Hovedplan vei og trafikksikkerhet. Kortversjon

Transkript

1 Hovedplan vei og trafikksikkerhet Kortversjon Juni 2007

2 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING Rammer BYSAMFUNNET Forvaltning av infrastrukturen Miljø Estetikk Tiltaksmatrise BRUKERE Sikkerhet og trygghet Fremkommelighet og tilgjengelighet Tiltaksmatrise MEDARBEIDERE, LÆRING OG FORNYELSE Vedlegg (i fulltekstdokumentet) A B C D Hovedplan vei og trafikksikkerhet, faglig utdyping Beregning av etterslep for det kommunale veinettet, Asfaltteknisk institutt (26 sider) Tiltakslister trafikksikkerhet (6 sider) Kommunalt veinett (kart, kun elektronisk i pdf - format) 2

3 1. Sammendrag Hovedplan vei og trafikksikkerhet omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale grå infrastrukturen (gater, veier og plasser). Drammen kommune benytter balansert målstyring som et verktøy for styring og utvikling av kommunen. Det betyr at kommunen innen følgende fem prioriterte områder vil sortere sine mål/strategier og følge opp resultatene: - Bysamfunnet - Brukerne - Medarbeiderne - Økonomien - Læring og fornyelse Hovedplan for vei - og trafikksikkerhet er derfor bygget opp rundt disse fokusområdene, med hovedvekt på bysamfunnet, brukere og økonomi. De strategiske tiltakene som skisseres i planen vil ha virkning både for bysamfunnet som helhet (bla. folkehelse, stolthet, identitet, omdømme) og for brukerne. Tiltakene er derfor ført opp under det fokusområdet hvor det er mest hensiktsmessig. Hovedplan for vei og trafikksikkerhet skal bygge videre på føringer og verdigrunnlag fra kommuneplanen. Bærekraftig byutvikling og kvalitet i tjenestene står sentralt. Individuell mestring, folkehelse og trygge offentlige rom er alle sentrale verdier i kommuneplanen som har direkte tilknytning forvaltning, drift og vedlikehold av til den grå infrastrukturen. Hovedplanen inneholder en grov gjennomgang av oppgaveområdene, men anbefaler at videre utvikling av forvalting, drift og vedelikehold av den grå infrastrukturen konsentreres om fem (5) strategiske satsingsområder som beskrevet nedenfor. Hovedplanen antyder økonomiske størrelser som kan gi satsingene en markant effekt. Omfanget av øket ressursbruk på de ulike områdene og prioritering mellom dem vil være naturlig å fastlegge ved den helhetlige årlig ressursdisponeringen i behandling av budsjett/økonomiplan. BYSAMFUNNET 1. Vedlikehold av infrastrukturkapitalen Gjennom arbeidet med hovedplanen er det gjennomført en tilstandskartlegging for store deler av den kommunale grå infrastrukturen. Konklusjonen er at det kommunale veinettet er i økende forfall. Når veinettet ikke blir forsvarlig vedlikeholdt, reduseres veistandarden og skadeomfanget øker. Dette gir seg utslag i dårligere estetikk og funksjonalitet og økonomi. Tidligere investert kapital går forringes. Vedlikeholdsetterslep (akkumulert forsømt vedlikehold) er et resultat og en dokumentasjon av disse effektene. Etterslepet for det kommunale veinettet er anslått til ca. 200 mill.kr. Beløpet inkluderer ikke gatelysnett, gang- og sykkelveinett eller veiutstyr. Hovedplanen lanserer en strategi for en langsiktig forvaltning av infrastrukturkapitalen og et mål om å fjerne etterslepet i løpet av en periode på år. Dette innebærer en satsing tilsvarende ca. 20 mill. kr. årlig, utover normale drift- og vedlikeholdskostnader. 2. Luftkvalitet Drammen kommune har spesielle utfordringer knyttet til luftkvalitet og spesielt svevestøv. Nasjonale grenseverdier for svevestøv har de siste årene vært overskredet og biltrafikk er den viktigste kilden til den forurensing som innbyggerne eksponeres for. Hovedplanen slår fast at Drammen kommune som eier av veianlegg skal overholde nasjonale miljøkrav og -forpliktelser knyttet til drift av veinettet på en forsvarlig måte. Kommunens ambisjonsnivå bør ligge i forkant av de nasjonale kravene, for eksempel i tråd med nasjonale mål. Det er en stor utfordring for veiholder å identifisere og iverksette tiltak som kan bedre situasjonen på kort og lang sikt. Kommunen har utarbeidet en egen tiltaksutredning for bedring av luftkvaliteten i Drammen. De tiltak som i dag allerede er iverksatt har en årlig anslått kostnadsramme på ca. 0.2 mill. kr. Sannsynligheten for å innfri målsettingene øker ved utprøving av nye driftstiltak. Foreslåtte nye driftstiltak som ennå ikke er iverksatt og berører vegholder, vil ha en kostnadsramme på ca. 0.8 mill. kr. 3

