Innkalling til møte i fylkesutvalet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i fylkesutvalet"

Transkript

1 Fylkesordføraren Fylkesutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 14. mars /015/MBER Innkalling til møte i fylkesutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i fylkesutvalet TORSDAG 21. MARS 2013 KL NB!! i Fylkeshuset, møterom 367 Hordaland, Agnes Mowinckels gate 5, Bergen Det vert lagt opp til slikt program: kl kl Orientering v/ungdommens fylkesutval Orientering om naudnettet Saksbehandling Til dette møtet har Tom-Christer Nilsen meldt forfall. Torill Eidsheim vert innkalla. Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på Eventuelt kan ein nytte vedlagde forfallskjema (kan ikkje nyttast på ipad). Returner skjemaet på e-post til eller send det på fax til Tom-Christer Nilsen fylkesordførar

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE DELEGERTE SAKER - Fylkesutvalet Periode: 21. februar mars 2013 Saknr.: 9/13-11/13 Saknr. Arkivsak Saktittel 9/ SAL AV TIDLEGARE TANNKLINIKK OLAV BJORDALS VEG - UNDERSKRIFT KONTRAKT VEDTAK Fylkesrådmannen godkjenner bod på kr 3, 2 millionar for tidlegare tannklinikk i Olav Bjordals veg. 10/ FORNYING AV LÅN 335 MILL. KR VEDTAK I medhald av Reglement for finansforvaltninga i Hordaland fylkeskommune gjer fylkesrådmannen slikt vedtak: Lån på 335 mill kr vert refinansiert med eit 3-månaders sertifikatlån, tilrettelagt av Nordea. Renta fram til 11. juni 2013 er 1,89 %. 11/ FORNYING AV LÅN 135 MILL. KR VEDTAK I medhald av Reglement for finansforvaltninga i Hordaland fylkeskommune gjer fylkesrådmannen slikt vedtak: Lån på 135 mill kr vert refinansiert med eit 3-månaders sertifikatlån, tilrettelagt av SEB. Renta fram til 14. juni 2013 er 1,825 %. 6

3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Fylkesutvalet Saknr. Arkivsak Saktittel 71/ Godkjenning av møtebok - fylkesutvalet / Rekneskapsrapport pr. februar / Godkjenning av 3 prosjektrekneskapar innan skulesektoren 74/ Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren budsjettendring 2 75/ Søknader frå Hordaland fylkeskommune om statlege tilskotsmidlar for 2014 for auka tilgjenge til kollektivtransporten 76/ Søknadar om driftstilskot til Pensjonistforbundet, Dyrebeskyttelsen Norge og Juss-Buss 77/ Fordeling av regionale næringsfond / Snøggbåtruta Kleppestø-Nøstet - oppfølgjing av vedtaket om at sambandet skal driftast med miljøbåt 79/ Oppfylging av melding om Kystskogbruket - statusrapport / Høyring av forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden - fråsegn 81/ Konsesjonssøknad for Vambheim kraftverk i Ulvik herad - fråsegn 82/ Havvind - strategisk konsekvensutgreiing - fråsegn Hordaland fylkeskommune 83/ Landssamanslutninga av nynorskkommunar - representant til Landstinget / Oppnemning av representant i den norsk-islandske arbeidsgruppa knytt til Vigdis Internationale Center for Flersproglighed og Interkulturell Forståelse 85/ Uttale til «Konseptvalutgreiing for E39 Aksdal - Bergen. Tilleggsutgreiing.» - val av trase for ferjefri E39 mellom Stord og Bergen. 4

4 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 71/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Godkjenning av møtebok - fylkesutvalet Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 7

5 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Møtedato Fylkesutvalet GODKJENNING AV MØTEBOK - FYLKESUTVALET OG SAMANDRAG Møteboka frå fylkesutvalet sitt møte og vert med dette lagt fram for godkjenning. FORSLAG TIL VEDTAK Møteboka frå fylkesutvalet og vert godkjent. Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Holm Svendsen organisasjonsdirektør Vedlegg: Møteboka frå og

6 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkesutvalet Dato: 20. februar februar 2013 Kl.: Stad: Bedriftsbesøk og presentasjonar Møte i Odda rådhus, Odda Saknr.: 34/13-69/13 MØTELEIAR Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen DESSE MØTTE Grung, Ruth (A) Valle, Sveinung (A) Selsvold, Astrid F. (A) Nøss, Nils-Olav (A) , til kl Søviknes, Terje (Frp) Njåstad, Helge Andre (Frp) , til kl Hjemdal, Silje (Frp) Nilsen, Tom-Christer (H) Strømme, Mona Røsvik (H) Kallevåg, Inge Reidar (H) Eriksen, Birthe (H) Nyborg, Torill Selsvold (KrF) Bondhus, Benthe (SP) Oen, Aud Karin (SV) Hellesnes, Mona Haugland (V) Siri Klokkerstuen (A) , vara frå kl Sigbjørn Framnes (Frp) , vara frå kl Vara i sak 45/13 og 49/13 Aslaug Hellesøy (KrF) , vara i sak 49/13 FORFALL Søviknes, Terje (Frp) Njåstad, Helge Andre (Frp) DESSUTAN MØTTE Fylkesrådmann Rune Haugsdal Regionaldirektør Bård Sandal Opplæringsdirektør Svein Heggheim Kst. samferdselssjef Thorbjørn Aarethun Fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti Fylkestannlege Arne Åsan Økonomidirektør Johnny Stiansen Organisasjonsdirektør Ingrid Holm Svendsen Informasjonssjef Stanley Hauge Seniorrådgjevar Gro Stien Thorvaldsen som sekretær 1

7 MERKNADER TIL INNKALLINGA Innkallinga vart godkjent utan merknader. GODKJENNING AV SAKLISTA Ruth Grung sakna sak om RUP-midlar og etterspurde konsekvensane av at saka ikkje var på dagsorden. Fylkesordføraren opplyste at saka vil kome på neste møte. Fylkesrådmannen vil undersøkje evt. konsekvensar. Ut over dette vart saklista godkjend utan merknader. BEDRIFTSBESØK OG ORIENTERINGAR Tizir Titanium & Iron (TTI), Tyssedal Ordførar John Opdal ønskte velkommen til kommunen. Adm. dir. Harald Grande m.fl. orienterte om TTI. Dyrk smartare Leif Øye frå Hardanger Fjordfrukt og Magnus Opedal frå Ullensvang fruktlager orienterte om prosjektet «Dyrk smartare». Boliden, Odda Direktør Dag Berg og personalkonsulent Toralf Helland orienterte. Omvisning. SMB Odda (SMB: små og mellomstore bedrifter) Styremedlem Ranveig Capjon orienterte. NLI Odda AS (NLI: Nordheim Larsen Industries) Dagleg leiar Ingvald Torblå orienterte. Omvisning. Smelteverkstomta i Odda Synfaring og orientering v/ordførar John Opdal. Siri Jordal m.fl. orienterte om Senter for industriarkiv og Lars Seim m.fl. orienterte om den omsøkte smedskulen. YMSE Kulturinnslag av elevbedrifta Folkelokk UB ved Odda vidaregåande skule: Margit, Aurora og Eirin spelte og song for fylkesutvalet. I samband med behandling av sak 49/13 stilte Nils-Olav Nøss slikt spørsmål på vegner av A: «Fylkesutvalet ønskjer utgreidd det juridiske ansvaret til selskapet knytt til økonomiske utfordringar innanfor enkelte bompengeprosjekt. Garantisten står med det endelege økonomiske ansvaret for nedbetaling av gjelda, medan styret i selskapet har ansvar for å iverksetje naudsynte tiltak før økonomien blir så dårleg at gjeldsforpliktingane ikkje vert haldne. Korleis vil dette ansvaret vere dersom styret gjer ein for dårleg jobb med økonomistyring i eit prosjekt, og følgjeleg bryt med sine plikter etter aksjelova. Vil dette kunne få konsekvensar for dei andre prosjekta før garantisten vert halden økonomisk ansvarleg for gjelda til det aktuelle prosjektet?» Fylkesordføraren svarte at det vil kome svar på spørsmålet i eit seinare møte. Sakene vart behandla i slik rekkjefølgje: 35, 49, 45, 34, 36-43, 46-48, 50-69, 44. 2

8 OPEN TIME Birthe Eriksen sette på vegner av H, V og Frp fram slikt oversendingsforslag: «Ber fylkesrådmannen utrede behovet for ytterligere avganger av Askøyfergen så lenge veiarbeid på Vestre innfartsåre til Bergen pågår.» Eriksen sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Ruth Grung stilte slikt spørsmål: «Bruk av motsegn og avveiing mellom fylkeskommunen sine ulike forvaltningsansvarsområder I sist møte i kultur og ressurs valgte fylkesrådmannen å innstille på motsegn i sak 10/13 med begrunnelse kulturlandskap. Men fylkeskommunen har også ansvar for kollektiv og klimatiltak som redusere transportbehovet. Bergen Bystyre har vedtatt en fortettingsstrategi langs de store kollektivårene med differensiert utnyttelsesgrad på mellom 60 % og 200 %. Det aktuelle tiltaket har blitt vedtatt med stort flertall i Bergen Bystyre ut fra begrunnelsen om fortetting og at man må ha en politikk som støtter opp under milliardinvesteringen som bybanen. Kan vi forvente en endring av disse ulike ansvarsområdene fremover?» Fylkesordføraren svarte slik: «Fylkeskommunen har delegert mynde for ei rekkje saksfelt, mellom dei er nasjonale og regionale verdiar knytt til landskap og kulturminne. Avveging mellom ulike samfunnsinteresser er eit politisk ansvar for fylkeskommunen. Der det er konflikt mellom lokale eller kommunale planar og regionale og nasjonale interesser kan fylkeskommunen fremje motsegn, jf. plan- og bygningsloven. Før denne saka hadde Bergen kommune utvikla ein gjennomtenkt fortettingsstrategi langs bybanetraseen. Strategien er vedteken i gjeldande kommuneplan og balanserer omsynet til auka bustadbygging og tilgangen til fornuftige uteareal og grøne område for folk som skal bu langs bybanen. Kommuneplanen er gjeldande etter omfattande høyringsprosessar og politisk handsaming i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. I denne saka (sak 10/13 i kultur- og ressursutvalet) vert det gjort framlegg om ein ny reguleringsplan som er i strid med vedteken kommuneplan. Planen er i konflikt med omsynet til regionale landskaps- og kulturmiljøinteresser - følgjeleg peikar fylkesrådmannen i innstillinga på at reguleringsplanen set desse verdiane på spel. Reguleringsplanen er ikkje vedteken i Bergen kommune. Planen er derimot sendt på høyring til regionale og statlege styresmakter og skal handsamast i politiske organ i kommunen etter høyringa. I handsaminga av saka i kultur- og ressursutvalet røysta A, V, MDG for motsegn. H, Frp, Krf la fram eige framlegg der motsegna vart trekt. Sidan saka etter fylkesrådmannen sitt syn ikkje vedkjem nasjonale kulturminneverdiar vert ikkje saka sendt over til Riksantikvaren for vurdering av statleg motsegn, slik praksis er i kulturminnesakene.» Ruth Grung stilte slikt spørsmål: «Oversikt over leie av gymsaler Når vi har besøkt de ulike videregående skolene har vi fått vite at Bergen kommune de siste årene har hevet leien for kommunale anlegg. Ber derfor om en oversikt over hvilke videregående skoler som leier gymsaler og hva de betaler i leie. I tillegg ber vi om en vurdering om det ville vært mer lønnsomt for fylket å bygge egne idrettsanlegg fremfor å leie. I så fall hvilke skoler det kan være aktuelt for.» 3

9 Fylkesordføraren svarte slik: «Husleige idrettshallar Bergen kommune Skule Husleige 2009 Husleige 2010 Husleige 2011 Husleige 2012 Tertnes vgs Åstveithallen U. Pihl vgs Åsanehallen Slåtthaug vgs Slåtthaughallen Laksevåg vgs Laksevåghallen Åsane vgs Åsanehallen Fyllingsdalen vgs Fyllingsdalhallen Tabellen syner utvikling i leigekostnad for idrett/gymsalar som dei vidaregåande skulane leiger av Bergen kommune. Alle tala er henta frå rekneskapen. Det er ikkje teke omsyn til periodisering mellom år. Tertnes vgs leiger både gymsal og symjehall av Bergen kommune. Leigeauken i denne hallen skuldast både auka bruk og auka leigepris pr. time. Til spørsmålet om å leige hall eller byggje eigen hall: I utgangspunktet bør sambruk med kommune eller idrett føre til lågare kostnad for Hordaland fylkeskommune enn alternativet med å byggje/eige idrettshall sjølv. Ei konkret vurdering av dette vil krevje ytterlegare analyser. HFK leiger i dag ut idrettshallane ved Olsvik vgs og Nordahl Grieg vgs. Vi skal også leige ut hallen på Amalie Skram vgs. Bergen kommune er avtalepart og hallane vert stilte til disposisjon for idretten gjennom Idrettsrådet i Bergen. Når HFK mottek tippemidlar, er vi forplikta til å stille lokala til rådvelde for idretten. Hordaland fylkeskommune får mva-kompensasjon for prosjektkostnadene. Når ein får mvakompensasjon, er det ikkje høve til å krevje leige for lokala utover ein mindre kompensasjon for driftskostnadene knytt til reinhald, oppvarming m.m. dei første ti åra.» Ruth Grung etterspurde svar på følgjande spørsmål i fylkesutvalet sitt møte : «TCM til raskere utbygging Jernbaneverket vurderer å bruke TCM til tunnelen gjennom Ulriken. Her har Bergensregionen en unik mulighet til en rask utbygging av både dobbeltspor gjennom Ulriken og bybane både til Flesland og Åsane. Hvordan kan fylkeskommunen som utbygger av bybanen sikre at TCM kan brukes til flere prosjekter i Bergensregionen, herunder anbudene til bybanen?» Fylkesordføraren svarte slik: «Truleg er det meint TBM (tunnelboremaskin). Jernbaneverket og TBM Jernbaneverket vurderer å bruka TBM i bygginga av Ulrikentunnelen: «Vi ser at prosjektet kan egne seg godt for TBM-drift spesielt på bakgrunn av nærføringen til eksisterende tunnelløp gjennom Ulriken. Prekvalifisering og kontrahering for bygging av Ulriken tunnel skal igangsettes februar/mars 2013.» Sjå: Jernbaneverket skriv om TBM: 4

10 «Bruk av TBM som drivemetode, antas i Norge å være knyttet til de lengste tunnelene samt der det er vanskelige at komstforhold til eventuelle tverrslag.» Jernbaneverket har laga ei eiga nettside med spørsmål og svar knytt til TBM versus sprenging: Sjå: Bybanen utbygging og TBM Bybanen utbygging viser til at TBM-teknologien er i utvikling og at mykje har endra seg sidan «Madam Felle» var i bruk. TBM er ikkje aktuelt for BT3, men kanskje for BT4. Årsakene til dette er: Uvisse om teknologien i høve til kostnader og framdrift i hardt fjell og store tverrsnitt. Massane frå boringa er lite brukbare i under- og overbygningar i veg- og banekonstruksjonar og vert dermed avfall som må handterast («chips»-fasong). Konvensjonell tunnelsprenging er vurdert som sikkert og kostnadseffektivt. Lang riggetid for å koma i gang. Dette passar dårleg med «bybanetempoet» med omlag 2 år per byggetrinn. Kostnadsbiletet med TBM er lite kjend, men det er grunn til å rekna med vesentlege høgare lm-prisar enn ved boring & sprenging. Hadde teknologien vore konkurransedyktig, hadde nok nokre av riksentreprenørene prøvd ut TBM. Bybanen utbygging har ikkje teke dette med i anbodsbeskrivinga. Korte tunnelar på BT3 der 2 av tunnelane i tillegg krev «cut&cover»-løysing (dvs. opna opp og laga tunnel i betong). Dette vil fordyra bruk av TBM vesentleg. Tunnelane må drivast på synk med til dels stor fare for at ein vert plaga med overvatn. Det er ukjend for Bybanen utbygging korleis dette påverkar TBM-konseptet. Det kan vera aktuelt for BT4 om ein vel ei tunnelløysing med lange tunnelar utan for krapp kurvatur. Truleg har TBM-konseptet framleis begrensingar i høve til å bora i kurvar (Madam Felle klarte ikkje krappare kurvar enn radius omlag 600 meter). Ruth Grung viste til at fylkeskommunen har bede om utsett høyringsfrist til mai 2013 for «Hardangerfjordforskrifta». Ho gjorde merksam på at Regjeringa ønskjer å ha dette med i revidert budsjett, og bad difor om at forskrifta vert behandla tidlegare i fylkeskommunen. Fylkesordføraren svarte at høyringa vil verte behandla i fylkesutvalet i mars dersom det er mogleg. Torill Selsvold Nyborg viste til sitt oversendingsforslag i fylkesutvalet sitt møte om ei fråsegn mot utslepp av radioaktivt spelvatn i Fensfjorden, og etterspurde status. Fylkesordføraren svarte at brev vil verte sendt denne veka. 5

11 MELDINGAR Periode: 01. februar februar 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 31/ Svar på søknad om statlig medvirkning til fornyingsprosjektet for Grieghallen 32/ Referat fra AU / Svar på oversendingsforslag om prioritering av bedrifter som tek samfunnsansvar ved å ta inn lærlingar ved innkjøp frå Hordaland fylkeskommune I samband med melding 33/12 sette Ruth Grung på vegner av A fram slikt oversendingsforslag: «Fylkesutvalget ber om at saken blir vurdert på nytt, med en positiv innstilling om å utvide kravet til å ha aktive lærlinger og ikke bare være godkjent lærebedrift eller medlem av et opplæringskontor. HFK må være tydelig i forhold til bedriftene sitt samfunnsansvar.» Grung sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. 34/ FTR nominerer kandidatar til Samferdselsdepartementets trafikksikringspris 35/ Treng eit nasjonalt forlik for Bergensbanen 36/ E 39 Svegatjørn - Rådal - fylkeskommunal forskottering 37/ Evalueringa av tiltaket om gratis hallbruk for lag og organisasjonar i fylkeskommunale bygg/vidaregåande skular. I samband med melding 37/12 sette Ruth Grung på vegner av A fram slikt oversendingsforslag: «Ber om oversikt over antall brukere og hva midlene har gått til.» Grung sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. 38/ Prioritering av fleire læreplassar i kommunal sektor 39/ Ferjefri E 39 Hovedrapporten 40/ Selskapskontroll av Bybanen AS - Oppfølging av vedtak 41/ Oversikt over større saker til politisk behandling våren / Svar på oversendingsforslag om organisering av ungdomsarbeid og ansvar for all sakshand-saming av tilskot til barne- og ungdomsarbeid. 43/ Strateginotat for rekruttering til leiarstillingar - status pr 18. februar / Vedtak/innstilling i opplærings- helse - sak 18/2013 "Nedlegging av Eidfjord tannklinikk" 45/ Status for spørsmål/oversendingsforslag i fylkesutvalet pr februar

12 SAKNR. 34/13 GODKJENNING AV MØTEBOK - FYLKESUTVALET Benthe Bondhus påpeikte at følgjande følgjande mangla i sak 26/13: Jostein Ljones møtte for Benthe Bondhus i den aktuelle delen av møtet. Han gjekk frå som ugild fordi han er styremedlem i bompengeselskap, jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Benthe Bondhus møtte i saka. Behandling av sak 34/13: Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Møteboka frå fylkesutvalet vert godkjent. 35/13 SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Endring/tilleggsforslag: 2a. Arna vgs og Garnes tillegg: Vidarefører dagens TiP-tilbod og ST-tilbod (2 parallellar). Det vert oppretta ei klasse studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) i samarbeid med lokale bedrifter (Oleana, Janus) og ei klasse med idrettsfag (ID) i samarbeid med lokale idrettslag. Garnes og Arna vgs held fram til det vert bygd ein ny vidaregåande skule i Arna, gjerne samlokalisert med ungdomsskule. 2c:Austrheim vgs tillegg: elektrofag (EL) vert auka frå 15 til 30 plassar på Vg1, det same for helse og oppvekstfag (HO) Vg1, teknikk og industriell produksjon (TIP) aukar frå 15 til 45 plassar ogvg2 Industriteknologi aukar frå 15 til 30 og studiespesialiserande (ST) med to klassar per trinn. 2d: Knarvik vgs tillegg: SS-tilbodet vert oppretthalde med Vg2transport og logistikk. TO-tilbodet vert det same som i dag (60) og TAF vert utvida i samarbeid med næringslivet. 2e. Tertnes vgs alternativ til innstillinga sitt forslag om ny vurdering av toppidrett når Amalie Skram vert opna: Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert vidareført, med unntak av toppidrett symjing som vert starta opp på Amalie Skram vgs. Idrettsanlegga må vurderast i samarbeid med Bergen kommune. 2f.a: U. Pihl vgs og Åsane vgs endring: Den nye skolen må planleggjast for 1200 elevar for å møte befolkningsveksten i Åsane. 2f.b: Fylkestinget vil vurdere erfaringane frå Steinkjer før ein tar stilling til fysisk lokalisering av fengselsundervisninga/innslusingsavdelinga. Kapasiteten i idrettsanlegg må løysast i samarbeid med Bergen kommune. 3a. Bergen Maritime tillegg: Skulen skal også vidareføre det etablerte tekniske fagskoletilbodet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. Dersom det ikkje er mogleg, må det vurderast tilbygg. 7

13 3b. For Årstad - tillegg: BA-KEM tilbodet vert vidareført til det er etablert alternative tilbod i Bergen. Samla elevtal på Årstad kan då verte i underkant av 1200 elevar. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: 4a. Alternativ: Fana gymnas vert vidareført. Det vert planlagt nybygg for å gi plass til heis, auditorium, kantine med moglegheit for framtidig ei auke av ST-tilbodet. 4b. Langhaugen alternativ: Skolen vert utvida for auke ST-kapasitet på sikt, men det trengs å byggje ny konsertsal og fleire øvingsrom no. Det vert også vurdert å byggje nye gymsalar. 4i.a: Fusa vgs - tillegg: Restaurant og Matfag (RM) ved skolen vert vidareført. 5b. Laksevåg vgs tillegg: Studiespesialiserande (ST) vert vidareført. 5c. Olsvikåsen vgs endring: Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og innføringskurs for minoritetsspråklege. TO-tilbodet vert vidareført. 5e. Sotra vgs tillegg: Det vert oppretta innføringskurs for minoritetsspråklege og PÅ for dei som tek fagbrev. Skulen vert dimensjonert for 1200 elevar. 6a. Alternativ: Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. 6b og c. Bømlo - tillegg: TO-tilbodet og tilbodet til minoritetsspråklege vert vidareført. I samarbeid med lokalt næringsliv vert det oppretta et tilbod i naturbruk (blå) og akvakultur fordjuping i fiskeforedling, samt Vg1 industriteknologi. 6d. Fitjar vgs - tillegg: Frisørfag vert overført frå Stord vgs. e. Stord vgs held fram som ein eining. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordrande å få til ei god samlokalisering så lenge skolen er fysisk delt og med ein sterkt trafikkert veg som skil gamle gymnas og yrkesskole. Ein ber difor om ei sak som ser på moglegheit til sal av Vabakkjen for å finansiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. ST-FO vert oppretta på nytt. h. Etne vgs - tillegg: Idrettsfag (ID) vert vidareført som tilbod ved skolen. 7a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas - endring: Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. Vg2 lette kjøretøy vert vidareført i Kvam. 7b. Odda vgs - endring: - Vg2 barne og ungdomsarbeidar vert erstatta med Vg2 helsefagarbeidar. - Talet på plassar på teknikk og industriell produksjon (TIP) vert auka frå 15 til 30 for å sikre nok rekruttering til dei to klassane på Vg2 (kjemiprosess og ind.tek.) - Idrettsfag (ID) vert vidareført. - Skolen utgreier moglegheit for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. - Det vert sett i gang ein moglegheitsstudie på alternative bruk av dei ledige areala. Det er ønskjeleg å skape eit kompetansemiljø i tilknyting til den vidaregåande skolen som styrkjer Odda som regionsenter. Skolen greier ut moglegheita for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. 11. Fylkestinget vidarefører dei fagskulane som er knytte til vidaregåande skolar. Det styrkjar dei lokale læringsmiljøa, gir næringslivet god tilgang på kompetanse og byggjer opp under 8

14 dei vidaregåande skolane som regionale kompetansesenter. Det vert vurdert nye lokale for Bergen tekniske fagskole. 12. Fylkestinget ber om at det vert utarbeidd ein grundig analyse for dimensjonering av klassar og lokalisering som tek omsyn til talet på lærekontraktar og verksemdene sine forpliktingar til å auke talet på lærlingar når vi skal handsame skoletilbodet for skoleåret Målet er å få flest mogleg ungdommar vidare i arbeid, hindre fråfall, auke verdiskapinga og betre bruken av offentlege ressursar.» Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: «Fylkestinget vedtek innstillinga frå opplærings- og helseutvalet med følgjande endringar: Alternativt punkt: 2 c: Austrheim vgs vert oppretthalden med BA og RM i tillegg til innstillinga. Dette vil styrkja skulen si vidare utvikling. Det er ei målsetjing å ha langsiktig avtale om skuleplassar mellom Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar. 5 e: Sotra vgs, tillegg: Det vert oppretta innføringskurs for minoritetsspråklige og PÅ for dei som tek fagbrev. Skulen vert dimensjonert for 1200 elevar. Alternativt punkt: 6 i: Kvinnherad vgs vert vidareført med RM, PÅ, SS pga. lang reiseveg for dei fleste elevane. TAF-linje vert oppretta i samarbeid med næringsliv og kommune, etter tidlegare elevtal. 6 h: Innstillinga: + ID. 7 a: Ta ut «Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skule, lokalisert i Norheimsund.» Resten som innstillinga. 7 b: Odda vgs: Som innstillinga + TIP-line og ID-line. Tillegg: 4i.a Fusa vgs: Restaurant og Matfag (RM) ved skolen vert vidareført. 6 a. Alternativ: Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. 6 e. Stord vgs held fram som ei eining. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordrande å få til ei god samlokalisering så lenge skolen er fysisk delt og med ein sterkt trafikkert vei som skil gamle gymnas og yrkesskole. Ein ber difor om ei sak som ser på moglegheit til sal av Vabakkjen for å finansiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. ST-FO vert oppretta på nytt. Nytt punkt: I tillegg skal fylkeskommunen sikra at dei firma som får dei ulike anboda skal plikta seg til å ta inn lærlingar på alle nybygg og ombyggingsprosjekt.» Terje Søviknes sette på vegner av Frp, H og V fram slikt forslag: «Endringar i tillegg til innstillinga frå opplærings- og helseutvalet: Punkt 3 b: KEM-tilbodet vert utvida dersom søkjartalet er tilstrekkeleg. Punkt 6 a: Austevoll vgs vert vidareført med same fagtilbod som i dag. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), helse- og 9

15 oppvekstfag (HO), elektrofag (EL), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført med uendra kapasitet. Punkt 6 c: Fagtilbodet og dimensjoneringa ved Rubbestadnes vgs vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og overført frå Bømlo vgs. «Blåbygget» og internatbygget vert fasa ut og erstatta med eit nytt og betre tilrettelagt bygg som tek høgde for utvida elevtal og kapasitetsauke. Punkt 7 a: VG2 kjøretøy vert og vidareført. Punkt 7 b: TIP vert dimensjonert etter søkjartal. VG2 barne- og ungdomsarbeidarfag skal vere VG2 helsearbeidarfag. Nytt tilleggspunkt: Ved oppretthalding av studiespesialiserande (ST) ved Fana gymnas, Laksevåg vgs og Arna vgs, må kapasiteten justerast ned tilsvarande på dei skulane som var foreslått med auka kapasitet i fylkesrådmannen sitt opprinnelege forslag. Nytt tilleggspunkt: Fram mot fylkestinget ber ein om at fylkesrådmannen legg fram ei oversikt med dei økonomiske konsekvensane av innstillinga frå fylkesutvalet.» Benthe Bondhus sette fram slikt forslag: «4b. Tilbodet om ST på Langhaugen vgs. vert justert, jfr. at Fana gymnas vert oppretthalden. Dei andre endringane inkl. utbygging ved Langhaugen vert gjort i samsvar med saksutgreiinga. 4g/h Tillegg: Dei skal startast opp ein prosess med tanke på samlokalisering av dei to skulane i ein kombinert skule. 4i. Fusa vgs vert vidareført med tilboda HO, NA, TIP, ST-FO, RM, TO, TAF HO, NA og TIP Behov for arealutviding skal utgreiast. 5e. Sotra vgs vert samlokalisert sentralt på Sotra med utdanningsprogramma BA, DH, EL, HO, ID, RM, TIP, ST, ST-FO, SS, PÅ og TO. HO, TIP og ST får auka kapasitet. 6a. Austevoll vgs vert vidareført med same utdanningstilbod som i dag. Skulen skal òg ha fagskuletilbod. 6a/b. Rubbestadnes vgs og Bømlo vgs vert samlokalisert. Utdanningsprogramma vert dei same som dei to skulane har i dag. SS vert auka. 6d. Fitjar vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, HO og RM. VG2 Frisør vert flytta frå Stord vgs til Fitjar. 6e. Stord vgs vert vidareført på ein lokalitet med utdanningsprogramma ID, MDD, ST, PÅ, TO, innføring, EL, HO, MK, TIP og Lærlingskole. VG2 frisør vert flytta til Fitjarvgs. SS vert flytta til Bømlo vgs. Skulen vertombygd/rehabilitert. Skulen skal òg administrera det regionale VOsenteret. 6h. Etne vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, MK og TIP med uforandra kapasitet. Tilbod med ID skal samordnast med Ølen vgs i Rogaland. 6i. Kvinnherad vgs vert vidareført med utdanningsprogramma BA, El, HO, TIP, ST, TO, innføringsklasse og RM. PÅ vert vidareført, men elevar med fagbrev skal ha fyrsteprioritert. 10

16 7a Endring: Fagtilboda vil halda fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skulen vert samlokalisert. 7b Idrettsfag vert vidareført og utvikla. Ein må vurdera korleis ein skal disponera tilgjengelege areal. 7e. Hjeltnes vgs vert vidareført og skal vidareutviklast med vidaregåande tilbod og fagskuletilbod. Utdanningstilbodet vert DH og NA. Skulen får ny planteskule/hagesenter.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: 1. «Overordna prinsipp for planen: - Den vidaregåande skulen i Hordaland skal vera eigd og driven av Hordaland fylkeskommune. - Den vidaregåande skulen skal vera gratis for alle. Dersom elevar skal bu på hybel, vil dette bli ei ekstrautgift som ikkje alle foreldre /elevar har råd til. Dette kan føre til at elevar vert hindra i å ta den utdanninga dei ønskjer. Elevar som bur på hybel mister oppfølging frå foreldra i skulekvardagen. - Ingen skal måtte bu på hybel for å gå på vidaregåande skule. I distrikta må tilrettelagt opplæring, innføringsklassar og vaksenopplæring ikkje verte konsentrert til færre skular enn i dag. Innføringsklassar for minoritetsspråklege må vere i skulemiljøet dei minoritetsspråklege skal inn i, for å gjere integreringa av elevane lettare. Leigemarknaden for bustader er vanskeleg. - Fråfallet i vidaregåande skule må reduserast. Å redusera fråfallet er god økonomi. Fråfallet kostar samfunnet mellom 5 og 10 milliardar pr. årskull på landsbasis. På same vis som innan helsesektoren må ein snu utviklinga frå reparasjon til førebygging. Å sikra at elevar fullfører vidaregåande skule er eit av det mest samfunnsøkonomiske tiltaket ein kan gjera. - Alle elevar skal ha rett til eit godt arbeidsmiljø fysisk og psykisk. Bygningane skal vera universelt utforma og ha eit godt inneklima og utemiljø. Skulegongen skal ikkje vera prega av mobbing eller seksuell trakassering. - Alle elvar skal ha rett til å gå på nærskulen sin. Bustadadresse og interesse skal vera viktigaste kriterium for inntak, ikkje karakterar. Karakterstyrt inntak fører til at ein må skyssa elevar som ikkje har gode nok karakter til å koma inn på nærskulen sin. - Klima- og miljøperspektivet må ivaretakast i planen. Ein sentralisert skulestruktur fører til meir reising i rushtida. Samling av tilbod i Bergen sentrum vil auka trykket i ein allereie pressa bykjerne. Det ligg an til overkapasitet og sentralisering av tilbod i sentrum. Dette og fordi alle dei private tilboda er der i tillegg til dei offentlege. - Elevar som treng spesialundervisning skal få undervisning på nærskulen sin. Dei må integrerast nærmiljøet sitt og ikkje samlast i store institusjonsliknande spesialskular. Det er særs viktig at denne elevgruppa ikkje får for lang reisetid og må bu vekke frå heimen. - Vaksenopplæringa og fagopplæringa må vera desentralisert. Tilbodet må vera der behovet og næringslivet er. Det må vera mogleg å etterutdanna seg samstundes som ein går i arbeid. Det er svært viktig for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i distrikta at dei vidaregåande skulane får halde fram med same 11

17 breidda i utdanningsprogramma som i dag. Dette aukar også sjansen for at elevane vil bli buande i heimekommunen sin i framtida. - Fire parallellar må ikkje vera eit krav i distrikta. Her må ein bruka andre kriterium, ikkje minst med tanke på å rekruttera til eit framtidsretta næringsliv som i stor grad er lokalisert utanfor Bergen. Dersom lærlingane forlet distrikta kan det vera vanskeleg å få dei attende. - Reduksjonen i talet på vidaregåande skular i Hordaland må først og fremst gjerast i sentrale strok der dette minst mogeleg skaper avstandar/vanskar for elevar og tilsette. Hordaland SV vil i all hovudsak støtta ein skulebruksplan som ei blanding av dagens alternativ 0, og alternativ 1. Alternativet har ein distriktsprofil ved at dei fleste kommunane/bydelane som har eit vidaregåande skuletilbod i dag, ikkje misser tilbodet: Følgjande skular kan leggjast ned/verte slått saman: Bjørgvin vgs (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen handelsgymnasium (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen tekniske fagskule sitt VO-tilbud (TO i Margaretastredet) vert overført til Amalie Skram vgs Lønborg vgs vert overført til Åsane vgs Tanks vgs vert overført til Amalie Skram vgs dei 5 skulane på Voss vert samla på Nye Voss vgs og Nye Voss gymnas. Følgjande skular vert oppretthaldne: Austrheim vgs Hjeltnes vgs Følgjande skular kan ein i framtida slå saman: Norheimsund og Øystese Bømlo og Rubbestadneset Dersom ein finn det teneleg på sikt kan desse skulane verta slått saman. Det må då visast ein heilt klar pedagogisk og økonomisk vinst i dette. Ny regionskule på Sotra. Skulebruksplanen legg opptil for få elevplassar vest om brua i høve til det reelle og framskrive elevtalet. Ut frå argumentasjon og kriterium i skulebruksplanen burde denne også munna ut i framlegg om reduksjon til ein ny skule på Sotra. Samlokalisering, miljøomsyn og eit heilskapeleg tilbod til dei unge i ein stor og veksande region er hovudargumenta. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Nord: a Arna og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokale. Som innstillinga. b Osterøy vgs Med bakgrunn i behov i befolkninga og lang reiseveg, er det viktig å oppretthalda skulen med eit breitt utdanningstilbod med eit balansert læringsmiljø både for gutar og jenter. VG1 Design og handverk (DH), VG1 Helse og oppvekst(ho) og VG2 Barne og ungdomsarbeidar (BUA) vert oppretthalden. c Austrheim vgs Skulen vert ikkje lagt ned, og må rustast opp og dimensjonerast for to klassar på alle linjer. Skulen gjev utdanning kommunar og lokalt næringsliv etterspør. Elevar skal kunna bu 12

18 heime, særleg vil elevar på Fedje få eit dårleg tilbod om skulen vert lagt ned. Ein må og ta vare på og utvikla samarbeidet ein har med Sogn og Fjordane. d Knarvik vgs VG2 elenergi, service og samferdsel og vaksenopplæring vert oppretthalden. Skulen må sjåast på som ein regionskule i nord og ikkje som ein del av Stor- Bergen. e Tertnes vgs vert vidareført som vist i saksutgreiinga. f U. Phil og Åsane vert slått saman og samlokalisert i nytt skulebygg, ST flytta til Tertnes vgs. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sentrum: a Bergen Maritime vgs vert vidareført med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. b Årstad vgs som instillinga. Tillegg BA- KEM tilbodet vert vidareført til det er etablert fullgode alternativ i Bergensregionen. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: a Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Resten som innstillinga. c Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Som knutepunktskule for høyrselshemma må skulen ha eit breitt tilbod. d Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. e Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. f Stend vgs vert vidareført. Som innstillinga. g Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. h Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Særleg på Os vgs er det store utfordringar med skulelokala, med dagens situasjon, så det vert rettast å framskunda opprusting av den skulen. Landslinetilboda på Os vgs i transportfag og anleggsmaskiner er veletablerte, og medfinansierte av departementet, og SV støttar ideen om at finansielt tunge opplæringstilbod skal gjevast lokalt i nært samarbeid med fagmiljøa og staten. Dette må takast omsyn til når ein dimensjonerer både tilbod og lokale på Os vidaregåande skule. I a Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Som innstillinga. I tillegg vert restaurant og matfag (RM) oppretthalden, for å sikra slikt fagtilbod også i midtre/indre delar av fylket. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Vest: a Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i 13

19 saksutgreiinga. TO-tilbodet vert oppretthalden. b Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Tillegg: ST vert vidareført. c Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. d Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. e Det vert bygd ein ny regionskule på Sotra. Til det er ein realitet vert fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Tillegg: Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ikkje lagt ned. I tillegg vert det oppretta Innføringskurs for minoritetsspråklege. Sund vert samlokalisert i ny skule. Berre ca. 60 av dei 350 elevane i Sund er frå Sund kommune. Resten vert frakta til skulen frå andre kommunar. Til samanlikning er det langt fleire elevar som vert frakta frå Sund kommune til Bildøy. Alle desse løysingane er lite miljømessig forsvarlege over tid. Bygget kan eventuelt nyttast til anna offentleg føremål. Det bur i dag omlag menneske på vestsida av Sotrabrua. Det er forventa ein sterk folkeauke. Dersom ein reknar at alle dei aktuelle ungdommane i regionen vil gå på vgl og vg2 og at ca. halvparten vil gå på vg3, tilsvarar dette ca elevar i vidaregåande skule i dag. Sotra vgs har vel 900 elevar. Med andre ord er der mange som pendlar og sit i køar over Sotrasambandet kvar dag. Utanom dette er det utstrekt bussing til avdelinga i Sund. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a Alle utdanningsprogramma og Austevoll maritime fagskule skal halda fram som i dag. Austevoll er ei øygruppe og nedlegging av tilbod vil føra til meir pendling og hybeltilvere. Det er ønskjeleg med utdanning i helsefag ved skulen. Skuletilbodet innafor maritime fag i Austevoll må vidareførast og byggjast ut i samsvar med stendig aukande krav til kompetanse. b Elevane på Bømlo skal ha eit tilbod i kommunen og ikkje flyttast til Stord. Utdanningsprogramma ved begge skulane skal halda fram som i dag. På sikt kan ein slå saman Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs om ein finn det pedagogisk og økonomisk teneleg. c Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. d Stord vgs og Stord tekniske fagskule skal halda fram som i dag skule er ikkje aktuelt på Stord, fordi skulen ville bli altfor stor. Det er ikkje rom for å utvide elevtalet ved Stord vgs. e Etne vgs Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Utdanningsprogram for idrettsfag må førast vidare, og elevar ved skulen må få høve til å ta 3. år, påbygg til generell studiekompetanse f Kvinnherad vgs. Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Det er svært viktig at skulen får behalde påbyggingsåret. Påbyggingsåret gjev betre ressursutnytting av programfaga ved KVV og medverkar til å oppretthalda breidde i programfagtilbodet for elevar på VG2 og VG3 studieførebuande. I Kvinnherad kommune vel 69 prosent av elevane ei yrkesfagleg studieretning mot 54 prosent på nasjonalt plan. Dette har samanheng med at kommunen er ein typisk industrikommune. For mange elevar vil påbygg vera ein naturleg retning å gå etter dei to åra på yrkesfag. Service og samferdsle har klasse med tilrettelagt 14

20 opplæring i tillegg til ordinær klasse. Dette tilbodet må halda fram. Restaurant- og matfag, innføringskurs for minoritetsspråklege skal halda fram. KVV bør få ei linje med formgjeving/kunst/kultur/dans/drama. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a Nordheimsund vgs Tilbodet om opplæring i yrkesfaga i Kvam må halda fram. Det bør planleggjast eit nytt bygg for vidaregåande opplæring i Kvam. Eit kompetansesenter som må vera sentrumsnært og innehalda eit breitt opplæringstilbod med både studiespesialiserande og yrkesfag, samt klassar for arbeidslivstrening, minoritetsspråklege, teoriopplæring for lærlingar, vaksenopplæring og fagopplæring. Bygget kan truleg dimensjonerast til 450 elevar. Elkem Bjølvefossen rekrutterer tilsette med yrkesretta fagutdanning (byggfag, tip og elektrofag) frå Norheimsund vgs. Det er viktig for bedrifta å sikra rekrutteringa også i framtida. b Øystese gymnas. Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Norheimsund vidaregåande skule og Øystese gymnas kan i framtida bli slått saman til ein vidaregåande skule om ein finn det pedagogisk og økonomisk teneleg. VG3 Påbygg, arbeidslivstreningsklassen og klasse for minoritetsspråklege elevar skal ikkje leggjast ned. Elevane i minoritetsspråklege klasse vil få problem om dei må pendla til Voss eller Bergen. Fleire av dei har born som skal leverast i barnehage og på skule. c Odda vgs Utdanningsprogramma skal halde fram som i dag. Det er ingen vidaregåande skule utanom Odda vidaregåande skule som ligg nærare enn 1 time i reisetid frå Odda. Dei som bur i Røldal (i Odda kommune) har allereie 45 minutt å reise ned til skulen. Store verksemder har planar om utviding og legg stor vekt på tilgang til kompetanse når dei skal vurdere vidare drift i eit lokalsamfunn. Å halda på kompetanse innanfor Elektrofag, Kjemiprosess og Industriteknologi er difor avgjerande for Odda si framtid. d Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TOtilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skulen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skulen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skuleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skulen er fullt utbygd vil BA og TIP halda fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan e Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedteken i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skulen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. f Hjeltnes vgs vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. pkt. 6c. HFK set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid. 8. Fylkestinget vedtek at vaksenopplæringa og fagopplæringa må vera desentralisert. Tilbodet må vera der behovet og næringslivet er. Det må vera mogleg å etterutdanna seg samstundes som ein går i arbeid. Det er svært viktig for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i distrikta at dei vidaregåande skulane får halde fram med same breidda i utdanningsprogramma som i dag. Dette aukar også sjansen for at elevane vil bli buande i heimekommunen sin i framtida. 15

21 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskule etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten I første omgang blir Laksevåg vurdert som produksjonsskuletilbod. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekt på vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksempel frå vellukka utbyggingsprosjekt. I tillegg skal fylkeskommunen sjå til at firma som får dei ulike anboda skal plikta seg til å ta inn lærlingar på alle nybygg og i ombyggingsprosjekta. 11. Tilbodet skal vera som no. Fylkestinget støttar ikkje utspelet om å samla fagskulen sentralt i «3 robuste fagmiljø» og meiner fylkeskommunen ikkje skal privatisera ansvaret sitt for fagskulen. Hordaland fagskule har siste 10-året bygd ut eit framtidsretta og godt fagskuletilbod heimla i Fylkesplanen og Regional planstrategi, som ein del av HFK sitt arbeid med regional utvikling: «Dei vidaregåande skolane, med til dømes fagutdanningane, er viktige ressurssenter for lokal utvikling. Vi må fremje eit lærande samfunn ved å gjere utdanning og læring til ein tydeleg integrert dimensjon i all samfunnsutvikling.» (F.planen). Fagskuleutdanninga skal gjevast innanfor prioriterte samfunnsområde (Fagskulelova 1a), og fagskulane er og kan i enno større grad bli, ein viktig reiskap for å hjelpa til med kompetanseheving i distrikta. I samarbeid med lokalt næringsliv ligg det eit stort potensiale for opplæring i fagskulane. Måten ein organiserer dette på kan bli avgjerande for både kvalitet og nytte. No er tilbodet organisert med eit felles fagskulestyre og 7 ulike tilbydarar, og at dei vidaregåande skulane kan gje fagskuletilbod, styrkjer både fagmiljøet og rekrutteringa til dei ulike yrka. Nokre fulltidsstudium kan gjevast i "Utdanningsbyen Bergen", men fleire utdanningar treng nære relasjonar til praksisfeltet og aktuelle næringar. Fylkeskommunen må også i framtida gje tilbod for fagarbeidarar der dei bur, slik at dei lettare kan kombinera arbeid og studiar. 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skulane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokale før endringar i skule- og tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringane som følgjer av pkt Y-nemnda sitt forslag til vedtak frå møtet følgje skule. Fylkestinget ser at ei slik løysing kan vera mogeleg for somme område, særleg i distrikta, dersom dette kan hindra at tilbod vert lagt ned/flytta.» 16

22 Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Bondhus sitt forslag fekk 1 røyst (Sp) og fall. Nyborg sitt forslag fekk 1 røyst (KrF) og fall. Grung sitt forslag fekk 5 røyster (A, SP) og fall. Søviknes sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (A, Sp, SV, KrF). INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget vedtek ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar eit best mogleg tilbod. Andre overordna mål: Auke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringa til 80 %. Sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. Dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. Sikre alle ungdomar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen, ein reell valmoglegheit, med breidde i tilbodet. Sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. Styrkje og vidareutvikle læringsmiljøa. Vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. 2. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokale. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse- og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skulen må tilretteleggjast for å kunne starte opp tilbod på MK. Arna vgs ST vert vidareført. HFK ønskjer å vurdere 8-13-skule i samband med Bergen kommune si planlagde utbygging av Seimsmyrane ungdomsskule. b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Fylkeskommunen arbeider for at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekkje ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skulen vert meir føreseieleg. Skulen må rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skule kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. Fylkestinget ønskjer at skulen vurderer å etablere TAF-modell retta inn mot lokalt næringsliv og mot barne- og ungdomsarbeidarfaget. d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. 17

23 Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TOtilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skulen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f. U. Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokaliserte ved U. Pihl vgs sine noverande lokale i ein ny vidaregåande skule i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skulen. ST vert lagt ned på U. Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U. Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skulen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/tilpassing av eksisterande areal. 3. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skulen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justeringa at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skulen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegginga og gjennomføringa av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søkje å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mogleg å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtal på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elevar. KEM-tilbodet vert utvida dersom søkjartalet er tilstrekkeleg. 4. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skulen får konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedteken med atterhald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skulen sin tomt. Utviding for auka kapasitet på ST vert utsett i tråd med punkt 4a. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og 18

24 studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skulen kan om behova melder seg, med noko ombygging, opprette fleire parallellar på ST. e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med auka kapasitet. Skulen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegginga og gjennomføringa av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søkje å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mogleg å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skulen skal verte ein knutepunktskule for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. Skulen får også tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skulen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS, auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. Det vert vurdert å opprette tilbod i VG2 anleggsgartnar, gjerne i kombinasjon med andre tilbod som til dømes ved Stend eller Os vgs. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. Fylkestinget vil at dei to skulane i Os startar ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skule. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skulen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. Fylkestinget vil at dei to skulane i Os startar ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skule. i. a: Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skulen. Restaurant og matfag (RM) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. b: Fylkestinget ønskjer at skulen vidareutviklar akvakulturtilbodet med auka vekt på internasjonalisering. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: a) Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og arbeidslivstreningstilbodet på bilskade og sykkelreparatør vert vidareført på skulen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skulen får litt utviding og noko ombygging. b) Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TO- 19

25 tilbodet ved skulen vert vidareført. I tillegg får skulen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet vert vidareført. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskulen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. Det er ein føresetnad at prosjekta som er oppretta innan realfag, og i samarbeid med ungdomsskulen, vert vidareførte. c) Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. HO får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned, og tilbodet på Bergen katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. d) Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. KEM-verkstad-fasilitetar vert vidareført inntil utbygginga på Årstad og Åsane er ferdig. e) Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skulen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skulen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy/Straume. 6. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført med same fagtilbod som i dag. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), helse- og oppvekstfag (HO), elektrofag (EL), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført med uendra kapasitet. b. Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs vert slått saman til ein skule, lokalisert til Rubbestadnes. PÅ og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs. Service og samferdsel (SS) vert overført til Rubbestadnes vgs. c. Fagtilbodet og dimensjoneringa ved Rubbestadnes vgs vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og overført frå Bømlo vgs. «Blåbygget» og internatbygget vert fasa ut og erstatta med eit nytt og betre tilrettelagt bygg som tek høgde for utvida elevtal og kapasitetsauke. d. Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinert skule på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskule på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. 20

26 f. Stord Saghaugen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen vil tilby idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. ID, MDD og PÅ vert regionale tilbod for region Sunnhordland. Skulen vert knutepunktskule for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Skulen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. g. Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen vil tilby bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skulen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskule), og administrere det regionale VO-senteret. Skulen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført som tilbod ved skulen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skulen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM), TO-tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skulen. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skule lokalisert til Norheimsund. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. VG2 kjøretøy vert og vidareført. I første omgang vil skulen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skulen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Idrettsfag (ID) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. TIP vert dimensjonert etter søkjartal. VG2 barne- og ungdomsarbeidarfag skal vere VG2 helsearbeidarfag. Skulen har for mykje areal. Mogleg frigjering av gymnasbygningen vert utgreidd nærare. Yrkesbygget må eventuelt byggjast om før frigjering kan gjennomførast. c. Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skulen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskule). Skulen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skuleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skulen er fullt utbygd vil BA og TIP halde fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan

27 d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedteke i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthaldne i Kvam og Odda. Skulen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. punkt 6c. HFK set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid. 8. Fylkestinget vedtek at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssenter organisert under tre vidaregåande skular: Bergen katedralskole, Nye Voss gymnas og Stord Vabakkjen vgs. Dei tre sentera vil administrere VO-tilboda og arrangere kurs på eigne og andre skular der det er stor nok etterspurnad. Bergen katedralskole vil i hovudsak bruke dei tidlegare lokala til Bergen handelsgymnasium til si VO-verksemd. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskule etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten I første omgang vert Laksevåg vurdert som produksjonsskuletilbod. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003, rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekt på vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksemplar frå vellukka utbyggingsprosjekt. 11. Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Administrativ samordning av fagskulane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular med desentraliserte tilbod. a. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. b. Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 12. Strukturendringane i punkt 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skulane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokale før endringar i skule- og tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak, vert strukturendringane gjennomførte når byggjeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreie framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringane som følgjer av punkt Ved oppretthalding av studiespesialiserande (ST) ved Fana gymnas, Laksevåg vgs og Arna vgs, må kapasiteten justerast ned tilsvarande på dei skulane som var foreslått med auka kapasitet i fylkesrådmannen sitt opprinnelege forslag. 15. Fram mot fylkestinget ber ein om at fylkesrådmannen legg fram ei oversikt med dei økonomiske konsekvensane av innstillinga frå fylkesutvalet. 22

28 36/13 EVALUERING AV DROSJEVERKSEMDA I BERGEN KØYREOMRÅDE 2012 Aud Karin Oen sette fram slikt forslag «Ny innstilling: Fylkesutvalet tek evalueringa av drosjeverksemda til orientering, og godkjenner endringane i drosjereglementet slik dei går fram av saka med desse tillegga: 1. Alle nye drosjeløyve i Bergen og Hordaland bør tildelast søkjarar med hybrid- eller el-bilar. 2. Etter mønster frå Akershus fylkeskommune ynskjer fylkesutvalet ei forsøksordning der el-taxi på Flesland kan køyra først i køen. Administrasjonen kjem attende med sak om ladestasjonar for el-taxi på haldeplassar.» Røysting Oen sitt forslag punkt 1 fekk 6 røyster (SV, A, Sp) og fall. Oen sitt forslag punkt 2 fekk 1 røyst (SV) og fall. Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet tek evalueringa av drosjeverksemda til orientering, og godkjenner endringane i drosjereglementet slik dei går fram av saka. 2. Fylkesutvalet ønskjer i tillegg å peike på at det er viktig med god, enkel rapportering og ønskjer at det vert teke ein gjennomgang av rutinar og krav rundt dagens rapportering slik at den sikrar best mogeleg grunnlag for måloppnåing. 37/13 NÆRINGSRETTA MIDLAR TIL REGIONAL UTVIKLING - GODKJENNING AV ANDRE TILTAK I PLAN FOR BRUK AV KOMPENSASJONSMIDLAR Astrid F. Selsvold sette på vegner av A og Sp fram slikt forslag a): «Fylkesutvalet godkjenner alle prosjekta under område Andre tiltak med unntak av tiltak 5.2 Næringsutvikling i Kvinnherad, 5.5 Kultursenteret på Sunde og tiltak 5.6 Galeas Gurine i Plan for bruk av kompensasjonsmidlar 2012.» Terje Søviknes sette på vegner av FrP, H og V fram slikt forslag: «Nytt punkt 3: Fylkesutvalet ber om at fylkesrådmannen kvalitetssikrar at tildelingane er i tråd med relevant lovverk. For tiltak 5.2 Næringsutvikling i Kvinnherad, gjeld dette spesielt forvaltningslova og EØS-lovgjevinga.» Astrid F. Selsvold sette fram slikt forslag b): «Behandling av tiltak 5.2 Næringsutvikling i Kvinnherad vert utsett.» Røysting Selsvold sitt forslag b) vart samrøystes vedteke. Søviknes sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen sitt forslag vart vedteke med 8 røyster mot 7 røyster (A, Sp, SV, KrF) for Selsvold sitt forslag a). 23

29 VEDTAK 1. Fylkesutvalet godkjenner alle prosjekta under område Andre tiltak med unntak av tiltak 5.5 Kultursenteret på Sunde og tiltak 5.6 Galeas Gurine i «Plan for bruk av kompensasjonsmidlar 2012». 2. Fylkesutvalet ber om at frigjorte midlar frå tiltak 5.5 og 5.6, totalt kr , vert overført til tiltak 5.3 Folgefonnsenteret. 3. Behandling av tiltak 5.2 Næringsutvikling i Kvinnherad vert utsett. 38/13 REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE SENTER I HORDALAND - SENTERSTRUKTUR, TENESTER OG HANDEL. VEDTAK AV PLANPROGRAM Mona Røsvik Strømme gjorde framlegg om Tom-Christer Nilsen, H som leiar og Terje Søviknes, Frp som medlem i styringsgruppa. Ruth Grung gjorde framlegg om Astrid F. Selsvold, A som medlem i styringsgruppa. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Strømme og Grung sine forslag vart samrøystes vedtekne. VEDTAK 1. Fylkesutvalet vedtek med heimel i plan- og bygningslova 8-3 planprogram for regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel med fylgjande endringar: a. 2.1 og 4.1 Føremål, kulepunkt 1, 2. setning: «Planen skal avklare funksjonar og forventingar til fylkessenter, regionsenter og kommunesenter og beskrive korleis dei ulike sentera skal fungere i forhold til kvarandre.» b. 4.2 Kva skal gjerast i planarbeidet: «Planarbeidet skal gje rammer for avgrensing av regionsenter og kommunesenter.» c. 4.2 Behov for utgreiingar: «Spørjeundersøking retta mot heile befolkninga om kva som er eit attraktivt sentrum. Undersøkinga skal gje informasjon om kva ungdom meiner.» d. 6.3 Konsultasjonsmøte: «Konsultasjonsmøte med regionsenterkommunane og tematiske konsultasjonar med relevante aktørar og interessentar.» 2. Fylkesutvalet oppnemner og inviterer til styringsgruppa a. Fylkesutvalet oppnemner 3 medlemmer frå fylkestinget; ein av desse som leiar: Leiar: Tom-Christer Nilsen, H Medlem: Terje Søviknes, Frp Medlem: Astrid F. Selsvold, A b. Fylkesutvalet inviterer Bergen kommune som medlem i styringsgruppa, og ber om at regionråda oppnemner ein representant for sin region: Hardanger, Sunnhordland, Nordhordland, og at Regionrådet Vest koordinerer med kommunane utan regionråd i Midthordland og oppnemner ein representant. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppnemna kommunar og andre medlemmer i den administrative arbeidsgruppa i samsvar med planprogrammet. 24

30 39/13 PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KLIMAPLAN FOR HORDALAND - FORSLAG TIL HØYRINGSUTKAST Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Fylkesutvalet sender forslag til planprogram på høyring i seks veker med høyringsfrist 5. april /13 HANDLINGSPROGRAM REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA. Ruth Grung gjorde framlegg om Rasmus Rasmussen, A som Hordaland fylkeskommune sin representant til Rådet for Hardangervidda. Mona Røsvik Strømme gjorde framlegg om Magnar Lussand, Sp som representant. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. Grung og Strømme sine forslag vart samrøystes vedtekne. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget i Hordaland vedtar Handlingsprogram Regional plan for Hardangervidda, datert Handlingsprogrammet skal rullerast årleg, første gang i Attståande midlar frå planprosjektet vert disponert slik handlingsprogrammet legg opp til. 4. Som Hordaland fylkeskommune sine representantar til Rådet for Hardangervidda vert oppnemnde: Rasmus Rasmussen, A Magnar Lussand, Sp 5. Vedtaket vert gjort med føresetnad om at dei to andre fylka gjer likelydande vedtak. 41/13 INNSPEL FRÅ HORDALAND FYLKESKOMMUNE TIL JORDBRUKSFORHANDLINGANE 2013 Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Nytt punkt 1: Norsk landbruk må i størst mogeleg grad vera tufta på norske ressursar. Hordaland kan visa til gode grasareal og rike utmarksressursar. Bruk av desse må stimulerast for å snu den negative trenden med minkande produksjon av lam- og storfekjøt. I ei tid med sterk strukturrasjonalisering innan mjølkesektoren, er det viktig for Hordaland å oppretthalda produksjonen. Punkt 2 vil eg slå saman med pkt. 4. Punkt 3 som i framlegget. 25

31 Nytt punkt 4: Verkemidlane i landbrukspolitikken må vera tilpassa ressursgrunnlaget i dei einskilde regionane. Hordaland sitt særtrekk er mellom anna oppstykka grasareal og store utmarksbeiteområde. For å målretta avtalemidlane betre, må ein større del forvaltast av fylkespolitiske organ.» Røysting Oen sitt forslag fekk 7 røyster (SV, Sp, KrF, A) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Hordaland fylkeskommune vil kome med følgjande innspel til jordbruksforhandlingane 2013: 1. I Hordaland er det no ei auka satsing for å få opp mjølkeproduksjonen gjennom å ta bruk ny teknologi som til dømes robotar. Hordaland fylkeskommune ber om at Landbruks- og matdepartementet støttar opp om denne satsinga. 2. Verkemidlane i landbrukspolitikken må vere tilpassa ressursgrunnlaget i dei einskilde regionane. Hordaland sitt særtrekk er mellom anna oppstykka grasareal og store utmarksbeiteområde. 3. Det bør satsast på eit nasjonalt utviklingsprogram for frukt- og bærdyrking som legg særleg vekt på auka kompetanse, nye sortar og dyrkingsteknikkar. 4. For å målrette avtalemidlane betre, må ein større del forvaltast regionalt av fylkespolitiske organ. 42/13 HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA OG OFFENTLEGLOVA Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Fylkesutvalet viser til «Høringsnotat om endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet)» datert Fylkesutvalet stør endringane som er foreslått og meiner dei gir eit klårare og meir einsarta regelverk. 43/13 KOLLEKTIVMELDINGA 2012 Nils-Olav Nøss sette på vegner av A fram slikt oversendingsforslag: «Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen om at det i framtidige kollektivmeldingar kjem fram oversyn over endring i kjøp av ulike reiseprodukt. Fylkesutvalet ønskjer og systematisk oversyn over kva linjer og tilbod som har særlege problem med framkome i rushtida.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Tillegg til innstillinga: «Fylkesutvalet ber om saker for: 1. Radikale grep for å gje bussane i Bergensregionen køfri framkome med vekt på kollektivfelt på alle 4-felts innfartsårer. Saka skal drøfte om trafikketaten i Oslo sine 26

32 nyleg framlagte 100 idear for kollektiv-oslo også kan betre kollektivtilbodet i Bergen. 2. Kollektivløysingar for vestsida av Sørfjorden og Fv 7 Granvin-Norheimsund som fylkesutvalet i møtet bad administrasjonen om å koma med framlegg til. Fylkesutvalet er uroa for eit svekka kollektivtilbod i Hardanger og Kvam og ber om at desse forslaga vert presenterte før påske. 3. Opprusta kollektivtilbod til Osterøy med ruter som har færre omstigingar for passasjerar som har lang reise. 4. Samanliknbare tal for ruteproduksjon for rutepakkane utanfor Bergen (jmf. plan s. 16) med passasjertal, passasjerkm., inntekter, utgifter og passasjertilfredsheit. 5. Samanliknbare tal for gjennomsnittsfart og forseinkingar på bussrutene. 6. Hurtigbåttilbod mellom Sotra og Bergen. 7. Direkteferje mellom Klokkarvik og Hjellestad.» Røysting Innstillinga vart vedteken som innstilling til fylkestinget med 10 røyster mot 5 røyster (SV, A) for Oen sitt forslag. Nøss sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget tek «Kollektivmeldinga 2012» til orientering. 44/13 BYBANEN BYGGETINN 3 - OPPSTART AV GRUNNARBEID FOR VERKSTAD OG DEPOT Mona Røsvik Strømme stilte spørsmål ho var ugild fordi ho er styremedlem i Bybanen AS, då vedtaket kan få økonomiske konsekvensar for selskapet. Fylkesutalet vedtok samrøystes at Mona Røsvik Strømme var ugild, jf. forvaltningslova 6, 2. ledd. Strømme gjekk frå under røystinga. Det var 14 representantar til stades. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget godkjenner at grunnarbeida for verkstad og depotområdet på Flesland til bruk for Bybanen vert starta opp slik at framdrifta av byggetrinn 3 for Bybanen kan gå som planlagt. Fylkestinget godkjenner at det vert stilt til rådvelde inntil 40 mill. kr til dette arbeidet. 45/13 SUNNHORDLAND LUFTHAVN A/S - STYRKING AV EIGENKAPITALEN Terje Søviknes gjekk frå som ugild fordi han er styremedlem i Sunnhordland lufthavn AS. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Sigbjørn Framnes møtte for Terje Søviknes i saka. 27

33 Mona Hellesnes sette på vegner av V, Frp og H fram slikt forslag: «Tillegg: Selskapet skal innan juni i år leggje fram ein driftsplan for dei neste tre åra som viser korleis ein skal sikre ei god økonomisk utvikling. Planen må og innehalde eit oversyn over forventa investeringar i perioden, og finansieringa av desse.» Røysting Innstillinga vart vedteken som innstilling til fylkestinget mot 3 røyster (Sp, KrF, SV). Hellesnes sitt forslag vart vedteke som innstilling til fylkestinget mot 1 røyst (KrF). INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Under føresetnad av at Stord kommune går inn med ny aksjekapital i Sunnhordland Lufthavn AS, går Hordaland fylkeskommune inn med 21 %, dvs. kr Budsjettet for 2013 vert endra slik: Stad Art Prosjekt Tekst Meirutg. Meirinnt Sunnh. Lufthavn - aksjar Bruk av investeringsfond Selskapet skal innan juni i år leggje fram ein driftsplan for dei neste tre åra som viser korleis ein skal sikre ei god økonomisk utvikling. Planen må og innehalde eit oversyn over forventa investeringar i perioden, og finansieringa av desse. 46/13 SØKNAD FRÅ TURBUSS AS OM RUTELØYVE FOR STREKNINGAR I FJELL KOMMUNE Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet tildeler Turbuss Vest AS ruteløyve for følgjande strekningar med sidevegar, på vilkår som nemnde i punkt 2-5: a) Turøy Solsvik Angeltveit Straume terminal. b) Syltøyna Algrøyna Sekkingstad Straume terminal. c) Kallestad Haganes Straume terminal. d) Ågotnes ved Vasshilleren Fjæreide Morland Straume terminal. e) Tyssøy Bjorøy Straume terminal. 2. Ruteløyvet gjeld serviceruter på oppdrag frå Fjell kommune. 3. Ruteløyvet gjeld for 4 år. 4. Ruteløyvet kan trekkjast attende dersom det kjem i konflikt med ruter i regi av Skyss. 5. Gjeldande takstar og ruteplan, herunder bruk av haldeplassar, skal vere godkjend av Hordaland fylkeskommune. 28

