Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet"

Transkript

1 Opplærings- og helseutvalet Til medlemene i Opplærings- og helseutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 4. april /015/OYDRYD Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet Det blir med dette kalla inn til møte i Opplærings- og helseutvalet Tid: april 2013 Program 16. april: Skulebesøk Voss jordbruksskule og Voss Gymnas (sjå eige program) Program 17. april: Møte i OPHE i Voss kulturhus, 1. etg. Kl : Saksførehaving Kl : Lunsj Kl : Saksførehavinga held fram Dersom nokon av utvalet sine medlemer ikkje kan møta og må melda forfall vert dei bedne om å gjera dette snarast ved å nytte vedlagte forfallskjema. Skjemaet kan hentast på Returner skjemaet på e-post til eller send det på fax til Innkallinga gjeld valde medlemer i Opplærings- og helseutvalet. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Roald Stenseide utvalsleiar

2 Vedlegg: Forfallskjema Program skulebesøk Voss 16. april: Kl : Kl : kl : kl : Avreise frå Blomsterpaviljongen, Bergen Bystasjon Møte på Voss Jorbruksskule «Skulevandring» Omvising i den nye Storfefjøsen og informasjon om skulen Lunsj Voss Jorbruksskule Avreise Voss jordbruksskule kl : Møte på Festsalen Voss gymnas : Konsert med musikklina Info om Vg2 i Frankrike Info om Voss gymnas ST, og Toppidrett: Møte med ein eller fleire VM-vinnarar Kl : Kl : Avreise Voss gymnas Innsjekking Fleischer s Hotell, Voss Gruppemøte?? Kl : Middag på Fleischer Program 17. april: Kl : Frukost/utsjekk Kl : Møtestart i OPHE i Voss kulturhus Kl : Lunsj Kl : Saksførehavinga held fram Retur til Bergen bystasjon etter møteslutt. 2

3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MELDINGAR - Opplærings- og helseutvalet Periode: 13. februar april 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 12/ Finansiering av maritime fag i fagskolene 13/ Årsrapport Utdanning for vaksne 14/ Oppdatert statusrapport for skulehelsetenesta. 15/ Teach First 16/ Betaling for utlån av bygg/rom til barne- og ungdomsorganisasjonar 17/ Løypemelding om etablering av TAF-linje i Sunnhordland 18/ Satsingsområde innan Plan for kompetanseutvikling 19/ Framtidig rapportering/registering av satsingsområda til Plan for kompetanseutvikling 20/ Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland - Status 6

4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMd Saknr. ;i0^3,x^^/ Dok.nr. 3 Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN ^ 8 MAR 2013 Arkivnr. 3S" <,,, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 13/1417 Dato Finansiering av maritime fag i f^skolene Vi viser til brev, datert 5. mars 2013, hvor det fremmes at finansieringsmodellen for fagskolene må endres. Finansieringen av fagskoler er etter forvaltningsreformen i 2010 overført til fylkeskommunene og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet for fylkeskommunene. Departementet viser til kommuneproposisjonen for 2013 (Prop. 110 S ( ) hvor spørsmål knyttet til finansiering av fagskoler er omtalt: "Regjeringen har sett på og vurdertfinansieringsordningenefor fagskolene. I og med at forvaltningsreformen har virket såpass kort er det imidlertid for tidlig å fastslå om styrker og svakheter ved ordningene er av varig karakter. Regjeringen har i Otprp. nr. 10 ( ) lagt opp til å se tidspunkt for innlemming av midlene til helse- og sosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan Regjeringen mener at 2016 fremstår som et naturlig tidspunkt for en mulig omlegging avfinansieringenav fagskolene. Regjeringen vil høste erfaringer og innhente ny kunnskap frem mot kommuneproposisjonen for Det vurderes årlig om det er hensiktsmessig med justeringer innenfor dagens ordninger, herunder i den særskilte fordelingen av midlene i rammetilskuddet (tabell C)." Med hilsen Anne Line Wold (e.f.) avdelingsdirektør Andre Kristiansen seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Postboks 8119 Dep Krkeg * høyskoleavdelingen 0032 Oslo Org no Saksbehandler Andre Kristiansen

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 HORDALAND FYLKESKOMM Opplæringsavdelinga NOTAT Til: Opplærings -og helseutvalet Dato: 22. mars 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /MONHAK1 Kopi til: Arkivnr.: 273 Teach First Fylkesrådmannen viser til møtebok i møte i Opplærings- og helse utvalet den kor Dan Femoen sette fram følgjande spørsmål. Opplærings og helseutvalet ønskjer at det kjem opp ei sak om Teach First- prosjektet. Det er sett av kr til dette i budsjettet. Fylkesrådmannen viser til melding 42/12. Det har ikkje kome fram nye opplysningar i saka. Opplæringsavdelinga vil halde seg orientert og ventar å ta i mot evalueringa frå Teach First Norway så snart den er klar. Ei utprøving vil tidlegast kunne setjas i verk i Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

38 HORDALAND FYLKESKOMM Opplæringsavdelinga NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 02. april 2013 Frå: Opplæringsdirektøren Arkivsak: /BAHA Kopi til: Arkivnr.: 12 Betaling for utlån av bygg/rom til barne- og ungdomsorganisasjonar I møte i opplærings- og helseutvalet 22 januar 2013 stilte Natalie Milde følgjande spørsmål: «Har fylkeskommunens skoler anledning til å ta betalt for utlån av bygg/rom til barne- og ungdomsorganisasjoner? Hvis ikke, vil opplæringsdirektøren sørge for at skolene er informerte om dette?» Spørsmålet vart samrøystes vedteke oversend fylkesrådmannen. Ved utlån av bygg/rom til ulike lag og organisasjonar har praksisen vore at dei vidaregåande skolane anledning til å krevje betaling. Betalinga skal stå i høve til dei meirutgiftene skolen har som følgje av utlånet. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

39 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 03. april 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /OYDRYD Kopi til: Arkivnr.: 522 Løypemelding om etablering av TAF-tilbod i Sunnhordland Opplæringsavdelinga har starta arbeidet med å sjå på etablering av TAF-linje i Sunnhordland. Dersom vi skal etablera eit slikt tilbod, må dette inn i søkjarhandboka for skuleåret 2014/15. Vi ser for oss at ei slik ordning tidlegast kan vera på plass hausten Opplæringsavdelinga vil saman med skular i regionen ta kontakt med aktuelle samarbeidspartnarar. Dette arbeidet vil starta i løpet av våren Partane i arbeidslivet er ein naturleg samarbeidspart. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

40 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplæring - og helseutvalet Dato: 20. mars 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /MONHAK1 Kopi til: Arkivnr.: 522 Satsingsområde innan Plan for kompetanseutvikling Fylkesrådmannen viser til vedtak frå Fylkesutvalet, Ruth Grung sitt forlag som vart samrøysta vedteke: 1. Fylkestinget sluttar seg til hovudtrekka i rulleringa av tiltaka for 2013 i Plan for kompetanseutvikling , men ber fylkesrådmannen styrke innsatsen i dei områda som kjem dårlig ut i tilstandsrapporten, så som matematikk, naturfag, vurdering, klasseleiing og skoleleiing. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å inngå samarbeid med Høgskolen i Bergen for å utarbeide eit etterutdanningstilbod for yrkesfaglærarar i byggfag i høve ny kunnskap om passivhus, miljøvenlige bygging og energitiltak i nye og eldre bygg. Det er ønskjeleg med eit tilbod som gir studiepoeng. Notatet viser til Plan for kompetanseutvikling som omhandlar skuleigar sin målsetjingar, strategiar og tiltak for kompetanseheving av lærarar og andre tilsette i skule og fag- yrkesopplæringa. Vedkommande punkt 1. Styrking av innsats opp mot områda som kjem dårleg ut i tilstandsrapporten. For inneverande periode vil opplæringsavdelinga auke inntak på rektorutdanninga med 50 % og fagutval( FAU)-realfag får styrka økonomi til å drive kompetansehevande tiltak for lærarar innan matematikk og naturfag. I samband med rullering av kompetanseplanen hausten 2013 vil opplæringsavdelinga og vurdere å gi tilskot til vidareutdanning innan vurdering, IKT og klasseleiing. Vedkommande punkt 2 Etterutdanningstilbod til yrkesfaglærarar i byggfag. Det er etablert kontakt mellom Høgskolen i Bergen(HiB) og Hordaland fylkeskommune(hfk) med mål om å lage eit etterutdanningskurs innan passivhus, miljøvenleg bygging, og energitiltak for nye og eldre bygg. Kurset skal vere eit tilbod til lærarar innan programområdet Bygg- og anleggsteknikk for å sikre at dei har kompetanse i høve til bygningsforskrifta. Det er fagutvalet (FAU) for byggfag som har den faglege kompetansen i HFK og som utarbeider kurset i samarbeid med HiB. Det er gitt midlar til utarbeiding og gjennomføring gjennom Klimaplanen jf. Kap 4.4 i klimahandlingsprogram. Her er det sett av kr ,-. Målet er at etterutdanninga tar til i komande skuleår. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

41 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 20. mars 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /MONHAK1 Kopi til: Arkivnr.: 522 Framtidig rapportering/registrering av satsingsområda til Plan for kompetanseutvikling Fylkesrådmannen viser til vedtak i OPHE ,melding 67/12. OPHE ønskjer ei utgreiing vedk. framtidig rapportering/ registrering av satsingsområda knytt til Plan for kompetanseutvikling. I samband med framtidig rapportering / registrering av satsingsområde i Plan for kompetanseutvikling, vil opplæringsavdelinga be den einskilde skule gi tilbakemelding innan sentrale satsingsområde. Det vil bli lagt særskild vekt på rapportering og tilbakemelding innanfor HFK sine pedagogiske tiltaksområde vurdering, klasseleiing og pedagogisk bruk av IKT. Tilbakemeldingar kan til dømes vere: Tal på deltakarar på eksterne etterutdanningskurs, tal på deltaking på FAU samlingar, vidareutdanningskurs, etc. Opplæringsavdelinga vil årleg leggje frem ein statusrapport som vil følgje Plan for kompetanseutvikling. Rapporten vil gi ei beskriving av innhald og omfang av gjennomførte tiltak i siste periode. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

42 Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 03. april 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /MTOR Kopi til: Arkivnr.: 407 Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland - Status Om dette notatet Dette notatet gir ein kortfatta status for arbeidet med Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Arbeidet med planen har teke noko lenger tid enn planlagt, og i notatet blir det skissert ein ny framdriftsplan. Bakgrunn Gjennom Regional planstrategi for Hordaland vedtok fylkestinget å starte opp eit arbeid med å utforme ein regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Planprogrammet blei vedteke i Fylkesutvalet Planprogrammet legg opp til at regional plan for folkehelsearbeidet-skal medverke til eit kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid i Hordaland, og blir utforma som regional plan etter plan- og bygningslova. Den skal meisle ut ein politikk for korleis kommunar, fylke og stat i samarbeid med privat sektor kan utjamne sosiale helseskilnader og fremme god helse i befolkninga i Hordaland, gjennom utjamning, integrering og universelle tiltak som kjem heile befolkninga til gode. Planen skal også erstatte Fylkesdelplan for Universell utforming «Deltaking for alle». Opplærings- og helseutvalet vart oppnemnd som politisk styringsgruppe for planen. Frå årsskiftet 2011/12 vart det innført ein ny lov om folkehelse. Kommunane er etter loven den sentrale aktøren i folkehelsearbeidet. Lova seier at kommunane er hovudaktøren i folkehelsearbeidet. Lokaldemokratiet har stor påverknad på rammevilkåra for ein god og tydeleg folkehelsepolitikk. Kommunane har nærleik til innbyggjarane og sit med vesentlege verkemiddel med stor påverknad på folk sin helse. Dette både gjennom drift av tenester, gjennom sitt forvaltingsansvar og som samfunnsutviklar. Etter lova har fylkeskommunane ansvar for: Fylkeskommunen skal fremje folkehelse innan dei oppgåver og med dei verkemiddel som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tenesteyting og tiltak som kan møte utfordringane innan folkehelse i fylket. Fylkeskommunen skal ha naudsynt oversyn over helsetilstanden i fylket og dei positive og negative faktorar som kan verke inn på denne. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunane, blant anna ved å gjere tilgjengelig opplysningar om helsetilstand, jf punktet over. Fylkeskommunen skal vere ein pådrivar for - og samordne folkehelsearbeidet i fylket, til dømes gjennom partnarskap Planen skal innehalde mål, delmål og strategiar for det overordna folkehelsearbeidet for heile perioden. Den skal som regional plan leggjast til grunn for kommunane og statlege etatar sitt arbeide Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BERGEN - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

43 med folkehelse, i tillegg til å presisere korleis statleg verksemd skal utføre dette arbeidet. Det skal også utarbeidast årlege handlingsprogram. Kort om arbeidet fram til no Plangruppa for arbeidet har representantar frå Fylkesmannen, idrettsseksjonen HFK, KS Hordaland, Nasjonalforeningen for Folkehelsen (representant for friviljug sektor), Helse Vest, rådmann Vaksdal kommune (oppnemnd av KS), Bergen kommune, saksordførar OPHE (Rasmus Rasmussen, AP). Planarbeidet er organisert ved at HFK ved Utviklingsseksjonen er sekretariat. Faglege innspel til arbeidet er gjeve gjennom tre rapportar: Organisering av folkehelsearbeidet i Hordaland, helsefremjande samfunnsplanlegging og levekår. Rapportane er utarbeidde av arbeidsgrupper med representantar frå stat, kommunar, fylke og friviljug sektor. Rapportane blei presenterte i juni 2012 på høyringskonferanse med deltakarer frå kommunar, friviljug sektor, utdanningsinstitusjonar og statlege etatar. Det har i tillegg vore dialogsamtaler og workshop rundt planen med kommunane, ulike interesseorganisasjonar/frivillig sektor, ulike råd og utval og offentlege aktørar. Innhald i planen Planen skal særleg byggje på tre lover. Dette er lov om folkehelse, plan- og bygningslova og mangfald- og inkluderingslova. Folkehelselova er bygd opp rundt fem hovudprinsipp. Desse er : Medverknad Helse i alt ein gjer Berekraft Utjamning av sosial helse Føre-var prinsippet Plan- og bygningslova: Hovudprinsipp i lova av betydning for folkehelsearbeidet er særleg; Berekraftig utvikling Medverknad Barn og unge sine oppvekstsvilkår Universell utforming Lova opererer også med ulike omsyn i planarbeidet som har betydning for folkehelsearbeidet, under dette: Folkehelse og sosial ulikskap Kriminalitetsførebygging Gode bumiljø Gode oppvekst- og levekår Mangfald og inkluderingslova: Sentrale prinsipp i denne lova er m.a: Byggje ned barrierar Fremje inkludering og deltaking Perspektiv i planen Plangruppa har lagt vekt på ein rekkje ulike prinsipp og tilnærmingar for arbeidet. For det første er det i tråd med nasjonale tilrådingar, er det lagt opp til at planen særleg skal fokusere på dei faktorane som påverkar helse. Helse blir ikkje skapt primært i helsesektoren, men alt i frå samfunnstilhøve til eigenskaper hjå einskild menneskje. Både samfunnstilhøve som økonomisk utvikling, miljøføresetnader og politiske styresett påverkar helsetilstand og fordeling av helse hjå befolkninga. Dei viktigaste bakgrunnsfaktorane for god helse i befolkninga, er arbeid, inntekt, utdanning, bustad, sosiale nettverk og tilhøyrsle, samt gode velferdstenester. Desse faktorane påverkar på ulik måte levekår.. Også individuelle levevanar og helseåtferd påverkar helse, men samstundes er 2

44 dette åtferd som i stor grad er påverka av levekår og samfunnstilhøve. Dermed kan politiske val og avgjerder i andre samfunnssektorar som i utgangspunktet ikkje har helse som mål, få store konsekvensar hjå folk sin helse. Med dette har folkehelsearbeidet i større mon dreidd seg om å fokusere frå eit sjuksdomsperspektiv mot eit påverknadspersepektiv. Fokuset dreier seg difor i større mon om å fokusere på ein brei samfunnsretta folkehelsepolitikk, med tiltak i alle sektorar for å fremje gode oppvekst- og levekår og som legg til rette for sunne levevanar og som fremjar felleskap, trygggleik og deltaking. Folkehelseomsyn skal med dette inngå som eit element i den generelle samfunnsplanlegginga ved at folkehelse og folkehelsearbeid inngår i kommunale og regionale planar og strategiar for samfunnsutvikling. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør blitt utforda til å ta på seg rolla i det regionale folkehelsepartnarskapen, og vere ein pådrivar og koordinator for ein tverrfagleg og sektorovergripande tilnærming til folkehelsearbeidet i fylket. Med dette blir fokuset meir på korleis lokal og regional politikk kan fremje folk si helse og bidra til å utjamne sosial ulikskap i helse, framfor å fokusere på individuell livsstil og levevanar. Plangruppa har vidare lagt til grunn at det regional plan for folkehelsearbeidet i stor grad er viktig å leggje vekt på universelle tiltak, dvs tiltak som kjem alle til gode. Sterkt fokus på einskildgrupper kan bidra til stigmatisering. Inkludering kan ofte fremjast ved å leggje til rette for tiltak som femner om alle, framfor å ha særskilde tiltak mot einskildgrupper. I handlingsprogrammet til planen kan det likevel vere mogleg å målrette tiltak mot grupper med særlege behov Plangruppa har lagt opp til at det bør vere eit sterkt fokus på born og unge sine oppvekstvilkår. Dette fordi det er auka kunnskap om at grunnlaget for god helse og dermed god folkehelse vert lagt tidleg i livet. Psykisk helse blir difor også viktig. Vidare at det skal leggjast vekt på å fremje utviklingsarbeid lokalt, med næringsliv og frivillige organisasjonar, og med medverknad frå ulike grupper. Det vil vidare bli sett på organisering av folkehelsearbeidet i fylket. Det er viktig å fremje samhandling om iverksetjing av planen. Det er førebels lagt opp til tre gjennomgåande strategiar: Kunnskaps-basert folkehelsearbeid Sikre at folkehelsearbeidet skal vere basert på forskingsog erfaringsbasert kunnskap. Samarbeid, utvikling og medverknad Helsefremjande samfunnsplanlegging Planarbeidet har teke utgangspunkt i 6 temaområde med tilhørande mål: 1. Fremje eit tverrsektorielt folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet skal forankrast inn i lokalt og regionalt utviklingsabeid 2. Læring og utdanning gjennom heile livet Skular og barnehagar i Hordaland skal fremje god helse, trivsel og læring gjennom gode fysiske og sosiale rammer. 3. Trygg og god oppvekst Barn og unge i Hordaland skal ha ein god start i livet 4. Gode bustadar og nærmiljø og gode omgjevnader Folk i Hordaland skal ha tryggje og helsefremjande omgjevnader og varierte tilbod om bustader for ulike behov og ønskjer. 5. Eit godt arbeidsliv og auka arbeidsdeltaking Hordaland skal ha eit helsefremjande og inkluderande arbeids- og næringsliv 3

45 6. Fremje aktivitet og sosial deltaking Alle i Hordaland skal ha høve til deltaking og aktivitet Det er lagt opp til at det skal bli utforma strategiar under kvar av desse 6 temaområda. Det er ikkje sett opp eiga temaområde for god helse for eldre og universell utforming, men strategiar for dette er tenkt innarbeida under dei andre temaområda. Vidare framdrift Planarbeidet har teke meir tid enn det vi i utgangspunktet såg føre seg. Det er stor interesse for planen. Planen skal vere retningsgjevande særleg for kommunane i Hordaland og for Hordaland fylkeskommune innan områder ein har verkemidlar i høve til. Derfor ser vi at det er trong for meir dialog om både delmål, strategiar og handlingsprogram. Vi vurderer derfor føljande endringar som hensiktsmessige for både å få eit breiare plangrunnlag og for å gjennomføre planarbeidet på ein god måte. Det kjem også ei ny stortingsmelding om folkehelsearbeidet nasjonal tverrsektoriell folkehelse strategi - i løpet av våren Det vil vere naturleg å ta med sentrale statlege føringar inn i arbeidet i Hordaland. Samstundes er det viktig å få fram planen så fort som mogleg, av di det er forventa av kommunane og av andre samarbeidspartar. Det er lagt opp til følgjande milepelar i arbeidet: Sak om nærare status og utkast til strategiar i planen til møte i OPHE 14. mai Høyringsutkast til handsaming i OPHE 21. august, og i FUV 29. august. Plan på høyring med frist medio oktober Planutkastet går via alle sektorutvala via FUV til slutthandsaming i fylkestinget i desember Det er lagt opp til endeleg vedtak i desembertinget Kritiske faktorar i det vidare arbeidet er: a) Stramme fristar for ferdigstilling av planarbeidet i april, mai og juni. b) Korte fristar for gjennomføring av høyringsperiode og gjennomgang av høyringsinnspel før endeleg politisk handsaming. (litt over 14 dagar). 4

46 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Opplærings- og helseutvalet Saknr. Arkivsak Saktittel 20/ Godkjenning av møtebok opplærings- og helseutvalet / Fordeling investeringsmidlar / Oppnemning styremedlem Steinerskolen på Skjold 23/ Tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og oppvekstsfag - Hausten / Bruk av disposisjonsfond - tannhelsetenesta 25/ Internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune, / Framlegg til endring i forskrift til opplæringslova kapittel 6 om inntak til vidaregåande opplæring - Høyringsfråsegn 27/ Stimuleringsmidlar for / Midlar til folkehelsearbeidet

47 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 20/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Godkjenning av møtebok opplærings- og helseutvalet Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 7

48 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Bertelsen, Mildrid Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet GODKJENNING AV MØTEBOK OPPLÆRINGS- OG HELSEUTVALET SAMANDRAG Møteboka frå opplærings- og helseutvalet vert med dette lagt fram for godkjenning. FORSLAG TIL VEDTAK Møteboka frå opplærings- og helseutvalet vert godkjent. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: Møteboka frå

49 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 12. februar 2013 Kl.: Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinkelsgt. 5 møterom 367 et. Saknr.: 7/13-19/13 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE Rasmussen, Rasmus Laupsa (A) Mikkelsen, Toralv (A) Stangeland, Jane Kirsti (A) Stenseide, Roald (FRP) Fosse, Rosalind (FRP) Femoen, Dan Stian (H) Moberg, Gunn Mari (H) Reitan, Ingrid (H) Lunde, Børge (H) Hellesøy, Aslaug (KRF) Andersen, Alexander Fosse (SP) Simonsen, Grete Line (V) Milde, Natalie Hellesø (A) FORFALL Malones, Marte (A) DESSUTAN MØTTE Opplæringsdirektør Svein Heggheim Seksjonsleiar fellestenester Birthe Haugen Seksjonsleiar fagopplæring Torbjørn Mjelstad Seksjonsleiar OT/PPT Nina Ludvigsen Regionleiar Sissel Øverdal Eigedomssjef Helge Haavardtun Utvalssekretær Øydis Rydland Ziem MERKNADER TIL INNKALLINGA Innkallinga vart godkjend utan merknader GODKJENNING AV SAKLISTA Saklista vart godkjend utan merknader 1

50 YMSE Dokument utlagt i møtet: Vedtak frå møte i Hordaland Fagskulestyre vedk. sak 13/13 Innstilling frå Y-nemnda sitt møte Uttale datert (dok. nr ) frå Ytre Hardanger Opplæring i høve til forslag om nedlegging av bilfag i Norheimsund OPEN TIME Dan Femoen sette fram følgjande forslag: «Skolevalgene i Hordaland Fylkeskommune. Bakgrunn for saken: OPHE vil at HFK skal avholde skolevalgene på en ryddig måte. De tradisjonelle skoledebattene har vært populære blant ungdomspartiene. Skolevalgene er en viktig institusjon for å bidra til engasjement og oppmerksomhet rundt hvert valg. Valgtorgene i 2011 var en uomtvistelig suksess. Den massive medlemsøkningen som nesten alle ungdomspartier så i 2011 skyldes i stor grad en valgform der elevene snakket med de ulike partiene ansikt til ansikt. Dette kan aldri erstattes av en vanlig skoleaksjon i kantina. Valgtorg er derfor en forutsetning for at det ungdomsengasjementet vi nå ser skal fortsette. Samtidig handler demokrati også om å være uenige og om å vise frem denne uenigheten. Derfor er en ordnet debatt viktig. I tillegg er dette en viktig skoleringsarena for medlemmene i et ungdomsparti. OPHE ønsker å gjøre begge deler ved dette valget. Vi ber samtidig om at administrasjonen håndterer koordineringen. Forslag til vedtak: 1. På hver enkelt skole skal det avholdes både skoledebatter og valgtorg, med lik tidsfordeling. 2. Administrasjonen koordinerer skoledebattene. 3. Skoledebattene streames så sant det lar seg gjøre. 4. Det er opp til ungdomspartiene selv å velge hvor mange valgkampmedarbeidere det skal være på hver skole. 5. Det åpnes for at flere skoler kan slå seg sammen, dersom administrasjonen finner det hensiktsmessig» OPHE var samde om å realitetsbehandla forslaget. Røysting: Femoen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Vedtaket vert å sjå i samanheng med oversendingsforslag frå SP i møte i OPHE «OPHE ber HFK om å fastsetja datoar/fordeling av skular for skulevalkamp så tidleg som mogleg. OPHE ber HFK om å ta initiativ til eit møte mellom HFK og ungdomspartia for å avklara det organisatoriske vedk. skulevalkampen (valtorg/skuledebatt).» Vedk. tillyst møte i OPHE 5. mars: Administrasjonen får fullmakt til å avlysa møtet dersom det er få saker. Vedk. 2 dagars-møte i OPHE april: Skulebesøk og politisk møte blir lagt til Voss. 2

51 MELDINGAR Periode: 22. januar februar 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 8/ Prioritering av fleire læreplassar i kommunal sektor 9/ Produkssjonsskular i Hordaland 10/ Evaluering av Senter for yrkesrettleiing 11/ Søknad om landslinje i smedfaget i Odda 3

52 SAKNR. 7/13 GODKJENNING AV MØTEBOK FOR OPPLÆRINGS- OG HELSEUTVALET Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. VEDTAK Møteboka frå opplærings- og helseutvalet vert godkjent. 8/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I ENGELSK Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 9/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 10/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 11/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK Jane Stangeland sette fram følgjande forslag: «Støttar endring på områda: Justert formålstekst Endra namn og inndeling på hovudområde Omtale av grunnleggjande andre ferdigheiter Endring i kompetansemåla 4

53 Vurderingsordningar skal vera som i dag med tre karakterar i faget (alternativ 1). Obligatorisk eksamen og standpunkt etter Vg3.» Rosalind Fosse sette fram følgjande forslag: «Sidemål må være et valgfritt fag. HFK støtter ikke forslag om obligatorisk sidemål». Røysting Stangeland sitt forslag fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fosse sitt forslag fekk 5 røyster (FRP + 3H) og fall Fylkesrådmannen sitt forslag vart vedteke mot 2 røyster (SP + 1AP). INNSTILLING Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 12/13 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVAR MED KORT BUTID I NOREG Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. 13/13 HORDALAND FAGSKULESTYRE SI TILRÅDING AV NY FAGSKULESTRUKTUR I SAMBAND MED SKULEBRUKSPLANEN Toralv Mikkelsen sette fram følgjande forslag: «Fylkestinget vil oppretthalda og vidareføra dei fagskulane som er knytt til vidaregåande skular. Dette vil styrkja dei lokale læringsmiljø og gje næringslivet god tilgang på kompetanse som vil byggja opp under dei vidaregåande skulane som regionale kompetansesenter. Det vert vurdert nye lokale for Bergen Tekniske fagskole.» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart vedteke mot 5 røyster (AP + SP) for Mikkelsen sitt forslag. INNSTILLING Fylkestinget tek denne saka til orientering, medan framtidig struktur for Fagskolane i Hordaland vert avgjort i handsaming av skulebruksplanen. 14/13 SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE Alexander Fosse Andersen sette fram følgjande forslag på vegner av SP: 5

54 «4b. Tilbodet om ST på Langhaugen vgs. vert justert jfr. at Fana gymnas vert oppretthalden. Dei andre endringane inkl. utbygging ved Langhaugen vert gjort i samsvar med saksutgreiinga. 4g/h tillegg: Det skal startast opp ein prosess med tanke på samlokalisering av dei to skulane i ein kombinert skule. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap 4i. Fusa vgs vert vidareført med tilboda HO, NA, TIP, ST-FO, RM, TO, TAF HO, NA og TIP. Behov for arealutviding skal utgreiast. 5e. Sotra vgs vert samlokalisert sentralt på Sotra med utdanningsprogramma BA, DH, EL, HO, ID, RM, TIP, ST, ST-FO, SS, PÅ og TO. HO, TIP og ST får auka kapasitet. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 6a. Austevoll vgs vert vidareført med same utdanningstilbod som i dag. Skulen skal òg ha fagskuletilbod. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 6a/b. Rubbestadnes vgs og Bømlo vgs vert samlokalisert. Utdanningsprogramma vert dei same som dei to skulane har i dag. SS vert auka. 6d. Fitjar vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, HO og RM. VG2 Frisør vert flytta frå Stord vgs til Fitjar. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 6e. Stord vgs vert vidareført på ein lokalitet med utdanningsprogramma ID, MDD, ST, PÅ, TO, innføring, EL, HO, MK, TIP og Lærlingskole. VG2 frisør vert flytta til Fitjar vgs. SS vert flytta til Bømlo vgs. Skulen vert ombygd/rehabilitert. Skulen skal òg administrera det regionale VOsenteret. 6h. Etne vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, MK og TIP med uforandra kapasitet. Tilbod med ID skal samordnast med Ølen vgs i Rogaland. 6i. Kvinnherad vgs vert vidareført med utdanningsprogramma BA, El, HO, TIP, ST, TO, innføringsklasse og RM. PÅ vert vidareført, men elevar med fagbrev skal ha fyrsteprioritert. 7a Endring: Fagtilboda vil halda fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skulen vert samlokalisert. 7b Idrettsfag vert vidareført og utvikla. Ein må vurdera korleis ein skal disponera tilgjengelege areal. (dette punktet er likelydande med framlegget frå Ap) 6

55 7e. Hjeltnes vgs vert vidareført og skal vidareutviklast med vidaregåande tilbod og fagskuletilbod. Utdanningstilbodet vert DH og NA. Skulen får ny planteskule/hagesenter. Aslaug Hellesøy sette fram følgjande forslag på vegner av KRF: «2c: Austrheim vgs vert oppretthalden med BA, RM i tillegg til innstillinga. Stryke «skolen sin vidare eksistens». Det er ei målsetjing å ha langsiktig avtale om skuleplassar mellom Hordaland og Sogn & Fjordane. 5e: Sotra vgs vert vidareført med dimensjonering og fagtilbod som innstillinga. Det vert bygd felles ny skule i Straume by innan c: Rubbestadneset og Bømlo vgs vert samlokalisert på Rubbestadneset med fagtilbod som no. 6d: Fitjar vgs vert ikkje lagt ned. 6i: Kvinnherad vgs vert vidareført med RM, PÅ, SS p.g.a. lang reiseveg for dei fleste elevane. TAF- linje vert oppretta i samarbeid med næringsliv og kommune etter tidlegare vedtak.» Grete Line Simonsen/Toralv Mikkelsen sette fram følgjande oversendingsforslag til pkt. 7e: Hordaland fylkeskommune set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tar kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonene for samarbeid. Rasmus A. Rasmussen sette fram følgjande forslag på vegner av AP: «1. Fylkestinget vedtar ny skulebruksplan for å sikre en fremtidsretta og høveleg skulestruk tur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar et best mogleg tilbud. Andre overordna mål: - øke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringen til 80 %. - sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. - dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. - sikre at alle ungdommar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen ein reell valmoglegheit, med bredde i tilbodet. - sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. - styrke og vidareutvikle læringsmiljøa. - vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole-og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokalar. 7

56 Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i Saksutgreiinga, men med følgjande endringar: I tillegg til utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK) og studiespesialiserande (ST) som vert vidareført. Det vert også oppretta studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) i samarbeid med lokale bedrifter (Oleana, Janus) og kulturliv samt Idrettsfag (ID) i samarbeid med lokale idrettslag. Design og handverk (DH), og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skolen må tilretteleggast for å kunne starte opp tilbod på MK, ST-FO og ID. b. ingen endringar. c.a:austrheim vgs vert videreført, med følgjande fagtilbod og dimensjonering: elektrofag (EL) 30 plassar på Vg1, Vg2 automatisering (15), Vg3 autonmatiseringsfaget (15), helse og oppvekstfag (HO) 30 plassar Vg1, Barne og ungdomsfag (15), teknikk og industriell produksjon (TIP) 45 plassar, Vg2 Industriteknologi (30) og studiespesialiserande (ST) med to klassar per trinn. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. c.b: Fylkeskommunen arbeider for at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekke ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skolen vert meir føreseieleg. Skolen må rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skole kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. Fylkestinget ønskjer at skolen vurderer å etablere TAF-modell retta inn mot lokalt næringsliv og mot barne- og ungdomsarbeidarfaget. d. ingen endringar e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST), TO -tilbodet og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført, men toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Idrettsanlegga må vurderast i samarbeid med Bergen kommune. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skolen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f.a: U.Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokalisert ved U.Pihl vgs sine noverande lokalar i ein ny vidaregåande skole i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga.elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skolen. ST vert lagt ned på U.Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U.Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skolen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/ tilpassing av eksisterande areal. Den nye skolen må planleggast for 1200 elevar for å møte befolkningsveksten i Åsane. f.b: Fylkestinget vil vurdere erfaringane frå Steinkjær før ein tar stilling til fysisk lokalisering av fengselsundervisninga/innslusingsavdelinga. Kapasiteten i idrettsanlegg må løysast i samarbeid med Bergen kommune. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sentrum: 8

57 a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Skulen skal også vidareføre det etablerte teknisk fagskoletilbodet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. Dersom det ikkje er mogleg må det vurderes tilbygg. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. BA- KEM tilbodet vidareførast til det er etablert alternative tilbod i Bergen. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: a. Fana gymnas vert vidareført. Det vert planlagt nybygg for å gi plass til heis, auditorium, kantine med mulighet for fremtidig økning av ST tilbodet.. b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen vert utvida for auka kapasitet på ST og får og konsertsal og fleire øvingsrom, samt nye gymsaler Utvidinga vert vedtatt med førebehald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. c. Ingen endringar d. Ingen endringar e. Ingen endringar f. Stend vgs vert vidareført, Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. I tillegg vert det oppretta Vg2 anleggsgartnar og idrettsanleggsfaget. Skolen skal verte ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. Skolen får også tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skolen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS, auka ID, anlegggsartnar og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ei prosess for samlokalisering for å etablere ei felles kombinert skole. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skolen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ei prosess for samlokalisering for å etablere ei felles kombinert skole. 9

58 i.a: Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) Restaurant og matfag (RM) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skolen. i.b: Fylkestinget ønskjer at skolen vidareutvikler akvakulturtilbodet med økt vekt på internasjonalisering. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Vest: a. Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og arbeislivstreningstilbodet på bilskade og sykkelreperatør vert vidareført på skolen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skolen får litt utviding og noko ombygging. b. Laksevåg vgs vert vidareført. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), Studiespesialiserande (ST), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. I tillegg får skolen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. Tilbodet til elevar med full opplæring I bedrift (LS lærlingskolen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. c. Olsvikåsen vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST), Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), Innføringskurs for minoritetsspråklege TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. HO og ST får auka kapasi tet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. d. Ingen endringar e. Sotra vgs vert vidareført. Skulen samlokaliseres i nytt bygg på Straume med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga med nokre endringar.utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) og TO-tilbod ved skolen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. b og c. Det vert starta ei prosess for å etablere ei felles kombinert skole på Bømlo, med dei same fagtilbod som i dag. I tillegg opprettes det et tilbod innan naturbruk (blå) og akvakultur fordypning i fiskeforedling, samt Vg1 industriteknologi. d. Fitjar vgs vert vidareført som i dag og frisørfag vert overført frå Stord vgs, mens påbygg (PÅ) tilbodet vert samla på Stord vgs e. Stord vgs held fram som ein eining. Skulen vil tilby design og handverk (DH), idrettsfag 10

