Hovedplan vei og trafikksikkerhet

Transkript

1 Hovedplan vei og trafikksikkerhet Juni 2007

2 Forord Hovedplan for vei og trafikksikkerhet skal være et politisk og administrativt styringsverktøy, og bidra til økt samordning og helhet i de planlegging- og driftsfunksjonene som påvirker de kommunale veier, gater og plasser som i dette plandokumentet er gitt fellesbetegnelsen den grå infrastrukturen. Hovedplanen skal vise hvordan forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens grå infrastruktur kan bidra til å realisere Drammens visjon og å nå de mål som settes i kommuneplanen. Planen inneholder forslag til strategi med tilhørende anslag for ressursbehov for hvordan den grå infrastrukturen skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes i et langsiktig perspektiv og i tråd med fremtidige krav og behov. Behandlingen av planen legger således ikke opp til å ta stilling til konkrete enkelttiltak. Dette forutsettes å skje i forbindelse med de årlige behandlingene av budsjett/økonomiplan. Hovedplanen har fokus på fysiske tiltak, men behov for organisatoriske tiltak er også blitt avdekket gjennom planarbeidet. Hovedplanen må ivareta mange ulike interesser. Både hensyn til bysamfunnet og de mange og ulike brukergruppene må ivaretas på en hensiktsmessig måte. Sentrale temaer er miljø, estetikk, sikkerhet, trygghet, fremkommelighet og tilgjengelighet. Planen er utarbeidet med aktiv deltakelse fra medarbeidere ved flere av kommunens virksomheter. Som en innledning til planarbeidet er det lagt opp til bred brukermedvirkning. Rambøll Norge A/S har bistått ved planutarbeidelsen. Drammen, juni

3 Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN OG RAMMER Den grå infrastrukturen Balansert målstyring Lokale krav og rammer Kommuneplan Forhold til andre planer Forskrift om politivedtekt for Drammen Drift og vedlikeholdsstandard Definisjon av sentrum Nasjonale krav og rammer Luftkvalitet Støy fra veitrafikk Miljøgiften PCB Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder BYSAMFUNN Status Forvaltning av infrastrukturkapitalen Miljø Estetikk Utfordringer Forvaltning av infrastrukturkapitalen Miljø Estetikk Mål og tiltak BRUKERE Status Sikkerhet og trygghet Fremkommelighet og tilgjengelighet Utfordringene Sikkerhet og trygghet Fremkommelighet og tilgjengelighet Mål og tiltak MEDARBEIDERE, LÆRING OG FORNYELSE Status Utfordringer Mål Tiltak ØKONOMI

4 6.1 Status Drift- og vedlikehold Investering Økonomiske prioriteringer og konsekvenser Rehabilitering og oppgradering av grå infrastruktur Økt ansvar for drift av kommunale fortau Kvalitet og estetikk i bysentrum Endringer i omfang Miljøtiltak Trafikksikkerhetstiltak OPPFØLGING OG REVISJON Oppfølging Revisjon

5 1. Sammendrag Hovedplan vei og trafikksikkerhet omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale grå infrastrukturen (gater, veier og plasser). Drammen kommune benytter balansert målstyring som et verktøy for styring og utvikling av kommunen. Det betyr at kommunen innen følgende fem prioriterte områder vil sortere sine mål/strategier, og følge opp resultatene: - Bysamfunnet - Brukerne - Medarbeiderne - Økonomien - Læring og fornyelse Hovedplan for vei og trafikksikkerhet er derfor bygget opp rundt disse fokusområdene, med hovedvekt på bysamfunnet, brukere og økonomi. De strategiske tiltakene som forskisseres i planen vil ha virkning både for bysamfunnet som helhet (bla. omdømmet) og for brukerne. Tiltakene er derfor ført opp under det fokusområdet hvor det er mest hensiktsmessig. Hovedplan for vei og trafikksikkerhet skal bygge videre på føringer og verdigrunnlag fra kommuneplanen. Bærekraftig byutvikling og kvalitet i tjenestene står sentralt. Individuell mestring, folkehelse og trygge offentlige rom er alle sentrale verdier i kommuneplanen som har direkte tilknytning forvaltning, drift og vedlikehold av til den grå infrastrukturen. BYSAMFUNNET Vedlikehold av infrastrukturkapitalen Gjennom arbeidet med hovedplanen er det gjennomført en tilstandskartlegging for store deler av den kommunale grå infrastrukturen. Konklusjonen er at det kommunale veinettet er i økende forfall. Når veinettet ikke blir forsvarlig vedlikeholdt, reduseres veistandarden og skadeomfanget øker. Dette gir seg utslag i dårligere estetikk og funksjonalitet og økonomi. Tidligere investert kapital går tapt. Etterslep (akkumulert forsømt vedlikehold) er et resultat og en dokumentasjon av disse effektene. Vedlikeholdsetterslepet for det kommunale veinettet er beregnet til ca. 200 mill.kr. Beløpet inkluderer ikke gatelysnett, gang- og sykkelveinett eller veiutstyr. Hovedplanen lanserer en strategi for en langsiktig forvaltning av infrastrukturkapitalen og et mål om å fjerne etterslepet i løpet av en periode på år. Dette innebærer en satsing tilsvarende ca. 20 mill. kr. årlig, utover normale drift- og vedlikeholdskostnader. Luftkvalitet Drammen kommune har spesielle utfordringer knyttet til luftkvalitet og spesielt svevestøv. Nasjonale grenseverdier for svevestøv overskrides flere ganger hvert år, og biltrafikk er den viktigste kilden til den forurensing som innbyggerne eksponeres for. Hovedplanen slår fast at Drammen kommune som eier av veianlegg skal overholde nasjonale miljøkrav og -forpliktelser knyttet til drift av veinettet på en forsvarlig måte. Kommunens ambisjonsnivå bør ligge i forkant av de nasjonale kravene, for eksempel i tråd med nasjonale mål. Det er en stor utfordring for veiholder å identifisere og iverksette tiltak som kan bedre situasjonen på kort og lang sikt. Kommunen har utarbeidet en egen tiltaksutredning for bedring av luftkvaliteten i Drammen. De tiltak som i dag allerede er iverksatt har en årlig anslått 5

