbeid Fylkesutvalet Ruth Grung gjorde framlegg om Astrid F. Selsvold som fylkeskommunen sin representant i foreininga for samarbeidande kraftfylke. Fylkesordføraren gjorde merksam på at valnemnda skal gje innstilling til fylkestinget i denne saka. Saka går til valnemnda for innstilling til fylkestinget. 192

384 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 340 Saksh. Oseland, Stina Ellevseth Saksgang Møtedato Fylkesutvalet SKIPING AV EI FORENING FOR VIDAREFØRING AV KRAFTFYLKESAMARBEID SAMANDRAG Årsmøtet for Samarbeidande kraftfylke vedtok at kraftfylkesamarbeidet skal vidareførast, og at kraftfylka skal ha eit fast sekretariat. Etter at styret har handsama saka vidare har dei kome fram til at ei foreining der samarbeidsfylka er medlemmer vil vere føremålstenleg for å vidareføre kraftfylkesamarbeidet. No ønskjer ein å skipe foreininga. Styret ber difor samarbeidsfylka om å slutte seg til denne modellen og utnemne ein person i kvart fylke med fullmakt til å representere vedkomande fylke i skipingsprosessen. Kostnadane med ei foreining vil bli noko høgare enn dagens tenestekjøpsmodell, og styret ber difor om at den økonomiske ramma vert auka frå 1,5 mill. kroner til 2,0 mill. kroner for Dersom alle fylka vidareførar samarbeidet vil dette utgjere eit tillegg i ramma på kr/år, frå kr/år til kr/år. Summen er ikkje avklart enno, og dei økonomiske omsyna og konsekvensane må ein komme attende til når alle fylka har tatt stilling til saka. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet slutter seg til den nye modellen for Samarbeidande kraftfylke. 2. Fylkesutvalet utnemner.. til å representere Hordaland fylkeskommune i foreininga for samarbeidande kraftfylke. Johnny Stiansen konst. fylkesrådmann Matti Torgersen Konst. Regionaldirektør Vedlegg: 1. Brev frå Samarbeidande kraftfylke d Årsmøtesak Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen 3. Møtereferat, årsmøtet Samarbeidande kraftfylke, d

385 FYLKESRÅDMANNEN, : Innleiing Sidan etableringa av Samarbeidande kraftfylke i 1992, har Sogn og Fjordane Energi (SFE) hatt sekretariatsarbeidet med organisasjonen. Dei ønskjer no å avslutte denne rolla, for å nytte personalressursane til anna arbeid. Årsmøtet for Samarbeidande kraftfylke vedtok at kraftfylkesamarbeidet skal vidareførast, og at kraftfylka skal ha eit fast sekretariat. Etter at styret har handsama saka vidare har dei kome fram til at ei foreining der samarbeidsfylka er medlemmer vil vere føremålstenleg for å vidareføre kraftfylkesamarbeidet. No ønskjer ein å skipe foreininga. Styret ber difor samarbeidsfylka om å slutte seg til denne modellen og utnemne ein person i kvart fylke med fullmakt til å representere vedkomande fylke i skipingsprosessen. Kostnadane med ei foreining vil bli noko høgare enn dagens tenestekjøpsmodell, og styret ber difor om at den økonomiske ramma vert auka frå 1,5 millionar kroner til 2,0 millionar kroner for For kvart fylke utgjer dette eit tillegg i ramma på kr/år, frå kr/år til kr/år. Deltaking frå Hordaland i Samarbeidande kraftfylke I fylkestinget , sak 58/11 vart følgjande vedtak om medlemmer til Samarbeidande kraftfylke fatta: 1. Til å møta i årsmøtet i Samarbeidande kraftfylke vert følgjande valde: Utsendingar: 1. Iril Schau Johansen (H) 2. Mona Haugland Hellesnes (V) 3. Astrid F. Selsvold Vararepresentantar: 1. Kyrre Gregersen (H) 1. Elisabeth Eide Tharalden (Frp) 1. Kristian Helland (KrF) 2. Som medlem i styret foreslår fylkestinget: Iril Schau Johansen (H) Mona Haugland Hellesnes (V) Astrid F. Selsvold (A) På årsmøtet til Samarbeidande kraftfylke vart Iril Schou Johansen vald til vara til styret for perioden Bakgrunn og utgreiing frå Samarbeidande kraftfylke sitt årsmøte Følgjande utgreiing er utdrag henta frå sakspapira til årsmøtet for samarbeidande kraftfylke. Heile utgreiinga følgjer saka som vedlegg. Kraftfylkesamarbeidet vart starta i 1992 for å ivareta ressursfylka sine interesser i kraftskattesaka. Sogn og Fjordane Energi, som hadde eit engasjement i saka og den gongen var eit fylkeskommunalt 194

386 selskap, vart sekretariat og utvikla saka og samarbeidet. Med bakgrunn i at samarbeidet i utgangspunktet galdt denne saka, vart samarbeidet organisert som eit mellombels (ad hoc) samarbeid. Etter at kraftskattesaka vart avslutta, vart spørsmålet om kraftfylka skulle vidareføre samarbeidet drøfta. Samarbeidsfylka bestemte seg den gongen for å vidareføre samarbeidet for å ha organisasjonen i beredskap. Den enkle organisasjonsforma vart vidareført og låg kostnad prioritert. Kraftfylka skulle konsentrere seg om økonomiske saker. Seinare har fleire saker kome til; kraftskatt; kjøpspris for konsesjonskraft; heimfall; nettleige; og oppgåvefordeling (fordeling mellom stat og fylkeskommunar). Mål og arbeidsoppgåver har vore jamleg drøfta på årsmøta. Organisasjonsforma vart drøfta av styret i 2004, i samband med omlegging av regelverket for meirverdiavgift. For å få refundert meirverdiavgifta, kunne kraftfylka anten organisera seg som eit eige selskap, eller behalde den organisasjonsforma dei hadde med ei omlegging, der SFE fakturerte for tenestesalet direkte til den einskilde fylkeskommune. Det siste alternativet vart valt. Tre ulike former for organisering av eit vidare samarbeid vert diskutert; alternativ 1: advokatar; alternativ 2: eit eige selskap som medlemsfylka eig; alternativ 3: sekretariatet vert lagt til eit av medlemsfylka. For detaljar og diskusjon rundt dei tre alternativa sjå vedlegg 2. Årsmøtet gjorde følgjande vedtak: Sak : Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organiseringa av sekretariatsfunksjonen Vedtak: 1. Kraftfylkesamarbeidet vert vidareført. 2. Kraftfylka skal ha eit fast sekretariat. 3. Det nye styret må velje den modellen for sekretariatsfunksjonen dei har mest tru på og få denne godkjent i fylka. 4. Ein styringsmodell med landsstyre bør vurderast. Fylkesrådmannen si vurdering Hordaland fylkeskommune har hatt god nytte av Samarbeidande kraftfylke ved fleire høve. Fylket har store energiressursar og politikk med mål om at desse vert nytta til gode for både innbyggjarar og næringsliv. Gjennom arbeidet til Samarbeidande kraftfylke har det vore mogleg å delta i prosessar og gje innspel til nasjonal energipolitikk med eit særleg fokus på distrikta og fylkeskommunale interesser. Eit slikt samarbeid har vore nyttig då ein på eiga hand ikkje i same grad har kapasitet eller fagkunnskap til å lyfte fleire av dei prinsipielle energipolitiske sakene på dagsorden. Dersom alle fylka vidareførar samarbeidet vil dette utgjere eit tillegg i ramma på kr/år, frå kr/år til kr/år. Summen er ikkje avklart enno, og dei økonomiske omsyna må ein komme attende til når alle fylka har tatt stilling til saka. Ved ei eventuell endring i talet medlemmar i samarbeidet, vil ein måtte rekne med ei justering av den økonomiske ramma. Etter at alle fylka har tatt standpunkt til skipinga av ei foreining vil styret gjere opp status og ta stilling til spørsmål knytt til økonomi. Samarbeidet mellom fagpersonar og politisk styre har vore nyttig i høve å setta saker på dagsorden. Det er slik ynskjeleg å vidareføre samarbeidet. Eg vil rå til at ein støtter framlegg til ny modell slik administrasjon i Samarbeidande kraftfylke har skissert. 195

387

388

389

390

391

392

393 Samarbeidande kraftfylke Organ...: Styret / Årsmøtet Dato Sign. Møtedato: / Sakshandsamar John Støyva Arkiv: Sekretariatsansv John Støyva Sak nr..: Styreleiar Magnar Lussand Namn på saka: Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen Prenta vedlegg i saka: Uprenta vedlegg i saka: 1....Adm... rår.....styret... til å gje slik tilråding: Til drøfting. Styret.. rår...årsmøtet til å gjere slikt vedtak: 1. Kraftfylkesamarbeidet vert vidareført. 2. Kraftfylka skal ha eit fast sekretariat. 3. Det nye styret må velje den modellen for sekretariatsfunksjonen dei har mest tru på og få denne godkjent i fylka. 4. Ein styringsmodell med landsstyre bør vurderast. Årsmøtesak Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen 1

