Arbeidsinkludering for unge

Transkript

1 NAV Lerkendal: Arbeidsinkludering for unge ved behov for tilrettelegging 1

2 Innhold Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag 3 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV 4 Arbeidsinkludering for unge, ved behov for tilrettelegging 5 Etablering av en kunnskapsoversikt 7 Idedugnad 7 Valg av ide og opprettelse av arbeidsgruppe 8 Kartlegging av målgruppen og aktuelle bransjer/arbeidsplasser 9 Frokostmøte med arbeidsgivere 9 Rekruttere og kvalifisere bedrifter til å ta imot 9 tegnspråklige arbeidstakere 9 Oppfølgingspakke til arbeidsgiver 10 Hospitering og etablering av arbeidsgivernettverk 11 Arbeidstrening, tilrettelegging og oppfølging 11 Dokumentasjon fra forskning 12 Deltakerstyrt utviklingsarbeid i NAV 12 Prosjektmedarbeidernes erfaringer 12 Tegnspråklige arbeidstakere og arbeidsledere 13 2

3 Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor er et nasjonalt forsøk initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet som pågikk på tre steder i landet i perioden : Sør-Trøndelag, Rogaland og i et samarbeidsforsøk mellom Østfold og Buskerud. Hovedformålet med forsøket er en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov. Dette har vært et partssamarbeid mellom følgende fire parter: NAV, brukere, forskning og utdanning. Prosjekteiere på fylkesnivå har vært Fylkesmannen og NAV fylke, i samarbeid. I Sør-Trøndelag har følgende deltatt: Jobbhuset, eid av NAV Midtbyen og NAV Østbyen, NAV Lerkendal, NAV Orkdal og Agdenes, NTNU og tidligere HIST. Til sammen har ca. 40 prosjektmedarbeidere deltatt i forsøket i Sør-Trøndelag. 3

4 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV Arbeidet i Sør-Trøndelag startet med å kartlegge status for oppfølging av ungdom i NAV publisert i rapporten: Ufordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Et system- og aktørperspektiv, SINTEF Teknologi og samfunn. Målet har vært å utvikle gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med sammensatte behov. Utprøvingene er gjennomført på flere arenaer. Dette dokumentet er en av 6 kunnskapsbeskrivelser fra utprøvingene: 1: Avklarings- og kartleggingssamtaler, NAV Lerkendal utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for bedre beslutningsgrunnlag 2: Arbeidsinkludering for unge ved behov for tilrettelegging Arbeidsrettet oppfølging av unge som har tegnspråk som førstespråk, NAV Lerkendal 3: Samhandlingskompetanse, NAV Lerkendal utprøving av modell for ansvarsgruppemøter. 4: Brukerråd for ungdom, NAV Lerkendal utprøving av metoder for brukerinvolvering for ungdom på systemnivå. 5: Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging, NAV Orkdal i NAV-kontorets lokaler, for ungdom uavhengig av ytelse og innsatsbehov. 6: Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging. Brukerinvolvert evaluering, Jobbhuset (NAV Midtbyen og NAV Østbyen) utenfor NAV-kontorets lokaler, for ungdom med AAP. 4

5 Arbeidsinkludering for unge, ved behov for tilrettelegging Målsetting: Å fremskaffe kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingen av unge, ved behov for tilrettelegging. Delmål: Skape en kunnskapsoversikt over faktorer av betydning for arbeidsinkludering av unge, ved behov for tilrettelegging. Arrangere en idedugnad med ressurspersoner på området for å fremskaffe prosjektideer basert på kunnskapsoversikten Utvelgelse av prosjekt som skal realiseres Opprette en prosjektgruppe med faglig relevant kompetanse Opprette og drive et arbeidsgivernettverk for arbeidsgivere Rekruttere og kvalifisere bedrifter til å ta imot unge arbeidstakere, Koble rett person på rett jobb og følge opp begge parter. * I dette tilfellet var utprøvingen rettet mot unge med tegnspråk som førstespråk og bedrifter med tegnspråklige unge ansatte. 5

