Lardal kommune Årsberetning 2012

Transkript

1 Lardal kommune Årsberetning

2 Innholdsfortegnelse Kap Side 1 Rådmannens kommentar 3 2 Befolkningsutvikling 4 3 Organisering Politisk organisering Kommunens organisering Lardal og personale 6 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 10 5 Økonomi 13 Resultatenhetene 6 Stab/støtte 22 7 Svarstad barnehage 25 8 Styrvoll barnehage 28 9 Lardal barneskole Lardal Ungdomsskole Helse, omsorg og velferd NAV Ringveien Lardal sykehjem Lardal kommunale eiendom 53 2

3 1. Rådmannens kommentar Årsberetningen er rådmannens rapportering til kommunestyret av resultatet i drift og oppnådde resultater i den kommunale tjenesteproduksjonen. Årsberetningen viser omfanget, kompleksiteten og oppnådde resultater i den kommunale tjenesteproduksjonen. Det blir utført mye godt arbeid i Lardal kommune også i. Samtidig viser regnskapet at det er utfordringer i forhold til kostnadsnivået i tjenestene. Aktivitets- og tjenestetilbudet må ytterligere tilpasses inntektsrammene, og prioriteringer må gjøres innenfor og mellom tjenesteområder der det allerede oppleves at driftssituasjonen er under press. Nye og utvidede oppgaver, som samhandlingsreformen, vil forsterke nødvendigheten av prioriteringer. Netto driftsresultat utviklet seg positivt og ble hele 4,9 mill. kr bedre enn forutsatt i budsjettet. Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter ble 3 % som er samsvar med nasjonale måltall. Samlet regnskapsmessig resultat etter bruk og avsetninger fond, samt overføring til investeringsregnskapet ble et mindreforbruk på 2,8 mill. kr. Disponeringen av resultatet skal foretas av kommunestyret. Rådmannen er svært fornøyd med resultatet, og det er gledelig at det er foretatt avsetninger til pensjon, realverdi av Elverksfondet og Bufferfond finans med til sammen 5,6 mill. kr. I året som er gått er det behandlet og vedtatt flere planer, blant annet Planstrategi og Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg har det vært arbeidet med kommuneplanens arealdel og høringsuttalelse til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Arbeidet med økonomiplan har i år vært basert på Plan og bygningslovens bestemmelser for Handlingsprogram. Det er derfor bestemt at økonomiplan skal være en integrert del av Handlingsprogrammet jfr. Kommuneplan. I forhold til samhandlingsreformen er de lovpålagte avtalene med spesialisthelsetjenesten inngått, og Lardal kommune har ingen overliggedøgn av utskrivningsklare pasienter. Økonomisk har samhandlingsreformen i gitt et positivt resultat for kommunen. Det har vært gjennomført tilsyn i ulike deler av kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon, og det er gitt både merknader og pålegg i enkelte av tilsynene. Det er viktig med tilsyn både i forhold til sikring av kvalitet for tjenestene, rettsikkerhet for innbyggere og brukere og som et ledd i internkontroll og tjenesteutvikling. Lardal kommune har vedtatt endring av både politisk og administrativ organisering. Innføring av ny politisk organisering med tre hovedutvalg ble iverksatt høsten. Administrativ organisering til 3- nivå modell er innført i helse, omsorg- og velferd, inkludert samordning av hjemmetjeneste og sykehjem og ansettelse av 3 nye ledere. Arbeidet med administrativ organisering av resten av organisasjonen ble påbegynt, og vil legges fram til politisk behandling våren Prosjekt God oppvekst, Lardal! har i hatt fokus på tverrfaglig og tverretatlig skolering av totalt 22 fagpersoner fra helse, barnehage, skole, barnevern og PPT. Et fantastisk kompetanseløft i forbindelse med deltagelse i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon i regi av Borgestadklinikken/Helsedirektoratet. Når det gjelder investeringer ble utvidelse av Svarstad barnehage vedtatt, med oppstart av byggeprosjektet i. Gang-/sykkelvei langs fylkesvei 860 har hatt stort fokus, og rapport med funn av kvikkleire i grunnen i deler av området har medført nye utfordringer i forhold til valg av trase og sikring i området. Det er utført et omfattende arbeid med vannledninger, både i området Styrvoll- 3