394 Sak : Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen Kva saka gjeld SFE Produksjon AS signaliserer at selskapet ønskjer å avslutte arbeidet med sekretariat for Samarbeidande kraftfylke. Grunngjevinga er at selskapet ønskjer å nytte personalressursane som blir brukt i sekretariatsarbeidet til andre oppgåver. Bakgrunnen for det er igjen behovet for å få fram prosjekt i høve til den nye sertifikatmarknaden. Med bakgrunn i dette må kraftfylka ta stilling til korleis sekretariatsfunksjonen skal løysast. Situasjonen er og eit høve til å gjennomdrøfte ulike sider ved kraftfylke-samarbeidet. Saksutgreiinga tek sikte på å legge grunnlaget for ei slik drøfting. Bakgrunn Kraftfylkesamarbeidet vart starta i 1992 for å ivareta ressursfylka sine interesser i kraftskattesaka. Sogn og Fjordane Energi, som hadde eit engasjement i saka og den gongen var eit fylkeskommunalt selskap, vart sekretariat og utvikla saka og samarbeidet. Med bakgrunn i at samarbeidet i utgangspunktet galdt denne saka, vart samarbeidet organisert som eit mellombels (ad hoc) samarbeid. Etter vedtak i årsmøta har kraftfylka har etter kvart engasjert seg i slike saker: : Kraftskattesaka I denne saka vart framtidsverdiane av vasskrafta fordelte mellom kraftverkseigarane og det offentlege. Kraftfylka hadde medlem i kraftskatteutvalet. Målet var å sikre produksjonsdistrikta ein større del av kraftverdiane. Kraftfylka fekk ikkje særleg gjennomslag i denne saka, men beheldt dei verdiane dei hadde som naturressursskatt : Saka om kjøpsprisen for konsesjonskraft. Saka galdt kor vidt overskotsskatt og grunnrenteskatt skulle reknast inn i kjøpsprisen for konsesjonskraft. Kraftkommunane og kraftfylka hadde eit nært samarbeid i saka og fekk gjennomslag for berekning som gjev kostpris / låg kjøpspris : Heimfallssaka. Kraftfylka hadde medlem i Heimfallsutvalet. I tillegg til å medverke til å skaffe eit godt heimfallssystem for landet, var det for kraftfylka eit viktig omsyn at fylkeskommunar som eig vasskraft, ikkje skulle misse desse i prosessen. Dette omsynet vart ivareteke dags dato: Nettleigesaka. Målet er å få til full utjamning av nettleiga. Dette har ikkje lukkast så langt, men kraftfylka har truleg litt av æra for at utjamningsordninga ikkje vart avvikla i 90-åra. Nye problemstillingar har kome til, seinast Midt-Noreg-problematikk og kven som skal bere kostnadene med dei store investeringane i kraftnettet : Oppgåvefordelingssaka. Kraftfylka var noko involverte i saka om fordeling av arbeidsoppgåver mellom staten og fylkeskommunane, og samarbeidde med KS i desse spørsmåla. I denne samanheng er det eit underliggande spørsmål kva som skal skje med dei fylkeskommunale kraftverdiane dersom det blir omorganisering for fylkeskommunane. Desse sakene kan kome opp att. I tillegg har kraftfylka vore engasjert i ei rekkje saker, høyringar etc. som har vore relevante for hovudmålsetjinga. Årsmøtesak Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen 2

395 Bør kraftfylkesamarbeidet vidareførast? Etter at kraftskattesaka vart avslutta, vart spørsmålet om kraftfylka skulle vidareføre samarbeidet drøfta. Samarbeidsfylka bestemte seg den gongen for å vidareføre samarbeidet for å ha organisasjonen i beredskap. Den enkle organisasjonsforma vart vidareført og låg kostnad prioritert. Kraftfylka skulle konsentrere seg om økonomiske saker. Seinare har fleire saker kome til, jamfør omtalen ovanfor. Mål og arbeidsoppgåver har vore jamleg drøfta på årsmøta. Organisasjonsforma vart drøfta av styret i 2004, i samband med omlegging av regelverket for meirverdiavgift. For å få refundert meirverdiavgifta, kunne kraftfylka anten organisere seg som eit eige selskap, eller behalde den organisasjonsforma dei hadde med ei omlegging, der SFE fakturerte for tenestesalet direkte til den einskilde fylkeskommune. Det siste alternativet vart valt. Den store saka framover blir etter sekretariatet si vurdering spørsmålet om Noreg skal satse på kraftutbygging for krafteksport, med høge kraftprisar og nettkostnader som følgje, eller om Noreg skal satse på kraftutbygging for innanlands bruk med lågare kraftprisar og nettkostnader. Det siste vil gje meir rom for næringsutvikling og lågare kostnader, her under transportkostnader, for distrikta. På sikt, når tilgangen på fossile brensel minkar, kan transportkostnadene elles bli svært høge for distrikta. Kven som skal bere kostnadene med dei store investeringar i kraftnettet, er ei pågåande og framhaldande sak, som er svært viktig for produksjonsdistrikta. Vurdering: Adm. si vurdering er at kraftfylkesamarbeidet bør vidareførast og at kraftfylka bør engasjere seg meir i energipolitiske saker som er viktige for distrikta. Med energipolitiske saker er tenkt på energi/næringsutvikling og energi/transportkostnader. Grunngjevinga er desse sakene er viktige for distrikta, og at sjansen for å få gjennomslag kan vere betre enn i dei sakene der ein konkurrerer med staten om økonomiske midlar. Organisering av kraftfylkesamarbeidet Kraftfylka er i dag organisert slik: - Årsmøte er kraftfylka sitt høgaste organ. - Kvart fylke peikar ut utsendingar til årsmøtet tre utsendingar med personlege vara. Desse gjeld for den fylkeskommunale valperioden (4 år). - Valnemnda arbeider fram eit forslag til styre og legg dette fram for årsmøtet. - Årsmøtet vel styret og styreleiar. Kvart fylke får styrerepresentant eller vara. Ved neste årsmøte vert det veksla, slik at dei fylka som tidlegare har hatt vara, får styrerepresentant. Ein føremun med dagens modell er at årsmøta, som har vore kombinert med ein energifagleg del, fungerer organisasjonsbyggande og som ein politisk verkstad med brei deltaking frå fylka. Årsmøta er relativt ressurskrevjande å arrangere. Årsmøta har liten funksjon i å vere arena for å påverke saker i høve til styresmaktene og i media. Årsmøtesak Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen 3

396 Ei alternativ organsering kan vere: - Kraftfylka sitt øvste organ kan vere eit landsstyre. - Kvart fylke peikar ut eit styremedlem med vara til landsstyret. - Landsstyret konstituerer seg sjølv og vel leiar. - Laupande styresaker blir handsama elektronisk / ev. video-møte. - Landsstyret møtest ein eller to gonger for året for drøfte energipolitiske saker og trekke opp retningslinjene. - Eit arbeidsutval, t. d. på 3 landsdelsutpeika, kan vere føremålstenleg for å drive påverknadsarbeid m.m.. Føremålet med den siste modellen er at den vil vere mindre ressurskrevjande ved at ein ikkje treng å arrangere årsmøte, samtidig som alle fylka ville delta i avgjerdsprosessane. Vurdering: Det er ikkje gjort framlegg om å endre organisasjonsmodellen, men den er omtala slik at den kan hentast fram om fylka vurderer dagens modell som for ressurskrevjande. Uavhengig av organisasjonsmodell er vurderinga at laupande styresaker må handsamast elektronisk. Organisering av påverknadsarbeidet I dag er arbeidet organisert slik at sekretariatet (SFE og advokatane) skal utarbeide det faglege grunnlagsmaterialet, og politikarane (styreleiar og styret) skal gjennomføre det politiske påverknadsarbeidet. Denne arbeidsdelinga er naturleg ut frå dei roller og den bakgrunn desse aktørane har. Hovudproblemstillinga for kraftfylka er etter adm. si vurdering å få gjennomslag i sakene. Det kan vere fleire grunnar til dette, til dømes: - Å konkurrerer med staten / finansdept. om økonomiske midlar, er vanskeleg. - At deler av det politiske miljøet ikkje anerkjenner fylkeskommunane sin legitimitet. I høve til organisering av kraftfylkesamarbeidet vil det og vere spørsmål om sekretariatet bør vere meir aktive i påverknadsarbeidet. Om det skal prøvast, tilseier det plassering i Oslo og ha med personar med interesse og anlegg for påverknadsarbeid. I påverknadsarbeidet har kraftfylka i nokre av sakene samarbeidd med andre organisasjonar (KS og LVK). Slikt samarbeid aukar sjansen for gjennomslag, og bør vidareførast også i høve til andre organisasjonar der ein har felles interesse i saker. Vurdering: Vurderinga er at sekretariatet bør bli meir aktive i påverknadsarbeidet. Sekretariatsfunksjonen Dagens ordning For at kraftfylka skal ivareta sine interesser er det viktig at samarbeidsfylka har eit sekretariat som er deira eige. I dag vert sekretariatstenester kjøpt hos SFE Produksjon AS til ein timepris på ca kr. Til sekretariatsfunksjonen går det med mellom 1/3 og ½ årsverk avhengig av aktiviteten. SFE Produksjon kjøper igjen dei tenester som kraftfylka treng, først og fremst advokattenester, i marknaden og vidarefakturerer til fylka. Årskostnaden er på 1-1,5 mill. kr, avhengig av aktiviteten. Av dette ca. 2/3 tenestekjøp hos SFE. Alle summar er eks. mva. Årsmøtesak Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen 4