6 Arbeidsinkludering handler i NAV om at vi skal gi alle som ønsker det mulighet til å delta i arbeidslivet på ordinære vilkår. Inkluderingskompetanse innebærer kunnskap, ferdigheter og holdninger som skal bidra til å støtte arbeidssøkere og arbeidsgivere slik at personer med bistandsbehov kan delta i det ordinære arbeidslivet. I dette inngår både veiledning- og markedskompetanse, i tillegg til arbeidsevnevurdering. I denne utprøvingen er det jobbet systematisk med arbeidsinkludering som illustreres på denne måten: Støtteapparat O P P F Ø L G I N G Person ARBEIDSRELASJON Arbeidsgiver Figur 1: Modell for inkluderingskompetanse (basert på Schafft og Spjelkavik, 2014) Mange unge med behov for tilrettelegging på arbeidsplassen erfarer at det er vanskelig å komme ut i arbeid. Årsakene til dette kan være mange, avhengig av hva som er utfordringene for den enkelte ungdom. Dette kan være lav kompetanse og erfaringsbakgrunn, redusert funksjonsnivå og at individuelle ferdigheter ikke stemmer overens med kravene på arbeidsplassen. Tall fra arbeidskraftundersøkelsen viser at 43 % av funksjonshemmede i Norge i dag er i arbeid mot hele 74 % av befolkningen totalt (SSB/AKU, 2015). Når det gjelder tegnspråklige unge, er det en utfordring at de opplever at noen arbeidsgivere er skeptiske til å ansette personer med nedsatt hørsel. Det kan handle om at de kan 6

7 være usikre på hvordan kommunikasjonen med den tegnspråklige vil fungere. En annen utfordring er at mange voksne tegnspråklige i dag mangler høyere utdanning og dermed ikke har kompetanse som kvalifiserer dem til aktuelle yrker. Mange yngre tegnspråklige som vokser opp i dag tar imidlertid høyere utdanning, og disse er dermed i større grad med i konkurransen om jobbene. Samtidig opplever også disse ungdommene at de etter endt utdanning har langt større utfordringer knyttet til å finne arbeid enn sine hørende medstudenter. Denne utfordringen gjelder generelt for unge funksjonshemmede. Selv om eksemplene som brukes i denne kunnskapsbeskrivelsen er hentet fra utprøvingen arbeidsinkludering for unge tegnspråklige, vil erfaringene være relevante for mange andre brukere i NAV. Etablering av en kunnskapsoversikt I arbeidet med arbeidsinkludering av unge tegnspråklige ble en kunnskapsoversikt utgitt i rapportform med tittelen: Virksomme virkemidler når unge funksjonshemmede skal bistås til arbeid- en kunnskapsoversikt (ISBN ). Denne rapporten oppsummerer aktuell kunnskap av betydning når unge tegnspråklige skal bistås til arbeid. Kunnskapsoversikten består av forskningsbasert kunnskap fra vitenskapelige artikler og rapporter, erfaringsbasert kunnskap innhentet fra arbeidsgivere samt fra fagmiljø i Sverige og Danmark, foruten brukerkunnskap basert på intervju med unge tegnspråklige arbeidstakere. Fokus for kunnskapsbasen var å tydeliggjøre aktuelle suksessfaktorer i arbeidsrettet oppfølging som samtidig ivaretar de spesielle behov tegnspråklige ungdommer har i overgangen mellom skole, jobb og i arbeidssituasjonen. Idedugnad Målet var å fremskaffe virksomme prosjekt til nytte for arbeidsinkludering av denne målgruppen. Idedugnaden ble gjennomført som en søkekonferanse. For å fremskaffe aktuelle prosjektideer basert på kunnskapsoversikten, ble ressurspersoner som arbeider med unge tegnspråklige i Trondheim nøye utvalgt for å delta i en idedugnad. Deltakerne på søkekonferansen hadde erfaring med unge tegnspråklige fra arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, Enhet for voksenopplæring, Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde i Trondheim kommune, NAV arbeidslivssenteret, NAV Hjelpemiddelsentral, NAV Lerkendal og NAV Sør-Trøndelag. På søkekonferansen kom det frem flere prosjektideer, hvorav tre ble valgt å jobbe videre med. En av de ideene som det ble bestemt å realisere var etablering av et arbeidsgivernettverk. Hensikten var å rekruttere 7

8 Valg av ide og opprettelse av arbeidsgruppe aktuelle arbeidsgivere, samt å gjøre seg kjent med aktuelle arbeidsoppgaver på disse arbeidsplassene, som utgangspunkt for mulig ansettelse av unge tegnspråklige arbeidstakere. Etter søkekonferansen ble det derfor etablert en arbeidsgruppe med representanter som hadde kunnskap om både arbeidsmarkedet og tilrettelegging for unge tegnspråklige. Arbeidsgruppen besto av representanter fra NAV Arbeidslivssenter, NAV Hjelpemiddelsentral, Høyskolen i Sør-Trøndelag (Nå NTNU), NAV Sør- Trøndelag og NAV Lerkendal. Modellen under illustrerer innsats mot både person og virksomhet for å fremme arbeidsinkludering. Porteføljekartlegging Yrkesvalgkartlegging Karriereveiledning Støtteapparat O P P F Ø LG Oppfølgingspakke Bransjekunnskap Frokostmøte Arbeidevnevurdering I Arbeidsgivernettverk N G Hospitering Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale: Opplæring, tilrettelegging og oppfølging Person Person Person ARBEIDSRELASJON Arbeidsgiver Arbeidsgiver Arbeidsgiver Figur 2: Aktiviteter for å fremme arbeidsinkludering for unge ved behov for tilrettelegging. 8