34 47/13 RULLERING UTVIKLINGSPLAN FOR SKYSS 2013 Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Ny innstilling: Fylkesutvalet godkjenner rullert utviklingsplan for Skyss 2013 med desse tillegga: 1. Fylkesutvalet gjev Skyss i oppdrag å vera pådrivarorganisasjon for kollektivfelt i Bergensregionen. 2. All vidare takstendring for rutetilbod i Hordaland skal gje lågare takstar.» Nils- Olav Nøss sette fram slikt forslag: «Tillegg til forslaget frå Aud Karin Oen: Nye punkt: 3. Ungdom må særleg prioriterast ved dimensjonering av kollektivtransport i distrikta. 4. Ein må gå i dialog med store sentrale arbeidsplassar som t.d. Haukeland universitetssjukehus for å leggje betre til rette for arbeidsreiser med buss. 5. Ein må ha særleg fokus på samordning mellom ulike transportmiddel.» Røysting Oen sitt forslag fekk 6 røyster (SV, A, Sp) og fall. Nøss sitt forslag punkt 3 fekk 6 røyster (SV, A, Sp) og fall. Nøss sitt forslag punkt 4 vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. Nøss sitt forslag punkt 5 vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget godkjenner rullert utviklingsplan for Skyss Ein må gå i dialog med store sentrale arbeidsplassar som t.d. Haukeland universitetssjukehus for å leggje betre til rette for arbeidsreiser med buss. 3. Ein må ha særleg fokus på samordning mellom ulike transportmiddel. 48/13 INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, Tom-Christer Nilsen sette fram slikt forslag: «Saka vert utsett.» Røysting Nilsen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Saka vert utsett. 49/13 HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP 29

35 Inge Reidar Kallevåg, Terje Søviknes, Ruth Grung, Astrid F. Selsvold, Torill Selsvold Nyborg, og Helge André Njåstad gjekk frå som ugilde fordi dei er styremedlemer i bompengeselskap. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Sigbjørn Framnes møtte for Inge Reidar Kallevåg i saka. Aslaug Hellesøy møtte for Torill Selsvold Nyborg. Siri Klokkerstuen møtte for Ruth Grung, men vart funne ugild fordi ho er styremedlem i bompengeselskap. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Klokkerstuen gjekk frå som ugild. Det var 11 representantar til stades. Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: 1. «Fylkesutvalet stiller seg positiv til intensjonen med omstrukturering av bompengeselskapa for å kutta kostnader, noko som bør vera svært vesentleg for talet på selskap, storleiken og lokaliseringa. 2. Fylkesutvalet legg til grunn at det vert opna opp for at også «minimumsløysinga» (eit bompengeselskap per fylke) kan etablerast.» Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet tek rapporten til orientering, men ser dessverre ikkje at rapporten gjev eit fullgodt grunnlag for å kunne ta stilling til om effektiviseringsvinsten ved den skisserte regionale selskapsstrukturen er til stades. Hordaland fylkeskommune har lenge hatt merksemd på ei mogleg omorganisering av bompengebransjen, og stiller seg positiv til intensjonen om effektivisering av bompengeinnkrevjinga. 2. Som hovudaksjonær i svært mange bompengeselskap, ser vi at den største effektiviseringsvinsten ligg i den heilskaplege strukturen og organiseringa av bompengebransjen totalt sett. Det er vesentleg at dette vert lagt til grunn når ei avgjerd om omorganisering og effektivisering av selskapa skal takast, då effektiviseringspotensialet ikkje kan hentast ut utan ei betring av rammevilkåra for bransjen. 3. Det er viktig at ei omorganisering bidrar til overføring av kompetanse mellom dagens selskap, gjev auka effektivisering og god utnytting av stordriftsfordelar. Det må leggjast til rette for at selskapa sjølve kan vurdera kva av kjerneoppgåver det er føremålstenleg å utføra sjølve og kva som skal konkurranseutsetjast. 4. Fylkesutvalet legg til grunn at det vert opna opp for at også «minimumsløysinga» (eit bompengeselskap pr. fylke) skal kunne etablerast. Det må vera fylkeskommunen som hovudeigar som skal ha den reelle styringa med selskapet/selskapa. 5. Fylkesutvalet meiner at det må leggjast til rette for at selskapa skal kunne oppnå effektiv drift, framfor at Statens vegvesen skal drive detaljstyring. Det skulle ikkje vere behov for å etablera noka form for godkjenningsordning for driftsbudsjetta i selskapa. Kontroll av effektiv og rett drift må ivaretakast på lik linje med anna verksemd som fylkeskommunen har ansvaret for. 50/13 SAK OM FASTLANDSSAMBAND FOR LERØY-BJELKARØY - FINANSIERING AV OMRÅDEREGULERING MED KONSEKVENSUTGREIING 30

36 Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet viser til fylkestinget si handsaming av Regional Transportplan for Hordaland og tilhøyrande handlingsprogram som gjeld fram til Fylkesutvalet går ikkje inn for at Hordaland fylkeskommune i inneverande planperiode tek på seg oppgåva med prosjektleiing og hovudfinansiering av vidare områderegulering og konsekvensutgreiing av fastlandssamband for Lerøy-Bjelkarøy. 2. Fylkesutvalet går inn for til at fylkeskommunen tek del i finansieringa av reguleringsplanarbeidet, avgrensa til den delen som omfattar referansealternativet 0+, og legg til grunn at kostnaden med dette vert innarbeidd i plan- og byggeprogrammet for fylkesvegar Fylkesutvalet vil peika på at når det gjeld fastlandssamband, må ein koma attende til dette i rulleringa av RTP. 51/13 HORDALAND FAGSKULESTYRE SI TILRÅDING AV NY FAGSKULESTRUKTUR I SAMBAND MED SKULEBRUKSPLANEN Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Alternativt forslag: Fagskolane bør lokaliserast tett opp til relevante vidaregåande skolar og næringsliv. Det vil styrkje dei vidaregåande skolane som regionale kompetansesenter. Det gjer det enklare å rekruttere gode lærarar og styrkjar kvaliteten på opplæringa, samt moglegheit til kursverksemd. Eit kvalitativt godt og desentralisert utdanningstilbod vil bidra til auka verdiskaping.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Fylkestinget vil oppretthalda tilbodet som no. Fylkestinget støttar ikkje utspelet om å samla fagskulen sentralt i «3 robuste fagmiljø» og meiner fylkeskommunen ikkje skal privatisera ansvaret sitt for fagskulen. Hordaland fagskule har siste 10-året bygd ut eit framtidsretta og godt fagskuletilbod heimla i Fylkesplanen og Regional planstrategi, som ein del av HFK sitt arbeid med regional utvikling: «Dei vidaregåande skolane, med til dømes fagutdanningane, er viktige ressurssenter for lokal utvikling. Vi må fremje eit lærande samfunn ved å gjere utdanning og læring til ein tydeleg integrert dimensjon i all samfunnsutvikling» (F.planen) Fagskuleutdanninga skal gjevast innanfor prioriterte samfunnsområde (fagskulelova 1a), og fagskulane er og kan i enno større grad bli, ein viktig reiskap for å hjelpa til med kompetanseheving i distrikta. I samarbeid med lokalt næringsliv ligg det eit stort potensiale for opplæring i fagskulane. Måten ein organiserer dette på kan bli avgjerande for både kvalitet og nytte. No er tilbodet organisert med eit felles fagskulestyre og 7 ulike tilbydarar, og at dei vidaregåande skulane kan gje fagskuletilbod, styrkjer både fagmiljøet og rekrutteringa til dei ulike yrka. Nokre fulltidsstudium kan gjevast i "Utdanningsbyen Bergen", men fleire utdanningar treng nære relasjonar til praksisfeltet og aktuelle næringar. Fylkeskommunen må også i framtida gje tilbod for fagarbeidarar der dei bur, slik at dei lettare kan kombinera arbeid og studiar.» Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Grung sitt forslag fekk 6 røyster (A, SV, Sp) og fall. 31

37 Innstillinga vart vedteken som innstilling til fylkestinget mot 6 røyster (A, SV, Sp). INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget tek denne saka til orientering, medan framtidig struktur for fagskulane i Hordaland vert avgjort i handsaming av skulebruksplanen. 52/13 FORPROSJEKT - ÅRSTAD VGS - NYTT MELLOMBYGG A OG B Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget godkjenner forprosjektet for tilbygg mellom bygg A og B ved Årstad vgs med eit kostnadsoverslag på 30 mill. kr. 53/13 STYRINGSDOKUMENT FOR DET PEDAGOGISKE UTVIKLINGSARBEIDET VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK Fylkesutvalet vedtek «Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane for ». 54/13 HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR Innstillinga vart samrøystes vedteken VEDTAK Fylkesutvalet støttar forslaga til endringar slik dei kjem fram i høyringsnotatet. 55/13 NEDLEGGING AV EIDFJORD TANNKLINIKK Mona Hellesnes sette på vegner av V, H og Frp fram slikt forslag: 1. «Fylkesutvalet vedtek at Eidfjord tannklinikk vert nedlagt frå Arbeidet med ny tannhelseplan for tidsrommet vil starte innan kort tid. Den nye tannhelseplanen må avgjere korleis det framtidige tannhelsetilbodet for alle dei tre kommunane Granvin, Ulvik og Eidfjord skal organiserast. 3. Dei tre kommunane skal i fellesskap vere med i drøftingar om organiseringa.» Astrid Selsvold sette fram slikt forslag: «Nytt punkt 2: Prioritert klientell busett i Eidfjord kommune vil få sitt tannhelsetilbod ved Ulvik tannklinikk.» 32

38 Røysting Innstillinga fekk ingen røyster og fall. Selsvold sitt forslag fekk 7 røyster (A, SP, SV, KrF) og fall. Hellesnes sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (A, SP, SV, KrF). VEDTAK 1. Fylkesutvalet vedtek at Eidfjord tannklinikk vert nedlagt frå Arbeidet med ny tannhelseplan for tidsrommet vil starte innan kort tid. Den nye tannhelseplanen må avgjere korleis det framtidige tannhelsetilbodet for alle dei tre kommunane Granvin, Ulvik og Eidfjord skal organiserast. 3. Dei tre kommunane skal i fellesskap vere med i drøftingar om organiseringa. 56/13 TILSKOT FRÅ PROSJEKT BRYGGEN - FRAMLEGG TIL RETNINGSLINER Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet vedtek retningslinjer for tilskot frå Prosjekt Bryggen. 2. Fylkesutvalet gjev fylkesrådmannen mynde til å fordele tilskot til tiltak i ordninga. 57/13 MUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013 Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget vedtek museumsplanen sitt handlingsprogram for 2013 slik det går fram av saka. 2. Fordeling av museumsplanmidlar for 2013, 2 millionar kroner, er i handlingsprogrammet fordelt på det einskilde tiltak, men ikkje spesifisert med omsyn til enkeltinstitusjonane. Ei slik fordeling vert å kome attende til i eiga sak for vedtak i kultur og ressursutvalet før sommaren. 58/13 PRIORITERINGAR FOR KULTURMINNEFORVALTINGA 2013 Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet tek «Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2013» til etterretning og vil bruke dei nasjonale prioriteringane som grunnlag for å føre vidare ein regionalt tilpassa kulturminnepolitikk for Hordaland i Fylkesutvalet oppmodar statlege styresmakter om å kostnadsrekne prioriteringane og knyte desse til auka overføringar til regionalforvaltninga frå statsbudsjettet. 3. Fylkesutvalet støttar vidareføringa av arbeidet med å utvikle og styrke kulturminnevernet gjennom partnarskap med kommunar og eigarar. 33

39 4. Fylkesutvalet ber om at det vert satsa særskilt på samarbeid med lokale styresmakter, og på styrking av kompetansen i kommunane innan kulturminnefeltet. 5. Fylkesutvalet ber om at administrasjonen gjev dei uavslutta fredingssakene høg prioritet, og at arbeidet med fredingsstrategi vert ført vidare. 6. Fylkesutvalet viser til istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige og ber om at dei statlege løyvingane vert kraftig auka slik at ein kan nå målet om istandsetting av alle bygg før Fylkesutvalet oppfordrar til å styrkje handverkskompetansen i byggjenæringa ved kurs og samlingar, og ved å nytte istandsettingsprosjekt som opplæringsarena. 8. Fylkesutvalet støttar vidareføring og utvikling av det regionale fartøyvernet i samarbeid med frivillige og fagmiljøa i og utanfor forvaltinga. 9. Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak om å vektleggje formidling for å vise kvifor kulturminna og kulturmiljøa i Hordaland er viktige. Dette for å få fram potensialet for berekraftige, lokale og regionale verdiskapingstiltak, og tydeleggjere Hordaland fylkeskommune som ein tilstadeverande og viktig fagleg støttespelar. 10. Fylkesutvalet ber om at det vert lagd til rette for at musea tek eit større formidlingsansvar for lokale kulturminne 11. Fylkesutvalet viser til at mange av kommunane i Hordaland manglar kommunedelplan for kulturminne. Utvalet har ei målsetting om at alle kommunane i fylket utarbeider kulturminneplanar før /13 STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 ( ) - FRÅSEGN Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Hordaland fylkeskommune ser det som positivt at Kulturdepartementet legg fram ei melding som tek for seg utfordringane på arkivfeltet og har ambisjonar om eit heilskapleg og samordna blikk på arkivsektoren. 2. Hordaland fylkeskommune vil peike på at meldinga har mangelfull og fragmentarisk omtale av regionale og lokale arkivinstitusjonar, noko som gjer at meldinga likevel vantar eit heilskapleg nasjonalt perspektiv. 3. Hordaland fylkeskommune ser positivt på at Riksarkivet tek ansvar for å utvide samarbeid med det kommunale arkivmiljøet for å utvikle metodar og tekniske løysingar for eit moderne digitalt depot for bevaring av elektroniske arkiv. Hordaland fylkeskommune saknar likevel ei djervare satsing på oppbygging av kompetanse og utvikling av samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, internasjonalt samarbeid og nærare kontakt med universitet- og høgskulemiljøet i Noreg og i utlandet. 4. Hordaland fylkeskommune ser positivt på at meldinga kjem med forslag om at arkivlova med forskrifter bør reviderast og oppdaterast for å ta omsyn til den teknologiske utviklinga i sektoren. I denne samanhengen er det påkravd at ein legg opp til forpliktande samarbeid mellom alle forvaltningsnivå. 5. Hordaland fylkeskommune ser det som særs viktig at verksemder som utfører oppgåver på vegner 34

40 av det offentlege, skal ha påbod om å følgje regelverk for offentleg arkiv. 6. Meldinga meislar ikkje ut nokon politikk som kan vere med på å styrkje arbeidet med privatarkiv verken nasjonalt eller regionalt. Hordaland fylkeskommune saknar omtale av tiltak og finansieringskjelder for å styrke og samordne arbeidet med privatarkiv. 60/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 61/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 62/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I ENGELSK Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 63/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Støttar endring på områda: Justert formålstekst Endra namn og inndeling på hovudområde Omtale av grunnleggjande andre ferdigheiter Endring i kompetansemåla Vurderingsordningar skal vera som i dag med tre karakterar i faget (alternativ 1). Obligatorisk eksamen og standpunkt etter Vg3.» Terje Søviknes sette fram slikt forslag: «Sidemål må være et valgfritt fag. HFK støtter ikke forslag om obligatorisk sidemål». Røysting Søviknes sitt forslag fekk 5 røyster (Frp, 2H) og fall. Grung sitt forslag fekk 6 røyster (A, SP, SV) og fall. 35

41 Innstillinga vart vedteken mot 7 røyster (1H, A, Sp, SV). VEDTAK Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 64/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVAR MED KORT BUTID I NOREG Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 65/13 FINANSFORVALTNINGA I 2012 Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget tek rapporten om finansforvaltninga i 2012 til orientering. 66/13 SØKNAD OM UTVIDA ARRANGEMENTSSTØTTE TIL FREESTYLE - VM 2013 Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Fylkesutvalet i Hordaland løyver eit ekstra tilskot på kr til Freestyle-VM 2013 AS p.g.a. den ekstraordinære budsjettmessige situasjonen arrangøren har kome i som følgje av sviktande inntekter frå private sponsorar. Budsjettet vert endra slik: konto Til rådvelde for fylkesutvalet går ned med kr konto Tilskot til idrettsarbeid aukar med kr /13 REGIONALE KOMITEAR FOR MEDISINSK OG HELSEFAGLEG FORSKNINGSETIKK (REK) - FORSLAG PÅ MEDLEM OG VARAMEDLEM Birthe Eriksen gjorde framlegg om Mona Røsvik Strømme, H som medlem i regional komité for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk. Torill Selsvold Nyborg gjorde framlegg om Aslaug Hellesøy, KrF som varamedlem. Røysting Eriksen og Nyborg sine forslag vart samrøystes vedtekne. 36

42 VEDTAK Til regional komité for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk REK Vest har Hordaland fylkeskommune følgjande kandidatar for perioden : Medlem: Mona Røsvik Strømme, H Varamedlem: Aslaug Hellesøy, KrF 68/13 OPPFØLGING AV REGIONAL PLANSTRATEGI OG FORDELING AV MIDLAR TIL REGIONAL PLANLEGGING 2013 Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK 1. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet kr Regional kulturplan kr Rullering av klimaplan for Hordaland kr Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet kr Forvaltningsplan for vassregion kr Regional plan for attraktive senter i Hordaland kr Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger kr Overførte midlar frå kr Totalt kr 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til mindre justeringar av budsjettet etter behov. 69/13 FV 7 - HAUKANESBERGET - OMDISPONERING AV RASSIKRINGSMIDLAR Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Med grunnlag i godkjent reguleringsplan for rassikringsprosjektet Fv 7 Haukanesberget, omdisponerer fylkestinget budsjettmidlar frå Lussandberget til Haukanesberget med 39 mill. kr for Fylkestinget godkjenner tilrådd løysing frå Statens vegvesen for Haukanesberget med kostnadsoverslag på 197,5 mill. kr. Løysinga omfattar tunellbreidde på 9,5 meter og ekstra belysning for å gi betre forhold for gåande og syklande. Gro Stien Thorvaldsen sekretær 37

43 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkesutvalet Dato: 12. mars 2013 Kl.: Stad: Radisson Blu Royal Hotel (Bryggen), Bergen Saknr.: 70/13 MØTELEIAR Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen DESSE MØTTE Grung, Ruth (A) Valle, Sveinung (A) Selsvold, Astrid F. (A) Søviknes, Terje (Frp) Njåstad, Helge Andre (Frp) Hjemdal, Silje (Frp) Nilsen, Tom-Christer (H) Strømme, Mona Røsvik (H) Kallevåg, Inge Reidar (H) Eriksen, Birthe (H) Nyborg, Torill Selsvold (KrF) Bondhus, Benthe (Sp) Oen, Aud Karin (SV) Hellesnes, Mona Haugland (V) Beckham, Christopher Ray (A) FORFALL Nøss, Nils-Olav (A) DESSUTAN MØTTE Fylkesrådmann Rune Haugsdal Fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti Økonomidirektør Johnny Stiansen Organisasjonsdirektør Ingrid Holm Svendsen Seniorrådgjevar Gro Stien Thorvaldsen som sekretær MERKNADER TIL INNKALLINGA Innkallinga vart godkjent utan merknader. GODKJENNING AV SAKLISTA Saklista vart godkjend utan merknader. 1

44 SAKNR. 70/13 SPØRSMÅL OM DELTAKING I FORSØK MED Å OVERFØRE REGIONAL KULTURMINNEMYNDE TIL STATEN VED FYLKESMANNEN Det var 13 representantar til stades. Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget i Hordaland ser det ikkje formålstenleg å sentralisere og avpolitisere kulturminnevernet og overføre ansvaret for kulturminneforvaltninga til Fylkesmannen. 2. Fylkestinget i Hordaland har ikkje interesse av å delta i forsøk med å overføre ansvaret for kulturminneforvaltninga til Fylkesmannen. Gro Stien Thorvaldsen sekretær 2

45 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 72/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Rekneskapsrapport pr. februar 2013 Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 9

46 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak Arkivnr. 111 Saksh. Vetlesand, Nils E. Saksgang Møtedato Fylkesutvalet REKNESKAPSRAPPORT PR. FEBRUAR 2013 SAMANDRAG I samsvar med rapporteringsrutinane legg fylkesrådmannen fram rapport om rekneskapsutviklinga ved utgangen av februar Det er enno for tidleg å koma med prognose for året. Skatteinngangen så langt i 2013 har vore i samsvar med det som er budsjettert. For dei fleste sektorane viser rapporten godt samsvar mellom forbruk og budsjett. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet tek rekneskapsrapporten pr. februar 2013 til orientering. Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør Vedlegg: Tabelloversyn 10

47 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok i sak 159/11 Rapporteringsrutinar rekneskapsrapport pr. 1. halvår, opplegget for rekneskapsrapportering. Vedtaket inneber at ein i tillegg til tertialrapportane til fylkestinga i juni og oktober skal ha rapportering til fylkesutvalet ved utgangen av månadane februar, juni og oktober. I tråd med dette opplegget har fylkesrådmannen i denne saka ein gjennomgang av rekneskapen ved utgangen av februar. Rekneskapsrapport ved utgangen av februar Rekneskapsføring for februar vart avslutta 12. mars. Det er enno tidleg på året og vanskeleg å gje gode prognosar for korleis ein vil koma ut. Det vedlagde tabelloversynet som viser rekneskapen ved utgangen av februar, kan gje ein peikepinn. Ved jamt forbruk gjennom året skal om lag 17 % av budsjettet vera brukt etter to månader. For dei fleste budsjettområda viser tabelloversynet godt samsvar med dette. Det er sjølvsagt avgjerande for rekneskapsresultatet at skatteinngangen er i tråd med budsjettet og at det er budsjettkontroll innanfor dei store sektorane opplæring og samferdsel. Samferdsel Fylkesrådmannen har det siste året hatt særleg oppfølging av samferdselssektoren. Samferdselssjefen har månadleg gjennomgang av utviklinga med fokus på økonomi, men også andre faktorar som er viktige for kollektivtransporten. I tillegg har eit konsulentselskap hatt gjennomgang av månadsrapportane. Konsulentselskapet legg fram ei evaluering av rapporteringsrutinane på samferdselsområdet før påske. Fylkesrådmannen kjem attende til denne evalueringa i tertialrapporten til fylkestinget i juni. Samferdselssjefen opplyser at drifta dei to fyrste månadane av 2013 har gjeve små avvik i forhold til budsjettet. Pr. februar ligg trafikkinntektene om lag 3,0 mill. kr under budsjettet. Samferdselssjefen legg til grunn at den mindre svikten i hovudsak skuldast at to forhold som var rekna med i budsjettet enno ikkje er sette i verk: - Tilleggstaksten på kr 10 ved kjøp av billett på bussen - Auken i bompengesatsane i Bergen Samferdselssjefen peikar elles på at skuleskyssen viste meirforbruk i høve til budsjettet for Noko av meirforbruket i 2012 skuldast rekneskapstekniske tilhøve. Det er enno for tidleg å seia om ein har fanga opp heile meirforbruket i 2012 i budsjettet for Elevsamansetjing og reisemønster er her sjølvsagt avgjerande faktorar. Opplæring Opplæringsavdelinga har gjennomgang av rekneskapsutviklinga for dei vidaregåande skulane fleire gonger gjennom året. Første rapporteringsfrist for skulane er 20. mars med rapportering pr. februar. Opplæringsdirektøren opplyser at ein så langt ikkje har opplysningar som tyder på vesentlege budsjettoverskridingar. Tabelloversynet som ligg ved saka viser også godt samsvar mellom rekneskap og budsjett så langt i Elevinntaket hausten 2012 viser at det er teke inn 200 fleire elevar enn det som var fanga opp i budsjettet for Dette vil normalt verta fanga opp ved omdisponeringar gjennom året, men fylkesrådmannen vil følgja utviklinga på dette punktet. 11

48 Skatt og rammetilskot Skatt saman med inntektsutjamninga i rammeoverføringane gav i 2012 meirinntekter på om lag 135 mill. kr i høve til fylkeskommunen sitt budsjett. I overkant av 80 mill. kr av desse meirinntektene i 2012 var rekna med i dei reviderte statlege prognosane for Desse prognosane vart lagde fram i oktober 2012 i samband med statsbudsjettet for Den siste auken i skatteinntektene og dette var ein auke også på landsbasis kom altså heilt på slutten av året. Ein kan vona på at delar av skatteveksten på slutten av 2012 også vil medføra meirskatt i høve til budsjettet for Men så langt er skatteinngangen i samsvar med prognosane basert på skatteoverslaget i budsjettet. Det er enno tidleg på året, og ein vil få meir sikre haldepunkt etter kvart som ein får skatteinntekter for fleire månader. Oppsummering Det vedlagde tabelloversynet som viser rekneskapen ved utgangen av februar, kan gje ein peikepinn på korleis ein vil koma ut innanfor dei ulike budsjettområda. Ved jamt forbruk gjennom året skal om lag 17 % av budsjettet vera brukt etter to månader. For dei fleste budsjettområda viser tabelloversynet godt samsvar med dette. Nokre budsjettområde har ujamt forbruk gjennom året og dette går fram av tabelloversynet. Fylkesrådmannen har så langt ikkje opplysningar om eller haldepunkt for at det går mot vesentlege budsjettoverskridingar. Til fylkestinget sitt møte i juni vert rapport over rekneskapsutviklinga etter 1. tertial lagt fram. Då vil ein ha betre oversyn over rekneskapsutviklinga. M.a. vil ein då ha skatteinntekter for fire månader av 2013 og dermed oversyn over ein av dei viktigaste postane på inntektssida. 12

49 Rekneskap Forbruk i % Prognose Rekneskap feb Årsbudsjett av årsbud budsj.avvik feb Politiske organ og adm. Kostnader: ,8 % Inntekter: ,8 % Netto ,9 % Fellesfunksjonar Kostnader: ,4 % Inntekter: ,6 % -534 Netto ,2 % Opplæring Kostnader: ,3 % Inntekter: ,7 % Netto ,1 % Tannhelse Kostnader: ,9 % Inntekter: ,0 % Netto ,7 % Regional utvikling Kostnader: ,9 % Inntekter: ,2 % Netto ,4 % Fylkeskom. næringsverksemd Kostnader: ,1 % Inntekter: ,6 % Netto ,7 % Samferdsel Kostnader: ,8 % Inntekter: ,7 % Netto ,8 % Kultur Kostnader: ,5 % Inntekter: ,1 % Netto ,1 % Skatt og rammetilskot Inntekter: ,7 % Netto ,7 % Renter og avdrag Kostnader: ,5 % 795 Inntekter: ,1 % Netto ,5 %

50 Interne finansieringstransaskj Kostnader: ,0 % Netto ,0 % NTO DRIFT Momskomp. frå investering ,7 % NETTO FYLKET TOTALT

51 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 73/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Godkjenning av 3 prosjektrekneskapar innan skulesektoren Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 13

52 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak Arkivnr. 123 Saksh. Smørdal, Jon-Rune Saksgang Møtedato Fylkesutvalet GODKJENNING AV 3 PROSJEKTREKNESKAPAR INNAN SKULESEKTOREN SAMANDRAG Fylkesrådmannen tilrår i saka at prosjektrekneskapa for ombygging av ekspedisjon ved Askøy vgs med kostnadsramme på kr , ombygging av kontor ved Rubbestadneset vgs med kostnadsramme på kr og tilrettelegging for elev ved Laksevåg vgs med kostnadsramme på kr vert godkjent. Rekneskapen viser eit mindreforbruk i forhold til kostnadsramme på kr totalt for alle tre prosjekta. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet godkjenner prosjektrekneskapane i denne saka. Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør Vedlegg: Kontrollutvalssak 5/13 med oversyn over prosjektrekneskapane. 14

53 FYLKESRÅDMANNEN, : I breva dagsett til fylkesutvalet, har Deloitte stadfesta at prosjektrekneskapa gjev eit rettvisande bilete av at prosjekta er i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk. Oversyn over prosjektrekneskapar: Prosj. nr. Eining Føremål Budsjett/ k.ramme Rekneskap Avvik Avvik i % 2111 Askøy vgs Ombygging av ekspedisjon kr kr kr ,0% 2112 Rubbestadneset vgs Ombygging av kontor kr kr kr ,4% 2113 Laksevåg vgs Tilrettelegging for elev kr kr kr ,1% Totalt kr kr kr ,7% Prosjekta er finansiert med lån. Alle tre prosjekta kom ut med lågare kostnad enn kalkulert. Kontrollutvalet handsama saka i møte og vedtok følgjande uttale samrøystes: «1. Kontrollutvalet viser til konklusjon frå Deloitte, der det går fram at prosjektrekneskapa gjev eit rettvisande bilete av at prosjekta er i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk. 2. Kontrollutvalet tar konklusjonen frå Deloitte til etterretning. 3. Utvalet har elles ingen kommentar til prosjektrekneskapane. «Fylkesrådmannen tilrår at prosjektrekneskapane vert godkjent. 15

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 74/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren budsjettendring 2 Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 16

67 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 111 Saksh. Haavardtun, Helge; Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet REHABILITERING/OMBYGGING/MINDRE TILBYGG I SKULESEKTOREN BUDSJETTENDRING 2 SAMANDRAG I 2013 er det budsjettert med kr 105,0 mill. inkl. mva. til rehabilitering /ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. I denne saka vert det foreslått fordeling av 46,4 mill. kr. til internkontroll elektro, inneklima-, enøk- og ombyggingstiltak, tilbygg og universell utforming. Det er tidlegare i år løyvd kr 10,0 mill. kr. innafor denne posten. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet godkjenner slik fordeling av midlar til rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren 2013 og at det vert gjort fylgjande budsjettendring Bergen katedralskule Ombygging/Inneklimatiltak Nyanlegg kr ,- Askøy vidaregåande skule Inneklimatiltak Nyanlegg kr ,- Olsvikåsen vidaregåande skule Internkontroll elektro Nyanlegg kr ,- Sotra vidaregåande skule, avd. Sund Inneklimatiltak Nyanlegg kr ,- 17

68 Bergen maritime vidaregåande skule Enøk/Inneklimatiltak Nyanlegg kr ,- Fyllingsdalen vidaregåande skule Enøk-/inneklimatiltak Nyanlegg kr ,- Os vidaregåande skule Enøk/Inneklimatiltak Nyanlegg kr ,- Austevoll vidaregåande skule Enøktiltak Nyanlegg kr , Øystese gymnas Enøktiltak Nyanlegg kr ,- Langhaugen vidaregåande skule Enøktiltak Nyanlegg kr , Slåtthaug vidaregåande skule, ny bygghall Mindre tilbygg Nyanlegg kr , Universell utforming Tiltak 2013 Nyanlegg kr , Rehabilitering/ombygging og mindre tilbygg i skulesektoren Ombygging, rehabilitering, Enøk og inneklima Nyanlegg - kr ,- Rune Haugsdal Fylkesrådmann Johnny Stiansen Økonomidirektør 18

69 FYLKESRÅDMANNEN, : Tiltak 1. Bergen katedralskole, gamle hovedbygg, sanering av underetasjen pga. av fukt og soppskader. I underetasjen gamle hovudbygget ved Bergen katedralskole er det registrert fuktskader som igjen har ført til soppdanning i konstruksjonen. Skadane er så omfattande at arealet må fullstendig sanerast og byggast opp på nytt. Drenasjen rundt hovudbygget er gamal og fungerer dårleg. Dette saman med dårlege grunnforhold som gjer at bygget har setningssprekker, fører til at vatten trengjer inn i bygget både gjennom mur og opp frå grunnen. I første omgang må heile området sanerast innvendig slik at ein for oversikt over eventuelle skader og deretter kan planleggja ny oppbygging av området. Det må lagast nytt drensystem rundt bygget. Omfanget av dette er vanskeleg å sjå i denne omgang då kulturmyndigheter må inn i bilde før ein eventuelt får løyve til å grava. Areala i underetasjen er i dag nytta til toalett, garderobar med dusj, møterom, kontorarbeidsplassar, lager og arkiv. Slik vi vurderer desse areala er dei ikkje egna som faste arbeidsplassar. Foreløpige planar er å opna deler av desse areala og nytta dei som foajé i samband med trappehuset. Resterande areal er tenkt nytta til ny oppbygging av toalett, garderobar, lager og eventuelt møterom. Det må også framførast vassboren varme frå eksisterande bygg og området må i framtida ha ei god ventilering. Dette prosjektet må nødvendigvis gå over noko tid, då kultumyndigheter vil være ein aktør som vil stille krav til prosjektet. Det vert i denne saka foreslått ei løyving for å dekka kostnadane med riving/sanering av eksisterande rom. Det må i tillegg gjerast grunnundersøking for å kartleggja grunnforholda ved graving inn mot byggets fundament. Vidare må det avklarast kva som har kulturhistorisk verdi både i bygget og i samband med drenering rundt bygget. Kostnader på kr ,- inkl.mva. er basert på kalkyle. Det vil bli fremma ny sak når oppbyggingsarbeidet skal iverksetjast. Tiltak 2. Askøy vgs verkstadfløy, nytt ventilasjonsaggregat. Eksisterande ventilasjonsanlegg i verkstadfløy er 22 år gamalt og frå skulen var ny. Ventilasjonsaggregatet tilfredsstiller ikkje dagens krav til inneklima og Enøk. I tillegg oppnår ein ikkje tilstrekkeleg temperatur på lufta. Anlegget er gamalt og det vil ikkje være lønsamt å utbetra aggregatet. Tiltaket går ut på å skifta aggregatet og behalda eksisterande kanalnett til ei framtidig større rehabilitering av skulen. Då vil eventuelt kanalnettet bli skifta ut. Nytt aggregat vil bli tilkopla eksisterande SD-anlegg. Dette er eit godt Enøk-, inneklima og vedlikehaldstiltak. Det er søkt om Enovastøtte til prosjektet. Kostnad på kr ,- inkl.mva. er basert på kalkyle. 19

70 Tiltak 3. Olsvikåsen vgs, avvik på elektriske installasjonar. Det lokale el.tilsynet har gjennomført kontroll på det elektriske anlegget på skulen. Det vart registrert avvik som mangelfull dokumentasjon, mangelfull merking, feilmerka sikringar. Det er også nokre avvik på utførte installasjonar. Anlegget må gjennomgåast nøye og alle avvik utbetrast i samsvar med krava i Norsk elektroteknisk norm, forskrift for elektriske anlegg og rapport frå det lokale el. tilsynet. Kostnad på kr ,- inkl. mva. er basert på kalkyle. Tiltak 4. Sotra vgs avd. Sund, tiltaket for å redusera radoninnhaldet i skulen. Sund vidaregåande skule har gjennomgått grundige målingar for å kartleggja radonnivået i skulen. Desse syner at radonnivået ligg noko over krava frå statens strålevern, men varierer ein del ut frå vind og utetemperatur. Det er gjort ein del tettingsarbeid mot kulvert under skulen, utan at dette har gitt radonnivå under forskriftskrav. Etter ein grundig inspeksjon av skulen er det funne relativt store opningar mellom byggets fundamen/ringmur og golv. Vidare er det stor ubalanse i ventilasjonsanlegga ved skulen. Dette fører til undertrykk i enkeltrom og dermed ekstra innsug av radon gjennom utettheter. I eit forsøk på å redusera radonnivået til forskriftskrav vil fylgjande tiltak bli utført. 1. Tetting av alle utettheter mellom golv og fundament og andre sprekker eller utettheter i golvet. 2. Alle ventilasjonsanlegga vert innregulerte på nytt med eit lite overtrykk som skal hindre at radon siver inn frå grunnen. Når desse tiltaka er gjennomført vil skulen bli kontrollert igjen får å avdekkja om den tilfredsstiller dagens forskriftskrav til maksimum radonnivå. Er radonnivået framleis for høgt vil det bli nødvendig med tiltak i grunnen som eventuelt etablering av radonbrønnar frå kulvert under skulen. Dette må ein eventuelt komma tilbake til. Kostnader på kr ,- inkl. mva. er basert på kalkyle. Tiltak 5. Bergen maritime vgs, utskifting av vindauge. Ved Bergen maritime vidaregåande skule er det mykje gamle vindauge som må skiftast ut. I denne omgang er det vindauge på vestfasaden og deler av maskinhallen som skal skiftast. Nye vindauge som vert installert skal tilfredsstilla dagens energi- og lydkrav ifølge teknisk forskrift, samt ha solreflekterande glas der det er nødvendig. Det vil bli fremja ny sak over Enøk-budsjettet i 2014 for å skifta ut vindauge i resten av maskinhallen samt aust fasaden. Det er søkt om Enovastøtte til tiltaket. Utskifting av vindauger er godt vedlikehald-, Enøk- og inneklimatiltak Kostnader på kr ,- inkl.mva er basert på kalkyle. 20

71 Tiltak 6. Fyllingsdalen vgs, etterisolering i samband med ny taktekking og nytt ventilasjonsaggregat. Ved Fyllingsdalen vidaregåande skule vart ca m2 av taket tekka om igjen i 2012 og etterisolert opp mot dagens krav i TEK. Det vart i 2012, i sak 127/12, løyvd kr ,- frå Enøk-budsjettet til dette tiltaket. Det er no nødvendig å tekka om resten av taket frå Dette utgjer eit areal på ca m2. Planen er å etterisolera taket med ca. 200 mm isolasjon, eller så langt som mulig opp mot dagens forskriftskrav. Etterisolering er eit godt Enøk-tiltak og er tenkt dekka over Enøk-budsjettet, medan sjølve tekkingsarbeidet er tatt med i budsjettet for ekstra ordinært vedlikehald. Det er søkt om Enovastøtte til tiltaket. Kostnad på kr ,- inkl. mva er basert på kalkyle. Skulen har tidlegare skifta ut to av dei tre ventilasjonsaggregata som var frå bygget var nytt. Kanalnettet er ikkje skifta men dette vil bli vurdert i samanheng med større bygningsmessig rehabilitering, viss ikkje store avvik ved kanalnettet blir avdekka når større luftmengder no blir transportert ut i kanalnettet. Ventilasjonsaggregatet tilfredsstiller ikkje dagens krav til inneklima og Enøk. Anlegget er gamalt og det vil ikkje være lønsamt å utbetra aggregatet. Det nye aggregatet må tilfredsstilla dagens krav til luftmengder og blir derfor ein del større enn eksisterande aggregat. Det må derfor byggast nytt vifterom på taket. Nytt aggregat vil bli tilkopla eksisterande SD-anlegg. Kostnad på kr ,- inkl. mva. er basert på kalkyle. Totalkostnad for tiltaket på kr ,- inkl. mva er basert på kalkyle Tiltak 7. Os vidaregåande skule, utskifting av vindauge, oppgraderingn av yttervegg og etterisolering av tak. Os vidaregåande skule, som er frå 1981/82, har ein del dårlege bygningsmessige løysingar som gjer at fasade med vindauge må oppgraderast. Det vart i 2012, sak 245/12 løyvd kr ,- frå Enøk-budsjettet til dette tiltaket. Vidare er det løyvd midlar over budsjettet for ekstraordinært vedlikehald både i 2012 og For å gjera ferdig arbeidet med utskifting av vindauge og ekstra isolering av fasade under vindauge i D-fløyen må det løyvast midlar også i årets budsjett. Dette er i tillegg til å være eit godt Enøk-tiltak, også eit nødvendig vedlikehaldstiltak. Kostnad på kr ,- inkl. mva er basert på kalkyle. Ved fløy A, er taket i dårleg stand og må tekkast på nytt, areal ca m2. Planen er å etterisolera taket med ca. 200 mm isolasjon, eller så langt som mulig opp mot dagens forskriftskrav. 21

72 Kostnad på kr ,- inkl. mva er basert på kalkyle. Ved Os vidaregåande skule, fløy D, er platetaket i dårleg stand og har fleire lekkasjar. Heile taket må skiftast ut og i samband med dette skal det etterisolerast så langt som mulig opp til dagens forskriftskravt. Bygget har eit areal på ca m2. Kostnad på kr ,- inkl. mva er basert på kalkyle. Etterisolering er godt Enøk-tiltak og er tenkt dekka over Enøk-budsjettet, medan sjølve tekkingsarbeidet er tatt med i budsjettet for ekstra ordinært vedlikehald. Det er søkt om Enovastøtte til etterisolering. Totalkostnad for tiltaket på kr ,- inkl. mva er basert på kalkyle. Tiltak 8. Austevoll vidaregåande skule, etterisolering av tak. Ved Austevoll vidaregåande skule, gamle hovudbygg er taket i dårleg stand og må tekkast på nytt, areal ca.1680 m2. Planen er å etterisolera taket med ca. 200 mm isolasjon, eller så langt som mulig opp mot dagens forskriftskrav. Etterisolering er eit godt Enøk-tiltak og er tenkt dekka over Enøk-budsjettet, medan sjølve tekkingsarbeidet er tatt med i budsjettet for ekstra ordinært vedlikehald. Det er søkt om Enovastøtte til tiltaket. Kostnad på kr ,- inkl. mva er basert på kalkyle. Tiltak 9. Øystese gymnas, etterisolering av vegger og tak, samt utskifting av vindauge. I 1959 bygget ved Øystese gymnas er det behov for å utføra ein del Enøk- tiltak. Følgjande tiltak er tenkt utført: - Etterisolering av loft ca. 330 m2 - Utskifting av vindauge med enkle glas - Etterisolering av vegger Etterisolering og utskifting av enkle glas er gode Enøk-tiltak og er i hovudsak tenkt dekka over dette budsjettet. Det er søkt om Enova-støtte til alle tiltaka. Kostnad på kr ,- inkl.mva er basert på kalkyle. Tiltak 10. Langhaugen vgs, utskifting av vindauge. Ved Langhaugen vidaregåande skule er store delar av gamle vindauge skifta ut, men ein del står att. Det er no ønskeleg å skifta ut resterande vindauge. Nye vindauge som vert installert skal tilfredsstilla dagens energi- og lydkrav ifølge teknisk forskrift, samt ha solreflekterande glas der det er nødvendig. Då dette er eit delvis Enøk-, inneklima og vedlikehaldstiltak vil det også bli avsett midlar i budsjettet for ekstra ordinært vedlikehald. 22

73 Det er søkt om Enovastøtte til tiltaket. Kostnader på kr ,- inkl.mva er basert på kalkyle. Tiltak 11. Slåtthaug vgs. Ny bygghall Fylkestinget godkjente i møte 16. oktober 2012 sak 55/12 som omhandla forprosjekt for ny bygghall på Slåtthaug vgs. Det er tidlegare løyvd 8 mill. kr. til prosjektet. Det er no henta inn tilbod som visar ein prosjektkostnad på 28 mill. kr. Dette er 2 mill. kr. høgare enn kalkylen i forprosjektet. I denne saka ber ein om 20 mill. kr. som endeleg finansiering av prosjektet. Tiltak 12. Universell utforming Fylkestinget vedtok i møte / sak 84/09 handlingsplan for universell utforming av fylkeskommunale bygg. Saka var basert på ei kartlegging som viste ca tiltak som måtte utbetras med ein kostnadsramme på 200 mill. kr. Fram til og med 2012 er det løyvd til saman 30 mill. kr. I tillegg inngår det midlar til universell utforming i løyvingar til ombygging- og rehabiliteringsprosjekt. I sak 36/06 Fylkesdelplanen «Deltaking for alle- universell utforming» var 2019 satt som frist for utbetring av tiltaka. Regjeringa si handlingsplan har 2025 som mål for Norge som universelt utforma. Når vedtak til ny skulebruksplan ligg føre vil ein utarbeide ein tidsplan som visar når tiltaka på bygningane til Hordaland fylkeskommune kan verte fullført. I 2013 vil ein fortsette arbeid knytt til inngangsparti, rampar, heisar, innvendige dørar og korridorar. Arbeid med nye HC-toalett vil og halde fram. Midlane vil gå til ferdigstilling av UU-tiltak på Manger folkehøgskule, Os gymnas og Stend vgs. I 2013 vil ein starte opp med tiltak på Os vgs, Slåtthaug vgs, Knarvik vgs og Langhaugen vgs. Midlane vert også nytta til generell planlegging. I vedtaket i sak 84/09 er fylkesrådmannen gjeve fullmakt til å prioritere/omprioritere tiltak. I denne saka ber ein difor om ei løyving på 15 mill. kr. for tiltak i

74 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 75/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Søknader frå Hordaland fylkeskommune om statlege tilskotsmidlar for 2014 for auka tilgjenge til kollektivtransporten Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 24

75 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 146 Saksh. Grude, Nils Egil Saksgang Møtedato Fylkesutvalet SØKNADER FRÅ HORDALAND FYLKESKOMMUNE OM STATLEGE TILSKOTSMIDLAR FOR 2014 FOR AUKA TILGJENGE TIL KOLLEKTIVTRANSPORTEN SAMANDRAG Hordaland fylkeskommune søkjer om tilskot til tiltak / prosjekt frå den statlege ordninga for tilskot for auka tilgjenge til kollektivtransporten. Fylkesrådmannen tilrår slik prioritering av søknader for 2014: 1. Kartlegging og prosjektering av universelle utformingstiltak på fylkeskommunale ferjekaier 2. Opprusting av 20 sentrale haldeplassar til universell utforming 3. Einskapleg informasjon på sentrale terminalar 4. Utviding av Skyss sin mobilbillett til alle takstsoner i fylket Fylkesrådmannen tilrår at eigenandelen for dei tiltaka / prosjekta som Hordaland fylkeskommune får eventuelle tilskot til vert dekt inn over fylkesvegbudsjettet. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet i Hordaland søkjer om tilskot frå den statlege ordninga for auka tilgjenge til kollektivtransporten til følgjande tiltak / prosjekt i prioritert rekkefølgje: 1. Kartlegging og prosjektering av universelle utformingstiltak på fylkeskommunale ferjekaier 2. Opprusting av 20 sentrale haldeplassar til universell utforming 3. Einskapleg informasjon på sentrale terminalar 4. Utviding av Skyss sin mobilbillett til alle takstsoner i fylket

76 2. Fylkesutvalet vedtek at eigenandelen for dei av tiltaka / prosjekta som Hordaland fylkeskommune får eventuelle tilskot til vert dekt over fylkesvegbudsjettet. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun Konst. samferdselsjef Vedlegg: Brev av frå Statens vegvesen 2

77 FYLKESRÅDMANNEN, : I brev av frå Statens vegvesen vert fylkeskommunar, bykommunar og kommunar som er knytt til nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming invitert til å søkje om statleg tilskot for tilgjengetiltak for kollektivtransporten for 2014 (sjå vedlegg). Kommunane i Hordaland som etter retningslinjene kan søkje om tilskot for tiltak i deira byområder er: Stord, Os, Fjell, Bergen, Lindås, Voss, Kvam og Odda. Fristen for innsending av søknader var sett til 1. mars Kommunane som søkjer om midlar frå denne statlege tilskotsordninga skal sende kopi av søknaden til fylkeskommunen i det fylket det gjeld, og fylkeskommunen kan innan 15. august 2013 kome med merknader og kommentarar til søknadane til regionvegkontoret. Politisk handsaming av søknadane frå Hordaland fylkeskommune Statens vegvesen opna for at søknadane vart sendt over til Statens vegvesen administrativt innan fristen 1. mars med etterfølgjande politisk handsaming direkte i fylkesutvalet 21. mars. Vilkår for søknader for 2014 Som tidlegare år er det krav om ein lokal eigenandel på minst 25 %. Vidare viser Statens vegvesen til at det vil bli gitt prioritering for søknader til: Prosjekt / tiltak på trafikktunge strekningar, i knutepunkt og ved sentrale målpunkt. Prosjekt / tiltak som byggjer opp under statleg satsing. Tiltak på heile reisestrekningar, uavhengig av eigar av infrastruktur / forvaltningsnivå. Det vert og vist til at brukarmedverknad skal ivaretakast i samarbeid og dialog med det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne og/eller dei funksjonshemma sine organisasjonar. Tildeling av midlar for 2013 For 2013 løyvde staten 45,8 mill. kr som tilskott til kommunesektoren for å oppnå raskare resultat i arbeidet med tilgjenge til kollektivtransporten. Det vart for 2013 ikkje gitt tilskot til søknadane frå Hordaland fylkeskommune. Våre søknader for 2013 i prioritert rekkefølgje var: 1. Opprusting av snøggbåtkaia på Flesland. Kostnad kr Informasjon på terminalar og knutepunkt. Kostnad kr Implementering av nye salskanalar for Skyssprodukt. Kostnad kr Opprusting av ferjekaier kartlegging og prosjektering. Kostnad kr Opprusting av dei 20 mest sentrale busshaldeplassane i Bergensområdet. Kostnad kr Informasjonskampanje for å vise universelle utformingstiltak i reisekjedene i Bergensområdet. Kostnad kr Digital informasjon på mobil og web. Kostnad kr Bergen kommune søkte om kr i tilskot til planlegging og opparbeiding til universell utforming av 4 snarvegar til bybanestopp og fekk tildelt kr Askøy kommune søkte om kr i tilskot til oppgradering til universell utforming av 8 busshaldeplassar på kommunale vegar og fekk tildelt kr Søknader om tilskot for 2014 frå Hordaland fylkeskommune Utviding av Skyss sin mobilbillett til alle takstsoner i fylket Mobilbilletten som ein kan kjøpe over mobiltelefonen, med «smarttelefonløysingar», gjeld i dag innanfor sone Bergen på alle bussane, Bybanen og «Snarveien». Mobilbilletten er ein suksess, og ein 3

78 ønskjer å utvide ordninga til å gjelde heile fylket. Smarttelefonar er tilrettelagt for menneskjer med nedsett funksjonsevne. Kostnadane ved å utvikle ordninga med mobilbillett for heile fylket er berekna til ca. 1 mill. kr, og det vert søkt om kr i statlege tilskot. Ved tildeling av tilskot kan utvidinga vere på plass for heile fylket i løpet av 4. kvartal i Einskapleg informasjon på sentrale terminalar Det er sett opp eit nytt skjermbasert informasjonssystem på den nye Bergen Busstasjon og på terminalen på Lagunen. Det nye systemet har opna for at Skyss no kan levere ruteinformasjon, relevante driftsmeldingar og informasjonskampanjar ut til skjermane på terminalane. I framtida skal dette systemet og vise sanntidsinformasjon. Det nye systemet er tilpassa universell utforming og kan koplast mot datagenerert opplesing av ruteinformasjon. Ein søkjer no om statleg tilskot for å få sett opp dette systemet på andre sentrale terminalar som Åsane terminal, Loddefjord terminal og Knarvik Skysstasjon. Kostnadane er berekna til ca. 2 mill. kr for vidareutvikling og utplassering på dei andre sentrale terminalane, og det vert difor søkt om 1,5 mill. kr i statlege tilskot. Ved tildeling av tilskot kan ein sette i gang med utplassering av det nye systemet på dei andre terminalane nokså direkte. Kartlegging og prosjektering av universelle utformingstiltak på fylkeskommunale ferjekaier Som det går fram ovanfor, under søknader for 2013, vart det søkt om tilskot til kartlegging og prosjektering av universelle utformingstiltak på fylkeskommunale ferjekaier for Det vert søkt på nytt om tilskot til dette tiltaket frå 2014-midlane. I møte med og tilbakemeldingar frå brukarorganisasjonane vert det vist til at dei har kartlagt mange av ferjekaiene allereie, og at dei gjerne vil ta del i det vidare kartleggingsarbeidet. Det er berekna at kostnadane ved kartlegging og prosjektering vil ligge på ca. kr Det vert difor søkt om eit tilskot på kr Opprusting av 20 sentrale haldeplassar til universell utforming Hordaland fylkeskommune søkte både for 2011, 2012 og 2013 om tilskot til opprusting av 20 sentrale busshaldeplassar i Bergensområdet. Kostnadane er berekna til ca. 8 mill. kr. og det vert difor søkt om eit tilskot på 6 mill. kr. Søknader frå kommunar i Hordaland Dei siste åra er det berre Bergen kommune og Askøy kommune i Hordaland som har søkt om tilskot til universelle utformingstiltak. Tilbakemeldingane frå begge kommunane er at dei ikkje søkjer om tilskot for 2014 m.a. av di dei vil gjere ferdig dei tiltaka dei fekk midlar til i 2012 og Det vil difor ikkje bli aktuelt for Hordaland fylkeskommune å kome med merknader / kommentarar innan 15. august til kommunane sine søknader som Statens vegvesen inviterer til. Brukarmedverknad Samferdselsavdelinga har i to omgangar tatt opp med brukarorganisasjonane om innspel til søknader om tilskot og bedt om tilbakemelding på prosjekta/tiltaka som Hordaland fylkeskommune ønskjer å søke på for Norges Handikap Forbund Sørvest, SAFO Vest og Rådet for menneskjer med nedsett funksjonsevne (RMNF) meiner at kartlegging og prosjektering av tiltak på fylkeskommunale ferjekaier bør få førsteprioritet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon kommenterer at brukarane må vere med på å godkjenne Mobilbillettering. RMNF tilrår elles opprusting av 20 sentrale haldeplassar på 2. plass, einskapleg informasjon på sentrale terminalar på 3. plass og utviding av mobilbilllett til alle takstsoner på 4. plass. SAFO vest / Norges Handikapforbund Sørvest har i e-post tatt opp universell utforming for båtpassasjerar. Dei viser her til erfaringar frå Namdalen der forskjellen mellom flo og fjøre er noko større enn her i Hordaland. Tilbakemeldinga frå Hordaland fylkeskommune er at dette kan vere eit prosjekt å sjå nærare på i komande søknadsrunder for tilskot til universelle utformingstiltak. 4

79 Fylkesrådmannen si tilråding Fylkesrådmannen tilrår følgjande prioritering av søknadane frå Hordaland fylkeskommune: 1. Kartlegging og prosjektering av universelle utformingstiltak på fylkeskommunale ferjekaier 2. Opprusting av 20 sentrale haldeplassar til universell utforming 3. Einskapleg informasjon på sentrale terminalar 4. Utviding av Skyss sin mobilbillett til alle takstsoner i fylket Fylkesrådmannen tilrår at eigenandelen for dei tiltaka / prosjekta som Hordaland fylkeskommune får eventuelle tilskot til vert dekt over fylkesvegbudsjettet. 5

80 Hordaland fylkeskommune Nils Egil Grunde Postboks BERGEN Statens vegvesen t 1 IM Saks" h/)lé^o Behandlende enhet: Region vest Saksbehandler/innvalgsnr: Nina Prytz Vår referanse: 2013/ Deres referanse: Vår dato: Tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet til kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner - invitasjon tii å søke om midler for 2014 I 2006 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunesektoren over Samferdselsdepartementets budsjett for å delfinansiere tiltak som bedrer tilgjengeligheten til kollektive transportmidler. Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å administrere ordningen. Kommuner og fylkeskommuner inviteres med dette til å søke om tilskudd fra ordningen for Det tas forbehold om budsjettmessig tildeling. Målsetting og innretning Arbeidet for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransportsystemet er et prioritert område for å nå målene om et universelt utformet transportsystem i Nasjonal transportplan Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører som må involveres i arbeidet for bedre tilgjengelighet i kollektivtransporten, gjennom å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å prioritere tiltak for bedre tilgjengelighet. Ordningen har sin bakgrunn i oppfølgingen av tilgjengelighetsprogrammet BRA (St.meld. nr 24 ( )) og Nasjonal transportplan Ordningen delfinansierer kommunale og fylkeskommunale tiltak som støtter opp under statlige etater og virksomheters arbeid for bedre tilgjengelighet, og bidrar til at hele reisekjeden blir tilgjengelig. Hvem kan søke? Fylkeskommuner, bykommuner og kommuner som deltar i prosjektene knyttet til Kl nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner, som koordineres av Miljøverndepartementet, kan søke om tilskudd til tiltak/prosjekter. Det er videre anledning for andre kommuner til å søke om midler, eksempelvis randkommuner til storbyene som gjør en innsats for bedre tilgjengelig kollektivtransport. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Lagårdsveien 80 Statens vegvesen Region vest 4010 STAVANGER Regnskap Askedalen 4 Båtsfjordveien Leikanger Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

81 Fylkeskommunene bes raskt gjøre en vurdering av hvilke kommuner, utover de som er på adresselisten, som de mener skal få anledning til å søke om midler fra ordningen. Arbeidet i denne fasen er konsentrert til byområder. Kriterier for tildeling fra tilskuddsordningen Ordningen kan finansiere inntil 75pst av godkjente kommunale og fylkeskommunale tiltak/prosjektet og det kreves en lokal egenandel på minst 25pst av tiltakets totale kostnad. Forpliktende politiske vedtak for en lokal egenandel og dokumentasjon på dette, skal følge søknaden. Egeninnsats i kommunen/fylkeskommunen kan inngå som en del av egenandelen, dette må da evt. presiseres i søknaden og fremkomme i kostnadsoverslaget. Tilskuddsmidlene skal, ved fysiske tiltak, benyttes til å oppgradere eksisterende infrastruktur. Det er ikke anledning til å søke om midler til nye anlegg. Det er ikke anledning til å søke om midler til tiltak på riksveg eller jernbane. Brukermedvirkning skal ivaretas ved at tiltakene det søkes om tilskudd til skal planlegges og/eller gjennomføres i samarbeid og dialog med de kommunale/fylkeskommunale rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne og/eller funksjonshemmedes organisasjoner. Det legges vekt på at prosjekter som søker delfinansiering fra tilskuddsordningen skal inneholde enkle og kostnadseffektive løsninger som direkte medvirker til universell utforming av kollektivtransporten, herunder atkomst til kollektivtransporten og tiltak som sikrer sammenhengende reisekjeder. Det kan søkes om midler innenfor et bredt spekter av tiltak/prosjekt: Helhetlig planlegging der formålet er systematisk og koordinert arbeid for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransporten. Informasjonstiltak. Tiltak for oppgradering av kommunal/fylkeskommunal infrastruktur. Dersom tiltaket det søkes om tilskudd til krever vedtatt reguleringsplan, skal planen foreligge ved søknadstidspunktet. Dersom tiltaket det søkes om midler til, består av flere delprosjekter/tiltak, bes det om at det fremmes en søknad for hvert delprosjekt/tiltak. Prioritering Prioritet vil bli gitt til: Prosjekter/tiltak på trafikktunge strekninger, i knutepunkter og ved sentrale målpunkter. Prosjekter/tiltak som bygger opp under statlig satsing. Tiltak på hele reisestrekninger, uavhengig av infrastruktureier/forvaltningsnivå. Tiltakene det søkes om tilskudd til, skal være realistiske å gjennomføre i tildelingsåret.

82 Reglement for økonomistyring i staten skal følges Det forutsettes at midlene forvaltes i samsvar med bestemmelsene i reglement for økonomistyring i staten (http://www.regieringen.no/upload/fin/vedlegg/okstvring/reglement for okonomistyring i staten.pdf). Kommuner og fylkeskommuner som mottar tilskudd fra ordningen vil være byggherre for prosjektet det gis midler til. Byggherre er ansvarlig for overskridelser utover søknadens kostnadsoverslag. Videre er byggherre ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i henhold til søknaden og at hensikten med tiltaket oppnås. Tilskuddsordningen er en netto-ordning, dette innebærer at søknader om midler skal være eks mva. Tilskuddsmidlene utbetales når tiltaket er ferdigstilt, rapporteringsskjema (gjøres tilgjengelig på er utfylt og ferdigbefaring er gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen. Framdrift Erfaringsmessig har det tatt lang tid fra søknaden innvilges til tiltakene startes opp. Det vil derfor bli lagt vekt på framdrift og tidligere rapportering fra tilskuddsmottaker ved tildeling av midler. Søknadene må inneholde realistiske framdriftsplaner, og det må redegjøres for status for eventuelle tildelinger til søkeren i 2012 og Det forutsettes at de prosjektene som får tildeling, startes opp og gjennomføres i Ved behov for utsettelse/overføring av midler utover 2014, skal Statens vegvesen ved aktuelt regionvegkontor, kontaktes. Rapportering Søker som mottar tilskudd i 2013 skal rapportere om fremdrift pr 30. april, 31. august og 31. desember til aktuelt regionvegkontor. Rapporteringen skal vise fremdrift i gjennomføringen av tiltaket og om dette er i tråd med opprinnelig fremdriftsplan. Eventuelle avvik fra denne må beskrives. Skjema for rapportering er tilgjengelig på og kan også fås ved å ta kontakt med kontaktperson i egen region. Dersom tilskuddsmottaker unnlater å rapportere, kan tildelte midler trekkes tilbake og omfordeles til andre tiltak. Utbetaling Tilskuddsmidlene utbetales i sin helhet når tiltaket er ferdigstilt, rapporteringsskjema for ferdige tiltak (tilgjengelig på er utfylt og ferdigbefaring er gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen. Vedlegg (bilder, beskrivelser, kart med mer) skal utformes slik at de kan publiseres på eller i annen egnet format. Samarbeid For å se hele reisekjeden i sammenheng anbefales det at søkeren inngår et samarbeid med andre kommuner. Statens vegvesen, eventuelt også med Jernbaneverket, der det er aktuelt. I søknaden skal samarbeidspartnere spesifiseres.