397 Alternative måtar å løyse sekretariatsfunksjonen på kan vere: Alt. 1: Advokatane. Kraftfylka kjøper i dag tenester hos advokatfirmaet Haavind AS ved advokatane Håkon Bleken og Aksel Tannum. Advokatane sel tenester på timebasis. Desse kjenner sakene og kan utan vidare overta sekretariatsfunksjonen slik den fungerer i dag. Lokalisering i Oslo er gunstig i høve til møte og påverknadsarbeid. Årskostnad med advokatløysinga kan bli ca. 2,5-3,5 mill. kr. Alt. 2: Eit eige selskap som medlemsfylka eig Døme på eit slik løysing er Distriktenes energiforening (Defo), som er interesseorganisasjon for små energiverk/nettselskap i distrikta. Defo - er registrert med same adresse i Oslo som Kommunenes Sentralforbund (KS). - har 2 tilsette (ein dagleg leiar og ein som driv med utadretta informasjonsarbeid). - er registrert i Brønnøysundregisteret og meirverdiavgiftsregisteret. - har lønskostnader på 2 mill. kr/år og andre driftskostnader på 1,9 mill. kr/år. - har 63 medlemsbedrifter (små energiverk / nettselskap). Ein kraftfylkevariant av dette kunne vere om lag halve aktiviteten og årskostnader på 1,5-2,5 mill. kr. Om lag halvparten av dette vil vere faste kostnader. Innan eige selskapsmodellen kan det og vere andre løysingar, der ein større del av aktiviteten vert basert på kjøpte tenester. Alt. 3: Sekretariatet vert lagt til eit av medlemsfylka Kraftfylka kan bli samde om at ein av fylkeskommunane tek på seg sekretariatsansvaret for å føre kraftfylkesamarbeidet vidare. Den aktuelle fylkeskommunen må då stille personalressursar til disposisjon, eventuelt tilsetje person(-ar) som skal førestå sekretariatsarbeidet. Organisering, funksjonsmåte og kostnader kan vere om lag som no. For at ei slik organisering skal fungere, er det viktig at vedkomande fylkeskommune har interessert og engasjement i dei sakene kraftfylka skal engasjerer seg i. Etter tradisjonell kraftfylketenking talar det for fylke med relativt store kraftressursar. Vidare vil det vere ein føremon at fylket har politisk tyngde og tradisjon for å drive påverknadsarbeid. Når det gjeld saker, så vil situasjonen gjerne vere at ei gruppe av fylke vil ha samanfallande interesse i ei sak, ei anna gruppe av fylke vil ha samanfallande interesse i ei anna sak og så vidare. Ved ein organisasjonsmodell der sekretariatet vert lagt til fylka, vil det vere ei utfordring å engasjere seg i saker som eige fylke ikkje er engasjert i. Dette er tilsvarande som ved dagens organisering. Årskostnad ved ei slik løysing vil vere om lag 1-1,5 mill. kr, som i dag. Drøfting Ein styrke ved dagens ordning med sekretariatsfunksjonen i SFE er tilgang på kraftfagleg kunnskap i verksemda. Det kraftfaglege grunnlaget har gjeve grunnlag til at kraftfylka har kunne vere tidleg på sakene. Svakt ved dagens ordning at SFE ikkje har eigeninteresse i kraftfylkesakene. For at denne ordninga skal fungere må einskildpersonar i SFE ha interesse i sakene og få tilrettelagt arbeidssituasjonen i høve til det. Årsmøtesak Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen 5

398 Ved eventuell plassering av sekretariatsfunksjonen i ein fylkeskommune, vil ein tape det kraftfaglege grunnlaget, men vinne samanfall med fylkeskommunale interesser. Alle fylkeskommunar har likevel ikkje same interesse i alle saker, og for sekretariatsfunksjonen vil det vere ei utfordring å ivareta fellesskapet av fylkeskommunar si interesse, eventuelt å engasjere seg i høve til saker der eige fylke ikkje har interesse. Desse utfordringane vil ha liknande karakter som ved dagens organisering. Organisering av sekretariatsfunksjonen og ikkje minst kva personalressursar den skal setjast opp med, vil vere avhengig av omfanget av oppgåvene den blir sett opp med og kva rolle sekretariatet skal spele i påverknadsarbeidet. Om sekretariatet skal spele ei viktigare rolle her, tilseier det plassering i Oslo og at sekretariatet har med person med interesse for og anlegg for påverknadsarbeid. For sekretariatsfunksjonen vil det vere ein føremon at tilsette ser saksfeltet med distriktsbriller. Om ein vel eit eige selskap, er det nærliggande å tenkje samlokalisering med KS, slik Distriktenes energiforening (Defo) har gjort. KS har og sekretariatsfunksjonen for fylkesordførarane sitt utval, som kan vere nyttig å vere samlokalisert med. Ei problemstilling kan bli meiningsforskjellar mellom kraftfylka og KS Bedrift og Defo, som blant anna har hatt ulike syn på spørsmålet om utjamning av nettleiga. Etter vedtektene kan styret til Defo til ei kvar tid bestemme kvar kontorstaden skal vere. Slikt høve bør og styret i kraftfylka ha. Styret bør og ha handlefridom til å vurdere anna selskapsorganisering, om det er føremålstenleg. Omsynet til kontinuitet og innsikt i sakene tilseier advokatane. Desse er og profesjonelle i høve til å ivareta dei saksinteressene dei tek på seg å ivareta. Deira lokalisering i Oslo er eit godt utgangspunkt for påverknadsarbeidet. Konklusjonar - Kraftfylkesamarbeidet bør vidareførast og kunne utvidast til å omfatte energipolitiske saker som er viktige for samarbeidsfylka, til dømes av typen kraftpris / næringsutvikling og kraftpris / transportkostnader for elektrisk drivne transportmiddel. - Advokatane synest mest aktuelle for vidareføring av sekretariatsarbeidet. Det bør takast opp tingingar med desse for å avklare om dei er kandidatar, vilkår for arbeidet og korleis påverknadsarbeidet skal løysast. - Saka må leggast fram for årsmøtet. Det nye styret må iverksetje det / dei alternativa ein skal gå vidare med. Årsmøtesak Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organisering av sekretariatsfunksjonen 6

399 Samarbeidande kraftfylke Dato: M Ø T E R E F E R A T Organ/tema: Årsmøte, val Møtestad: Thon Hotel Oslo Airport, Gardemoen. Til stades: Delegatar frå samarbeidsfylka, sjå vedlagde deltakarliste. Tidspunkt: kl Valnemnda ved leiar Oddvar Skaiaa la fram tilråding om val av styre med vara, leiar og nestleiar for perioden Årsmøtet gjorde i samsvar med tilrådinga slikt samrøystes Vedtak: Styre og varamedlemmer for perioden Troms. Synnøve Søndergaard A Vara. Kjersti Markusson SV Nordland Sogn og Fjordane. Jenny Følling SP Vara. Iril Schou Johansen H Hordaland Aust Agder. Bjørgulv Sverdrup Lund H Vara. Thor Jørgen Tjørhom SP Vest Agder Buskerud. Roger Ryberg A Vara. Birger Hovden A Telemark Sør Trøndelag. Gunn Iversen Stokke SP Vara. Andre N Skjelstad V Nord Trøndelag Rogaland. Terje Halleland FRP Vara. Gro Lundby A Oppland Leiar og nestleiar for perioden Leiar: Per-Gunnar Sveen A Hedmark Nestleiar: Bjørgulv Sverdrup Lund H Aust Agder Valnemnd Arve Knutsen KRF Nordland, leiar Astrid F Selsvold A Hordaland Mirjam Engelsjord V Hedmark Lars Tvete H Sør Trøndelag Datamaskin/forvaltning(//filsan)(Z:)/ John/Kraftfylka/2012 1

400 Samarbeidande kraftfylke Anna Valnemnda ved leiar Oddvar Skaiaa, la fram forslag til presisering ved val av utsendingar for neste valperiode.: Fylkeskommunen skal velge tre representanter som utsendinger til Samarbeidende kraftfylker. Disse tre representantene er fylkets kandidater til styreverv og er fylkets representanter på årsmøte. Begge kjønn skal være representert og en må tilstrebe bredest mulig partimessig representasjon.. Ved valg av styre med varamedlemmer kan valgnemda velge fritt mellom de oppnevnte representantene. Årsmøtet slutta seg til forslaget. Årsmøte, val slutt kl 11:40. Datamaskin/forvaltning(//filsan)(Z:)/ John/Kraftfylka/2012 2