6 kostnadsramme på ca. 0.2 mill. kr. Sannsynligheten for å innfri målsettingene øker ved utprøving av nye driftstiltak. Foreslåtte nye driftstiltak som ennå ikke er iverksatt og berører vegholder vil ha en kostnadsramme på ca. 0.8 mill. kr. Kvalitet og estetikk i bysentrum De omfattende investeringene for å sikre kvalitet i de fysiske omgivelsene i byens sentrum må følges opp og gjenspeiles i drift og vedlikehold. Sentrum skal driftes og vedlikeholdes etter en høyere standard enn bydelene. Sentrum skal fremstå som rent, velholdt og estetisk tiltalende. Det er skissert en årlig kostnadsøkning på 1 mill. kr i økte driftsutgifter for å innfri disse ambisjonene. Dette inkluderer daglig renhold i sentrumskjernen og en markant heving av renholdsstandarden på vinterstid. BRUKERNE Myke trafikanters fremkommelighet Hovedplanen retter fokus mot å bedre forholdene for de myke trafikantene. Dette samsvarer både med føringer fra kommuneplan og tilbakemeldinger fra brukerne om at det her er et stort forbedringspotensiale, spesielt knyttet til sikkerhet og fremkommelighet om vinteren. Ansvaret for å drifte kommunale fortau er i dag tillagt eier av gård eller grunn mot offentlig vei. Resultatet er svært varierende kvalitet. Mange gårdeiere/grunneiere følger ikke opp sitt ansvar. Hovedplanen anbefaler at kommunen tar større ansvar for driftsfunksjoner som snørydding, strøing og rengjøring av kommunale fortau. En begrenset del av sentrumskjernen der gårdeierne driver på kommersiell basis, bør fortsatt forbli gårdeiernes ansvar. Anbefalt strategi vil gi en årlig gjennomsnittlig merkostnad på 1-3 mill. kr. Målet er å oppnå en jevnere standard og forutsigbar kvalitet, med bedret fremkommelighet og sikkerhet for fotgjengere som resultat. Samtidig må kommunen bli bedre på de områder de allerede har ansvar for. Myke trafikanters sikkerhet På det kommunale veinettet er fartsnivået generelt lavt. Det er derfor de myke trafikantene som utsettes for størst risiko for alvorlig personskade. Det viktigste og mest effektive trafikksikkerhetstiltaket for å sikre denne gruppen, er å redusere biltrafikkens kjørehastighet der det er konflikt med fotgjengere eller syklister. Hovedplanen legger opp til fortsatt satsing innenfor dette området. Flere boliger og økt fotgjengeraktivitet i sentrum, gjør det naturlig at biltrafikken må foregå mer på bylivets premisser også her. Der det er behov for fartsdempende tiltak på eksisterende vei, benyttes det i dag fartsdumper, bussputer og opphøyde gangfelt. Dette er enkle, men effektive tiltak. Ved nyanlegg vil visuell eller fysisk innsnevring av kjørebanen være et aktuelt tiltak. 6

7 2. Bakgrunn og rammer 2.1 Den grå infrastrukturen Hovedplan vei og trafikksikkerhet omfatter forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av den kommunale grå infrastrukturen. Det hersker ofte forvirring knyttet til en del begreper som er vanlig å benytte. Tabellen nedenfor inneholder en kort oversikt. Grå infrastruktur Forvaltning Drift Vedlikehold Investeringer Vei- og gatenett, torg og plasser. Administrasjon, styring og overvåking. Typiske eksempler er strategisk planlegging, håndheving av graveinstruksen og overvåking av luftkvalitet. Alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendige for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. Eksempel på oppgaver er brøyting, feiing, kantslått og sluktømming. Alle typer tiltak som er nødvendige for å opprettholde veiens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå. Vedlikehold påvirker levetid. Eksempel på oppgaver er asfaltering, reparasjon av veiutstyr og rehabilitering av fortau. Investeringer omfatter både fornyelse eller oppgradering av eksisterende infrastruktur og nyanlegg. Kommunal vei: 220 km Riks- og europavei: 45 km Fylkesvei: 63 km Det offentlige bilveinettet i kommunen er fordelt mellom tre ulike veiholdere. Hvordan eierskap til veinettet i Drammen kommune er fordelt, fremgår av kart i vedlegg. Statens vegvesen har i dag ansvar for drift- og vedlikehold av både riks- og fylkesveier. Drammen kommune er veiholder for nær 70 % av samlet kjøreveilengde innenfor kommunegrensene. I tillegg kommer kommunale torg, plasser og gang- og sykkelveier. Tabellen til høyre gir en oppsummering av hvilke elementer og mengder det dreier seg om. Lengden på det kommunale veinettet har vært stabilt de siste 10 år. Lengde på gang- og sykkelveinettet har økt i den samme perioden. All drift og vedlikehold av den kommunale grå infrastrukturen er konkurranseutsatt. Element Enhet Mengde Kjørevei km 220 Gang- og sykkelvei km 40 Fortau km 60 Bruer stk 62 Underganger stk 4 Trapper stk 17 Gatelys stk Skilt stk 9000 Humper og bussputer stk 710 Bussluser og bommer stk ukjent Pullerter stk 175 Rekkverk og ledegjerder lm 2330 Støttemurer stk 43 Bekkeinntak stk 105 Sluk stk 6000 Bystativer (søppel) stk 400 Lehus stk 35 7

8 2.2 Balansert målstyring Balansert målstyring (BMS) er et redskap for resultatledelse, og ble tatt i bruk i Drammen kommune i BMS er således et arbeidsverktøy for styring og utvikling av kommunen, både for politikere, rådmann og virksomhetsledere. Bystyret har vedtatt at Drammen kommune skal ha fokus på fem prioriterte områder: - Bysamfunn - Brukere - Økonomi - Medarbeidere - Læring og fornyelse Hovedplan for vei og trafikksikkerhet er derfor bygget opp rundt disse fokusområdene, med hovedvekt på bysamfunnet, brukere og økonomi. Mer informasjon om kommunens BMS-arbeid finnes på på hovedsidens venstre meny. 2.3 Lokale krav og rammer Kommuneplan Kommuneplanens visjon er gjengitt under. Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Hovedplan for vei og trafikksikkerhet skal bygge videre på føringer og verdigrunnlag fra kommuneplanen. Bærekraftig byutvikling og kvalitet i tjenestene står sentralt. Individuell mestring, folkehelse og trygge offentlige rom er alle sentrale verdier i kommuneplanen som har direkte tilknytning forvaltning, drift og vedlikehold av den grå infrastrukturen. Drammen skal være en miljøby og en attraktiv bostedskommune. Det skal legges til rette for en sterk befolkningsvekst, og tyngden i denne utviklingen skal skje i og nære sentrum. Målet er et tett, mangfoldig og levende sentrum kombinert med god kvalitet i omgivelsene. For å få til dette må det legges til rette for en miljøvennlig transport. Gange, sykling og kollektiv transport skal være satsingsområder. Vekst og fortetting i sentrum skal gi mer byliv, masse fotgjengere og positiv aktivitet. Det skal være attraktivt å bo og oppholde seg i sentrum. En opprusting og bedring av bymiljøet er en viktig del av dette. Mangfoldet må ivaretas ved å legge til rette for mange ulike brukergrupper og gjøre sentrum tilgjengelig for alle. Målrettet forvaltning, drift og vedlikehold er en viktig premiss. Kommuneplanen har som mål at det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet for øvrig. Et transportsystem som oppleves som trygt og minimerer risiko for skade er essensielt i så måte. Stortinget har lagt "nullvisjonen" til grunn for Nasjonal transportplan. I forslag til revidert kommuneplan legges det opp til at også Drammen kommune skal legge til grunn en slik visjon om null drepte og livsvarig skadde i trafikken. Visjonen skal bidra til en målrettet innsats, og vil legge føringer for hvilke prioriteringer kommunen bør gjøre. Det er viktig for Drammen å sikre seg økonomisk handlefrihet på kort og lang sikt. Dette innebærer blant annet at det kommunale ansvarsområdet må avgrenses, og at driften innenfor de områdene kommunen skal ha ansvaret for må rasjonaliseres. Kommunens 8