83 Prosess - tidsfrister For å sikre nødvendig medvirkning fra aktuelle offentlige aktører og ikke minst for å kunne gjennomføre tiltakene i 2014 er det satt stramme tidsfrister. Søknaden fra kommuner og fylkeskommuner må være mottatt elektronisk hos Statens vegvesen regionvegkontor senest l.mars Det skal sendes kopi av søknaden til fylkeskommunen. Fylkeskommunen gis mulighet til å komme med merknader og kommentarer til søknadene innen IS.august 2013] til det aktuelle regionvegkontoret. Vegdirektoratet utarbeider et samlet forslag til prioritering, som forelegges Samferdselsdepartementet for endelig behandling. Tildeling fra tilskuddsordningen for budsjettåret 2013 vil foreligge når Stortinget har behandlet budsjettet i desember Søknadsskjema Søknadsskjema lastes ned fra følgende adresse: Dersom en søker ønsker å søke om midler til flere ulike tiltak, skal det fylles ut ett søknadsskjema pr tiltak (for eksempel planlegging og bygging). Kontaktpersoner Spørsmål om ordningen og søknader kan stilles til Statens vegvesen regionalt. Søknad fylles ut elektronisk og sendes Statens vegvesen pr e-post med nødvendige vedlegg. Fylke Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Østfold Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder Rogaland, Hordaland, Sogn Og Fjordane Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark Hit sendes søknaden elektronisk: Statens vegvesen Region øst vegvesen.no Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Region midt Statens vegvesen Region nord NB! Husk kopi av søknaden til fylkeskommunen. Med hilsen r Helge Eidsnes Regionvegsjef v_ Nina Prytz Saksbehandler

84 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 76/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Søknadar om driftstilskot til Pensjonistforbundet, Dyrebeskyttelsen Norge og Juss-Buss Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 25

85 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak Arkivnr. 135 Saksh. Smørdal, Jon-Rune Saksgang Møtedato Fylkesutvalet SØKNADAR OM DRIFTSTILSKOT TIL PENSJONISTFORBUNDET, DYREBESKYTTELSEN NORGE OG JUSS-BUSS SAMANDRAG Pensjonistforbundet søkjer om tilskot til å arrangere 50 års jubileum. Dei søkjer om kr og fylkesrådmannen tilrår å gje eit tilskot på kr Dyrebeskyttelsen Norge, Bergen og Hordaland, søkjer om å få kr i økonomisk støtte. Fylkesrådmannen tilrår å avslå søknaden om støtte. Juss-Buss søkjer om økonomisk støtte til gjennomføring av forskingsprosjekt «rettshjelpundersøkelse», som er kalkulert til å koste kr Fylkesrådmannen tilrår å avslå søknaden om støtte. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet løyver kr i driftstilskot til Pensjonistforbundet, som skal brukast til å delfinansiere arrangement med kulturinnslag og aktivitetar rundt om fylke. Budsjettet for 2013 vert endra slik: Ymse tilskot Til rådvelde for tilleggsløyvingar Vedlegg: søknadar om støtte Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør 26

86 FYLKESRÅDMANNEN, : Søknad frå Pensjonistforbundet I søknaden står følgjande: «Pensjonistforbundet Hordaland er 50 år 1. november i den forbindelse ønsker vi å arrangere aktiviteter med kulturinnslag i hele fylket. Vi har ca medlemmer fordelt på 55 foreninger/lag. I tillegg er alle pensjonister og uføre i Fagforbundet Hordaland kollektivt tilmeldt Pensjonistforbundet, og dette utgjør over medlemmer. Det er satt opp 10 arrangementssteder rundt om i hele fylket, der det deltar samarbeidende lag. Det er satt opp lokale kulturinnslag/-aktiviteter som strekker seg over et stort spekter av aktiviteter. Pensjonistforbundet Hordaland søker om støtte til å gjennomføre disse arrangementene med flotte kulturaktiviteter. En er så fri og søke Hordaland Fylkeskommune om kr ,- til disse jubileumsarrangementene. «Det er årleg sett av budsjettmidlar til Pensjonistforbundet. I budsjettet for 2013 er det løyvt kr i tilskot. På grunn av at forbundet skal markere 50 års jubileum, og har arrangement over heile fylket, tilrår fylkesrådmannen å gje eit ekstra tilskot på kr Søknad frå Dyrebeskyttelsen Norge, Bergen og Hordaland I søknaden står følgjande: «Som den eneste lokalforeningen til Dyrebeskyttelsen Norge i Bergen og Hordaland(heretter DBBH) jobber vi for dyrene sentralt i Bergen og ute i distriktene her i Hordaland. Vi redder hjemløse dyr, samt vi utfører et omfattende praktisk arbeid for å hjelpe skadede, vanskjøttede og forlatte dyr. Hos oss er ingen lønnet, alt er basert på frivillige arbeid. Våre aktiviteter dekker hele Hordaland. Bare i fjor reddet vi bortimot 250 katter 6 kaniner, 5 hunder, en del fugler og andre smågnagere. Vi var veldig takknemlig da Bergen kommune i fjor ga oss Tertnes gamle skole, Bekkjarvikveien 1. Dette er et bygg som har stått tomt siden 2006, og dette bærer også det over 90 år gamle bygget preg av. Vi har det siste året jobbet ca timer dugnad for å sette huset i stand. Oppussingen har til nå kostet oss rundt 1 million kroner. Penger vi har jobbet hardt for å skrape sammen. Uten våre frivillige og grasrotandelen hadde ikke dette vært mulig. For oss som er en frivillig organisasjon er dette penger vi må jobbe for å få inn. I tillegg er vi stadig ute på oppdrag og hjelper dyr i nød. Vi begynner å bli ganske tynnslitt alle sammen. Frykten for å ikke strekke til har meldt seg hos fleire den siste tiden. Det finnes heldigvis mange mennesker som er villig til å hjelpe oss, og takket være disse menneskene har vi hittil klart å imøtekomme de løpende utgifter. Men nå er vi avhengig av ytterligere hjelp for å holde hodet over vannet økonomisk. Vi kan ikke bruke alle pengene vi tjener inn på hus. Det er fremdeles mange dyr som trenger vår hjelp, og dette koster. «27

87 Fylkesrådmannen tilrår å avslå søknaden om støtte til Dyrebeskyttelsen Norge, ettersom dette arbeidet ikkje kjem inn under fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Søknad frå Juss-Buss Samandrag av det som står i søknaden: «Juss-Buss er et studentdrevet rettshjelpstiltak som gir gratis juridisk bistand til mennesker som ikke får hjelp andre steder. Juss-Buss har siden 1971 gitt gratis rettshjelp på de rettsområder hvor behovet for dette har vært størst. Behovet for å drive rettshjelp ser vi gjennom rettshjelpundersøkelser gjennomført av Juss-Buss helt fra oppstarten og regelmessig frem til i dag. En ny rettshjelpundersøkelse er nå nødvendig, fordi samfunnet stadig er i endring og behovet for rettshjelp er tilsvarende dynamisk. Manglende språklige og økonomiske forutsetninger gjør at ikke alle får håndhevet sine rettigheter. Juss-Buss erfarer derfor at behovet for fri rettshjelp dessverre øker for enkelte grupper i samfunnet. Juss-Buss vil bruke alle sine 20 aktive medarbeidere i rundt en måned for å samle inn data til prosjektet. Juss-Buss skal ansette fire vitenskaplige assistenter for å skrive undersøkelsen. Kostnader Stipend til fire vitenskaplige assistenter kr Tolkeutgifter kr Reiseutgifter kr IT-tjenester kr Sum kostnader kr «Fylkesrådmannen tilrår å avslå søknaden om støtte til Juss-Buss og viser til grunngjevinga ovanfor. 28

88

89

90

91 HORDALAJND t-ylisj:ii?vuivimu ^ Dyrebeskyttelsen Norg^ BhitGFiN (.)(., it OR DA I.A.ND Arkivnr ^^^ Eksp. U.off. X 5 FEB Saksh. Dyrebeskyttelsen Norge, Bergen og Hordaland Org.nr: Postboks 58 Bankkonto: Tertnes Hordaland Fylkeskomniune Ved Fylkesrådmannen Postboks Bergen Mandag, 18. februar 2013 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE PÅLYDENDE Som den eneste lokalforeningen til Dyrebeskyttelsen Norge i Bergen og Hordaland(heretter DBBH) jobber vi for dyrene sentralt i Bergen og ute i distriktene her i Hordaland. Vi redder hjemløse dyr, samt vi utfører et omfattende praktisk arbeid for å hjelpe skadede, vanskjøttede og forlatte dyr. Hos oss er ingen lørmet, alt er basert på frivillige arbeid. Våre aktiviteter dekker hele Hordaland. Bare i fjor reddet vi bortimot 250 katter 6 kaniner, 5 hunder, en del fugler og andre smågnagere. Vi var veldig takknemlig da Bergen kommune i ^or ga oss Tertnes gamle skole, Bekkjarvikveien 1. Dette er et bygg som har stått tomt siden 2006, og dette bærer også det over 90 år gamle bygget preg av. Vi har det siste året jobbet ca timer dugnad for å sette huset i stand. Oppussingen har til nå kostet oss rundt 1 million kroner. Penger vi har jobbet hardt for å skrape sammen. Uten våre frivillige og grasrotandelen hadde ikke dette vært mulig. For oss som er enfrivilligorganisasjon er dette penger vi må jobbe for å få inn. I tillegg er vi stadig ute på oppdrag og hjelper dyr i nød. Vi begynner å bli ganske tynnslitt alle sammen. Frykten for å ikke strekke til har meldt seg hos fleire den siste tiden.

92 Det finnes heldigvis mange mennesker som er villig til å hjelpe oss, og takket være disse menneskene har vi hittil klart å imøtekomme de løpende utgifter. Men nå er vi avhengig av ytterligere hjelp for å holde hodet over vannet økonomisk. Vi kan ikke bruke alle pengene vi tjener inn på hus. Det erfremdelesmange dyr som trenger vår hjelp, og dette koster. Hjelp oss å hjelpe. Gå gjeme inn på vår facebookside for mer informasjon: Hordaland/ Legger ved noen bilder av huset. Vi håper på positivt svar. På vegne av Dyrebeskyttelsen Norge, Bergen og Hordaland: %ak Hf l^^-'^

93 ^^) Pensjonistforbundet ^^) Hordaland I-IORD AL.AND FYLKES KOMMUNE trygghet, livskraft og initiativ. Fylkesrådmannen Hordaland Fylkeskommune Agnes Mowinkels gate BERGEN I 8 FEB AjkJvnr,y55"" Saksh. U.off. Bergen, 25. februar ÅRS JUBILEUM SØKNAD OM TILSKUDD Pensjonistforbundet Hordaland er 50 år 1. november i den forbindelse ønsker vi å arrangere aktiviteter med kulturinnslag i hele fylket. Vi har ca medlemmer fordelt på 55 foreninger/lag. I tillegg er alle pensjonister og uføre i Fagforbundet Hordaland kollektivt tilmeldt Pensjonistforbundet, og dette utgjør over medlemmer. Det er satt opp 10 arrangementssteder rundt om i hele fylket, der det deltar samarbeidende lag. Det er satt opp lokale kulturinnslagz-aktiviteter som strekkers seg over stort spekter av aktiviteter. Pensjonistforbundet Hordaland søker om støtte til å gjennomføre disse arrangementene med flotte kulturaktiviteter. En er så fri og søke Hordaland Fylkeskommune om kr ,- til disse jubileumsarrangementene. Ønskes det ytterligere opplysninger, vennligst ta kontakt med leder Inger Johanne Knudsen, mobilnr eller nestleder Atle Lerøy, mobilnr På forhånd takk! Vennlig hilsen JJ: hig^ Joh^t ne Knudsen Leder Teatergt Bergen Telefon: E-post: Org.nr.: Bankgiro:

94 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 77/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Fordeling av regionale næringsfond 2013 Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 29

95 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 146 Saksh. Gloppen, Hans Inge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2013 SAMANDRAG I samband med handsaminga av Regionalt utviklingsprogram (RUP) for 2013 blei det sett av ei ramme på 10,8 millionar kroner til regionale næringsfond. Nye retningsliner for forvaltning og fordeling av midlar til regionale næringsfond blei vedteke av fylkesutvalet i Saman med dei nasjonale retningslinene frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) gjev dette rammer for denne forvaltninga. For å ta omsyn både til behovet på lang sikt med omsyn til kva regionane kan forventa av årlege tildelingar, og omsynet til å kunne gjere ulike prioriteringar på fylkesnivå, blei det i 2007 vedteke ein tredelt modell for fordeling av regionale næringsfond kor 20 % av ramma blir fordelt som eit likt basistilskott på alle regionane, 60 % av ramma blir fordelt i høve til ei «distriktsvekting» av kvar region og 20 % av ramma blir fordelt av fylkesutvalet. Fylkesrådmannen legg med dette fram forslag til fordeling av midlar til regionale næringsfond i 2013 i tråd med desse retningslinene, og etter dialog med regionane. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Ramma for regionale næringsfond på 10,8 millionar kroner for 2013 blir fordelt slik: Sunnhordland kr ,- Hardanger kr ,- Voss Vik Aurland kr ,- Bjørnefjorden kr ,- Sotra/Øygarden kr ,- Osterfjorden kr ,- Nordhordland kr ,- 2. Fylkesutvalet legg til grunn at også nabofylka bidreg med midlar til fylkesoverskridande regionale næringsfond dersom desse fonda skal støtte prosjekt i nabofylket. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal regionaldirektør 30

96 FYLKESRÅDMANNEN, : Saka gjeld fordeling av regionale næringsfond for I samband med handsaminga av Regionalt Utviklingsprogram 2013 (sak 28/13) vedtok Fylkesutvalet å avsette ei ramme på kroner til regionale næringsfond, som er same beløp som i Dette er i tråd med avsettinga i KRD sitt budsjett. Midlane skal gi regionane, i samarbeid med kommunane, betre høve til å leggje til rette for auka vekst, verdiskaping og sysselsetjing ut frå lokale fortrinn og potensial. Midlane skal medverke til å realisere fylkeskommunale mål for næringsutvikling, særleg innan næringsretta kompetanseutvikling, entreprenørskap og innovasjon, internasjonalisering, utvikling av livskraftige lokalsamfunn og utvikling av næringar med særlege føremoner i Hordaland. 1. Retningsliner og geografisk verkeområde: Fylkeskommunen står ikkje heilt fritt i korleis midlane kan bli brukt. Tiltak som vert prioriterte over posten, må vere i tråd med vilkåra KRD set for bruk av løyvingar over Kap i statsbudsjettet. Vidare må dei vere i tråd med retningsliner fastlagd av Fylkesutvalet. Av dei sistnemnde retningslinene kan nemnast: Midlane skal forvaltast i tråd med Fylkesplanen og prioriteringar i Regionalt Utviklingsprogram. Midlane kan nyttast til både tilrettelegging for næringsutvikling og direkte bedriftsstøtte, men sistnemnde føremål må vere innafor regelverket for bagatellstøtte. Styra for næringsfonda skal bestå av ordførarar (som skal ha fleirtal), representantar frå næringslivet, næringsforeiningar eller andre regionale og lokale aktørar innafor næringsutvikling. Midlane skal i hovudsak nyttast innafor det distriktspolitiske verkeområdet. Skal midlane nyttast i sone 1-kommunar (kommunar som er utanfor verkeområdet), må tiltaka vere i tråd med sentrale mål og prioriteringar i Regionalt Utviklingsprogram og dei bør komme heile fylket til gode. Elles gjeld mellom anna desse retningslinene frå KRD: Midlane kan ikkje nyttast til å finansiere investeringar i og/eller ordinær drift og vedlikehald av statlege, fylkeskommunale eller kommunale driftsoppgåver, forvaltning, velferdsproduksjon og offentlig forretningsverksemd. Midlane skal ikkje nyttast til direkte eller indirekte investering i eigenkapital i verksemder. Dei distrikts- og regionalpolitiske midlane skal i hovudsak nyttast innanfor virkeområdet for dei distriktspolitiske verkemidla (sonene II, III og IV). I den modellen som Fylkesutvalet vedtok i 2007 som grunnlag for fordelinga av ramma på regionane, er eit overordna mål å få ei sterk prioritering av dei regionane med dei største distriktspolitiske utfordringane. Når ein no skal evaluere dei regionale næringsfonda (sjå nedanfor), bør ein òg ta med i vurderinga signalet frå KRD som er nemnt ovanfor. Det er utvikla tre ulike tildelingskriterier: Basistilskott: 20 % av ramma (fordelast likt mellom regionane, med unntak av at Voss-Vik-Aurland får halvparten av kva dei andre får sidan regionen er fylkesoverskridande). Sonetilskott: 60 % av ramma med slik vekting: - Sone 2-kommunar: vekting 0,1 - Sone 3-kommunar: vekting 0,3 - Sone 4-kommunar, vekting 0,6 Skjønstilskott: 20 % av ramma vert fordelt i høve til prioriteringane i RUP og etter innspel frå regionane. 31

97 2. Rapport 2012: Innsatsområde RUP Sunnhordland Hardanger Voss Nordhordland Bjørnefjorden Gode Sirklar Osterfjorden Energi Marine næringar Maritime næringar Reiseliv Kulturnæring Landbruk Nær. kompetanse Entreprenørskap Innovasjon Internasjonalisering Lokalsamfunn Utanfor RUP Sum Voss og Nordhordland har ikkje rapportert i høve til innsatsområda i RUP. For desse regionane er det gjort ei vurdering basert på tilsegna. I 2012 fordelte regionråda totalt sett ca. 10,1 millionar kroner av fondsmidla på 10,8 millionar kroner. Tilsegna frå dei regionale næringsfonda medverka samla sett til ein prosjektportefølje på over 150 millionar kroner. Det er ei stor breidde i prosjekttema, men typiske prosjekt og tiltak er omdømesatsing, samarbeid skule-næringsliv, rekrutteringstiltak til utdanningar eller utvalde bransjar og tilrettelegging for næringsareal med meir. 3. Skjønsmidlane Regionråda/tiltakskontora kan kome med innspel på bruk av skjønsmidlane. Alle regionar har søkt med unnatak av Bjørnefjorden. Med ei total løyving på kroner til regionale næringsfond, skal 20 % det vil seie kroner brukast som skjønnsmidlar. Samla har regionane gjeve innspel på aktivitetar til ein samla kostnad av Fylkesrådmannen har prioritert dei aktivitetane/prosjekta som har dei mest gjennomarbeida planane og som er mest i tråd med prioriteringane i Regionalt utviklingsprogram Sunnhordland har sett i gong omdømme- og rekrutteringsarbeid som skal tiltrekkja fleire innbyggjarar og arbeidskraft til regionen. Satsingsområde i 2013 er m.a. å få til eit forpliktande økonomisk samarbeid med bedrifter i regionen. I tillegg skal det arrangerast studenttreff, både i regionen og i utvalde studentbyar. Dei ynskjer også å lage film om regionen til dette arbeidet. Søkt beløp til arbeidet er kroner. Fylkesrådmannen tilrår at det blir tildelt kroner. Etter VM i kokkekunst i Lyon, der Ørjan Johannessen vann pris for beste fiskerett, søkjer Sunnhordland også om skjønsmidlar til prosjektet «Matkultur i Sunnhordland». Regionen er ein av dei største produsentane av sjømat, og den har også eit landbruk som produserer kjøt, frukt og grønsaker. I tillegg er det mykje vilt av ulikt slag i utmarka. Målet med prosjektet er å få til ei kopling med serveringsstadane i regionen, og deretter utvikla Sunnhordland til ein spanande matdestinasjon. Søkt beløp er kroner. Fylkesrådmannen tilrår at det blir tildelt kroner. Osterfjord Næringssamarbeid har arbeidd aktivt med nye lokalsamfunnsutvikling, og tre nye prosjekt er starta opp i regionen i 2012: «Ei levande bygd» i regi av Bruvik grendaråd der også oppfølging av etableringa av Norsk-koreansk kultursenter inngår. «Folk til bygdene» i regi av Vaksdal kommune, samt eit eittårs-engasjement av kulturvitar Åse Nilssen for å stimulere og initiere lokalsamfunnsutviklingsprosjekt i heile Osterfjord-regionen. Regionen vil vidareføre dette arbeidet i 2013, og søkjer i den samanheng om støtte på nivå med Fylkesrådmannen tilrår at det blir tildelt kroner. Hardanger søkjer om skjønsmidlar til arbeidet med «Høgskulekoordinator og kompetansemeklar i Hardanger». Midlane skal nyttast av Stiftinga Høgskuleundervisning i Hardanger til eit samarbeid med statlege og private høgskuletilbydarar og næringslivet i distriktet sine behov for høgskulekompetanse. Eitt tiltak vil vera kopling av trainee-ordningar frå universitet og høgskular saman 32

98 med verksemder i Hardanger. Søkt beløp er kroner. Fylkesrådmannen tilrår at det blir tildelt kroner. Gode Sirklar søkte i 2012 om midlar til kompetansebygging i SMB som driv innan teknologi og mekanisk produksjon, og ynskjer å vidareføre dette arbeidet. Eit kompetanseforum blei oppretta, og skal byggjast ut. Vidare skal etablerertenesta i regionen vidareførast. Ettersom alle kommunane i regionen er i sone 1, får Gode Sirklar berre skjønsmidlar. Søkt beløp er kroner. Fylkesrådmannen tilrår at det blir tildelt kroner. Nordhordland søkjer om midlar til interkommunalt samarbeid om felles regional nærings- og samfunnsutviklingsplan, samt plan for berekraftig næringsarealutvikling. Skal regionen førebu seg aktivt på denne framtidig vekst, må den vera synleg og attraktiv, både for busetjing, arbeid og oppleving. Det vert søkt om kroner til dette arbeidet. Fylkesrådmannen tilrår at det vert tildelt kroner. 5. Total fordeling av midlane til dei regionale næringsfonda for 2013 Med utgangspunkt i retningslinene, prioriteringsmodellen og framlegget til fordeling av skjønsmidlane gjer fylkesrådmannen framlegg om følgjande fordeling i Region Basis- Sone- Skjønns- SUM 2012 faktisk tildeling tildeling tildeling tildelt fordeling Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Gode Sirklar Osterfjorden Nordhordland SUM

99 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 78/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Snøggbåtruta Kleppestø-Nøstet - oppfølgjing av vedtaket om at sambandet skal driftast med miljøbåt Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 34

100 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 853 Saksh. Vestrheim, Magnus Saksgang Møtedato Fylkesutvalet SNØGGBÅTRUTA KLEPPESTØ-NØSTET. OPPFØLGJING AV VEDTAKET OM AT SAMBANDET SKAL DRIFTAST MED MILJØBÅT SAMANDRAG I sak 119/12 vedtok fylkesutvalet å prioritera snøggbåtsambandet Kleppestø Askøy i arbeidet med å implementera miljøvenleg framdriftsteknologi i ferje- og snøggbåtdrifta. Noverande driftskontrakt i dette i sambandet varer fram t.o.m Ved innkjøp av ny driftsavtale har fylkesutvalet opna for to alternative innkjøpsformer, direkte innkjøp av miljøbåt frå teknologinettverket MCTW i kombinasjon med konkurranseutsetjing av båtdrifta eller konkurranseutsetjing der operatørane prisar både bygging og drift av båten. Etter fylkesrådmannen si vurdering bør ein i dette innkjøpet velja sistnemnde innkjøpsform der ein følgjer normal anbodsprosedyre etter innkjøpsregelverket. Dette inneber minst økonomisk risiko for fylkeskommunen, samstundes som ein ved denne framgangsmåten legg til rette for at fleire teknologinettverk kan melda seg på i konkurransen om utviklingsprosjektet. Av omsyn til framdrifta i arbeidet med konkurransegrunnlaget vert saka i samråd med leiaren i samferdselsutvalet lagt direkte fram for fylkesutvalet. FORSLAG TIL VEDTAK 1. I oppfølgjinga av prosjektet alternativ framdriftsteknologi i ferje- og snøggbåtdrifta vedtek fylkesutvalet at innkjøp av miljøbåt i snøggbåtsambandet Kleppestø-Nøstet skal leggjast opp som ein ordinær anbodsprosess etter reglane i lov om offentlig anskaffelse. Vedlegg: Notat frå Inventura av Skriv frå MCTW av Rune Haugsdal fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun kst. samferdselssjef 35

101 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn I sak 119/12 om Alternativ framdriftsteknologi for miljøvenlege ferjer - opplegg til hovudprosjekt gjorde fylkesutvalet i møte slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet vedtek å starta opp hovudprosjekt for implementering av miljøvenleg framdriftsteknologi i ferje- og snøggbåtdrifta i fylket. 2. Snøggbåtsambandet Kleppestø-Nøstet skal ha prioritet i framdrifta av prosjektet. For snøggbåtruta Kleppestø-Nøstet legg fylkesutvalet til grunn at det skal nyttast forhandla prosedyre som konkurranseform. 3. Miljøteknologi på hurtigbåtar må óg testast ut. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen gå i dialog med MCTW på korleis eit slikt demonstrasjonsprosjekt kan gjennomførast som eit utviklingsog demonstrasjonsprosjekt delfinansiert gjennom det offentlege verkemiddelapparatet. Erfaringane frå prosjektet bør nyttast i utarbeiding av framtidige anbod. 4. Fylkesutvalet ber om å få attende sak om konkurranseform for aktuelle ferjesamband saman med budsjett og finansieringsopplegg for arbeidet med konkurransegrunnlaget. 2. Oppfølgjing av vedtaket Fylkesutvalet har i ovannemnde vedtak prioritert snøggbåtsambandet Kleppestø-Nøstet med sikte på miljøvenleg framdriftsteknologi på sjøsida. Samstundes opnar vedtaket for to alternative innkjøpsformer i arbeidet med å få ein miljøbåt i drift i denne snøggbåtruta. Den eine måten å gjera det på er å tilretteleggja for ein ordinær innkjøpsprosess etter reglane om offentleg innkjøp der ein i konkurransegrunnlaget i tillegg til rutetider, opningstid, kapasitet m.v. set spesifikke miljøkrav til båten, jfr. pkt. 2. Den andre måten er å framforhandla ein kontrakt direkte med teknologinettverket Maritime Clean Tech West (MCTW) om utvikling av ein tilsvarande miljøbåt og deretter legg drifta ut på anbod, jfr. pkt. 3. I oppfølgjinga av vedtaket har administrasjonen lagt til grunn begge desse innkjøpsalternativa. Arbeidet starta med å formulera dei tekniske miljøspesifikasjonane til snøggbåten. I denne prossen knytta administrasjonen til seg Deloitte for å driva fram prosjektet. Etter at ein kom i gang med drøftingane med MCTW om eit mogeleg utviklings- og demonstrasjonsprosjekt for snøggbåtsambandet Askøy-Bergen, vart prosjektopplegget med Deloitte stogga i påvente av ei avklaring om det er opning i regelverket om offentleg innkjøp til å framforhandla kontrakt direkte med teknologinettverket. Til å vurdera dei juridiske sidene ved å inngå ein direkte avtale om eit utviklingsprosjekt har me nytta Inventura. I drøftingane med MCTW var representantane for nettverket tydlege på at miljøbåten bør vera eit nybygg der alle deler av fartøyet er miljøoptimalisert. Med andre ord ikkje berre framdriftsteknologien, men også skrogdesignet m.v. Basert på desse føresetnadene har Inventura i notat av , kfr. vedlegg, skissert to alternative modellar i høve til innkjøpsregelverket: a) MCTW tar selv ansvar for å finansiere og bygge en hurtigbåt med batteridrift. MCTW fullfinansierer utviklingskost og fartøykost, og er villig til å selge fartøyet basert på fartøykost eller leie det ut. Skyss vil i den fremtidige konkurransen stille krav om at den vinnende operatør må kjøpe eller leie fartøyet fra MCTW. b) MCTW tar selv ansvar for å finansiere og bygge en hurtigbåt med batteridrift. Bybanen AS kjøper hurtigbåten til fartøykost og Skyss stiller krav i den framtidige konkurransen om at den vinnende operatør må leie fartøyet av Bybanen AS. Av dei tre avtalane som må på plass etter alternativ a) er det særleg avtaletilhøve Skyss-MCTW Inventura går nærare inn i. Dei to andre avtalane er ikkje til hinder for å velja dette alternativet. Utifrå ei totalvurdering konkluderer Inventura under sterk tvil med at dette alternativet ikkje vert omfatta av reglane om offentleg innkjøp. Føresetnaden er at MCTW fullfinansierer utviklingskostnadene og er villige til å selja eller leiga ut fartøyet basert på fartøykostnad. 36

102 Når det gjeld alternativ b) er det avtaletilhøve MCTW-Bybanen AS (Bybanen AS er etablert og forvaltar kollektivmateriell) Inventura går nærare inn på. Dei tre andre avtalane er ikkje til hinder for å velja dette alternativet. Inventura konkluderer med at avtalen MCTW-Bybanen AS må kunngjerast og gjennomførast etter lov om offentlige anskaffelser. Dermed er alternativ b) uaktuelt. I dei vidare drøftingane med MCTW der det frå administrasjonen si side vart orientert om vurderingane til Inventura, la MCTW fram eit finansieringsopplegg med deling av utviklingskostnadene for miljøbåten. Dette grunngjev MCTW seinare i e-post av med at: Kjøpsprisen på fartøyet må gjenspegla at industriaktørane i prosjektet kun får finansiert opp til 50% av meirkostnadene ved utvikling av eit miljøfartøy (endeleg finansieringsandel frå det offentlege virkemiddelapparatet er ikkje avklart p.t.). Fylkeskommunen kan m.a.o. medverka til realisering av dette prosjektet ved å leggja til grunn ein kjøpspris som reflekterer utvikling av eit fartøy med lågare miljøbelastning, og som er optimalisert ifht energiforbruk og dermed har ein lågare driftskostnad. Etter dette har Inventura i e-post av kome med slik vurdering av saka: Sentralt ved vår opprinnelige vurdering var verdien av de ulike forpliktelsene som partene har i avtalen. At MCTW påtok seg alle utviklingskostnadene var et sentralt poeng for vår konklusjon. Vi uttalte bl.annet følgende: Disse utviklingskostnadene vil ikke dekkes inn gjennom de forpliktelsene som Skyss påtar seg, fordi det i den fremtidige konkurransen kun vil ligge krav om at det er kun fartøykostnadene som skal dekkes inn i en kjøp/leie kontrakt mellom vinnende operatør og MCTW. Forpliktelsen til Skyss er således vanskelig å måle i penger og i verste fall har den ikke økonomisk verdi isolert sett for MCTW. Dette taler mot at det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale. Når utviklingskostnadene reduseres til 50% vil dette argumentet svekke seg. Basert på at vi i opprinnelig notat kom under sterk tvil til at det ikke var en «gjensidig bebyrdende avtale», er det nå vår vurdering at dette må ansees som en gjensidig bebyrdende avtale. Det betyr at regelverket for offentlige anskaffelser vil komme til anvendelse. I møte vart representantar for MCTW orienterte om Inventura sin konklusjon som inneber at utviklingskostnadene må dekkjast fullt ut for at ein avtale med nettverket ikkje skal vera ein gjensidig bebyrdene avtale og dermed gå klar av innkjøpsregelverket. I skriv av frå MCTW, kfr. vedlegg, framgår det korleis klynga vurderer prosjektet. Om finansieringa heiter det at industriaktørane i prosjektet vil søkja medfinansiering frå det offentlege verkemiddelapparatet av utviklingskostnadene. Det er vidare føresett at fartøyet vert overteke av kjøpar til nærare framforhandla pris og at fylkeskommunen stiller garanti for at dette vil skje når fartøyet er bygt. 3. Fylkesrådmannen si vurdering Snøggbåtsambandet Kleppestø-Nøstet skal frå driftast med ein miljøbåt. Med bakgrunn i vedtaket i fylkesutvalet har fylkesrådmannen vurdert to alternative innkjøpsformer for den framtidige driftskontrakten, direkte innkjøp av miljøbåten frå teknologinettverket MCTW i kombinasjon med konkurranseutsetjing av båtdrifta og konkurranseutsetjing der operatørane prisar både bygging og drift av båten. Begge desse innkjøpsformene inneber risiko både økonomisk og driftsmessig samanlikna med konvensjonell og kjent teknologi. Vesentleg nytt i eit slikt miljøprosjekt er framdriftsteknologien. Men også skrogdesignet og fleire andre deler av båten må optimaliserast for å oppnå størst mogeleg miljøgevinst. Før båten vert sett i ordinær drift må ein gjennom ein test- og prøveperiode for å retta eventuelle feil. Dette er likevel ingen garanti mot seinare uventa driftsproblem. Ved direkte innkjøp frå MCTW vil det ikkje vera konkurranse frå andre teknologinettverk om utvikling av miljøbåten. Etter fylkesrådmannen si vurdering er risikoen stor for at dette vil vera 37

103 prisdrivande. Denne innkjøpsformen inneber også at operatørar som skal konkurrera om drift av miljøbåten er plikta til å kjøpa og drifta ein båt der ein ikkje har kunna påverka utvikling og konstruksjon av fartøyet. Ein kan truleg ikkje venta at operatørar vil ta på seg ei slik oppgåve utan at ein har sikra seg økonomisk og driftsmessig gjennom garantiar frå nettverket eller fylkeskommunen. Ettersom nettverket ikkje kan byggja eit fartøy utan å ha ein fylkeskommunal garanti for at det vert overdrege til ein operatør, vil det i praksis vera fylkeskommunen som sit med den økonomiske risikoen etter denne innkjøpsformen. Ekstern konsulent Inventura er i si vurdering klare på at MCTW må dekkja utviklingskostnadene fullt ut dersom ein kontrakt med nettverket ikkje skal vera ein gjensidig bebyrdende avtale. Sjølv med denne føresetnaden er Inventura i sterk tvil om ein går klar av innkjøpsregelverket. Så langt har ikkje MCTW signalisert at nettverket vil kunna dekkja hundre prosent av utviklingskostnadene. Oppsummert er det fylkesrådmannen si vurdering at både innkjøp og drift av miljøbåten i sambandet Kleppestø-Nøstet bør følgja normal anbodsprosedyre etter innkjøpsregelverket. Dette inneber minst økonomisk risiko for fylkeskommunen, samstundes som ein ved denne framgangsmåten legg til rette for at fleire teknologinettverk vert utfordra i konkurransen om utviklingsprosjektet. 38

104

105

106

107

108

109

110

111

112 Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelinga v/ M. Vestrheim Stord, 11. februar 2013 Vedr.: Deltaking i vidare forhandling om utviklingskontrakt for snøggbåtsambandet Askøy-Bergen Maritime CleanTech West (MCTW) har vore i dialog med Samferdselsavdelinga i Hordaland Fylkeskommune om etablering av eit forsknings- og utviklingsprosjekt, der ein miljøvenleg hurtigbåt skal utviklast og demonstrerast for sambandet Askøy Bergen. Overordna idé er å utvikla og demonstrera eit helt nytt energikonsept for hurtigbåtar med elektrisk framdrift med ulike energisystem som i hovudsak er basert på kjemisk energi, der siste generasjon batteriteknologi vert brukt som energiberar. Frå MCTW er prosjektet planlagt utført av ei gruppering aktørar som har særskilt kompetanse på design, bygging og utrusting av hurtiggåande fartøy. Aktuelle prosjektdeltakarar og potensielle avtalepartnarar ifht fylkeskommunen er: Oma Båtbyggeri AS, Apply Oil & Gas AS, Wartsila Norway AS, Fjellstrand AS og Servogear AS. I tillegg skal eit slikt prosjekt knyta til seg FoU-ressursar med spesialkompetanse innan hurtigbåter, materialteknologi og energisystem. Det pågår fleire FoU-prosjekt i MCTW-klynga i dag der avanserte batterisystem vert brukt i maritime applikasjonar med lading av fornybar energi frå infrastruktur på land. Prosjektdeltakarane i hurtigbåtprosjektet vil kunna nyttiggjera seg kunnskap frå øvrige utviklingsprosjekta i MCTW i dette hurtigbåtprosjektet. Prosjektet vil likevel ha særskilte FoU-utfordringar som ikkje har vore belyst i andre prosjekt, verken i inn- eller utland. Prosjektdeltakarane har samtidig eit godt utgangspunkt utfrå førstehandskunnskap om fartøyet som i dag traffikererer sambandet, og der ein i eit FoUprosjekt vil evaluera dette som basis for vidare utvikling av eit elektrisk drive fartøy med lading frå infrastruktur på land. Frå MCTW si side har me, i våre møter med fylkeskommunen, understreka at eit batteridrive hurtiggåande fartøy vil vera nybrotsarbeid. Teknologien må demonstrerast i fullskala i ein periode før ein kan setja fartøyet i ordinær drift, evt at fartøyet vil ha eit reservefartøy som kan setjast inn i periodar der det er trong for etterarbeid, målingar osv. Industriaktørane i prosjektet vil søkja medfinansiering frå det offentlege verkemiddelapparatet om medfinansiering av utviklingskostnadene. Ein føresetnad for å kunna starta opp prosjektet frå industripartnarane si side, er at fartøyet vil bli overtatt av kjøpar etter bygging til nærmare framforhandla pris, og at det vert lagt til rette for ein demonstrasjonsperiode der det kan gjerast målingar og modifiseringar undervegs. Her må fylkeskommunen stilla garanti for at fartøyet vert 1

113 overtatt etter bygging til den framforhandla prisen. Industripartnarane i prosjektet legg også til grunn at det er tilstrekkeleg med kapasitet i det eksisterande straumnettet til lading av batteri ved kai. Industripartnarane er på dette grunnlaget klare til å starte forhandlingar med fylkeskommunen om ein utviklingskontrakt for ein miljøvenleg hurtigbåt. Med venleg helsing Hege Økland Prosjektleiar MCTW - på vegne av prosjektkonsortiumet «Grøn hurtigbåt» i MCTW (sign.) og Gustav Oma Dagleg leiar Oma Båtbyggeri (sign) 2

114 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 79/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Oppfylging av melding om Kystskogbruket - statusrapport Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 39

115 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak Arkivnr. 312 Saksh. Jordet, Håkon Kibsgaard Saksgang Møtedato Fylkesutvalet OPPFYLGING AV MELDING OM KYSTSKOGBRUKET STATUSRAPPORT SAMANDRAG Hordaland fylkeskommune har tatt «Melding om kystskogbruket» til orientering (FUV 277/08), og slutta seg til Felles fylkeskommunalt oppfylgingsprogram (FUV 251/09). Gjennom ei årleg bevilling finansierer fylkeskommunane i fellesskap ein administrativ ressurs til arbeidet med oppfølginga av meldinga. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet tek «Status Rapport Oppfølging av Melding om Kystskogbruket» til orientering, og gjev sin tilslutning til at arbeidet blir vidareført 2. Fylkesutvalet bevilger kr ,- til første programår (2010), og kr ,- for kvart av siste to år (2011 og 2012). Dette finansierast over RUP. Fylkesrådmannen kjem tilbake med plan for vidare finansiering. 3. Det føresetjast at arbeidet med skogsveiprogrammet og tømmerkaiar fortsatt prioriterast. 4. Hordaland fylkeskommune vidareførar arbeidet med å utbetre flaskehalsar for tømmertransport knytt til det offentlege vegnettet i fylket. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør Vedlegg: Status Rapport Oppfølging av Melding om Kystskogbruket 40

116 FYLKESRÅDMANNEN, : BAKGRUNN: Initiativet til utarbeiding av ei kystskogbruksmelding vart tatt i 2005 av Nord- Trøndelag fylkeskommune. Arbeidet med meldinga gjekk føre i perioden november 2006 til mars Hordaland fylkeskommune tok meldinga til orientering i 2009 (FUV 251/09). Kystskogbruket omfattar skogareala i fylka nordafjells- og vestafjells, totalt 10 fylke. Arealmessig utgjer dette over 40 % av landets produktive skogareal. Utgangspunktet for kystskogbruksmelding var manglande tømmertilgang til tømmerindustrien og det forhold at det i kystfylka er store unytta skogressursar. Meldinga har to hovudbodskap: 1) Verdiskaping: De utnytta bærekraftige virkesressursane representerer ein produksjonsverdi i storleik mrd. pr år (2-3 gonger dagens nivå) føresatt same foredlingsgrad som i dag. 2) Klima: Ved å plante til 5 mill. dekar av gjengroingsarealane i kystskogbruksfylka med kulturskog vil ein binde 8-10 mill. tonn CO2 kvart år. I tillegg vil ein oppnå sekundæreffektar gjennom bruk av trevirket og bioenergi. Karbonbinding i den øvrige skogen kjem i tillegg. Meldinga har som overordna målsetjing at verdiskapinga i kystfylka skal fordoblast innan Dette skal nås gjennom hovudmåla: - Auka råstofftilgang på kort og lang sikt - Høg virkeskvalitet i framtidsskogen - Konkurransedyktig industri med kundetilpassa verdiskaping - Meir bruk av tre og treprodukt Meldinga beskriv felles regionale strategiar og prioriterte tiltak. Dei høgst prioriterte tiltaka med ansvar og oppfylging er fordelt mellom skognæringa og fylkeskommunale myndigheter. De færraste tiltaka i meldinga kan gjennomførast som avgrensa delprosjekt, men må oftast byggast opp gjennom fleire delprosjekt og med ulike samarbeidspartnarar og finansiering. Figur 1: Organisering av Kystskogbruket. Frå Statusrapport

117 I Noreg er det ei politisk målsetjing at tømmeravverkinga frå skogen skal fordoblast i løpet av de neste ti åra. Størstedelen av landets potensial for auka avverking står i kystfylka, og kystskogbruket vil politisk sett bli langt viktigare for Norge dei kommande åra enn det har vore tidlegare. Til kystskogbruket reknas i denne samanhengen all skogbruks- og treforedlingsverksamhet i kystfylka frå Rogaland til og med Finnmark. Kystskogbruket står føre fleire utfordringar som gjer det særdeles viktig å ta gode strategiske val i åra framover. Viktige utfordringar presenteras i Kystskogbruksmeldinga og her slås det også fast at infrastrukturen i skogbruket langs kysten må prioriterast. Dette krev ei god forståing av hele transportkjeda frå skog via tømmerkaier til industrien, for ulike typar skogsvirke. Kystfylka skil seg frå resten av Skog-Noreg ved at dei har store skogressursar, og relativt låg avverking og verdiskaping. Kvantumsmessig har kystfylka knapt 3 millionar kubikkmeter unytta balansekvantum per år, mens innlandsfylka har vel 2 millionar kubikkmeter per år. Denne situasjonen skyldas for låg avverking i kystfylka gjennom mange år samt ein vekst i volum og kvalitet i skogen. Kystfylka avverkar per i dag cirka 30 % av balansekvantumet, mens tilsvarande i innlandet er cirka 75 %. En av grunnene til den lågare avverkingsandelen er bratt og vanskeleg terreng i kystfylka. Dette betyr ikkje at areala ikkje er tilgjengelige for skogsdrift, men at det er eit behov for delvis å ta i bruk andre drifts- og transportmetodar enn i flatare terreng. Transport utgjer ein betydeleg del av utgiftane ved hogst, og verker difor sterkt inn på avverkingsnivået. I tillegg er det relativt stor usikkerhet om kor framtidas tømmerkjøparar vil vere geografisk lokalisert, noko som gjer det viktig å vere fleksibel med omsyn til transport og å vere leveransedyktig for ein størst muleg marknad. Ein god infrastruktur i skogbruket er derfor ein føresetnad for å nå målet om auka avverking. Og for kystfylka vil spesielt sjøtransport, og tilgjengelegheit til kaianlegg som sikrar sjøtransporten langs kysten være viktig for auka aktivitet og for ein effektiv og fleksibel tømmertransport. STATUSRAPPORTEN: Det viktigaste resultatet av arbeidet i perioden er organisatorisk gjennom etableringane av programma Skognæringa Kyst og Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram. Gjennom Skognæringa Kyst er det etablert ein legitim organisasjon som kan opptre på vegne av skognæringa (hele verdikjeda) i kystskogbruksfylka. Gjennom Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram er det etablert eit felles politisk grunnlag for å nå målsettingane i meldinga. Dette er av avgjerande betyding for det vidare arbeid med oppfylging av meldinga. De involverte fylkeskommunane finansierer i fellesskap ein administrativ ressurs (100 %) med ansettelsesforhold i Nord- Trøndelag fylkeskommune. Denne ressursen vurderast som ein viktig føresetnad for å få tilstrekkelig trykk på det skogpolitiske arbeidet. Eit anna viktig resultat er etableringa av Kystskogbruksmidlane, ein virkemiddelpott på 10 mill. kr som finansierast over statsbudsjettet. Desse midlane har vore viktige for oppfylgingsarbeidet, og har syta for finansiering av både fellesprosjekter og fylkesvise prosjekt. Det har vore diskutert korleis kystskogbruksmidlane primært skal nyttast til gjennomføring av prioriterte fellesprosjekter (for hele kystskogbruket) eller til fylkesvise aktiviteter/ prosjekter som er sett i gong som ein følgje av meldingsarbeidet. Fordelinga er no ca. 50/ 50. Dette vurderast som ein hensiktsmessig balanse som bør vidareførast. VURDERING: Statusrapporten syner at det er arbeid godt med mange av dei prioriterte tiltaka/ prosjekta, og at arbeidet soleies er på rett vei. Det er ein klar styrke for utviklinga av kystskogbruket at dei involverte fylkeskommunane står saman. Røynsla så langt syner at dette bidreg til resultat utover det ein vil oppnå ved å stå kvar for seg. Arbeidet med oppfylging av Kystskogbruksmeldinga må sjåast i eit lengre perspektiv. Fylkesrådmannen anbefaler at arbeidet vidareførast over ein ny treårsperiode, og at satsinga deretter evaluerast. 42

118 Status Rapport Oppfølging av Melding om Kystskogbruket

119 Forord Statusrapporten, Oppfølgingen av Melding om Kystskogbruket, er ment å fylle et helhetlig rapportbehov til de 10 fylkeskommunene i kystskogbruket og som en samlet prosjektrapport til Fylkesmennene, Landbruks- og matdepartementet og Statens Landbruksforvaltning. Siden Melding om Kystskogbruket ble vedtatt (2008) er det både valgt nye fylkesting og Vest-Agder har sluttet seg til samarbeidet (2011). Dette medfører at en god del personer, som ikke deltok i behandlingen av meldinga, nå skal behandle statusrapporten. Styringsgruppa velger derfor for helhetens skyld å innlede rapporten med noen hovedelementer fra Melding om Kystskogbruket. Utgangspunktet for Melding om Kystskogbruket var manglende tømmertilgang til industrien og det paradoksale i at kystfylkene samtidig har store uutnyttede skogressurser. I løpet av meldingsarbeidet ble det avdekket svært mange forhold som påvirket denne situasjonen, men ingen «quick fix». Meldingas hovedfokus er imidlertid de store framtidige nærings- og klimapotensialene, basert på kystfylkenes skogressurser, som vi allerede i dag kan legge grunnlaget for. Tiltaksforslag knyttet til mulighetene, både for å få tak i ferdigprodusert råstoff og å produsere mer for framtiden, ble høyest prioritert i Det betyr selvsagt ikke at de andre tiltakene er lite viktig, men bare at de må gjennomføres noe senere. Råstofftilgangen skiller skognæringa fra nær sagt all annen industri, fordi her må råstoffet produseres i 100-års omløp samtidig som markeder og produktutvikling skal utnyttes både kort- og mellomlangsiktig og dette igjen må forholde seg til samfunnsendringer og ulike generasjoners ønsker og behov. Denne ekstreme langsiktigheten er kompliserende og på mange måter nesten uforenelig med mye av dagens korte perspektiver og den kan antakelig bare sikres igjennom en helhetlig og forutsigbar samfunnsplanlegging. Statusrapporten skal først og fremst rapportere i forhold til oppfølgingsarbeidet og særlig arbeidet med de prioriterte fellestiltakene, men det er også naturlig å se dette i forhold til det skognæringspolitiske arbeidet i samfunnet for øvrig, og hvordan Kystskogbrukets arbeid har påvirket dette og omvendt. Videre at fylkeskommunene, gjennom Forvaltningsreformen, fra 2010 har fått et «medansvar» for landbruksutviklingen, vil nok også påvirke det skogpolitiske arbeidet framover. Ellers vil vi minne om at Melding om Kystskogbruket hadde som absolutt forutsetning for sine forslag at alle pålagte miljøhensyn skulle tas. Den forutsetningen opplevde vi også at skognæringa sluttet opp om. Noen miljøorganisasjoners motstand mot meldinga har på denne bakgrunn vært overraskende, både naturvitenskapelig sett og i forhold til skogen som fornybar ressurs. Styringsgruppa er derfor i direkte dialog med Norges Naturvernforbund for å forsøke å finne en skog- og miljøfaglig plattform som det kan bygges videre på. Denne dialogen fortsetter. Styringsgruppa vil avslutningsvis si at svært mye skogfaglig arbeid og mange skogpolitiske prosesser er satt i gang som følge av meldinga og oppfølgingen. Mye tyder derfor så langt på at et felles fylkespolitisk landsdelsløft har vært riktig strategi i denne saken. Skognærings- Statusrapport Kystskogbruket

120 satsing er imidlertid langsiktig så dette må tas videre. Vi velger derfor avslutningsvis i rapporten å knytte noen kommentarer til det videre arbeidet og til noen skogpolitiske fremtidsperspektiver generelt og kystskogbruket spesielt. Steinkjer april 2012 Styringsgruppa for Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Anne Wiik Alf Daniel Moen Jan Magne Dahle Repr. Nord-Norge leder Repr. Vestlandet Repr. Trøndelag Kirsti Haagensli, sekr. Mathias Sellæg, sekr. Namslaksen og tømmer er råstoff for viktige verdikjeder i Namdalen og Trøndelag Statusrapport Kystskogbruket

121 Innhold Sammendrag... 5 Statusrapport... 8 Oppfølging av Melding om Kystskogbruket Melding om Kystskogbruket Prosjekt Kystskogbruket Skognæringspolitisk bakgrunn Politisk/adm. organisering og finansiering Meldingas hovedbudskap og faglige funn Målsettinger Strategier Prioriterte tiltak og «kontrakt» for gjennomføring Tilleggsprosjekt Politisk behandling Kystskogbruksmidlene Etablering av kystskogbruksmiddelordningen Forvaltning Rapportering Budsjettrammene for kystskogbruksmidlene Oppfølgingsarbeidet Oppfølgingsprogrammene Gjennomføring av tiltakene i meldinga Delprosjekter i Oppfølgingsprogram Skognæringa Kyst Delprosjekter i Felles Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Skognæringa Kyst og kystskognettverket Følge opp nasjonal skogpolitikk Arbeidet i fylkene Vest-Agder Resultater Videre arbeid rullering Noen framtidsperspektiver Vedlegg Statusrapport Kystskogbruket

122 Sammendrag Melding om Kystskogbruket (2008) viser at skognæringa er en stor næring i kystfylkene med en samlet produksjonsverdi på vel 17 mrd. kr/år. Meldinga har to hovedbudskap, ett verdiskapingsbudskap og et klimabudskap. Utnytter man de uutnyttede skogressurser på samme måte som de man allerede utnytter kan produksjonsverdiene 2-3-dobles. Etablerer man i tillegg klimaskoger på ca. halvparten av de produktive gjengroingsarealene (ca. 5 mill. dekar) vil man kunne binde 8-10 mill. tonn CO2/år i år + sekundærbinding. Karbonbindingen i den øvrige skogen kommer i tillegg. For å utnytte disse potensialene må man først og fremst sikre tilgjengeligheten til skogarealene. Det kreves minst like godt tilrettelagt infrastruktur i kystskogbruket som i innlandsskogbruket. I dag har man bare halvparten så god veidekning. I tillegg er terrenget ofte brattere hvilket betyr at taubaner vil være en viktig driftsmetode. Ellers viser meldinga at det plantes alt for lite i kystskogbruket, betydelig mindre enn i landet for øvrig og etablerte skogkulturfelter stelles langt dårligere. Meldinga viser videre at denne negative utviklingen har kommet de siste 15 årene, samtidig som den offentlige skogfaglige veiledningstjenesten er bygget kraftig ned. Med dette er et skogpolitisk virkemiddel tatt bort uten å være evaluert. Meldinga beskrev utfordringene i næringa og satte en meget ambisiøs overordnet målsetting med en del viktige hovedmål. Man laget gode strategier for arbeidet og listet opp en rekke tiltak som både skognæringa, fylkeskommunale myndigheter og offentlige landbruksmyndigheter skulle arbeide med og prioriterte en del av disse. De skogfaglige tiltakene skulle skognæringa ta ansvaret for å følge opp mens de mer skogpolitiske skulle fylkeskommunale myndigheter følge opp. Det ble på den måten inngått en salgs «kontrakt» på oppfølgingen. Kystfylkeskommunene behandlet meldinga i løpet av 2008 og hovedkonklusjonen ble at alle «sluttet seg til»/«tok til etterretning» forslagene og mente at disse måtte følges opp i fellesskap. På grunnlag av disse vedtakene ble det laget to oppfølgingsprogrammer, ett rettet mot å følge opp tiltakene skognæringa selv hadde ansvar for (Oppfølgingsprogram Skognæringa Kyst) og ett for de skogpolitiske tiltakene som fylkeskommunal myndigheter hadde ansvar for (Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram). Oppfølgingsprogrammene løper ett år om gangen for på den måten bedre kunne variere den årlige innsatsen etter behovene. Meldingsarbeidet foregikk i nært samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og allerede mens arbeidet pågikk etablerte departementet Kystskogbruksmidlene, dvs. en virkemiddelpott som bl.a. skulle rette seg imot å få gjennomført fellesprosjekter i meldinga. Første året (2008) ble det avsatt en pott på 5 mill. kr., men allerede i 2009 ble den potten øket til 10 mill. kr. Disse midlene er blitt bevilget hvert år og forvaltes av fylkesmannsembetene og de har vært svært viktige for oppfølgingsarbeidet. 9 fylker (10 fylker fra og med 2011) har gjennom flere år blitt enige om å finansiere viktige fellesprosjekter. Det er laget omforente kjøreregler slik at både fellesprosjekter og fylkesvise prosjekter kan finansieres og gjennomføres. I oppfølgingsarbeidet er det igangsatt en rekke prosjekter, jfr. pkt De fleste retter seg mot et eller flere av de prioriterte tiltakene, men noen går også mot tiltak som ikke ble prioritert i meldinga, men som har kommet opp som nødvendig i ettertid. Det er imidlertid ikke oppfølgingsprogrammenes mål å gjennomføre alle tiltakene i egen regi. Det har programmene på ingen måte verken ressurser eller makt og myndighet til, men målet har vært å bearbeide Statusrapport Kystskogbruket

123 tiltakene slik at etablerte organisasjoner fører de videre eller at de blir nasjonal politikk, jfr. pkt. 3. Dette medfører at noe kan gå fort, mens andre tiltak må bearbeides over lengre tid og i flere omganger. Det er totalt sett svært mange personer (flere hundre) som er og har vært involvert i en eller flere deler av oppfølgingsarbeidet, enten faglig knyttet til et fellesprosjekt eller til videre arbeid i fylkene, eller i arbeidet med å spre informasjon både i politiske fora og til allmennheten. En viktig oppgave i oppfølgingsarbeidet har det derfor vært å bygge opp en legitim organisasjon som kan opptre på vegne av skognæringa i kystskogbruksfylkene og som omfatter skognæringas ulike verdikjeder og potensialer. Dette ble langt på veg fullført gjennom etableringen av Skognæringa Kyst i januar I 2011 sluttet også Vest-Agder seg til kystskogbrukssamarbeidet så Skognæringa Kyst omfatter dermed 10 fylker, hvorav alle har eller har under etablering fylkesvise samarbeidsorganisasjoner (Skognæringsforum) og noen fylker har også regionale samarbeidsorganisasjoner/skognettverk (næringsaktiviten må skje i kommunene). Likeledes har det vært viktig å få etablert et fylkeskommunalt skognæringsnettverk knyttet opp mot styringsgruppa for Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Derfor har alle fylkene oppnevnt en politiker og en fra administrasjonen i et slikt nettverk. Disse blir også sentrale fylkeskommunale kontaktpersoner for skognæringa i fylkene, jfr. vedlegg 13. Kystskogbruksarbeidet har så langt gitt en rekke viktige resultater som allerede påvirker eller vil påvirke målsettingene i meldinga. Etableringen av kystskogbruksmidlene, som nevnt, er et svært viktig og direkte resultat. Videre har arbeidet medført at kystskogbrukets utfordringer har fått oppmerksomhet og er omtalt i alle skogpolitiske sammenhenger siden 2008, det være seg stortingsmeldinger og statsbudsjetter. Kystskogbrukets klimabudskap framstår som nasjonens sikreste og mest kostnadseffektive klimatiltak og klimaskoger skal nå utredes, jfr. Klimameldinga Kystskogbruket har på denne måten blitt en skogpolitisk debattarena, hvilket er et viktig trinn på vegen mot å nå målene. Ellers vil fellessatsingen kunne vise til ulike «kommunikasjonsresultater», det være seg synlighet i den offentlige debatten og innpass i nye debattarenaer. Et godt signal på at budskapet har nådd ut er det at Alf Daniel Moen, styringsgruppas leder, ble tildelt Eidsvoll Værks skogpris 2010 for kommunikasjonsarbeidet. Når det gjelder konkrete resultater i skogene og i bedriftene, dvs. resultater som blir synlige i kommuner og fylker, er det fylker som kan vise til markert aktivitetsøkning og tilskriver dette kystskogbruksarbeidet, mens andre ennå ikke kan vise til det. Økt aktivitet og verdiskaping er nok mer langsiktig og kan vanskelig måles etter så kort tid, men det er all grunn til å forvente resultater i fortsettelsen. Vurderer man arbeidet i forhold til oppfølgingen av prioriterte felles tiltak og påfølgende fylkesvis oppfølging, er det mye som er gjort og som i neste omgang vil slå ut direkte på målsettinger i meldinga. Oppfølgingsarbeidet fortsetter idet det fortsatt er mye å gjøre både i forhold til de prioriterte tiltakene og i forhold til mange av de ikke-prioriterte, men viktige tiltakene i meldinga. I fortsettelsen vil forøvrig alle fylkeskommunene måtte involveres mer direkte mot for eksempel tømmerkaiutbygging, skogsveiprogram og evt. klimaskogprogram. Resultatene viser for øvrig at det så langt har vært både kostnadseffektivt og strategisk fornuftig å følge opp meldinga i fellesskap. Det er allikevel avgjørende å kombinere det med fortsatt aktivt arbeid fylkesvis, fordi det er i fylkene de endelige verdiskapingsresultatene kommer. Samtidig skjer det svært mye på den nasjonale og internasjonale skog-, klima- og miljøpolitiske arena som fortløpende vil få betydning for det skogpolitiske arbeidet i kystskogbruket. Bioøkonomien er det nye samlebegrepet for alt som baserer seg på bioproduksjon. Dette Statusrapport Kystskogbruket

124 dukker opp som store nye næringsprogrammer, både i EU og i Norge. Samtidig synliggjøres stor etterspørselsøkning av trevirke i årene som kommer. Med Norge som et av få land i Europa med uunyttede skogressurser gir dette enda større dybde i kystskognæringas potensialer. Disse perspektivene er viktig å ta inn i det videre arbeidet med kystskogbruket. Tynningsdrift skogreisingsfelt, Vikna i Nord-Trøndelag Statusrapport Kystskogbruket

125 Statusrapport Oppfølging av Melding om Kystskogbruket Når skognasjoner skiller mellom sitt kystskogbruk og innlandsskogbruk skyldes dette både vekstforhold-, artsforhold og ikke minst driftsutfordringene som ofte er svært forskjellige. Kystskogbruket i Norge omfatter alt skogbruksareal i kystskogfylkene, altså ikke bare skogen på den ytterste kyst. Med få unntak har skognæringa i disse fylkene felles utfordringer, som er forskjellige fra innlandsskogbruket, selv om det selvsagt også er innbyrdes forskjeller mellom den ytterste kyst og dal-/fjellbygdene og mellom nord og sør. For å sikre en god utvikling av skognæringa over hele landet må skogpolitikken målrettes mot utfordringene. Hovedtrenden i næringspolitikken i Norge de siste tiårene har imidlertid gått i retning generelle virkemiddelordninger. Bl.a. den trend har gått hardt ut over skogaktiviteten i kystskogbruksfylkene. Det kan imidlertid nå spores en klar politisk vilje til igjen å skape en mer målrettet/regionaltilpasset skogpolitikk. 1. Melding om Kystskogbruket Prosjekt Kystskogbruket Melding om Kystskogbruket (2008) er en felles fylkeskommunal næringsmelding for fylkene fra Rogaland til Finnmark. Initiativet ble tatt våren 2005 av fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag som en konkret oppfølging av Nord-Trøndelag fylkestings vedtak hvor man ønsket å påvirke nasjonal skogpolitikk mer i regional retning. Initiativet ble tatt opp i Trøndelagsrådet (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag), i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (Finnmark, Troms, Nordland, Nord- Trøndelag) og i Vestlandsrådet (Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland). Med formelt grunnlag i fylkeskommunenes ansvar for regional utvikling ble det vedtatt å få utarbeidet en felles fylkeskommunal Melding om Kystskogbruket. Kystskogbruket defineres til å omfatte skogen og alle verdikjedene som har trevirke som råstoff Skognæringspolitisk bakgrunn Den utløsende årsak til det fylkespolitiske initiativet var det kritiske i at alle sagbrukene i Midt-Norge tidvis måtte stoppe produksjonen på grunn av mangel på tømmer, samtidig som kystfylkene har nok skogressurser, men utnyttet disse alt for dårlig og langt dårligere enn innlandet, se fig 1. Videre hadde tømmerimporten ifra øst blitt betydelig kostbarere og det ble økonomisk sett vanskeligere/umulig å dekke tømmerunderskuddet med økt import. Det kunne samtidig konstateres at skogbruksaktiviteten i kystskogbruksfylkene hadde en langt mer negativ utvikling de siste 15 årene enn landet for øvrig. Samtidig forelå det undersøkelser som viste at produksjonsverdiene i skognæringa i enkelte kystskogbruksfylker, tross alt, var svært store sammenlignet med de fleste andre næringer, hvilket var lite kjent. Samlet produksjonsverdi for verdikjeder framkommer ikke i offentlig næringsstatistikk, men må beregnes særskilt og det er derfor ikke like lett å se den helhetlige samfunnsmessige betydningen av en så vidt komplisert struktur som skognæringa. Våren 2005 gjorde også Statusrapport Kystskogbruket

126 Stortinget et enstemmig anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om å utarbeide «Nasjonale strategier for økt avvirkning». Ressursutnyttelse Prosent Balansekvantum Avvirkning 0 Kystregion Innlandsregion Relativ avvirkning i forhold til et «netto» bærekraftig balansekvantum i kystregionen og innlandsregionen.tallmessig utgjør de uutnyttede ressursene henholdsvis knapt 3 mill kbm/år og vel 2 mill kbm/år Bildet fra presseoppslaget i Trønderavisa våren 2005 hvor daværende fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (t.v.) foreslår at kystfylkeskommunene lager en Melding om kystskogbruket. Adm.dir. Gisle Tronstad i Inntre AS (t.h.) støtter forslaget Fig. 1. Ressursnyttelsen i kystskogbruksfylkene sammenlignet med innlandsfylkene og bilde fra presseoppslaget hvor meldingsarbeidet ble foreslått. Det produktive skogarealet i de 9 opprinnelige kystskogbruksfylkene utgjør ca. 40 % av landets produktive skogareal, men arealet øker relativt raskt pga. gjengroingen Politisk/adm. organisering og finansiering Arbeidet ble organisert som et felles skogpolitisk prosjekt, Prosjekt Kystskogbruket, ledet av en politisk oppnevnt styringsgruppe på 5 personer: Politisk styringsgruppe Alf Daniel Moen (Ap) leder (N-Tr.lag) Britt Skinstad Norlund (H) (Troms) Solveig Kvidal (Ap) (S-Tr.lag) Jan Magne Dahle (SV) (Møre og Romsdal) Arne Bergsvåg (Sp) (Rogaland) Oppnevnt av Landsdelsutvalget Landsdelsutvalget Sør-Tr.lag fylkeskommune Vestlandsrådet Vestlandsrådet Nord-Trøndelag fylkeskommunene tilbød seg å organisere arbeidet og ivareta sekretariatet for prosjektet. Fylkesmennenes landbruksavdelinger i alle fylkene ble tilskrevet og forespurt om å delta i et fagsekretariat for å ivareta det skog- og regionalfaglige grunnlaget i meldingsarbeidet. Alle embetene deltok med sin fylkesskogsjef/-ansvarlig. I tillegg ble store deler av skognæringa involvert gjennom tre fagkonferanser, hvorav en i Midt-Norge ved oppstart, en i Harstad midtveis og en i Bergen tilslutt. I løpet av arbeidet innhentet/mottok fagsekretariatsrepresentantene også innspill fra skognæringa i sine fylker og det ble i tillegg innhentet skogfaglige innspill både fra undervisning, forskning, forvaltning og skognæring nasjonalt. Arbeidet startet 1. november 2006 og pågikk til 1. mars Melding om Kystskogbruket ble presentert på en større fagkonferanse i Bergen januar. Statusrapport Kystskogbruket

127 Meldingsarbeidet ble finansiert som et spleiselag mellom de 9 fylkeskommunene enten direkte eller via landsdelssamarbeidene. Sekretariatet i Nord-Trøndelag ble finansiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Utgiftene med fagsekretariatet ble dekket av hvert enkelt fylkesmannsembete Meldingas hovedbudskap og faglige funn Hovedbudskapet i meldinga: - Verdiskapingsbudskapet viser at de uutnyttede bærekraftige virkesressurene representerer en produksjonsverdi i størrelsesorden mrd. pr år (2-3 ganger dagens nivå) forutsatt samme foredlingsgrad som i dag. - Klimabudskapet viser at ved å tilplante 5 mill. dekar av gjengroingsarealene i kystskogbruksfylkene med kulturskog vil man binde 8-10 mill. tonn CO2 pr år i år og deretter oppnå sekundæreffekter gjennom bruk av trevirket og bioenergi. Karbonbindingen i den øvrige skogen kommer i tillegg. Faglige funn/konstateringer: Meldinga viser til en rekke skogfaglige funn/konstateringer. Det vises til meldinga for å få full oversikt, men noen av de viktigste listes opp i tabellen nedenfor: 1. Skogvolum Skogvolumene har øket svært mye i alle 3 landsdeler, men mest på Vestlandet. I løpet av kommende 10-årsperiode vil man kunne begynne å høste skogreisings-skogen for fullt. (Arbeidet med «Nasjonale strategier for økt av-virkning» påviste at en relativt stor del av en nasjonal avvirkningsøkningen må skje i kystskogbruket) 2. Skogtilvekst Skogtilveksten har økt relativt mer enn volumøkningen. Skogreisingsskogen har vokst omtrent dobbelt så raskt som forventet. Likeså har virkeskvaliteten blitt langt bedre idet det oppnås 60 % skurtømmer, mens man forutsatt bare massevirke. 3. Skognæringa er stor Skognæringa (inkl. møbel) er 10. største næringa i kystfylkene målt i samlet produksjonsverdi for skogen og verdikjedene som baseres på trevirke. Grunnlaget er fylkesfordelte nasjonalregnskapstall. Bygg & anlegg Varehandel Jordbruk/næringsmiddel Olje-/gassutvinning, oljeplattf. Oppdrett, fiske, foredling Metall/-industrien Kraft-/vannforsyning Kjemisk industri Hotell & restaurant Skognæringa 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 mrd. kr Statusrapport Kystskogbruket

128 4. Forsømt skogkultur I hele landet har det skjedd en dramatisk reduksjon både i nyplanting og ungskogpleie fra 1997 til Aller størst reduksjon i kystskogbruksfylkene, hvor det i 2005 ble plantet bare 30 % sammenlignet med 1997 og ungskogpleie ble utført på bare 50 %. Relativt store arealer forblir altså utilplantet og ustelt. Prosent nivå i % av 1997-nivå Kystfylkene Landet 0 Planting Ungskog 5. Skogsveidekning Skogsveidekningen i kystskogbruks- fylkene er bare ca. halvparten av dekningen i landet og bare ca. 40 % av dekningen i innlandsfylkene. For å øke arealtilgjengeligheten må skogsvei-byggingen økes sterkt og kombineres med tømmerkaier og sjøtransport. Meter pr. hektar Veitetthet i m pr. hektar Kyst Innland Hele landet 6. Vanskelig terreng En stor del av den hogstmodne skogen står i vanskeligere terreng i kystskogbruksfylkene. Det kreves derfor mange flere taubaner for å drive avvirkning i kystskogbruksfylkene. Taubanedrift krever spesialopplæring av mannskaper. Prosent Relativ andel volum h.kl. V < 20 % % % >= 50 % Kyst Innland Helningsprosent 7. Små skogeiendommer Eiendomsstrukturen er en betydelig større utfordring i kystskogbruket enn i innlandsskogbruket. 7 % av skogeien-dommene i kystskogbruket har 2900 dekar produktivt skogareal i gjennom-snitt, mot 47 % i innlandsfylkene, mens hele 93 % har 240 dekar i gjennomsnitt mot 53 % i innlandsfylkene. 8. Nedbygget veiledningstjeneste Den offentlige skogfaglige veiledningstjenesten er sterkt nedbygget i kommunene i kystskogbruksfylkene de siste 20 årene. Det er også betydelig reduksjon av skogfaglig personell i fylkemannsembetene. Den aktivt initierende veiledningen og planleggingen er dermed borte. Statusrapport Kystskogbruket