401 Samarbeidande kraftfylke M Ø T E R E F E R A T Dato: Organ/tema: Årsmøte, saker. Møtestad: Thon Hotel Oslo Airport, Gardemoen. Til stades: Delegatar frå samarbeidsfylka, sjå vedlagt deltakarliste. Tidspunkt: kl Sak : Val av møteleiar Vedtak: Magnar Lussand vert vald til møteleiar. Sak : Godkjenning av innkalling Vedtak: 1. Innkallinga vert godkjend. 2. Saklista vert godkjend. Sak : Årsmelding og rekneskap 2010 Vedtak: 1. Årsmeldinga og rekneskapen for 2010 vert godkjend. Sak : Årsmelding og rekneskap for 2011 Vedtak: 1. Årsmeldinga og rekneskapen for 2011 vert godkjend. Sak : Vidareføring av kraftfylkesamarbeidet og organiseringa av sekretariatsfunkjsonen Vedtak: 1. Kraftfylkesamarbeidet vert vidareført. 2. Kraftfylka skal ha eit fast sekretariat. 3. Det nye styret må velje den modellen for sekretariatsfunksjonen dei har mest tru på og få denne godkjent i fylka. 4. Ein styringsmodell med landsstyre bør vurderast. Sak Mål og arbeidsoppgåver Vedtak: 1. I tillegg til tidlegare innsatsområde bør kraftfylka engasjere seg i spørsmålet om prispolitikk og krafteksport. 2. Kraftfylka bør arbeide for ei balansert utvikling som tener distrikta, jamfør hovudmålsetjinga. 3. Samarbeidande kraftfylke skal vere pådrivar for å få redusert sakshandsamingstida i NVE for anlegg og nett. Sak : Økonomisk ramme og leiargodtgjerdsle Vedtak: 1. Økonomisk ramme for 2012 vert sett til 1,5 mill. kr pr. år eks. mva. Kan overførast. 2. Økonomisk ramme for 2013 vert fastsett i samråd med eigarane i høve til kva organisering som vert valt, likevel ikkje lågare enn 1,5 mill. kr eks. mva. 3. Leiargodtgjerdsla vert sett til kr pr. år. Alle vedtaka var samrøystes. Årsmøte, saker slutt kl Datamaskin/forvaltning(//filsan)(Z:)/ John/Kraftfylka/2012 1

402 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 13/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda Fylkestinget /13 Permisjon frå fylkeskommunale verv - forlenging Innstillinga frå valnemnda vert ettersendt/lagt fram i møtet. 196

403 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato PERMISJON FRÅ FYLKESKOMMUNALE VERV - FORLENGING SAMANDRAG Representanten Bjørnar Hamre, Venstre fekk i oktober 2012 gitt permisjon av helsemessige årsaker fram til Han søkjer no om å få forlenga permisjonen fram til Det vert tilrådd å etterkoma søknaden. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Representanten Bjørnar Hamre får permisjon frå fylkeskommunale verv t.o.m For den tida Bjørnar Hamre har permisjon vert det gjort slike suppleringsval: a. Medlem i fylkestinget etter opprykk: b. Medlem i opplærings- og helseutvalet: c. Varamedlem i fylkesutvalet: d. Varamedlem i administrasjonsutvalet: e. Varamedlem i fylkesvalstyret: f. Varamedlem i fagskulestyret: g. Medlem i skatteklagenemnda: 197

404 i. Varamedlem styret i Beredt AS: j. Varamedlem i fylkesmøtet i KS: Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Holm Svendsen organisasjonsdirektør 198

405 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkestinget gjorde i møte slikt samrøystes vedtak i sak 61/12: «1. Representanten Bjørnar Hamre får permisjon frå fylkeskommunale verv f.o.m t.o.m For den tida Bjørnar Hamre har permisjon vert det gjort slike suppleringsval: a. Medlem i fylkestinget etter opprykk: Rolf Nesheim b. Medlem i opplærings- og helseutvalet: Grete Line Simonsen c. Varamedlem i fylkesutvalet: Rolf Nesheim d. Varamedlem i administrasjonsutvalet: Rolf Nesheim e. Varamedlem i fylkesvalstyret: Rolf Nesheim f. Varamedlem i fagskulestyret: Grete Line Simonsen g. Medlem i skatteklagenemnda: Siri Kristoffersen Hamre i. Varamedlem styret i Beredt AS: Rolf Nesheim j. Varamedlem i fylkesmøtet i KS: Rolf Nesheim» I e-post skriv Bjørnar Hamre: «Min arbeidskapasitet er fortsatt redusert på grunn av helsemessige årsaker. Vil derfor med dette søke om å forlenge min permisjon med ytterligere 6 måneder, til og med » Fylkesrådmannen viser til sak 61/12 og den praksis som har vore med å gi permisjon, eventuelt fritak, når det ligg føre helsemessige årsaker. Det vert difor tilrådd at Hamre får forlenga permisjonen slik han har søkt om. 199

406 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 14/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda Fylkestinget /13 Norsk Klimastiftelse - fylkeskommunal representant i rådet Innstillinga frå valnemnda vert lagt fram i møtet. 200

407 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 740 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato NORSK KLIMASTIFTELSE - FYLKESKOMMUNAL REPRESENTANT I RÅDET SAMANDRAG Norsk Klimastiftelse vart oppretta 18. mars 2010 og fylkeskommunen vart invitert til å vera representert i rådet. Rådet kan ha medlemer. Ved oppstart hadde det 17 medlemer, mellom dei Hordaland fylkeskommune representert med dåverande fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg. Stiftelsen har vendt seg til fylkeskommunen med spørsmål om det er fylkesordføraren eller eventuelt andre som skal representera fylkeskommunen i rådet. Det vert med dette lagt fram sak om val av representant i rådet i Norsk Klimastiftelse. FORSLAG TIL INNSTILLING Som Hordaland fylkeskommune sin representant i rådet i Norsk Klimastiftelse oppnemner fylkestinget Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Holm Svendsen organisasjonsdirektør 201

408 FYLKESRÅDMANNEN, : Norsk Klimastiftelse vart oppretta 18. mars 2010 og har definert formålet slik i vedtektene: «Stiftelsens allmennyttige formål er, gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente kunnskapsmiljøer, å bidra til tiltak offentlige og private som leder til redusert utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk, ny teknologi og utvikling av nye energiformer. Tilsvarende kan stiftelsen arbeide for tiltak som svekker skadevirkningene av inntrådte eller fremtidige klimaendringer. Stiftelsen skal også fremme holdningsskapende arbeid for et bedre klima og miljø. Stiftelsen skal ikke ha erverv til formål.» I tillegg til styret har stiftelsen eit råd. Rådet kan ha medlemer. Ved oppstart hadde det 17 medlemer, mellom dei Hordaland fylkeskommune representert med dåverande fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg. I vedtektene er det tatt inn følgjande om rådet i 6: «Stiftelsen skal ha et råd på medlemmer. Det første rådet velges av stifterne ved opprettelsen av stiftelsen. Den enkelte institusjon skal velge en fast representant som har rett til å møte og opptre på institusjonens vegne i rådet. Den enkelte institusjon skal sende skriftlig melding til stiftelsens styre om hvem som skal representere institusjonen i rådet. En representant som er meldt til styret er legitimert til å møte og handle i rådet inntil ny representant meddeles styret, eller institusjonens funksjonstid utgår uten at institusjonen gjenvelges. Ved senere oppnevnelser velges nye rådsmedlemmer etter forslag fra styret ved alminnelig flertallsvalg blant de som er rådsmedlemmer på beslutningstidspunktet. Fortrinnsvis skal halvparten av posisjonene som medlem av rådet være gjenstand for valg hvert annet år. Styret kan fastsette nærmere instruks for gjennomføringen av valg av medlemmer til rådet. Funksjonstiden for et rådsmedlem er 4 år med mulighet for gjenvalg. Rådet har en rådgivende funksjon og uttaler seg om: Stiftelsens strategi Stiftelsens prosjekter Regnskap og årsberetning Nye medlemmer til styret Andre saker som rådet får seg forelagt Rådet møter etter innkalling fra styret og minst en gang i året. Rådet velger sin leder. 202

409 Styret kan bestemme at rådet skal ha slik, eller deler av slik, myndighet som fremgår av stiftelsesloven av ledd. Før styret fatter beslutning om tildeling av slik myndighet skal det innhentes uttalelse fra rådet og oppretterne. Gyldig beslutning om tildeling av myndighet til rådet, forutsetter enstemmighet blant styremedlemmene om tildeling av slik myndighet i to etterfølgende styremøter som avholdes med minimum to måneders mellomrom.» Stiftelsen har vendt seg til fylkeskommunen med spørsmål om det er fylkesordføraren eller eventuelt andre som skal representera fylkeskommunen i rådet. Det vert med dette lagt fram sak om val av representant i rådet i Norsk Klimastiftelse. 203

410 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 15/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda Fylkestinget /13 Fylkeseldrerådet - fritak og suppleringsval Innstillinga frå valnemnda vert lagt fram i møtet. 204

