Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Inntakskontoret NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 16. mars 2009 Frå: Opplæringdirektøren Arkivsak: /NSKA Kopi til: Arkivnr.: 526 Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010 Søknadsfristen til dei vidaregåande skolane i Hordaland gjekk ut 1.mars, men internettsida var open fram til måndag 2.mars klokka Dette skuldast at 1.mars var på ein søndag, og at nokre regionar i Hordaland hadde vinterferie veka før fristen gjekk ut. Tala nedanfor er samanliknbare med dei tala som vart lagt fram i prognoseinntaket for 2008, men med eit lite unnatak til klassar med redusert elevtal. Søkjartala vil auke litt, men vil ikkje gjere merkbar utslag på totaltala, fordi dei som har registrert søknaden sin berre på papir ikkje er med i dette oversynet. Dei fleste søknadane som kjem i tillegg er til innføringsklassar for minoritetspråklege fordi dei ikkje kan søkje på når dei manglar norsk fødsels-og personnummer. Talet på elevplassar som er med i fellesinntaket til dei vidaregåande skolane er Dette er ein auke på 308 plassar samanlikna med Auken skuldast for ein stor del endring i registrering og statistikkgrunnlag for klassar med redusert elevtal. Den reelle auken på elevplassar er ca. 120 plassar og skuldast justeringar i inntaksperioden 2008 og oppretting av nye tilbod for skoleåret 2009/10. Etter nye justeringar for prognoseinntaket 2009, og seinare i inntaksperioden, vil truleg samla tal på elevplassar bli litt lågare enn i fjor. Totalt har det meldt seg søkjarar til dei offentlege vidaregåande skolane i Hordaland. Dette er ein nedgang på 408 søkjarar frå Som tabellane nedanfor viser er det nedgang i søkjartalet til Vg2 og Vg3, mens søkjartalet til Vg1 er stabilt. Talet på søkjarar med Ungdomsrett frå Hordaland er Dette er ein nedgang på 342 frå Det er særleg dei yrkesfaglege utdanningsprogramma i Vg2 og Vg3 som har lågare søkjartal. Som ein ser av tabellen nedanfor er det nokre utdanningsprogram som skil seg ut, og dette er i stor grad dei same utdanningsprogramma som hadde nedgang i søkjartalet til Vg1 i Kombinert med omval av utdanningsprogram og elevar som sluttar i løpet av skoleåret fører dette med seg eit naturleg lågare søkjartal. Til Vg3 kursa gjeld det same, men nedgangen i søkjartalet blir prosentvis høgare enn til Vg2 fordi det er færre elevplassar i Vg3 skole på grunn av at dei fleste yrkesfaga no blir omfatta av lærlingeordninga. Til Studiespesialiserande utdanningsprogram er søkjartalet omtrent det same som i fjor. Sjølv om ein del av denne søkjargruppa også søkjer dei private vidaregåande skolane, særleg i Bergen, er det positivt at søkjargrunnlaget til dei offentlege skolane held seg stabilt. Opplæringsdirektøren har merka seg at mange av dei offentlege skolane i Bergen no marknadsfører seg på ein mykje betre måte enn tidlegare, m.a. med open skole for ungdomsskole-elevane. Auken i søkjartalet til dei offentlege skolane i høve til for eit par år sidan er såleis ikkje direkte overraskande, men likevel svært positivt. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: inntak@post.hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

2 Konkurransen om elevane er ikkje berre med dei private skolane, men også dei offentlege skolane seg imellom. Ein del programområde innanfor yrkesfag på Vg2 har lite søkjargrunnlag. Dette skuldast, i tillegg til at ein del programområde er meir populære enn andre, at mange har svakt teoretisk grunnlag frå ungdomsskolen, og difor får problem med å få godkjente karakterar i Vg1 til å kunne gå vidare til Vg2. Dette problemet er mindre frå Vg2 til Vg3 i skole fordi hovudgruppa innanfor yrkesfag søkjer læreplass, og at det er mindre stryk i studiespesialiserande