Saksbehandler Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: N04 Arkivsaksnr.: 17/ Dato:

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: N04 Arkivsaksnr.: 17/ Dato: Forslag til Handlingsplan for sykkel INNSTILLING TIL: Formannskapet 13.februar 2018 Bystyret 20.februar 2018 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til Handlingsplan for sykkel i Drammen, datert januar 2018, vedtas. 2. Handlingsplan for sykkel i Drammen legges til grunn for: a. Gjennomføring av tiltak for å kunne oppnå målet om å bli Norges beste sykkelby innen 2036 b. Prioritering for utbedringer av sykkelveinettet c. Årlig innmelding til kommunens økonomiplan d. Innmelding til Buskerudbyen om behov for tiltak på sykkelveinettet Trond Julin rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør

2 Forslag til Handlingsplan for sykkel Hensikt Hensikten med handlingsplanen er å konkretisere Sykkelstrategien som ble vedtatt som en del av kommuneplanens arealdel, gjennom å beskrive hvilke tiltak som skal bidra til at Drammen kan bli Norges beste sykkelby innen 2036 og i hvilken rekkefølge tiltakene bør gjennomføres. Hensikten med saken er å ta stilling til om Handlingsplanen for sykkel skal vedtas og legges til grunn for: a. Gjennomføring av tiltak for å kunne oppnå målet om å bli Norges beste sykkelby innen 2036 b. Prioritering for utbedringer av sykkelveinettet c. Årlig innmelding til kommunens økonomiplan d. Innmelding til Buskerudbyen om behov for tiltak på sykkelveinettet Saksutredning Bakgrunn Handlingsplanen er en oppfølging og en utdyping av Drammen kommunes Sykkelstrategi, vedtatt av bystyret som en del av kommuneplanens arealdel i oktober Handlingsplanen viser hvilke tiltak som må gjøres i Drammen for å nå målene satt i sykkelstrategien. Forslag til Handlingsplan for sykkel ble fremmet for politisk behandling første gang i mai 2017 (sak 65/17). Saken fikk da et tilbakesendelsesforslag som ble enstemmig vedtatt med muntlige og skriftlige innspill fra behandlingen av saken. I dette stod det at handlingsplanen ikke var ambisiøs nok og saken ble sendt tilbake med ønske om ny behandling der følgende momenter ble lagt inn: 1. Ambisjonen skal være større. Målsettingen skal være at innen 2036 skal sykkelandelen være minst 30%, og at det settes mer ambisiøse mål på kortere sikt 2. Det skal legges inn konkrete forslag til hva som kan gjøres på kort sikt, og uten at det krever store investeringer med spesiell vekt på å bygge sykkelkultur og tilrettelegging for skolebarn samt sykkelveiene i sentrum. 3. Administrasjonen bes om å legge inn i budsjettet for 2018 og videre at vedlikeholdet skal være i tråd med planen sommer og vinter Johan Baumann (H) bemerket at det i forslaget heller burde stå vurderes til 30% eller bør være betydelig høyere enn 14%. Sykling for de som bor i høyden, det bør gjøres avtale med Brakar vedrørende sykkeltransport tilbake på enkelte ruter i rushtrafikken. Det må være godt sommervedlikehold, ikke grus på asfalten. Prøve å skille gående og syklende. Under en presentasjon for formannskapet, , av hva tilbakesendelsesforslaget ville innebære, ble det ytret ønske fra politikerne om at visjonen frem mot 2036 revideres til at: Drammen skal være den beste sykkelbyen i Norge.