4 3. Kvalitet og estetikk i bysentrum De omfattende investeringene for å sikre kvalitet i de fysiske omgivelsene i byens sentrum BØR gjenspeiles i drift og vedlikeholdsstandard som opprettholder den høye kvaliteten. Det vil derfor være påkrevet at sentrum driftes og vedlikeholdes etter en høyere standard enn bydelene. Sentrum skal fremstå som rent, velholdt og estetisk tiltalende. Det er skissert en årlig kostnadsøkning på 1 mill. kr i økte driftsutgifter for å innfri disse ambisjonene. Dette inkluderer daglig renhold i sentrumskjernen, en markant heving av renholdsstandarden på vinterstid og tett oppfølging av vedlikeholdsbehov. BRUKERNE 4. Myke trafikanters fremkommelighet Hovedplanen retter fokus mot å bedre forholdene for de myke trafikantene. Dette samsvarer både med føringer fra kommuneplanen og tilbakemeldinger fra brukerne om at det her er et stort forbedringspotensiale spesielt knyttet til sikkerhet og fremkommelighet om vinteren. Ansvaret for å drifte kommunale fortau er i dag tillagt eier av gård eller grunn mot offentlig vei. Resultatet er svært varierende kvalitet. Mange gårdeiere/grunneiere følger ikke opp sitt ansvar. Hovedplanen anbefaler at kommunen tar større ansvar for driftsfunksjoner som snørydding, strøing og rengjøring av kommunale fortau. En begrenset del av sentrumskjernen der gårdeierne driver på kommersiell basis, bør fortsatt forbli gårdeiernes ansvar. En slik strategi vil gi en årlig gjennomsnittlig merkostnad på 1-3 mill. kr. Målet er å oppnå et jevnere standard og forutsigbar kvalitet, med bedret fremkommelighet og sikkerhet for fotgjengere som resultat. Samtidig må kommunen bli bedre på de områder de allerede har ansvar for. 5. Myke trafikanters sikkerhet På det kommunale veinettet er fartsnivået generelt lavt og det er det derfor de myke trafikantene som utsettes for størst risiko for alvorlig personskade. Det viktigste og mest effektive trafikksikkerhetstiltaket for å sikre denne gruppen, er å redusere biltrafikkens kjørehastighet der det er konflikt med fotgjengere eller syklister. Hovedplanen legger opp til fortsatt satsing innenfor dette området. Flere boliger og mer fotgjenger aktivitet i sentrum, gjør det naturlig at biltrafikken må foregå mer på bylivets premisser også her. Der det er behov for fartsdempende tiltak på eksisterende veg, benyttes det i dag redusert fartsgrense supplert med fartsdumper, bussputer og opphøyde gangfelt. Dette er enkle, men effektive tiltak. Det er ulike holdninger til bruk av disse tiltakene og erfaringer med andre fartsdempende tiltak som fysiske sideforskyvninger bør utredes i egen politisk sak og eventuelt prøves ut dersom dette er ønskelig politisk. Det bør også fremmes egen sak om generell nedsettelse av fartsgrensene i sentrumsområdet. 4