4 Breidablikk-Hannevold og strekningen Naugfoss Svarstad, samt vann Hvarnes-Steinsholt. Utbygging av ungdomsskole og Huldrehallen ble ferdigstilt i. I forhold til ønsket om befolkningsvekst og utvikling av sentrumsnære boligområder, ble det nedsatt politisk forhandlingsutvalg med mandat til å fremforhandle forslag til avtale. Forslag til opsjonsavtale ble underskrevet i begynnelsen av januar For organisasjonen vil det være viktig framover å ha fokus på internkontroll og styring, ledelse og verdier, HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv og sykefravær. For tjenesteområdene vil det være viktig med fokus på forebygging og tidlig innsats, helhetlige tjenestetilbud, god kvalitet og nødvendig kompetanse. Jeg vil takke kommunestyret, tillitsvalgte og alle medarbeidere i Lardal kommune for samarbeidet i. 2. Befolkningsutvikling Befolkning pr Dette er også et prioritert område i kommuneplanen. I kommuneplanen er det en ambisjon om 1 % årlig vekst i folketallet. Folkemengden pr er 2 435, mot i Den siste tiårsperioden har innbyggertallet vokst med 2 personer. Lardal kommune har mål om befolkningsvekst kommuneplanen angir en årlig befolkningsvekst på 1 % i planperioden fra 2005 til 2014 dvs ønske om mer enn 10 % vekst i innbyggertallet i 10-årsperioden. I Vestfold er det kun 2-3 sentralt beliggende kommuner som nærmer seg dette nivået. Kommunen har i dag tomtearealer og tomter klar for boligbygging. Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. innog utvandring Folketilvekst Kilde: SSB, tabell

5 Lardal kommune Årsberetning Befolkningsutvikling 1952-: Befolkningsutvikling i Lardal Folkemengde 1. januar Befolkningssammensetning pr Kjønnsfordelingen er 49,4 % kvinner og 50,6 % menn. Lardal har en noe yngre befolkning enn Vestfold som helhet. I tabellen vises dette ved å slå sammen flere årsklasser. Lardal Vestfold Lardal Vestfold Årsklasser Livsfase Antall % Antall % 0-19 Barnehage, skole ,2 % ,7 % Studier, arbeid ,8 % ,1 % Arbeidsliv ,6 % ,8 % Pensjonist 163 5,4 % ,8 % over 80 Pensjonist 138 4,1 % ,7 % Totalt ,0 % ,0 % Kilde: SSB, tabell Folkemengde i Lardal pr etter alder Folkemengde pr 1 januar etter region, alder og tid I alt 0-9 år år år år år år år år år 90+ år Kilde: SSB, tabell bearbeidet 5

6 3. Organisering 3.1 Politisk organisering Lardal kommune Ordfører Kommunestyre Formannskap Hovedutvelag for Miljø, teknikk og næring Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for Helse, omsorg og velferd 3.2 Kommunens organisering Lardal og personale Kort om organiseringen Lardal kommune har siden 2007 vært administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen og resultatenhetsledere. Det ble i forbindelse med Handlingsrom vedtatt å endre organiseringen til en trenivåmodell. Dette arbeidet er påbegynt, men ikke fullført. Den administrative organiseringen er derfor ved inngangen til 2013 både tonivåmodell og trenivåmodell. 6