utdanningsprogram Det har vore knytt spaning til om finanskrisa har påverka søkjartala til vidaregåande opplæring. Ut frå søkjartala, og samanlikna med 2008, kan ein ikkje lese dei store endringane. Likevel er det verdt å merke seg at søkjartalet til Vg1 Byggfag har ein relativt stor nedgang samanlikna med 2008, og særleg samanlikna med 2006 og Dette var kanskje venta då det har vore mykje merksemd om permiteringar og konkursar innanfor Bygg-og anleggsfaga. På en andre sida er det to år til dei elevane som byrjar på Vg1 Byggfag hausten 2009 skal ut i lære, og vonaleg har den økonomiske situasjonen endra seg til det betre til desse skal ut i lære. Her ser ein no dei same signala som på slutten av 80-talet der det var få søkjarar til Byggfaga, og lite utdanna fagfolk når det vart trong for det nokre år etter. Det er difor svært viktig at bedriftene klarar å halde eit stabilt tal på inntak av lærlingar. Samanlikna med søkjartalet til Vg1 Byggfag i 2007 er det no ca. 25% færre søkjarar til dette utdanningsprogrammet. På den andre sida er søkjartilgangen aukande innanfor Teknikk og industriell produksjon (tidlegare Mekaniske fag), og heilt jamn innanfor Elektrofag. Finanskrisa har såleis ikkje ført til endring i søkjarinteressa til desse utdanningsprogramma, truleg fordi oppseiingar og permiteringar innanfor desse bransjane har vore mindre omtala over tid enn innanfor Bygg-og anleggsteknikk. Sjå også omtale av søkjargrunnlaget til dei ulike utdanningsprogramma etter tabellane nedanfor. Tal plassar Vg1. Søkjartal 2009 og 2008 Utdanningsprogram Tal plassar- Søkjarar 2009 Søkjarar 2008 Auke/Nedgang 2009 Bygg- og anleggsteknikk Nedgang: 104 Design og handverksfag Auke: 2 Elektrofag Auke: 8 Helse og sosialfag Auke: 31 Idrettsfag Nedgang: 1 Musikk/Dans/Drama Auke: 31 Media og kommunikasj Nedgang: 2 Naturbruk Nedgang: 5 Restaurant og matfag Nedgang: 18 Service og samferdsel Nedgang: 10 Studiespes. m/formgj Auke: 16 Studiespesialisering Nedgang: 59 Teknikk og industr.prod Auke: 86 *Klassar med red.elevtal Auke 81 Totalt Auke 56 * Tala er ikkje heilt samanliknbare på grunn av omlegging av registrering og statistikkgrunnlag Talmessig viser oversynet at det i hovudsak er svært stabilt søkjartal til dei ulike udanningsprogramma. Når det berre er eitt utdanningsprogram som har endring på meir enn 100 søkjarar frå 2007 er dette nesten oppsiktsvekkande stabilt når ein har over 7600 søkjarar og 12 ordinære utdanningsprogram 2

3 Kommentarar til dei ulike utdanningsprogram Vg1: Bygg-og anleggsteknikk: Som nemnt ovanfor er det her det er størst endring i søkjartalet samanlikna med 2008, og nedgangen blir endå sterkare dersom ein samanliknar med Ein må heilt tilbake til 2003 for å finne eit så lågt søkjartal, og når ein veit at talet på elevar som kjem ut frå ungdomsskolen i 2009 er vesentleg høgare enn i 2003 er den reelle nedgangen endå høgare. Design og handverk: Her er søkjartalet nesten heilt det same som i Utfordringa for dette utdanningsprogrammet er at nesten alle søkjer seg til Vg2 Frisør etter at dei er ferdige med Vg1, og at dei andre programfaga har liten søkning. Særleg viser dette seg til Vg2 tilbod innanfor Treteknikk og Design og treteknikk. Det positive i år er likevel at nokre skolar har god søkning til Vg2 Design og tekstil, og at det k a n sjå ut til at Hordaland får søkjargrunnlag innanfor Trearbeidsfaga. Det vil i så fall vere Arna yrkesskule som vil gje dette tilbodet. Dette er positivet fordi denne skolen har tradisjonar for desse tilboda både i høve til lærarar, utstyr og romkapasitet. Elektrofag: Også her er søkjartalet svært stabilt samanlikna med i fjor, og nedgangen innanfor Bygg-og anleggsfag har ikkje innverknad på søkjartalet til Elektrofag sjølv om desse utdanningsprogramma