Hovedplan vei og trafikk Orientering april 2013 Formål Innhold med drøfting av strategi Videre prosess

Transkript

1 Hovedplan vei og trafikk Orientering april 2013 Formål Innhold med drøfting av strategi Videre prosess

2 Formål med Hovedplanen Rullering av Hovedplan fra 2007 Tilpasning til nye mål- og strategier Grunnlag for oppfølging gjennom arbeid med økonomiplan kommende år

3 Formål med Hovedplanen Skal være basis for framtidig utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av byens Vei- og trafikkarealer Torg og plasser Kollektivknutepunkter G/s-veger og turveger Elektriske installasjoner og fortausvarme

4 Hovedinnhold i plandokumentet Resultatvurdering av tiltak foreslått i forrige plan Status økonomi og mengder Mål og rammebetingelser Drift Status Fremtidig standard Vedlikehold Status Forfallsproblematikk Etterslep Strategier drøfting av mulige veivalg

5 Hovedinndeling Sentrum Hovedplanen er bygget opp med et tydelig skille mellom sentrum og øvrige vei- og trafikkarealer

6 Tema: Resultatvurdering Hovedplan 2007 Mål for Bevare/styrke infrastrukturkapital ta igjen etterslep i løpet av år Nytt graveregime for å redusere forfallsutvikling grunnet graving i vei Høy standard i sentrum Støy og luftkvalitet som følge av trafikk Bedre framkommelighet myke trafikanter i sentrumsområdene Trygge skoleveier Resultat Minst like stort etterslep, bedre totaloversikt over etterslepet Kontroll og ny Graveinstruks er gjennomført og fungerer ihht mål Oppnådd men prioritert på bekostning av andre oppgaver Utfordrene å nå nasjonale krav til luftkvalitet og støysoner Kommunal overtagelse av fortau avvist Ny politivedtekt med kommunal myndighet vedtatt (2011/2012) Endrede driftsrutiner om vinteren har gitt forbedringer

7 Status : Driftsbudsjett forfordelt på hovedaktiviteter ansvar Vei (2012) Kostra-funksjonene 3331, 3341, 3351 Drift og (vedlikehold) av vei- og trafikkarealer Byrenovasjon fellesordning VNI Veilys og diverse elektroanlegg inkl. energi Snøsmelteanlegg inkl. energi (fjernvarme) Fontener, drift og vedlikehold Adm.kost, inkl. torg- og graveforvaltning Spesielle tiltak, tilskudd, arrangement Drift av Spiralen herunder tilsyn og vakt Oppmerking og trafikksignalanlegg Inntekter fra gebyr og arealleie Sum veiforvaltning alle aktiviteter 25,4 mill Inklusiv vinterdrift turveier 2,2 mill 8,4 mill 550 søppelstativ, 50 % langs vei 2,0 mill Økende areal 1,1 mill 8,8 mill Inkl. konsulentbruk 1,2 mill Overvåking, Elvefest, WC ski 0,7 mill 1,2 mill - 2,9 mill 48,1 mill Netto utgift

8 Kroner Status: Ressursbruk for hovedaktiviteter drift- og vedlikehold vei og trafikkarealer sammenlignet med andre 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, kr/m veg kr/m veg kr/pr innb Fredrikstad 51,3 56,4 340,6 Drammen 164,2 166,5 582,4 Kristiansand 152,3 138,8 628,6 Sandnes 65,6 53,7 264,

9 Nøkkeltall for ansvarsområdet Viser økt mengde i perioden Status: Utvikling av mengde infrastruktur Element Enhet Mengde 2007 Mengde 2012 Merknad Kjørevei Km NVDB (KOSTRA) Gang- og sykkelvei Km Fortau Km Sentrale uterom med steinbelegg (torg og plasser) Arealer med snøsmelteanlegg (kommunalt ansvar) Endringen skyldes i bedre registrering. Unøyaktig registrering m 2 Ukjent Ikke registrert i m 2 Ca Tilført Ypsilon/Grønland, Øvre Storgate og Strømsø torg mm Betongdekker m Brygger med tredekker m Ikke registrert i Brukonstruksjoner Stk Inkl Elveparken Større rør/kulverter Stk 7 Underganger Stk 4 15 Trapper Stk Bommer Stk Ukjent 76 Avfallsbeholdere Stk Lehus Stk Støttemurer Stk 43 Gatelyspunkter Stk Skilt Stk Humper og bussputer Stk 710 Sluk Stk Antatt for lavt tall i Totalt VNI, herav vei 280 stk

10 Tema: Mål og rammebetingelser for ny Hovedplan Nasjonal Transportplan samfunnets behov Luftkvalitet og støy fra veitrafikk Vannmiljø fjord og elv veivann Universell utforming tilgjengelighet for alle Samordnet Areal og transportplan Buskerudbyen Bystrategi 2036 for Drammen Sykkelstrategi for Drammen (under revisjon) Handlingsplan for trafikksikre skoleveier i Drammen (vedtatt av Bystyret mai 2012) Med flere

11 Tema: Mål og rammebetingelser for ny Hovedplan Mål og resultatkrav til VNI Vei (vedtatt i økonomiplan) Et bymiljø og en infrastruktur som er tilrettelagt for effektiv bruk og som etterspørres av befolkningen Mål i økonomiplan Måleindikator Målemetode Målefrekvens Ønsket resultat Resultat Laveste akseptable resultat Ikke godkjent resultat Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. Sentrumsområdene skal være attraktive for bruk og aktivitet Bruk av sykkel Redusert bilbruk Kollektivbruk Utleiegrad av offentlig grunn Parkeringsstatistikk Automatisk telling Automatisk telling Automatisk telling fra operatører Utleieavtaler Statistikk fra Drammen Parkering Årlig Årlig Årlig Årlig 5 % økning i perioden Biltrafikkvekst lavere enn generell nasjonal trafikkvekst 5 % økning i perioden 5 % økning i perioden 0 5 % økning i perioden På samme nivå som generell trafikkvekst 0 5 % øning i perioden 0 5 % økning i perioden Nedgang Høyere enn generell, nasjonal trafikkvekst Nedgang Nedgang Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard. Avvik fra standard Trafikkulykkestatistikselskaper Avviksmeldinger Rapporter fra politi, forsikrings- Årlig Ikke større avvik enn 20 % i forhold til definert standard Reduksjon ulykker % avvik Mer enn 30 % avvik

12 Grunnleggende begreper for tiltaksområder Forvaltning Administrasjon, styring og overvåking. Typiske eksempler er strategisk planlegging, håndheving av graveinstruksen, overvåking av luftkvalitet, utleie av torgareal, samspill med veinettets naboer og trafikanter. Drift Alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendige for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. Eksempel på oppgaver er brøyting, feiing, søppeltømming etc. Vedlikehold Alle typer tiltak som er nødvendige for å opprettholde veiens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå (beholde veikapitalen. Vedlikehold påvirker levetid. Eksempel på oppgaver er asfaltering, reparasjon av veiutstyr og rehabilitering av fortau. Investering (nye tiltak) Omfatter både fornyelse eller rehabilitering av eksisterende infrastruktur og nyanlegg slik at de fysiske og tekniske egenskapene blir som de var opprinnelig

13 Tiltakstyper som påvirker hovedmålene i økonomiplan Hovedmål fra økonomiplan Objekter Drift Vedlikehold Økt bruk av sykkel, kollektiv og gange Sentrum skal være attraktiv for bruk (arrangement og handel) Sikkerhet, framkommelighet og miljø Avgrenset veinett og fortau Sentrumsområdet inkl torg og plasser Alle vei- og trafikkarealer Høy standard Høy standard Differensiert standard Normal innsats, fokus på dekker Høyt innsats 0-toleranse Normal innsats

14 Tema: Drift av sentrum Byutvikling og nye sentrumsområder er bygget med høy standard Tilført mange nye anlegg med til dels komplisert drift

15 Tema: Drift av sentrum Areal fortausvarme økt med nær 200% siden

16 Tema: Vedlikehold i sentrum Byrommene (sentrum) bør framstå med høy kvalitet også i fremtiden Nye anlegg med høy kvalitet har også begrenset levetid Begynnende forfall 0-toleranse for etterslep vil kreve rask utbedring av feil for å forhindre utvikling av forfall

17 Tema: Vedlikehold i sentrum Økt behov for vedlikehold Hovedplanarbeidet har foretatt en beregning av kommende behov basert å en observert og forventet tilstandsutvikling Må påregne raskt økende behov for vedlikeholdsinnsats Ikke avsatt midler til vedlikehold i sentrum i dag

18 Tema: Etterslep og veikapital Oppfølging av 2007-planen Ajourføring av tidligere beregninger Komplettering og nye beregninger

19 Tema: Etterslep og tilstandsutvikling Når tilstanden endres er det løpende behov for tiltak Påvirkningsfaktor Årsaksammenheng Tiltak Slitasje Trafikkbelastning Holde veien intakt, spesielt dekkene, remerking av gangfelt Alder Graving i veien Vann i veikonstruksjonen Setninger og bevegelser, utrasninger Skader fra trafikk og drift Uttørking av veidekke, Refleks på skilt, rust på bruer og rekkverk Feil istandsetting endrer veikonstruksjonen Dårlig drenering, manglende grøfter, hull og sprekker i veidekkene Telehiv endrer konstruksjonen, lokale utglidninger Påkjørsel, brøyteskader, ulykker, rekkverk Dekkefornyelse, systematisk utskifting, maling osv Graveinstruks og oppfølging Utskifting av sluk, grøfting og stikkrenner, reparasjon av dekkeskader, nytt dekke Masseutskifting, ny konstruksjon Lokale reparasjoner

20 Status: Etterslep ajourført fordeling på grupper Type infrastruktur Beregnet 2006 mill kr. Beregnet 2012 mill kr. Merknad Veidekker 56,5 55 RoSy våren Forsterkning/masseutskifting 40,1 44 Oppjustert beregning fra Rehabilitering av fortau 67,3 25 RoSy våren Gang- og sykkelveier 0 Registrering 2011, justert april Bruer (eks.bybrua) 28,3 15,4 Murer 9,1 8 Beregning fra Cabrim og justert vurdering Oppjustert beregning fra 2006 redusert for utført. Drenering mv. 9,1 12 Oppjustert beregning fra Annet veiutstyr 0 3 Vurdert anslag våren Sum investeringsmidler for å ta igjen etterslep for veier og gater 210,4 227,

21 Tema: Etterslep og fordeling på grupper Grunnlag for strategi: skille mellom gang/sykkelveier, boligveier og sentrumsgater?

22 Tema: Etterslep - drøfting av strategier Strategi Optimal Differensiert Tilpasning innenfor rammen Holde veikapital Innhold og konsekvens Alt etterslep skal lukkes og alle vei- og trafikkarealer vedlikeholdes for å hindre ny utvikling av etterslep Konsentrerer seg om sentrum og lukker etterslep på prioritert veinett (GS/Kollektiv/Fortau/Skoleveier) samt veier bygget etter normalstandard. Eldre veier og veier med lav trafikk forfaller. Konsentrerer seg om sentrum og prioritert veinett. Forfallsutvikling på øvrig veinett (boligveier) vil da fortsette. I tillegg må det gjennomføres vedlikehold for å hindre tap av veikapital

23 Tema: Standard for drift Sammenheng mellom driftsstandard og kostnader Driftsstandard er den tilstanden trafikantene tilbys ved bruk av vei- og trafikkarealer Noen vesentlige parametre bestemmer kostnad: Tidspunkt for iverksettelse av et tiltak som gir standarden? Hvor lang tid skal det ta før tilstanden er oppnådd? Hvor hyppig skal tiltaket gjøres? (for eksempel daglig renhold..) Hvor lang tid aksepteres et avvik før tiltak iverksettes? (hull i vei, skjevt skilt.. Beredskap evne til å gjennomføre tiltak gjennom året

24 Tema: Standard for vinterdrift Trondheim Oslo Bærum Drammen Anbefalt norm Brøyting: Hovedveger 8 cm/ 7 timer 5 cm/5 timer 3 cm/6 timer Start 4/4 cm Innen 8/6 cm (tørr/våt snø) Start 4/2 cm Innen 10/7 cm (tørr/våt snø) Boligveger 8 cm/15 timer 5 cm/9 timer 7/4 cm (tørr/våt snø) 6 timer Start 4/4 cm Innen 8/6 cm (tørr/våt snø) Start 6/4 cm Innen 15/12 cm (tørr/våt snø) GS-veger, fortau 8 cm/7 timer (blir endret) 3 cm i sentrum 3 cm/6 timer 4 cm/kl 06 Som for veien Som tilstøtende veg Strøing: Hovedveger 2 timer 1 time Boligveger 5 timer 12 timer 4 timer 4 timer GS-veger, fortau 5 timer 2 timer Som tilstøtende veg Salting (bar vei): Hovedveger 5 timer 5 timer 4 timer Drammen har høy standard for vinterdrift og lengre beredskapsperiode

25 Tema: Standard for drift - økonomi Levert standard til brukere Høy standard for mange poster, spesielt vinterdrift i forhold til andre kommuner Sikret gjennom kontrakt, kontroll bekrefter høyt nivå i forhold til kravene I dag er det tilnærmet samme standard for alle typer veiog trafikkarealer med to viktige unntak: Barvei for kollektivtraseer (salt) Renhold i sentrum (daglig feiing) 90 % av budsjettet brukes til drift minimalt til vedlikehold

26 Tema: Standard for drift strategier Hva skal framtidig driftsstandard være? I dag er det en ensartet standard for veiog trafikkarealer i Drammen Må dagens standard endres? Reduksjon av standard men for hvilke grupper? Senke driftsstandard for å frigjøre penger til vedlikehold? Det er vanskelig å holde høy driftsstandard på en dårlig vei Forskjell på sentrum og bydelene? Forskjell mellom hovedveier og boligveier? Hyppighet for tiltak avgjør kostnader; - Daglig feiing i sentrum? - Daglig tømming av søppel?

27 Grunnleggende avveininger Utfordringer framover På den ene siden: Høye mål og store forventninger. Økt mengde infrastruktur. Byrom med krevende installasjoner. Må avveies mot Stramme økonomiske rammer. Større forskjeller i standard. Håndtering av etterslep og hindre forfallsutvikling

28 Framdrift behandling og oppfølging Hovedplan med forslag til hovedstrategier legges fram til behandling i mai Gjennom økonomiplaner fastlegges håndtering av etterslep Medio 2013 legges egen sak frem for formannskapet om Tilpasning og differensiering av framtidig driftsstandard Strategier for nye driftskontrakter