411 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato FYLKESELDRERÅDET - FRITAK OG SUPPLERINGSVAL SAMANDRAG Leiaren i fylkeseldrerådet Sigmund Olsnes døydde 1. desember Det bør veljast ny medlem etter han. Medlem i fylkeseldrerådet Ingri Linde har søkt fritak frå vervet av helsemessige årsaker. Det vert rådd til å gi fritak og foreta suppleringsval. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Medlem i fylkeseldrerådet Ingri Agathe Linde vert friteken frå vervet for resten av valperioden For resten av valperioden vert det gjort slike suppleringsval til fylkeseldrerådet: Medlemer: Varamedlemer : Rune Haugsdal fylkesrådmann 205

412 FYLKESRÅDMANNEN, : Ingrid Holm Svendsen organisasjonsdirektør Leiar i fylkeseldrerådet Sigmund Olsnes døydde 1. desember Olsnes var vald inn i fylkeseldrerådet etter forslag frå Hordaland Pensjonistforbund. Det bør veljast ny medlem i rådet etter Olsnes. Frå medlem i fylkeseldrerådet Ingri Agathe Linde har fylkeskommunen mottatt søknad om fritak frå vervet av helsemessige årsaker. Ho skriv i brev : «Jeg søker med dette om fritak fra vervet som medlem av Fylkeseldrerådet for resten av valgperioden Jeg søker om fritak fra rådet av helsemessige årsaker.» Linde er vald etter forslag frå Landslaget for Offentlege Pensjonistar (LOP) Bergen og omland.. Rettsleg grunnlag Fylkeseldrerådet i Hordaland vart vald etter at det var innhenta forslag frå pensjonistorganisasjonar, jfr. eldrerådslova 6. Reglane i kommunelova gjeld for eldrerådet med unntak for reglane om høvetalsval. Søknaden frå Linde blir å behandla etter kommunelova 15 nr. 2 som lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Nemnde regel gir fylkestinget høve til å frita den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Om innhaldet i denne regelen uttalar departementet i Ot.prp. nr. 45 ( ) (vallova) m.a.: Selv om det er tale om «uforholdsmessighet» er det dessuten ikke gitt at vedkommende har krav på fritak, jf. lovens uttrykk «kan». Departementet understreker at det uansett skal mye til for at fritak skal kunne innvilges. Det antas således at de tilfelle hvor fritak kan forsvares ikke vil by på tvil. Om korleis regelen er å forstå er det i kommentarane til kommunelova (Overå/Bernt: Kommuneloven med kommentarer) teke inn m.a.: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet belastning som alternativ til vanskelighet, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem, jf. NOU 1990: 13 s. 185 hvor det blant annet uttales: Utvalget vil vise til at det kan være usikkert hvor langt begrepet uforholdsmessig vanskelighet rekker og foreslår derfor formuleringen den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å klargjøre at det også kan være andre forhold enn de som er nevnt overfor som kan gjøre det svært vanskelig for en representant å fortsette i vervet, og hvor det derfor kan være rimelig å frita vedkommende. 206

413 Dersom Ingri Agathe Linde får fritak frå vervet, bør det gjerast suppleringsval. LOP har foreslått varamedlem Anne-Karin Davidsen som ny medlem med Svein Njaastad som ny varamedlem. Til den ledige plassen etter Sigmund Olsnes har Hordaland Pensjonistforbund foreslått varamedlem Martin Monrad Reigstad som ny medlem med John Fløysand som ny varamedlem. Etter eldrerådslova 6 siste ledd er det fylkeseldrerådet sjølv som peikar ut leiar og nestleiar. Vurdering Det bør veljast ny medlem i rådet etter Olsnes. Det har vore praksis for å gi permisjon eller fritak frå fylkeskommunale verv dersom det ligg føre medisinske grunnar. Det vert rådd til å innfri søknaden om fritak slik det er søkt om, og at det vert gjort suppleringsval til vervet. 207

414 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 16/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kontrollutvalet /13 Fylkestinget /13 Forvaltningsrevisjon av vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune - Revisjonsrapport Kontrollutvalet FORSLAG TIL INNSTILLING: På bakgrunn av forvaltningsrevisjonsrapport Vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune, ber fylkestinget fylkesrådmannen syta for å: 1. Etablere oversikt over vedtak som er fatta i politiske organ som enkelt kan gje administrasjonen og politikarar informasjon om status for gjennomføring/effektuering. 2. Utarbeide rutinar for arbeidet med iverksetting, gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak, herunder etablerer rutinar for status- eller avviksrapportering til politisk nivå. 3. Klargjere og samle alle gjeldande rutinar i ei handbok for sakshandsamarar som mellom anna: a) Utdjupar korleis habilitetsvurderingar skal gjerast i fylkeskommunen. b) Klargjer i kva grad tidsramme, tidsplan eller frist for gjennomføring/iverksetting skal innarbeidast i saksutgreiingane. c) Inneheld sjekklister for saksutgreiing for å sikre at alle saker blir vurderte i forhold til eit overordna sett reglar og sakshandsamingsprinsipp. d) Sikrar at politikarane får informasjon om og når oversendingsforslag vil bli svara på av administrasjonen. e) Sikrar tilstrekkeleg tid til kvalitetssikring av politiske saker til dømes ved å utvikle rettleiande fristar for kvalitetssikringsprosessen. 4. Utvikle tiltak for å sikre betre utnytting av kompetanse på tvers av ansvarsområde og avdelingar. 5. Laga ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. HANDSAMING I MØTE Kari Gåsemyr frå Deloitte presenterte resultatet av den gjennomførte selskapskontrollen og svarte på spørsmål frå kontrollutvalet. Forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING: På bakgrunn av forvaltningsrevisjonsrapport Vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune, ber fylkestinget fylkesrådmannen syta for å: 208

415 1. Etablere oversikt over vedtak som er fatta i politiske organ som enkelt kan gje administrasjonen og politikarar informasjon om status for gjennomføring/effektuering. 2. Utarbeide rutinar for arbeidet med iverksetting, gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak, herunder etablerer rutinar for status- eller avviksrapportering til politisk nivå. 3. Klargjere og samle alle gjeldande rutinar i ei handbok for sakshandsamarar som mellom anna: a) Utdjupar korleis habilitetsvurderingar skal gjerast i fylkeskommunen. b) Klargjer i kva grad tidsramme, tidsplan eller frist for gjennomføring/iverksetting skal innarbeidast i saksutgreiingane. c) Inneheld sjekklister for saksutgreiing for å sikre at alle saker blir vurderte i forhold til eit overordna sett reglar og sakshandsamingsprinsipp. d) Sikrar at politikarane får informasjon om og når oversendingsforslag vil bli svara på av administrasjonen. e) Sikrar tilstrekkeleg tid til kvalitetssikring av politiske saker til dømes ved å utvikle rettleiande fristar for kvalitetssikringsprosessen. 4. Utvikle tiltak for å sikre betre utnytting av kompetanse på tvers av ansvarsområde og avdelingar. 5. Laga ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. 209

416 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Kontrollutvalet Fylkestinget Møtedato FORVALTNINGSREVISJON AV VEDTAKSOPPFØLGING I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - REVISJONSRAPPORT Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i sak 38/12 i møte : 1 Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon av Vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune, frå Deloitte AS, med utgangspunkt i forslag til prosjektplan og ev. innspel under drøftinga i møtet. 2 Det vert akseptert ein samla timeressurs på inntil det timetal som ligg i prosjektplanen, inkludert presentasjon av rapporten i fylkestinget. 3 Kontrollutvalet ønskjer at revisjonsrapport er klar frå Deloitte si side innan utgangen av medio januar 2013, ferdig verifisert og med rådmannen sin uttale vedlagt og/eller innarbeidd. Av den godkjende prosjektplanen går det fram at føremålet og problemstillingane med denne revisjonen er: Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere om Hordaland fylkeskommune har rutinar, system og prosedyrar som sikrar at saker blir forsvarleg utgreia, og at politiske vedtak blir effektuert og følgt opp. Med bakgrunn i føremålet er følgjande problemstillingar undersøkte: 1. Er det etablert system for registrering, iverksetjing og oppfølging av politiske vedtak? 2. I kva grad er det etablert rutinar for effektuering og oppfølging av politiske vedtak? a) I kva grad er det sett fristar for effektuering av vedtak? b) I kva grad er det etablert rutinar/prinsipp for å avklara/tolka politiske vedtak? 210