59 (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) påbygg (PÅ), bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), restaurant og matfag (RM), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. DH, ID, MDD og påbygg (PÅ) vert samordna for Sunnhordland. I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen vert knutepunktskole for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordande å samlokalisere så lenge skolen er fysisk delt med en vei. Ber difor om ei sak som ser på mulighet til sal av Vabakkjen for å finnasiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP), idrettsfag (ID) vert vidareført som tilbod ved skolen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skolen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM), TO-tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skolen. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesilaserande (ST), Design og handverk (DH),TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned. I første omgang vil skolen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), Vg2 helsefagarbeidar, teknikk og industriell produksjon (TIP) 30 plassar, studiespesialiserande (ST), Idrettsfag (ID), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned. Skolen har for mykje areal. Det settes i gang en mulighetsstudie på alternative bruk av de ledige arealene. Det er ønskjeleg å skape et kompetansemiljø i tilknytning til den vidaregåande skolen som styrker Odda som regionsenter. Skulen utreder muligheten for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. c. Ingen endringar (opprinneleg forslag trekt) d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedtatt i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skolen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert vidareført som ei sjølvstendig skole. Fagtilbod og dimensjonering på skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH) og naturbruk (NA) vert vidareført. Skolen får ny planteskole/hagesenter. 11

60 8. Ingen endringar 9. Ingen endringar 10. Ingen endringar 11. Fylkestinget vidarefører dei fagskulane som er knytt til vidaregåande skoler. Det styrker dei lokale læringsmiljø, gir næringslivet god tilgang på kompetanse og bygger opp under dei vidaregåande skolane som regionale kompetansesentre. Det vert vurdert nye lokaler for Bergen tekniske fagskole. 12. Ingen endringar 13. Ingen endringar (opprinneleg forslag trekt).» Dan Femoen sette fram følgjande forslag på vegner av H/FRP/V: «Pkt. 2a tillegg: Arna vgs ST blir vidareført. HFK ønskjer å vurdere 8-13 skole i samband med Bergen kommune si planlagde utbygging av Seimsmyrane Ungdomsskule. Pkt. 2c.a: Austrheim vgs vert oppretthalden med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag(ho), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. 2c.b: Ein føresetnad er vidareføring av «Hordalandsavtalen» med gjesteelevar frå Sogn & Fjordane. Det skal takast kontakt med Sogn & Fjordane fylkeskommune for å sikre ein langsiktig avtale. Dersom skolen vert oppretthalden må skolen rehabiliterast eller få nybygg. Det vert utgreidd sak om etablering av 8-13 skole etter dialog med Austrheim kommune. Pkt.3b: For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. Tilleggsforslag: For å sikre kapasiteten i rørleggerfaget skal om naudsynt ledig kapasitet på Askøy vgs nyttast i samband med ombygging. Pkt. 4a: Fana gymnas vert mellombels vidareført. Ny vurdering om nedlegging skal gjerast i

61 Pkt. 4b: Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen får konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedtatt med atterhald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. Utviding for auka kapasitet på ST vert utsett i tråd med pkt. 4a. Pkt. 4f: Tillegg: Det vert vurdert å oppretta tilbod i Vg2 anleggsgartnar, gjerne i kombinasjon med andre tilbod som til dømes ved Stend eller Os vgs. Pkt. 5a: Fyllingsdalen vgs TO-avdeling blir vidareført. Pkt. 5b: tillegg: Det er ein føresetnad at prosjekta som er oppretta innan realfag, og i samarbeid med ungdomsskulen, vert vidareført. Pkt. 5d: Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag(el), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TOtilbodet ved skulen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. Tillegg: KEM-verkstad-fasilitetar vert vidareført inntill utbygginga på Årstad og Åsane er ferdig. Pkt. 5e: På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy. Pkt. 6b: Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs vert slått saman til ein skole, lokalisert på Rubbestadneset. PÅ og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs. Service og samferdsel vert overført til Rubbestadneset. Pkt. 6c: Fagtilbodet og dimensjonering vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og vidareført. Blåbygget og internatbygget vert utfasa og erstatta med eit noko mindre, men betre tilrettelagt bygg. 13

62 Pkt. 6d: Fitjar vgs vert vidareført. Design og handverk (DH) og Påbygg (PÅ) vert flytta til Stord Saghaugen vgs, medan helse og oppvekstfag (HO) og restaurant og matfag (RM) vert vidareført. Pkt. 6f: endring: Design og handverk (DH) taes ut. PÅ blir justert utifrå vedtak gjort i 6d. Pkt. 6g: Som ein konsekvens av pkt 6d: Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby bygg og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingsskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. Pkt. 6g: Restaurant og matfag (RM) og helse og oppvekstfag (HO) taes ut jfr. vedtak gjort i 6d. Pkt 6i: tillegg som konsekvens av pkt. g: Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL) helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM). Pkt. 7a: Tillegg: Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole, lokalisert i Norheimsund. Pkt. 7c tillegg: Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan Pkt. 7c: Hjeltnes vgs vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. pkt. 6c. HFK set i gang eit prosjekt med føremål å etablere utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på skulen, og tar kontakt med Ulvik herad for samarbeid. Skolen får ny planteskole/hagesenter. Pkt. 9 tillegg: Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonskole etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten Aktuell plassering av tilbodet må utgreiast nærare. I første omgang vert Laksevåg vgs vurdert for produksjonsskoletilbod. Pkt. 11 tillegg: Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Administrativ samordning av fagskolane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular med desentraliserte tilbod. a) Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. b) Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 14

63 Pkt. 13 tillegg: Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kap. 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringar som følgjer av pkt » Røysting AP sitt forslag til pkt. 1 vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 1 fall. AP sitt forslag til pkt. 2a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall H/FRP/V sitt forslag til pkt. 2a vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 2c.a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 2c.a vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 2c.b vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 2e fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 2e vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 2f.a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 2fa vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 2f.b vart samrøystes vedteke oversend fylkesrådmannen. AP sitt forslag til pkt. 3a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 3a vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 3b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 3b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt tilleggsforslag under pkt. 3b vart samrøystes vedteke utsett AP sitt forslag til pkt. 4a fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 4a vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 4b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 4b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 4f vart samrøystes vedteke. H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 4f vart vedteke mot 2 røyster (SP + KRF) AP sitt forslag til pkt. 4g vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 4h vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 4i.a fekk 6 røyster (AP + SP + Krf) og fall AP sitt forslag til pkt. 4i.b vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 5a vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 5b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt tilleggsforslag vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP sitt forslag til pkt. 5c fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 5d vart samrøystes vedteke. H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 5d vart vedteke mot 5 røyster (AP + SP) AP sitt forslag til pkt. 5e fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 5e vart samrøystes vedteke. AP sitt forslag til pkt. 6a fekk 6 røyster (AP + SP + KRF) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 6a vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP sitt forslag til pkt. 6 b,c og d fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6c vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6d vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) AP sitt forslag til pkt. 6 e-f fekk 6 røyster (AP + SP + KRF) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 6g vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP sitt forslag til pkt. 6h fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 6h vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) KRF sitt forslag til pkt. 6i fekk 1 røyst (KRF) og fall. SP sitt forslag til pkt. 6i fekk to røyster (SP + KRF) og fall AP sitt forslag til pkt. 6i vart samrøystes vedteke. SP sitt forslag til pkt. 7a fekk 5 røyster (SP + AP) og fall. 15

64 AP sitt forslag til pkt. 7a fekk 6 røyster (AP + SP + KRF) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 7a vart vedteke med 7 røyster (H/FRP/V) AP/SP sine forslag til pkt. 7b fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 7 b vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt tilleggsforslag til pkt. 7c vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sitt forslag til pkt. 7d vart samrøystes vedteke. SP sitt forslag til pkt. 7e fekk 2 røyster (SP + KRF) og fall. AP sitt forslag til pkt. 7e fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 7e vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) Simonsen/Mikkelsen sitt forslag til pkt. 7e vart samrøystes vedteke AP sitt forslag til pkt. 11 fekk 5 røyster (AP + SP) og fall. H/FRP/V sitt forslag til pkt. 11 vart vedteke med 8 røyster (H/FRP/V/KRF) H/FRP/V sitt forslag til pkt. 13 vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sine forslag til pkt. 2b, 2d, 4c, 4d, 4e, 5d, 7d, 8, 9, 10 og 12 vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtar ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar et best mogleg tilbud. Andre overordna mål: Auke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringa til 80 %. Sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. Dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. Sikre alle ungdomar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen, ein reell valmoglegheit, med bredde i tilbodet. Sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. Styrke og vidareutvikle læringsmiljøa. Vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokalar. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skolen må tilretteleggast for å kunne starte opp tilbod på MK. Arne vgs ST blir vidareført. HFK ønskjer å vurdere 8-13 skole i samband med Bergen kommune si planlagde utbygging av Seimsmyrane Ungdomsskole. b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Fylkeskommunen arbeider for at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekke ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skolen vert meir føreseieleg. Skolen må rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skole kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. Fylkestinget ønskjer at skolen vurderer å etablere TAF-modell retta inn mot lokalt næringsliv og mot barne- og ungdomsarbeidarfaget. 16

65 d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TO-tilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skolen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f. U.Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokalisert ved U.Pihl vgs sine noverande lokalar i ein ny vidaregåande skole i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga.elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skolen. ST vert lagt ned på U.Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U.Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skolen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/ tilpassing av eksisterande areal. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justering at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skolen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtall på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elever. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skolen får konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedtatt med atterhald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skolen sin tomt. Utviding for auka kapasitet på ST vert utsett i tråd med pkt. 4a. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skolen kan om behova melder seg, med noko ombygging opprette fleire parallellar på ST. 17

66 e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med auka kapasitet. Skolen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søke å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mulig å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført, Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skolen skal verte ein knutepunktskole for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. Skolen får også tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skolen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS, auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. Det vert vurdert å oppretta tilbod i Vg2 anleggsgartnar; gjerne i kombinasjon med andre tilbod som til dømes ved Stend eller Os vgs. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ei prosess for samlokalisering for å etablere ei felles kombinert skole. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skolen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. Fylkestinget vil at dei to skolane i Os starter ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skole. i. a: Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skolen. Restaurant og matfag (RM)) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEFmodellen viser, skal utgreiast. b: Fylkestinget ønskjer at skolen vidareutvikler akvakulturtilbodet med økt vekt på internasjonalisering. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: a) Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og arbeislivstreningstilbodet på bilskade og sykkelreperatør vert vidareført på skolen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skolen får litt utviding og noko ombygging. b) Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TOtilbodet ved skolen vert vidareført. I tillegg får skolen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet vert vidareført. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskolen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. Det er ein føresetnad at prosjekta som er oppretta innan realfag, og i samarbeid med ungdomsskulen, vert vidareført. c) Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. HO får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. 18

67 Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned, og tilbodet på Bergen Katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. d) Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. KEM-verkstad-fasilitetar vert vidareført inntil utbygginga på Årstad og Åsane er ferdig. e) Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skolen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skolen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy/Straume. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skolen vert vidareført med uendra kapasitet. Elektrofag (EL) og studiespesialiserande (ST) vert lagt ned. b. Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs vert slått saman til ein skole, lokalisert til Rubbestadneset. PÅ og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs. Service og samferdsel (SS) vert overført til Rubbestadneset vgs. c. Rubbestadnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og Vg2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og vidareført. Blåbygget og internatbygget vert utfasa og erstatta med eit noko mindre, men betre tilrettelagt tilbygg. d. Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinertskole på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskole på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. f. Stord Saghaugen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MDD), studiespesialiserande (ST), påbygg (PÅ), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege. ID, MDD og PÅ vert regionale tilbod for region Sunnhordland. Skolen vert knutepunktskole for TO i regionen, og er felles tilbod for Fitjar, Bømlo og Stord. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. g. Stord Vabakkjen vgs vert oppretta med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skolen vil tilby bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), og teknikk og industriell produksjon (TIP). I tillegg vil skolen tilby teoriundervisning for elevar med full opplæring i bedrift (lærlingskole), og administrere det regionale VO-senteret. Skolen får nybygg/tilbygg og rehabilitering av verkstadareal. h. Etne vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), medium og kommunikasjon (MK) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført som tilbod ved skolen. Kapasiteten på tilboda vert uforandra. Samordning av utdanningstilbod med Ølen vgs i Rogaland skal tilstrebast. Den vidare drifta av skolen vert vurdert på nytt når gjenkjøpsavtalen med Etne kommune kan innfriast. i. Kvinnherad vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), restaurant og matfag (RM), TO- 19

68 tilbodet og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført som tilbod ved skolen. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Stord vgs. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skole lokalisert til Norheimsund. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skolen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Design og handverk (DH) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. I første omgang vil skolen ha to avdelingar, ein i Norheimsund og ein i Øystese. Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. b. Odda vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), TO-tilbod og innføringskurs for minoritetsspråklege vert vidareført. Idrettsfag (ID) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Skolen har for mykje areal. Mogleg frigjering av gymnasbygningen vert utgreia nærare. Yrkesbygget må eventuelt byggast om før frigjering kan gjennomførast. c. Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skolen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skolen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skoleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skolen er fullt utbygd vil BA og TIP halde fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan d. Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedtatt i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skolen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. e. Hjeltnes vgs vert vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. pkt. 6c. HFK set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tar kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonene for samarbeid. 8. Fylkestinget vedtek at det vert etablert tre sentrale vaksenopplæringssentre organisert under tre vidaregåande skolar: Bergen Katedralskole, Nye Voss gymnas og Stord Vabakkjen vgs. Dei tre sentra vil administrere VO-tilboda og arrangere kurs på eigne og andre skolar der det er stor nok etterspurnad. Bergen Katedralskole vil i hovudsak bruke dei tidlegare lokala til Bergen Handelsgymnasium til si VO-verksemd. 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskole etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten I første omgang blir Laksevåg vurdert som produksjonsskoletilbod. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekter på vidaregåande skolar i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksemplar frå vellukka utbyggingsprosjekt. 11. Fylkestinget vedtek alternativ 2 «Administrativ samordning av fagskulane» under kapittel 10 i skulebruksplanen, med justering til to fagskular med desentraliserte tilbod. a. Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole vert slått saman til ein fagskule. b. Fusa fagskule vert oppretthalden som eigen helsefagskule. 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skolane som skal overta tilboda. Det er likevel eit 20

69 grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokalar før endringar i skoleog tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringar som følgjer av pkt Y-nemnda sitt forslag til vedtak frå møtet følgjer saka. 15/13 FORPROSJEKT - ÅRSTAD VGS - NYTT MELLOMBYGG A OG B Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkestinget godkjenner forprosjektet for tilbygg mellom bygg A og B ved Årstad vgs med eit kostnadsoverslag på 30 mill. kr. 16/13 STYRINGSDOKUMENT FOR DET PEDAGOGISKE UTVIKLINGSARBEIDET VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet vedtek Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane for /13 HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING: Fylkesutvalet støttar forslaga til endringar slik dei kjem fram i høyringsnotatet. 18/13 NEDLEGGING AV EIDFJORD TANNKLINIKK Toralv Mikkelsen sette fram følgjande utsetjingsforslag: «Saka vert utsett til neste møte i OPHE» Røysting Mikkelsen sitt utsetjingsforslag fekk 6 røyster (AP + SP + V) og fall. 21

70 Alexander Fosse Andersen sette fram følgjande tilleggsforslag: «Bebuarar ved aldersheimen i Eidfjord blir undersøkt av tannpleiar» Grete Line Simonsen sette fram følgjande oversendingsforslag: «OPHE ber om at det frem til behandling i fylkesutvalet fremlegges notat hvor status for tannklinikkene i Eidfjord, Granvin og Ulvik blir redegjort for, og da i forhold til vedtatt plan for Tannhelsetjenester i Hordaland » Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart vedteke mot 5 røyster (AP + SP). Andersen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Simonsen sitt forslag vart samrøystes vedteke oversend fylkesrådmannen. INNSTILLING 1 Fylkesutvalet vedtek at Eidfjord tannklinikk vert nedlagt frå Prioritert klientell busett i Eidfjord kommune vil framleis få sitt tannhelsetilbod på Granvin tannklinikk. 3 Bebuarar ved aldersheimen i Eidfjord blir undersøkt av tannpleiar. 19/13 INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, Rasmus L. Rasmussen sette fram følgjande utsetjingsforslag: «Saka vert utsett». Røysting Rasmussen sitt utsetjingsforslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Saka vert utsett. Svein Heggheim Roald Stenseide Øydis Rydland Ziem opplæringsdirektør utvalsleiar utvalsekretær 22

71 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 21/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Fordeling investeringsmidlar 2013 Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 9

72 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 106 Saksh. Berdal, Odd-Bjarne Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet FORDELING INVESTERINGSMIDLAR 2013 SAMANDRAG I denne saka vert fordelinga av investeringsmidlar til ulike område i Opplæringssektoren lagt fram. Til saman er det 35 millionar i investeringsmidlar som vert fordelt. Midlane er fordelt om lag til same område og med tilsvarande budsjettsummar som tidligare år. Som i 2012 vert det i år sett av 10 millionar kroner til utstyrsmidlar som følgje av arbeidet med skulebruksplanen. Dette arbeidet kan føra til endringar i tilbodsstrukturen, som igjen vil kunne medføra ein investeringstrong. Under fordeling av midlar i kroner; Utstyrsmidlar til 2013 Utstyrsmidlar til 2013 Skulebruksplan IT- midlar Innkjøp reinhaldsutstyr Innkjøp ustyr Årstad vgs kroner kroner kroner kroner kroner FORSLAG TIL VEDTAK Investeringsmidlar for 2013 vert fordelt som sett opp under: Utstyrsmidlar til 2013 Utstyrsmidlar til 2013 Skulebruksplan IT- midlar Innkjøp reinhaldsutstyr Innkjøp ustyr Årstad vgs kroner kroner kroner kroner kroner Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør 10

73 FYLKESRÅDMANNEN, : Investeringsmidlane på 35 millionar kroner er fordelt på 4 område; - Utstyrsmidlar - IT- midlar - Innkjøp Reinhaldsutstyr - Innkjøp av utstyr til Årstad vgs Utstyrsmidlar til dei vidaregåande skulane Skulane melder om ein stor trong for investeringar i utstyr, maskiner og inventar. Tidligare har Opplæringsdirektøren hatt 10 millionar kroner årleg i driftsmidlar til dei vidaregåande skulane til dette føremålet. Desse midlane er vorte fordelt kvart år etter søknader frå skulane. Typiske føremål for utstyrsinvesteringar dei siste åra har vore møblar og inventar, kjøp av transportmidlar og fornying av utstyr til ulike utdanningsprogram. Denne budsjettposten er redusert til 1 million kroner, og vi er difor avhengige av å bruka investeringsmidlar for å kunne tildela midlar til dei føremåla som skulane har trong for. I samband med arbeidet med skulebruksplanen kan det koma endringar i dimensjoneringa og lokaliseringa av dei ulike utdanningstilboda. Ein del skular må då kanskje gjera ein del investeringar og tilpassingar i sine tilbod. For å ta høgde for dette vil Opplæringsdirektøren øyremerka investeringsmidlar til eventuelle investeringar som må gjerast på skulane. Utstyrsmidlar til vgs kroner 2013 SBP kroner IT- midlar It- området har vore eit satsingsområde dei siste åra, og det er framleis stor trong for investering på dette området. I samarbeid med it- seksjonen er det tenkt vidare investeringar i infrastruktur på skulane. I tillegg er det eit mål å utstyre alle skulane med videokonferanseutstyr som gjer at dei kan samarbeida med andre skular om fagtilbod. Det er også trong for ei fornying av ein del pc ar og anna it- utstyr som er i bruk ute på skulane. Midlar til IT Totalt IT- midlar Midlar til Reinhaldsutstyr på vgs I 2012 vart det sett av 3 millionar kroner til maskiner og utstyr som vart kjøpt inn til reinhaldarane på skulane. Innkjøpa gjev ei tiltrengt modernisering av utstyr og maskiner, og det er difor sett av midlar til føremålet også i Midlar til Reinhaldsutstyr på vgs Midlar til reinhaldsutstyr Utstyrsmidlar til Årstad vgs Undervisningslokala (dvs. verkstadene /romma) på teknologiavdelinga på Årstad videregående skole er under rehabilitering i regi av Eigedomsavdelinga, men verkstadsmaskinane er gamle og utslitne. Alderen på maskinparken er på inntil 50 år, med ein snittalder på om lag 20 år. Fleire av maskinene er og tatt ut av drift av tryggleiksomsyn. Verkstadene kan dermed ikkje reknast for nye utan at ein også går til nye investeringar i maskinparken, og skolens renommé og muligheiter for eigna opplæring vil avhenge av dette. I samband med den bygningsmessige fornyinga på skulen er det difor naudsynt med betydeleg fornying av utstyrsparken. Denne fornyinga bør gjerast i takt med rehabiliteringsarbeidet av bygningane. I perioden ser ein det naudsynt med utstyrsoppgraderingar for om lag kroner. Basert på det som nå føreligg av planar, ser ein det som formålstenleg at det vert fordelt investeringsmidlar til Årstad vgs etter følgjande plan: 11

74 2013: 2 millionar 2414: 6 millionar 2015: 2 millionar Skulen har trong for ei monaleg fornying av utstyret på skulen, og det er difor sett av investeringsmidlar til dette i 2013 samstundes som ein planlegg vidare oppgraderingar i 2014 og Det er vidare avgjerande for planlegginga av heile opprustinga av skolen at det er mest mogleg føreseieleg kva midlar dei kan bruke på fornying av undervisningsutstyr fram mot Midlar til Årstad vgs 2013 Midlar til utstyr

75 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 22/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Oppnemning styremedlem Steinerskolen på Skjold Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 13

76 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet OPPNEMNING STYREMEDLEM STEINERSKOLEN PÅ SKJOLD SAMANDRAG Fylkeskommunen sin rett til å vere representert i styra ved dei private skolane er heimla i Privatskolelova 5-1 a). Ein representant oppnemnd av vertsfylket er gjeven rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen. Styret sine oppgåver er regulert i privatskolelova 5-2. I Hordaland fylke er det tolv private vidaregåande skolar. I sak 57/12 i Opplærings- og helseutvalet vart det oppnemnt fylkeskommunalt styremedlem til elleve av desse skolane. Det gjenstår å oppnemne fylkeskommunalt styremedlem til Steinerskolen på Skjold. I delegasjonsreglementet til Hordaland fylkeskommune er fullmakta til å nemne opp ein representant til styret når det gjeld skular som er godkjende etter privatskolelova 2-1 bokstavane a- d (vidaregåande skolar), lagt til Opplærings- og helseutvalet. FORSLAG TIL VEDTAK Spesialrådgjevar ved Opplæringsavdelinga Petter Tønjum vert oppnemnt som fylkeskommunal styremedlem ved Steinerskolen på Skjold. Rune Haugsdal fylkesrådmann 14

77 Svein Leidulf Heggheim opplæringsdirektør FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn for saka: Fylkeskommunen sin rett til å vere representert i styra ved dei private skolane er heimla i Privatskolelova 5-1 a). Ein representant oppnemnd av vertsfylket er gjeven rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen. Styret sine oppgåver er regulert i privatskolelova 5-2. «Styret sine oppgåver Styret har den øvste leiinga av skolen og skal sjå til at skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. Styret skal: a) sjå til at elevar i opplæringspliktig alder som blir tekne inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde frå til foreldra og heimkommunen til elevar som over lengre tid ikkje møter fram til undervisninga utan lovleg grunn, b) fastsetje storleiken på skolepengane, c) vedta budsjett og rekneskap for skolen, d) fastsetje inntaks- og ordensreglement for skolen, e) fremje saker om flytting etter 3-3 første ledd og bortvising etter 3-10 andre ledd, f) ha ansvar for at skolen har ei forsvarleg økonomi- og rekneskapsforvaltning, g) sjå til at offentlege tilskot og skolepengar kjem elevane til gode, h) sjå til at offentlege krav og føresetnader for verksemda blir oppfylte. i) sørgje for å ha rett og nødvendig kompetanse i verksemda. Styret skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver ved skolen høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. j) tilsetje dagleg leiar. k) drøfte den årlege rapporten om tilstanden i skolen som er utarbeidd etter tredje ledd. Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 7-2 tredje ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i skolen knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. I andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten» I Hordaland fylke er det tolv private vidaregåande skolar. I sak 57/12 vart det oppnemnt fylkeskommunalt styremedlem til elleve av desse skolane. Det gjenstår difor å oppnemne fylkeskommunalt styremedlem til Steinerskolen på Skjold. Steinerskolen på Skjold er godkjent etter privatskolelova 2.1 andre ledd bokstav f) og tilbyr særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma. I delegasjonsreglementet til Hordaland fylkeskommune er fullmakta til å nemne opp ein representant 15

78 til styret når det gjeld skular som er godkjente etter privatskolelova 2-1 bokstavane a- d (vidaregåande skolar), lagt til Opplærings- og helseutvalet. 16

79 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 23/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og oppvekstsfag - Hausten 2013 Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 17

80 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 135 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013 SAMANDRAG Tilskotsordninga bidreg til å nå målsettinga i Omsorgsplan 2015 og kompetanseløftet 2015, jf. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer. Tilskot til å dekka driftsutgifter for fagskuleutdanning i helse- og oppvekstfag vart innført frå Forvaltninga av tilskotet overfor helsefagskulane vart i samband med Ot.prp. nr. 10 ( ) overført til fylkeskommunane frå Føremålet med tilskotsordninga er å sikra ei stabil og føreseieleg finansiering av fagskuleutdanning i helse- og oppvekstfag. Tilskotet skal dekkja driftsutgifter for fagskuletilboda som det er mogleg å få tilskot til innan denne ordninga. Det vert gjeve tilskot til tilbydarar etter satsar per student som vert multiplisert med talet på registrerte studentar på teljetidspunkta 1. februar og 1. oktober. Det var registrert 8 søkjarar med til saman 12 ulike helsetilbod innan søknadsfristen To av søkjarane er offentlege tilbydarar under Fagskulane i Hordaland, medan seks av søkjarane er private tilbydarar. Fem av søkjarane har nettbaserte tilbod, medan tre tilbydarar har stadbaserte tilbod. Alle søkjarane er kvalifiserte til å få tilskot til sine utdanningar. Ramma for 2013 er på kroner ,- og er justert for løns- og prisvekst. 18

81 FORSLAG TIL VEDTAK Tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og oppvekstfag for hausten 2013 vert fordelt som følgjer: Fusa fagskule - Psykisk helsearbeid 15 studentar - Rehabilitering 15 studentar - Kreftomsorg og lindrande pleie 15 studentar - Spesialreinhald og sterilforsyning* 15 studentar - Livsstils- og kroniske sjukdomar* 15 studentar Fitjar fagskule - Rus og avhengighetsproblematikk 15 studentar - Helse, aldring og aktiv omsorg 15 studentar AOF Hordaland /Sogn og Fjordane - Psykisk helsearbeid 15 studentar Nasjonalt kompetansesenter - Demensomsorg og alderspsykiatri** 5 studentar - Utviklingshemming og aldring** 5 studentar Rogaland kurs og kompetansesenter - Miljøarbeid innan rus 10 studentar - Tverrfagleg miljøarbeid 10 studentar - Veiledning 10 studentar NKS Nettstudier - Psykisk helsearbeid 10 studentar - Helse, aldring og aktiv omsorg 10 studentar - Rehabilitering 10 studentar Folkeuniversitetet Øst - Barsel og barnepleie 10 studentar NKI Nettstudier - Demensomsorg og alderspsykiatri 10 studentar - Kreftomsorg og lindrande pleie 10 studentar * Tilskot vert gjeve under føresetnad av NOKUT-godkjenning innan oppstart hausten ** Nettbasert tilbod som vert finansiert som stadbasert tilbod Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: Tilskuddsforvaltning overført til fylkeskommunen- Tilskuddsmidler til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag

82 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn for tilskotsordninga Tilskotsordninga bidreg til å nå målsettinga i Omsorgsplan 2015 og kompetanseløftet 2015, jf. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer. Tilskot til å dekka driftsutgifter for fagskuleutdanning i helse- og oppvekstfag vart innført frå Forvaltninga av tilskotet overfor helsefagskulane vart i samband med Ot.prp. nr. 10 ( ) overført til fylkeskommunane frå Tilskotet skal øyremerkast i ein avgrensa periode, og Helsedirektoratet har fått i oppgåve å ivareta den statlege oppfølginga av tilskotet. Oppgåva inneber å føreta fylkesvis fordeling av samla pengeløyving. Hordaland fylkeskommune har fått delegert tilskotsmyndigheit frå Helsedirektoratet, og er ansvarleg for å lysa ut midlane og fordela tilskot til tilbydarar som kan gje utdanning til studentar med bustadadresse i Hordaland. Midlane vart lyst ut med søknadsfrist for handsaming i Opplærings- og helseutvalet den Mål for ordninga Føremålet med tilskotsordninga er å sikra ei stabil og føreseieleg finansiering av fagskuleutdanning i helse- og oppvekstfag. Tilskotet skal dekkja driftsutgifter for fagskuletilboda som det er mogleg å få tilskot for innan denne ordninga. Hovudmål Heve kompetansen på sentrale fagområde i den kommunale omsorgssektoren Gje personell tilbod om ein karriereveg Realisera nasjonale måltal for utdanningsaktiviteten Sikre utdanningstilbod over heile landet gjennom å ivareta både regionale, interregionale og nasjonale fagskuletilbod. Berekning og utbetaling av tilskot Det vert gjeve tilskot til tilbydarar etter satsar per student som vert multiplisert med talet på registrerte studentar på teljetidspunkta 1. februar og 1. oktober. Det inneber at tilskota vert gjeve kvart halvår frå fylkeskommunane til tilbydarar som har fått løyvd midlar. Følgjande kategoriar og satsar per heiltidsekvivalent student gjeld for budsjettåret 2013: Tilbod Nettbasert* Stadbasert Sats kr kr * For enkelte tilbydarar av nettbasert undervisning med låge samla studenttal vert satsen for stadbasert tilbod nytta. Satsane vert vidareført for desse tilbydarane. Satsane gjeld tilskot per år per heiltidsekvivalent student. Tilskotet vert tilpassa faktisk lengde på utdanninga. Om eit eittårig stadbasert utdanningstilbod vert tilbydd på deltid over to år, vert det tildelt ein fjerdedel av beløpet på kr kvart semester. Fylkeskommunen skal sørgje for at alle studieløp som det til ei kvar tid vert gjeve tilskot til, kan vidareførast innan fylket si ramme. 20

83 Offentleg tilbydar Privat tilbydar Søkjarar Det var registrert 8 søkjarar med til saman 12 ulike helsetilbod innan søknadsfristen To av søkjarane er offentlege tilbydarar under Fagskulane i Hordaland, medan seks av søkjarane er private tilbydarar. Fem av søkjarane har nettbaserte tilbod, medan tre tilbydarar har stadbaserte tilbod. Alle søkjarane er kvalifiserte til å få tilskot til sine utdanningar. Tabellen under syner tilbydarar og talet på studentar som det vert søkt om finansiering for til hausten Fagskule Tilbod Nett/ Stad Studentar Fusa fagskule Psykisk helsearbeid S 30 Rehabilitering S 15 Kreftomsorg og lindrande pleie S 15 Spesialreinhald og sterilforsyning * S 15 Livsstils- og kroniske sjukdomar * S 15 Fitjar fagskule Rus og avhengighetsproblematikk S 15 Helse, aldring og aktiv omsorg S 15 AOF Hordaland / Sogn/fjordane Psykisk helsearbeid S 50 Nasjonalt kompetansesenter Demensomsorg og alderspsykiatri N** 5 Utviklingshemming og aldring N** 5 Rogaland kurs og kompetansesenter Barsel og barnepleie N 10 Eldreomsorg N 10 Kreftomsorg og lindrande pleie N 10 Miljøarbeid innan rus N 10 Psykisk helsearbeid N 10 Rehabilitering N 10 Tverrfagleg miljøarbeid N 10 Veiledning N 10 NKS Nettstudier Psykisk helsearbeid N 12 Helse, aldring og aktiv omsorg N 12 Rehabilitering N 12 Folkeuniversitetet Øst Barsel og barnepleie N 10 NKI Nettstudier Psykisk helsearbeid N 8 Helse, aldring og aktiv omsorg N 8 Demensomsorg og alderspsykiatri N 15 Kreftomsorg og lindrande pleie N 8 Total 345 * Tilbodet er under handsaming hos NOKUT ** Nettbasert tilbod som vert finansiert som stadbasert tilbod Fordeling av tilskot for hausten 2013 Det er søkt om å gje tilbod til totalt 345 studentar med oppstart hausten Ramma for Hordaland er ikkje høg nok til at ein kan gje tilskot til alle studieplassane det er søkt om. Det er difor gjort ei fordeling som har teke omsyn til variasjon i tilbodet innan stadbaserte og nettbaserte tilbod, og kompetansebehova i Hordaland. Ramma for Hordaland i 2013 er på kr ,- og av denne er kr ,- bunden opp i allereie starta tilbod. Den resterande ramma for 2013 er då på kr ,-. Hordaland fylkeskommune har hatt eit mindreforbruk på til saman ca. 2 millionar frå 2011 og 2012, som det er søkt Helsedirektoratet 21

84 om overføring til 2013 og Administrasjonen er i god dialog med Helsedirektoratet om overføring av tilskota. Med overføring av unytta midlar vert det rom for å gje tilskot på til saman kr ,- hausten Tabellen under syner forslag til fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og oppvekstfag for hausten Offentleg tilbydar Fagskule Tilbod Type Tilskot vår 13 Bundne tilskot høst 13 Nye studentar høst 13 SUM Fusa fagskule Psykisk helsearbeid S Rehabilitering S Kreftomsorg og lindrande pleie S Spesialreinhald og sterilforsyning * S Livsstils- og kroniske sjukdomar * S Fitjar fagskule Rus og avhengighetsproblematikk S Helse, aldring og aktiv omsorg S Privat tilbydar AOF Hordaland / Sogn/fjordane Psykisk helsearbeid S Nasjonalt kompetansesenter Demensomsorg og alderspsykiatri **N** Utviklingshemming og aldring N** Rogaland kurs og kompetansesenter Miljøarbeid innan rus N Tverrfagleg miljøarbeid N Veiledning N NKS Nettstudier Psykisk helsearbeid N Helse, aldring og aktiv omsorg N Rehabilitering N Folkeuniversitetet Øst Barsel og barnepleie N NKI Nettstudier Demensomsorg og alderspsykiatri N Kreftomsorg og lindrande pleie N Total * Tilbodet er under handsaming hos NOKUT, og tilskot vert gjeve med atterhald om godkjenning innan oppstart hausten ** Nettbasert tilbod som vert finansiert som stadbasert tilbod Av di det var stor søknad om tilskot denne hausten er det ikkje mogleg å gje tilskot til alle tilboda det vart søkt om. Dei prioriterte fagskuleutdanningane i tabellen over er valt ut for å gje variasjon i tilbodet i Hordaland. Det er gjort framlegg om å starta opp fleire tilbod innan Psykisk helsearbeid fordi dette er eit etterspurd tilbod, i tillegg til at psykisk helse er eit satsingsområde. Tilbydarane kan etter nærare avtale med administrasjonen i Opplæringsavdelinga få omfordelt talet på studentar innanfor dei tilboda dei har fått løyvd tilskot til når søkjartala er klare. 22

85 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Saknr. ^(^^i^l7^<i^-i«- 6 Il MAI ti Helsedirektoratet Arkivnr. /^(^ Saksh. Hordaland fv l^j^pmmune Deres ref: Adeline Berntsen Landro Saksbehandler: oal-2 Postboks 7900 vår ref: BERGH^F^S: - " Dato: Tilskuddsforvaltning overført til fylkeskommunen - Tilskuddsmidler til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag 2012 Formell delegering Vi viser til kunngjøring av tilskuddsordning og regelverk på våre nettsider for statstilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag: Forvaltningen av tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er i tråd med Ot.prp. nr. 10 ( ) overført til fylkeskommunen fra som et øremerket tilskudd i en avgrenset periode. Forvaltningsansvaret kan ikke delegeres videre uten at dette er godkjent av Helsedirektoratet. Fylkets tilskuddsmidler skal i sin helhet videreformidles til tilskuddsmottakere og skal ikke nyttes til lønn eller kjøp av varer eller tjenester. Fylkets tilskuddsmidler Helsedirektoratet tildeler med dette tilskuddsmidler på inntil kr til Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NF000008) over kapittel på statsbudsjettet for I beløpet inngår fylkets ramme som kunngjort samt overførte midler fra i fjor I henhold til søknad. Beløp til utbetaling blir derfor lavere. Utbetalingen blir fordelt over to terminer med halvparten på hver. Rapporteringen for 2011 om måloppnåelse og forbruk av tilskuddsmidler godkjennes, med forbehold for gjenstående revisorkontroil av tilbyderen Hordaland Fagskulestyre. Av rapporteringen framgår det at tilskuddsordningen per og omfattet henholdsvis 215 og 161 studenter, og disse studenttallene inngår i nasjonal statistikk for tilskuddsordningen. Mål og føringer Helsedirektoratet lager regelverk for tilskuddsordningen som godkjennes av fagdepartementet. Mål, målgruppe, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier herunder beregningsregler, regler om oppfølging og kontroll I tillegg til regler om evaluering utgjør hovedelementene for en tilskuddsordning. Fylkeskommunen pålegges å følge regler og vilkår for tllskuddsforvaltningen gitt i regelverket. Når det gjelder organiseringen av tllskuddsforvaltningen, forutsetter vi at ansvaret for søknadstjehandling og tildeling av tilskudd er lagt til en annen organisatorisk enhet I fylkeskommunen enn fylkeskommunens fagskole. Det stilles krav om åpenhet og Helsedirektoratet Divisjon primærhelsetjenester Utdanning og personell Postadr: Pb St.Olavs plass, 0130 OSLO» Besøksadr: Universltetsgata 2, Oslo Tel: Faks: Org.nr; '

86 forutsigbarhet I tllskuddsforvaltningen, jf. pkt. 4 I tilskuddsregelverkets del 1. Kravet forutsetter gode rutiner for kunngjøring, søknad og tildeling overfor offentlige tilbydere og private og Ideelle tilbydere. Fylkeskommunen oppfordres til å gl tilbakemeldinger til Helsedirektoratet I tråd med hovedelementene for tilskuddsordningen og andre vilkår for tllskuddsforvaltningen I tilskuddsregelverket. Slike tilbakemeldinger basert på fylkeskommunens erfaringer er svært nyttige Innspill til fremtidige revisjoner av tllskuddsregelverkene. Andre føringer Tllskuddsforvalter plikter å følge de offentligrettslige regler som gjelder for forvaltningsorganer, herunder forvaltningslovens regler om saksbehandling, Innsynsrett, klage og omgjøring, offentlighetsloven og arkivloven. Fylkeskommunen bes om å ha et særskilt fokus på forvaltningslovens habilitetsregler og bes om å Innrette tllskuddsforvaltningen på en slik måte at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter motvirkes. Fylkeskommunen skal underrette Helsedirektoratet, uten unødig opphold, om Indikasjoner på Innhabllltet, korrupsjon og misbruk av midler som fylkekommunen blir oppmerksom på. Forvaltningen skal skje I tråd med Reglement og Bestemmelser om økonomistyring I staten, fastsatt av Finansdepartementet 12. desember med endringer av 8. juni 2010 og I forhold til eventuelle endringer gjennom året. Helsedirektoratet kan trekke midlene tilbake dersom tllskuddsforvalter Ikke opptrer I samsvar med forutsetningene for midlene. Retningslinjer for tilskuddsforvaltning og mal for tilskuddsbrev Helsedirektoratet anmoder fylkeskommunen om å følge Helsedirektoratets retningslinjer for tilskuddsforvaltning og benytte Helsedirektoratets mal for tilskuddsbrev tilpasset med fylkesmannens logo. Helsedirektoratets retningslinjer og maler sendes fylkeskommunens postmottak på e-post. Helsedirektoratet vurderer å tilby fylkeskommunene opplæring knyttet til ansvar for tilskuddsforvaltning og anvendelse av retningslinjer og maler. Klagerett I henhold til forvaltningsloven kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskuddsmidler og vilkår I dette brevet ettersom avgjørelsen Ikke er et enkeltvedtak. Utbetaling og krav til bekreftelse Tilskuddsmidlene blir først utbetalt når Helsedirektoratet har mottatt og godkjent: - Rapport om revisorkontroil av tilbyderen Hordaland Fagskulestyre - Den vedlagte bekreftelsen I utfylt og signert stand. Helsedirektoratet må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer I mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Mottakere uten fast ansatte må gi beskjed til direktoratet ved skifte av leder og/eller kasserer.