3 Handlingsplanen som nå legges frem til behandling er en 4-årig plan som viser hvilke tiltak som må gjennomføres i Drammen på veien mot målet om at Drammen skal være det beste sykkelbyen i Norge innen Handlingsplanen er kategorisert ut fra tiltaksbehov innen fysisk tilrettelegging, drift og vedlikehold og sykkelkultur, med bakgrunn i den vedtatte sykkelstrategien og tilbakemeldingene fra politikerne. Det legges opp til en årlig rullering av handlingsplanen. Handlingsplanen ble i første omgang utarbeidet parallelt med Felles sykkelplan for Buskerudbyområdet, vedtatt i Bystyret Revideringen av handlingsplanen har siden pågått parallelt med Handlingsprogram for sykkel for Buskerudbyen. Handlingsprogram for sykkel for Buskerudbyen vil komme til lokalpolitisk behandling i Drammen kommune i mars Prioriteringslisten for gjennomføring av fysiske tiltak i Handlingsplanen er spilt inn til Buskerudbyens handlingsprogram for å sikre finansiering gjennom Buskerudbypakke 2. Hovedelementer i planforslaget Innsats på flere områder For at Drammen skal kunne bli en attraktiv sykkelby må det arbeides innenfor flere områder samtidig. Fokus på sykkel må ligge både i byutviklingen, i skolene, innen kultur, helse, vei og drift. Handlingsplanen foreslår derfor tiltak som involverer flere av kommunens virksomheter for å sikre et økt fokus og en økt innsats for sykkel. Attraktive sykkelbyer har et sammenhengende sykkelnett med opplevelseskvaliteter. For å få et sammenhengende nett er det behov for fysiske tiltak, som bygging av anlegg for syklende og prioritering av sykkel i gater og veier, noen ganger også på bekostning av bilen. I en attraktiv sykkelby oppleves det som trygt å sykle og det er trafikksikkert å ferdes på sykkel. Sykkelrutene har også god standard og er godt driftet gjennom hele året. En attraktiv sykkelby har også utviklet en positiv sykkelkultur der flere naturlig velger sykkelen fremfor bilen og syklende aksepteres som en naturlig del i trafikkbildet. Det er den samlede gjennomføringen av tiltak innen fysiske tiltak, drift og vedlikehold og sykkelkultur som gjør at Drammen kan utvikles til å bli den beste sykkelbyen i Norge. Prioritering av fysiske tiltak Prioriteringen av de fysiske tiltakene er gjort i samarbeid med rådgiverfirmaet Rambøll i forbindelse med utarbeidelsen av forslaget til Handlingsplan for sykkel som ble fremmet i mai Prioriteringen er gjort ut fra vurdering av de to dimensjonene geografi og type tiltak: Den geografiske dimensjonen handler om hvor man skal gjennomføre tiltak først; skal for eksempel tiltak på alle lenker nær Strømsø og Bragernes torg bygges først fordi det gir nytte for flest syklende, eller skal man gjøre seg ferdig med én strekning fra torgene og ut til bydelene av gangen for å få sammenheng i sykkelnettet strekning for strekning? Den andre dimensjonen er type tiltak, og handler om hvilke type tiltak som skal gjennomføres først; skal man prioritere strekninger uten tilbud til syklister for å bedre trafikksikkerheten og la halvgode tilbud være godt nok, eller skal man både bygge nytt der tilbud mangler og samtidig utbedre halvgode/dårlige løsninger for å øke attraktiviteten på sykkelnettet?

4 Utgangspunktet i forslaget til prioriteringsliste er at lenker nær Strømsø og Bragernes torg prioriteres først for nybygg og utbedring fordi tiltak her gir størst forbedring for flest potensielle syklende. Deretter foreslås det at det gjennomføres tiltak på lenker i bydelene som mangler tilbud for syklende i dag for å få en sammenhengende tilrettelegging. Tiltakene som er foreslått i handlingsplanen har tatt utgangspunkt i forslaget til prioriteringsliste, men har også tatt høyde for tilgjengelige midler fra Bystyrets behandling av økonomiplanen for 2018, hvor det ble satt av 10 mill kr ekstra til utbygging av gang- og sykkelveinettet i henholdsvis 2018 og Det er forutsatt en videreføring av denne bevilgningen i planen. Den årlige rulleringen av handlingsplanen