7 Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Arbeidet med å endre administrativ struktur fra tonivåmodell til trenivåmodell er påbegynt og vil videreføres i Rådmannen og hennes stab (sentraladministrasjonen) koordinerer virksomheten. Kommunalområdet Helse, omsorg og velferd (HOV) dekker funksjonsområdene: Barnevern, Pleie og omsorg, helse, rus og psykiatri. Dette er eneste området som ved utgangen av var organisert i 3-nivåmodell. Stab, Styrvoll barnehage, Svarstad barnehage, Svarstad barneskole og Lardal ungdomsskole og Lardal kommunale eiendom er ultimo resultatenheter, som tidligere. Kommunens ansatte Antall ansatte i Lardal kommune per 31. desember er 205; 28 menn og 177 kvinner. Totale årsverk utgjør 153. Det er kun ansatte i faste stillinger per 31. desember som er rapportert. I tillegg har kommunen 0,3 årsverk lønnet tillitsvalgt. Ledige stillinger og ansatte i vikariater er ikke med i oversikten. Antall ansatte pr Kvinner Menn I alt Fordelt på: Undervisningspersonell Turnus Annet personell I alt *) *) 1 kvinnlig ansatt jobber både dag og turnusstilling jfr 2011 og Alderssammensetting: Antall årsverk pr Kvinner 121,1 124,0 129,0 Menn 22,4 26,0 24,0 I alt *) 143,5 150,0 153,0 Fordelt på: Undervisningspersonell 32,9 33,5 33,4 Turnus 42,5 42,6 146,4 Annet personell 68,0 73,9-26,8 I alt 143,5 150,0 153,0 7

8 Antall ansatte og årsverk Antall ansatte pr Antall årsverk pr Staben ,8 14,4 13,8 NAV-kontor ,5 2,5 2,8 Svarstad barnehage ,3 9,9 12,1 Styrvoll Barnehage ,8 10,9 11,4 Barneskolen ,1 32,0 32,1 Ungdomskolen ,7 15,4 16,1 Ringveien ,3 23,8 25,2 Sykehjemmet ,8 26,9 24,0 Lardal kommunale eiendom ,2 13,2 14,6 Investeringsprosjekter ,0 0,9 0,9 Totalt i Lardal kommune ,5 150,0 153,0 Avviket mellom sum ansatte fordelt på Re-enhetene i forhold til samlet oversikt hele kommunen skyldes at det er personer som er ansatt på flere enheter. Likestilling Prinsippet om likestilling mellom kjønnene er særlig sentralt ved ansettelser i kommunen. Ved underrepresentasjon av et kjønn på en arbeidsplass søker man, ved ellers like kvalifikasjoner, å ansette det kjønn som er underrepresentert. For øvrig er det også et sentralt prinsipp å unngå urimelig forskjellsbehandling av kjønn ved fastsettelse av lønn. Administrasjonsutvalget har ansvaret for å ivareta kommunens forpliktelser i henhold til lov om likestilling mellom kjønnene. Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. Lardal kommune har i tillegg høy andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstillinger var utviklingen at antall årsverk utført i deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 årsverk i 2010 til 77 årsverk i Samtidig ble antall ansatte med deltidsstilling redusert. Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling fast ansatte Ansatte Kvinner Menn Staben 15 60,00 % 40,00 % NAV-kontor 3 33,33 % 66,67 % Svarstad barnehage 13 92,31 % 7,69 % Styrvoll Barnehage ,00 % 0,00 % Barneskolen 40 87,50 % 12,50 % Ungdomskolen 23 73,91 % 26,09 % Ringveien 39 94,87 % 5,13 % Sykehjemmet ,00 % 0,00 % Lardal kommunale eiendom 18 66,67 % 33,33 % Investeringsprosjekter 2 0,00 % 100,00 % I alt ,85 % 14,15 % Kjønnsfordeling ledere (fag og personalansvar) Ansatte Kvinner Menn Staben 3 66,7 % 33,3 % Svarstad barnehage 5 80,0 % 20,0 % Styrvoll Barnehage 7 100,0 % 0,0 % Barneskolen 3 33,3 % 66,7 % Ungdomskolen 2 50,0 % 50,0 % Ringveien 3 100,0 % 0,0 % Sykehjemmet 2 100,0 % 0,0 % Lardal kommunale eiendom 2 50,0 % 50,0 % I alt 27 77,8 % 22,2 % Rådmannens ledergruppe 9 55,6 % 44,4 % 8