5 2. Innledning Hovedplan vei og trafikksikkerhet omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale grå infrastrukturen (gater, veier og plasser). Drammen kommune benytter balansert målstyring som et verktøy for styring og utvikling av kommunen. Det betyr at kommunen vil sortere sine mål/strategier og følge opp resultatene innen fem prioriterte områder; Bysamfunnet, Brukerne, Medarbeiderne, Økonomien, samt Læring og fornyelse. Hovedplan for vei og trafikksikkerhet er bygget opp rundt disse fokusområdene, med hovedvekt på bysamfunnet, brukere og medarbeidere. De strategiske tiltakene som skisseres i planen vil ha virkning på både bysamfunnet som helhet (bla. omdømmet) og brukerne. 2.1 Rammer Kommuneplanen Det er en rekke planer og krav som legger føringer for denne hovedplanen for vei og trafikksikkerhet. Kommuneplanen er en av disse planene, og bærekraftig byutvikling og kvalitet i tjenestene er sentrale mål i denne planen. Drammen skal være en miljøby og en attraktiv bostedskommune. Det skal legges til rette for en sterk befolkningsvekst og tyngden i denne utviklingen skal skje i og nære sentrum. For å få til dette må det særlig legges til rette for gående, syklende og kollektivtransport. Et annet mål i denne planen er å skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet for øvrig. Et transportsystem som oppleves som trygt og minimerer risiko for skade er essensielt. I forslag til revidert kommuneplan legges det opp til at Drammen kommune skal legge til grunn en visjon om null drepte og livsvarig skadde i trafikken. Visjonen skal bidra til en målrettet innsats og vil legge føringer for hvilke prioriteringer kommunen bør gjøre. Andre planer En rekke andre eksisterende planer og utredninger tar for seg tema som grenser til hovedplanarbeidet. Foruten kommuneplanen, er de mest sentrale; Kommunedelplan for sentrum, Kommunedelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, Vannmiljøstrategi for Drammen , Handlingsplan for trafikksikkerhet , Handlingsplan for funksjonshemmede , Kollektivplan for Drammen , Sykkelstrategi , Bedre luft i Drammen (Utredning av tiltak for bedre luftkvalitet). Hovedplanen skal ikke erstatte eller overflødiggjøre disse, men søke å samordne intensjonene i disse og legge føringer for langsiktig prioritering av tiltak. Unntaket er Handlingsplan for trafikksikkerhet som innlemmes i hovedplanen. Nasjonale krav og rammer Luftkvalitet, støy, miljøgifter og kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder er temaer i forbindelse med denne planen som reguleres av nasjonale retningslinjer og rammer. Drammen kommune er etter Forurensingsforskriftens kap. 7 "Lokal luftforurensing" ansett som forurensningsmyndighet. Kommunens helsevirksomhet ivaretar denne myndighetsrollen og skal påse at alle samfunnsaktører som bidrar til luftforurensing iverksetter nødvendige tiltak for å bidra til at nasjonale mål for lokal luftkvalitet i Drammen oppfylles. Kommunen som veiholder er ansvarlig får å iverksette tiltak som gjør at utslippene fra trafikk på det kommunale veinettet ligger innenfor myndighetskravene. Statens vegvesen har tilsvarende ansvar på riks- og fylkesveier. Vegdirektoratet har gjennom NA-Rundskriv 05/17 (2005) fastsatt kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder. Hensikten er å redusere antall skadde og drepte gjennom reduksjon av fartsnivå på steder der dette er ønskelig ut fra veistandard og omgivelser, samtidig som det er lagt vekt på at redusert fart vil gi bedre miljø. Ansvarsforhold/ulike veiholdere Drammen kommune og Statens vegvesen er begge veiholdere i kommunen, med ansvar for hver sin del av veinettet. Statens vegvesen har i dag ansvar for drift- og vedlikehold av både riks- og fylkesveier, mens kommunen har de kommunale veiene. Mange innbyggere opplever denne inndelingen av veinettet som ulogisk og uoversiktlig. I denne sammenhengen er det viktig å få etablert et godt samarbeid med Statens vegvesen slik at det etableres rutiner for håndtering og videreformidling av publikumshenvendelser. Det er også et mål å informere bedre om denne ansvarsdelingen. 5

6 3. Bysamfunnet 3.1 Forvaltning av infrastrukturen Gjennom arbeidet med hovedplanen er det gjennomført en tilstandskartlegging for store deler av den kommunale grå infrastrukturen. Konklusjonen er at det kommunale veinettet er i økende forfall. Når veinettet ikke blir forsvarlig vedlikeholdt, reduseres veistandarden og skadeomfanget øker. Ved manglende vedlikehold vil forfallet normalt begynne å vise seg etter 4-5 år. Dette gir seg utslag i dårligere estetikk og funksjonalitet og økonomi, hvor tidligere investert kapital går forringes. Vedlikeholdsetterslep (akkumulert forsømt vedlikehold) er et resultat og en dokumentasjon av disse effektene. Etterslepet for det kommunale veinettet er anslått til ca. 200 mill.kr, som gir en samlet gjennomsnittlig kostnad lik 1 mill.kr. per km kommunal vei. Dette er kostnaden for å få veinettet opp på den standard kommunen mener er tilfredsstillende. Beløpet inkluderer ikke gatelysnett, gang- og sykkelveinett eller veiutstyr. Det reelle etterslepet kan derfor antas å være større. Det bør gjennomføres et program for fjerning av etterslep. Dette kan gis ulike ambisjonsnivå, men det må i såfall tas stilling til hvilke oppgaver som skal prioriteres. Disse kan deles i seks mulige satsingsområder: 1. Rehabilitering av fortau 2. Rehabilitering av veidekke/ reasfaltering 3. Rehabilitering av drenssystemet 4. Forsterkning av vei 5. Utbedring av bruer og murer 6. Utbedring av gatelysnettet De mest kostnadskrevende etterslepselementene er: Rehabilitering av fortau Veidekker Forsterking og masseutskifting Rehabilitering bruer 67 mill.kr 57 mill.kr 40 mill.kr 28 mill.kr Drammen by gjennomgår store positive endringer de fysiske omgivelser som må vedlikeholdes Beregnet etterslep for veidekker og fortau tilsvarer nærmere 20 års vedlikehold. En langsiktig strategi for å fjerne etterslepet i løpet av en periode på år innebærer en satsing tilsvarende ca. 20 mill. kr. årlig, utover normale drift- og vedlikeholdskostnader. Med jevn prioritering av alle områder i hele perioden, vil årlig behov for bevilgninger tilsvare tallene i tabellen presentert under. Satsingsområde 1. Vedlikehold av fortau, etterslep Vedlikehold av vegdekke, etterslep 3. Vedlikehold av drenssystem, etterslep Årlig Kommentar kostnad, 1000-kr Kostnader er beregnet i Gang- og sykkelveier er ikke inkludert a. Forsterkning av veinettet 800 Omfang begrenses til gater med andre arbeider i grunnen eller punkttiltak. 4.b Vedlikehold av vegdekke, 300 Hyppigere reasfaltering av veger med for dårlig 6