9 egen organisasjon skal ikke stå for ønsket utvikling alene. Vel så viktig er det å stimulere hele Drammenssamfunnet til å utvikle seg i ønsket retning gjennom å legge til rette for andre aktørers handlinger. FDV av den grå infrastrukturen spiller en rolle i dette. Gjennom opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom og felles institusjoner, legger kommunen et viktig grunnlag for private aktørers vilje til å etablere seg og ikke minst i byens sentrum. Hovedplan for vei og trafikksikkerhet er utarbeidet parallelt med ny kommuneplan for Føringer og rammer er basert på høringsutkast og høringsuttalelser, og det ansees som svært sannsynlig at de presenterte føringer vil videreføres Forhold til andre planer En rekke eksisterende planer og utredninger tar for seg tema som grenser til hovedplanarbeidet. Foruten kommuneplanen, er de mest sentrale: - Kommunedelplan for sentrum - Kommunedelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - Vannmiljøstrategi for Drammen Handlingsplan for trafikksikkerhet Handlingsplan for funksjonshemmede Kollektivplan for Drammen Sykkelstrategi Bedre luft i Drammen. Utredning av tiltak for bedre luftkvalitet Hovedplanen skal ikke erstatte eller overflødiggjøre disse, men søke å samordne intensjonene i disse og legge føringer for langsiktig prioritering av tiltak. Unntaket er Handlingsplan for trafikksikkerhet som innlemmes i hovedplanen. Det er ikke identifisert motstridende mål i de omtalte planene. Der planene inneholder mål og tiltak som direkte berører kommunen som veiholder, er dette forsøkt ivaretatt i hovedplanen og gjennom tilpassing av drift- og vedlikeholdsstandard. Kollektivplan, sykkelstrategi og tiltaksplan for bedret luftkvalitet omfatter både andre virksomheter innen kommunen og flere andre aktører. Mange tiltak som foreslås i disse planene berører Drammen kommunes investeringsbudsjett. Bevilgninger og prioriteringer i forbindelse med dette gjøres ved årlig behandling av økonomiplan Forskrift om politivedtekt for Drammen Gjeldende politivedtekt for Drammen kommune trådte i kraft Vedtektene er hjemlet i politiloven og håndheves av politiet. Vedtektene pålegger eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk blant annet å; - sørge for renhold av fortau og rennesten. - rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. - strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. I dag praktiseres vedtektene i hele kommunen, men det er uenighet om en slik tolkning er juridisk holdbar. Uklarhetene er knyttet til mindre sentrale deler av kommunen, og ikke den sentrale tettbebyggelsen Drift og vedlikeholdsstandard Drammen kommune har ingen samlet, definert standard for drift- og vedlikehold av den grå infrastrukturen. En slik standard er et viktig verktøy for å fastlegge nivået på de ulike oppgavene og for å kunne prioritere mellom disse, samt klarlegge hvilken standard brukere og innbyggere skal kunne forvente. En standard kan også danne grunnlag for funksjonskontrakter. 9

10 En viktig del av planarbeidet har derfor vært å etablere en slik standard. En standard som beskriver dagens nivå vil ikke medføre endringer. Det er først når det beskrives endringer i dagens praksis og at disse blir implementert, at dette kan betraktes som tiltak. Der planarbeidet har avdekket behov for endring av dagens standardnivå eller behov for å sette nye områder i fokus, er dette synliggjort som utfordringer og tiltak i hovedplanen. Standardkravene er ment å angi de nivåer som bysamfunnet og brukerne er tjent med. Av budsjettmessige grunner kan det i forbindelse med at det inngås kontrakter bli aktuelt å senke kravene for noen drifts- og vedlikeholdsarbeider, og eller eventuelt ta forbehold om dette. På steder hvor forholdene til visse tider kan bli særlig vanskelig for veibrukerne, kan det være nødvendig med større innsats enn den beskrevne standard. Standarden vil ikke være juridisk bindende for Drammen kommune. Drifts- og vedlikeholdsstandarden er ikke tenkt som et politisk dokument, men er utviklet og vedlagt planen som informasjonsgrunnlag Definisjon av sentrum Drammen sentrum er definert på ulike måter i ulike sammenhenger. Det er naturlig at en slik definisjon vil variere med hensikt og formål med avgrensningen. I Hovedplan vei og trafikksikkerhet, har en slik grense to formål: 1. Definere en sentrumskjerne som driftes etter en spesielt høy standard. Dette inkluderer daglig renhold, manuell søppelplukking og fortausvarme. Dette er det kommersielle sentrum av byen, med overveiene handel og annen kommersiell virksomhet på gateplan. 2. Definere det sentrum som skal være satsingsområde når det gjelder estetikk, tilgjengelighet og byliv. Vedlikeholdet i denne sonen skal prioriteres høyt og gjennomføres kontinuerlig. I tillegg til sentrumskjernen, omfatter denne avgrensningen sentrale og til dels verneverdige deler av de tette byområdene på Bragernes og Strømsø. Utviklingsområder som Grønland, Marienlyst og Bruparken er også inkludert. Hovedplanens avgrensning av sentrum og sentrumskjerne 10

11 2.4 Nasjonale krav og rammer Luftkvalitet Kommunen er forurensingsmyndighet etter Forurensingsforskriftens kap. 7 "Lokal luftforurensing". Kommunen skal sørge for at kravene i forskriften overholdes og dette må dokumenteres gjennom omfattende målinger og beregninger. Ved overskridelser er kommunen ansvarlig for at nødvendige tiltak utredes og gjennomføres. Drammen kommune er altså ansvarlig for at forskriftene overholdes på hele veinettet, men for riksog fylkesveiene er det Statens vegvesen som utreder og gjennomfører tiltak. Det er kun på det kommunale veinettet at kommunen selv gjennomfører tiltak. Det er vedtatt nasjonale mål for lokal luftkvalitet som er noe strengere enn de nasjonale grenseverdiene. Det er fastsatt et nasjonalt mål om 80 % piggfriandel Støy fra veitrafikk Miljøverndepartementets "T Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging" gjelder for nye eller endrede bygninger og bilveier. Forskriften stiller strenge krav både til utendørs og innendørs støynivå. For eksisterende veinett og bebyggelse gjelder Forurensningsforskriftens kap.5 "Støy - kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet". Denne pålegger veieier å kartlegge og tiltaksutrede støysituasjonen langs sine veier. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år, og boliger som er utsatt for støy over forskriftens grenseverdier har krav på tiltak. Forskriften stiller kun krav til innendørs støynivå Miljøgiften PCB PCB er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Kondensatorer i lysarmaturer produsert før 1980, inneholder ofte PCB. Miljøvernmyndighetene har forbudt bruken av slike. Kondensatorene skal byttes ut innen Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Vegdirektoratet har gjennom NA-Rundskriv 05/17 (2005) fastsatt kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder. Hensikten er å redusere antall skadde og drepte gjennom reduksjon av fartsnivå på steder der dette er ønskelig ut fra veistandard og omgivelser, samtidig som det er lagt vekt på at redusert fart vil gi bedre miljø. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å følge opp kriteriene innenfor sine ansvarsområder. 11

