Lardal kommune. Årsberetning 2013

Transkript

1 Årsberetning 213 Svarstad, 28/3-21

2 Årsberetning 213 Innholdsfortegnelse Kap Rådmannens kommentar Generelt til Handlingsprogrammet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsplan Økonomisk utvikling og resultat Sektorer og resultatenheter Fellestjenester Oppvekst og kultur Side Svarstad barnehage Styrvoll barnehage Lardal Barneskole Lardal Ungdomsskole Helse, omsorg og velferd 1 NAV Familietjenester Hjemmetjenester og Rehabilitering Lardal sykehjem Miljø, Teknikk og Næring 58 2

3 Årsberetning Rådmannens kommentar Årsberetningen er rådmannens rapportering til kommunestyret av resultatet i drift og oppnådde resultater i den kommunale tjenesteproduksjonen. Årsberetningen viser omfanget og kompleksiteten i den kommunale tjenesteproduksjonen. I den kommunale tjenesteproduksjonen er det også i 213 utført mye godt arbeid. Regnskapet viser at det fortsatt er utfordringer i forhold til kostnadsnivået i enkelte av tjenestene. Det må derfor være stort fokus framover på tilpasning av aktivitets- og tjenestetilbud til de inntektsrammer kommunen har. Netto driftsresultat utviklet seg positivt og ble 1,6 mill. kr. bedre enn forutsatt i reg. budsjett. Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter ble 1,5 %, som er under det nasjonale måltallet på 3%. Samlet regnskapsmessig resultat etter bruk og avsetninger fond, samt overføring til investeringsregnskapet ble et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Disponeringen av resultatet skal foretas av kommunestyret. Rådmannen er fornøyd med resultatet, og det er positivt at det er foretatt avsetninger til å opprettholde realverdi av Elverksfondet (,88 mill. kr.) og Bufferfond finans med 1 mill. kr. I året som er gått er kommuneplanens arealdel blitt behandlet og vedtatt. Ny administrativ organisering er vedtatt og iverksatt. I forhold til samhandlingsreformen er de lovpålagte avtalene med spesialisthelsetjenesten revidert, og har kun 7 overliggedøgn av utskrivningsklare pasienter. Økonomisk har samhandlingsreformen i 213 gitt et svakt positivt resultat for kommunen. Oppfølging av samhandlingsreformen videre vil måtte medføre en vridning av ressurser over til mer forebyggende arbeid. Rådmannen og rådmannens ledergruppe har stort fokus på internkontroll, og har høsten 213 deltatt på KS nettverk med tema «Rådmannens internkontroll». I tillegg er det fokus på implementering av KF Kvalitetsstyringssystem. Arbeidet som legges ned internt i organisasjonen innenfor områdene internkontroll og kvalitetssystem foregår samtidig med andre driftsoppgaver, og uten at det er avsatt egne ressurser spesielt til formålet. Det har vært gjennomført tilsyn i ulike deler av kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon. Tilsyn bidrar til å sikre kvalitet i tjenestene, rettsikkerhet for innbyggere og brukere, og som et ledd i internkontroll og tjenesteutvikling. I 213 var ble opprettet en tilsynssak ved Lardal sykehjem, hvor fylkesmannen ikke kunne se at kommunen hadde brutt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgslovgivningen. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn med Lardal barneskole og Lardal ungdomsskole i 213 hvor temaet var om virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det ble gitt pålegg om å kartlegge og risikovurdere om arbeidslokaler er utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser, personalrom mv. har tilfredsstillende inneklima, pålegg om å sørge for at arbeidsleder har den nødvendige kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og pålegg om å utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten hvor skolene er spesifisert. Det er et stort fokus på økonomirapportering fra rådmannens side. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle og kvalitetssikre rapporteringen på økonomidata og prognoser. Prosjekt God oppvekst, Lardal! har i 213 hatt fokus på tverrfaglig og tverretatlig skolering av fagpersoner fra helse, barnehage, skole, barnevern og PPT. Prosjektet er bl.a. delt inn i følgende delprosjekter: 3

4 Årsberetning 213 Barn i rusfamilier tidlig intervensjon En for alle- alle for en - sammenheng og overgang barnehage skole Som et ledd i tidlig innsats og God oppvekst tenkningen er det i 213 vært stort fokus på samtalen som verktøy og virkemiddel med foreldre og barn. Når det gjelder investeringer ble utvidelse av Svarstad barnehage gjennomført. Kirkegårdsutvidelse er nær ferdigstilt, det gjenstår kun noe beplantning. Utskifting av ovner og oppgradering av de elektriske anlegg, er gjennomført i alle 3 kirkene. Gang-/sykkelvei langs fylkesvei 86 har hatt stort fokus, og det er inngått avtale med Vestfold Fylkeskommune om ansvarsfordeling i utbyggingen av denne. Prosjektet er noe forsinket ihht opprinnelig framdriftsplan. Det er inngått avtale med utbygger av boligområdet Brenthaug, for utvikling av boliger. Kommunestyret har vedtatt en avtalestruktur, som gjør det gunstig for utbyggere å etablere utbyggingsprosjekt i Lardal. For organisasjonen vil det være viktig framover å ha fokus på internkontroll og styring, ledelse og verdier, HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv og sykefravær. For tjenesteområdene vil det være viktig med fokus på forebygging og tidlig innsats, helhetlige tjenestetilbud, god kvalitet og nødvendig kompetanse. Jeg vil takke kommunestyret, tillitsvalgte og alle medarbeidere i for samarbeidet i 213. Svarstad, 28/3-21

5 Årsberetning Generelt til handlingsprogrammet Organisering Politisk organisering Eldreråd Kommunestyre Råd for mennesker m/nedsatt funksjonsevne Kontrollutvalg Formannskap Administrasjonsutvalg Utvalg for helse, omsorg Utvalg for oppvekst Utvalg for miljø, teknikk og velferd og kultur og næring Kommunestyret (17 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (5 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til delegeringsreglementet. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget). har følgende tre hovedutvalg (7 medlemmer i hvert utvalg), jf. Kommunelovens 1: Utvalg for helse, omsorg og velferd, Utvalg for oppvekst og kultur, og Utvalg for miljø, teknikk og næring. Utvalgene behandler saker i henhold til vedtatt delegeringsreglement. Administrativ organisering har siden 27 vært administrativt organisert i en tonivåmodell. Kommunestyret vedtok i sak 12/13 ny administrativ organisering i en trenivåmodell med tre sektorer, gjeldende fra : 5

6 Årsberetning 213 Rådman Økonomitjenester Miljø, teknikk og næring Eiendom VAR Forvaltning Fellestjenester Helse, omsorg og Oppvekst og kultur NAV Omsorgstjeneste Helsetjeneste Barnehage Skole Kultur Barnever Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser og fullmakter til kommunalsjefene. Arbeidet med vurdering av lederstrukturen i nivået under strategisk ledelse er påbegynt, og vil videreføres i 21. Internkontroll og styring Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede kontrollansvar i kommunen. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven 23 skal Administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Samspillet mellom kommunestyret, rådmann, kontrollutvalget og revisjonen er avgjørende for god styring og kontroll. I praksis kan vi si at internkontroll er: Formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. 6

7 Årsberetning 213 Rådmannens strategiske ledergruppe deltar høsten 213 og våren 21 i KS nettverk for rådmannens internkontroll. Det er startet et arbeid med gjennomgang og revidering av overordnede sektorovergripende dokumenter, arbeidet videreføres i 21. Rapportering Systematisk rapportering fra sektorene til rådmannen, og videre fra rådmannen til kommunestyret, er en forutsetning for god styring og kontroll. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporteringer til rådmann, og kvartalsrapporter og årsrapport fra rådmannen til kommunestyret. I forbindelse med deltagelse i KS nettverk for rådmannens internkontroll arbeides det med å videreutvikle kvaliteten på månedsrapportene til rådmannen og kvartalsrapporter og årsrapport fra rådmannen til kommunestyret. Ledelse og verdier En forutsetning for at skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver et godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. For å lykkes med et godt og helhetlig lederskap må det settes av tid og ressurser til å arbeide med hva dette faktisk innebærer for lederne, hva er målene, og hva vil fremtidens utfordringer for kommunen være. Det er startet et arbeid med å utarbeide en modell for Ledelse og internkontroll i. Modellen vil tas i bruk og implementeres i løpet av 21. Kommunens ansatte Antall ansatte i per 31. desember 213 er 23; 3 menn og 173 kvinner. Totale årsverk utgjør 151,. Det er kun ansatte i faste stillinger per 31. desember 213 som er rapportert. I tillegg har kommunen,3 årsverk lønnet tillitsvalgt. Ledige stillinger og ansatte i vikariater er ikke med i oversikten. Antall ansatte pr Kvinner Menn I alt Fordelt på: Undervisningspersonell Turnus Annet personell I alt *) *) 1 kvinnlig ansatt jobber både dag og turnusstilling jfr 211 og 212 Antall årsverk pr Kvinner Menn I alt *) Fordelt på: Undervisningspersonell Turnus Annet personell I alt ,1 12, 129, 127,1 22, 26, 2, 2,3 13,5 15, 153, 151, 32,9 33,5 33, 32, 2,5 2,6 2,6 2,3 68, 73,9 77, 77,1 13,5 15, 153, 151,

8 Årsberetning 213 Alderssammensetning: Antall ansatte og årsverk Antall ansatte pr Antall årsverk pr Fellestjenester , 13,8 13,5 Svarstad barnehage ,9 12,1 1,3 Styrvoll Barnehage ,9 11, 11,6 Barneskolen 39 32, 32,1 31, Ungdomskolen , 16,1 16, HOV felles 8 5, NAV-kontor ,5 2,8 2, Familietjenester 5,1 Hjemmetj/Rehab 3 16,6 Ringveien (delt fra 213) ,8 25,2 Sykehjemmet ,9 2, 23, Miljø, teknikk og næring ,2 1,6 13, Investeringsprosjekter 2 2 1,9,9,5 Totalt i , 153, 151, Avviket mellom sum ansatte fordelt på Re-enhetene i forhold til samlet oversikt hele kommunen skyldes at det er personer som er ansatt på flere enheter. Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling fast ansatte Ansatte Kvinner Menn Fellestjenester 1 71,3 % 35,71 % Svarstad barnehage 15 93,33 % 6,67 % Styrvoll Barnehage 13 1, %, % Barneskolen 87,5 % 12,5 % Ungdomskolen 2 75, % 25, % HOV felles 8 75, % 25, % NAV-kontor 2 5, % 5, % Familietjenester 5 1, %, % Hjemmetj/Rehab 3 96,67 % 3,33 % Sykehjemmet 3 95,35 %,65 % Miljø, teknikk og næring 1 57,1 % 2,86 % Investeringsprosjekter 1, % 1, % I alt 25 86,3 % 1,15 % 8

