Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi"

Britt Petersen
8 år siden
Visninger:

1 Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi Innhold: Ansvarsområde vei styring og organisering Økonomi - KOSTRA + nye økonomiske analyser Prioritering av standard Driftskontrakter

styring og organisering Økonomi - KOSTRA + nye

2 Ansvarsområde vei styring og organisering De viktigste elementene som skal driftes og vedlikeholdes innenfor veibudsjettet Element Enhet Mengde 2007 Mengde 2012 Merknad Kjørevei Km NVDB (KOSTRA) Gang- og sykkelvei Km ca Fortau Km Torg og plasser m Arealer med snøsmelteanlegg Brygger med tredekker m Bruparken, Grønland, Strømsø torg m Med kommunalt ansvar Brukonstruksjoner Stk Nye:Elveparken/Ypsilon Bekkeinntak/flomløp Stk Krever mye drift Trapper Stk Bommer/sperrer Stk Ca Avfallsbeholdere Stk Totalt VNI Lehus kommunale veier Stk Gatelyspunkter Stk Humper og bussputer Stk 710 Sluk Stk Tømming/spyling

Grønland, Strømsø torg m 2 5000 13870 Med kommunalt ansvar Brukonstruksjoner Stk 32 34 Nye:Elveparken/Ypsilon Bekkeinntak/flomløp Stk 118 122 Krever mye drift Trapper Stk 17 22

3 Status : Driftsbudsjett forfordelt på hovedaktiviteter ansvar Vei (2012) Kostra-funksjonene 3331, 3341, 3351 Drift og (vedlikehold) av vei- og trafikkarealer Byrenovasjon fellesordning VNI Veilys og diverse elektroanlegg inkl. energi Snøsmelteanlegg inkl. energi (fjernvarme) Fontener, drift og vedlikehold Adm.kost, inkl. torg- og graveforvaltning Spesielle tiltak, tilskudd, arrangement Drift av Spiralen herunder tilsyn og vakt Oppmerking og trafikksignalanlegg Inntekter fra gebyr og arealleie Sum veiforvaltning alle aktiviteter 25,4 mill Inklusiv vinterdrift turveier 2,2 mill 8,4 mill 550 søppelstativ, 50 % langs vei 2,0 mill Økende areal 1,1 mill 8,8 mill Inkl. konsulentbruk 1,2 mill Overvåking, Elvefest, WC ski 0,7 mill 1,2 mill - 2,9 mill 48,1 mill Netto utgift

torg- og graveforvaltning Spesielle tiltak, tilskudd, arrangement Drift av Spiralen herunder tilsyn og vakt Oppmerking og trafikksignalanlegg Inntekter fra gebyr og arealleie Sum veiforvaltning

4 Ansvarsområde vei - styring og organisering Veiavd. hos VNI er en ren forvalter og bestilleravdeling All tjenesteproduksjon leveres fra private etter anbudskonkurranser 7 hovedkontrakter > 1mill + en rekke serviceavtaler 3 stk drift/vedlikehold av veier Veilys, Byrenovasjon, Veioppmerking, Asfaltering Systematisk tilstandsregistrering veinett/objekter Henvendelser fra publikum gjennom feilmeldingstjenesten, facebook og annet pr år

anbudskonkurranser 7 hovedkontrakter > 1mill + en rekke serviceavtaler 3 stk drift/vedlikehold av veier Veilys,

5 KOSTRA AgendaKaupang s analyse 2012 konkluderer: Det kan se ut til at det skulle være mulig å redusere utgiftene. Drammen kommune har få meter vei pr innbygger. Beregnet teoretisk innsparingspotensial på grunnlag av analysen indikerer muligheter for innsparing på 32 mill kr. Dette potensialet må halveres pga avskrivningene

Beregnet teoretisk innsparingspotensial på grunnlag av analysen indikerer muligheter

6 Egen analyse om økonomi - sammenligninger med utgangspunkt i KOSTRA-analyser AgendaKaupang overser for eksempel følgende forhold: Klimatiske forhold som påvirker den største enkeltposten vinterdrift og beredskap. Lengde på gang- og sykkelveier inngår ikke i det veinettet som benyttes i KOSTRA kun lengde kjørevei. Andel fortau, uterom, torg og plasser i forhold til veinett blir ikke hensyntatt. Fordeling mellom grusveier og veier med asfalt. Parkering inngår i KOSTRA s samferdselsrapportering. Ulik organisering og rapportering i kommunene. I hvilken grad den enkelte kommune fører reasfaltering i driftseller investeringsregnskapet. Hvor stor andel av veinettet som har belysning

Andel fortau, uterom, torg og plasser i forhold til veinett blir ikke hensyntatt. Fordeling mellom grusveier og veier med asfalt.

7 Egen analyse om økonomi - sammenligninger med utgangspunkt i KOSTRA-analyser Administrasjonen har fått gjennomført en egen analyse av 4 kommuner: Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Kommunal vei og gate (kun kjørevei NVDB) Andel kommunale veier og gater i km med belysning 82 % 99 % 99 % 89 % Andel GS-veier som driftes i forhold til kjøreveier 13 % 30 % 25 % 27 % Driftsutgifter snøsmelteanlegg (2011) Drift av fontener? 1,2 mill?? Drift av Spiraltunnelen? 0,5-0,7 mill?? Avskrivninger i KOSTRA driftsutgifter Tabellen viser enkelte faktorer som gjør sammenligninger vanskelig KOSTRA er derfor lite egnet for direkte sammenligning

i forhold til kjøreveier 13 % 30 % 25 % 27 % Driftsutgifter snøsmelteanlegg (2011) 420 1 375 100 0 Drift av fontener? 1,2 mill?? Drift av Spiraltunnelen? 0,5-0,7 mill?

8 Egen analyse om økonomi reell sammenlikning Økonomi veidrift for vesentlige driftsoppgaver 2011 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes VINTERDRIFT * GATEVARME RENHOLD ASFALTLAPPING VEGETASJON DRENERING VEILYS SUM * Drammen hadde 4,2 mill ekstra vinterutgifter

6 564 2 890 ASFALTLAPPING 3 400 1 260 1 173 1 364 VEGETASJON 640 665 1 067 917 DRENERING 3 000 1 215 992 1 320

Kroner Økonomi 2010/2011 for vesentlige driftsoppgaver 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 2010 - kr/m veg 2011 - kr/m veg

9 Kroner Økonomi 2010/2011 for vesentlige driftsoppgaver 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, kr/m veg kr/m veg kr/pr innb Fredrikstad 51,3 56,4 340,6 Drammen 164,2 166,5 582,4 Kristiansand 152,3 138,8 628,6 Sandnes 65,6 53,7 264,

2011 - kr/pr innb Fredrikstad 51,3 56,4 340,6 Drammen 164,2 166,5

10 Høy ressursbruk i Drammen Den gjennomførte undersøkelsen bekrefter høy ressursbruk i Drammen To hovedårsaker: Veinettets sammensetning og elementer som driftes innenfor veibudsjettet ref tidligere tabell Driftsstandard i Drammen: Følger anbefalt driftsstandard for kommunale veier Bedre standard for vinterdrift enn denne (ref Hovedplan) Høyere nivå på renhold enn i denne

tidligere tabell Driftsstandard i Drammen: Følger anbefalt driftsstandard for kommunale veier

11 Prioritering av standard Følgende prioriterte områder anbefales i Hovedplan vei og trafikk: Sentrumsområdene prioriteres innenfor både drift og vedlikehold Kollektivtraseer, skoleveger og gang/sykkeltraseer prioriteres Vegnettet differensieres, slik at boligveger prioriteres lavere enn hovedveger. Vedlikehold styrkes ved at driftsstandard tilpasses på nivå med sammenliknbare kommuner Etterslep søkes tatt igjen gjennom økt satsing over investeringsbudsjettet. I de årlige økonomiplaner vil nivået på satsingsområdene avklares gjennom vedtatt drifts- og investeringsbudsjett

12 Økonomisk handlefrihet i forhold til mål Priorterte tiltaksområder 31,9 mill: Kollektivtiltak Gang/Sykkelveger Skoleveier Sentrum Sikkerhet og belysning Uprioriterte tiltaksområder 17,7 mill Ordinære kjøreveier Boligområder Sidearealer/vegetasjon Renhold utenfor sentrum 17,7 31,9 Det er her tilpasningene skjer først

Uprioriterte tiltaksområder 17,7 mill Ordinære kjøreveier Boligområder

13 Tilpasningsstrategi Endringer av standard fordelt på veityper og i sentrum Driftsområde Veinett Sentrum Merknad Boligvei bydel Hovedveinett GS-veier Drift Vedlikehold Standard vinterdrift Redusert Høy Høy Høy Kollektiv Standard Redusert Moderat Høy Høy feiing/søppeltømm Standard for vegetasjon Redusert Moderat Moderat Høy Standard for veilys Høy Redusert Høy Høy Trygghet Tilgjeng. myke trafikanter Redusert Redusert Høy Høy Trafikksikkerhet/merking Moderat Høy Høy Moderat Uteromsforvaltning Installasjoner i sentrum Fontener Moderat Reduseres Elveparken, kaier 0-toleranse i sentrum torg og plasser Høy Høy Høy Høy Vedlikehold veinett Redusert Moderat Høy Moderat

veilys Høy Redusert Høy Høy Trygghet Tilgjeng.

14 Driftskontrakter Driftskontraktene Driftskontrakt med funksjonsansvar innebærer: Entreprenøren har totalansvar for å levere et funksjonelt veinett til publikum og trafikanter med den standarden som er fastsatt i kontrakten - hele tiden og i hele kontraktsperioden. Noen viktige erfaringer med funksjonskontraktene: Svært effektiv kontraktsstyring for veidrift Stabil leveranse til publikum (standard ihht kontrakt) Klare avgrensninger i ansvarsområder Forutsigbar økonomi basert på fast betalingsplan for funksjonsoppgaver (drift) Vanskelig å ansvarliggjøre entreprenør for veitilstand pga stort etterslep Vanskelig å regulere kvalitet underveis pga sammenheng mellom priser og ansvar Entreprenøren må beregne risiko i forhold til sitt ansvar i prisene

Noen viktige erfaringer med funksjonskontraktene: Svært effektiv kontraktsstyring for veidrift Stabil leveranse til publikum (standard ihht kontrakt) Klare avgrensninger i ansvarsområder

15 Driftskontrakter Betydningen av stabilt bevilgningsnivå Kontrakt med total/funksjonsansvar er lite egnet når mengder og bevilgning varierer 120 % 115 % 110 % 105 % Mengdereguleringer vei Ressurser bevilget vei 100 % 95 % 90 %

bevilgning varierer 120 % 115 % 110 % 105 % Mengdereguleringer

16 Driftskontrakter Nye driftskontrakter Bort fra totalansvarsmodell til avregningsmodell: Baseres fortsatt på kvalitetsbeskrivelser Søkes gjort fleksibel i forhold til endringer i rammer Byggherren kan la være å bestille utførelse spare penger Mer byggherrestyring

kvalitetsbeskrivelser Søkes gjort fleksibel i forhold til endringer i

17 Oppsummering Drammen har en høy driftsstandard for vinterdrift Redusert driftsstandard kan gi mer til vedlikehold Prioritering i hovedplan for veg og trafikk gir rammer for utforming av nye drifts/vedlikeholdskontrakter Nye kontraktsformer kan gi mer fleksibel styring av varierende budsjetter Etterslepsstrategi legges fram som sak i forbindelse med økonomiplan

drifts/vedlikeholdskontrakter Nye kontraktsformer kan gi mer fleksibel styring av varierende

Like dokumenter

Hovedplan vei og trafikk 2013-2017. Orientering april 2013 Formål Innhold med drøfting av strategi Videre prosess

Hovedplan vei og trafikk 2013-2017 Orientering april 2013 Formål Innhold med drøfting av strategi Videre prosess 10.04.2013 Formål med Hovedplanen Rullering av Hovedplan fra 2007 Tilpasning til nye mål-