INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

Transkript

1 Kontrollutvalget Sekretariatet KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Trond Vangen, leder (Frp) Marit Tofastrud Vestli, nestleder (BL) Haakon Andreas Alm (H) Truls Wadd (Ap) Anne-Grethe Henriksen (Ap) Gjøvik, 31. oktober J.nr./referanse: 26-17/ST/ks Kopi av innkallingen er sendt: Ordfører og rådmann Hedmark Revisjon IKS INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Det innkalles herved til møte i kontrollutvalget: Dato: Mandag 6. november 2017 Tid: Kl ca Sted: Møterom 421, rådhuset Vedlagt følger saksliste og saksdokumenter. Deltakelse fra andre i møtet: Rådmannen/administrasjonen: Sak 54 Oppfølging av henvendelse: Rådmannen deltar i f.m. saken. Saken er satt opp til behandling kl Hedmark Revisjon IKS: Sak 55 (kartlegging mellom skolene) og sak 56 (prosjektplan tidlig innsats mv): Hedmark Revisjon IKS v/forvaltningsrevisor Magnus Michaelsen orienterer. Saken er satt opp til behandling kl Eventuelt forfall til møtet bes meddelt snarest til undertegnede på telefon/sms til , eller e- post kjetil@kontrollutvalget.no Med hilsen For leder i kontrollutvalget Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Adresse: Kontrollutvalgstjenester Kjetil Solbrækken Studievegen 7, 2815 Gjøvik Tel , e-post: kjetil@kontrollutvalget.no

2 KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE SAKSLISTE FOR MØTE I STANGE KOMMUNE Mandag 6. november 2017 kl (Rom 421, rådhuset) SAK NR. 53/2017 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE SAK NR. 54/2017 OPPFØLGING AV HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET - VARSLINGSSAK SAK NR. 55/2017 KARTLEGGING AV FORSKJELLER MELLOM SKOLENE AKTUELL STATISTIKK SAK NR. 56/2017 SAK NR. 57/2017 PROSJEKTPLAN: TIDLIG INNSATS OG SPESIALUNDERVISNING REFERATSAKER Gjøvik, 30. oktober For utvalgsleder Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Kopi til orientering: - Stange kommune v/ordfører, rådmann, økonomisjef og vararepresentanter til kontrollutvalget - Hedmark Revisjon IKS

3 SAK NR. 53/2017 Stange kommune GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken (sekr.) Nei Saksdokumenter: Vedlagt: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Møteprotokoll fra siste møte legges herved frem til formell godkjenning. 1

4 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Tirsdag 17. oktober 2017 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl Som medlemmer møtte: Trond Vangen, leder (Frp) Marit Tofastrud Vestli, nestleder (BL) Haakon Andreas Alm (H) fratrådte møtet kl Truls Wadd (Ap) Følgende medlem hadde meldt forfall: Anne-Grethe Henriksen (Ap) Følgende varamedlemmer møtte: Arne Andreassen (Ap), første vara Ellers møtte: Fra administrasjonen: Virksomhetsleder Barn og familie Thilla M. Nerli Lerberg (sak 49), leder for Stangehjelpa Birgit Valla (sak 49), påtroppende økonomisjef Torill Hoel (sakene 50 og 51), rådgiver økonomiavdelingen Ann-Karin Sjøberg (sakene 50 og 51) og rådgiver økonomiavdelingen Victoria Mikalsen (sakene 50 og 51). Fra Hedmark Revisjon IKS: Oppdragsansvarlig revisor Jo Erik Skjeggestad og utøvende revisor Ayla Van Nguyen (begge møtte under sak 48). Sekretær: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Kommunestyret v/ordfører, varaordfører, rådmannen m.fl., kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer, Hedmark Revisjon IKS, Hamar Arbeiderblad og Stangeavisa. Utvalgsmøtet ble satt kl med Trond Vangen som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 47/2017 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 48/2017 REVISJONSRAPPORT: SIRKULA IKS ANBUDSPROSESS OG KONTRAKTSOPPFØLGING Fra behandlingen: Oppdragsansvarlig revisor Jo Erik Skjeggestad og utøvende revisor Ayla Van Nguyen presenterte rapporten og svarte på spørsmål. 1

5 På spørsmål fra kontrollutvalget ble det gitt tilleggsopplysning om følgende forhold: a) Tilbydere og kontraktssummer i f.m. anbudskonkurransen: Norsk Gjenvinning Renovasjon AS ,- Nortransport AS ,- RenoNorden AS ,- Retur AS ,- NordRen AS ,- a) Sirkula IKS sin vekting av tildelingskriteriene: Kostnader (60 %) Tilbyders oppdragsforståelse og gjennomføringsevne (40 %) Vedtak, enstemmig: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten og dens hovedkonklusjoner til orientering: Sirkula IKS har etablert tilfredsstillende rutiner for utarbeidelse av konkurransegrunnlag og inngåelse av kontrakt. Sirkula IKS har utarbeidet klare kriterier og valgt leverandør er begrunnet i henhold til lovverket og Difi s anbefalinger. Sirkula IKS har etablert tilfredsstillende rutiner for kontaktsoppfølging. 2

6 Sirkula IKS følger i all hovedsak opp at leverandørene leverer i samsvar med kontrakten og kontraktsbestemmelsene. Sirkula IKS har kontrollrutiner for å avdekke og følge opp avvik og vi mener at selskapet vil stå bedre rustet for dette som følge av erfaringene fra innføring av avtalene med RenoNorden AS. 2. Kommunestyret viser til revisjonsrapportens anbefalinger og oppfordrer Sirkula IKS om å: Bruke erfaringene fra oppstartsperioden med RenoNorden AS til å: - Være mer kritiske til realismen i kjørerutene/følge tettere opp i planleggingsfasen ved endringer/nye anbudsrunder. - Benytte de nye rutinene for oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene i hele kontraktsperioden. - Stille krav om at språkkunnskaper/norskopplæring for ansatte som skal være i kontakt med abonnenter innfris så tidlig som mulig etter kontraktsignering, og at dette helst er på plass før oppstart. Ta med etiske krav i konkurransegrunnlaget eller dokumentasjon rundt dette. På denne måten kan en gi et tydelig signal om hva som forventes allerede tidlig i anskaffelsesprosessen. Vi mener også at det vil være hensiktsmessig å ta opp etiske forhold som tema i den årlige leverandørkontrollen. SAK NR. 49/2017 STANGEHJELPA ORIENTERING OM TILSYN Fra behandlingen: Leder for Stangehjelpa Birgit Valla presenterte Stangehjelpa og svarte på spørsmål. Virksomhetsleder Barn og familie Thilla M. Nerli Lerberg presenterte tilsynsrapporten fra Fylkesmannen og oppfølgingen av denne. Følgende rundskriv ble delt ut i møtet: Rundskriv I-4/2017 Om helse- og omsorgstjenestelovgivningens anvendelse ved lavterskeltilbud særlig om krav til dokumentasjon og diagnostisering. Vedtak, enstemmig: 1. Administrasjonens orientering om Stangehjelpa og Fylkesmannens tilsynsrapport tas til orientering. 3

7 2. Kontrollutvalget oppfatter Stangehjelpa som et svært godt lavterskeltilbud for befolkningen i Stange kommune. 3. Kontrollutvalget har merket seg at Fylkesmannens tilsynsrapport fra april 2017 konkluderer med at «Stangehjelpa sikrer ikke forsvarlig helsehjelp når det ikke systematisk settes diagnoser eller føres journal på riktig måte». 4. Kontrollutvalget tar til orientering at Helse- og omsorgsdepartementets har utgitt et nytt rundskriv I-4/2017 (datert ). Kontrollutvalget oppfatter det slik at rundskrivet kommer som en konsekvens av Fylkesmannens tilsyn og konklusjoner i Stange kommune. Rundskrivet gir føringer for anvendelse av omsorgstjenestelovgivningen ved lavterskeltilbud, noe som bl.a. vil få betydning for vurderingen av Stangehjelpa mht. etterlevelse av lovverket. 5. Kontrollutvalget har merket seg at Fylkesmannens tilsyn fra april 2017 ikke er fulgt opp og avsluttet fra Fylkesmannens side, men at dette vil bli gjort i forbindelse med nytt/annet tilsyn høsten Kontrollutvalget ber om å bli orientert om Fylkesmannens avslutning av tilsynet når dette foreligger. SAK NR. 50/2017 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL STANGE KOMMUNE Fra behandlingen: Påtroppende økonomisjef Torill Hoel presenterte økonomirapporten og svarte på spørsmål. Vedtak, enstemmig: 1. Økonomirapport 2. tertial 2017 for Stange kommune tas til orientering. 2. Kontrollutvalget har særlig merket seg: I andre tertial 2017 er det varslet om behov i størrelsesorden millioner. Det varsles om økende og mer omfattende oppgaver, i hovedsak innenfor pleie- og omsorgssektoren. Sykefraværet pr. 2. tertial 2017 er på 7,53 %. Dette er et helt prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. 4

8 SAK NR. 51/2017 KOSTRATALL 2016 Fra behandlingen: Påtroppende økonomisjef Torill Hoel presenterte kostratall for 2016 og svarte på spørsmål. Kommunebarometeret for 2017 (basert på 2016-tall), der Stange kommune er rangert som nr. 54 i landet, ble også kommentert. Vedtak, enstemmig: Stange kommunes KOSTRA-tall for 2016 tas til orientering. SAK NR. 52/2017 HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET VEDR. HÅNDTERING AV VARSLING Fra behandlingen: Saken inneholder taushetsbelagte opplysninger. Saken ble enstemmig besluttet behandlet i lukket møte, jf. kommunelovens 31, jf. offentlighetslovens 13. Henvendelsen ble gjennomgått og drøftet. Haakon Andreas Alm (H) fratrådte møtet før sluttbehandling av saken. Kontrollutvalget bestod etter dette av fire medlemmer. Vedtak, enstemmig: (4 medlemmer) Kontrollutvalget ønsker mer innblikk i saken og ber rådmannen om en orientering. Stange, 17. oktober Trond Vangen leder RETT UTSKRIFT: Stange, 17. oktober Kjetil Solbrækken utvalgssekretær 5

9 NESTE MØTE Dato: Mandag 6. november 2017 Tidspunkt: Kl Aktuelle saker: Oppfølging av henvendelse til kontrollutvalget (KU-sak 52/17) Revisjonsprosjekt: Barnevernet - forebyggende arbeid og håndtering av bekymringsmeldinger (KU-sak 65/16) Prosjektplan: Tidlig innsats og spesialundervisning (KU-sak 28/17) Kartlegging: Forskjeller mellom skolene aktuell statistikk (KU-sak 28/17) Møte : Arbeidsmiljøet for ansatte og tillit og omdømmebygging i barnevernet (KUsak 18/17, oppfølging høsten 2017) Kontrollutvalgets sekretariat (ny avtaleperiode ) Tema: Varsling og ytringsfrihet (KU-sak 19/17 og KU sak 34/17) Møteplan for 2018 Saker til senere oppfølging: Statistikk vedr. integrering av innvandrere i Stange kommune (KU-sak 38/17) Byggesaksavdelingen - tema: tilsyn og internkontroll (KU-sak 10/17, oppfølging høsten 2017) Oppfølging av to revisjonsrapporter fra 2014 vedr. innkjøp Avslutning av Fylkesmannens tilsyn vedr. Stangehjelpa (KU-sak 49/17) Intern evaluering vedr. tjenestetilbudet til funksjonshemmede orientering v/rådmannen (KU-sak 13/16) Internkontroll: Overordnet internkontroll rådmannens ansvar for «betryggende kontroll» (KU-vedtak sak 07/14) Praktisk integrering av risikovurderinger (KU-sak 11/16) Gjennomførte risikovurderinger på tjenestenivå (KU-sak 11/16) Kommunens tjenestebiler oppfølging av k.styrets forutsetninger om innsparinger (KU-sak 66/16) 1. halvår 2018: Oppfølging av tiltak etter Helsetilsynets rapport om legemiddelhåndtering mv (KU-sak 03/17) 1. halvår 2018: Presentasjon av eiermeldingen del 1 og del 2 og status for eierskapssekretariatet (KU-sak 37/17, KU-sak 11/17) Årlige saker: Presentasjon av kommunens KOSTRA-hefte /Kommunebarometeret Årsrapport 2016 virksomhetenes egenbeskrivelse Bestilte oppdrag fra Hedmark Revisjon IKS (forvaltningsrevisjon mv): Revisjonsprosjekt: Barnevernet - forebyggende arbeid og håndtering av bekymringsmeldinger (KU-sak 65/16) Prosjektplan: Tidlig innsats og spesialundervisning (KU-sak 28/17) Kartlegging: Forskjeller mellom skolene aktuell statistikk (KU-sak 28/17) 6

10 Møteplan 2017: Tirsdag kl Torsdag kl Tirsdag kl Torsdag kl Torsdag kl Tirsdag kl Mandag kl (i tillegg til opprinnelig møteplan) Tirsdag kl flyttet til mandag kl

11 SAK NR. 54/2017 Stange kommune OPPFØLGING AV HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET VARSLINGSSAK Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Sekretær Kjetil Solbrækken Vedlegg til saken er unntatt off., jf. off.loven 13. Saksdokumenter: 1. Div. e-post korrespondanse mellom NN og Stange kommune oktober Notat av Brev av fra NN til Stange kommune Vedlegg 1 (unntatt off.) Vedlegg 2 (unntatt off.) Vedlegg 3 (unntatt off.) FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSOPPLYSNINGER: Med bakgrunn i mottatt henvendelse ble saken drøftet i kontrollutvalgets møte den Kontrollutvalget fattet slikt vedtak (sak 52/17): Kontrollutvalget ønsker mer innblikk i saken og ber rådmannen om en orientering. Saken er en drøftingssak og legges frem uten forslag til vedtak. 1

12 SAK NR. 55/2017 Stange kommune KARTLEGGING AV FORSKJELLER MELLOM SKOLENE AKTUELL STATISTIKK Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Deler av vedlegg 1 er unntatt offentlighet, jf. off. lovens 13. Saksdokumenter: 1. Kartlegging av indikatorer for Stangeskolen (utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS) Vedlegg 1 (deler av rapporten er unntatt fra offentlighet) FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Hedmark Revisjon IKS sin presentasjon av indikatorer for Stangeskolen tas til orientering. 2. SAKSOPPLYSNINGER: Med bakgrunn i Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon gjennomførte Hedmark Revisjon IKS en forundersøkelse våren 2017 innenfor temaet «tidlig innsats». Kontrollutvalget vedtok i sitt møte den bl.a. å følge opp forundersøkelsen slik: Hedmark Revisjon IKS får i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av forskjeller mellom skolene i Stange kommune innenfor relevante og målbare områder (eks. mobbing, andel spesialundervisning osv.). Vedlagt følger kartleggingsrapporten. Rapporten presenteres nærmere i møtet. I hvilken grad evt. årsaker til forskjeller mellom skolene bør undersøkes nærmere legges frem til drøfting. 1

13 Kartlegging 2017 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Stange kommune Kartlegging av indikatorer for Stangeskolen: u. off. jf. offl. 13, 1. ledd Postboks 84, 2341 Løten Telefon: Org.nr: MVA

14 1 Forord Datamaterialet i denne kartleggingen er unntatt offentlighet jf. offl. 5, 2. ledd grunnet sensitive opplysninger. Kartleggingen er kun ment til å gi materie for hypotesebygging. Mange av barneskolene er små enheter. Dette fører til at få tilfeller som slår ut enten avvikende positivt eller avvikende negativt vil kunne gi store utslag i andelene. Dette gjør skolene også mindre sammenlignbare. Med hensyn til å bygge hypoteser rundt andelene, må det derfor tas store forbehold i og med at det av og til ikke lar seg gjøre å få kontrollert bakgrunnsverdiene. Antallet elever ved barneskolene strekker seg fra 293, 273 og 272 ved henholdsvis Hoberg, Stange og Arstad skoler, til 69, 64 og 40 elever ved Tangen, Åsbygda og Espa skoler for skoleåret Dette medfører at tall ved de tre sistnevnte skolene ofte er unntatt offentlighet, mens de tre førstnevnte som oftest er tilgjengelig. Unntak gjelder ved for eksempel informasjon om mobbing når man bryter ned tallene i elevenes kjønn, i og med at undersøkelsen gjennomføres på 7. trinn og at negative avvik derfor ofte blir en liten del av en mindre enhet og derfor lett å identifisere. Ungdomsskolene er lettere å sammenligne siden de er likere med hensyn til antall elever. Ottestad ungdomsskole har over de tre siste tilgjengelige skoleår hatt flere elever enn Romedal og Stange ungdomsskoler. Romedal ungdomsskole har hatt størst endringer i antall elever, og har gått fra 222 elever i skoleåret til 195 elever i Til sammenligning, hadde Stange ungdomsskole 204 elever i skoleåret (og har ligget stabilt rundt dette antallet de siste tre tilgjengelige år) og Ottestad ungdomsskole med 237 elever i Vi har valgt å inkludere sammenlignbare indikatorer innenfor temaer i Elevundersøkelsen, indikatorer med hensyn til informasjon i Grunnskolens informasjonssystem og resultater fra nasjonale prøver. Der hvor vi har valgt å gi kommentarer til grafene, opplever vi at det er grunnlag for å gi kommentar enten på bakgrunn av at resultatet ligger lavere enn andre, eller fordi en eller flere av skolene utmerker seg signifikant fra de øvrige. Vi har ikke gjennomført analyser av dataene da dette er en ren kartlegging av indikatorer. Løten, den 5. oktober 2017 Jo Erik Skjeggestad Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Magnus Michaelsen Forvaltningsrevisor

15 Kartlegging: Indikatorer for skoleområdet 2017 Innholdsfortegnelse 1 FORORD 2 2 BAKGRUNN FOR KARTLEGGING OG FORMÅL 4 3 ELEVUNDERSØKELSEN TEMAER TRIVSEL TRIVES DU PÅ SKOLEN? STØTTE FRA LÆRERNE STØTTE HJEMMEFRA FAGLIG UTFORDRING VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSKULTUR MESTRING MOTIVASJON ELEVDEMOKRATI OG MEDVIRKNING FELLES REGLER UTDANNING OG YRKESVEILEDNING MOBBET AV ANDRE ELEVER PÅ SKOLEN ANDEL ELEVER SOM HAR OPPLEVD Å BLI MOBBET 2-3 GANGER SISTE MÅNEDEN GRUNNSKOLENS INFORMASJONSSYSTEM SPESIALUNDERVISNING ANDELER MED SPESIALUNDERVISNING ORGANISERING AV SPESIALUNDERVISNINGEN NASJONALE PRØVER REGNING SKOLEÅRET SKOLEÅRET SKOLEÅRET LESING SKOLEÅRET SKOLEÅRET SKOLEÅRET ENGELSK SKOLEÅRET SKOLEÅRET SKOLEÅRET HEDMARK REVISJON IKS Side 3

16 2 Bakgrunn for kartlegging og formål Bakgrunnen for kartleggingen er i kontrollutvalgets bestilling av kartlegging for utvalgte indikatorer på skoleområdet for Stangeskolen i sak 28/17. Formålet er å gi kontrollutvalget informasjon om skoleområdet.

17 SAK NR. 56/2017 Stange kommune PROSJEKTPLAN: TIDLIG INNSATS OG SPESIALUNDERVISNING Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Prosjektplan: Tidlig innsats, tilpasset opplæring og spesialundervisning (utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS) Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSOPPLYSNINGER: Med bakgrunn i Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon gjennomførte Hedmark Revisjon IKS en forundersøkelse våren 2017 innenfor temaet «tidlig innsats». Kontrollutvalget vedtok i sitt møte den bl.a. å følge opp forundersøkelsen slik: Hedmark Revisjon IKS får i oppdrag å utarbeide en prosjektplan for et revisjonsprosjekt innenfor temaet «Tidlig innsats og spesialundervisning». Bakgrunnen for bestilling er at andel elever med spesialundervisning er nærmere tre ganger høyrere på ungdomsskolen enn på de laveste trinnene og kommunens målsetting/ønske om å sette inn innsatsen tidligere i skoleløpet. Aktuelle spørsmål kan være: Hvordan arbeides det med å vri spesialpedagogisk innsats fra ungdomsskolen til lavere skoletrinn, og i hvilken grad lykkes man? Vedlagt følger prosjektplanen. Planen inviterer kontrollutvalget til å vurdere følgende forslag til forvaltningsrevisjon innenfor området: 1

18 6.3.1 Forslag 1 Formålet med en forvaltningsrevisjon vil være å finne ut av om ansatte i Stangeskolen opplever at de klarer å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Problemstilling i forslag 1 er: I hvilken grad klarer Stangeskolen å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev i, særskilt overfor de som har størst utfordringer, men også de som kan trenge ekstra utfordringer? I hvilken grad ivaretas elever med vedtak om spesialundervisning i ordinær klasse? Forslag 2 Formålet med en forvaltningsrevisjon vil være å finne ut i hvilken grad Stangeskolen setter inn tiltak så tidlig som mulig. Problemstilling i forslag 2 er: I hvilken grad iverksetter Stangeskolen tiltak så tidlig som mulig i de tilfeller hvor elever viser signaler på at man har ekstra behov for faglig og sosial oppfølging? I hvilken grad følger Stange kommune opp skolenes vurderingspraksis før det meldes om sakkyndig vurdering til HIPPT? I hvilken grad følger Stange kommune opp HIPPT at HIPPTs sakkyndige vurderinger følger lovkravene for sakkyndig vurdering? Begge forslagene antas å kunne gjennomføres innenfor en ramme på 350 timer. Gjennomføring planlegges i tidsrommet januar juni Planen presenteres nærmere i møtet. Saken er en drøftingssak og legges frem uten forslag til vedtak. 2

19 Prosjektplan 2017 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Stange kommune Tidlig innsats, tilpasset opplæring og spesialundervisning i Stangeskolen prosjektforslag MESTRING! Postadresse: Postboks 84, 2341 Løten Telefon: Hjemmeside: E-post: post@hedmark-revisjon.no Org.nr: MVA

20 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG BESTILLING FRA KONTROLLUTVALGET FORMÅL MED EN FORVALTNINGSREVISJON DEFINISJONER GJELDENDE REGELVERK HØY LÆRER- OG LEDERKOMPETANSE GODT LÆRINGSMILJØ GODE SYSTEMER FOR LOKALT ARBEID MED Læreplaner Vurderingspraksis TJENESTETILBUDET FOR ELEVER I STANGE KOMMUNE SKOLER OG TILSTANDSRAPPORT ELEVUNDERSØKELSEN UNNTAK FRA NASJONALE PRØVER I LESING OG REGNING HIPPT HEDMARKEN INTERKOMMUNALE PSYKOLOGISK-PEDAGOGISKE TJENESTE KOSTRA-DATA OG SPESIALUNDERVISNING LÆRERTETTHET KONTRA GRUPPESTØRRELSE REVISORS VURDERING OG FORSLAG TIL PROBLEMSTILLINGER RISIKO OG VESENTLIGHET AKTUALITET OG NYTTEVERDI PROBLEMSTILLINGER Forslag Forslag KILDER FOR REVISJONSKRITERIER AVGRENSNINGER OG METODE Avgrensninger Metode for datainnsamling ORGANISERING OG ANSVAR Forsidebilde: Image Man Standing Out From The Crowd courtesy of jscreationzs at FreeDigitalPhotos.net. 2

21 1 Bakgrunn og bestilling fra kontrollutvalget I henhold til kommunelovens 77 fjerde ledd skal kontrollutvalget påse at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen / fylkeskommunen. Torsdag 22. juni 2017 avholdt kontrollutvalget i Stange møte i Stange rådhus. Det ble fattet enstemmig vedtak i sak 28/2017 om at Hedmark Revisjon IKS skulle utarbeide en prosjektplan for et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor temaet «Tidlig innsats og spesialundervisning», jf. vedtakets punkt 2: 2) Hedmark Revisjon IKS får i oppdrag å utarbeide en prosjektplan for et revisjonsprosjekt innenfor temaet «Tidlig innsats og spesialundervisning». Bakgrunnen for bestilling er at andel elever med spesialundervisning er nærmere tre ganger høyere på ungdomsskolen enn på de laveste trinnene og kommunens målsetting/ønske om å sette inn innsatsen tidligere i skoleløpet. Aktuelle spørsmål kan være: Hvordan arbeides det med å vri spesialpedagogisk innsats fra ungdomsskolen til lavere skoletrinn, og i hvilken grad lykkes man? 2 Formål med en forvaltningsrevisjon Formålet med en forvaltningsrevisjon vil være å finne ut av om Stange kommune når sine målsettinger med å redusere andelen elever med behov for spesialundervisning gjennom tidlig innsats og forsterking. Vi har valgt å legge opp til to ulike retninger som vi mener vil være mest hensiktsmessig å adskille i hvert sitt prosjektforslag. Vi har derfor lagt opp til individuelle timebudsjetter for hver problemstilling. 3 Definisjoner Tilpasset opplæring: Alle elever skal ha tilpasset opplæring innenfor skolens ordinære opplæringstilbud. Dette gjelder også de som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Tilpasset opplæring er opplæring som utøves opp mot den enkelte elevs evner og behov med hensyn til å oppnå de målsetninger som er satt i læreplanen LK06 (også kalt kunnskapsløftet). Utdanningsdirektoratet skriver at tilpasset opplæring er nærliggende to grunnleggende prinsipper for skolen; «likeverdsprinsippet» og «prinsippet om inkludering». Likeverdsprinsippet: Likeverdsprinsippet bygger på et prinsipp om at alle elever skal ha likeverdige muligheter, men som tar hensyn til at elevene er ulike. Opplæringen må derfor ha stort rom for tilpasning. Alle elever skal bli møtt med utfordringer de kan strekke seg etter, og ingen elever skal utelukkes fra fellesskapet på grunn av forutsetninger, interesser, talent, kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn. Prinsippet om inkludering: Prinsippet om inkludering omhandler at alle barn og unge med ulik bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal møtes med tillit og respekt på skolen. Den inkluderende skolen skal ha respekt for menneskerettighetene og menneskers likeverd, slik det er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. Skolen skal aktivt ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov i organisering, innhold og pedagogikk. Elevene skal oppleve gode læringsmiljøer hvor det faglige og sosiale fellesskapet er utviklende og godt. Spesialundervisning: Spesialundervisning er et undervisningsopplegg som avviker fra ordinær opplæring. Grunnlaget for spesialundervisning bestemmes av elevens behov gjennom en vurdering av om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Hvis eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor 3

22 det ordinære tilbudet, kan eleven ha rett til utredning for og tilbud av spesialundervisning. Elevens rettigheter er forankret i opplæringsloven. Tidlig innsats: Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for en elev med en gang det er behov for det, når som helst i skoleløpet. Skolene har plikt til å tilrettelegge i form av tidlig innsats for elever på årstrinn i fagene norsk eller samisk og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Formålet er å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning på tvers av fag. 4 Gjeldende regelverk Elevens rett til tilpasset opplæring er nedfelt i opplæringslovens 1-3. Her fremgår det at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder for all opplæring i skolen; både for den ordinære og for den spesialpedagogiske opplæringen. I ordinær opplæring, har ikke eleven rett til særskilt tilrettelegging, men har rett til at opplæringen blir tilpasset elevens evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for opplevelsen av økt læringsutbytte. Læreplanene i fag gir et handlingsrom for å velge tilpasset innhold og kan for eksempel gjelde: Organisering av opplæringen Valg av arbeidsmåter og metoder Variasjon i arbeidsoppgaver Bruk av lærestoff Variasjon i bruk av læringsstrategier Ulikt tempo og progresjon i opplæringen Vanskegrad i oppgaver Ulik grad av måloppnåelse Tilpasset opplæring handler blant annet om å utnytte det lokale handlingsrommet i arbeidet med læreplaner. Elevene kan nå de samme kompetansemålene på ulike måter og med ulik grad av måloppnåelse. Dersom man skal klare å tilpasse opplæringen til hver elev, må arbeidet med kompetansemål for eleven ta utgangspunkt i kjennskap til eleven. Elevenes fellesskap er også viktig, og den tilpassede opplæringen vil derfor omhandle en balansegang mellom den enkelte elevs evner og forutsetninger, og det fellesskapet som elevene er en del av. I den tilpassede opplæringen, er det viktig at man varierer mellom ulike typer arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, læremidler og organisering for å skape et læringsmiljø som ivaretar denne balansen. Med hensyn til spesialundervisning, har også de elevene med vedtak om spesialundervisning rett til å tilhøre en basisgruppe/klasse ( 8-2). I Utdanningdirektoratets veileder for spesialundervisning fremgår det at elever med vedtak om spesialundervisning primært skal ivaretas i basisgruppen, og at dersom annen organiseringsform er aktuelt, som for eksempel eneundervisning, skal dette fremgå av vedtak. Det er viktig at skolen kontinuerlig vurderer, varierer og endrer sin praksis, og tilpasser denne etter elevenes evner og forutsetninger. Det er også viktig med høy lærer- og skolelederkompetanse ( 9-1 og 10-1, 10-2, 4

23 , 10-11), godt læringsmiljø ( 9a-1 9a-5, 11-1, 11-1a, 11-2, 11-4) og gode systemer for lokalt arbeid med læreplaner, vurdering og tilbakemelding ( 9a-1 9a-5, 11-1, 11-1a, 11-2, 11-4). 4.1 Høy lærer- og lederkompetanse Høy lærer- og lederkompetanse handler ikke bare om ren faglig kunnskap, men også om det å ha kjennskap til pedagogiske verktøy og metoder, gjøre refleksjoner rundt hva som fungerer og som ikke fungerer, og det å kunne omsette det man har tilgang på av kunnskap til resultater som gir utslag i elevenes ervervelse av kunnskap. Kompetanse blir således summen av erfaringer, refleksjon, teori og praksis. Det stilles nå høyere krav til studiepoeng i basisfag. Det er imidlertid blitt innvilget en dispensasjon for de formelle kompetansekravene frem til 1. august Det er også blitt opprettet egne rektorutdanninger 1. Selv om det har vært diskusjon rundt hva økt fokus på kompetanse i parallell til et forholdsvis ensidig fokus på resultater i basisfagene egentlig medfører av gevinst, er nok de fleste enige i at utdanning både for de som skal drive opplæring og de som skal motta opplæringen er viktig. I Stangeskolen har de aller fleste i undervisningsstilling lærerkompetanse (89,7 % 2 ) det vil si at de har en utdanningsbakgrunn som lærer. Dette fremgår av Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) hos SSB og er basert på kommunens egne registreringer. Det fremgår videre at 3,8 % har universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning, og at 6,5 % har videregående utdanning eller lavere. Prosentandelene her kan påvirkes av for eksempel morsmålslærere uten formell pedagogisk kompetanse. I følge Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), som skolelederne rapporterer i, var det rundt 98,6 % av lærerne ved ungdomsskolene som oppfylte kompetansekravene etter opplæringslovens 10-1 i skoleåret , og 98,46 % ved barneskolene. Dette gir et snitt som er høyere enn i KOSTRA-rapporteringen. Vi stiller derfor et forbehold om mulige avvik i registreringen. I Stange kommunes tilstandsrapport for Stangeskolen i 2016, vises det til at Stange kommune for skoleåret hadde 14 lærere som fullførte videreutdanning gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». For skoleåret , var det 13 lærere i videreutdanning. I tilstandsrapporten for , fremgår det at det totalt var 41 lærere som hadde deltatt i denne typen utdanning, noe som gir en total på 68 lærere. Tre skoleledere deltok i rektorutdanningen i skoleåret Det fremgår ikke hvor mange rektorer totalt som har gjennomført rektorutdanningen. 4.2 Godt læringsmiljø Læringsmiljø er definert som «de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel». Utdanningsdirektoratet skriver at det er viktig at alle elever møter et høyt ambisjonsnivå og mestringsforventninger, og at lærerne har tro på at elevene kan nå målene for opplæringen. Ambisjonene må stå til at det er realistisk å innfri kravene og forventningene. Utdanningsdirektoratet drar frem fire kjennetegn på et godt læringsmiljø: Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene 1 Ved syv offentlige høyskoler og universiteter, men også BI tilbyr skolelederutdanning. 2 Andel i følge KOSTRA-tabell D1. Konsern Grunnskoleopplæring nøkkeltall. Resterende skyldes blant annet minoritetsspråklige lærere uten formell kompetanse, og enkelte vikarer. 5

24 Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene Det er fire grunnleggende premisser eller arbeidsoppgaver for læreren i arbeidet med god klasseledelse: En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablering av struktur, regler og rutiner Tydelige forventninger og motivering av elevene Elevene skal også få være aktivt med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. God klasseledelse og innsikt i læringsmiljøet i elevgruppen vil være avgjørende for å kunne få til tilpasset opplæring. 4.3 Gode systemer for lokalt arbeid med Læreplaner Det lokale arbeidet med læreplaner skal bidra til å sikre at elevene får den opplæringen som de har krav på. Det er en intensjon i LK06 at skoleeier skal tilpasse læreplanene for fag etter de lokale forholdene. Dette bidrar til at den enkelte får et stort lokalt handlingsrom for å tilpasse opplæringen etter den enkelte elev og elevgruppe. Læreplanverket består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag og timefordelingen. Dette skal styre innholdet i opplæringen. Gjennom skolebasert vurdering skal skolen jevnlig vurdere og følge opp om organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Den enkelte faglærer skal velge innhold, arbeidsmåter, progresjon og underveisvurdering som bidrar til at den enkelte elev og elevgruppe utvikler kompetanse i tråd med læreplanene. I tilstandsrapporten for grunnskolen i Stange , fremgår det at lokale læreplaner er utarbeidet og tatt i bruk ved skolene Vurderingspraksis Noen av verktøyene som enten skal eller kan benyttes i kvalitetsutviklingen og vurderingen av opplæringen er Skoleporten, ståstedsanalyse og brukerundersøkelser. Utdanningsdirektoratet har informasjon tilgjengelig på sine sider for hvordan disse kan benyttes, samt at Skoleporten har automatisk generator for ståstedsanalysedokument som kan benyttes for skoleledelse og skoleeier i analyseprosessen. Skoleporten: Skolens ledelse skal rapportere inn skolens tall til nasjonalt register som inneholder resultater fra nasjonale prøver, eksamen, standpunktkarakterer, elevundersøkelsen m.m. Skoleporten har en lukket del som skoleeier kan få tilgang til hvor ulike parametere blir kommentert med hensyn til om nåværende situasjon bør forbedres. Her fremgår også utviklingstall, slik at man kan se effekter av tiltak over tid. Ståstedsanalyse: Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy, og et hjelpemiddel for skolebasert vurdering. Hensikten med en ståstedsanalyse er å skape felles refleksjon over skolens praksis og hvilke områder skolen vil prioritere i utviklingsarbeidet. Denne kan gjerne benyttes som en del av den årlige tilstandsrapporten til skolen. 6

25 I tilstandsrapporten for grunnskolen i Stange fremgår det at Stangeskolen har et mål om å ha en felles vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. For å skape en læringsfremmende underveisvurdering, er det fire forskningsbaserte prinsipper som dras frem som sentrale og som også er omtalt i forskriften til opplæringsloven: 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Stangeskolen skal, i følge tilstandsrapporten, ha begynt å utarbeide strategier med tydelige felles kriterier for måloppnåelse og vurderinger. Arbeidet med de ovennevnte fire prinsippene omtales som vurdering for læring og er blant annet inkludert som tema i Elevundersøkelsen. Vurdering for læring omhandler å bli mer bevisst på egen vurderingspraksis, og å sette vurderingspraksisen i fokus opp mot elevens læring. Stange kommune ønsker at mål og tiltak i Stangeskolen skal være forskningsbasert. I følge Utdanningsdirektoratet, viser forskning at et godt læringsmiljø er avhengig av konstruktive tilbakemeldinger 3. Utdanningsdirektoratet viser til Siv M. Gamlem ved Høgskulen i Volda når de lister kjennetegn på en god faglig tilbakemelding. Hun har identifisert at en god faglig tilbakemelding: Tar utgangspunkt i mål for oppgave og kriterier. Tar utgangspunkt i prestasjon, mestring og forståelse. Gir informasjon som kan utvikle arbeidet og læringsprosessen. Gir hjelp til spesifikke problem. Fører til refleksjon og innsats. Brukes og fører til utvikling. Vurderinger av tilbakemeldinger er et av spørsmålene elevene gis i Elevundersøkelsen. Dataene fra Elevundersøkelsen gjengis i kap

26 5 Tjenestetilbudet for elever i Stange kommune 5.1 Skoler og tilstandsrapport 2016 Stange kommune har ni kommunale barneskoler/oppvekstsenter og tre kommunale ungdomsskoler. I tillegg, ligger Steinerskolen i Ottestad. Ved starten av skoleåret , var det i følge Stangeskolens tilstandsrapport elever totalt i de kommunale skolene av disse elevene var elever ved barneskolene, og 636 var elever ved ungdomsskolene. Stange kommune har også rundt 11 % av bosatte grunnskoleelever i private skoler (Steinerskolen, Hedemarken friskole og Hamar Montessoriskole). Dette utgjør rundt 245 elever. Ved inngangen til skoleåret , var det totalt 223 lærere fordelt på 187 årsverk til undervisningspersonale i de kommunale skolene (basert på data fra Grunnskolens Informasjonssystem GSI). Stange kommune har en strategisk skoleplan liggende ute for Av Stange kommunes nettsider fremgår det at en ny strategisk skoleplan skulle ligge klar fra og med Vi har ikke funnet noen ny strategisk skoleplan, og legger derfor strategisk skoleplan for til grunn med hensyn til målsettinger. I skoleplanen fremgår det at Stange kommune tidligere har hatt utfordringer med at enkelte skoler har hatt forholdsvis høye andeler elever med spesialundervisning, og at dette krever høy spesialpedagogisk kompetanse. Det fremgår at Stange kommune i perioden for strategien skal sette inn tiltak for å redusere behovet for spesialundervisning og for å minske forskjellen mellom skolene, samt sette fokus på kvaliteten på innholdet i spesialundervisningen. Skolene har etterlyst veiledning fra HIPPT med hensyn til den kompetansen de besitter. En av målsettingene har vært at læringsresultatene til elever med spesialundervisning skal vise progresjon, og at behovet for spesialundervisning skal gå ned. Dette skal det bli jobbet med gjennom fokus på tidlig innsats, systemrettet arbeid fra HIPPT, god organisering og alternative læringsarenaer med praktisk tilnærming. I den strategiske skoleplanen fremgår det at den tidlige innsatsen skal gjennomføres så tidlig som mulig i opplæringsløpet så snart problemet avdekkes. Det blir vist til at Stange kommune har en plan for å bedre overgangen mellom barnehage og skole, men at det er variasjon med hensyn til hvordan planen brukes. Det vises til at det bør være felles planer for overganger, og at det må være et mål at elever er ferdig utredet før de kommer i ungdomsskolen (selv om dette ikke fremgår av dokumentets målstruktur). Stangeskolen har arbeidet en del med å sikre like praksiser. Enkeltvedtak om spesialundervisning blir fattet ved sektor for oppvekst slik at ikke vurderingene ligger til hver enkelt rektor. De sakkyndige vurderingene blir gjennomført av HIPPT. HIPPT stiller krav til hva som skal ha blitt utprøvd ved skolen før de gjennomfører en sakkyndig vurdering slik at det skal i utgangspunktet være sikret en forholdsvis lik praksis ved henvisning til PPtjenesten. I orientering til kontrollutvalget i Stange kommune, opplyste kommunalsjef for oppvekst at det likevel kan være at enkelte skoler melder fra uten å ha forsøkt alle muligheter, og at det kan være en risiko for at fremmedspråklige som i utgangspunktet har språkproblemer og ikke læringsutfordringer, blir henvist til HIPPT. I møte med kommunalsjef, ble det også nevnt at vurderingspraksisene i HIPPT ikke nødvendigvis er like. Alle kommunene i Hamarregionen samarbeider om et opplegg for ekstern skolevurdering. Dette opplegget er bygget på en mal fra Utdanningsdirektoratet. Skolene skal innhente data, og lage en ståstedsanalyse for nåsituasjonen ved skolen. Etter at ståstedsanalysen foreligger, skal det gjennomføres en ekstern skolevurdering elever i kommunale og private grunnskoler (hentet fra Tabell: 06806: D1. Konsern Grunnskole grunnlagsdata (K)) 8

27 Ved slik vurdering, velger skolen som skal vurderes ut et tema som de har som fokusområde. Representanter fra skoler i andre kommuner er med og observerer skolens praksis på område og kommer avslutningsvis med sin vurdering av hvordan de opplever at skolens praksis fungerer. Utfordringene i Stangeskolen er forholdsvis like som de nasjonale utfordringene, som for eksempel at man ser at en større andel av elevene som har behov for spesialundervisning er gutter. Det samme gjelder hvem man ser at når opp til de øvre nivåene på nasjonale prøver, og at det er en tydelig kjønnsdeling, hvor jenter ser ut til å gjøre det bedre faglig enn guttene. I Stangeskolen er imidlertid også dette noe varierende fra skole til skole, og noen skoler ser motsatte resultater. 5.2 Elevundersøkelsen Hvert år gjennomføres Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen har flere temaer. Med hensyn til det som er viktig innenfor tilpasset opplæring, finner vi at de temaene i undersøkelsen som her er mest relevant, er: Trivsel Støtte fra lærerne Faglige utfordringer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Her inngår elevenes vurdering av hvordan de opplever at lærerne bryr seg om elever, tror på elevene, om elevene opplever at lærerne hjelper med oppgaver hvis elevene har problemer, og om lærerne hjelper til for at elevene skal forstå hva man skal lære. Det inkluderer også: om elevene opplever at lærerne forklarer mål på en forståelig måte, om lærerne forklarer hva som skal vektlegges når skolearbeidet vurderes, om lærerne forteller elevene hva som er bra med arbeidet elevene gjør, om lærerne snakker med elevene om hva som bør gjøres for å bli bedre i fagene, hvor ofte elevene får tilbakemeldinger som kan benyttes til forbedring i fagene, om elevene får være med og foreslå hva som skal vektlegges ved vurdering, om elevene får være med og vurdere skolearbeidet, og om lærerne hjelper til med å få elevene til å tenke gjennom hvordan elevene kan utvikle seg i fagene. Scoreverdiene i Elevundersøkelsen går fra 1 til 5, hvor 5 er best score. Vi har sett nærmere på Elevundersøkelsen for skoleåret På Skoleporten er det en av skolene i Stange som har resultatene unntatt fra offentlighet. Dette skyldes at antallet besvarelser er få, som oftest som følge av at skolen er liten. I de tilfeller, kan det være enklere å finne frem til hvem som har svart hva. Derfor unntas resultatene fra offentlighet. Vi har satt opp en oversikt over hvordan skolene scorer mot hverandre på utvalgte kategorier opp mot gjennomsnittet i Stange. Følgende modell viser hvordan barneskolenes resultater i Elevundersøkelsen var innenfor trivsel, faglig utfordring, elevdemokrati og medvirkning og læringskultur: 9

28 Trivsel Faglig utfordring Elevdemokrati og medvirkning Læringskultur Åsbygda skole Vallset skole Tangen skole Stange skole Solvin skole Hoberg skole Breidablikkskole Arstad skole Stange totalt 7. trinn 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 1 Basert på resultater fra Elevundersøkelsen i Skoleporten Man ser at gjennomsnittverdiene er forholdsvis høye, både for Stangeskolen samlet og for hver enkelt skole. Det er ikke på mange områder at skolene skiller seg ut, men Tangen skole ligger noe lavere på trivsel enn de øvrige, og Åsbygda, Tangen, Stange og Arstad skoler er noe lavere på elevdemokrati og medvirkning enn de øvrige gjennomsnittene innenfor andre kategorier. I den påfølgende fremstillingen, vises barneskolenes resultater innenfor vurdering for læring, støtte fra lærerne og mestring: Vurdering for læring Støtte fra lærerne Mestring 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Åsbygda skole Vallset skole Tangen skole Stange skole Solvin skole Hoberg skole Breidablikkskole Arstad skole Stange totalt 7. trinn Figur 2 Basert på resultater fra Elevundersøkelsen i Skoleporten Gjennomsnitt for barneskolene er også her forholdsvis høyt. Det som kan nevnes er at Arstad skole ligger noe lavere enn de øvrige barneskolene innenfor vurdering for læring, og at Åsbygda skole ligger litt lavere innenfor kategorien mestring, selv om det ikke er snakk om mye lavere enn de øvrige barneskolene. I det følgende, viser vi tabeller, med de samme kategoriene som over, for ungdomsskolene i Stange: 10

29 Trivsel Faglig utfordring Elevdemokrati og medvirkning Læringskultur Stange ungdomsskole Romedal ungdomsskole Ottestad ungdomsskole Stange totalt 10. trinn 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 3 Basert på resultater fra Elevundersøkelsen i Skoleporten Innenfor elevdemokrati og medvirkning ligger ungdomsskolene lavere enn barneskolene, men dette er også en kategori hvor barneskolene lå noe lavere enn for øvrige kategorier. Med unntak av denne kategorien, er resultatene generelt sett gode, selv om Romedal ungdomsskole ligger noe under innenfor læringskultur, og Stange ungdomsskole ligger noe under innenfor trivsel. Det er likevel ikke snakk om lave scoreverdier. Vurdering for læring Støtte fra lærerne Mestring Stange ungdomsskole Romedal ungdomsskole Ottestad ungdomsskole Stange totalt 10. trinn 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 4 Basert på resultater fra Elevundersøkelsen i Skoleporten Ungdomsskolene scorer jevnt over mye lavere på vurdering for læring enn i barneskolen, mens de øvrige kategoriene har forholdsvis gode scoreverdier. Dataene vi viser til er hentet ut under samlekategorier. I Elevundersøkelsen, blir elevene stilt flere spørsmål innenfor samme kategori. Det er derfor viktig å huske på at verdiene som det er vist til er et snitt av flere spørsmål, og at der hvor gjennomsnittsverdiene ligger noe lavere enn de øvrige vil det være en del svar som trekker gjennomsnittet ned. Scoreverdier nærmere 3,0 vil derfor kunne indikere at man ikke treffer alle elevene med virkemidler og tiltak innenfor kategoriområdet. Det er viktig å ta forbehold om at de avvikene hvor elever opplever at de absolutt ikke får den støtten de kan ha behov for fort forsvinner i slike undersøkelser. 5.3 Unntak fra nasjonale prøver i lesing og regning Av definisjonene i kapittel 3, fremgår det en definisjon av tidlig innsats i norsk og matematikk som omhandler å tilrettelegge tidlig for elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning med formålet å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning på tvers av fag. Det kan derfor være interessant å se på Stangeskolenes resultater på de nasjonale prøvene i lesing og regning. Det skal for øvrig nevnes at elever med 11

30 vedtak om spesialundervisning kan unntas deltakelse på de nasjonale prøvene, og at den tidlige innsatsen omtalt i lovverket gjelder for trinn, mens de nasjonale prøvene kun inkluderer elever på 5. og 8. trinn. I møte med kommunalsjef for oppvekst i Stange kommune, er vi blitt fortalt at hver skole selv vurderer om en elev med spesialundervisning skal unntas fra de nasjonale prøvene eller ikke. Dersom en elev med vedtak om spesialundervisning skal delta på de nasjonale prøvene, skal eleven som hovedregel ha et utbytte av å delta. Det kan derfor være risiko for ulik praksis med hensyn til om elever med spesialundervisning deltar eller ikke. Deltakelsen vil nødvendigvis også være saksavhengig. 5.4 HIPPT Hedmarken Interkommunale Psykologisk-Pedagogiske Tjeneste Alle kommuner er pålagt, etter opplæringsloven, å ha en psykologisk-pedagogisk tjeneste (PPT). PPT kan enten organiseres som en kommunal tjeneste, eller organiseres i samarbeid med andre kommuner, eventuelt med fylkeskommunen. Stange er med i et samarbeid med Løten, Hamar og Hedmark fylkeskommune om PPT. Per var det ansatt 18 rådgivere ved HIPPT, samt en leder og en merkantilt ansatt. I årsmeldingen for 2016, fremgår det at de aller fleste rådgiverstillingene er besatt med personer med utdanning på master-, hovedfag-, embedseksamensnivå eller høyere, innenfor pedagogikk, spesialpedagogikk eller psykologi. HIPPT er organisert med team som skal dekke de ulike fasene som barn og voksne med behov for tilrettelegging er i. Relevant team for denne forundersøkelsen, er HIPPTs barneskole- og ungdomsskoleteam. PPT skal drive et todelt arbeid; systematisk og individrettet. Det systematiske arbeidet omhandler planarbeid og bistand ut mot barnehager og skoler på gruppe- og klasseledelse. Innenfor dette ligger fokus på støttende relasjoner mellom lærer-elev eller voksen-barn, struktur og regler, læringskultur, og motivasjon og forventninger. PPTs systemrettede arbeid skal i følge Meld.St. 18 ( ) Læring og fellesskap, føre til at den ordinære undervisningen i større grad tilpasses den enkelte elev slik at antallet sakkyndige vurderinger kan reduseres. Likevel, skal ikke dette endre selve vurderingsforholdene i saksbehandlingen. Hvis eleven har rett til spesialundervisning, skal eleven få dekket denne retten gjennom at det fattes enkeltvedtak. Det individrettede arbeidet omhandler saksbehandling av henvisninger fra skolene hvor skolene ønsker å få utredet om elever ved skolen har behov ekstra oppfølging og tilrettelegging for å kunne få et forsvarlig opplæringstilbud ved skolen. HIPPT ønsker en vridning av henvendelser fra individsaker til systemsaker, men opplevde en økning i individsaker fra 2015, mens antallet systemsaker er stabilt. I snitt, har hver rådgiver ansvar for 71 individsaker i året, og et mål om å ferdigbehandle saker innen tre måneder. De har også et mål om å gjøre avtale med fremdriftsplan eller planlagt møte innen tre uker fra saken er mottatt. HIPPT har ikke et avviksregistreringssystem for når fristene ikke nås, i følge årsmeldingen. Stange kommune har en egen side på sine hjemmesider som omhandler HIPPT. Her kan man finne informasjon om HIPPT, henvisningsskjemaer, maler til pedagogiske rapporter for barnehage, grunnskole, videregående skole og systemsaker, et kontaktskjema hvis man ønsker å sette opp et drøftingsmøte, skjema for forespørsel av sakkyndig vurdering, og hva HIPPT tilbyr av lavterskeltilbud (informasjonen er for skoleåret 2016/2017). 5.5 KOSTRA-data og spesialundervisning I følge KOSTRA-data, har Stange kommune hatt en nedgang i andel elever i grunnskolen (både kommunale og private skoler) som får spesialundervisning: 12

31 16 Andel elever som har spesialundervisning årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Figur 5 KOSTRA-tabell 06804: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) Tallene for hvor mange som har behov for spesialundervisning vil nødvendigvis variere ut i fra de elevene som hvert år er i grunnskolen. Det kan derfor være hensiktsmessig å se grafene mot antallet elever med spesialundervisning, og på endringen i antall elever på årstrinn. Antall elever på årstrinn i kommunale og private skoler Totalt årstrinn årstrinn årstrinn Figur 6 KOSTRA-tabell 06806: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - grunnlagsdata (K) Man ser av grafen at antallet elever på årstrinn er gått opp, noe som vil kunne ha utslag på andelene dersom antallet elever med spesialundervisning er forholdsvis stabilt. Dette vil da føre til at andelen går ned. Man ser også at antallet elever på trinn er gått markant ned, noe som også vil ha innvirkning på andelene dersom antallet elever med spesialundervisning forandrer seg: 13

32 Antall elever med spesialundervisning Totalt årstrinn årstrinn årstrinn Figur 7 KOSTRA-tabell 06806: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - grunnlagsdata (K) Av ovenstående graf, ser man at årsaken til at andelene elever med spesialundervisning er gått ned betraktelig i det statistiske materialet, skyldes en kombinasjon av at antallet elever med spesialundervisning totalt er gått ned (i større grad på trinn enn de øvrige trinnene), og at antallet elever i grunnskolen i Stange er synkende. I Strategisk skoleplan , ble det påpekt at Stange kommune hadde en økende andel elever med spesialundervisning siste 10 år, og at nivået lå på 8,5 % i skoleåret 2008/2009. Det blir også beskrevet at mange elever «befinner seg i en «gråsone» mellom rett til spesialundervisning og ordinær undervisning», som gir uttrykk for at Stange har hatt mange elever med spesielle behov og som krever høy spesialpedagogisk kompetanse. I planen, fremgår det at det er behov for å sette inn tiltak som kan redusere behovet for spesialundervisning, og det er vedlagt planer for hvordan man, som oftest i samarbeid med HIPPT, skal arbeide for å få ned andelene. Av statistikken over, ser man at nivået har sunket fra rundt 8 % i 2012 til 6 % i 2016 for elever på trinn. Dette skyldes en markant nedgang i andel elever med behov for spesialundervisning på trinn. Når man vender fokus over på tidlig innsats, vil det kunne være logisk å se for seg at andelene vil gå opp på trinn. Det er imidlertid ikke nødvendigvis en sammenheng mellom tidlig innsats og økt behov for spesialundervisning på de laveste trinnene fordi retten til spesialundervisning skal utløses dersom eleven ikke klarer å oppfylle mål og krav i en eller flere av læreplanene. I og med at man ikke er i stand til å oppfylle mål og krav i læreplanene, vil man heller ikke ha krav på karakterer og vurderinger i forhold til alle læreplanmålene. De målene man skal vurderes ut i fra skal fremgå av en individuell opplæringsplan. Dette innebærer at i for eksempel inntaksvurderinger, vil en elev med spesialundervisning mangle det samme vurderingsgrunnlaget som sin egen klassegruppe. Derfor er ikke tidlig innsats synonymt med at man ønsker høy andel av spesialundervisning på lave trinn mot for synkende på høyere trinn. Målene og kravene i læreplanene er høyere på de øverste trinnene i grunnskolen. Dette illustreres nok i grafen over, hvor man ser at det generelt er en forholdsvis stor økning av elever med behov for spesialundervisning på trinn, selv om andelen har sunket de siste fem årene. Det skal også legges til at de laveste trinnene inkluderer ett trinn mer enn de øvrige kategoriene, og derfor inneholder flere elever. 14

33 Sammenligner man Stange kommune med landsgjennomsnittet og nærliggende kommuner på Hedemarken, finner man at Stange kommune ligger godt under landsgjennomsnittet og to av de tre øvrige kommunene: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 2016 Landet Stange Hamar Ringsaker Løten Figur 8 Tabell: 06804: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) Dersom man sammenligner Stange kommune med de ovennevnte kategoriene, ser man at det er andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning på de øverste trinnene som har forholdt seg høyt og har kommet inn på et «normalnivå», mens Stange kommune ligger lavere enn de øvrige på de lavere trinnene i grunnskolen. Et slikt sammenligningsgrunnlag vil kunne la seg påvirke av lokale og individuelle forhold, men felles er at alle benytter de samme læreplanmålene og den samme psykologisk-pedagogiske tjenesten som leverer sakkyndig uttalelse til enhver sak: 7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Landet Stange Hamar Ringsaker Løten Figur 9 Tabell: 06804: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) 15

34 12 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Landet Stange Hamar Ringsaker Løten Figur 10 Tabell: 06804: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) 20 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Landet Stange Hamar Ringsaker Løten Figur 11 Tabell: 06804: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) En annen indikator i forbindelse med risikovurdering, er å se andelen timer til spesialundervisning av antall læretimer totalt. Dette forholdstallet gir en indikasjon på hvor mange timer til spesialundervisning som i snitt blir gitt til den andelen elever som mottar spesialundervisning. Ovenfor nevnte vi at Stange kommune har omtalt «gråsone»-områder hvor elever ligger mellom behovet for spesialundervisning og en forsterket tilpasset opplæring i normaltilbudet. Hvis man har lave andeler med elever med rett til spesialundervisning og en høy andel timer spesialundervisning av antall læretimer totalt, kan dette si noe om at det er høy innsats på de som dekkes i statistikken, men at man i mindre grad har elever med lavere spesialundervisningsinnsats og som derfor dekkes innenfor normaltilbudet. Spørsmålet da er om disse får dekket sin rett til spesialundervisning. Hvis vi ser på Stange sammenlignet med de samme kategoriene som nevnt over, får vi følgende grafer som indikerer at Stange har et jevnt snitt over siste fem år, men at annethvert år avviker fra forrige: 16

35 25 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Landet Stange Hamar Ringsaker Løten 2 per. Bev. Gjsnitt. (Stange) I og med at ingen av de øvrige grafene viser slike svingninger, kan man jo stille spørsmål ved hva som kan være årsaken til at andelen veksler mellom +/- 15 % og +/- 20 %. Man ser at Hamar kommune, og at man også på landsbasis, har en mye høyere andel timer spesialundervisning av antall læretimer totalt siste skoleår. Tar man snittet for Stange kommune (2 per. Bev gjsnitt. (Stange) i grafen over), ligger Stange kommune rundt landsgjennomsnittet. Den ovenstående drøftingen gir grunnlag for tre hypoteser: a. Enkelte elever klarer seg godt nok innenfor normalgruppen på lavere klassetrinn enn på høyere. b. Enkelte elevers problemer med mål og krav i læreplanverkene kommer tydeligere frem på de høyere trinnene enn på de lavere. c. Det er lavere sannsynlighet for at behov for spesialundervisning blir meldt inn på de lavere trinnene. Den siste hypotesen kan leses inn i konteksten av at barn på første trinn er helt nye og at det kan avkreve noe tid til observasjon og prøving før man finner ut av om barnet har behov for spesialundervisning. Dette vil nødvendigvis også ha sammenheng med spesialpedagogisk kompetanse og samarbeidet med HIPPT. 5.6 Lærertetthet kontra gruppestørrelse I debatten om effektive tiltak for tilrettelagt opplæring, forebygging av spesialundervisning og tettere oppfølging, benyttes ofte to begreper som virker identiske, men som fort kan skape misforståelser. Begrepene lærertetthet og gruppestørrelse virker begge som om de betyr hvor mange elever det går per lærer. I statistikken, er det imidlertid ulike måter å definere disse på. I KOSTRA, finner man statistikk over gjennomsnittlig gruppestørrelse. Beregningen for å komme frem til gjennomsnittlig gruppestørrelse, følger denne formelen: Dette betyr at gruppestørrelsen viser hvor mange elever som til enhver tid sitter foran en lærer innenfor timer til ordinær undervisning. Dette er imidlertid ikke det samme som å vise til hvor mange elever det går per lærer 17

36 ved skolen, noe som kan være naturlig å påpeke siden lærerne ikke bare er der for elevene i undervisningssammenheng. I KOSTRA, fremgår det at Stange kommune har gjennomsnittlig gruppestørrelse på 13,4 altså 13,4 elever per lærer i ordinær undervisning: Gj.snittlig gr.størrelse trinn trinn trinn trinn Stange 12,1 13,0 15,6 13,4 Hedmark 12,0 13,0 13,5 12,8 KOSTRA-gruppe 13 14,1 14,3 15,1 14,5 Landet uten Oslo 13,0 13,2 14,1 13,4 Oslo 16,5 15,6 16,0 16,1 Tabell 1 Tabell 06804: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) Utviklingen av den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Stange kommune fremgår av følgende grafer: Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Figur 12 Tabell 06804: D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) I tilstandsrapporten for grunnskolen i Stange , finner vi følgende tabell over lærertetthet: Nasjonalt b.trinn 13,1 13,3 13,4 13,3 13,2 Nasjonalt u. trinn 14,6 14,3 14, Kommune b. trinn 12,6 12,6 12,5 12,4 12,5 Kommune u. trinn 16,5 15,4 15,9 15,2 15,6 Arstad 15 14,8 13,9 12,9 15 Hoberg 15, ,1 14,9 14,2 Vallset 12,3 11,3 11,3 11,9 11,6 Breidablikk 12,2 12,5 12,4 11,5 12,6 Solvin 12,4 12,7 12, ,1 Åsbygda 10,7 9,8 9,2 8,8 9,9 Espa 7,6 8,1 7,1 7,2 8,2 Tangen 9,3 10,3 9,4 9,5 9,6 Stange b 12,6 12,9 14,2 13,3 12,3 Ottestad 15, , ,5 Romedal 17,7 15, ,2 17,8 Stange u 16,3 15,6 15,5 15,2 14,1 Tabell 2 Hentet fra tilstandsrapport for grunnskolen i Stange , side 7 (oppgitt kilde: Skoleporten) 18

37 I tilstandsrapporten fremgår det at lærertettheten beregnes ut fra forholdet mellom elevtimer og lærertimer, hvor det inkluderes spesialundervisning, særskilt språkopplæring og andre timer som tildeles på grunn av individuelle elevrettigheter. Det blir vist til at den reelle gruppestørrelsen derfor vil være adskillig høyere. Av tabellen kan vi lese av at Stange kommunes gjennomsnitt for barnetrinnene (12,5) ligger under det nasjonale gjennomsnittet for barnetrinnene (13,2). Likevel, som det også vises til i tilstandsrapporten, er det store variasjoner mellom skolene. Arstad (15) og Hoberg (14,2) ligger over landsgjennomsnittet og Breidablikk (12,6) ligger over Stange kommunes gjennomsnitt. På den andre siden trekker flere skoler gjennomsnittet ned, som Åsbygda (9,9), Espa (8,2) og Tangen (9,6) skoler. For ungdomstrinnene, ligger Stange kommune (15,6) over det nasjonale gjennomsnittet (14). Det er i all hovedsak Romedal ungdomsskole (17,8) som trekker opp gjennomsnittet. I og med at det er blitt en økt satsing på høyere lærertetthet på de laveste trinnene ved barneskolene (1.-4. trinn), blant annet gjennom lovkrav, vil et høyt gruppestørrelsestall for barneskoler gi indikasjoner på lavere lærertetthet på trinn ved skolene. Det finnes ingen norm for lærertetthet, og debatten omhandler kommunenes mulighet for å gjøre egne prioriteringer i bevilgningene av ressurser til skoleområdet 5. Utdanningsforbundet har uttalt at de ønsker at det skal være maks 15 elever per lærerårsverk på trinn, og maks 20 elever per lærerårsverk fra trinn. Tar vi utgangspunkt i tabellen fra tilstandsrapporten for Stangeskolen, så ser vi at Stange ligger innenfor den normen som Utdanningsforbundet ønsker fastsatt. 6 Revisors vurdering og forslag til problemstillinger 6.1 Risiko og vesentlighet I Fylkesmennenes oppsummering av tilsyn med opplærings- og barnehageområdet i 2015, omtales deres tilsyn med spesialundervisning og deres erfaring med utviklingen av regeletterlevelse i skolesektoren. I 2015, hadde Hedmark flest tilsyn av alle landets fylker, og flere kommuner hadde flere enn ett tilsyn. Fem Fylkesmenn førte egeninitiert tilsyn med kommuner på temaet spesialundervisning i I disse, fant Fylkesmennene stort sett de samme avvikene som i de nasjonale tilsynene. I tillegg, fant de at «kommunene ikke er flinke nok til å sørge for at PPT ivaretar sine oppgaver til å utarbeide sakkyndige vurderinger i samsvar med lovens krav». Hvis PPT ikke tar standpunkt til det de er pålagt i Opplæringslovens 5-3, vil dette føre til følgefeil i både enkeltvedtak og, følgelig, i individuell opplæringsplan. Det blir også nevnt at kommunene mangler innarbeidet fremgangsmåte for å avdekke brudd på opplæringslovens regler om spesialundervisning. Det er generelt sett stor risiko for at det kan forekomme brudd på kravene i saksbehandlingen for spesialundervisning. Til tross for at kravene er tydelig omtalt i lovverket, viser tilsyn med skolene at det likevel skjer en del feil på området. Siden det er bestemte lovkrav til det foranliggende arbeidet, vil eventuelle tidlige feil i saksbehandlingen medføre følgefeil for senere saksbehandling. Sluttresultatet av eventuelle feil, kan medføre at eleven ikke får den opplæringen som eleven har krav på, og dermed heller ikke får tilstrekkelig og tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Siden disse elevene generelt regnes som svakere enn øvrige elever, er disse elevene også ekstra sårbare. Alle elever har rett til å få utvikle seg i henhold til sine egne evner, og det er derfor viktig at skoleeier påser at gruppen får dekket de rettighetene de har krav på

38 Stange kommune har tidligere omtalt at de har hatt en del elever som har vært i en «gråsone» mellom spesialundervisning og undervisning i normalklassen. Stange kommune har hatt et fokus på å få ned en høy prosentandel elever med behov for spesialundervisning. Man ser at andelene er gått ned, noe Stange kommune også omtaler som et positivt funn i tilstandsrapporten for Stangeskolen Når andelene totalt sett går ned, er det større risiko for at enda flere elever befinner seg i «gråsonen», og at enkelte elever ikke får spesialundervisningen som de kan ha krav på. Det reiser også et spørsmål om man klarer å ivareta disse elevene med tilrettelagt opplæring innenfor ordinærtilbudet, og hva slags vurderinger som legges til grunn før man ber om sakkyndig vurdering. Man ser også at ungdomsskolene generelt har høyere andeler elever med behov for spesialundervisning enn i barneskolene. Det kan være naturlige årsaker til dette, som for eksempel at de faglige kravene er blitt høyere. På den andre siden, har Stange kommune uttalt at de ønsker at elever som starter på ungdomsskolen skal være ferdig utredet dersom det er sannsynlig at de vil ha behov for spesialundervisning, og at dette skal gjennomføres gjennom å se behov for og signaler om tidlig innsats der hvor elever viser tegn på lærevansker og utfordringer. Det har kommet mange føringer som omhandler fortetting og innsats på lavere nivåer i barneskolen, noe som kan gi utslag i statistikken over hvor mange som har behov for spesialundervisning. På den andre siden, kan dette være utfordrende med hensyn til overganger hvor gruppestørrelsene øker samtidig som sosiale nettverk endres og faglig press blir større. Stange kommunes skoler er av varierende størrelse med varierende andeler elever med spesialundervisning. Mindre skoler kan både ha større utfordringer med hensyn til tilpasset opplæring og med hensyn til å ivareta elever innenfor ordinærtilbudet underforstått at man kanskje melder fra tidlig for å synliggjøre behov for ressurser. Selv om slike strategier ikke nødvendigvis utspiller seg bevisst, er det imidlertid en risiko for at elever ikke får den spesialundervisningen som de kan ha krav på, og det kan være risiko for at elever kunne ha blitt ivaretatt innenfor ordinærtilbudet med tilpasset opplæring og tidlig nok innsats som for eksempel gjenspeilet i lærertetthet og gruppestørrelse på lavere trinn. 6.2 Aktualitet og nytteverdi Alle norske kommuner skal følge lov- og regelverk. Innenfor dette temaet er lov- og regelverket i all hovedsak opplæringsloven med forskrift og forarbeider. Dette er viktig både overfor kommunens innbyggere, med hensyn til kommunens omdømme og med hensyn til eventuelle nasjonale tilsyn. Når det gjelder tilpasset opplæring, er dette noe alle elever har rett på uavhengig av om man ikke har behov for eller har behov for spesialundervisning. En forvaltningsrevisjon kan gå inn på hvordan skolene fokuserer på tilpasset opplæring generelt sett, og ikke bare for de som grenser til rett om spesialundervisning. En forvaltningsrevisjon kan også følge opp Fylkesmennenes betraktninger om at kommunene generelt sett har svak oppfølging av PPTs sakkyndige vurderinger og at disse følger lovkravene for sakkyndig vurdering. I tillegg, kan en forvaltningsrevisjon se på organisering av spesialundervisningen, om den gjennomføres i ordinær klasse, mindre grupper eller alene, eller i hvor stor grad man på et tidlig tidspunkt klarer å rette den tidlige innsatsen tidlig nok til å forhindre og redusere behov for spesialundervisning senere i grunnskolen. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt på temaet kan være nyttig for å undersøke forholdene i Stangeskolen og for å avdekke forbedringspotensial, i tråd med utfordringer som Stange kommune allerede har vist til i tilstandsrapporten for Stangeskolen

39 6.3 Problemstillinger Følgende to forslag til problemstillinger er utformet ut i fra at de har to ulike fokus som kan besvares med ulike metoder. I forslag 1, ha vi valgt et fokus på om skolen generelt sett treffer enkeltelever med tilpasset opplæring, men med vekt på de elevene som oppleves som faglig svake og faglig sterke. En forvaltningsrevisjon med et slikt fokus vil omhandle evalueringer fra ansatte som arbeider med elevene, og det vil være aktuelt å benytte anonym spørreundersøkelse og intervjuer (ev. gruppeintervjuer) for å innhente data til å besvare problemstillingen. I forslag 2, har vi valgt å rette fokuset mot det mer systemorienterte. For å besvare en slik problemstilling, vil det være naturlig å gjennomføre dokumentanalyser og intervjuer med lærere samt spesialpedagogisk personale. Det vil være naturlig å gjennomføre undersøkelse av elevmapper i dette forslaget til forvaltningsrevisjonsprosjekt Forslag 1 Formålet med en forvaltningsrevisjon vil være å finne ut av om ansatte i Stangeskolen opplever at de klarer å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Problemstilling i forslag 1 er: I hvilken grad klarer Stangeskolen å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev i, særskilt overfor de som har størst utfordringer, men også de som kan trenge ekstra utfordringer? I hvilken grad ivaretas elever med vedtak om spesialundervisning i ordinær klasse? Forslag 2 Formålet med en forvaltningsrevisjon vil være å finne ut i hvilken grad Stangeskolen setter inn tiltak så tidlig som mulig. Problemstilling i forslag 2 er: I hvilken grad iverksetter Stangeskolen tiltak så tidlig som mulig i de tilfeller hvor elever viser signaler på at man har ekstra behov for faglig og sosial oppfølging? I hvilken grad følger Stange kommune opp skolenes vurderingspraksis før det meldes om sakkyndig vurdering til HIPPT? I hvilken grad følger Stange kommune opp HIPPT at HIPPTs sakkyndige vurderinger følger lovkravene for sakkyndig vurdering? 6.4 Kilder for revisjonskriterier Revisjonskriterier skal begrunnes i/utledes av autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak/mål/føringer, administrative retningslinjer/mål/føringer, statlige føringer/veiledere, andre myndigheters praksis, teori og reelle hensyn som vurderinger av hva som er rimelig/ formålstjenlig/effektivt. 21

40 Revisjonskriteriene utledes med utgangspunkt i problemstillingene og danner grunnlaget for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være på området, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. I dette prosjektet vil det være aktuelt å utlede revisjonskriterier fra følgende kilder: Opplæringsloven Utdanningsdirektoratets beskrivelser av god praksis Oversikten er ikke uttømmende og endringer kan oppstå. Detaljerte revisjonskriterier vil bli utledet i første fase av prosjektet. 6.5 Avgrensninger og metode Avgrensninger Det vil være naturlig å avgrense problemstillingene ved de av elevene som er blitt utredet for behov om spesialundervisning, men som det er vurdert at skal få sitt undervisningstilbud gjennom den ordinære undervisningen. I en spørreundersøkelse, kan man likevel samle inn vurderinger fra ansatte i skolene som omhandler om man opplever at skolen tilpasser opplæringen i tilstrekkelig grad, og om man opplever at man klarer å motivere henholdsvis de elevene som er ansett som faglig svake og sterke opp mot målene i læreplanverket Metode for datainnsamling Det er problemstillingene som bør danne grunnlaget for valg av metode for datainnsamlingen. Valg av metodisk tilnærming handler om å ta stilling til en rekke sentrale spørsmål som for eksempel; Hvilke data trenger vi for å besvare problemstillingene? Hvilke data er tilgjengelige? Hvilke data har vi behov for å samle inn? Hvilke egenskaper har de innsamlede dataene? Hva er tilstrekkelig datainnsamling? Hvordan skal data analyseres? Hvilke tolkninger har vi behov for å gjennomføre? Ut fra de problemstillingene som ble presentert i kapittel 6.3, anses det relevant å innhente data gjennom dokumentstudier og intervjuer i denne forvaltningsrevisjonen. Det kan også vurderes en spørreundersøkelse ut mot skolenes lærerstab, med tanke på å kartlegge om lærerne har opplevd at elever som de ser burde ha ekstra oppfølging ikke får den hjelpen de har rett til Dokumentstudier Forvaltningsrevisjonsprosjektet vil blant annet omfatte gjennomgang og vurdering av relevante dokumenter, som i denne sammenheng kan være: Kommunale måldokumenter Skolenes egenvurdering/analyse Sosialpedagogiske planverk Elevmapper 22

41 Ovenstående er ikke uttømmende og vil bli supplert i løpet av prosjektet Intervjuer I forslag 1, er det planlagt å gjennomføre inntil 9 intervjuer i forvaltningsrevisjonen. I forslag 2, er det planlagt å gjennomføre inntil 12 intervjuer. Det vil bli gjennomført intervjuer med respondenter på ledernivå og ansatte fra aktuelle enheter / skoler. I forkant av intervjuer, vil det bli utarbeidet intervjuguide(r). Referat fra intervjuene vil bli verifisert av den enkelte respondent, og intervjuguider vil følge rapporten som vedlegg. Aktuelle respondenter kan være: Respondenter fra fag-/stab- og serviceenheter (ledere og ansatte) Respondenter fra grunnskolen Respondenter fra HIPPT Spørreundersøkelse For begge forslagene vil det være aktuelt å gjennomføre en spørreundersøkelse ut mot samtlige ansatte i undervisningspersonalet ved hver enkelt skole i Stange. En slik undersøkelse vil kunne gi et bilde av i hvor stor grad de som jobber tettest på problemstillingen opplever at Stangeskolen lykkes med tilpasset opplæring Verifisering av innhentede data Innhentede data vil bli verifisert. Data innhentet ved intervjuer, vil bli verifisert av intervjupersonene. Data innhentet ved dokumentstudier vil bli verifisert av Stange kommune. Prosjektet gjennomføres i samsvar med Norges kommunerevisorforbund sin standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 7 Organisering og ansvar Begge forslagene antas å kunne gjennomføres innenfor en ramme på 350 timer, og er planlagt gjennomført av forvaltningsrevisor Magnus Michaelsen i samarbeid med oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Jo Erik Skjeggestad. Det tas forbehold om annen sammensetning av prosjektgruppen. Prosjektet starter opp i januar Endelig rapport er planlagt ferdigstilt for behandling i kontrollutvalget i juni

42 SAK NR. 57/2017 Stange kommune REFERATSAKER Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Saksprotokoll kommunestyrets sak 87/17, sak: Revisjonsrapport selskapskontroll: Sirkula IKS anbudsprosess og kontraktsoppfølging (kommunestyrets møte ) 2. Rundskriv I-4/2017 (Om helse- og omsorgstjenestelovgivningens anvendelse ved lavterskeltilbud særlig om krav til dokumentasjon og diagnostisering) 3. Stillingsstørrelsene øker i kommunal sektor (KS-artikkel, publisert 22/9-17) 4. Store forskjeller i kommunenes byggesaksgebyrer (artikkel NTB) 5. Diverse avisartikler 6. Neste møte: Tidspunkt/saksliste Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Muntlig orientering FORSLAG TIL VEDTAK: Referatsakene tas til orientering. 1

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54