417 c) Er det rutinar for tilbakemelding til politisk nivå, mellom anna når det inntreff uventa forhold som verkar inn på effektueringa av vedtaka? d) I kva grad blir politiske organ involvert i prosessen med oppfølging av vedtak? 3. I kva grad blir oversendingsforslag/ verbalforslag, til dømes til budsjettet registret og handtert? 4. I kva grad har fylkeskommunen system og retningsliner som sikrar ei forsvarleg saksførebuing? a) I kva grad bidrar funksjonar i sakshandsamingssystemet til å sikra at lovbestemte og interne krav til sakshandsaminga blir etterlevd? b) I kva grad er det etablert rutinar for å sikre ei objektiv sakshandsaming? c) Er det etablert malar/sjekklister som støtte/hjelpemiddel i sakshandsaminga? d) Er det etablert retningslinjer for kvalitetssikring- og godkjenning i sakshandsamingsprosessen? 5. I kva grad blir vedtekne rutinar for sakshandsaming og vedtaksoppfølging følgt? Drøfting: Deloitte har no gjort ferdig forvaltningsrevisjon innan Vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune, revisjonsrapport er levert og ligg ved. Fylkesrådmannen har hatt rapporten til uttale og uttalen er lagt ved rapporten som vedlegg 1. Deloitte har nytta dokumentanalyse, intervju, stikkprøver og verifiseringsprosessar som metodar i denne forvaltningsrevisjonen. Sekretariatet har merka seg at revisjonsrapporten inneheld lite når det gjeld verbalforslag, jf. problemstilling nr. 3. Vi antar at det kunne vore interessant å få fram korleis rutinane i administrasjonen er når det i t.d. fylkestinget, etter forslag i møtet, vert vedteke verbalforslag som kan ha budsjettmessige og andre konsekvensar som ikkje er utgreidd på førehand. Vi tilrår at kontrollutvalet drøftar dette i møte med tanke på å vurdere om ein skal be Deloitte gjera noko tilleggarbeid på dette feltet. Utover dette har Deloitte etter sekretariatet si vurdering levert ein god rapport som er i samsvar med kontrollutvalet sine bestillingar. Sekretariatet har merka seg at Deloitte i samandraget m.a. konkluderer slik: Forvaltningsrevisjonen viser at Hordaland fylkeskommune har system som sikrar at politiske vedtak blir formidla til riktig instans for iverksetting. Fylkeskommunen har også dokumenterte sakshandsamingsrutinar for førebuing av saker til fylkestinget og politiske utval, men har ikkje rutinar som gjeld effektuering eller iverksetting av vedtak. Fylkeskommunen opplyser at nytt sak/arkivsystem, som vil bli innført i april 2013, inneheld system for vedtaksoppfølging. Dette vil bidra til å sikre at alle vedtak blir følgt opp/sett i verk. Når det gjeld saksførebuing kjem det i undersøkinga fram at det førekjem at det blir fatta politiske vedtak med økonomiske konsekvensar, men utan budsjettdekning. Dette kan tyde på at kvalitetssikringa av sakshandsaminga ikkje i tilstrekkeleg grad sikrar at alle forhold blir vurderte. I pt. 6, Forslag til tiltak i rapporten, har sekretariatet merka seg at Deloitte har desse forslaga til tiltak: På bakgrunn av funn og vurderingar vil revisjonen tilrå at Hordaland fylkeskommune 1. Etablerer oversikt over vedtak som er fatta i politiske organ som enkelt kan gje administrasjonen og politikarar informasjon om status for gjennomføring/effektuering. 211

418 2. Utarbeider rutinar for arbeidet med iverksetting, gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak, herunder etablerer rutinar for status- eller avviksrapportering til politisk nivå. 3. Klargjer og samlar alle gjeldande rutinar i ei handbok for sakshandsamarar som mellom anna: a) Utdjupar korleis habilitetsvurderingar skal gjerast i fylkeskommunen. b) Klargjer i kva grad tidsramme, tidsplan eller frist for gjennomføring/iverksetting skal innarbeidast i saksutgreiingane. c) Inneheld sjekklister for saksutgreiing for å sikre at alle saker blir vurderte i forhold til eit overordna sett reglar og sakshandsamingsprinsipp. d) Sikrar at politikarane får informasjon om og når oversendingsforslag vil bli svara på av administrasjonen. e) Sikrar tilstrekkeleg tid til kvalitetssikring av politiske saker til dømes ved å utvikle rettleiande fristar for kvalitetssikringsprosessen. 4. Utviklar tiltak for å sikre betre utnytting av kompetanse på tvers av ansvarsområde og avdelingar. Konklusjon. Rapporten munnar ut i framlegg om tiltak for å betre rutinane. Forslag til innstilling i saksframlegget, byggjer på forslaga i rapporten. Sekretariatet tilrår at kontrollutvalet drøftar i møte om ein skal be Deloitte gjera noko tilleggarbeid når det gjeld verbalforslag. Sekretariatet meiner vidare at kontrollutvalet bør tilrå at fylkestinget ber fylkesrådmannen om å laga ein handlingsplan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. FORSLAG TIL INNSTILLING: På bakgrunn av forvaltningsrevisjonsrapport Vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune, ber fylkestinget fylkesrådmannen syta for å: 1. Etablere oversikt over vedtak som er fatta i politiske organ som enkelt kan gje administrasjonen og politikarar informasjon om status for gjennomføring/effektuering. 2. Utarbeide rutinar for arbeidet med iverksetting, gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak, herunder etablerer rutinar for status- eller avviksrapportering til politisk nivå. 3. Klargjere og samle alle gjeldande rutinar i ei handbok for sakshandsamarar som mellom anna: a. Utdjupar korleis habilitetsvurderingar skal gjerast i fylkeskommunen. b. Klargjer i kva grad tidsramme, tidsplan eller frist for gjennomføring/iverksetting skal innarbeidast i saksutgreiingane. c. Inneheld sjekklister for saksutgreiing for å sikre at alle saker blir vurderte i forhold til eit overordna sett reglar og sakshandsamingsprinsipp. d. Sikrar at politikarane får informasjon om og når oversendingsforslag vil bli svara på av administrasjonen. e. Sikrar tilstrekkeleg tid til kvalitetssikring av politiske saker til dømes ved å utvikle rettleiande fristar for kvalitetssikringsprosessen. 4. Utvikle tiltak for å sikre betre utnytting av kompetanse på tvers av ansvarsområde og avdelingar. 5. Laga ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. Hogne Haktorson Kontrollsjef Vedlegg: Rapport frå Deloitte: Vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune 212

419 Forvaltningsrevisjon Hordaland kommune Vedtaksoppfølging Audit & Advisory Januar 2013

420 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Avgrensing og presiseringar Revisjonskriterium Innleiing Administrasjonssjefen sine oppgåver og mynde Forvaltningslova om ugildhet Offentleglova KS om forholdet mellom politikk og administrasjon Fylkeskommunale styringsdokument Hordaland fylkeskommune sitt delegasjonsreglement Fylkeskommunale krav til sakshandsaming Metode Dokumentanalyse Intervju Stikkprøver Verifiseringsprosessar Data Organisering av Hordaland fylkeskommune Politisk organisering Administrativ organisering System for registrering, iverksetjing og oppfølging av politiske vedtak Registrering av og melding om politiske vedtak Iverksetting og oppfølging av politiske vedtak Fristar og tidsplanar knytt til iverksetting og effektuering av politiske vedtak Rutinar/prinsipp for å avklare/tolke politiske vedtak Tilbakemelding til politisk nivå ved uventa forhold/forseinkingar Involvering av politiske organ i prosessen med oppfølging av politiske vedtak Registrering og handtering av oversendingsforslag og verbalforslag System og retningsliner for saksførebuing Handbok for sakshandsamarar (ikkje datert) Sakshandsamingsrutinar nummerert frå 1-6, gjeldande frå november Retningslinjer for utsending av saker til folkevalde organ i Hordaland fylkeskommune Etiske retningslinjer Etterleving av rutinar for sakshandsaming Økonomiske vurderingar i saksutgreiingane Vurdering av gildskap i sakshandsaminga Bruk av og tilgjenge til tidlegare vedtak Samarbeid på tvers av avdelingar

421 4.9.5 Kvalitetssikring og godkjenning i sakshandsamingsprosessen Tid nytta til saksutgreiing Nye opplysningar i sakene Oversending av saker til politiske organ Vurderingar System for registrering, iverksetting og oppfølging av politiske vedtak Rutinar for effektuering og oppfølging av politiske vedtak Registrering og handtering av oversendingsforslag/ verbalforslag System og retningsliner for forsvarleg saksførebuing Etterleving av vedtekne rutinar Forslag til tiltak...24 Vedlegg 1: Fylkesrådmannen sine kommentarar...25 Vedlegg 2: Oversikt over sentrale dokument og litteratur