9 Årsberetning 213 Kjønnsfordeling ledere (fag og personalansvar) Fellestjenester Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen HOV - felles Hjemmetjenester Rehabilitering Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring I alt Rådmannens ledergruppe Ansatte Kvinner 66,7 % 85,7 % 1, % 5, % 5, % 1, % Menn 33,3 % 1,3 %, % 5, % 5, %, % 1, %, % 5, % 5, % 77,8 % 22,2 % 1, %, % Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Alle 73,2 % 7,6 % 73,5 % Kvinner 71,3 % 72,9 % 72, % Menn 83,9 % 85,8 % 82,7 % Årslønn Gjennomsnittlig årslønn for alle ansatte er 7 16 kr. mens gjennomsnittslønn for kvinner er kr. Dette er 9 % av gjennomsnittlig årslønn for menn som er kr. For ledergruppen er gjennomsnittlig årslønn kr. 211 Gjennomsnittlig årslønn alle ansatte Gjennomsnittlig årslønn kvinner Gjennomsnittlig årslønn menn Gjennomsnittlig årslønn rådmannens ledergruppe Overtid 6 % av menn og 57 % av kvinner jobbet overtid i 213. I 212 jobbet 6 % av menn og 5 % av kvinner overtid. Overtid 213 Andel av eget kjønn som jobbet overtid Andel overtid av alle ansatte Andel timer Beløp 212 Andel av eget kjønn som jobbet overtid Andel overtid av alle ansatte Andel timer Beløp Kvinner 9 Menn 67 % 57 % % 6% % 5 % % 6%

10 Årsberetning 213 Fravær knyttet barns sykdom og omsorg med lønn Barns sykdom Omsorg med lønn Barns sykdom, dager Omsorg med lønn, dager Alle Kvinner,3 %,3 % 3,5 % 3,5 % Menn, %, % 1,7 36,5 Menn står for, % fravær knyttet til barns sykdom, og,% fravær knyttet til omsorg med lønn, noe som vil si en overvekt av kvinner som har denne type fravær. Vi tenker det henger sammen med den lave andelen mannlige ansatte; kun 1,15 % av alle ansatte er menn ved siden av det er gjennomsnittlig alder på mannlige ansatte i en del høyere enn tilsvarende for kvinner. 1

11 Årsberetning Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten er tilknyttet Rubicon bedriftshelsetjeneste as, med en rekke tilbud som ansatte kan benytte seg av ved behov. Hvert år settes opp handlingsplan for hvilke aktiviteter som skal gjelde det angjeldende år. Ansatte kan også ta kontakt direkte med bedriftshelsetjenesten Internkontroll HMS Overordnede HMS-målet for : skal ha et godt arbeidsmiljø. Det skal kjennetegnes ved at: Arbeidsplassene er trivelige. Samarbeids- og arbeidsrutinene er gode. Arbeidsforholdet med hensyn til ergonomi, belysning, klima, støy og verktøy/utstyr er gode. Vi har få arbeidsulykker/ulykker. Arbeidsmiljøet er beskyttet mot yrkesskader forårsaket av giftige og andre helsefarlige stoffer. Arbeidet utføres slik at det ikke oppstår fare for forurensing av våre omgivelser. Avfall behandles på en miljøvennlig måte. Alle som har lederansvar i skal ha vernekurs for ledere. Inger Lyngdal har vært Hovedverneombud i. AMU Utvalget har møter i året. AMU tar opp saker som har med arbeidsmiljø å gjøre. Blant annet sykefravær, rapporter om skade og vold mot ansatte, og planskisser på nye arbeidsplasser skal til godkjenning hos AMU. AMU behandlet 22 saker i 213. AMU (arbeidsmiljøutvalget) har bestått av: Varaordfører Knut Olav Omholt (SP) Folkevalgt Anton Halvor Lofstad (FRP) Rådmann Mette Hvål Arbeidsgiverrepresentant Britt Lie Hovedverneombud Inger Lyngdal Hovedtillitsvalgt Line C. Andersen (Fagforbundet) Tillitsvalgt Gunn Magnusson (Fagforbundet) Hovedtillitsvalgt Linn Engelstad (Utdanningsforbundet) Bedriftshelsetjenesten Rubicon BHT as (uttalerett) Sekretær: Eva Holth Patell Inkluderende arbeidsliv (IA) er en IA-bedrift og har med det både IA-handlingsplan og retningslinjer for IAarbeidet. Det er arrangementer for ansatte i IA-regi hvert år, herunder sommerfest for alle ansatte. 11

12 Årsberetning 213 Sykefravær Legemeldt sykefravær pr kvartal Samlet sykefravær månedsfordelt Fraværet i Lardal har vært noe høyere i 213 enn tidligere år. Når det gjelder legemeldt fravær er det tilsvarende tall som for kommunenorge. har egne oppfølgingsrutiner for ansatte som har fravær på grunn av egen sykdom. Sykefravær pr. Resultatenhet Tall i prosent 21 Fellestjenester 7,58 NAV-kontor 6,2 Svarstad barnehage 1,66 Styrvoll Barnehage 1,12 Barneskolen 2,7 Ungdomskolen 7,5 Familietjenester, Hjemmetj/Rehab 5,11 Sykehjemmet 17,79 Lardal kommunale eiendom 5,8 I alt 7, ,78 1,29 11,5 13,7 2,1 2,8, 11,23 1,59 7,73 6, ,57 3,21 6,62 9,35 2,77 5,8,1 9, 9,98 8,51 6,16 Bemanning År Sykefravær 213 5,83 29,77 5,33 7,8 6,93 8,2 12,32 7,33 7,87 12,77 7,87 Egenm ,9 % 1, % 1, % 1,1 % Ansatte Årsverk 151, 153, 15, 13,5 Antall dager ,7 % 1,5 % 1,9 % 2, % ,3 % 1,3 % 1,8 % 2,9 % > 56,8 % 3, % 3,1 % 2,6 % Totalt 7,9 % 6,2 % 6,8 % 7,9 % Lønnsforhandlinger I i 213 ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kap 5.2 og Det sentrale hovedoppgjøret utgjorde en kostnad for i 213 på kr. 59.,inkludert sosiale utgifter. Helårseffekt fra 21 blir kr. 85.,Kap 5.2: Det var 8 ansatte som er plassert i dette kapitlet, som var omfattet av årets lokale lønnsforhandlinger. Disse får sin lønn fastsatt kun lokalt. Resultatet ble en gjennomsnittlig lønnsøkning i prosent på 3,3 %. (helårsvirkning). Kap 3..2: Her er enhetslederne innplassert. Disse får også sin årslønn fastsatt kun lokalt. Det var som var omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Det ble gitt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 2,96% (helårsvirkning). Kap 3..1: Det var ingen lokal lønnsforhandling for kommunalsjefene, siden de ble direkte innplassert ved ansettelse i forbindelse med ny administrativ organisering. Rådmannens årslønn fastsettes av kommunestyret. 12

13 Årsberetning 213 Etikk vedtok i 21 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. 1 i retningslinjene: Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i sin virksomhet i kommunen. Retningslinjene er publisert på kommunens intranett-sider. Etiske retningslinjer skal gjennomgås i 21 som en del av arbeidet med internkontroll og revidering av overordnede sektorovergripende dokumenter. Det vil være spesielt fokus på antikorrupsjon i denne revideringen. Likestilling Prinsippet om likestilling mellom kjønnene er særlig sentralt ved ansettelser i kommunen. Ved underrepresentasjon av et kjønn på en arbeidsplass søker man, ved ellers like kvalifikasjoner, å ansette det kjønn som er underrepresentert. For øvrig er det også et sentralt prinsipp å unngå urimelig forskjellsbehandling av kjønn ved fastsettelse av lønn. Administrasjonsutvalget har ansvaret for å ivareta kommunens forpliktelser i henhold til lov om likestilling mellom kjønnene. Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. har i tillegg høy andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstillinger var utviklingen at antall årsverk utført i deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 årsverk i 21 til 77 årsverk i 211. Samtidig ble antall ansatte med deltidsstilling redusert. Diskriminering har egne retningslinjer for «varsling» og rutiner for melding av skade på eller vold mot ansatte. Det har ikke i løpet av 213 vært meldt saker som omhandler diskriminering i henhold til kap 13 i Arbeidsmiljøloven. 13

14 Årsberetning 213. Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsprogram Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel i sak 29/13 den Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel pågår, arbeidsgruppene leverte sine innspill til styringsgruppa innen fristen Kommunedelplaner og temaplaner Boligsosial handlingsplan skulle vært fremmet til politisk behandling i 213. Planen er ikke ferdigstilt, men planlegges fremmet til politisk behandling i løpet av første halvår 21. Folkehelse og samhandlingsreformen er tema i kommuneplanens samfunnsdel. Det er ikke planlagt utarbeidelse av egne delplaner eller temaplaner for disse områdene før overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel er avklart. Prioriterte områder i gjeldene kommuneplan Gode oppvekstvilkår Plan for oppfølging og implementering av handlingsprogrammet «God oppvekst» i Lardal fremmes til politisk behandling. Utbygging av barneskolen er en del av prosjektet Utbygging av skolelokaler inkl. samfunnsavdeling/gymsal. Ungdomsskolen og Huldrehallen er ferdigstilt, siste del av prosjektet er tilbygg/ombygging på barneskolen. Prosjektet er behandlet flere ganger i kommunestyret, siste gang i 213 var sak 37/13. Økt folketall I kommuneplanen er det en ambisjon om 1 % årlig vekst i folketallet. Folkemengden pr er 2 6, mot 2 35 i 212. Den siste tiårsperioden har innbyggertallet vokst med 2 personer. Lardal kommune har mål om befolkningsvekst kommuneplanen angir en årlig befolkningsvekst på 1 % i planperioden fra 25 til 21 dvs ønske om mer enn 1 % vekst i innbyggertallet i 1-årsperioden. I Vestfold er det kun 2-3 sentralt beliggende kommuner som nærmer seg dette nivået. Kommunen har i dag tomtearealer og tomter klar for boligbygging. 1

15 Årsberetning 213 Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Kilde: SSB, tabell 1223 Folkemengde i Lardal pr etter alder Folkemengde pr 1 januar etter alder I alt -9 år 1-19 år 2-29 år 3-39 år -9 år 5-59 år 6-69 år 7-79 år 8-89 år 9+ år Kilde: SSB, tabell 759 bearbeidet Boligutvikling I kommuneplanen er det et mål at i planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter til rådighet i året. har ikke utviklet nye boligtomter i løpet av 213. Det er fortsatt ledige tomter i Steinsholt. I tillegg solgte to tomter i Svarstad sentrum i 213. Kommunestyret vedtok i sak 3/13 den opsjonsavtale på kjøp av Hole. Opsjonsavtalen godkjennes. Grunnundersøkelser igangsettes. Rettigheter og forpliktelser avklares. Forhandlingsutvalget inviterer potensielle utbyggere til møte, for å avklare interesser. Arbeidet med grunnundersøkelser er gjennomført, avklaringer av rettigheter og forpliktelser er i gang, og vil videreføres i 21. Boliger, bebodde og ubebodde i Type bolig Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Kilde: SSB, Tabell: 6265: Boliger, etter bygningstype (K)

16 Årsberetning Økonomisk utvikling og resultat DRIFTSRESULTAT En anbefalt målsetning fra fylkesmannen er at man over tid oppnår et netto driftsresultat på minimum 3 % av brutto driftsinntekter. BRUTTO DRIFSRESULTAT Regnskapet for 213 viser et brutto driftsresultat på,2 mill. kr. Brutto driftsresultat viser resultatet i forhold til kommunens ordinære driftsinntekter og utgifter, og er således resultatet før finanstransaksjoner, bruk og avsetninger av fondsmidler, samt overføringer til investeringsregnskapet. Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. Avskrivningene har ikke resultateffekt i det kommunale regnskapet. Når avdragene erstattes med avskrivningene viser netto driftsresultat gjennomgående lavere tall. Dette fordi avdragene belaster regnskapet med,3 mill. kr. mens avskrivningene utgjør 7,7 mill.kr. Dvs at netto driftsresultat ville vært redusert med 1,8 mill. kr. NETTO DRIFTSRESULTAT For 213 er det et positivt netto driftsresultat på 2,6 mill. kr., noe som er 1,6 mill. kr. bedre enn revidert budsjett. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er 1,5 %. Dette innebærer at netto driftsresultat gjennomgående viser for positive tall. Figur 1 viser at netto driftsresultat i perioden hadde vært betydelig lavere dersom avskrivningene, og ikke avdragene, hadde vært utgiftsført med resultateffekt. REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Regnskapsmessig resultat viser endelig resultat for kommunen etter at bruk av avsetninger og avsetninger er foretatt. Regnskapsmessig resultat for 213 er på 1,5 mill. kr. Fig.1: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat av den ordinære driftsvirksomheten når man tar hensyn til finansposter, men holder utenfor de pliktige avsetningene. Det er et krav til balansen (jf. Kommuneloven) at driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Linje LN23 LN25 LN27 LN29 LN3 LN32 LN3 LN35 LN36 LN38 LN39 LN LN2 LN LN6 LN7 LN9 LN51 Alle i hele tusen Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Regnskap Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom de ulike resultatene i kommunens regnskap 213. Reg. budsjett Fig.2: Brutto, netto og regnskapsmessig resultat (i hele tusen) 16 Avvik Regnskap i % av budsjett ,8 % ,5 % ,5 % , % ,9 % ,1 % , % -1 1, % ,9 % -1 1, % 1, % , % 37 18,7 % 1, % 1 1, % , % 1 81 Regnskap

17 Årsberetning 213 Tabellen nedenfor viser resultatet per virksomhet i forhold til budsjett. Årsaker til budsjettavvik er presentert under respektive kapitler Fellestjenester NAV-kontor Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen 3 HOV - felles Familietjenester Hjemmetjenester Rehab Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring Reserverte bevilgninger Regnskap Reg.budsj grunn i budsjettet, det vises til den årlige finansrapporten. De enkelte budsjettavvik er ellers kommentert under den enkelte virksomhet. Avvik MOMSKOMPENSASJON INVESTERING Fra 21 var det en endring i lovverket på hvordan kommunen kan disponere momskompensasjon. Endringen innebar et krav om at momskompensasjon fra investeringer i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Overgangsordningen fastsetter at i 213 skal minimum 8 % av kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet Fig.3: Resultat per Re-enhet ift budsjett DRIFTSREGNSKAPET Det er regnskapsført 2,1 mill. kr. i inntekter vedrørende momskompensasjon for investeringer, mot 2,3 mill. kr. i regulert budsjett. DRIFTSINNTEKTER 2,3 mill. kr. er overført investeringsregnskapet lik regulert budsjett 213, herav 2,1 fra mva.kompensasjon investering. FRIE INNTEKTER s frie inntekter (skatt- og ramme-tilskudd) ble i 213 på 127,2 mill. kr. Dette tilsvarer en vekst i frie inntekter på, % fra 212. Av dette utgjorde rammetilskuddet fra staten 76,2 mill. kr. og skatt 5,1 mill.kr. Fig.: Driftsinntekter ift budsjett. Tall i hele tusen. Figuren viser ulike driftsinntekter sett i forhold til budsjett. Vekst i frie inntekter må i tillegg dekke forventet befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen, reell vekst i pensjonskostnadene for kommunesektoren, samt reell underliggende utgiftsvekst som følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak, ut over det som vil være en del av sektorens demografikostnader. Sum driftsinntekter for 213 viser merinntekter i forhold til budsjett på til sammen nesten 16, mill. kr. Størst budsjettavvik finner vi i forhold til sykelønnsrefusjon og fødselspenger. Her viser regnskapet, mill. kr. mer enn reg. budsjett. Budsjettavviket må sees i sammenheng med merforbruket på lønn under kapittelet for driftsutgifter. Rammetilskudd fra staten Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Nivået på eksterne finansinntekter er også høyere enn budsjettert (,3 mil.kr.). Dette henger sammen med et høyere resultat på finansforvaltningen enn hva som er lagt til Regnskap Reg.bud Regnskap Avvik Fig.5: Frie inntekter Skatteinntektene har økt med 8, % i forhold til 212. Endringen må også her sees i 17

18 Årsberetning 213 sammenheng med endringen i skatteandelen i Statsbudsjettet for 213. Pensjonskostnader utgjør en stor del av kommunens totale kostnader. Samlet for kommunen var netto pensjonskostnader inkl. administrasjonskostnader(ekskl. arbeidsgiveravgift) på 11 mill. kr. Skatteanslaget for kommunene ble nedjustert i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 213 med 2 mill. kr. pga nedjustert lønnsvekst for 213. Skatt per innbygger Lardal 83, 8,8 76,5 79, Andebu 78,7 78,3 75,1 75,1 Siljan 81,3 81,2 77,8 77,1 Kommunegruppe 1 83,1 82,8 8,5 8,5 Fig.6: Skatt per innbygger i % av landsgjennomsnittet ,7 78,1 79,5 Regnskapsføringen av pensjonskostnadene følger et regelverk hvor det skilles tydelig mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Pensjonskostnad er en aktuarberegnet størrelse, mens pensjonspremien er det som faktisk innbetales. Avviket mellom pensjonskostnad og pensjonspremie kommer til uttrykk i driftsregnskapet via premieavviket. Premieavvik og reguleringspremie kan variere mye hvert enkelt år. DRIFTSUTGIFTER Regelverket åpner for å fordele premieavviket over 1 år, kommunen har imidlertid valgt 1 år (amortisering). For å eliminere den risiko det er for at premieavviket det enkelte år skal få konsekvenser for kommunens tjenesteproduksjon, ble det i forbindelse med regnskapsavslutningen i 21 opprettet et pensjonsfond. Pensjonsfondet er et disposisjonsfond hvor avvik i pensjonskostnadene ved årets slutt kan bokføres mot. Fondet skal derfor brukes til å dekke svingninger i pensjonskostnadene (budsjett og regnskap). I 213 ble det brukt 1,3 mill. kr. til pensjonsfondet i henhold til budsjett. Fig.7: Driftsutgifter ift budsjett. Tall i hele tusen. Lønnsutgiftene utgjør 1,1 % i forhold til budsjettert nivå, noe som tilsvarer,2 mill. kr. mer enn budsjettet. Sammenholdt med sykelønnsrefusjonene har man et mindreforbruk på netto lønnsutgifter på,1 mill. kr. eller 99,9 % sett i forhold til budsjett. Figur 8 gir oversikt over variasjonene mellom pensjonsinnbetalinger og pensjonskostnader som kommer til utrykk via premieavviket det enkelte år. Størrelsene er oppgitt inkl. arbeidsgiveravgift. Eksterne finansutgifter er regnskapsført med 1,5 mill. kr. utover budsjettert nivå. Budsjettavviket henger sammen med at utgiftsførte tap på finansielle transaksjoner (Elverksfondet) er på 2 mill. kr. Mindreutgiften på renter og avdrag er på,6 mill. kr. I tillegg er det lagt inn betalt reguleringspremie og overføring til premiefond. PENSJON Oppsummert Reguleringspremie Overført premiefond Rentegaranti inkl. arb.g.avg* Premieavvik året før Premieavvik årets Sum Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Fig.8: Avvik mellom beregnet pensjonsinnbetaling og pensjonskostnad, inkl. reguleringspremie. Tall i hele tusen. 18 Regnskap Regnskap

19 Årsberetning 213 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringskostnader knyttet til egne bygg på 7,3mill. kr. fordeler seg på følgende måte: Investeringsregnskapet viser totale utgifter på 11,7 mill. kr. Dette er om lag 3 mill. kr. lavere enn revidert budsjett for 213. Revidert budsjett er basert på en fremdrift av de ulike prosjektene. Avviket skyldes i hovedsak at utbygging av skolen og utbygging P111 Tilrettelegging boligtomter og markedsføring (Brenthaug)som ikke hadde den fremdrift som forutsatt i prognosen. De finansielle transaksjoner er i tråd med kommunestyrets vedtak i budsjettforutsetningene for 213. Sum inntekter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Bruk av tidligere års udisponert Udekket/udisponert Regnskap Reg.bud Fig.11: Investeringer i egne bygg. Tall i hele tusen KOMMENTARER TIL DE VESENTLIGSTE PROSJEKTENE Avvik Prosjekt 21 - Svarstad barnehage. Høyest er investeringskostnadene knyttet til barnehage. Samlet utgift er i 213 på 6,7 mill. Revidert budsjett for 213 var på 6 mill.kr. Prosjektet har en vesentlig overskridelse sett i forhold til opprinnelig budsjett, og er budsjettjustert i 213. Det vises for øvrig til Ksak 16/1 Ny barnehage Svarstad rapport investeringsprosjekt Prosjekt 2 - Utbygging skolelokaler, samf.avd, gymsal. Det er investert,6 mill. kr. til skoleformål. Dette gjelder avslutning av delprosjekter knyttet til ungdomsskolen og Huldrehallen. Fig.9: Investeringsregnskapet. Tall i hele tusen Bruk av investeringsfond følger forutsetninger lagt til grunn i budsjettet. Prosjekt 2 - Utskifting av ovner ble sluttført i 213. Ramme for prosjektet var i 213 på 1, mill. kr. Regnskapet viser at prosjektet holdt rammen. Overføring fra drift på 2,3 mill. kr. relaterer seg til momskompensasjon for investeringsprosjekter, jfr. kapittelet for driftsutgifter. Prosjekt 3 - Kirkegårdsutvidelse hadde opprinnelig en ramme på 2 mill. kr. Prosjektet hadde i oppr. budsjett 213 en ramme på 1,6 mill. kr. og ble nedjustert til 1,1 mill. kr. i løpet av året. Kostnad for prosjektet er på 1,2 mill. kr. Investeringsutgiftene i 213 fordelte seg etter følgende hovedformål (figur 1): Investeringsprosjektene, og særlig byggeprosjektene, går i hovedsak over flere regnskapsår, og det er derfor ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Da avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet, må man se det enkelte investeringsprosjekt opp mot Fig.1: Investeringer etter hovedformål. Tall i hele tusen 19

20 Årsberetning 213 bevilget kostnadsramme for prosjektet. Rådmannen forsøker å budsjettjustere tiltakene i kvartalsrapportene i tråd med fremdriften i prosjektene. Obligasjonene er økt med mill. kr. og aksjer og andeler økt med 1 mill. kr. Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) er 62 mill. kr. per , dvs 8, mill. kr. høyere enn per Aktive investeringsprosjekt rapporteres løpende i kvartalsrapporter gjennom regnskapsåret. EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bokført egenkapital var per totalt 121,7 mill. kr, noe som er 15,7 mill. kr. lavere enn per Av kommunens samlede egenkapital utgjorde disposisjonsfond 32,1 mill. kr, bundne driftsfond 2,6 mill. kr. og ubundne investeringsfond 5,3 mill. kr. BALANSEREGNSKAPET Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per , og hvordan eiendelene (anleggs- og omløpsmidler) er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Kapitalfondet utgjør 5, mill. kr. av de ubundne investeringsfondene. Videre ligger det,2 mill. kr. til videre utlån og/ eller ekstraordinære avdrag investering,,6 mill. kr. til vannverksformål og i underkant av,1 mill. kr. som gjelder avsluttede investeringsprosjekter. EIENDELER ANLEGGSMIDLER Figur 12 viser at verdien av anleggsmidlene er økt fra 321,2 mill. kr. i 212 til 336,2 mill. kr. i 213, dvs med totalt 15 mill. kr. Hovedårsaken er økning av pensjonsmidlene som er økt med 18, mill. kr. Ellers er det avskrivninger og avdragsbetaling på utlån som reduserer de andre postene. Regnskap 213 LN2 LN7 LN13 LN15 LN2 LN31 7 LN3 LN36 LN32 LN37 Regnskap 212 Endrin g (A) Anleggsmidler Kap (B) Omløpsmidler Kap SUM EIENDELER (A + B) (C) Egenkapital Kap (D) GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene SUM MEMORIAKONTI KAP. 2.9 (E) BALANSENS NETTOSUM (A+B+C+D+E) Den største andelen av de ubundne investeringsutgiftene tilhører imidlertid Elverksfondet. Fondet hadde en utgående saldo på 39,3 mill. kr Denne saldoen viser ikke den samlede verdien av Elverksfondet. Elverksfondet inneholder også andre fond Det er foretatt inflasjonsjustering av Elverksfondet i 213 med,88 mill. kr. I tillegg er bufferfond finans tilført meravkastning i forhold til driftsbudsjettet på 1 mill. kr, samt at det ble brukt,7 mill.kr. til finansiering av Ksak 16/13 (Bemannet bolig). Dette innebærer at bufferfond finans har en saldo på 5,6 mill. kr. per , og at andel e-verk avsetning drift har en saldo på 1,3 mill. kr. per Fondene er kategorisert som disposisjonsfond. Fig.12: Utdrag fra balansen. Tall i hele tusen. OMLØPSMIDLER Omløpsmidlene er redusert med 6,6 mill. kr. i løpet av 213. Mens kortsiktige fordringer er redusert med 3 mill. kr., bankinnskudd med 5,8 mill. kr. og premieavviket er redusert med 2,9 mill. kr. Sammenhengen mellom premieavvik og øvrige pensjonskostnader er forklart under kapittelet for pensjon ovenfor. Under disposisjonsfond ligger også avsetning til pensjon regnskapsført med 3,6 mill. kr, naturskadefond opprettet i 212 med,1 mill. kr, samt det generelle disposisjonsfondet med 5,7 mill. kr. 2

21 Årsberetning 213 Netto lånegjeld pr. innbygger er i 213 på kr , en økning på kr. 5,- fra 212. I tillegg til bundne og ubundne fondsmidler, ligger også kommunens kapitalkonto under egenkapitalen. Kapitalkontoen ble redusert med 12,2 mill. kr. fra 212 til 213. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises til note i årsregnskapet. GJELD Langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser har økt med 26,1 mill. kr. fra 212 til 213, hvorav pensjonsforpliktelsene medfører en økning på 26, mill. kr. Øvrige lån har økt med 1,2 mill. kr. Fig.1: Netto lånegjeld pr innbygger Etter kommuneloven gis kommunene anledning til å lånefinansiere utgifter i investeringsregnskapet. Rente- og avdragsutgiftene må imidlertid finansieres av inntektene i driftsregnskapet. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene. Den kortsiktige gjelden er redusert med 3,5 mill. kr. i løpet av 213. Ubrukte lånemidler tilknyttet investering utgjorde per ,2 mill. kr. Finansiering av investeringsprosjekter er i mange tilfeller direkte relatert til bruken av ubrukte lånemidler. Det er derfor avgjørende av beholdningen for ubrukte lånemidler sees opp i mot de respektive års låneopptak. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter gir utrykk for kommunens gjeldsbelastning, og er noe av det mest brukte nøkkeltallet i forhold til kommuneøkonomi. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Målet kalles også gjeldsgrad, men må ikke forveksles med det mer tradisjonelle målet for gjeldsgrad, som er langsiktig gjeld i forhold til totalkapital. Det presiseres imidlertid at det ikke gjenstår ubrukte lånemidler til finansiering av ordinære investeringer ut over hva som er innarbeidet i gjeldende økonomiplan. Dette er midler som allerede er innarbeidet som finansiering i gjeldende økonomiplan, og kommunen har dermed ikke reserver til bruk på investeringsutgifter ut over budsjettert nivå. Med netto lånegjeld henvises det her til netto lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. UTVIKLING LÅNEGJELD Kommunens lånegjeld med fratrekk for midler til utlån og ubrukte lånemidler er ved utgangen av 213 på 85, mill. kr. Dette er en økning på 1,3 mill. kr. fra foregående år. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens økonomiske handlefrihet. Det ble foretatt låneopptak på 13,2 mill. kr. i 213. Etter årets innbetalte avdrag, har kommunen en økning i brutto lånegjeld på 1,3 mill. kr. fra Fig.13: Kommunens lånegjeld (tall i hele tusen) Fig.15: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad) 21

22 Årsberetning 213 LIKVIDITETSVURDERING Gjeldsgraden inkl. formidlingslån og ubrukte lånemidler var 62,7 % per Ser man bort fra formidlingslån og ubrukte lånemidler var gjeldsgraden 51, %. Likviditeten i kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen må ha en viss likvid beholdning for å håndtere tidsforskjeller mellom inn- og utbetalinger, og dermed sikre at kommunen er i stand til å utføre sine betalingsforpliktelser til forfall. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på variasjonen i likviditetsbeholdningen. Til sammenligning var netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 66,6 % for landsgjennomsnittet (utenom Oslo) i 213. Per var brutto lånegjeld 18,2 mill. kr. av dette utgjorde formidlingslån ca. 5,8 mill. kr. inkludert lån til flyktningeboliger samt PU-boliger. Arbeidskapitalen viser kommunens handlefrihet og evne til å møte betalingsforpliktelser etter at kortsiktig gjeld er dekket. Arbeidskapitalen er redusert med 3,1 mill. kr. fra til SOLIDITET Soliditet er et finansielt nøkkeltall som angir i hvor solid kommunens balanse er, dvs. i hvor stor grad kommunen har anledning til å gjøre opp sine forpliktelser. Et av de vanligste soliditetsmålene er egenkapitalandelen. De eiendeler som ikke er finansiert med egenkapital finansieres med såkalt fremmedkapital eller gjeld. Egenkapitalens størrelse i forhold til kommunens øvrige kapital beskriver dermed kommunens langsiktige betalingsevne. Balansen inneholder egenkapital til vedtatte investeringsprosjekter. Dette er midler som ikke kan nyttes til å dekke ordinære driftsutgifter, og arbeidskapitalen bør derfor korrigeres for ubrukte lånemidler og fondsmidler til investeringer. En slik korreksjon medfører at man får frem nøkkeltallet driftslikviditet. Driftslikviditeten viser kommunens evne til å dekke løpende driftsutgifter uten å måtte låne midler fra investeringsfond eller ubrukte lånemidler for å dekke løpende forpliktelser. Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap, da soliditeten viser hvor lenge man kan opprettholde et negativt resultat før man går konkurs. Soliditeten viser også hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditors fordringer kommer i fare. Både gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Trekkes bundne fond fra driftslikvidene kan vi se at kommunen har fått noe økt sine likvider for ordinær drift med,9 mill. kr. fra til Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Anbefalt er at nøkkeltallet er større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene er mindre likvide. Likviditetsgrad 1 i Lardal er 5, i 213. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten. Et anbefalt nivå er at egenkapitalen bør ligge på rundt 3 %. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten. I har egenkapitalprosenten hatt en nedgang på 3,9 % fra 212 til 213, og ligger på 26,3 % per Dvs under anbefalt nivå. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i omløpsmidler minus ubrukte lånemidler, fond til investeringsformål og bundne fond. Nøkkeltallet bør være større enn 1. Likviditetsgrad 2 i Lardal er 3, i 213. har hatt en god likviditet i 213, selv om trenden viser en svekkelse målt ved de ulike likviditetsgradene. 22

23 Årsberetning 213 En skal imidlertid være klar over at disse likviditetsgradene er statistiske målinger som viser likviditetsforholdet på et gitt tidspunkt (i dette tilfelle 31.12). Sesongsvingninger i bl.a. kundefordringer, kortsiktig gjeld o.l. kunne Likviditetsutvikling Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Heftelser på arbeidskapitalen: Ubrukte lånemidler til investeringer Ubundne fond investeringer Driftslikvider Bundne driftsfond Likvider for ordinær drift Arbeidskapital i % av driftsinntektene Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 påvirke likviditetsgraden betydning. Likviditetsgraden bør derfor kontrolleres ved jevne mellomrom for å få et godt bilde av likviditetsutviklingen ,8 7,5 6,7 67,3 55,7 7,6 7,2 6,3 6, 5,,9 1,9 2,7 2,9 2, ,2 5,3 3, ,1,3 2, ,1 3,9 2, ,,6 3, ,1 5, 3, Figur 16: Likviditetsutvikling (tall i hele tusen) FINANSFORVALTNING Status Elverksfondet: Aktivaklasser Bank/ Pengemarked Norske obligasjoner Norske aksjefond Globale aksjefond Sum Markeds-verdi Markeds-verdi Markeds-verdi Ved utgangen av 213 var markedsverdien av sin portefølje på 67,3 mill.kr. Samlet oversikt finansforvaltning 213 Inflasjonsjustering, ihht Finansreglementet pkt 9.2, er foretatt med,88 mill.kr. (ihht budsjett) Porteføljen gav en samlet avkastning i 213 på 3,9 mill.kr. (8,6 %), noe som var 2,5 % bedre enn de markeder porteføljen sammenlignet seg med. Det har vært verdiøkning og positiv avkastning for alle aktivaklasser. Det vises for øvrig til Finansrapport 213 som omtaler kommunens forvaltning nærmere og som legges fram som egen sak. (tall i hele 1,-) Regnskap 213 Oppr budsjett 213 Reg budsjett 213 Avvik Regnskap- Reg budsjett Elverksfond - avkastning Renter bankinnskudd Sum forvaltning Tabellen viser samlede merinntekter på 2,3 mill. kr. ifht. regulert budsjett

24 Årsberetning Fellestjenester Staben er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Kommunens øverste administrative leder er rådmann Mette Hvål. Leder for enheten Fellestjenester er Mette Hvål Tjenester og oppgaver Området ansvar for: Sentraladministrasjon Kommuneplanlegging og årsrapportering, økonomiplanlegging og styring, skatt, lønn, Personal- og arbeidsgiverpolitikk Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Politisk sekretariat Informasjon og service Arkiv Alkohol og serveringsbevillinger Beredskap branner, ulykker Forebyggende brann (feiing mv) Andre religiøse formål Følgende ansvarsområder ble overført fra stab/støtte til Oppvekst og kultur og Miljø, teknikk og næring fra : Skolefaglig ansvarlig, kommuneplanlegging innenfor områdene skole og barnehage Ikke-kommunale barnehager Aktivitetstilbud barn og unge Plan og byggesak Kart og oppmåling Boligbygging, fysisk tilrettelegging Tilrettelegging, bistand næringslivet Trafikksikkerhet Landbrukskontor Naturforvalting, friluftsforvaltning Viltforvaltning Kultur Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Sykefravær Egenm ,8 % 1,3 % 2,5 % 1, % Økonomiske data Ansatte Årsverk 13,5 13,8 1, 13,8 Tall i 1 kr Utgifter Inntekter Staben 17-56, %,3 %, % 3,5 % > 56 3,5 % 1,8 % 2,7 % 1,5 % Reg.budsj Avvik (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager ,3 % 1,5 % 3,1 % 2,5 % Regnskap Totalt 5,8 % 3,6 % 5,8 % 7,6 % Medarbeidertilfredshet: Resultat 212:,5 Aldersfordeling: 2

25 Årsberetning 213 Forklaring: Sykefravær Enheten har tradisjonelt hatt et lavt sykefravær med ca. 3%. I 213 var sykefraværet 5,8%. Sykefraværsprosenten påvirkes i stor grad ved langtidsfravær, noe som var tilfelle i deler av 213. Økonomi Enheten har hatt merforbruk på lønn i 213. Regnskapet viser at det var budsjettert for lavt på lønn i forhold til årsverk og lønnsnivå til årsverkene. Det har også gått ut mer til møtegodtgjørelser til folkevalgte enn budsjettert. Driftsutgifter er høyere enn budsjettert, og gjelder særlig overføring til Kongsberg kommune i forbindelse med kjøp av feietjeneste, utgifter til Norsk Pasientskadeerstatning, overføring til IKA Kongsberg, diverse tilskudd/overføringer(grønn Dal, Geopark), Huldrespel, konsulenttjenester til utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og forprosjekt Gang-/sykkelvei, overføringer til privat barnehage og mva. Inntekter er høyere enn budsjettert, og er i hovedsak merinntekter på gebyrer, billettinntekter i forbindelse med Huldrespel, sykelønnsrefusjoner, mva og overføringer fra fylkeskommunen. Viktige hendelser og resultater i 213 Endring av organisering, fra Stab/støtte til Fellestjenester Startet arbeid med internkontroll og kvalitetssystem Overføring av overformynderi og vergemål til fylkesmannen Huldrespel Startet arbeidet med planlegging av Gang-og sykkelvei Solbergåsen Ferdigstilt utbygging av Svarstad barnehage Ferdigstilt kommuneplanens arealdel Nøkkeltall 25

26 Årsberetning 213 Politiske saker antall saker behandlet Kommunestyret Formannskapet Kostra Framtidige utfordringer Reduksjoner i årsverk i Fellestjenester bidrar til redusert mulighet for fokus på strategisk planlegging og utvikling. Tjenestene må ha fokus på internkontroll og kvalitet, og innføring av kvalitetssystem vil måtte ha stort fokus for å sikre implementering av systemet og rutiner. I tillegg må det gjennomføres risikovurderinger av tjenestene innenfor området. Fokus for tjenestene vil være mål og tiltak i vedtatt budsjett og handlingsprogram for det enkelte år. Det vil være lite rom for andre oppgaver. Organisasjonen bør ha stort fokus på strategisk planlegging innenfor området HR, og da særlig i forhold til de utfordringer som er kjent at organisasjonen vil møte i framtida. Lardal har mange ansatte i alderen 55+, dette bør kartlegges og det bør utarbeides en oversikt over kompetansebehov i framtida. Det bør utarbeides planer for kompetanseheving og rekruttering på overordnet nivå. Dette arbeidet er det vanskelig å gjennomføre med de ressurser rådmann har tilgjengelig i Fellestjenester i dag. Det er generelt lite ressurser i Fellestjenester til gjennomføring av utviklingsprosjekter i organisasjonen. Fokus blir derfor i hovedsak drift av tjenester og daglige oppgaver som må utføres. Det blir lite tid til fokus på utvikling og innovasjon. 26

27 Årsberetning Oppvekst og kultur Sektoren ledes av kommunalsjef Trine Ørbæk Kommunalsjefen har det overordnede og helhetlige ansvar for de tjenester som tilbys og at disse ytes i henhold til innbyggernes behov, utvikling i kommunen generelt og i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Kommunalsjefen skal sørge for tjenesteutvikling, faglig standard og kvalitet, samt organisering, ledelse og styring av virksomhetene innenfor vedtatte budsjettrammer. Tjenester og oppgaver Barnehager, skoler og kultur. Lovverket og rammene vi beveger og utvikler oss innenfor er: Barnehageloven Opplæringsloven Kulturloven Folkebibliotekloven Friluftsloven Nasjonale/regionale planer Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Læreplanen Kunnskapsløftet. Rammeplan for kulturskolen: På vei til mangfold. Planer for Kommuneplan. Handlingsplan. Økonomiplan. Rapporteringsplaner. Utviklingsplaner. Prosjektplaner. Årsberetningen for 213 er inndelt som i 212 da sektorens fellesområder fram til har vært ført innunder stab. Sektorens budsjett i 213 er en del av budsjettet for fellestjenester. Ressurstilgang og forbruk, Felles for sektoren Bemanning År Sykefravær Egenm 213,9 % Ansatte Årsverk 73,3 71,7 68,2 65,9 Økonomiske data Tall i 1 kr Utgifter Inntekter Sektor Oppvekst/kultur Regnskap 213 Reg.budsj 213 Avvik Antall dager ,5 % ,2 % > 56, % Totalt 7,1 % Mål måloppnåelse Viktige hendelser og resultater i 213 Fagutvikling og kvalitetsarbeid Sektoren har i 213 hatt et fokus på utvikling av barnehagelærere, barnehageassistenter, lærere og skoleledelse. Dette er et pågående arbeid som vil fortsette i 21. Det har spesielt vært fokus på å utvikle kompetanse innenfor samtaler, klasseledelse, og spesialpedagogiske tiltak, samt tilpasset 27

28 Årsberetning 213 opplæring i skolen. I tillegg har arbeidet med å inkludere enhetene i en felles sektortenkning som kan styrke oss i møte med nåtidige og framtidige utfordringer. Framtidige utfordringer Sektoren arbeider strategisk for å vurdere både økonomiske, organisatoriske og brukerrettede forhold for å ivareta gode nok tjenester innenfor våre områder. Utfordringer er knyttet opp mot hvordan vi best mulig kan anvende de ressursene vi har til å ivareta, og utvikle, gode nok tjenester. Økonomiske utfordringer: Sektoren står overfor en periode med nedbemanning. Dette vil bidra til endringer av etablerte rutiner i alle enhetene i sektoren, samt at tjenestenivået blir redusert. Samtidig gir dette en mulighet for å diskutere hvordan sektoren på tvers av enhetene kan møte denne situasjonen og i fellesskap vurdere nye måter vi kan organisere oss på for ha en god nok kvalitet på tjenestene vi er satt til å forvalte. Organisatorisk samler utfordringene seg om følgende områder: Vurdering av felles ledelse av barnehagene Vurdering av pedagog- og assistenttetthet i barnehagene. Vurdering av felles ledelse av skolene. Vurdering av ny måte å organisere spesialpedagogiske utfordringer på. Vurdering av å knytte kunst- og kulturaktiviteter inn under kommunalsjef. Vurdering av samarbeid med barnehager og skoler i Larvik for å delta i et større kunnskapsog erfaringsdelingsnettverk. Utvikle gode analytiske verktøy, måleindikatorer og rapporteringsrutiner. Brukerrettede utfordringer: Utvikle et bredt kunst- og kulturtilbud for barn og unge i kommunen. Utvikle et bredt idrettstilbud for barn og unge i kommunen. Utviklingen av tjenestene ved biblioteket. Videreutvikle arbeidet med tilpasset opplæring i skolene. Videreutvikle arbeidet med tidlig innsats og god oppvekst. Kulturområdet Tilskudd til lag og foreninger Antall lag og foreninger som mottar driftstilskudd Utlån bibliotek Antall egne arrangementer Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i kr / / / / * 12/ *Kun tilskuddet til lag og foreninger som søker midler. I tillegg kommer tilskudd til Vindfjelllsamarbeidet, Svarstad idrettslag, Borgen og Pinåsløpet. Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger i kr, konsern 28

29 Årsberetning Svarstad barnehage Enheten ledes av enhetsleder Kjetil Vik Tjenester og oppgaver Barnehagedrift etter Lov om barnehager og derigjennom Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og drift. Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Sykefravær Egenm ,8 % 2, % 2, % 1,5 % Ansatte Årsverk 1,3 12,1 9,9 9,3 Økonomiske data Tall i 1 kr Utgifter Inntekter Svarstad barnehage Regnskap 213 Reg.budsj 213 Avvik (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager , % 2,9 %,1 % 3,6 % ,3 %,6 % 3,1 %,1 % > 56 Totalt,7 % 5,3 % 3,2 % 6,6 %,3 % 11,5 % 2,9 % 1,7 % Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført i 213 Aldersfordeling: Forklaring: Sykefravær Svarstad barnehage hadde et sykefravær i 213 på 5,33 %. 33,3 % av sykefraværet er egenmeldinger og 66,7 % er sykemeldinger. 5,8 % av sykemeldingsfraværet er langtids sykemelding, 5,2 % er fravær under 16 dager. Ansatte relaterer ikke fraværet til forhold i arbeidssituasjon. Økonomi Svarstad barnehage hadde et mindreforbruk på 19 i 213. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavt sykefravær med følgende mindre bruk av vikar, samt nøktern drift. Mål måloppnåelse Mål 213 Måltall Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 1-6 Antall foreldresamtaler pr barn i barnehagen, pr år Gjennomsnittlig kursdeltagelse pr årsverk, antall møter Resultat 213,9 2 Resultat 212 5,1 2

30 Årsberetning 213 Mål 213 Måltall Gjennomsnittlig tilfredshet i medarbeiderundersøkelse, 1-6 Sykefravær i % lavere enn siste år (21) Resultat 213 5,33 Resultat 212,6 6,62 Måltall Resultat 213 Resultat % 1 % 1 % 66 % 37,5 % 27,8 % 5 6,62 Langsiktige mål (KOSTRA) Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdannelse Andel assistenter med fag- eller pedagogisk utdanning Kommentar: Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er ikke gjennomført i 213. Viktige hendelser og resultater i 213 I august 213 kunne en utvidet Svarstad barnehage ta imot flere barn under tre år i tilpassede lokaler. Vi økte antallet barn vi gir et tilbud og kvaliteten har trolig ikke vært høyere. Antallet barn over 3 år har vært akkurat på grensen av det tillatte. Det gir utfordrende vilkår for bar og voksne, og bør påvirke valgene for hovedinntaket 21. Sykefraværet i 213 var rekordlavt for Svarstad barnehage. Det er et resultat av målrettet arbeid og heldige omstendigheter. Utfordringen blir å holde fast ved strategien, når svingningene knyttet til sesong og ansattes livssituasjon kommer. Nøkkeltall Barn 213 Antall plasser, omregnet (Ordinær kapasitet regnet som plasser over 3 år, er 72) ,8 53, 62, 53 Antall plasser i barnehagen over 3 år 35,8 3,6 29,8 3,8 25 Antall plasser i barnehagen under 3 år (ikke omregnet) 2,6 11,6 11,8 15,8 1 Antall barn med plass Antall barn med plass over 3 år Antall barn med plass under 3 år (Basert på Årsmelding for barnehager pr 15. desember hvert år) Ansatte Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) 1 1,8 9,8 11, 1 Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) (Basert på Årsmelding for barnehager pr 15. desember hvert år) Kostra Se mål og måloppnåelse, samt felles kostra-tall for barnehageområdet. Framtidige utfordringer Tjenesteproduksjon er under press og forventningene er økende. Vi ser en utfordring å opprettholde kvaliteten i barnehagene inn i en ny tid. Det vil være avgjørende å kunne rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig med personale i årene som kommer. 3

31 Årsberetning Styrvoll Barnehage Enheten ledes av enhetsleder Heidi Skaug Tjenester og oppgaver Barnehagedrift etter lov om barnehager. Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Sykefravær Egenm ,1 %,7 % 1,2 % 1,3 % Ansatte Årsverk 11,6 11, 1,9 11, ,1 % 2, % 2, %, % Regnskap 213 Reg.budsj 213 Avvik (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager ,9 %,9 % 2,1 %,3 % Økonomiske data Tall i 1 kr Utgifter Inntekter Styrvoll Barnehage > 56 Totalt,8 % 7,8 % 6,1 % 9, % 9,7 % 13,7 % 1, % 1,1 % Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført i 213, hyppighet 2.hvert år. Siste resultat 5. Aldersfordeling: Forklaring: Sykefravær Styrvoll barnehage hadde i 213 et sykefravær på 7,8% mot 9,% i 212. I 211 var det 13,7% og i 21 1,1%. Økonomi Styrvoll barnehage hadde et mindreforbruk på 18,- i 213. Mål måloppnåelse Mål 213 Måltall Antall foreldresamtaler pr barn i barnehagen, pr år Gjennomsnittlig kursdeltager pr årsverk, antall møter Gjennomsnittlig tilfredshet i medarbeiderundersøkelse, 1-6 Sykefravær i % lavere enn siste år (21) ,66 % Langsiktige mål Måltall 31 Resultat ,8% Resultat Resultat ,35 % Resultat

32 Årsberetning 213 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdannelse Andel assistenter med fag- eller pedagogisk utdanning 1 % 66 % 213 1% 62,5% % 27,8 % Kommentar: Foreldresamtaler. Som et ledd i tidlig innsats og God oppvekst tenkningen har vi i 213 hatt stort fokus på samtalen som verktøy og virkemiddel med foreldre så vel som barn. Hvorfor, hvordan, når & om hva? Om ansvarsplassering, verdier og menneskesyn som styrer oss, om relasjonsbygging, alltid på jakt etter hva vi sammen, foreldre og personalet, kan gjøre til barns beste. Vi legger stor vekt på tett kontakt med foreldrene gjennom uformelle samtaler i hverdagene samt de formelle samtalene minst 2 ganger i året. Skolering. Samarbeid om kompetanseheving gjennom indre har også i 213 gitt oss faglig løft gjennom felles skolering for de enkelte faggruppene og hele personalet samlet. Dette samarbeidet gir god effekt inn i egen enhet der vi i 213 bl.a. fikk faginnputt med tema Kommunikasjon med foreldre. God oppvekst, Lardal sin skolering av hele oppvekstfeltet i «Den nødvendige samtalen» i lys av tidlig innsats forsterket og bevisstgjorde arbeidet i egen enhet. Sykefravær. Målsettingen i budsjett 213 var å komme lavere enn siste måltall 9,% for 212. Det klarte vi. Vi er på rett vei med fokus på tilstedeværelsesgrep og et stadig vedlikeholdsarbeid og utvikling av et veldig godt arbeidsmiljø. Viktige hendelser og resultater i 213 I det Svarstad barnehage sto ferdig utbygd høsten 213, reduserte Styrvoll barnehage driften fra å ha hatt utvidet barnetall på 2 avd. til 1 avd.. Det var et gode for oss da trangboddhet over flere år i høy grad utfordrer kvaliteten for barn, og arbeidsvilkårene for personalet. Reduksjonen resulterte i at vi ikke kunne gi alle søkere sitt 1.prioritetsønske, men alle fikk sitt 2.prioritetsønske. I en overgangsperiode vil det fortsatt være nødvendig å benytte fleksibilitet i areal og pedagognormen for å imøtekomme retten til barnehageplass og brukertilpasning som muligheten til å få ha søsken i samme barnehagen, samt å kunne hensynta foreldres pendleretning. Utvidet barnetall på 1 avd. vil sannsynlig være realitet fram til høsten 216. Felles studietur for hele barnehagefeltet en uvurderlig kraft i å tenke helhetlig og lagbygge Lardalbarnehagene. Felles faglig innputt innenfor viktige felt som vi alle jobber med, ble bedre kjent med hverandres arbeid, kunnskap og kompetanse. Lavere terskel for å samarbeide på tvers. Innenfor egen ramme har vi prioritert og satt i system en liten veiledningsressurs til kollegabasert veiledning/reflekterende team for å jobbe målrettet med kvalitetsutvikling hos hver enkelt og samlet som lag ifht gjennomføring av innhold og målsettinger i Årsplan 213/1. Merkbar og god effekt unisont tilbakemeldt. God oppvekst, Lardal! i lys av helhetlig tenkning tidlig innsats - samarbeid på tvers, startet et lite prosjekt kalt «En for alle- alle for en» sammenheng og overgang bhg skole, der en etablerer et praktisk, ute i møte med skolestarterne, og faglig forpliktende, samarbeid mellom 1.klasse lærere, leder SFO og bhg pedagogene i de 3 bhg. Tidsramme ca. 1 år, vårhalvår før skolestart høsthalvår etter skolestart. Enhetsledere også deltakere for forankring i første fase. 32

33 Årsberetning 213 Nøkkeltall Produksjon Antall plasser (omregnet) (Ordinær kapasitet omregnet er 5 fra 29) Antall plasser i bhg over 3 år Antall plasser i bhg under 3 år ( ikke omregnet) Antall barn med plass over 3 år Antall barn med plass under 3 år Antall barn i barnehagen Ansatte Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) , (Basert på Årsmelding for barnehager pr 15. desember hvert år) Kostra Se mål og måloppnåelse, samt felles kostra-tall for barnehageområdet. Framtidige utfordringer Rekruttering av førskolelærere kan bli en utfordring, men ikke minst å beholde de meget dyktige fagfolkene vi har i dag. Tilpasning til en god effektiv drift som ikke går på bekostning av kvaliteten som i aller størst grad er knyttet til nok kvalifiserte voksne med tid å se og handle, til omsorg og læring for enkeltbarnet og som gruppe. 33

34 Årsberetning 213 Felles nøkkeltall for barnehageområdet Antall barn med barnehageplass 1-5 år utvikling Barnehagedekning andel barn med barnehageplass 1-5 år - utvikling Antall barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage ved utgangen av 212 på 12 barn. Andel barn med barnehageplass i aldersgruppen 1-5 var på 89,6 %. Felles KOSTRA-tall for barnehageområdet Korrigerte brutto driftsutgifter i kr til barn i Kommunale barnehage konsern Dekningsgrader ulike aldersgrupper 3

35 Årsberetning Lardal Barneskole Enheten ledes av enhetsleder Stig Johannessen Tjenester og oppgaver Barneskole Skolefritidsordning Kulturskole Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Sykefravær Egenm ,9 % 1, %,7 % 1,1 % Ansatte Årsverk 31, 32,1 32, 3,1 Økonomiske data Tall i 1 kr Utgifter Inntekter Barneskolen Regnskap 213 Reg.budsj 213 Avvik (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager ,3 % 1,3 % 1,3 % 1,6 % ,2 %,8 %,7 %,8 % > 56 Totalt,5 % 6,9 %,7 % 2,8 %, % 2, %, % 2,5 % Medarbeidertilfredshet: Resultat 212:,8 Aldersfordeling: Forklaring: Sykefravær Enheten hadde et samlet sykefravær på 6,9 %. Fraværet skyldes i all hovedsak langtidssykemeldinger som ikke er relatert til arbeidsplassen. Korttidsfraværet er på kun 1,26 %, noe som er svært akseptabelt. Økonomi Enheten gikk med at samlet overskudd på kr ,-. Skolen og skoleskyss holder seg godt innenfor rammen, mye p.g.a. høye sykelønnsrefusjoner. SFO går samlet sett med underskudd da brukerbetalingene ikke ble så høye som beregnet. Kulturskolen går med et merforbruk på kr. 56,. 35

36 Årsberetning 213 Mål måloppnåelse Kommentar: Elevundersøkelsen er ikke publisert for 213 når dette skrives, men den viser at 9% av elevene trives godt eller bedre på skolen. Undersøkelsen er gjennomført på trinn. Dette er vi godt fornøyd med, men det jobbes iherdig hele tiden for at det fysiske og psykososiale miljøet skal bli bedre. Bl.a. gjennom programmet Respekt. Tallene for mobbing viser også god tendens, men her må vi vente på endelige tall. Skolen har gjennomført ekstra kartlegging av alle klasser for å avdekke mobbing, og det jobbes kontinuerlig med temaet. Nasjonale prøver viser at våre elever ligger på eller noe over landsgjennomsnittet i regning og engelsk. I lesing ønsker vi at flere skal komme på et høyere nivå og det er satt i gang tiltak rundt dette. Viktige hendelser og resultater i 213 Faglig o Skolen er inne i et avsluttende prosjekt rundt matematikk og etterutdanning av ressurspersoner. o Et tilsvarende prosjekt er også i gang i engelsk. o Nye nasjonale krav til undervisningskompetanse i norsk og matematikk gjør at vi ønsker flere på etterutdanning. HMS o Skolen oppleves som et godt sted å være for både voksne og barn, men sprengte lokaler og en del sykefravær har vørt en påkjenning for mange. Alle ser frem til nye lokaler. Leksehjelp o Leksehjelp tilbys elever på 1.. trinn med 1 time per uke. 1. og 2. klasse får dette fordelt på 2 halvtimer på to dager. Tilbys i SFO-tiden, også til elever uten SFO-plass. SFO står som ansvarlig for leksehjelpen og vi er stolte av måten leksehjelpen fungerer på skolen. Leksehjelpen tilbys trinnvis. o Skolefritidsordningen Ca. 8 % av elevene benytter seg av SFO. Kun 2 % av disse har full plass. Lardal benytter seg av en timeordning for SFO-plass, noe som stiller krav til vår bemanning, men gir også brukerne stor fleksibilitet. Vi er stolte av SFO og innholdet som tilbys barna på SFO. Tidlig innsats o 1. klasse er styrket i forhold til lærer- og assistentressurs for å gi god oppfølging. Det er også satt inn ressurs for å beholde to grupper på 3. trinn. Nasjonale prøver o Det at vi bare er en skole i kommunen og har små kull gir oss en utfordring i forhold til gode sammenligningsparametere og til dels store naturlige variasjoner. Vi ser derfor isolert på resultatene og ønsker å styrke leseferdighetene. Nøkkeltall Antall elever Antall elever i skolen Antall elever i SFO Antall elever i kulturskolen

37 Årsberetning 213 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 213 Kommune Lardal Siljan Andebu 1.- årstrinn 11,8 12,7 11, årstrinn 11,7 12,8 11,9 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskole pr. innbygger 6-15 år, konsern Andel elever som får spesialundervisning Kommune Lardal Andebu Siljan Framtidige utfordringer Skolen sliter per i dag med å tilfredsstille de krav som ligger i læreplanen angående IKT, både fagmål og som grunnleggende ferdighet. Tilgangen av enheter til elevene er langt lavere enn den bør. Dette er et område som må rettes opp. Skolen har også en høy andel spesialundervisning. Det er ønskelig at mye av dette løses gjennom tilpasset undervisning. Dette må ses i sammenheng med IKT-satsing. 37

38 Årsberetning Lardal Ungdomsskole Enheten ledes av enhetsleder Dag Lilleeng Tjenester og oppgaver Lardal ungdomsskole 98 elever Norskopplæring for fremmedspråklige Voksenopplæring på grunnskolens område Logopedtilbud Biblioteket Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Sykefravær Egenm ,5 %,6 %,8 % 1, % Ansatte Årsverk 16, 16,1 15, 1,7 Økonomiske data Tall i 1 kr Utgifter Inntekter Ungdomskolen Regnskap 213 Reg.budsj 213 Avvik (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager 1-16,6 % 1,5 %,9 % 1,5 % , % 1,8 % 1,5 % 2,5 % > 56 Totalt 6, % 8, % 1,8 % 5,1 %, % 2,8 % 3,5 % 7,5 % Medarbeidertilfredshet: Resultat 212:,7. Aldersfordeling: Forklaringer: Skolen har bare et lite underskudd i fjor. Skolen måtte kjøpe eksterne plasser til elever. Skolen fikk noe mer i refusjon fra andre kommuner og til flyktninger enn budsjettert. Budsjettet går av den grunn i balanse. Enheten har hatt to langtidssykemeldt i 213. Korttidsfraværet er lavt. Vi ser at skolen har en fin aldersfordeling; en god del unge og noen få eldre. Andelen menn er høy i forhold til skoleverket i gjennomsnitt. 38

39 Årsberetning 213 Mål og måloppnåelse Resultatområde Mål Måleindikatorer for tjenesteområdet Målemetode Resultat siste måling Ambisjonsnivå 212 Resultat 213 Resultat 212 Grunnskole B 1.1 Trivsel EU (1-5),1,1, B 1.2 Mobbing EU (1-5) 1,5 1, 1,5 B 1.2 Andel med 1 13 % <1 % spesialundervisning B 2.1 Grunnskolepoeng NP,7 1,6 B 2.2 Begynner på VGS DK 1 % 9 % 1 % Unge mestrer B trinn alle fag NP (1-3) 3 3,1 3,1 B 2. 9.trinn begge fag NP (1-3) 3,6 3,6 3,3 NP : Nasjonale prøver, BU : Brukerundersøkelse, EU : Elevundersøkelse, DK : Data fra kommunen Gode tjenester Bruker, 1,5,7 1 % 3,3 3,1 Kommentar: Trivselen er høy på skolen. Mobbingen er omtrent på landsgjennomsnittet. Skolen har tatt tak i problemet blant annet gjennom «Respekt»-programmet som Senter for atferdsforskning står bak. Andelen med spesialundervisning er fortsatt for høy. Det er et mål å omorganisere spesialundervisningen slik at skolen unngår å ta elevene ut av klassen. Grunnskolepoengene holder seg høye, skolen har stort sett gode elever. Viktige hendelser og resultater i 213 Skolens datautstyr ble svært mye dårligere i 213. Spesielt dette med serveren var et problem. Dette begrenset hvordan lærerne anvende ikt i egen undervisning. Skolen begynte å kjøpe inn riktig utstyr i 213 ved å omprioritere penger på tampen av året. Skolen har planer om å fullføre dette arbeidet i 21. Skolen fortsetter med «Ny giv» som ser ut til å fungere bra for de utvalgte elevene. Skolen deltar i «Respekt»-programmet og skolen har også tatt imot tilbudet om veiledning fra UDIR s veilederkorps. Dette er positivt for å utvikle skolen som lærende organisasjon. Nøkkeltall Antall elever 213 Antall elever i skolen Antall elever voksenopplæring Antall utlån biblioteket Besøk på biblioteket Andel elever som får spesialundervisning (KOSTRA) Kommune Lardal Andebu Siljan

40 Årsberetning 213 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 213 (Skoleporten) Kommune Lardal Siljan Andebu årstrinn 1,3 11,8 12,8 Utlånet og besøkstallet på Biblioteket fortsatt er høyt. Den lille nedgangen som har vært, kommer muligens av at åpningstidene på dagtid på onsdag ble kuttet. Da var det mange unge som lånte bøker. Biblioteket skal være en sosial møteplass for folk. Lengre åpningstider er derfor påkrevet for å oppfylle den avtale som kommunen har inngått med fylkesbiblioteket. Framtidige utfordringer: Utdanne ansatt til bedre lærere faglig og innfor klasseledelse Bedre elev-resultatene sosialt og faglig Mer tilpasset undervisning i stedet for spesialundervisning Digitalisering av bøker (lisenser e-bøker, og minst 1 nettbrett til demo) Innleveringsskap for bøker og medier for bruk ute Felles KOSTRA-tall for grunnskolen

41 Årsberetning Helse, omsorg og velferd Sektoren ledes av kommunalsjef Vivian M Luth-Hanssen Kommunalsjefen har det overordnede og helhetlige ansvar for de tjenester som tilbys og at disse ytes i henhold til innbyggernes behov, utvikling i kommunen generelt og i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Kommunalsjefen skal sørge for tjenesteutvikling, faglig standard og kvalitet, samt organisering, ledelse og styring av virksomhetene innenfor vedtatte budsjettrammer. Årsberetningen for 213 følger ny organiseringen slik den ble bestemt i 212. Det innebærer at følgende enheter rapporterer; - Enhet NAV (ansvar 15) (kommunal del) Enhet HOV felles (ansvar ) (legekontoret, fysio / ergo, og merkantil ressurs, barnevern og miljørettet helsevern) Enhet familietjenesten (ansvar 3) (rus, psykiatri, koordinator for familietjenesten, og lavterskeltilbud rus/psykiatri), Enhet (ansvar ) korttidsavdeling og hjemmetjenester. Enhet (ansvar 5) somatisk avdeling, demensavdeling, og kjøkken Felles for ansvarsområdet Helse, omsorg og velferd gjelder: Tjenester og oppgaver heldøgnsomsorg i sykehjem hjemmetjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand) helsefremmede og forebyggende arbeid (skolehelsetjeneste og helsestasjon) legevakt, lege-, fysioterapitjenester 1 psykisk helsevern aktivisering av eldre og funksjonshemmede barneverntjenester NAV med sosialtjenester, herunder Husbanken miljørettet helsevern tjenester til mennesker med rusavhengighet

42 Årsberetning 213 Ressurstilgang og forbruk, Felles for sektoren Bemanning År Sykefravær Egenm 213,9 % Ansatte Økonomiske data Tall i 1 kr Regnskap 213 Reg.budsj 213 Avvik Inntekter HOV - felles Sektor Helse, omsorg, velferd Årsverk ,2 Antall dager > 56 2,1 % 1,9 % 3,7 % Totalt 7,6 % Ressurstilgang og forbruk, HOV felles: Økonomiske data Tall i 1 kr Utgifter Inntekter HOV - felles Regnskap 213 Reg.budsj 213 Avvik (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Medarbeidertilfredshet: Resultat 212,5 (det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 213) Kommentarer til tabeller og grafer følger i omtalen av den enkelte virksomhet. Forklaring: Økonomi Økningen i kostnadene i HOV felles skyldes økning i barnevernkostnader. Det er helårseffekt i 213 på flere omsorgsovertakelser og økning i fosterhjemsutgifter. Sykefravær Enheten HOV felles har lite sykefravær. Mål måloppnåelse 1. Mål 213 Samhandlingsreformen Tiltak Fokus på forebygging og rehabilitering. 2 Tiltak 213 Kommunefysioterapeutstilling økt til 1 % fra Igangsatt grupper med forebyggende trening. Økning i

43 Årsberetning 213 Mål 213 Tiltak Institusjonsplasser skal i økende grad brukes til korttids, avlastning og rehabiliteringsplasser. Brukere med omfattende tjenester skal i økende grad motta tjenester i egen bolig Styrking av dagtilbud / aktivisering til ulike brukergrupper. Videreutvikling av internkontroll- og kvalitetssystem ihht nytt lovverk Tiltak 213 hjemmetrening og rehabilitering. Etablert koordinerende enhet (KE) som arena for tildeling av vedtaksbundne tjenester. Systemutvikling. Større sirkulasjon på plasser på slutten av 213 pga raskere utskrivingspraksis ved SiV. Økning i antall hjemmetjenester Oppstart av lavterskeltilbud til personer med utfordringer ift rus og psykisk helse. Prosjektkoordinator ansatt for videreutvikling av tilbudet. Gammelt papirbasert kvalitetssystem på sykehjemmet revidert. Begynt å legge inn i nytt digitalt kvalitetssystem. 2. Barnevernstjenester Gode samarbeidsrutiner som sikrer økonomisk og faglig innsyn og oppfølging. Revidert vertskommune avtale. Gjennomført flere samarbeidsmøter ift økonomi og rapportering med kommunalsjef og barnevernsleder. Gjennomført samarbeidsmøter om melding og oppfølging av saker med familietjenester og helsestasjon. 3. Tidlig intervensjon Tverrfaglig samarbeid om å oppdage og intervenere tidlig for å unngå utvikling av problemer hos barn, unge, familier og skape god oppvekst Deltakelse i God oppvekst prosjektet. Ansatt en familieterapeut som familiekoordinator. Tilbudt familieveiledning som lavterskel tilbud. Opplæring for ledere i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid iht. AML 3-5 Gjennomføre ROSanalyse Gjennomføre vernerunde Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og vernerunder Trivsel og motivasjon Nye ledere har gjennomført kurs. ROS analyser gjennomført som del av HMS vernerunder. Konklusjoner i ROS analyse og vernerunder i 213 er fulgt opp. Felles motivasjonsseminar. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus 5. Arbeidsrelatert 3

44 Årsberetning 213 Mål 213 sykefravær skal reduseres 6. Tiltak blant medarbeidere og ledere Organisasjonsutvikling Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte Rekruttering til vakante stillinger på sykehjemmet Etablere helhetlig kultur i HOV Nedsatt gruppe som skal levere forslag til kommunalsjef og videre til politisk behandling. Fokus på integrering av hjemmetjenesten og sykehjemsavdelinger. Omorganisert til storturnus hvor arbeidet organiseres ut fra arbeidslister i stedet for avdelingstilhøringhet. Teamutvikling i familietjenesten. E-lærings medisinkurs for alle fagarbeidere. Opplæring ift innføring av elektronisk pasientjournal Gerica Ukentlige ledermøter. Medarbeidersamtaler. Kompetanseutvikling for å imøtekomme behov ut fra Samhandlingsreformen Etablere lederteam i HOV Tiltak 213 Sosiale arrangementer i form av gågrupper, toppturer, personalfester, sommer- og juleavslutninger Opplæring av enhetsledere, samarbeid med NAV. IA arbeid. Mål måloppnåelse Det er laget felles måltavle i 213 for helse, omsorg og velferd for Denne er som følger: Resultatområde Målemetode Resultat siste måling Ambisjonsnivå 212 BU Ikke undersøkt? Avviksreg istrering 5 Mindre enn 1 ** 2 5 B 1.1 Opplevd kvalitet BU Ikke undersøkt? Ikke undersøkt? B 1.2 Antall klager på tjenesteutøver B 2.1 Antall avvik fra kvalitetsforskriften Avviksreg istrering Mindre enn 1 *** Måleindikatorer for tjenesteområdet Mål Resultat 213 Resultat 212 Heldøgns omsorg (sykehjem) B 1.1 Opplevd kvalitet B1 Gode tjenester Bruker B2 Trygg og verdig heldøgns omsorg B 1.2 Antall med udekket behov for heldøgnstilbud pr 3/, 31/8 og 31/12 B 1.3 Antall klager på tjenesteutøver pr år B 2.1 Andel skjermede plasser/ boenheter til pers. med demens B 2.2 Antall avvik fra kvalitetsforskriften Ikke undersøkt 7 overliggerdøgn på SiV 1* 12? 12 Hjemmetjenester B1 Gode tjenester Bruker B.2 Trygge hjemmeboende tjenestemottakere

45 Årsberetning 213 *Sektoren har mottatt 1 skriftlig klage i 213 fra pårørende angående pasient på sykehjemmet. Fylkesmannen har behandlet klagen og har konkludert at ved sykehjemmet har gitt forsvarlige helsetjenester og imøtekommet pårørendes behov for kommunikasjon og oppfølging på tilfredsstillende måte. ** De flest avviksmeldingene ble skrevet i november og desember i 213. *** Dette er antakelig et for lite tall. Viktige hendelser og resultater i 213 Ny midlertidig organisering I januar 213 sa leder av NAV / Familietjenester opp sin stilling, og fra 1. feb. 213 overtok enhetsleder for hjemmetjenester og rehabiliterings avd. Helsestasjonen ble skilt ut fra familietjenesten og ble ledet av kommunalsjefen. I samarbeid med NAV fylke fikk NAV Lardal felles ledelse med NAV Hof. NAV leder for HOF / Lardal var i Lardal i 2 % og i tillegg ble det etablert en avdelingsleder funksjon med 6 % i Lardal. Rollen som felles leder NAV Hof / Lardal viste seg å være for krevende, og høsten 213 ble NAV v/fylkesledelsen og v/ rådmannen enige om å etablere en full fast stilling som NAV leder med 5 % finansiering fra hver av partene. Ansettelsesprosessen ble gjennomført i desember 213, og fastansatt NAV leder tiltrådte 27. januar 21. Kommunefysioterapeut i 1 % stilling. Fra januar 213 ble kommunefysioterapeut stillingen økt fra 6 % til 1 %. Som et resultat av de økte ressursene ble det fokusert på å få i gang forebyggende tiltak i tråd med samhandlingsreformen. Fysioterapeuten startet opp en fallforebyggende gruppe for hjemmeværende eldre med nedsatt funksjonsnivå og en livsstilsgruppe for personer med eller som er i risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Den fallforebyggende gruppen gjennomføres i samarbeid med frivillige organisasjoner. Som noe nytt har fysioterapeuten også synliggjort seg mer på barneskolen ved å ha en fast halv dag i uken, som går til individuelle behandlinger av barn med særskilte behov. Fysioterapeuten har dessuten vært delaktig i dagsenteret for personer med utfordringer innen rus og/eller psykiatri. Fysioterapeuten har vært fast medlem av koordinerende enhet på både barn / ungedelen og voksendelen. Samhandlingsreformen I 213 kunne sykehjemmet ta imot alle hjemskrevne pasienter frem til og med november. I desember 213 benyttet kommunen 7 overliggerdøgn på SiV til en kostnad av kr. 28. Kommunen har søkt og fått midler, kr. 3, til videreutvikling av lavterskel tilbud for personer som har utfordringer ift psykisk helse og rus og utvikling av samhandling med spesialisthelsetjenesten. Midlene benyttes i 21, og det søkes årlig nye midler i totalt fire år fram til 217. I tråd med samhandlingsreformen har man i HOV lagt vekt på å tilrettelegge for helhetlige kommunale tjenester. Det ble etablert en storturnus for sykehjemmet, hjemmetjenestene og bemanningen på Sognsveien i februar 213. Dette var også nødvendig for å sikre effektiv bruk av ressursene. De aller fleste medarbeidere har gitt positiv evaluering av storturnusen. Fagutvikling og kvalitetsarbeid Det har også i 213 vært fokus på dokumentasjonspraksis i hele HOV. Medarbeiderne har fått opplæring i saksbehandling og dokumentasjon. I den sammenhengen har det blitt forberedt innføring av ny elektronisk pasientjournal Gerica, som blir tatt i bruk i 21. Det er i tillegg forberedt deltakelse i Meldingsløftet, hvor fastleger, sykehjem / hjemmetjenestene og SiV skal kunne utveksle elektroniske pasientmeldinger i forbindelse med innleggelse og hjemsendelse. 5

46 Årsberetning 213 Fagarbeidere og noen assistenter har fått opplæring i medisinhåndtering gjennom et elæringsprogram gjennomført i samarbeid med tilsynsfarmasøyt og Apotek 1. Kommunen har kjøpt lisens til KF kvalitetssystem. Sykehjemmet er først ute med en gjennomgang og revisjon av det gamle kvalitetssystemet. Dette er fullført, og det er påbegynt inntasting av reviderte prosedyrer i det digitale systemet. Arbeidet ble satt på vent, da forberedelser til innføring av Gerica startet. Dette tas opp igjen og fullføres i 21. En enhetsleder har gjennomført et studie i personaladministrasjon og arbeidsrett ved Høgskolen i Vestfold. Kommunalsjefen begynte på ettårig studie Helse i omsorg og plan i regi av Helsedirektoratet og KS, som skal avsluttes i juni 21. Helsestasjonen sine satsingsområder har vært tidlig innsats og kartlegging av psykisk helse, alkoholbruk og vold i nære relasjoner. Dette er integrert i konsultasjonene, noe som har medført mer tidsbruk i konsultasjoner. Satsingen er påbegynt i 213 på basis av et kunnskapsløft fra Borgestadklinikken gjennom programmet Tidlig inn. Programmet henger sammen med God Oppvekst prosjektet, herunder barn i rusfamilier. Nøkkeltall Helsestasjonen Alle nyfødte får hjemmebesøk innen 1 dager. Dette er prioritert fordi det er kort liggetid på barsel og lang vei til poliklinikken på SiV for mødrene. Videreført veiing på første hjemmebesøk. Kostra Andel undersøkelser - helsestasjonen Barneverntjenester 213 Jan Feb Mars April Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall i institusjon Antall i beredskapshjem Antall barn i fosterhjem herav barn i fosterhjem med besøkshjem Antall med besøkshjem, bor hjemme Antall med veiledning, PMTO og MST Antall støtte uten andre tiltak Totalt antall barn med tiltak

47 Årsberetning 213 Barnevern Netto driftsutg. barnevern pr. innb. -17 år Framtidige utfordringer Sektoren står overfor store utfordringer i 21. Dette gjelder både økonomiske, organisatoriske og brukerrettede forhold. Økonomiske utfordringer: - Reduksjon av utbetaling av økonomisk sosialhjelp - Medfinansiering og overliggerdøgns betaling (samhandlingsreformen) - Flere sterkt ressurskrevende brukere - Vanskeligheter med rekruttering av sykepleiere - Behov for kompetanseøkning blant pleiepersonalet pga flere pasienter med behov for medisinsk viderebehandling pga samhandlingsreformen - Mer tidkrevende medisinsk arbeid rundt pasienter med behov for viderebehandling pga samhandlingsreformen Organisatorisk samler utfordringene seg om følgende områder: - Lukker fire sykehjemsplasser - Videreutvikling av kvalitetssystem - Rekruttering av sykepleiere til sykehjemmet og hjemmetjenestene - Stabilitet og trivsel blant ansatte - Opplæring blant store ansattegrupper - Innføring av nytt digitalt fagsystem Brukerrettede utfordringer: - Hverdagsrehabilitering som øker livskvalitet og mestring - Dagtilbud og aktivitetstilbud som øker livskvalitet og mestring for mennesker med demens - Differensiert boligtilbud til mennesker med særlige behov - Flere brukere med sammensatte behov øker behovet for koordinerte tjenester og individuell plan - Økt behandlingskompetanse blant ansatte i storturnusen - Familier med store og krevende omsorgsoppgaver - Forebygging av barnevernssaker Lederutfordringer - Riktig lederstruktur og ressurser - Etablering av systematisk internkontroll gjennom hele sektoren 7