Bakgrunn for grensesnittprosjektet

Transkript

1 Bakgrunn for grensesnittprosjektet Veiforum for byer og tettsteder (VBT) er et fagnettverk for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser for 17 større bykommuner i Norge. VBT er en arena for erfaringsutveksling, felles fagutvikling og kompetanseoppbygging. VBT opptrer som talerør for medlemskommunene overfor myndigheter, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere i saker der dette er hensiktsmessig. VBT besluttet på årsmøtet i 2007 å gjennomføre prosjektet Grensesnitt i veiforvaltningen. Prosjektgjennomføringen har vært styrt av en prosjektgruppe som består av Per Kjelsaas fra Kristiansand kommune og Per Olav Holmstrøm fra Lillehammer kommune. TURAO as v/turid Åsen Olsgård har vært innleid som konsulent på prosjektet.

2 Mål med prosjektet Prosjektet skal sette lys på gråsoneproblemer i veiforvaltningen. Problemstillingene skal deretter drøftes med Statens vegvesen og lovgivende myndigheter. Prosjektet har hatt som mål å anbefale en felles holdning fra kommunenes side til dette spørsmålet. Anbefalingen skal inneholde konkrete forslag til ansvarsfordeling, og forslag til videre behandling av saken.

3 Kartlegging/spørreundersøkelse Prosjektet har gjennomført en spørreundersøkelse for å innhente opplysninger om dagens praksis hos VBTkommunene. Spørreundersøkelsen har vært konsentrert om driftsog vedlikeholdssansvar for de ulike veiarealene, og de ulike elementene som er en del av det offentlige veinettet. 12 av 17 kommuner har besvart undersøkelsen.

4 Grensesnittprosjektet Resultater Undersøkelsen viser at dagens regelverk og rutiner for veiholderansvar praktiseres ulikt i forholdet mellom Statens vegvesen, fylkeskommunen og de største norske byene.

5 Bruer over riks- og fylkesveier Problemstilling Stadig flere kommunale og private veier må legges i bru over riks- og fylkesveier. Statens vegvesen hevder med utgangspunkt i en avtale med Jernbaneverket, at det er eier av vei som går over annen vei, som eier og har vedlikeholdsansvar for bruer. Dette innebærer at det er en mengde bruer som kommuner og privatpersoner har ansvar for. Disse har begrensede ressurser og kompetanse, og er som regel ikke klar over det ansvaret vegvesenet hevder at de har.

6 Bruer over riks- og fylkesveier Anbefaling Vi mener at dagens ordning ikke vil være i samfunnets interesse både i forhold til sikkerhet, bevaring av infrastruktur og rimelighetshensyn. Det anbefales at det nedfelles som prinsipp at der nye veier krysser eksisterende i form av bruer eller underganger, skal veiholder av ny vei ha ansvar for konstruksjonen. Ansvaret må deles i forhold til trafikkmessig drift og strukturelt vedlikehold.

7 Avfallskorger- renhold i tettbygd strøk Problemstilling Her praktiseres ansvaret ulikt ved de forskjellige veg-kontorene. I de fleste byer tar Statens vegvesen ansvar for utsetting og tømming av avfallsbeholdere i tettbygd strøk samt renhold langs sine veier og tar dette inn i funksjonskontrakter. Det harmonerer dårlig med vegvesenets miljøprofil å overlate til kommunene å sette opp og tømme avfalls-beholdere på bussholdeplasser og ellers langs vegvesenets veinett. Det blir også en unødvendig diskusjon mellom vegvesenet og kommunen om nivå på feiing og antall for avfallsbeholdere. Dersom kommunen ikke setter ut avfallsbeholdere vil vegvesenet måtte øke feie- og renholds-aktivitetene.

8 Avfallskorger- renhold i tettbygd strøk Anbefaling Forurensingsloven må endres slik at ansvar for avfallsbe-holdere og renhold tillegges veiholder også i tettbebygd strøk.