12 3. Bysamfunn Her omtales tema som i stor grad berører bysamfunnet som helhet. Fokusområder er forvaltning av infrastrukturkapital, miljø og estetikk. Status, utfordringer og forslag til mål og strategiske tiltak er beskrevet for alle områder. 3.1 Status Forvaltning av infrastrukturkapitalen Drammen kommune har gjennomgått store endringer de siste ti årene. Kommunen ønsker å vokse, og forsøker å tilrettelegge for dette gjennom fysisk byutvikling og utvikling av byens omdømme. Det er lagt stor vekt på forskjønning og andre tiltak som skal gjøre byen mer attraktiv som bostedskommune. Gjennomgangstrafikken er ledet i tunneler utenom sentrum på begge sider av byen. Brede veier og asfalt i bykjernen er erstattet av intime bygater, sykkelveier og grøntanlegg. De store investeringene som er gjort har bidratt til svært mye positiv oppmerksomhet for byen og bidratt til å bedre byens omdømme. Drammen by gjennomgår store positive endringer de fysiske omgivelser Investering i høykvalitetsanlegg i sentrum gir også høyere vedlikeholdskostnader. Nå er det derfor viktig at man følger opp med vedlikehold, slik at ikke anleggene forfaller og investeringene går tapt, eller at andre vedlikeholdsoppgaver må nedprioriteres. Ved manglende vedlikehold vil forfallet normalt begynne å vise seg etter 4-5 år. Tilstandsvurdering Den grå infrastrukturen representerer svært store økonomiske verdier, som er vanskelig å prissette. Det er veiholders oppgave å forvalte denne infrastrukturen på en slik måte at de investerte verdiene ikke går tapt. Dette gir behov for et styringssystem slik at infrastrukturens tilstand kartlegges og overvåkes, og nødvendig vedlikehold gjennomføres. Som et ledd i dette er det i perioden 2003 til 2006 gjennomført en systematisk skade- og tilstandskartlegging av det kommunale veinettet. Asfaltteknisk Institutt har vært engasjert for å beregne hvilke ressurser som kreves for å fjerne eventuelt etterslep (forsømt vedlikehold), samt anslå hva som vil være normale, forventede vedlikeholdskostnader når etterslepet eventuelt er fjernet. Bilveier, fortau, murer og bruer er registrert og vurdert. Registreringene er ikke komplette, men gir en rimelig pålitelig beskrivelse. Beregningene er gjort etter nasjonalt anerkjente metoder og levetidsbetraktninger, men i dette ligger mange forenklinger. Det er viktig å presisere at det hefter en stor grad av usikkerhet til alle slike beregninger. Resultatene vurderes likevel til å være en rimelig god indikator og et tilstrekkelig grunnlag for å kunne prioritere satsingsområder i kommende planperiode. Metodikk og resultater er dokumentert i en egen rapport, og kun de viktigste forutsetninger og konklusjoner gjengis her. 12

13 Man har funnet at det kommunale veinettet er i økende forfall. Bevilgningsnivået de siste årene har gått utover vedlikeholdet. Når veinettet ikke blir forsvarlig vedlikeholdt, reduseres veistandarden og skadeomfanget øker. Skadene blir ikke utbedret til rett tid. Vann vil trenge ned i veikroppen og gi redusert bæreevne, frostsprenging og telehiv. Samtidig vil trafikkbelastningen føre til ytterligere skadeutvikling og dermed tap av tidligere investert kapital. Eksisterende etterslep er et resultat og en dokumentasjon av disse effektene. Etterslep = akkumulert forsømt vedlikehold Vedlikeholdsetterslepet for det kommunale veinettet er beregnet til ca. 200 mill.kr. Dette gir en samlet gjennomsnittlig kostnad lik 1 mill. kr. per km kommunal vei. Det vil altså koste 200 mill.kr å få veinettet opp på den standard kommunen mener er tilfredsstillende. Beløpet inkluderer ikke gatelysnett, gang- og sykkelveinett eller veiutstyr. Det reelle etterslepet kan derfor antas å være større. De mest kostnadskrevende etterslepselementene er: Rehabilitering av fortau Veidekker Forsterking og masseutskifting Rehabilitering bruer 67 mill.kr. 57 mill.kr. 40 mill.kr. 28 mill.kr. Bruer 13 % Murer 4 % Drenering 4 % Veidekker 27 % Beregnet etterslep for veidekker og fortau tilsvarer nærmere 20 års vedlikehold. Figuren viser fordeling av beregnet etterslep på hovedelementer. Fortau 33 % Forsterkingsbehov 19 % Det er store variasjoner i beregnet etterslep og tilhørende behov per bydel. Figuren viser etterslepet fordelt på de åtte offisielle bydelene. mill kr Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger 13