7 Satsingsområde alternativ til forsterkning Årlig Kommentar kostnad, 1000-kr Kostnader er beregnet i 2006 bæreevne 5a. Rehabilitering av murer 800 Inkluderer 20 murer som må rives og bygges opp på nytt 5b. Rehabilitering av bruer Rehabilitering av bybrua utgjør 20 mill. av total sum. 6. Oppgradering av gatelysnett ekskl. PCB-utskifting. Sum område Forutsatt at alle kommunens lyspunkt erstattes av intelligente armaturer. Alle tall er grove overslag og beheftet med mye usikkerhet, men gir et grunnlag for overordnede prioriteringer. Merk at tabellen ikke inneholder normale drift- og vedlikeholdskostnader, kun beregnede kostnader knyttet til behov for rehabilitering og oppgradering. For eldre veier og gater ligger utfordringen i å ta igjen forsømt vedlikehold og få infrastrukturen opp på et akseptabelt standardnivå. Ved nybygg og omfattende ombygginger er det en utfordring å tenke drift- og vedlikehold allerede på planleggingsstadiet. Det er ofte mulig å få til vakre, funksjonelle og sikre løsninger som også er enkle å drifte og vedlikeholde. Dette gjelder særlig ute i bydelene. Amtmann Bangs gate er et godt eksempel på helhetlig planlegging, se bilde til høyre. Oppfølging av private gravearbeider Kartleggingen av tilstanden på infrastrukturen avdekker at dårlig istandsetting etter graving i veier og gater bidrar sterkt til forringelsen av standarden. Vilkårene for graving i offentlig grunn (fastsatt av bystyret) vil bli gjennomgått og foreslått revidert. Det vil være en god investering å ha tettere oppfølging av at igangsetting av graving utføres med høy kvalitet. 3.2 Miljø I Drammen kommune er luftkvalitet, støy, gatelys og overflateavrenning til vassdrag viktige miljømessige satsningsområder. Drammen kommune har spesielle utfordringer knyttet til luftkvalitet, og spesielt svevestøv. Nasjonale grenseverdier for svevestøv overskrides flere ganger årlig, og biltrafikk er den viktigste kilden til den forurensing som innbyggerne eksponeres for. Begrepene universell utforming og tilgjengelighet for alle innebærer også ren luft. Hovedplanen slår fast at Drammen kommune som eier av veianlegg skal overholde nasjonale miljøkrav og -forpliktelser knyttet til drift av veinettet på en forsvarlig måte. Kommunens ambisjonsnivå bør ligge i forkant av de nasjonale kravene, for eksempel i tråd med nasjonale mål. Det er en stor utfordring for veiholder å identifisere og iverksette tiltak som kan bedre situasjonen på kort og lang sikt. Kommunen har utarbeidet en egen tiltaksutredning for bedring av luftkvaliteten i Drammen. De tiltak som i dag allerede er iverksatt har en årlig anslått kostnadsramme på ca. 0.2 mill. kr. Sannsynligheten for å innfri målsettingene øker ved utprøving av nye driftstiltak. Foreslåtte nye driftstiltak som ennå ikke er iverksatt og berører vegholder, vil ha en kostnadsramme på ca. 0.8 mill. kr. Den støyforurensning som kommunens innbyggere utsettes for kan i hovedsak knyttes til veitrafikk. Støyproblematikk for nye bygg og veier ansees som tilfredsstillende i varetatt gjennom Miljøverndepartementets retningslinjer og bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel. For eksisterende veinett og bebyggelse er situasjonen annerledes. Det er mange som føler seg plaget av støy langs eksisterende veier hvor ingen forskrifter forplikter anleggseier til å gjøre avbøtende tiltak. Stadig økende trafikk på veier med nærliggende boligbebyggelse skaper følgelig støykonflikt for mange av Drammens innbyggere. Kommunen mangler pålitelige trafikktall for store deler av det kommunale veinettet, og støysituasjonen for det kommunale veinettet er dårlig kartlagt. Manglende informasjon om trafikkgrunnlag og 7