9 Private hekker og trær langs offentlig vei Problemstilling Grunneiere kan i dag i prinsippet la trær, hekker og annen vegetasjon vokse uhemmet ut over offentlig vei og overlate til veimyndighetene å holde dette nede. Veglovens bestemmelser ( 44) er ikke hensiktmessig for veiholder som vil hindre at vegetasjon fra private områder gror inn over offentlig vei, da det må fattes vedtak om fjerning med klageadgang og økonomisk kompensasjon. Den eneste praktiske lovparagrafen som kan anvendes er nabolovens 12. Dersom veiholder vil fjerne vegetasjon fra privat område som henger ut over offentlig vei, må grunneier gis skriftlig varsel. Veiholder må deretter fjerne vegetasjonen for egen regning.

10 Private hekker og trær langs offentlig vei

11 Private hekker og trær langs offentlig vei Anbefaling Dagens ordning er både byråkratisk, tidkrevende og kostbar. Den medfører at veimyndigheten kun griper inn overfor ekstreme tilfeller der vegetasjon utgjør meget stor ulempe for framkommelighet, trafikksikkerhet og veivedlikehold. Vegloven må endres slik at huseier får plikt til å sørge for at vegetasjon langs offentlig eller privat vei holdes innenfor egne grenser. Dersom plikten ikke overholdes må veiholder gis hjemmel til å fjerne vegetasjonen for huseiers regning etter at rimelig varsel er gitt.

12 Veibelysning Problemstilling Det er i dag svært varierende praksis i forhold til veilys langs riks- og fylkesveier. Enkelte kommuner har betydelige kostnader mens andre slipper. Det kan også oppstå mange uklare grensesnitt på en og samme veistrekning der det kan være forskjellige ansvarlige for veilys på vanlig veistrekning, ved viktige gangfelt, i tunneler og ved holdeplasser.

13 Veibelysning Anbefaling Veilys er en integrert og viktig del av det overordnede veinettet, spesielt i byer, både i forhold til framkommelighet og trafikksikkerhet. Det virker urimelig at statens vegvesen skal stille krav til standard, belysningsnivå m.m. til slike anlegg, mens kommunene må betale regningen. Regelverket må endres slik at veiholder får ansvar på all veibelysning inklusive eksisterende anlegg selv om disse ikke oppfyller normalkrav.

14 Grøntarealer Problemstilling Det anlegges i økende grad beplantede grøntareal i tilknytning til nye veianlegg. Størrelsen og vedlikeholdsbehov varierer fra anlegg til anlegg. Statens vegvesen praktiserer ofte en 3 meters grense fra veien for sitt ansvarsområde. Utenfor tettbygd strøk praktiseres i noen tilfeller grenser ned mot 1 meter. I rabatter mellom fylkesveier og gang og sykkelveier vil grensen mellom veiholdere kunne komme midt i rabatten.

15 Grøntarealer Anbefaling For å sikre rasjonell drift og en entydig og forståelig ansvarsdeling for publikum bør hovedregelen være at grøntområdene inngår som en naturlig del av veiområdene. Veiholder må være ansvarlig for tilliggende grøntområder uten noen breddeangivelse.

16 Fortau i bysentrum Problemstilling Spørreundersøkelsen viser at ansvaret for vinterdrift og renhold på fortau praktiseres veldig ulikt. Noen steder ligger ansvaret hos tilliggende grunneier, noen steder har kommunen ansvar også langs riks og fylkesveier

17 Fortau i bysentrum Anbefaling Det må lages et entydig regelverk i forhold til å ivareta trafikksikkerhet og framkomlighet for myke trafikanter i sentrumsområder. Mange fallulykker i slike områder er svart kostnadskrevende for samfunnet.

18 Gang-/sykkelveier Problemstilling De fleste kommuner angir at ansvaret for gang- og sykkelvei langs fylkesvei tilligger kommunen. På hovedruter for sykkel/sykkelstamvei skifter veiholderansvaret alt etter hvilke veier ruten er innom. Det samme gjelder for skilting og veivisning på sykkelrutene.

19 Gang-/sykkelveier Anbefaling veiholder for fylkesveiene bør ha ansvaret for de langsgående gang- og sykkelveiene. Statens vegvesen bør ta et ansvar for gjennomgående hovedruter for sykkel på samme måte som de gjør for biltrafikken.

20 Videre arbeid Endelig rapporten framlegges og behandles på sommermøtet i VBT VBT har bedt om møte høsten 2008 med Samferdselsdepartementet og Kommunaldepartementet for å ta opp nedbryting av kommunenes veikapital, klarere regler i forhold til grensesnitt i veiforvaltning og endringer i lovverket