Hovedplan vei og trafikk Forslag april 2013

Transkript

1 Hovedplan vei og trafikk Forslag april 2013

2 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Forord Drammen kommune vedtok Hovedplan for vei og trafikksikkerhet i I januar 2012 satte kommunen i gang et arbeid med å rullere planen. Hovedplan vei og trafikk perioden inneholder vurderinger av oppnådde resultater og gir en status av drift og vedlikehold av kommunale veier og trafikkanlegg. Planen inneholder videre en vurdering av hvilke overordnede tiltak og ressurser som må settes inn i planperioden og de nærmeste årene deretter. Hovedplan vei og trafikk vil danne grunnlag for å sette av ressurser i Drammen kommunes budsjett og økonomiplan for virksomheten. Den danner også grunnlag for oppfølging av kommuneplan og Bystrategi Arbeidet er gjennomført av konsulentselskapet Rambøll i tett samarbeid med Drammen kommunes virksomhet Vei, Natur og Idrett (VNI). Drammen, april 2013 Rambøll Norge AS Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F

3 2 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK SAMMENDRAG INNHOLD I HOVEDPLANEN KOMMUNALE AKTØRER MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATVURDERING UTFORDRINGER VED VIDERE BYUTVIKLING VEDLIKEHOLD OG ETTERSLEP STRATEGIER OG PRIORITERINGER STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD OPPFØLGING AV HOVEDPLANEN FRA RULLERING AV HOVEDPLAN RESULTATVURDERING I FORHOLD TIL MÅL FOR HOVEDPLAN ØKONOMI RESSURSBRUK TIL VEI- OG TRAFIKKFORMÅL INNENFOR SAMFERDSEL OG FELLESAREALER RESSURSBRUK TIL VEIFORMÅL SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER OPPSUMMERING RAMMEBETINGELSER FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) AV DEN GRÅ INFRASTRUKTUREN NASJONALE OG LOKALE RAMMER OG KRAV MÅL OG DELMÅL MÅL- OG RESULTATSTYRING I DRAMMEN KOMMUNE MÅL FOR HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK OPPSUMMERING VEI- OG TRAFIKKAREALER NØKKELTALL OG MENGDER FOR ANSVARSOMRÅDE VEI MENGDER I SENTRUM VEDLIKEHOLD OG ETTERSLEP HELE KOMMUNEN Tilstand vei- og trafikkarealer i hele kommunen Oversikt over veilys og elektriske installasjoner i hele kommunen Etterslep totalt for hele kommunen SENTRUM Tilstand vei- og trafikkarealer i sentrum Oversikt over veilys og elektriske installasjoner i sentrum Framtidig behov for vedlikehold i sentrum SAMLET BEHOV FOR VEDLIKEHOLDSMIDLER DRIFT DRIFTSSTANDARD OG KOSTNADER DRIFTSSTANDARD FOR KOMMUNEN GENERELT Standard for sommerdrift alle vei- og trafikkarealer i kommunen Standard for vinterdrift alle vei- og trafikkarealer i kommunen DRIFTSSTANDARD I SENTRUM Standard for sommerdrift i sentrum Tilgjengelighet, fortausvarme og snørydding i sentrum. Politivedtekter Rambøll

4 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 7.4 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER FRAMTIDIG BEHOV FOR ØKTE DRIFTSMIDLER FRAMTIDIG DRIFT OG VEDLIKEHOLD - EN UTFORDRING MOT NYE MÅL SPESIELLE PROBLEMSTILLINGER KLIMAUTFORDRINGER OG OVERVANNSHÅNDTERING SPIRALTUNNELEN KLASSIFISERING AV VEIER UTVIKLING AV VEI- OG TRAFIKKAREALER IHHT. NYE MÅL SAMORDNING AV TILTAK STRATEGI MÅLSETTINGER OG RAMMEBETINGELSER FINANSIERING AV TILTAK GJENVINNING AV ETTERSLEP I VEIKAPITALEN VED BRUK AV INVESTERINGSMIDLER Grunnlag for prioriteringer Ressursbehov ved gjenvinning av hele etterslepet Ressursbehov ved gjenvinning av etterslep for prioritert veinett Finansiering og framdrift ved etterslepsstrategiene VEDLIKEHOLD I EN ETTERSLEPSSTRATEGI Behov i forhold til levetid og nedbryting Tilstrekkelige midler til vedlikehold for hele veinettet Tilstrekkelig midler til vedlikehold av prioritert veinett DRIFT Drift og standard i forhold til brukertilfredshet Opprettholde dagens standard Endre standard MULIGHETER FOR OG KONSEKVENSER AV REDUSERT STANDARD OPPFØLGING OG RULLERING AVVEININGER OG PRIORITERINGER NY KONTRAKTSPERIODE OPPSUMMERING AV STRATEGIER. ANBEFALING Generelt Strategi med reduserte rammer Ramboll

5 4 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK SAMMENDRAG 1.1 Innhold i hovedplanen Hovedplan vei og trafikk beskriver hvordan kommunen bør forvalte, drifte og vedlikeholde sine vei- og trafikkarealer for å bidra til at kommunens overordnede mål kan nåes. Den er også en rullering av Hovedplan for vei og trafikksikkerhet som ble vedtatt i Planen dekker alle vesentlige sider ved forvaltningsområdet og berører også samordning med andre virksomheter der dette er relevant. Innledningsvis er det gjort en resultatvurdering av hovedplanen som oppsummerer i hvilken grad tiltakene som er gjennomført siden 2007 har bidratt til at målene satt i denne planen er nådd. I kapittel 3 skisseres opp rammer som revidert hovedplan må innordne seg etter, så som overordnede planer Bystrategi 2036 og samarbeidsprosjektet Buskerudbyen samt nasjonale og regionale krav. I kapittel 4 presenteres mål for hovedplan vei og trafikk Mål, delmål og tiltak er avledet fra rammene beskrevet i kapittel 3. Kapittel 5 er en mengdebeskrivelse av vei- og trafikkarealer. Kapittel 6 beskriver tilstand, herunder etterslep for vei- og trafikkarealene som skyldes manglende vedlikehold. Kapittel 7 omfatter drift. Alle beskrivelsene i kapitlene 5, 6 og 7 er todelt med en del for hele kommunen, og en del for spesielle forhold i sentrum. Dette fordi det er forventning om en høyere standard i sentrum. I kapittel 8 og 9 presenteres en oppsummering av utfordringene innen drift og vedlikehold samt en drøfting av spesielle problemstillinger. Dette er temaer som krever spesielt fokus i årene fremover. Det er et gap mellom faktisk tilstand på trafikkarealene og målene for tilstand som er foreslått i kapittel 4. Strategier for å redusere etterslepet ved ulike økonomiske rammer er presentert i kapittel 10. I samme kapittel drøftes også vedlikeholdsstrategier og alternative standarder ved endrede økonomiske rammer. Både etterslep og driftsstandard sees i sammenheng med økonomiske rammer. I kapittel 11 presenteres forslag til oppfølging og rullering av hovedplanen. 1.2 Kommunale aktører Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens infrastruktur er lagt til virksomhet Vei, Natur og Idrett (VNI). Veiavdelingen på VNI har ansvar for trafikkarealer som veier, fortau, gang-/sykkelveier, turveier, torg og plasser. Veiavdelingen jobber tett med Byplan som blant annet har ansvar for planlegging og utvikling av trafikkarealer og Byprosjekter som er kommunens byggherreavdeling med ansvar for gjennomføring av byggeprosjekter. Veiavdelingen samarbeider også med vann- og avløpsvirksomheten blant annet gjennom fellesprosjekter ved oppgradering av trafikkarealer samtidig med fornying av vann- og avløpsanlegg. 1.3 Måloppnåelse og resultatvurdering Målene for hovedplanperioden etter 2007 er nådd om enn i variabel grad. Rambøll

6 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Det er gjennomført en rekke tiltak som gir økt trafikksikkerhet generelt og høy kvalitet i sentrum. Torg og uterom har de siste årene blitt rustet opp med natursteinsdekker som sammen med nye turstier langs elva, attraktiv belysning, gatemøbler og kunst gir en opplevelse av Drammen som en velstelt, ryddig og attraktiv by med høy standard. Totalt har dette medført en økning av og endring i typer flater som skal driftes og vedlikeholdes. I sentrum gjelder dette sentrale uterom med belegg (torg og plasser), betongdekker og Elvepromenadene med brygger med tredekker. Etterslepet er ikke nevneverdig påvirket av tiltak i perioden. Veinettets generelle tilstand er dermed fortsatt dårlig. Korreksjon av upresise beregninger gjort i 2007 og nye beregninger i 2012 viser at etterslepet har samme nivå som tidligere. En rekke kommunale veier, fortau og gang- og sykkelveier holder ikke akseptabel teknisk standard. Ny Graveinstruks ble innført fra og denne, sammen med et godt fungerende regime for kontroll og oppfølging av gravinger, har stanset den delen av forfallet som skyldes graving ved ulike typer ledningsanlegg i veiene. Drammen kommune har høy standard for vinterdrift sammenlignet med andre kommuner. Tidligere har brøyting av kjøreveiene vært prioritert. I perioden er oppmerksomheten i større grad rettet mot skoleveier og sikkerhet for barn, samt på sykkelveiene. Dermed er sikkerhet og trygghet for spesielt skolebarn forbedret i perioden. Ny Politivedtekt for Drammen ble godkjent i Denne ga i første omgang ikke anledning til gi kommunen myndighet til lokal håndhevelse. Etter endringer i Politiloven 2012 vil kommunen få anledning til ønsket lokale håndheving. Brøyting og strøing av fortau i sentrum forblir et privat ansvar. Virkningen av lokal myndighet er usikker. Imidlertid er arealer med snøsmelteanlegg (gate- og fortausvarme) fordoblet i perioden. Samlet sett er derfor tilgjengelighet og framkommelighet i sentrum forbedret. Det er tilnærmet 100 % veilysdekning langs det kommunale veinettet. Alt PCB-holdig armatur er skiftet ut og energitilførselen er separert fra det ordinære strømforsyningsnettet i store deler av forsyningsnettet. Det er fremdeles varierende belysningsstandard. Utskifting til lavenergiarmatur er gjort i forbindelse med tilfeldig rehabilitering, men det er nå startet et prosjekt med systematisk utskifting på gjenværende armaturer. Prosjektet gir betydelig redusert energiforbruk. 1.4 Utfordringer ved videre byutvikling Spesielle utfordringer framover er å endre transportformer, blant annet for å redusere utslipp. Dette ivaretas løpende gjennom deltagelse i Buskerudbyen og tilrettelegging for alternativ transport. Det må også tas høyde for tiltak for å håndtere ekstremnedbør og havnivåstigning. Spiraltunnelen er også en stor driftsmessig utfordring, spesielt pga. vanntilførsel og kuldeproblemer. Det er behov for omfattende tilsynsrutiner og et kostnadskrevende driftsopplegg. Ansvar for veier er et løpende diskusjonstema mellom ulike forvaltningsnivåer. For Drammen kommune gjelder dette forhold til private veier og forholdet til gamle fylkesveier. Enkelte private veier er definert som Gråsoneveier der kommunen utfører vinterdrift innenfor kommunale driftsbudsjett. Drammen kommune må forberede seg på å møte en situasjon der fylkeskommunen ønsker å nedklassifisere tidligere fylkesveier til kommunal vei. Ramboll

7 6 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Bystrategi 2036 beskriver en byutvikling med vekst i elvedalen nær kollektivstrenger slik at en større andel av transporten kan skje ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport. Det er derfor nødvendig med tiltak på flere nivåer og områder for å kunne oppnå målene om økt bruk av gange, sykkel og kollektiv. God drift av sykkelruter, kollektivtraseer, fortau og gangveier gjennom hele året vil gi økt framkommelighet og trafikksikkerhet for disse prioriterte trafikantgruppene. Utbedring av dekker, belysning, skilting og oppmerking på de samme traseene gir samlet økt attraktivitet og er viktige bidrag for å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende. Tilsvarende må drift og vedlikehold i sentrum gjennomføres med høy standard. 1.5 Vedlikehold og etterslep Strategier handler om å velge tiltak som skal bidra til at målene nås. Strategier må imidlertid tilpasses tilgjengelige økonomiske rammene. Høye mål vil nødvendigvis medføre høy ressursbruk. Det er derfor en utfordring å foreta prioriteringer mellom ulike mål. F.eks. kan det være aktuelt å senke eller differensiere standard for drift og prioritere de delene av veinettet som gir best måloppnåelse. Gjenvinning av etterslep i veikapitalen handler om å bringe vei- og trafikkarealer opp på en akseptabel standard. Årlig vedlikehold skal opprettholde denne standarden. Når etterslepet er gjenvunnet trengs en årlig bevilgning til vedlikehold slik at nytt etterslep ikke oppstår. Dagens økonomiske rammer inneholder ikke midler til systematisk, løpende vedlikehold. 1.6 Strategier og prioriteringer standard for drift og vedlikehold Økonomiske rammer til virksomheten tildeles gjennom driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Driftsbudsjettet skal dekke tiltak til drift og vedlikehold, mens investeringsbudsjettet brukes til rehabilitering og nye tiltak. Det er foreslått to muligheter for innhenting av etterslep som kan oppsummeres i: Innhente etterslepet på alle vei- og trafikkarealer over en 10-års periode Innhente etterslepet på prioriterte vei- og trafikkareal. Øvrige vei- og trafikkareal får lavere teknisk standard. De prioriterte vei- og trafikkarealene foreslås å være trafikkarealer for gående, syklende og kollektivtrafikken, i tillegg til alle vei- og trafikkareal i sentrum. Tilnærmet hele driftsbudsjettet brukes til drift og det er minimale ressurser til vedlikehold. Det kan dermed bli aktuelt å redusere driftsstandard for å frigjøre midler til vedlikehold dersom driftsrammene ikke kan økes. Redusert standard, spesielt om vinteren og for andre tunge poster som renhold og byrenovasjon får umiddelbare konsekvenser for trafikanter og innbyggere. Med utgangspunkt i mål og veinettets tilstand og bruk foreslås følgende mulige strategier: Optimal Alt etterslep skal lukkes og hele byen/kommunen vedlikeholdes slik at etterslep ikke vil forekomme. Det tildeles da tilstrekkelig midler for vedlikehold. Driften utføres med en slik standard at alle virksomhetsmål kan innfris. Differensiert Rambøll

8 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Det foreslås en todelt satsing der sentrum og etterslep på prioritert veinett lukkes for etterslep. Forfallsutvikling på øvrig veinett vil da fortsette. Midler til vedlikehold prioriteres innenfor dette. Driften utføres slik at virksomhetsmålene tilfredsstilles, men vinterdriften reduseres på ikke prioritert veinett. Dette kan bety redusert framkommelighet i boligområder og andre lavtrafikkerte veier. Tilpasning innenfor rammen Det foreslås en todelt satsing, men gjenvinning av etterslep utsettes på ubestemt tid for hele veinettet. Midler til vedlikehold prioriteres for sentrum og til bevaring av veinettet som er prioriter etter virksomhetsmål. Forfallsutviklingen på veinettet vil da fortsette. Driften utføres slik at virksomhetsmålene tilfredsstilles, men vinterdriften reduseres på ikke prioritert veinett. Dette kan bety redusert framkommelighet på veinettet i bydelene. Ramboll

9 8 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK OPPFØLGING AV HOVEDPLANEN FRA Rullering av Hovedplan Hovedplan vei og trafikksikkerhet ble vedtatt av Bystyret i juni Vedtaket var slik: Hovedplanen legges til grunn for videre arbeid med forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens veier, gater og plasser og for trafikksikkerhetsarbeidet. Ressursinnsats og prioriteringer avklares ved de årlige rulleringene av økonomiplanen. Planen skulle ha et tidsperspektiv som fulgte kommuneplanen, og den skulle gjennomgås og rulleres hvert fjerde år. Hovedplanen er et overordnet styringsverktøy som gjennom sin behandling i Bystyret gis status som kommunedelplan etter plan- og bygningsloven med årlige rulleringer og rapportering i forbindelse med økonomiplan. Rullering av Hovedplanen ble igangsatt januar 2012, noe etter tidsplanen. Overordna målsettinger er endret, blant annet gjennom samarbeidsprosjektet Buskerudbyen, og planen får også ny struktur fordi kommunen har endret sitt overordnede styringssystem. Dette beskrives nærmere i neste kapittel. 2.2 Resultatvurdering i forhold til mål for Hovedplan Målene i hovedplan vei og trafikk var utledet fra kommuneplanen og bygget opp rundt fokusområdene bysamfunnet - brukerne - økonomi. Planen skisserte en rekke tiltak som skulle bidra til å nå målsettingene satt i planen. Det er gjort en evaluering av hvilke tiltak i hovedplanen som er gjennomført og i hvilken grad man har oppnådd målene i planen. Bysamfunnet Det ble satt mål om at infrastrukturkapitalen skulle bevares og styrkes. Hovedplanen lanserte en strategi for en langsiktig forvaltning av infrastrukturkapitalen og et mål om å fjerne etterslepet i løpet av en periode på 10 til 15 år. Dette ville kreve en satsing tilsvarende ca. 20 millioner kr årlig utover normale drift- og vedlikeholdskostnader. Det er gjort organisatoriske endringer og innstramming av regelverk gjennom ny graveinstruks som bidrar til at tilstanden ikke forringes ytterligere og til at nye prosjekter gjennomføres med mer effektiv ressursbruk. Store deler av veinettet er imidlertid ikke påvirket av disse tiltakene og resultatet er at infrastrukturkapitalen fortsatt forringes, både på grunn av manglende ressurser fordi økte bevilgninger har uteblitt og fordi det blir bygget nye gater og plasser slik at det er et større volum som skal vedlikeholdes. En gjennomgang i 2012 viser at etterslepet har økt og målet er altså ikke nådd. Luftkvalitet Hovedplanen slo fast at Drammen kommune som eier av veianlegg skal overholde nasjonale miljøkrav og forpliktelser knyttet til drift av veinettet. Sannsynligheten for å innfri målsettingen øker ved utprøving av nye driftstiltak, og det ble foreslått ulike tiltak i hovedplanen. Kommunen har blant annet prøvd ut bruk av salt som støvdempende middel med positive resultater på reduksjon av svevstøvkonsentrasjonene. Tiltak innen drift og vedlikehold har imidlertid liten innvirkning på konsentrasjon av NO2, og målingene viser at nasjonale krav ikke overholdes. Målet er delvis nådd. Rambøll

10 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Støy Målsettingen i planen var at nasjonale krav til støy skulle overholdes. Kartlegging av støy og utarbeiding av støysonekart bidrar til å sikre riktige støymessige vurderinger i forbindelse med arealplanlegging og etablering av ny bebyggelse og nye veianlegg. Støysonekart for Drammen vil bli oppdatert i Kvalitet og estetikk i bysentrum I arbeidet med hovedplanen ble det utarbeidet en drift- og vedlikeholdsstandard der sentrum er pekt ut som område som skal driftes og vedlikeholdes etter en høyere standard enn bydelene. Det ble satt som mål at sentrum skal fremstå som rent, velholdt og tiltalende og det ble skissert en årlig kostnadsøkning på 1 million kr i økte driftsutgifter for å innfri disse ambisjonene. Forutsatt økning i bevilgning har uteblitt på grunn av årlige tilpasningskrav (reduksjon i bevilgning), men prioriteringen har ligget fast slik at sentrum er blitt driftet og vedlikeholdt etter en høyere standard enn bydelene og også med en slik kvalitet at sentrum fremstår som rent, velholdt og tiltalende. Vedlikeholdsbehovet i sentrum har imidlertid ikke vært spesielt stort i perioden fordi anleggene er forholdsvis nye. Målet er nådd. Myke trafikanters fremkommelighet og sikkerhet Forholdene for myke trafikanter skulle bedres, både i forhold til fremkommelighet og trafikksikkerhet. Trafikksikkerheten for myke trafikanter forbedres kontinuerlig gjennom kommunens mangeårige innsats og tiltak for trafikksikkerhet som reduserte fartsgrenser, opphøyde gangfelt, fartshumper, bedret belysning osv. Det skjer få ulykker på kommunale veier og arbeidet med bedret trafikksikkerhet for myke trafikanter ventes å fortsette og vil gi ytterligere reduksjon i antall ulykker. Når det gjelder myke trafikanters fremkommelighet anbefalte hovedplanen at kommunen skulle ta større ansvar for drift av kommunale fortau. Bystyret vedtok imidlertid å opprettholde privates ansvar for drift. Ny politivedtekt med kommunal håndheving skulle kompensere for problemer med private grunneiere som unnlater å brøyte, strø og feie. Denne ble først vedtatt i 2011, og en del av fortauene i sentrum har derfor hatt dårligere fremkommelighet vinterstid enn ønsket. Fra vinteren vil kommunal håndheving være mulig. Hvilken virkning dette vil ha for fortausdrift mht snørydding og strøing må følges opp. Imidlertid har det vært en gradvis økning av areal med fortausvarme som bedrer fremkommeligheten. Målet er delvis nådd. I bydelene har kommunen ansvar for drift av alle fortau. Kommunens drift- og vedlikeholdsstandard stiller strenge krav til standard også på arealer for myke trafikanter. Kommunen har økt fokus på trafikksikkerhet og fremkommelighet for barn på skoleveien. Dette har ført til at vinterdrift av skoleveien er vesentlig forbedret de siste årene. Målet er delvis nådd. 2.3 Økonomi Investeringsbudsjettet skal bidra til å heve standarden på dagens infrastruktur og det har siden hovedplanen ble vedtatt i 2007 vært påpekt behov for økte bevilgninger for å innhente etterslepet på veinettet med rehabilitering og oppgradering av infrastruktur. Det har ikke blitt gjort ekstraordinære investeringer i vegnettet som kunne ha bidratt til å styrke og bevare infrastrukturkapitalen. Driftsbudsjettet skal dekke kostnader til både drift og vedlikehold (to ulike tiltakstyper, se definisjon i 3.1) av trafikkarealene i kommunen. Hoveddelen av budsjettet går i dag med til Ramboll

11 10 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK driftsoppgaver som utføres gjennom driftskontraktene. Fordi drift av trafikkarealene er prioritert framfor vedlikehold har etterslepet på veinettet økt. Gjennomgang av budsjett og regnskap fra 2008 til 2012 fremstiller sammenhengen mellom årlig bevilgning og forbruk. I behandling av 1. tertialrapport 2010 ble det foretatt en reell økning av budsjettrammen til drift- og vedlikehold. I tillegg har det vært vanlig å dekke merutgifter til vinterdrift ved behandling av 1. Tertialrapport. I 2009 og delvis 2010 ble veibudsjettet tilført investeringsmidler fra regjeringens krisepakke som tillot aktivitet høyere enn vedtatt budsjett. Etterfølgende figur viser en grafisk framstilling over den økonomiske utviklingen for ansvarsområde vei samt det forventede behovet i årene fremover. Presentasjonen viser følgende: - Kurven merket Budsjett (rød) er beløpet som bevilges gjennom den årlige budsjettbehandlingen i Bystyret. - Korrigert regnskap er regnskapet fratrukket budsjettregulering som følge av ekstraordinær vinterdrift (og krisepakkemidler). Rød og blå kurve viser budsjettøkningen i 2010/2011 mens det i har vært en svak nedgang som følge av ordinære tilpasningskrav. Sammenhengen mellom mål og økonomiske rammer i et visst antall år framover er et viktig grunnlag for å drøfte aktuelle strategier og for å kunne gjøre prioriteringer. Hovedplanen behandler i senere kapitler enkelte spesielle utfordringer knyttet til drift og vedlikehold i sentrum med vekt på økt areal av snøsmelteanlegg og økende behov for vedlikehold av anleggene (se nærmere oversikt i kap 6.2.3) Dette er ressurser som det ikke er dekning for innenfor dagens rammer med mindre man gjennomfører endringer i dagens driftsopplegg. Det er disse økte utgiftene til vedlikehold i sentrum som er grunnlaget for prognose (grønn kurve). Midler til vedlikehold i veinettet for øvrig er ikke tatt med i prognosen Budsjett Korr. regnskap Prognose Figur 1 Utvikling av driftsbudsjett og regnskap samt prognose for forventet behov. Rambøll

12 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 2.4 Ressursbruk til vei- og trafikkformål innenfor samferdsel og fellesarealer Behov for ressurser innenfor ansvarsområdet behandles årlig gjennom rullering av økonomiplan og fastsettelse av årsbudsjett. Avdeling Vei i virksomhet Vei, natur, idrett (VNI) har også budsjettmessig ansvar for aktiviteter som ikke er direkte relatert til vei- og trafikkarealer. Enkelte driftsoppgaver innenfor Park, Natur og Idretts ansvarsområder ivaretas av Veiavdelingen og dekkes av veibudsjettet. Dette er gjort for å samordne aktiviteter og denne arbeidsfordelingen gir rasjonelle løsninger ved organisering og kjøp av tjenester. Et slikt fellestiltak er søppelhåndtering gjennom Byrenovasjonsordningen, vinterdrift av turveier i parker og bydelene og diverse spesialoppgaver i Elveparken. Veiavdelingens budsjett dekker også drift og vedlikehold av fontener. Veiavdelingen har også ansvar for forvaltning av torg og uterom, herunder tilrettelegging for arrangement. Etterfølgende tabell gir oversikt over veiavdelingens samlede ressursbruk fordelt etter regnskap 2012 på ulike tiltaksområder: Drift og (vedlikehold) av vei- og trafikkarealer 25,4 mill Inklusiv vinterdrift turveier Byrenovasjon fellesordning VNI 2,2 mill 550 søppelstativ, 50 % langs vei Veilys og diverse elektroanlegg inkl. energi 8,4 mill Snøsmelteanlegg inkl. energi (fjernvarme) 2,0 mill Økende areal Fontener, drift og vedlikehold 1,1 mill Adm.kost, inkl. torg- og graveforvaltning 8,8 mill Inkl. konsulentbruk Spesielle tiltak, tilskudd, arrangement 1,2 mill Overvåking, Elvefest, WC ski Drift av Spiralen herunder tilsyn og vakt 0,7 mill Oppmerking og trafikksignalanlegg 1,2 mill Inntekter fra gebyr og arealleie - 2,9 mill Sum veiforvaltning alle aktiviteter 48,1 mill Netto utgift 2.5 Ressursbruk til veiformål sammenlignet med andre kommuner Kommunal veidrift er organisert på ulike måter fra kommune til kommune. Drammen har for eksempel et ansvarsområde som er videre enn det som er normalt, for eksempel med omfattende byrom og oppgaver som ikke er naturlige veiformål, se foranstående tabell. En sammenligning mellom kommuner ved bruk av KOSTRA-rapporteringen kan derfor ofte gi et misvisende bilde. Etterfølgende tabell viser resultatet av en sammenligning mellom noen kommuner. Grunnlaget for nøkkeltallene er basert på direkte innhenting av data knyttet til tradisjonell veidrift ( utvalgte tjenester ) og er derfor sammenlignbare selv om tallene ikke reflekterer ulikheter i standard. Mer om standard er behandlet senere i Hovedplanen. Sammenligningen er basert på tall fra 2010 og Ramboll

13 Kroner 12 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK ,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Sum utvalgte tjenester kr/m veg kr/m veg kr/pr innb Fredrikstad 51,3 56,4 340,6 Drammen 164,2 166,5 582,4 Kristiansand 152,3 138,8 628,6 Sandnes 65,6 53,7 264,3 Grunnlagsdata som ligger til grunn for presentasjonen inkluderer 4,2 mill tilleggsbevilgning for vinterdrift. 2.6 Oppsummering Flere tiltak er gjennomført og en del mål er innfridd, som økt trafikksikkerhet og høy kvalitet i sentrum. Det betydelige løftet innen samferdselssektoren har imidlertid uteblitt. Dette har ikke gått utover kvaliteten i de fysiske anleggene i sentrum fordi innsatsen har blitt fokusert dit, men øvrig infrastruktur har fått forverret tilstand og etterslepet har økt. Man er dermed ikke nærmere målet om en bevaring og styrking av infrastrukturkapitalen nå enn i Enkelte av målene påvirkes i liten grad av tiltak innen drift og vedlikehold av veinettet og enkelte tiltak skissert i hovedplanen bidrar ikke direkte til måloppnåelsen. Målene i den nye hovedplanen bør i større grad være direkte relatert til virksomhetsområdet, men utledet fra overordnede mål. Tiltak må ha direkte påvirkning på målene, være gjennomførbare og ha målbar effekt. Rambøll

14 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 3. RAMMEBETINGELSER 3.1 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av den grå infrastrukturen Hovedplan vei og trafikk omfatter forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av den kommunale, grå infrastrukturen. I tabellen under er de aktuelle begrepene forklart: Grå infrastruktur Forvaltning Drift Vedlikehold Nye tiltak Vei- og gatenett, torg og plasser Administrasjon, styring og overvåking. Typiske eksempler er strategisk planlegging, håndheving av graveinstruksen, overvåking av luftkvalitet, utleie av torgareal, samspill med veinettets naboer og trafikanter. Alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendige for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. Eksempel på oppgaver er brøyting, feiing, kantslått og sluktømming. Alle typer tiltak som er nødvendige for å opprettholde veiens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå slik at man opprettholder infrastrukturkapital. Vedlikehold påvirker levetid. Eksempel på oppgaver er asfaltering, reparasjon av veiutstyr og rehabilitering av fortau. Omfatter både fornyelse eller oppgradering av eksisterende infrastruktur og nyanlegg slik at de fysiske og tekniske egenskapene blir bedre enn de opprinnelig var. 3.2 Nasjonale og lokale rammer og krav Her er beskrevet rammer og krav som er gjeldende for de områder hovedplan vei og trafikk for Drammen skal omfatte. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan definerer regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Det overordnede målet for regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og som fremmer regional utvikling. Kollektivtransport skal prioriteres og i byer skal den ta reiseandeler fra biltransporten. Tilrettelegging for gående og syklende skal bedres og det er et mål at reiseandelen skal økes for disse transportformene på bekostning av biltransporten. Hovedplanen bør ha fokus på miljøvennlige transportformer slik nasjonal transportplan legger opp til. Luftkvalitet Nasjonale krav til luftkvalitet er: Svevestøv(PM 10 ) : 50 µg/ m 3 7 døgn tillatte døgn per år. Nitrogendioksid(NO 2 ) : 150 µg/ m 3 8 timer per år Tiltak som bidrar til å overholde kravene må inngå i hovedplan vei og trafikk. Støy fra veitrafikk Den støyforurensning som kommunens innbyggere utsettes for kan i hovedsak knyttes til veitrafikk. Kommunen har ansvar for tiltak på det kommunale veinettet. Støyproblematikk for nye bygg og veier ansees som tilfredsstillende ivaretatt gjennom Miljøverndepartementets retningslinjer. Det er utarbeidet støysonekart for kommunen, og dette kartet vil være med på å Ramboll

15 14 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK gi oversikt og sikre riktige støymessige vurderinger i forbindelse med byplanlegging og etablering av ny bebyggelse/nye veganlegg. De nasjonale kravene for støy er todelt: 1) Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til ) Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til Støyberegningene for kommunen må oppdateres for å ha et klart bilde på om kravene overholdes og hvor det eventuelt er behov for tiltak. Vannmiljø Tette flater som asfalterte veier og plasser fører til at vann renner urenset ut i elv og fjord. Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Buskerud har i 2005 utarbeidet en "Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden". Det ble gjennomført en kartlegging av såkalt urban avrenning, det vil si i hvilken grad byen lekker ut gifter til sjøen. Konklusjonen var at avrenning fra overflaten ikke er en hovedkilde til miljøgiftene i sjøbunnen. Det vil likevel være en viss tilførsel av miljøgifter gjennom avrenning, og dette er en kilde det er vanskelig å fjerne helt. I Drammen føres store deler av overflatevannet inn i rørsystem og transporteres til renseanlegg. Ved store nedbørsmengder er kapasiteten begrenset. Det er startet et omfattende arbeid med overvannshåndtering. Det vil på sikt bli stilt krav til vannkvalitet i alle norske vassdrag. Disse kravene vil imidlertid ikke tre i kraft før rundt Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft i 2009, og loven pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme universell utforming innenfor sin virksomhet. Med dette menes utforming, tilrettelegging, drift og vedlikehold av hovedløsningene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Det gir helt spesielle utfordringer for bygging og drift av transportsystemet, spesielt vinterstid. Buskerudbysamarbeidet Felles areal- og transportplan for Buskerudbysamarbeidet med planperiode er vedtatt i alle de samarbeidende kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg og i Fylkestinget. Planens visjon er at Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion med betydelig nasjonal interesse. Hovedmålene er følgende: 1. Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig 2. Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere 3. Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommunene Hovedmål 2 og 3 har størst relevans for de oppgaver som hovedplan vei og trafikk skal dekke med hovedvekt på miljøvennlige transportformer. Bystrategi 2036 Drammen kommune gjennomfører arbeid med en ny strategi for byutviklingen som strekker seg mot byens 225 års jubileum i Bystrategi 2036 skal være robust og levedyktig nok til å gi tydelig retning i de neste 25 årene. Bystrategien blir Drammen kommunes viktigste styringsdokument og skal gi føringer for alt annet planarbeid. Bystrategi 2036 skal vedtas i Bystyret våren Deretter vil man gå i gang med rullering av kommuneplanen som vil ha planperiode Rambøll

16 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Kommunen har mål om vekst med kvalitet i hele byen. Det meste av ny bebyggelse ønskes lokalisert i elvedalen med nærhet til kollektivstrenger og med nærhet til urbane kvaliteter slik at en større andel av transporten kan skje ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport. For å oppnå ønsket vekst må Drammen oppleves som en attraktiv by som er trygg, ren og med uterom med høy standard. I dag har en stor del av de kommunale veiene, fortauene og gang- /sykkelveiene til dels dårlig tilstand. Hovedplan vei og trafikk har fokus på å heve kvaliteten på infrastrukturen, oppnå høy standard på renhold og vedlikehold av fellesområder og prioritere tiltak som bidrar til å øke kollektivandelen, gående og syklende. Sykkelstrategi for Drammen Drammen kommune har startet arbeidet med rullering av sykkelstrategi Strategien vil i stor grad videreføre mål fra tidligere sykkelstrategi og vil peke på innsatsområder for å øke sykkelandelene innen prioriterte områder. Høy drift- og vedlikeholdsstandard på sykkelrutene vil være blant tiltakene som kan bidra til å nå målsettingene om økt sykkelbruk. Handlingsplan for trafikksikring av myke trafikanter i Drammen (trafikksikre skoleveier) Handlingsplanen ble vedtatt i Bystyret i mai Det er en oppfølging av hovedplan for vei og trafikksikkerhet og inneholder en samlet oversikt over behov for trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter i Drammen med spesielt fokus på skoleveier. Hensikten med planen er å minimere ulykker med myke trafikanter og skolebarn, og at flere elever vil gå eller sykle til skolen. Alle barne- og ungdomsskoler meldte inn forslag til de tiltakene de mente hadde størst betydning for trafikksikkerheten på skoleveien til deres skole. Drift- og vedlikeholdstiltakene ble meldt til VNI og dette har bidratt til økt fokus på problempunktene i forbindelse med drift og vedlikehold på skoleveiene. Innspillene gir grunnlag for arbeidet med revidering av kommunens standard for drift og vedlikehold. Forhold til andre planer En rekke eksisterende planer og utredninger tar for seg tema som grenser til og berører hovedplanarbeidet. Foruten de ovennevnte er de mest sentrale: Kommunedelplan for sentrum, 2006 Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Vannmiljøstrategi for Drammen Handlingsplan for funksjonshemmede Kollektivplan for Buskerud 2012 Hovedplan vei og trafikk skal ikke erstatte eller overflødiggjøre noen av disse planene, men søke å samordne intensjonene i disse og legger føringer for langsiktig prioritering av tiltak innenfor VNI s ansvarsområde. Det er ikke identifisert motstridende mål i de omtalte planene. Kommunal håndheving av politivedtekten Bystyret vedtok høsten 2012 å delegere fullmakt til VNI til håndhevelse av forskrift til Politiloven etter at det ble gitt anledning til det fra Justisdepartementet. Det gir mulighet for bedre og tettere oppfølging av at gårdeiere måker, strør og feier fortau utenfor sin eiendom. Fullmakten gjelder håndhevelse innenfor tilsvarende sentrumsområde som avsatt som Indre by i driftskontrakten, se kart under. Ramboll

17 16 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Figur 2 Avgrensning av område for virkning av nye politivedtekter. Drifts- og vedlikeholdsstandard Parallelt arbeidet med hovedplan ble det utarbeidet en standard for drift og vedlikehold basert på Statens vegvesens håndbok 111. Denne ble lagt til grunn for kontraktene for drift av veinettet i Drammen for perioden I kontraktene er det en egen beskrivelse for drift i sentrum som blant annet skal ha hyppigere renhold enn i byen for øvrig. Dagens kontrakt for drift og vedlikehold gjelder fram til Gjeldende drifts- og vedlikeholdsstandard vil bli evaluert og eventuelt revidert før ny kontraktsperiode Graveinstruks En graveinstruks beskriver regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder. Formålet med reglene i graveinstruksen er å bidra til en effektiv, hensynsfull og forutsigbar gjennomføring av gravearbeider samt en god istandsetting. Drammen kommune vedtok ny graveinstruks i 2009 som ble evaluert i Graveinstruksen har medført stans i forfallet i veinettet på grunn av gravearbeid. Evalueringen kan resultere i justeringer av instruksen men uten at dette fører til nevneverdig forfall. Vegnettforvaltning og årlig ajourføring Fra 2006 har lengde og tilstand på fylkesveier, kommunale veier og fortau inkludert bruer i Drammen blitt registrert i sin helhet. Registreringen blir oppgradert med ajourføring av 20 % av vegnettet hvert annet år. Rambøll

18 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 4. MÅL OG DELMÅL 4.1 Mål- og resultatstyring i Drammen kommune Drammen kommune har siden 2003 benyttet balansert målstyring som styrings- og rapporteringsverktøy. Systemet er nå videreutviklet til også å omfatte mål- og resultatstyring for kommunens programområder. Målformuleringene skal ha resultatfokus og være forankret i alle programområder. Målene skal gjenspeile hensikten for programområdet og samtidig være spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tidsbestemte. Målstruktur og tiltak for hovedplan vei og trafikk er basert på kommunens mål- og resultatstyringssystem - MRS. Målene er utledet fra arbeidet og visjonene skissert i Bystrategi 2036, som er konkretisert i økonomiplan for programområde 11 Samferdsel og fellesarealer. Strategien for programområde samferdsel og fellesarealer i kommuneplanen er at «Drammen skal ha et bymiljø og en infrastruktur som er tilrettelagt for effektiv bruk og som etterspørres av befolkningen». Tabellen under viser mål- og resultatkrav for programområdet vedtatt i økonomiplanen De overordna målene innebærer i stor grad samme retning som for hovedplanen ved at fokus er på myke trafikanter, kollektivtrafikk og spesiell vekt på sentrum. Tabell 1 Måltabell for programområde 11 samferdsel og fellesarealer fra økonomiplanen (mål relatert til vei). Et bymiljø og en infrastruktur som er tilrettelagt for effektiv bruk og som etterspørres av befolkningen Mål i økonomiplan Måleindikator Målemetode Målefrekvens Ønsket resultat Resultat Laveste akseptable resultat Ikke godkjent resultat Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. Bruk av sykkel Redusert bilbruk Automatisk telling Automatisk telling Årlig Årlig 5 % økning i perioden Biltrafikkvekst lavere enn generell nasjonal trafikkvekst 0 5 % økning i perioden På samme nivå som generell trafikkvekst Nedgang Høyere enn generell, nasjonal trafikkvekst Kollektivbruk Automatisk telling fra operatører Årlig 5 % økning i perioden 0 5 % øning i perioden Nedgang Sentrumsområdene skal være attraktive for bruk og aktivitet Utleiegrad av offentlig grunn Parkeringsstatistikk Utleieavtaler Statistikk fra Drammen Parkering Årlig 5 % økning i perioden 0 5 % økning i perioden Nedgang Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard. Avvik fra standard Trafikkulykkestatistikk Avviks-meldinger Rapporter fra politi, forsikringsselskaper og helseforetak Årlig Ikke større avvik enn 20 % i forhold til definert standard % avvik Mer enn 30 % avvik 4.2 Mål for hovedplan vei og trafikk Veiavdelingen i Drammen kommune tilrettelegger for bruk av trafikkarealene og kan påvirke bruken ved å sørge for at infrastrukturen fungerer tilfredsstillende. Ut fra de overordnede målene er det avledet mål- og tiltakstabeller for Hovedplan vei og trafikk som er vist i tabellene under. Ramboll

19 18 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Tabell 2 Hovedmål 1 for hovedplan vei og trafikk. Hovedmål 1 Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass Delmål Beskrivelse mål Tiltak Drift: høy standard på sykkelruter hele året, god belysning, skilt og oppmerking 5 % økning i sykkelbruk i perioden. 1A Vedlikehold: utbedre dekke på sykkelruter 1B 1C 5 % økning i antall kollektivreisende i perioden. Andelen gående skal økes. Drift: bar vei på busstraseer og høy standard på fortau og holdeplasser hele året Vedlikehold: utbedre dekke på busstraseer og fortau/holdeplass Drift: høy standard på fortau, gangveier og boligveier hele året og god belysning Vedlikehold: utbedre dekke på fortau, gangveier og boligveier Tabell 3 Hovedmål 2 for hovedplan vei og trafikk. Hovedmål Sentrumsområder skal være attraktive for bruk og aktivitet 2 Delmål Beskrivelse mål Tiltak Drift: høy standard i sentrum 2A Sentrumsområdene skal til enhver tid fremstå med høy standard og kvalitet Vedlikehold: høy standard og rask utbedring i sentrum, nulltoleranse for etterslep 2B 2C Nasjonale krav til støy og luftkvalitet skal overholdes. Nasjonale mål til luftkvalitet skal etterstrebes. Tilgjengelighet for alle. Drift: hyppig feiing og renhold Vedlikehold: utbedre dekke Drift: høy driftsstandard på fortau, gangveier og boligveier hele året i henhold til universell utforming Vedlikehold: utbedre dekke på fortau, gangveier og i krysningspunkt Tabell 4 Hovedmål 3 for hovedplan vei og trafikk. Hovedmål 3 Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard Delmål Beskrivelse mål Tiltak Drift: høy standard på fortau, gangveier og boligveier hele året 3A Antall ulykker på og langs kommunal vei skal reduseres Vedlikehold: Utbedre dekke og god belysning på fortau, gangveier og boligveier 3B 3C Redusere avvik fra standard innenfor prioriterte områder Heve standard på kommunale trafikkarealer Drift: oppfølgings- og kontrollrutiner Vedlikehold: overvåke tilstand, bevilgning Redusere etterslep ved rehabilitering av veier Rambøll

20 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 4.3 Oppsummering God drift av sykkelruter, kollektivtraseer, fortau og gang- og sykkelveier gjennom hele året vil gi økt framkommelighet og trafikksikkerhet for disse prioriterte trafikantgruppene. Utbedring av dekker, belysning, skilting og oppmerking på de samme traseene gir samlet økt attraktivitet og er viktige bidrag for å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende. Tilsvarende må drift og vedlikehold også i sentrum gjennomføres med høy standard. Det må videreutvikles rutiner slik at man kan følge opp om utførelsen av drift og vedlikehold skjer i henhold til standard og med fokus på kontroll av tiltak som berører de prioriterte trafikantgruppene og områdene. Ramboll

21 20 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK VEI- OG TRAFIKKAREALER 5.1 Nøkkeltall og mengder for ansvarsområde Vei Drammens kommunale veinett består av veier og gater med varierende standard og alder det er mange elementer som skal driftes og vedlikeholdes. Typiske totale mengder er vist i tabellen under. Denne tabellen inkluderer også mengder i sentrum. Tabell 5 Oversikt over mengder som forvaltes i 2012 sammenlignet med 2007 Element Enhet Mengde 2007 Mengde 2012 Kjørevei (NVDB/KOSTRA) Km * Merknad Gang- og sykkelvei Km Endringen skyldes i hovedsak bedre registrering. Fortau Km Unøyaktig registrering Sentrale uterom med steinbelegg (torg og plasser) Arealer med snøsmelteanlegg (kommunalt ansvar) m 2 Ukjent Ikke registrert i m 2 Ca Betongdekker m Tilført Ypsilon/Grønland, Øvre Storgate og Strømsø torg mm Brygger med tredekker m Ikke registrert i Brukonstruksjoner Stk stk er brygger: Skutebrygga, Større rør/kulverter Stk 7 Jernbanebrygga, Fiskebrygga Underganger Stk 4 15 Antatt for lavt tall i Trapper Stk Bommer Stk Ukjent 76 Pullerter Stk Fjernet rundt Globus. Rekkverk og ledegjerder Lm Antatt for lav antall i 2007 Autovern Km 81 Bekkeinntak Stk Avfallsbeholdere Stk Totalt VNI, herav vei 280 stk Lehus Stk Støttemurer Stk 43 Gatelyspunkter Stk Skilt Stk Humper og bussputer Stk 710 Sluk Stk * Økningen i kjørevei skyldes bla. veier i nye boligområder som Kniveåsen og Fredlihavna. De neste årene vil også veier på Søndre Fjell Platå og Hallermoen Vest overtas som kommunale veier og skal driftes og vedlikeholdes av Drammen kommune. Rambøll

22 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 5.2 Mengder i sentrum Gjennom en langsiktig satsing på å ruste opp sentrum med fokus på elven, torg og plasser framstår sentrumsområdet i dag som en helhet som krever spesiell drifts- og vedlikeholdsinnsats for å kunne fungere og fremstå som tiltenkt. I hovedplanen for vei og trafikksikkerhet ble sentrumskjernen, som var områdene rundt Bragernes og Strømsø torg med tilliggende kvartaler, utpekt som område som skulle driftes etter en spesielt høy standard, dvs. daglig renhold, manuell søppelplukking og fortausvarme. Det ble også definert et sentrumsområde som omfattet et større geografisk område som strakte seg fra Øvre Sund/Grønland til Holmen og også inkluderte Marienlyst. I dette sentrumsområdet skulle vedlikeholdet prioriteres høyt og gjennomføres kontinuerlig. I rulleringen av planen slås de to områdene sammen, men innsnevres noe. Avgrensning av området som skal ha spesielt høy standard er vist under. Figur 3 Hovedplanens avgrensning av sentrum. Hovedplan tegnet et bilde av økt ressursbruk på byens sentrumsarealer og pekte bl.a. på at forfallsutviklingen ville komme raskere her enn for tradisjonelle veiareal. Torg, gater og plasser i sentrumsområdene har de siste 15 årene gjennomgått en utvikling fra å være sterkt trafikkbelastete områder med nedslitte asfalt og brostein til å bli et attraktivt gulv i et bysentrum som er med å danne rammen for en framtidig høyverdig sentrums- og boligutvikling. Torg og gågater er rustet opp med natursteinsdekker som sammen med nye elvekanter, attraktiv belysning, gatemøbler og kunst gir en opplevelse av Drammen som en velstelt, ryddig og attraktiv by med høy standard. Det kreves en betydelig vedlikeholdsinnsats for å opprettholde denne tekniske standarden. I tabellen under er noen av de nye anleggene i sentrum listet opp. Ramboll

23 22 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Tabell 6 Oversikt over noen av de nye anleggene i sentrum. Nye anlegg Åpnet Bragernes torg øvre 2003 Jernbanebrygga/Elvepromenaden med heis til Bybrua 2007 Bruparken (Skateparken) 2008 Ypsilon og Grønland 2008 Marienlysttråkket, fra Drammenshallen til Drammensbadet 2010 Gågata, Nedre Storgate 2010 Strømsø torg 2011 Lekeparken i Drammensparken 2011 Øvre Sund bru 2011 I arbeidet med denne hovedplanen er det foretatt en grov registrering av sentrumselementene. Oppstillingen nedenfor viser veielementer i sentrum eksklusive asfalterte gater og elektroinstallasjoner. Tabell 7 Mengdeoversikt over de viktigste vei- og bruelementene i sentrum. Element Enhet Mengde Dekker av grus (turveier, plasser) m Dekker av granittplater m Dekker av granittstein m Dekker av gatestein m Dekker av betongheller m Betongdekke (Bruparken) m Tredekke (Elvepromenaden) m Skutebrygga, Glass og Fiskebrygga stk 3 (bygget som brokonstruksjoner) Trapper av stein m Trapper av stål m 2 70 Fontene (områder) stk 16 Sykkelstativ stk 120 Pullerter stk 20 Lehus stk 7 Avfallsbeholdere stk 250 Ledelinjer m 700 Flaggstenger stk 54 Ypsilon bru stk 1 Bybrua stk 1 Rambøll

24 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 6. VEDLIKEHOLD OG ETTERSLEP Dette kapittelet omfatter tilstand knyttet til vedlikehold av vei- og trafikkarealer. Drammen kommune har utarbeidet en standard for drift og vedlikehold (begge tiltakstypene) som er grunnlaget for drift og vedlikehold av kommunale gater, veier og plasser. Standarden er beskrevet med funksjonskrav og nivået på drift og vedlikehold er beskrevet gjennom krav til tilstand og/eller krav til tiltak. Standarden bygger på Statens vegvesen sin standard for riksveger. Tiltak under drift kan i hovedsak utføres uavhengig av veinettets tilstand mens omfanget av vedlikeholdet styres ut fra tilstand og tilgjengelige bevilgninger. 6.1 Hele kommunen Tilstand vei- og trafikkarealer i hele kommunen Veinettet representerer store økonomiske verdier og det er veiholders oppgave å forvalte denne infrastrukturen slik av verdiene ikke går tapt. For å forvalte dette veinettet kreves derfor et styringssystem slik at infrastrukturen kan kartlegges og overvåkes. Ved tilstrekkelige midler og korrekt utført vedlikehold skal tilstanden på veinettet holde seg tilnærmet på levetidskurven gjennom tid. Hvis denne tilstanden ikke holdes oppstår et etterslep. Etterslep kan defineres slik: Beregnet kostnad til oppgradering av kommunalt veinett fra registrert tilstand til den tilstanden veinettet hadde som ny (normert standard) eller opp til en normal levetidssituasjon. Omfang av tiltak varierer fra full rehabilitering til bare en enkel reasfaltering. Gjennom mange år har store deler av veinettet forfalt grunnet manglende bevilgninger i forhold til behovet for normalt vedlikehold samt slitasjeskader som økt trafikkbelastning har medført. For å få nødvendig oversikt startet Drammen kommune en registrering av etterslepet og tilstanden på det kommunale veinettet i 2003 og I 2006 ble fylkesveier, kommunale veier og til dels fortau i Drammen registrert på nytt i sin helhet i RoSy 1. Siden da har registreringen blitt oppgradert med ajourføring av 20 % av vegnettet hvert år. Samme type registrering i programmet Cabrim 2 ble utført på bruer. Tilstand på gang- og sykkelveier ble ikke registrert grundig før i Oversikt over veilys og elektriske installasjoner i hele kommunen Drammen kommune overtok ansvaret for drift og vedlikehold av vei- og gatebelysning på kommunale og fylkesveier i Overføringen omfattet også lys på en del private veier. Tidligere ble anleggene drevet av Drammen Energinett (nå EB Nett). Eldre anlegg i Drammen er derfor delvis bygget som en integrert del av strømnettet, med styreleder (tenntråd) som tenner armaturer koblet direkte på vanlig (blankt) luftnett. I tillegg til belysningsanlegg har veiavdelingen også ansvar for andre elektroinstallasjoner for å sikre funksjonalitet i veinettet. Etter at veilysanleggene ble overtatt av kommunen har det skjedd en målrettet fornyelse av anleggene både med hensyn til styring og fjerning av PCB-holdig armatur. Det er registrert noe etterslep for elektriske anlegg generelt. Belysningsnivået er enkelte steder lavere enn det nivået som er fastsatt i Veilysnorm for Drammen kommune. 1 Dataprogrammet RoSy er utviklet og eiet av det danske konsulentselskapet Grontmij AS 2 Dataprogrammet Cabrim er utviklet og eiet av det danske konsulentselskapet Grontmij AS Ramboll

25 24 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Det bør utarbeides en langsiktig strategi for å få rene, separate veilysanlegg uten kabler i lysmastene (strømtilførsel gjennom jordkabler), fjerning av kommunalt veilys på private veier og fylkeskommunal overtagelse på fylkesveier. Som et energisparetiltak skal lamper med kvikksølv byttes til lavenergiarmatur innen Tabell 8 De viktigste elementene i de elektriske anleggene i og utenfor sentrum. Anleggstype/sted Belysning Undergang Gulskogen Spiralen Avisingsanlegg Trafikkregulering Andre anlegg Arrangementsstrøm Heis på bybrua Elektrisk gatevarme Beskrivelse Ca veilys Pumpeanlegg undergangen er viktig for trafikkavvikling i området Nødsamband, nødtelefoner, nødlys, brannslukkingsapparater, reservestrøm, kameraovervåkning og porter. Bobleanlegg Bragernes (Skutebrygga og Glass), propellanlegg Strømsø Trafikklysene eies av kommunen, driftes av Statens veivesen. Sykkelteller Strømuttak til bruk ved arrangementer. Heis og heishus Trapp øvre Sund og areal ved WC på Bragernes torg i god stand. Varme i metalltrapper ved bybrua i god stand. Anlegg i Blålysundergangen er avskrevet og bør byttes til fjernvarmebasert anlegg Etterslep totalt for hele kommunen Beregningsgrunnlag og historikk De årlige budsjettmidlene har over lang tid hovedsakelig dekket kostnader til drift (vinterdrift, renhold, vegetasjonsrydding osv.). Det har ikke vært rom for tilstrekkelig systematisk vedlikehold. Reasfaltering og tilhørende rehabiliteringer er gjennomført innenfor investeringsrammene der dette er mulig. I Hovedplanen for vei- og trafikk ble det foretatt analyser av tilstand for det meste av veinettet etterslepet ble da beregnet til 210 millioner kroner. I etterfølgende år er etterslepet justert som følge av rehabiliterte strekninger og nye registreringer. Beregnet etterslep i 2012 er 227 millioner kroner. Det er utført oppgraderinger i sentrumsområdene og en del av gatenettet, men likevel har store deler av det kommunale veinettet, fortauene og gang- og sykkelveiene en urovekkende dårlig tilstand. Denne tilstanden skyldes forfall grunnet manglende vedlikehold, samt at enkelte veier er utdatert med hensyn på alder og dimensjonering. Etterslep som vist i økonomiplanene fram til 2011 stammer fra registreringer og beregninger i Disse er siden indeksregulert og korrigert for utførte tiltak. Alle veielement og veier har ikke vært med i disse beregningene. Det er derfor foretatt en fullstendig oppdatering og komplettering av beregning for etterslep. Tilstandsutvikling og teknisk standard Når tilstanden faller under et visst nivå skal nødvendige tiltak bringe veiens funksjonsevne opp til opprinnelig nivå. Det vil derfor alltid være et spørsmål om hvilken tilstand veien hadde som ny. En rekke kommunale veier er gamle og bygget etter gamle standarder. Rehabilitering av disse innebærer i realiteten en ombygging eller oppgradering til dagens standard ihht. Gatenormen. Denne kategorien veier inngår imidlertid i det ordinære veinettet og inngår i datagrunnlaget for etterslep. Dersom disse gamle veiene skal rehabiliteres til gatenormstandard kreves full masseutskifting (se tabell 9 beregnet til 44 mill kroner). Rambøll

26 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Oppsummert har Drammen kommune 227 km kommunale veier. Av disse har 216 km asfaltdekke. Og øvrige veger har grusdekke eller brostein. Totalt 74 km er definert som lavstandardveier som er veier som har uakseptable skader som medfører kostbart vedlikehold. Dette i hovedsak kommunale adkomstveier (54 km) og en del samleveier (19 km). Utførte registreringer av omfang og tilstand på de ulike elementene er dokumentert i egne rapporter slik at kun de viktigste forutsetninger er gjengitt her. Bruer Drammen kommune har 37 bruer med kommunalt ansvar for drift og vedlikehold. I 2012 er det foretatt en gjennomgående vurdering og registrering for å estimere etterslepet på disse bruer. Grunnlag for beregningen av etterslep på bruene er verdien av tiltak som må til for å sette bruene tilbake til den standarden de hadde som nye. Bruene er klassifisert etter skadegrad og beregning av etterslepet per skadegrad er angitt i tabellen under. Tabellen inkluderer ikke Bybrua. Skadegrad Forklaring skadegrad SUM Kommentar 1 Liten skade/mangel, ingen tiltak nødvendig Liten skade/mangel, ingen tiltak nødvendig Stor skade/mangel, tiltak i løpet av 1-3 år Kritisk skade/mangel, tiltak straks eller senest 0 innen ½ år 9 Ikke inspisert Priser fra gamle inspeksjoner Total Samlet etterslep fordelt på veinett og objekter Tabellen under gir oversikt over det totale etterslepet inklusive trafikkarealer i sentrum. Den viser etterslepet som ble beregnet i 2006 og de ajourførte beregningene som er gjennomført i Tabell 9 Oversikt etterslep i 2006 og Postene Beregnet 2006 mill kr. Beregnet 2012 mill kr. Merknad Veidekker 56,5 55 Veier med restverdi Forsterkning/masseutskifting 40,1 44 Lavstandardveier (74 km) Rehabilitering av fortau 67,3 25 Oppgradert 2012 Gang- og sykkelveier 0 65 Registrering 2011, justert april Bruer (ekskl. bybrua) 28,3 15,4 Beregning fra Cabrim og justert vurdering Murer 9,1 8 Oppjustert beregning fra 2006 redusert for utførte ombygginger. Drenering mv. 9,1 12 Oppjustert beregning fra Annet veiutstyr 0 3 Vurdert anslag våren Sum etterslep for veier og gater 210,4 227,4 Forklaring til postene Veidekker - Beregning av mengder og prising er utført i programmet RoSy. Siste oppdatering av veinettet er våren Ramboll

27 26 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Forsterkning og masseutskifting - Beregning av mengder med prising utført av Drammen kommune og ATI i Det er ikke utført utbedringer på denne posten. Slike utbedringer utføres gjerne sammen med VA-anlegg. Kalkulasjonen er indeksregulert fram til Rehabilitering av fortau - Tidligere beregning av mengder og prising fra registrering og kalkulasjon utført av Drammen kommune og ATI i Revidert beregning våren 2012 utført i programmet RoSy. Rehabilitering av gang- og sykkelveier - Etterslepet ble første gang registrert og beregnet i 2011 av Stener Sørensen og Drammen kommune. Bruer - Tilstandskontroll i 2006 med registrering i Cabrim inkl. beregning av etterslep. En mindre bru er revet, ellers er det ikke foretatt utbedringer fram til Murer Det er lite grunnlagsmateriell for denne posten utenom rapport fra ATI rev Der er det registrert 43 murer, og det er vurdert oppgradering av 20 murer. Murer for til sammen 2 millioner kr er oppgradert fram til Diverse drenering mv. - Posten består av grøfterensk/drenering, rennebunner, sluk, kummer og rister. Registreringer og kalkulasjon er utført av Drammen kommune i perioden fram til Det er ikke utført større utbedringer av etterslepet på denne posten fram til Annet utstyr som skilt og rekkverk - Registrering fra driftskontrakt. Posten inneholder utstyr som rekkverk, bommer, trapper, støyskjermer, gjerder, pullerter og bekkeinntak. Elementer med etterslep er skilt, bommer og rekkverk, lehus. bommer, underganger, trapper, støyskjermer, gjerder, bekkeinntak, stabilitetssikring og murer v/spiralen 6.2 Sentrum Tilstand vei- og trafikkarealer i sentrum Torg, plasser og brygger i sentrum er forholdsvis nye, så foreløpig har det ikke vært behov for stor vedlikeholdsinnsats. Behovene begynner imidlertid å vise seg. Det vil derfor være behov for mer midler for å opprettholde høy standard i årene fremover. Nedenfor er det listet opp noen typiske områder der en allerede i dag ser tendenser til forfall. Typiske skader vei- og trafikkarealer Setningsskader, særlig i områder med busstrafikk Granittstein av skåret type skaller av i hjørner Granittstein og heller knekker Tilgroing mellom steiner Utstyr som søppeldunker, sykkelstativ, skilt, lysstolper skades Typiske skader Bruparken (skateparken) og lekeplasser Oppsprukket asfalt og avskallet betong Tilgroing på sikt Typiske skader bruer og brygger Skade på dekker (Ypsilon), vedlikeholdsbehov av fuger og belysning Råte i tredekkene, kantdragere mv. på brygger (Elvepromenaden) Oversikt over veilys og elektriske installasjoner i sentrum Etter trafikkomleggingen i 2003 har deler av sentrumsområdet fått skiftet ut vegbelysningen med nyere belysning hvor estetikken i større grad er ivaretatt. Torg og gågater er rustet opp med fortausvarme og attraktiv belysning noe som gir opplevelse av Drammen som en velstelt, ryddig Rambøll

28 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) og attraktiv by med god standard. For å beholde dette inntrykket i framtiden trengs det innsats med hensyn til drift og vedlikehold av de ulike elementer. Installasjoner Sentrum har fått flere nye installasjoner som heis, belysning, fontener, bobleanlegg, system for arrangementsbelysning og teknisk kunst-installasjoner. Strøm til småbåtplasser er også et tema. Disse genererer sammen med alle andre nyinvesteringer i sentrum behov for økte ressurser for å kunne leve opp til forventningene om høy standard og kvalitet. Tabell 10 Elektriske installasjoner i sentrum og deres tilstand. Sted Strømsø torg Bragernes torg Gågater Skatepark Bybrua Ypsilon Øvre Sund bru Blålysunderga ng Grønland Beskrivelse av anleggstype, tilstand og behov Lysanlegg: Anlegget er nytt og består av en del nye og lite utprøvde løsninger. Det må påregnes hyppig service og betydelige kostnader tilknyttet det spesielle styringssystemet. Belysningskonseptet består av mange armaturer nedfelt i eller ved bakkenivå. Disse er utsatt for skader og fukt. Fontene: Alger var tenkt fjernet med kjemikalier. Det har vist seg at det ikke fungerer. Alger må dermed fjernes manuelt også inne i glasskuppel og rørsystem. Dette er en tidkrevende prosess som må gjentas ofte. Gatevarme: 6600m² gatevarmeanlegg dimensjonert for tungtransport og overbygget med stein medfører høyt energiforbruk. Ytterligere 1400m² er planlagt tilknyttet utenfor jernbanestasjonen. Arrangementsstrøm er bra dimensjonert, velfungerende og krever lite vedlikehold. Lysanlegg: Det er satt i gang ett prosjekt for å bedre belysningsnivået på torget. Belysningsanlegget er ellers i god stand. Flombassenget har mye løs stein som bør resettes. St. Hallvard fontenen må tettes ved epoxy behandling av bassengene. Gatevarme: Stor bredde på passasjer og kraftig overbygning med stein medfører høyt energiforbruk. Styringssystem er nytt i Arrangementsstrøm: Hovedtavler og kabelanlegg er i god stand. Seks undersentraler nedfelt i bakken er vannskadet og lite driftssikre. Lydanlegg: Har fått en del klager fra brukerne om dårlig lydkvalitet. På grunn av hyppige påkjørsler er det generelt dårlige og mange skjeve master og armaturer i sentrum. Valgte løsninger i nye Nedre Storgate fungerer bra. Belysningen er svært feilutsatt ved fuktig vær på grunn av skader på nedfelte armaturer i bakken. Mye nedetid og klager fra brukerne. Fontenen er utsatt for sterk algevekst og har lett for å gå tett. Uttak julebelysning er kommunalt og er i ferd med å bli fornyet. Det etableres vannbåren fortauvarme i begge fortauene over bybrua. Høydemarkering, effektbelysning og oppvarmet dekke i god stand. Drammen kommune har overtatt deler av nytt lysanlegg og trappevarme. Varmeanlegget er avskrevet og bør erstattes med ett fjernvarmebasert anlegg. Lysanlegg i bakkenivå er utsatt for hærverk. Heis ved Bybrua Heis og heishus er i god stand. Utsatt for hærverk, tagging og mye brukt som overnattingssted for uteliggere. Krever tett oppfølging og vakthold. Fortausvarme (snøsmelteanlegg) Bruken av fortausvarme har økt de siste årene. På Strømsø torg er oppvarmet areal stort og høy standard med stein medfører relativt høyt energiforbruk for gatevarme. På Bragernes torg er det oppvarmede «passasjer» og den høye standarden med stein medfører relativt høyt energiforbruk Ramboll

29 28 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK for gatevarme også der. Gågatene rundt Bragernes torg har også gate- og fortausvarme. Anlegget i Nedre Storgate ble skiftet til nytt i forbindelse med opprusting av gågata i Det bygges nytt vannbårent fortausvarmeanlegg på Bybrua som ferdigstilles i På Øvre Sund bru er det elektrisk varme i trapp. I Grønlandsundergangen er det varmeanlegg der det er problemer og høye driftsutgifter og det er ønskelig å skifte til vannbårent anlegg. Det er kun Brubakken på Strømsø hvor det er etablert gatevarme for bussavvikling. Utfordringer Svært mange fortau i sentrum har privat fortausvarme. Det er en utfordring at det ikke finnes godt nok kartunderlag over private anlegg med varmesløyfer inntegnet, men kun områdekart som viser fargelagte veier/areal hvor det finnes varmeanlegg. Det vurderes å sette opp skilt/plakett som informerer om at det finnes varmesløyfer i nærområdet for å unngå graveskader. For gågater med tungtrafikk (primært for varelevering) vil dimensjonering av overbygningen gi en oppbygging som reduserer effekten av oppvarmingen vesentlig. Figur 4 Oversiktskart dagens gater Framtidig behov for vedlikehold i sentrum Selv om det er noe etterslep på eldre asfalterte gater og fortau i sentrum er det er i liten grad etterslep på de nye anleggene. For å beholde høy standard også i framtiden trengs det innsats med hensyn til drift og vedlikehold av de ulike elementer. Dagens drift ser ut til å være tilfredsstillende innen de fleste områder. Det må imidlertid forventes en tydelig opptrapping av vedlikeholdsinnsats for å hindre forfallsutvikling. Rambøll

30 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Mange av områdene spesielt uterom og anlegg i elveparken - er av forholdsvis ny dato. Der er derfor ikke gode erfaringstall på hva framtidig vedlikehold vil koste. Det er derfor foretatt en gjennomgang basert på sannsynlig tilstandsutvikling for å finne kostnadstall for framtidig vedlikehold. For torg- og trafikkarealer i sentrum er vedlikeholdsbehovet beregnet til 2 millioner kroner pr år. I tillegg kommer vedlikehold av veilys, teknisk utstyr og snøsmelteanlegg med 1,4 mill kroner. Samlet behov for årlig vedlikehold av spesielle arealer og objekter i sentrum er dermed 3,4 millioner kroner. Grunnlaget for kostnadsberegningene er vurdering av tilstandsutvikling med nulltoleranse for etterslep. Tabell 11 Behov for vedlikeholdsmidler i sentrum. (Tallene i tabellen har prisnivå 2011.) Sted 1 Vei 2 Veilys 2 Gatevarme 2 Annet Totalt Torg, plasser mv. 1,7mill kr 1,3 mill kr 0,1 mill kr 0 mill kr 3,1mill kr Ypsilon og Bybrua 0,3 mill kr 0,3 mill kr Sum 2,0mill kr 1,3 mill kr 0,1 mill kr 0 mill kr 3,4mill kr 1 Veivedlikehold eksklusive asfalterte gater, fortau og gs-veier. 2 Elektrokostander utover ordinært budsjett. 6.3 Samlet behov for vedlikeholdsmidler Vedlikehold er tiltak som opprettholder veier og objekters tekniske egenskaper og som bidrar til at veikapitalen ikke reduseres. Etterslep skyldes manglende vedlikehold over tid og beregnes som kostnader for å bringe veien tilbake til opprinnelig tilstand. Dersom man velger å lukke etterslepet med rehabiliteringstiltak må man sørge for løpende vedlikehold for å hindre at etterslepet får utvikle seg på nytt. For ordinære vei- og trafikkarealer er det foretatt beregninger som viser et behov for 6 mill kroner til årlig vedlikehold. I tillegg kommer vedlikeholdstiltak i veilysnettet, bruer og andre objekter. Samlet vedlikeholdsbehov er beregnet til 7,5 mill kroner årlig. I tillegg vil det gradvis oppstå behov for vedlikehold av de spesielle arealene og konstruksjonene i sentrum, beregnet til 3,4 mill kroner. Samlet årlig vedlikeholdsbehov er dermed 11 mill kroner. Dagens rammer gir svært lite rom for systematiske vedlikeholdstiltak, kun reparasjoner. Ramboll

31 30 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK DRIFT 7.1 Driftsstandard og kostnader I forbindelse med forrige hovedplan utarbeidet Drammen kommunen en egen drifts- og vedlikeholdsstandard. Denne standarden bygger på Statens vegvesen sin standard for riksveger, men er spesielt tilpasset Drammen. Standarden setter krav til hvordan vei- og trafikkarealene skal frembys til ulike trafikantgrupper. Generelt kan man si at denne standarden har et høyt nivå. Drift og vedlikehold av vei- og trafikkarealer i Drammen er i dag konkurranseutsatt i sin helhet. I 2009 innførte Drammen kommune driftskontrakter med funksjonsansvar for områdene Strømsø og Bragernes. Det er drifts- og vedlikeholdsstandarden som er førende for krav i driftskontrakten. Strømsøkontrakten inkluderer vinterdrift på Konnerud. Driftskontraktene gjelder for en 5 års periode og utløper høsten Tiltakene som omfattes av kontraktene framgår av etterfølgende tabell. Tabell 12 Kostnader i driftskontraktene i Prosess Tekst Fordeling 38 Drift av tunnelutstyr, renhold m.m ,5 % 48 Vedlikehold av drens- og avløpsanlegg ,7 % 61 Grusdekker ,4 % 62.1 Lapping av asfaltdekker og betongdekker ,0 % 67.8 Vedlikehold av steindekker ,3 % 68.3 Oppjustering av skuldre ,1 % 71.8 Vedlikehold av murer ,3 % 72.8 Drift av støyskjermer og andre støytiltak ,2 % 73.4 Vedlikehold av stabilitetssikring ,1 % 73.6 Opprydding etter ras og flom ,3 % 74.8 Drift av grøntarealer og skråninger ,7 % Drift av kantstein ,8 % Drift av rekkverk og støtputer ,1 % Drift av gjerder ,1 % Drift av bommer ,2 % 78.2 Drift av skilt ,2 % 75.3 Trafikkberedskap ,8 % Drift av torg, veier/gater, plasser og sentrumskjerner mm i indre sone ,1 % Drift av lehus ,9 % 79.3 Renhold av veibane og veiområde ,2 % 87 Vedlikehold av bruer ,6 % 91, 92, 93 Vinterdrift ,2 % Sum ,0 % Driftskontraktenes priser gjelder kun drift som eksempelvis feiing, brøyting, kantklipp, bortkjøring av snø mv. Tabellen viser årlige kostnader. (Vedlikeholdspostene angitt i tabellen er Rambøll

32 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) inspeksjonsoppgaver og ikke rent vedlikehold.) Ordinært vedlikehold rekvireres spesielt avhengig av de årlige budsjettrammene. De viktigste postene i sommerdrift er asfaltlapping, drenering og renhold og utgjør til sammen 18 % av årskostnadene. I tillegg utgjør drift av sentrum 11 % der alle typer renhold av sentrum, samt drift av utstyr, veitilknyttet grøntanlegg, kantstein, drenering, skilt mv. inngår. Vinterdriften utgjør totalt 60 %. Kostnadene til vinterdrift er forholdsvis høye i Drammen på grunn av den høye standarden som kreves. Se videre omtale om standard i pkt 7.4. Det er en egen kontrakt for sommerdrift på Konnerud. I tillegg er det egne kontrakter på renovasjon, veilys, reasfaltering og oppmerking. 7.2 Driftsstandard for kommunen generelt Standard for sommerdrift alle vei- og trafikkarealer i kommunen Sommerdriften består av rutinemessige oppgaver som kantklipp, vegetasjonsrydding, renhold, asfaltlapping, kontroll av veilys, tømming og rensing av gatesluk mv. Renhold (feiing, søppeltømming og søppelplukking) er en omfattende del av sommerdriften, som har stor betydning både for brukere og bysamfunn. Renhold av veibane ansees som en sikkerhetskritisk oppgave spesielt i forhold til bruk av sykkel, mc og moped. Siden forrige hovedplan er tilstanden for disse områdene for sommerdrift blitt betydelig bedre. Dette gjelder spesielt sentrum som omtales seinere. I forhold til syklende er det behov for strengere oppfølging av feiing på gang- og sykkelveier for å bedre trafikksikkerheten og attraktiviteten Standard for vinterdrift alle vei- og trafikkarealer i kommunen I vinterdrift inngår brøyting, høvling, strøing, salting og rydding av fortau og holdeplasser. Vinterdrift utgjør en stor andel av driftsbudsjettet. Forrige hovedplan påpekte svakheter i vinterdriften for blant annet gangarealer, lehus og holdeplasser. Disse forholdene er i stor grad rettet opp gjennom ny, høyere standard og prioritering av kollektivtraseer. Dagens krav til vinterstandard er høye og lik for alle veityper og -anlegg. Dette medfører at bolig/adkomstveier i dag har svært god standard i forhold til sammenlignbare kommuner. Fortau bør imidlertid prioriteres høyere da kjøreveiene ofte brøytes flere ganger før snø blir fjernet fra fortauene. Forbedring kan gjøres med tettere oppfølging av entreprenør og målrettede kontrollpunkter. 7.3 Driftsstandard i sentrum I sentrum er det lagt opp til høy standard for å innby til økt bruk. Arealene skal være funksjonelle å ha tilfredsstillende driftsmessig standard for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet for fotgjengere, syklister og kollektivreisende Standard for sommerdrift i sentrum I sommerdriften inngår alle typer renhold av sentrum samt drift av utstyr, veitilknyttet grøntanlegg, kantstein, drenering, skilt mv. Driftskontraktene beskriver en høyere frekvens på viktige tiltak i sentrum enn ellers på veinettet for øvrig, blant annet ved daglig renhold for å sikre at det til enhver tid er rent. Renhold og renovasjon er tunge poster i drift av sentrum. Ramboll

33 32 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Renovasjon og veilys, teknisk utstyr mv. har egne kontrakter. Sommerdriften anses som tilfredsstillende for sentrum slik den utføres i dag Tilgjengelighet, fortausvarme og snørydding i sentrum. Politivedtekter I vinterdrift inngår brøyting, bortkjøring av snø, strøing, salting og om nødvendig renhold og vinterfeiing av alle offentlige gater og torg i sentrum. Standarden på kjøreveier i sentrum er svært god vinterstid. Busstraseer prioriteres ved snørydding og dette sikrer bussene god fremkommelighet. Det er kun Brubakken på Strømsø hvor det er etablert gatevarme for bussavvikling. Det er også et privat anlegg etablert i krysset Erik Børresens alle/engene, men dette benyttes ikke. Det er ikke en målsetning for Drammen kommune å varme opp gateareal. Gangarealene på Strømsø torg, Ypsilon, Bybrua, Nedre Torggate og Nedre Storgata har snøsmelteanlegg og er godt fremkommelige hele vinteren. Dette er fortau og gangareal som kommunen har ansvar for. Ansvaret for snørydding og strøing av fortau i sentrum for øvrig er lagt til private gårdeiere og håndheves etter politivedtektene. En del av de «private» fortauene har fortausvarme som den enkelte gårdeier har ansvar for. Det er i dag ingen koordinert drift av private og kommunale fortausvarmeanlegg. Det blir derfor store variasjoner i standard og tilgjengelighet for myke trafikanter i sentrumsområdene (se kart kap 3). I 2010 behandlet Bystyret sak om kommunen skulle overta driftsansvar for fortau i sentrum. To alternativer ble vurdert: Kommunal utbygging av snøsmelteanlegg Kommunal overtagelse av snørydding på fortau i sentrum. Begge løsningene ble forkastet pga høye kostnader. Man satset deretter på å endre Politivedtektene slik at kommunen kunne ha håndhevingshjemmel i forhold til gårdeiere. Ny Politivedtekt ble godkjent av Politidirektoratet i 2011 og i 2012 ble Politiloven endret slik at også kommuner kunne få lokal håndhevingshjemmel. Bystyret vedtok høsten 2012 å gi kommunen myndighet til å håndheve politivedtekten. Myndigheten ble tillagt VNI ogadministrasjonen har gjort forberedelser til prosedyrer som skal følges. Disse vil bli faset inn for fullt i vintersesongen og det er for tidlig å si noe om effekten av tiltaket. Det bør foretas en evaluering av kvaliteten på snørydding av fortauene før man lager ny strategi for videre utbygging av anlegg for fortausvarme. Det kan også bli aktuelt å ta opp igjen saken om kommunal snørydding dersom håndhevingshjemmelen ikke har ønsket effekt. 7.4 Sammenligning med andre kommuner Standard for vinterdrift Drammen kommunes driftskontrakter bygger på Statens vegvesens standard for riksveger fra 2003 (Håndbok 111), og har hovedsakelig samme standardkrav. Vegforum for byer og tettsteder (VBT en sammenslutning av de 18 største kommunene i landet) har utarbeidet et veiledende forslag til standard som er basert på Statens vegvesen sin standard, men tilpasset kommuner. Det er foretatt en sammenlikning av standardkravene og oppgavebeskrivelse i Drammen kommunes driftskontrakt og VBT sin standard. Generelt så kan man si at standardkravene er like. Noen få krav i funksjonskontrakten er lavere, mens standarden på brøyting er høyere. Rambøll

34 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) Vinterdrift utgjør en stor andel av driftsbudsjettet og det totale budsjettet. Standardkrav til vinterdrift er forskjellig fra kommune til kommune, men det er ikke funnet sammenlignbare kommuner som har en bedre vinterstandard enn Drammen kommune. Tabellen nedenfor viser en sammenlikning av startkriteriene og gjennomføringstid/krav i noen kommuner (Trondheim, Oslo, Bærum) samt VBT s forslag. Det er ved å merke seg at Drammen har samme standard for brøyting på hovedveier og boligveier. Trondheim Oslo Bærum Drammen VBT Brøyting: Hovedveger 8 cm/ 7 timer 5 cm/5 timer 3 cm/6 timer Start 4/4 cm Innen 8/6 cm (tørr/våt snø) Start 4/2 cm Innen 10/7 cm (tørr/våt snø) Boligveger 8 cm/15 timer 5 cm/9 timer 7/4 cm (tørr/våt snø) 6 timer Start 4/4 cm Innen 8/6 cm (tørr/våt snø) Start 6/4 cm Innen 15/12 cm (tørr/våt snø) GS-veger, fortau 8 cm/7 timer (blir endret) 3 cm i sentrum 3 cm/6 timer 4 cm Som tilstøtende veg Strøing: Hovedveger 2 timer 1 time Boligveger 5 timer 12 timer 4 timer 4 timer GS-veger, fortau 5 timer 2 timer Som tilstøtende veg Salting: Hovedveger 5 timer 5 timer 4 timer Brukerundersøkelser Drammen kommune utfører årlige brukerundersøkelser på blant annet drift og vedlikehold av veinettet. Brukerne er minst fornøyd med standarden på vegoverflaten, dvs. hull, spor og kvaliteten generelt. Dette er vedlikeholdsoppgaver som har blitt prioritert ned til fordel for driftsoppgaver. Brukerne er ganske fornøyd med standarden på brøyting, strøing og renhold som er driftsoppgaver. Resultatene fra brukerundersøkelsen er sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i Trondheim og vist i figur 5. Undersøkelsen viser at brukerne er mye mindre fornøyd med brøyting, strøing og renhold i Trondheim enn i Drammen. Dette skyldes i hovedsak at standardkravet er lavere i Trondheim. Ramboll

35 34 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Raskt ute med å lappe hull Asfaltere nedslitte veger 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Renholdet i sentrum Renholdet av veiene Kvaliteten på veiene Raske til å brøyte Snitt Trondheim Kvaliteten på brøytingen Strør raskt ved glatt føre Figur 5 Resultater fra brukerundersøkelser i Drammen og Trondheim. Karakterer fra 1 til 6 der 6 er best (ingen gitte karakterer er over 4). 7.5 Framtidig behov for økte driftsmidler Gjeldende drifts- og vedlikeholdsstandard skiller ikke mellom veier innenfor eller utenfor sentrum med unntak av renhold (daglig feiing i sentrum) og bruk av snøsmelteanlegg. Dagens driftsstandard i sentrum er høy og det er først og fremst en betydelig økning i arealer med snøsmelteanlegg som øker driftskostnadene (0,7 mill kr fra 2012). I bydelene er driftsstandarden også høy. Det er derfor ikke regnet med økning av utgiftene til drift generelt, men i framtidige driftskontrakter kan prisnivået endres grunnet markedssituasjon mv. Kostnadstall med prisnivået i dagens driftskontrakter(2012) som referanse er vist i tabell 13. Tabell 13 Ressursbehov for drift i sentrum, eksklusive administrasjon. Område Veidrift Renovasjon Elektro, Gatevarme SUM Sommer Vinter (Bystativ) gatelys mv Sentrum 2,9 mill kr Inngår i total 2,5 mill kr Inngår i 2,6 mill kr 8,0 mill kr drift total drift Totalt - drift hele kommunen 10,6 mill kr 15,4 mill kr 2,5 mill kr 9,1 mill kr 2,6 mill kr 40,2 mill kr En videreføring av gjeldende standard vil med unntak av gatevarme ikke føre til stor økning av behov for driftsmidler, men tallene viser samtidig at hele budsjettet medgår til drift uten muligheter for å drive vedlikehold. Rambøll

36 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 8. FRAMTIDIG DRIFT OG VEDLIKEHOLD - EN UTFORDRING MOT NYE MÅL I dette kapittelet er tilstandsvurderingene fra de to foregående kapitlene - vedlikehold og drift - vurdert opp mot målene som er beskrevet i kapittel 4. På den måten kan man tydeliggjøre utfordringer og innsatsområder knyttet til drift og vedlikehold i hovedplanperioden. Hovedplanen har som mål å tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster ved at andelen gående, syklende og kollektivreisende skal øke. Det er også et mål at byens trafikkareal skal ha god sikkerhet og fremkommelighet. God dekkekvalitet og høy driftsstandard på busstraseer, holdeplasser, fortau og sykkeltraseer vil øke trafikksikkerheten og attraktiviteten ved bruk av anleggene og dette vil være viktige bidrag til å øke andelen som reiser kollektiv, går og sykler. Etterslepsberegningen viser omfattende forfall i vei- og trafikkarealene. Dette innebærer at en rekke kommunale veier, fortau og gang- og sykkelveier ikke holder tilfredsstillende standard. Med tilfredsstillende menes en tilstand som er normal ut fra levetid. Dette går utover trafikksikkerhet og fremkommelighet på veinettet. Dekkevedlikehold på busstraseer har vært prioritert og kommunale samleveier har derfor god standard. Tilstanden på fortau, holdeplasser og sykkeltraseer er imidlertid flere steder dårlig og økt dekkevedlikehold vil øke trafikksikkerheten og attraktiviteten for gående, syklende og kollektivreisende. Enkelte steder vanskeliggjøres også drift på grunn av dårlig kvalitet på fortau. Drammen kommune har strenge standardkrav til vinterdrift. Det kan være vanskelig å oppfylle disse høye kravene på alle deler av veinettet samtidig og tidligere har brøyting av kjøreveiene blitt prioritert. De siste årene hatt økt fokus på trafikksikkerhet for skolebarn. Det har resultert i at brøyting og strøing av skoleveiene i større grad har blitt prioritert. Gang- og sykkelveier har generelt også god fremkommelighet vinterstid, men fortau brøytes for dårlig i dag. Snø fra brøyting av veien blir ofte liggende en stund på fortauene før disse brøytes. Det kan være behov for nærmere presisering av driftsoppgaver som påvirker myke trafikanter i kontraktene, opplæring av entreprenører og gjennomgang av kontrollsystemet for å sikre gjennomføring av drift som bedrer fremkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter. Driftsstandarden må også være god sommerstid og det innebærer at fortau, sykkelfelt og gang-/sykkelveier bør feies oftere enn det gjøres i dag. Dette gjelder først og fremst utenfor sentrum. Det er også et mål i hovedplanen at sentrumsområdene til enhver tid skal fremstå med høy standard og kvalitet. De fleste anleggene i sentrum er forholdsvis nye og foreløpig har det vært lite behov for vedlikehold. Enkelte steder kan man imidlertid se tydelige tendenser til forfall, for eksempel tredekkene på Skutebrygga, brosteindekket i Engene og deler av Bragernes torg rundt brønnen. Det forventes at det vil være behov for vedlikehold i årene fremover på grunn av naturlig aldersslitasje. Dersom sentrum skal fremstå med høy standard og kvalitet bør det være nulltoleranse for etterslep i sentrum. Det er da nødvendig å prioritere vedlikehold av vei- og trafikkareal i sentrum med spesiell vekt på uterommene og elveparken. Driftsnivået i sentrum sommerstid er høyt og sikrer at sentrum fremstår med høy standard og kvalitet. Vinterstid er standarden mer varierende. Det skyldes til dels at ansvaret for vinterdrift av fortau og gangareal i sentrum er fordelt på private gårdeier og kommunen. Kommunal håndheving av politivedtekten kan bidra til jevnere driftsstandard slik at fremkommelighet for myke trafikanter i sentrum bedres. Ramboll

37 36 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK SPESIELLE PROBLEMSTILLINGER 9.1 Klimautfordringer og overvannshåndtering Klimautfordringene må implementeres i norske kommuner med utgangspunkt i flere delmål; Endre transportmønster for å redusere utslipp. Dette ivaretas løpende gjennom deltagelse i Buskerudbyen og tilrettelegging for alternativ transport. Tiltak ved havnivåstigning i forhold til generell byplanlegging og krav til tiltak i utbyggingsprosjekter. Håndtering av overvann ved økende antall ekstreme nedbørsmengder. For Drammen kommune betyr dette blant annet å rette oppmerksomheten mot hvordan eksisterende infrastruktur klarer å håndtere store nedbørsmengder generelt og når økte nedbørsmengder oppstår samtidig med en havnivåstigning. Det er startet et lokalt prosjekt Strategi for overvannshåndtering som involverer flere av kommunens virksomheter. Formålet er å komme fram til en konkret plan med tiltak som gjør kommunen mindre sårbar ved store nedbørsmengder. Overvann defineres som nedbør på ulike typer arealer. Overvannet samles i bekker og naturlige løp som etter hvert tas inn i lukkede systemer som i mange tilfeller forvaltes av vann- og avløpsvirksomheten. Den infrastrukturen som er bygget fram til nå er ikke i stand til å håndtere større nedbørsmengder. VNI har ca. 120 bekkeinntak som samler vann fra naturområdene utenfor bebygget område, men de rørsystemene som vannet transporteres inn i har ikke tilstrekkelig kapasitet. Ny strategi for overvannshåndtering skal føre fram til andre tiltak i veiområder, parker og friområder som sørger for at store nedbørsmengder ikke fører til skade på private eiendommer og annen infrastruktur. Overvann fra veiarealer fører til to spesielle utfordringer: Overvann fra harde flater veiarealer kan være forurenset og kreve spesielle tiltak for rensing. Overvann fra veiarealer gir rask avrenning og fører til vannproblemer på veiens naboområder. Strategi for overvannshåndtering kan derfor føre til tiltak som forsinker eller kontrollerer stor avrenning. De tradisjonelle løsningene med å føre overvann til sluk må suppleres med ulike typer fordrøyningstiltak for å redusere skadeomfanget. VNI generelt og vei spesielt må utarbeide et tiltaksprogram som fører til reduksjon av skader ved store nedbørsmengder. Det er viktig at et slikt program kan kombineres med andre tiltak i veinettet, for eksempel rehabilitering av VA-anlegg og veiholders egne rehabiliteringstiltak. 9.2 Spiraltunnelen Spiraltunnelen ble bygget og åpnet til byjubileet i 1961 (150-årsjubileet). Tunnelen har i årene etter åpningen vært en attraksjon i seg selv og er samtidig en viktig tilfart til de nære friluftsområdene i byen. Tunnelen er ikke bygget i henhold til dagens transportkrav. Det gjelder spesielt fri høyde i forhold til turistbusser. Tidligere utredninger har konkludert med at det ikke er mulig å utvide Rambøll

38 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) tunneltverrsnittet til en høyde som muliggjør moderne turistbusser. Tiltak for å øke bruk ved å legge til rette for større busser er derfor ikke lenger aktuelt. Dagens løsning er imidlertid en stor driftsmessig utfordring, spesiell pga. vanntilførsel og kuldeproblemer. Automatiske porter i begge ender skal sikre mot inntrengning av kulde. Portene er svært utsatt for skader og har til tider dårlig funksjonalitet med hensyn til åpning og lukking. Det fører til omfattende tilsynsrutiner og et kostnadskrevende driftsopplegg for å redusere fare ved isdannelser. Det må gjennomføres en omfattende revisjon av tunnelens funksjonalitet i forhold til sikkerhet og regularitet. Denne revisjonen kan føre til omfattende sikkerhetstiltak nye overvåkingssystemer. Drift av Spiraltunellen er i dag en betydelig kostnad årlig i størrelsesorden kroner. 9.3 Klassifisering av veier Veiloven deler veinettet inn i 4 kategorier med tilhørende ansvar: Europaveier som forvaltes av Statens vegvesen. Fylkesveier som forvaltes av den enkelte fylkeskommune. Fylkesveinettet har to nivåer etter fylkesreformen 2010: tidligere øvrige riksveier som ble nedklassifisert til fylkesvei og alle tidligere fylkesveier. Det er særegne regler for ansvarsfordeling mellom gamle fylkesveier og vertskommunen. Kommunale veier er lokale bolig- og adkomstveier opprettet ved regulering, særskilt vedtak eller som er overtatt som følge av kommunal utførelse av veivedlikehold. Private veier som helt og holdent er et ansvar for grendelag, grunneiere eller borettslag. Ansvar for veier er et løpende diskusjonstema mellom ulike forvaltningsnivåer. For Drammen kommune gjelder dette spesielt kommunens forhold til private veier, i mange sammenhenger definert som gråsoneveier, og forholdet mellom gamle fylkesveier og kommunale veier. Tema Gråsoneveier som gjelder forholdet mellom kommunalt og privat ansvar er en utfordring som er til vurdering i ulike sammenhenger. Begrepet gråsonevei i Drammen kommune innebærer vei som kommunen yter et indirekte tilskudd ved at kommunen utfører vinterdrift innenfor kommunale driftsbudsjett. For disse veiene tar kommunen ikke ansvar for ordinært vedlikehold som er tiltak for å opprettholde veikapital, dekkevedlikehold, feiing eller annet sommervedlikehold. Drammen kommune må forberede seg på en situasjon der Buskerud fylkeskommune ønsker å nedklassifisere tidligere fylkesveier til kommunal vei. Slik nedklassifisering krever vedtak i kompetent politisk organ. Normal praksis er at veien i så fall settes i stand slik at kommunen ikke overtar en vei med funksjonelle og strukturelle mangler. Omklassifisering (herunder også nedklassifisering) følger retningslinjer som er fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel i veglovens 7, 4. ledd. Retningslinjene omfatter tekniske krav og regler for saksbehandling og er under revisjon. Det kan være flere grunner til at en fylkesvei ønskes nedklassifisert. Her nevnes de 3 viktigste årsakene: Fylkeskommunen ønsker å redusere egne kostnader til veiformål (det er for tiden ikke gitt tydelige signaler om slik systematisk nedklassifisering). Ramboll

39 38 (51) HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK Trafikkmønster og bruk av veinettet er endret til å ha mer lokalt formål enn kommuneovergripende formål. Forvaltningsansvaret og bruk av veilovbestemmelser kan bli mer hensiktsmessig med kommunal forvaltning enn fylkeskommunal. Dette kan for eksempel gjelde skilt og andre reguleringer. Drammen kommune har også myndighet til å nedklassifisere veier fra kommunal til privat vei. Det bør utarbeides en egen strategi for slik nedklassifisering der kommunen må fastsette vilkår for behandling av endret klassifisering. Dette gjelder spesielt overfor private. I dag har Bystyret fastsatt kriterier for når en privat vei kan brøytes av kommunen. Kommunal brøyting er imidlertid en indirekte støtte og innebærer ikke overtagelse av veien til kommunal drift og vedlikehold (gråsoneveier). 9.4 Utvikling av vei- og trafikkarealer ihht. nye mål samordning av tiltak Det grunnleggende formålet med etablering av en vei er at den skal tjene spesielle trafikale formål. Det er stor forskjell på om den aktuelle veilenken skal tjene kollektivtrafikk, almenferdsel eller være spesielt tilrettelagt for myke trafikanter. Drammen kommune har to virksomheter som legger premissene for et fungerende veinett; Byplan som vurderer veistatus i sammenheng med veiens bruk Veiavdelingen i VNI som overtar forvaltningen av veinettet og tar ansvaret for å legge til rette for at standard på dette samsvarer med ønsket bruk. Når veinettet skal tjene spesielle bruksinteresser oppstår det et behov for tett samarbeid mellom Byplan og VNI/veiholder. Et godt eksempel på dette er pågående arbeid med spesiell tilrettelegging for økt bruk av sykkel. Da er det nødvendig å se på tiltak i eksisterende infrastruktur likeså vel som driftsstandard på eksisterende veinett. Fysiske endringer og endringer i driftsopplegg må være resultat av et tett samarbeid mellom planlegger og veiholder. For å få til gode resultater er det derfor nødvendig med ett tett og konstruktivt samarbeid mellom planleggere og driftsavdeling og at dette samarbeidet fører til en målrettet bruk av økonomiske ressurser i virksomhetene. Rambøll

40 HOVEDPLAN VEI OG TRAFIKK (51) 10. STRATEGI Strategier handler om valg av tiltak som skal bidra til at målene nås. Valg av strategi må alltid være tilpasset de økonomiske rammene. Det vil derfor være sammenheng mellom rammer og måloppnåelse og prioritering mellom tiltaksområder er derfor en helt nødvendig forutsetning for den strategien som velges. Dersom det ikke er mulig å nå målene må det foretas prioriteringer eller målene må endres. Hovedplanen legger opp til en drøfting av sammenhenger mellom mål og ressursbehov og hvilket handlingsrom man har for tilpasninger til økonomiske rammer: målsettinger og rammebetingelser gjenvinning av etterslep ved bruk av investeringsmidler ulike standarder for drift med konsekvenser for kostnader vedlikehold for opprettholdelse av veikapital spesielle utfordringer som følge av samarbeidsprosjektet Buskerudbyen drift- og vedlikehold i sentrum i samsvar med Bystrategi Målsettinger og rammebetingelser Det er nødvendig med tiltak på flere nivåer og områder for å kunne oppnå målene som er satt for planperioden. Se kapittel 4. Mål om økt bruk av sykkel og kollektiv vil medføre at aktiviteter som dekkevedlikehold, belysning, renhold, skilt- og oppmerking og vinterdrift må fokuseres mot de deler av veinettet som bidrar til måloppnåelse. Mål om økt bruk og attraktivt sentrum medfører fokus på aktiviteter som gir høy standard også over tid. Mål om god framkommelighet og sikkerhet på hele veinettet sikres gjennom oppfølging av vedtatt standard. Disse målene ligger til grunn for utforming av alternative strategier for vedlikehold og drift av kommunens vei- og trafikkarealer. Høye mål vil nødvendigvis medføre høy ressursbruk eller strengere prioriteringer. Det kan f.eks være aktuelt å senke eller differensiere standard for drift og vedlikehold og prioritere de delene av veinettet som gir best måloppnåelse. Figur 6 Oversikt over kollektivtraseer i Drammen. Figur 7 Oversikt over hovedsykkelruter i Drammen ihht gjeldende plan fra Ramboll