422 Samandrag Deloitte har med utgangspunkt i vedtak i kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune (sak 38/12) utarbeidd ein rapport om forvaltningsrevisjon av vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune. Føremålet med forvaltningsrevisjonen har vore å vurdere om Hordaland fylkeskommune har rutinar, system og prosedyrar som sikrar at saker blir forsvarleg utgreia, og at politiske vedtak blir effektuert og følgt opp. Forvaltningsrevisjonen viser at Hordaland fylkeskommune har system som sikrar at politiske vedtak blir formidla til riktig instans for iverksetting. Fylkeskommunen har også dokumenterte sakshandsamingsrutinar for førebuing av saker til fylkestinget og politiske utval, men har ikkje rutinar som gjeld effektuering eller iverksetting av vedtak. Mangel på skriftlege rutinar fører til at oppfølging av vedtak kan bli personavhengig og derfor sårbar. Sakshandsamingsrutinane i fylkeskommunen legg heller ikkje føringar for i kva grad fristar og eller tidsplanar bør inngå i saksutgreiingane. Slike klargjeringar i rutinane vil gjere det lettare å sikre oppfølging av vedtak og gje tilbakemelding i samsvar med forventningane til politiske organ. Fylkeskommunen manglar skriftlege rutinar for status- eller avviksrapportering til politisk nivå når det gjeld oppfølging av vedtak, men alle avdelingar har ein praksis som inneber at den administrative leiinga frå sak til sak vurderer korleis, og kva, det skal orienterast om. Fylkeskommunen opplyser at nytt sak/arkivsystem, som vil bli innført i april 2013, inneheld system for vedtaksoppfølging. Dette vil bidra til å sikre at alle vedtak blir følgt opp/sett i verk. Når det gjeld saksførebuing kjem det i undersøkinga fram at det førekjem at det blir fatta politiske vedtak med økonomiske konsekvensar, men utan budsjettdekning. Dette kan tyde på at kvalitetssikringa av sakshandsaminga ikkje i tilstrekkeleg grad sikrar at alle forhold blir vurderte Informasjon som regulerer sakshandsaminga er i dag ikkje tilgjengeleg samla, og sakshandsamarane må nytte fleire kjelder for å finna fram til kva som er gjeldande praksis. Fylkeskommunen bør ha som mål å samle alle rutinar, i til dømes ei handbok, i samband med at rutinar blir oppdaterte og utvikla ved innføring av nytt sak/arkivsystem. Fylkeskommunen har etablert ein praksis for handtering av oversendingsforslag, der fylkesrådmannen vurderer kva oversendingsforslag som skal svarast på, som revisjonen vurderer som tenleg. Fylkeskommunen bør vurdere om det for alle utval bør utarbeidast oversikter over oversendingsforslag og status med omsyn til svar, Slike oversikter blir per i dag utarbeidd for Samferdsleutvalet og Fylkesutvalet. 4

423 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i vedtak i kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune (sak 38/12) utarbeidd ein rapport om forvaltningsrevisjon av vedtaksoppfølging i Hordaland fylkeskommune. Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med forvaltningsrevisjonen har vore å vurdere om Hordaland fylkeskommune har rutinar, system og prosedyrar som sikrar at saker blir forsvarleg utgreia, og at politiske vedtak blir effektuert og følgt opp. På bakgrunn av føremålet med prosjektet blei det utarbeidd følgjande problemstillingar: 1. Er det etablert system for registrering, iverksetjing og oppfølging av politiske vedtak? 2. I kva grad er det etablert rutinar for effektuering og oppfølging av politiske vedtak? a. I kva grad er det sett fristar for effektuering av vedtak? b. I kva grad er det etablert rutinar/prinsipp for å avklare/tolke politiske vedtak? c. Er det rutinar for tilbakemelding til politisk nivå, mellom anna når det inntreff uventa forhold som verkar inn på effektueringa av vedtaka? d. I kva grad blir politiske organ involvert i prosessen med oppfølging av vedtak? 3. I kva grad blir oversendingsforslag/ verbalforslag, til dømes til budsjettet, registret og handtert? 4. I kva grad har fylkeskommunen system og retningsliner som sikrar ei forsvarleg saksførebuing? a. I kva grad bidrar funksjonar i sakshandsamingssystemet til å sikre at lovbestemte og interne krav til sakshandsaminga blir etterlevd? b. I kva grad er det etablert rutinar for å sikre ei objektiv sakshandsaming? c. Er det etablert malar/sjekklister som støtte/hjelpemiddel i sakshandsaminga? d. Er det etablert retningslinjer for kvalitetssikring- og godkjenning i sakshandsamingsprosessen? 5. I kva grad blir vedtekne rutinar for sakshandsaming og vedtaksoppfølging følgt? 1.3 Avgrensing og presiseringar Prosjektet er avgrensa til oppfølging av politiske vedtak og vedtaksunderlag for politiske saker. Administrative vedtak som er vedtatt etter delegasjonsreglementet er ikkje omfatta av dette prosjektet. 5

424 2. Revisjonskriterium 2.1 Innleiing Innsamla data er vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover og anna regelverk. Vidare er data vurdert opp mot fylkeskommunale styringsdokument som delegasjonsreglement og handbok for sakshandsaming. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon Administrasjonssjefen sine oppgåver og mynde Kommunelova 23 spesifiserer kva som er administrasjonssjefen sine oppgåver og mynde. 2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 3. Administrasjonssjefen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. 2.3 Forvaltningslova om ugildhet Kapittel II i forvaltningslova gjeld ugildhet. 6 i kapittel II omhandlar kva tid ein offentleg tenestemann er ugild til å legge til rette grunnlaget for ei avgjerd. I 8 står det følgjande om korleis ein skal avgjerde om ein tenestemann er ugilde: «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.» 2.4 Offentleglova I 3 i Offentleglova står det at hovudregelen er at saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Unntak frå innsynsretten er omtala i kapittel tre i lova. 1 RSK 001, Standard for forvaltningsrevisjon 6

425 2.5 KS om forholdet mellom politikk og administrasjon Kommunenes sentralforbund har gitt ut boka «Folkevalgt i fylkeskommunen» 2. Her står følgjande om rolla til rådmannen når det gjeld å tolke bestillingar frå politikarane: «Når de folkevalgte har politisk kompliserte saker til behandling, kan det være lett å bli mindre presise i sine vedtak. Bestillingen kan bli utydelig. Rådmannens oppgave blir så å fortolke og omsette vedtaket til en faglig mulig oppgave» 3 Vidare står det: «En rådmann må ( ) søke intensjonen bak vedtaket hva de folkevalgte ønsker å oppnå med sitt vedtak. Det er denne intensjonen som må formidles i organisasjonen og som rådmann løpende må vurdere for å finne grensesnittet for hva som er administrasjon og hva som er politikk» 4 I boka blir det vidare peika på at hovudregelen er at styringssignal til administrasjonen skjer i formelle kanalar: «( ) politikk i dag er mer enn administrasjon. Vel så viktig er prosessen. Svært mye er allerede gjort når en sak kommer som skriftlig fremlegg til politisk behandling. Det kan derfor være hensiktsmessig at politikerne i enkelte saker og temaer kommer tidligere inn i prosessen, slik at de er med på utformingen av saken i samspillet med brukerne, administrasjonen ( ) Politiske styringssignaler gis til rådmannen i formelle folkevalgte organer. Videre kan arbeidsordre til administrasjonen bare gis av fylkestinget eller folkevalgte organer som fylkestinget har gitt slik fullmakt. ( ) Når den politiske meningsutvekslingen er over, bør lederen for utvalget/ordføreren oppsummere diskusjonen og trekke ut essensen. Da unngår man at dette overlates til rådmannen uten at det er klargjort hva flertallet mener om saken» Fylkeskommunale styringsdokument Hordaland fylkeskommune sitt delegasjonsreglement Hordaland fylkeskommune sitt delegasjonsreglement fastsett kva for mynde administrasjonen har fått vidaredelegert på dei ulike områda fylkeskommunen har ansvar for. I delegasjonsreglementet inngår reglement for sakshandsaming som gjeld for folkevalte organ i fylkeskommunen. I reglementet er fylkesrådmannen sitt ansvar for saksførebuing, iverksetting og oppfølging av vedtak omtala 6 : «Fylkesrådmannen skal syta for at sakene er forsvarleg utgreidde og at dei inneheld forslag til innstilling eller vedtak. Sak med forslag til enkeltvedtak må innehalda grunngjeving i samsvar med reglane i forvaltningslova. Fylkesrådmannen har møte- og talerett i alle folkevalde organ unnateke kontrollutvalet. Han kan la seg representera ved andre tilsette. 2 Kommuneforlaget Folkevalgt i fylkeskommunen, s 73 4 Ibid, s74 5 Ibid, s 74 6 Punkt 8 i reglement for sakshandsaming. 7

426 Fylkesrådmannen skal syta for at vedtak gjort av folkevalde organ vert gjort kjende og/eller sette i verk, og at dei vilkåra, påboda og reglane som organet fastset, vert følgde. Regionvegsjefen sitt ansvarsområde: Når fylkesutvalet som driftsutval handsamar saker som ligg under regionvegsjefen sitt ansvarsområde, har regionvegsjefen møte- og talerett i utvalet.» I delegasjonsreglementet for Hordaland fylkeskommune inngår også eit reglement for dei politiske utvala. Om utvala står det i dette reglementet at dei: «( ) innanfor kvart sitt ansvarsområde arbeide med overordna politikkutforming for fylkeskommunen som regionalpolitisk pådrivar og samordnar, og for fylkeskommunen si eiga verksemd og tenesteproduksjon. Utvala skal gjera endeleg vedtak i enkeltsaker etter nærare delegasjon fastsett i reglement og vedtak.» Av reglementet går det vidare fram kva saksområde utvala har avgjerdsmynde og gjev tilråding innanfor Fylkeskommunale krav til sakshandsaming Det er utarbeidd ei handbok for sakshandsamarar i fylkeskommunen. Av handboka går det fram at fylkeskommunen skal praktisere «Fullført sakshandsaming»: «Saker som skal leggjast fram til politisk handsaming skal utformast som fullført sakshandsaming. Det tyder at eit problem/ sak vert handsama, og ei løysing (forslag til vedtak) skal presenterast i så fullført form at det berre står att for dei politiske utvala å vedta, forkaste eller endre på forslaget frå fylkesrådmannen. Sakshandsamar skal difor avklare alle sider av ei sak, både fagleg og økonomisk før den vert levert fil fylkesrådmann (via avdelingsdirektør) for endeleg godkjenning og utsending Sjølve saksutgreiinga skal vere så omfattande og så presis at saka, når ho vert handsama i dei ulike politiske nivåa, ikkje treng å bli tilført nye opplysningar undervegs. Det tyder at alle dei ulike utvala (utval, fylkesutval, fykesting) får same sakframstilling og konklusjon.» 7 I retningsliner for utsending av saker til folkevalde organ i Hordaland fylkeskommune, blir fullført sakshandsaming nærare forklart på følgjande måte: «Alle sider ved saka skal vera vurderte av den som utgreier saka. Dette omfattar t.d. økonomiske konsekvensar, personellmessige forhold, juridiske problemstillingar m.v.» 8 7 Handbok for sakshandsamarar i Hordaland fylkeskommune, s.4. 8 Retningslinjer for utsending av saker til folkevalde organ i Hordaland fylkeskommune 8