på mange måtar heng saman ute i arbeidslivet. Ein grunn kan vere at det særleg er Vg2 Automatisering som er populært etter Vg1 kurset, og at den gamle elektrikarutdanninga, Vg2 El-teknikk, har ein liten nedgang i søkjartalet. Det høge søkjartalet til Vg2 Automatisering etter grunnkurset er likevel ikkje berre positivt fordi tilbodet her er relativt avgrensa i høve til talet på plassar i den tradisjonelle elektrikarutdanninga. Utdanningsprogrammet er teoretisk krevjande, og resultata frå Vg1 viser at ein del elevar ikkje klarer å gjennomføre første året med tilfredstillande karakterar for å kunne søkje vidare til Vg2. Helse-og sosialfag: Tendensen frå 2008 med ein liten auke i søkjartalet held fram, men det er framleis eit stykke fram til søkjartala ein hadde tidlegare. Det er relativt stor variasjon i søkjartala mellom dei ulike regionane i fylket, og også mellom skolane i same region er skilnaden større enn ved dei fleste andre utdanningsprogramma. Det er positivt at søkjartalet til dette utdanningsprogrammet no har auka to år på rad, men det er urovekkande at det også innanfor dette utdanningsprogrammet er stor skilnad i søkninga til programfag i Vg2. Søkninga til Vg2 Hudpleiar, Barne-og ungdomsarbeidarfaget og ikkje minst Ambulansefag er god, men innanfor Helsearbeidarfaget der det er svært stort behov for rekruttering, er søkninga til mange av skolane svært låg. I område der ein har satsa spesielt med å nå ut til søkjarane om Helsearbeidafaget, slik det t.d. ser ut i Nordhordland og deler av Sunnhordland, er det skolar som har høgare søkjartal til Helsearbeidarfaget enn til Barne-og ungdomsarbeidarfaget. I Odda der ein i utgangspunktet ikkje har Vg2 Helsearbeidarfaget har elevane på Vg1 primært søkt dette programområde, og dermed er det duka for ei omlegging av tilbodet ved Odda vidaregåande skule. På Voss derimot, der det også er lokalsjukehus, er søkjargrunnlaget mindre. Ved dei andre skolane i fylket som tilbyr denne utdanninga er søkjartala svært ulike frå skole til skole. Naturbruk: Det positive her er at søkjartalet er omtrent som 2008 då talet på søkjarar auka relativt mykje samanlikna med Skolane som har dette utdanningsprogrammet har vore flinke til å fornya seg og finne fram til nisjer i utdanninga som det både er trong for i næringslivet, og som er interessante for dei som kan tenkje seg å gå Naturbruk, sjølv om dei ikkje primært er aktuelle for det tradisjonelle bondeyrket. Restaurant-og matfag: Mange innanfor denne bransjen har trudd og vona på ein auke i søkjartalet til dette utdanningsprogrammet i samband med finanskrisa. Så har ikkje skjedd og søkjartalet til Vg1 er no tilbake til bunnnivået frå 2007 etter ein liten auke i Talet på søkjarar har gått ned med 33% sidan gullåret i Trøysta får vere at ein totalt sett ikkje har tapt søkjarar sidan 2007 som hadde det lågaste søkjartalet til dette utdanningsprogrammet i moderne tid. Relativt sett er det dette 3

4 utdanningsprogrammet som har tapt flest søkjarar dei siste åra. Den negative statistikken om at mange søkjarar sluttar eller ikkje får karaktergrunnlag til å fortsetje fagutdanninga si i dette utdanningsprogrammet, kan medverke til at aktuelle søkjarar velgjer bort dette fagfeltet. Service-og samferdsel: Dette utdanningsprogrammet har usedvanleg stabil søkjarmasse sjølv om det i år er ein liten nedgang. Det er også relativt god og jamn søkning til dei fleste Vg2 kursa som Vg1 kurset gir kompetanse til. Teknikk-og industriell produksjon: I motsetnad til Bygg og anleggsfag og Restaurant-og matfag har dette utdanningsprogrammet hatt ei jamn stigning i søkjartalet sidan Totalt sett er det no ca. 20% fleire søkjarar enn i Dette utdanningsprogrammet erstattar tidlegare studieretning for Mekaniske fag, og fagtilbodet etter Vg1 vart også utvida ved innføring av Kunnskapsløftet i 2006, m.a. med utdanning innanfor Kjemiprosessfaget. Også innanfor dette utdanningsprogrammet er det programområde som er meir populære enn andre, og der ein i høve til m.a.læreplassar gjerne skulle sett ei betre fordeling av søkjarane vidare. 4