9 Kartlegging av målgruppen og aktuelle bransjer/arbeidsplasser Arbeidet startet med en gjennomgang av yrkesvalg til de unge tegnspråklige som var registrert hos NAV, foruten at fylkeskommunen ble kontaktet for en oversikt over de tegnspråklige elevenes studieretninger. Ved gjennomgangen av yrkesvalgene for de unge tegnspråklige i kontakt med NAV Lerkendal, ble det gjennomført karriereveiledning og/eller arbeidsevnevurdering for de som var usikre med hensyn til yrkesvalg. Basert på yrkesønskene til den utvalgte målgruppen, ble det laget en oversikt over aktuelle bransjer og arbeidsplasser som det var hensiktsmessig å opprette kontakt med for videre samarbeid. Rekruttere og kvalifisere bedrifter til å ta imot tegnspråklige arbeidstakere Det ble utarbeidet en oppfølgingspakke bestående av ulike virkemidler til bruk ved rekruttering og ansettelse av unge tegnspråklige. Denne kan være viktig for å trygge arbeidsgivere og arbeidskolleger, da det ofte kan være behov for ekstra oppfølging når unge med tilretteleggingsbehov ansettes i det ordinære arbeidslivet. NAV Lerkendal valgte å etablere et nettverk av arbeidsgivere som ønsker å samarbeide om å få flere unge tegnspråklige i arbeid. På møtet var det 19 deltakere, hvorav 10 representerte arbeidsgivere, 2 var unge tegnspråklige arbeidssøkere og de resterende deltakerne representerte NAV og prosjektet: Praksis og kunnskapsutvikling i NAV. En tegnspråklig arbeidstaker delte sine erfaringer fra arbeidshverdagen sammen med sin arbeidsgiver. På dette møtet ble oppfølgingspakken presentert av NAV. Frokostmøte med arbeidsgivere For å rekruttere bedrifter til nettverket ble rundt 70 bedrifter i og rundt Trondheim invitert til et frokostmøte. Målet var å tydeliggjøre hva et samarbeid med NAV om denne brukergruppen kan innebære. 9

10 Oppfølgingspakke til arbeidsgiver Figur 3: Oppfølgingspakke presentert for bedriftene. 10

11 Hospitering og etablering av arbeidsgivernettverk bli kjent på kaffesup-nivå Etter frokostmøte ble det etablert kontakt med flere arbeidsgivere. For å bli bedre kjent med arbeidsgiver, arbeidsoppgaver, arbeidskultur og forventinger har to ansatte ved NAV Lerkendal hospitert på flere arbeidsplasser hvor de gjennom en halv arbeidsdag har arbeidet sammen med de ansatte om deres arbeidsoppgaver. Et tiltak som kan føre til en positiv relasjon med arbeidsgiver, foruten å gi kunnskap av betydning for en god jobbmach mellom de krav som stilles gjennom arbeidsoppgavene og arbeidstakerens forutsetninger. På NAV sitt initiativ er aktuelle arbeidsgivere med interesse og erfaring med tegnspråklige arbeidstakere, invitert til å danne et nettverk hvor de kan få mulighet til å dele erfaringer med hverandre. Arbeidstrening, tilrettelegging og oppfølging Ved oppstart av arbeidstreningen er det utarbeidet tilretteleggings- og oppfølgingsavtalener som er laget med utgangspunkt i individuelle behov med utgangspunkt i innhold fra oppfølgingspakken. Til tross for en god oppfølgingspakke så opplever likevel NAV i prosjektet at det har vært behov for arbeidstrening i forkant av ansettelse. Det er mange grunner til dette og flere av disse grunnene er tidligere nevnt under «hvorfor». Det at det er vanskelig å komme seg i jobb gjør også at flere unge tegnspråklige har lite eller ingen erfaring fra arbeidslivet. Utfordringer på individnivå og virksomhetsnivå gjør at det har vært behov for arbeidstrening i forkant av en eventuell ansettelse med eller uten lønnstilskudd/mentor. Ved å bli godt kjent med både arbeidstaker og bedrift har det vært mulig for NAV å tilpasse oppfølgingen og tilretteleggingen ut i fra begge parter sine behov. Ved å følge oppfølgingspakken og være tilstede på arbeidsplassen mye i løpet av de første ukene har behovene blitt avdekket tidlig fra alle parter. Det vil være forskjellige behov ut fra forskjellige arbeidstakere og arbeidsgivere, og ved å ha god kjennskap til begge to har det vært mulig å lage konkrete tilretteleggings og oppfølgingsavtaler. 11