129 9. Svak rekruttering Det er meget svak rekruttering til skognæringa og søkningen til skogbruksutdanning er lav. Både veiledning, planlegging, kompetansenivået og rekrutteringen må økes. Fig. 2. Faglige funn/konstateringer i Melding om Kystskogbruket Målsettinger Meldingas målsettinger beskrives med følgende målstruktur: Overordnet mål: Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020 Hovedmål: Økt råstofforsyning på kort og lang sikt Høy virkeskvalitet i fremtidsskogen Konkurransedyktig industri, med kundetilpasset verdiskaping Mer bruk av tre og treprodukter - bedre klima Økt fremtidstro 1.5. Strategier Som felles regionale strategier for å nå disse målsettingene foreslår meldinga følgende: - Utvikle næringsklyngen - Utvikle en skogeierpolitikk (Den nye skogeieren) - Rammebetingelser må målrettes mot utfordringene i kystskogbruket - Utvikle nyskaping og markedsarbeidet - FoU - veiledning og kompetanse - Skognæringa som miljønæring (langsiktig og fornybar) 1.6. Prioriterte tiltak og «kontrakt» for gjennomføring Meldinga beskriver en rekke tiltak og prioriterer de viktigste. Skognæringa skal ta ansvar for å gjennomføre noen av disse tiltakene og de fylkeskommunale myndigheter skal ta ansvar for å gjennomføre noen. På denne måten framstår meldinga som en «kontrakt» mellom skognæring og de fylkeskommunale myndigheter i kystskogbruksfylkene. Følgende tiltak prioriteres: Statusrapport Kystskogbruket

130 Fig. 3. De høyest prioriterte tiltak og med ansvar for oppfølging fordelt mellom Skognæringa og Fylkeskommunale myndigheter Tilleggsprosjekt Oppstart av arbeidet med Melding om Kystskogbruket utløste et tilleggsprosjekt i regi av Prosjekt kystskogbruket. Arbeidet ble utført av Norsk institutt for Skog og Landskap og Landbruks- og Matdepartementet bidro med finansiering. Rapporten heter Rap. 01/2008 Kystskogbruket Potensialer og utfordringer de kommende tiårene. Her ble det utredet hvor den hogstmodne skogen i kystskogbruket faktisk står, hvordan den er tilgjengelig og hvilke skogeiendomstyper den befinner seg på. Videre ble det laget anslag på CO2-bindingspotensialet i kystskogbruket Politisk behandling Meldinga ble behandlet politisk i løpet av Den ble behandlet i alle fylkeskommunene. Det er laget en sammenstilling av alle behandlingene, og i sterkt forkortet versjon er disse sammenstilt i tabellen nedenfor: Statusrapport Kystskogbruket

131 Konklusjoner fra den politiske behandlingen 1. Alle slutter seg til eller tar meldinga til orientering. 2. Alle finner det riktig at meldinga følges opp i fellesskap, fordi problemstillingene synes like. 3. De fleste påpeker at oppfølgingen må skje i nært samarbeid med skognæringa og med offentlig skogforvaltning. 4. De fleste påpeker at CO2, skog og klima er meget viktig. 5. Noen påpeker at bevilgninger til oppfølgingen må skje gjennom søknader i RUP. 6. Noen påpeker at i oppfølgingsarbeidet må repr. for natur- og friluftsorganisasjoner involveres 7. Noen peker på behov for ny gjennomgang av skogpolitikken. 8. Noen peker på fylkesmannens rolle i oppfølgingen. 9. Noen få fylkesvise enkeltforslag i tillegg. Entydig hovedkonklusjon av den fylkespolitiske behandlingen er at alle slutter seg til de foreslåtte tiltakene og mener at meldinga må følges opp i fellesskap. Statusrapport Kystskogbruket

132 2. Kystskogbruksmidlene 2.1. Etablering av kystskogbruksmiddelordningen I statsbudsjettet for 2008, mens arbeidet med Melding om Kystskogbruket pågikk, ble det etablert en spesiell virkemiddelpott for oppfølging av kystskogbruksarbeidet. I første omgang bestod potten hovedsakelig av en del eksisterende ordninger på til sammen 5 mill. kr. Det var imidlertid et meget positivt signal om at man ønsket å støtte opp om kystskogbruksarbeidet. Allerede fra 2009 ble potten øket til 10 mill. kr og det kom dermed friske midler i potten. Statens Landbruksforvaltning (SLF) fordelte i 2008 midlene på de 9 kystskogbruksfylkene som sto bak Melding om Kystskogbruket, men når potten ble økt i 2009 tildelte SLF også noen midler til Vest-Agder, som har noen av de samme problemstillinger som de 9 kystskogbruksfylkene. Grunnlaget for fordeling mellom fylkene er ikke diskutert, men antas å være et historisk skogressursbasert grunnlag. Formålet med midlene er beskrevet i fullmakt, av , fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) på følgende måte: "De særskilte midlene som tildeles kystskogbruket omfatter nå også Vest-Agder. Midlene skal støtte opp under tiltak som kommer fram i fellesprosjektet Kystskogbruket, etter selvstendige vurderinger i embetene. Fylkesvis fordeling av midlene framgår av vedlegg 2. Midlene skal prioriteres til operative infrastrukturtiltak, herunder veger, velteplasser og kaier, samt tiltak med formålene økt kompetanse, motivasjon for økt aktivitet og bærekraftig skogbruk. I løpet av årene har fullmakten gjennomgått noe foredling og for 2012 beskrives den på følgende måte: «Det er avsatt 10 mill kr. som tildeles de fylkene som inngår i prosjektet «Kystskogbruket». Fylkesvis fordeling framgår av vedlegg 2. Midlene skal som tidligere støtte opp under tiltak som kommer fram i fellesprosjektet samt infrastrukturtiltak.» Dette er ikke oppfattet som vesentlig endring i fullmakten, men kanskje er 2012-fullmakten enda tydeligere på at midlene skal brukes på fellestiltakene og infrastruktur. Kystskogbruksmidlene ble i utgangspunktet beskrevet som midlertidig, hvilket også beskrives i den nye Landbruksmeldinga, St.Meld. nr 9: Velkommen til bords: «Regjeringen vil videreføre dette tiltaket i en overgangsfase for å legge til rette for at de betydelige skogressursene i disse fylkene kan bidra til mer lønnsomt skogbruk og økt verdiskaping lokalt, regionalt og til samfunnets beste.» Dette betyr nok neppe at ordningen fortsetter uten videre til alle utfordringene er oppfylt, men heller at resultatene som oppnås både på kort og lang sikt er avgjørende. Da er det kystskogbruksfylkenes arbeid som avgjør, dvs. hva skognæringa selv gjør, hva fylkeskommunale myndigheter gjør og hva regionalforvaltningen gjør Forvaltning I og med at midlene administrativt forvaltes av hvert enkelt fylkesmannsembete, har ikke den fylkespolitiske styringsgruppen for oppfølgingsprogrammet noen direkte innflytelse på Statusrapport Kystskogbruket

133 bruken av midlene. Indirekte har man imidlertid det i og med at Melding om Kystskogbrukets skogpolitiske prioritering av fellestiltak blir viktige tiltak i hvert enkelte fylke. I forhold til dette er det lagt stor vekt på å lage gode kjøreregler og omforent praksis for fellesforvaltning av midlene. Det har vært viktig å finne en god balanse mellom å få gjennomført prioriterte fellesprosjekter og å få finansiert og fulgt opp direkte fylkesvise aktiviteter/prosjekter som er igangsatt som følge av meldingsarbeidet og som bygger opp under målsettingene på en helt nødvendig måte. Næringsresultatene skal komme lokalt enten i skogene eller i bedriftene. Denne balansen er derfor svært viktig for å sikre hurtigst mulig lokal effekt og samtidig en langsiktig permanent aktivitetsøkning i hele kystskogbruket. For å anskueliggjøre dette kan nevnes at det trengs veiplanleggere for å øke veibyggingen for igjen å øke avvirkning, for å sikre virkestilgang til eksisterende og ny industri og deretter for anlegg og stell av framtidsskogene. Da er det først nødvendig å utdanne veiplanleggere, som for øvrig knapt finnes lenger, som første fellestiltak og samtidig motivere skogeierne til å bestille planlegging for så å planlegge veier og taubaner og få i gang skogtiltakene osv. Dette langsiktige perspektivet og balansebehovet mellom mange tiltak, fylker og bevilgningssystemer krevde omforente retningslinjer for bruk av midlene. Denne prosessen har både SLF, Skogeierforbundet og LMD gitt innspill til og vært informert om og dette har ført fram til følgende retningslinjer som er brukt fra og med 2009: 1. Dekke opp ordninger som inngår i opprinnelig pott og som fortsatt må/kan inngå. 2. Igangsatte fellesprosjekt 3. Felles oppfølgingsprogram for skognæringa. 4. Felles oppfølgingsprogram for fylkeskommunene. 5. Nye fellesprosjekt som er prioritert i Melding om Kystskogbruket. 6. Nye fellesprosjekt som ikke er prioritert i Melding om Kystskogbruket. 7. Aktivitetsrettede fylkesvise tiltak. I tillegg til disse retningslinjene tas det også sikte på en fordeling mellom fellestiltak og fylkesvise tiltak på ca. 50/50. Enkelte fylker signaliserer nå at de ønsker noe større andel til fellesprosjekter. Dette tyder på at fellesprosjektene gir resultater Rapportering Bruken av midlene rapporteres gjennom LUF-systemet, fylkesvis og prosjektvis slik som ordinær LUF-rapportering er lagt opp. Dette førte imidlertid til for dårlig samlet oversikt i starten. For å bidra til å rette på det ble det fra og med 2009 laget en enkel årlig samlerapport til Landbruks- og Matdepartementet og Statens Landbruksforvaltning. Disse samlerapportene er også sendt til både fylkesmennene og fylkeskommunene til orientering. Disse rapporteringsrutiner anser man tilstrekkelig for kystskogbruksmidlene, men foreliggende statusrapport til fylkeskommunene, vil selvsagt også gå til LMD og SLF som en supplerende rapportering Budsjettrammene for kystskogbruksmidlene Tabellen nedfor gir en liten oversikt over hvilke midler som hvert år har gått inn i denne potten siden etableringen i 2008 (øverste del av tabellen). Midtre del av tabellen viser hvert enkelt fylkes bidrag til fellesprosjektene. Nederste del av tabellen viser fordelingen på fylkene Statusrapport Kystskogbruket

134 i 2012 og fordelingen mellom fellesprosjekter og fylkesvise prosjekter samt den delen av potten som fortsatt brukes til noen av de spesielle ordningene som gikk inn i potten i Kystskogmidlene Totalt tildelt Avsatt til tømmerkaiutredning Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Fordeling på fellesprosjektene Fylkene % kr % kr % kr % kr % kr Vest-Agder , Rogaland 8, , , , , Hordaland 9, , , , , Sogn- og Fjordane 11, , , , , Møre- og Romsdal 19, , , , , Sør-Trøndelag 16, , , , , Nord-Trøndelag 24, , , , , Nordland 8, , , , , Troms 2, , , , , Finnmark 3, , , , , Sum Kyst 100, , , , , Kystskogmidlene - fordeling mellom fellesprosjekt og fylkesvise prosjekt Fra før (oppgitt av fylkene i 2008) Felles prosjekt Ny %- fordeling Gjenstår til Tildeling 2012 Kr fylkesvise prosjekt Kr Kr Vest-Agder Kr - 1, Rogaland Kr , Hordaland Kr , Sogn- og Fjordane Kr , Møre- og Romsdal Kr , Sør-Trøndelag Kr - 13, Nord-Trøndelag Kr - 18, Nordland Kr , Troms Kr , Finnmark Kr , Sum Kyst Kr I % Bevilgningen for 2012 ble i brev fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) av 12. april 2012 redusert med 3 mill kr. for å dekke opp spleiselaget med stormfellingene på Vestlandet. SLF ønsker imidlertid å skjerme fellestiltakene i oppfølgingsarbeidet og bemerker følgende i ovennevnte brev: «Når det gjelder kystskogmidlene legges det til grunn at disse hentes inn fra fylkenes frie midler, og at midler til prosjektrettede fellestiltak skjermes så langt som mulig.» Statusrapport Kystskogbruket

135 Kystregion Innlandsregion Balansekvantum Avvirkning 3. Oppfølgingsarbeidet Oppfølgingsprogrammene Når Melding om Kystskogbruket var overlevert fylkeskommunene til behandling ble Prosjekt Kystskogbruket avsluttet 1. mars Fra samme dato organiserte fylkesmannsembetene i kystskogbruksfylkene et ettårs fellesprosjekt, Prosjekt Oppfølging av kystskogbruksprosjektet, med målsetting å koordinere administrativ oppfølging av kystskogbruksmeldinga og forvaltningen av kystskogbruksmidlene. Prosjektet ble ledet av en styringsgruppe bestående av fylkesskogsjef/-ansvarlig i alle embetene. Nord-Trøndelag fylkeskommune ble bedt om å være prosjektleder og påtok seg oppgaven. Dette prosjektet ble avsluttet 1. februar I regi av dette koordineringsprosjektet ble det igangsatt flere teknisk/skogfaglige delprosjekter. Disse sammen med delprosjekter som er igangsatt senere opplistes og beskrives i pkt Etter hvert som den fylkeskommunale behandlingen av meldinga forelå utover i 2008 og det ble klart at fylkeskommunene ønsket en felles oppfølging, ble det diskutert hvordan dette burde organiseres for fylkeskommunenes del. Leder i styringsgruppa for meldingsarbeidet, fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag, tok ansvaret for og koordinerte denne diskusjonen. For skognæringas del pågikk en tilsvarende diskusjon, men i og med at næringa manglet felles organer både på fylkesnivå (delvis) og på landsdelsnivå var det ingen til å ta det direkte ansvaret for oppfølgingsarbeidet. Det ble derfor naturlig at fylkesmannsembetene gjennom sitt embetsoppdrag og fylkeskommunene gjennom sitt ansvar for regional utvikling, i fellesskap tok ansvar både for å få etablert hensiktsmessige oppfølgingsprogrammer med nødvendig finansiering og å få organisert et næringssamarbeid slik at skognæringa selv ble i stand til å følge opp meldingstiltakene. Inntil slike samarbeidsstrukturer ble etablert måtte oppfølgingsarbeidet tilpasses denne situasjonen. Disse prosessene førte fram til at det ble etablert to oppfølgingsprogrammer. Begge ettårige ut ifra at man ønsket en fortløpende vurdering av innsatsbehovet. De to programmene fikk følgende målsetting og organisering: Ressursutnyttelse Prosent Melding om Kystskogbruket Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Oppfølgingsprogram for Skognæringa Kyst Hovedmålsetting: Ta ansvar for, sammen med fylkeskommunal og annen offentlig satsing, at målsettingene i Melding om Kystskogbruket nås. Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Hovedmålsetting: Så rask som mulig få etablert et politisk grunnlag for å nå de til dels ambisiøse målsettingene i meldinga. Statusrapport Kystskogbruket

136 Delmål: - Etablere et formalisert samarbeid, for eksempel Skognæringa Kyst, som involverer skogverdikjedene i kystskogbruket og som tar et samlet ansvar for skognæringas oppfølging av Melding om Kystskogbruket. - Følg opp både prioriterte og uprioriterte tiltakene fra Melding om Kystskogbruket, som skognæringa er ansvarlig for. - Etabler samarbeidsstrukturer med fylkeskommunene og andre som kan bestå etter at de spesielle oppfølgingsprogrammene er gjennomført. Organisering: - Styringsgruppe. 9 pers. dvs. 1 repr. fra hvert fylkesmannsembete. Leder: Harald Nymoen. - Sekretariat, 50 % stilling. Innleies fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverk: - Skognæringa i fylkene - Landbruks- og matdepartementet - Statens Landbruksforvaltning - Norges Skogeierforbund - Norsk Institutt for Skog og Landskap - Midtnorsk Skog- og Tresenter - Norskog, Statskog m.fl. Finansiering: Kystskogbruksmidler basert på årlige budsjetter, ca. kr ,- pr år. Delmål: - Ta tak i, få utredet, vedtatt og koordinert igangsetting og gjennomføring av de fleste fylkeskommunalt prioriterte fellestiltakene. - For felles tiltakene som er av mer permanent løpende karakter, etableres systemer i alle fylkeskommunene til å følge opp disse i en samordnet form. - Etabler samarbeidssystemer med en helhetlig skognæring slik at næringas oppfølging best mulig koordineres med den fylkeskommunale. Organisering: - Styringsgruppe. 3 fylkespolitikere, en fra hver landsdel. Leder: Alf Daniel Moen - Sekretariat, 50 % stilling. Nettverk: - Skogpolitisk nettverk med 1 oppnevnt politikere i hvert fylke. - Administrativt 1 kontaktpers. i hver fylkeskommes adm. - Landsdelssammenslutningene - Nettverk se vedlegg 12. Finansiering: Spleislag mellom fylkeskommunene/- samarbeidene og kystskogbruksmidler basert på årlige budsjetter, ca. kr ,- år, hvorav kr ,- fra kystskogbruksmidler. Fig. 4. Oppfølgingsprogrammene. I oppstarten av Oppfølgingsprogram Skognæringa Kyst har fylkesmannen tatt en foreløpig styringsrolle, fordi skognæringa ikke var tilstrekkelig organisert til å ta rollen selv. Det vises til første delmål i dette programmet som nettopp er å arbeide for å få etablert samarbeidsorganet Skognæringa Kyst. Når et slikt organ/nettverk ble etablert, hvilket det ble 11. januar 2011, jfr. pkt. 5.0, vil dette programmet omorganiseres slik at skognæringa selv overtar gjennomføringsansvaret. Programmet vil fortsatt være orientert mot ren skogfaglig gjennomføring, men vil heretter også bli mer skognæringspolitisk orientert. Fylkesmannen vil fortsatt ha en sentral rolle som pådriver, faglig rådgiver og virkemiddelforvalter overfor begge programmene, men vil også selv fortsatt ha behov for et felles sekretariat, både for den faglige oppfølgingen og ikke minst i forhold til den felles forvaltningen av Statusrapport Kystskogbruket

137 kystskogbruksmiddel. Den helhetlige organiseringen av kystskogbruket kan derfor skissemessig framstilles som i fig. 5. Fig. 5. Status for Organiseringen av Kystskogbruket p.t., jfr. også pkt Statusrapport Kystskogbruket

138 4. Gjennomføring av tiltakene i meldinga De færreste tiltakene i meldinga kan gjennomføres som et avgrenset delprosjekt, men må oftest bygges opp, gjerne gjennom flere delprosjekter og med ulike samarbeidspartnere og finansiering, før tiltaket kan sies å være gjennomført. I og med at tiltakene henger sammen i en skognæringspolitisk helhet vil også et delprosjekt gjerne ha effekt på flere tiltak samtidig. Oppfølgingsprogrammenes evne til å gjennomføre tiltak avhenger av faglig og administrativ kapasitet, tidsbegrensede programmer, ekstern støtte, finansiering og medvirkning. Dette medfører at de færreste tiltakene fullt ut vil kunne gjennomføres i regi av programmene. Programmene anser derfor tiltakene gjennomført når problemstillingen tiltakene beskriver enten er opptatt i nasjonal politikk eller at oppfølgingen er overtatt og videreføres av annen permanent organisasjon. Tiltakene krever svært ulike oppfølgingsmetoder og innsats. Ytterligere omfattende utredninger er nødvendig for noen tiltak, mens andre må følges opp gjennom aktiv informasjon og påvirkning over kortere eller lengre tid. Oppfølgingsprogrammenes oppgave er å bearbeide tiltakene tilstrekkelig for en videreføring. En utfordring for oppfølgingsprogrammene vil også til en viss grad være å bidra til å holde oppe oppmerksomheten på temaet. I skognæringa tar det gjerne lang tid før man ser resultatene. Når det tar 3-4 generasjoner mellom såing og høsting, er det utfordrende å investere og budskapet må gjentas og gjentas og fornyes. Greier man ikke dette vil skognæringa lett havne tilbake til en ren høstingsnæring med minimal samfunnsmessig betydning. I det følgende opplistes og beskrives (stikkordsvis) de delprosjektene som er i gang eller er gjennomført. For oversiktens skyld deles disse i to underpunkter hvorav den første (Pkt. 4.1.) viser de skogfaglige delprosjektene som i hovedsak kjøres i regi av Oppfølgingsprogram Skognæringa Kyst og den andre (Pkt. 4.2.) viser delprosjekter som Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram følger opp Delprosjekter i Oppfølgingsprogram Skognæringa Kyst. Delprosjekter 1. Felles flerårig taubaneprosjekt. (Ref. til Skognæringas tiltak 3) Beskrivelse - Målet med dette prosjektet er å ta vare på og utvikle taubanemiljøet både kompetanse-, plan- og utviklingsmessig og utstyrsmessig. Taubanestatus i Norge er meget prekær, så prosjektet er livredning for denne virksomheten i kystskogbruket og noen andre deler av landet. - Prosjektet har prosjektleder, Nils Olaf Kyllo, ansatt fra 2008 i Midtnorsk Skog- og Tresenter. Prosjektlederen ble fra 2010 ansettelsesmessig overført til Norsk institutt for Skog og Landskap som i samarbeid med styringsgruppa driver prosjektet videre (egen avtale). - En prosjektgruppe, hvor landets ulike fagmiljøer for taubaner deltar, har ledet prosjektet. Prosjektgruppa ledes av Gjermund Pettersen, fylkesskogmester i Nordland, på vegne av styringsgruppa i embetene. Gruppa ble nedlagt etter at samarbeidet med Skog og Landskap ble etablert - I prosjektet gjennomføres kurs og opplæring av taubanemannskaper og Statusrapport Kystskogbruket

139 forvaltning i tillegg til direkte oppfølging mot taubanelag langs hele kysten. - Prosjektet er i hovedsak finansiert av kystskogbruksmidler, med 1 mill. kr. pr. år - Prosjektet pågår i dag for fullt og må gå lengre, men burde egentlig vært inn som en permanent nasjonal arbeidsoppgave. - Det vises ellers til en kort orientering om prosjektet i vedlegg Treårig skogsveiprosjekt (Ref. til Skognæringas tiltak 1 og Fylkes-kommunale tiltak 2) 3. Tømmerkai-prosjekt og virkesterminaler (Ref. Skognæringas tiltak 1 og Fylkeskommunale tiltak 2) - Målet med prosjektet er både å bygge opp veiplanlegger-kompetansen, koordinere hovedplanarbeidet for skogsveier i fylkene, se på tømmerkaistrukturen og å bygge opp et samlet infrastrukturprogram for kystskogfylkene (jfr. kystskogbruksmeldinga). Veitettheten i skog i kystskogbruksfylkene må fordobles. - Prosjektet har egen prosjektleder, Helge Kårstad, fra januar Tilsatt ved Midtnorsk Skog og Tresenter. - Egen prosjektgruppe, hvor ulike fagmiljøer deltar, styrer prosjektet. Prosjektgruppa ledes av Kjersti Kinderås, fylkesskogsjef i Nord- Trøndelag, på vegne av styringsgruppa i embetene i kystskogbruket. - Arbeidet med hovedplaner er kommet langt i mange fylker. - Det er i samarbeid med Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) bygget opp og gjennomført nasjonale kurs for vegplanleggere på Midtnorsk Skog og Tresenter på Mære i Nord-Trøndelag. Disse fortsetter da behovet er stort. - Det arbeides med hovedplaner for skogsveger i alle kommunene og disse danner grunnlaget for det videre arbeidet mot et infrastrukturprogram. Det har som mål om å bedre skoginfrastrukturen ved ekstraordinære tiltak. - Prosjektet er i hovedsak finansiert av kystskogbruksmidler, med 1 mill. kr. pr år, mens arbeidet i kommunene og fylkene finansieres lokalt/regionalt. - Det vises ellers til en kort orientering om prosjektet i vedlegg 1. - Dette er et delprosjekt igangsatt i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet med målsetting om å utarbeide en prioritert plan for utbygging av tømmerkaier langs kysten. Målet er å minimere transportog investeringskostnader. - Arbeidet er fullført og ble utført av Sintef (etter anbud) i samarbeid med Norsk institutt for Skog og Landskap og Kystskogbruket. Her prioriteres 14 kaier ut ifra virkesanalyser. - Prosjektrapporten ble overlevert landbruks- og matminister Lars Peder Brekk den 29. november 2011 og ble presentert på en kystskogbrukskonferanse i Molde først i desember Det vises til Sintef-rapporten «Transport av skogsvirke i kyststrøk», som ligger på - Prosjektet er finansiert av kystskogbruksmidler med ca. 1 mill. kr med tillegg av mindre bidrag fra bl.a. Sogn og Fjordane fylkeskommune. - Tømmerkaiene vil bli realisert i hovedsak sammen med samfunnets øvrige kaibehov på de prioriterte lokasjonene. Den første er allerede vedtatt bygget på Drag i Tysfjord i Nordland - Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram følger opp rapporten. Dette må skje i et bredt samarbeid med skognæringa, fylkeskommunale, kommunale og nasjonale myndigheter og andre aktuelle næringsorganisasjoner. Statusrapport Kystskogbruket

140 4. Midtnorsk Skog og Tresenter. (Ref. Skognæringas tiltak 1, 3, 6 og Fylkes- Kommunale tiltak 2, 5) 5. Virkesprognose prosjekt (Ref. til Skognæringas tiltak 1) 6. Informasjonsprosjekt for skogeierne (Ref. til Skognæringas tiltak 5) - Målsettingen er å sikre kompetanseoppbygging på skogbruk, hovedsakelig innen driftsteknikk med vekt på bl.a. hogst- og skogmaskinkjørere, samt taubane og veiplanlegging for landsdelen og for landet. - Skog og Tresenteret er lokalisert til Mære Landbruksskole i Nord- Trøndelag. Sentret har i tillegg en mer regional rolle som styrker og blir styrket av kystskogbrukssatsingen. - Skog og Tresenteret er et prosjekt som Skognæringa i Trøndelag gjennomfører sammen med fylkeskommunene i Trøndelag og Kystskogbruket. - Prosjektet finansieres som et stort spleiselag i Trøndelag, men med en relativt mindre del fra kystskogbruksmidler, kr pr år. - Kursene finansieres ved direkte kurstilskudd og egenbetaling. - Formålet er både å beregne bærekraftig avvirkningsnivå for kystskogbruksfylkene når hensyn tas til miljøverdir og ikke økonomisk drivbare områder. Dette for å oppdatere og sikre anslag kystskogbruket selv utførte i Kystskogbruksmeldinga. - Landskogtakseringen ble engasjert til å lage prognosen. Terje Dahl, fylkesskogsjef i Troms og Gisle Westrum, fylkesskogmester i Nord- Tr.lag, har vært kontaktpersoner for styringsgruppa. - Prosjektet ble finansiert av kystskogbruksmidler med ca. kr Prosjektet er gjennomført og rapport foreligger (2011). Rapp. heter «Skogressursene langs kysten. Tilgjengelighet, utnyttelse og prognoser for framtidig tilgang» og finnes på - Rapporten viser resultater godt i overkant av kvantumsanslagene i Melding om Kystskogbruket, dvs. ca. 5 mill. kmb/år. - En av konklusjon på Skogeierundersøkelsen i Trøndelag i 2005 var at de aller fleste skogeierne ønsker å drive skogen sin forstlig godt, men de vet ikke hvordan de skal gjøre det eller hvor de skal henvende seg for å få hjelp. P.g.a. endringer i veiledningstjenesten og lav organiseringsgrad i kystskogbruket får mange skogeiere ingen faginformasjon i dag. - Formålet med tiltaket er å gi alle skogeierne i kystfylkene en viss basisinformasjon for så etter en stund å følge opp med konkrete tiltak. - Prosjektet ble laget i samarbeid mellom Skogbrukets Kursinstitutt (SKI), skogeiersamvirket og Kystskogbruket. - Lars Slåttå, fylkesskogsjef i Rogaland, er ansvarlig kontaktperson på vegne av embetene. - Prosjektet er imidlertid så langt ikke startet fordi man lykktes ikke å sikre full finansiering gjennom eksisterende eksterne finansieringskilder. Arbeidet tas opp igjen, fordi dette er meget viktig. Statusrapport Kystskogbruket

141 7. «Fra 10 til 1» forskningsprosjekt for skogeiendomsovergripende samarbeid. (Ref. til Skognæringas tiltak 5, 7 og til meldingas strategier) 8. Virkemiddelprosjekt (Ref. Skognæringas tiltak 7) 9. FOU-prosjekt (Ref. Skognæringas tiltak 7) - Formålet er å forske på hvordan skogeiere kan motiveres til å slå sammen driften av eiendommene sine, både kort- og langsiktig. Formelle eiendomsovergripende samarbeid vil kunne oppheve ulemper som følge av en vanskelig eiendomsstruktur. - Forskningsprosjektet er utarbeidet sammen med Norsk senter for Bygdeforskning og Norsk institutt for skog og landskap. - Forsker Gro Follo er prosjektleder. - Egen styringsgruppe med Kjersti Kinderås, fylkesskogsjef i Nord- Trøndelag, som leder. - Prosjektet finansieres med midler fra Norges Forskningsråd og forskningsmidler over Jordbruksavtalen med 5 mill. kr og Kystskogbruket med 0,5 mill. kr. - I tillegg er det etablert 4 feltprosjekter, i ulike fylker, hvor samarbeids/- driftsmodeller studeres i praksis. Feltprosjektene finansieres og organiseres fylkesvis. Av feltprosjektene er ett plassert i Sogn og Fjordane, ett i Møre og Romsdal og to i Nord-Trøndelag. - Formell oppstart november 2009 og går til Prosjektet hadde oppstartskonferanse på Stjørdal i desember 2009 og midtveiskonferanse i Molde i desember Første rapport fra prosjektet «Eiendomsoverbyggende samarbeid i skogbruket en kartlegging» finnes på - Formålet er å analysere de norske skogvirkemidlene, som har gjennomgått betydelig endring de siste 15 årene, og å vurdere effekten på endringene for kystskogbruket. - Norsk Institutt for Skog og Landskap ble engasjert til å foreta analysen, men av ulike årsaker har arbeidet midlertidig stoppet. - Harald Nymoen, fylkesskogsjef i Møre og Romsdal, er kontaktperson for styringsgruppa. - Finansieres av kystskogbruksmidler. - Formålet er å sikre fokus på felles forskningstema, samt i samarbeid med forskere å sikre tydeliggjøring av problemstillinger for å sikre forskbarheten og mest mulige relevante søknader. - Grønn forskning i Midt-Norge er et prosjekt som organiserer både jord- og skogbruksprosjekter i regionen. Foreløpig har Kystskogbruket samarbeidet med dette prosjektet og latt seg representere i dette prosjektet gjennom Skognæringa i Trøndelag. - Grunnlaget for arbeidet har vært en større søkekonferanse som Kystskogbruket arrangerte i juni 2009, men tiltakene friskes opp årlig. - Når prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge avsluttes i 2012 må Kystskogbruket ta stilling til hvordan dette viktige arbeidet skal tas videre. - Konkret har dette resultert i flere forskningsprosjekter i Kystskogbruket. - Arbeidet er så langt finansiert av VRI og egenandeler, mens forskningsprosjektene finansieres via forskningsmidler og støtte fra næringa. - Kystskogbruket har også arbeidet med å få etablert et eget forskningsprogram for skogeierforskning. Dette i samarbeid med Skog og Landskap og Bygdeforskning. Programmet lot seg imidlertid ikke finansiere i Forskningsrådet i første omgang, men må følges opp. - Endelig er det også inngått en samarbeidsavtale med Norsk institutt for Skog og Landskap med formål å følge opp bærekraftig skogbruk. Statusrapport Kystskogbruket

142 10. Informasjonsprosjekt/Etablering av egen hjemmeside 11. Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitka. (Ref. Skognæringas tiltak 2 og fylkeskomm. tiltak 1) - Målet er å samle informasjonen fra/om kystskogbruket på en felles hjemmeside. - Ble etablert et informasjonsprosjekt i samarbeid med Det norske Skogselskap og Skogbrukets Kursinstitutt. Flere av styringsgruppas medlemmer deltok, og gruppa ble ledet av Kjersti Kinderås, fylkesskogsjef i Nord-Trøndelag. - Da websiden var opprettet ble ansvaret for å legge ut stoff fordelt. Dette fungerer imidlertid ikke godt nok og må organiseres bedre. - Prosjektet ble finansiert av kystskogbruksmidler med kr for etableringsarbeidet og med kr pr. år i årlig vedlikehold/oppdatering. - Målet med prosjektet var å utrede «Samfunnsøkonomisk gevinster av skogreising med sitka» - Det norske Skogselskap påtok seg jobben og engasjerte konsulentselskapet Vista Analyse As til å gjøre utredningen. - Oppdraget er fullført og rapporten foreligger, finnes ved søk på nettet. - Finansiert av kystskogbruksmidler med kr Case: Dersom en planter en million dekar med sitkagran vil denne skogen binde anslagsvis 120 mill. tonn CO2 i løpet av 60 år. Samfunnsøkonomisk verdi mellom 11 til 18 milliarder kroner. - Rapportens konklusjon: Et uallminnelig effektivt klimavirkemiddel. 12. Skognæringsforum i kystfylkene-/landsdelen. Se eget hovedpunkt, pkt Delprosjekter i Felles Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Delprosjekt 1. Lage brosjyre om Melding om Kystskogbruket 2. Klimaskoger på gjengroingsmarker (Ref. Fylkeskomm. myndigheter tiltak 1 og Skognæringa tiltak 2) Beskrivelse - Presentere hovedelementene i Melding om Kystskogbruket i en brosjyre for å spre og gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. - Oppdraget ble satt bort til et reklamebyrå. Brosjyren ble finansiert av programmet. - Brosjyren finnes på - Målet var å bearbeide tiltaket slik at det lettere kan utvikles nasjonalt. - Det ble arrangert en klimaskogkonferanse i Bodø høsten Det faglige opplegget for konferansen var å invitere deltakerne til å komme med innspill til hvordan klimaskoger kan etableres i Norge, med hensyn tatt til faglige erfaringer, miljø- og kulturlandskap mv. Dette dannet grunnlag for forslag om å dele opp tiltakene i flere delprosjekter, jfr. styringsgruppas forslag inntatt i konferanserapporten. - Konferansen ble finansiert av programmet, med tilskudd fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag og deltakeravgift. - Konferanserapporten finnes på Foran i denne rapporten er det tatt inn styringsgruppas detaljerte forslag til å utvikle et nasjonalt klimaskogprogram. - Det videre oppfølgingsarbeidet er finansiert av programmet. - Kystskogbrukets forslag til klimaskoger ble omtalt både i St.m.nr. 39 ( ) «Klimautfordringene Landbruket en del av løsningen» og i Klimakur I Klimakur 2020 framkom det som det mest kostnadseffektive og sikreste klimatiltak av alle. Faktisk er det lønnsomt Statusrapport Kystskogbruket

143 uten klimakvotesalg. - Kystskogbrukets klimaskogforslag er på forskjellig vis, bl.a. via Klimakur 2020, lansert som forslag til den nye Klimameldinga, mens Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har anbefalt at det ikke utredes videre, fordi de tror at det kan gå ut over biologisk mangfold. DN har imidlertid ikke dokumentert dette nærmere. - Når Klimameldinga ble presentert den 25. april 2012 viste det seg at skog har fått en sentral rolle som klimatiltak i Norge. Mange ulike skogtiltak skal følges opp og bl.a. klimaskogforslaget fra kystskogbruket skal utredes. Det konstateres at både skogreising og klimaskoger er blitt klimatiltak i Norge. Da vises til rapporten ifra Bodø-konferansen. 3. Skogsbilveiprogram i kystfylkene (Ref. fylkeskommunalt tiltak 2 og Skognæringas tiltak 1) 4. INON (Ref. Fylkeskomm. myndigheter tiltak 3) - Skogsbilvegprogrammet er ikke ferdigstilt foreløpig, fordi hovedplanene for skogsveger i kommunene må utarbeides først. De første foreligger utover høsten 2012 og programmene blir påbegynt i løpet av dette året. - Styringsgruppa i Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram arbeider med en nærmere strategi for hvordan et slikt infrastrukturprogram skal lages og benyttes for å bidra til et betydelig løft i skogsvegbyggingen i kystskogbruket. For å få det til kreves bedre tilrettelegging og bedre virkemidler. - Dette er et langsiktig arbeid og ordninger som etableres må gjelde, men evt. følge konjunkturene, i flere tiår. - Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) framstår som en betydelig hindring for å bygge ut skogsveinettet i kystskogbruket. Skogressursene står i hovedsak i buffersonene og berører i liten grad INON-elementene annet enn definisjonen. Skal skogressursene kunne utnyttes må definisjonen av INON endres. Det bør være mulig. - Saken er ikke hjemlet i lov, men er blitt en slags «forvaltningspraksis», hvor bl.a. grunneiernes rettsikkerhet lider. - Metodikken er «importert» fra Amerika hvor de har mye ekte villmark. Norge har i utgangspunktet svært lite villmark i produktiv skog så utgangspunktet er derfor motsatt. - Styringsgruppas leder m.fl. har vært i Stortinget og i flere møter foredratt som saken og det er fulgt opp med brev og kronikker. - Saken er tatt opp særskilt som fylkestingssak både i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag, fordi forskning viser at 65 % av den hogstmodne skogen i disse fylkene berøres av forvaltningspraksisen. Meget alvorlig for virkestilgangen for skogindustrien i regionen. - Saken er reist som et dok. 8 forslag i Stortinget og Energi- og miljøkomiteen vedtok å sende saken over til Miljøverndepartementet - Saken må finne sin løsning. Statusrapport Kystskogbruket

144 5. Den nye veiledningstjenesten (Ref. fylkeskomm. myndigheter tiltak 4) 6. Utred skogbruksutdanning (Ref. fylkekomm. tiltak 5) 7. Utbedre flaskehalser på offentlig veinett. (Ref. fylkeskomm. tiltak 6) - Etablering av en ny moderne og effektiv veiledningstjeneste, som retter innsatsen mot planlegging og fellestiltak for skogeierne, ansees nødvendig om skogressurser skal utnyttes med dagens samfunnsforhold og eiendomsstruktur. - Skognæringa i Trøndelag har skrevet brev til Landbruks- og matministeren og bedt om at dagens ordning blir evaluert for å se om den svarer til dagens nasjonale skogpolitiske målsettinger. Ministeren ønsket imidlertid ikke å evaluere ordningen, men han ville følge opp kommunenes praktisering bedre. - Kystskogbruket ønsker derfor å få etablert en eller flere prøveordninger hvor man bemanner opp en offentlig tjeneste med skogfaglig personell, for eksempel opp til omtrent samme nivå som før Både nasjonalt, fylkes- og kommunenivået bør delta i å utforme og å gjennomføre et slikt prosjekt. Det er ikke meningen å kopiere det som var før, men å konstruere og prøve ut en ny moderne tjeneste, bl.a. ved å se til våre naboland. Det er satt av noen midler for veiledningsforsøk i LMD fra og med Kommunene på Innherred i Nord-Trøndelag, v/innherad Skognettverk, ønsker et prøveprosjekt i sitt område, fordi de ønsker å øke avvirkning og tømmertilgangen til industrien i området. Kystskogbruket tilbød derfor å legge et forprosjekt for et større prøveprosjekt til regionen. Forprosjektet var ment finansiert som et spleiselag mellom Kystskogbruket og Nord-Trøndelag fylkeskommune. - Tilbudet har utvilsomt gitt øket oppmerksomhet om skogeierveiledning i fylket. Initiativet har medført at flere nå ønsker å ta tak i dette, om enn med andre metoder. Kystskogbruket mener det viktigste er at økt skogeierveiledning tas tak i så forprosjektsøknaden ble trukket. - Kystskogbruket mener imidlertid fortsatt det er behov for å gjennomføre et forprosjekt for å få skissert og vurdert en struktur og dimensjon på en ny veiledningstjeneste. - Det foregår for tiden en del nasjonalt på dette fagområdet. - Imidlertid ønsker Kystskogbruket en utdanning som også retter seg mer mot kystskogbruksutfordringer. Dette har derfor Kystskogbruket tatt opp både med UMB på Ås og Høgskolen i Trøndelag (HINT) og det er gjort en henvendelse til Kunnskapsministeren for nærmere å diskutere saken. Politisk ledelse har imidlertid nylig avslått et møte på saken. - Det er ellers nedsatt et utvalg i regi av prosjektet «Rett landbruksutdanning» som nå utarbeider et forslag til fagplaner som retter seg imot kystskogbruksutfordringer. De avgir sine forslag i løpet av våren Ellers har flere fylker rekrutteringsprosjekt på «Velg Skog» som samarbeider med det nasjonale prosjektet «Velg Skog» satsinga. - Det er en rekke flaskehalser for tømmertransporten på offentlig vei. Det kan være for lave underganger, for svake bruer, for lave akseltrykk eller for korte vogntoglengder. Dette er konkurranseulemper for skognæringa sammenlignet med våre naboland. Det blir kostbart å måtte redusere lasstørrelser på grunn av slik flaskehalser. - Ofte er det bare en enkelt flaskehals som stopper større lass. - Kanskje kan brua/veien bare vurderes pånytt og oppskrives? - Kanskje kan små penger bedre forholdet og gi store besparelser for næringa? - Oppfølgingsprogrammet har ikke fulgt opp dette tiltaket konkret overfor alle fylkene, men det skjer allikevel konkret arbeid i flere av Statusrapport Kystskogbruket

145 fylkene. - Dette må følges videre da dette gir raske resultater og store besparelser for næringa. 8. Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg. 9. Tre i fylkeskommunale bygg (Ref. fylkeskomm. tiltak 8) 10. Industrikraftregime (Ref. fylkeskomm tiltak 9) 11. Informasjon (Ref. strategiene og behovet for kommunikasjon) - Bioenergi (ved, pellets, flis) har fått stor oppmerksomhet de senere årene og virkemidlene forbedres. - Større fjernvarmeanlegg er bygget opp mange steder. Det er stort fokus på dette i nær sagt alle fylker og det vil sikkert fortsette. - Oppfølgingsprogrammet har ikke fulgt opp dette tiltaket særskilt overfor alle fylkene, men viser til det som skjer i fylkene. Mye er på gang. - Verdens største pelletsfabrikk er bygget og satt i drift på Averøya i Møre og Romsdal. Det importeres virke og eksporteres pellets til kontinentet. - Bruk av mer trevirke er også en nasjonal målsetting og omtales særskilt i ny landbruksmelding. Dette blir sentralt i årene som kommer. - Oppfølgingsprogrammet har ikke fulgt opp dette tiltaket felles mot alle fylkene, men også her foregår mye arbeid i de enkelte fylkene. - Det er reist flere signalbygg i massivtre i mange fylker. - Ellers kan nevnes at Stavanger, Bergen og Trondheim er markante trebyer hvor trebruken fokuseres særskilt. - Bruk av tre i nye produkter blir kommende satsninger i Skognæringa Kyst, jfr. pkt Programmet har ikke fulgt opp dette spesielt, men har støttet aktivt tiltak igangsatt av andre sektorer. Saken ble også tatt tak i av regjeringa, først gjennom en garantiordning og samtidig gjennom tiltak som har bidratt til å stabilisere situasjonen. I forhold til Midt-Norge, som har hatt særlige utfordringer på el-siden, har nettopp olje- og energiministeren «avlyst» krisen i Midt-Norge gjennom å fremme utbyggingsplan for overføringsnettet. Dette tiltaket følges derfor ikke videre opp. - Det må imidlertid bemerkes at framtidig skogindustri i Norge vil trenge kraft, enten industrien forblir som i dag eller retter seg mot nye produkter. Økt bruk av skogressursene i kystskogbruket vil derfor kreve mer energi. Det er avgjørende viktig at det landbaserte behovet hensyntas i forbindelse med videre utbygging av olje og gass. Da handler det også en del om å unngå å bli mer oljeavhengig enn nødvendig. - Styringsgruppa har deltatt svært aktivt med en rekke foredrag, informasjonsmøter og med aviskronikker. - Det er gitt skogpolitiske uttalelser og deltatt på skogpolitiske møter. - Styringsgruppas representanter har også reist skogpolitiske spørsmål/tema i nye fora. - Informasjonsarbeidet er lagt merke til over hele landet og styringsgruppas leder Alf Daniel Moen fikk i 2010 Eidsvoll Værks skogpris for spesielt god og relevant skogpolitisk kommunikasjon gjennom flere år. - Det er arrangert konferanser i oppfølgingsprogrammenes regi og man har deltatt i en rekke fylkesvise konferanser med fokus på kystskogbrukets utfordringer. Statusrapport Kystskogbruket

146 12. Dialog med miljøorganisasjoner (Framkom i den fylkespolitiske behandlingen i noen fylker at en dialog med repr. for miljøorg. måtte komme i fortsettelsen) - Skognæringa er en langsiktig bærekraftig næring og en absolutt forutsetning for forslagene i Melding om Kystskogbruket var derfor at alle pålagte miljøhensyn skulle tas. Næringspotensialene er derfor framstilt som nettopotensialer. Skognæringa selv støtter også disse forutsetningene da man ønsker å framstå som en miljønæring. - Til tross for dette har noen miljøorganisasjoner uttalt seg kritisk til meldinga. - Utspillene har vært noe overraskende både ut ifra et nærings- og naturvitenskapelig ståsted. Skognæringa er en av landets fornybare næringer som både klima- og næringsmessig burde ha en framtid i Norge, jfr. St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene Landbruket en del av løsningen, IPCCs anbefalinger og Klimameldinga For å forsøke å sikre en gjensidig forståelse ble det tatt initiativ til en nærmere dialog med Norges Naturvernforbund. - Det er gjennomført to møter og dialogen fortsetter. - Miljøorganisasjoner og miljøforvaltningen inviteres ellers til alle kystskogbrukets arrangementer, både landsdelsarr.og fylkesvise arr. 13. Følg opp nasjonal skogpolitikk (Ref. fylkeskomm. tiltak 10) Se eget hovedpunkt 6.0. Fig. 6. Politikerpanelet i en skogpolitisk debatt arrangert av Skognæringa i Trøndelag foran stortingsvalget Statusrapport Kystskogbruket

147 5. Skognæringa Kyst og kystskognettverket For at skognæringa samlet skal kunne ta ansvar for utviklingen av næringa i kyststrøkene måtte den samles, både fylkesvis og for hele kysten. Det ble derfor satt i gang arbeid i alle fylkene for å organisere fylkesvise skognæringsforum. Deltakerne her er de kommersielle skognæringsaktørene i skogene, i industrien, bedriftene mv. De fylkesvise forumene skal være basis i det felles kystforumet, Skognæringa Kyst. Det forutsettes gjennomgående representasjon i fra fylkesforumene til kystforumet. Alle fylkene har en representant hver i kystforumet. Dette er/vil bli fullt utbygget i alle 10 fylkene i løpet av 2012, jfr. fig. 5. Til sammen blir dette et betydelig skognæringsnettverk. Alle de skogbaserte verdikjedene, med naturlige alliansevirksomheter, forutsettes å delta i fylkesforumene og tilsvarende i det overordnede kystforumet. For å sikre denne bredden kreves imidlertid en spesiell oppmerksomhet ved valg av representanter. Skognæringa Kyst ble etablert den 11. januar 2011 og ledes av et arbeidsutvalg (AU) på 3 personer, 1 fra Vestlandet, 1 fra Trøndelag og 1 ifra Nord-Norge. Også i AU forsøker man å sikre representasjon fra ulike verdikjeder. I sittende AU er derfor både sagbruk, treforedling og skogene representert i tillegg til landsdelene. Ifølge de vedtatte retningslinjer skal Skognæringa Kyst være et overbyggende samarbeidsorgan for de fylkesvise skognæringsnettverk i kystskogbruksfylkene. Som oppgaver nevnes at Skognæringa Kyst skal gi tyngde, både politisk og faglig, til felles skognæringspolitiske spørsmål for kystskogbruksfylkene. Oppmerksomheten skal derfor rettes mot: - næringspolitiske uttalelser - bred relasjonsbygging - kommunikasjon (med allmennhet og politiske partier) - å gi gjennomføringskraft til felles nasjonale skognæringspolitiske spørsmål. Det vil være spesielt viktig for Skognæringa Kyst å etablere og utvikle et godt samarbeid med Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram for videre arbeid med Melding om Kystskogbruket og med fylkesmannsembetenes oppfølgingsarbeid. Skognæringa Kyst har nettopp tilsatt en sekretær og står nå foran oppstart av et 2-års utviklingsprosjekt, hvor bl.a. kommunikasjon er et hovedtiltak. Gjennom etableringen av en operativ Skognæringa Kyst vil næringa stå langt bedre rustet til å møte utfordringene som kommer for kystskogbruksfylkene. Noen av fylkene i kystskogbruket har i tillegg etablert regionale skognettverk, jfr. fig. 5. Dette fordi det praktiske arbeidet både i skogen og i bedriftene logisk nok foregår i kommunene. Det vil være gjennom regionale nettverk man kan sikre den brede mobiliseringen i skogene. Begge trøndelagsfylkene har etablert regionale nettverk. Disse organiseres som egne prosjekter som finansieres lokalt og fylkesvis. De ulike regioner prioriterer sine spesifikke utfordringer, men under samme hovedstrategier som fylkessamarbeidet. Statusrapport Kystskogbruket

148 6. Følge opp nasjonal skogpolitikk Dette er et av de prioriterte tiltakene for de fylkeskommunale myndigheter. Styringsgruppa har derfor fulgt den nasjonale skogpolitikken nokså tett og erfaringen er så langt at det har stor betydning for politikkutformingen at fylkespolitikerne tar tak i dette politikkområdet. Det bidrar både til å løfte fram kystskogbruket og til å målrette virkemidlene mot utfordringene. Nå når forvaltningsreformen fra 2010 har gitt fylkeskommunale myndigheter et medansvar for utviklingen av landbruket i sine fylker er dette ansvaret ytterligere forsterket for framtiden. For å gi et lite innblikk i politikkområdet vil vi nedenfor kort kommentere noen få sentrale skogpolitiske tema som er viktig for kystskogbruket. Det er ikke en fullstendig gjennomgang, men en smakebit. Siden Melding om Kystskogbruket ble lagt fram i 2008, har det skjedd svært mye på den skogpolitiske arenaen i Norge. Det er lagt fram ei stortingsmelding om landbruk, St.m.nr. 9 ( ) Velkommen til bords, og en «Landbrukets klimamelding», St.m.nr. 39 ( ) Klimautfordringene Landbruket en del av løsningen. Nevnes må også Klimakur 2020 som kom Behandlingen av ny landbruksmelding blir viktig. Kystskogbruket omtales konkret og positivt i meldinga, men man registrer også at sentrale politikktema mangler/hoppes over. For eksempel er det ikke oppmerksomhet verken på skogeierpolitikken, veiledning av skogeiere og heller ikke på bedre tilpasning av økonomiske virkemidler. Det er vanskelig å se hvordan ellers gode tiltak kan gjennomføres når ikke nøkkelpersonene i skognæringa, råstoffprodusentene, gis nødvendig oppmerksomhet. Det er også vanskelig å finne begrunnelser for hvorfor det ikke drøftes. Dette må derfor ha stor oppmerksomhet i fortsettelsen. I tillegg til dette har Kystskogbruket fått en markant plass i den skogpolitiske debatten. Allerede i fra 2008 ble Kystskogbruket gitt egen omtale i de årlige statsbudsjettene. De store målrettede virkemiddelforbedringene har riktignok ikke kommet ennå, men kystskogbruket som egen skogpolitisk arena er etablert. Den må ytterligere forsterkes i årene som kommer. «Landbrukets klimamelding», foreslo å øke avvirkningen i Norge med 5 mill. kbm./år. Meldinga understreker og dokumenterer i sterk grad mer bruk av skog og tre som klimatiltak. Et nesten enstemmig Storting sluttet seg til. Etter dette har det pågått en nærmest kontinuerlig skog/klima-debatt i nær sagt alle landets aviser. Til tross for IPCC-klare råd om mer bruk av skog og tre som klimatiltak har miljøorganisasjoner/miljøforvaltning ført an i mot dette i den norske debatten. Skognæringssektoren og skogforskningen har stått for de faglige innleggene for mer bruk av skog, mens for eksempel oljesektoren har forholdt seg nokså tause. Det tyder imidlertid nå på at skog og tre vil måtte få en sentral plass i kommende klimamelding. Det vil være svært viktig for kystskogbruket i framtiden. INON har også vært et sentralt debattema. Det synes imidlertid foreløpig som det ikke bekymrer nok at store deler av skogressursene i kystskogbrukets fylker og kommuner båndlegges uten lovlige vedtak, og at store næringspotensialer ikke benyttes. Denne båndleggingen gir heller ikke rett til erstatning. Dette er for det første samfunnsøkonomisk Statusrapport Kystskogbruket

149 svært uheldig, både kort- og langsiktig, og det rammer kystskogbruket langt mer enn resten av landet. Kystskogbruket er sentralt i bruddet i forhandlingene om nye standarder for miljøsertifisering i skogbruket. Miljøorganisasjonene ønsker gjennom dette systemet å båndlegge store produktive skogarealer i kystskogbruksfylkene. Bruken av fremmede treslag er også et sentralt tema hvor miljøsiden, på tross av en nesten hundreårig statlig forskningsbasert praksis, ønsker forbud. Det kunne vært lett for de nasjonale skogorganisasjoner å godta slike restriksjonsområder lagt til kystskogbruket og dermed sikret enighet med miljøorganisasjonene, men det har heldigvis ikke skjedd. Bruddet var et faktum sommeren 2010 og det har siden ikke lyktes partene å komme til enighet. Landbruksministeren har også involvert seg uten at det har hjulpet så langt. Det er svært viktig for Kystskogbruket at ikke påtvungne miljøstandarder stopper skognæringa i svært produktive områder på kysten. Det betyr ikke at ikke Kystskogbruket skal ta alle nødvendig miljøhensyn, slik lov og forskrifter beskriver, men å godta båndlegging av arealer uten at de inngår i offentlige verneplaner er gratis vern bekostet av kystskogbruket. Velger også å nevne arbeidet med Naturindeks for Norge. Indeksen gjelder ikke spesielt for Kystskogbruket, men er viktig for hvordan skognæringa skal bli oppfattet i samfunnet i framtiden. I september 2010 presenterte Direktoratet for Naturforvaltning Naturindeks for Norge. Her har man vurdert ulike naturtyper og gir karakter etter hvordan de utvikler seg med hensyn til biologisk mangfold. Skog og kulturlandskap er de eneste to naturtypene som får negativ karakter. Kulturlandskapet fordi de gror igjen og skog fordi den sammenlignes med urørt «naturskog» (urskog). Både sammenligningen og Miljøverndepartementets presentasjonen av denne indeksen medførte sterke protester bl.a. i fra de skogforskerne som var med å utarbeide grunnlaget for den. Debatten endte så langt med at direktør Janne Solli i desember 2010 innrømmet at skog har forbedret seg aktivt som naturmiljø de siste 60-årene, men dette kommer ikke fram slik de har valgt å presentere den. Til tross for denne erkjennelsen står det allikevel i Nasjonalbudsjettet for 2012 en markant negativ karakter på skog. Statusrapport Kystskogbruket

150 7. Arbeidet i fylkene I tillegg til fellesaktivitetene som er beskrevet ovenfor har det også foregått svært omfattende arbeid i alle fylkene. Ut i fra sine forhold har man tatt opp kystskogbrukets utfordringer fylkesvis. Det har manifestert seg i mange fylkesvise aktivitetsprosjekter, både fylkeskommunale og som brede samarbeid. Disse fylkesvise aktivitetene er derfor også en direkte oppfølging av meldinga og en helt nødvendig oppfølging. Tiltakene i fylkene er finansiert både av kystskogbruksmidler og andre regionale midler. Mer enn halvparten av kystskogbruksmidlene er gjennom de første årene brukt til fylkesvise tiltak. I den senere tid er det kommet anmodning fra enkelte fylker om at man framover bør vurdere å bruke en større del av midlene på flere fellestiltak. Dette må vurderes nærmere, men det forutsetter at alle fylkene er enige. Det vil føre for langt her å liste opp alt arbeidet i fylkene, men hvert fylke har laget en side som beskriver i korte trekk det arbeidet som er gjort i disse årene. Disse sidene følger som vedleggene Det oppfordres til å se på vedleggene for fylkene og for nærmere informasjon følge de linker som står oppført Vest-Agder Vest-Agder var ikke med når Melding om Kystskogbruket ble laget. Dette fordi Vest-Agder ikke hørte med i noen av de fylkeskommunale samarbeidsordningene som organiserte samarbeidet. Når Landbruks- og matdepartementet i 2009 også valgte å gi noe av Kystskogbruksmidlene til Vest-Agder, ble det naturlig å invitere fylket inn i samarbeidet. I 2011 ble det formelle samarbeidet påbegynt idet både fylkeskommunen og fylkesmannen fant det riktig å delta sammen med fylker med noenlunde felles skogutfordringer. Vest-Agder er også i ferd med å starte sitt eget skognæringsforum og vil også inngå i Skognæringa Kyst. Statusrapport Kystskogbruket

151 8. Resultater Det er allerede nevnt mange tydelige resultater av dette fylkeskommunale initiativet. I dette kapittelet skal vi se litt mer strukturert på disse. Først ser vi på resultatene i forhold til målsettingene i meldinga. Deretter ser vi på arbeidet med å følge opp de prioriterte enkelttiltakene og resultater av dette. Imidlertid, i dette tilfellet blir en slik konkret resultatoppstilling fort for snever. Meldinga og oppfølgingsarbeidet har i tillegg oppnådd resultater som man ikke kunne se for seg på forhånd. Disse resultatene, vi kan kalle dem synergier, fordi samfunns-timingen viste seg å være ganske god. Disse synergiene er viktige resultater som både har hatt stor betydning for arbeidet så langt og vil bli enda viktigere videre. Det er heller ikke sikkert vi har sett alle disse resultatene ennå. Noen av disse kunne man kanskje regnet med ville komme før eller siden, men neppe så raskt. Ellers må vi også kunne snakke om resultater knyttet til den nokså brede nasjonal oppmerksomhet både på tema og arbeidsform. Etterspørselen etter informasjon om aktiviteten har til dels vært stor både innen og utenfor kystskogbruksfylkene. Disse, som vi kan kalle kommunikasjonsresultater, som også har en viss langtidsvirkning, vil ha effekt for mer enn kystskogbruket. Endelig er det resultater som kommer som følge av alle initierte og oppstartede tilleggsaktiviteter i hvert enkelt fylke/kommune, noe vi kan kalle mobiliseringsresultater. Det er i kommunene og fylkene verdiskapingsresultatene må/vil skje, og disse vil raskt påvirke fortsettelsen av arbeidet. Felles for alle disse 3- tilleggsresultatgruppene er at de kommer som følge av det fylkeskommunale felles initiativet om å lage og å følge opp Melding om Kystskogbruket. En fylkesvis oppfølging hadde på ingen måte gitt slike resultater. I det følgende vurderes de ulike resultatene: Resultatgruppe Resultater ifht. målsettingene i meldinga Mål/ Tiltak Dobling av verdiskapingen innen 2020 Vurdering - Verdiskapingen pr er ikke vurdert i denne rapporten. Dette skyldes først og fremst praktiske forhold knyttet til målingen. - Man kunne sett på produksjonsverdiene samlet ved å benytte fylkesfordelte nasjonalregnskapstall. Har produksjonsverdiene økt/minket? Dette er imidlertid ikke gjort nå, fordi tallen har 2-3 år forsinkelse. - Om man ser på verdiskapingen eller produksjonsverdiene er det imidlertid lite trolig at man vil kunne se særlig endringer etter så vidt kort tid. Skognæring er som kjent meget langsiktig, men vi vet allikevel at noe skjer gjennom pågående nyetableringer, nyskaping og produktutvikling. - Vi kjenner konkret til at prosessene har bidratt til å snu konklusjoner fra avvikling til satsing samtidig som vi også kjenner til konkurser. Slike ting vil vi fortsatt ha, men poenget vil være om trendpilene peker opp eller ned. - Selv om dette målet framstår konkret og målbart, bør det nok ikke oppfattes for bokstavelig, men heller tolkes som en skikkelig overordnet ambisjon. Statusrapport Kystskogbruket

152 Økt råstofforsyning på kort og lang sikt Figuren ovenfor viser skogsavvirkningen i de involverte fylkene mellom 2006 og (Industrivirke for salg. Kilde SSB.) Hos noen har avvirkningen gått ned i perioden, noen har vært stabile og noen har økt, men samlet er avvirkningsnivået omtrent som før prosjektet startet (Finnmark og til dels Troms vises ikke i figuren). - Ut ifra hogststatistikken er det vanskelig å si noe om en samlet effekt av prosjektet. Imidlertid er det verdt å merke seg at avvirkningen øker sterkt i hogstmodne skogreisingsfelt. Her er det høy bestokning og høy netto til skogeier. - Interessant er det også at mye av dette tømmeret på sørvestlandet eksporteres til Tyskland og går ikke til norsk videreforedling selv om etterspørselen er stor i Midt-Norge. - Nedgangen i enkelte fylker er også interessant. Her ser vi nok effekten av manglende infrastruktur, både i skogen, i offentlig veinett og på sjøen. Det tar lengre tid å bøte på den mangelen. På lang sikt derimot vil det kunne skje mye her i det skogsvegplaner begynner å bli ferdige og kai-utredningen er klar til å tas videre. Høy virkeskvalitet i fremtidsskogen Figuren viser plantetallene i kystskogbruksfylkene.(kilde SSB) Det forteller ikke hele historien om kvaliteten på framtidsskogen, men det er god sammenheng mellom antall planter utsatt pr. dekar og kvaliteten på skogen som vokser opp. Statusrapport Kystskogbruket

153 Konkurranse -dyktig industri, med kundetilpasset verdiskaping Mer bruk av tre og treprodukter - bedre klima Økt fremtidstro - Disse kurvene viser at dette målet på ingen måte følges opp, knapt nok i noe fylke, men man fjerner seg heller. Det er dessverre ikke overraskende, men er mer enn uheldig på flere måter. Det er nok også i noen tilfeller brudd på skogloven. Dette også tiltross for landbruksog matministerens sterke oppfordring til dette nylig. - Videre også en samlet anbefaling om skogplanting som effektiv CO2-binder. - Dette reiser noen viktige spørsmål: a. Følges Skogloven opp eller er den for svak? Dette er LMD og forvaltningens ansvar. b. Er det andre årsaker/hensyn? - Langt mer positivt er det resultatet at skogforskningen og skog/klimaforskningne i kystskogbruket øker mye i perioden og synes fortsette å øke, bl.a. gjennom en avtale mellom Kystskogbruket og Norsk institutt for Skog og Landskap. - Rammebetingelsene for industrien er meget viktig. Her har energisituasjonen bedret seg betraktelig. - Det investeres også i deler av skogindustrien på kysten og det skjer relativt mye innen både bioenergi og nyskaping. Sett i forhold til perioden som har gått skjer det positive ting i forhold til det kystskogbruket selv kan styre, men de aktive tiltakene i forhold til dette målet vil i større grad komme i fortsettelsen. - Etableringen av Skognæringa Kyst er både et resultat og et verktøy for videre arbeid i forhold til dette målet. - Må konstatere at nasjonale og globale rammevilkår er usikre og tilsvarende lønnsomheten. I forhold til dette målet skjer det mye i kystskogbruket: - Bevisstheten om mer bruk av tre er også sterkt framme i debatten og er økende. Denne målsettingen blir særlig sentral i det videre arbeidet med Kystskogbruket. Offentlige utbyggere må gå foran. - Skog/klima er løftet sterkt i perioden. - Klimaskoger på gjengroingsmarker på kysten er det mest kostnadseffektive klimatiltaket i landet. - Forslag til arbeidsopplegg for klimaskogprogram er sendt Landbruks og matdepartementet. - Videre passer dette godt med at de 3 store byene i kystskogbruket løfter trebruken høyt og at det foregår forskning rettet mot alternativ bruk av bioressursen som bl.a. sikter imot nye store anvendelsesområder. Deler av trekjemien kan erstatte olje. - Som følge av satsingen har det skjedd en betydelig mobilisering langs hele kysten. - Det hadde ikke vært mulig å få etablert skognæringsnettverk langs hele kysten om man ikke hadde tro på framtiden for skognæringa. - Trender, utredninger og politiske signaler peker nå rette vei. - Utfordringen blir å holde troen oppe til man begynner å se resultatene i verdiskapingsmålinger. NB! Alle tilleggsresultatene av denne fylkeskommunale satsingen tyder også på at de negative trender fra 1990-tallet er snudd. Statusrapport Kystskogbruket