87 Ubrukte tilskuddsmidler Tilskuddsmidlene skal brukes dette budsjett- og kalenderåret. Dersom midlene ikke brukes fullt ut, finnes det følgende alternativer: 1. Dersom dere Ikke trenger hele tilskuddsbeløpet, må overskytende beløp tilbakebetales snarest til Helsedirektoratets kontonummer , merket med kapittel, post og vårt saksnummer. Helsedirektoratet skal Informeres om dette. 2. Midler som dere Ikke bruker fullt ut i år, kan bli trukket fra neste års tildeling av tilskuddsmidler dersom aktiviteten blir videreført. Det kan imidlertid søkes om overføring av ubrukte tilskuddsmidler til neste budsjettermin. Kontroll av tllskuddsforvalter, tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratet tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd I Bevilgningsreglementet. VI ber også fylkeskommunen om å ta et tilsvarende forbehold i brevene til tllskuddsmottakerne, I tråd med Helsedirektoratets mal. Helsedirektoratet gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene I alle ledd av forvaltere og mottakere. Dette er hjemlet I Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for tllskuddsforvaltningen eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll I minimum 10 år fra det tidspunktet opplysningene ble mottatt. Rapportering fra fylkeskommunen Fylkeskommunen skal rapportere til Helsedirektoratet etter kravene I regelverkets del 1, som presiseres I dette brevet. Regelverkets krav om kopi til KS faller bort. Rapporterlngsfrlsten forskyves med en måned i forhold til regelverket og settes til Samlet rapportering oversendes per e-post til oaksjhelsedir.no. Som hovedregel må rapportering for året før være mottatt og godkjent før tilskuddsmidler for et nytt år kan utbetales. Fylkeskommunen skal rapportere til Helsedlrekoratet om a) Måloppnåelse og resultat av revisorkontroil i tekstlig bidrag b) Studenttall og tilskudd I Excel-skjema Nærmere om a) Årsrapporten skal beskrive hvordan og I hvilken grad målene for tilskuddsmidlene er oppnådd. Vi ber fylkeskommunen, utfra eget skjønn og tilgjengelig Informasjon, om å belyse måloppnåelsen i fylket ut fra følgende punkter: - Tilskuddsordningens betydning for kompetanseheving i den kommunale omsorgssektoren - Søkning, opptak og gjennomstrømning - Fagskoleutdanningen som karrierevei, lønns- og stillingsavansement for personer som har tatt utdanningen - Fylkeskommunens planer på fagskoleområdet -3

88 Resultat av revisorkontroil skal omtales hvis avvik eller merknader. Nærmere om b) Helsedirektoratet vil i god tid før rapporterlngsfrlsten sende Excel-skjema spesifisert for fylket direkte til kontaktperson I fylkeskommunen. Rapportering fra tilbyder Rapporteringen fra fylkets fagskoletllbydere Innen helse- og sosialfag med statsstøtte danner grunnlag for fylkeskommunens rapportering til Helsedirektoratet. Tilbyderne skal rapportere til fylkeskommunen etter kravene i regelverkets del 2 og nærmere presiseringer fra Helsedirektoratet, som formidles I januar Fristen for rapportering for 2012 fra tilbyder til fylkeskommune er Skjemaet som tilbyder skal bruke for revisorkontroil og rapportering, finnes som vedlegg til kunngjøringen på Helsedirektoratets nettsider. Avtalte kontrollhandllnger skal gjennomføres I samsvar med Den norske revisorforenings standard ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandllnger". Kontrollen omfatter studenttall og studieadministrativt system. Regnskapsrapportering Fylkeskommunen skal regnskapsføre bruken av midlene. Den enkelte utgiftsføring må kunne identifiseres som grunnlag for rapportering. I henhold til beregningsreglene skal tilskuddet til den enkelte tilbyder regnes ut etter enhetlige satser per student som multipliseres med antall registrerte studenter. Ordningens opplegg for oppfølging og kontroll er derfor Innrettet mot riktigheten I tilbyders rapportering av studenttall. Ordinær kontroll av tilbyders regnskap er ikke nødvendig. Neste års tilskuddsmidler Kunngjøring vil bli publisert under Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer " ". VI ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Mefl^vennlig ftllser Jente Sku Istad Austrått e.f. avdelingsdirektør Øyvind Alseth seniorrådgiver KOPI: PiUéBSHAi^l^SU i HCMD^LAK^I^

89 Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til: Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vårref Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN BEKREFTELSE Organisasjonsnummer: Kontonummer: (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av året, må Helsedirektoratet snarest underrettes om endringen) Navn, adresse og telefonnummer på prosjektleder/økonomiansvarlig: Tildeling av tilskuddsmidler på Inntil kr over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2012 til Fagskoleutdanning I helse- og sosialfag (NF000008). Ubenyttede midler fra tidligere år, kan I tllskuddsbrevet være trukket fra dette beløpet, eller det kan være tatt et forbehold om at ubenyttede midler kan bli trukket fra, slik at utbetalt beløp blir lavere. Hordaland fylkeskommune aksepterer med dette ansvaret som tllskuddsforvalter og bekrefter å ha lest og godtatt krav og vilkår I brev av sted dato ansvarshavende person Bekreftelsen skal undertegnes av styreleder eller den som har prokura. For kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. -5

90 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 24/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Fylkesutvalet Bruk av disposisjonsfond - tannhelsetenesta Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 23

91 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Tannhelseavdelinga Arkivsak Arkivnr. A Saksh. Åsan, Arne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato BRUK AV DISPOSISJONSFOND - TANNHELSETENESTA SAMANDRAG Tannhelsetenesta i Hordaland har pr totale disposisjonsfond på 17,5 mill. Fondsmidlane er bygd opp over tid av overskot i årsregnskapa, og er blitt brukt til ulike distriktsvise investeringar samt dekking av regnskapsunderskot. Fylkesrådmannen ønskjer å bruka fondsmidlar i tannhelsetenesta til gode og målretta føremål i organisasjonen, samt å setta ei øvre grense på kor mykje midlar eit einskild tannhelsedistrikt kan ha ståande på disposisjonsfond. Denne grensa blir sett til 2,5% av netto budsjettramme. Tiltaka er gjort i samarbeid med fylkestannlegen og hans leiargruppe. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet vedtek at disposisjonsfonda i tannhelsetenesta vert nytta slik: Distriktsvise disposisjonsfond avgrensa til 2,5% av nettobudsjettet 4,3 mill TkVest-Hordaland etablering av administrativ eining 3,7 mill Lønstilskot til to spesialistkandidatar i barnetannpleie 3 mill Skifte til LED-lys i 120 operasjonslamper 3 mill Oppretting av utdannings- og forskingsfond 3,5 mill Ei øvre grense på kor mykje midlar eit einskild tannhelsedistrikt kan ha ståande på disposisjonsfond er 2,5% av netto budsjettramme. Regnskapsoverskot over dette blir overført til tannhelsetenesta sitt utdannings- og forskningfond. Rune Haugsdal Arne Åsan 24

92 FYLKESRÅDMANNEN, : DISPOSISJONSFOND Tannhelsetenesta i Hordaland har fram til august 2012 vore organisert i fem tannhelsedistrikt. Desse fem distrikta har - saman med den administrative eininga i fylkesbygget (tannhelseavdelinga) kunna overføra regnskapsoverskot til disposisjonsfond. Pr er storleiken på disposisjonsfonda: Distrikt Fondsmidler pr Netto budsjettramme i 2012 Prosentvis fond etter netto budsjettramme 2012 Sentrum Kr Kr ,46 % Nord Kr Kr ,01 % Vest Kr Kr ,13 % Sør Kr Kr ,21 % Aust Kr Kr ,82 % Tannhelseavdelinga Kr Totalt Kr Tannhelsedistrikta og tannhelseavdelinga har brukt fondsmidlane til ulike investeringar samt dekking av regnskapsunderskot. Samla fondsmidlar er pr på 17,5 mill. For to av tannhelsedistrikta utgjer disposisjonsfonda meir enn 12% av netto budsjettramme. Fylkesrådmannen ønskjer å setta i verk tiltak for å redusera dei avsette fondsmidlane. Aktuelle tiltak er å bruka fondsmidlar i 2013 til gode og målretta føremål, samt å setta ei øvre grense på kor mykje midlar eit einskild tannhelsedistrikt kan ha ståande på disposisjonsfond. Denne grensa blir sett til 2,5% av netto budsjettramme. TANNHELSETENESTA KOMPETANSESENTER VEST Frå august 2012 er Tannhelsetenesta kompetansesenter (Tk) Vest-Hordaland oppretta som eit sjette tannhelsedistrikt i Hordaland. TkVest er eit samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, Sogn & Fjordane fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune. Det skal opprettast ei avdeling i kvart av fylka, men leiar i Hordaland skal ha ein koordinerande funksjon og skal vera kontaktperson inn mot departement og statlege organ. TkVest skal 1) driva spesialistbehandling 2) ha ansvar for klinisk forsking og 3) bidra i utdanninga av tannlegespesialister OPPLÆRINGS- OG FORSKNINGSFOND Fylkesrådmannen tilrår at det i tannhelsetenesta blir oppretta eit nytt fond kalla «opplærings- og forskningsfond». Distriktsvise regnskapsoverskot på meir enn 2,5% av nettobudsjettet blir overført til opplærings- og forskningsfondet. Fondet skal vera med å finansiera forskningsprosjekt og gje stønad til tannhelsepersonell frå Hordaland som tar etter- og vidareutdanning. Fondet skal disponerast av fylkestannlegen i Hordaland. ULIKE INVESTERINGAR DEKKA AV FONDSMIDLAR TkVest-Hordaland si kliniske verksemd er lokalisert i det nye odontologibygget, Årstadveien 19. Odontologibygget er finansiert av statlege midlar, og eigar er Universitetet i Bergen (UiB). Den administrative delen av TkVest-Hordaland skal lokaliserast i nabobygget, Overlege Danielsens hus, Årstadveien 21. HFK leiger 340 kvm og må finansiera ombygging og tilrettelegging til kontorlokale for leiar, for tilsette spesialistar, forskarar og stipendiatar. Ombygging av arealet er kostnadsrekna til 3,7 mill. Barnetannpleie (pedodonti) er ein godkjent spesialitet som er særs viktig for offentleg tannhelseteneste. Få godkjente spesialistar i pedodonti på landsbasis og høg gjennomsnittsalder har ført til at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 2013 har sett av 8 mill til ein såkalla «nasjonal redningsaksjon» for denne spesialistutdanninga. Midlane skal brukast til å utdanna til saman fem spesialistkandidatar i barnetannpleie to i Tromsø, ein i 25

93 Oslo og to i Bergen. For første gong HOD gitt lønsmidlar til spesialistkandidatar innan tannhelse, nemleg kr ,- pr kandidat. Fylkestannlegen i Hordaland har lova å fullfinansiera lønsmidlane til ev spesialistkandidatar som er tilsett i tannhelsetenesta i Hordaland. Grunna lovnad om løn under utdanning er det 11 søkarar til dei to plassane i Bergen (to søkjarar i Oslo og ein i Tromsø). Ti av desse er tilsett i tannhelsetenesta i Hordaland. Lønsmidlar til to spesialistkandidatar i 3 år er kostnadsrekna til 3 mill. Godt lys i arbeidsfeltet er viktig for kvaliteten på tannlegearbeidet. Operasjonslampene på tannlegestolane har til nå vore utstyrt med 150W halogenpærer. Utskifting til LED-pærer medfører 1) mykje betre lys i arbeidsfeltet 2) mykje mindre varme 3) mykje lågare straumbruk (LED-pærer bruker < 20W). Skifte til LED-pærer vil gje betre arbeidslys og energisparing. Montering av LED-lys på 120 tannlegestolar er kostnadsrekna til 3 mill. Tannhelsedistrikta sine disposisjonsfond kan i framtida maksimalt utgjera 2,5% av distriktet sitt nettobudsjett. Distrikta sine samla disposisjonsfond vil då pr vera 4,28 mill. SAMLA OVERSIKT OVER TILTAK: Tiltak Beløp Merknad TkVest-Hordaland administrasjon Kr Ombygging - Årstadveien 21 Utdanning Kr Lønstilskot for 2 spesialistkandidatar LED lamper behandlingsrom Kr Kr 25000,- pr stk * 120 tannlegestolar Distriktsfond Kr Disposisjonsfond som distrikt får beholde Sum tiltak Kr Rest Kr Utdannings- og forskningsfond OVERSIKT OVER TANNHELSEDISTRIKTA SINE FRAMTIDIGE DISPOSISJONSFOND: Netto budsjettramme pr Overføres tiltak Framtidig disposisjonsfond (2,5% av nettobudsjett) Fondsmidler Distrikt pr Sentrum Kr Kr Kr Kr Nord Kr Kr Kr Kr Vest Kr Kr Kr Kr Sør Kr Kr Kr Kr Aust Kr Kr Kr Kr Tannhelseavdelinga Kr Kr Totalt Kr Kr Kr

94 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 25/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Opplærings- og helseutvalet /13 Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Opplærings- og helseutvalet /13 Fylkesutvalet Fylkestinget Internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune, Kultur- og ressursutvalet Tom S. Tomren (MDG) sette fram slikt forslag: Nytt strekpunkt : Fylkestinget ber om at planen og målsettingene revideres slik at internasjonalt samarbeid om miljø og klima bygges inn igjen som hovdedmål og hovedprioritering i Internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Tomren sitt forslag fekk 2 røyster (MDG, Krf) mot 11 røyster og fall. INNSTILLING - - Fylkestinget vedtek Strategi for det internasjonale arbeidet slik den ligg føre Fylkestinget gir si støtte til den overordna tiltaksplanen for det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune, slik den ligg føre Opplærings- og helseutvalet Rasmus L. Rasmussen sette fram følgjande utsetjingsforslag: «Saka vert utsett». Røysting Rasmussen sitt utsetjingsforslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Saka vert utsett. 27

95 Samferdselsutvalet Tom Skauge sette på vegne av SV, MDG fram forslag til ny innstilling. Røysting «Fylkestinget ber om at planen og målsetjingane vert revidert slik at internasjonalt samarbeid om klima og miljø vert lagt inn att som hovudmål og hovudprioritering i Strategi for internasjonalt samarbeid». Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart vedteke mot 5 røyster (SV, A, SP). Tom Skauge sitt forslag til innstilling fekk 5 røyster (SV, A, SP) og fall. INNSTILLING Fylkestinget vedtek Strategi for det internasjonale arbeidet slik den ligg føre Fylkestinget gir si støtte til den overordna tiltaksplanen for det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune, slik den ligg føre Fylkesutvalet Tom-Christer Nilsen sette fram slikt forslag: «Saka vert utsett.» Røysting Nilsen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Saka vert utsett. 28

96 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Internasjonal seksjon Arkivsak Arkivnr. 503 Saksh. Lillefjære, Charlotte Saksgang Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, SAMANDRAG Den eksisterande internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune vart vedtatt i fylkestinget 18. mars Denne strategien var gyldig for perioden Ei arbeidsgruppe sett saman av representantar frå Regionalavdelinga, Samferdselsavdelinga, Opplæringsavdelinga og Kultur- og idrettsavdelinga, leia frå Internasjonal seksjon/regionalavdelinga har utforma forslag til ein ny internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune for perioden Dei har og laga ein statusrapport for Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale arbeid i perioden , samt forslag til generelle tiltakspunkt for Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale arbeid for perioden Det er foreslått tre overordna prinsipp for det internasjonale arbeidet: a) Internasjonalt arbeid skal vere ein integrert del av Hordaland fylkeskommune sin innsats for å utvikle hordalandssamfunnet. Arbeidet skal vere knytt til fylkeskommunen sine oppgåver kultur, samferdsel, regional utvikling, opplæring og helse. b) Hordaland fylkeskommune skal og bidra i internasjonalt samarbeid på regionalt nivå for å løyse globale utfordringar, til dømes utfordringar knytt til klima, transport, demografiske endringar og sosial inkludering. 29

97 c) Hordaland fylkeskommune skal ha eit aktivt samarbeid med sentrale aktørar i det internasjonale arbeidet; kommunane, kompetanseinstitusjonane og næringslivet, samt institusjonar og organisasjonar. Det er utforma to målsettingar. Det internasjonale arbeidet skal bidra til 1) Ei berekraftig utvikling av Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region 2) At ungdom får internasjonal kompetanse, erfaring og medansvar Strategiane for å oppnå desse målsetningane er som følgjer: 1. Samarbeide internasjonalt for å løyse felles regionale utfordringar 2. Påverke rammevilkåra for hordalandssamfunnet 3. Mobilisere sentrale aktørar i Hordaland til å delta i internasjonale aktivitetar 4. Auke den internasjonale kompetansen 5. Vidareutvikle den faglege kompetansen gjennom internasjonal erfaringsutveksling FORSLAG TIL INNSTILLING - - Fylkestinget vedtek Strategi for det internasjonale arbeidet slik den ligg føre Fylkestinget gir si støtte til den overordna tiltaksplanen for det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune, slik den ligg føre Johnny Stiansen Kst. Fylkesrådmann Matti Torgersen Kst. Regionaldirektør Vedlegg: 1. Internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune, Status for det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune 3. Døme på gevinstar av det internasjonale arbeidet 30

98 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Eit internasjonalt Hordaland Hordaland har alltid vore ope mot resten av verda, både gjennom internasjonal handel, kultur og akademia. Dei siste åra er den internasjonale orienteringa blitt forsterka. Sjølv om vi er ein del av ei globalisert verd, er det særleg mot Europa vi har fått ei sterkare tilknyting. EØSavtalen, og dei 73 andre avtalane som Noreg har underteikna med EU, gjer oss meir enn nokon gong til ein integrert del av Europa, sjølv om vi ikkje er medlem av EU. EU/EØS påverkar norsk næringsliv og norsk kommunesektor kvar einaste dag. På oppdrag frå KS utarbeidde Norsk Institutt for By- og Regionsforsking (NIBR) i 2008 en rapport som syner at 7 av 10 saker i kommune- og fylkesstyre blir påverka av EØS-avtalen. Stortingsmelding 5 ( ) «EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU» vart lagt fram i oktober 2012 og er Regjeringa si oppfølging av NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor» (Europautgreiinga). Medverknad og kompetanse er sentrale stikkord i denne. Regjeringa konkluderer mellom anna med at: God forvaltning av Norges avtaler med EU forutsetter bevissthet og kunnskap om hvilket handlingsrom vi har. Regjeringen vil derfor arbeide for å styrke EU/EØS-kompetansen på alle nivå i forvaltningen gjennom opplæringstiltak og bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse». Alt dette er utviklingstrekk som gjer at Hordaland fylkeskommune har hatt, og framleis vil ha, eit aktivt internasjonalt engasjement, basert på kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og internasjonal samhandling. Det internasjonale arbeidet skal derimot alltid vere ein integrert del av fylkeskommunen sine oppgåver. Ein ny internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune Den gjeldande internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune vart vedtatt av fylkestinget 18. mars 2009 og gjeld for perioden 2009 til Ei arbeidsgruppe sett saman av representantar frå Regionalavdelinga, Samferdselsavdelinga, Opplæringsavdelinga og Kultur- og idrettsavdelinga, leia frå Internasjonal seksjon/regionalavdelinga har utforma forslag til ein ny internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune for perioden Arbeidet er lagt opp som ei revidering av den eksisterande strategien og vil derfor ikkje representere eit nytt system. Den foreslåtte strategien skil seg frå den gjeldande på følgjande punkt: Meir fokus på kompetanseheving, både fagkompetanse og internasjonal kompetanse (med særleg fokus på språk og EU/EØS-kunnskap), både for tilsette, elevar/lærlingar og politikarar Større vekt på at internasjonale prosjekt skal vere konkret knytt opp mot målsettingar og oppgåver i Hordaland fylkeskommune. Understreker at Hordaland fylkeskommune òg skal delta i internasjonalt samarbeid for å løyse meir globale utfordringar. Dette kan m.a. bety å delta i prosjekt som ikkje på kort sikt ser ut til å løyse utfordringar i Hordaland, men der vår konkrete kunnskap eller erfaring vert etterspurd, t.d. i prosjekt finansiert med EØS-midlar. Meir eksplisitt på at fylkeskommunen skal trekkje andre aktørar i Hordaland aktivt inn i det internasjonale arbeidet. Dette gjeld spesielt kommunane, kulturinstitusjonane og næringslivet. Strategien understrekar at i tillegg til å ta dei med i prosjekt der vi sjølv er 31

99 med, bør vi òg søke å mobilisere og gi råd i høve til andre prosjekt og aktivitetar som er viktige for utviklinga av hordalandssamfunnet. Det geografiske fokus er uforandra frå førre periode, med eit fokus på dei etablerte samarbeidsregionane og samarbeid med andre regionar gjennom Nordsjøkommisjonen. Fylkesrådmannen meiner det bør gjennomførast ei evaluering av samarbeidet som vi har med dei ulike regionane per i dag (sjå tiltaksdelen). På grunnlag av ei slik evaluering kan ein ta stilling til kor stor vekt ein bør leggje på samarbeidet med dei ulike regionane og om vi bør utvide samarbeidet til andre regionar. Ikkje lenger særlege tematiske prioriteringar. Den internasjonale strategien frå hadde fire prioriterte tema: Ungdom utdanning og kulturutveksling, Kunnskapsbasert innovasjon, Klima, energi og miljø og Sjøretta aktivitetar. Desse temaa var formulert på bakgrunn av tema og problemstillingar som var aktuelle på det tidspunktet. I løpet av perioden har det vore fleire prosjekt innanfor desse temaa. Det er derimot vanskeleg å vurdere om dette har skjedd fordi dei var prioriterte tema i den internasjonale strategien eller om dei vil ha kome uansett (nettopp fordi dei var aktuelle tema). I det nye forslaget er det ikkje skissert nokre særskilte prioriterte tema for det internasjonale arbeidet. Det ligg til grunn at det er fylkeskommunen sine oppgåver og dei regionale planane og prioriteringane som gjeld for desse, som skal være styrande for dei internasjonale aktivitetane. 2. Statusrapport for Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale arbeid Den gjeldande internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune vart vedtatt av fylkestinget 18. mars Denne strategien har dermed vore styrande for dei internasjonale aktivitetane i 2009, 2010, 2011 og Arbeidsgruppa var bedt om å sjå på omfang og gevinstar av dette arbeidet. Dei fire fagavdelingane der det meste av den internasjonale aktiviteten i Hordaland fylkeskommune finn stad, er Regionalavdelinga, Samferdselsavdelinga, Kultur- og idrettsavdelinga og Opplæringsavdelinga, inkludert dei vidaregåande skolane. Til grunn for denne gjennomgangen ligg ei kort spørjeundersøking blant avdelingsog seksjonsleiarar i desse avdelingane og dokumentasjon av gjennomførte aktivitetar. Omfang av dei internasjonale aktivitetane Den gjeldande strategien legg opp til internasjonale aktivitetar innan følgjande hovudkategoriar: a) internasjonale organisasjonar, b) samarbeidsregionar, c) program- og prosjektsamarbeid, d)vest-norges Brusselkontor og e) anna internasjonalt arbeid. Under anna internasjonalt arbeid kjem mellom anna «utanlandsklassar», som er eit tilbod til elevar ved vidaregåande skole i Hordaland om å ta eit skoleår i utlandet. Dette er dei primære «verktøya» fylkeskommunen har på det internasjonale feltet. Denne inndelinga vert og brukt i all rapportering. Vi har god dokumentasjon av alle dei internasjonale aktivitetane for desse åra gjennom dei internasjonale nyheitsbreva som skildrar aktivitetane for kvart halvår 1. I tillegg til dette er det laga eigne internasjonale årsmeldingar, ein meir omfattande for 2009 og meir oversiktsprega for 2010 og Alle nyheitsbreva er å finne på 32

100 Både Regional- og Kultur- og idrettsavdelinga har leia store europeiske prosjekt under Interreg-programmet 2, og støttar i tillegg prosjekt gjennom eksterne partnarar. Samferdselsavdelinga har vore med i to europeiske interregprosjekt, om enn på eit lågare aktivitetsnivå enn dei to andre avdelingane. Opplæringsavdelinga har dei fleste av aktivitetane sine gjennom skolane 3, men er og direkte med i prosjekt innan det europeiske Comenius Regio-programmet. Med mulegheit til å ta eit fullt skoleår seks ulike stader i Europa («Normandie-klassen» vart oppretta i inneverande periode) er Hordaland leiande i Noreg på «Utanlandsklassar». To europeiske program det har vore satsa særleg på i Hordaland fylkeskommune er Aktiv Ungdom (for ikkje-formalisert læring for ungdom) og Leonardo da Vinci (under Programmet for Livslang Læring). Innanfor begge desse programma har Hordaland hatt god utteljing både i form av tildelte midlar og tal på elevar, lærlingar og andre som har fått høve til internasjonal erfaring. I 2012 var Hordaland det fylket som fekk den største tildelinga på dei tre sektorprogramma Leonardo da Vinci, Comenius og Grundtvig, men sett i høve til folketalet var vi nummer fire. Omfanget av aktivitetane blir oppfatta anten som passeleg eller for lite av leiarane i fylkesadministrasjonen. Her deler dei seg om lag på midten. Forklaringane er at det anten ikkje har vore ressursar til meir aktivitet eller at det bevisst ikkje har vore prioritert. Ingen meiner at omfanget er for stort. Det skulle bety at det i nokre avdelingar og seksjonar er eit potensiale for auka aktivitet innafor gjeldande økonomiske rammer. Ei kortfatta oversikt over aktivitetane ligg vedlagt (vedlegg 1). Gevinstar av det internasjonale arbeidet Effektane av det internasjonale arbeidet viser seg å henge nært saman med i kva grad det har vore prioritert. Dei avdelingane som har ei klar prioritering, melder at dei internasjonale aktivitetane har gitt «perspektiv, inspirasjon og kunnskap», mens der det har vore meir tilfeldig er tilbakemeldinga at det har vore nyttig for enkeltmedarbeidarar, men har gitt mindre til avdelinga sine målsettingar som heilskap. Aktive seksjonar trekker fram eksempel som «hente inn inspirasjon og sjå kritisk på korleis vi løyser oppgåvene», «kunnskap og inspirasjon gjennom fagleg samarbeid» og «auka kompetanse på internasjonale fagspørsmål og prosjektkompetanse som stør fylkeskommunen sine prioriterte satsingar». Døme på gevinstar av internasjonale aktivitetar finst i det vedlagte dokumentet (vedlegg 2). Målsettingane i den internasjonale strategien er relativt godt kjende blant avdelingsleiarane, men i mindre grad blant seksjonsleiarane. Dette kan vere eit uttrykk for dårleg informasjon, men kan og skuldast at den ikkje kjennast å ha relevans for arbeidet i seksjonen. Vidare opplever to av fire avdelingsleiarar, men berre eit fåtal av seksjonsleiarane at den internasjonale strategien har medverka til betre måloppnåing. Det blir likevel peika på at den internasjonale strategien gjev ei nyttig klargjering av dei ulike virkemidla i det internasjonale arbeidet 2 Interreg er EU sitt program for å fremje sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionale samarbeidsprosjekt 3 Årlege rapportar over skolane sine internasjonale aktivitetar er lagt fram for Opplæring- og Helseutvalet 33

101 Dette fortel oss at samstundes som det er eit klart potensiale for gevinstar for fylkeskommunen gjennom å delta i internasjonalt samarbeid, er det viktig at desse aktivitetane bygger opp under målsettingane som Hordaland fylkeskommune har for sitt arbeid. Internasjonale prosjekt må vereein del av arbeidet med å løyse fylkeskommunen sitt samfunnsoppdrag. Ein internasjonal strategi må ikkje berre gje klare strategiske føringar, den må og opplevast relevant for dei einingane som utfører oppgåvene og må kommuniserast ut på ein klar måte. 3. Internasjonal strategi Prinsipp for det internasjonale arbeidet Internasjonalt arbeid skal vere ein integrert del av Hordaland fylkeskommune sin innsats for å utvikle hordalandssamfunnet. Arbeidet skal vere knytt til fylkeskommunen sine oppgåver kultur, samferdsel, regional utvikling, opplæring og helse. Hordaland fylkeskommune skal og bidra i internasjonalt samarbeid på regionalt nivå for å løyse globale utfordringar, til dømes utfordringar knytt til klima, transport, demografiske endringar og sosial inkludering. Hordaland fylkeskommune skal ha eit aktivt samarbeid med sentrale aktørar i det internasjonale arbeidet; kommunane, kompetanseinstitusjonane og næringslivet, samt institusjonar og organisasjonar. Mål Det internasjonale arbeidet skal bidra til: A. Ei berekraftig utvikling av Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region. B. At ungdom får internasjonal kompetanse, erfaring og medansvar Strategiar 1. Samarbeide internasjonalt for å løyse felles regionale utfordringar Ved å samarbeide internasjonalt kan vi finne løysingar på utfordringar som enten er felles for fleire (som t.d. fråfallsproblematikk eller organisering av kollektivtrafikken) eller utfordringar som går på tvers av regions- og landegrenser (som t.d. klimautfordringar). Europeiske samarbeidsprogram gir oss ein effektivt reiskap for slik samhandling. Vi må sikre at bruken av slike program er i samsvar med dei mål og prioriteringar som til ei kvar tid gjeld for Hordaland fylkeskommune. Vi bør i størst mogleg grad sørgje for å trekkje med oss andre regionale aktørar. Vi bør òg vurdere å samarbeide med dei andre vestlandsfylka om deltaking i internasjonale prosjekt for å få større tyngde og gjennomslagskraft Hordaland fylkeskommune skal og kunne delta i internasjonalt samarbeid som etterspør kompetanse som vår organisasjon innehar og der dette er klårt definert, til dømes prosjekt med EØS-midlar og prosjekt i andre verdsdelar. 2. Påverke rammevilkåra for hordalandssamfunnet For å kunne vere med å påverke den europeiske politikkutforminga som har innverknad på utviklinga av hordalandssamfunnet, er det viktig at vi har eit høgt engasjement i europeiske organisasjonar, med særleg fokus på Nordsjøkommisjonen som er den viktigaste for Vestlandet. Vi bør og nytte kunnskap og erfaring vi får frå internasjonalt arbeid til å påverke nasjonal politikk 34

102 3. Mobilisere sentrale aktørar i Hordaland til å delta i internasjonale aktivitetar Som regional utviklingsaktør vil Hordaland fylkeskommune også trekkje aktivt inn andre aktørar i Hordaland i det internasjonale arbeidet. Dette gjeld spesielt kommunane, kulturinstitusjonane og næringslivet. I tillegg til å ta dei med i prosjekt der vi sjølv er med, bør vi og mobilisere og gi råd i høve til andre prosjekt og aktivitetar som er viktige for utviklinga av hordalandssamfunnet. 4. Auke den internasjonale kompetansen Hordaland fylkeskommune ønskjer å auke kompetansen for å kunne samarbeide internasjonalt og samhandle i ei globalisert verd. Det kan vere kulturforståing, EU/EØSkompetanse og språk. Ansvaret vårt ligg primært i å auke kompetansen hos politikarar og medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune, inkludert elevar/lærlingar 5. Vidareutvikle den faglege kompetansen gjennom internasjonal erfaringsutveksling Det er mykje å lære av korleis regionar i andre land utfører oppgåver lik dei Hordaland fylkeskommune har. Mange organisasjonar og institusjonar i desse regionane har fagleg kunnskap som er relevant for gjennomføringa av våre oppgåver. For å kunne nå vedtekne mål er det viktig at fylkeskommunen legg opp til utveksling av erfaringar og kunnskap med regionar og institusjonar i andre land. Hordaland fylkeskommune sine hovudverktøy for internasjonalt samarbeid A. Europeiske organisasjonar Hordaland fylkeskommune er medlem av organisasjonen CPMR Conference of Peripheral Maritime Regions og aktiv deltakar i Nordsjøkommisjonen, som er ein geografisk underorganisasjonen av CPMR. I tillegg til å vere ein viktig politisk arena gir Nordsjøkommisjonen sine tematiske arbeidsgrupper gode høve for fagleg samarbeid. Sentrale partnarar i dette arbeidet er dei andre fylka på Vestlandet gjennom Vestlandsrådet. Alle norske fylke er og med i BSSSC Baltic Sea States Subregional Committee. B. Internasjonale program Gjennom Noreg sine avtalar med EU har norske aktørar tilgang til prosjektstøtte gjennom ei rekkje europeiske program. Fylkeskommunen kan både vere med i omfattande prosjekt for interregionalt samarbeid og prosjekt med lågare terskel knytt til for eksempel erfaringsutveksling, internasjonal arbeidspraksis eller vidaregåande opplæring. C. Samarbeidsregionar Hordaland fylkeskommune har formalisert samarbeid med fire europeiske regionar; Orknøyane (UK), Cardiff (UK), Nedre-Normandie (FR) og Kaunas (LT), i tillegg til ein avtale om næringssamarbeid med Thüringen (DE). Eit tettare regionalt samarbeid med Edinburgh (UK) innan kultur- og idrettsfeltet er under utvikling, med sikte på formalisering. Fylkeskommunen har og ein intensjonsavtale med regionen Espirito Santo i Brasil. Utover dette samarbeider fylkeskommunen med ei rekkje byar og regionar på konkrete prosjekt. D. Vest-Norges Brusselkontor Hordaland fylkeskommune er eit aktivt medlem i Vest-Norges Brusselkontor (VNB). VNB er Vestlandet sitt talerør og lyttepost inn mot EU-systemet i Brussel. Kontoret er ein viktig 35