5 Tal plassar Vg2. Søkjartal 2009 og 2008 Utdanningsprogram Tal plassar- Søkjarar 2009 Søkjarar 2008 Auke/Nedgang 2009 Bygg- og anleggsteknikk Nedgang: 58 Design og handverksfag Nedgang 3 Elektrofag Nedgang: 23 Helse og sosialfag Nedgang: 59 Idrettsfag Auke: 8 Musikk/Dans/Drama Nedgang: 3 Media og kommunikasj Auke: 6 Naturbruk Auke: -- Restaurant og matfag Nedgang: 44 Service og samferdsel Nedgang: 52 Studiespesialisering inkl Nedgang: 17 Formgjevingsfag Teknikk og industr.prod Auke: 29 Totalt Nedgang: 216 Kommentarar til Vg2 tala. Som nemnt ovanfor har søkjartala til Vg2 samanheng med elevtalet i Vg1. Inntaket i 2008 slår nå særleg ut på søkjargrunnlaget til Vg2 på dei typiske yrkesfaga med to års læretid i bedrift som Byggfag, Helse-og sosialfag og Restaurant-og matfag. Nedgangen innanfor Service og samferdsel er nok meir eit signal om at dette utdanningsprogrammet ikkje har sett seg eller funne si form etter Kunnskapsløftet, og at det også er liten tilgang på læreplassar. Når nedgangen i søkjartalet til dei ulike utdanningsprogramma blir ein trend som held fram og delvis forsterkar seg år for år, er det klart at dei aktuelle lærefaga får færre kvalifiserte søkjarar noko som igjen kan føre til mangel på arbeidskraft. Eit døme på dette er Helse-og sosialfag der mangelen på helsefagarbeidarar (tidlegare Hjelpepleiar og Omsorgsarbeidarfaget) blir stadig større, både fordi færre søkjer seg til Vg1 Helse-og sosialfag, men også søkjer seg til andre fag i Vg2. Som nemnt ovanfor er det regionar og skolar som skil seg positivt ut, og det er god grunn til å sjå på kva dei har gjort for å rekruttere søkjarar til fag som har vore lite søkt. På den andre sida viser all erfaring at det ikkje er nok med skippartak for å få dette til, men trykket må haldast oppe til det blir heilt naturleg å velgje t.d. Helsefagarbeidarfaget framfor Hudpleiar. Nedgangen i søkjartala til Vg2 Restaurant-og matfag har sjølvsagt samanheng med at færre elevar går i Vg1 inneverande skoleår. I tillegg er dette blant dei utdanningsprogramma som prosentvis har flest elevar som ikkje fullfører Vg1, eller som ikkje får karaktergrunnlag til å søkje seg vidare til Vg2. Søkjartala er alvorlege fordi dette alt i utgangspunktet eit relativt lite utdanningsprogram. Når søkjartala i tillegg blir vesentleg mindre enn talet på plassar, kan dette på relativt kort sikt få konsekvensar for rekrutteringa til dei aktuelle yrka. 5

6 Tal plassar Vg3. Søkjartal 2009 og 2008 Utdanningsprogram Tal plassar- Søkjarar 2009 Søkjarar 2008 Auke/Nedgang 2009 Design og handverk Elektrofag Auke: 2 Helse og sosialfag Auke: 19 Idrettsfag Nedgang: 10 Musikk/Dans /Drama Nedgang: 2 Media og kommunikasj Nedgang: 15 Naturbruk Nedgang: 30 Stud.spes. inkl. formgj Nedgang: 162 Allmennfagleg påbygg Nedgang 41 Teknikk og ind.prod Auke: 4 Totalt Nedgang: 235 Kommentarar til Vg3 tala Her er endringane i søkjartala heller små. Det er likvel verdt å merke seg at søkjartalet til Vg3 Naturbruk nesten er halvvert sidan 2008, noko som skolane frykta kunne skje. Om nedgangen her skuldast overgang til Vg3 Allmennfagleg påbyggingskurs er for tidleg å seie noko om til vi får analysert tala betre. Nedgangen i søkjartalet på Vg3 studiespesialiserande utdanningsprogram heng saman med inntaket til Vg1 i 2007 som var det året ein nådde toppen av talet på elevplassar ved dei private vidaregåande skolane, og dermed færre inntatte til dei offentlege skolane. 6