154 Resultater knyttet til gjennomføring av prioriterte tiltak Felles for begge programmene Skognæringas ansvarsdel Fylkeskommunal ansvarsdel - Oppfølgingsprogrammene er etablert og finansiert og en gjennomføringsorganisasjon er bygget opp langs hele kysten. - Svært mange personer er involvert. - Organisasjonen er stadig under utvikling og fortløpende fornying. - Det har vært en effektiv arbeidsform og resultatet må sies å være lovende. - Viser til gjennomgangen av tiltakene, pkt De fleste tiltakene er påbegynt med ulike delprosjekter og med varierende grad av bearbeidelse. Flere av dem må utvikles til å bli meget store og kompliserte prosjekter som må avgjøres nasjonalt. - Resultatet må så langt sies å være gode, mye takket være Fylkesmennenes aktive pådriv og betydelig ekstrainnsats i alle fylkene. - Viser til gjennomgang av tiltakene, pkt Samlet sett er det gjort mye godt forberedende skogpolitisk arbeid på en rekke tiltak og resultatene i form av aktivitet vil komme etter hvert. - Godt politisk informert i mange sammenhenger. - Fått synliggjort det felles fylkespolitiske initiativet meget godt. Den felles utfordringen blir veldig tydelig. - Så langt synes felles oppfølging å ha vær en kostnadseffektiv og riktig strategi. Synergiresultaer - Den fylkeskommunale Melding om Kystskogbruket og arbeidet med oppfølging av meldinga har medført at kystskogbruket er blitt et akseptert skogpolitikkområde. - Det er etablert en egen arena for skogpolitisk debatt som vektlegges mer i en nasjonal helhet. - Fylkeskommunene har fått en klar helhetlig rolle i den skogpolitiske debatten. Fylkesting setter skogpolitiske debatter på dagsorden. - Kystskogbruksmidlene etableres og det avsettes 10 mill. kr. pr. år til å følge opp Melding om Kystskogbruket. - Kystskogbruksutfordringer er kommentert og akseptert i alle statsbudsjetter siden 2008 og videre i landbrukets klimamelding, ny landbruksmelding og Klimakur Klimameldinga 2012 skal bl.a. utrede kystskogbrukets forslag om klimaskoger. - Kystskogbrukets utfordringer er sikkert også omtalt mange andre steder. - Vest-Agder har valgt å slutte seg til samarbeidet - Langt større skogpolitisk bevissthet både i fylkene/kommunene og i næringa selv i dag enn for få år siden. - Man har fått klargjør motsetningen mellom miljø og skogbruk som mer enn naturvitenskapelige motsetninger. - Det er inngått samarbeidsavtale mellom Kystskogbruket og Norsk institutt for Skog og Landskap. Statusrapport Kystskogbruket

155 Kommunikasjonsresultater Mobiliseringsresultater - Kystskogbrukets arbeid er kjent over hele landet. - Google-søk gir treff. - Utfordringene har blitt langt bedre synliggjort. - Kystskogbruket har etablert egen hjemmeside, som riktignok nå utvikles mer. - En langt bredere skogpolitisk debatt i pressen har kommet i gang over hele landet, også i rikspressen. - Mange kronikker er skrevet, jfr. - Arbeidet er lagt merke til og satt pris på lang utenfor Kystskogbrukets områder idet styringsgruppeleder Alf Daniel Moen har fått Eidsvoll Værks skogpris 2010 for sitt kommunikasjonsarbeid. - Antall debattanter har øket sterkt. - Kystskogbruksarbeidet er så langt et vellykket skognærings- og fylkespolitisk samarbeidsprosjekt. - Det pågår en betydelig mobilisering både i fylket og på kommunenivå. - Skognæringsnettverk etableres fylkesvis og regionalt. - Mange steder har også lokalpolitikere aktivisert seg både enkeltvis og som gruppe ved felles uttalelser, deltakelse i utvalgsarbeid m.v. - Viser ellers til fylkenes «stikkord-rapporter» i vedleggene. Statusrapport Kystskogbruket

156 9. Videre arbeid rullering Som det framgår av gjennomgangen ovenfor er det fortsatt ganske mye arbeid som gjenstår på de prioriterte oppgavene og i tillegg har man en rekke uprioriterte oppgaver som oppfølgingsprogrammene kan ta tak å følge opp når tiden er moden for det. For eksempel vil marked, nyskaping og verdiskaping stå sentralt i arbeidet for Skognæringa Kyst i Det planlegges bl.a. en større verdiskapingskonferanse i Bergen i midten av oktober. Dette blir derfor et sentralt tema for hele programmet i I fortsettelsen vil også alle fylkeskommunene måtte involveres mer direkte mot for eksempel fylkesvise tømmerkaiutbygging, skogsveiprogram og evt. klimaskogprogram. Disse sakene vil måtte skje i en større nasjonal helhet som også vil kreve sterkt fylkespolitisk engasjement og en ytterligere tydeliggjøring av kystskogbrukets økende nasjonale rolle. Selv om det er mange ugjorte tiltak igjen i meldinga har det også, som rapporten også viser, skjedd mye på det skogpolitiske området som på ulike måter påvirker tiltakene i meldinga. Mye tyder dessuten på at nokså mye mer vil skje i tiden framover, jfr. pkt 10. Styringsgruppa mener også at denne saken så langt har vist at ved å stå samlet på dette politikkområdet har alle kystfylkene oppnådd resultater langt ut over det man kunne forventet å oppnå hver for seg. Riktig timing har åpenbart også bidratt godt. Vårt inntrykk er imidlertid at det fortsatt er mye å hente på kystfylkeskommunalt samarbeide videre i denne saken. I første omgang vil det nok være fornuftig å arbeide videre gjennom de årlige oppfølgingsprogrammene, for så om en stund vurdere nærmere hvordan en samlet fortsettelse best kan organiseres. Det fylkesvise arbeidet bør gå parallelt og fornyes etter behov. På den måten sikres best mulig helhetlig effekt av arbeidet. I forbindelse med en eventuell rullering av Melding om Kystskogbruket foreslåes at en på forhånd får utarbeidet en økonomisk analyse basert på de nyeste fylkesfordelte nasjonalregnskapstall og evtuelt noe mer spesifikt om verdiskapingsutviklingen. Statusrapport Kystskogbruket

157 10. Noen framtidsperspektiver Avslutningsvis ønsker vi å løfte fram noen framtidsperspektiver på skog- og treområdet generelt og kystskogbruket spesielt. Det er et betydelig endret fokus på bruk av skog og tre i hele verden. I Norge har vi ikke merket dette like godt som i andre land, bl.a. på grunn av oljefokuset, men går vi til Sverige og Finland har økt trebruk vært i fokus i flere tiår og det har først og fremst gitt seg utslag i økt bruk av bioenergi. Bioenergifokuset har også lenge vært meget høyt i EU, men det er først i de senere år det er satset større på dette i Norge. I Norge har det i flere år vært arbeidet med økt bruk av tre i bygninger. Treprogrammet som ble etablert for vel 10 år siden har bl.a. bidratt til dette. I dag ser vi derfor etter hvert ganske mange flotte signalbygg i tre (massivtre), mye forskning er gjort, og resultatene er tatt i bruk, både metodemessig og ikke minst brannsikringsmessig. Det som kanskje er enda viktigere for framtidig trebruk i bygninger er den betydelig økte oppmerksomheten trebruk har fått blant arkitektstudier. Det er all grunn til å tro at vi ikke på langt nær har sett alle resultatene av dette. IPCC (FNs Klimapanel) slo i sin fjerde rapport (2007) at økt bruk av tre og skog er en av de 7 viktigste tiltakene for å redusere global oppvarming. De fastslo samtidig at det er mye forskningsmateriale som viser dette og det er stor enighet i panelet om at det er slik. Dette står fast tross en mangeartet debatt i Norge. Skog blir en viktig del av klimaløsningen. I den forbindelse kan også nevnes arbeidet med å stoppe rovhogsten i regnskogene. Dette er et viktig klimatiltak som hvis man lykkes vil føre til større etterspørsel etter trevirke fra andre deler av det globale tømmermarkedet. Selv om denne effekten av en eller annen grunn har vært lite omtalt i den norske regnskogdebatten, er den like fullt reell. Den økte etterspørselen må derfor komme i bl.a. våre boreale skoger. Det forskes nå mye på bruken av treets kjemiske komponenter, de såkalte hydrokarboner. Treet kan brukes til det meste som olje kan brukes til, så i den sammenheng er det grunn til å tro at vi har sett bare begynnelsen. Bioøkonomi er det nye samlebegrepet for all næring som baserer seg på bioproduksjon. EU har nettopp lansert sin første strategi om bioøkonomi, hvor målet er å utvikle Europa i en mer fornybar retning. Parallelt med at EU offentliggjør denne strategien, fremmer Forskningsrådet forslaget «Norge i bioøkonomien» for 2013-budsjettet samtidig som de viser til at det er viktig at norsk næringsliv utvikler seg i tråd med Europa forøvrig. Bioøkonomien omsetter allerede for nesten 2 billioner Euro og sysselsetter mer enn 22 millioner mennesker 9 prosent av EUs totale arbeidskraft. Norge har store næringer innenfor bioøkonomien, som for eksempel skogbruk og havbruk, men vi har på langt nær utnyttet hele potensialet i alt skogen og havet kan by på, mener administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén: «I følge en studie gjennomført av UNECE/FAO, vil EU-landene mangle fra 300 til 450 millioner kubikkmeter trevirke årlig om 5 til 10 år. Prognosen viser et stort gap mellom forventet etterspørsel og tilgjengelig råstoff.» (utdrag fra LMDs nyheter 12. mars 2012). Statusrapport Kystskogbruket

158 Realitetene i utsagnet ovenfor har for så vidt vært kjent ganske lenge, men nå er det altså gjennomført en nærmere studie som fastslår det. Ser man alt dette i forhold til at Norge i dag er et av få land i Vest-Europa med uutnyttede hogstmodne skogressurser burde det være all grunn til å tro at disse vil bli etterspurt i årene som kommer. Når vi samtidig vet at en betydelig del av disse uutnyttede ressursene befinner seg i kystskogbruket representerer de et næringspotensiale som kystfylkeskommunene bør kunne utnytte langsiktig. I tillegg til ferdigproduserte skogressurser har også kystskogbruksfylkene store uutnyttede produksjonspotensialer i form av store gjengroingsarealer. Tilsvarende produksjon finnes ikke på noen skogarealer ellers i landet. Å ta i bruk deler av disse for kulturskogformål vil være både miljø- og klimamessig fornuftig og næringsmessig meget lønnsomt, jfr. Klimakur Kyst-Norge har gjennom flere hundre år forsynt deler av Vest-Europa med trevirke. Nå tyder mye på at vi står foran en framtidig etterpørselssituasjon som igjen vil kunne gi kystskogbruket en god posisjon. Denne gangen må man imidlertid ikke rasere skogene som i det forrige århundret, men satse langsiktig og bærekraftig. Statusrapport Kystskogbruket

159 Vedlegg 1. Skogsveiprosjekt i Kystskogbruket 2. Taubaneprosjekt 3. Finnmark 4. Troms 5. Nordland 6. Nord-Trøndelag 7. Sør-Trøndelag 8. Møre og Romsdal 9. Sogn og Fjordane 10. Hordaland 11. Rogaland 12. Vest-Agder 13. Skognæringspolitisk nettverk 14. Utarbeidede rapporter Statusrapport Kystskogbruket

160 Vedlegg 1 Arbeidet med skogsbilprosjektet ble delt opp i tre faser: - kartregistrering av eksisterende veier for å gi best mulig status i dag, - planlegging av nye veier med tilhørende virkesressurser - utarbeideiding av skogsveiprogram for gjennomføring av det planlagte veinettet. Skogsveiprosjekt i Kystskogbruket v/prosjektleder Helge Kårstad Forutsetningen har også vært at både kommuner og fylkeskommuner skal ta stilling til planene etter hvert som de foreligger. 1. Registrering av eksisterende skogsbilveier i den norske veidatabasen (NVDB) For å kunne planlegge framtidige skogsbilveier er det nødvendig å ha et oppdatert kartgrunnlag. Statens Kartverk har ansvar for å registrere alle kjørbare veier i landet i en nasjonal veidatabase (NVDB) som grunnlag for kartproduksjon. Kartverket har inngått en avtale (2006) med alle kommunene i landet for til en hver tid å ajourføre denne kartbasen. I et nært samarbeid med Statens Kartverk, både sentralt og ved de fylkesvise kartkontorene har prosjektet bidratt sterkt til at registreringen av skogsbilveger har skutt fart. Fylkesmannen (fylkesskogmestrene) har vært sentrale i å bistå kommunene. - Pr. 1. januar 2012 har ca 35 % av kommunene i kystskogfylkene ajourført eksisterende skogsbilveier i NVDB. - Kystskogfylkene har en målsetting om at minst 75 % av alle kommuner med skog bli ferdige med ajourføringa av skogsbilveier i NVDB i Dette vil gjelde ca 170 kommuner. 2. Planlegging av framtidige skogsbilveier (adkomstveier) Kystskogbruket har utarbeidet en mal for å planlegge framtidige skogsbilveier (adkomstveier). Kommunen blir først inndelt i «områder» som er ensartede og kan skilles fra hverandre ved f.eks. vassdrag, fjell, fjord, riksveier o.l. Deretter blir aktuell veilinje, vegstandard og dekningsområder tegnet inn og digitalisert. Arbeidet er utført av kommunal skogmyndighet sammen med representanter fra skogeierlagene. Virkesressursene som sokner til veien er viktig å kjenne. Skog og Landskap har utviklet et program som fremskaffer slike data og kan lagre disse i en egen database. Programmet er pr tatt i bruk i de første kommunene, men det gjenstår likevel en del utprøving/utvikling og kvalitetssikring. 3. Utarbeiding av Hovedplan som politisk «sektorplan» i kommunene. Det er en målsetting at de fleste kommunene som har laget en hovedplan behandler denne som en tema-/sektorplan for skogsveier. Kystskogbruket har utarbeidet en mal til en slik sektorplan/temaplan og de første kommunene har nettopp startet opp arbeidet med dette. Det er utarbeidet et «følgeskriv» til malen som skisserer forslag til prosess i kommunen. 4. Skogsvegprogram for fylkeskommunal behandling Melding om Kystskogbruket har som prioritert tiltak at det skal lages et skogsveiprogram for fylkene. Programmet som nå er under utarbeiding har en fellesdel for alle kystskogfylkene og en separat del for aktuelt fylke. Statusrapport Kystskogbruket

161 Vedlegg 2 Taubaneprosjektet v/nils Olaf Kyllo Taubaneprosjektet startet 1. mai 2008 med Nils Olaf Kyllo som prosjektleder. En prosjektgruppe ledet prosjektet fram til Fra da er prosjektet ledet av Norsk Institutt for Skog og Landskap i samarbeid med Kystskogbruket og betegnes Taubaneprogrammet Hovedmålet er å øke avvirkningen med taubaner i Kystskogfylkene. Avvirkning i bratt terreng på 90-tallet var opp mot en halv million kubikkmeter, men nå var vi nede på ca m3/år. Tømmerdrift med taubaner er arbeid for spesialister, så når de fagfolkene vi hadde er forsvunnet til andre yrker, så tar det tid å etablere et fagmiljø igjen. Totale rammebetingelser viktig. Uten tilskudd til skogeierne for å ta ut tømmer i bratt terreng stopper taubanedriftene opp. Taubanedrifter er mye manuelt arbeid med felling av trær, montering av taubane og stropping av tømmer. Dette er også viktig for entreprenører som skal satse på taubaneutstyr, så dette må myndighetene gjøre noe med dersom målsetningen om økt avvirkning i bratt terreng skal nås. Aktiviteten på veibyggingssiden er avgjøtrende for taubanevirksomheten. For lite veier hindrer tilgang til nye drifter. Veier og taubaner bør planlegges sammen. Det krever planleggere som skal spesialisere seg på terrengklassifisering og veiplanlegging. Delmål 1. Må få flere taubaner/taubanelag i drift igjen! Dette må skje dels gjennom at de få som er i gang utvider sin bedrift, dels gjennom å bygge opp nye taubanelag. Så langt har vi fått flere nye taubaner i drift, innkjøpt fra Østerrike, med de samme lagene som allerede hadde baner fra før. Og vi har et par lag som er nystartet med brukt utstyr. Delmål 2: Utvikling av utstyr og metoder for mer effektiv taubanedrift. Her har prosjektet jobbet godt sammen med Skog og Landskap og utviklet mer effektive riggemetoder med lettere utstyr enn vi hadde tidligere. Dette er tatt i bruk i praksis. Likeså har prosjektet vært involvert i arbeidet med å videreutvikle en ny norsk kabelkran. Der er finansieringen i orden, og konstruksjonsarbeidet er i gang. Banen vil være klar til prøvedrift i Delmål 3: Kunnskapsoppbygging og kompetanse Samarbeidert godt med Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) og Midtnorsk Skog og Tresenter for å utdanne 3 instruktører på taubaner. Disse er klare til innsats, og en ny lærebok om taubaner er utgitt fra SKI. Undervisningsmateriell på 4 språk er tilgjengelig fra og med 2012, og det gjør det vesentlig enklere å kurse mannskaper som vi har fra Polen og Litauen. Resultater: - Avvikningen har ikke økt så veldig mye ennå, men den nedadgående trenden er snudd, og alt ligger til rette for en jevn økning av tømmerkvantum fra bratt terreng hvis rammebetingelsene legges til rette. - De taubanelagene som er i drift har bevist at utstyret fungerer og produksjonen er høy når forholdene er lagt skikkelig til rette. - Midtnorsk Skog og Tresenter er eier av en komplett modell av en taubane i skala 1:3 montert på biltilhenger. Et fantastisk hjelpemiddel! Statusrapport Kystskogbruket

162 Vedlegg 3 Finnmark v/fylkesskogmester Helge Molvig OPPSUMMERING AV AKTIVITER I REGI AV KYSTSKOGPROSJEKTET FINNMARK Fellesprosjekter i regi av kystskogbruket der Finnmark har deltatt: Taubaneprosjekt i kystfylka Skogsvegprosjekt i kystfylka Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram Oppfølgingsprogram for skognæringa kyst Infoprosjektet Støtte til Midt-Norsk Tresenter Taubaneprosjektet Finnmark har bidratt med midler til taubaneprosjektet ut fra den fordelingsnøkkelen som er vedtatt av fylkene. Selv om vi deltar i prosjektet så har Finnmark lite skogareal i bratt terreng som kan være aktuelt for drift med taubane. Vårt bidrag er slik sett en støtte opp om felles mål om økt verdiskaping i hele kystregionen. Skogsvegprosjektet Finnmark skiller seg også her noe fra de øvrige kystfylkene ved at vi har forholdsvis god vegdekning på det produktive skogarealet. Målet vårt ved å bidra i skogsvegprosjektet har derfor vært å få en oppdatering av vegdatabasen i fylket, samt å få kartlagt opprustingsbehov. Fylkesmannen, kommunene og skogeier Finnmarkseiendommen har i fellesskap oppdatert vegdata for veger i produktiv skog i fylket. Arbeidet er nå oversendt til Statens kartverk. Videre vil det bli laget en enkel hovedplan for skogsvegene i Finnmark, der vi legger vekt på å skaffe en oversikt over opprustingsbehovet og evt. behov for nye skogsveger. Fylkesvise satsinger Finnmark var et av de første fylkene som opprettet sitt eget skognæringsforum. Finnmark treforum ble etablert i 2008, og arbeider for å øke verdiskapinga fra skogbruk og trebasert virksomhet i fylket. Forumet skal være en møteplass for aktørene i næringa og skal fokusere på kompetanseheving, samarbeid og bedriftsutvikling. Det er ca 60 skog- og trebedrifter i fylket som følges opp gjennom Finnmark treforum. Økt aktivitet i skogbruket Et av målene med prosjekt kystskogbruket har vært økt aktivitet i skognæringa. Prosjekt kystskogbruket har skapt en positivitet i skognæringa også i Finnmark. Dette har lagt grunnen for etablering av nye skogsentreprenører og verdiskaping i kjølvannet av dette. Det har i perioden blitt økt aktivitet særlig innenfor tynning i barskogen. Aktiviteten har bl.a. ført til etablering av et flisfyrt fjernvarmeanlegg i Alta, og det utredes bioenergi flere steder i fylket. I Finnmark har vi hatt lite økonomiske virkemidler til skogkultur, tynning og andre skjøtseltiltak. Den fylkesvise tildelingen til kystskogbruket har derfor vært et viktig bidrag for å styrke tilskuddspotten til NMSKtiltak, og dermed bidratt til økt aktivitet. De siste årene har vi også bidratt med midler til siktrydding og tynning langs vegnett i fylket. Midlene har utløst støtte også fra andre etater som Statens vegvesen, Finnmarkseiendommen og kommunene. Tiltaket har bidratt til å holde hogstaktiviteten i gang, samtidig som det er kommet fram virke til bioenergiformål. Bedre sikt for de veifarende og redusert antall viltpåkjørsler er andre positive effekter av tiltaket. Lenker til mer informasjon: og Statusrapport Kystskogbruket

163 Vedlegg 4 Troms v/fylkesskogmester Terje Birger Dahl Arbeidet med kystskogbruket begynte i 2006 med innpill til utarbeiding av Melding om kystkogbruket. Tidlig i 2007 blei det oppretta ei arbeidsgruppe med representanter fra skognæringa, fylkeskommunen, kommunene og trebrukende industri/bedrifter i fylket. Gruppa hadde møter og kontakt der mobiliseringstiltak og opplegg for å få framflaskehalser og aktivitetsfremmende tiltak blei drøfta. Melding om Kystskogbruket blei vedtatt av fylkestinget i juni Følgende punkt blei føyd til framlegget til vedtak: Fylkestinget mener at Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør må ta initiativ til å utvikle et tettere samarbeid med kommunene og Fylkesmannen om utnytting av skogsressursene i fylket. Troms fylkeskommune må sammen med kommunene og Fylkesmannen bidra med økonomisk støtte til at tromsskogen kan utnyttes som en viktig ressurs for næringsutvikling og for en mer bærekraftig utvikling. I perioden har Fylkesmannen i Troms mottatt kr ,- til Spesielle midler til kystskogbruket. Midlene er brukt til følgende tiltak: Fellestiltak i samarbeid med de andre kystskogfylka Gjennomføring av arbeidet med hovedplan for skogsveger i kommunene Støtte til digitaliseringsarbeid i samband med hovedplan for skogsveger Etablering av Skognæringa Troms Auka aktivitet i skogskulturarbeidet Auka aktivitet i tynningsarbeidet Organisert virkesomsetning (avvikla i 2011) Korte kurs for skogeiere, skogsarbeidere m.fl. Informasjonstiltak Gjennomføring av konferanse om skog og klima Et skognæringsforum Skognæringa Troms blei etablert i september Det skal være et samarbeidsorgan for aktører i skog- og trenæringa og skal m.a. arbeide for auka verdiskaping og synliggjøring av næringa i Troms. Utviklingstrekk: Auka etterspørsel etter virke til bioenergi. Aktiviteten innafor skogkultur, og da særlig planting, er alt for låg, og det er ressurskrevende å få auka denne. Nye leveranser til biobrenselanlegg krever fart i skogsvegbygginga Utfordringer: Nedbygging av den offentlige skogforvaltinga, både ressurser og kompetanse Mangel på investeringsmidler til skogkultur og vegbygging Tendens til for tidlig hogst av barskog Få skogbruket godt nok fram på den fylkespolitiske dagsorden Framdrift i arbeidet med hovedplaner for skogsveger Driftsplanlegginga ligg nede. Det må prioriteres å få dette på plass igjen. Statusrapport Kystskogbruket

164 Vedlegg 5 Nordland v/fylkesskogmeter Gjermund Pettersen Fylkestinget i Nordland behandlet Melding om kystskogbruket i juni Som en direkte oppfølging av fylkestingets vedtak, startet Fylkesmannen i Nordland høsten 2008 en prosess med å etablere et eget 3-årig oppfølgingsprosjekt til Melding om kystskogbruket. I utarbeidingen av prosjektbeskrivelsen deltok kommunene, fylkeskommunen, skogeierne sine organisasjoner og skogindustrien. Prosjektet «Økt verdiskaping i nordlandsskogbruket», som i hovedsak er finansiert av Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland, hadde oppstart 1. mai 2009 med Sonja Klotz som prosjektleder. I tillegg til Fylkesmannen har Nordland fylkeskommune, kommunene skogeierorganisasjonene og skogindustrien deltatt i styringsgruppa. Prosjektet er i dag i avslutningsfasen med utarbeiding av sluttrapport (se lenke). Prosjekt «Økt verdiskaping i nordlandsskogbruket» har spesielt hatt fokus på at dersom hogsten i Nordland skal fordobles, må en slik målsetting forankres i alle ledd i skognæringskjeden. Derfor har prosjektet, i mye større grad enn det Fylkesmannen har hatt ressurser til innenfor ordinære rammer, gjennomført en lang rekke mobiliseringstiltak og kompetansehevende tiltak rettet mot skogeiere, skogsentreprenører, kommunalt og privat veiledningsapparat, aktører innen bioenergi og skogindustri samt relevante forskningsmiljøer. Prosjektet er i dag i avslutningsfasen. Sluttrapport vil legges ut på Gjennom Nordland sin deltakelse i Kystskogbruket har Fylkesmannen årlig en bevilgning på 1,2 mill. kr i «Spesielle midler til kystskogbruket». I tillegg til de fellesprosjektene som Nordland deltar i sammen med de øvrige kystskogbruksfylkene, har Fylkesmannen i hovedsak brukt de spesielle midlene til kystskogbruket til å øke aktiviteten og kompetansen innen tynningshogster og hogst i krevende terreng, videreføre ordningen med tilskudd for lauvtrevirke til skogindustrien i fylket og utvikling av egnet utstyr for å transportere tømmer over fjorder og vassdrag i veiløse skogområder. Fylkesmannen har i tillegg brukt de spesielle midlene til kystskogbruket til å kjøpe eksterne tjenester for å bistå kommunene i arbeidet med å lage hovedplaner for skogsveinettet. Hovedplan Vei er et høyt prioritert tiltak i Melding om kystskogbruket, og arbeidet er godt i gang i Nordland. Hogsten i Nordland øker, og det er hogsten av gran i skogreisingsstrøkene, spesielt i nordfylket, som står for den store økningen. I 2011 ble det hogd m3 virke til industri. Det er m3 mer enn i 2009 og m3 mer enn i Det årlige uttaket fra tynningshogster har økt fra 3000 m3 til 9000 m3. Tynning av yngre granplantefelt blir særdeles godt mottatt i befolkningen, samtidig som skogbruket synliggjøres som ny næringsvirksomhet i kyststrøkene. Sjøveis transport av skogsvirke blir mer og mer aktuelt i Nordland, fordi avstanden til industri er stor og fordi transport sjøveien er billig og miljøvennlig. Utfordringene knyttet til å få etablert gode tømmerkaier lokalisert til riktig sted er et stort satsingsområde i Kystskogbruket.. På oppdrag for fylkene gjennom Kystskogbruket har SINTEF laget en større rapport, «Transport av skogsvirke i kyststrøk», hvor det framgår at det er aktuelt med en rekke tømmerkaier i Nordland. Utbygging av kommunal industrikaia på Drag i Tysfjord til også å bli en viktig tømmerkai i Nord-Salten har i Statens landbruksforvaltning status som pilotprosjekt for tømmerkaier langs kysten. Statens landbruksforvaltning støttet derfor i 2011 denne utbyggingen med 2,8 mill. kr, samtidig som Nordland fylkeskommune bidrar med 2,5 mill. kr, Tysfjord kommune med 0,5 milll kr og industribedriften Norwegian Crystallites med 3,0 mill. kr. Statusrapport Kystskogbruket

165 Vedlegg 6 Nord-Trøndelag v/tidl. fylkesskogsjef Kjersti Kinderås Skognæringai Trøndelag Skognæringa i Trøndelag dekker begge trøndelagsfylkene og er et forum som omfatter alle verdikjedene, dvs. sagbruk, treforedling, bioenergi og trevarevirksomheter. Skognæringssamarbeidet ble etablert i 2005 etter en fylkeskommunalt initiert og drevet prosess i Med bakgrunn i prosessen ble en rapport behandla i fylkestingene i Plattformen for skognæringssamarbeidet ble lagt gjennom dette arbeidet. Siden har forumet utviklet samarbeidet i næringsklyngen og arbeider for å tilrettelegge for økt aktivitet og verdiskaping. Forumet har eget sekretariat. Forts. vedlegg 7 Sør-Trøndelag De regionale skognettverkene samarbeider med forumet Skognæringa i Trøndelag og arbeider med tiltak for utvikling og økt aktivitet og offentlig oppmerksomhet på bransjen. Regionale skognettverk dekker alle kommunene i fylket. Nettverkene er godt forankret i næringa og blant politikere og forvaltningen i kommunene. Prosjektene har ansatt egne prosjektledere i varierende stillingsandel. Gjennomgående målsetting for prosjektene er økt aktivitet og verdiskaping. Det vektlegges også å engasjere lokalpolitikeren. Satsingsområdene avhenger av regionenes utfordringer: Skognæringa i Ytre-Namdal og Bindal (4 kommuner hvorav 3 i Nord-Trøndelag) har tre satsingområder: tradisjonelt skogbruk, utnyttelse av skogressursene til bioenergi og klimaskogplanting som omfatter tilplanting av nye arealer, med vekt på gjengroingsarealer. Skognæringa i Indre Namdal (6 kommuner) har fokusområdene: etablering og stell av framtidsskogen, skogsvegnettet inkl. både opprusting/vedlikehold og nyanlegg, opprettholde avvirkningsnivået og med skogeieren i fokus i alle disse satsningene. Fra 2012 ansatte de i tillegg til prosjektlederen en skogpådriver. Hensikten er å ha kontakt med skogeierne for å øke skogkulturaktiviteten samt å få satt i gang aktuelle vegprosjekt i samarbeid med kommunene. Skognæringa i Midtre-Namdal (5 kommuner) har i prosjektperioden jobbet med økt trebruk, økt avvirkning, ressursoppbygging og god kvalitet på framtidsskogen, bioenergi, klima og rammevilkår. Prosjektet er ferdig men det jobbes med en videreføring. Deltakerne i nettverket vektlegger å fortsette samarbeidet som en møteplass for å ta opp de utfordringene og mulighetene som næringa har til enhver tid. Innherred Skognettverk (6 kommuner) har hovedfokus på å legge til rette for at rammevilkårene for skognæringa målrettes i forhold til regionens utfordringer. De ønsker å bygge opp samarbeidsstrukturer mellom næringa, kommunene og miljøorganisasjoner og innad i næringa, som vil bestå og vil kunne utvikles etter at prosjektet er ferdig. Det pågår to skogeierretta prosjekt hvorav et i Levanger og Frosta og et i Steinkjer. Disse to satsingene inngår som delprosjekt i forskningsprosjektet «Fra ti til en». Nidaros nettverket (7 kommuner, hvorav 2 i Nord-Trøndelag) og Fosen skognettverk (7 kommuner, hvorav 1 i Nord-Trøndelag) er en del av LENSA. Prosjektleder driver med oppsøkende virksomhet og har oppmerksomheten retta mot det å ha direkte kontakt med skogeierne med hensyn på økt aktivitet innen skogkultur, tynning og vegbygging, jfr. vedl. 7. Statusrapport Kystskogbruket

166 Vedlegg 7 Sør-Trøndelag v/fylkesskogsjef Tor Morten Solem Forts fra vedlegg 6 Nord-Trøndelag (www.fylkesmannen.no/skognaring) Denne skognæringsfaglige plattformen ble bearbeidet videre med både prioriterte hovedarbeidsområder og felles strategier for arbeidet videre. Skognæringa i Trøndelag lagde sin første kommunikasjonsstrategi i 2006 og tilhørende kommunikasjonsplan. Denne har vært sentral som samarbeidsarena i fortsettelsen og er fornyet flere ganger. LENSA er en samarbeidsmodell som utvikles for å øke aktiviteten i skogbruket. Utvikling av LENSA var en konkret bestilling fra Fylkestinget ved behandling av Kystskogbruksmeldinga i Kystskogbruks midler til fylkesvise tiltak i Sør-Trøndelag har i alle år vært brukt på utviklingen av denne modellen. Det har resultert i et mer modent og strukturert samarbeid som innbefatter 5 lokale nettverk og 26 kommuner. Nettverket omfatter kommuner i Sør- Trøndelag noen tilgrensende kommuner i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal.. Det er lagt til rette for en pådriver i hvert nettverk med 0.4 årsverk. De enkelte nettverk har økt pådriverandelen gjennom lokal finansiering opp til 1.0 årsverk. Samlinger i nettverkene, lokal forankring: Arenaer utvikles for kunnskapsoverføring gjennom lokale nettverksamlinger og et stort antall andre samlinger. Det gjennomføres fellessamling hvor alle nettverkene deltar for kunnskapsoverføring på tvers av nettverkene. Informasjonen til politikere: Aktiv bruk av kommunestyremøter,skogdager og medvirkningsprosesser hvor lokalpolitikere involveres. Skogeierveiledning og Aktivt Skogbruk: Stor fokus på skogeierveiledning gjennom Aktivt Skogbruk. To av pådrivere er instruktører. Årlig gjennomføres det 30 kurs og det er svært lenge siden vi har vært oppe i et slikt omfang. Regnskapskontor: Relasjonene til regnskapskontorene utvikles aktivt som ledd i å tenke nytt i forhold til skogeierveiledning og mer aktiv bruk av skogfond. Det gjennomført vellykka prøvekurs med tema skogfond gjennomført for 12 regnskapsførere i dekningsområde til Orkla skogforum og Ytre Kyst. SKI samarbeidspartner. Rekruttering: Skogdager med ungdom som målgruppe i flere nettverk. Som første skole i Sør-Trøndelag, tilbyr Støren ungdomsskole 7 dagers skogkurs for 10. klasse. Av 80 elever søkte ca 30 om plass. Det var nødvendig å gjøre en utvelgelse, da det bare var plass til 15 elever på kurset. Skoleskogdager: Fylkespolitikerne la samtidig inn en føring om at et slikt prosjekt skulle bidra til en økt satsing på skoleskogdager for å bedre skogbrukets omdømme blant skoleelever og samfunnet forøvrig. Det er gjennomført omlag 80 skoleskogdager og 3000 elever så langt. Samhandlingskompetanse: Det er gjennomført medvirkningsprosesser(framtidsverksted) i alle fem nettverkene. Deltakere representerte politikere, skogeiere/ skogeierlag, virkeskjøpere, tømmerkjøpere, entreprenører, industri. Fylkesmann, Fylkeskommune, skogansvarlige i kommunene. Omdømmebygging: Vårt motto er Vi gjør det rette og forteller om det. Stort antall positive oppslag i media, sp. lokal avisene Gir økt aktivitet i skogbruket: Økte langsiktige investeringer i skogkultur, økt skogfondstrekk og mer aktiv bruk av skogfond, økt vegbyggingsaktivitet. Statistikken viser økende aktivitet for skogsvegbygginga. Eksempelvis var det i Sør-Trøndelag søknader på over 12 millioner i investeringer i skogsveger og med et ressursgrunnlag på m 3. LENSA vil lage en fullstendig prosjektrapport først i Viser til den. Statusrapport Kystskogbruket

167 Vedlegg 8 Møre og Romsdal v/fylkeskogsjef Harald Nymoen Meldinga om Kystskogbruket blei vedtatt i fylkestinget i Parallelt med deltaking i dette meldingsarbeidet blei det laga Strategiplan for Skogbruket i fylket Fylkestinget vedtok samme år strategiplanen med handlingsdel for perioden Handlingsdelen byggjer opp under måla og tiltaka i kystskogbruksmeldinga, og har i tillegg eigne mål om auka uttak av skogsvirke, auka trebruk, infrastrukturtiltak, klimatiltak, større fokus på skogkultur samt auka fokus på samarbeid i verdikjeda. Dei 18 målsette tiltaka i handlingsdelen blei i hovudsak oppnådde i M&R Skognæringsforum gjorde framlegg om ny handlingsdel , som fylkestinget vedtok hausten Ved behandlinga av revidert strategiplan med handlingsplan for sette fylkesordføraren fram slikt tillegg til tilrådinga frå skognæringsforumet: Fylkestinget ber dei ansvarlege aktørane for dei ulike tiltaka i den justerte planen om å iverksetje desse for å auke hogsten og verdiskapinga frå skogsektoren, og for å bidra positivt til klimarekneskapen for Møre og Romsdal. Samarbeidet om Kystskogbruket har gitt ekstra kraft til gjennomføring av tiltaka i strategiplanen for skogbruket i fylket. Samarbeidet har og sett fokus på auka hogst, og dei to siste åra har det vore nye rekordar i avverkingskvantum i fylket. I tillegg til å rette fokus og arbeid mot dei vedtekne fellestiltaka i samarbeidet mellom fylka i kystskogbruket, har Møre og Romsdal brukt kystskogbruksmidlane til: - Gjennomføring av arbeidet med hovudplan for skogsvegar i kommunane. - Støtte til digitaliseringsarbeidet i samband med hovudplan for skogsvegar. - Etablering av teneste for skogsvegplanlegging, prosjektering, entreprise- og byggleiing v/samarbeid med Skogkompaniet om opplæring og innkjøp av noko utstyr for vegplanlegging. - Etablering av Møre og Romsdal Skognæringsforum, verdikjedesamarbeid ved støtte til fagkonferansar og ein mindre del til sekretærstøtte over to år. - Ørstaskogen, samfinansiering med kystskogbruksmidlar, Ørsta kommune og BUmidlar. Prosjektleiar på heiltid. Prosjektmål skogeigarsamarbeid for drift og forvaltning i naturlege driftsområde. Del av Bygdeforsk sitt prosjekt Frå 10 til 1. - Samarbeidsprosjekt med Allskog, Romsdalskommunane og FMLA om oppsøkjande verksemd med mål om høgare aktivitet i skogkulturarbeidet. - Gjennomføring av konferansar/fagdagar/skogdagar/ foredrag om Kystskogbruket eller også tema frå meldinga som klimaskogdagar, skogbasert verdiskaping, transport av tømmer, bruk av bioenergi, med meir. - Organisering av virkesomsetninga, samarbeid mellom Allskog og kommunane. Størst utfordring for oss har vore å halde god nok framdrift i arbeidet med å utarbeide dei kommunale hovudplanane for skogsvegar. I første rekke skuldast det manglande kompetanse i kommunane på planlegging av skogsvegar, samt nedbygd skogfagleg rettleiing og fagkompetanse på skogområdet over dei siste tiåra. Dette er og det største hinderet for å kunne halde trykket på den mobiliseringsaktiviteten lokalt, som er avgjerande for å nå dei resultat Kystskogbruksmeldinga har målsetting om. Arbeidet med etablering av tømmerterminalar og naudsynte kaier for å ta hand om stigande tømmermengder, vil og krevje fagkompetanse vi ikkje førebels har tilgang til. Orientering til fylkestinget om arbeidet med Kystskogbruket pr april 2011 ligger på hjemmesiden, www, fmmr.no. Statusrapport Kystskogbruket

168 Vedlegg 9 Sogn og Fjordane v/fylkesskogmester Merete Larsmon Arbeidet starta med eit skognæringsforum etablert i 2009 med i alt 11 medlemmar med Jorunn Eide Kirketeig som leiar og eit arbeidsutval med 4 medlemmar, Jorunn E Kirketeig, Arne Storm, Ingunn Kjelstad og Hans Fr Lauvstad. Observatør frå Fylkeskommunen var Tor Einar Lundteigen fram til mars, og etter han overtok Karoline Bjerkeset. Leiar Jorunn Kirketeig, frå Sogn og Fjordane Fylkeskommune valde etter valet hausten 2011 å trekkje seg frå Skognæringsforum. Det vart etablert nytt skognæringsforum 12. desember 2011 med seks medlemmar og to vara medlemmar: Ingunn Kjelstad, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, leiar, Ragnhild Lunde, Fjordane Bioenergi A/S, nestleiar, Inger Marie Svingeset, Norsk Bygdesagforening, Torbjørn Frivik, T.Frivik Taubaner A/S, Oddbjørn Sellevold, Kommunane i Sogn og Fjordane, og Christian Rekkedal, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Varamedlemmar er : Hans Fredrik Lauvstad, Sogn og Fjordane Skogselskap og Lars Trygve Sele, Sele Sag A/S. Det gamle Skognæringsforum sitt AU hadde 4 møter og handsama 14 saker. Det vart halde tre møter i Skognæringsforum og det siste var konstituering av nytt styre med Ingunn Kjelstad som leiar. Året 2011 starta med stormønstring for Kystskogbruket med etablering av Skognæringa Kyst 11. januar i Stavanger der 4 av medlemmane i Skognæringsforum deltok. Hans Lauvstad og Merete Larsmon deltok på møte for styringsgruppa for Kystskogbruket på Gardermoen 18. mai. Ingunn Kjelstad og Merete Larsmon deltok på Skognæringa Kyst sitt haustmøte i Harstad 18. og 19. oktober. Hovudarbeidet første halvår var analyse om Verdiskaping og tiltak i Skogbruket i Sogn og Fjordane som vart godkjent på styremøtet den 30. juni Konsulentfirmaet PricewaterHousecoopers (PWC) var innleidd som prosjektorganisator og arbeidsgruppa bestod av Ingunn Kjelstad, Arne Storm, Hans Fr. Lauvstad, Karoline Bjerkeset og Merete Larsmon. Dette arbeidet hadde eit eige budsjett på mva i Halvparten av denne kostnaden var tilskot frå Sogn og Fjordane Fylkeskommune. I tillegg kom kostnad i 2011 på i innleidd arbeid frå Sogn og Fjordane Skogeigarlag då arbeidet vart meir omfattande enn først planlagt og budsjettert. Prioriteringsområde for Skognæringsforum (jf. Budsjett for Kystskogmidlane 2011) har vore Feiosprosjektet, nettverksbygging og informasjon og bioenergi. Drift av skognæringsforum dette året kosta kr I hovudsak er dette noko møteutgifter, reiser og møtehonorar for medlemmar av forumet etter retningsliner laga av Det gamle Skognæringsforum. Tildelte midlar øyremerkt Kystskogbruket kr pluss kr overført frå 2010 gjekk til følgjande føremål: Kr til nettverk og kompetanse Kr til bioenergi Kr til Feiosprosjektet, del av forskingsprosjekt Frå ti til ein Kr til Ferdigstilling av tiltaksanalyse i regi av Skognæringsforum Kr til drift av Skognæringsforum Kr til Tilskot til virkesomsetning, ei ordning lagt inn under Kystskogmidlane Kr til fellesprosjekta i Kystskogbruket Kr til BU-prosjekt i regi av Sogn og Fjordane Skogeigarlag: Kompetanse og Aktivitet Kr til BU-prosjekt 2011: Gardsvarme og små fellesanlegglegg Kr rest Statusrapport Kystskogbruket

169 Vedlegg 10 Hordaland v/seniorrådgjevar Loftur Tor Jonsson Då meldinga om kystskogbruket vart vedteken i Bergen i 2008 var skogbruket i fylket på terskelen til «den store avverkinga» der skogreisingsgrana for alvor gjorde sitt inntog i den vestlandske tømmermarknaden. Samtidig med at dette ville bidra til auka aktivitet og omsetning, såg ein at utfordringane også vart mange. Meldinga om kystskogbruket tok fatt i desse problemstillingane samstundes og ei rekkje tiltak har vorte sett i gang. Avverkinga i fylket har sidan 2006 auka frå om lag kubikk til i Moelvenkonsernet kjøpte sagbruksverksemda i Granvin og valde å ruste opp saglina i Moelven- Granvin Bruk er no det einaste sagbruket på vestlandet av vesentlig storleik. At det er pengar å hente i vestlandsskogen best vert illustrert med at no har me tre store tømmerkjøperar i fylket, der SB skog og Nortømmer konkurrerer om driftene med den lokale skogeigarforeininga. Landbruksavdelinga ved fylkesmannen tok initiativ til å utarbeide ein skogstrategiplan ; «Ta Hordalandsskogen i bruk». Denne planen summerer opp utfordringane knytt til den aukande aktiviteten og har danna eit grunnlag for prioriteringar for bruk av offentlige verkemidla. Av alle utfordringane kystskogbruket står over for er det tre ting som peikar seg spesielt ut for vidare utgreiing og forbetring; veg, bratt lende og kai. Infrastrukturen i skogen samt flaskehalser på det offentlege transportnettet er den største enkelte faktoren som står i vegen for at skognæringa vil kunne utnytta sitt potensiale på ein økonomisk bærekraftig måte. Hordaland har teke del i kystskogbrukets fellessatsing på skogsveg, og vidare har fylkesmannen i lag med skogeigarlaget Vest sett gjennom kommunane sine landbruksvei-arkiv, fått dei eksisterande vegane digitalisert og utarbeida en hovudplan for det framtidige vegnettet i skogen. Resultatet av dette arbeidet er i grove trekk at Hordaland trenger i det minste 20 km ny skogsveg årlig dei neste 20 åra, altså ein tre-dobling av dagens nivå! Skogsdrift i det bratte fjordlandskapet stiller høge kompetansekrav til driftsapparatet. Gjennom fellesprosjekt i regi av kystskogbruket har Hordaland teke del i å finansiere ein taubanekonsulent. Fleire entrepanørar har skaffa seg tunge moderne taubaner som opererer i fleire fylker. Avverking med slikt utstyr har gått betydelig opp dei siste åra. Hordaland, samens med Rogaland, har og bidrege med å få i gang ein lekterbasert taubane. Dette arbeidet har så vidt begynt, men er særs spennande med tanke på nye driftstekniske løysingar for Kyst-Noreg. Muligheita for sjøtransport er ein av styrkene i kystskogbruket der undervegs kostnader med båt er om lag ein tiande del i forhold til det dei er på vogntog. Men der, som på andre områder, krevst det ein infrastruktur i tråd med tida. Det finnes nokon tømmerkaier i fylket, men mange av desse held ikkje dagens standard og fleire må til. Hordaland tok del i finansieringa av SINTEF rapporten om virkesterminaler som konkluderer med at det er ein særs god investering å satsa meir på sjøtransport i framtida. Dette vil kunne være ei motvekt til dei elles uforholdsmessig høge transportkostnadene i kystfylka. Av andre tiltak som kystskogmidlane har bidrege til er blant anna utgreiing av GROT frå banedrifter som bioenergi, kompetanseløft blant entreprenørar og vegplanleggarar og utvikling av urbant bruk av trevirke. Statusrapport Kystskogbruket

170 Vedlegg 11 Rogaland v/fylkesskogsjef Lars Slåttå Oppfølgingsarbeidet i Rogaland. Arbeidet med kystskogbruket starta i 2006 med innspel til Melding om kystskogbruket. Arbeidsgruppe med representantar frå fylkespolitikarar, skognæringa, kommunane og Fylkesmannen leia arbeidet med fylkesskogsjefen som sekretær. Etter initiativ frå Arne Bergsvåg (Sp) vedtok Fylkestinget sommaren 2008 å utarbeida ein Handlingsplan for skogbruket i Rogaland for å tilpassa Melding om kystskogbruket til vårt fylke. Oppdraget blei gitt til Fylkesmannen v/fylkesskogsjefen, og det blei oppnemnt ei politisk styringsgruppe og ei referansegruppe. Under arbeidet blei det også to gonger invitert til møte med miljø- og friluftsorganisasjonane i fylket. Handlingsplanen blei vedtatt i fylkestinget i desember Regionalplan for energi og klima og Regionalplan for landbruk har vidareført viktige tiltak vedtatt i Handlingsplanen. Parallelt med arbeidet med Handlingsplanen blei det søkt midlar til eit treårig prosjekt gjennom Regionalt utviklingsprogram: Prosjekt verdiskaping og CO 2 -binding i rogalandsskogbruket. Prosjektet starta opp i august Prosjektplanen for dette prosjektet legg opp til at det skal utarbeidast seks strategiar/tiltaksplanar for skogbruket i Rogaland. Det har vist seg svært krevjande å gjennomføra alle oppdraga i samsvar med prosjektplanen. Dette skuldast dels kompleksiteten og utfordringane med å skaffa eigarskap til strategiane i skogsektoren i fylket. Men det skuldast også ekstra utfordringar på miljøsida, der bl.a. forslag til forskrift om utsetting av utanlandske treslag truar med å undergrava heile prosjektet. Oppfølging av fellesprosjekta er ein viktig del av arbeidet med kystskogbruket i det enkelte fylke. Mest arbeidsinnsats er lagt med i det felles skogsvegprosjektet. Her viste det seg at kommunane og Statens kartverk ikkje hadde gjort jobben sin vedrørande vedlikehald og ajourføring av skogsvegane i fylket. Manglande ressursar og kompetanse i kommunane har også medført ein del utfordringar og forseinkingar. Elles har Rogaland hatt god nytte av taubaneprosjektet, både for planlegging og oppfølging av nye entreprenørar. Resultat: Hogst: - har auka kraftig i perioden det alt vesentlege av auken gjeld gran og sitkagran Skogkultur:- investeringane i skogkultur har ikkje følgt auken i avverkinga. Etterslepet av uplanta hogstflater og rydding/skjøtsel av ungskogen blir difor større år for år. Skogsvegbygging: - investeringane i skogsvegbygging er altfor låg i høve til behovet og intensjonane i Meldinga om kystskogbruket. Som direkte følgje av kystskogbruket er skogbruket i Rogaland sett på den fylkespolitiske dagsorden for første gong. Rogalands-skogbruket hadde ikkje hatt den positive utviklinga dei siste fem åra utan det nettverket som er skapt gjennom prosjekta i kystskogbruket. Utfordringar: Offentleg skogforvaltning blir stadig bygd ned. Også kompetansen er gått ned, dels grunna færre medarbeidarar, men også fordi fleire med skogansvar i kommunane ikkje har skogkompetanse. Privat rettleiingsteneste er blitt betre, men kan på langt nær erstatta tap av rettleiingsressursar i det offentlege. Mange bønder tenkjer meir kortsiktig enn før. Fleire enn før avverkar skog utan å forynga, og mange avverkar skogen minst 20 år før den er hogstmoden. Jf. manglande rettleiing. Lovverket for sikring av forynging av kvalitetsskog etter hogst er svekka med ny skogbrukslov frå 2005 med tilhøyrande forskrifter. Det same gjeld også hogst av ungskog. Aukande granhets kan registrerast, spesielt gjeld dette ytre strok med manglande tradisjon for skogsdrift. Grunnen til dette bør undersøkjast. Det meste av skogsvirket blir foredla utanfor fylket, anten i nabofylket eller i utlandet. Dette er uheldig av fleire grunnar, også for skogsektoren si omdømmebygging. Statusrapport Kystskogbruket

171 Vedlegg 12 Vest-Agder v/ fylkesskogmester Karl Gjermund S Damli Melding om Kystskogbruket var ferdig ved årsskiftet 2007/08. For oppfølging av videre arbeid ble kystskogbruksfylkene tildelt 5 mill kr i Midlene ble fordelt av Statens Landbruksforvaltning og tildelt de 9 fylkene som da var med. For 2009 økte LMD denne summen til 10 mill kroner, og Vest- Agder kom med under denne tildelingen (uten å være fullverdig medlem). Denne tilskuddssummen er videreført i 2010 og I februar 2011 gjorde Vest Agder fylkeskommune vedtak om å tiltre samarbeidet. Bruken av Kystskog-midlene er det hver Landbruksavdeling i Fylkesmannsembetene som er ansvarlige for. Midlene har i Vest-Agder i all hovedsak gått til: - Faghjelpstillinger - Bistand til kurs i Aktivt Skogbruk - Enkelte veiprosjekter i Vestfylket Økt avvirkning 2011 ble et nytt toppår for skogbruket i Vest-Agder. Samlet avvirkning endte på hele m 3. Tidligere har gjennomsnittlig hogstkvantum ligget på ca m 3. Nivået på avvirkningen i 2011 gir en førstehåndsverdi som passerer ca. 85 millioner kroner. I de siste årene er det tatt ut en større granandel (65-70 %), noe som bl.a. er et resultat av tidligere skogreising i fylket. Økt aktivitet i skogkultur og ungskogpleie Faghjelpsprosjekt Lister dekker 7 kommuner i Lister. 100% stilling i samarbeide med kommunene og AT skog. Prosjektet gir bra uttelling, spesielt på planteaktivitet. 4 andre kommuner har etablert / ønsker å etablere faghjelpsordninger Nytt 3-årig satsingsprosjekt på skogkultur: Samarbeidsprosjekt med AT-Skog og Fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark. Det skal fra høsten 2012 tilsettes skogkulturleder i 50 % stilling i Vest-Agder. Skogkulturleder skal jobbe i samarbeide med skogbruksledere, skogbrukssjefer, faghjelper og fylkesmannen for å øke aktiviteten innen skogkultur og ungskogpleie. Skogsveiprosjektet Skogsveiprosjekt i Vest-Agder ble startet opp i vinter. Prosjektet er en del av fellessatsingen innen Kystskogbruket og samarbeider tett mot dette prosjektet. Elisabeth Kaddan på landbruksavdelingen skal følge opp prosjektet fra Fylkesmannens side. I Vest-Agder var det utarbeidet en kommunal oversikt over skogsveier i Denne må nå oppdateres med nye veier bygget siden da, og tilpasses nytt system i kartene. Det vil være en utfordring å få dette på plass i de kommunene som ikke har et godt grunnlag fra forrige plan. Arbeidet er allerede godt i gang i to kommuner, og en har som mål å få ferdig fase 1 (kartlegging av eksisterende veier) til vinter Skognæringsforum Fylkesmannens landbruksavdeling tok initiativ til å sammenkalle næringsaktørene i verdikjeden fra skog til industri. Det møtte 15 personer på det innledende møte, og forsamlingen var positiv og ønsket å etablere Vest-Agder tre- og skognæringsforum. Det er nå nedsatt et arbeidsutvalg som skal finne frem til en egnet organisasjonsform. Det vil det utvikles en handlings/strategiplan for forumet. Statusrapport Kystskogbruket

172 Vedlegg 13 Nettverk Kystskogbruket pr Fylke Fylkesskogsjef/-ansvarlig Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Styringsgruppe Jan Magne Dahle(SV) a.com Knut Sundet(Ap) gene.no Alf Daniel Moen(Ap) ntfk.no Politisk Oppnevnt fylkesordfører Terje Damman Arne Bergsvåg(Sp) vindafjord.kommune.no Mette Holmefjord Olsen(SV) Jorunn Kirketeig pro.sf.no Steinar Reiten(Krf) Knut Sundet Ingvild Kjerkol Benn Mikalsen(K) Kjell Sverre Myrvold(Sp) Britt Skinstad Nordlund(H) skatteetaten.no Fylkesråd Grethe Ernø Johansen Grethe.erno. Adm. Oppnevnt næringssjef Johan Pensgård Terje A. Øvrebø rogfk.no Håkon Jordet post.hfk.no Tor Einar Lundteigen Joar Helgheim Frank Madsøy mrfylke.no Odd Arne Bratland fmst.no Ole Sivert Hembre ntfk.no Helle Eriksen Bygdevold Kjetil Helstad tromsfylke.no Rådgiver landbruk Erle Larsen Karl Gjermund Damli Lars Slåttå Åse Vaag, Kjetil Andre Rødland Merete Larsmoen Harald Nymoen fmmr.no Tor Morten Solem fmst.no Kjersti Kinderås Gjermund Pettersen Andreas Sletten fylkesmannen.no Terje Dahl Helge Molvig LU/ Vestlands rådet Trond Ueland Øyvind Visnes Prosjektledere Kystskogbruket Prosjekt vanskelig terreng - Nils Olaf Kyllo - Skogsveiprosjektet - Helge Kårstad - Oppfølgingsprogrammene Kirsti Haagensli NB! Pga. endringer ved valget høsten 2011, at Vest-Agder er kommet til og en del andre forhold gjør at dette nettverket er endret i 2012 og er ikke ferdig oppbygget igjen ennå. Dette vises derfor mer som eksempel på hvordan det var og blir bygget ut. Statusrapport Kystskogbruket

173 Vedlegg 14 Utarbeidede rapporter om kystskogbrukstema pr. april Melding om Kystskogbruket (2008). Næringsmelding fra felles prosjekt av kystskogbruksfylkene - Kystskogbruket (2008). Potensial og utfordringer de kommende tiårene. Norsk institutt for Skog og Landskap. Oppdragsrapport 01/2008. Bernt Håvard Øyen - Rapport. Klimaskogkonferanse i Bodø, okt Konferanserapport utgitt av Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. - Eiendomsoverbyggende samarbeid i skogbruket en kartlegging. Bygdeforskning rapp. 01/2010. Gro Follo - Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitka. Utredning av Vista Analyse på oppdrag fra Det norske Skogselskap, «Fra ti til en» - følgeforskningens første notat, fra aktørene som arbeider med eiendomsoverbyggende samarbeid for skogeiere. Notat nr. 11/10. Bygdeforkning. Gro Follo - Sitkagran Historien om et viktig fremtidstre i kystskogbruket. Utgitt av Helgeland Skogselskap og Nord-Norges Skogsmannsforbund. Ørnulf Kibsgaard - Forprosjekt. Klimaskoger i Vikna, Nærøy, Leka og Bindal Forprosjekt for Skognettverket i Ytre Namdal og Bindal - Rapport. Transport av skogsvirke i kyststrøk, fra Finnmark til Rogaland. Oppdragsrapport Sintef A Åpen Statusrapport Kystskogbruket

174 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 80/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Høyring av forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden - fråsegn Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 43

175 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 313 Saksh. Korsøen, Endre Saksgang Møtedato Fylkesutvalet HØYRING AV FORSKRIFT OM NYTT FORVALTNINGSREGIME I HARDANGERFJORDEN - FRÅSEGN SAMANDRAG Fiskeri- og kystdepartementet vil fastsetje eige forvaltningsregime for oppdrett av matfisk av laks og aure i sjø i Hardangerfjorden og Sunnhordland. Hausten 2009 og våren 2011 hadde departementet på høyring framlegg til forskrift for dette området. Den sende departementet på høyring eit tredje utkast til forskrift. Framlegget inneber at dersom det står meir fisk i sjøen enn tonn, vil eit produksjonsreguleringsregime tre i kraft. Produksjonskapasiteten til alle løyve til oppdrett av matfisk av laks og aure som blir utnytta i konvensjonelle produksjonsløysingar i området blir redusert. Storleiken på reduksjonen vil vere avhengig av kor stor overskridinga er. Reduksjonen kan likevel bli nytta i området under særlege vilkår. Ei slik regulering vil kunne få betydelege konsekvensar for næringa og sysselsettinga i området. Departementet meiner likevel det er naudsynt å setje i verk tiltak som kan bidra til ein betre miljømessig tilstand i området, for at både havbruksnæringa og villfiskinteressene skal verte ivaretatt på ein god måte. Høyringsfristen er sett til 22. mars FORSLAG TIL VEDTAK 1. Hordaland fylkeskommune vil rå frå innføring av regjeringa sitt forslag til forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden og Sunnhordland. Det er gjort greie for at forskrifta vil ha betydelege konsekvensar for næring, sysselsetjing og verdiskaping. 2. Hordaland fylkeskommune meiner dei ville lakse- og sjøaurestammane må sikrast gode vekst- og levevilkår, og at forskrifter som PD-forskrifta, soneforskrifta, lakseluseforskrifta, Nytek-forskrifta, IK-akvaforskrifta, laksetildelingsforskrifta og akvakulturdriftsforskrifta vil medverke til dette. Ytterlegare særforskrift for området må kome etter evaluering av verknader av allereie iverksette forskrifter. 44

176 3. Hordaland fylkeskommune saknar kriterium for evaluering slik at effekten av tiltaket kan målast på bestandssituasjonen for laks- og sjøaure. Det er heller ikkje sagt noko om varigheita av tiltaket. 4. Hordaland fylkeskommune viser til søknad om pilotfylke for heilskapleg forvaltning av havbruk, og meiner nye tiltak i Hardanger og Sunnhordland må vurderast regionalt i samband med etablering heilskapleg forvaltning for regulering av miljøeffektar og arealtilpasning. 5. Hordaland fylkeskommune stør framlegget om etablering av genbank i Hardanger for lakse- og aurestammar heimehøyrande i området. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal regionaldirektør Vedlegg: - Høyringsbrev høyring av forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden. - Søknad frå Hordaland fylkeskommune om utsett frist for merknader. (avslag gjeve munnleg). 45

177 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Hardangerfjorden er eitt av dei mest oppdrettsintensive områda i Noreg. Det blir produsert laks til ein eksportverdi på ca. 2 milliardar kroner i det området, og i følgje tal frå Fiskeridirektoratet er i overkant av 650 personar sysselsett direkte i havbruksnæringa i Hordaland. Oppdrettsverksemda i området har mykje å seie for sysselsetting og næringsutvikling, og verksemda gir nasjonal og lokal verdiskaping. Det er mange omsyn som skal vegast opp mot kvarandre i Hardangerfjorden; omsynet til viltlevande laksefisk, villaksnæringa og fritidsfisket, men også omsynet til verdiskaping, sysselsetting og produksjon i havbruksnæringa. Utfordringane i Hardangerfjorden er mange, men dei er i hovudsak knytt til at villaks- og sjøaurestammane har vore svake i mange år. Årsaka til dette er samansett. Det er likevel fagleg semje i forskingsmiljøa og forvaltninga om at lakselus og rømd oppdrettsfisk er viktige årsaker til problema for viltlevande laksefisk i dette området. Om arbeidet med Hardangerfjordforskrift og utviklinga i saka I april 2008 bestemde Fiskeri- og kystdepartementet at situasjonen i Hardangerfjorden skulle frysast. Dette innebar at det ikkje er tillate å klarere nye lokalitetar eller utvide eksisterande lokalitetar i området, og at det ikkje skulle opnast for tildeling av nye løyve i Hardangerfjorden. Vidare kan ein heller ikkje flytte biomasse inn i området. I 2011 vart frysvedtaket delvis implementert i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret 37a (laksetildelingsforskriften). I 2009 sende departementet på høyring eit forslag til Hardangerfjordforskrift, som gjekk ut på å avgrense den ståande biomassen i sjøen i Hardangerfjorden til tonn fisk. Vidare vart det foreslått at det ikkje var tillate å tildele nye løyve eller klarere nye lokalitetar for matfisk eller stamfisk i området. Forskriftsforslaget inneheldt to alternativ til regulering av den ståande biomassen. I det første alternativet fekk næringa høve til å komme med eit felles forslag om korleis biomassen skulle byggjast ned, dersom den oversteig tonn fisk. Dersom dei berørte aktørane ikkje vart samde, kunne Fiskeridirektoratet ta avgjerd om nedbygging av biomassen i kvart løyve i området ut frå omsynet til a) kor stor del av biomassen innanfor løyvet som er utnytta i tidsrommet 1. april 2005 og 1. april 2008, b) ansiennitet, dvs. kva tidspunkt løyvet vart tilknytt ein lokalitet innanfor Hardangerfjorden og c) kva høve innehavaren av løyvet har til å flytte heile eller delar av produksjonen ut av Hardangerfjorden. Begge forslaga møtte sterk motstand frå næringa og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Fylkesutvalet sitt vedtak i FUV-sak 281/09, møte : 1. Hordaland fylkeskommune meiner bærekraft er ein premiss for havbruksnæringa og stør tiltak som er effektive bidrag til ei stabil og langsiktig næringsutvikling i Hardangerfjorden. 2. Hordaland fylkeskommune meiner tiltaka i forskrifta må evaluerast og følgjast opp med forsking for å fastslå at tiltaka gjev forventa positiv miljøeffekt. Ordninga bør uansett opphøre innan om ikkje ei fagleg evaluering er gjennomført, eller at ei slik evaluering tilrår ytterlegare lenging av tiltaket. 3. Hordaland fylkeskommune ynskjer at staten går inn for avbøtande tiltak og bidreg med verkemiddel for oppdrettarane som vert ramma av forskrifta. Tiltaka bør drøftast med næringa. Døme kan være prioritering av råka verksemder i saker om tildeling av løyve og lokalitetar utanfor forskriftsområdet, økonomisk kompensasjon, fleksibilitet for flytting over regiongrensar med meir. 4. Hordaland fylkeskommune ynskjer å vere delaktig i gjennomføringa av forskrifta. Det gjeld generelt i saker som omhandlar akvakulturforvaltning og spesielt i saker som omhandlar Hardangerregionen. 5. Hordaland fylkeskommune ynskjer meir føreseielege nasjonale rammeføresetnader for næringa 46

178 slik at endringar av denne art kan varslast i samband med konsesjonstildeling. 6. Konsekvensane av forskrifta om redusert maksimalt tillaten biomasse (MTB), kan også ha verknad for næringsverksemd (slakteri) som er etablert med basis i lokal produksjon. Hordaland fylkeskommune ber om at dette også vert vurdert i samband med krav om redusert MTB slik at lokale oppdrettsverksemder som oppfyller kravet om kort transport av levande fisk vert skjerma når eventuell reduksjon av MTB skal vurderast. Blant anna på bakgrunn av kritikken frå høyringsinstansane, vart det sendt på høyring eit nytt utkast til Hardangerfjordforskrift vinteren Dette forslaget gjekk ut på at kvart selskap innanfor forskriftsområdet skulle kunne nytte 3 løyve fullt ut, medan den tildelte biomassen i dei resterande løyva kunne nyttast med inntil 25 %. Dette skulle sikre at den ståande biomassen i Hardangerfjorden ikkje ville overstige tonn. Langenuen vart no omfatta av verkeområdet til forskrifta. Også dette forskriftsforslaget møtte mykje motstand frå fleire hald. Fylkesutvalet sitt vedtak i FUV-sak 55/11, møte : 1. Hordaland fylkeskommune er positiv til at det vert fastsett særskilde krav til akvakulturverksemd i Hardangerfjorden som eitt av fleire tiltak for å redusere presset på dei ville lakse- og sjøaurestammene. Oppretting av eige biomassetak i området er naudsynt sidan produksjonen i dag kan auke innanfor dei lovlege rammene. 2. Konsekvensane for bedriftene, lokalsamfunna og verdiskapinga i Hordaland ved ein reduksjon av biomasse er ikkje godt nok utdjupa i forslaget til forskrift. Fylkeskommunen tilrår at oppdrettarane vert inviterte til drøfting om ei fordeling av biomasse, og at konsekvensane vert analyserte i ei konsekvensvurdering før forskrifta vert iverksett. I denne utgreiinga bør ein vurdere konsekvensane på selskapsnivå og syte for at ingen verksemder kjem særskild urimeleg ut. 3. Hordaland fylkeskommune sluttar seg til at Langenuen til Selbjørnsfjorden vert omfatta av forskrifta med bakgrunn i dei faglege råda, men ber samstundes om at ein vurderer å justere opp det samla biomassetaket. 4. Hordaland fylkeskommune som forvaltar av tildelingsforskriftene vil vere delaktig i gjennomføringa av denne forskrifta, og burde ha fått høve til å gje innspel før høyringa. Tildeling av vedtakskompetansen i forskrifta må ikkje vere i strid med intensjonane bak forvaltningsreforma. 5. Forskrifta må innehalde kriterium for evaluering slik at effektane av tiltaka kan målast. I ein konsekvensanalyse frå Asplan Viak, utarbeidd på bestilling frå FHL, er det gjort greie for konsekvensane for næringa dersom høyringsforslaget frå 2011 vart innført. Mandatet for analysen var å berekne reduksjon i produksjonskapasiteten og sysselsettinga i Hardanger/Sunnhordland og på Vestlandet, etter at soneforskrifta til Mattilsynet hadde sett seg. I rapporten er det berekna ringverknader av eitt løyve til matfiskoppdrett, talet på løyve som ikkje kan nyttast fullt ut, overslag over redusert produksjonskapasitet i Hardangerfjorden, verknadene for sysselsettinga og omfanget av redusert verdiskaping. I følgje konsekvensvurderinga ville innføring av ei forskrift som svarar til utkastet frå 2011 få følgjande konsekvensar: Den årlege produksjonen i Hardangerfjorden vil blir redusert med mellom og tonn fisk. Tapet i omsetninga er rekna til millionar kroner. Det vil gå tapt mellom arbeidsplassar (både direkte og indirekte sysselsette). Vidare er det rekna med at innføring av forskrifta og reduksjonen i produksjonen vil føre til: Mindre produktivitet og auka faste kostnader per produsert eining. Redusert produksjon eller store svingingar i produksjonen som kan føre til problem med å inngå langsiktige leveransekontraktar i marknaden. Slakteri og vidareforedling blir ulønnsamt på grunn av redusert tilgang på råstoff. 47

179 Redusert inntening i bedriftene fører til mindre økonomisk handlingsrom for målretta produktutvikling, produksjonsutvikling og kompetansebygging. Økonomisk evne til å motarbeide sjukdom, rømming og miljømessige utfordringar vil minke på sikt. Redusert anleggsverdi og redusert selskapsverdi. 2. Nærare om forskriftsforslaget Formålet med og verkeområdet til forskriftsforslaget Forskrifta skal sikre ei berekraftig utvikling av oppdrettsverksemda i Hardangerfjorden, der ein særleg skal ta omsyn til forhold knytt til fiskehelse for oppdrettsfisken og ville bestandar av laksefisk, jf. 1 i forskriftsutkastet. Styresmaktene har i lengre tid arbeidd med å få på plass ei regulering som medverkar til at ville bestandar og oppdretta laksefisk kan leve side om side i Hardangerfjorden. I dag er særleg smittepresset av lakselus på ville stammar av laksefisk høgt. Dette kjem mellom anna av at den ståande biomassen i området er høg. Det er derfor naudsynt å få på plass ei løysing der omsynet til både vill fisk og oppdrettsnæringa er teke vare på. Forslaget til Hardangerfjordforskrift regulerer løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure i Hardangerfjorden, og omfattar alle løyve for produksjon i sjø. Forskrifta omfattar den ståande biomassen i Hardangerfjorden og Sunnhordland. Det geografiske verkeområde er vist i figuren under. Etablering og utviding av lokalitetar i Hardangerfjorden Det går fram av 5 i forslaget at det ikkje er tillate å gi løyve til etablering eller utviding av lokalitetar i Hardangerfjorden. Vidare vil det ikkje vere tillate å gi melding om samlokalisering av løyve til havbruk inn til eller innanfor verkeområdet. Dette inneber inga endring av dagens tilstand. Instruksen frå april 2008 vil bli avløyst av denne føresegna. Formålet med føresegna er å stanse ytterlegare oppbygging av produksjonskapasitet innanfor verkeområdet til forskrifta. Saman med forslaget i 6 om reduksjon av taket på biomasse i Hardangerfjorden, vil dei nye reglane for kontroll av lus i akvakulturanlegg, Mattilsynet si soneforskrift for Hordaland og Mattilsynet sine avlusingskampanjar i sum hjelpe til at lusepresset på ville bestandar av laksefisk kan minke. 48

180 Tak for ståande biomasse på tonn og innretting av næringa ved overskriding av taket I 6 første ledd foreslår departementet at den ståande biomassen i konvensjonelle produksjonsløysingar (dvs vanlege oppdrettsmerder) i Hardanger ikkje skal overstige tonn. Grensa på ståande biomasse er sett for å redusere talet på fisk i sjøen i konvensjonelle produksjonsløysingar. Departementet meiner at ei regulering av den ståande biomassen i området, saman med fleire andre tiltak som er sette i verk i området, kan medverke til å redusere lakseluspresset på ville laksestammar. Andre ledd i forslaget gir reglar om kva som skjer dersom den ståande biomassen overstig grensa på tonn. Dersom biomassen i Hardanger i konvensjonelle produksjonsløysingar går over tonn i to månader etter kvarandre, skal kvart løyve innanfor verkeområdet til forskrifta reduserast med tilsvarande del som overskridinga utgjer. Dette betyr at dersom den ståande biomassen er tonn (ved nyttår var den ståande biomassen tonn), som er ei overskriding på 10 prosent, skal alle løyve som blir nytta i Hardangerfjorden reduserast med 10 prosent. (Dette gjeld likevel ikkje for dei løyva som blir drivne under særlege vilkår, jf. forslaget 7). Alle løyve som blir nytta innanfor verkeområdet til forskrifta skal reduserast i same grad, og det er ikkje naudsynt at overskridinga har vore samanhengande i to månader. Det er tilstrekkeleg at summen av den ståande biomassen overstig grensa på tonn i to etterfølgjande rapporteringar. Som det går fram av tredje ledd, skal reduksjonen av løyva tre i kraft seks månader etter at vilkåra i første og andre ledd er oppfylt. Seinast tre månader før reduksjonen tek til å gjelde, skal fylkeskommunen orientere alle selskapa som eig løyve i området, og som blir påverka av innskrenkinga i MTB-en i løyva, jf. fjerde ledd. Dette betyr at oppdrettarane i området får 6 månader til å tilpasse produksjonen sin til den nye MTB-grensa i løyva sine, og dersom dei har meir biomasse enn tillete må dei: a) Redusere den konvensjonelle produksjonen og i staden utnytte den reduserte delen av løyvet i tråd med 7, eller b) Flytte heile eller delar av produksjonen sin ut av verkeområdet til forskrifta, og ev. slakte ut fisk, eller c) Redusere produksjonen og ev. slakte ut fisk, utan å nytte høva under a) eller b). Dersom grensa på tonn biomasse igjen blir overskriden, kan det vere to hovudgrunnar til dette som åleine eller i kombinasjon kan gi eit slik resultat: a) Ein eller fleire oppdrettarar har overskride MTB-grensa si. b) Oppdrettarane har blitt flinkare til å utnytte løyva sine, slik at dei trass i den første reduksjonen klarer å ha ståande ein biomase som er større enn tonn. Dersom ein eller fleire oppdrettarar har overskride sin MTB-grense, vil dette kunne bli møtt med straff og andre reaksjonar etter akvakulturloven. Dersom oppdrettarane har blitt flinkare til å utnytte løyva sine, vil styresmaktene igjen redusere løyva, i samsvar med 6. Utnytting av løyve på særlege vilkår I forslaget til 7 går det fram at dersom det skjer ein reduksjon i løyva etter regelen i med 6, kan oppdrettar utnytte den reduserte delen innanfor Hardangerfjorden, men på særlege vilkår. Vilkåret er knytt til utslepp av lakselus, som på kort sikt er den viktigaste påverknaden å få kontroll med av omsyn til villaks og sjøaure. Vilkåret vil gå fram av 7 første ledd og vil svare til kriteriet for lakselus ved tildeling av nytt løyve til oppdrett av laksefisk, når forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn 2013 blir vedteken. Fiskeri- og kystdepartementet vil gi ei nærare omtale av kriteria når forskrifta om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure blir sendt på alminneleg høyring. 49

181 Felles biomassetak i Hardangerfjorden I 8 er det presisert at summen av alle løyva som er tildelt for same art og type, og som tilhøyrer same eigar, utgjer eit eige biomassetak innafor Fiskeridirektoratets region Vest. I Hardangerfjorden og Langenuen er produksjonskapasiteten tonn fisk. Dette utgjer summen av alle løyva som er tildelte til oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure, og løyve til særlege formål. Summen av alle løyva som eit føretak eig, vil utgjere biomassetaket til føretaket. Dersom fleire selskap er kontrollert av eit selskap eit konsern, vil summen av alle løyva til alle selskapa utgjere eit biomassetak for det kontrollerande selskapet (konsernet). Tilsyn, vedtak og rapportering Fiskeridirektoratet er tilsynsmyndigheit, og det er fylkeskommunane i området som gjer vedtak etter 5-8 i forskriftsforslaget. Mattilsynet skal likevel godkjenne eventuelle løysingar etter 7. Reaksjonar ved brot på regelverket Det er opna for at det kan gjerast vedtak om reaksjonar eller sanksjonar i tråd med akvakulturloven eller matloven, sjå forslaget 10. Dette inneber at brot på føresegn i forskriftsforslaget for eksempel kan føre til pålegg, tvangsmulkt, lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr) eller straff. Ikrafttreding Departementet tek sikte på at forskrifta skal ta til å gjelde 1. januar Det gir havbruksnæringa tid til å områ seg. I tillegg er det slik at ein reduksjon i biomassen ikkje kan skje før minimum 8 månader etter at forskrifta tek til å gjelde. Til saman får næringa då månader på å tilpasse seg nytt regime. Erstatning Reduksjon av MTB kan føre til at nokre verksemder blir nøydde til å flytte eller redusere heile eller delar av verksemda si. Dette vil ikkje gi grunnlag for erstatningsplikt for staten. Den næringsdrivande må i utgangspunktet sjølv ta risiko for endra rammevilkår, og staten vil heller ikkje erstatte utgifter som følgje av vedtak om reduksjon av MTB på selskaps- eller konsernnivå. 3. Vurdering av konsekvensar - merknader For ville bestandar av laksefisk Forslaget om å setje ei grense for den ståande biomassen på tonn for produksjon i konvensjonelle produksjonsløysingar, vil medverke til at villaks- og sjøaurebestandane i Hardangerfjorden får eit redusert lusepress, jamført med situasjonen i dag. Fiskeri- og kystdepartementet skriv at dersom forslaget blir sett i verk, skal det etablerast genbank for dei aktuelle lakse- og sjøaurestammane i området. Det er i dag 18 sjøaurebestandar av ein viss storleik og 10 laksestammar som er sjølvreproduserande i Hardangerfjorden og områda i kring. Kostnadene for ein genbank er usikre og vil vere avhengig av kor mange lakse- og sjøaurestammar som skal leggast inn i ei slik ordning. Regjeringa vil eventuelt komme attende med eit eige forslag om dette i samband med revidert nasjonalbudsjett for Hordaland fylkeskommune stør framlegget om etablering av genbank for lakse- og aurestammar heimehøyrande i området. Dette anlegget må etablerast i Hardanger. Departementet legg i høyringsnotat opp til at det er ein samanheng mellom innføring av denne forskrifta, og etablering av genbank. Fylkeskommunen er ikkje samd i dette, og meiner at dette kan sjåast på som to uavhengige saker på same måte som andre tiltak for å betre situasjonen for dei ville stammane av laks og sjøaure. For næringa Hordaland fylkeskommune skal som regional utviklingsaktør legge til rette for verdiskaping, busetting og sysselsetting i heile fylket innan for ramma av ei berekraftig utvikling. Å sørgje for at næringa har 50

182 gode rammevilkår er ei viktig regionalpolitisk oppgåve. Samstundes har fylkeskommunen i oppgåve å leggje til rette for næringsutvikling basert på føremonene i regionen, men også ta ansvar for at miljø og biologisk mangfald vert ivareteke i eit langsiktig perspektiv. Marin sektor og havbruk er ei viktig næring for Hordaland og Vestlandet. Det er kome fram at næringa har utfordingar i høve til påverknader på miljø og at det er særleg ville lakse- og aurestammer som vert negativt påverka ved smitte av lakselus. Dette trass i fleire tiltak for å betre tilhøva. I Hordaland er det i Hardangerfjorden desse problema har fått mest negative verknader. På bakgrunn av dei aktuelle utfordringane er det innført 3 nye forskrifter. Desse er utarbeida i lag med næringa og det vert arbeidd hardt for å tilpasse produksjonen i tråd med forskriftene. Den nye forskrifta som er på høyring er eit styrka tiltak som skal redusere verknadane på ville bestandar av laks og aure. Dersom forskrifta vert vedteken vil det få store konsekvensar for oppdrettsnæringa og for sysselsetting i Hardangerfjordområdet. Det er ikkje mogleg å gi eit nøyaktig tal på kor mange arbeidsplassar som kan gå tapt eller kor stor nedgangen i produksjonen og verdiskapinga forslaget vil kunne få. Ved berekninga av konsekvensane som departementet har gjort, har ein teke utgangspunkt i at det blir innført eit øvre tak på tonn, og at alle løyva til å drive i konvensjonelle produksjonsløysingar som er i Hardangerfjorden og Langenuen i dag, må reduserast med 11,5 % (altså tonn i produksjonskapasiteten). Desse overslaga byggjer på at drifta i Hardangerfjorden føregår som i dag. Analyser frå Fiskeridirektoratet, som tek omsyn til Mattilsynet si soneforskrift, viser at den ståande biomassen i Hardangerfjorden i løpet av den siste tida stadig overstig tonn. Det er vanskeleg å vurdere eksakt kva for konsekvensar forslaget som ligg til grunn i dette høyringsbrevet vil gi for produksjonen. Dersom dagens tilstand ligg til grunn og dersom det blir innført eit tak på tonn ståande biomasse i konvensjonelle produksjonsløysingar, må alle som eig dei eksisterande løyva i Hardangerfjorden redusere biomassen i løyva med 11,5 prosent (totalt ca tonn produksjonskapasitet). Ut frå desse føresetnadene, går vi ut frå at produksjonen i konvensjonelle løysingar vil bli redusert med ca tonn. Målt i eksportverdi, svarar dette til ein reduksjon i verdiskapinga på om lag 305 millionar kroner per år, dersom ein går ut frå at utnyttingsgraden i Hardangerfjorden og Langenuen er 65 prosent. Vi har her berre sett på direkte reduksjon i verdiskapinga, og ikkje ringverknadene. Ringverknadene er normalt i same storleik som den direkte verdiskapinga. Samanhengen mellom reduksjon i produksjon og tap av arbeidsplassar er ikkje lineær. Dette vil seie at dersom produksjonen går under eit visst nivå, vil talet på arbeidsplassar gå mykje ned fordi det ikkje lenger er grunnlag for å oppretthalde drifta på slakteri eller foredlingsanlegg. Departementet legg likevel til grunn at det kan gå tapt ca. 7 sysselsette per løyve (3,5 direkte og 3,5 indirekte sysselsette). Dersom grensa på tonn trer i kraft, og produksjonen blir redusert med ca tonn, samla sett kan det etter departementet sine berekningar gå tapt om lag 100 arbeidsplassar i Hardanger og Sunnhordland. Reduksjon i produksjon og dårlege eller ingen høve til vekst i denne næringa i området som er omfatta av forskrifta, vil få konsekvensar som bortfall av arbeidsplassar og dårlegare høve til utvikling av lokale arbeidsplassar basert på lokal produsert laks. Fylkesrådmannen vil her framheve at Hardangerområdet er av dei områda i fylke som er mest ramma av fråflytting mellom anna pga av manglande arbeidsplassar. Fylkesrådmannen meiner at konsekvensane for kystkommunane i høve til arbeidsplassar på kort sikt og i høve til næringsutvikling med grunnlag i havbruksnæringa på lengre sikt er tilstrekkeleg belyst, og at det ikkje lenger er tvil om at konsekvensane er alvorlege. Framlegget til metode for å ta ned produksjonen legg opp til at alle innehavarar må redusera løyve i same grad uavhengig av om kven som har bidrege til overskridinga. Dette er urimeleg med denne formen for kollektiv straff. Den verksemda som står for overskridinga må og stå for reduksjonen. Ein kan ikkje etablere eit system der ei verksemd som ikkje bidreg må ta del i straffa for noko som andre løyveinnehavarar er ansvarleg for. 51

183 For forvaltninga Forslaget til Hardangerfjordforskrift vil bidra til eit meir komplisert havbruksregelverk og vil også føre til auka havbruksforvaltning i området. Hordaland fylkeskommune krev at Fiskeri- og kystdepartementet ser dette forskrifts framlegget i samanheng med Hordaland fylkeskommune sin søknad om å bli pilotfylke for heilskapleg forvaltning av havbruk. Sak om søknad om pilotfylke for heilskapleg forvaltning av havbruk vart handsama av Fylkesutvalet i Hordaland I Fylkesutvalet vart det gjort følgjande samrøystes vedtak: 1. Havbruksnæringa er ein av dei viktigaste næringane i Noreg. For at næringa skal kunne utvikle seg på ein berekraftig måte, meiner Hordaland fylkesutval at det er trong for auka regionalt sjølvstyre i havbruksforvaltinga og samling av forvaltingsoppgåver under fylkeskommunal leiing. Hordaland vil etablere ei heilskapleg og effektiv forvalting som sikrar ei lønsam og berekraftig havbruksnæring. 2. På denne bakgrunn vil Fylkesutvalet at Hordaland fylkeskommune skal bli eit pilotfylke for heilskapleg havbruksforvaltning. 3. Søknad om å bli pilotfylke for heilskapleg forvaltning av havbruk vert å sende til regjeringa ved Fiskeri- og kystdepartementet. Noko av bakgrunnen for denne søknaden er aukande statleg detaljstyring i form av detaljerte forskrifter som berre skal gjelde i Hordaland. Forskrifta som no er på høyring er eit døme på dette. Felles for denne og andre forskrifter er at dei er utarbeidd utan medverknad frå Hordaland fylkeskommune. Dei er soleis ikkje forankra politisk i fylket. Fylkesrådmanen meiner nye tiltak i Hardanger og Sunnhordland må vurderast regionalt i samband med etablering heilskapleg forvaltning for regulering av miljøeffektar og arealtilpasning. Hordaland fylkeskommune har i dag oppgåvene med å klarere lokalitetar innafor verkeområdet til forskrifta. Dette arbeidet vert gjort i medhald av akvakulturlova og laksetildelingsforskrifta. Ved handsaming av søknader vert sakshandsamingsreglane i naturmangfaldlova følgt i vurderinga av om tiltaket det vert søkt om er miljømessig forsvarleg. I tillegg er Mattilsynet og Fylkesmannen delaktig i sakshandsaming innanfor sine ansvarsområde som mellom anna er lakselus og tilhøva for vill anadrom fisk. Innanfor gjeldane regelverk får ein soleis ei grundig vurdering i kvar einskild sak. Forskrifta vil medføre meir arbeid for fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal gjere vedtak for å gjennomføre føresegnene gitt forskrifta 5,6,7 og 8, noko som må kompenserast med økonomiske ressursar. Arbeidsoppgåvene vil truleg bli av forvaltningsmessige og administrativ karakter utan at det er trong for konkrete vurderingar. Dersom innslagspunktet for reduksjonen av ståande biomasse slår inn vil fylkeskommunen få i oppgåve å orientere løyveinnehavarane om dette, og får vidare i oppgåve å fatte dei naudsynte vedtaka om reduksjon av 100 løyve. Auken i byrder som følgje av forskriftsendringane som er foreslått vil ha budsjettmessige konsekvensar, og dette må dekkast med ny tildeling av midlar til fylkeskommunen. Ståande biomasse i anlegga vert månadleg rapportert til Fiskeridirektoratet. Det er nærliggjande å tru at det er frå dei informasjonen om nivået på den samla ståande biomassen vil kome til fylkeskommunen. Det er soleis påkravd med likeverdig samarbeid mellom fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet. Den samla næringa som er råka har og trong for fortløpande informasjon om utviklinga av den ståande biomassen slik at dei har mulegheit til å innrette seg i høve til kva retning utviklinga går. Denne høyringa inneheld ein ny metode for å redusere produksjonen. Den er ulik dei metodane som har vorte presentert i tidlegare framlegg til eige forskrift for Hardanger. Fylkeskommunen kjenner ikkje til kva vurderingar som er gjort for å kome fram til denne metoden. Det kan vidare påpeikast at metoden inneheld mange variablar, og kan i lag med eit allereie omfattande havbruksregelverk medføre auka mengd mulege tilpasningar til regelverket. Dette er uheldig, og vil kunne påføre både næringa og forvaltninga meir arbeid. 52

184 Effekten av dette tiltaket (frys av produksjonen til tonn ståande biomasse) må sjåast i samanheng med andre tiltak for å styrke dei ville laksefiskane. Dette er eit av fleire tiltak for å redusere lusepresset. Fylkesrådmannen saknar ei vurdering av forventa effekt av tiltaket på bestandssituasjonen for laks- og sjøaure. Effekten av tiltaket må vurderast opp kostnadane med tiltaket for verdiskapning og sysselsetting. Forskrifta inneheld ikkje kriterium for evaluering slik at effekten av tiltaket kan målast. Det er heller ikkje sagt noko om varigheita av tiltaket. 53

185 Høyringsinstansane etter adresseliste Dykkar ref Vår ref Dato 13/ Høyring av forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden 1. Innleiing Fiskeri- og kystdepartementet sender med dette forslag til særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden på høyring. Utkast til forskrift er vedlagt (.//.). Høyringsbrevet omhandlar forslag til regulering av den ståande biomassen i Hardangerfjorden, inkludert Langenuen. Framlegget inneber at dersom det står meir fisk i sjøen i anlegg med konvensjonelle produksjonsløysingar enn tonn, vil eit produksjonsreguleringsregime tre i kraft. Produksjonskapasiteten til alle løyve til oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure som blir utnytta i konvensjonelle produksjonsløysingar i området blir redusert. Storleiken på reduksjonen vil vere avhengig av kor stor overskridinga er. Reduksjonen kan likevel bli nytta i Hardangerfjorden under særlege vilkår, eller utanfor verkeområdet til forskrifta men innafor den regionen løyvet høyrer heime. Dette er nærare utdjupa i punkt 5. Vi gjer merksam på at dette høyringsbrevet og merknadene i høyringsrunden i sum vil utgjere eit grunnlag for å ta ei endeleg avgjerd i saka om fastsetting av ei eiga forskrift som regulerer den ståande biomassen i Hardangerfjorden. Vi ber derfor høyringsinstansane særleg om å kome med innspel på konsekvensar av dette forslaget, både av økonomisk, miljømessig og praktisk art. Departementet er klar over at ei slik regulering vil kunne få betydelege konsekvensar Postadresse Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Grubbegata 1 Org. nr.: Telefon * Nett:fkd.dep.no Telefaks Saksbehandlar Christopher Grøvdal Rønbeck,

186 for næringa og for sysselsettinga i området. Det er likevel naudsynt å setje i verk tiltak som kan bidra til ein betre miljømessig tilstand i området, for at både havbruksnæringa og villfiskinteressene skal verte ivaretatt på ein god måte. Regulering av biomassen vil saman med andre tiltak som er sette i verk i Hardangerfjorden, kunne bidra til dette. Frist for merknader er sett til 22. mars Fråsegnene skal sendast til Fiskeri- og kystdepartementet, PB 8118 Dep, 0032 Oslo eller på e-post til Liste over adressatane er vedlagt. Vi ber om at instansane sjølve legg høyringsbrevet fram for eventuelt interesserte underliggande etatar og organ. 2. Bakgrunn Hardangerfjorden er eitt av dei mest oppdrettsintensive områda i Noreg. Det blir produsert laks til ein eksportverdi på ca. 2 milliardar kroner i det området som vi her tek føre oss, og i følgje tal frå Fiskeridirektoratet er i overkant av 650 personar sysselsett direkte i havbruksnæringa i Hordaland. Oppdrettsverksemda i området har mykje å seie for sysselsetting og næringsutvikling, og verksemda gir nasjonal og lokal verdiskaping. Det er mange omsyn som skal vegast opp mot kvarandre i Hardangerfjorden; omsynet til viltlevande laksefisk, villaksnæringa og fritidsfisket, men også omsynet til verdiskaping, sysselsetting og produksjon i havbruksnæringa. Utfordringane i Hardangerfjorden er mange, men dei er i hovudsak knytt til at villaksstammane og sjøaurestammane har vore svake i mange år. Årsaka til dette er samansett. Det er likevel fagleg semje i forskingsmiljøa og forvaltninga om at lakselus og rømd oppdrettsfisk er viktige årsaker til problema for viltlevande laksefisk i dette området. 3. Om arbeidet med Hardangerfjordforskrift og utviklinga i saka I april 2008 bestemde Fiskeri- og kystdepartementet at situasjonen i Hardangerfjorden skulle frysast. Dette innebar at det ikkje er tillate å klarere nye lokalitetar eller utvide eksisterande lokalitetar i området, og at det ikkje skulle opnast for tildeling av nye løyve i Hardangerfjorden. Vidare kan ein heller ikkje flytte biomasse inn i området. Frysvedtaket er delvis implementert i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret 37a (laksetildelingsforskriften). Frysvedtaket kom i stand etter bekymringsmeldingar frå Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland om at tilstanden for viltlevande laksefisk var dårleg, mellom anna på grunn av påverknader frå havbruksverksemda i området. Side 2

187 I 2009 vart det i Strategi for ei miljømessig berekraftig havbruksnæring slått fast at frysvedtaket skulle bli erstatta av ei eiga forskrift som regulerer den ståande biomassen i Hardangerfjorden. Denne forskrifta skal bidra til å sikre ein fornuftig sameksistens mellom oppdrett og villfiskinteressene i området. Same år sende departementet på høyring eit forslag til Hardangerfjordforskrift, som gjekk ut på å avgrense den ståande biomassen i sjøen i Hardangerfjorden til tonn fisk. Vidare vart det foreslått at det ikkje var tillate å tildele nye løyve eller klarere nye lokalitetar for matfisk eller stamfisk i området. Grensa på tonn svarar til storleiken på den ståande biomassen i området på tidspunktet for høyringsforslaget, som var ca tonn fisk i Forskriftsforslaget inneheldt to alternativ til regulering av den ståande biomassen. I det første alternativet fekk næringa høve til å komme med eit felles forslag om korleis biomassen skulle byggjast ned, dersom den oversteig tonn fisk. Dersom dei berørte aktørane ikkje vart samde, kunne Fiskeridirektoratet ta avgjerd om nedbygging av biomassen i kvart løyve i området ut frå omsynet til a) kor stor del av biomassen innanfor løyvet som er utnytta i tidsrommet 1. april 2005 og 1. april 2008, b) ansiennitet, dvs. kva tidspunkt løyvet vart tilknytt ein lokalitet innanfor Hardangerfjorden og c) kva høve innehavaren av løyvet har til å flytte heile eller delar av produksjonen ut av Hardangerfjorden. I alternativ 2 vart det opna for den same løysinga, men forslaget la ikkje opp til at næringa sjølv kunne bli samde om nedbygging av den ståande biomassen. Begge forslaga møtte sterk motstand frå næringa og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Blant anna på bakgrunn av kritikken frå høyringsinstansane, vart det sendt på høyring eit nytt utkast til hardangerfjordforskrift vinteren Dette forslaget gjekk ut på at kvart selskap innanfor forskriftsområdet skulle kunne nytte 3 løyve fullt ut, medan den tildelte biomassen i dei resterande løyva kunne nyttast med inntil 25 %. Dette skulle sikre at den ståande biomassen i Hardangerfjorden ikkje ville overstige tonn. Langenuen vart nå omfatta av verkeområdet til forskrifta, etter råd og innspel frå Havforskingsinstituttet og andre faglege instansar i høyringsrunden Forskriftsutkastet hadde ingen innskrenkingar i moglegheita for at biomasse som ikkje kunne nyttast i Hardangerfjordområdet, kunne nyttast andre stader i Fiskeridirektoratets region Vest. Også dette forskriftsforslaget møtte mykje motstand frå fleire hald. Gjennom begge høyringsrundane, gjennom fleire møte med næringa, miljøinteresser og lokale politikarar, og gjennom departementet sine eigne undersøkingar, er ei rekkje omsyn belyste og utgreidde. Side 3

188 I ein konsekvensanalyse frå Asplan Viak, utarbeidd på bestilling frå FHL, er det gjort greie for konsekvensane for næringa dersom høyringsforslaget frå 2011 vart innført. Mandatet for analysen var å berekne reduksjon i produksjonskapasiteten og sysselsettinga i Hardanger/Sunnhordland og på Vestlandet, etter at soneforskrifta til Mattilsynet hadde sett seg. I rapporten er det berekna ringverknader av eitt løyve til matfiskoppdrett, talet på løyve som ikkje kan nyttast fullt ut, overslag over redusert produksjonskapasitet i Hardangerfjorden, verknadene for sysselsettinga og omfanget av redusert verdiskaping. I følgje konsekvensvurderinga ville innføring av ei forskrift som svarar til utkastet frå 2011 få følgjande konsekvensar: Den årlege produksjonen i Hardangerfjorden vil blir redusert med mellom og tonn fisk. Tapet i omsetninga er rekna til millionar kroner. Det vil gå tapt mellom arbeidsplassar (både direkte og indirekte sysselsette). Vidare er det rekna med at innføring av forskrifta og reduksjonen i produksjonen vil føre til: Mindre produktivitet og auka faste kostnader per produsert eining. Redusert produksjon eller store svingingar i produksjonen som kan føre til problem med å inngå langsiktige leveransekontraktar i marknaden. Slakteri og vidareforedling blir ulønnsamt på grunn av redusert tilgang på råstoff. Redusert inntening i bedriftene fører til mindre økonomisk handlingsrom for målretta produktutvikling, produksjonsutvikling og kompetansebygging. Økonomisk evne til å motarbeide sjukdom, rømming og miljømessige utfordringar vil minke på sikt. Redusert anleggsverdi og redusert selskapsverdi. Vi gjer merksam på at det er oppretta ei oversikt over gangen i saka på nettsidene til Fiskeri- og kystdepartementet, sjå Her ligg det også link til alle dokumenta i saken. 4. Dagens tilstand i Hardangerfjorden Det er tildelt 100 løyve på til saman tonn i Hardangerfjorden og Langenuen. To av desse løyva er stamfiskløyve. 84 av matfiskløyva er og klarert for lokalitetar utanfor Hardangerfjorden i Region Vest, medan av 17 matfiskløyve og er klarert for lokalitetar i Region Sør. Side 4

189 I 2012 var utnyttingsgraden i Hardangerfjorden og Langenuen på om lag 65 prosent, noko som inneber at produksjonskapasiteten per løyve ikkje blir nytta fullt ut (100 prosent) i Hardangerfjorden, men altså berre 65 prosent (løyvet kan like fullt vere utnytta meir, fordi dei fleste løyva også er klarert på lokalitetar utanfor Hardangerfjorden). Då frysvedtaket vart gjort i 2008, var den ståande biomassen i Hardangerfjorden om lag tonn. Inntil utløpet av 2011, har aktørane i Hardangerfjorden og Langenuen grovt sett ikkje hatt over tonn ståande biomasse. Nyare tal frå Fiskeridirektoratet viser at biomassen i 2012 stort sett har vore over tonn og opp mot tonn. Ved årsskiftet var den ståande biomassen tonn. Næringa har med andre ord tilpassa drifta, og dette har ført til ein auke i mengda fisk som til ei kvar tid står i sjøen. Som det er nemnt i punkt 2, var rømt oppdrettsfisk og lakselus noko av årsaka til at tiltak vart sette i verk i 2008 i Hardangerfjorden. I avsnitta under vil vi gå gjennom tal som gir eit bilde av utviklinga for rømming og lakselus i Hardangerfjorden. Vi har også teke inn ei oversikt over tilstanden for viltlevande bestandar av laks og sjøaure i hardangerområdet og i andre regionar i nærleiken av Hardanger Rømming Under følgjer ein oversikt over rømming i området Hordaland/Rogaland i perioden Mengda laks som har rømt i Hordaland og Rogaland har variert og hadde ein topp i 2010, då laks rømte frå eitt anlegg RAPPORTERT RØMMING (laks) Rømmingstal Hordaland Rømmingshendingar Hordaland Rømmingstal Hardanger Rømmingshendingar Hardanger Rømmingstal Rogaland Rømmingshendingar Rogaland Førebels tal til og med Tal frå er faktiske tal som er kontrollert etter slakting. Tal for 2011 og 2012 er rapportert inn, og kan endrast etter at fisken er slakta og kontrolltald. 2 Tala viser rapporterte eller avdekka rømmingshendingar. Side 5

190 Oversikt over prosentdelen oppdrettslaks under gytefiskteljing i perioden Oversikt over prosentdelen oppdrettslaks under gytefiskteljing i Kjelder: Rømmingstal og rømmingshendingar: Fiskeridirektoratet Innslag av rømt laks: NINA minirapport 384 Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus Oversikt over mengda oppdrettslaks i Hardanger: Uni Miljø-rapport nr 205: Resultater fra Pilotprosjekt Hardangerfjorden Side 6

191 4.2. Lakselus Tabellane under viser utvalde data knytt til lakselus på vill laksefisk i perioden , basert på rapportar frå Havforskingsinstituttet. Laks mai/juni Tal på fisk undersøkt (N) % dødeleg påverka ((n)) 5,2(6) 1,7(1) 26,3(10) 12,4(12) Sjøaure Periode 1 (mai/juni) Tal på fisk undersøkt (N) % fysiologisk påverka ((n)) 8,6(5) 0(0) 39,6(44) 43,7(164) % dødeleg påverka ((n)) 0(0) 0(0) 16,2(18) 24,8(93) Sjøaure Periode 2 (juli og seinare) Tal på fisk undersøkt (N) % fysiologisk påverka ((n)) 43,2(19) 52,7(48) 29,3(41) 89,7(400) % dødeleg påverka ((n)) 13,6(6) 22,0(20) 19,3(27) 72,0(321) Aktiviteten er trappa opp frå 2011, og det er berre dei siste åra at talmaterialet er stort nok til å gi eit tilfredsstillande bilete av førekomsten. Tala for 2012 viser at påslaget av lakselus på sjøaure er betydeleg. Grafen under viser gjennomsnittstalet på vaksne holus per fisk i oppdrett i Hordaland i perioden 2009 til 2012, og er basert på tal rapportert til Mattilsynet. 1,20 1,00 Hordaland 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Voksne hunnlus Akseptabelt nivå Side 7

192 Våravlusinga i Hordaland skulle i 2012 skje mellom 16. mars og 20. april med tiltaksgrense på 0,1. Merk at den senka tiltaksgrensa ligg i forkant av utvandringsvindauget for villaks, slik at effekten av lusebehandlinga er størst i sjølve utvandringsvindauget (rekna til mai-juni) 4.3. Situasjonen for bestandane av vill laksefisk i Hardangerfjorden Under følgjer ein oversikt over innsig av og bestandsstatus for vill laks i området Hordaland/Rogaland i perioden Opplysningane er henta frå statusrapportar for 2010, 2011 og 2012 frå Vitenskaplig Råd for Lakseforvaltning INNSIG AV VILLAKS Nasjonalt Svenskegrensa Stad Sør-Noreg (Ø R) Vest-Noreg (H + SF) Mengd i tonn (nasjonalt) BESTANSSTATUS VILLAKS Bestandar oppnådd GBM 4 nasjonalt - ~36 % ~56 % 64 % - GJENNOMSNITTLEG PROSENTVIS OPPNÅING AV GBM 4 Rogaland - - ~96 % ~100 % - Hordaland % ~100 % - Uni Miljø har berekna tettleiken av egg som er gytt for kvart år for laks og sjøaure i elvane i Hardanger, ut frå gytefiskteljingar. Resultata viser at laksebestandane frå Rosendal og innover i Hardangerfjorden i liten grad har oppfylt gytebestandsmåla (GMB) i perioden for undersøkinga, bortsett frå i Sjølv på dette tidspunktet hadde dei lågare tettleik av egg enn bestandane elles på Vestlandet. Dykkarregistreringar gjort av Uni Miljø har vist betydeleg meir rømt laks i elvane i Hardanger og Sunnhordland enn i resten av landet. Det var likevel i gjennomsnitt ein vesentleg mindre del rømt laks i elvane i Hardanger og Sunnhordland i 2011 enn åra før. Likevel er det viktig å sjå mengda rømt laks i lys av at innslaget av villaks var spesielt høgt det året. Sjølv med eit betydeleg høgare innsig av laks enn det som har vore vanleg dei siste åra, var mengda rømt laks høgare i mange vassdrag. Auken i innsiget av mellomlaks på Vestlandet og Sørlandet i 2011 må sjåast i lys av eit regionalt mønster i stor skala, som sannsynlegvis er knytt til betre oppvekstvilkår i havet, og i tillegg også kombinert med lågare infeksjon av lakselus for utvandrande laksesmolt frå mange vassdrag på Vestlandet dei seinare åra som følgje av havbruksnæringas samordna våravlusing. Overvakinga til Havforskingsinstituttet syner at lusebelastninga på utvandrande smolt i hardangerområdet har auka sidan Tal for innsig 2008 har ei anna geografisk inndeling enn perioden GMB = gytebestandsmål Side 8

193 Utviklinga for sjøauren i Hardangerfjorden er ein del av eit regionalt utviklingstrekk for sjøauren i Noreg. På Vestlandet og i Midt-Noreg er fagstar av sjøaure nær halvert i perioden samanlikna med perioden Direktoratet for naturforvaltning meiner det er svært sterke indikasjonar på at årsaka til dette er redusert overleving i sjø. Hovudårsakene ser ut til å vere lakselus, dårlegare tilgang på næring og klimaendringar. Stammane av sjøaure i midtre Hardangerfjord har vore så svake dei seinare åra at det ikkje har vore eit haustbart overskot som grunnlag for fiske i denne delen av området. 5. Nærare om forskriftsforslaget 5.1. Formålet med og verkeområdet til forskriftsforslaget Forskrifta skal sikre ei berekraftig utvikling av oppdrettsverksemda i Hardangerfjorden, der ein særleg skal ta omsyn til forhold knytt til fiskehelse for oppdrettsfisken og ville bestandar av laksefisk, jf. 1 i forskriftsutkastet. Som det går fram fleire stader i høyringsbrevet har styresmaktene i lengre tid arbeidd med å få på plass ei regulering som medverkar til at ville bestandar og oppdretta laksefisk kan leve side om side i Hardangerfjorden. I dag er særleg smittepresset av lakselus på ville stammar av laksefisk høgt. Dette kjem mellom anna av at den ståande biomassen i området er høg. Det er derfor naudsynt å få på plass ei løysing der omsynet til både vill fisk og oppdrettsnæringa er teke vare på. Forslaget til Hardangerfjordforskrift regulerer løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure i Hardangerfjorden, og omfattar alle løyve for produksjon i sjø. Forskrifta omfattar den ståande biomassen i Hardangerfjorden (i utvida tyding). Grensene for forskrifta sitt geografiske verkeområde er nøye oppgitt i koordinat i vedlegget til forskriftsforslaget Etablering og utviding av lokalitetar i Hardangerfjorden Det går fram av 5 i forslaget at det ikkje er tillate å gi løyve til etablering eller utviding av lokalitetar i Hardangerfjorden. Vidare vil det ikkje vere tillate å gi melding om samlokalisering av løyve til havbruk inn til eller innanfor verkeområdet. Dette inneber inga endring av dagens tilstand. Instruksen frå april 2008 vil bli avløyst av denne føresegna. Formålet med føresegna er å stanse ytterlegare oppbygging av produksjonskapasitet innanfor verkeområdet til forskrifta. Saman med forslaget i 6 om reduksjon av taket på biomasse i Hardangerfjorden, vil dei nye reglane for kontroll av lus i akvakulturanlegg, Mattilsynet si soneforskrift for Hordaland og Mattilsynet sine avlusingskampanjar i sum hjelpe til at lusepresset på ville bestandar av laksefisk kan minke. Forbodet mot å etablere eller utvide lokalitetar gjeld ikkje der det blir nytta produksjonsløysingar som blir drivne under særlege vilkår, jf. også forslaget 7. Side 9

194 5.3. Tak for ståande biomasse på tonn og innretting av næringa ved overskriding av taket I 6 første ledd foreslår departementet at den ståande biomassen i konvensjonelle produksjonsløysingar (dvs vanlege oppdrettsmerder) i Hardanger ikkje skal overstige tonn. Grensa på ståande biomasse er sett for å redusere talet på fisk i sjøen i konvensjonelle produksjonsløysingar. Departementet meiner at ei regulering av den ståande biomassen i området, saman med fleire andre tiltak som er sette i verk i området, kan medverke til å redusere lakseluspresset på ville laksestammar. Andre ledd i forslaget gir reglar om kva som skjer dersom den ståande biomassen overstig grensa på tonn. Dersom biomassen i Hardanger i konvensjonelle produksjonsløysingar går over tonn i to månader etter kvarandre, skal kvart løyve innanfor verkeområdet til forskrifta reduserast med tilsvarande del som overskridinga utgjer. Dette betyr at dersom den ståande biomassen er tonn (ved nyttår var den ståande biomassen tonn), som er ei overskriding på 10 prosent, skal alle løyve som blir nytta i Hardangerfjorden reduserast med 10 prosent. (Dette gjeld likevel ikkje for dei løyva som blir drivne under særlege vilkår, jf. forslaget 7). Alle løyve som blir nytta innanfor verkeområdet til forskrifta skal reduserast i same grad, og det er ikkje naudsynt at overskridinga har vore samanhengande i to månader. Det er tilstrekkeleg at summen av den ståande biomassen overstig grensa på tonn i to etterfølgjande rapporteringar. Som det går fram av tredje ledd, skal reduksjonen av løyva tre i kraft seks månader etter at vilkåra i første og andre ledd er oppfylt. Seinast tre månader før reduksjonen tek til å gjelde, skal fylkeskommunen orientere alle selskapa som eig løyve i området, og som blir påverka av innskrenkinga i MTB-en i løyva, jf. fjerde ledd. Dette betyr at oppdrettarane i området får 6 månader til å tilpasse produksjonen sin til den nye MTBgrensa i løyva sine, og dersom dei har meir biomasse enn tillete må dei: a) Redusere den konvensjonelle produksjonen og i staden utnytte den reduserte delen av løyvet i tråd med 7, eller b) Flytte heile eller delar av produksjonen sin ut av verkeområdet til forskrifta, og ev. slakte ut fisk, eller c) Redusere produksjonen og ev. slakte ut fisk, utan å nytte høva under a) eller b). Dersom grensa på tonn biomasse igjen blir overskriden, kan det vere to hovudgrunnar til dette som åleine eller i kombinasjon kan gi eit slik resultat: a) Ein eller fleire oppdrettarar har overskride MTB-grensa si. b) Oppdrettarane har blitt flinkare til å utnytte løyva sine, slik at dei trass i den første reduksjonen klarer å ha ståande ein biomase som er større enn tonn. Dersom ein eller fleire oppdrettarar har overskride sin MTB-grense, vil dette kunne bli møtt med straff og andre reaksjonar etter akvakulturloven. Dersom oppdrettarane har Side 10

195 blitt flinkare til å utnytte løyva sine, vil styresmaktene igjen redusere løyva, i samsvar med Utnytting av løyve på særlege vilkår I forslaget til 7 går det fram at dersom det skjer ein reduksjon i løyva etter regelen i med 6, kan oppdrettar utnytte den reduserte delen innanfor Hardangerfjorden, men på særlege vilkår. Vilkåret er knytt til utslepp av lakselus, som på kort sikt er den viktigaste påverknaden å få kontroll med av omsyn til villaks og sjøaure. Vilkåret vil gå fram av 7 første ledd og vil svare til kriteriet for lakselus ved tildeling av nytt løyve til oppdrett av laksefisk, når forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn 2013 blir vedteken. Framlegget her har soleis ikkje betyding for talet på løyve som skal lysast ut i 2013-runda. Departementet gjer særskilt merksam på at løyve som blir gjort om etter denne føresegna, ikkje har nokon samanheng med løyva som vert lyset ut etter forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn 2013, anna enn at krava til miljøgevinst er dei same. Vi vil gi ei nærare omtale av kriteria når forskrifta om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure blir sendt på alminneleg høyring. Løysinga skal godkjennast av Mattilsynet, jf. andre ledd. Det vil vere naturleg at Mattilsynet, i si vurdering, ser på dei avgjerdene som faggruppa og departementet har teke i samband med tildelinga av løyve etter forskrift om til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn For å gjere det mogleg å føre kontroll med føresegna, skal biomasse som blir produsert i samsvar med 7, haldast i eigne produksjonseiningar, og oppdrettar må rapportere særskilt til styresmaktene for desse, sjå forslag til Felles biomassetak i Hardangerfjorden I 8 er det presisert at summen av alle løyva som er tildelt for same art og type, og som tilhøyrer same eigar, utgjer eit eige biomassetak innafor Fiskeridirektoratets region Vest. I Hardangerfjorden og Langenuen er produksjonskapasiteten tonn fisk. Dette utgjer summen av alle løyva som er tildelte til oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure, og løve til særlege formål, sjå laksetildelingsforskriften Løyve til stamfisk er likevel ikkje omfatta, jf. laksetildelingsforskriften 28. Den ståande biomassen i konvensjonelle produksjonsløysingar skal likevel ikkje overstige tonn fisk, sjå forskriftsforslaget 6 flg. Side 11

196 Summen av alle løyva som eit føretak eig, vil utgjere biomassetaket til føretaket. Dersom fleire selskap er kontrollert av eit selskap eit konsern, vil summen av alle løyva til alle selskapa utgjere eit biomassetak for det kontrollerande selskapet (konsernet). Etter andre punktum i forslaget til 8 er det opna for at eit konsern kan søkje fylkeskommunen om eit felles biomassetak for konsernet. For uttrykket konsern ligg den same forståinga til grunn som i regnskapsloven Tilsyn, vedtak og rapportering Fiskeridirektoratet er tilsynsmyndigheit, og det er fylkeskommunane i området som gjer vedtak etter 5-8 i forskriftsforslaget, sjå utkastet 9. Mattilsynet skal likevel godkjenne eventuelle løysingar etter 7. Departementet vil vere klageinstans for slike avgjerder. Klageinstans for vedtaka til fylkeskommunen er Fiskeridirektoratet. Vidare er det foreslått i 9 tredje ledd at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet kan krevje opplysningar som er naudsynte for å kontrollere om vilkåra i 6-8 er oppfylt Reaksjonar ved brot på regelverket Det er opna for at det kan gjerast vedtak om reaksjonar eller sanksjonar i tråd med akvakulturloven eller matloven, sjå forslaget 10. Dette inneber at brot på føresegn i forskriftsforslaget for eksempel kan føre til pålegg, tvangsmulkt, lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr) eller straff Ikrafttreding Departementet tek sikte på at forskrifta skal ta til å gjelde 1. januar Det gir havbruksnæringa tid til å områ seg. I tillegg er det slik at ein reduksjon i biomassen ikkje kan skje før minimum 8 månader etter at forskrifta tek til å gjelde, jf. 6. Til saman får næringa då månader på å tilpasse seg nytt regime, noko departementet som utgangspunkt meiner er ei rimeleg tid. Departementet ønskjer likevel at høyringsinstansane uttaler seg om dette Erstatning Reduksjon av MTB kan føre til at nokre verksemder blir nøydde til å flytte eller redusere heile eller delar av verksemda si. Dette vil ikkje gi grunnlag for erstatningsplikt for staten. Den næringsdrivande må i utgangspunktet sjølv ta risiko for endra rammevilkår, og staten vil heller ikkje erstatte utgifter som følgje av vedtak om reduksjon av MTB på selskaps- eller konsernnivå. Departementet presiserer at MTB som ikkje kan nyttast i Hardangerfjorden, kan nyttast på klarerte lokalitetar i region Vest, som ikkje er omfatta av verkeområdet til forskrifta. Dersom verksemder får behov for å søkje om nye eller utvida lokalitetar utanfor Hardangerfjorden, må søkjar som Side 12

197 vanleg betale gebyr etter forskrift 21. desember 2001 nr om gebyr og avgift i forbindelse med akvakultur. 6. Vurdering av konsekvensar for nytt reguleringsregime i Hardangerfjorden 6.1. Konsekvensar for ville bestandar av laksefisk Forslaget om å setje ei grense for den ståande biomassen på tonn for produksjon i konvensjonelle produksjonsløysingar, vil medverke til at villaks- og sjøaurebestandane i Hardangerfjorden får eit redusert lusepress, jamført med situasjonen i dag. Departementet ber særskilt om innspel frå innehavarar av rett til lakse- og sjøaurefiske om kva for konsekvensar forslaget kan få for deira næring Konsekvensar for næringa Det er ikkje mogleg å gi eit nøyaktig tal på kor mange arbeidsplassar som kan gå tapt eller kor stor nedgangen i produksjonen og verdiskapinga forslaget vil kunne få. Dette vil blant anna vere avhengig av kven og kor mange konsern eller selskap som vil flytte produksjonskapasiteten ut av Hardangerfjorden og til andre lokalitetar i Region Vest eller Region Sør, som er tillate etter det gjeldande regelverket. Vidare er konsekvensane også avhengig av kor mange eller kor stor del av biomassen som vil bli i eller bli flytta ut av Hardanger, eller kor stor del av biomassen som blir produsert på særlege vilkår (sjå utkast til 7). For at vi kan få ei betre oversikt over kor stor biomasse som det er aktuelt å utnytte på andre stader enn i Hardangerfjorden, ber vi om innspel frå næringa på kven eller kor mange oppdrettarar som har moglegheit til og ønskjer å utnytte produksjonskapasiteten på andre stader, i tråd med det gjeldande regelverket. Ved berekninga av konsekvensane som departementet har gjort, har vi teke utgangspunkt i at det blir innført eit øvre tak på tonn, og at alle løyva til å drive i konvensjonelle produksjonsløysingar som er i Hardangerfjorden og Langenuen i dag, må reduserast med 11,5 % (altså tonn i produksjonskapasiteten). Desse overslaga byggjer på at drifta i Hardangerfjorden føregår som i dag, utan at det blir flytta biomasse ut av området eller at drifta skjer under særlege vilkår (sjå forslaget 7). Konsekvensane som er rekna på her, vil altså kunne avbøtast med utflytting og drift under særlege vilkår etter 7 i forslaget Redusert produksjon og verdiskaping Analyser frå Fiskeridirektoratet, som tek omsyn til Mattilsynet si soneforskrift, viser at den ståande biomassen i Hardangerfjorden i løpet av den siste tida stadig overstig Side 13

198 tonn. Det er vanskeleg å vurdere eksakt kva for konsekvensar forslaget som ligg til grunn i dette høyringsbrevet vil gi for produksjonen. Som nemnt, vil dette henge saman med kor mange oppdrettarar som vel å drive under særlege vilkår, og kor mange som ønskjer eller har høve til å flytte ut av Hardangerfjorden. Dersom dagens tilstand ligg til grunn og dersom det blir innført eit tak på tonn ståande biomasse i konvensjonelle produksjonsløysingar, må alle som eig dei eksisterande løyva i Hardangerfjorden redusere biomassen i løyva med 11,5 prosent (totalt ca tonn produksjonskapasitet). Ut frå desse føresetnadene, går vi ut frå at produksjonen i konvensjonelle løysingar vil bli redusert med ca tonn. Målt i eksportverdi, svarar dette til ein reduksjon i verdiskapinga på om lag 305 millionar kroner per år, dersom ein går ut frå at utnyttingsgraden i Hardangerfjorden og Langenuen er 65 prosent. Vi har her berre sett på direkte reduksjon i verdiskapinga, og ikkje ringverknadene. Ringverknadene er normalt i same storleik som den direkte verdiskapinga. Nedanfor er det sett opp ei oversikt som gir ei sjablongmessig vurdering av reduksjon i produksjon og verdiskaping sett i høve til dagens produksjon. Vi understrekar at dette berre gir eit uttrykk for reduksjonen i produksjon og verdiskaping målt i eksportverdi, og at det ikkje er teke med andre kostnader som kan kome til som ein følgje av høyringsforslaget. Scenario 1 svarar til høyringsforslaget til departementet. Etter berekningane vil eit krav om ståande biomasse på tonn fisk føre til at produksjonen blir redusert med om lag tonn fisk. Scenario 2 og 3 illustrerer reduksjon i produksjon og verdiskaping, dersom den ståande biomassen blir teken ytterlegare ned, til høvesvis tonn og ca tonn. Total MTB på løyvenivå Ståande biomasse ved 65 % utnytting Produksjon Produksjon (UK 5 =0,75) Reduksjon i produksjon Verdiskaping målt i eksportverdi (30 kr/kg) Reduksjon i verdiskaping målt i eksportverdi (30 kr/kg) I dag Scenario Scenario Scenario Uttakskvoeffisienten i Hardangerfjorden (inkl. Langenuen) berekna av Fiskeridirektoratet. Side 14

199 6.4. Verknad for sysselsettinga Samanhengen mellom reduksjon i produksjon og tap av arbeidsplassar er ikkje lineær. Dette vil seie at dersom produksjonen går under eit visst nivå, vil talet på arbeidsplassar gå mykje ned fordi det ikkje lenger er grunnlag for å oppretthalde drifta på slakteri eller foredlingsanlegg. Vi legg likevel til grunn at det kan gå tapt ca. 7 sysselsette per løyve (3,5 direkte og 3,5 indirekte sysselsette). Dersom grensa på tonn trer i kraft, og produksjonen blir redusert med ca tonn, samla sett kan det etter våre berekningar gå tapt om lag 100 arbeidsplassar i Hardanger og Sunnhordland. Vi understrekar at desse verknadene kan avbøtast ved at aktørar flyttar ut av Hardangerfjorden eller nyttar høvet til å produsere laks i Hardangerfjorden under særlege vilkår (sjå forslaget 7). Departementet ber om at havbruksnæringa kommenterer særskilt konsekvensane av forslaget for deira næring Genbank for lakse- og aurestammar i Hardangerfjorden Etter høyringa, vil Fiskeri- og kystdepartementet vurdere om forvaltningsregimet som er foreslått skal settast i verk. Dersom forslaget blir sett i verk, skal det etablerast genbank for dei aktuelle lakse- og sjøaurestammane i området. Det er i dag 18 sjøaurebestandar av ein viss storleik og 10 laksestammar som er sjølvreproduserande i Hardangerfjorden og områda i kring. Kostnadene for ein genbank er usikre og vil vere avhengig av kor mange lakse- og sjøaurestammar som skal leggast inn i ei slik ordning. Regjeringa vil eventuelt komme attende med eit eige forslag om dette i samband med revidert nasjonalbudsjett for Konsekvensar for forvaltninga Forslaget til Hardangerfjordforskrift vil bidra til eit meir komplisert havbruksregelverk og vil også føre til eit auka behov for tilsyn og kontroll med næringa i hardangerfjordområdet. Auken i byrder som følgje av forskriftsendringane som er foreslått vil likevel ikkje ha budsjettmessige konsekvensar, og må dekkast innanfor dei tildelte midlane til Fiskeridirektoratet. Med helsing Vidar Landmark ekspedisjonssjef Yngve Torgersen avdelingsdirektør Side 15

200 Utkast til forskrift om særskilt regulering av akvakultur i Hardangerfjorden Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur 1, 5, 9 og 10 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v. 7 og 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Formål Formålet med forskrifta er å bidra til å sikre ei berekraftig utvikling av akvakulturnæringa i Hardangerfjorden, medrekna forhold knytt til fiskehelse, omsynet til ville bestandar av laksefisk og det langsiktige grunnlaget for utvikling i akvakulturnæringa i området. 2. Sakleg verkeområde Forskrifta omfattar akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i sjø. 3. Geografisk verkeområde Forskrifta gjeld innanfor området som er gjort greie for i vedlegg I, heretter kalla Hardangerfjorden. 4. Definisjonar Denne forskrifta meiner med akvakulturløyve: Løyve gitt med heimel i akvakulturloven, som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til ein fastsett type produksjon av ein bestemt art, i eit bestemt omfang på ein eller fleire bestemte lokalitetar. akvakulturanlegg: Einkvar lokalitet, fysisk avgrensa område eller installasjon som blir driven av eit akvakulturføretak der akvakulturdyr blir oppdretta, med unntak av dei lokalitetar, område eller installasjonar der ville akvatiske dyr er hausta eller fanga med tanke på konsum, og blir haldne mellombels utan å bli fôra i påvente av å bli slakta. Med akvakulturføretak meiner forskrifta eitkvart privat eller offentleg føretak, ideelt eller ikkje, som driv kva som helst slags verksemd i samband med oppdrett, hald eller dyrking av akvakulturdyr. laksefisk: laks, aure og regnbogeaure. samlokalisering: Driftsform der ein eller fleire innehavarar av akvakulturløyve har akvakulturdyr på same lokalitet. 5. Forbod mot tildeling av løyve eller lokalitet og melding om samlokalisering Det skal ikkje tildelast nye akvakulturløyve eller utvidast eller klarerast lokalitetar i sjø for produksjon av matfisk og stamfisk. Dette gjeld ikkje utviding eller klarering av lokalitetar til bruk etter 7. Det kan ikkje giast melding om samlokalisering for løyve til akvakultur inn til Hardangerfjorden. Innanfor summen av lokalitetsbiomasse i løyve tildelte i Hardangerfjorden, kan det etter søknad giast løyve til utviding eller klarering av akvakulturlokalitetar eller samlokalisering til eksisterande verksemder dersom dette er nødvendig eller klart fordelaktig med omsyn til fiskehelse og miljø. Dette gjeld likevel ikkje for kommunane Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda. 1

201 Det kan sendast melding om samlokalisering til lokalitetar utanfor Hardangerfjorden. 6. Ståande biomasse av laksefisk i Hardangerfjorden Den ståande biomassen av laksefisk skal ikkje overstige tonn. Dersom den ståande biomassen av laksefisk i to etterfølgjande månader overstig tonn, skal kvart løyve til akvakultur av laks, aure og regnbogeaure som er gitt i Hardangerfjorden reduserast med same prosentsats/del som overskridinga utgjer i snitt. Reduksjonen i løyve gjeld berre innanfor verkeområdet til denne forskrifta og tek til å gjelde 6 månader etter at vilkåra for reduksjon er oppfylte. Seinast 3 månader før reduksjonen tek til å gjelde, skal fylkeskommunen orientere innehavaren om reduksjonen i aktuelle løyve. 7. Utnytting av den reduserte delen Dersom det skjer ein reduksjon i løyva etter 6, kan den delen av løyvet som har falle bort utnyttast innanfor verkeområdet til forskrifta på følgjande vilkår: [Likt vilkår som for lakselus i tildelingsrunden 2013] [Løysinga] skal godkjennast av Mattilsynet. Biomasse som blir halden i samsvar med denne føresegna skal haldast i eigne produksjonseiningar. Biomasse som blir utnytta etter denne føresegna, tel ikkje som ståande biomasse etter 6. Den reduserte delen kan også nyttast utanfor verkeområdet til forskrifta, men innanfor den regionen løyvet er knytt til, jf. forskrift 22. desember 2004 nr om tillatelse til akvakultur kapittel Biomassetak i Hardangerfjorden Summen av biomasse i løyve tildelt for same art og type og tilhøyrande same innehavar innanfor Hardangerfjorden utgjer eit eige biomassetak innanfor Fiskeridirektoratet region Vest. Innehavarar av akvakulturløyve innan same konsern, jf. regnskapsloven 1-3, kan etter søknad til fylkeskommunen få løyve til eit felles biomassetak for Hardangerfjorden. 9. Tilsyn, vedtak og rapportering Fylkeskommunen gjer vedtak for å gjennomføre føresegnene gitt i forskrifta 5, 6, 7 og 8. Fiskeridirektoratet fører tilsyn med føresegnene gitt i forskrifta. Mattilsynet skal og føre tilsyn med om krava til uslepp av lus etter 7 blir oppfylt. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet kan krevje dei opplysningane som er nødvendige for å kontrollere om vilkåra etter 7 er følgde. 10. Straff og andre reaksjonar ved brot på forskrifta Brot på forskrifta eller vedtak gjort i medhald av forskrifta, kan føre til straff og andre reaksjonar etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v., og lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur. 11. Ikrafttreding mv. Denne forskrifta trer i kraft [ ]. 2

202 VEDLEGG 1. HARDANGERFJORDEN AVGRENSING: - i vest ved utløpet av Bømlafjorden; avgrensa av ei rett linje frå nes nord for Ryvarden fyr (N: , Ø: ) til Bømlahuk på Bømlo (N: , Ø: ) - i nord av Stokksundet mot Selbjørnsfjorden, avgrensa av følgjande linjer mellom Bømlo og Stord: 1) Frå nes nord på Rolvsnes (Bømlo) ved Skinesholmen (N: , Ø: ) til nes sør på Risøya (N: , Ø: ). 2) Frå nes nord på Parakhine ved Risøya (N: , Ø: ) til Midtparte-tangane på Vikøya (N: , Ø: ). 3) Frå Lusapollen på Vikøya (N: , Ø: ) til nes på Gissøya sør av Brandasund (N: , Ø: ). 4) Frå Gisøya ved Brandasund; (N: , Ø: ) til Selsøy (N: , Ø: ) 5) Frå nes nord på Selsøy (N: , Ø: ) via sørspissen av Moltholmen til nes vest på Klammerøy (N: , Ø: ). 6) Frå austsida av Klammerøy (N: , Ø: ) til sørspissen av Hanøya (N: , Ø: ) 7) Frå austsida av Hanøya (N: , Ø: ) til nes vest på Eidøya (N: , Ø: ) 8) Frå nes aust på Eidøya nord for Trollosen (N: , Ø: ) til nes vest på Eggøya (N: , Ø: ) 9) Frå nes aust på Eggøya, nord for Eggøya lykt (N: , Ø: ) over Nyleia til nes vest på Stora Siglo (N: ; Ø: ) 10) Frå nes aust av Stora Siglo (N: , Ø: ) over Bukkholmsundet til vestsida av Litleholmen (N: , Ø: ) 11) Frå Sør-spissen av Litleholmen (N: , Ø: ) til nordspissen av Flatøy (N: , Ø: ) 12) Frå austsida av Flatøy (N: , Ø: ) til sørspissen av Håboholmen (N: , Ø: ) 13) Frå nest aust på Håboholmen (N: , Ø: ) til sørspissen av Porsholmen (N: , Ø: ) 14) Frå austsida av Porsholmen (N: , Ø: ) til nordspissen av Dyrholmen (N: , Ø: ) 15) Frå nordaustspissen av Dyrholmen (N: , Ø: ) til nes nordvest på Teløy (N: , Ø: ) 16) Frå nes nordaust på Teløy (N: , Ø: ) via Lamholmen over Teløysundet til Landtunge vest på Fonno ( , Ø: ) 17) Frå nes nord for Matløyso på Nord Fonno (N: , Ø: ) til Skumsneset nordvest på Stord (N: , Ø: ) - i Langenuen, avgrensa av ei linje mellom Stokksneset på Stord (N: , Ø: ) og Sørboneset på Tysnes (N: , Ø: ) - i Laukhammarsund, avgrensa av ei linje mellom Huglaneset på Huglo (N: , Ø: ) og Storeneset på Tysnesøy (N: , Ø: ) 3

203 - i Lukksund sør; avgrensa av linjer frå Ølfernes på Tysnesøy (N: , Ø: ) til vestsida av Sandsøy (N: , Ø: ), og frå austsida av Sandsøy (N: , Ø: ) via Hamarhaugflu lykt til nes sør ved Gjerdsheim på Fusa (N: , Ø: ). - nord av Etnefjorden-Ølsfjorden; avgrensa av ei linje sett for nasjonal laksefjord mellom Rossaneset (N: , Ø: ) og Notaneset (N: , Ø: ). 4

204 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 15. februar /313/ENDKOR 13/42 Høyring av forslag til forskrift om særskilt regulering av akvakultur i Hardangerfjorden - Søknad om utsett frist for merknader Vi viser til Dykkar brev av , høyring av forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden. Hordaland fylkeskommune søkjer med dette om utsett svarfrist til Bakgrunn for søknaden Dette er ei stor og viktig sak for Hordaland, med stor regional politisk interesse. Det er difor viktig at saka kan få ei grundig politisk handsaming. Fylkeskommunen har ikkje hatt nokon rolle i arbeidet med dette regionale regelverket. Nye regionale reguleringar av havbruksnæringa må vera forankra politisk i fylket. Fylkeskommunen har ikkje hatt mulegheit til å førebu seg på innhaldet. Framlegget inneheld fleire nye element, og fylkeskommunen treng meir tid enn nokre få veker for å vurdere konsekvensane av framlegget for miljøet, næringa og lokalsamfunna, og på bakgrunn av dette lage ei saksutgreiing for politikarane. Høyringsfrist til vert for kort tid til å klare å sette seg inn i kva framlegget inneber for fylket vårt og skrive saksutgreiing til fylkesutvalet. I dette ligg det og at saksframlegget må vera klart 3 veker før møtet. Fylkesutvalet har møte , og eit vedtak frå dette møte kan vera departementet i hende innan Bård Sandal regionaldirektør Gudrun Mathisen seksjonssjef Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BERGEN - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

205 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 81/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Konsesjonssøknad for Vambheim kraftverk i Ulvik herad - fråsegn Kultur- og ressursutvalet Tom S. Tomren (MDG) sette fram slikt forslag: Fylkesutvalet finn det vanskeleg å ta stilling til den omsøkte utbygginga då søknaden gir eit mangelfullt kunnskapsgrunnlag for konsekvensane for kulturminne, biologisk mangfald og fiskeinteresser. Av føre-var-prinsippet frårår fylkesutvalet utbygging på det noverande tidspunkt.» Christopher Beckham (A) sette fram slikt forslag: Kultur- og ressursutvalet ber om at saken kommer tilbake til utvalget når alle sider ved saken er ferdig utredet.» Røysting Beckham sitt forslag fekk 3 røyster (A) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag vart vedteke med 10 røyster mot Tomren sitt forslag som fekk 3 røyster (MDG, Krf og Rødt). INNSTILLING 1. Fylkesutvalet er positiv til utbygginga, gjeve at kulturminnespørsmåla vert avklara utan konflikt. Det er potensial for funn av automatisk freda kulturminne og fylkesutvalet krev at undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova vert oppfylt i god tid før iverksetjing av tiltak. Det er knytt motsegn til konsesjonssøknaden for Vambheim kraftverk inntil undersøkingsplikta er oppfylt. 2. Fylkeskommunen avventar endeleg vedtak i saka om utbygging av Vambheim kraftverk til undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova er gjennomført. 3. Fylkesutvalet rår til utbygging av Vambheim kraftverk under føresetnad av at ansvarleg mynde innanfor biologisk mangfald og fisk finn utbygginga akseptabel. Fylkesutvalet føresett at fylkespolitiske retningsliner vert lagde til grunn ved vurdering av konsesjonsspørsmålet og peiker særleg på R5.3 om vasstilknytta fugl og R6.3 om aure. 54

206 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 344 Saksh. Tale Halsør, Lars Øyvind Birkenes Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato KONSESJONSSØKNAD FOR VAMBHEIM KRAFTVERK I ULVIK HERAD - FRÅSEGN SAMANDRAG Grunneigarane til Vambheimselvi i Ulvik herad søkjer om å få byggje ut Vambheimselvi kraftverk. Utbygginga vil årleg gje om lag åtte GWh straum, derav to GWh om vinteren. Utbygginga vil ikkje gje regulerbar kraft. Utbygginga har potensial for konflikt med kulturminne, biologisk mangfald og fiskeinteresser. Søknaden gir eit mangelfullt kunnskapsgrunnlag til å vurdere desse spørsmåla. Det er tidlegare gjort funn av kulturminne i området på begge sider av Vambheimselvi. Det er ikkje gjennomført undersøkingar for kulturminne i området og det er potensial for funn. Vambheimselvi dannar botnen av ei særleg rik bekkekløft med stor variasjon i vegetasjon som også inkluderer truga artar. Verdien av bekkekløfta er vurdert til å ligge opp mot nasjonal verdi. Vasssdraget har ei anadrom strekning som fører aure og det er bekkeaure i elva. Det er også sannsynleg at fossekall og vintererle hekkar i elva. Her må NVE leggje vurderinga frå fylkesmannen til grunn for konsesjonsspørsmålet. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet er positiv til utbygginga, gjeve at kulturminnespørsmåla vert avklara utan konflikt. Det er potensial for funn av automatisk freda kulturminne og fylkesutvalet krev at undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova vert oppfylt i god tid før iverksetjing av tiltak. Det er knytt motsegn til konsesjonssøknaden for Vambheim kraftverk inntil undersøkingsplikta er oppfylt. 55

207 2. Fylkeskommunen avventar endeleg vedtak i saka om utbygging av Vambheim kraftverk til undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova er gjennomført. 3. Fylkesutvalet rår til utbygging av Vambheim kraftverk under føresetnad av at ansvarleg mynde innanfor biologisk mangfald og fisk finn utbygginga akseptabel. Fylkesutvalet føresett at fylkespolitiske retningsliner vert lagde til grunn ved vurdering av konsesjonsspørsmålet og peiker særleg på R5.3 om vasstilknytta fugl og R6.3 om aure. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør Vedlegg: Utdrag frå Bergen Museum - Førhistoriske minne på Vestlandet Lenker: Søknad til NVE: Kartlegging av bekkekløft i Vambheimselva (7 s.) va.pdf 56

208 FYLKESRÅDMANNEN, : Det ligg føre søknad frå Hardangeralliansen v/kraftkarane AS om løyve til bygging av Vambheim kraftverk i Ulvik herad. Prosjektet vil nytte fallhøgda mellom 185 til 20 meter i Vambheimselvi til kraftproduksjon. Installert effekt er planlagd til 2,5 MW og estimert kraftproduksjon er 8 GWh årleg. Søknaden skal handsamast etter 8 i vassressurslova og NVE har heimel til å gje løyve. Fylkeskommunen er høyringspart i handsaminga av søknaden, som er på høyring til 21. februar Fylkeskommunen har bede om og fått innvilga å utsetje innsending av fråsegn til 22. mars Søknaden Skildring av området Tiltaksområdet høyrer til Hardangerfjorden. Vambheimselvi er eit mindre vassdrag i Ulvik herad og renn ut i Ulvikspollen, sørvest for Ulvik sentrum. Det er i dag nokre hus, vegar og plantefelt av gran oppover elva til planlagt inntak, medan sjølve elveløpet er lite påverka av menneskeleg aktivitet. Det er rik skog i dei sørvende liene i langs elva og fine fossar lenger oppe i vassdraget. Elvestrekket som er søkt regulert går djupt i terrenget og prega av markante elve- og bekkekløfter, men er utan fossar på strekninga. Utbyggingsplanane Utbyggarane ønskjer å nytte eit fall på 165 meter i Vambheimselvi. Inntaket vil vere på 185 moh medan kraftstasjonen vil liggje på 20 moh. Dei vil etablere ei nedgrave røyrgate frå inntak til stasjon med tilhøyrande midlertidig anleggsveg. Der er allereie vegar i området som seinare kan nyttast til tilsyn av inntak og stasjon. Tiltaket vil gi 2,5 MW ny effekt og estimert årsproduksjon er sett til 8 GWh fordelt med 2 GWh vinter og 6 GWh sommar. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring heile året tilsvarande alminneleg lågvassføring, dvs. 78 l/s. Prosjektet har ingen regulering. Prosjektkostnaden er estimert til 23 mill. kr, som gjev ein utbyggingspris på 2,87 kr/kwh. 57

209 Nett Kraftstasjonen vil kople seg til eksisterande 22 kv-linje, som har påkoplingspunkt 50 meter frå kraftstasjonen. Netttilknytting vil dimed ikkje føre til direkte inngrep i naturen. Grunna fleire planlagde utbyggingar i same område har ikkje netteigaren Hardanger Energi uttalt seg om ledig kapasitet i nettet. Det vil truleg vere naudsynt å auke kapasiteten i nettet og det eksisterer allereie planar for mellom anna ny transformatorstasjon i Ulvik. Eventuelle kostnadar for å auke nettkapasiteten er ikkje inkludert i utbyggingskostnadane. Anlegg Det er ikkje planar om tunnelar i prosjektet og det vil difor vere avgrensa mengd med massar. Plan for overskot frå anleggsarbeidet vert utarbeida i detaljprosjekteringa. Prosjektet inkluderer ei 1500 meter lang røyrgate med tilhøyrande anleggsveg. Røyrgata og vegen vil danne ein midlertidig meter brei korridor gjennom landbruksjord, granplantefelt og naturskog. Avbøtande tiltak Kraftstasjonen, som ligg nær bustader, er venta å gi frå seg ein del støy. Det er planlagt avbøtande tiltak for å redusere støynivået. 2. Verknad for naturmiljø, ressursar og samfunnsinteresser Til søknaden er det utarbeidd ein rapport om biologisk mangfald frå Utover dette er det ikkje gjort konsekvensvurderingar for tema vi ser på under. Landskap Hardangerfjorden er i Fylkesdelplan for små vasskraftverk vurdert til å ha stor landskapsverdi. Influensområdet for dette kraftverket er ikkje i nærleiken av urørte naturområde (INON), og utbygginga vil difor ikkje føre til reduksjon i urørte naturområde. I og med at elveløpet går djupt i landskapet og difor er lite synleg vil redusert vassføring ikkje føre til konsekvensar for landskapsopplevinga. Hovudkonsekvensen for utbygginga på landskapsverdien er den 1,5 km lange røyrtraseen med tilhøyrande anleggsveg. Denne vil vere meter brei og strekkje seg oppover frå Ulvik. Beltet utan vegetasjon vil vere synleg i dei åra det tek før han gror att. Det er verdt å merkje seg at dette området allereie i dag har hus, hytter og vegar. Innverknaden av tiltaket på landskap er i følgje skogbrukssjefen i Ulvik herad vurdert til liten. Biologisk mangfald Konsulentar undersøkte området i 2008 og vurderte det då til å ha middels til stor verdi med tanke på biologisk mangfald. Denne verdien er i all hovudsak knytt til bekkekløfta som dekkjer om lag det same området som influensområdet for utbygginga. I etterkant vart denne bekkekløfta plukka ut til den nasjonale kartlegginga av bekkekløfter ( ), grunna høgt potensial. Kartlegginga konkluderte med artsmangfaldet i kløfta er middels rikt og som venta i ei bekkekløft som denne. Bekkekløfta ligg i eit variert terreng og er særleg stor. Vegetasjonen i kløfta er rik og samansett, med særleg god fordeling av treslag. Til gjengjeld er det ikkje fossar i kløfta og dimed heller ikkje ei fossesprøytsone med tilhøyrande vegetasjon. Det gav følgjande vurdering: Samlet sett vurderes Vambheimselva som mellom nasjonal og regional verdifull, med vekt på nasjonal (eller A/B i naturtypesammenheng) verdi 4 1. Det er ikkje gjort kartlegging eller undersøkjing av fugleliv som er knytt til elva, men det er i følgje søkar truleg hekkande fossekall, vintererle, linerle og strandsnipe i elva. Det er rapportert observasjon av stasjonær vintererle i artsdatabanken. Fisk 1 Vurderingane er i skalaen 0-6 der 0 er «ingen verdi» og 6 er «nasjonal verdi i særklasse» 58

210 Vambheimselva er ei fiskeelv med sjøaure og elva er klassifisert til stor verdi i Fylkesdelplan for små vasskraftverk. Det er ikkje gjort undersøkingar av tilhøva for fisk i elva, men ein trur at fisken vandrar inn til naturleg stopp ved fossen som ligg nedanfor den planlagde kraftstasjonen og dimed utløpet frå vasskraftverket. Det er difor ikkje venta at utbygginga vil få særlege konsekvensar for fisk på anadrom strekning i driftsfasen fordi vassføringa der sjøauren oppheld seg ikkje vil endrast. Ulvik herad har stilt spørsmålsteikn ved denne vurderinga og meiner vandringsmønsteret til fisken må undersøkjast nærare før utbygginga startar. Dersom fisken går lenger opp i elva bør det iversetjast avbøtande tiltak som minstevassføring og tekniske tiltak for å lette vandringa og hindre at fisken går i turbinane. Det er bekkeaure lenger oppe i elva, som vil kunne påverkast av utbygginga. Det er ikkje gjort noko verdivurdering av denne fiskestammen eller konsekvensvurdering av utbygginga på levevilkåra til fisken. Friluftsliv/Reiseliv Elvestrekket som vert endra grunna utbygging ligg i eit bratt juv og er dimed vanskeleg tilgjengeleg. Det er difor lite nytta til friluftsliv. Utover det er nærområdet tilgjengeleg med skogsvegar og hytter og det foregår jakt i området. Det er ikkje venta at tiltaket vil få konsekvensar for friluftsliv i området. Det er cruisehamn i Ulvik og to turistbåtruter går inn til området. Då elva ikkje er godt synleg og det heller ikkje er eksponerte fossar i det råka elvestrekket vil utbygginga ikkje få særlege konsekvensar for reiseliv. Røyrtraseen vil i nokre år gi eit meter breitt og 1,5 km langt belte bart for skog oppover langs elva. Dette vil truleg vere noko synleg frå fjorden i perioden før det gror att. Samfunn Det er inngått avtale mellom Hardanger Energi AS, Kraftkarane og fallrettshavarane om planlegging og søking av utbygginga. Det er difor ikkje behov for ekspropriasjon. 3. Vurdering og tilråding Fylkespolitiske retningsliner for små vasskraftverk Fylkestinget vedtok desember 2009 retningsliner for planlegging og forvalting av små vasskraftverk i fylket. For denne utbygginga gjev retningslinene følgjande føringar: R3 Fjordlandskap: 2. I fjordlandskap av stor verdi skal ein vere restriktiv med inngrep som fjernar eksponerte fossar og vassdrag eller reduserer heilskapen i landskapet. Ein skal legge vekt på at terrenginngrep, vegar, røyrgater mm. ikkje fører til varige sår som reduserer opplevingsverdien i landskapet. Ved inngrep i eksponerte fossar og elvestrekningar skal det stillast krav til minstevassføring som opprettheld landskapskarakteren og opplevingsverdien. Utbygginga vil liggje i eit fjordlandskap av stor verdi, men har ikkje eksponerte fossar eller vassdrag. Retningslina gjev at anleggsveg og røyrtrase må diskret utformast og at spora etter desse må tilbakeførast snart etter utbygging. R5 Biologisk mangfald: 1. Ein skal vise varsemd med å gje løyve til utbygging av små vasskraftverk som kan føre til skade på artar som er kritisk truga (CR), sterkt truga (EN) eller sårbar (VU) på den norske raudlista. 3. For elver som fungerer som hekkeområde for vintererle eller fossekall må det setjast krav om naudsynt minstevassføring. For vintererle er det også viktig å halde skogen langs elva intakt. For fossekall kan oppsetting av eigne reirkasser vere eit avbøtande tiltak der trygge reirplassar forsvinn. Det biologiske mangfaldet i bekkekløfta er særleg rikt og er også leveområde for truga artar. Rikt hasselkratt er rekna som sterkt truga (EN), skorpefiltlav er sårbar (VU) og alm er nær truga (NT). Det er potensial for funn av ytterlegare sjeldne og raudlista artar i kløfta, som er vanskeleg tilgjengeleg og difor vanskeleg å undersøkje. Utbygginga vil gje ein stor reduksjon i vatn i elva. Ein del av artane i kløfta er vasskrevjande, men kunnskap om korleis redusert vassføring påverkar økosystemet og livet i slike bekkekløfter er liten. Det er likevel grunn til å tru at redusert vassføring på sikt vil kunne føre til skade på artar i bekkekløfta. 59

211 Det bør vurderast avbøtande tiltak for å leggje til rette for elvefuglar. Minstevassføringa i elva kan tilpassast for å sikre tilstrekkeleg næring og eventuelt kan reirkassar plasserast ut dersom det er grunn til å tru at reirplassar forsvinn. R6 Fisk: 3. For elvestrekningar med sjøaure eller storaure skal ein ikkje gje løyve til vesentlege vasstandsreduksjonar. Der det er store fiskeinteresser skal ikkje tilhøva for fiske reduserast. For kraftverksutbygging oppstraums aktuell elvestrekning for fisk skal det vurderast om automatisk forbisleppingsventil skal monterast. Løyve til utbygging i mindre viktige område for sjøaure og storaure føreset auka og differensiert minstevassføring, ekstra høg minstevassføring i gytevandringstida og sikre inntaksordningar for å unngå tap av fisk i turbin. Det er uavklart status for fisk i elva og korleis utbygginga vil påverke dei. Retningslina gjev at det bør vurderast avbøtande tiltak for å oppretthalde levetilhøva for fisken, dersom utbygginga fører til negative konsekvensar for levetilhøva. R8 Kulturminne: 1. I område med direkte tilknytting av til verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ein vise varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging. Hordaland fylkeskommune er regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern. Ut frå våre arkiv er det ikkje kjende noverande automatisk freda kulturminne som kjem i konflikt med dei omsøkte tiltaka, men det har vore gjort fleire funn på garden tidlegare. Dei fleste funna ser ut til å vera gjort på innmark, men ein kan også venta å gjera funn av automatisk freda kulturminne i utmarksområda. Registreringar i utmarka har dei seinare åra avdekka ei rekkje nye kulturminne knytt til bruk av utmarksressursane, som til dømes kulturminne knytt til gardsdrifta, jakt, fangst, jarnframstilling og steinbrot. Elles er det kjent ei rekkje kulturminne, både førreformatoriske og frå nyare tid, på begge sider av Vambheimselva. Området er vurdert til å ha potensial for funn av automatisk freda kulturminne. Det må difor påreknast ei nærare markundersøking for å få oppfylt undersøkingsplikta, jf. 9 i Kulturminnelova. Ei synfaring vil i første omgang gjerast for å vurdera omfanget av ei slik undersøking. R9 Reiseliv: 1. I område med stor verdi for reiselivet der tiltaket vil redusere opplevingskvalitetane skal ein vise varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging. Gjennom konkret utforming skal ein søkje å gjere tiltaket til ein positiv ressurs for reiselivet. Området er vurdert til å ha stor verdi for reiselivet, men tiltaket er ikkje venta å gje varige spor i landskapet. Rask tilbakeføring av røyrtrase vil vere viktig for å redusere konsekvensane for reiselivet. Oppsummering Generelt er kunnskapsgrunnlaget for søknaden mangelfullt. Det er ikkje gjort undersøking av kulturminne. Som sektormynde kan ikkje Fylkeskommunen gje fråsegn før undersøkingsplikta er gjennomført og rår til å avvente konsesjonshandsaminga i NVE til resultat frå kulturminneundersøkingane ligg føre. Forslag til innstilling er difor utforma under føresetnad av at denne undersøkinga vert gjennomført og undersøkinga syner at det ikkje er konflikt mellom tiltaket og kulturminne. Det er knytt motsegn til utbygginga så lenge dette ikkje er avklart. Utbygginga vil kunne gi negative konsekvensar for det biologiske mangfaldet i bekkekløfta, som er vurdert til å ha opp mot nasjonal verdi. Utbygginga vil truleg redusere verdien av denne kløfta og levetilhøva for artar som er på den norske raudlista. Vidare vil utbygginga kunne få konsekvensar for fisk og fugl i tilknytting til elva, men kunnskapsgrunnlaget i søknaden er mangelfullt. Fråsegn er difor utforma under føresetnad av at sektormynde godkjenner planane. Utbygginga er ikkje vurdert å få konsekvensar for samfunn, landskap eller reiseliv. 60

212 Utdrag frå Bergen Museum - Førhistoriske minne på Vestlandet: VAMBHEIM, gnr. 70. Funnkartet nr. 1. Gudmund Fleten, bnr. 1. Haug utgraven "nogle Aar" før 1845, skildra av Christie. Haugen var rund, 3 alner høg, hadde eit alentjukt jorddekke over "en kuppeldannet Kjerne" av stein, "--- i Kjernens ene Side ned mod dens Bund laa en aflang Steenkiste, hvis Laag og Sidestykker vare Steenheller". I kista låg eit sverd (B 1628). "med Slidre af Træe, hvilken sidste hensmuldrede saasnart den berørtes". Ved sverdodden låg ei skålvekt (B 486). I kista var vidare to piloddar, spjut innlagt med sylv, og ei tang, som og må vera innkome til B. M., men ikkje kunne finnast att i Utanfor kista var ei øks og eit bryne. Det har truleg vore ei grav til, med di B 454, B 526-B 532 er funne i same haugen (Christie 1847). Etter Bendixen synest det ha lege fleire haugar på Vambheim. Han nemner Marsteinshaugen, eit lokalitetsnamn, som ikkje lenger er i ålment bruk som er nemnd av Christie) at det skulle vera funne noko som var sendt til B. M. fram mot terrassekanten i nærleiken av bytet mellom bnr. 1 og bnr. 3, men dersom det skulle vera Marsteinshaugen, måtte det etter hans meining vera m lenger S, for der gjekk det gamle bytet (marstein = bytestein). B 454, B 526-B Yja, mannsgrav, frå fk. nr. 1. Bilete: Sognnes 1977 fig. 42. Katalog: Lorange 1875 s. 152, sml. Skirner 1848 s. 30. B B Yja. mannsgrav frå kiste i fk. nr. 1/1, saman med to piler, spjut, tang. Bilete: Sognnes 1977 fig. 51. Katalog: Lorange 1875 s B Yja. sverd, f. i "en Bakke der blev opkastet og planeret til Ager". Lorange 1875 s B...? - Øks og skiferbryne, f. utanfor kista i fk. nr. 1, sml. Skirner 1848 s. 30. Litteratur: Røtting 1825 pkt. g., Christie 1845a, s. 71 ff., Christie 1845b., Christie 1847, Bendixen 1891 s. 26, Olafsen 1925 s. 194.

213 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 82/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Havvind - strategisk konsekvensutgreiing - fråsegn Hordaland fylkeskommune Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 61

214 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 343 Saksh. Halsør, Tale Saksgang Møtedato Fylkesutvalet HAVVIND - STRATEGISK KONSEKVENSUTGREIING - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAMANDRAG For å førebu opning av område for etablering av havvind er det gjort ei strategisk konsekvensutgreiing for 15 potensielle havområde. Denne er no på høyring. Områda er vurdert ut i frå tekniske og økonomiske krav, påverknad for naturmiljø og potensial for konflikt med andre samfunns- og næringsinteresser. Ingen av dei vurderte områda ligg i Hordaland. Konsekvensutgreiinga konkluderer med å rå til å opne for konsesjonssøking i 5 geografiske område. Det er næringsmiljø i Hordaland som har satsa på å utvikle teknologi innanfor havvind. Temaet er med andre ord næringsmessig interessant sjølv om det ikkje opnast for etablering i konkrete areal i sjø utenfor fylket. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet meiner det er bra at det vert rydda veg for framtidig fornybarsatsing ved at det er gjort ei førehandsvurdering av dei mest aktuelle områda for havvind langs Norskekysten. 2. Då høyringa berre gjeld områda utom Hordaland har vi ikkje faglege merknader til desse. 3. Havvind har eit stort potensial både som energikjelde og som næring. Noreg har med sin store offshorekompetanse eit særleg føremon, men det vil ta tid før havvind vert konkurransedyktig med annan tradisjonell fornybar energi som vasskraft. Det er difor viktig at styresmaktene etablerer rammevilkår som gjer utbygging av vindkraft mogleg i norske hav-område. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør Lenke til høyringsnotat: 62

215 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Olje- og energidepartementet har sendt på høyring strategisk konsekvensutgreiing for havvind. Dette er oppfølging av Klimameldinga og den påfølgjande Havvindlova. Lova slo fast at staten skulle styre utviklinga av havvind ved å vurdere kva for nokre område som var aktuelle for havvind. Avklaring av kva for nokre område som skulle opnast for havvind måtte difor avklarast før det kunne søkjast om konsesjon. Utgreiinga går gjennom og vurderer potensialet for etablering av havvind i 15 havområde langs Norskekysten. Dei 15 områda vart plukka ut og vurdert av ei direktoratsgruppe leia av NVE, med deltaking frå Direktoratet for naturforvalting, Oljedirektoratet, Kystverket og Fiskeridirektoratet. Denne rapporten var på høyring til januar Hordaland fylkeskommune hadde ikkje innspel til rapporten. Områda som er vurdert ligg elles langs mesteparten av kysten, men ingen av dei er i Hordaland. Dei er vurderte etter kor egna dei er med tanke på tekniske og økonomiske parameter, som vind, djupn, kostnadar og nettsituasjon. I tillegg er verknad for naturmiljøet vurdert, og vidare er dei sett mot andre interesser i områda, som fiskeri, petroleum, skipstrafikk, reiseliv, landskap og kulturminne. Dei områda som NVE vurderer til å vere best egna og som dei foreslår å opne for konsesjon i første omgang er: Sørlige Nordsjø I og II, Utsira nord, Frøyagrunnene og Sandskallen - Sørøya nord. Vurdering Då det ikkje er vurdert område i Hordaland har vi ingen faglege merknadar til områdevurderingane. Hordaland er likevel eit fylke som er knytt til havvind gjennom forskings- og næringsliv. For desse er det viktig at det opnast nokre område for etablering av vindkraft til havs i Norge. I første omgang for at industrien skal kunne teste og dokumentere løysingar på ein heimemarknad for å vere betre rusta for eksport. Havvind har eit stort potensial både som energikjelde og som næring, der Noreg med sin store offshorekompetanse har eit særleg føremon, men det vil ta tid før havvind vert konkurransedyktig med anna tradisjonell fornybar energi som vasskraft. Det er nedslåande at norske styresmakter ikkje i større grad har vore viljug til å etablere betre rammevilkår slik teknologi og at nasjonale investorar og kompetansemiljø må søkje utanlands for si satsing. Utbygging av havvind har latt vente på seg, noko som har gjort det vanskeleg å halde oppe aktiviteten i denne nye industrisatsinga. Det er difor positivt at det no nærmar seg at område vert opna for konsesjonshandsaming. Det er likevel viktig at styresmaktene også følgjer opp konsekvensutgreiinga med betre økonomiske rammevilkår som gjer det mogleg å gjennomføre utbygging av vindraft til havs. 63

216 64

217 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 83/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Landssamanslutninga av nynorskkommunar - representant til Landstinget 2013 Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 65

218 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 053 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Møtedato Fylkesutvalet LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR - REPRESENTANT TIL LANDSTINGET 2013 SAMANDRAG Hordaland fylkeskommune er medlem i Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Dette er ein interesseorganisasjon for kommunar, fylkeskommunar og interkommunale føretak. Landstinget er organisasjonen sitt høgaste organ og samlast anna kvart år. Fylkeskommunen har fem røyster i landstinget. Landstinget 2013 skal haldast i Voss kommune april. Tema for konferansedelen er Nynorsk i språkåret 2013 ein statusrapport, og Nynorsk i opplæringa. Fylkeskommunen har tidlegare møtt med 1-2 representantar med fullmakt for fylkeskommunen sine fem røyster. I 2011 møtte Toralv Mikkelsen (A) og Liv Oda Dale (A). Ved tidlegare høve har kulturog ressursutvalet gitt innstilling til fylkesutvalet. Innkallinga er registert inn her og av tidsomsyn vert saka lagt direkte fram for fylkesutvalet. FORSLAG TIL VEDTAK Til å representera Hordaland fylkeskommune sine fem røyster i landstinget 2013 i Landssamanslutninga av nynorskkommunar vert..oppnemnd. Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Kristine Holm Svendsen organisasjonsdirektør Vedlegg: Innkalling til Landsting i LNK 66

219 LANDSTINGET 2013 VOSS APRIL NYNORSK I SPRÅKÅRET 2013 EIN STATUSRAPPORT NYNORSK I OPPLÆRINGA

220 Tysdag 23. april Kulturkveld Voss kulturhus kl Sigrid Moldestad Per Inge Torkelsen Twang Gang Arne Anderdal Olav Undeland Aperitiff og fingermat i kulturhuset frå kl Onsdag 24. april Voss kulturhus Nynorsk i Språkåret 2013 ein statusrapport Registrering Opning og velkomsthelsingar Ordførar i Voss kommune, Hans Erik Ringkjøb Styreleiar i LNK, Astrid Myran Aarvik Prosjektleiar Språkåret 2013, Inger Johanne Sæterbakk Nynorsk eit språk for framtida, eller? Statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng Spørsmål Nynorsk eit stort språk i verda og eit lite i norske kommunar? Direktør i Nynorsk kultursentrum, Ottar Grepstad Kaffi, utstillarar Framtida for nynorsk på nett Redaktør for Framtida.no og Magasinett, Svein Olav Langåker Nytt på nynorsk - paneldebatt I panelet: Programdirektør i NRK, Per Arne Kalbakk Administrerande direktør i ABC Startsiden, Espen Udland Ansvarleg redaktør i Firda, Yngve Årdal Debatt- og kulturredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik Debattleiar: Jan H. Landro Spørsmål og kommentarar Lunsj på Park Hotel Vossevangen Nynorsk i musikk Folkemusikar Sigrid Moldestad Nynorsk på scenen einskap eller skipsmannskap? Teatersjef ved Sogn og Fjordane Teater, Terje Lyngstad Snurp igjen smella di! korleis er det dei snakkar i norsk film? Direktør i Norsk Filminstitutt, Nina Refseth Nynorsk i Lerum Administrerande direktør i Lerum AS, Trine Lerum Hjellhaug Pause, frukt og utstillarar Nynorsk litteratur Tenkje det, ønskje det, ville det, men gjere det? Korleis gje nynorskskrivande barn høve til å lese nynorsk? Hovudansvarleg for barne- og ungdomslitteratur i Det Norske Samlaget, Ragnfrid Trohaug Kvifor skal me gidda å laga skulebøker på nynorsk? Dagleg leiar i Fagbokforlaget, Arnstein Bjørke Eit sant mirakel Litterær renessanse på nynorsk Forfattar Kjartan Fløgstad Årsmøte LNK Slutt Aperitiff Festmiddag på Park Hotel Vossevangen Konferansier: Lorentz Lunde Torsdag 25. april Voss kulturhus Nynorsk i opplæringa Årsmøte LNK Utdeling Pris for offentleg målbruk Prisutdelar: Kari Traa Det nye norskfaget husmannskontrakt for nynorsken? Førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Jan Olav Fretland Norsk språk etter Språkåret I panelet: Nestleiar i Venstre, Terje Breivik Leiar i Bergen AUF, Øystein Hassel Medlem i Hordaland fylkesting for Høgre, Iril Schau Johansen Førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Jan Olav Fretland Spørsmål og kommentarar Pause, utstillarar og utsjekk Suksessfulle distriktskommunar Ordførar i Austevoll kommune og «Årets kommuneprofil», Helge Andre Njåstad Ravande festleg språkleg og musikalsk landstingoppsummering Med Yvonne Algrøy og Tarjei Vatnes draumeorkester Avslutning med lunsj på Park Hotel Vossevangen Med atterhald om endringar Konferanseleiar: Arve Tokvam

221 Årsmøte LNK Onsdag 24. april kl og torsdag 25. april kl Opning og konstituering v/styreleiar Astrid Myran Aarvik Godkjenning av sakliste Godkjenning av møteføresegner 2. Leiartale v/styreleiar Astrid Myran Aarvik 3. Årsmelding v/ styreleiar Astrid Myran Aarvik 4. Rekneskap v/dagleg leiar Vidar Høviskeland 5. Rammebudsjett v/ dagleg leiar Vidar Høviskeland 6. Handlingsprogram v/ styreleiar Astrid Myran Aarvik 7. Fråsegner 8. Val av nytt styre Valnemnda si innstilling v/leiar i valnemnda Jan Magne Dahle Val av leiar og nestleiar valnemnda si innstilling 9. Val av revisor 10. Val av valnemnd Konferanseavgift kr 1 900,- (Inkluderer kulturkveld og fingermat i Voss kulturhus 23. april) Overnatting Park Hotel Vossevangen: Full pensjon tysdag torsdag kr 2 775,- Full pensjon onsdag torsdag kr 1 950,- Lunsj for personar som ikkje overnattar på hotellet kr 325,- Festmiddag onsdag for personar som ikkje overnattar på hotellet kr 600,- Elektronisk påmelding på LNK sine nettsider, Påmeldingsfrist: 5. april 2013 Meir informasjon på Ved avmelding seinare enn 2 veker før landstinget vert det fakturert full pris

222 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 84/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Oppnemning av representant i den norsk-islandske arbeidsgruppa knytt til Vigdis Internationale Center for Flersproglighed og Interkulturell Forståelse Kultur- og ressursutvalet Anne-Beth Njærheim (V) sette fram slikt forslag: «Saka vert oversendt Fylkesutvalet utan innstilling.» Røysting Njærheim sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Saka vert oversendt Fylkesutvalet utan innstilling. 67

223 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 643 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato OPPNEMNING AV REPRESENTANT I DEN NORSK-ISLANDSKE ARBEIDSGRUPPA KNYTT TIL VIGDIS INTERNATIONALE CENTER FOR FLERSPROGLIGHED OG INTERKULTURELL FORSTÅELSE SAMANDRAG Eg viser til sak 107/12 i møte i KURE og sak 310/12 i Fylkesutvalet der det vart vedteke å slutte seg til intensjonsavtalen om islandsk-norsk samarbeid i utviklinga av Vigdis Internationale Center for Flersproglighed og Interkulturell Forståelse. Den norsk-islandske arbeidsgruppa er ei oppfølging av denne avtalen som fem islandske og norske institusjonar har gjort om samarbeid for å etablere det internasjonale språksenteret i Reykjavik. Hordaland fylkeskommune sine norske medpartnarar er Universitetet i Bergen, Noregs tekniskvitskapelege universitet(ntnu) og Nynorsk kultursentrum. Hordaland fylkeskommune er no innkalt til første møtet i denne gruppa 18.april på Ivar Aasen-tunet i Ørsta. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet oppnemner... som representant og... som vararepresentant i den norsk-islandske arbeidsgruppa. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef 68

224 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 85/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Uttale til «Konseptvalutgreiing for E39 Aksdal - Bergen. Tilleggsutgreiing.» - val av trase for ferjefri E39 mellom Stord og Bergen. Innstillinga frå samferdselsutvalet vert lagt fram i møtet. 69

225 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 811 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato UTTALE TIL «KONSEPTVALUTGREIING E39 AKSDAL BERGEN. TILLEGGSUTGREIING.» - VAL AV TRASE FOR FERJEFRI E39 MELLOM STORD OG BERGEN SAMANDRAG I høyringsuttalen til KVU for E39 Aksdal Bergen, ba fylkesutvalet , sak 191/11, om at det vert arbeidd vidare med dei ferjefrie konsepta 5b (kryssing over Ådlandsfjorden og Samnangerfjorden) og 4c (bru over Bjørnefjorden), i samsvar med tilrådinga i KVU rapporten frå Statens vegvesen. I 2012 vart KVU-en eksternt kvalitetssikra i KS1 for konseptvalutgreiing E39 Aksdal Bergen. I KS1- rapporten vart traseen med bru over Bjørnefjorden tilrådd grunna høg nytte og «klart best måloppnåelse for samfunns- og effektmålene i prosjektet». Statens vegvesen har sidan laga ei tilleggsutgreiing basert på nye kunnskapar frå prosjektet «Ferjefri E39» og oppdaterte trafikk, nytte- og kostnadstal, der Statens vegvesen tilrår å gå vidare med det midtre alternativet - bru over Bjørnefjorden. Ein ferjefri veg mellom Bergen og Stord etter midtre trase, er den samfunnsøkonomisk mest lønsame. Traseen er den kortaste i lengde og reisetid, noko som vil gje betra logistikk og reduserte avstandskostnader. Gevinsten i høve til eit utvida bu- og arbeidsmarknadsområde er størst for midtre alternativ, då ein oppnår fleire samanhengande bu- og arbeidsregionar frå Bergen til Stavanger. Fylkesrådmannen vektlegg kortast mogleg reisetid mellom Stord og Bergen, fleire samanhengande buog arbeidsregionar mellom Stavanger og Bergen og rask prosjektrealisering. Fylkesrådmannen rår difor fylkesutvalet til å velja alternativ 4c midtre line, med bru over Bjørnafjorden, som ny trase for E39 mellom Stord og Bergen. 70

226 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet vektlegg kortast mogleg reisetid mellom Stord og Bergen, fleire samanhengande bu- og arbeidsregionar mellom Stavanger og Bergen og rask prosjektrealisering. Fylkesutvalet går difor inn for alternativ 4c midtre linje, med bru over Bjørnafjorden, som ny trase for E39 mellom Stord og Bergen. 2. Fylkesutvalet føreset at ein i det vidare planlegging- og prosjekteringsarbeidet av ilandføringa av bru over Bjørnafjorden tek omsyn til dei verdfulle frilufts- og naturverdiane i skjergarden. 3. Det hastar med å koma i gang med prosjekteringa og bygginga av ferjefri E39 mellom Bergen og Stord. Hordaland fylkeskommune har i «Regional planstrategi » foreslått å utarbeida ein regional plan for ferjefri E39 Aksdal Bergen, for å sikra framdrift i det vidare planarbeidet, samt ivareta behovet for koordinering på tvers av kommunegrensene. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun Kst. samferdselssjef Vedlegg: 1. Konseptvalutgreiing E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing (desember 2012) 2. Brev frå 10 ordførarar - for indre trase, frå Brev frå 16 ordførarar og byrådsleiar i Bergen - for midtre tras., frå

227 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn I høyringsuttalen til KVU for E39 Aksdal - Bergen, ba fylkesutvalet , sak 191/11, om at det vert arbeidd vidare med dei ferjefrie konsepta 5b (kryssing over Ådlandsfjorden og Samnangerfjorden) og 4c (bru over Bjørnefjorden), i samsvar med tilrådinga frå Statens vegvesen. I 2012 vart KVU rapporten eksternt kvalitetssikra (KS1). I KS1 2 - rapporten vart traseen med bru over Bjørnefjorden tilrådd grunna høg nytte og «klart best måloppnåelse for samfunns- og effektmålene i prosjektet». Statens vegvesen har sidan laga ei tilleggsutgreiing basert på nye kunnskapar frå prosjektet «Ferjefri E39» 3 og oppdaterte trafikk, nytte- og kostnadstal. Det er ikkje lagt opp til at denne tilleggsutgreiinga skal på formell høyring, før regjeringa fastset kor traseen for E39 mellom Stord og Bergen skal gå. Fylkesrådmannen legg her fram sak om «tilleggsutgreiinga», som grunnlag for fylkespolitisk uttale om trasevalet for E39 mellom Stord og Bergen. Frå «Konseptvalutgreiing E39 Akdsal Bergen. Tilleggsutgreiing» Linjeføring for trase 4c (midtre linje) Frå Jektevik og nordover til Leirvåg følgjer traseen dagens 2-felts veg ca. 14 km til Leirvåg. Strekninga må på sikt erstattast av ny veg, men i første fase kan vegen brukast slik den ligg. Frå Leirvåg føreslår SVV å kryssa Langenuen med bru over til Tysnes. Spennet vil vere på ca m. Vegen går vidare nordover med kryssing av Bårdsundet noko lenger vest enn der ein kryssar i dag. Både Tysnes og Rekstern er sårbare område, og SVV føreslår å trekkja linja lenger vest i høve til forslaget i KVU. På Rekstern unngår traseen busetnad og hytteområde, og det vil liggja godt til rette for ei eventuell framtidig bruløysing mot Austevoll. Frå nordenden av Rekstern kan det byggjast bru over til Os. Brukryssinga er trekt lengst muleg vestover for ikkje å gripa for mykje inn i Forsvaret sitt øvingsområde. Brua over Bjørnafjorden vil vera ca. 5 km lang. Ei sideforankra flytebru vil ha ein flytedel på 4,2 km og ei hengebru- eller skråstagbru på nordsida av fjorden med fri seglingshøgde på 45 m. Frå Søre Øyane og innover mot Os blir det veg i dagen og bruer, kanskje nokre korte tunnelar av miljøomsyn. Det kan bli påkopling direkte frå vest i krysset ved Svegatjønn, alternativt kan ein koma inn til dagens ferjekaiområde på Halhjem og gå med tunnel under busetnaden derifrå til Moberg og følgje dagens veg til Svegatjønn. Utanom eventuelle korte miljøtunnellar er det tenkt totalt tre doble 2 Sjå: KS1 rapporten: 3 Sjå prosjektside om Ferjefri E39 72

228 tunnellar i dette konseptet, med omlag 4,5 km samla lengde. Går ein vidare med planlegging av dette alternativet, må ein vurdere fleire trasear i ein KDP /KU-prosess. Linjeføring for alternativ 5b (indre linje) Frå Jektevik går traseen med hengebru med eit hovudspenn på knapt 1200 m over Langenuen til Tysnes. Vidare følgjer traseen austsida av Tysnes over Luksund og gjennom Fusa. Det er tenkt å gå bak Eikelandsosen og kryssa Ådlandsfjorden og Samnangerfjorden med bruer via Bogøya. I ein eventuell vidare planfase etter Plan- og bygningslova må ein ha fokus på tilpassing av standard og geometri i høve til eit svært krevjande terreng og omsynet til kulturminne og naturmiljø. SVV anslår ca. 20 doble tunnellar med til saman 26 km lengde, det utgjer knapt 40 % av strekninga mellom Stord og Os. Inn mot Os kan ein i utgangspunktet tenkje seg å gå direkte til Endelausmarka. På grunn av det verna Os-vassdraget er det lite sannsynleg at dette blir mogleg, så forslaget no er ei påkopling i krysset ved Svegatjønn. Bortsett frå tunnelen ved Eikelandsosen kan ein ikkje gjere oss bruk av eksisterande veg, bruer eller tunnelar. I arbeidet med KVU kom spørsmålet om å gå direkte vidare nordover mot Arna opp. Går ein vidare med planlegging av det indre alternativet gjennom Fusa vil spørsmålet koma opp att, og det kan vurderast saman med andre alternativ i ein KDP /KU-prosess. Bruløysing over Bjørnefjorden I delprojektet Fjordkryssingar i prosjektet Ferjefri E39 har ein kome fram til at Bjørnefjorden kan kryssast med bru og at følgjande brutypar kan nyttast: Hengebru med eitt hovudspenn Hengebru i to (eller fleire) spenn, fundamentert på TLP (flytande plattform forankra i botn) midtfjords Sideforankra flytebru Endeforankra flytebru Røyrbru Kostnadene varierer frå 9 til 22 mrd.kr der sideforankra flytebru er det billegaste og hengebru i eitt spenn er det dyraste. Alternativa er ikkje optimaliserte med omsyn på kostnader. Sjølv om det ikkje er bygd tilsvarande bruer nokon stad i verda er Statens vegvesen trygge på at dette teknisk let seg gjere. SVV har gode erfaringar med Nordhordlandsbrua, endeforankra flytebru, som i si tid vart bygd utan erfaring frå samanliknbare prosjekt. Norge har stor kompetanse frå utbyggingane i Nordsjøen, der ein mellom anna har bygd og forankra flytande konstruksjonane på store djup. Forsvaret ynskjer i utgangspunktet ikkje bru over fjorden. Av ulike bruløysingar er hengebru det beste alternativet for Forsvaret. Dette er den dyraste bruløysinga og difor minst aktuelt for Statens vegvesen å gå vidare med. Spørsmålet blir no avklart på departementsnivå. Før ein kan starte detaljprosjektering og bygging av ei bru over Bjørnafjorden må det gjennomførast ein del grunnlagsarbeid: Vind-, straum- og bølgjemåling Botnundersøkingar i fjorden ROS-analyse i forhold til skipskollisjonar 73

229 Analyse- og berekningsverktøy (NTNU) Modellkøyring, testar Utarbeiding av regelverk Trafikale verknader Trafikktala er berekna til å bli noko høgare i forhold til tidlegare berekningar. Linjene er justerte noko, og det er lagt inn skilta fart på 100 km/t i midtre linje, 4c. I indre linje er det lagt inn skilta fart på 90 km/t frå Stord til Eikelandsosen og 100 km/t vidare til Os. I KVU brukte ein 80 km/t som skilta fart. Alle berekningane er gjort utan bompengar. Statens vegvesen har gjennomført trafikkberekningar for åra 2018 og I modellen er det berekna ein årleg trafikkvekst frå 2010 til 2018 på 4 % på ferjestrekninga Sandvikvåg Halhjem. Vidare vert årleg trafikkvekst på ca. 1,3 %. Dette er ein relativ låg vekst, men den er i tråd med dei generelle NTP-prognosane. I berekningane er det berre lagt inn ny veg mellom Stord og Os, ikkje frå Aksdal til Os. Svegatjørn Rådal ligg inne, men Rogfast er ikkje med. Erfaringstala frå ferjeavløysingsprosjekt på E39 tilseier ein årleg trafikkvekst på 3,5-5,5 % dei 10 første åra. Vidare blir trafikkveksten redusert med 1 % pr. tiår. Tala frå modellen blir såleis noko lågare på lang sikt enn ved framskriving av erfaringstal. Kostnader, nytte og verknader Kostnaden for trase 4c er rekna til 19,3 mrd. kr., medan kostnaden for samanliknbar standard for indre trase er rekna til 19 mrd. kr. (sjå tabell nedanfor). 74

230 Midtre linje (4c) Indre linje (5b) Veglengde 45 km 70 km Tunnell - % 4,5 km 10 % 26 km 38 % Bruer Samla lengde Bjørnafjorden 11 stk 9,7 km 5 km 9 stk 6,4 km Prissette verknader Kostnader Aksdal Stord (Jektevik) *) Kostnader Stord (Jektevik) Os Netto nytte Netto nytte /budsjettkr. Bompengepotensiale Ikkje-prissette faktorar ***) Nærmiljø /friluftsliv Kulturminne Naturmiljø Landskapsbilde Naturressursar (jord- og skogbruk) Andre verknader /moment Ekstremver og klimasoner Arbeidsmarknad Framtidige tilkoplingar Kollektivtrafikk (buss) Sykkel Minimum planleggings- og byggetid Etappevis utbygging Forsvaret (i følgje uttale) 6,5 mrd.kr 19,3 mrd.kr 21,8 mrd.kr 1,27 7 mrd.kr år ,5 mrd.kr 15,5 / 18 / 19 mrd.kr** 15,6 mrd.kr 0,98 5,5 mrd.kr år - 0 *) Inklusiv ekstra løp i Bømlafjordtunnelen, 1 mrd.kr **) 2 felt Stord Eikelandsosen (eit løps tunnel) og 4 felt Eikelandsosen Os / 2 felt Stord Eikelandsosen (to løps tunnel) og 4 felt Eikelandsosen Os / 4 felt heile strekninga. Nytteberekningar til alternativet med utheva skrift. ***) Vurderingar av ikkje-prissette konsekvensar er gjort med utgangspunkt i føringar som er nedfelt i Handbok 140, Konsekvensanalysar. Sidan ein KVU er på eit strategisk nivå, er føringane i handboka for detaljerte, og det er gjort tilpassingar ved å bruke ein sju-delt skala i staden for nidelt skala ved vekting. Kostnadsauken for indre trase er knytt til auka standardkrav for veg og tunnelar. Nettonytten per kr. er 1,27 for midtre trase og 0,98 for indre trase. Om klimagassberekningane i KVU arbeidet for E39 Aksdal Bergen Klimagassutslepp inngår i «prissette verknader» og vert rekna ut i klimamodulen i EFFEKT (eit samfunnsøkonomisk berekningsverktøy som er knytt til RTM, regional transport modell). Klimamodulen i EFFEKT blei utvikla i 2009 og er framleis under utvikling. Berekningsverktøyet har ein del begrensningar. Utslepp knytt til mellom anna anleggsperiode, materialbruk osv. vert ikkje teke med. Teknologisk utvikling vil i framtida koma til å redusera gjennomsnittlege utslepp per bil km., noko som heller ikkje vert teke omsyn til i modellen. Dette KVU arbeidet og alle dei andre KVU rapportane er også på eit så overordna/grovmaska analysenivå, at berekningane ikkje vil gje fullverdige klimabudsjett for kvar trase. Frå utgreiingsarbeidet til Nasjonal transportplan framgår det at transportetatene vil arbeida vidare med standardisering og harmonisering av metode, 75

231 samt med å betra datagrunnlaget for slike store prosjekt. Med grunnlag i høyringsuttalane og Statens vegvesen si tilråding, er det i tilleggsutgreiinga berre rekna på klimagasskostnader i dei ferjefrie alternativa. Statens vegvesen si tilråding i tilleggsutgreiinga Statens vegvesen tilrår å gå vidare med planlegging av midtre line, med bru over Bjørnafjorden, mellom Stord og Os. Dette er grunngjeve ut frå følgjande: Mellom Stord (Jektevik) og Os er den midtre linja, med bru over Bjørnafjorden, 25 km kortare enn den indre linja gjennom Fusa. Den indre linja er ca. 70 km lang, der 26 km vil ligge i tunnel (nær 40 % av strekninga). Den midtre linja har ei lengde på ca. 45 km der brua over Bjørnafjorden utgjer 5 km. Om lag 4,5 km vil vere tunnel (10 %). Den midtre linja gjev høve til gode framtidige tilknytingar til kommunane Austevoll, Tysnes, Fitjar og Fusa. Trafikkberekningane syner at det er fleire som vil køyre ei midtre linje enn ei indre. Dette indikerer at det er fleire som får nytte av ei midtre linje. Måloppnåinga er betre for det midtre alternativet på grunn av kortare reisetid. Ved ein gjennomsnittsfart på 90 km/t er skilnaden 17 minutt. Den midtre linja har ein større gevinst i høve til utvida bu- og arbeidsmarknadsområde då ein oppnår ein kjeda bu- og arbeidsregion frå Bergen til Stavanger. Kostnadsskilnaden mellom dei to linjevala er liten, og på grunn av vesentleg kortare strekning får det midtre alternativet ein høgare netto nytte /samfunnsøkonomisk lønsemd. Begge linjene har utfordringar i høve til kulturminne og naturmiljø. Konfliktpotensialet for friluftsliv /nærmiljø er størst for den midtre linja, og landskap, jord- og skogbruk er størst for den indre. For den indre linja vil det vere ei stor utfordring å plassere 7,5 mill. m3 tunnelstein. (Dette tilsvarer 100 fotballbaner i meters høgde.) Tidlegare fylkespolitiske vedtak Høyringsuttale til KVU for E39 Aksdal - Bergen Fylkesutvalet vedtok , sak 191/11, slik uttale til KVU for E39 Aksdal - Bergen: «1. Fylkesutvalet meiner at redusert reisetid mellom Stord og Bergen, betre integrasjon og utviding av arbeidsmarknaden i planområdet samt omsynet til moglege transport- og næringsmessige tilleggsvinstar må vera sentrale mål for ein ny trasé for E39 mellom Aksdal og Bergen. Fylkesutvalet vil sterkt understreka at trasévalet må vera finansielt akseptabelt og raskt realiserbart. Overordna transportpolitiske og transportøkonomiske omsyn for vestlandsregionen tilseier at ferjefri strekning mellom Stord og Bergen må vera på plass parallelt med eller umiddelbart etter at sambandet i Rogaland vert ferjefritt. Fylkesutvalet syner til dette og går inn for at det vert arbeidd vidare med dei ferjefrie konsepta K5B (kryssing over Ådlandsfjorden og Samnangerfjorden) og K4C (med bru over Bjørnefjorden). 2. Fylkesutvalet er imot mellombelse løysingar som inneber ferje. 3. Det vidare arbeidet med to alternativ må ikkje forseinka framdrifta på KVU Aksdal- Bergen i høve handsaming av neste NTP.» 76

232 Høyringsuttale til framlegg til NTP Fylkestinget gjorde , sak 26/12, i uttalen til planforslaget til NTP , slikt vedtak om E39: «Det er avgjerande for kommunikasjonane og konkurranseevna på Vestlandet/ Hordaland at det vert realisert ferjefri E39 med gode tverrsamband så raskt som råd. Fylkestinget vil prioritera prosjekt som gjev rask realisering. Opprusting og ferjefri E39 gjennom Hordaland frå nord til sør får særskilt prioritet i NTP E39 er den viktigaste transportåra på Vestlandet. Ein ferjefri E39 mellom Bergen og Stord, vil saman med realisering av Nyborg-Klauvaneset og ny strekning Os- Bergen bidra til ein meir robust og integrert bu- og arbeidsmarknad i dette området. Det er i samsvar med strategien i NTP-forslaget om å redusera avstandskostnader, bidra til regionforstørring og styrkt regional utvikling.» Regional planstrategi I Regional planstrategi for Hordaland , sak 77/12, vedteke i fylkestinget , legg ein opp til å utarbeida ein regional plan for ferjefri E39 Aksdal Bergen, for å sikra framdrift i det vidare planarbeidet, samt ivareta behovet for koordinering på tvers av kommunegrensene. Planen vil omhandla vidare traséval og tilkopling til eksisterande vegnett. Utarbeiding av ein regional plan med konsekvensutgreiing vil erstatta kommunedelplanar i dei einskilde kommunane. Å sjå heile strekninga samla i ein felles plan med felles konsekvensutgreiing kan effektivisere planprosessen vesentleg. I ein regional plan vil det vere svært aktuelt å nytte regional planføresegn for bandlegging av areal til framtidig vegtrasé. Det er den einskilde kommunen som er planstyresmakt på reguleringsplannivå. Ein regional plan kan ikkje erstatta reguleringsplanar, men den regionale planen skal leggast til grunn for vidare planlegging av strekninga. Andre vedtak og uttalar Ordførarbrev 10 ordførarar har i brev frå til samferdselsministeren tilrådd indre trase. Brevet er underskrive av ordførarane i Odda, Jondal, Fusa, Kvinnherad, Samanger, Kvam, Ullensvang, Ulvik, Eidfjord og Granvin (sjå vedlegg 2). 16 ordførarar og byrådsleiaren i Bergen har i brev frå til samferdselsministeren tilrådd midtre trase. Brevet er underskrive av byrådsleiaren i Bergen og ordførarane i Austevoll, Stord, Tysnes, Fitjar, Sund, Fjell, Bømlo, Sveio, Askøy, Meland, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira og Vindafjord (sjå vedlegg 3). Bergen kommune Bergen bystyre handsama , sak 37-13, «Høring - tilleggsutredning til konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal Bergen», og fatta følgjande vedtak: «1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til tilleggsutredning for KVU E39 Aksdal - Bergen, slik det framgår av byrådets merknader i saken. 2. Bergen Kommune mener det må legges avgjørende vekt på å etablere ferjefri forbindelse Bergen- Stord. Bystyret viser til brev oversendt Statsråd Marit Arnstad datert 18. januar hvor et vesentlig flertall av bystyret stiller seg bak og ber om at dette vektlegges i den videre behandling.» Frå byrådet sine merknader 5 : 4 Sjå: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00154/brev_til_samferdsel_154696a.pdf 5 Sjå: 77

233 «Byrådet mener det ved endelig valg av løsning må legges stor vekt på fordelene med ferjefri forbindelse gjennom regionen. Den beste og raskeste løsningen må prioriteres både med hensyn til realiseringstidspunkt, kostnader, samlede klimagassutslipp og reell reisetid. Ved valg av konsept må det således legges betydelig vekt på reisetid og mulighetene for å etablere en funksjonell, ferjefri løsning mellom Bergen og Stavanger, som en viktig del av et effektivt vegnett på Vestlandet til nytte for hele regionen. Byrådet vil på denne bakgrunn slutte seg til Statens vegvesen sine anbefalinger i Tilleggsrapport desember Den nye oppdaterte konsekvensutredningen sammen med nye tekniske løsninger for brokryssing av Bjørnafjorden, viser at midtre linje framstår som realiserbar innenfor samme tidsrom og kostnadsramme som indre konsept. Midtre konsept 4c vil dessuten gi den klart raskeste reisetiden mellom Bergen og Stord, samtidig som midtre konsept har høyere samfunnsøkonomisk nytteverdi. Basert på nye kunnskaper i tilleggsutredningen, imøtekommer nå midtre konsept de kriterieriene som Bergen bystyre la til grunn for sin uttalelse i november 2011.» Med tilslutnad til byrådet sine merknader, har bystyret vedteke å anbefala trase 4c (bru over Bjørnefjorden). Os kommune Kommunestyret i Os har handsama , sak 2/13, «KVU E39 Aksdal Bergen høyring» og vedtok ikkje å velja trase, men gav føringar/ynskje for korleis indre eller midtre trase bør byggjast gjennnom Os kommune. Kommunestyret i Os vedtok mellom anna 6 : «Grunna store lokale og regionale frilufts-, natur- og kulturlandskapsverdiar kan Os kommune ikkje på noko tidspunkt akseptera ilandføring av ei eventuell bru i området Søre Øyane. Os kommune føreset vidare, med bakgrunn i rapportane, at ferjefri E39 uansett indre eller midtre konsept skal koplast på komande E39 Os-Bergen i Svegatjørn/Endelausemarka.» Fylkesrådmannen sine merknader Fylkesrådmannen viser til at fylkesutvalet har vektlagt redusert reisetid mellom Stord og Bergen, betre integrasjon og utviding av arbeidsmarknaden i planområdet samt omsynet til moglege transport- og næringsmessige tilleggsvinstar, som sentrale mål for ein ny trasé for E39 mellom Aksdal og Bergen. Ein ferjefri veg mellom Bergen og Stord etter midtre trase, er den samfunnsøkonomisk mest lønsame. Traseen er den kortaste i lengde og reisetid, noko som vil gje betra logistikk og reduserte avstavstandskostnader. Gevinsten i høve til eit utvida bu- og arbeidsmarknadsområde er størst for midtre alternativ, då ein får utvikla fleire samanhengande bu- og arbeidsregionar frå Bergen til Stavanger. Fylkesutvalet har «sterkt understreka» at trasévalet må vera finansielt akseptabelt. Berekningane i tilleggsutgreiinga viser at kostnadsskilnaden mellom dei to linevala er liten, og på grunn av vesentleg kortare strekning får det midtre alternativet ein høgare netto nytte /samfunnsøkonomisk lønsemd. Fylkesrådmannen viser også til at fylkestinget har vedteke å prioritera prosjekt som gjev rask realisering. Anslag på samla tidsbruk for planlegging, bygging og prosjektering er om lag den same. Planleggingstida for ei indre line kan bli noko lengre enn for midtre line, då det er ei lengre strekning med mange utfordringar. Fylkestinget har også vektlagt at ferjefri E39 vert realisert med høve til gode tverrsamband. Den midtre linja gjev høve til gode framtidige tilknytingar til kommunane Austevoll, Tysnes, Fitjar og 6 Heile vedtaket kan lesast her: https://oskommune.no/innsyn/wfdocument.aspx?journalpostid= &dokid=113312&versjon=1&vari ant=p&ct=ra-pdf 78

234 Fusa. Austevoll vil kunna bli landfast - og både Fusa, Tysnes og Austevoll vil kunna bli kommunar med svært attraktive framtidige buområde. Fylkesrådmannen vektlegg kortast mogleg reisetid mellom Stord og Bergen, fleire samanhengande buog arbeidsregionar mellom Stavanger og Bergen og rask prosjektrealisering. Fylkesrådmannen rår difor fylkesutvalet til å velja alternativ 4c midtre linje, med bru over Bjørnafjorden, som ny trase for E39 mellom Stord og Bergen. I debatten etter framlegginga av tilleggsutgreiinga er det blitt fokusert på Bjørnatrynet ved Halhjem som eit alternativ til Søre Øyane som ilandføringspunkt for «Bjørnafjordbrua» på Os-sida. Fylkesrådmannen føreset at ein i det vidare planlegging- og prosjekteringsarbeidet av ilandføringa av bru over Bjørnafjorden tek omsyn til dei verdfulle frilufts- og naturverdiane i skjergarden. Det hastar med å koma i gang med prosjekteringa og bygginga av ferjefri E39 mellom Bergen og Stord. Fylkesrådmannen viser i denne samanhengen til den vedtekne regionale planstrategien for , der ein legg opp til å utarbeida ein regional plan for ferjefri E39 Aksdal Bergen, for å sikra framdrift i det vidare planarbeidet, samt ivareta behovet for koordinering på tvers av kommunegrensene. 79

235 KVU E39 Aksdal Bergen Konseptvalutgreiing E39 Aksdal - Bergen Tilleggsutgreiing

236 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU Forord Dette er ei tilleggsutgreiing til KVU for E39 mellom Aksdal Bergen. I KVU stod vi att med to alternativ mellom Stord og Os, og det er desse to alternativa vi ser nærare på, og vurderer mot kvarandre, i denne tilleggsutgreiinga. Arbeidet er eigd, styrt og gjennomført av Region vest. Følgjande personar har hatt eit spesielt ansvar: Bjørn Alsaker: linjevurdering, kostnadsrekning mm. Erik Johannessen: trafikkberekning og prissette verknader Lidvard Skorpa og Mathias Kjerstad Eidem: bru over Bjørnafjorden Knut - Olav Moen: Anslag Synnøve Kløve-Graue, Christine Ravndal Nilsen, Hilde Sanden Nilsen og Arnulf Østerdal: ikkjeprissette konsekvensar. Heidi Eiken: Kartskisser Signe Eikenes: Prosjektleiar Paal Fosdal: Leiar styrings- og strategistab Vi har hatt dialog med Vegdirektoratet, der Jan Martinsen har vore kontaktperson. Statens vegvesen Region vest, desember

237 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU Innhaldsliste Forord Bakgrunn... 4 Kort omtale av konklusjonen i KVU frå juni Høyringsuttalar... 5 Ekstern kvalitetssikring, KS1-rapport... 5 Midtre konsept (4c)... 6 Indre konsept (5b) Ny kunnskap frå prosjektet Ferjefri E Fjordkryssingar... 8 Samfunn... 8 Energi... 9 Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer... 9 Arkitekturstrategi Føresetnader Samfunnsmål Effektmål Trafikale verknader Standardkrav Forsvaret Prissette verknader Kostnader og nytteverdi Bompengepotensiale Arbeidsmarknad Andre verknader /moment Utfordringar i høve til ikkje-prissette faktorar Ekstremver og klimasoner Framtidige tilkoplingar Kollektivtransport og sykkel Planleggings- og byggetid Drøfting og tilråding Samanlikning av midtre (4c) og indre linje (5b) Tilråding

238 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 7. Referansar og vedlegg Uprenta vedlegg:

239 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 1. Bakgrunn Kort omtale av konklusjonen i KVU frå juni 2011 Statens vegvesen overleverte KVU for E39 Aksdal Bergen til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa på Flesland 30. juni Rapporten vart då lagd fram med følgjande tilråding: «Som alternativ til dagens ferjestrekning, med eit eventuelt utvida tilbod, sit vi att med to aktuelle konsept: Konsept 4: Midtre linje via Tysnes /Rekstern Konsept 5B: Indre linje via Fusa Det er knytt stor uvisse både til teknologi og kostnader for til dels grensesprengande bruog tunnelløysingar. Statens vegvesen meiner vi bør skaffe oss meir kunnskap for å få eit godt nok grunnlag for avgjerder med så store konsekvensar. Prosjektet «Ferjefri E39» har fokus på teknologi og samfunnsmessige verknader. Sommaren 2012 ventar vi resultat frå dette prosjektet, og vi vil då vurdere midtre og indre konsept nærare. Ytre konsept meiner vi det ikkje er grunnlag for å gå vidare med.» Prosjektet Ferjefri E39 har fått fram ny kunnskap, og vi har også jobba vidare med dei to linjene; Midtre linje over Tysnes /Rekstern og Indre linje gjennom Fusa. I denne tilleggsutgreiinga er det desse to alternativa mellom Stord og Os vi ser nærare på og vurderer mot kvarandre. Strekninga Aksdal Stord er lik for begge, denne har vi difor ikkje vurdert her. Vi kan tenke oss strekninga Stord Os som eit eige byggetrinn av Aksdal Bergen. I KVU fekk vi følgjande resultat av måloppnåing og samfunnsøkonomi for dei to konsepta: 4