103 ressurs for å auke kompetansen på EU/EØS-spørsmål og har i tillegg eit stort europeisk nettverk. E. «Hordalandsklassar» i utlandet «Hordalandsklassane» er ikkje eigne klassar, men eit tilbod om å ta heile andreåret i vidaregåande skole ved ein skole som Hordaland fylkeskommune samarbeider med. Større elevgrupper kan bli fordelt på fleire skolar i same by/region for å lette integreringa. Tilbodet finst i dag både for elevar på yrkesfagleg og studiespesialiserande program. Skolane har og ei rekkje andre internasjonale aktivitetar som gjer elevane internasjonal erfaring, t.d. vennskapsskolar i andre land, men der elevane ikkje tar eit heilt år ute. 4. Tiltaksplan For å oppfylle målsettingane i den internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune for perioden , foreslår fylkesrådmannen følgjande generelle tiltak: Legge til rette for bruk av hospitantopphald, utveksling og studieturar (både som sendar- og mottakarorganisasjon) for å heve den faglege kompetansen i Hordaland fylkeskommune Styrke satsinga på fremmendspråk for elevar og lærlingar, og tilby språkkopplæring til politikarar og tilsette i fylkeskommunen Samarbeide med VNB om kompetansehevingstiltak knytt til EU og EØS Utarbeide eit oversyn over eksisterande kurs og studium knytt til EU og EØS for politikarar og tilsette i Hordaland fylkeskommune Evaluere arbeidet med Hordaland fylkeskommune sine samarbeids- og vennskapsregionar med tanke på ressursutnytting og måloppnåing og eventuelt oppretting av nye samarbeidsregionar. Evaluere Hordaland fylkeskommune si deltaking i europeiske program i programperioden (Interreg-programma, Leonardo da Vinci og Aktiv Ungdom); med fokus på igangsetting, organisering/gjennomføring, ressursbruk, relevans, resultat og kunnskapsoverføring. Lage ein plan for korleis fylkeskommunen skal opparbeide og formidle kompetanse på dei nye EU-programma, som etter planen skal tre i kraft Utforme ei klarare bestilling til Vest-Norges Brusselkontor basert på Hordaland Fylkeskommune sine behov Be Vest-Norges Brusselkontor møte i den europeiske organisasjonen CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) si brusselbaserte arbeidsgruppe, core group, på vegne av Hordaland fylkeskommune med tanke på å kome i tettare samspel med den europeiske politikkutforminga. Følgje opp deltakinga i Nordsjøkommisjonen sine tematiske arbeidsgrupper, m.a. ved å utarbeide gode administrative rutinar for deltaking, oppfølging og kunnskapsoverføring. 36

104 I tillegg til dei generelle tiltaka vil fagavdelingane utarbeide eigne handlingsplanar for internasjonalisering innanfor rammene av den internasjonale strategien 37

105 Strategi for det internasjonale arbeidet som vedtatt i Fylkestinger a. Visjon Hordaland fylkeskommune skal ha eit aktivt internasjonalt engasjement med sikte på å fremje gjensidig kulturforståing og styrkje Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region. 1b. Målsetjingar Måla for internasjonalt samarbeid er: - Skape ein arena for gjensidig læring for å bidra til å løyse felles regionale utfordringar - Gje ungdom internasjonal kompetanse, kulturforståing og erfaring - Utvikle Hordaland som ein kreativ, inkluderande og innovativ region med gode lokalsamfunn gjennom samarbeid med regionar i andre land - Møte framtidige klimautfordringar gjennom internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling. - Sikre ei berekraftig utvikling av kyst- og fjordområda i fylket, t.d. gjennom tettare samarbeid med regionar rundt Nordsjøen, og andre kystorienterte regionar. - Arbeide for å påverke Hordaland sine rammevilkår gjennom å fremje våre interesser i nasjonale og internasjonale forum. - For å nå dei måla som ein har for arbeidet, vel ein å peika på nokre strategipunkt som i denne samanhengen har å gjere med bevisste vegval. 1c. Strategi Strategiane for det internasjonale samarbeidet er: - Styrkje prosjektsamarbeid som støttar opp under fylkeskommunen sine prioriterte satsingar - Vere oppdatert på internasjonale trendar og utviklingstrekk. - Auke bruken av internasjonale program for ungdom - Nytte kunnskap og erfaring frå internasjonale miljø inkludert det fleirkulturelle norske samfunnet og våre samarbeidsregionar - Auke bruken av EU/EØS-program i det regionale utviklingsarbeidet - Styrke samarbeidet kring sjøretta aktivitetar gjennom samarbeidsregionar, organisasjonar og prosjekt - Styrkje kompetansen på EU og EØS-avtalen i fylket - Vere ein aktiv deltakar i interregionale organisasjonar 2. Prioriterte tema I den internasjonale strategien vert følgjande prioriterte tema løfta fram for å tydeleggjere det internasjonale engasjementet inn mot nokre område som er sentrale for Hordaland. Det er viktig at prioriteringar av område vert klargjort for aktuelle samarbeidspartar og dei tilsette i eigen organisasjon. Dei fire temaområda vil bli utdjupa gjennom dei konkrete tiltaka i handlingsplanen. a. Ungdom - Utdanning og kulturutveksling: I lys av at fylkeskommunen er skuleeigar, og i lys av rolla som regional utviklingsaktør, er det særleg viktig å ha ei aktiv rolle i høve til å lære ungdom internasjonalt medansvar, både gjennom opplæringstiltak og den meir uformelle læringssituasjonen som t.d. gjennom kultur- og fritidsaktivitetar. b. Kunnkapsbasert innovasjon: Fylkeskommunen skal vere ein medhjelpar og partnar for næringsliv, institusjonar og organisasjonar i høve til å møte utfordringane med globalisering. Dette gjeld ikkje minst i høve til forsking (FoU) og teknologioverføring. Dette arbeidet krev ein internasjonal kompetanse og kulturforståing hos aktørar gjennom heile fylket. c. Klima, energi og miljø: Fylkeskommunen arbeider med ein fylkesdelplan for klima. Klimautfordringane er globale, og gode løysingar er avhengig av internasjonalt samarbeid og kunnskapsoverføring.

106 d. Sjøretta aktivitetar: Som kystfylke er det viktig at Hordaland har særleg fokus på nærings- og samfunnsliv knytte til sjøretta aktivitetar, og at ein styrkjer samarbeid med andre regionar i Nordsjøområdet. 3. Hovudkategoriar av internasjonalt arbeid 3a. Europeiske organisasjonar: Fylkeskommunen skal styrkje det politiske engasjementet i europeiske organisasjonar med særleg fokus på Nordsjøkommisjonen. Gjennom deltaking ønskjer ein å påverke politiske prosessar i Europa Hordaland fylkeskommune skal delta aktivt og med breidde både politisk og fagleg, søkje politiske verv, og styrkje rapporteringa om aktivitetane. Særleg fokus på regional utvikling innan heile breidda av fylkeskommunen sine oppgåver og tenester Sentrale partnarar i dette arbeidet er dei andre fylka på Vestlandet gjennom Vestlandsrådet 3b. Program og prosjektarbeid: Hordaland fylkeskommune tar sikte på å delta i internasjonalt program- og prosjektarbeid der dette kan bidra til å nå prioriterte målsetjingar i fylkeskommunale planar og strategiar. I fleire program er det og eit krav at det regionale nivået skal vere representert i prosjekta. Fylkeskommunen skal arbeide for eit tettare prosjektsamarbeid i Nordsjøområdet og Nordområda Det skal vere fokus på prosjekt innan heile breidda av fylkeskommunen sine oppgåver og tenester Fylkeskommunen skal ha ei sterk satsing på program retta mot ungdom Hordaland fylkeskommune skal i dette arbeidet ha eit aktivt samarbeid med den regionale partnarskapen i Hordaland: kommunane, kompetanseinstitusjonane og næringslivet, samt institusjonar og organisasjonar. 3c. Samarbeidsregionar: Samarbeidet med våre sentrale samarbeidsregionar skal vidareførast gjennom konkrete handlingsplanar. Hordaland fylkeskommune har f.t. samarbeidsavtalar med Orknøyane, Nedre-Normandie, Kaunas og Cardiff. For andre regionar som fylkeskommunen har samarbeid med, skal vi leggje vekt på å få fram konkrete tidsavgrensa avtalar der dette gagnar våre målsettingar. Bruke samarbeidsregionane som aktuelle samarbeidspartnarar i utviklingsprosjekt og anna samarbeid der det er relevant (t.d. elev- og lærarutveksling mellom vidaregåande skolar). Samarbeidet skal jamleg evaluerast i høve til prioriteringar frå begge partar Samarbeid med regionar utanfor Europa skal vurderast Sentrale partnarar vil vere næringsliv, kompetanseinstitusjonar og anna Samarbeidsavtalar skal godkjennast av fylkesutvalet. 3d. Vest-Noreg Brusselkontor: Fylkeskommunen skal bruke Vest-Norges Brusselkontor (VNB) aktivt som kontaktpunkt og lyttepost i høve til det som skjer i EU. Hordaland fylkeskommune skal bruke VNB som viktig kontaktpunkt og møteplass for regionsamarbeidet i Europa Aktivt bruk av VNB som instrument i høve til eigne mål og strategiar. VNB skal vere ein viktig informasjonskanal for lærarar og elevar Vest-Norges Brusselkontor skal arbeide med heile feltet av fylkeskommunale tenester og bidra til å synleggjere Hordaland som samarbeidspartnar for andre europeiske regionar Hordaland fylkeskommune skal bruke VNB som ressurs for å auke kompetansen om EU/EØSspørsmål i fylket. 4. Økonomi Dei føreslegne tiltaka skal finansierast gjennom fylkeskommunen sitt ordinære budsjett, og innspel må kome i samband med budsjettprosessen. I tillegg til budsjetta til fagavdelingane, er det verkemiddel knytte til satsingsområda i Regionalt utviklingsprogram (RUP). For ekstraordinære tiltak kan det leggjast fram einskildsaker for dei politiske utvala.

107 Vedlegg 1: Oversikt over internasjonalt arbeid i Hordaland fylkeskommune Oversikt over internasjonalt arbeid i Hordaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale engasjement vert delt inn i 4 hovudkategoriar: 1. Europeiske organisasjonar 2. Samarbeidsregionar 3. Program- og prosjektsamarbeid 4. Vest- Norges Brusselkontor I tillegg kommer anna internasjonalt arbeid som ikkje passar definisjonane av kategoriane ovanfor 1. Europeiske samarbeidsorganisasjonar Hordaland fylkeskommune er medlem av organisasjonen CPMR Conference of Peripheral Maritime Regions og den geografiske underorganisasjonen Nordsjøkommisjonen. Alle norske fylke er og med i BSSSC Baltic Sea States Subregional Co- operation. Til og med 2011 var Hordaland og medlem av AER Assembly of European Regions. Hordaland fylkeskommune er ein aktiv deltakar i Nordsjøkommisjonen. Fylkesordførar Tom- Christer Nilsen var norsk styremedlem frå 2009 til 2012 da han vart valt til visepresident. I 2012 har det og verte valt medlemmar av fylkesutvalet i Hordaland til å delta i alle dei fem tematiske arbeids- gruppene i Nordsjøkommisjonen, samstundes som fylkesrådmannen har utpeika administrative «bisittarar» til dei same gruppene. 2. Samarbeidsregionar Hordaland fylkeskommune har signert generelle samarbeidsavtalar med fire europeiske regionar: - Orknøyane, Skottland, samarbeid sidan 1983; kvart år utvekslast 2 elevar på vidaregåande kvar vei, vinterfestival med skolekonsertar i desember, kulturutveksling - Kaunas, Litauen, samarbeid sidan 1991/92 men avtale sidan Først og fremst skolesamarbeid, men periodevis også kultur- og prosjektsamarbeid - Nedre- Normandie, Frankrike, samarbeid sidan 1993, skolesamarbeid (Hordalandsklasse og bilateralt) og kultur (med den nordiske kulturfestivalen Les Boréales som største satsing) - Cardiff, Wales, samarbeid sidan 1992, opphavleg knytt til nyopning av sjømannskyrkja, sidan utvida til skolesamarbeid (Hordalandsklasse) og kultursamarbeid med vinterfestival Hordaland fylkeskommune har og ein avtale med ein region utanfor Europa: - Espirito Santo, Brasil, avtale frå 2007 som og involverar Bergen kommune og HOG Energy, og frå 2011, NCE Subsea. Hovudsakleg knytt til olje- og gassektoren. I tillegg har vi to regionar der vi har tett, men ikkje- formalisert samarbeid: - Edinburgh, Skottland, samarbeid hovudsakleg knytt til vinterfestivalen (sidan 1986). I 2012 starta Kultur- og ressursutvalet og Kultur- og idrettsavdelinga ein prosess for å utvikle eit systematisk samarbeid med politisk og administrativt nivå i regionen og med institusjonar innan kultur- og idrettsfeltet. - Thüringen, Tyskland prosjektsamarbeid sidan Har i dag ein avtale om prosjekt- samarbeid på næringsfeltet, samt ein avtale med byen Erfurt om Hordalandsklassen i elektro Ut over dette har Hordaland fylkeskommune samarbeid med ei rekkje andre regionar, enten knytt til enkeltprosjekt eller fleire prosjekt (slik som t.d. Gorenjska (Slovenia) og Liguria (Italia)).

108 Vedlegg 1: Oversikt over internasjonalt arbeid i Hordaland fylkeskommune I nokre land og regionar har fylkeskommunen ikkje eit eige samarbeid men støttar aktiv opp om aktivitetane til andre aktørar frå Hordaland. Dette gjeld t.d. Kina der vi ikkje har ein samarbeidsregion men der vi støttar opp om aktivitetane til t.d. Havforskingsinstituttet, Bergen Næringsråd/Business Region Bergen og ulike kulturaktørar. Kultur- og idrettsavdelinga har eit samarbeid med Rikskonsertane om utveksling av musikarar mellom Kina og Hordaland. 3. Program- og prosjektsamarbeid Hordaland si deltaking i prosjekt og programsamarbeidet kan grovt sett deles inn i 3 undergrupper: A Interreg- programmet B Utdanningsprogram under EU sitt Program for livsland Læring C Aktiv ungdom A. INTERREG- programma INTERREG er EU sitt verkemiddel for å fremje sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. I den fjerde programperioden ( ), har Hordaland fylkeskommune vore med i følgjande prosjekt: Interreg IV B - The North Sea Region Programme - Coast Alive! om å auke bruk av Nordsjøløypa sitt rutenett til fordel for folkehelse, natur- og kulturvern. Hordaland fylkeskommune v/kultur- og idrettsavdelinga er lead beneficiary - Clean North Sea Shipping om reduksjon av forureining frå skipstrafikken m.a. ved overgang til landstrøm i hamner og bruk av LNG. Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga er lead beneficiary - StratMoS (avslutta i 2011) om å utvikle den maritime transporten i Nordsjøbassenget. Hordaland fylkeskommune v/samferdselsavdelinga var med Interreg IV B - Northern Periphery Programme - Craft International byggjer på prosjektet Economuseum Northern Europe skal opprette visningssentre for tradisjonelle handverksteknikkar og med det styrkje verksemdene. Hordaland fylkeskommune v/kultur- og idrettsavdelinga (inntil 2013) og ved Regionalavdelinga (frå 2013) er lead partner Interreg IV B - Baltic Sea Program - Baltic Biogas Bus (avslutta våren 2012) om redusering av luftforureining ved auka bruk av naturgass i bybussar. Både Skyss og HOG Energy var partnarar Interreg IV C - Interregionalt samarbeid - EcoRegions erfaringsutveksling mellom regionar - stimulera til at små og mellomstore bedrifter legg om til ein grønare produksjon av varer og tenester. Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga er med B. Utdanningsprogram under EU sitt Program for Livslang Læring Leonardo da Vinci (LdV) er EU sitt program for yrkes- og profesjonsutdanning på alle nivå. Fleire skolar er med i prosjekt under LdV Mobility og sender lærlingar på utveksling til andre land. Fylkesadministrasjonen nyttar og dette programmet for å gje sine tilsette internasjonal erfaring.

109 Vedlegg 1: Oversikt over internasjonalt arbeid i Hordaland fylkeskommune Gjennomførte mobilitetsprosjekt, koordinert frå Internasjonal seksjon 2012 Tal Gruppe Veker Land 6 Lærlingar (IVT) 4-13 veker Danmark, Irland, Italia og UK 72 Elevar (IVT) 2 4 veker Italia, Slovenia, Danmark, Tyskland, Spania, Irland, Frankrike, UK, Nederland 30 Instruktørar (VETPRO) 1 2 veker Danmark, Italia, Tyskland, Spania, Frankrike og UK 3 Folk på arbeids- marknaden (PLM) 2-6 veker Sverige, Danmark og Italia 111 personar totalt I tillegg til dettehar Fusa vidaregåande skole og dei vidaregåande skolane på Voss søkt midlar direkte frå det nasjonale kontoret. Deira stipend kjem dermed i tillegg til tala ovanfor. Comenius er EU sitt program for generell utdanning, frå barnehage til lærarutdanning. Mange vidaregåande skolar i Hordaland er aktive brukarar av dei ulike underprogramma under Comenius. Tildelingar frå Comeniusprogrammet i 2012 til prosjekt med vidaregåande skolar i Hordaland Delprogram Tal på prosjekt der vidaregåande skolar frå Hordaland er med Lærarassistentar Ingen prosjekt Bilaterale partnarskap 2 prosjekt Multilaterale partnarskap 9 prosjekt Etterutdanning 9 prosjekt Førebuande besøk 6 prosjekt Elevutveksling, senderskole 1 prosjekt Comenius Regio 2 prosjekt Comenius Regio er prosjekt der to regionar samarbeidar om problemstillingar knytt til opplæringsspørsmål. Frå kvar region er det med tre partnarar: Skoleeigar, ein skole og ein anna institusjon som har med opplæring/ungdom å gjere (men som ikkje er ein skole). Dei to prosjekta frå Hordaland er: "Approaching delinquant behavior at school" med m.a. Fylligsdalen vidaregåande skole og ein gresk partnarregion Assessment for learning med m.a. Bjørgvin vidaregåande skole og ein spansk partnarregion Sjølv om Leonardo da Vinci og Comenius er dei to programma som vert oftast brukt av dei vidaregåande skolane i Hordaland deltar dei og i andre program, slik som Nordplus, Gjør det! og Pestalozzi. I tillegg har dei aktivitetar som går utanom programma, slik som venskapsskolar, studieturar og humanitært arbeid. I ei årleg kartlegging svarar 94 % av dei vidaregåande skolane i Hordaland at dei har internasjonale aktivitetar.

110 Vedlegg 1: Oversikt over internasjonalt arbeid i Hordaland fylkeskommune C. Aktiv Ungdom Aktiv ungdom er EU sitt ungdomsprogram for ikkje- formell læring. Her kan ungdom og ungdomsarbeidarar skape sine eigne prosjekt eller delta i prosjekt skapt av andre partnarar. Blant anna har ungdom sjansen til å jobbe som volontør i EU- prosjekt. Gjennomførte Aktiv ungdomsprosjekt, koordinert frå Internasjonal seksjon 2011 Tal Aktivitet Partnarar 8 Europeisk Volontørteneste (6-12 månadar) Belgia, Tyskland, Spania, Hellas, Litauen, Skottland 150 Europeisk ungdomsveke mai 2011 Ulike (ungdoms)organisasjonar i Bergen/Hordaland 2 Aktiv Ungdom finansiert seminar Making Waves Nederland, to deltakarar frå Ungdomens fylkesutval 1 EU- seminar for samling av best practice til handbok om Europeisk volontørteneste Spania, Austerrike, Tyskland, Latvia, Hellas, Portugal 4. Aktivitetar knytt til Vest- Norges Brusselkontor Hordaland fylkeskommune er ein aktiv brukar av Vest- Norges Brusselkontor (VNB). Eksempel på aktivitetar i 2012 inkluderar: Nyheitsformidling/nyheitsbrev Hospitering ved VNB (2 personar frå sentraladministrasjonen) Seminar om Samferdselspolitikk, i Brussel, i mars Seminar for politikarar og tilsette i samband med generalforsamling for VNB, i juni Studietur for Ungdommens fylkesutval (frå alle tre fylka) i september med støtte frå Aktiv Ungdom- programmet Seminar for politikarar frå Vestlandsrådet under Open Days i oktober Seminar for tilsette frå fylkeskommunen under Open Days i oktober Sjå elles informasjon på nettsidene samt oppdatert informasjon om aktivitetar det siste halve året i det internasjonale nyheitsbrevet

111 Vedlegg 2: Døme på gevinstar av det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune Hovudkategori Nytteverdi Døme på aktivitet Eksempel på konkret gevinst Europeiske organisasjonar Samarbeidsregionar Program- og prosjektsamarbeid Vest- Norges Brusselkontor Fungerer som eit talerør in mot dei sentrale EU- institusjonane og er samstundes ein viktig nettverksarena Gjev samarbeidsprosjekt ein geografisk fokus og moglegheit til å bygge vidare på tidlegare erfaring Gjer mulegheit til ekstern finansiering og ekspertise Skal vere Vestlandet sin lyttepost og talerør mot EU- systemet. Deltaking i AER - Assembly of European Regions (fram til 2011) Deltaking i både styret og arbeidsgrupper i Nordsjøkommisjonen Opplæringssamarbeid med Nedre- Normandie Samarbeid om innovasjonsprosjekt med Thüringen Stor bruk av Leonardo- programmet innan Europakommisjonen sitt «Program for Livslang Læring» Leiarskap i fleire europeiske Interreg- prosjekt Fylkeskommunen har brukt brusselkontoret for å auke kompetansen om EU/EØS innan fagområde som samferdsel, kultur, reiseliv, plan etc. Ungdomspolitikarane i UFU fekk internasjonale forståing, nye idear og nettverk gjennom deltaking i AER sin sommarskole for ungdom Initiativet til prosjektet «Clean North Sea Shipping» kom i arbeidsgruppa for marine ressursar, før det vart vidareutvikla i diskusjon mellom Hordaland og Schleswig- Holstein Nytt tilbod til elevar om VG2 i Frankrike/Normandie (frå hausten 2011), i tillegg til at mange har vore med på kortare opphald og praksisutplasseringar gjennom bilaterale skolesamarbeid Fleire verksemder frå Hordaland har blitt med i nyskapande prosjekt med internasjonale partnarar knytt til Regionalt utviklingsprogram Mange unge lærlingar frå Hordaland har fått ny fagkunnskap og betre språkkunnskapar Prosjektet «Economuseum Northern Europe» har skapt fleire nye arbeidsplassar innan tradisjonelt handverk i Hordaland Medarbeidarar som har vore på seminar eller som har hospitert ved kontoret har kome heim med ny og oppdatert kunnskap

112 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 26/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Yrkesopplæringsnemnda /13 Opplærings- og helseutvalet /13 Fylkesutvalet Framlegg til endring i forskrift til opplæringslova kapittel 6 om inntak til vidaregåande opplæring - Høyringsfråsegn Innstillinga frå Yrkesopplæringsnemnda vert ettersendt/lagt ut i møtet. 38

113 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 526 Saksh. Samara, Akylina Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato FRAMLEGG TIL ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA, KAPITTEL 6 OM INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. HØYRINGSFRÅSEGN SAMANDRAG Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høyring framlegg til endring i Opplæringslova, kapittel 6, om inntak til vidaregåande opplæring. Den nye forskrifta skal gjelde frå inntaket til skuleåret 2014/15 Fylkesrådmannen er nøgd med at det no kjem ei modernisering og presisering av forskrifta, som i stor grad har vore uendra sidan Hovudpunkta til endringar er; Nytt kapittel 6A som skal omfatte formidling av lærlingar og lærekandidatar Framlegg om at fylkeskommunane skal utarbeide lokale inntaksforskrifter Presisering, tydeleggjering og modernisering av gjeldande forskrift Fylkesrådmannen er samd i framlegga som blir gjort vedk. hovudpunkta i den nye forskrifta, særleg at det blir tydeleggjort i eige kapittel formidling av lærlingar og lærekandidatar, men også at fylkeskommunane skal utarbeide eigne lokale inntaksforskrifter. Sjølv om fylkesrådmannen er samd i hovudpunkta til framlegget om ny forskrift, er det gitt både utfyllande kommentarar og endringsframlegg i saka nedanfor. FORSLAG TIL INNSTILLING 39

114 Hordaland fylkeskommune er samd i hovudpunkta i framlegget til ny forskrift til Opplæringslova, kapittel 6, om inntak til vidaregåande opplæring. Hordaland fylkeskommune støttar elles dei kommentarane som er gitt under dei einskilde områda som er gitt som vedlegg til denne saka. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein L. Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: 1. Høringsbrev - Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 2. Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 3. Merknader til forslag til forskriftsendringer 40

115 FYLKESRÅDMANNEN, : Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høyring framlegg til endringar i forskrift til Opplæringslova, kapittel 6, om inntak til vidaregåande opplæring. Høyringsfrist er 25.april Det første inntaket som vil bli omfatta av den nye forskrifta vil vere til skuleåret 2014/15. I korte trekk kan framlegga frå utdanningsdirektoratet oppsummerast slik: Tydelegare plassering av ansvar knytta til oppgåver rundt inntaket, og krav om lokale inntaksforskrifter Eit meir differensiert inntak til Vg1 for å ivareta mellom anna søkjarar med rett til spesialundervisning og minoritetspråklege søkjarar Meir utfyllande reglar om forholdet mellom fulltidselevar og delkurselevar Tydelegare vilkår og reglar for inntak til Vg2 og Vg3 Meir utfyllande regulering av inntak av vaksne elevar Eige kapittel om formidling for lærlingar og lærekandidatar Fylkesrådmannen ser på dei ovannemnde punkta som ei klar forbetring av gjeldande forskrift som i hovudsak har vore uendra sidan I samband med det ordinære inntaket er forskriftendringane meire eller mindre tilpassa ei utvikling som har vore gjeldande i nokre år, ikkje minst i høve til eigne presiseringar frå Utdanningsdirektoratet. Det er likevel positivt at dette no kjem fram i forskrifta, ikkje minst fordi dette kan minke einskilde skilnader mellom fylka. Kravet om at det skal utarbeidast eiga lokal inntaksforskrift er også positiv, ikkje minst i høve til informasjon til alle som arbeider med vidaregåande opplæring til dagleg, og sjølvsagt i høve til søkjarar, foreldre/føresette. Sjølv om den lokale inntaksforskrifta sjølvsagt skal følgje opplæringslova og forskrifta som blir omtala i denne saka, kan det likevel framleis vere slik at det blir relativt store skilnader i den praktiske gjennomføringa. Mellom anna skulle ein gjerne ha ynskt at det vart fastsett ein felles dato for heile landet om på kva tidspunkt ein elev har brukt av opplæringsretten når ein avbryt opplæringa i løpet av hausten. Det ville også vore ønskjeleg å ha ein felles dato for når ein elev fekk overført opplæringsretten sin frå eitt fylke til eit anna ved flytting utan foreldre/føresette. Punktet om eit meir differensiert inntak til Vg1 er ei god presisering av inntak av ulike søkjargrupper, men er også i samsvar med slik inntaket har utvikla seg gjennom fleire år i dei fleste fylka. På den andre sida er det viktig at det er mogleg å bruke eit visst skjøn i slike saker. I framlegget er det også gitt meir utfyllande reglar om fulltids- og delkurselevar. Dette kapitlet er etter fylkesrådmannen si meining ikkje klargjerande nok, og kan slik fylkesrådmannen sitt vedlegg viser, skape usikkerhet vedkomande rettane som elevane har til å gjere omval av utdanningsprogram/programområde. Fylkesrådmannen er svært positiv til at det blir gjort framlegg om å skilje formidling av lærlingar og lærekandidatar i eit eige kapittel til forskrifta. Dette vil synleggjere på ein betre måte både denne gruppa sine rettar, og gjere det lettare for dei aktuelle gruppene å finne den informasjonen dei søkjer. Fylkesrådmannen sine merknader, sortert etter punkta i høyringsframlegget: A. Til overordnede forslag (5.2) - at virkeområdet til kapittel til 6 endres slik at dette bare regulerer inntak og at det fastsettes ett nytt kapittel 6A om formidling Fylkesrådmannen støttar dette lovframlegget. Kapittel 6 verkar no tydelegare og meir oversiktleg, og det er klårare samanheng mellom dei ulike formene for vidaregåande opplæring - ansvarssubjektet i videregående opplæring er fylkeskommunen som avgjør hva som eventuelt delegeres 41

116 Fylkesrådmannen er samd i framlegget på dette punktet. Lovframlegget gjer at ansvaret og myndet som fylkeskommunen har kjem klårare fram. Fylkesrådmannen stiller seg også positiv til at det er fylkeskommunen som avgjer kva som eventuelt skal delegerast. - det bør tydeliggjøres hva som er kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt ansvar Fylkesrådmannen støttar utsegna. Sjølv om det overordna ansvaret alt no ligg hjå fylkeskommunen, er det likevel naudsynt med ei presisering av dei einskilde oppgåvene. Fylkesrådmannen meiner at lovforslaget i tilstrekkeleg grad presiserer og tydeleggjer det som trengs. - om det bør forskriftsfestes hvilken informasjon om elevene på 10. trinn som kommunen skal overføre til fylkeskommunen før inntaket for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine lovpålagte plikter Fylkesrådmannen støttar framlegget om innføring av forskriftsfesting av informasjon som skal overførast til mottakarskulen. Dette vil hjelpe fylkeskommunen i å oppfylle lovkrava i 13-3, noko som også er absolutt naudsynt for å kunne utføre arbeidsoppgåvene og ta vare på rettane til den einskilde elev/lærling. - at fylkeskommunene skal fastsette en lokal forskrift om inntak På prinsipielt grunnlag er fylkesrådmannen samd i framlegget om å innføre lokale forskrifter og følgjer argumentasjonen med å auke rettstryggleiken. Fylkesrådmannen gjer samtidig Utdanningsdirektoratet merksam på at det kan oppstå problem dersom dei lokale forskriftene vert for ulike, særleg i høve til lærlingar som inngår lærekontrakt med eit anna fylke enn der dei tok vidaregåande skule i, eller for dei som hever lærekontraktar og flyttar til eit anna fylke undervegs i læretida. Det bør difor kome sterkare sentrale føringar på enkelte punkt i kapittel 6A. B. Til fellesbestemmelser (5.3) - forslaget om hvordan fylkeskommunen kan tilby elever på yrkesfaglige utdanningsprogram opplæringsløp som også gir studiekompetanse 6A-6 Avtale om anna organisering av opplæringa: Fylkesrådmannen er samd i framlegget om å gje søkjarar til yrkesfagleg utdanningsprogram tilbod om kombinerte opplæringsløp som fører fram til både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Fylkesrådmannen meiner likevel at det er for lite fokus på dei som ikkje skal ha alle måla i læreplanen. Rett nok omtalar paragrafen lærekandidatar, men det kunne vore meir spesifisert korleis anna organisering av opplæringa kan leggjast opp for denne gruppa. Vi har oppfatta at Utdanningsdirektoratet no fokuserer på å identifisere dei ulike gruppene av søkjarar. Forskrifta har, slik fylkesrådmannen les den, i stor grad fokus på hovudmodellen 2+2. Andre kommentarar: - 6-5: Fylkesrådmannen ville i utgangspunktet sett at det vart sett ein felles dato for bruk av opplæringsretten i heile landet. Dette ville gjere det meir oversiktleg for elevar som flyttar mellom fylka, og det vil utan tvil vere eit betre samanlikningsgrunnlag mellom fylka og sentrale styringsmakter for t.d. fråfall. Når dette er sagt er tilrådinga om å ha 1.november som dato for bruk av frist positivt, og dette er i tråd med det som Hordaland fylkeskommune har hatt sidan innføringa av Reform : Fylkesrådmannen er samd i at søknadsfristen skal vere 1.mars. Det må likevel vere rom for lokale variasjonar med nokre få dagar når søknadsfristen fell midt i vinterferien, som han ofte gjer for delar av søkjargruppa i Hordaland. Dette vil berre vere positivt for søkjarane, og det vil virke unødvendig strengt at ein ikkje kan fastsette ein lokal søknadsfrist i samsvar med dette. Jf. også kapittelet om behandling av søknader som kjem inn etter fristen. Uansett vil det vere det lokale Inntakskontoret som har totaloversynet og som kan ta imot søkjarar til kurs/skular som ein veit har 42

117 ledige elevplassar. På mange måtar er det også naturleg å ta imot søkjarar med ungdomsrett ut over våren, sjølv om dei ikkje har kontakt eller blir tilrådd inntatt av Oppfølgingstenesta. C. Til elever med særlige behov (5.4) - vilkårene for å ha fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram Fylkesrådmannen støttar presiseringane i lovframlegget og bruken av omgrepet særskilt utdanningsprogram. Vilkåra blir tydelegare. Fylkesrådmannen støttar det følgjande framlegget om vilkåra for fortrinnsrett: rett til spesialundervisning, omfattande behov for spesialundervisning, særleg behov for inntak til eit bestemt utdanningsprogram, og at eleven må ha valt i samsvar med sakkunnig vurdering. Vilkåra kjem klårt og tydeleg fram i lovforslaget. Det kan vere ei utfordring å vite om ein skal ta omsyn til motivasjon som kriterium for fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram. Dette argumentet møter vi ofte i samband med søknader frå elevar som t.d. har Asperger- diagnose. Det er behov for ei nærare presisering av motivasjon som kriterium i lovteksten. Fylkesrådmannen stiller seg derimot kritisk til vilkåret om moglegheit til å fullføre vidaregåande opplæring med yrkes- eller studiekompetanse. Elevar som kjem under høyringsforslaget 6-16, 2. ledd vil i liten grad kunne oppnå kompetanse på dette nivået. Dei fleste av elevane som er i denne gruppa vil ut i frå vår erfaring ha mål om grunnkompetanse. Mål om grunnkompetanse er etter vår vurdering likeverdig med yrkes- og studiekompetanse. Det er uklårt i lovframlegget om elevar som har som mål å fullføre med grunnkompetanse også kan ha fortrinnsrett etter Dette punktet bør presiserast i lovteksten og merknadane. Fylkesrådmannen er usamd i framlegget om å treffe tidsavgrensa vedtak om spesialundervisning i same dokumentet som inntaksvedtaket. Ein stiller spørsmål til korleis klageretten blir ivaretatt sidan dette gjeld to ulike typar rettar. Det blir og vanskeleg administrativt å skrive eit vedtak som kan oppfylle lovkrava i begge lovparagrafane (om inntak og om spesialundervisning). Fylkesrådmannen legg fram at det skal vere to ulike dokument: vedtak om inntak og vedtak om spesialundervisning. Valet av omgrepet «godtgjerast» i lovteksten bør revurderast, sidan det er uklårt kva ein meiner med det. - om det er samsvar mellom vilkårene i 6-16 og innholdet i den sakkyndige vurderingen i 6-17 Fylkesrådmannen stiller spørsmål til om vilkåra i 6-16 om rett til spesialundervisning kjem klårt fram i innhaldet i den sakkunnige vurderinga i Fylkesrådmannen meiner også at sakkunnig vurdering om retten til spesialundervisning etter 5-1 (ikkje eldre enn 3 år), og enkeltvedtak om spesialundervisning som gjeld for 10. klasse bør også leverast saman med søknaden. Det er behov for å klargjere følgjande i lovteksten: 6-17 bokstav b): meiner ein «tre valde utdanningsprogram» med frasen «tre prioriterte utdanningsprogram»? - at ansvaret for å utarbeide sakkyndig vurdering legges til den fylkeskommunale PP-tjenesten, men at kommunen i tilmeldingen må sende med vurderinger av elevens behov Fylkesrådmannen støttar ikkje framlegget om at den pedagogiske-psykologiske tenesta i fylkeskommunen skal vere sakkunnig instans, med følgjande kommentarar: Sjølv om PPT i fylkeskommunen har best kjennskap til det vidaregåande utdanningssystemet, er det grunnskulen og PPT i kommunen som best kan vurdere eleven sine behov etter Det er den kommunale pedagogisk psykologiske tenesta og rådgjevarane i grunnskulen som kjenner eleven og 43

118 eleven sine behov og læreføresetnader. Rådgjevarane i grunnskulen må kunne gje råd til alle elevar i overgongen, også elevar med særlege behov. Grunnskulen, som har kjent eleven over tid, vil og ha betre føresetnader for å vurdere utviklingspotensialet til eleven. Vi stiller oss særleg kritisk til at fylkeskommunen kan gje ein fyllestgjerande uttale etter Særleg gjeld det bokstav d og e. På bakgrunn av ei melding frå kommunen vil det vere fagleg uforsvarleg at fylkeskommunen si PP-teneste kan vere sakkunnig instans slik det er skissert i 6-16, 4. ledd. I saker der lova krev ei sakkunnig vurdering, seier det noko om at ein forventar eit dokument som skal vere grundig, nøyaktig og inneha ein viss kvalitet. I løpet av ein periode på fire månader må den fylkeskommunale PPT gjere seg kjent med eit ukjent tal nye elevar med omfattande behov, som ein på det gjeldande tidspunktet ikkje har opplæringsansvar for: -Ein må gjere seg kjent med eleven sine behov og læreføresetnader -Gi ein vurdering av eleven sin fullføringspotensiale -Gjere seg kjent med eleven sine ynskjer, behov og framtidige utdanningsplanar -Ein skal gi råd om framtidig utdanningsval som har konsekvens for ungdommen si framtid. I framlegget har ein heller ikkje tatt innover seg at PPT i fylkeskommunen også må skrive sakkunnige vurderingar om spesialundervisning på alle nye elevar som har rett til spesialundervisning. Slik det er lagt fram ser vi at i eit årshjul vil kommunale tilvisingar kome på same tid som dei pedagogiske rapportane frå dei fylkeskommunale skulane. I tillegg til dette, må PPT i fylkeskommunen også skrive sakkunnige vurderingar om utvida tid etter 3-1, fordi elevane må ha vedtaket på plass før dei kan søkje om skuleplass Med utgangspunkt i tal frå i år, betyr alt dette at PP-tenesta i Hordaland Fylkeskommune må skrive følgjande sakkunnige vurderingar i løpet av hausten: sakkunnige vurderingar for dei nye elevane med rett til spesialundervisning - 80 sakkunnige vurderingar om utvida tid sakkunnige vurderingar om særskilt utdanningsprogram Fylkesrådmannen meiner difor at sakkunnig vurdering om fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram må leggjast til kommunane. - at det innføres en fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne Fylkesrådmannen støttar lovframlegget. Det er behov for å kjenne til dei tilretteleggingsbehova elevane har på eit tidleg tidspunkt for å kunna gi eit forsvarleg opplæringstilbod. Fylkesrådmannen støttar også presiseringa om at retten gjeld utdanningsprogram og ikkje ein bestemt skule. - at søkere med enkeltvedtak om utvidet tid gis fortrinnsrett Fylkesrådmannen støttar framlegget om at søkjarar med enkeltvedtak om utvida tid får fortrinnsrett, med følgjande kommentarar: Framlegget går ut på at søkjarar som har vedtak om utvida tid skal takast inn sist i rekkefølgja jf bokstav d. Fylkesrådmannen stiller spørsmål til denne rekkefølgja. Det er føremålstenleg at desse elevane held fram på same skule grunna særlege behov for tilrettelegging. Det er fare for at alle dei særleg tilrettelagte plassane på skulen vil bli fylte før inntaket kjem til punkt d i rekkefølgja. Skulane har avgrensa kapasitet og det er ikkje sikkert at den einskilde skulen kan tilby fleire tilrettelagte plassar. Med utgangspunkt i dette, tilrår Fylkesrådmannen at søkjarar med vedtak om utvida tid blir tatt inn rett etter dei med rett til eit særskild utdanningsprogram, dvs. at dei kjem under bokstav b i om søkere med rett til videregående opplæring blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte etter forslaget ved inntak til vg1 Slik vi ser det blir søkjarar med rett til spesialundervisning ivaretatt på ein god måte. Vi støttar framlegget. Hordaland Fylkeskommune følgjer allereie ein liknande inntaksprosedyre. 44

119 - om elever med rett til spesialundervisning i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved inntak til Vg2 og Vg3 Fylkesrådmannen si vurdering er at det er ei gruppe søkjarar som ikkje er ivaretatt i lovforslaget. Dette gjeld søkjarar med mål om grunnkompetanse på Vg1/Vg2 som går i ordinær klasse/eiga gruppe og som skal søkje seg vidare til Vg2 og Vg3 med mål om grunnkompetanse. Slik framlegget ligg føre no, er det vanskeleg å sjå kva rett denne søkjargruppe har ved inntaket. Fylkesrådmannen meiner at desse søkjarane også bør få fortrinnsrett og kome under bokstav c i på bestemmelsene om inntak av søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 Fylkesrådmannen støttar framlegget om fortrinnsrett for 3-9-elever til knutepunktskular, med følgjande kommentarar: - Det er uklårt om hørslehemma elevar med behov for lydforsterking og tolk, men som ikkje har opplæring etter 3-9 (følgjer ordinære læreplaner) har fortrinnsrett til inntak på ein knutepunktskule/ samarbeidsskule. Fylkesrådmannen meiner at dei bør ha same fortrinnsrett som 3-9-elever. Behova er dei same sjølv om dei har valgt å følgje ordinære læreplanar og ikkje eigne læreplaner for døve. Årsaka kan m.a. vere at dei har gått på heimeskulen og ikkje følgt 2-6 i grunnskulen, eller at dei har hatt progredierande hørslestap den siste tida. - Fylkesrådmannen støttar også framlegget om at fylkeskommunen kan plassera eleven på ein skule som er tilrettelagt etter behova til eleven, og etter inntak til eitt av tre valde utdanningsprogram. - Fylkesrådmannen støttar derimot ikkje at elevane ved knutepunktskular ikkje kan avvike frå læreplanane med heimel i 3-9. Elevar i denne alderen utviklar seg og kan ta eige standpunkt for eigen skulegang. Tidlegare har gjerne foreldre valt på vegne av dei. Nokre døve ønskjer å følgje ordinære læreplanar, og det bør det vere rom for. Ikkje alle er klar over konsekvensane av å følgje opplæring etter 2-6, nokre har fått god nytte av CI og har fått endra hørsel, nokre ønskjer å følgje klassen sin i alle fag, også med ordinære læreplanar i språkfaga. - Hørslehemma som får opplæring i samarbeidsskular til ein knutepunktskule, bør ha rett til å følgje læreplanar etter 3-9 og få det tilrettelagt slik at det er mogleg reint organisatorisk. - Søknadsfristen for fylkeskommunane bør vere 15. februar. Knutepunktskulen og samarbeidsskulane treng god tid til førebuing fordi elevar på ulike utdanningsprogram og skular må ha tilpassa timeplanane sine slik at dei som følgjer 3-9 kan følgje fellesfag med eigne læreplanar i same gruppe/klasse. Samkjøring av timeplanar er krevjande for skulane, og tidsmessig må planane prioriterast når timeplanane blir utarbeidd. D. Til minoritetsspråklige søkere (5.5) - at vilkårene for å vurdere om søkeren har norsk grunnskuleopplæring eller tilsvarende endres som foreslått Fylkesrådmannen vil oppretthalde vedtaket frå 2010 i samband med høyringa av NOU 2010:7 «Mangfold og mestring» der Hordaland fylkeskommune støtta forslaget frå mindretalet i Østbergutvalet om å endre opplæringslova, slik at nykomne elevar må gjennomgå norskopplæring før dei får rett til vidaregåande skule. I det nye framlegget om elevar over skulepliktig alder som ikkje kan dokumentere fullført grunnskule i heimlandet, eller dersom fylkeskommunen finn at vilkåret ikkje er oppfylt, seiast følgjande: «Kommunen gjennomfører ei vurdering av realkompetansen til søkjaren og gjer eit enkeltvedtak der det går fram om søkjaren oppfyller vilkåret i bokstav c etter krava i 4-33, jf. opplæringslova 4A-1, eller om søkjaren treng meir grunnskuleopplæring.» I høringsbrevet står dette: «Dette innebærer at 45

120 søkerens skal realkompetansevurderes i fagene norsk, engelsk, matematikk og to av fagene: samfunnsfag, naturfag eller religion, livssyn og etikk (RLE). Søkerens realkompetanse må tilsvare minst karakteren 2 vurdert etter kompetansemålene på 10. trinn i læreplanen for de aktuelle fagene, dette gjelder også i fagene norsk og engelsk.» Fylkesrådmannen støttar ikkje framlegget om at elevane må ha minst karakteren 2 vurdert etter kompetansemåla på 10. trinn i læreplanen for dei aktuelle faga. Krava er for høge. Det kan ta fleire år før nykomne elevar vil oppnå karakteren 2 i norsk og i engelsk om dette er eit nytt språk for elevane. Dessutan vil dette framlegget føre til ei urimeleg forskjellsbehandling. Vi vil vise dette med eit eksempel: To elevar, begge 16 år, begge med lite skulebakgrunn, kjem til Norge same år. Den eine eleven kjem slik at han kan gå i grunnskulen og avslutte 10. trinn. Eleven vil få vitnemål og vil ha rett til vidaregåande opplæring same år sjølv om han har karakteren 1 eller ikkje vurdert i alle fag. Den andre eleven kjem etter at skulen er slutt. Eleven skal realkompetansevurderast av kommunen, og må ta opplæring i vaksenopplæringa inntil han har nådd karakteren 2 i alle nemnde fag. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at alle nykomne elevar, både dei med grunnskule frå heimlandet og dei som kjem etter skulepliktig alder må få norskopplæring og nå nivå A2 etter det europeiske rammeverket før dei får rett til vidaregåande opplæring. Dei med grunnskule frå heimlandet eller norsk grunnskule som ikkje har nådd nivå A2, kan få tilbod om innføringskurs utan at dei brukar av retten sin i vidaregåande. Der vil dei kunne få norskopplæring til å nå nivå A2 i norsk. Dette er måla for nivå A2: Lytteforståelse: Leseforståelse: Føre en samtale: Uttrykke seg muntlig: Skrive: A2 Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (f.eks. svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, mitt nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. Jeg kan lese svært korte, enkle tekster. Jeg kan finne spesifikke, forutsigbare opplysninger i enkel, dagligdags informasjon som reklame, brosjyrer, menyer og rutetabeller. Jeg kan forstå korte, enkle, personlige brev. Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min nåverende eller tidligere jobb. Jeg kan skrive korte, enkle notater og beskjeder. Jeg kan skrive et svært enkelt personlig brev, f.eks. et takkebrev. - at ansvaret for å gjennomføre realkompetansevurdering plasseres hos kommunen Fylkesrådmannen støttar framlegget om at det er kommunane som skal gjennomføre realkompetansevurdering. Kommunane er dei som best kan vurdere dette når det her er snakk om kompetanse etter læreplan på 10. trinn 46

121 - om at deltakere i grunnskuleopplæring for voksne skal kunne ta fag fra videregående oplæring som deltidselev slik som ungdom kan i dag Fylkesrådmannen støttar framlegget om at elevar som etter realkompetanse har nådd målet i einskildfag kan få plass som deltidselev i vidaregåande skule, men vil føye til at det i nokre tilfelle kan vere betre for elevane å fortsette i grunnskule for vaksne, og heller få ekstra undervisning i dei faga der dei ikkje har nådd målet om rett til vidaregåande opplæring. Det vil ikkje vere lett å organisere dette for elevar i grunnskule for vaksne. Det er ikkje grunnskule for vaksne i alle kommunar. Det er heller ikkje vidaregåande skular i alle kommunar. For elevane kan det difor bli vanskeleg å løyse dette i praksis, og for skulane kan det bli utfordringar når klassane allereie er fulle. I dag har elevar i ungdomsskulen tilsvarande moglegheit slik det går fram av forskrift til opplæringslova Berre 6 vidaregåande skular har registrerte elevar frå ungdomstrinnet dette skuleåret. - om minoritetsspråklige søkere er tilstrekkelig ivaretatt ved inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 6-4 Krav om lovleg opphald er uendra i forslaget: «Det er eit vilkår for inntak til vidaregåande opplæring at søkjarar har lovleg opphald i Noreg. Søkjarar som oppheld seg i landet i påvente av vedtak om opphaldsløyve, har ikkje rett til inntak til vidaregåande opplæring.» Fylkesrådmannen vil føreslå 6-4 endra med følgjande tekst for å få lik praksis i alle fylkeskommunar og for å unngå at elevane går utan skuletilbod i ventetida: «Det er eit vilkår for inntak til vidaregåande opplæring at søkjarar har lovleg opphald i Norge. Søkjarar som oppheld seg her medan dei ventar på vedtak om opphaldsløyve i landet, har lovleg opphald og skal dermed ha rett til inntak i vidaregåande opplæring om dei har norsk grunnskuleopplæring eller tilsvarande. Dei har ikkje rett til å fullføre skuleåret om dei får endeleg avslag på søknaden om opphald med plikt til å forlate landet.» Merknad til framlegget: Elevane må ha bestått nivå A2 i norsk etter det europeiske rammeverket for å få rett til ordinær vidaregåande opplæring. Har dei ikkje nivå A2 i norsk ved inntak, kan elevane få tilbod om plass i innføringskurs utan å bruke av retten sin for å nå dette (sjå framlegget vårt om rett til vidaregåande opplæring). E. Til status som heltids- og deltidselever (5.6) - vilkårene for at en fulltidselev skal kunne nedre sin status til å bli deltidselev - at fulltidselever tas inn før deltidselever 6-15: Fylkesrådmannen meiner at det er uklårt i kva gruppe delkurselevar skal prioriterast til nytt utdanningsprogram. Etter opplæringslova er det gitt rom for å gjere eitt omval av utdanningsprogram/programområde, og som fører til eitt års utviding av opplæringsretten. I framlegg til ny forskrift blir desse elvane i stor grad definert som delkurselevar fordi dei har fullført t.d. fellesfaga i det første utdanningsprogrammet. Dette må gjerast tydelegare. Ved inntaket blir søkjarane tatt inn som heiltidselevar, og det vil vere svært vanskeleg å unngå at desse blir tekne inn når dei eigentleg vurderer å søkje delkursstatus når skuleåret byrjar. Det kan ikkje vere slik at retten til å gjere eit omval blir svekka fordi denne søkjargruppa berre skal takast inn etter at alle heilkursøkjarane med førerett har fått plass. Det vil rett og slett vere meiningslaust, og vi vonar heller ikkje at dette er intensjonen bak innstramminga med å vere delkurselev. Det kan likevel setjast som krav at elevar som blir tatt inn til eit nytt utdanningsprogram/programområde skal følgje undervisninga i alle fag, og at det skal vere vanskelegare å kunne få innfridd søknad om fritak i fag som ein har karakter i frå tidlegare. Slik Fylkesrådmannen ser det kan det gjerne stramast inn på vilkåra for å bli fritekne i fag. Sjølv om det er fylkeskommunane som formelt gjer dette, vil det vere svært upraktisk og arbeidskrevjande at dette blir gjort sentralt. Det må difor vere høve til at dette kan delegerast til rektorane ved skulane slik det er i dag. 47

122 F. Til forslag til endringer inntak til Vg1 (5.7) - forslaget til regulering av inntak etter poeng og individuell behandling til Vg : Fylkesrådmannen er samd i den nye regelen, men meiner at fylkeskommunane sjølve må definere kva grupper som kjem inn under denne paragrafen. Ei opplisting kva grupper dette gjeld vil føre til eit for snevert grunnlag, og må fastsetjast i fylkeskommune si lokale forskrift. G. Til forslag til endringer inntak til vg2/vg3 (5.8) - vilkårene for inntak til Vg2/Vg3 og reglene for gjennomføringen av dette - kun søkere som har bestått alle fag på Vg1 og Vg2 kan tas inn til allmennfaglig påbygning på Vg3 6-29: Fylkesrådmannen er ikkje samd i framlegget at berre elevar med bestått i alle frå Vg1 og Vg2 i utgangspunktet skal vere kvalifisert for inntak. Dette vil etter vår meining føre til større fråfall, og større press på å gå om att same Vg1/Vg2 kurs, eventuelt føre til meir omval. Det vil vere svært arbeidskrevjande for skulane/inntakskontoret å vurdere individuelt om søkjarar med ein eller fleire strykkarakterar likevel skal kunne takast inn på eit høgare kursnivå. I praksis vil det mest vere uråd å vurdere denne søkjargruppa individuelt innanfor dei tidsfristane som gjelde frå karakterane er klåre til 1.inntaksomgang skal vere ferdig. Ved nokre store skular er talet på elevar med ein eller fleire strykkarakterar relativt stort. Fylkesrådmannen meiner difor at det må vere rom for x-tal strykkarakterar før ein skal vurdere søknaden individuelt. Fylkesrådmannen rår difor til at det blir gitt reglar om kor mange strykkarakterar ein elev kan ha før ein må behandlast på individuelt grunnlag, t.d. to eller tre karakterar. I tillegg til dette må det presiserast om det gjeld karakterar eller fag. Dette er ulikt mellom studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Fylkesrådmannen er samd i at denne elevgruppa må følgjast opp slik at det blir mogleg å oppnå ståkarakterar i faga, men å la vere å ta inn desse elevane til høgare kursnivå vil i praksis føre til større fråfall frå denne elevgruppa. H. Til inntak av voksne (5.9) - tydeliggjøringene som foreslås for voksne med rett til videregående opplæring etter 4A : Fylkesrådmannen meiner at organiseringa av og kvaliteten i vaksenopplæringa vil vera tent med at alle tenester på grunnskulenivå, også realkompetansevurderinga, vert lagt til kommunane. 6-45: Retten til vidaregåande opplæring for vaksne vert i framlegget til 6-45 avgrensa til «Søkjarar over 25 år...». Opplæringslova 4A-3 set starttidspunktet for retten til «vaksne frå og med det året dei fyller 25 år». Framlegget til 6-45 forskyver soleis starttidspunktet for vaksenretten. Vi viser elles til kontinuiteten mellom ungdomsrett og vaksenrett, jf opplæringslova 3-1, tredje ledd. Starttidspunktet er viktig m.a. for dei mange yngre vaksne som opplever å ha venta lenge på å få ny rett til vidaregåande opplæring. Ei forskyving av tidspunktet som foreslått, vil soleis slå negativt ut for denne målgruppa. Framlegg til endring 6-45 må ha same ordlyd som opplæringslova 4A-3, til dømes: «Søkjarar frå og med det året dei fyller 25 år» 6-45 og 6-46: Opplæringslova 4A-3 gjev den vaksne ein rett til vaksenopplæring og ein rett til realkompetansevurdering dokumentert ved kompetansebevis. Framlegg til ny forskrift gjer retten til realkompetansevurdering om til ein obligatorisk vurdering av den vaksne, som også negativt kan avgrensa opplæringstilbodet til vedkommande. Retten vert soleis omgjort til ei plikt for den som søkjer vaksenopplæring. Vi viser her til 6-45, siste ledd, som lyder «Vaksne skal realkompetansevurderast» og til 6-46, tredje ledd, der det m.a. heiter at vaksne ikkje skal få tilbod 48

123 om fag som er godkjent ved realkompetanse. Formuleringane i 6-45 og 6-46 er ei innstramming i høve til gjeldande f Ein kan vanskeleg ut frå forarbeida til 4A- 3 sjå at desse rettane var tenkt lenka saman i ein så absolutt samanheng som framlegga til 6-45 og 6-46 slår fast. I forarbeida vert realkompetansevurdering også definert som ein positiv opsjon for den einskilde vaksne i arbeidet med si vidaregåande utdanning, jf Ot.prp. nr. 44 ( ). Dei fleste vaksne som søkjer studiekompetanse, ønskjer karakterar for å kunne hevda seg i konkurransen om studieplassar på høgskule og universitet. Karakteren «Godkjent» frå realkompetansevurderinga tilsvarar karakteren 2. Denne målgruppa ønskjer m.a.o. ikkje å nytta retten til realkompetansevurdering. Det vil i så fall svekka det høvet dei har til å bruka den vidaregåande utdanninga til å nå sine utdanningsmål. I yrkesfaga har mange vaksne eit grunnleggande ønskje om opplæring, sjølv om dei kanskje hadde bestått realkompetansevurderinga med ein svak «Godkjent». Uttrykket, «no er det min tur», er vel kjent for oss som møter dei vaksne. Det er også relevant å ha eit sideblikk til den einskilde verksemda og til regionen som primært ønskjer eit kompetent fagpersonell som er trygge på sine fag, fleksible i arbeidsoppgåver og i stand til å utvikla produksjonen av tenester og varer. Dersom realkompetansevurdering vert pressa på desse målgruppene, kan det medføra at vaksne bevisst svarar under grensa for «Godkjent» for å behalda rett til opplæring i respektive fag. Dette vil i vesentleg grad diskreditera sjølve instituttet og ordninga med realkompetansevurdering. Fenomenet er kjent frå realkompetansevurderingsregimet under Reform 94 og før revisjonen av forskrift til opplæringslova, hausten Realkompetansevurdering er elles mindre eigna som kartlegging av det faglege nivået med tanke på tilrettelegging av opplæringa for den einskilde, jf. Udir, Høring om forskriftsendringer, punkt Til dette arbeidet vert det nytta andre føremålsretta og rimelegare kartleggingsverktøy i tillegg til opplæringsrelevant informasjon frå rettleiingssamtale og vurdering av formell / uformell kompetanse. Framlegg til endring Ordninga med realkompetansevurdering må gjevast ein meir romsleg / balansert innretning i forskrifta i tråd med retten til realkompetansevurdering slik den utan atterhald er slått fast i opplæringslova, 4A , siste ledd, bør takast ut av teksten omhandlar realkompetansevurderingsinstituttet som er det same for vaksne med og utan vaksenrett. Rettsomgrepet bør soleis ikkje vera del av overskrifta. Første ledd bør lyda: Fylkeskommunen har plikt til å sørgje for at den vaksne får kartlagt og vurdert realkompetansen sin, slik at resultatet av realkompetansevurderinga kan danna grunnlag for opplæringstilbodet til den vaksne Tredje ledd bør takast ut av teksten Krav til saksbehandling - Framlegg til endring 6-47 bør byta plass / rekkefølgje med 6-48 og omhandla begge målgruppene bør vidare dela krava til sakshandsaming i to delar. Det bør først formidlast til den vaksne om vedkommande har rett / ikkje rett, og kva programområde mot sluttkompetanse vedkommande får tilbod om, jf punkt a og b. Det bør deretter gjerast avtale om den vaksne ønskjer realkompetansevurdering, som så vert etterfølgt av vedtak om resultatet av vurderinga og opplæringstilbodet som følgjer av denne, jf punkt c og d. - at det tydeliggjøres hvilke regler som gjelder ved inntak av voksne uten rett etter kapittel 4A. Forvaltninga av vaksne som søkjer vidaregåande utdanning utan å ha vaksenrett vil vera tent med å få regelverket presisert og samla i ei føresegn som i framlegget til Fylkesrådmannen har elles ikkje merknader til 6-48 ut over nemnde merknadar om rekkefølgje og tilpassing av reglane for sakshandsaming som nemnt i avsnittet ovafor om 6-47 og

124 I. Til nytt kapittel 6A om formidling (5.10) - på forslag til nytt kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater og om mulighetene for å avtale fleksible opplæringsløp innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har blitt tydeligere Fylkesrådmannen er samd i at formidling bør regulerast særskilt i eige kapittel. Dette bidreg til at forskrifta blir meir oversiktleg, samt at vi får ein forskriftsfesta regulering på eit område som tidlegare har vore lite fokus på i forskrift til opplæringslova. Fylkesrådmannen er likevel av den oppfatning at dette kapittelet burde ha vore meir utfyllande: 6A-1: Fylkesrådmannen stiller seg bak framlegget om å fatte enkeltvedtak om inntak ettersom retten til alternativ vg3 pr. i dag ikkje blir oppfylt i god nok grad. Fylkesrådmannen vil likevel understreke at dette må vere eit generelt vedtak om inntak til enten læreplass eller alternativ vg3, slik at kandidatane ikkje får ei falsk forhåpning om at dei har rett til læreplass. Fylkesrådmannen vil vidare presisere at vi er sterkt samde i forslaget om at søkjarar må oppfylle vilkåra for inntak til neste trinn for å kunne bli formidla til opplæring i bedrift. 6A-5: Fylkesrådmannen meiner formuleringa «søkjer om formidling av læreplass på det tidspunkt som følgjer av læreplanverket» er noko uklår, då tidspunkt for formidling ikkje går fram av læreplanen. Fylkesrådmannen er samd i at det er opp til bedrifta kven dei vil tilsette, men synes det er uheldig at dette blir konkretisert i merknadene på s.42, i fall dette vil føre til at bedriftene vert strengare i høve til kven dei vil ta inn. Vidare står det i merknadene på s. 42 at lærekontrakt/opplæringskontrakt skal vere underskrive før opplæring tek til. Fylkesrådmannen meiner dette er ein god tanke, men er usikker på om bedriftene etterlever dette i praksis. 6A-7: Fylkesrådmannen saknar ei presisering i merknadene her. Det kjem allereie fram av regelen at det for lærlingar ikkje kan fastsettast unntak frå reglane i Læreplanverket. Lærekandidatordninga er også heimla i opplæringslova 4-1. Fylkesrådmannen stiller spørsmål ved i kva tilfelle vi vil kunne anvende denne paragrafen. Vil det gjelde t.d. for dei som skal ha alle måla i læreplanen, men pga. sjukdom eller liknande vil t.d. ta læretida i 50% stilling? 6A-8: Fylkesrådmannen vil knytte ein kommentar til merknaden til denne regelen. Formuleringa «de lærefag som har fire års opplæring kombinert med ett års verdiskapning» på s. 44 blir upresis, då det kan virke som det er tale om eit 5-årig løp. I desse avviksfaga er det siste året verdiskaping, og det er vanskeleg å drive rein verdiskaping i skule. Ei aktuell løysing her vil vere at bedrifter som tar inn lærlingar til eit år med verdiskaping i bedrift, får basis II-tilskot, slik at det blir meir attraktivt å ta inn lærlingar for verdiskaping. Fylkesrådmannen er vidare av den oppfatning at det gjerne burde vore sett nokre sentrale fristar for oppretting av klasser for alternativ vg3. Dette ville letta samarbeidet mellom fylkeskommunane slik at vi ikkje treng å opprette vg3-klasser i fag kor andre fylker tenkjer å opprette klassar og omvendt. Betre samarbeid mellom fylkeskommunane vil forhåpentleg vere meir ressurseffektivt og gi betre læringsmiljø. 6A-9: Slik fylkesrådmannen les denne regelen er det ikkje noko i vegen for å formidle vaksne til læreplass, men vi tolkar det slik at vi skal prioritere søkjarar med ungdomsrett, jf. formuleringa «kan». Andre generelle kommentarar: 50

125 Fylkesrådmannen er generelt av den oppfatning at forskrifta har for mykje skulefokus. Fylkesrådmannen viser til 6-5 i inntaksforskrifta, der det går fram at «søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1 bruker ikkje av retten dersom opplæringa utgjer 1/3 eller mindre av timetalet frå eit utdanningsprogram eller eit programområde». Fylkesrådmannen ber Utdanningsdirektoratet presisere om dette også skal gjelde lærlingar. Fylkesrådmannen vil også knytte ein kommentar til 6-11 i inntaksforskrifta, der det går fram at søkjarar ikkje kan klage på skuleplasseringa. Fylkesrådmannen meiner at det bør kome tydeleg fram i kapittel 6A at søkjarar til læreplass må reknast for å ha fått eit tilbod dersom dei har fått tilbod om læreplass eller alternativ vg3, men har takka nei på grunn av at plasseringa av tilbodet gjør at søkjaren ikkje er interessert. 51

126 Side 1 av 28 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Hilde Austad Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/4081 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høring om forskriftsendringer - Inntak til videregående opplæring 1. Innledning Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Det foreslås også et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater. Det tas sikte på at endringene vedtas fra og trer i kraft fra Det første inntaket som vil reguleres av bestemmelsene er inntaket til skoleåret 2014/2015. Høringsbrevet er strukturert slik at kapittel 2 oppsummerer våre forslag til endringer. I kapittel 3 skisseres bakgrunn for saken og i kapittel 4 gjør vi kort greie for de gjeldende inntaksbestemmelsene. Våre vurderinger og spørsmål til høringsinstansene er i kapittel 5. Kapittel 5 er derfor veldig sentralt for å forstå forslagene. I kapittel 5.11 finner dere våre spørsmål til høringsinstansene oppsummert. Høringsbrevets vedlegg 1 er forslag til endringer i kapittel 6 og nytt kapittel 6A. Dette er forslag til nye forskriftsbestemmelser. I vedlegg 2 finner dere direktoratets merknader til bestemmelsene i vedlegg 1. Merknadene viser hvordan vi har ment at de ulike bestemmelsene skal forstås. Vi ber om at høringsuttalelser leveres elektronisk: https://skjema.udir.no/digiforms/htmlviewer?documentid=706 Høringsuttalelser kan også sendes inn på epost til eller per brev til Utdanningsdirektoratet, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo. Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 25. april Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. Høringsinnspillene er svært viktige for oss og vi er avhengig av gode innspill slik at forskriften skal bli best mulig. 2. Oppsummering av forslagene Vi mener det er nødvendig med endringer i strukturen til kapitlet samt innholdsmessige endringer. Når det gjelder struktur foreslår vi følgende: Kapittel 6 Inntak til vidaregåande opplæring Felles føresegner Inntak til Vg1 Inntak til Vg2 og Vg3 Inntak til noen statlege skoler Inntak til knutepunktskoler Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

127 Side 2 av 28 Inntak av voksne Nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater Endringer i strukturen, språklige endringer og endringer i fellesbestemmelsene er behandlet i punkt 5.2 og 5.3. Vi foreslår ikke endringer i bestemmelsen om inntak til enkelte statlige videregående skoler. Endringene i bestemmelsene om inntak til knutepunktskoler er også mindre. I korte trekk kan forslagene våre oppsummeres slik 1. Tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere 3. Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever 4. Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2/Vg3 5. Mer utfyllende regulering av inntak av voksne 6. Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater 1. Tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter Vi har gjennomgående forsøkt å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for de ulike oppgavene i forbindelse med inntak. For det første foreslår vi en presisering av hva som er et kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt. For det andre foreslår vi at når ansvaret er knyttet til videregående opplæring, så er det fylkeskommunen ansvaret legges til. Fylkeskommunen kan delegere oppgavene videre. Fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Vi foreslår også en forskriftsfesting av hvilken informasjon kommunen skal overføre til fylkeskommunene om elevene på 10. trinn i forkant av inntaket. For mer om dette, se punkt flg. 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere Vi foreslår at inntaket blir mer differensiert enn det er i dag. Hovedregelen er at søkerne skal konkurrere om plassene på grunnlag av sin poengsum fra grunnskolen. Imidlertid er det slik at noen søkere av en eller annen grunn ikke bør konkurrerer på denne måten. Dette har blant annet betydning både for elever med spesialundervisning og minoritetsspråklige. For mer om inntak til Vg1, se punkt 5.7. Spesialundervisning Vi gjeninnfører begrepet fortrinnsrett og tydeliggjør hvilke søkere som kan ha rett til dette. Vi foreslår endringer i vilkårene for inntak til særskilt utdanningsprogram, innholdet i den sakkyndige vurderingen og saksbehandlingen. Vi foreslår også at blant annet søkere med sterkt nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne skal ha en fortrinnsrett. I tillegg til dette ønsker vi å tydeliggjøre ulike typer søkere som kan ha behov for å bli behandlet individuelt i det ordinære inntaket, blant annet søkere med rett til spesialundervisning som ikke har vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene. Det er her viktig å balansere hensynet til de søkerne som har behov for å bli tatt inn til videregående opplæring på en annen måte enn ved å konkurrerer etter poeng og hensynet til de som konkurrerer etter poeng. Det må ikke være for mange som gis fortrinn. Elever med spesielle behov er behandlet i punkt 5.4. Minoritetsspråklige Vi foreslår også endringer når det gjelder minoritetsspråklige. Vi foreslår for det første endringer når det gjelder at søkeren må ha norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende. Endringene har betydning både for kravene som stilles, men også for saksbehandlingen og hvem som avgjør om en søker er kvalifisert. Det foreslås ikke endringer når det gjelder krav til norsk. Det stilles ikke Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

128 Side 3 av 28 krav til norskferdigheter ved inntak til videregående opplæring. For søkere som ikke oppfyller vilkårene for inntak foreslår vi at kommunen og fylkeskommunen kan tilby disse å ta fag hvor hun eller han er kvalifisert. For eksempel vil søkere over opplæringspliktig alder som gjennom en realkompetansevurdering får godkjent fagene naturfag og matematikk, men ikke de resterende fagene, kunne tas inn som deltidselev i videregående opplæring i naturfag og matematikk, samtidig som hun eller ha er deltaker i grunnskoleopplæring for voksne. Ellers er hovedregelen også for minoritetsspråklige at de konkurrerer etter poeng. De som har hatt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og mangler vurdering med karakter i minst halvparten av fagene eller ikke har sammenliknbart karaktergrunnlag, kan tas inn etter en individuell behandling. Til Vg2 og Vg3 gjelder det samme vilkår for inntak av disse søkerne som andre. Minoritetsspråklige søkere er behandlet i punkt Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever Vi foreslår også at forholdet mellom heltidselever og deltidselever reguleres nærmere. For det første foreslår vi en begrepsendring fra heltidselev til fulltidselev, for å signalisere at en fulltidselev er en som følge opplæringen i alle fag. I forslaget er også en endring i definisjonen av deltidselev. Vi foreslår en mer detaljert regulering av vilkårene for at en fulltidselev skal kunne endre status til å bli deltidselev, og konsekvenser av å være deltidselev. Dette er nærmere behandlet i punkt Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2/Vg3 Vi foreslår også at inntaket til Vg2 og Vg3 differensieres og at vilkårene for opprykk til neste nivå blir tydeligere. Dette gjøres blant annet ved at vilkåret for inntak til Vg2 og Vg3 endres fra fag det byggjast vidare på til at alle fagene på trinnet som avsluttes må være bestått. De som ikke oppfyller dette vilkåret kan i noen tilfeller tas inn etter en individuell vurdering. Dette gjelder blant annet dersom det etter en helhetlig vurdering konkluderes med at søkeren har de faglige forutsetningene for å følge opplæringen på neste trinn. Dette vil også gjelde for søkere med enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom søkeren ikke oppfyller vilkårene kan hun eller han tas inn som deltidselev. For mer om inntak til Vg2/Vg3, se punkt Mer utfyllende regulering av inntak av voksne Inntak av voksne er i dag så vidt regulert i forskriften. Vi foreslår en mer detaljert forskriftsfesting av inntak av voksne til videregående opplæring etter opplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Vi foreslår også tydeligere regler både for voksne med rett og voksne uten rett. Forslagene er en forskriftsfesting av gjeldende rett. Mer om dette finnes i punkt Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater Vi foreslår et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater. Dette kapitlet regulerer ulike sider knyttet til formidling, som forholdet mellom inntak og formidling, krav til søknad og saksbehandlingsfrister, oppgavene til de involverte aktørene og muligheter for annen organisering av opplæringen. Det er også presisert at søkere på yrkesfaglige utdanningsprogram som ikke blir formidlet til opplæring i bedrift har rett til Vg3 i skole, dersom hun eller han ønsker det selv. Dette drøftes i punkt Bakgrunn for saken Direktoratet ble i brev av bedt av departementet om å revidere bestemmelsene om inntak til videregående opplæring. Direktoratet er særlig bedt om å utforme klare og brukervennlige bestemmelser og spesielt å se på om elever med spesielle behov ivaretas tilfredsstillende, herunder alle sider av inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, dernest status som heltids- og deltidselev, inntak til Vg2 og Vg3 og inntak av minoritetsspråklige søkere. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

129 Side 4 av 28 Oppdraget har sammenheng med at direktoratet i flere sammenhenger har redegjort for et behov for å endre bestemmelsene. Dette behovet har sammenheng med at direktoratet har mottatt mange henvendelser fra fylkesmennene, fylkeskommunene og funksjonshemmedes organisasjoner knyttet til forståelsen og praktiseringen av bestemmelsene om inntak til videregående opplæring. Det er meldt om svært ulik praksis i fylkeskommunene. Dette er uheldig fordi det blant annet har betydning for den enkeltes rett til videregående opplæring. Ulik praksis kan føre til at det ikke blir lik rett til utdanning for alle. Direktoratet har videre meldt om at bestemmelsene i dag er lite tilgjengelige, dels foreldet og bør justeres slik at det følger den teknologiske utviklingen. Bestemmelsene om inntak til videregående opplæring er stort sett uendret siden innføringen av Reform 94. De siste endringene i kapitlet er i stor grad endringer for å ajourføre begrepsbruken med Kunnskapsløftet. 4. Gjeldende rett Inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger og lærekandidater til lærebedriftene er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Kapittel 6 regulerer både det ordinære inntaket på Vg1, Vg2 og Vg3 og inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1. Kapittelet regulerer også inntak og rangering av voksne både med og uten rett til videregående opplæring, inntak av tegnspråklige søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 og inntak til opplæring for lærlinger og lærekandidater. 1 Rett til videregående opplæring og vilkår for inntak Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 første ledd har rett til å komme inn på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på Vg1. Paragrafene 6-9 til 6-12 inneholder vilkår for inntak, og i 6-13 til 6-17 er det gitt bestemmelser om inntaksrekkefølgen for søkere med lovfestet rett etter 3-1. Loven og forskriften gir ingen rett til valg av skole. Vilkårene for inntak er fastsatt i forskriften 6-9 og I 6-9 er det fastsatt at et vilkår for inntak at søkeren har lovlig opphold i landet. Lovlig opphold er regulert i utlendingsloven. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har ikke rett til inntak til videregående opplæring. Fylkeskommunen kan likevel ta inn mindreårige asylsøkere til videregående opplæring mens de venter på vedtak om oppholdstillatelse. I 6-10 er det et vilkår at søkeren må ha gjennomgått norsk grunnskole, at søkeren har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole, er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven 2-1 fjerde ledd eller har tilsvarende realkompetanse, jf Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 Elever med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1 kan ha rett til inntak til et utdanningsprogram på Vg1 som de har særlig behov for dersom de har en sakkyndig vurdering som tilrår dette, jf. opplæringsloven 3-1 sjette ledd. De nærmere vilkårene for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 og kravene til den sakkyndige vurderingen i disse tilfellene er regulert i forskriften 6-18 til Søkeren har rett til inntak til det særskilte prioriterte utdanningsprogrammet på Vg1 når han eller hun har valgt på grunnlag og i samsvar med den sakkyndige vurderingen, se dog Inntak til Vg2 og Vg3 Forskriften regulerer også inntak til Vg2 og Vg3, jf til Vilkårene for inntak til et programområde innenfor ett utdanningsprogram på Vg2 og Vg3 er at søkeren har gjennomgått Vg1 eller Vg2 i samme utdanningsprogrammet med bestått i fag det blir bygget videre på i 1 Rett til inntak til videregående opplæring og rett til inntak til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom er utdypet i rundskriv Udir og Udir Postadresse: Telefon: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Telefaks: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

130 Side 5 av 28 programområdet på Vg2 eller Vg3. Søkere som har behov for spesialundervisning, og som ikke har vurdering med karakter fra Vg1, skal tas inn på grunnlag av individuell vurdering. Voksne Inntak til videregående opplæring for voksne er regulert i forskriften 6 27 og Hovedregelen er at voksne skal tas inn på opplæringstilbud særskilt organisert for dem, jf første ledd. Ved inntak til opplæring særskilt organisert for voksne, vil søkere med rett gå foran søkere uten rett. Voksne kan også søke om inntak til videregående opplæring for ungdom, men vil da prioriteres etter ungdom med rett etter opplæringsloven 3 1, jf. forskrift til opplæringsloven 6 28 annet ledd. 5. Direktoratets vurderinger Inntaket til videregående opplæring har store konsekvenser for enkeltindividet, og for mange vil det å komme inn på førstevalget være viktig for motivasjonen. Inntak til førstevalget kan ha betydning for om hun eller han fullfører videregående opplæring. Det var skoleåret 2012/2013 omlag søkere til videregående opplæring til Vg1, Vg2 og Vg3. Etter førsteinntaket fikk vel 9 av 10 tilbud om plass. Av disse fikk drøyt 84 % tilbud om førsteønsket sitt. 2 Det er størst oversøking til utdanningsprogrammene medier og kommunikasjon, elektrofag og musikk, dans og drama. Høsten 2011 startet om lag 53 % på Vg1 innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram. Av de tolv utdanningsprogrammene er det desidert flest elever på studiespesialiserende utdanningsprogram, deretter følger utdanningsprogram for helse og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon, bygg og anleggsteknikk og elektrofag. 3 Vi mener det er behov for omfattende endringer i bestemmelsene om inntak til videregående opplæring. Bakgrunnen for dette er at regelverket på noen punkter er utdatert, men også at gjeldende bestemmelser blir tolket så ulikt, at retten til videregående opplæring ikke er lik over hele landet. Rettighetene elevene, lærlingene, lærekandidatene og voksne har etter opplæringsloven skal oppfylles. Det er viktig at det er fastsatt klare rammer for hvordan inntaket skal gjennomføres og at rettssikkerheten til søkerne ivaretas. Det skal ikke ha betydning for retten til videregående opplæring hvor man bor i landet. Kapittel 6 bør endres på flere punkter for å få forskriftsbestemmelser som i større grad enn i dag er tilgjengelige for blant annet fylkeskommunene, kommunene, de videregående skolene og søkerne. Bestemmelsene må stille tydeligere krav til hvordan inntaket skal gjennomføres, blant annet når det gjelder hvem som skal ha fortrinnsrett ved inntak. Kapittel 6 skal ivareta elevenes, lærlingenes, lærekandidatenes og de voksnes rettssikkerhet. Rettssikkerhet kan forstås som krav som stilles for å beskytte borgerne mot vilkårlighet og overgrep fra forvaltningen. Rettssikkerhet er i denne sammenheng viktig for å sikre likebehandling og forutberegnelighet, stille krav til at forvaltningen opptrer saklig overfor søkerne og gi den enkelte mulighet til å forsvare sine interesser. Direktoratet mener at det er behov for å tydeliggjøre kravene til inntak for å sikre at det ikke skjer usaklig forskjellsbehandling og ensrette forståelsen av inntaksbestemmelsene mer. Det er utfordrende hvordan det skal håndteres om noen skal ha fortrinnsrett i inntaket og tas inn før det ordinære inntaket, uavhengig av sine poeng. Hver gang en søker gis et fortrinn, er det en annen som ikke kommer inn på det hun eller han ønsker, dette gjelder særlig på enkelte skoler hvor det kreves en høy poengsum for å komme inn til enkelte utdanningsprogram. Samtidig er det viktig å avveie det ideelle mot det praktisk mulige ved inntaket. Det er et begrenset antall plasser på de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene. For elevene vil ofte valg av skole være svært viktig. På den andre siden er det krevende å dimensjonere videregående opplæring, og det er viktig at reglene også ivaretar fylkeskommunens behov 2 Utdanningsdirektoratet Førsteinntak til videregående opplæring for skoleåret 2012/ Utdanningsdirektoratet. Utdanningsspeilet Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

131 Side 6 av 28 Kapittel 6 bør utformes slik at forskriftens krav til gjennomføringen av inntaket blir tydeligere og på denne måten bidrar til en likere praksis i fylkeskommunene. Samtidig er det viktig å ivareta et visst lokalt handlingsrom fordi fylkeskommunene er ulike, blant annet når det gjelder geografiske forhold og lokale behov for tilpasninger. Retten til videregående opplæring skal være lik innenfor de rammene som er fastsatt i opplæringsloven, uavhengig av hvor i Norge søkeren bor. For å sikre lik praksis vil direktoratet også etter at endringer i kapittel 6 og nytt kapittel 6A er trådt i kraft publisere et rundskriv om forståelsen av kapittel 6 om inntak til videregående opplæring og kapittel 6A om formidling. 5.1 Premisser for forslagene Når det skal utarbeides et revidert kapittel om inntak skal dette utarbeides innenfor de rammene som er fastsatt i opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet, herunder tilbudsstrukturen og fag- og timefordelingen. For inntak av søkere med ungdomsrett etter opplæringsloven 3-1 er det en rekke bestemmelser i opplæringsloven som begrenser hva som kan fastsettes i kapittel 6, og derigjennom hva som kan fastsettes i et enkeltvedtak om inntak. Elevene skal tilhøre en klasse/gruppe, jf. opplæringsloven 8-2 og avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, for eksempel i fag- og timefordelingen eller læreplaner for fag, kan bare gjøres for enkeltelever dersom det er et særskilt hjemmelsgrunnlag for dette. Hjemmelsgrunnlaget kan være et enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5 eller enkeltvedtak om innføringstilbud etter opplæringsloven Et enkeltvedtak om inntak til videregående opplæring etter 3-1 skal til Vg1 fastsette hvilket utdanningsprogram og hvilken skole søkeren tas inn til. Dette må være ett av de 12 utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen. Det er ikke tillatt å ta elevene inn til andre «utdanningsprogram». Kunnskapsdepartementet har i brev datert til Oslo kommune slått fast at elever med omfattende behov for spesialundervisning ikke kan søke på og tas direkte inn til egne grupper, dette er i strid med opplæringsloven. Organiseringen må fastsettes i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Det kan treffes et midlertidig vedtak om spesialundervisning i forbindelse med inntaket som fastsetter organiseringen. Dette kan gjøres i samme dokumentet som inntaksvedtaket, men det vil være egne saksbehandlingskrav til dette enkeltvedtaket. For voksne stiller dette seg noe annerledes siden det her er fastsatt i opplæringsloven 4A-3 at opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov og det er en rekke bestemmelser i opplæringslovens øvrige kapitler som ikke gjelder, blant annet 8-2. Her skal enkeltvedtaket om inntak også regulere organiseringen av opplæringstilbudet. 5.2 Overordnede forslag til endringer Direktoratet mener det er behov for flere endringer av mer overordnet karakter, blant annet når det gjelder hva som reguleres i kapittel 6, oppbygningen av kapittel 6, språklige justeringer, plassering av ansvar, overføring av opplysninger fra kommunen til fylkeskommunen før inntaket gjennomføres og behov for lokal forskrift om inntak. I dette kapitlet vurderer vi hvilke endringer som bør fastsettes mer overordnet Endret virkeområde for kapittel 6 Det følger av tittelen til gjeldende kapittel 6 at kapitlet regulerer både inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger og lærekandidater. Direktoratet mener at gjeldende kapittel 6 i det vesentligste regulerer inntak. I dag er prosedyrene knyttet til formidling av lærlinger og lærekandidater i liten grad regulert i forskrift til opplæringsloven. En av få bestemmelser knyttet til formidling er gjeldende 6-40 som fastsetter rammene for å avtale avvikende organisering av opplæringen innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Formidling er, slik vi ser det, ikke et spørsmål om inntak, men mer et spørsmål om organisering av opplæringen for elever, lærlinger og lærekandidater på yrkesfaglige utdanningsprogram. At formidlingen skjer på riktig måte er svært viktig for de som ønsker å bli lærlinger og lærekandidater, men også for fylkeskommunene, opplæringskontorene og lærebedriftene. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

132 Side 7 av 28 Vi foreslår å endre virkeområdet til kapittel 6 slik at dette bare omfatter inntak. Videre foreslår vi et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater. Formidling handler om organiseringen av opplæringstilbudet for en som er tatt inn til et yrkesfaglig utdanningsprogram, og om denne opplæringen skal foregå i skole eller i bedrift. For mer om forslag til nytt kapittel 6A om formidling, se kapittel 5.9. Virkeområdet for kapittel 6 om inntak og nytt kapittel 6A om formidling foreslås regulert i henholdsvis 6-1 og 6A-1. - Vi ber om høringsinstansenes syn på at virkeområdet til kapittel til 6 endres slik at dette bare regulerer inntak og at det fastsettes ett nytt kapittel 6A om formidling Endret struktur Vi mener det er behov for å gjøre endringer i oppbygningen av kapittel 6 om inntak. Det har også kommet tilbakemeldinger fra flere fylkeskommuner om at strukturen i gjeldende forskrift på noen punkter er inkonsekvent, blant annet er søknadsfrister behandlet flere steder. Vi foreslår at inntakskapitlet bygges opp med underkapitler slik som kapittel 3 om individuell vurdering. Direktoratet mener det er hensiktsmessig å strukturere kapitlet slik at det først er samlet en rekke fellesbestemmelser for inntak som gjelder uavhengig av om det er inntak til Vg1, Vg2 eller Vg3. Eksempler på denne typen bestemmelser er kapitlets virkeområde, krav om lovlig opphold, bestemmelser om forholdet mellom heltidselever og deltidselever, bestemmelser om søknaden, søknadsfrister og klagerett samt noen særlige regler om inntaksprøver og landslinjer. Bestemmelsene som samles i delkapittel I felles føresegner- gjelder også for de andre delkapitlene, med mindre noe annet er særlig fastsatt der. I delkapittel II foreslår vi at inntak til Vg1 for de med ungdomsrett etter opplæringsloven 3-1 reguleres og i delkapittel III så reguleres inntak til Vg2 og Vg3 for de med ungdomsrett. Delkapittel II og III må ses i sammenheng. Delkapittel IV og V regulerer inntak til henholdsvis knutepunktskoler for tegnspråklige søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 og inntak til noen statlig skoler. Voksne foreslås regulert i delkapittel VI. Her omhandles inntak av voksne med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3 og voksne uten rett Språklige justeringer Det er behov for flere språklige justeringer, blant annet for å tilpasse kapittel 6 endringer i opplæringsloven og den teknologiske utviklingen. Mye av innsøkingen til videregående opplæring gjøres i dag elektronisk gjennom Vigo. Dette betyr at forskriften må oppdateres slik at den stemmer med hvordan inntaket faktisk gjøres. Gjeldende forskrift er basert på søknader som sendes per post. Det foreslås også andre språklige endringer for å tydeliggjøre innholdet i forskriften. Vi foreslår også konsekvent å bruke Vg1, Vg2 og Vg3 istedenfor som i dag videregående trinn1, videregående trinn 2 og videregående trinn 3. Vi mener at leservennligheten blir bedre ved å bruke kortversjonen. Kortversjonen er allerede brukt andre steder i forskrift til opplæringsloven, blant annet i kapittel 1, 3, 4, 11 og Plassering av ansvar Det er i dag flere steder i kapittel 6 hvor det er uklart hvem som har ansvaret for de ulike oppgavene i tilknytning til inntaket. Uklarheten gjelder for det første om ansvaret for en oppgave er lagt til fylkeskommunen eller direkte til rektor. For det andre hva som er et kommunalt ansvar og hva som er et fylkeskommunalt ansvar. Disse uklarhetene har i noen tilfeller ført til stor ulikhet i praksis og gjort det uklart for søker hvem/hvor hun eller han skal henvende seg. Vi mener at ansvaret må være klart plassert slik at søkerens rettssikkerhet ikke Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

133 Side 8 av 28 blir svekket fordi han eller hun blir sendt frem og tilbake i systemet. Videre vil en klar ansvarsplassering sikre forutberegnelighet, herunder tilfredsstillende planlegging, i kommunene og fylkeskommunene. Innad i fylkeskommunen Det følger av opplæringsloven 13-3 at det er fylkeskommunen som har ansvaret for videregående opplæring. Fylkeskommunen skal som skoleeier sikre at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt og skal ha et forsvarlig system for dette, jf. opplæringsloven Dette betyr at uansett om forskriften plasserer enkelte oppgaver hos et lavere nivå innad i fylkeskommunen, som rektor, så er fylkeskommunen ansvarlig. Direktoratet mener at når det gjelder inntak bør ansvaret gjennomgående plasseres hos fylkeskommunen. Det er fylkeskommunens ansvar å komme frem til en hensiktsmessig arbeidsfordeling. Fylkeskommunen kan da avgjøre om oppgavene skal utføres av fylkeskommunen selv eller om oppgavene skal delegeres til rektorene. En forutsetning for delegasjon er at denne er gjort i samsvar med kommuneloven og at den er forsvarlig. I forslaget er ansvaret derfor gjennomgående lagt til fylkeskommunen, og så er det et lokalt ansvar å sikre en hensiktsmessig oppgavefordeling som ikke fører til at søkernes rettigheter blir svekket. Det er ikke lagt oppgaver til rektor i forslag til nytt inntakskapittel. Dette forslaget må også ses i sammenheng med forslaget nedenfor om at fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Dette er kun fraveket der det er krav til den særskilte fagligheten som PP-tjenesten har. Mellom kommunene og fylkeskommunen Inntak til videregående opplæring kan også være utfordrende fordi det innebærer en overgang mellom grunnskolen som er et kommunalt ansvar og videregående opplæring som er et fylkeskommunalt ansvar. Det er kommunen som har best kjennskap til innholdet i grunnskoleopplæringen og som kjenner eleven best, for eksemplet hvilke elever som har spesielle behov av betydning for videregående opplæring. På den andre siden er det fylkeskommunen som kjenner videregående opplæring og de ulike videregående skolene best. Det kan være en utfordring at det er to ulike forvaltningsnivå involvert her. For eleven er det viktig med en mest mulig smidig overgang, og at kommunen og fylkeskommunen samarbeider best mulig for å få dette til. Dette kan særlig være utfordrende for elever som har særskilte behov og som fylkeskommunen kan ha behov for å vite om i god tid for å ha klart et opplæringstilbud som er tilpasset denne eleven ved skolestart. Dette kan gjelde for eksempel for elever med behov for spesialundervisning, rett til opplæring i og på tegnspråk og minoritetsspråklige. I forslaget vil vi se nærmere på hvilke oppgaver kommunen bør ha i inntakssammenheng og hvilke fylkeskommunen bør ha. I fordelingen av oppgaver er det viktig å se på hva som vil være til søkerens beste. - Vi ber om høringsinstansenes syn på at: - ansvarssubjektet i videregående opplæring er fylkeskommunen som avgjør hva som eventuelt delegeres - det tydeliggjøres hva som er kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt ansvar Overføring av opplysninger For å ivareta søkernes rettigheter på en best mulig måte er det viktig med gode overganger mellom grunnskolen og videregående opplæring. Både kommunen og fylkeskommunen må planlegge overgangen i god tid. Fylkeskommunene melder i dag om at de har behov for noen opplysninger om søkerne. For at fylkeskommunen skal oppfylle sine lovpålagte oppgaver er informasjon på et tidlig tidspunkt fra kommunen nødvendig. Vi mener at det bør tydeliggjøres hvilke opplysninger kommunene kan og bør overføre til fylkeskommunen for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine lovpålagte oppgaver. Fylkeskommunen har bl.a. behov for informasjon om elevene på 10. trinn blant annet for å dimensjonere tilbudet på Vg1, fange opp elever på 10. trinn med store behov og starte en prosess tidlig for å få på plass nødvendige vedtak og for at Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

134 Side 9 av 28 oppfølgingstjenesten skal få informasjon om hvem som ikke har søkt om videregående opplæring. Vi mener at det er behov for en egen bestemmelse i fellesbestemmelsene i delkapittel I som regulerer hvilken informasjon om elevene på 10. trinn som kommunen skal overføre til fylkeskommunen i forkant av inntaket. Det er fra flere fylkeskommuner tatt opp behovet for informasjon om elevene for å kunne legge til rette for et best mulig opplæringstilbud for disse. Direktoratet mener at det er mulig å overføre personopplysninger fra kommunen til fylkeskommunen uten hinder av taushetsplikten og uten samtykke der dette er nødvendig for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine lovpålagte oppgaver etter opplæringsloven 13-3 og kapittel 3, jf. personopplysningsloven 8 bokstav e. Vi foreslår en ny 6-3 om overføring av informasjon fra kommunen til fylkeskommunen. Eksempler på opplysninger som det bør forskriftsfestes at skal overføres er: - Fødselsnummer. - Halvårsvurderingene med karakter til jul på 10. trinn for den enkelte eleven. - Sluttvurderingene til alle elever, også de som ikke søker. - Navn og fødselsnummer til elever med sterkt nedsatt funksjonsevne. - Navn og fødselsnummer til elever som skal utredes for mulig søknad til særskilt utdanningsprogram. For opplysninger utover dette må kommunen vurdere om det må innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene. - Vi ber om høringsinstansenes syn på om det bør forskriftsfestes hvilken informasjon om elevene på 10. trinn som kommunen skal overføre til fylkeskommunen før inntaket for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine lovpålagte plikter Lokal forskrift om inntak og formidling De fleste fylkeskommunene har i dag utarbeidet lokale retningslinjer for inntaket, skriv med lokale tilpasninger til inntaket eller liknende for å utfylle bestemmelsene i kapittel 6 i forskriften og for å skape økt forutsigbarhet for søkerne om hvordan inntaket gjennomføres lokalt. I disse lokale retningslinjene el. er det blant annet ofte sagt noe om fylkeskommunen praktiserer fritt skolevalg eller inntakskretser og bruk av inntaksprøver. Noen få fylkeskommuner, som Oslo kommune, har fastsatt en lokal forskrift om inntak. Vi mener at alle fylkeskommunene bør fastsette lokale forskrifter om inntak. Her bør det fastsettes regler om hvordan inntaket skal gjennomføres innenfor de rammene som er fastsatt i kapittel 6. Den lokale forskriften vil få en tydeligere rettslig status og vil kunne fastsette rettigheter og plikter for søkerne. Ved at det er en forskrift vil saksbehandlingskravene i forvaltningsloven kapittel 7 gjelde. En lokal forskrift vil trolig bidra til økt forutsigbarhet og gi søkerne bedre rettssikkerhet. Den lokale forskriften må også ses i sammenheng med at de aller fleste oppgavene knyttet til inntaket er lagt til fylkeskommunen. Dersom oppgaver skal delegere til andre bør dette gå frem av den lokale forskriften. Det foreslås en ny 6-2 som pålegger fylkeskommunene å fastsette en lokal forskrift om inntak. I tillegg bør fylkeskommunene fastsette lokal forskrift om formidling. Fylkeskommunen kan velge å fastsette en felles lokal forskrift om både inntak og formidling. - Vi ber om høringsinstansenes syn på at fylkeskommunene skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

135 Side 10 av Fellesbestemmelser Det er i dag noen felles bestemmelser i 6-1 til Disse gjelder uavhengig av om det er inntak til Vg1, Vg2 eller Vg3 eller om søkeren har søkt om inntak til et utdanningsprogram ved en ordinær videregående skole eller til en knutepunktskole eller statlig skole eller om det er inntak av søker med ungdomsrett eller voksenrett. Vi foreslår at bestemmelsene som er felles samles i delkapittel 1. Det er behov for en opprydning i fellesbestemmelsene som gjelder for inntak uavhengig av om det er inntak til Vg1 eller Vg2/Vg3. Delkapittel 1 bør regulere virkeområde, lokal forskrift om inntak og overføring av opplysninger fra kommune til fylkeskommune, se over for mer om disse forslagene.. Vilkår for inntak og bruk av retten Vi mener at fellesbestemmelsene også bør regulere vilkår for inntak og bruk av retten. Videre foreslår vi at fellesbestemmelsene omhandler kravet til lovlig opphold bruk av retten til videregående opplæring, forholdet mellom heltidselever og deltidselever og utvekslingselever. Det foreslås ikke realitetsendringer knyttet til utvekslingselever. Lovlig opphold er kommentert nedenfor i punkt Deltidselever vurderes i et eget punkt, se punkt 5.6. Bruk av retten Når det gjelder bruk av retten er dette noe vi ofte har fått spørsmål om. Direktoratet mener det er behov for å regulere tydeligere i forskriften hvordan det skal avgjøres om en elev har hele retten til videregående opplæring i behold eller har brukt opp hele eller deler av retten til videregående opplæring. I dag opererer fylkeskommunene med ulike skjæringstidspunktet for når en elev regnes som å ha brukt opp retten til ett opplæringsår. Dette varierer mellom 1.10., og Direktoratet mener det ikke er hjemmel for å fastsette en absolutt frist for denne beregningen. Om eleven har brukt opp retten sin må vurderes konkret og skjønnsmessig for den enkelte eleven. Her vil det spille inn i vurderingen når eleven sist var på skolen og hvor mye opplæring hun eller han har tatt ut det aktuelle opplæringsåret. Det er viktig at fylkeskommunen sørger for at skolene har gode rutiner for å følge opp elever med fravær. Samtidig bør det være tillatt for fylkeskommunene å ha en veiledende dato i sin saksbehandling. Denne fristen bør tidligst være Dersom en tidligere elev henvender seg til fylkeskommunen og hevder ikke å ha brukt opp retten til det aktuelle året, så må fylkeskommunen vurdere dette skjønnsmessig. Det foreslås regulert i 6-5. Videre foreslås det videreført at deltidselever som får opplæring som utgjør mindre enn 1/3 av det totale timetallet for det aktuelle utdanningsprogrammet, ikke bruker av retten sin. Søknad og klage Det er i dag bestemmelser om søknad og klage i de generelle bestemmelsene i starten av kapittel 6. Vi mener bestemmelsene om søknad og klage bør samles i delkapittel I. Her bør også fylkeskommunens plikt til å informere de videregående skolene og grunnskolene om reglene som brukes ved inntak plasseres. I denne bestemmelsen bør det også tydeliggjøres at skolene har ansvaret for å informere elevene. Skolenes ansvar kommer ikke tydelig frem i gjeldende 6-3. Når det gjelder søknader om inntak til Vg1 vil særlig grunnskolene ha et ansvar for informasjon. Informasjon kan gis både gjennom faget utdanningsvalg og den kollektive og individuelle utdannings- og yrkesrådgivningen, jf. opplæringsloven 9-2 og forskriften 22-1 og Det er viktig at grunnskolene har oppdatert kunnskap og kan gi elevene den nødvendige utdannings- og yrkesrådgivningen for å minske risikoen for at eleven gjør feilvalg. Videre bør søknadsfristene og krav til søknaden, samt bestemmelsen om klage plasseres her. Dette er bestemmelser som er like for Vg1, Vg2 og Vg3. Her foreslås det bare mindre endringer. De fleste endringene er begrunnet i at det meste av innsøkingen til videregående opplæring i Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

136 Side 11 av 28 dag foregår elektronisk. Det foreslår også tydeliggjort i ny 6-11 at søkeren ikke kan klage på skoleplasseringen. Inntak til enkelte utdanningsprogram Paragraf 6-11 om inntak til landslinjer og spesielle utdanningsprogram foreslås delt i to. Dette er så ulike forhold at det bør være regulert i ulike bestemmelser. Bestemmelsen om inntak til landslinjer foreslås videreført uendret. Når det gjelder inntak til enkelte utdanningsprogram så foreslås det mindre endringer i det som er gjeldende 6-11 andre ledd. Muligheten til å fordele inntil 50 % av plassene på grunnlag av dokumentasjon av ferdighet eller inntaksprøver innenfor utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans og drama videreføres. For å sikre søkernes rettssikkerhet bør det fastsettes i den lokale forskriften om fylkeskommunen benytter denne muligheten,, herunder om dette gjelder for begge utdanningsprogrammene og alle skolene eller bare noen skoler. Bestemmelsen er, som i dag, uttømmende når det gjelder for hvilke utdanningsprogram fylkeskommunen kan fastsette at inntaksprøver eller dokumentasjon av ferdigheter skal vektlegges i inntaket. Mange fylkeskommuner tilbyr i dag elever på yrkesfaglige utdanningsprogram kombinerte opplæringsløp som fører frem til både yrkeskompetanse og studiekompetanse. Dette er et tilbud som ikke er en del av tilbudsstrukturen, men fylkeskommunen kan tilby dette. Eleven får da mer videregående opplæring enn han eller hun har rett til etter opplæringsloven 3-1. Eleven kan melde sin interesse til denne typen opplæringstilbud, men fylkeskommunen tar ved inntaket søkeren inn til et yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg1, og så må det etter inntaket inngås en lærekontrakt eller opplæringskontrakt med søkeren etter 6A-6 (tilsvarer gjeldende 6-40) om en annen organisering av opplæringen. I forbindelse med inntaket kan fylkeskommunen avholde intervju av søkere som har meldt sin interesse for denne typen tilbud og avklare om det etter inntaket til et yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg1, også skal utarbeides en lærekontrakt hvor det fastsettes søkeren skal ha et opplæringstilbud som leder frem til både yrkes- og studiekompetanse. I avtalen om en alternativ organisering av opplæringen kan det avtales en avvikende fag- og timefordeling, at en lærebedrift skal ta en større del av ansvaret for opplæringen i programfagene eller at skolen i samarbeid med bedriften skal ta et større ansvar for opplæringen i programfagene. Det er fylkeskommunen som etter inntaket avgjør hvilke søkere som det skal inngås en avtale med om et opplæringsløp som leder frem til både yrkesog studiekompetanse. Dette er et tilbud utenfor tilbudsstrukturen og søkere kan ikke klage på at de ikke får dette tilbudet. Bestemmelsen om kjønnskvotering foreslås strøket. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene tyder på at bestemmelsen ikke er i bruk i dag og at dersom den hadde vært i bruk ville utslagene av denne formen for moderat kjønnskvotering vært svært små. - Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget om hvordan fylkeskommunen kan tilby elever på yrkesfaglige utdanningsprogram opplæringsløp som også gir studiekompetanse 5.4 Elever med spesielle behov Vi ble i oppdragsbrevet fra departementet bedt om å vurdere særskilt om elever med spesielle behov ble tilstrekkelig ivaretatt i gjeldende forskrift. Dette innebærer blant annet å se på bestemmelsene om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram til Vg1, kravene til sakkyndig vurdering for elevgruppen med store og omfattende behov for spesialundervisning og inntak til Vg2 og Vg3 for disse elevene. I dette kapitlet vurderer vi hvordan inntaksreglene for søkere med rett til spesialundervisning bør være. Det er ikke er hjemmel til at inntaksvedtaket plasserer søkeren direkte i en gruppe. Kunnskapsdepartementet har i brev datert til Oslo kommune slått fast at elever med omfattende behov for spesialundervisning ikke kan søke på og tas direkte inn til egne grupper, dette er i strid med opplæringsloven. Organiseringen må fastsettes i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Det kan treffes et midlertidig vedtak om spesialundervisning i forbindelse med inntaket som fastsetter organiseringen. Dette kan gjøres i samme dokumentet som inntaksvedtaket, men det vil være egne saksbehandlingskrav til dette Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

137 Side 12 av 28 enkeltvedtaket. Vurderingene nedenfor tar utgangspunkt i dette grunnpremisset. Nedenfor vurderer vi først hvordan søkere med spesielle behov bør tas inn til Vg1 og hvordan reglene bør utformes. Deretter vurderes det hvordan disse søkerne tas inn til Vg2 og Vg3 og en eventuell sammenheng mellom inntaket til Vg1 og Vg2/Vg Inntak til Vg1 I følge GSI har 11,6 % av elevene på 10. trinn enkeltvedtak om spesialundervisning. 2 av 3 med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter. Behovet som ligger til grunn for at søkeren har rett til spesialundervisning. Innholdet i og omfanget av spesialundervisningen er svært ulikt for mange av disse elevene. Det betyr at søkere med rett til spesialundervisning ikke er noen homogen gruppe, ei heller i inntakssammenheng. Flere av søkerne med rett til spesialundervisning har vurdering med karakter i alle fag og konkurrerer i det ordinære inntaket på grunnlag av poengsummen sin. Mange tas i dag inn individuelt etter 6-15 bokstav c fordi de mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene, men dette er ikke en fortrinnsrett. Opplæringsloven 3-1 sjette ledd lovfester en fortrinnsrett ved inntak til noen søkere med rett til spesialundervisning. Denne rettigheten er nærmere regulert i 6-18 til Det er et vilkår at det må foreligge en sakkyndig vurdering som konkluderer med at søkeren har et slikt særlig behov for inntak til et særskilt utdanningsprogram. Dette fortrinnet er det eneste fortrinnet som er gitt til denne søkergruppen ved inntak til Vg1. Vi påpeker også her at opplæringsloven 3-1 sjette ledd og forskrift til opplæringsloven 6-18 til 6-21 bruker ulike begrep om det samme. Loven bruker et særskilt utdanningsprogram, mens forskriften i dag bruker særskilt prioritert utdanningsprogram. Vi mener at forskriften bør endres slik at det brukes samme begrep som i opplæringsloven 3-1, det vil si inntak til særskilt utdanningsprogram. Potensielt kan alle søkere med rett til spesialundervisning på 10. trinn søke om inntak til et særskilt utdanningsprogram, det vil si 11,6 % av årskullet, fordi de oppfyller et av grunnvilkårene, nemlig at de har ha rett til spesialundervisning. Imidlertid er ikke hensikten med inntak til et særskilt utdanningsprogram at alle elever med spesialundervisning skal gis dette fortrinnet. Dette fortrinnet er etter ordlyden i 3-1 sjette ledd for elever med rett til spesialundervisning som har et særlig behov for inntak til et særskilt utdanningsprogram. Det vil altså si at inntak til et særskilt utdanningsprogram er for en mindre gruppe søkere med rett til spesialundervisning. Dette følges også opp i forskriften 6-20 som regulerer inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram nærmere. Det følger av 6-20 at eleven må ha spesialundervisning på grunnlag av en av vanskene i første ledd bokstav a til e for å kunne tas inn til særskilt prioritert utdanningsprogram. Dette innsnevrer personkretsen noe. Før Reform - 94 var dette en rettighet for funksjonshemmede. I dag er det svært stor forskjell mellom fylkeskommunen i hvordan inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram praktiseres. Antall søkere som tas inn varerier fra under 50 per år til opp mot Dette er et rettssikkerhetsproblem, og det er et stort behov for å rydde opp i reglene knyttet til inntak av søkere med spesielle behov. Retten til inntak til et særskilt utdanningsprogram ved inntak til Vg1 er lovfestet, men det er behov for å tydeliggjøre vilkårene for dette i kapittel 6. Vi mener at inntak til særskilt utdanningsprogram skal være en rett for en mindre del av søkerne med rett til spesialundervisning. Behov for et mer differensiert inntak til Vg1 Hovedregelen er at søkere til Vg1 skal tas inn gjennom det ordinære inntaket hvor de konkurrerer etter poeng, eventuelt tas inn individuelt etter 6-15 bokstav c eller Dette gjelder også for søkere med rett til spesialundervisning. Søkerne som tas inn gjennom det ordinære inntaket har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

138 Side 13 av sjette ledd, og fylkeskommunen har en plikt til å sørge for at søkeren får tilbud om ett av tre. Dette gjelder også for søkere med spesialundervisning. Vi mener at det er viktig at retten til ett av tre valgte utdanningsprogram tydeliggjøres for søkere som har rett til spesialundervisning og som mangler vurdering med karakter i minst halvparten av fagene. Disse søkerne forsvinner litt i gjeldende 6-15 bokstav c. Det bør være en egen bestemmelse om inntak på individuelt grunnlag for disse søkerne. Det bør også fremgå eksplisitt av bestemmelsen at disse søkerne har rett inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Det utdanningsprogrammet som søkeren tas inn til skal ligge innenfor tilbudsstrukturen. Det foreslås en ny 6-23 om dette. De som har karakterer i de fleste fagene vil tas inn etter poengsum. Også for disse skal fylkeskommunen sørge for at søkeren får ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven 3-1 sjette ledd. Vi foreslår også en sikkerhetsventil for fylkeskommunen i inntaket for søkere som ikke fanges opp av grunnlagene for å behandles individuelt, men som har et særlig behov for dette. Fylkeskommunen kan da i særlige tilfeller ta disse inn individuelt. Dette vil for eksempel kunne gjelde søkere som har vært i en ulykke, blitt langtidssyke på 10. trinn, for eksempel med kronisk utmattelsessyndrom, fått en kreftdiagnose eller har vært gjennom en svært traumatisk opplevelse. I tillegg til dette er det behov for å tydeliggjøre vilkårene for inntak til særskilt utdanningsprogram. I noen tilfeller kan det være at eleven ikke ivaretas tilstrekkelig gjennom det ordinære inntaket. Dette vil kunne være på grunn av vanskenes art og betydningen disse har for opplæringen. Det skal gode grunner til for å gi en søker et fortrinn utover at hun eller han alltid har rett til ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven 3-1. En utfordring i forbindelse med inntak til et særskilt utdanningsprogram er at det en del steder også tas inn søkere med spesialundervisning som ikke oppfyller vilkårene i 6-19 og Det følger av kravene til sakkyndig vurdering i 6-19 at søkeren bare kan mestre ett utdanningsprogram. I dag tas det inn søkere etter 6-19 og 6-20 som valg av utdanningsprogram er underordnet for, men det er plassering på en skole som er særskilt tilrettelagt som er det viktige. Gjeninnføring av fortrinnsretten Direktoratet mener at begrepet fortrinnsrett bør gjeninnføres i forskriften. for å tydeliggjøre hva som er rettsvirkningen av for eksempel å ha rett til inntak til et særskilt utdanningsprogram etter opplæringsloven 3-1 sjette ledd. Et fortrinn for noen grupper vil ha konsekvenser for andre søkere. Fylkeskommunene har et begrenset antall plasser på de enkelte skolene på de ulike utdanningsprogrammene. Dette begrenses blant annet av fysiske forhold. I dag er det i 6-20 en regel om at søkere som oppfyller vilkårene i bestemmelsen kan tas inn før poenginntaket. Vi mener at begrepsbruken i forskriften i dag, inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, tilslører hva dette egentlig er, nemlig et fortrinn ved inntak. En utfordring ved fortrinnsretten er at fortrinn for en søker betyr at en annen, ofte en med lav poengsum, blir utkonkurrert. Det kan igjen føre til at andre elever må reise til en annen kant av fylket fordi en søker med lavere poengsum på grunn av fortrinnsretten blir tatt inn til et utdanningsprogram på en skole før en søker med høyere poengsum. Dette kan i noen tilfeller innebære at den søkeren må flytte på hybel. Fortrinnsretten kan altså innebære at resultatet av inntaket blir et annet enn det ville blitt om begge søkerne hadde konkurrert i det ordinære inntaket basert på poengsummen sin. Vi foreslår at begrepsbruken i forskriften endres slik at begrepet fortrinnsrett, som ble brukt inntil Reform -94, gjeninnføres. Det neste spørsmålet blir da hvilke søkere som bør kunne tas inn til Vg1 fordi hun eller han har fortrinnsrett. For noen søkere vil en fortrinnsrett være avgjørende for om hun eller han på grunn av sine vansker skal kunne fullføre videregående opplæring. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

139 Side 14 av 28 A) Fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram Direktoratet mener at noen elever kan ha behov for å tas inn før søkere som konkurrerer etter poeng tas inn på grunn av særlige behov. Dette kan blant annet gjelde for søkere med spesialundervisning som på grunn av sine vansker har en del utdanningsprogram som de neppe vil kunne fullføre, og at de derfor vil ha et særlig behov for å tas inn til et bestemt utdanningsprogram. Det er, slik vi ser det, behov for å få en likere nasjonal praksis når det gjelder inntak av søkere på dette grunnlaget. I dag er det for store forskjeller mellom fylkeskommunene når det gjelder hvor mange søkere som tas inn etter gjeldende Vi foreslår at fortrinnsrett for søkere med rett til inntak til særskilt utdanningsprogram reguleres i 6-16 og Direktoratet mener at det bør tydeliggjøres her at fortrinnsrett er for de som på grunn av sine vansker har et så stort behov for å tas inn til ett eller to av utdanningsprogrammene, at de ikke ivaretas gjennom at hun eller han har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. 3-1 sjette ledd første punktum. Vi mener at vilkårene for fortrinnet må tydeliggjøres i forskriften. Det foreslås at listen over vansker i gjeldende 6-20 tas bort og at kravet blir at søkerne har et omfattende behov for spesialundervisning på grunn av vanskene som ligger til grunn for søknaden. Det er ikke noe krav til diagnose, men bør være basert på en skjønnsmessig vurdering av om søkeren har et særlig behov. Det særlige behovet knyttes til at vanskene til søkeren gjør at valg av utdanningsprogram har stor betydning for søkerens mulighet til å fullføre videregående opplæring med yrkes- eller studiekompetanse. Dette innebærer at vurderingstemaet ikke lenger vil være knyttet til om søkeren mestrer ett utdanningsprogram, som har vært vanskelig å vurdere i praksis. Vurderingen vil nå være knyttet til søkerens muligheter for å fullføre videregående opplæring, altså et fremtidsrettet perspektiv. Søkeren vil kunne ha rett til inntak til et særskilt utdanningsprogram om det på grunn av hans eller hennes vansker er større sannsynlighet for at søkeren fullfører videregående opplæring med yrkes- eller studiekompetanse innen ett eller to utdanningsprogram enn de øvrige. Det foreslås også endringer i innholdet i den sakkyndige vurderingen slik at denne henger bedre sammen med vilkårene for å ha rett enn i dag. Vi foreslår videre at det tydeliggjøres hvilken PP-tjeneste som er sakkyndig instans. I dag er dette uklart regulert forskriften. Det er fastsatt i 6-18 at det er PP-tjenesten som skal utarbeide den sakkyndige vurderingen, men forskriften regulerer ikke om det er den kommunale eller fylkeskommunale PP-tjenesten. Fylkeskommunen har imidlertid ansvar for å sikre at den sakkyndige vurderingen oppfyller kravene i 6-19, jf siste ledd. Dette har ført til mange ulike løsninger lokalt. I og med at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hvilket opplæringstilbud søkeren skal ha i videregående opplæring, er det nødvendig med stor kjennskap til videregående opplæring og de videregående skolene. Vi foreslår derfor at ansvaret for å utarbeide sakkyndig vurdering knyttet til fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram plasseres hos den fylkeskommunale PP-tjenesten. For å sikre at kommunens kjennskap til eleven overføres til fylkeskommunen mener vi at det bør fastsettes noen særlige saksbehandlingskrav. Vi foreslår at kommunen innen 1. oktober det året søkeren går på 10. trinn må melde søkeren til fylkeskommunen for utredning. I tilmeldingen skal kommunen gjøre greie for blant annet søkerens vansker som ligger til grunn for enkeltvedtaket om spesialundervisning og hvorfor de mener søkeren oppfyller vilkårene for fortrinnsrett, tidligere tiltak og betydningen de tror vanskene vil ha for videregående opplæring. Mye av dette vil være utredninger den kommunale PP-tjenesten allerede har gjort. Ved å stille opp disse saksbehandlingsreglene vil fylkeskommunen få god tid til å gjøre de nødvendige forberedelser før inntaksvedtaket og før skolestart. I og med at det bare vil være en mindre del av elevene på 10. trinn som oppfyller vilkårene i 6-16 vil det ikke være vesentlige økonomiske konsekvenser knyttet til dette. I forbindelse med utarbeidelsen av den sakkyndige vurderingen minner vi også om barnekonvensjonen artikkel 12 og forvaltningsloven 17 om barnets rett til å bli hørt. Et godt samarbeid mellom den kommunale PP-tjenesten og den fylkeskommunale PP-tjenesten vil være viktig i utarbeidelsen av den sakkyndige vurderingen. Direktoratet ønsker også å få innspill på hva som vil være nødvendig for å gjøre dette samarbeidet best mulig. Vi viser i denne forbindelse også til arbeidet som gjøres med etter- og videreutdanning av PP-tjenesten. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

140 Side 15 av 28 Vi ber om høringsinstansenes syn på: - vilkårene for å ha fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram - om det er samsvar mellom vilkårene i 6-16 og innholdet i den sakkyndige vurderingen i at ansvaret for å utarbeide sakkyndig vurdering legges til den fylkeskommunale PPtjenesten, men at kommunen i tilmeldingen må sende med vurderinger av elevens behov. B) Fortrinnsrett for elever med sterkt nedsatt funksjonsevne Vi ser også at det kan være andre grupper som kan ha behov for å tas inn før søkere som konkurrerer etter poeng. Dette kan for eksempel gjelde søkere som har sterkt nedsatt funksjonsevne og som har behov for omfattende tilrettelegging. For mange av disse søkerne er det ikke slik at det er et utdanningsprogram som er bedre enn de andre, men at valg av utdanningsprogram på mange måter er underordnet. For eksempel for søkere med sterkt nedsatt fysisk funksjonsevne vil det at skolen er universelt utformet være mye viktigere enn utdanningsprogrammene. Dette er også søkere som fylkeskommunene har et behov for å ta inn tidligere enn det ordinære inntaket som de fleste steder gjennomføres i juli. For elever med sterkt nedsatt funksjonsevne vil det være viktig at den videregående skolen får beskjed om eleven kommer til å starte til høsten og hvilke hjelpebehov hun eller han har. Her kan det også være viktig å starte utredningen av hvilken spesialundervisning den det gjelder bør ha slik at enkeltvedtaket om spesialundervisning med organisering av opplæringstilbudet er gjort, ved skolestart. Her taler hensynet til både søkeren og fylkeskommunen for at det innføres en fortrinnsrett. Fortrinnsretten er i utgangspunktet ikke knyttet til skoleplassering, men til tilretteleggingsbehovet. Vi foreslår en ny 6-18 om fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne. Direktoratet foreslår at fortrinnsretten knyttes til søkere som har sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne som gjør at søkeren har et særlig behov for inntak til en skole som er særskilt tilrettelagt. Det vil være viktig for både søkeren og fylkeskommunen at søkeren tas inn tidlig til en skole som er best mulig tilrettelagt. Dette er for øvrig gruppen som inntak til særskilt utdanningsprogram opprinnelig ble innført for. Vi understreker videre at også søkere som oppfyller vilkårene for å ha fortrinnsrett etter ny 6-18 skal tas inn til ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven 3-1 sjette ledd første punktum og den fastsatte. tilbudsstrukturen. Forslaget åpner ikke for at disse plasseres direkte i særskilt tilrettelagte grupper. Avvik fra opplæringsloven 8-2 når det gjelder organiseringen eller fra læreplanverket krever et enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er også viktig for søkerens verdighet at hun eller han tas inn til ett av sine tre valgte utdanningsprogram og at disse ligger innenfor tilbudsstrukturen. Også for denne gruppen foreslås det en tilmeldingsfrist 1. oktober for å gi fylkeskommunen tid til å vurdere om søkeren oppfyller vilkårene for fortrinnet. For søknader om fortrinn etter denne bestemmelsen stilles det ikke krav til sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten som er utarbeidet for dette formålet. Her vil det være tilstrekkelig at kommunen med samtykke fra eleven og foreldrene sender over relevant dokumentasjon hvor det går frem at søkeren har sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne av betydning. Det kan blant annet legges frem enkeltvedtak om spesialundervisning med sakkyndig vurdering. Søkeren vil også kunne legge ved dokumentasjon fra helsesektoren eller Statped. - Vi ber om høringsinstansenes syn på at det innføres en fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

141 Side 16 av 28 C) Fortrinnsrett for søkere med enkeltvedtak om utvidet tid Det foreslås fortrinnsrett for søkere med enkeltvedtak om utvidet tid på Vg1 etter opplæringsloven 3-1 femte ledd. Dette er søkere som bør tas inn før poenginntaket gjennomføres for å sikre at de får et opplæringstilbud som i best mulig grad bygger videre på den opplæringen de har hatt. Dette vil være de som har behov for flere år på Vg1. Om søkeren omfattes av dette fortrinnet vil avhenge av om hun eller han oppfyller vilkårene i 3-1 femte ledd om utvidet tid. - Vi ber om høringsinstansens syn på at søkere med enkeltvedtak om utvidet tid gis fortrinnsrett. Oppsummering Vg1 Forslaget innebærer at søkere med rett til spesialundervisning som hovedregel tas inn til Vg1 i det ordinære inntaket og konkurrerer på grunnlag av sine karakterer, som andre elever, jf og De søkerne med rett til spesialundervisning som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene må i det ordinære inntaket behandles individuelt slik at deres rett til ett av tre valgte utdanningsprogram oppfylles, jf For noen av søkerne med spesielle behov kan det også være aktuelt å ta søkeren inn etter sikkerhetsventilen som foreslås i For en mindre gruppe av søker med spesialundervisning foreslås det at de gis fortrinnsrett til Vg1. Dette foreslås etter 6-16 og 6-17 for søkere med et særlig behov for inntak til et særskilt utdanningsprogram. Videre foreslås det en fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne etter 6-18 og for søkere med enkeltvedtak om utvidet tid etter Vi ber om høringsinstansenes syn på om søkere med rett til spesialundervisning blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte etter forslaget ved inntak til Vg Inntak til Vg2/Vg3 Ved inntak til Vg2 og Vg3 er det i dag ingen søkere som har fortrinnsrett på grunn av enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi foreslår at dette videreføres med unntak av for søkere som har enkeltvedtak om utvidet tid. Disse bør prioriteres inn før det ordinære inntaket. Ved inntak til Vg2 og Vg3 skal det fortsatt være slik at vilkårene for inntak er knyttet til fag som er bestått og at søkerne skal konkurrere etter poeng (for mer om dette se punkt 5.7) på Vg1 eller Vg2. Hovedregelen er at også søkere med rett til spesialundervisning tas inn gjennom det ordinære inntaket og konkurrer etter poeng. For søkere som ikke oppfyller vilkårene for inntak til Vg2 eller Vg3 etter ny 6-29 så kan fylkeskommunen ta han eller henne inn etter en individuell vurdering. for søkere med rett til spesialundervisning kan dette gjøres både etter 6-37 og For søkere som vurderes individuelt vil kravet for å bli flyttet opp til neste trinn være at dette etter en helhetsvurdering er forsvarlig ut fra søkerens faglige forutsetninger for å følge opplæringen på det aktuelle trinnet. Vi mener at dette i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til søkerne og at gjeldende 6-24 bør videreføres med noen presiseringer. Det bør i ny 6-35 som tilsvarer gjeldende 6-24 presiseres hva som skal legges vekt på i vurderingen av om det er forsvarlig å flytte søkeren opp til neste nivå. Videre bør det blant annet presiseres at søkere som oppfyller disse vilkårene har rett til inntak til et programområde som bygger på det utdanningsprogrammet hun eller han ble tatt inn til på Vg1, og eventuelt programområdet til Vg2. For søkere med rett til spesialundervisning skal også søkerens eget ønske og sakkyndig vurdering vektlegges. - Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever med rett til spesialundervisning i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved inntak til Vg2 og Vg3. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

142 Side 17 av Tegnspråk Fra har det vært fastsatt at hørselshemmede barn i grunnskolen som har hatt tegnspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk. Dette var først fastsatt i forskrift til grunnskoleloven, i 2000 ble en tilsvarende rett fastsatt i opplæringsloven 2-6. Det følger av 2-6 at før det treffes enkeltvedtak om tegnspråkopplæring så skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. For videregående opplæring ble det i 2000 fastsatt i opplæringsloven 3-9 at elever i videregående opplæring med tegnspråk som førstespråk eller som har en sakkyndig vurdering om at de trenger tegnspråk som førstespråk, har rett til å velge mellom opplæring ved en knutepunktskole eller opplæring med tolk ved en ordinær videregående skole. Det følger av 3-9 siste ledd at departementet kan fastsette forskrift om inntak. Inntak til videregående opplæring for elever med tegnspråk som førstespråk etter sakkyndig vurdering om at de behov for slik opplæring, er i gjeldende forskrift regulert i 6-29 til Det er i dag slik at inntak til ordinære videregående skoler og inntak til knutepunktskoler er regulert i ett delkapittel. Direktoratet mener det er gode grunner for å regulere dette annerledes. Vi forslår at det fortsatt skal være et eget underkapittel om inntak til knutepunktskoler. I reguleringen av knutepunktskoler foreslår vi kun mindre endringer. På den andre siden bør inntak av elever som ønsker inntak til en ordinær videregående skole med tolk reguleres sammen med de øvrige bestemmelsene om inntak til henholdsvis Vg1 og Vg2/Vg3. Søkeren må i søknaden oppgi om han eller hun ønsker opplæring ved en knutepunktskole eller ved en ordinær skole og legge ved en sakkyndig vurdering som underbygger dette behovet. For å ivareta retten til opplæring i en ordinær videregående skole med tolk bør det innføres en fortrinnsrett slik at fylkeskommunen gjennomfører inntaket av disse elevene før det ordinære inntaket etter poeng. Her vil det være slik at fortrinnsretten vil være knyttet til at fylkeskommunen får en mulighet til å plassere denne eleven på den av skolene søkeren har oppført i sin søknad som de mener er best tilrettelagt for søkerens vansker. Dette er en mulighet for fylkeskommunen, men ikke en plikt. Det følger også av Ot. prp. nr. 78 ( ) side 9 at Fylkeskommunen vil kunne leggje opplæring med tolk til ein eller fleire bestemde skolar i fylkeskommunen. Det vil selvsagt være en forutsetning at søkeren har søkt på utdanningsprogram som finnes ved slike tilrettelagte skoler for at søkeren kan plasseres her. Søkerne har rett til å bli tatt inn til ett av sine tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven 3-1 sjette ledd. Forslaget innebærer ikke at hørselshemmede elever får fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram. Fortrinnsretten til særskilt utdanningsprogram omfatter kun søkere som oppfyller vilkårene i opplæringsloven 3-1 sjette ledd og forskriften 6-16 og I de tilfeller hvor hørselshemmede oppfyller vilkårene i 6-16 og 6-17 kan også disse tas inn til et særskilt utdanningsprogram ved en ordinær videregående skole. Hørselshemmede elever som får opplæring i ordinære videregående skoler skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene. Elever ved knutepunktskoler får opplæring i læreplanene som er utarbeidet for tegnspråklig elever. Det kan ikke gjøres avvik fra disse læreplanene med hjemmel i 3-9. De er bindende. Det vil være viktig at PP-tjenesten tar dette med i vurderingen. - Vi ber om høringsinstansens syn på bestemmelsene om inntak av søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven Minoritetsspråklig søkere Antallet minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring har økt de siste tiårene. Den gruppen som behandles i dette punktet er de som enten har rett til særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet etter opplæringsloven 2-8 eller som er nyankommet til Norge etter opplæringspliktig alder. Dette er to grupper som er lite homogene og graden av skolegang kan Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

143 Side 18 av 28 variere innenfor begge gruppene. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere om at det er en utfordring at det for en del av disse ikke er hjemmel til å stille krav til norskkunnskaper ved inntak til videregående opplæring Premisser for forslagene Reglene om inntak som gjelder for minoritetsspråklige er de samme som for andre søkere. Dersom søkeren oppfyller vilkårene har hun eller han rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram etter opplæringsloven 3-1 sjette ledd. Vi minner om at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring kan ha rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven Bestemmelsen åpner også for at fylkeskommunen kan gi elever med særskilt språkopplæring et tidsbegrenset innføringstilbud, jf. siste ledd i bestemmelsen. Nedenfor drøftes det hvilke vilkår som skal stilles for inntak til videregående opplæring og betydningen dette får for blant annet nyankomne. Det vurderes også hvilke regler om inntak til henholdsvis Vg1 og Vg2/Vg3 som bør gjelde for denne gruppen Vilkår for inntak Det første vilkåret for å ha rett til videregående opplæring er at søkeren har lovlig opphold i Norge. Det foreslås ikke endringer i dette, og etter forslaget her har asylsøkere har ikke rett til inntak. Det foreslås ikke endringer fordi regjeringen har spørsmålet oppe til vurdering. Det neste vilkåret av betydning er at søkeren må ha fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende. Det er rapportert om to utfordringer fra sektor knyttet til dette vilkåret. Det første spørsmålet som blir stilt er knyttet til gjeldende 6-10 bokstav a og hvilke krav som kan stilles til kompetanse etter fullført norsk grunnskoleopplæring for de som ankom Norge sent i opplæringspliktig alder. Det andre spørsmålet er knyttet til vilkårene i 6-10 bokstav b og hvordan opplæring fra et annet land skal vurderes. Vi foreslår at vilkåret for inntak til videregående opplæring fortsatt skal være at søkeren har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men vi foreslår flere endringer knyttet til hvordan dette skal avgjøres i ny Søkere med vitnemål for fullført grunnskoleopplæring i Norge oppfyller vilkårene for inntak, uavhengig av hvor lenge søkeren har vært elev i grunnskolen. Det foreslås ikke endringer her. Slik opplæringsloven er i dag er det ikke krav til bestått grunnskoleopplæring for inntak til videregående opplæring. Elevene skrives ut når de i alder fullfører det 10. skoleåret, jf. opplæringsloven 2-1. Dette gjelder også for sent ankomne elever som har 1 som standpunktkarakter eller IV i alle fag. Dette gjelder også for norskfaget. For å kunne stile krav til bestått grunnskoleopplæring, er det nødvendig med en lovendring. For søkere etter bokstav a er det ikke hjemmel til å stille krav til norskferdigheter ved inntak. For de som kommer til Norge etter opplæringspliktig alder er det i dag slik at disse søkerne enten må oppfylle kravene i 6-10 bokstav b eller d for å ha rett til videregående opplæring. Etter bokstav b skal det vurderes om søkeren har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og dugleik på nivå med norsk grunnskole. Etter bokstav d skal det vurderes om søkeren har tilsvarende realkompetanse. Vi mener at disse kravene bør ses i sammenheng. For det første bør det videreføres at søkere som kan dokumentere at hun eller han har gjennomgått allmenn grunnskoleopplæring i hjemlandet oppfyller vilkåret. Her vil det være tilstrekkelig med vitnemål eller likende dokumentasjon. Her vurderes ikke kvaliteten i grunnskoleopplæringen, men lengden på opplæring. Det kan ikke stilles krav om kompetanse i norsk for søkere som har allmenn grunnskoleopplæring fra hjemlandet. I siste del av bokstav b er det fastsatt at søkere som har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskoleopplæring også kan tas inn. Dette vilkåret gjelder for de som ikke kan dokumentere niårig grunnskole fra hjemlandet. Direktoratet mener at dette alternativet er Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

144 Side 19 av 28 overflødig, sett i lys av bokstav d om at søkere som har tilsvarende realkompetanse kan tas inn. Vi mener at vurderingen av søkerens kompetanse/kunnskaper bør være knyttet til den realkompetansen søkeren har. Vi har dessuten fått mange tilbakemeldinger om at det er uklart hvordan det skal vurderes om søkeren har kunnskap og dugleik på nivå med norsk grunnskole. Samtidig bør det presiseres hva som skal vurderes når det skal avgjøres om søkeren har tilsvarende realkompetanse. Kravene til realkompetansevurderingen bør knyttes til de kravene som stilles for å få utferdiget vitnemål i grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 og forskriften 4-33 og Dette innebærer at søkerens skal realkompetansevurderes i fagene norsk, engelsk, matematikk og to av fagene: samfunnsfag, naturfag eller religion, livssyn og etikk (RLE). Søkerens realkompetanse må tilsvare minst karakteren 2 vurdert etter kompetansemålene på 10. trinn i læreplanen for de aktuelle fagene, dette gjelder også i fagene norsk og engelsk. For søkere som realkompetansevurderes er det, som i dag, andre krav ved inntak til videregående opplæring enn for de som vurderes etter 6-14 a eller b. Det er bare for søkere som realkompetansevurderes at det stilles krav til norsk og engelsk. Det kan stilles spørsmål om det er urimelig med andre krav til disse søkerne enn de øvrige. De søkerne som ikke har den tilstrekkelige realkompetansen vil ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1. Disse endringene foreslås i ny Vi ber om høringsinstansenes syn på at vilkårene for å vurdere om søkeren har norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende endres som foreslått. Ansvar Det har også vært uklart om det er fylkeskommunen eller kommunen som har ansvaret for å gjennomføre realkompetansevurderingen etter Direktoratet mener at det er kommunene som har spisskompetansen når det gjelder grunnskoleopplæringen og som har de beste forutsetningene for å vurdere om søkeren har realkompetanse tilsvarende norsk grunnskoleopplæring for voksne. Dette er også en plikt som kommunene har etter 4A-1 for personer som henvender seg til dem med ønske om grunnskoleopplæring. Vi foreslår at ansvaret for å vurdere søkerens realkompetanse plasseres hos kommunene. Dersom søkeren ikke oppfyller vilkåret har hun eller han rett til grunnskoleopplæring og kommunen bør ta tak i dette. Dette vil også bygge opp under oppgavefordelingen i grunnopplæringen. - Vi ber om høringsinstansenes syn på at ansvaret for å gjennomføre realkompetansevurdering plasseres hos kommunen. Økt fleksibilitet Direktoratet foreslår at adgang til å ta fag fra videregående opplæring mens man er elev i grunnskolen også gjøres gjeldende for voksne. Hensikten med dette er å bidra til økt fleksibilitet for voksne som har bestått noen fag i grunnskolen, men ikke alle. Dette er ikke en plikt for kommunen eller fylkeskommunen, men en mulighet. Dette vil kunne sikre raskere gjennomstrømning av de nyankomne som får noen av fagene i grunnskoleopplæringen godkjent gjennom en realkompetansevurdering. Fylkeskommunen vil med hjemmel i et nytt fjerde ledd i 1-15 kunne ta inn den nyankomne som deltidselev i videregående opplæring. Fagene som den det gjelder består på denne måten vil kunne godkjennes etter forskriften 1-16 første ledd når hun eller han oppfyller vilkårene for å tas inn til videregående opplæring på et senere tidspunkt. - Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget om at deltakere i grunnskoleopplæring for voksne skal kunne ta fag fra videregående opplæring som deltidselev slik som ungdom kan i dag Inntak til Vg1 av minoritetsspråklige Ved inntak til Vg1 vil søkere med minoritetsspråklig bakgrunn søke i det ordinære inntaket, men vi forslår at det også fastsettes bestemmelser om individuell behandling for noen av disse for å ivareta deres rett til videregående opplæring. For det første vil de som er nyankomne og har et Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

145 Side 20 av 28 vitnemål fra hjemlandet bli tatt inn på grunnlag av ny 6-25 fordi disse ikke vil ha sammenliknbart karaktergrunnlag. Søkeren skal da tas inn til ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven 3-1 sjette ledd. I tillegg foreslår vi at søkere som har hatt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 2-8 og mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene reguleres særskilt. Disse er i dag omfattet av 6-15 bokstav b, men gode grunner taler for å synliggjøre gruppen. Disse skal etter forslaget også behandles individuelt. Ved at disse synliggjøres i inntaket kommer det klarere frem at også disse har rett til ett av tre valgte utdanningsprogram etter opplæringsloven 3-1 sjette ledd. Vi foreslår også at det fastsettes at søknadsfristen for søkere med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet etter opplæringsloven 2-8 og de som er nyankomne settes til 1. februar. Dette er en frist flere fylkeskommuner praktiserer i dag og som gir fylkeskommunen tid til å ta disse inn på et tidlig tidspunkt. Det vil da også være mulig å treffe et enkeltvedtak etter opplæringsloven 3-12 om at hele eller deler av Vg1 skal gis i et innføringstilbud og et enkeltvedtak om utvidet tid. Det forslås i 6-20 at søkere med rett til utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd har fortrinnsrett. Dette vil kunne gjelde for elever i innføringstilbud som har behov for flere år på Vg Inntak til Vg2/Vg3 av minoritetsspråklig Til Vg2 og Vg3 foreslås det ingen særskilt regulering av minoritetsspråklige, utover de som følger av at søkeren kan ha rett til utvidet tid, jf Også for disse søkerne vil det være slik at dersom søkeren ikke har bestått i alle fag, jf , så skal hun eller han tas inn til neste nivå etter 6-37, dersom dette er forsvarlig. Dette er søkere som skal ha vitnemål eller fageller svennebrev og da er det samme krav til bestått for disse som for andre søkere. Det vises her til vurderingene i punkt 5.8. Nyankomne som kommer til Vg2 og som har lovlig opphold vil også kunne tas inn etter Denne bestemmelsen omhandler søkere som ikke har sammenliknbart karaktergrunnlag, f.eks. fordi hun eller han får godkjent opplæringsåret i utlandet som en del av norsk videregående opplæring etter forskriften 1-16 andre ledd. For minoritetsspråklige søkere som har rett til utvidet tid kan det være aktuelt med fortrinnsrett på grunnlag av enkeltvedtak om utvidet tid ved inntak til Vg2 eller Vg3, jf. 6-32, dersom vilkårene her er oppfylt. - Vi ber om høringsinstansenes syn på om minoritetsspråklige søkere er tilstrekkelig ivaretatt ved inntak til Vg1, Vg2 og Vg Status som heltidselev og deltidselev Status som heltidselev eller deltidselev er regulert i kapittel 6. Det er flere utfordringer knyttet til forholdet mellom heltidselever og deltidselever. Vi mener det er behov for å se nærmere på definisjonen, vilkårene for å kunne endre status fra heltidselev til deltidselev og hvilke konsekvenser det skal ha å være deltidselev. Definisjonen Heltidselev og deltidselev er definert i gjeldende forskrift 6-2. Inntak av deltidselever er i tillegg regulert i Vi foreslår en ny bestemmelse om heltidselever og deltidselever i 6-6. Vi foreslår her å endre begrepet heltidselev til fulltidselev for å få klarere frem skillet mellom disse. Nye definisjoner er foreslått i ny 6-6 første ledd. Det har vært mange spørsmål om hvor grensen går mellom fulltidselever og deltidselever og presiseringen i definisjonen av deltidselev Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

146 Side 21 av 28 tar sikte på å tydeliggjøre dette. Det er også gjort mindre endringer i definisjonen av deltidselever for å få frem at det ikke skal mangle mye opplæring før den det gjelder er deltidselev. Det vil for eksempel være tilstrekkelig at eleven ikke følger opplæringen i ett fag. Endring av status fra fulltidselev til deltidselev Direktoratet har i forbindelse med revideringen av kapittel 3 om individuell vurdering i 2009 og den helhetlige gjennomgangen av faget kroppsøving i 2011/2012 sett at det er utfordringer knyttet til heltidselever og deltidselever og at det er en stor økning i antall privatister. Ved begge disse revideringene ble det påpekt at det er utfordringer knyttet til heltidselever som søker om å bli deltidselever for å ta ett eller flere fag som privatist. Det har i en periode vært mye omtalt at elever søker om ikke å være elev i kroppsøvingsfaget, men vil ta dette som privatist. Den det gjelder skal da ikke følge opplæringen i kroppsøving og skal ikke ha en standpunktkarakter. Inntil august 2012 var eksamensordningen for privatister en skriftlig eksamen. Dette ble av noen oppfattet som en enklere måte å få en god karakter i kroppsøving enn ved standpunktkarakterer hvor også elevens prestasjoner var en del av grunnlaget for vurdering. Eksamensformen i kroppsøving er nå endret for privatister og det gjenstår å se om endringen har den tilsiktede effekten. Også faget religion har tidligere hatt den utfordringen av elever har trodd at det er lettere å oppnå en god karakter gjennom eksamen enn ved standpunktvurdering. Konsekvensen av at heltidselever har søkt om å melde seg av enkeltfag som elev, er at hun eller han endrer sin status fra å være heltidselev til å bli deltidselev. Det er i dag ingen konsekvenser i regelverket for eleven knyttet til å være deltidselev slik det var tidligere. For fylkeskommunen er konsekvensen at de har tatt inn en fulltidselev som ikke bruker plassen sin fullt ut. Det at elever tror de kan få bedre karakter ved å ta fag som privatist er også en utfordring for statusen til den opplæringen som gis i de videregående skolene. Vi mener at det bør presiseres i ny 6-6 at det er fylkeskommunen som avgjør om en søknad fra en fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilges. I tillegg bør vilkårene for å endre statusen etter at inntaket er gjennomført strammes inn. Etter at inntaket er gjennomført og eleven har takket ja til en plass som fulltidselev bør det bare være i særlige tilfeller at fylkeskommunen kan innvilge en slik søknad. For at det skal være et særlig tilfelle må det foreligge tungtveiende grunner. I dag er vilkårene svært uklart regulert. Ved å gjøre en slik innstramming vil fylkeskommunen med hjemmel i forskriften kunne avslå denne typen søknader når motivet er at eleven tror dette er en enklere måte å få en god karakter på. På den andre siden vil fylkeskommunen kunne innvilge søknaden dersom den er godt begrunnet. Konsekvenser av å være deltidselev Videre er det slik vi ser det også behov for å vurdere hvilke konsekvenser det skal ha for en elev å få omgjort sin status fra å være fulltidselev til å bli deltidselev. Før Reform 94 var det slik at deltidselever ble tatt inn til videregående opplæring etter heltidselever. En slik regulering vil trolig gjøre det mindre attraktivt å være deltidselev, samtidig som vi understreker at også deltidselever vil ha rett til videregående opplæring dersom vilkårene i opplæringsloven 3-1 er oppfylt. Direktoratet foreslår at det fastsettes i ny 6-6 at deltidselever tas inn etter fulltidselever og at dette også fastsettes i bestemmelsene som regulerer inntak til henholdsvis Vg1 og Vg2/Vg3, se 6-28 og Vi ber om høringsinstansenes syn på: - vilkårene for at en fulltidselev skal kunne nedre sin status til å bli deltidselev - at fulltidselever tas inn før deltidselever 5.7 Forslag til endringer - inntak til Vg1 Direktoratet foreslår som det går frem over i kapittel 5.4 og 5.5 et mer differensiert inntak til Vg1 for å sikre at søkernes rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

147 Side 22 av 28 oppfylles. Inntak til Vg1 gjennomføres ulikt av fylkeskommunene. Det er blant annet store forskjeller i hvilke grupper som prioritertes inn før det ordinære inntaket. Vi mener det er behov for å tydeliggjøre inntaket slik at praksis blir likere. For å gjøre dette foreslår vi blant annet at inntaksrekkefølgen til Vg1 bør forskriftsfestes slik at den blir kjent, se forslag til ny Det foreslås bare mindre endringer når det gjelder rangering etter poeng. Disse endringene er i stor grad i samsvar med de tolkninger som direktoratet har gjort, se forslag til ny 6-21 og Inntak etter poeng og individuell behandling De største endringene som forslås her er at det i større grad synliggjøres hvilke søkere som av ulike grunner ikke skal konkurrerer etter sin poengsum fordi de enten ikke har sammenliknbare karakterer eller ikke har et tilstrekkelig antall karakterer. Disse søkerne har like fullt en rett til å bli tatt inn til ett av tre valgte utdanningsprogram. For en del grupper er det slik at de ikke har tilstrekkelig antall med sluttvurderinger fra grunnskolen for å kunne delta i poenginntaket eller ikke har et sammenliknbart karaktergrunnlag. Dette vil, for eksempel gjelde for elever med rett til spesialundervisning som har store avvik fra læreplanen for fag, nyankomne minoritetsspråklige, elever fra private skoler som har fått godkjent avvik fra bestemmelsene om individuell vurdering i forskriften, eksempelvis elever fra steinerskolene. Dette vil også gjelde for elever som av ulike grunner har fått IV i en rekke fag, for eksempel på grunn av skolevegring, manglende motivasjon eller sykdom. Disse søkerne har når de har fullført grunnskolen samme rett til videregående opplæring som andre søkere med ungdomsrett etter opplæringsloven 3-1, altså rett til et av tre valgte utdanningsprogram. For å sikre at disse søkerne, som ofte, vil ha en svært lav poengsum eller en poengsum som grunnet mange fritak fra vurdering med karakter vil være urimelig å konkurrere inn etter poeng, må fylkeskommunen behandle disse søknadene individuelt og sikre at de får retten etter 3-1 oppfylt. Dette er ikke et fortrinn, men en rettssikkerhetsgaranti. I denne forbindelse vil vi også understreke at disse søkerne har rett til et av tre valgt utdanningsprogram, men ikke rett til inntak til en bestemt skole. Fylkeskommunene må lokalt finne egnede rutiner for å ivareta disse elevene. I tillegg foreslås det i 6-26 en bestemmelse som skal ivareta søkere som er særlig utsatte. Fylkeskommunen gis her hjemmel til å ta inn individuelt søkere som har et særlig behov når det foreligger tungtveiende grunner. Dette kan være søkere som bør tas inn til et utdanningsprogram ved en skole som ligger nærme der søkeren bor. Dette kan være søkere som nylig er fosterhjemsplasserte eller plassert i barnevernsinstitusjon, søkere som er svært syke, enslige mindreårige asylsøkere som bor i mottak eller liknende. Mange fylkeskommuner praktiserer dette på en god måte i dag, se også omtale av ny 6-26 i kapittel Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget til regulering av inntak etter poeng og individuell behandling til Vg Forslag til endringer inntak til Vg2/Vg3 Vi forslår også at inntaket til Vg2 og Vg3 i større grad differensieres som til Vg1, og det foreslås samme oppbygning av dette underkapitlet. Ved inntak til Vg2 og Vg3 er det viktig å huske på at for å få vitnemål eller fag- og svennebrev så er det krav om at alle fag som er fastsatt i læreplanverket for det aktuelle utdanningsprogrammet skal være bestått, jf og Det betyr at det ved opprykk til neste trinn er viktig å vurdere om søkeren er kvalifisert til å flyttes opp. Vi har fått 4 For fag- og svennebrev er det et unntak fra dette i 3-67 tredje ledd. Det er tilsvarende unntak for vitnemål som gir yrkeskompetanse innen yrkesfaglige utdanningsprogram i 3-44 første ledd. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