14 Miljø Andre aktørers påvirkning I tillegg til normal og tilsiktet bruk, er det flere forhold som gir slitasje og nedbryting av veinettet. I sum er det oppgraving av veikroppen som gir størst negativ effekt. Det er kommunens erfaring at graving uten nødvendig kontroll og krav er en av de viktigste årsakene til forfallet på de kommunale veiene. Graveinstruksen er Drammen kommunes forvaltningsregime for graving i grunnen. Det er primært gjennom håndheving av denne instruksen at man regulerer hvem som får lov til å grave, når det skal graves, og hvordan det skal gjøres det. I instruksen kommer også hjemmelsgrunnlaget tydelig frem, slik at entreprenører har mulighet til å gjøre seg kjent med bakgrunnen for reglene. I noen tilfeller har midlertidige omkjøringer gitt sterk overbelastning av kommunale veier, uten at kommunen har fått noen kompensasjon for dette. Luft Den luftforurensning Drammens befolkning eksponeres for kan i hovedsak knyttes til veitrafikk. Dette henger sammen med at kilden finnes på bakkenivå og nær der folk ferdes. Denne forurensingen omfatter avgassutslipp fra bilene (NO2, benzen, CO, PM2.5) og veislitasje i form av svevestøv (PM10). For astmatikere og andre med luftveislidelser, kan dårlig luftkvalitet medføre at de må redusere sin ferdsel utendørs. Begrepene universell utforming og tilgjengelighet for alle innebærer også ren luft. Eksos bidrar mest til den luftforurensning vi eksponeres for I Drammen måles luftkvaliteten kontinuerlig ved hjelp av tre målestasjoner. Én er plassert på Bangeløkka, én i Nedre Storgate og én flyttes rundt. Drammen er blant en håndfull kommuner som hvert år har flere overskridelser av grenseverdier for svevestøv. Grenseverdier for nitrogendioksid og benzen overskrides ikke. Veipakke Drammen har ikke gitt noen generell forbedring når det gjelder totalutslipp fra biltrafikk, men den har sannsynligvis gitt en lokal forbedring for Bragernes. Piggfriandelen i Drammen er 75 %. Måleresultatene indikerer at grenseverdien for svevestøv overskrides flere steder langs hovedveinettet i Drammen, herunder enkelte kommunale gater som for eksempel Øvre Strandgate, Nedre Strandgate og Strandveien. Under gitte klimavariasjoner vinter og vår vil det være behov for en beredskap knyttet til renhold av kommunale veier, spesielt rettet mot svevestøv. Drammen kommune og Statens vegvesen har samarbeidet om en utredning av tiltak for å bedre lokal luftkvalitet, slik at nasjonale grenseverdier ikke overskrides. Tiltaksutredningen Bedre luftkvalitet i Drammen ble vedtatt av Drammen kommune høsten 2006 og omfatter både veitrafikk og andre kilder. Hovedmålet er å redusere utslippene av svevestøv, men utredningen inneholder også tiltak som vil ha effekt på annen type luftforurensing. I kommunens innbyggerundersøkelse bes innbyggerne om å vurdere Drammen som bostedskommune. I siste undersøkelse fra 2004 kommer forurensningssituasjonen i kommunen ganske dårlig ut. Bare 64 % av befolkningen finner situasjonen tilfredsstillende. Dette er vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet, men likevel en betydelig fremgang fra undersøkelsen i Luftforurensing vurderes som noe verre en støyforurensing. 14

15 Støy Den støyforurensning som kommunens innbyggere utsettes for kan i hovedsak knyttes til veitrafikk. Kommunen har ansvar for tiltak på sine anlegg, det vil si på det kommunale veinettet, mens Statens vegvesen har ansvar for riks- og fylkesveiene. Støyproblematikk for nye bygg og veier ansees som tilfredsstillende ivaretatt gjennom Miljøverndepartementets retningslinjer. For eksisterende veinett og bebyggelse er situasjonen annerledes. Stadig økende trafikk på veier med nærliggende boligbebyggelse, skaper støykonflikt for mange av Drammens innbyggere. Det dreier seg ofte om gammel bebyggelse som ble satt opp på en tid hvor trafikken var langt mindre og/eller fokuset på støyforurensning var fraværende. For å utløse tiltak etter Forurensningsforskriften må man ha over 70 dba utendørs. Selv ved 55 dba blir 10 % av de berørte sterkt plaget av støyen. Transportøkonomisk institutt karakteriserer boliger som har et utendørs støynivå på 65 dba som meget sterkt belastede. Forskriften gir ikke krav på skjermet uteområde. Situasjonen for det kommunale veinettet er dårlig kartlagt. Det er ikke gjort noen oppdateringer etter gjennomføring av Veipakke Drammen. Flertallet av allerede utbedrede boliger ligger langs riks- og fylkesveier. Syv boliger med spredt beliggenhet langs kommunale veier har fått bekostet støyutbedring som følge av forskriften. Veipakke Drammen har redusert den samlede støyplage fra veitrafikken. Drammen har fortsatt områder med mye trafikk og høyt støynivå. PCB i gatelysarmatur Drammen har 4000 lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer. De aktuelle armaturene er lite energieffektive, og moderne lysarmaturer bruker inntil 70% prosent mindre energi. Det er kun krav om at selve kondensatorene skiftes, men størst energigevinst oppnås om man skifter hele armaturen til moderne utstyr. Utskifting av armaturer koster ca kr per stykk, og det er bevilget 7.5 mill. kr til formålet. Samlet gir dette en reduksjon i energiforbruk lik kwh per år. Dette tilsvarer forbruket til ca. 40 eneboliger. Drammen kommune arbeider med en langsiktig strategi for forvaltning av gatelysnettet som vil ha betydning for videre valg av tekniske løsninger. Det har derfor vært ønskelig å avvente den omfattende utskiftingen av armaturer til en slik strategi er på plass. Kommunen har derfor bedt Statens forurensingstilsyn om et ekstra år for å få dette på plass. Overflateavrenning til vassdrag Tette flater som asfalterte veier og plasser fører til at vann renner urenset ut i sjøen. Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Buskerud har i 2005 utarbeidet en "Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden". Det ble gjennomført en kartlegging av såkalt urban avrenning, det vil si i hvilken grad byen lekker ut gifter til sjøen. Konklusjonen var at avrenning fra overflaten ikke er en hovedkilde til miljøgiftene i sjøbunnen. Det vil likevel være en viss tilførsel av miljøgifter gjennom avrenning, og dette er en kilde det er vanskelig å fjerne helt. I Drammen har det meste av områdene i og nær sentrum fellessystem. Det vil si at overflatevann (overvann) samles i samme rørsystem som avløpsvann fra bygninger etc. (spillvann) og føres til renseanlegg. 15

16 Estetikk Drammen kommune har et sterkt fokus på kvalitet i de fysiske omgivelsene. Det er lagt ned store ressursser i forskjønning av byen og dette har gitt resultater. Bylivskulturen er styrket og Drammen er blitt en bedre by å bo i. Mange flere Drammensere er blitt stolte av byen sin. Spesielt har man hatt fokus på stedskvalitet i sentrum og i byutviklingsområdene. Det er lagt stor vekt på god form og god kvalitet i materialbruk og utstyr. Bruk av granitt, heller, brostein i ulike fargenyanser og mønster gir også gevinster utover det rent estetiske. Det gir også mer lettleste omgivelser for alle trafikanter og forståelse av hvor gående og syklende beveger seg. Bruk av gatestein i kjørebanen gir en visuell innsnevring både i kryss og på strekning, og virker fartsdempende på biltrafikken. Smalt tverrsnitt gir lav fart På tross av de satsinger som er gjort, har det gjennom flere år oppstått et dokumentert etterslep i vedlikeholdsarbeidet, spesielt ute i bydelene. Selv om det først og fremst er brukerne som lider under dette, vil omfattende manglende vedlikehold også oppleves som en forslumming av det fysiske miljøet. Mange oppgaver knyttet til den daglige driften av veinettet har stor betydning for vår oppfattelse av omgivelsene. Veier og plasser holdes rene og fri for søppel. Gatene feies og 400 kommunale søppelkasser skal bidra til at søppel havner der det hører hjemme. I sentrum foregår det kontinuerlig manuell søppelrydding gjennom sommersesongen, men det gjøres ikke manuell rydding i bydelene. Her inviteres imidlertid skoler, organisasjoner og idrettslag til søppelryddingsdugnad langs det kommunale veinettet. Aksjonen omtales som Rusken-aksjonen og foregår om våren. Det arbeides også kontinuerlig med å fjerne tagging, utbedre skader på veiutstyr og skjøtte vegetasjon i og langs veier og gater. Påkjørt lyktestolpe Hærverk på nye lehus I innbyggerundersøkelsen fra 2004 er et lite flertall misfornøyd med kvaliteten på renhold av gater og veier der man bor, og et stort flertall er misfornøyd med hyppigheten på feiing der man bor. I dialogmøter, bydelskonferanser og medvirkning i forbindelse med hovedplanarbeidet går det gjentatte ganger frem at feiing og renhold av fortau og sykkeltraseer oppfattes som dårlig. Manglende skjøtsel av vegetasjon i vei og trafikkanlegg påpekes også i flere tilfeller. De sistnevnte forhold er også av betydning for både sikkerhet og fremkommelighet, se kapittel 4. 16

17 3.2 Utfordringer Forvaltning av infrastrukturkapitalen For å sikre en varig effekt av investeringene må FDV-standarden tilpasses for å ta vare på effekten av investeringene. Høykvalitetsanlegg, spesielt i sentrumsområder, gir i mange tilfeller høye vedlikeholdskostnader. For eldre veier og gater ligger utfordringen i å ta igjen forsømt vedlikehold og få infrastrukturen opp på et akseptabelt standardnivå. Det er med andre ord behov for et vedlikeholdsløft i kommunen. Ved nybygg og omfattende ombygginger er det er en utfordring å tenke drift- og vedlikehold allerede på planleggingsstadiet. Det er ofte mulig å få til vakre, funksjonelle og sikre løsninger, som også er enkle å drifte og vedlikeholde. Dette gjelder særlig ute i bydelene. I Drammen finnes ferske eksempler i Nybyen og øvre Bragernes. Amtmann Bangs gate er et godt eksempel på helhetlig planlegging Miljø Kommunen må identifisere effektive tiltak for reduksjon av lokal svevestøvforurensning fra veitrafikk på kort og lang sikt. Kommunen må holde tritt med stadig skjerpede krav fra sentrale forurensingsmyndigheter. Det er fortsatt mange som føler seg plaget av støy langs eksisterende veier hvor ingen forskrifter forplikter anleggseier til å gjøre avbøtende tiltak. En stor andel av disse er belastet med støy fra riks- og fylkesveier. Kommunen mangler pålitelige trafikktall for store deler av det kommunale veinettet. Dette har negative konsekvenser for kvalitet i kommunenes tjenesteleveranse på flere områder. Når det gjelder pålagt kartlegging av støy- og luftforurensning, vil bedre trafikkdata ha helt avgjørende betydning for en målrettet styring av tiltak. Det er dessuten nødvendig for å kunne utarbeide pålitelige støysonekart, slik kommuneplanen forutsetter. Støysonekart er et verktøy for å kunne ta hensyn til støy i den videre byplanleggingen og byggesaksbehandlingen Estetikk For driftsoppgavene er hovedutfordringen å finne det riktige standardnivå og prioritering mellom oppgaver. Skal for eksempel driftsoppgaver knyttet til estetikk prioriteres like høyt som oppgaver av betydning for sikkerhet eller fremkommelighet? Man må lande på et nivå som tilfredsstiller brukernes behov og sikkerhet på en akseptabel måte, kombinert med krav til kostnadseffektivitet. Det virker som renholdet i sentrumsgatene oppfattes som bra, men at innsatsen i bydelene og generelt langs fortau og sykkeltraseer er for lav. I tillegg til materialbruk og utforming, har valg av veiutstyr som skilt, rekkverk og belysning, samt annen møblering av gaterommet svært mye å si for hvordan et bymiljø oppfattes. I tillegg til pris og funksjon, må også estetikk tillegges vekt ved valg av utstyr. Kommunen mangler en norm for veiutstyr som kan bidra til helhetlige og estetisk gode løsninger for sentrum og bydelene. 17

18 3.3 Mål og tiltak Tiltak Mål Ekstraordinære investeringer i gatenettet. Etterslepet fjernes inne år. Vegnettets tilstand overvåkes. FVD-perspektivet må integreres bedre i planlegging av nyanlegg. Det etableres en kommunal norm for valg og plassering av veiutstyr. Infrastrukturkapitalen skal bevares og styrkes Sikre helhetlig planlegging og gjennomføring av egne anlegg God kvalitet i de fysiske omgivelser generelt og sentrum spesielt Andel reiser som utføres med kollektiv, sykkel eller til fots skal økes Nasjonale krav til støy og luft skal overholdes. Nasjonale mål til luft skal tilstrebes 80% av innbyggerne skal være godt fornøyd med bomiljø/ trafikksit. i 2011 X X X X X X X Utvidelser i vedlikeholdsomfang skal gjenspeiles i budsjettet. X X Kommunale gravearbeider samordnes. X X Eksterne aktører skal bekoste skader som følge av graving eller overbelastning X Etablere kommunalt trafikkovervåkningsprogram for mer pålitelig informasjon om støy og luft. Lage støysonekart. X X X Lavere kjørehastighet i sentrum (ref. kap.4) X (X) X Prøveordning: Salt som støvdempende middel X (X) X X Renholdsstandard tilpasses. Fleksibilitet i forhold til ekstra renhold ved mange myke trafikanter/ mye svevestøv. Høy standard i sentrumskjerne. Kommunen tar økt ansvar for fortau. X X X X Kontinuerlig vedlikehold i sentrum. Høy standard. X X 18

19 4. Brukere Her omtales tema som i størst grad berører brukerne av infrastrukturen. Med bruker menes alle som ferdes langs denne grå infrastrukturen, enten det er som fotgjenger, syklist, personbilsjåfør, rullestolbruker, kollektivpassasjer eller yrkessjåfør. Listen kan forlenges i det uendelige, men poenget er at brukerne av den grå infrastrukturene er mange og ulike. Dette resulterer i svært ulike behov og forventninger til hvordan drift- og vedlikeholdsoppgavene best kan løses. Status, utfordringer og forslag til mål og strategiske tiltak er beskrevet for alle fokusområder. 4.1 Status Sikkerhet og trygghet Trafikksikkerhet i Drammen kommune Regnet per km vei skjer en overveiende stor andel av ulykkene på riks- og fylkesveinettet, og mange av de alvorligste ulykkene skjer her. Dette skyldes at riks- og fylkesveinettet i snitt har betydelig høyere trafikkmengde og fartsnivå enn kommunalt veinett. Svært liten del av det kommunale veinettet har skiltet hastighet over 50 km/t. På det kommunale veinettet er det de siste åtte årene rapportert om én dødsulykke og 15 ulykker som medførte alvorlig personskade. Ca. halvparten av disse alvorlige ulykkene involverte myke trafikanter. Dette skyldes at denne trafikantgruppen er svært sårbar, også ved lave hastigheter. Vintermånedene er ikke overrepresentert med hensyn på ulykker på kommunalt veinett. Ulykkesutviklingen på det kommunale veinettet har vært stabil eller svakt synkende siste åtteårsperiode. Etablerte beregningsmodeller tilsier at de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til politirapporterte personskadeulykker i Drammen kan anslås til 150 mill.kr. Av dette utgjør ulykker på kommunalt veinett 30 mill.kr. Drammen kommune har lenge arbeidet kontinuerlig for å oppnå trygge og sikre omgivelser. Trafikksikkerhetsarbeidet har hatt fokus både på skadereduserende tiltak og reduksjon i opplevd utrygghet. Barns nærmiljø og skolevei har vært satt spesielt i fokus og det er gjennomført mange tiltak i boligområder og på samleveier i nærheten av skoler. Til nå er de aller fleste boligområdene regulert med sone-30 km/t og supplert med humper. Det er gjennomført trafikksikringstiltak i forbindelse med bringe- og hentesituasjon ved alle barneskolene, og det er nå oppnådd tilfredsstillende trafikksituasjon ved samtlige skoler. På flere av samleveiene, særlig i nærheten av skoler, er det anlagt gangfelt kombinert med nedsatt fartsgrense og fartsdempende tiltak. Som fartsdempende tiltak benyttes humper, opphøyde gangfelt eller bussputer. Sikker adkomst ved skole Opphøyd gangfelt 19

20 Drammen kommune søker hvert år om fylkeskommunale midler til trafikksikringstiltak. En kommunal trafikksikkerhetsplan som inkluderer beskrivelse av prioriterte fysiske tiltak, er en forutsetning for å kunne søke om slike midler. Årlig tilskudd har de senere år vært i størrelsesorden 0,5 mill. kr. Samlede bevilgninger til trafikksikkerhetsarbeid er for små til å finansiere utbygging av omfattende tiltak. Man har i stedet satset på enkle og kostnadseffektive punkt- og strekningstiltak, basert på skilting og regulering og små fysiske tiltak som humper, opphøyde gangfelt, gang- og sykkelveibommer etc. Viktige skoleveier og skolenes nærområder er prioritert og valg av tiltak gjøres etter følgende prioritering: 1. Tiltak for barn på skolevei. 2. Tiltak for barn i deres eget nærmiljø og bomiljø. 3. Tiltak for fotgjengere for øvrig, både voksne og barn med og uten sykkel. 4. Transportsyklister. I vurderingen av Drammen som bostedskommune i forbindelse med innbyggerundersøkelsen i 2004, var "trygghet for å ferdes ute der man bor" og "barnevennligheten i boområdet" blant de områder som innbyggerne var mest fornøyd med. Kriminalitetsforebyggende omgivelser og betydningen av belysning Det er kjent at fysisk forfall gir utrivelige omgivelser som igjen gir grunnlag for utrygghet og senker terskelen for hærverk og andre lovbrudd. Det er påvist at områder uten særpreg og egenart oftest er utsatt for kriminalitet. God kvalitet i de fysiske omgivelsene kombinert med godt belyste veier og plasser virker kriminalitetsforebyggende, og det oppleves tryggere å oppholde seg i slike miljø. Mer liv i sentrum, blanding av funksjoner på gateplan og masse fotgjengere og syklister i gatene øker den sosiale kontrollen og bidrar til at det føles tryggere for alle. I Drammen er flere boliger i sentrum det viktigste strategiske virkemiddel, og dette forventes å gi effekt. En transportstrategi som skal gi gir flere fotgjengere og syklister er også av stor betydning. Drammen har som policy at alle veier og plasser skal være belyst. Dette gir en opplevelse av trygghet for innbyggerne, virker kriminalitetsforebyggende og er et virkningsfullt og kostnadseffektivt trafikksikkerhetstiltak. Belysning har i noen tilfeller gitt konflikt med beboere. Dette har vært forsøkt løst gjennom tilpasning av belysningen, men i prinsipp er det hensyn til fellesskapet som har veid tyngst. Store deler av gatelysnettet i kommunen er utslitt og det oppstår unormalt mye feil i anlegget. Dette gir igjen unødvendig høye driftskostnader. Erfaringsmessig brukes 2 mill.kr per år til slik feilretting. Kommunen arbeider med å kartlegge mulige strategier for utbedring og det vil være behov for større investeringer for å få nettet opp på et driftssikkert nivå. Det arbeides med en løsning hvor armaturene byttes ut med intelligente armaturer som kan styres punktvis og uavhengig av svært feilutsatte og sårbare kabler i bakken. Driftsavbrudd ansees som sikkerhetskritisk. Spesielt viktig er det å unngå driftsavbrudd i veibelysning der myke trafikanter ferdes langs eller på tvers av veien. Veiutstyr og oppmerking Gjennom arbeidet med hovedplanen er det avdekket et behov for en kontroll av veiutstyr, slik at potensielt farlige forhold kan avdekkes og utbedres. På et veinett med lav hastighet kan typiske feil være at bratte skråninger, bruer og murer ikke er tilstrekkelig sikret med rekkverk, at bommer og pullerter på sykkelveier ikke er tilstrekkelig synlige i mørke, eller at underganger mangler brøytetett gjerde for å hindre stein- og issprut. 20

21 Riktig og godt synlig skilting utgjør en vesentlig og viktig del av trafikksystemet. Skilt må være synlige i både lys og mørke. Tradisjonelt har drift av skilt og oppmerking vært forholdsvis lavt prioritert. I Drammen er det ikke gjennomført noen systematisk utbytting av skilt på mange år. En skiltplate har en gjennomsnittlig levetid på 10 år og 2500 skiltplater har stått lenger enn dette. Skilt som dette burde vært byttet for mange år siden. Et slikt skilt vil ikke synes i mørke. En del oppmerkingsoppgaver ansees som sikkerhetskritiske. Aller viktigst er gangfelt og sykkelfelt. Tidligere har sykkelanlegg i Drammen hatt rødt belegg, men i fremtiden vil det benyttes sort asfalt i sykkelanlegg. Dette gjør det enda viktigere at sykkelanleggene er tydelig og korrekt merket. Vegetasjon Skjøtting av vegetasjon langs kommunale veier og gater har vært ganske lavt prioritert. Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra brukerne. Sikkerhetsmessig er det et problem med vegetasjon som hindrer nødvendig sikt til skilt og andre trafikanter, eller stjeler tilgjengelig fortausareal slik at man tvinges ut i veibanen. For offentlig vegetasjon er dette kun et spørsmål om økonomiske prioriteringer. Når det gjelder privat vegetasjon som strekker seg utover offentlig grunn, er det også et spørsmål om evne og vilje til å håndheve veiloven. Loven gir adgang til å pålegge fjerning og utføre tvangsrydding om nødvendig. Fortau Holdeplass Vannavrenning/drenering Drenssystemets tilstand er omtalt beskrevet under forvalting av infrastrukturkapitalen i kapittel 3. Kommunen har brukt store ressurser på å forebygge oversvømmelse av bekkeinntak, noe som har redusert antall skader. Nye kontraktformer med større ansvar for kvalitet og garanti til utførende entreprenør begynner å gi kommunen resultater. Generell drift av drenssystemet for å unngå vannansamlinger i kjørebanen ansees som en sikkerhetskritisk oppgave. Renhold Renhold (feiing, søppeltømming og søppelplukking) er en omfattende del av sommerdriften, som har stor betydning både for brukere og bysamfunn. Temaet er gitt en samlet omtale i kapittel 3. Renhold av veibane ansees som en sikkerhetskritisk oppgave, og er spesielt kritisk i forhold til sykkel, mc og moped. Manglende eller sen feiing av veiskulder og sykkelanlegg har vært påpekt i mange sammenhenger. 21

22 Fremkommelighet og tilgjengelighet Gategulv Med gategulv menes det underlaget vi går eller kjører på, eksempelvis veibane og fortau. Gategulvets tilstand er generelt beskrevet under forvalting av infrastrukturkapitalen i kapittel 3. Her omtales en del forhold som er mer brukerrelatert. Frem til nå har det vært et sterkt fokus på hvor mange meter kjørevei man har klart å asfaltere innenfor de begrensede økonomiske rammene man har hatt. Dette har resultert i valg av en del billige løsninger som gir et lite tilfredsstillende tilbud til brukerne, og som kan bli dyrt på sikt. Konkrete eksempler er omtalt nedenfor: - Utelate fresing ved reasfaltering av gater med kantstein og sluk. Konsekvensen er stadig lavere kansteinshøyde og lavere sluk. Dette gir dårlig fremkommelighet og sikkerhet for syklister, og dårligere sikkerhet for de som ferdes på fortauet. Dype sluk er en fare for syklister - Overasfaltering av eksisterende humper og opphøyde gangfelt, slik at humpene blir slakere enn opprinnelig. Humper er gode trafikksikkerhetstiltak, men for å opprettholde den fartsdempende effekten må humpene i de fleste tilfeller bygges opp på nytt ved reasfaltering. Med 700 kommunale humper i Drammen, gir dette en gjennomsnittlig årlig kostnad på ca. 0.7 mill.kr. - Normal dekkelevetid på en lavtrafikkert kommunal vei kan strekkes til 30 år. Med utgangspunkt i asfaltbudsjettet siste fire år er reasfalteringsintervallet i Drammen på 62 år. Lapping av veier som burde vært reasfaltert og reasfaltering av veier som burde vært forsterket, kan bli dyrt på sikt. Svært dårlig dekke gir lav komfort og fremkommelighet for kjørende. Dårlig dekke Gategulvets utforming og tilstand har stor betydning for bevegelseshemmedes fremkommelighet og orienteringsmulighetene til blinde og svaksynte. Området har hatt for lite fokus og kommunen har ikke alltid hatt tilstrekkelig kunnskap til å sikre gode løsninger og universell utforming. Gjennom arbeidet med hovedplan er det kartlagt gjeldende anbefalinger og retningslinjer for universell utforming av utemiljø. Disse må innarbeides i Drammen kommunes gatenorm. Kvalitet og hyppighet på lapping og asfaltering er blant de tjenester som kommunens innbyggere er aller minst fornøyd med. 22

23 Vinterdrift Vinterdrift er en samlebetegnelse for brøyting, salting, strøing, snø- og isrydding. Vinterdrift er kritisk for alle trafikantgruppers fremkommelighet. Uten denne ville samfunnet gå helt i stå på en snørik dag. Vedtatt kommunedelplan for sentrum legger føringer for vinterdrift i sentrum gjennom krav til etablering av snøsmelteanlegg. Kravet slår inn ved søknad om byggetillatelser. Kommunen kan ikke pålegge gårdeierne å drifte snøsmelteanleggene, men har vært en pådriver for å få gårdeierne til å ta dette ansvaret. Fortausvarme har klare fordeler med tanke på drift, framkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter. Fortausvarme er også universell utforming. Det gir god tilgjengelighet for brukere med nedsatt bevegelighet eller syn, som normalt har store problemer med å ta seg rundt i vintersesongen. Man slipper dessuten skader etter brøyting som kan være kostbart å reparere. Samtidig innebærer det noen ulemper. Selve investeringen er en liten andel av totalkostnaden når det bygges nye fortau eller gågater renoveres, men driftskostnadene kan være merkbare for mindre gårdeiere. I tillegg kommer det miljømessige aspektet, med bruk av ikke-fornybar energi til fjerning av snø og is. Det er likevel vurdert som riktig å prioritere fortausvarme for de mest sentrale deler av sentrum. Områder hvor det skal etableres fortausvarme ved utbygging I Drammen er utløsende standard for brøyting 4 cm. Veinettet er delt i roder (områder) som hver for seg er konkurranseutsatt. Rodene inkluderer både atkomstveier, samleveier og gang- og sykkelveier, og det er ikke lagt inn noen prioritering mellom disse. Brøytemannskapene skal være ute innen én time, og innen tre til fire timer skal roden være gjennombrøytet. En rekke kommunale veier saltes og holdes snø- og isfrie gjennom vinteren. Dette dreier seg om kollektivtraseer og større samleveier. Spesielt busselskapene har vært en pådriver for salting, og gevinsten er høy piggfriandel hos bussene. For å få ønsket effekt av salting, er man avhengig av en viss størrelse på trafikkmengden. Dersom dette er innfridd, er denne driftsformen også den mest lønnsomme for veiholder. Politivedtektene legger ansvar for snørydding og strøing av kommunale fortau til eier av gård eller grunn mot offentlig vei. Der kommunen legger snø på fortauene ved brøyting av kjøreveien, må kommunen selv fjerne dette. I praksis brøyter kommunen fortauene der det er mulig å komme til med det utstyr som benyttes til kjørebanen. Som et tiltak for å bedre luftkvaliteten i kommunen, er det vedtatt et kommunalt mål om at 80 % av kjøretøyene i kommunen skulle ha piggfrie vinterdekk. Som en konsekvens av dette er kvaliteten på vinterdrift av bilveinettet hevet betraktelig. Tilbakemeldingene fra brukerne tyder på at dette har vært en vellykket satsing. I 2004 var et flertall av innbyggerne fornøyd med hvordan og hvor raskt kjøreveien brøytes og strøs der man bor. Samtidig er et flertall misfornøyd med hvordan og hvor raskt gangveier og fortau brøytes der man bor. Dialogmøter, bydelskonferanser og medvirkning i forbindelse med hovedplanen gir ganske entydige signaler. Vinterdrift av bilveiene er bra, men de myke trafikantene er for dårlig ivaretatt. Fortau, kryssingssteder og holdeplasser påpekes spesielt. 23