240 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU Tema Måloppnåing: Haugalandet og Sunnhordland skal i 2040 vere knytt nærare saman med Midthordland (regionalt nivå) Stavanger- og Bergensområdet skal i 2040 vere knytt nærare saman (nasjonalt nivå) Konfliktnivå Ikkje-prissette faktorar: Landskap Nærmiljø /friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressursar Netto nytte i KVU-rapport (2011) Netto nytte i NTP-framlegg (2012) Netto nytte /budsjettkrone i KVU-rapport (2011) Netto nytte /budsjettkrone i NTP-framlegg (2012) 4c God God Moderat Høgt Høgt Høgt Moderat mill.kr mill.kr -0,25 0,38 5b God Moderat Høgt Moderat Høgt Moderat Høgt mill.kr mill.kr 0,13 0,48 Skilnaden i netto nytte i KVU-rapport og NTP-framlegg skuldast endringar av nokre parameter i programmet Effekt. I KVU brukte vi versjon 6.3 medan vi i NTP-framlegget brukte versjon 6.41 av Effekt. Dei viktigaste parameterendringane er realprisjusteringar, timeprisar og ulykkeskostnader. Høyringsuttalar KVU vart sendt ut til formelle høyringsinstansar og interessentar /organisasjonar. Vi fekk inn 34 uttalar, av desse var 14 frå kommunar /fylkeskommunar. Frå statelege organ fekk vi uttale frå Fylkesmannen i Hordaland, Kystverket og Forsvarsbygg. Fylkesmannen og Naturvernforbundet hadde hovudfokus på vidare ferjedrift framfor ferjefri fjordkryssing. Kystverket presiserte krav om seglingshøgde for bruer medan Forsvarsbygg peika på Bjørnafjorden som Forsvaret sitt unike øvingsområde. Kommunane og interesseorganisasjonane var delte i synet på kva alternativ som var best. Litt over halvparten støtta Statens vegvesen si tilråding om å gå vidare med planlegging av konsept 4 og 5B. Dei andre, som geografisk soknar til ei indre linje, ynskte den indre linja. Bergen kommune gjekk også inn for denne løysinga. Alle kommunar gjekk i mot vidare ferjedrift i ei eller anna form. Ekstern kvalitetssikring, KS1-rapport Samferdsledepartementet gav Dovre /TØI oppdraget med å kvalitetssikre KVU for E39 Aksdal Bergen. I tillegg til resultat viser tabellen under føresetnadene som vart lagde til grunn i KVU-arbeidet og det konsulenten nytta i sine vurderingar. Finansdepartementet sine retningslinjer tilsa ein analyseperiode på 25 år og ei kalkulasjonsrente på 4,5 %. Dette la vi til grunn i KVU. Dovre /TØI meinte det var meir riktig å bruke ein analyseperiode på 40 år og kalkulasjonsrente på 2,2 %. Med ulike føresetnader får vi ulike resultat i KVU og KS1. 5

241 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU KVU KS1 Analyseperiode 25 år 40 år Diskonteringsrente 4,5 % 2,2 % Nettonytte 4c Nettonytte 4d Nettonytte 5b -4,6/ 7,1* / 5,8* 1,5/ 7,4* 27,5 21,2 29 Nettonytte pr budsjettkrone 4c Nettonytte pr budsjettkrone 4d Nettonytte pr budsjettkrone 5b -0,25/ 0,38* /0,71* 0,13 0,48* Måloppnåing (best) 4c 4c *) oppdaterte tal (SVV) våren 2012 i samband med NTP-framlegg Vi gjorde nye nytteberekningar for KVU våren 2012 i samband med NTP. I KVU brukte vi versjon 6.3 av Effekt, i NTP nytta vi versjon Den nye versjonen gav vesentleg betre nytte for alle konsepta. 1,0 1,7 1,4 KS1-konsulenten har ei god vurdering av heile KVU en, men fokuserer på si eiga vurdering av samfunnsøkonomi. Dei legg inn andre føresetnader enn det etaten har. Rapporten har ei god samanstilling av eigne resultat og resultata frå KVU. Denne samanstillinga viser på ein klar måte kor stor betydning berekningsføresetnadene har, særleg for resulterande nytte. Konsulenten har berekna at konsept 4d med ferje Rekstern Os gir størst nytte pr. investert krone, men anbefalar likevel konsept 4c med flytebru. Dette fordi dette konseptet gir vesentleg betre måloppnåing enn 4d, og at konseptet er betre enn det indre konsept (5b) i forhold til bu- og arbeidseffektar. Konsulenten meiner prosjektet bør byggast raskt. Midtre konsept (4c) Frå Jektevik og nordover til Leirvåg følgjer vi dagens 2-felts veg ca. 14 km til Leirvåg. Strekninga må på sikt erstattast av ny veg, men i første fase kan vi bruke vegen slik den ligg. Frå Leirvåg føreslår vi å krysse Langenuen med bru over til Tysnes. Spennet vil vere på ca m. Vegen går vidare nordover med kryssing av Bårdsundet noko lenger vest enn der ein kryssar i dag. Både Tysnes og Rekstern er sårbare område, og vi føreslår å trekke linja lenger vest i høve til forslaget i KVU. På Rekstern unngår vi busetnad og hytteområde, og det vil ligge godt til rette for ei eventuell framtidig bruløysing mot Austevoll. Frå nordenden av Rekstern kan det byggjast bru over til Os. Her kan det også etablerast midlertidig ferjekai (konsept 4d). Vi har trekt brukryssinga lengst muleg vestover for ikkje å gripe for mykje inn i Forsvaret sitt øvingsområde. Brua over Bjørnafjorden vil vere ca. 5 km lang. Ei sideforankra flytebru vil ha ein flytedel på 4,2 km og ein hengebru- eller 6

242 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU skråstagbru på nordsida av fjorden med fri seglingshøgde på 45 m. Frå Søre Øyane og innover mot Os blir det veg i dagen og bruer, kanskje nokre korte tunnelar av miljøomsyn. Vi kan tenke oss ei påkopling direkte frå vest i krysset ved Svegatjønn, alternativt kan vi kome inn til dagens ferjekaiområde på Halhjem og gå med tunnel under busetnaden derifrå til Moberg og følgje dagens veg til Svegatjønn. Utanom eventuelle korte miljøtunnellar tenker vi oss totalt tre doble tunnellar i dette konseptet, med omlag 4,5 km samla lengde. Går ein vidare med planlegging av dette alternativet, må ein vurdere fleire trasear i ein KDP /KU-prosess. Indre konsept (5b) Også i dette alternativet har vi sett nærare på linjeføringa. Her er det først og fremst kultur- og naturmiljø ein må ta omsyn til. Frå Jektevik går vi med hengebru med eit hovudspenn på knapt 1200 m over Langenuen til Tysnes. Vidare følgjer vi austsida av Tysnes over Luksund og gjennom Fusa. Vi tenkjer å gå bak Eikelandsosen og krysse Ådlandsfjorden og Samnangerfjorden med bruer via Bogøya. I ein eventuell vidare planfase etter Plan- og bygningslova må ein ha fokus på tilpassing av standard og geometri i høve til eit svært krevjande terreng og omsynet til kulturminne og naturmiljø. Vi anslår ca. 20 doble tunnellar med til saman 26 km lengde, det utgjer knapt 40 % av strekninga mellom Stord og Os. Inn mot Os kan vi i utgangspunktet tenkje oss å gå direkte til Endelausmarka. På grunn av det verna Os-vassdraget er det lite sannsynleg at dette blir muleg, så forslaget vårt nå er ei påkopling i krysset ved Svegatjønn. Bortsett frå tunnelen ved Eikelandsosen kan vi ikkje gjere oss bruk av eksisterande veg, bruer eller tunnelar. I arbeidet med KVU kom spørsmålet om å gå direkte vidare nordover mot Arna opp. Går ein vidare med planlegging av det indre alternativet gjennom Fusa vil spørsmålet kome opp att, og det kan vurderast saman med andre alternativ i ein KDP /KU-prosess. 7

243 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 2. Ny kunnskap frå prosjektet Ferjefri E39 Fjordkryssingar Kan Bjørnefjorden kryssast med bru? Dette er eit sentralt spørsmål i KVU for E39 Aksdal Bergen, og det er eit spørsmål som delprosjekt Fjordkryssingar ved hjelp at intern og ekstern bruekspertise har sett nærare på. Dei har vurdert og kome fram til at følgjande brutypar kan nyttast: Hengebru med eitt hovudspenn Hengebru i to (eller fleire) spenn, fundamentert på TLP (flytande plattform forankra i botn) midtfjords Sideforankra flytebru Endeforankra flytebru Rørbru Kostnadene varierer frå 9 til 22 mrd.kr der sideforankra flytebru er det billegaste og hengebru i eitt spenn er det dyraste. Alternativa er ikkje optimaliserte med omsyn på kostnader. Sjølv om det ikkje er bygd tilsvarande bruer nokon stad i verda er vi trygge på at dette teknisk let seg gjere. Vi har gode erfaringar med Nordhordlandsbrua, endeforankra flytebru, som i si tid vart bygd utan erfaring frå samanliknbare prosjekt. Norge har stor kompetanse frå utbyggingane i Nordsjøen, der vi mellom anna har bygd og forankra flytande konstruksjonane på store djup. Konstruksjonane har vore i drift i opptil 20 år. Delprosjekt Fjordkryssingar har hatt eit eige oppdrag på kryssing av Bjørnafjorden. Resultat frå dette arbeidet er dokumentert i rapport (vedlegg). Før ein kan starte detaljprosjektering og bygging av ei bru over Bjørnafjorden må det gjennomførast ein del grunnlagsarbeid: Vind-, straum- og bølgjemåling Botnundersøkingar i fjorden ROS-analyse i forhold til skipskollisjonar Analyse- og berekningsverktøy (NTNU) Modellkøyring, testar Utarbeiding av regelverk Vi tenker å utvikle to-tre teknologisk ulike brualternativ i ein innleiande fase før vi tek avgjerd om kva teknologi som skal nyttast. Samfunn I KVU gjennomførte NHH /SNF eit arbeid for oss der dei såg på nytten av å få eit fast samband mellom Stord og Bergen, ut over den nytten som kjem fram i tradisjonell nytte /kostnadsanalyse ved hjelp av programmet Effekt. Resultatet vart oppsiktsvekkande. Nytten av den midtre linja med bru over Bjørnafjorden gav vesentleg meir nytte enn ei indre linje gjennom Fusa. NHH/SNF har gjort berekningar basert på Wennables klyngeteori, der gevinsten gjennom utvida/kjeda arbeidsmarknader gjev ein gevinst for alle som er innan klynga (ikkje berre dei som er 8

244 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU direkte berørte av utvida pendlingsområde). Arbeidsmarknadane på Stord og i Bergen sør vil ha gjensidig nytte av kvarandre. I prosjektet Ferjefri E39 har NHH /SNF gjort tilsvarande analyser for Møreaksen. Cowi har gjort berekningar av klyngeeffektar basert på vurdering av elastisitetar i høve til utvida arbeidsmarknad og Vista Analyse har også vurdert meirnytte, men med ein annan metodikk. NOU 2012:16 vurderer Meirnytte, men dei anbefalar ikkje å implementere dette i metodikken for samfunnsøkonomisk berekning. Dei konkluderer med at store infrastrukturprosjekt kan føre til netto ringverknader for arbeidsmarknad og inntekter, men storleiken er vanskeleg å anslå og kan ikkje gjerast med standard metodikk. Dette må analyserast spesielt for kvart prosjekt som eit tillegg til den samfunnsøkonomiske nytten. Ny kunnskap frå prosjektet Ferjefri E39, KS1-konsulenten sine vurderingar, andre konsulentvurderingar og konklusjonane i NOU 2012:16 indikerer at vesentlege regionale verknader av prosjektet er sannsynleg. Desse er vesentleg større for midtre linje enn for den indre linja. Dette samsvarar med vurderingane våre i KVU. Energi Prosjektet Ferjefri E39 konkluderer med at det er indikasjonar på at potensialet for å produsere kraft frå vind, straum og særleg bølgjer i tilknyting til bruer er stort. For å kunne gjere vurderingar av lønsemd meiner prosjektet at vi bør få fram miljødata for straum, vind og bølgjer i Boknafjorden, Moldefjord og Bjørnafjorden. Dersom det blir aktuelt med straumproduksjon i tilknyting til ei bru over Bjørnafjorden kan dette ettermonterast. Brua kan byggast uavhengig av vidare utvikling av energiaspektet. Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer Dette delprosjektet har mellom anna sett på korleis ein kan få ned planleggings- og byggetida i store vegprosjekt. Dei vurderer statleg områdereguleringsplan som eit nyttig verktøy når fleire kommunar inngår i planområdet. På bakgrunn av ein godkjend områdereguleringsplan engasjerer ein entreprenør, og vidare detaljregulering kan då skje parallelt med teknisk detaljering. Tidleg kontrahering av entreprenør på denne måten føreset at KS2 blir framskunda og gjennomført med områdereguleringsplanen som grunnlag. Arkitekturstrategi I prosjektet Ferjefri E39 er det sagt følgjande om arkitektur: I «arkitektur.nå» - norsk arkitekturpolitikk går regjeringen inn for å løfte arkitekturfeltet og betydningen av dette både nasjonalt og internasjonalt. Tretten ulike departementer skal bidra til at staten skal være et forbilde. I tråd med Statens vegvesen sin egen arkitekturstrategi er «Ferjefri E39» et prosjekt med store utfordringer og muligheter samtidig som det er en unik mulighet til å skape arkitektur og ingeniørkunst i tråd med de føringer Regjeringen har gitt. 9

245 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU De norske fjordene er en sterk merkevare i reiselivssammenheng. Utformingen av fjordkryssingene kan tilføre dette prosjektet en merverdi, og forsterke identiteten. Den kanskje mest berømte bro i verden; Golden Gate Bridge, er et eksempel på hva utformingen av en bro kan tilføre et sted av identitet hvis dette blir gjort på riktig måte. For strekninga mellom Aksdal og Bergen er utfordringa stor når det gjeld å ta omsyn til verdiane i kulturmiljø og kulturlandskap. Arkitektur omfattar alle menneskeskapte omgjevnader, og arkitektur skal nyttast som verkemiddel for å utvikle gode løysingar som grunnlag for val av trasear og tekniske anlegg, eller forkasting av løysingar som ikkje har rett kvalitet. Kvaliteten i løysingane ligg i om nye bygg og anlegg spelar samen med, og tek omsyn til, historiske verdiar (både landskap og miljø) som kjelder for oppleving og forståing av felles kultur og identitet i tilstrekkeleg grad, eller ikkje. Nye anlegg skal gje kvalitetar som gjer at målet med reisa ikkje berre blir å koma fram, men ei god oppleving undervegs. Veganlegget skal også opplevast som godt for dei som bur eller oppheld seg langs vegen. 10

246 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 3. Føresetnader Samfunnsmål Følgjande samfunnsmål vart utarbeidd i KVU og stadfesta i samferdsledepartementet: Haugalandet og Sunnhordland skal i 2040 vere tidsmessig knytt nærare saman med Midthordland. Stavanger- og Bergensområdet skal i 2040 vere knytt nærare saman. Samfunnsmålet står fast. I KVU kom vi fram til at det midtre konseptet (4c) har god og det indre konseptet (5b) nokså god måloppnåing. Skilnaden i lengde er ca. 25 km. Tabellen under viser tidsforskjellen mellom midtre (4b) og indre (5b) linje ut frå kva gjennomsnittleg køyrefart ein legg til grunn. 70 km/t 80 km/t 90 km/t Tidsforskjell mellom 4c og 5b 21 min 19 min 17 min For heile strekninga mellom Aksdal og Bergen /Os kan vi oppnå ei innkorting i reisetid på min, avhengig av alternativ. Mellom Aksdal og Stord vil køyretida vere den same for dei to konsepta. Vi kan oppnå ei innkorting her i køyretid på min i høve til dagens situasjon. Effektmål Frå KVU hadde vi følgjande effektmål: Reduserte avstandskostnader mellomregionane og mellom Stavanger- og Bergensområdet: Avstandskostnadene mellom Stord og Bergen skal reduserast med 40 % for lette køyretøy. Avstandskostnadene mellom Aksdal og Bergen skal reduserast med 40 % for tunge køyretøy. Konsepta skal legge til rette for utvikling av bu- og arbeidsmarknadsregionar. Midtre linje (4c) fekk god måloppnåing for alle punkta, medan indre linje (5b) fekk god måloppnåing for lett bil og middels måloppnåing for tung bil og for bu- og arbeidsmarknadsregionar. Trafikale verknader Vi får noko høgare trafikktal i forhold til tidlegare berekningar. I KVU nytta vi modellversjon 80 av TRAMODBY medan vi no nyttar versjon 100. Linjene er justerte noko, og det er lagt inn skilta fart på 100 km/t i midtre linje, 4c. I indre linje er det lagt inn skilta fart på 90 km/t frå Stord til Eikelandsosen og 100 km/t vidare til Os. I KVU brukte vi 80 km/t som skilta fart. Alle berekningane er gjort utan bompengar. Vi har gjennomført trafikkberekningar for åra 2018 og I modellen er det berekna ein årleg trafikkvekst frå 2010 til 2018 på 4 % på ferjestrekninga Sandvikvåg Halhjem. Vidare får vi ein årleg trafikkvekst på ca. 1,3 %. Dette er ein relativ låg vekst, men den er i tråd med dei generelle NTP-prognosane. I berekningane er det berre lagt inn ny veg mellom Stord og Os, ikkje frå Aksdal til Os. Svegatjørn Rådal ligg inne, men Rogfast er ikkje med. Erfaringstala våre frå ferjeavløysingsprosjekt på E39 tilseier ein årleg trafikkvekst på 3,5-5,5 % dei 10 11

247 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU første åra. Vidare blir trafikkveksten redusert med 1 % pr. tiår. Tala frå modellen blir såleis noko lågare på lang sikt enn ved framskriving av erfaringstal. Karta under viser dei nye trafikktala i 2040 samanlikna med det vi hadde i KVU: Trafikktal i KVU for 4c Trafikktal i KVU for 5b K4c, ÅDT 2040, nye tal K5b, ÅDT 2040, nye tal 12

248 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU Mellom Aksdal og Stord har vi berekna ei trafikkmengde på ca køyretøy i døgnet. Dagens vegnett ligg til grunn i dette talet. Framtidig trafikk som følgje av Rogfast er ikkje med i nokon av berekningane. Standardkrav Vegens funksjon og forventa trafikkmengde er dimensjoneringskriterie for val av vegstastandard i Norge. E39 har ein klar overordna transportfunksjon som transportåre på Vestlandet. Med ferjefri veg frå Stavanger til Bergen ventar vi ein stor trafikkauke. Dette fordi reisetid og -kostnad i dag gjev stor reisemotstand, og erfaringstala våre viser ein stor trafikkauke på E39 dei seinaste åra. Med hjelp av trafikkmodell (DOM) bereknar vi framtidige reiser. Reisene er sett saman av korte reiser (berekna i regional modell - RTM) og lange reiser (berekna i nasjonal modell - NTM). Berekningane viser ei trafikkmengde (ÅDT) i 2040 på ca i midtre linje mellom Stord og Os. For indre linje er tala ca mellom Stord og Eikelandsosen, og ca mellom Eikelandsosen og Os. I KVU la vi til grunn standardklasse S5 (ÅDT ) med 12,5 m brei veg og fartsgrense på 90 km/t. I dette ligg det inne midtrekkverk mellom køyrebanene. For å få god trafikkavvikling og forbikøyringstilhøve la vi til grunn vekslande forbikøyringsfelt (3 felt) på store delar av strekninga. Breidda på desse strekningane vart då 14,5m. Profil av vegbana, standardklasse S5 I KVU låg trafikken i midtre alternativ (4c) heilt på grensa til ei ny standardklasse (ÅDT 12000). Med oppdaterte trafikktal ser vi at det vil vere meir riktig å gå opp til standardklasse S8 (ÅDT ) med 19 m brei veg og fartsgrense på 100 km/t. Profil av vegbana, standardklasse S8 For det indre alternativet er trafikkmenga berekna noko lågare mellom Stord og Eikelandsosen. På denne strekninga legg vi difor S5 til grunn, som i KVU. Trafikkmengda tilseier at ein kan bygge enkle tunnelløp i første omgang, for så å bygge løp nr.2 når trafikkmengda kjem over Mellom Eikelandsosen og Os legg vi S8 til grunn. Mellom Aksdal og Stord tilseier trafikkmengda S8. 13

249 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU Vi legg til grunn: Dimensjoneringskriterium: Standard S8 Standard S5 Dimensjonerande fart 100 km/t 90 km/t Minste 700 m 350 m horisontalkurvatur Tal felt 4 2/3 Vegbreidde 19 m 12,5 /14 m Tunnelar Doble løp, T9,5 eller T10,5 Enkle løp T10,5 byggetrinn I, doble løp når trafikken > 8000 Bruer Doble køyrebaner To felt med midtdelar Forsvaret Bjørnafjorden er eit viktig øvingsområde for Forsvaret. I utgangspunktet ynskjer dei difor ikkje bru over fjorden. Av ulike bruløysingar er hengebru det beste alternativet for dei. Dette er den dyraste bruløysinga og difor minst aktuelt for Statens vegvesen å gå vidare med slik vi ser det no. Vi har difor hatt ein dialog med Forsvaret, og dette spørsmålet blir no avklart på departementsnivå. 14

250 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 4. Prissette verknader Kostnader og nytteverdi I KVU berekna vi kostnader for veg og tunnelar grovt. Dei lange brualternativa over Bjørnafjorden vart vurderte noko nøyare i Anslag (metodikk for berekning av kostnader). Etter å ha sett nærare på både ein midtre og ein indre trase i høve til plassering i landskapet, nødvendige brukryssingar og tunnellar, fann vi det riktig å gjennomføre eit Anslag på eit grovt nivå. Resultatet av dette er vist i tabellen under saman med kostnadstala frå KVU. Medan KVU-tala er i 2011-kr er tala frå tilleggsutgreiinga i 2012-kr. Aksdal Stord: KVU Tilleggsutgreiing Stord Bergen: KVU Tilleggsutgreiing Jektevik Os: Tilleggsutgreiing - Veg - Tunnel - Bruer og konstr - Byggherre mm. 3,3 mrd.kr 5 mrd.kr 15,8 mrd.kr 20,8 mrd.kr 4c 5b1 5b2 5b3 19,3 mrd.kr 1,3 mrd.kr 1,3 mrd.kr 13,8 mrd.kr 2,6 mrd.kr 3,3 mrd.kr 5 mrd.kr 8,9 mrd.kr 20,5 mrd.kr 19,0 mrd.kr 2,0 mrd.kr 6,8 mrd.kr 7,5 mrd.kr 2,8 mrd.kr 3,3 mrd.kr 5 mrd.kr 8,9 mrd.kr 19,7 mrd.kr 18,2 mrd.kr 1,9 mrd.kr 6,8 mrd.kr 6,9 mrd.kr 2,7 mrd.kr 3,3 mrd.kr 5 mrd.kr 8,9 mrd.kr 17,0 mrd.kr 15,5 mrd.kr 1,9 mrd.kr 4,1 mrd.kr 6,9 mrd.kr 2,6 mrd.kr *) Heiane på Stord **) Strekninga Aksdal Bergen er berekna, og det er nytta ein eldre versjon av programmet Effekt (6.3) I tabellen over har ulike alternativ for indre linje: 5b1: Standard S8 heile vegen frå Stord til Os. Det vil seie fire felts veg, doble tunnelar og planskilte kryss 5b2: Standars S8 frå Eikelandsosen til Os. S5 med doble tunnelløp og planskilte kryss frå Stord til Eikelandsosen. 2/3 felts veg. 5b3: Som 5b2 men med enkle tunnelløp i første byggetrinn. Byggetrinn to når trafikken kjem over Frå Aksdal til Stord (Jektevik) er kostnaden nå 6,5 mrd.kr. Av dette utgjer oppgraderinga av strekninga Leirvik (Heiane) Jektevik ca. 1,5 mrd.kr, og nytt løp i Bømlafjordtunnelen ca. 1 mrd.kr. Grunnen til at vi har fått ein såpass stor kostnadsauke er høgare standard og noko meir tunnel. Alle bruene i midtre linje ligg no inne med fire felt, i KVU var det berre brua over Bjørnafjorden som hadde det. For indre linje har vi fire felt på bruene over Ådlandsfjorden og Samnangerfjorden, medan dei andre bruene har to felt med midtdelar. Dette gjev ein kostnad på 18,2 mrd.kr. Det er denne kostnaden som ligg til grunn i Effekt-berekningane (under). Dersom vi bygger alle bruene og vegen i dagen med fire felt får vi ein kostnad på 19 mrd.kr. Som eit første byggesteg kan ein ha eit-løps tunnelar mellom Stord og Eikelandsosen. Kostnaden med kjem då ned på ca. 14 mrd.kr. Med oppdaterte trafikk- og kostnadstal har vi køyrt nye berekningar i programmet EFFEKT, versjon Vi har nytta 40 års berekningstid, 4 % kalkulasjonsrente og gjort berekningar med og utan 15

251 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU bompengar. Samanlikningsår er Tabellen under viser resultata med Netto nytte ut frå inntekter og utgifter: Resultat frå køyring av EFFEKT, Stord (Jektevik) - Os: (2014-kr) Midtre linje, 4c utan bomp Midtre linje, 4c med bomp Indre linje, 5b utan bomp Indre linje, 5b med bomp Trafikantnytte 41,2 mrd.kr 27,7 mrd.kr 33,1 mrd.kr 21,5 mrd.kr Utgift for det offentlege -17,3 mrd.kr -11,0 mrd.kr -15,9 mrd.kr -11,2 mrd.kr Samfunnet for øvrig -2,2 mrd.kr 0,4 mrd.kr -1,6 mrd.kr 0,2 mrd.kr Netto nytte: 21,8 mrd.kr 17,0 mrd.kr 15,6 mrd.kr 10,5 mrd.kr NNB =Netto nytte pr.budsjettkrone 1,27 1,54 0,98 0,94 Dette er svært høge nyttetal, faktisk på nivå med det KS1-konsulenten kom fram til. Det midtre konseptet er no blitt mest lønsamt, det skuldast som nemnt den relativt høgare kostnadsauken på den indre linja. Bompengepotensiale Prosjektet er mest lønsamt utan bompengar. Det er likevel urealistisk at prosjektet blir gjennomført utan delfinansiering frå brukarane. Vi har rekna på nytten av prosjektet med og utan bompengar, sjå tabell førre side. Sidan E39 erstattar dagens ferje Halhjem Sandvikvåg har vi lagt inn ein bompengetakst tilsvarande dagens ferjetakst på denne strekninga + 40 %. Plassering av bomstasjonar vil bli eit tema i ein eventuell seinare planfase, men i rekneeksempelet vårt har vi lagt det inn ved kryssinga av Bjørnafjorden for 4c og ved kryssinga av Ådlandsfjorden /Samnangerfjorden for 5b. Med desse føresetnadene utgjer bompengepotensialet ca. 7 mrd.kr for midtre alternativ og ca. 5,5 mrd.kr for indre alternativ. Arbeidsmarknad Med nye vegsamband opnar det seg nye høve til busetnad og arbeidsmarknad. Vi vil ikkje få dagpendling mellom Bergen og Stavanger. Mellom Bergen sør og Stord vil ein kunne vente noko pendling, ikkje minst av di ein her har kompetanse- og industrimiljø som har gjensidig nytte av kvarandre. Med den midtre linja kan vi oppnå ein kjeda arbeidsmarknad mellom Bergen og Stavanger. Vi vil ikkje få den same effekten ved den indre linja då kjeden vil bli broten mellom Fusa og Stord. Både Fusa, Tysnes, Rekstern og Austevoll vil kunne bli svært attraktive buområde. 16

252 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 5. Andre verknader /moment Utfordringar i høve til ikkje-prissette faktorar Vi har sett nærare på hovudutfordringar knytt til dei to konsepta 4c og 5b, mellom Jektevik og Svegatjørn. Vurderingane som vart gjort i høve til konfliktpotensiale for dei ulike fagtema i KVU står ved lag. Det er ingen einskilde punkt som kan velte konsepta, det er snarare summen av fleire punkt som kan trenere ein eventuell planprosess: «NIMBY effekten» (Not In My Backyard) er eit vanleg fenomen ved utbyggingsprosjekt. Den skildrar motstand mot endringar i eiga nærmiljø, i motsetnad til om det gjeld «naboen» sitt. Dette prosjektet vil nok møte slike reaksjonar uavhengig av storleiken på tiltaka. Sjølv om det kan opplevast positivt med kortare reisetid, er det få som vil ha vegen gjennom sitt nærmiljø. For mange er stadidentitet knytt til natur og naturopplevingar, og i naturen finn mange ro i ein hektisk kvardag. Inngrep i friluftsområde kan rokke ved stadidentitet til befolkninga og mobilisere til stort engasjement. Med omsyn til naturmiljøet er det fyrst og fremst graden av urørtheit i høve til inngrepsfri natur som skil konsepta. Inngrepsfrie område (INON) har normalt stor verdi for naturmangfaldet og det er knytt stor sårbarheit til desse. Rikspolitiske målsettingar om auka jordvern og vektlegging av grunnlag for vidare drift av jordbruksareal, gjer at ein i planarbeidet må søke å finne løysingar som i minst mogeleg grad beslaglegg produktiv jord. Sentralt ved vurdering av potensielle konfliktar knytt opp mot verdiar og kvalitetar, står særlover som Naturmangfaldlova, Kulturminnelova, og gjennomføring av Den europeiske landskapskonvensjonen. Midtre konsept Tal og frekvens av overgangar i landskapet er utgangspunkt for vurdering av t.d. tåleevne og variasjon. Ytre del av Bjørnefjorden utgjer ein slik overgang. Ved kryssing og nærføring av fjordar og sjøområde er det markert variasjon frå store fjordrom til småskala skjergard. Sentrale landskapskomponentar er knytt til vekslinga mellom natur- og kulturlandskap. Innafor konseptet ligg det einskilde nærmiljø med spreidd busetnad og nokre større nærmiljø med tett busetnad. Det ligg og statleg sikra friluftsområde innafor konseptet. Bårdsundet på Reksteren og den indre skjergard i Os er døme på svært viktige friluftsområde. Det er potensiell konflikt med sårbart vilt og viktige naturtypar på sjølve Reksteren og over øyene vest for Halhjem. Over Reksteren er det mange inngrepsfrie soner (INON), som øyane i Bårdsundet og på vestsida av Reksteren. Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminne. Det er fleire verdifulle bygningsmiljø i Os. Bergkunstlokaliteten på Halhjem er eit automatisk freda einskildobjekt av høg verdi. På Reksteren bør dei automatisk freda kulturminna og bygningsmiljøa kring Bårdsundet reknast som kulturminne av nasjonal verdi. Dei lågareliggande områda har potensiale for funn av automatisk freda kulturminne. Jordbruksareala ligg ofte som ein del av grende- og bygdestrukturen, noko som gjer at produktive areal vert råka ved vegframføring. Topografiske vilkår og busettingsmønster forsterkar ei 17

253 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU differensiert lokalisering av dyrka mark. Konseptet går gjennom omfattande skogområde, og vil krysse vassdrag og vatn. Ved Midtre konsept vert Reksteren landfast, noko som utvilsamt gjer øya utsett for auka press. Samfunnet må difor foreta eit verdival når det gjeld i kva grad ein ynskjer tilrettelegging i urørte, sårbare naturområde, verdifulle friluftsområde og kulturmiljø. Indre konsept Det er mange landskapsovergangar; ved Jektevik, Lukksundet, Sævareid, og Samnangerfjorden. Framtredande landskapsstruktur er grender og jordbrukslandskap som vekslar med skogområde og vatn. Tåleevne og variasjon er også knytt til nærføring og kryssing av fjordar og fjordarmar, samstundes som landskapet endrar seg frå kyst-, til ein meir høgreist fjordkarakter. Fleire nærmiljø med spreidd til middels tett busetnad ligg nær til dagens veg i Tysnes og Fusa. Statleg sikra friluftsområde finn ein t.d. ved Strandvik i Fusa. Lygrepollen er eit viktig friluftsområde i Fusa. Det er potensiell konflikt med viktige naturtypar sør for Onarheim og ved Femangerelva, og i verneområda Børevika på Tysnes og Yddal i Fusa. Særleg Altaneset har store naturverdiar med eit stort område med gamal barskog som overlappar med INON område. Området er viktig beiteområde for hjort. I Os finn vi verneområda Floget og Klyvelia, og Osvassdraget som er verna. Det er mindre potensiale for funn av automatisk freda kulturminne i denne delen av Os. Samanhengar mellom kulturminne og bygningsmiljø bør vektleggast. I Fusa bør ein vektlegge enkeltmiljø og då særskilt kyrkjestadar, bygningsmiljø ved kysten, og dei automatisk freda kulturminna av nasjonal verdi. Bergkunsten på Samnøy bør nemnast særskilt. På den austre delen av Tysnes er det fleire automatisk freda kulturminne av høg verdi. Her er også kyrkjestadar og verdifulle bygningsmiljø. Jordbruksareala ligg i hovudsak i overgangen mellom fjord og fjell, og dei produktive areala er knytt til grende- og bygdestrukturen. Omfattande skogareal ligg innanfor konseptet, og verdiar er mellom anna knytt til treslag, bonitet og større samanhengande skogsområde. Det er mange vassdrag og nedslagsfelt for ferskvatn. Ved Indre konsept er det skissert ein vegstrekning der opp mot 40 % vil ligge i tunnelar, noko som t.d. medfører mange tunnelpåhogg og store landskapsinngrep. Tunnelbygging medfører også trong for deponering av tunnelmasse, ca. 7,5 mill.m3 stein skal plasserast. Tabellen side 21 viser vurderinga av ikkje-prissette tema i dei to konsepta. Ekstremver og klimasoner Endringar i klima med meir ekstremver er noko vi må ta omsyn til ved planlegging og bygging av infrastruktur med lang levetid. Mellom Stord og Bergen er det ingen fjell som skal forserast i alternativa vi vurderer. For det midtre konseptet vil brua over Bjørnefjorden vere den mest utsette strekninga. Ved å setje opp vindskjermar på brua unngår vi stenging utanom dei aller mest ekstreme situasjonane. I slike høve vil det ikkje vere tilrådeleg å ferdast på vegane i det heile. Det har hendt at ei av ferjene 18

254 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU mellom Halhjem og Sandvikvåg har lege i ro på grunn av dårleg vér, dette fordi motoren ikkje har vore i optimal drift. Alle ferjene har aldri vore ute av drift samstundes. Det har vore situasjonar med lokal skodde i ferjekaiområda. Indre linje går gjennom fleire klimasoner. Vi unngår truleg stenging her utanom i svært ekstreme situasjonar. Men, vi vil oppleve periodar då ein kan risikere glatte vegar gjennom Fusa når det lenger ute er tørt og frostfritt. Dette fordi det er meir nedbør og noko kaldare i indre strøk. Framtidige tilkoplingar Midtre linje (4c): Den midtre linja vil vere den beinaste og raskaste for reisande på E39 mellom Stord og Os. I tillegg vil kringliggjande kommunar kunne knyte seg til denne linja, både frå Fusa, Austevoll, Fitjar og Tysnes. Desse armane gjev radikal endring av reisetida mellom dei ulike kommunesentra. Den samfunnsøkonomiske nytten av arm til Austevoll og Fusa er stor. Tilkoplingane vil vere eit fylkespolitisk ansvar. Indre linje (5b): Ei indre linje gjennom Fusa vil kunne få tilknyting til E134 med ny veg dersom ein byggjer ei ny bru o ver Hardangerfjorden med påkopling mot Jonndalstunnelen /Folgefonnstunnelen. Ei linje austover frå Bergen kan også byggast utan at E39 blir lagt via Fusa. Då kan ein fritt vurdere alternativa via E16 /rv 7 Kvamskogen og E39 via Os /Fusa opp mot kvarandre. Kollektivtransport og sykkel Med eit utbygd firefelts vegsystem ligg det godt til rette for effektivt kollektivtransport med buss mellom Stavanger og Bergen. Reisetida frå sentrum til sentrum kan bli 2 ½ time med ein direktebuss med få stopp. Dette vil kunne avlaste dei 15 flyrutene kvar veg mellom dei to byane. Flya har i dag ca. 60 % av personreisene. Hurtigbåten har to daglege avgangar, reisetida er ca. 4 ½ time. Kystbussen har med betra komfort dei seinare åra fått fleire reisande, trass i lang reisetid. Vi må gå ut frå at standarden på busstilbodet blir betre, med mellom anna stabil nett-tilgang som kan gjere det muleg å jobbe under vegs. Buss kan bli eit attraktivt, økonomisk og miljøvenleg reisemiddelval. Med bygging av ny E39 vil eksisterande veg bli nedklassifisert til lokalveg. Dette vegnettet må tilretteleggast for sykkel. Bruene på nye E39 vil ha eigne gang- /sykkelbaner. Desse må koplast opp til dagens vegnett slik at ein får eit samanhengande godt sykkelvegnett. 19

255 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU Planleggings- og byggetid For fleire av høyringsinstansane har realisme i prosjektet og forventa planleggings- og byggetid vore avgjerande. Vi har difor sett nærare på kva vi treng av planleggings- og byggetid for dei to alternativa. Før ein kan starte eventuell bygging må vi gjennomføre følgjande fasar: Avklare om det skal utarbeidast kommunedelplan(ar) eller ein statleg områdereguleringsplan. Vel vi det siste, meiner vi Miljøverndepartementet må godkjenne planen. Planinnhald og planprosess vil vere det same anten ein vel kommunedelplan eller statleg områdereguleringsplan. Planprogram utarbeiding og godkjenning. Kommunedelplan /statleg områdereguleringsplan med KU. Utarbeiding og godkjenning. Reguleringsplan utarbeiding og godkjenning. Grunnerverv og teknisk planlegging (prosjektering) Tabellen under side viser vår vurdering av planleggings- og byggetida for dei to konsepta. I tillegg viser kollonna heilt til høgre planleggings- og byggetid for brua over Bjørnafjorden. Planlegging og bygging av veg og tunnelar Avklaring VD med SD og MD om statleg områdereguleringsplan Indre, 5b Tid År Midtre, 4c Tid År Bru over Bjørnafjorden førebuing og bygging? 2013? 2013 Måle vind, bølgjer, sjekke botn, starte prosjekt på NTNU. ROS-analyse. Utarbeide planprogram 1-2 år år 2014 Godkjenning planprogram ½ år ½ år Berekningar og Kommunedelplan(ar) eller 2-3 år år områdereguleringsplan m/ KU Planhandsaming, ½ -1 år ½ -1 år eventuelt konkurransegrunnlag Reguleringsplan, utarbeiding og behandling Grunnerverv og prosjektering 2 år 2 år Bygging av vegar, bruer og tunnelar modelltesting. Utarbeide regelverk. Val av brutype. 2-4 år år 2018 Detaljprosjektering av brua 4 år 4 år Bygging av brua (2-3 år) Ferdig Brua kan vere ferdig 2023* *) går ein for rørbru treng ein truleg to år meir, dvs ferdig 2025 Dette er til dels optimistiske anslag av tidsbruken. Vi meiner planleggingstida for ei indre linje er lenger enn for midtre linje, då det er ei lengre strekning med mange utfordringar. Det vil vere ulike meiningar om kvar vegen skal gå vidare etter kryssinga av Samnangerfjorden, så fleire linjer må truleg utgreiast. Bygging av bru over Langenuen vil vere dimensjonerande i høve til byggetid. Tabellen viser at det ikkje er planlegging, prosjektering og bygging av ei eventuell bru over Bjørnafjorden som er tidskritisk. I praksis vil ein utsetje byggestarten av brua slik at bru og vegar er ferdige samtidig. Det er laga eit notat som meir i detalj omtalar planleggingstid (vedlegg). 20

256 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 6. Drøfting og tilråding Samanlikning av midtre (4c) og indre linje (5b) I tabellen under har vi samla nokre nøkkeltal for lettare å kunne samanlikne dei to alternativa mellom Stord og Os: Midtre linje (4c) Indre linje (5b) Veglengde 45 km 70 km Tunnell - % 4,5 km 10 % 26 km 38 % Bruer Samla lengde Bjørnafjorden 11 stk 9,7 km 5 km 9 stk 6,4 km Prissette verknader Kostnader Aksdal Stord (Jektevik) *) Kostnader Stord (Jektevik) Os Netto nytte Netto nytte /budsjettkr. Bompengepotensiale Ikkje-prissette faktorar ***) Nærmiljø /friluftsliv Kulturminne Naturmiljø Landskapsbilde Naturressursar (jord- og skogbruk) Andre verknader /moment Ekstremver og klimasoner Arbeidsmarknad Framtidige tilkoplingar Kollektivtrafikk (buss) Sykkel Minimum planleggings- og byggetid Etappevis utbygging Forsvaret (i følgje uttale) 6,5 mrd.kr 19,3 mrd.kr 21,8 mrd.kr 1,27 7 mrd.kr år ,5 mrd.kr 15,5 / 18 / 19 mrd.kr** 15,6 mrd.kr 0,98 5,5 mrd.kr år - 0 *) Inklusiv ekstra løp i Bømlafjordtunnelen, 1 mrd.kr **) 2 felt Stord Eikelandsosen (eit løps tunnel) og 4 felt Eikelandsosen Os / 2 felt Stord Eikelandsosen (to løps tunnel) og 4 felt Eikelandsosen Os / 4 felt heile strekninga. Nytteberekningar til alternativet med utheva skrift. ***) Vurderingar av ikkje-prissette konsekvensar er gjort med utgangspunkt i føringar som er nedfelt i Handbok 140, Konsekvensanalysar. Sidan ein KVU er på eit strategisk nivå, er føringane i handboka for detaljerte, og det er gjort tilpassingar ved å bruke ein sju-delt skala i staden for nidelt skala ved vekting. Tabellen neste side viser skilnader i ÅDT, standard, kostnads- og nyttetal i KVU samanlikna med med nye tal. 21

257 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 22

258 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU Tilråding Statens vegvesen tilrår å gå vidare med planlegging av midtre linje, med bru over Bjørnafjorden, mellom Stord og Os. Dette er grunngjeve ut frå følgjande: Mellom Stord (Jektevik) og Os er den midtre linja, med bru over Bjørnafjorden, 25 km kortare enn den indre linja gjennom Fusa. Den indre linja er ca. 70 km lang, der 26 km vil ligge i tunnel (nær 40 % av strekninga). Den midtre linja har ei lengde på ca. 45 km der brua over Bjørnafjorden utgjer 5 km. Om lag 4,5 km vil vere tunnel (10 %). Den midtre linja gjev høve til gode framtidige tilknytingar til kommunane Austevoll, Tysnes, Fitjar og Fusa. Trafikkberekningane syner at det er fleire som vil køyre ei midtre linje enn ei indre. Dette indikerer at det er fleire som får nytte av ei midtre linje. Måloppnåinga er betre for det midtre alternativet på grunn av kortare reisetid. Ved ein gjennomsnittsfart på 90 km/t er skilnaden 17 minutt. Den midtre linja har ein større gevinst i høve til utvida bu- og arbeidsmarknadsområde då ein oppnår ein kjeda bu- og arbeidsregion frå Bergen til Stavanger. Kostnadsskilnaden mellom dei to linjevala er liten, og på grunn av vesentleg kortare strekning får det midtre alternativet ein høgare netto nytte /samfunnsøkonomisk lønsemd. Begge linjene har utfordringar i høve til kulturminne og naturmiljø. Konfliktpotensialet for friluftsliv /nærmiljø er størst for den midtre linja, og landskap, jord- og skogbruk er størst for den indre. For den indre linja vil det vere ei stor utfordring å plassere 7,5 mill. m3 tunnelstein. (Dette tilsvarer 100 fotballbaner i meters høgde.) Vidare planlegging og bygging Vi vil tilrå at det blir starta planlegging etter Plan- og bygningslova for heile eller delar av strekninga Aksdal Bergen. Om det er opprusting av eksisterande veg mellom Aksdal og Stord eller ny veg frå Stord til Os som bør kome først, er eit økonomisk og politisk spørsmål. Statens vegvesen vil ikkje tilrå ei midlertidig ferjekailøysing på Rekster ut frå kostnader og store naturinngrep utan nytte etter at ferjeperioden er omme. For det tilrådde alternativet er det lite å spare på ei etappevis utbygging mellom Stord og Os. Strekningane Jektevik Leirvåg og Halhjem Svegatjørn kan eventuelt takast i eit seinare byggetrinn, men det er relativt små kostnader knytt til desse strekningane. Seinare utbyggingssteg kan vere tilknyting til kommunane Austevoll, Tysnes, Fitjar og Fusa. 23

259 E39 Aksdal Bergen, Tilleggsutgreiing til KVU 7. Referansar og vedlegg Uprenta vedlegg: 1. Rapport om kryssing av Bjørnafjorden 2. Notat om planleggingstid 3. Kostnadstal 4. Trafikktal og Effekt-berekningar 24

260 KVU E39 Aksdal Bergen

261 Ferjefri E39 Indre trase gjev mest samfunnsnytte både lokal og nasjonalt Det overordna målet for NTP er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målsetjinga bak Nasjonal transportplan må liggja til grunn når ein skal vurdera samferdsleprosjekt. I særleg grad gjeld dette for store nasjonale satsingar som ny ferjefri E39 Kristiansand Trondheim. Val av trase vil gje tunge premissar for framtidig utvikling og samhandling i heile Hordaland. Traseval er avgjerande når det gjeld å knyta fylket tettare saman aust-vest og for tilkopling til E134, den sørlege delen av Austlandet og E6 ut av landet. I tillegg gjev den fleire alternativ for effektiv og miljøvennleg framføring av E39 nordover I Tilleggsrapport for E39 for delstrekkja Aksdal Bergen går Statens vegvesen inn for at traseen bør gå med bru over Bjørnefjorden. Reisetid mellom Stord og Bergen er hovudargumentet for dette valet. Etter vår meining vil den indre traseen vera meir i samsvar med dei overordna måla som ein finn på side 21 i framlegg til Nasjonal transportplan I Hovudmål 1 heiter det mellom anna samferdselsutviklinga skal. styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Ytre trase vil vera med på å forsterka sentraliseringa i Hordaland. Me ser at midtre og indre Hordaland har ei vesentleg svakare vekst enn ytre strøk av Hordaland. Eit lite effektivt kommunikasjonssystem er ein vesentleg faktor som påverkar denne utviklinga. For Bergensregionen medfører auka vekst til manglande areal til busetnad og næring. Den indre traseen av ferjefri E39 vil i tillegg til å gje ein langt betre kommunikasjon nord / sør - også gje ei vesentleg innsparing på reisetida mellom indre og midtre Hordaland og Bergensregionen. Ved denne framføringa vil Bergensregionen innanfor 1/2 time bli utvida med nytt areal som strekkjer seg heilt inn til Hardangerfjorden. Den indre traseen vil såleis i stor grad både fremme regional utvikling og bidra til å opprettholde bosettingsmønsteret og vidareutvikle dette. Det er ikkje grunn til å tru at 15 minuttar lenger reisetid på den indre traseen mellom Stord og Bergen vil hindra den positive utviklinga som me ser i kystområdet av Hordaland. Derimot vil vi framhalda at val av indre trase vil vera positivt for Bergensområdet, samstundes som den gjev sterke impulsar til ny utvikling i midtre og indre strøk. Den indre traseen vil gje raskt og god påkopling for midtre og indre Hordaland. Den opnar for å redusera reisetida til Bergen for deler av Ullensvang og Kvam, Odda, Jondal, Kvinnherad og Fusa frå ein halv til i overkant av ein time i framtida. E134 over Haukeli er den mest trafikkerte, viktigaste og raskaste vegen vest aust for å nå viktige næringsområde i Grenland, det sørlege Austlandet og mot E6 og kontinentet. Planlagde utbetringar på E134 vil redusera reisetida og gjera dette vintersikre vest aust sambandet enno betre. Det er elles verdt å merka seg at Norges lastebileierforbund avd Hordaland sterkt prioriterer eit opprusta samband over Haukeli. Lastebileigarforbundet har i sine uttaler også gått klart inn for den indre traseen. Den indre traseen vil gje grunnlag for spanande alternative løysingar nord sør utanom den miljøutsette Bergensdalen. Med midtre trase vert denne mogelegheita avskoren.

262 Den indre trasèen er og mogeleg å byggja billegare om ein ikkje legg eit svært langsiktig behov for firefelts motorveg til grunn. Dette vil vera med på å gje økonomisk handlefridom til å prioritera andre viktige samferdsleprosjekt. Ordførarane som har skrive under dette skrivet vil be Departementet og Regjeringa om å leggja til grunn breiast mogeleg samfunnsnytte når trase for E39 mellom Stord og Bergen skal veljast. Me er ikkje i tvil om at den indre traseen vil tena den interne kommunikasjonen i Hordaland best. Denne traseen gjev også den beste løysinga nasjonalt med tanke på gode kombinerte løysingar nord sør og aust - vest. Odda John Opdal Jon Larsgard Hans Vindenes Odda kommune Jondal kommune Fusa kommune Synnøve Solbakken Marit Aksnes Aase Solfrid Borge Kvinnherad kommune Samnanger kommune Ullensvang herad Asbjørn Tolo Hans Petter Thorbjørnsen Anved Johan Tveit Kvam herad Ulvik herad Eidfjord herad Ingebjørg Winjum Granvin herad

263 Samferdselsdepartementet Samferdsleminister Marit Arnstad Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Uttale til val av trase E39 Aksdal- Bergen Ferjefri Kyststamveg Aksdal Bergen vil saman med Rogfast knyta Bergen og Stavanger tettare saman, og dette må gjerast med kortast mogleg reisetid. Dette vil føra til ein tettare bu og arbeidsmarknad i eit område med svært høg verdiskaping og eit stort behov for kompetanse. Midtre trase (K4C), med bru over Bjørnefjorden, vil i alle slike samanhenger vera det beste alternativet KS1 og Tilleggsutgreiing til KU E39 Aksdal Bergen konkluderer med at midtre trase K4C har: Best måloppnåing Høgast nytte min. kortare køyretid (24 km) Miljøeffektiv ettersom ein sparer 24 km reise for dei køyrety som kvar dag trafikkerer strekninga. Høgast bu og arbeidsmarknadseffekt Raskast realiserbar (1-2 år før indre trase) Krev vesentleg mindre bruk av jordbruksareal og fjerning av betydeleg færre hus og hytter Opsjon med bru til Austevoll og arm mot Fusa I februar la Statens vegvesen region vest fram delrapport om ferjefri E39, der ein av konklusjonane er at det ikkje lenger er knytt usikkerheit kring teknologi for å kunne kryssa Bjørnefjorden med ein brukonstruksjon. Rapporten peikar også på at midtre trase er klart mest samfunnsøkonomisk lønsam. Det er viktig at nye E39 kjem heile fylket til gode, det må derfor gjerast nødvendige prioriteringar for å vurdera korleis indre del av Hordaland best kan knytast opp mot E39,samstundes som tilknytingar for viktige aust vest forbindelsar vert vurdert. Med bakgrunn i ovannemnde ber me om at midtre alternativ med bru over Bjørnefjorden vert lagt til grunn for vidare planlegging av strekninga Aksdal Bergen. Det er ein føresetnad at traseen vert ferjefri frå første dag.

264 Sunnhordland, 1.mars 2013 Ordførar Ordførar Ordførar Liv Kari Eskeland(s) Odd Harald Hovland (s) Wenche Tislevoll (s) Stord kommune Bømlo kommune Fitjar kommune Ordførar Ordførar Ordførar Helge Andre Njåstad (s) Kjetil Hestad (s) Ruth G. Eriksen (s) Austevoll kommune Tysnes kommune Sveio kommune Ordførar Ordførar Ordførar Petter Steen (s) Nils Marton Aadland (s) Harald Stakkestad (s) Haugesund kommune Meland kommune Tysvær kommune Ordførar Ordførar Ordførar Siv Høgtun (s) Ove Trellevik (s) Ole Johan Vierdal (s) Askøy kommune Sund kommune Vindafjord kommune Byrådsleiar Ordførar Ordførar Monica Mæland (s) Eli Årland Berdal (s) Aase Simonsen (s) Bergen kommune Fjell kommune Karmøy kommune

INNSTILLING. Andre overordna mål:

INNSTILLING. Andre overordna mål: INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtar ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar eit best mogleg tilbod. Andre overordna

Detaljer

4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør:

4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: Fylkesutvalet 20.02.13 Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Endring/tilleggsforslag: 2a. Arna vgs og Garnes tillegg: Vidarefører dagens TiP-tilbod og ST-tilbod (2 parallellar). Det vert oppretta ei klasse

Detaljer

Fylkestinget 11.12.12. Saksordførar Rosalind Fosse orienterte. Ruth Grung sette fram slikt forslag a) (primært forslag): «Alternativt forslag:

Fylkestinget 11.12.12. Saksordførar Rosalind Fosse orienterte. Ruth Grung sette fram slikt forslag a) (primært forslag): «Alternativt forslag: Fylkestinget 11.12.12 Saksordførar Rosalind Fosse orienterte. Ruth Grung sette fram slikt forslag a) (primært forslag): «Alternativt forslag: Nytt framlegg til punkt 1b: Fagtilbodet og dimensjonering av

Detaljer

Kl.: 11.00-18.15 11.00-15.30. Stad:

Kl.: 11.00-18.15 11.00-15.30. Stad: HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkesutvalet Dato: 20. februar 2013 21. februar 2013 Saknr.: 34/13-69/13 Kl.: 11.00-18.15 11.00-15.30 Stad: Bedriftsbesøk og presentasjonar Møte i Odda rådhus, Odda MØTELEIAR

Detaljer

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 2 Strukturalternativ - detaljert oversikt - regionvis oversikt Alternativ 1 34 skoler Gjennomsnitt størrelse: BA DH EL HS ANDRE 542 VG1

Detaljer

Pressemelding 11.12.2012

Pressemelding 11.12.2012 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 11.12.2012 Vedtak i Hordaland fylkesting 11. desember 2012 Samlar tre vidaregåande skular i Bergen til ein Bjørgvin videregående skole, Bergen

Detaljer

Klassetilbodet for vidaregåande justert: Færre elevplassar alle med rett får plass

Klassetilbodet for vidaregåande justert: Færre elevplassar alle med rett får plass Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon 55 23 99 42 Telefaks 55 23 99 49 Bergen 20. mai 2010 Hordaland fylkesutval sitt møte i Bergen 20. mai 2010:

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Samandrag av dei viktigaste punkta i prognoseinntaket 2013. Totalt søkjartal frå Hordaland 19 173 Søkjarar med Ungdomsrett: 18 021 Total auke

Detaljer

Fylkestinget i Bergen 12. - 13. mars 2013

Fylkestinget i Bergen 12. - 13. mars 2013 Fylkesordføraren Fylkestinget Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 19. februar 2013 201110269-8/015.T14/MBER Fylkestinget i Bergen 12. - 13. mars 2013 Medlemene i fylkestinget vert

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak nr.: 12/752-133 Internt l.nr. 20501/13 Sak: 26/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling: Frå

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING

NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING Oppdragsgivar HORDALAND FYLKESKOMMUNE Dokument type FUNKSJONSPROGRAM FØREBELS VERSJON Dato Rev. 2014-01-09 HORDALAND FYLKESKOMMUNE NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING FUNKSJONSPROGRAM - OPPSUMMERING A ORIENTERING

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201101096-392 Arkivnr. 52.T07 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 12.02.2013

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 07. mai 2013 Kl.: 13.00-14.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.: 5/13-7/13 MØTELEIAR

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 07. mai 2013 Kl.: 13.00-14.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.: 5/13-7/13 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Yrkesopplæringsnemnda Dato: 07. mai 2013 Kl.: 13.00-14.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.: 5/13-7/13 MØTELEIAR Knudsen, Tom (NHO) DESSE MØTTE Malones,

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 03. desember 2013 Kl.: 11.00 14.45 Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen Saknr.: 69/13-71/13 MØTELEIAR

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 03. desember 2013 Kl.: 11.00 14.45 Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen Saknr.: 69/13-71/13 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 03. desember 2013 Kl.: 11.00 14.45 Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen Saknr.: 69/13-71/13 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 09. mai 2011 Kl.: 12.00 14.00 Stad: Manger Folkehøgskule, 5936 Manger Saknr.: 22/11-25/11 MØTELEIAR

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 09. mai 2011 Kl.: 12.00 14.00 Stad: Manger Folkehøgskule, 5936 Manger Saknr.: 22/11-25/11 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 09. mai 2011 Kl.: 12.00 14.00 Stad: Manger Folkehøgskule, 5936 Manger Saknr.: 22/11-25/11 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE

Detaljer

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

MØTEBOK. Hordaland fagskulestyre

MØTEBOK. Hordaland fagskulestyre HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 25. november 2010 Kl.: 10.30 11.30 Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinkelsgt. 5 møterom 367 3. etg. Saknr.: 8/10-13/10 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov.

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Svar: Formidlinga av søkjarar til læreplass i 2012 pågår framleis, og endelege tal ligg enno ikkje føre. I 2011

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 18. november 2008 Kl.: 09.00-11.00 Stad: Agnes Mowinckelsgt. 5 møterom 6. etg. Saknr.: 9/08-10/08 MØTELEIAR

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 18. november 2008 Kl.: 09.00-11.00 Stad: Agnes Mowinckelsgt. 5 møterom 6. etg. Saknr.: 9/08-10/08 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Yrkesopplæringsnemnda Dato: 18. november 2008 Kl.: 09.00-11.00 Stad: Agnes Mowinckelsgt. 5 møterom 6. etg. Saknr.: 9/08-10/08 MØTELEIAR Ravnøy, Vigdis (LO) DESSE MØTTE Haraldsen,

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG

Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 INNHALD Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? 1 Kriteria for inntak på

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Pressemelding 21.2.2013

Pressemelding 21.2.2013 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 21.2.2013 Hordaland fylkesutval sitt møte 21. februar 2013 i Odda: Skulebruksplanen fylkesutvalet si innstilling Hordaland fylkesutval si innstilling

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane

Detaljer

Inntak på særskilt grunnlag

Inntak på særskilt grunnlag Inntak på særskilt grunnlag Del 9?! Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? Ikkje alle har dei same føresetnadene for å bli tekne inn i den vidaregåande skolen, eller

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 17. januar 2012 Kl.: 11.30 15.30 Stad: Etne vidaregåande skule, Etne Saknr.: 1/12-7/12

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 17. januar 2012 Kl.: 11.30 15.30 Stad: Etne vidaregåande skule, Etne Saknr.: 1/12-7/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 17. januar 2012 Kl.: 11.30 15.30 Stad: Etne vidaregåande skule, Etne Saknr.: 1/12-7/12 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE Malones,

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no Tokke kommune 11# Kultur- og Oppvekstetaten Telemark Fylkeskommune Fylkeshuset 3706 Skien 3kob 9Vor)G HE r\) Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013

Detaljer

Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet

Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet Opplærings- og helseutvalet Til medlemene i Opplærings- og helseutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 4. april 2013 201112128-13/015/OYDRYD Innkalling til møte i Opplærings-

Detaljer

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen Elevar i grunnskulen 2004/2005 og vidaregåande skule 2005/2006 Juni 2007 ANALYSE, UTGREIING OG DOKUMENTASJON Innleiing: Føremålet med analysen er

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale Vinje kommune Organisasjon, arkiv og IKT Telemark Fylkeskommune Postboks 2844 i6c)( 3702 SKIEN 513 _1 3 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato RLO 2013/545 4148/2013 14.03.2013 Melding om vedtak - Tilbodsstruktur

Detaljer

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE - VURDERING AV NYBYGG

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE - VURDERING AV NYBYGG HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 200405151-13 Arkivar. 171.52 Saks. Haavardtun, Helge Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 07.02.2006

Detaljer

Modellar for organisering av vidaregåande opplæring

Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Modellar for organisering av vidaregåande opplæring 2012-10-22 Rev. 0 Dato:22.10. 2012 Omtale: Prosjektrapport Utarbeidet TEKR Fagkontroll DL Godkjent DL Dette dokumentet

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

JUSTERING AV UNDERVISNINGSTILBODET 2014-2015

JUSTERING AV UNDERVISNINGSTILBODET 2014-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201308340-1 Arkivnr. 100 Saksh. Kirkevik, Svein. Skavhellen, Nils. Andersen, Birthe Haugen. Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201202560-20 Arkivnr. 135 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 16.04.2013 TILSKOT TIL

Detaljer

PROGNOSEINNTAKET FOR SKOLEÅRET 2012/13. JUSTERING AV TILBODSTRUKTUR OG ELEVTAL.

PROGNOSEINNTAKET FOR SKOLEÅRET 2012/13. JUSTERING AV TILBODSTRUKTUR OG ELEVTAL. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201202836-1 Arkivnr. 100 Saksh. Skavhellen, Nils. Haugen, Birthe. Kirkevik, Svein Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

SKOLEBRUKSPLANEN: HØYRINGSUTTALE FRÅ FYLLINGSDALEN VG SKOLE V/REKTOR

SKOLEBRUKSPLANEN: HØYRINGSUTTALE FRÅ FYLLINGSDALEN VG SKOLE V/REKTOR Hordaland fylkeskommune Opplæringsdirektøren Postboks 7900 5020 Bergen Vår ref.: Dykkar ref.: Bergen, 18. september 2012 U-151/Rektor / 201101096 SKOLEBRUKSPLANEN: HØYRINGSUTTALE FRÅ FYLLINGSDALEN VG SKOLE

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 02.12.2014 Fylkesutvalet 04.12.2014 Fylkestinget 09.12.2014

Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 02.12.2014 Fylkesutvalet 04.12.2014 Fylkestinget 09.12.2014 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/10030-15 Saksbehandlar: Odd Bjarne Berdal Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 02.12.2014 Fylkesutvalet 04.12.2014 Fylkestinget 09.12.2014

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Børge Lunde Medlem H

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Børge Lunde Medlem H Møteprotokoll Utval: Opplærings- og helseutvalet Møtestad: Fylkesutvalsalen 3. etg., Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5 Dato: 02.06.2015 Tidspunkt: 10:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon

Detaljer

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Valnemnda Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Valnemnda... 2 Grieghallen IKS - skiping av selskap, kjøp og

Detaljer

JUSTERING AV UNDERVISNINGTILBODET FOR SKOLÅRET 2012-2013

JUSTERING AV UNDERVISNINGTILBODET FOR SKOLÅRET 2012-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201109531-40 Arkivnr. 100 Saksh. Skavhellen, Nils. Haugen, Birthe. Kirkevik, Svein Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Orientering til skolane OM INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR ELEVAR MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Orientering til skolane OM INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR ELEVAR MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Orientering til skolane OM INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR ELEVAR MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Vidaregåande opplæring i Hordaland 2012 Opplæringsavdelinga Inntakskontoret Agnes Mowinckels

Detaljer

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG.

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. Dersom du er interessert i ein eller fleire av dei ledige plassane som du finn nedanfor, må du kontakte Inntakskontoret

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 1; SKOLESTRUKTUR PÅ VOSS OG I DELAR AV BERGEN SENTRUM

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 1; SKOLESTRUKTUR PÅ VOSS OG I DELAR AV BERGEN SENTRUM HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201101096-368 Arkivnr. 52.T07 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 04.12.2012 06.12.2012 11.12.2012-12.12.2012

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Inntakskontoret NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 16. mars 2009 Frå: Opplæringdirektøren Arkivsak: 200902532-1/NSKA Kopi til: Arkivnr.: 526 Vurdering av prognoseinntaket

Detaljer

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift og utviklingsseksjonen Arkivsak 201013633-100 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 05.02.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 15:00 kl. 17:00 Til stades Medlemmer: Berit Moslett Borge, Eli Hole, Ingemar

Detaljer

21.08.2012 28.08.2012

21.08.2012 28.08.2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201200217-6 Arkivnr. 644 Saksh. Skaar, Ronny/Haugland, Tone Stedal Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 21.08.2012 28.08.2012

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210128-2 Arkivnr. 143 Saksh. Roksvåg, Berit Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013 HØYRING

Detaljer

Dato: 30. september 2008 Kl.: 11.00-14.00 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.: 36/08-42/08

Dato: 30. september 2008 Kl.: 11.00-14.00 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.: 36/08-42/08 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 30. september 2008 Kl.: 11.00-14.00 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.: 36/08-42/08 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE UTANFOR BERGEN Pr. 19. august

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE UTANFOR BERGEN Pr. 19. august OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE UTANFOR BERGEN Pr. 19. august Plassane blir fordelte ved at du tar kontakt med den einskilde skule. Oversynet over ledige plassar er rettleiiande.

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND Desse møtte: Elling Hetland Wenche Tislevoll Atle Tornes Synnøve Solbakken Trond Sætereng

Detaljer

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn ØKONOMIAVDELINGA Arkivnr: 2015/3373-1 Saksbehandlar: Helge Haavardtun Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Kollektivterminalanlegg på Nonneseter

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000943-25 Arkivnr. 831 Saksh. Vedvik, Anne Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 05.06.2013 10.06.2013 11.06.2013-12.06.2013

Detaljer

NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND MED REGULERINGSPLAN.

NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND MED REGULERINGSPLAN. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201002106-7 Arkivnr. 171 Saksh. Haavardtun, Helge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-210 Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Wilhelm Engelsen (Ap) Jens Arne

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.9.2013 Kl.: 12.00 13.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 29/13 35/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Peggy

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201210399-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.1.2013 31.1.2013 HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.02.13 Kl.: 12.00 14.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/13 11/13 MØTELEIAR Wilhelm Engelsen (Ap) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin Ankervold

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer