TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

Transkript

1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0

2 1 Innhold 1. Innledning Ulykkessituasjonen Mål for trafikksikkerhetsarbeidet Holdningsskapende arbeider Trafikkopplæring i barnehage og skole Ungdom år Voksne Fysiske tiltak Kommunale veier Fylkesveier Utbyggingsområder Andre trafikksikkerhetsarbeider

3 1. Innledning Hensikten med denne trafikksikkerhetsplanen er å øke innsatsen i kommunens trafikksikkerhetsarbeid og således bedre trafikksikkerheten. Planen retter seg primært mot tiltak som kan utføres av kommunen, men gir også innspill til tiltak på riks- og fylkesveinettet. Planen starter med en gjennomgang av trafikksituasjonen i Lørenskog der vi ser på ulykkesstatistikk for de siste fem årene. Deretter blir tiltakslistene presentert. Det er tiltakslister for både holdningsskapende arbeider og for fysiske tiltak. Planen rulleres årlig av kommunestyret. Illustrasjonsfoto: Colourbox 2

4 2. Ulykkessituasjonen I dette avsnittet gis det en presentasjon av ulykkessituasjonen i Lørenskog. Hvor skjer ulykkene? Hva kjennetegner ulykkene? Hvem er mest utsatt? På Romerike i perioden 2009 til 2013 var det i alt trafikkulykker. 300 Trafikkulykker på Romerike Diagram 1: Antall ulykker på Romerike I Lørenskog var det til sammen 113 ulykker i perioden Diagrammet under viser utviklingen i perioden Trafikkulykker i Lørenskog Diagram 2: Antall ulykker Drepte Alvorlig skadde Lettere skadde 3

5 8 personer ble alvorlig skadd og 2 personer har blitt drept i trafikken i Lørenskog de siste 5 årene. Tabellen under gir mer detaljer. Sted Mykeste År Alvorligste Type vei trafikant skadegrad Rundkjøring Gamleveien/Skårersletta Syklist drept Fylkesvei Rundkjøring Fotgjenger alvorlig skadd Fylkesvei Solheimveien/Kjennveien Nordliveien ved Nordli Fotgjenger alvorlig skadd Fylkesvei Nordliveien/Gamleveien Syklist alvorlig skadd Fylkesvei Sandbekkveien/Havrestien Syklist alvorlig skadd Kommunal vei Parkeringsplass ved Rolvsrud Fotgjenger alvorlig skadd Privat Skårersletta/Løkenåsveien Syklist alvorlig skadd Fylkesvei RV 159 ved Blåkollen Bil alvorlig skadd Riksvei Losbyveien Bil drept Fylkesvei Røykåsveien Bil alvorlig skadd Fylkesvei Tabell 1: Hardt skadde og drepte Diagrammet under viser at de færreste ulykkene skjer på kommunale veier Riksveier Fylkesveier Kommunale veier Private veier Diagram 3: Ulykker fordelt på veitype i perioden

6 Diagrammet under forteller mer om hvilke trafikantgrupper som rammes. Mykeste trafikant i ulykken Fotgjenger Syklist MC/Moped Bil 15 % 13 % 61 % 11 % Diagram 4: Mykeste trafikant i ulykken. Diagrammet under viser ulykker der barn og unge er involvert. 25 Barn og unge Fotgjenger Syklist MC/Moped Biler til 10 år 11 til 15 år 16 til 23 år Diagram 5: Barn og unge Barn og unge har vært involvert i 50 ulykker de siste fem årene. Den mest utsatte gruppen er aldersgruppen mellom 16 og 23 år. I denne gruppen ble 3 personer alvorlig skadd og en person drept i perioden. 5

7 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet Nullvisjonen er styrende for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Visjonen er fastsatt i Nasjonal transportplan og er en visjon som sier at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken i Norge. Visjonen forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i trafikken. Det er først og fremst ulykker hvor barn, fotgjengere og syklister er involvert, som kommunen har virkemidler til å gjøre tiltak overfor. Statistikken viser at ulykker med drepte og hardt skadde i stor grad skjer på fylkesveier. Kommunen vil være en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet også på riks- og fylkesveinettet. Målene for trafikksikkerhetsarbeidet i Lørenskog er som følger: - Ingen barn skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. - Ingen ungdommer, fotgjengere eller syklister skal bli drept. - Antall ulykker hvor myke trafikanter og ungdom er involvert skal reduseres. Disse målene gjenspeiler målene på nasjonalt plan og mål for Akershus fylkeskommune. I tillegg er det et mål å øke fokus på trafikksikkerheten under byggearbeider. Lørenskog er en kommune i vekst og trafikksituasjonen blir ofte mer uoversiktlig med økt anleggstrafikk. 4. Holdningsskapende arbeider Det er ikke bare fysiske tiltak som skal til for å bedre trafikksikkerheten og redusere antall ulykker. Holdningsskapende arbeider har også stor betydning. I dette kapittelet presenteres derfor de holdningsskapende tiltakene Trafikkopplæring i barnehage og skole Trafikkopplæring er en livsvarig læringsprosess og fokus på trafikkopplæring i barnehage og skole vil på sikt bidra til økt bevissthet om riktig adferd i trafikken. Kunnskapsløftet (skolens læreplan) har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn: trinn Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister trinn Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. - Etter 10. trinn Elevene skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Hver enkelt skole møter kompetansemålene i lærerplanen ved selv å vurdere hvordan trafikkopplæringen skal legges opp. Alle barnehager har fokus på trafikksikkerhet og velger selv hvordan temaet tas opp. 6

8 Illustrasjonsfoto: Colourbox Tabellen under viser fellestiltakene som gjøres i barnehage og skole. Tiltak rettet mot barn Aktivitet Tiltak Aktører Ansvar Klar-ferdig-gå Følgesvennsordningen og gå-grupper for Skolene FAU klasse. Foreldre FAU Ordningen har egen tiltaksplan. Refleks Alle 1.klassinger får utdelt refleksvest og Skolen Politiet Sykkelprøver Kurs bok. Flere skoler har sykkelprøver for 4. trinn, ofte i samarbeid med politi og Trygg Trafikk der elevene får sykkelsertifikat ved bestått prøve. Politiet Alle barnehager tilbys kurs for Trygg trafikk barnehageansatte om trafikkopplæring. Tabell 2: Tiltaksliste for barnehage og skole Skolene Barnehagene Kjøringen av skolebarn gjør skoleveien til en trafikkfare og bilkjøringen til et miljøproblem. Samtidig vet vi at passivitet gir barn dårligere helse. Vi vet også at barn som går til skolen er mer opplagte i skoletimene. Skoleveien knytter dessuten mange varige vennskap og bidrar til barnas sosiale mestring. Klar-ferdig-gå til skolen ble derfor innført i Lørenskog i Målet er at barna går minimum de siste 200 meterne til skolen. 7

9 4.2. Ungdom år Ungdom er den aldersgruppen med høyest ulykkesrisiko. vegvesen har i samarbeid med og UP utarbeidet en egen plan for tiltak mot ungdomsulykker. Tiltak rettet mot ungdom Aktivitet Tiltak Aktører Ansvar Jentenes trafikkaksjon Tiltaket er rettet mot jenter på videregående. Målet er at jenter skal få kunnskap om trafikksikkerhet, lære seg å sette grenser og Skolene Si ifra Russ Hjelmbruk bruke kunnskapen i formidlingen til venner. Skolebesøk der hensikten er å skape aksept blant passasjerer om at det er lov å si i fra, samt å skape positivt gruppepress. Russeseminar, temadager og kontroll av kjøretøy. s sykkelhjelmprosjekt med hovedfokus på studenter. Tabell 3: Tiltaksliste for ungdom. 8 Vegvesen Skolene Vegvesen Trygg trafikk Politiet VGS Høgskoler Universiteter Vegvesen Vegvesen Trygg trafikk Politiet 4.3. Voksne vegvesen, UP, politiet og gjennomfører tiltak som skal redusere antall ulykker. Voksne er viktige rollemodeller for barn og unge, men det er vanskelig å finne en møteplass for de voksne, derfor gjøres mange av tiltakene på nasjonalt nivå. Eksempler er politikontroller, periodiske kontroller av kjøretøy, debatter og informasjon i media. Tiltak rettet mot voksne Aktivitet Tiltak Aktører Ansvar Refleks Årets refleksdag der bruk av refleks blir satt på dagsorden. Informasjon til syklister Kontroller vegvesen Trafikkskaddes forening Bevisstgjøring av huseier Parkering Kurs Økonomisk støtte til Trafikkskaddes forening til utdeling av reflekser. Informasjon om bruk av sykkelanlegg, regelverk, sykkelkart, synlighet. Politikontroller langs skoleveier ved skolestart. Politiet prioriterer dette de første fire ukene av skoleåret. Artikler på internett og informasjon om høyde på hekker, igjenfylling av grøfter, parkeringsregler og årlig møte med velforeninger og huseierforeningen. Rutinemessige kontroller av trafikkbetjenter rundt skoler og barnehager for å sikre en trygg parkering ved start og slutt på dagen. To dagers kurs med fokus er på det å være trafikant i Norge. Tabell 4: Tiltaksliste for voksne vegvesen v/ kommunalteknikk v/ kommunalteknikk Rasta opplæringssenter vegvesen vegvesen Politiet Teknisk sektor v/ kommunalteknikk Teknisk sektor v/ kommunalteknikk Rasta opplæringssenter

10 5. Fysiske tiltak 5.1. Kommunale veier Tabellen under viser en prioritert tiltaksliste over fysiske tiltak på kommunale veier. Gjennomføringen av tiltak forutsetter bevilgning av midler gjennom kommunens budsjett. Prioritet Tiltak/beskrivelse 1. Asfaltering av diverse gang/-sykkelveier 2. Solheimveien - Gang/- sykkelvei Kommentar Asfaltering av gang- og sykkelveier bidrar til økt bruk. F.eks. velger syklister og rulleskibrukere gang-/ sykkelveien fremfor kjørebanen dersom den har god standard. Det bør settes av årlige midler som øremerkes slike arbeider. Veien er sterkt trafikkert og mangler gang-/sykkelvei på strekningen mellom Visperudkrysset og Thurmannskogkrysset. Gang-/sykkelveien vil føre til omregulering og erverv av grunn. Arbeidene med å kostnadsberegne prosjektet påbegynnes i perioden. 3. Veilys på Kurland Veilysene på Kurland er i svært dårlig stand. Kabler, master og eventuelle armaturer som kan medføre jordfeil rehabiliteres og saneres. Dette gjelder områdene hvor veilyset består av stålmaster og jordkabel. Arbeidene ble påbegynt i 2013 og avsluttes i Hans Egedes vei I forbindelse med byggingen av Ødegården og den planlagte befolkningsveksten skal det vurderes å bygges en ny undergang under jernbanen. 5. Diverse fartsreduserende tiltak Det er behov for å anlegge nye fartshumper. I tillegg bør humper vedlikeholdes årlig. Det er også behov for noe skilting for å redusere hastighetene. Det bør fortsatt settes av årlige midler til slike arbeider. 6. Haneborgveien rehabilitering av fortau En mye brukt skolevei. Fortauet er nedslitt og må bygges opp. 7. Diverse veilys Rehabilitere veilys i Skåreråsen og på Løken.I tillegg bør veilys i Solheimveien ses i sammenheng med ny gang- /sykkelvei. 8. Tullipanveien rehabilitering av fortau Fortauet er nedslitt. Arbeidene med rehabilitering fortsetter i Vittenbergveien nytt fortau eller gang/- sykkelvei forbi Strømmen stadion Det må foretas en vurdering i samarbeid med Skedsmo kommune. Eventuell gang-/sykkelvei medfører omregulering. Arbeidene med å kostnadsberegne påbegynnes i perioden. 10. Tors vei Det tas en vurdering av om det er behov for fortau i Tors vei. Eventuelt nytt fortau vil føre til omregulering og erverv av grunn. 11. Bjørndalsveien div. Fortau langs Bjørndalsveien forlenges med de resterende trafikksikkerhetstiltak 12. Industriveien/Gamleveien etablering av fortau 13. Eksisterende og regulerte tråkk og stier kartlegges 14. Rehabilitering av fortau i Bråtaveien meterne. Strekningen fra Industriveien 7 (Friskolen) og ut i Gamleveien, ned til kommunegrensen, er trafikkert. Det tas en vurdering av om det er behov for fortau. Eventuelt nytt fortau vil føre til omregulering og erverv av grunn. Etter kartleggingen vurderes det om det behov for tiltak slik at tråkk og stier kan benyttes av flere myke trafikanter fremfor veibanen. Fortauet er nedslitt. 9