vil måtte ta høyde for tilgjengelige midler til bygging. Selv med tilgjengelige midler må det påpekes at gjennomføringsrekkefølgen vil kunne bli noe annerledes i praksis da andre forhold vil påvirke hvor raskt et prosjekt kan realiseres. Ved nyanlegg eller ombygginger må det utarbeides byggeplaner og i noen tilfeller også først reguleringsplaner. Dette kan forsinke gjennomføringen slik at tiltak blir realisert tidligere på strekninger der planer ferdigstilles raskere eller på strekninger med behov for enklere tiltak. Igangsetting av prosjekt med utgangspunkt i andre formål kan også føre til endringer i gjennomføringsrekkefølgen. For å ta høyde for at utførelsen kan strekke ut i tid er det kun foreslått oppstartsår for tiltakene. Tiltakene innen fysiske tiltak er kategorisert ut fra Fysiske tiltak (F), Forprosjekt/detaljprosjektering (FD), Prosjekter (P) og politiske saker (POL). Det er gjort enkle kostnadsoverslag for de ulike tiltakene. De fysiske tiltakene er tiltak som står klare til gjennomføring, for forprosjekter/detaljprosjektering er det behov for ytterligere planlegging før man kan begynne byggingen. Disse tiltakene er gjerne beskrevet ett år før gjennomføringen av fysiske tiltak. Prosjekter er mindre prosjekter eller tiltak der det kreves utredninger. Det er også noen prosjekter der det er beskrevet behov for politiske saker før man går til gjennomføring. Dette gjelder saker der det kan tenkes at foreslått løsning i større grad kan gå ut over andre trafikantgrupper eller konkrete tiltak der det er hensiktsmessig at politikerne forelegges grundigere bakgrunnsinformasjon før det gjøres et valg. Tiltak innen drift og vedlikehold Tiltakene i dette kapittelet er kategorisert etter Drift (D), Vedlikehold (V), Plan/prosjekt (P) og Politisk sak (POL). Forslagene til tiltak vil føre til bedre drift og vedlikehold av sykkelnettet enn i dag og det er forsøkt å vise hva dette vil innebære økonomisk. I motsetning til de to andre hovedkategoriene fokuserer ikke dette kapittelet i like stor grad på oppstartsår, da tiltakene i denne kategorien vil være styrt av utlysning av nytt anbud når det skal inngås ny kontrakt for drift og vedlikehold. De foreslåtte tiltakene innen drift og vedlikehold kan ikke gjennomføres uten ekstra bevilgninger gjennom kommunens økonomiplan og økt tilskudd til driftsbudsjettet, da de stipulerte kostnadene viser merkostnader i forhold til dagens utgifter. Buskerudbyen dekker ikke kostnader til drift, og det er ikke midler innenfor dagens bevilgede ramme til å dekke opp for behovene planen skisserer. I samme møte som dette fremmes også forslag til ny Hovedplan for veg. Disse planene er til en viss grad koordinert, men det er foreslått noen flere forbedringer i dette forslaget til Handlingsplan for sykkel enn hva som kommer frem gjennom forslaget til Hovedplan for veg.

5 Tiltak for å fremme sykkelkulturen Da handlingsplanen ble fremmet for behandling første gang i mai 2017 var tilbakemeldingen fra politikerne at det skulle legges spesiell vekt på å bygge sykkelkultur og tilrettelegging for skolebarn. Det ble også bemerket sykling for dem som bor i høyden. Tiltak for å imøtekomme dette er samlet under dette kapittelet. Det finnes ikke et eget budsjett for sykkelkultur i økonomiplanen for 2018, men med bakgrunn i det politiske ønske om spesiell vekt på å bygge sykkelkultur er det tatt høyde for at det fra 2019 vil bli lagt til en slik post. Tiltakene innen sykkelkultur er kategorisert under Fysiske tiltak (F), Tilskuddsordninger (T), Prosjekt (P) og Politiske saker (POL). Det er angitt kostnadsoverslag for tiltakene, men summene kan bli endret som følge av at flere av tiltakene er flerårige, at noen vil kreve politisk behandling før man kan gå til innføring av tiltakene og at prosjekter må avklare kommende års gjennomføring. Flere av tiltakene er gjentakende tiltak, som vil si at det er behov for å gjennomføre tiltakene årlig eller flerårlig gjennom hele handlingsplanperioden. Gjennomføring og finansiering For å få gjennomført de resterende tiltakene som er nødvendig på hovedsykkelnettet, er vi avhengig av midler fra Buskerudbypakke 2. Det vil være behov for ca 45 mill kroner per år for å få gjennomført alle de fysiske tiltakene innen I tillegg kommer behovet for midler til forbedret drift og vedlikehold og sykkelkultur. For å oppnå visjonen må det gjennomføres tiltak innen alle tiltaksgruppene. Tiltakene beskrevet i forslaget til handlingsplan sykkel er estimert ca. 40 millioner til fysiske tiltak i sykkelnettet og ca 7 mill for å fremme sykkelkulturen, inkludert gjentakende tiltak og forutsatt politiske vedtak på foreslåtte tiltak. Estimatene baserer seg på grove kostnadsoverslag med usikkerhetsnivå på +/- 40 %. I tillegg kommer kostnadene for økt satsing på drift og vedlikehold, der summen vil være avhengig av årlige bevilgninger og prioriteringer i forhold til hvor raskt man ønsker en forbedring og hvor godt driftet man ønsker at sykkelnettet skal være. Ny driftskontrakt vil være i gang fra Ønskes en forbedring før det vil det kreve enda større bevilgninger enn om det blir en del av ny kontrakt, da prisingen i så tilfelle vil være ut fra enhetspriser før den tid. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at de tre temaene (fysiske tiltak, drift og vedlikehold og sykkelkultur) gir en god inndeling av handlingsplanen og sørger for god oversikt over de foreslåtte tiltakene. Rådmannen er også positiv til den foreslåtte prioriteringsmodellen for de fysiske tiltakene, der man først satser på tiltak på alle lenker nær Strømsø og Bragernes torg, dernest på lenker som mangler tilbud i dag i bydelene og så lenker i hele kommunen, der tiltak bidrar til en sammenhengende tilrettelegging og oppgradering. Samtidig vil rådmannen påpeke viktigheten av at prioriteringslisten for gjennomføring av fysiske tiltak i Handlingsplanen spilles inn til Buskerudbyens handlingsprogram for å sikre finansiering gjennom Buskerudbypakke 2 også til tiltak på del av sykkelnettet som ikke er regionalt. Videre vil rådmannen fremheve at løsningene som er vist i forslaget til handlingsplan er prinsippløsninger som ikke er planlagt i detalj i denne handlingsplanen. Ved detaljplanlegging av enkeltstrekninger eller områder bør handlingsplanens anbefaling for sykkeltilrettelegging brukes

6 som utgangspunkt. Andre hensyn eller prioriteringer vil i det enkelte prosjekt kunne gi et annet bilde og dermed andre løsninger. Det er her viktig å sørge for å opprettholde sammenhengen i sykkelnettet og samtidig legge til rette for en by med tilgjengelighet for alle typer myke trafikanter. Hva gjelder tiltak innen drift og vedlikehold mener rådmannen at tiltakene vil bidra til bedre forhold for syklistene sommer som vinter, men at det fremdeles er forbedringspotensiale for å oppnå politikernes ønske om at vedlikeholdet skal være i tråd med planen sommer og vinter. Grunnet de økte kostnadene et svært godt driftet sykkelnett vil innebære er det foreslått at det gjennom separate politiske saker gjøres vedtak som vil bestemme nivået på drift og vedlikeholdet. Tiltakene innen sykkelkultur vil sammen med tiltak forslått i Handlingsprogram for sykkel for Buskerudbyen gi et godt grunnlag for å utvikle en god sykkelkultur i Drammen. Rådmannen vil allikevel bemerke at det vil være nødvendig en koordinert satsing mellom alle de tre tiltakskategoriene for å oppnå den ønskede visjonen om at Drammens skal bli Norges beste sykkelby. For å få til dette er det behov for økte midler til sykkelsatsingen fra kommunens budsjetter, men midler fra Buskerudbysamarbeidet og en koordinert satsing mellom de ulike vegeierne vil være det mest avgjørende for å oppnå målsettingen. Rådmannens konklusjon Rådmannen foreslår at handlingsplanen vedtas og legges til grunn for arbeidet med å gjøre Drammen til Norges beste sykkelby frem mot Vedlegg: 1. Forslag til Handlingsplan for sykkel , datert januar 2018