12 Dokumentasjon fra forskning Deltakerstyrt utviklingsarbeid i NAV Prosjektet Arbeidsrettet oppfølging av unge med tegnspråk som førstespråk har et design inspirert av deltakerstyrt utviklingsarbeid, hvor en gjensidig informasjonsutveksling er sentralt. Målet for en deltakerstyrt prosess er todelt og innebærer prosesser hvor inkludering av kunnskap vekselvis gjennomføres på basis av jevnlige evalueringer. Denne endringsprosessen er gjennomført ved et nært samarbeid mellom forskning og ansatte virksomhetsaktører, hvor forskeren har to roller; både å være en aktiv deltaker i endringsprosessen og en som er med i planleggingsprosessene ved å lytte, forhandle og ved å stille oppklarende spørsmål underveis. I dette prosjektet var det av betydning at forskeren også søkte å klargjøre roller og rolleforventninger. Foruten å bidra til et godt forskningsdesign, var det derfor av betydning at forskeren sammen med de andre i prosjektgruppen var med på å skape en arena for dialog. Slik ble tilbakemeldinger i løpet av prosjektperioden også med på å bidra til gode læringsprosesser. Prosjektmedarbeidernes erfaringer Innsamling av prosjektmedarbeidernes erfaringer fra utviklingsarbeidet ble gjennomført av en forsker ved fokusgruppeintervju og individuelle intervju. Intervjuene tydeliggjorde spesielt fire emner: 1) nytten av nettverksbygging med arbeidsgivere og det lokale arbeidsmarked 2) de positive resultat som ble frembragt ved et tydeligere arbeidsgiverperspektiv 3) nytten av et nært og tverrfaglig samarbeid i prosjektgruppen 4) nødvendigheten av et tydelig lederskap som også bidro til prosesser som kunnskapsdeling og nødvendig omorganisering av ressursene, slik at denne måte å arbeide på ble muliggjort. 12

13 Tegnspråklige arbeidstakere og arbeidsledere De tegnspråklige arbeidstakere og arbeidsledere som hadde mottatt unge tegnspråklige i arbeid, beskrev behovet for nær oppfølging fra personer med tolkekompetanse, spesielt den første tiden av arbeidsforholdet. For å ivareta det sosiale samværet på arbeidsplassen var det viktig med bistand av tolk ved opplæring og i lunsjpauser. Flere arbeidsgivere uttrykte at de opplevde få eller ingen problemer knyttet til å ansette en døv arbeidstaker, og at det opplevdes tilfredsstillende å bidra til å gi disse unge en sjanse. Både arbeidsgivere og de tegnspråklige arbeidstakerne tydeliggjorde dessuten betydningen av å føle seg ivaretatt ved at de primært behøvde å forholde seg til én person fra NAV. At denne personen også jevnlig fulgte opp arbeidssituasjonen ved å komme innom, også etter at arbeidsforholdet var godt etablert, beskrives som viktig av både arbeidsgivere og tegnspråklige arbeidstakere. Det er tydelig at aktuell støtte og relasjonsbygging på alle plan er vesentlig når arbeidsinkludering er målet. I løpet av prosjektperioden har 15 hørselshemmede personer (kvinner n=6) kommet over i arbeid, hvorav ti personer har en overgang til arbeid i 100 % stilling. En av disse arbeider som vikar uten lønnstilskudd, mens to er i arbeid med varige ytelser. Kun åtte personer er oppvokst i Norge, noe som kan bety at majoriteten har en ikke-norsk etnisk bakgrunn. Dette utviklingsarbeidet viser derfor gode resultater når det gjelder å bistå personer med funksjonshemning til arbeid. Læringssystemet i denne sammenheng er et samarbeid mellom forskning, NAV ansatte og arbeidslivet, og viser en fremgangsmåte som kan generere ny og viktig erfaring, også når andre utsatte grupper skal bistås til arbeidsinkludering. Litteratur Arbeids- og sosialdepartementet Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen. Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk. Rapport 29.juni Hentet juli 2016 fra Frøysland K, & Spjelkavik Ø. (2014) Inkluderingskompetanse. Ordinært arbeid som mål og middel. Oslo; Gyldendal Akademisk. Hernes T., Heum I. & Halvorsen P. (2010). Arbeidsinkludering. Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jakobsen K. & Carstensen T. (2015). Virksomme virkemidler når unge tegnspråklige skal bistås til arbeid en kunnskapsoversikt. Rapport nr. 2 fra Senter for helsefremmende forskning, HiST/NTNU. Swanson S.J., Becker D.R. & Bond G.R. (2013). Job development guidelines in Supported Employment. Psychiatric Rehabilitation Journal. 36(2),

14