11 15. Gang-/sykkelveier I områder med mange fotgjengere og syklister skal det vurderes å etablere separate felt for disse. 16. Fartsregulering i Kjennveien Skilting som viser sykkelvei gjennom Lørenskog plasseres ut i områder der det anses hensiktsmessig. I krysset Kjennveien/Skårerveien ved Solheim skole flyttes 30 km-skiltet i Kjennveien ved skolen over på andre siden av krysset slik at hele krysset og hele Kjennveien får 30 km fartsgrense. Skårerveien har allerede 30 km Fylkesveier Lørenskog kommune har ingen myndighet til å bestemme tiltak på fylkesveinettet. Vi vil likevel forsøke å påvirke og søke om aksjon skolevei-midler til tiltak vi mener er nødvendige. Tabellen under viser en prioritert tiltaksliste over fysiske tiltak på fylkesvei. Prioritet Tiltak/beskrivelse 1. Marcus Thranes vei rehabilitering av fortau Kommentar Trafikksikkerheten ved Fjellhamar skole er et tilbakevendende tema. Den planlagte utbyggingen på Fjellhamar vil imidlertid endre trafikkbildet og nye løsninger for de myke trafikantene vil bli innarbeidet i reguleringsplaner. I mellomtiden har arbeidene med å rehabilitere fortauet langs Marcus Thranes vei startet, da det er helt nedslitt. 2. Losbyveien ny gang/- sykkelvei 3. Krysset Nordliveien/Gamleveien ved Sørlihavna 4. Gamleveien Ny gang- /sykkelvei 5. Lørdagsrudveien rehabilitering av fortau og trafikkøy 6. Vei 4201 Ny gang-/ sykkelvei 7. Gangbro Fjellhamarveien Lørenskog kommune skal i tillegg fortsatt være en pådriver mot vegvesen for senke fartsgrensen på strekningen og innføre parkeringsforbud. Utbygging av gang- og sykkelvei. Det er behov for ombygging og trafikksikring av kryss. Arbeidene må utføres i samarbeid med vegvesen. Utbygging av gang-/sykkelvei fra Sykehusveien til Hovelsrudveien. En mye brukt skolevei. Fortau rehabiliteres og trafikkøya bygges om. Bygge gang-/sykkelvei på resterende strekket. Tiltaket er prioritert i vegvesens investeringsstrategi for gang- og sykkelveier. Kjørebroen over Fjellhamarelva er smal for gående og syklende. vegvesens har derfor satt opp en ny gangbro i sin Investeringsstrategi for gang- og sykkelveier. 8. Gamleveien Gamleveien ved Eventyrstua barnehage og Rasta skole utstyres med fartsmåler som viser hastighet på kjøretøyene. Det bør settes opp et skilt i hver ende av strekningen. 10

12 6. Utbyggingsområder Lørenskog kommune er en kommune i sterk vekst og det er flere store byggeprosjekter i kommunen. Anleggstrafikken til slike utbyggingsområder gjør ofte trafikksituasjonen mer uoversiktlig og gir en mindre sikker skolevei. Tiltak i forbindelse med utbyggingsprosjekter Nr. Aktivitet Tiltak Aktører 1. Krav i forbindelse med utbyggingsprosjekter Krav om trafikksikker transport i byggeperioden tas inn i utbyggingsavtale. 2. Gravetillatelse Når det søkes om gravetillatelse på offentlig grunn må skiltplaner og arbeidsvarsling møte kravene i kommunens graveinstruks. 3. Informasjon til skoler Informasjon om anleggstrafikk og/eller gravearbeid langs skolevei eller på skoleområde skal gis til skolene. v/kommunalteknikk. v/kommunalteknikk v/prosjektkontoret Informasjon om rehabiliteringsarbeider langs skolevei gis skolene. v/kommunalteknikk 4. Skoler Ved åpning av skoler i utbyggingsområder skal infrastrukturen ligge til rette for en trygg skolevei. Tabell 5: Tiltak i forbindelse med utbyggingsprosjekter 7. Andre trafikksikkerhetsarbeider Trafikksikkerhetsarbeidet vil ikke bli låst av tiltakslistene som er nevnt. Nye behov for tiltak som oppstår og som krever en rask oppfølging og/eller som er lite ressurskrevende vil fortløpende bli utført. I tillegg er det en rekke ordinære årlige driftsoppgaver som utføres for å øke trafikksikkerheten. I tabellen under er de viktigste listet opp. Andre trafikksikkerhetsarbeider Nr. Aktivitet Tiltak Aktør 1. God fremkommelighet for myke trafikanter Brøyting, strøing, feiing, lapping, veilys og annet vedlikehold av fortau og gang- /sykkelveier. Informasjon til innbyggere om sikt og klipping av hekker via nett, sosiale medier, lokalpresse og informasjonsbrev. 2. Innbyggerdialog Årlig møte med velforeninger der trafikksikkerhet er et av temaene. 3. Trafikksikkerhetsplan 4. Arealplanlegging Være tilgjengelig i tjenesten Mitt nabolag og på Facebook slik at innbyggere kan komme med innspill til trafikksikkerhetstiltak. Rullere trafikksikkerhetsplanen årlig med oppdatert tiltaksliste. Fokus på trafikksikkerhet, spesielt skolevei, i arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen. Tabell 8: Andre arbeider 11 v/kommunalteknikk v/kommunalteknikk v/ regulering og byggesakskontoret

13 Illustrasjonsfoto: 0 LØRENSKOG KOMMUNE Hasselveien 6, Postboks 304,1471 Lørenskog Telefon: postmottak@lorenskog.kommune.no