8 trafikkutvikling på kommunalt veinett vanskeliggjør en forsvarlig kartlegging av støy, luftforurensning og sikkerhet. Pålitelige trafikktall er avgjørende for å sikre kvalitet i kommunens tjenesteleveranse på alle de nevnte områdene. Når det gjelder pålagt kartlegging av støy- og luftforurensning, vil bedre trafikkdata ha helt avgjørende betydning for en målrettet styring av tiltak. Slike data er nødvendig for å kunne videreutvikle et pålitelig støysonekart for de kommunale veiene. Støysonekart er et verktøy for å kunne ta hensyn til støy i den videre byplanleggingen og byggesaksbehandlingen. Å forsterke systematikken for trafikkovervåking er et viktig tiltak Drammen kommune bør iverksette for å kunne ivareta et bra miljø for bysamfunnet. Denne satsingen vil kunne muliggjøres av en engangsinvestering i størrelsesorden 2 mill.kr. Drammen har 4000 lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer. Miljøvernmyndighetene har forbudt bruken av slike kondensatorer, fordi PCB er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Disse må følgelig byttes ut innen utgangen av De aktuelle armaturene er i tillegg lite energieffektive. Moderne lysarmaturer bruker inntil 70% prosent mindre energi. Det er kun krav om at selve kondensatorene skiftes, men størst energigevinst oppnås om man skifter hele armaturen til moderne utstyr. Utskifting av en armatur koster ca kr per stykk, og det er bevilget 7.5 mill. kr. til formålet. Samlet gir dette en reduksjon i energiforbruk lik kwh per år, som tilsvarer forbruket til ca. 40 eneboliger. Drammen kommune arbeider med en langsiktig strategi for forvaltning av gatelysnettet som vil ha betydning for videre valg av tekniske løsninger. Når det gjelder overflateavrenning til vassdrag, så utarbeidet Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Buskerud en "Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden" i Det ble gjennomført en kartlegging av såkalt urban avrenning, det vil si i hvilken grad byen lekker ut gifter til sjøen. Konklusjonen var at avrenning fra overflaten ikke er en hovedkilde til miljøgiftene i sjøbunnen. Det vil likevel være en viss tilførsel av miljøgifter gjennom avrenning, og dette er en kilde det er vanskelig å fjerne helt. I Drammen har det meste av områdene i og nær sentrum fellessystem, det vil si at overflatevann (overvann) samles i samme rørsystem som avløpsvann fra bygninger etc. (spillvann) og føres til renseanlegg. 3.3 Estetikk Drammen kommune har et sterkt fokus kvalitet i de fysiske omgivelsene. Spesielt har man hatt fokus på stedskvalitet i sentrum og i byutviklingsområdene. Det er lagt stor vekt på god form og god kvalitet i materialbruk og utstyr. Bruk av granitt, heller, brostein i ulike fargenyanser og mønster gir også gevinster utover det rent estetiske. Det gir også mer lettleste omgivelser for alle trafikanter og forståelse av hvor gående og syklende beveger seg. Bruk av gatestein i kjørebanen gir en visuell innsnevring både i kryss og på strekning, og det virker fartsdempende på biltrafikken. Bildet til høyre viser et eksempel på dette. Smalt tverrsnitt gir lav fart På tross av de satsinger som er gjort, har det gjennom flere år oppstått et dokumentert etterslep i vedlikeholdsarbeidet, spesielt ute i bydelene. Selv om det først og fremst er brukerne som lider under dette, vil omfattende, manglende vedlikehold også oppleves som en forslumming av det fysiske miljøet. De omfattende investeringene for å sikre kvalitet i de fysiske omgivelsene i byens sentrum må derfor følges opp og gjenspeiles i drift og vedlikehold. Sentrum anbefales driftet og vedlikeholdt etter en høyere standard enn bydelene. Sentrum skal fremstå som rent, velholdt og estetisk tiltalende. Det er skissert en årlig kostnadsøkning på 1 mill. kr. i økte driftsutgifter for å innfri disse ambisjonene. Dette inkluderer daglig renhold i sentrumskjernen, heving av renholdsstandarden på vinterstid løpende oppfølging av vedlikeholdsbehovet. For driftsoppgavene er hovedutfordringen å finne det riktige standardnivå og prioritering mellom oppgaver. Skal for eksempel driftsoppgaver knyttet til estetikk prioriteres like høyt som oppgaver av betydning for sikkerhet eller fremkommelighet? Man må lande på et nivå som tilfredsstiller brukernes behov og sikkerhet på en akseptabel måte, kombinert med krav til kostnadseffektivitet. I tillegg til pris og funksjon, må også estetikk tillegges vekt ved valg av utstyr. Kommunen mangler en norm for veiutstyr som kan bidra til helhetlige og estetisk gode løsninger for sentrum og bydelene. At Drammen kommune evner å bedre tilbudet til byens innbyggere, for eksempel gjennom etablering av gatevarme i sentrumsfortau og lehus på holdeplasser, må sees som svært positivt og helt i tråd med de mål som er satt i hovedplanen. Det man må huske er å følge opp med nødvendig økning i driftsmidler slik at den samlede veiforvaltningen ikke svekkes. 8

9 3.4 Tiltaksmatrise Tiltak Mål Ekstraordinære investeringer i gatenettet. Etterslepet fjernes inne år. Vegnettets tilstand overvåkes. FVD-perspektivet må integreres bedre i planlegging av nyanlegg. Det etableres en kommunal norm for valg og plassering av veiutstyr. Infrastrukturkapitalen skal bevares og styrkes. Sikre helhetlig planlegging og gjennomføring av egne anlegg. God kvalitet i de fysiske omgivelser generelt og sentrum spesielt. Andel reiser som utføres med kollektiv, sykkel eller til fots skal økes. Nasjonale krav til støy og luft skal overholdes. Nasjonale mål til luft skal tilstrebes. 80% av innbyggerne skal være godt fornøyd med bomiljø/ trafikksit. i Utvidelser i vedlikeholdsomfang skal gjenspeiles i budsjettet. Kommunale gravearbeider samordnes. Eksterne aktører skal bekoste skader som følge av graving eller overbelastning. Etablere kommunalt trafikkovervåkningsprogram for mer pålitelig informasjon om støy og luft. Lage støysonekart. Lavere kjørehastighet i sentrum (ref. kap.4). () Prøveordning: Salt som støvdempende middel. () Renholdsstandard tilpasses. Fleksibilitet i forhold til ekstra renhold ved mange myke trafikanter/ mye svevestøv. Høy standard i sentrumskjerne. Kommunen tar økt ansvar for fortau. Kontinuerlig vedlikehold i sentrum. Høy standard. 9

10 4. Brukere Med bruker menes alle som ferdes langs denne grå infrastrukturen, enten det er som fotgjenger, syklist, personbilsjåfør, rullestolbruker, kollektivpassasjer eller yrkessjåfør. Listen kan forlenges, men poenget er at brukerne av den grå infrastrukturene utgjør et stort mangfold. Dette resulterer i svært ulike behov og forventninger til hvordan drift- og vedlikeholdsoppgavene best kan løses. 4.1 Sikkerhet og trygghet Sikring av myke trafikanter Hovedplanen retter fokus mot å bedre forholdene for de myke trafikantene. På det kommunale veinettet er det de siste åtte år rapportert om én dødsulykke og 15 ulykker som medførte alvorlig personskade. Ca. halvparten av disse alvorlige ulykkene involverte myke trafikanter. Dette skyldes at denne trafikantgruppen er svært sårbar, også ved lave hastigheter. Dette illustreres i figuren til høyre. På det kommunale veinettet er fartsnivået generelt lavt. Likevel er redusering av biltrafikkens kjørehastighet det viktigste og mest effektive trafikksikkerhetstiltaket for å sikre de myke trafikantene. Hovedplanen legger opp til fortsatt satsing innenfor dette området. Flere boliger og mer fotgjengeraktivitet i sentrum gjør det naturlig at også her må biltrafikken foregå mer på bylivets premisser. Der det er behov for fartsdempende tiltak på eksisterende veg, benyttes det i dag redusert fartsgrense med fartsdumper, bussputer og opphøyde gangfelt. Dette er enkle, men effektive tiltak. Ved nyanlegg vil visuell eller fysisk innsnevring av kjørebanen være et aktuelt tiltak. Det er derimot en utfordring å oppnå gode, enhetlige og logiske løsninger på tvers av den tradisjonelle delingen mellom kommunal vei og fylkesvei. Viktige skoleveier og skolenes nærområder er prioritert og valg av tiltak gjøres etter følgende prioritering: 1. Tiltak for barn på skolevei 2. Tiltak for barn i deres eget nærmiljø og bomiljø 3. Tiltak for fotgjengere for øvrig, både voksne og barn med og uten sykkel 4. Transportsyklister Det er i mange tilfeller strategisk riktig å prioritere myke trafikanter fremfor bilister. Samtidig er man avhengig av et hoved- og samleveinett som er egnet til å avvikle biltrafikken, slik at trafikken kan kanaliseres til egnede ruter i stedet for å spre seg jevnt over hele veinettet. Kommunale samleveier har ofte en blandet funksjon med middels trafikk og mye aktivitet av gående og syklende, samtidig som gaten kan være busstrasé og en viktig utrykningstrasé. Trafikantgruppene har til dels motstridende interesser og det er en viktig utfordring å få til gode helhetsløsninger for samleveinettet. Som et ledd i hovedplanarbeidet er det derfor utarbeidet kart som viser gatenettshierarki og busstraseer, samt viktige utrykningstraseer for brann og ambulanse, slik at det kan tas hensyn til dette ved planlegging. Det anbefales å videreføre gjeldende strategi med enkle trafikksikkerhetstiltak og innenfor rammene av årlige bevilgninger og tilskudd fra Staten på dagens nivå. Tiltak prioriteres strengt basert på behov som knyttes opp mot reell ulykkesrisiko, antall fotgjengere og nærhet til skole. En gang- og sykkelvei koster i størrelsesorden kr per løpemeter. Dersom man skal ha en ambisjon om for eksempel å bygge én ny kilometer hvert år, må det avsettes et beløp på 10 mill. kr til dette. Gatelys Drammen har som policy at alle veier og plasser skal være belyst. Dette gir en opplevelse av trygghet for innbyggerne, virker kriminalitetsforebyggende og er et virkningsfullt og kostnadseffektivt trafikksikkerhetstiltak. Drammen kommune er pålagt å bytte ut de 4000 lysarmaturene som inneholder PCB-holdige 10

11 kondensatorer innen I tillegg er store deler av gatelysnettet utslitt og det oppstår unormalt mye feil i anlegget. Dette gir unødvendig høye driftskostnader og det brukes ca. 2 mill.kr. per år til slik feilretting. Driftsavbrudd ansees som sikkerhetskritisk og spesielt viktig er det å unngå driftsavbrudd i veibelysning der myke trafikanter ferdes langs eller på tvers av veien. Det må arbeides for å minimere nedetid for veibelysningen. Samtidig må det tilstrebes lavere driftskostnader og en reduksjon i energiforbruket gjennom mer energieffektive lamper og bedre styringssystemer. For å få til dette er det nødvendig med et systematisk utskiftingsarbeid for å få gatelysnettet opp på et driftssikkert nivå med lavere driftskostnader. En slik oppgradering kan gjøres område for område over flere år. Kommunen arbeider med å kartlegge mulige strategier for utbedring og det vil være behov for større investeringer for å få nettet opp på et driftssikkert nivå. Det arbeides med en løsning hvor armaturene byttes ut med intelligente armaturer som kan styres punktvis og uavhengig av svært feilutsatte og sårbare kabler i bakken. Vegetasjon Skjøtting av vegetasjon langs kommunale veier og gater har vært ganske lavt prioritert. Sikkerhetsmessig er det et problem med vegetasjon som hindrer nødvendig sikt til skilt og andre trafikanter, eller stjeler tilgjengelig fortausareal slik at man tvinges ut i veibanen. For offentlig vegetasjon er dette kun et spørsmål om økonomiske prioriteringer. Når det gjelder privat vegetasjon som strekker seg utover offentlig grunn, er det også et spørsmål om evne og vilje til å håndheve veiloven. Loven gir adgang til å pålegge fjerning og utføre tvangsrydding om nødvendig. Det er naturlig å styrke dette arbeidet. Prioritering ved begrensede ressurser Det er en utfordring å unngå at sikkerhetskritiske oppgaver blir kuttet ut, selv om de ikke gir umiddelbare dramatiske konsekvenser. Utfordringen ligger i å finne riktig standardnivå for å tilfredsstille brukernes behov og sikkerhet, kombinert med krav til kostnadseffektivitet. Gjennom arbeidet med hovedplanen er det avdekket et behov for en kontroll av veiutstyr, slik at potensielt farlige forhold kan avdekkes og utbedres. På et veinett med lav hastighet kan typiske feil være f.eks. dårlig sikrede skråninger, bruer og murer, lite synlige bommer og pullerter på sykkelveier i mørket eller manglende brøytetett gjerde for å hindre stein- og issprut ved underganger. Riktig og godt synlig skilting utgjør også en vesentlig og viktig del av trafikksystemet. I Drammen er det ikke gjennomført noen systematisk utbytting av skilt på mange år. En skiltplate har en gjennomsnittlig levetid på 10 år, og ca skiltplater har stått lenger enn dette. En del oppmerkingsoppgaver og renhold av veibane ansees også som sikkerhetskritiske arbeider. Aller viktigst er merking av gangfelt og sykkelfelt. Tidligere har sykkelanlegg i Drammen hatt rødt belegg, men i fremtiden vil det benyttes sort asfalt i sykkelanlegg. Dette gjør det enda viktigere at sykkelanleggene er tydelig og korrekt merket. Renhold (feiing, søppeltømming og søppelplukking) er spesielt kritisk i forhold til sykkel, mc og moped. Manglende eller sen feiing av veiskulder og sykkelanlegg kan redusere trafikksikkerheten for mindre fremkomstmidler. 4.2 Fremkommelighet og tilgjengelighet Universell utforming Med utgangspunkt i kommuneplanens mål og strategier for å sikre et mangfold i Drammen er det sen sentral utfordring å sikre god fremkommelighet og tilgjengelighet for alle grupper av brukere av den grå infrastrukturen. Dette verdigrunnlaget må prege alle sider ved forvalting, drift og vedlikehold. Drift av fortau Ansvaret for å drifte kommunale fortau er i dag tillagt eier av gård eller grunn mot offentlig vei. Resultatet er svært varierende kvalitet siden mange gårdeiere/grunneiere ikke følger opp sitt ansvar. Politiet er også klare på at de ikke vil prioritere å følge opp politivedtektene. Dette byr på utfordringer for Drammen kommune. Hovedplanen anbefaler at kommunen tar større ansvar for driftsfunksjoner som snørydding, strøing og rengjøring av kommunale fortau. En begrenset del av sentrumskjernen der gårdeierne driver på kommersiell basis bør fortsatt forbli gårdeiernes ansvar. En slik sentrumskjerne vil naturlig 11

12 sammenfalle med det område hvor kommunedelplan for sentrum krever etablering av gatevarme, og hvor det i dag er anlagt mange fortau med snøsmelteanlegg. Grovt anslått vil en overtakelse av ansvar for brøyting, strøing og feiing av alle kommunale fortau gi en årlig gjennomsnittlig merkostnad på 1-3 mill. kr. Dersom kommunen også skulle bekoste drift av alle fortausvarmeanlegg som i dag er anlagt, vil det koste rundt mill.kr. med dagens kostnadsnivå. Ved et fullt utbygd anlegg kan driftskostnadene anslås til 6-7 mill.kr. Målet med overtakelse av fortausdriften er å oppnå et jevnere standard og forutsigbar kvalitet, med bedret fremkommelighet og sikkerhet for fotgjengere og bevegelseshemmede som resultat. Samtidig må kommunen bli bedre på de områder de allerede har ansvar for. Kvalitet i kommunens vinterdrift Vinterdrift er en samlebetegnelse for brøyting, salting, strøing, snø- og isrydding. Vinterdrift er kritisk for alle trafikantgruppers fremkommelighet. Kommunen har ikke vært flink nok til å prioritere gangarealer som de allerede har ansvar for. Alt for ofte fungerer gangarealer som snølagringsplass i dagevis etter forrige snøfall. Kollektivselskap og passasjerer klager på at lehus og holdeplasser ryddes for sent, eller ikke i det hele tatt. Tilgjengelighet til fotgjengerknapper i lyskryss er ofte dårlig ivaretatt. Enkelte fortau er vanskelig å drifte fordi de er for smale for ordinær maskinell redskap. Gateparkering gjør også tilgangen til fortau vanskelig. Vinterdriften har stor innvirkning på tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Det er et mål at sentrum skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle. I praksis betyr dette at vinterdriften må gjennomføres på en slik måte at det gjennom hele vinteren er fremkommelig med rullestol i sentrum. Etablering av gatevarme i stadig flere fortau vil gradvis bidra til økt tilgjengelighet i sentrumskjernen. Slik fortausvarme har klare fordeler med tanke på drift, framkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter. Det gir god tilgjengelighet for brukere med nedsatt bevegelighet som normalt har store problemer med å ta seg rundt i vintersesongen. Det er videre en utfordring å utvikle en fleksibel drift som evner å ta hensyn til varierende klimaforhold. Dette innebærer eksempelvis å sikre at ordnære sommeraktiveter også kan vise seg nødvendige i snøfattige vinterperioder (renhold/feiing) og at behovet for vårfeiing ikke kommer på samme tid hvert år. Gategulv (veibane og fortau) Kartlegging av tilstand for veier og fortau viser at vedlikeholdsetterslepet i økonomisk volum er størst på fortauene. Gategulvets utforming og tilstand har stor betydning for bevegelseshemmedes fremkommelighet og blinde og svaksyntes orienteringsmuligheter. Temaet har hatt for lite fokus, og kommunen har ikke alltid hatt tilstrekkelig kunnskap til å sikre gode løsninger med universell utforming. Gjennom arbeidet med hovedplan er de gjeldende anbefalinger og retningslinjer for universell utforming av utemiljø kartlagt. Disse må innarbeides i Drammen kommunes gatenorm Frem til nå har vedlikehold av veidekker til en viss grad blitt prioritert fremfor sikkerhet og fremkommelighet for andre trafikantgrupper. Kravene til universell utforming anbefales i større grad å prege prioriteringene ved rehabilitering og oppgradering. 12

13 4.3 Tiltaksmatrise Tiltak Mål Ferdsel langs kommunal vei skal oppleves trygt. Ferdsel på kommunale veier skal ikke medføre død eller livsvarig skade. Alle trafikantgrupper skal til enhver tid kunne benytte de tiltenkte traseer. Sentrum og kollektivnett skal være tilgjengelig for alle. Fremkommelighet for myke trafikanter prioriteres. Veinettet skal kunne avvikle biltrafikken på en tilfredsstillende måte. Lavere kjørehastighet i sentrum. Enkle trafikksikkerhetstiltak. Kommunen tar økt ansvar for drift av kommunale fortau. Utbedring av gatelysnettet. Rehabilitering av gategulv jf. kap.3. () Bedrede rutiner ved reasfaltering av gater med humper og/eller fortau. Prinsipper for universell utforming skal ligge til grunn for alle fysiske tiltak som gjennomføres. Strengere krav til driftsoppgaver som skal sikre tilgjengelighet og fremkommelighet for myke trafikanter. Strengere krav til sikkerhetskritiske driftsoppgaver. Privat vegetasjon. Bedre informasjon til grunneier, kombinert med streng håndheving av veiloven. () 13

14 5. Medarbeidere, læring og fornyelse Denne strategiske hovedplanen retter ikke oppmerksomheten mot strategier for å videreutvikle medarbeidertilfredshet og evne til læring og fornyelse. Planarbeidet har involvert mange medarbeidere og har vært kompetansegivende i seg selv. Administrasjonens evne til å videreutvikle forvaltings-, drifts- og vedlikeholdsfunksjonene for den grå infrastrukturen er avhengig av at det utvikles kunnskap, holdninger og adferd som er rettet mot de utfordringer hovedplanen angir. Viktige stikkord er: Sikre universell utforming av den grå infrastrukturen Utvikle arbeidsrutiner som sikrer høyere kvalitet i den løpende kartlegging av drifts- og vedlikeholdsbehov Profesjonell og tett oppfølging av leverandørene som utfører tjenestene for veiadministrasjonen og av entreprenører som utfører gravearbeider i veier og gater for private aktører. OBS! Dette strategiske hovedplandokumentet har et faglig vedlegg med utdypende informasjon og begrunnelser.. 14