427 3. Metode 3.1 Dokumentanalyse Revisjonen har gått igjennom relevant dokumentasjon frå fylkeskommunen, mellom anna delegasjonsreglement, handbok for sakshandsamarar, sakshandsamarrutinar og etiske retningsliner. 3.2 Intervju Revisjonen har gjennomført tretten intervju med utvalte personar innan politisk- og administrativ leiing. Det har blitt gjennomført intervju med leiarane for Klagenemnda, Kultur og ressursutvalet, Opplæringsog helseutvalet, Samferdselsutvalet, Administrasjonsutvalet/ fylkesvaraordførar og fylkesordførar. Det har vidare blitt gjennomført sju intervju i leiinga i fylkesadministrasjonen. Noko informasjon har blitt innhenta ved e-post korrespondanse med tilsette i fylkesadministrasjonen. 3.3 Stikkprøver Revisjonen har tatt ti stikkprøver av saker for å vurdere saksførebuing av politiske vedtak. 3.4 Verifiseringsprosessar Referat frå intervju har blitt sendt til intervjuobjekta for verifisering/godkjenning og det er informasjon frå verifiserte intervjureferat som er nytta i rapporten. Tre intervjureferat blei ikkje verifisert innan fastsette fristar og er difor berre nytta som bakgrunnsinformasjon i prosjektet. Høyringsutkast til rapport er sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale. Fylkesrådmannen har verifisert faktadelen i rapporten og blitt oppmoda om å kome med ei uttale til dei vurderingar og forslag til tiltak som følgjer av rapporten. Fylkesrådmannen sin uttale er vedlagt rapporten. 9

428 4. Data 4.1 Organisering av Hordaland fylkeskommune Politisk organisering Hordaland fylkeskommune har følgjande politiske styringsstruktur med fylkesting, fylkesutval og tre faste utval: Delegasjonsreglementet definerer ansvar og oppgåver for dei politiske einingane: Fylkestinget er det øvste fylkeskommunale organet og skal ta seg av alle oppgåvene som fylkeskommunen har ansvaret for, med mindre anna følgjer av lov, forskrift eller delegasjonsvedtak. Fylkestinget har ansvar for å fastsetje overordna mål og langsiktige retningslinjer for utviklinga i fylket. Organet har og ansvaret for den fylkeskommunale tenesteproduksjonen. Fylkesutvalet har det daglege samordningsansvaret for planlegging og økonomiforvaltning innan fylkeskommunen sitt ansvarsområde, og eit særskilt ansvar for områda likestilling, demokrati og samarbeid. Fylkesutvalet har ansvar for næringspolitiske saker og saker som gjeld regional utvikling og folkehelse. Fylkesutvalet har ansvar for enkeltsaker som gjeld fylkeskommunen si daglege drift så langt dei ikkje er lagt til anna organ. Kultur- og ressursutvalet har ansvar for kultur, areal og miljø, og skal arbeide med overordna politikkutforming og prioritere tenestetilbodet.utvalet gjev tilråding til fylkesutvalet i planleggings- og økonomisaker, som årsbudsjett og økonomiplan. Dei har vedtaksrett i saker som gjeld fordeling av budsjetterte tilskots- og stønadsmidlar innan saksfeltet, og i ei rekkje plansaker. Dette gjeld til dømes fullmakt til å fremja motsegn til forslag til kommuneplanen sin arealdel og reguleringsplanar. Utvalet kan gje sjølvstendige fråsegner innan sine saksfelt. Utvalet gjer endeleg vedtak i enkeltsaker etter nærare delegasjon fastsett i reglement og vedtak. 10

429 Opplærings- og helseutvalet har ansvarsområda opplæring og helse/ sosial, og utvalet skal innan sitt ansvarsområde arbeide med overordna politikkutforming for fylkeskommunen, utforme mål for fylkeskommunen si verksemd og prioritere tenestetilbodet. 9 Utvalet gjev tilråding til fylkesutvalet i planleggings- og økonomisaker, mellom anna årsbudsjett og økonomiplan. Opplærings- og helseutvalet har vedtaksrett i saker som gjeld fordeling av budsjetterte tilskots- og stønadsmidlar innan saksfeltet sitt. Utvalet kan gje sjølvstendige fråsegner innan sine saksfelt. Utvalet gjer endeleg vedtak i enkeltsaker etter nærare delegasjon fastsett i reglement og vedtak. Samferdselsutvalet arbeider med overordna politikkutforming innan samferdsel for fylkeskommunen som regionalpolitisk pådrivar og samordnar. Utvalet skal utforma mål for fylkeskommunen si verksemd og prioritere tenestetilbodet innan ansvarsområdet sitt. Utvalet gjev tilråding til fylkesutvalet i planleggings- og økonomisaker, mellom anna årsbudsjett og økonomiplan. Samferdselsutvalet har vedtaksrett i saker som gjeld fordeling av budsjetterte tilskots- og stønadsmidlar innan saksfeltet sitt. Utvalet kan gje sjølvstendige fråsegner innan sine saksfelt. Utvalet kan også gjere endeleg vedtak i enkeltsaker etter nærare delegasjon fastsett i reglement og vedtak. Fylkeskommunen har i tillegg til dei faste utvala eit administrasjonsutval som arbeider med tilsettings og arbeidsforhold for dei tilsette i fylkeskommunen, ei klagenemnd som er klageorgan for vedtak treft av fylkesvalde organ og eit kontrollutval som alle er politiske valde utval Administrativ organisering Administrasjonen i fylkeskommunen har ansvaret for drifta av fylkeskommunen, førebur saker for dei politiske organa og syt for at politiske vedtak blir sett i verk. Ifølgje nettsidene til Hordaland fylkeskommune, har hovudstrukturen i fylkesadministrasjonen to stabsavdelingar (organisasjonsavdelinga og økonomiavdelinga) og fem fagavdelingar (kultur- og idrettsavdelinga, opplæringsavdelinga, samferdselsavdelinga, regionalavdelinga, tannhelseavdelinga). I tillegg til desse einingane kjem prosjektorganisasjonen Bybanen utbygging, som er ei eining direkte under fylkesrådmannen. Kvar avdeling er inndelt i seksjonar i tråd med ansvarsområde og oppgåver. 9 Sjå nettsidene til Hordaland fylkeskommune: og-helseutvalet/#ophe 11

430 4.2 System for registrering, iverksetjing og oppfølging av politiske vedtak Registrering av og melding om politiske vedtak Hordaland fylkeskommune registrerer alle politiske vedtak i det elektroniske sak/arkivsystemet DocuLive. I dette systemet går det fram kva saker som har blitt handsama i ulike politiske organ. For kvar sak er det arkivert saksutgreiing, forslag til innstilling eller vedtak og protokoll (møtebok) der det går fram kva politikarane har vedteke. Av «Handbok for sakshandsamarar i Hordaland fylkeskommune» 10 går det fram korleis møtebøkene skal førast. Hordaland fylkeskommune har utarbeidd ein rutine for melding om vedtak 11. Føremålet med rutinen er å sikre at dei partane saka gjeld får melding om kva for vedtak som er gjort, når, av kven og med kva for heimel. Av rutinen går det fram at sak med vedlegg skal sendast i retur til avdeling/sakshandsamar etter handsaming. I rutine for melding om vedtak står det at sakshandsamar skal vurdere kva informasjon som skal sendast ut til dei partane saka gjeld. Denne rutinen inneheld også minimumskrav til kva orienteringsbrevet skal innehalde Iverksetting og oppfølging av politiske vedtak Revisjonen får opplyst at prosedyren i fylkeskommunen er at informasjon om politiske vedtak blir sendt frå det politiske sekretariatet til aktuell avdeling og til den sakshandsamaren som har ansvar for å effektuere vedtaket. I rutine for melding om vedtak står det at Fylkesrådmann/direktør/sektorleiar tek stilling til kva sakshandsamar skal gjere i kvar enkelt sak. Av intervju går det fram at sakshandsamar 10 Hordaland fylkeskommune udatert 11 Sakshandsamarrutine 6d, gjeldande fra