148 Side 23 av 28 tilbakemeldinger om at vilkårene for inntak til Vg2 og Vg3 tolkes ulikt og at disse bør tydeliggjøres. Dette er vi enige i. Det følger i dag av 6-22 første ledd bokstav a og 6-23 første ledd bokstav a at søkeren må ha bestått de fag det bygges videre på. Utrykket bygges videre på er et skjønnsmessig uttrykk som både kan og har blitt tolket ulikt. Dette vurderingstemaet gir også fylkeskommunen mer manuell saksbehandling enn det som er nødvendig. Direktoratet mener at vilkåret for å tas inn til neste trinn bør være at søkeren har bestått alle fagene som er fastsatt i fag- og timefordelingen for det aktuelle utdanningsprogrammet på det trinnet som avsluttes. Det betyr at vi i ny 6-29 foreslår at søkeren skal ha bestått, dette vil normalt innebære karakteren 2 eller bedre i alle standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og halvårsvurderinger med karakter. Dette vil være en regel som er enklere å praktisere og som vil gi en mer ensartet praksis. Dersom søkeren ikke har bestått i ett eller flere fag er det viktig at fylkeskommunen også har rutiner for å fange opp søkeren og veileder han eller henne om hva som skal til for å bestå de nødvendige fagene før avslutningen av Vg3. Det kan spørres om det vil bli vanskeligere for elever å oppfylle vilkårene for inntak til Vg2 og Vg3. Vi mener at dette avhjelpes av at søkere også kan tas inn etter en individuell vurdering dersom det er forsvarlig, jf. nedenfor. Vi antar at forslaget vil ha positive konsekvenser administrativt, og vil være enklere å forvalte, men ber om fylkeskommunenes syn på dette. Imidlertid bør det det fortsatt være slik at fylkeskommunen kan ta inn til Vg2 og Vg3 søkere som ikke har bestått alle fag, men som fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering mener har de faglige forutsetningene til å bli tatt inn som fulltidselev til neste trinn. Dette foreslås videreført i ny Fylkeskommunen må her vurdere om dette er forsvarlig. Som en retningsgivende norm kan det antydes at søkere som har fått karakteren 1 eller IV i ett par fag kan flyttes opp til neste nivå, men dersom søkeren ikke har bestått eller IV i flere fag enn dette vil det neppe være forsvarlig å ta søkeren inn som fulltidselev til neste trinn og at etterslepet av fag som må bestås vil være for stort. Det kan også spille inn i vurderingen av om det er forsvarlig å flytte søkeren til neste trinn om det er en halvårsvurdering eller en standpunktkarakter som søkeren har fått karakteren 1 eller I.V. i. For de søkerne som fylkeskommunen mener det ikke er forsvarlig å ta inn til neste trinn så kan fylkeskommunen her enten ta søkeren inn som deltidselev til neste trinn i de fagene som hun eller han har bestått og/eller som deltidselev i de fagene som hun eller ha ikke har bestått på det samme nivået, jf og 28. Vi mener her det bør åpnes for at fylkeskommunen kan ta inn søkere til opplæring i fag de har fått karakteren 1 i. Søkeren kan ikke kreve dette. Han eller hun har brukt opp retten sin og fylkeskommunen gir eventuelt mer videregående opplæring til denne søkeren de er forpliktet til. Hensikten med dette må være å redusere risikoen for frafall. - Vi ber om høringsinstansens syn på vilkårene for inntak til Vg2/Vg3 og reglene for gjennomføringen av dette Det er en utfordring i dag at mange av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram som tar allmennfaglig påbygningen ikke består alle fagene som kreves for å få vitnemål. Nå gjelder kravene i delkapittel III også for søknad til allmennfaglig påbygning, det vil si at søkere som ikke har bestått i alle fag fra Vg1 og Vg2 kan tas inn etter en individuell vurdering etter 6-37 dersom dette er faglig forsvarlig. Det kan spørres om vilkårene for inntak til allmennfaglig påbygning bør være strengere, og at det ikke er rom for en individuell vurdering her. Vi fremmer ikke forslag om dette her, men ber om høringsinstansenes syn på hvilke krav som bør stilles ved inntak til allmennfaglig påbygning på Vg3. - Vi ber om høringsinstansenes syn på om kun søkere som har bestått alle fag på Vg1 og Vg2 kan tas inn til allmennfaglig påbygning på Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

149 Side 24 av Inntak av voksne Inntak av voksne med og uten rett til videregående opplæring etter kapittel 4A er nå regulert i 6-27 og Vi foreslår omfattende endringer når det gjelder inntak av voksne. Det er slik vi ser det et stort behov for å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder og gi mer utfyllende bestemmelser i forskriften. Mye av det vi foreslår forskriftsfestet følger av opplæringsloven kapittel 4A og 13-3 andre ledd, samt forskriften 4-13 og forvaltningsloven Tydeligere regulering av voksne med rett Vi foreslår at underkapitlet om voksnes rett til videregående opplæring for det første tydeliggjør reglene som gjelder for inntak av voksne med rett til videregående opplæring. Det er her behov for å presisere hvem som har voksenrett og innholdet i denne retten. Det bør blant annet presiseres at en søker med voksenrett primært skal tas inn til et tilbud etter kapittel 4A og at dette opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov. Videre bør gjeldende 6-27 tredje ledd hvor det går frem at voksne med rett normalt har rett til ønsket sluttkompetanse videreføres. I den voksnes inntaksvedtak skal det gå frem hvilken sluttkompetanse den voksne tilbys. Det vil bare være unntaksvis at en voksen kan tilbys en annen sluttkompetanse enn den hun eller han har søkt om. I denne vurderingen skal den voksnes ønske og mulighet til å oppnå den ønskede sluttkompetansen vurderes. Dette foreslås presisert i ny Realkompetansevurdering er svært viktig når voksne skal gis et tilbud om videregående opplæring. Det er fastsatt i opplæringsloven 4A-3 femte ledd at den voksne har rett til å få vurdert realkompetansen sin. Det følger i dag også av 6-27 første ledd. Vi mener at det er behov for å utdype fylkeskommunens plikter her, f.eks. hva som skal vurderes og at opplæringstilbudet skal tilpasses resultatet av realkompetansevurderingen. Tilbakemeldinger til direktoratet har også vist at det kan synes å være uklarheter når det gjelder hva som skal være med i et enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Vi mener at kravet til enkeltvedtaket bør reguleres eksplisitt i forskriften for å sikre den voksnes rettssikkerhet. Dette er også viktig av pedagogiske grunner. Kravene til realkompetansevurderingen foreslås regulert i en egen bestemmelse. Vi foreslår en ny 6-46 om realkompetansevurdering av søkere med voksenrett. Direktoratet har også fått i oppdrag av departementet å utarbeide retningslinjer om realkompetansevurdering som også må ses i sammenheng med tydeliggjøringene her. Vi mener også at det er behov for å tydeliggjøre kravene som gjelder for saksbehandlingen når det skal treffes enkeltvedtak om inntak av voksne med rett. Vi foreslår en egen bestemmelse om saksbehandlingen i Her bør det presiseres at søknadsfristene for inntak ikke gjelder for voksne, at det ikke er hjemmel til å føre ventelister og at den voksne skal gis et tilbud innen rimelig tid. Alle disse kravene følger av loven og dennes forarbeider, men vi mener det er behov for å presisere dette i forskriften. Det er også grunn til å tro at kravene til enkeltvedtak ikke oppfylles på en tilfredsstillende måte for voksne. Vi mener det bør forskriftsfestes hva enkeltvedtaket om inntak av voksne skal inneholde. Dette er viktig for å sikre den voksnes rettssikkerhet og vil kunne være viktig for voksne som ønsker å klage på innholdet i opplæringstilbudet som hun eller han får, for eksempel fordi det ikke er et opplæringsløp som vil gi ham eller henne den sluttkompetansen som søkeren ønsket. - Vi ber om høringsinstansenes syn på tydeliggjøringene som foreslås for voksne med rett til videregående opplæring etter 4A Voksne uten rett og inntaksrekkefølgen Fylkeskommunen skal gi tilbud til søkere uten rett etter 4A-3, jf. opplæringsloven 13-3 andre ledd. Opplæringen til voksne uten rett har et helt annet innhold enn retten til voksne med rett. Det foreslås en egen bestemmelse som regulerer inntak av voksne uten rett. Her er det behov for å presisere hvem som er en voksen uten rett og hva slags opplæringstilbud fylkeskommunen plikter å tilby ham eller henne. Det er også behov for å presisere at også voksne uten rett kan realkompetansevurderes, men da må den voksne uten rett selv betale for Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

150 Side 25 av 28 dette, eventuelt må dette dekkes av NAV eller kommunen, jf. opplæringsloven 4A-3 femte ledd. Fylkeskommunen avgjør hvilket gebyr som gjelder for realkompetansevurderingen. Dette forslås regulert i en ny Det foreslås også en opprydning i bestemmelsen om inntaksrekkefølgen for voksne. Denne går frem av ny Vi ber om høringsinstansenes syn på at det tydeliggjøres hvilke regler som gjelder ved inntak av voksne uten rett etter kapittel 4A Økt fleksibilitet for voksne Direktoratet viser også til forslaget til forslag til endringer i 1-15, se kapittel Her foreslås det et nytt fjerde ledd om at voksne kan gis adgang til å ta fag fra videregående opplæring mens de er elev i grunnskolen, slik som elever på ungdomstrinnet kan. Hensikten med dette er å bidra til økt fleksibilitet for voksne som har bestått noen fag i grunnskolen, men ikke alle. Dette er ikke en plikt for kommunen eller fylkeskommunen, men en mulighet Nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater Kapittel 6 regulerer i dag inntak og formidling. Direktoratet er, som nevnt over, av den oppfatningen at inntak og formidling bør behandles i to ulike kapitler, se kapittel Vi mener videre at en tydeligere regulering av formidling vil være viktig for å sikre at elever/lærlinger/lærekandidater innen yrkesfaglige utdanningsprogram får oppfylt sin rett til videregående opplæring. Dette kan også bidra til bedre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen for noen elever/lærlinger/lærekandidater. Det var i 2012 ca søkere som hadde læreplass som førsteønsket sitt. Om lag av disse søkerne har fått godkjent læreplass. Analyser av fag- og yrkesopplæringen viser at på landsbasis har om lag 2 av 3 søkere som ønsker læreplass blitt formidlet i De fleste som har blitt formidlet har fått lærekontrakt tilsvarende sitt førsteønske. De mest populære utdanningsprogrammene å søke om læreplass til er teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag og elektrofag. Det minst populære er medier og kommunikasjon. Det er store forskjeller mellom fylkeskommunene og de ulike utdanningsprogrammene når det gjelder antall søkere som er formidlet til læreplass. 5 Det er viktig å ivareta hensynet både til de som søker om formidling og får læreplass og de som søker og ikke får det. De som ikke får dette har krav på Vg3 i skole, jf. opplæringsloven 3-3 femte ledd. Direktoratet mener at det er viktig å se bestemmelsene om inntak og formidling i sammenheng. Også de som har læreplass som førsteønsket sitt skal tas inn til et programområde på Vg3. Inntak til et programområde på Vg3 er en nødvendig forutsetning for formidling av lærlinger til opplæring i bedrift i Vg3. At inntaksvedtaket treffes er også en viktig rettssikkerhetsgaranti for søkeren fordi 1/3 av de som søkte om formidling i 2012 ikke har fått læreplass per Disse vil alle ha rett til Vg3 i skole, dersom de ikke vil vente til fylkeskommunen klarer å formidle dem. Dette følger i dag av forskriften 6-23 første ledd bokstav e. Det bør gå klart frem av forskriften at også elever i yrkesfaglige utdanningsprogram som ønsker opplæring i bedrift skal tas inn til videregående opplæring i samsvar med kapittel 6 og må oppfylle vilkårene for inntak. Dette foreslås regulert i ny 6A-1. 5 Utdanningsdirektoratet: søkere og godkjente lærekontrakter statistikk/fag--og-yrkesopplaring/sokere-og-godkjente-kontrakter/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter-per-1- november-2012-/ Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

151 Side 26 av 28 Videre det viktig også for formidlingen at søknadsfrister og krav til søknaden er regulert i kapittel 6A. Dette vil sikre nasjonale frister som søkerne kan forholde seg til. Fristene foreslås uendret, se 6A-4. Det er i dag ikke regulert i opplæringsloven eller forskriften hvordan formidling skal skje. Ved å fastsette en bestemmelse om formidling som tydelig regulerer rammene for formidlingen og de ulike aktørenes ansvar vil dette trolig bedre søkernes rettssikkerhet og gi økt forutberegnelighet. Det bør reguleres hvilke oppgaver både fylkeskommunen og lærebedriften har ved formidling. Dette foreslås i en ny 6A-4. Fylkeskommunen vil kunne gi mer detaljerte bestemmelser om formidlingen i lokal forskrift om formidling. Vi foreslår også en egen bestemmelse om formidling av søkere som er tatt inn til et opplæringstilbud etter opplæringsloven 4A-3, jf. forskriften 6-44 til Vi ber om høringsinstansenes syn på forslag til nytt kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater Annen organisering av opplæringen Det har en periode vært en del omtale av alternative måter å organisere fag- og yrkesopplæringen. Direktoratet mener at fylkeskommunene har et stor handlingsrom i opplæringsloven 3-3 fjerde ledd med tilhørende forskriftsbestemmelse gjeldende 6-40 til å avtale en annen organisering av opplæringen. Paragraf 6-40 åpner for at det i lærekontrakten/opplæringskontrakten kan avtales at større deler av opplæringen foregår i skole eller i bedrift og at opplæringen skal skje i en annen rekkefølge enn den som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er også mulig å avtale at lærlingen/eleven skal ha et opplæringsløp som leder frem til både yrkes- og studiekompetanse. Vi mener at det er viktig å videreføre 6-40 og å tydeliggjøre det handlingsrommet som denne bestemmelsen gir. Ved å løfte bestemmelsen ut av inntakskapitlet og inn i et kapittel om formidling vil denne forhåpentligvis bli mer synlig og mer brukt. Ved å fastsette dette i lærekontrakten/opplæringskontrakten vil rettssikkerheten til den det gjelder være godt ivaretatt. Vi foreslår også at gjeldende 11-7 flyttet til formidlingskapitlet fordi også denne handler om avvikende organisering. Siste punktum foreslås strøket. Det er den det gjelder som avgjør om hun eller han vil bruke sin rett til videregående opplæring eller gå opp som praksiskandidat. Praksiskandidatordningen er en privatistordning, ikke en opplæringsordning. - Vi ber om høringsinstansenes syn på om mulighetene for å avtale fleksible opplæringsløp innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har blitt tydeligere 5.11 Oppsummering av spørsmål til høringsinstansene Vi ber om høringsinstansenes syn på følgende: Til overordnede forslag (5.2) - at virkeområdet til kapittel til 6 endres slik at dette bare regulerer inntak og at det fastsettes ett nytt kapittel 6A om formidling - ansvarssubjektet i videregående opplæring er fylkeskommunen som avgjør hva som eventuelt delegeres - det bør tydeliggjøres hva som er kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt ansvar - om det bør forskriftsfestes hvilken informasjon om elevene på 10. trinn som kommunen skal overføre til fylkeskommunen før inntaket for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine lovpålagte plikter - at fylkeskommunene skal fastsette en lokal forskrift om inntak Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

152 Side 27 av 28 Til fellesbestemmelser (5.3) - forslaget om hvordan fylkeskommunen kan tilby elever på yrkesfaglige utdanningsprogram opplæringsløp som også gir studiekompetanse Til elever med særlige behov (5.4) - vilkårene for å ha fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram - om det er samsvar mellom vilkårene i 6-16 og innholdet i den sakkyndige vurderingen i at ansvaret for å utarbeide sakkyndig vurdering legges til den fylkeskommunale PPtjenesten, men at kommunen i tilmeldingen må sende med vurderinger av elevens behov - at det innføres en fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne - at søkere med enkeltvedtak om utvidet tid gis fortrinnsrett - om søkere med rett til videregående opplæring blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte etter forslaget ved inntak til vg1 - om elever med rett til spesialundervisning i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved inntak til Vg2 og Vg3 - på bestemmelsene om inntak av søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 Til minoritetsspråklige søkere (5.5) - at vilkårene for å vurdere om søkeren har norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende endres som foreslått - at ansvaret for å gjennomføre realkompetansevurdering plasseres hos kommunen - om at deltakere i grunnskoleopplæring for voksne skal kunne ta fag fra videregående opplæring som deltidselev slik som ungdom kan i dag - om minoritetsspråklige søkere er tilstrekkelig ivaretatt ved inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 Til status somheltids- og deltidselever (5.6) - vilkårene for at en fulltidselev skal kunne nedre sin status til å bli deltidselev - at fulltidselever tas inn før deltidselever Til forslag til endringer inntak til Vg1 (5.7) - forslaget til regulering av inntak etter poeng og individuell behandling til Vg1. Til forslag til endringer inntak til vg2/vg3 (5.8) - vilkårene for inntak til Vg2/Vg3 og reglene for gjennomføringen av dette - kun søkere som har bestått alle fag på Vg1 og Vg2 kan tas inn til allmennfaglig påbygning på Vg3 Til inntak av voksne (5.9) - tydeliggjøringene som foreslås for voksne med rett til videregående opplæring etter 4A-3 - at det tydeliggjøres hvilke regler som gjelder ved inntak av voksne uten rett etter kapittel 4A. Til nytt kapittel 6A om formidling (5.10) - på forslag til nytt kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater - på om mulighetene for å avtale fleksible opplæringsløp innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har blitt tydeligere Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

153 Side 28 av Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og merknader til forslag til endringer Se vedlegg 1 for forslag til endringer i kapittel 6, nytt kapittel 6A og nytt fjerde ledd i 1-15 i forskrift til opplæringsloven. Se vedlegg 2 for merknader til forslagene. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget antas samlet sett ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for fylkeskommunene eller kommunene. Vi foreslår at ansvaret for å utarbeide sakkyndige vurderinger ved inntak til særskilt utdanningsprogram til Vg1 plasseres hos den fylkeskommunale PP-tjenesten. Dette kan i noen fylkeskommuner være en ny oppgave fordi den kommunale PP-tjenesten har utarbeidet de sakkyndige vurderingene. Imidlertid kan det antas at antallet sakkyndig vurderinger kan gå ned som en følge av forslag til endringer knyttet til fortrinnsrett. Samtidig foreslår vi også at det er kommunen som er ansvarlig for realkompetansevurdering av søkere som ikke kan dokumentere at de har minst niårig grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Dette har fylkeskommunen hatt ansvaret for i dag. Å vurdere om en voksen har realkompetanse på grunnskolens nivå er et ansvar kommunene allerede har etter opplæringsloven kapittel 4A for de som søker om grunnskoleopplæring for voksne. Ved å flytte på disse to oppgavene vil vi kunne utnytte spisskompetansen som ligger i de to ulike forvaltningsnivåene og det vil trolig gå opp i opp. Samlet vil dette trolig ikke få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Det foreslås også at fylkeskommunene skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Vi antar at dette forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. De fleste fylkeskommunene har i dag utarbeidet lokale retningslinjer eller liknende hvor som innholdsmessig dekker mye av det samme som forskriften skal. Vennlig hilsen Annemarie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Cathrine Børnes avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: - Vedlegg 1- Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6, nytt kapittel 6A og endringer i andre bestemmelser. - Vedlegg 2 Merknader til forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Vedlegg 3 - Liste over høringsinstanser Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

154 Vår saksbehandlere: Kjersti Botnan Larsen og Hilde Austad Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/4081 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven KAPITTEL 6 INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING... 3 I FELLES FØRESEGNER VERKEOMRÅDE LOKAL FORSKRIFT OM INNTAK OVERFØRING AV OPPLYSNINGAR FRÅ KOMMUNEN TIL FYLKESKOMMUNEN... 3 VILKÅR FOR INNTAK OG BRUK AV RETTEN TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING KRAV OM LOVLEG OPPHALD BRUK AV RETTEN TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FULLTIDSELEV OG DELTIDSELEV UTVEKSLINGSELEVAR... 4 SØKNAD OG KLAGE INFORMASJONSPLIKT SØKNADSFRIST KRAV TIL SØKNADEN KLAGE PÅ VEDTAK OM INNTAK... 5 INNTAK TIL EINSKILDE UTDANNINGSPROGRAM O.A SÆRLEGE REGLAR OM INNTAK TIL EINSKILDE UTDANNINGSPROGRAM INNTAK TIL LANDSLINJER... 5 II INNTAK TIL VG VILKÅR FOR INNTAK TIL VG REKKJEFØLGJE VED INNTAK TIL VG INNTAK TIL VG1 FOR SØKJARAR MED FORTRINNSRETT FORTRINNSRETT TIL EIT SÆRSKILT UTDANNINGSPROGRAM KRAV TIL DEN SAKKUNNIGE VURDERINGA FORTRINNSRETT FOR SØKJARAR MED STERKT NEDSETT FUNKSJONSEVNE FORTRINNSRETT FOR SØKJARAR MED RETT TIL OPPLÆRING I ELLER PÅ TEIKNSPRÅK ETTER OPPLÆRINGSLOVA FORTRINNSRETT FOR SØKJARAR MED VEDTAK OM UTVIDA TID... 8 INNTAK ETTER POENG OG INDIVIDUELL BEHANDLING RANGERING AV SØKJARAR UTREKNING AV POENG SØKJARAR SOM HAR RETT TIL SPESIALUNDERVISNING, OG SOM MANGLAR VURDERING MED KARAKTER I MEIR ENN HALVPARTEN AV FAGA SØKJARAR SOM HATT RETT TIL SÆRSKILD SPRÅKOPPLÆRING ETTER 2-8, OG SOM MANGLAR VURDERING MED KARAKTER I MEIR ENN HALVPARTEN AV FAGA SØKJARAR UTAN TALKARAKTERAR ELLER UTAN SAMANLIKNBART KARAKTERGRUNNLAG SØKJARAR SOM AV ANDRE SÆRLEGE GRUNNAR MÅ BEHANDLAST INDIVIDUELT SØKJARAR UTAN VURDERING MED KARAKTER I HALVPARTEN AV FAGA DELTIDSELEVAR TIL VG III INNTAK TIL VG2 OG VG VILKÅR FOR INNTAK TIL VG2 OG VG REKKJEFØLGJE VED INNTAK TIL VG2 OG VG INNTAK TIL VG2 OG VG3 FOR SØKJARAR MED FORTRINNSRETT FORTRINNSRETT FOR SØKJARAR MED RETT TIL OPPLÆRING I ELLER PÅ TEIKNSPRÅK ETTER OPPLÆRINGSLOVA 3-9 OG SOM ØNSKJER OPPLÆRING MED TOLK PÅ EIN ORDINÆR VIDAREGÅANDE SKOLE Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

INNSTILLING. Andre overordna mål:

INNSTILLING. Andre overordna mål: INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtar ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar eit best mogleg tilbod. Andre overordna

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 17. april 2013 Kl.: 09.00 11.15 Stad: Voss kulturhus, 1.etg. Saknr.: 20/13-28/13 MØTELEIAR

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 17. april 2013 Kl.: 09.00 11.15 Stad: Voss kulturhus, 1.etg. Saknr.: 20/13-28/13 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 17. april 2013 Kl.: 09.00 11.15 Stad: Voss kulturhus, 1.etg. Saknr.: 20/13-28/13 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE Malones,

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 03. desember 2013 Kl.: 11.00 14.45 Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen Saknr.: 69/13-71/13 MØTELEIAR

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 03. desember 2013 Kl.: 11.00 14.45 Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen Saknr.: 69/13-71/13 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 03. desember 2013 Kl.: 11.00 14.45 Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen Saknr.: 69/13-71/13 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE

Detaljer

4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør:

4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: Fylkesutvalet 20.02.13 Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Endring/tilleggsforslag: 2a. Arna vgs og Garnes tillegg: Vidarefører dagens TiP-tilbod og ST-tilbod (2 parallellar). Det vert oppretta ei klasse

Detaljer

Fylkestinget i Bergen 12. - 13. mars 2013

Fylkestinget i Bergen 12. - 13. mars 2013 Fylkesordføraren Fylkestinget Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 19. februar 2013 201110269-8/015.T14/MBER Fylkestinget i Bergen 12. - 13. mars 2013 Medlemene i fylkestinget vert

Detaljer

Pressemelding 11.12.2012

Pressemelding 11.12.2012 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 11.12.2012 Vedtak i Hordaland fylkesting 11. desember 2012 Samlar tre vidaregåande skular i Bergen til ein Bjørgvin videregående skole, Bergen

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 17. januar 2012 Kl.: 11.30 15.30 Stad: Etne vidaregåande skule, Etne Saknr.: 1/12-7/12

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 17. januar 2012 Kl.: 11.30 15.30 Stad: Etne vidaregåande skule, Etne Saknr.: 1/12-7/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 17. januar 2012 Kl.: 11.30 15.30 Stad: Etne vidaregåande skule, Etne Saknr.: 1/12-7/12 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE Malones,

Detaljer

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 2 Strukturalternativ - detaljert oversikt - regionvis oversikt Alternativ 1 34 skoler Gjennomsnitt størrelse: BA DH EL HS ANDRE 542 VG1

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

MØTEBOK. Hordaland fagskulestyre

MØTEBOK. Hordaland fagskulestyre HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 25. november 2010 Kl.: 10.30 11.30 Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinkelsgt. 5 møterom 367 3. etg. Saknr.: 8/10-13/10 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 07. mai 2013 Kl.: 13.00-14.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.: 5/13-7/13 MØTELEIAR

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 07. mai 2013 Kl.: 13.00-14.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.: 5/13-7/13 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Yrkesopplæringsnemnda Dato: 07. mai 2013 Kl.: 13.00-14.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.: 5/13-7/13 MØTELEIAR Knudsen, Tom (NHO) DESSE MØTTE Malones,

Detaljer

Klassetilbodet for vidaregåande justert: Færre elevplassar alle med rett får plass

Klassetilbodet for vidaregåande justert: Færre elevplassar alle med rett får plass Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon 55 23 99 42 Telefaks 55 23 99 49 Bergen 20. mai 2010 Hordaland fylkesutval sitt møte i Bergen 20. mai 2010:

Detaljer

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak nr.: 12/752-133 Internt l.nr. 20501/13 Sak: 26/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling: Frå

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 09. mai 2011 Kl.: 12.00 14.00 Stad: Manger Folkehøgskule, 5936 Manger Saknr.: 22/11-25/11 MØTELEIAR

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 09. mai 2011 Kl.: 12.00 14.00 Stad: Manger Folkehøgskule, 5936 Manger Saknr.: 22/11-25/11 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 09. mai 2011 Kl.: 12.00 14.00 Stad: Manger Folkehøgskule, 5936 Manger Saknr.: 22/11-25/11 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE

Detaljer

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201101096-392 Arkivnr. 52.T07 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 12.02.2013

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Børge Lunde Medlem H

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Børge Lunde Medlem H Møteprotokoll Utval: Opplærings- og helseutvalet Møtestad: Fylkesutvalsalen 3. etg., Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5 Dato: 02.06.2015 Tidspunkt: 10:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon

Detaljer

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 18. november 2008 Kl.: 09.00-11.00 Stad: Agnes Mowinckelsgt. 5 møterom 6. etg. Saknr.: 9/08-10/08 MØTELEIAR

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 18. november 2008 Kl.: 09.00-11.00 Stad: Agnes Mowinckelsgt. 5 møterom 6. etg. Saknr.: 9/08-10/08 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Yrkesopplæringsnemnda Dato: 18. november 2008 Kl.: 09.00-11.00 Stad: Agnes Mowinckelsgt. 5 møterom 6. etg. Saknr.: 9/08-10/08 MØTELEIAR Ravnøy, Vigdis (LO) DESSE MØTTE Haraldsen,

Detaljer

Fylkestinget 11.12.12. Saksordførar Rosalind Fosse orienterte. Ruth Grung sette fram slikt forslag a) (primært forslag): «Alternativt forslag:

Fylkestinget 11.12.12. Saksordførar Rosalind Fosse orienterte. Ruth Grung sette fram slikt forslag a) (primært forslag): «Alternativt forslag: Fylkestinget 11.12.12 Saksordførar Rosalind Fosse orienterte. Ruth Grung sette fram slikt forslag a) (primært forslag): «Alternativt forslag: Nytt framlegg til punkt 1b: Fagtilbodet og dimensjonering av

Detaljer

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Samandrag av dei viktigaste punkta i prognoseinntaket 2013. Totalt søkjartal frå Hordaland 19 173 Søkjarar med Ungdomsrett: 18 021 Total auke

Detaljer

NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING

NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING Oppdragsgivar HORDALAND FYLKESKOMMUNE Dokument type FUNKSJONSPROGRAM FØREBELS VERSJON Dato Rev. 2014-01-09 HORDALAND FYLKESKOMMUNE NYE VOSS GYMNAS NYBYGG/OMBYGGING FUNKSJONSPROGRAM - OPPSUMMERING A ORIENTERING

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 04. desember 2012 Kl.: 09.00 14.30 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen 3 etg, Bergen Saknr.

MØTEBOK. Opplærings- og helseutvalet. Dato: 04. desember 2012 Kl.: 09.00 14.30 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen 3 etg, Bergen Saknr. HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 04. desember 2012 Kl.: 09.00 14.30 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen 3 etg, Bergen Saknr.: 61/12-68/12 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP)

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201202560-20 Arkivnr. 135 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 16.04.2013 TILSKOT TIL

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Kl.: 11.00-18.15 11.00-15.30. Stad:

Kl.: 11.00-18.15 11.00-15.30. Stad: HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkesutvalet Dato: 20. februar 2013 21. februar 2013 Saknr.: 34/13-69/13 Kl.: 11.00-18.15 11.00-15.30 Stad: Bedriftsbesøk og presentasjonar Møte i Odda rådhus, Odda MØTELEIAR

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Pressemelding 21.2.2013

Pressemelding 21.2.2013 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 21.2.2013 Hordaland fylkesutval sitt møte 21. februar 2013 i Odda: Skulebruksplanen fylkesutvalet si innstilling Hordaland fylkesutval si innstilling

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

Innkalling til møte i fylkesutvalet

Innkalling til møte i fylkesutvalet Fylkesordføraren Fylkesutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 14. mars 2013 201111067-74/015/MBER Innkalling til møte i fylkesutvalet Det vert med dette kalla inn til møte

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov.

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Svar: Formidlinga av søkjarar til læreplass i 2012 pågår framleis, og endelege tal ligg enno ikkje føre. I 2011

Detaljer

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak 201112778-4 Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.02.2012 22.02.2012-23.02.2012

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

JUSTERING AV UNDERVISNINGTILBODET FOR SKOLÅRET 2012-2013

JUSTERING AV UNDERVISNINGTILBODET FOR SKOLÅRET 2012-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201109531-40 Arkivnr. 100 Saksh. Skavhellen, Nils. Haugen, Birthe. Kirkevik, Svein Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Dato: 16. april 2009 Kl.: 10.30 12.00 Stad: Voss tekniske fagskule (Voss vidaregåande skule) Saknr.: 3/09-6/09

Dato: 16. april 2009 Kl.: 10.30 12.00 Stad: Voss tekniske fagskule (Voss vidaregåande skule) Saknr.: 3/09-6/09 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 16. april 2009 Kl.: 10.30 12.00 Stad: Voss tekniske fagskule (Voss vidaregåande skule) Saknr.: 3/09-6/09 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 1; SKOLESTRUKTUR PÅ VOSS OG I DELAR AV BERGEN SENTRUM

SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2012-2025. DEL 1; SKOLESTRUKTUR PÅ VOSS OG I DELAR AV BERGEN SENTRUM HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201101096-368 Arkivnr. 52.T07 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 04.12.2012 06.12.2012 11.12.2012-12.12.2012

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Wilhelm Engelsen (Ap) Jens Arne

Detaljer

Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 02.12.2014 Fylkesutvalet 04.12.2014 Fylkestinget 09.12.2014

Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 02.12.2014 Fylkesutvalet 04.12.2014 Fylkestinget 09.12.2014 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/10030-15 Saksbehandlar: Odd Bjarne Berdal Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 02.12.2014 Fylkesutvalet 04.12.2014 Fylkestinget 09.12.2014

Detaljer

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG.

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. Dersom du er interessert i ein eller fleire av dei ledige plassane som du finn nedanfor, må du kontakte Inntakskontoret

Detaljer

Modellar for organisering av vidaregåande opplæring

Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Modellar for organisering av vidaregåande opplæring 2012-10-22 Rev. 0 Dato:22.10. 2012 Omtale: Prosjektrapport Utarbeidet TEKR Fagkontroll DL Godkjent DL Dette dokumentet

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Rosalind Fosse Medlem FRP John Helge Gullaksen Medlem H

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Rosalind Fosse Medlem FRP John Helge Gullaksen Medlem H Møteprotokoll Utval: Utval for opplæring og helse Møtestad: Scandic Byparken, Christiesgt. 5-7 Dato: 07.04.2016 Tidspunkt: 10:00-12:55 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Emil

Detaljer

Dato: 30. september 2008 Kl.: 11.00-14.00 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.: 36/08-42/08

Dato: 30. september 2008 Kl.: 11.00-14.00 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.: 36/08-42/08 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Opplærings- og helseutvalet Dato: 30. september 2008 Kl.: 11.00-14.00 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.: 36/08-42/08 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE UTANFOR BERGEN Pr. 19. august

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE UTANFOR BERGEN Pr. 19. august OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE UTANFOR BERGEN Pr. 19. august Plassane blir fordelte ved at du tar kontakt med den einskilde skule. Oversynet over ledige plassar er rettleiiande.

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Orientering til skolane OM INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR ELEVAR MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Orientering til skolane OM INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR ELEVAR MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Orientering til skolane OM INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR ELEVAR MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Vidaregåande opplæring i Hordaland 2012 Opplæringsavdelinga Inntakskontoret Agnes Mowinckels

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG

Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 INNHALD Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? 1 Kriteria for inntak på

Detaljer

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210128-2 Arkivnr. 143 Saksh. Roksvåg, Berit Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013 HØYRING

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift og utviklingsseksjonen Arkivsak 201013633-100 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no Tokke kommune 11# Kultur- og Oppvekstetaten Telemark Fylkeskommune Fylkeshuset 3706 Skien 3kob 9Vor)G HE r\) Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013

Detaljer

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 02.09.11 Kl.: 10.00 13.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 16/11 24/11 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (T) John Martin

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEREFERAT. Kultur- og idrettsavdelinga. Styremøte 29. april 2011: Godkjenning av referat frå sist møte. Møteinnkalling.

HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEREFERAT. Kultur- og idrettsavdelinga. Styremøte 29. april 2011: Godkjenning av referat frå sist møte. Møteinnkalling. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga MØTEREFERAT Referat frå: styremøte i Vestkystparken Møtedato: 29. april 2011 Tid: 0900-1100 Møteleiar: Hilde Gunn Bjelde Møtestad: Preikestolhytta Arkivsak:

Detaljer

JUSTERING AV UNDERVISNINGSTILBODET 2014-2015

JUSTERING AV UNDERVISNINGSTILBODET 2014-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201308340-1 Arkivnr. 100 Saksh. Kirkevik, Svein. Skavhellen, Nils. Andersen, Birthe Haugen. Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.02.13 Kl.: 12.00 14.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/13 11/13 MØTELEIAR Wilhelm Engelsen (Ap) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin Ankervold

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 14. september 2010 Kl.: 08.30-10.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.

MØTEBOK. Yrkesopplæringsnemnda. Dato: 14. september 2010 Kl.: 08.30-10.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr. HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Yrkesopplæringsnemnda Dato: 14. september 2010 Kl.: 08.30-10.30 Stad: Wigandgården 8. etg. møterom: Forskjønnelsen Saknr.: 11/10-14/10 MØTELEIAR Hatlem, Svein (NHO) DESSE

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer