18. og 19. september Thon Hotel Oslo

Transkript

1 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport

2 Et forsknings- og utviklingsprosjekt Prosjektet «Supported employment for innvandrere med store bistandsbehov» gjennomføres av AFI ( ) og er faglig tilknyttet Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved HiOA. Forskerteam: Øystein Spjelkavik (faglig ansvarlig) Tatiana Maximova-Mentzoni (AFIs prosjektleder), Angelika Schafft (prosjektmedarbeider), Grete Wangen (opplæringsansvarlig) Målene er å implementere Supported Employment (SE) for målgruppen, utvikle metoden, dokumentere erfaringer og utvikle testbare kriterier. Kvalitetskriterier og femtrinnsprosessen for SE er ikke utviklet spesifikt for arbeidsinkludering av innvandrere. Hvordan kan SE brukes til arbeidsinkludering av innvandrere? Er det behov for tilpasning, justering av SE? «Utviklingsprosjekt» betyr kontinuerlig aktiv forskningsinnsats i dialog med praksisfeltet

3 Prosjektets bakgrunn: Lite kunnskap om Supported Employment for innvandrere Kunnskapssenterets rapport nr oppsummerer resultater fra seks nordiske registerbaserte retrospektive kontrollerte kohortstudier. Utgangspunkt: «Det antas at innvandrere kan ha nytte av en tilnærming hvor de raskt kan komme ut på vanlige arbeidsplasser slik at sysselsettingen på sikt øker.» Hovedfunnene «Lønnstilskudd kan muligens øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak. Praksisplass kan muligens øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak. Særskilte tilrettelagte arbeidsprogram for utsatte grupper ser ikke ut til å øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak.» Kvaliteten på studiene vurderes som lav: «Dette betyr ikke at slike tiltak ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å konkludere sikkert om effekten.»

4 Hvem er i målgruppa?* Salah (fra Irak) bruker rullestol, er hørselshemmet, Kan ikke norsk Zalina (Tsjetsjenia) forsørger 3 små barn, har ingen utdanning, Kan ikke norsk Eritreiske gutter har midlertidig opphold, bor på mottak, ønsker å bli i landet. Lærer norsk. Lidia, tsjetsjensk, har rusproblem, sliter psykisk, kan lite norsk Somaliske kvinner på norskkurs Ali Riza, (Afghanistan) sliter med PTS, snakker lite norsk Sahar og Dina (Gaza) har lærerutdanning fra hjemlandet, snakker ikke norsk. Marianela, dominikansk, kronisk syk. Kan ikke norsk * Bilder, navn og historier er fiktive

5 Hva er felles for målgruppa?* Salah (fra Irak) bruker rullestol, er hørselshemmet, Kan ikke norsk Zalina (Tsjetsjenia) forsørger 3 små barn, har ingen utdanning, Kan ikke norsk Eritreiske gutter har midlertidig opphold, bor på mottak, ønsker å bli i landet. Lærer norsk Lidia, tsjetsjensk, har rusproblem, sliter psykisk, kan lite norsk Somaliske kvinner på norskkurs Ali Riza, (Afghanistan) sliter med PTS, snakker lite norsk Sahar og Dina (Gaza) har lærerutdanning fra hjemlandet, snakker ikke norsk. Marianela, dominikansk, kronisk syk. Kan lite norsk * Bilder, navn og historier er fiktive

6 Språk - kommunikasjon Må innvandrere kunne norsk for å få arbeidspraksis i en ordinær bedrift? Eller kan norskopplæringen tilpasses arbeidslivet og foregå på jobb? Kombinasjonsmodellen har to parallelle, jevnbyrdige mål: Å få til faktisk fungering i jobb og å få til progresjon i norsk Identifisere kommunikasjonsforstyrrelser på en gitt arbeidsplass Eksempel: Beskjeder blir misforstått Misforståelser blir tolket som svake norskkunnskaper Den ansatte fratas oppgaver Feilene fortsetter (Kilde: R. Næss. 2014: Å lære norsk fra grunnen av i en arbeidssituasjon. I: Frøyland & Spjelkavik, red. Inkluderingskompetanse - Ordinært arbeid som mål og middel. Oslo: Gyldendal.)

7 Mulige dilemmaer Jobbspesialistene i prosjektet er tilknyttet tiltak for innvandrere (Ny sjanse, Intro, KOM, NAV) Risikerer man å definere bistandsbehovet for snevert ut fra det denne målgruppen har til felles, dvs. dårlige norskkunnskaper? Bekrefter dette en vanlig oppfatning om at arbeidsinkludering hos innvandrere først og fremst er avhengig av deres norskkunnskaper? Får språklærere, «eksperter» for stor innflytelse/handlingsrom? Leder man oppmerksomheten bort fra at inkluderingskompetanse handler om jobbutvikling, utvikling av arbeidsrelasjonen? Ikke alle tiltaksdeltakere med dårlige norskkunnskaper har «store bistandsbehov» - treffer man de som er målgruppen for SE?

8 Spørsmål til diskusjon Trengs det noen målgruppespesifikk kompetanse for å kunne gi Supported Employment til særskilte målgrupper (SE+)? Fordeler ulemper? Hva slags kompetanse i tilfelle? Hvordan organisere denne kompetansen?