Hovedplan vei og trafikk Forvaltning, drift og vedlikehold av det kommunale vei-og trafikknettet

Transkript

1 Hovedplan vei og trafikk Forvaltning, drift og vedlikehold av det kommunale vei-og trafikknettet Orientering til formannskapet 16. april 2013 Formål Innhold Behandling og oppføling

2 Formål Rullering av hovedplan fra 2007 Tilpasning til nye mål- og strategier Grunnlag for oppfølging i økonomiplan for Vei- og trafikkarealer Torg og plasser Kollektivknutepunkter G/s-veger og turveger Elektriske installasjoner og fortausvarme

3 Hovedinnhold i plandokumentet Resultatvurdering av tiltak foreslått i forrige plan Status økonomi og mengder Mål og rammebetingelser Drift Status Fremtidig standard Vedlikehold Status Forfallsproblematikk Etterslep Strategier drøfting av mulige veivalg

4 Gjennomgående hovedinndeling Hovedplanen er bygget opp med et tydelig skille mellom sentrum og øvrige vei- og trafikkarealer. Sentrum

5 Tema: Resultatvurdering Hovedplan 2007 Mål for Bevare/styrke infrastrukturkapital ta igjen etterslep i løpet av år Nytt graveregime for å redusere forfallsutvikling grunnet graving i vei Høy standard i sentrum Bedre framkommelighet myke trafikanter i sentrumsområdene Trygge skoleveier Resultat Minst like stort etterslep, bedre totaloversikt over etterslepet Kontroll og ny Graveinstruks er gjennomført og fungerer ihht mål Oppnådd men prioritert på bekostning av andre oppgaver Kommunal overtagelse av fortau avvist Ny politivedtekt med kommunal myndighet vedtatt (2011/2012) Endrede driftsrutiner om vinteren har gitt forbedringer

6 Status : Driftsbudsjett forfordelt på hovedaktiviteter ansvar Vei (2012) Kostra-funksjonene 3331, 3341, 3351 Drift og (vedlikehold) av vei- og trafikkarealer Byrenovasjon fellesordning VNI Veilys og diverse elektroanlegg inkl. energi Snøsmelteanlegg inkl. energi (fjernvarme) Fontener, drift og vedlikehold Adm.kost, inkl. torg- og graveforvaltning Spesielle tiltak, tilskudd, arrangement Drift av Spiralen herunder tilsyn og vakt Oppmerking og trafikksignalanlegg Inntekter fra gebyr og arealleie Sum veiforvaltning alle aktiviteter 25,4 mill Inklusiv vinterdrift turveier 2,2 mill 8,4 mill 550 søppelstativ, 50 % langs vei 2,0 mill Økende areal 1,1 mill 8,8 mill Inkl. konsulentbruk 1,2 mill Overvåking, Elvefest, WC ski 0,7 mill 1,2 mill - 2,9 mill 48,1 mill Netto utgift

7 Kroner Status: Ressursbruk for hovedaktiviteter drift- og vedlikehold vei og trafikkarealer sammenlignet med andre 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, kr/m veg kr/m veg kr/pr innb Fredrikstad 51,3 56,4 340,6 Drammen 164,2 166,5 582,4 Kristiansand 152,3 138,8 628,6 Sandnes 65,6 53,7 264,

8 Nøkkeltall for ansvarsområdet Viser økt mengde i perioden Status: Utvikling av mengde infrastruktur Element Enhet Mengde 2007 Mengde 2012 Merknad Kjørevei Km NVDB (KOSTRA) Gang- og sykkelvei Km Fortau Km Sentrale uterom med steinbelegg (torg og plasser) Arealer med snøsmelteanlegg (kommunalt ansvar) Endringen skyldes i bedre registrering. Unøyaktig registrering m 2 Ukjent Ikke registrert i m 2 Ca Tilført Ypsilon/Grønland, Øvre Storgate og Strømsø torg mm Betongdekker m Brygger med tredekker m Ikke registrert i Brukonstruksjoner Stk Inkl Elveparken Større rør/kulverter Stk 7 Underganger Stk 4 15 Trapper Stk Bommer Stk Ukjent 76 Avfallsbeholdere Stk Lehus Stk Støttemurer Stk 43 Gatelyspunkter Stk Skilt Stk Humper og bussputer Stk 710 Sluk Stk Antatt for lavt tall i Totalt VNI, herav vei 280 stk

9 Tema: Mål og rammebetingelser for ansvarsområdet Nasjonal Transportplan samfunnets behov Luftkvalitet og støy fra veitrafikk Vannmiljø fjord og elv veivann Universell utforming tilgjengelighet for alle Samordnet Areal og transportplan Buskerudbyen Bystrategi 2036 for Drammen Sykkelstrategi for Drammen Handlingsplan trafikksikring mye trafikanter Med flere

10 Tema: Mål og rammebetingelser for ny Hovedplan Mål og resultatkrav til VNI Vei (vedtatt økonomiplan) Et bymiljø og en infrastruktur som er tilrettelagt for effektiv bruk og som etterspørres av befolkningen Mål i økonomiplan Måleindikator Målemetode Målefrekvens Ønsket resultat Resultat Laveste akseptable resultat Ikke godkjent resultat Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. Sentrumsområdene skal være attraktive for bruk og aktivitet Bruk av sykkel Redusert bilbruk Kollektivbruk Utleiegrad av offentlig grunn Parkeringsstatistikk Automatisk telling Automatisk telling Automatisk telling fra operatører Utleieavtaler Statistikk fra Drammen Parkering Årlig Årlig Årlig Årlig 5 % økning i perioden Biltrafikkvekst lavere enn generell nasjonal trafikkvekst 5 % økning i perioden 5 % økning i perioden 0 5 % økning i perioden På samme nivå som generell trafikkvekst 0 5 % øning i perioden 0 5 % økning i perioden Nedgang Høyere enn generell, nasjonal trafikkvekst Nedgang Nedgang Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard. Avvik fra standard Trafikkulykkestatistikselskaper Avviksmeldinger Rapporter fra politi, forsikrings- Årlig Ikke større avvik enn 20 % i forhold til definert standard Reduksjon ulykker % avvik Mer enn 30 % avvik

11 Grunnleggende begreper for tiltaksområder Forvaltning Administrasjon, styring og overvåking. Typiske eksempler er strategisk planlegging, håndheving av graveinstruksen, overvåking av luftkvalitet, utleie av torgareal, samspill med veinettets naboer og trafikanter. Drift Alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendige for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. Eksempel på oppgaver er brøyting, feiing, kantslått og sluktømming. Vedlikehold Investering (nye tiltak) Alle typer tiltak som er nødvendige for å opprettholde veiens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå slik at man opprettholder infrastrukturkapital. Vedlikehold påvirker levetid. Eksempel på oppgaver er asfaltering, reparasjon av veiutstyr og rehabilitering av fortau. Omfatter både fornyelse eller oppgradering av eksisterende infrastruktur og nyanlegg slik at de fysiske og tekniske egenskapene blir bedre enn de opprinnelig var

12 Tema: Drift av Sentrum Byutvikling og nye sentrumsområder er bygget med høy standard Tilført mange nye anlegg med til dels komplisert drift

13 Areal fortausvarme økt med nær 200% siden

14 Tema: Vedlikehold i sentrum Byrommene (sentrum) bør framstå med høy kvalitet også i fremtiden Nye anlegg med høy kvalitet har også begrenset levetid Begynnende forfall 0-toleranse for etterslep vil kreve rask utbedring av feil for å forhindre utvikling av forfall

15 Tema: Vedlikehold i sentrum Økt behov for vedlikehold i sentrum 0-strategi Hovedplanen har foretatt en beregning av kommende behov basert å en forventet tilstandsutvikling Må påregne økende behov for ressurser over tid Sted 1 Vei 2 Veilys 2 Gatevarme 2 Annet Totalt Torg, plasser mv. 1,7mill kr 1,3 mill kr 0,1 mill kr 0 mill kr 3,1mill kr Ypsilon og Bybrua 0,3 mill kr 0,3 mill kr Sum 2,0mill kr 1,3 mill kr 0,1 mill kr 0 mill kr 3,4mill kr 1 Veivedlikehold eksklusive asfalterte gater, fortau og gs-veier. 2 Elektrokostander utover ordinært budsjett

16 Etterslep Status: Etterslep ajourført fordelt på grupper Postene Beregne t 2006 mill kr. Beregn et 2012 mill kr. Merknad Veidekker 56,5 55 RoSy våren Forsterkning/masseutskifting 40,1 44 Oppjustert beregning fra Rehabilitering av fortau 67,3 25 RoSy våren Gang- og sykkelveier 0 Registrering 2011, justert april Bruer (eks.bybrua) 28,3 15,4 Murer 9,1 8 Beregning fra Cabrim og justert vurdering Oppjustert beregning fra 2006 redusert for utført. Drenering mv. 9,1 12 Oppjustert beregning fra Annet veiutstyr 0 3 Vurdert anslag våren Sum etterslep for veier og gater 210,4 227,

17 Tema: Etterslep og fordeling på grupper Grunnlag for strategi: skille mellom gang/sykkelveier, boligveier og sentrumsgater?

18 Etterslep er verdien av tapt veikapital Rehabilitering øker veikapitalen Vedlikehold opprettholder veikapitalen Kurvene viser veikapital ved ulike bevilgningsnivåer for gruppe veidekker (se tabell) I tillegg til veidekker kommer ressursbehov på øvrige grupper

19 Tema: Etterslep drøfting av strategier Strategi Optimal Differensiert Tilpasning innenfor rammen Holde veikapital Innhold og konsekvens Alt etterslep skal lukkes og alle vei- og trafikkarealer vedlikeholdes for å hindre ny utvikling av etterslep Konsentrerer seg om sentrum og lukker etterslep på prioritert veinett (GS/Kollektiv/Fortau/Skoleveier) samt veier bygget etter normalstandard. Eldre veier og veier med lav trafikk forfaller. Konsentrerer seg om sentrum og prioritert veinett. Forfallsutvikling på øvrig veinett (boligveier) vil da fortsette. Behov for ressurser for å hindre tap av vegkapital

20 Tema Standard for drift Driftsstandard er den tilstand på vegen trafikantene tilbys Kvalitetsparametere: Drift Tidspunkt for iverksettelse av et tiltak Hvor lang tid det tar før tiltak er utført Hvor hyppig skal tiltaket gjøres (for eksempel daglig renhold..) Hvor lang tid aksepteres et avvik før tiltak iverksettes? (hull i vei, skjevt skilt) Kvalitet koster penger

21 Tema: Standard for drift status i Drammen Høy standard for mange tiltak i forhold til andre kommuner spesielt vinterdrift Kontraktene sikrer høy driftsstandard Vel 90 % av driftsbudsjettet brukes til drift, herunder veilys, fortausvarme, byrenovasjon, fontener Vedlikeholdet lider under denne skjevfordelingen

22 Sammenlikning av standard for vinterdrift Trondheim Oslo Bærum Drammen VBT Brøyting: Hovedveger 8 cm/ 7 timer 5 cm/5 timer 3 cm/6 timer Start 4/4 cm Innen 8/6 cm (tørr/våt snø) Start 4/2 cm Innen 10/7 cm (tørr/våt snø) Boligveger 8 cm/15 timer 5 cm/9 timer 7/4 cm (tørr/våt snø) 6 timer Start 4/4 cm Innen 8/6 cm (tørr/våt snø) Start 6/4 cm Innen 15/12 cm (tørr/våt snø) GS-veger, fortau 8 cm/7 timer (blir endret) 3 cm i sentrum 3 cm/6 timer 4 cm Som tilstøtende veg Strøing: Hovedveger 2 timer 1 time Boligveger 5 timer 12 timer 4 timer 4 timer GS-veger, fortau Salting: 5 timer 2 timer Som tilstøtende veg Hovedveger 5 timer 5 timer 4 timer

23 Tema: Standard for drift strategier Hva skal framtidig driftsstandard være? I dag er det en ensartet standard for veiog trafikkarealer i Drammen Må dagens standard endres? Senke driftsstandard for å frigjøre penger til vedlikehold? Reduksjon av standard men for hvilke grupper? Det er vanskelig å holde høy driftsstandard på en dårlig vei Forskjell på sentrum og bydelene? Forskjell mellom hovedveier og boligveier? Hyppighet for tiltak avgjør kostnader; - Daglig feiing i sentrum? - Daglig tømming av søppel?

24 Grunnleggende avveininger Utfordringer framover På den ene siden: Høye mål og store forventninger. Økt mengde infrastruktur. Byrom med krevende installasjoner. Må avveies mot Stramme økonomiske rammer. Større forskjeller i standard. Håndtering av etterslep og hindre forfallsutvikling

25 Behandling og oppfølging Hovedplan med forslag til hovedstrategier legges fram til behandling i mai i komite for byutvikling og kultur Gjennom økonomiplaner fastlegges håndtering av etterslep Medio 2013 legges egen sak frem for formannskapet om Tilpasning av drifts- og vedlikeholdsstandard til økonomiske rammer Strategier for nye driftskontrakter