9 Årslønn Gjennomsnittlig årslønn for alle ansatte er kr mens gjennomsnittslønn for kvinner er kr. Dette er 94 % av gjennomsnittlig årslønn for menn som er kr. For ledergruppen er gjennomsnittlig årslønn kr Gjennomsnittlig årslønn alle ansatte Gjennomsnittlig årslønn kvinner Gjennomsnittlig årslønn menn Gjennomsnitlig årslønn rådmannens ledergruppe Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Gjennomsnittlig stillingstørrelse Alle 73,2 % 73,2 % 74,6 % Kvinner 72,1 % 71,3 % 72,9 % Menn 79,7 % 83,9 % 85,8 % Overtid 6 % av menn og 50 % av kvinner jobbet overtid i. I 2011 jobbet 6 % av menn og 52 % av kvinner overtid. Overtid Kvinner Menn Andel av eget kjønn som jobbet overtid 59 % 46 % Andel overtid av alle ansatte 50 % 6 % Andel timer Beløp Andel av eget kjønn som jobbet overtid 61 % 39 % Andel overtid av alle ansatte 52 % 6 % Andel timer Beløp Fravær knyttet barns sykdom og omsorg med lønn Alle Kvinner Menn Barns sykdom 0,4 % 0,3 % 0,0 % Omsorg med lønn 2,1 % 1,9 % 0,2 % Barns sykdom, dager 136,7 123,8 13,0 Omsorg med lønn, dager 776,4 715,2 61,2 Menn står for 0,0 % fravær knyttet til barns sykdom, og 0,2 % fravær knyttet til omsorg med lønn, noe som vi si en overvekt av kvinner som har denne type fravær. Vi tenker det henger sammen med den lave andelen mannlige ansatte; kun 14,15 % av alle ansatte er menn ved siden av det er gjennomsnittlig alder på mannlige ansatte i Lardal kommune en del høyere enn tilsvarende for kvinner. 9

10 Etikk Lardal kommune vedtok i 2010 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. 1 i retningslinjene: Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Lardal kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i sin virksomhet i kommunen. Retningslinjene er publisert på kommunens intranett-sider. Diskriminering Kommunen er ikke kjent med at det forekommer noen form for diskriminering, og kommunen tolererer ingen slik adferd. Forhold knyttet til diskriminering er bl.a. omtalt i de etiske retningslinjene. 4. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten Lardal kommune er i dag tilknyttet Rubicon bedriftshelsetjeneste, med en rekke tilbud som ansatte kan benytte seg av ved behov, for eksempel har flere ansatte benyttet seg av arbeidsplasstilpasning ved ergoterapeut. Stab/støtte har også hatt en dags opplæring innenfor Arbeidsmiljøloven. Hvert år settes opp handlingsplan for hvilke aktiviteter som skal gjelde det angjeldende år. Ansatte kan også ta kontakt direkte med bedriftshelsetjenesten Internkontroll HMS Det overordnede HMS-målet for Lardal kommune skal være: Lardal kommune skal ha et godt arbeidsmiljø. Det skal kjennetegnes ved at: Arbeidsplassene er trivelige. Samarbeids- og arbeidsrutinene er gode. Arbeidsforholdet med hensyn til ergonomi, belysning, klima, støy og verktøy/utstyr er gode. Vi har få arbeidsulykker/ulykker. Arbeidsmiljøet er beskyttet mot yrkesskader forårsaket av giftige og andre helsefarlige stoffer. Arbeidet utføres slik at det ikke oppstår fare for forurensing av våre omgivelser. Avfall behandles på en miljøvennlig måte. Alle som har lederansvar i Lardal kommune skal ha vernekurs for ledere. I arrangerte vi opplæring i ROS-metoden innenfor verneområdene i regi av Rubicon bedriftshelsetjeneste. Inger Lyngdal er Hovedverneombud i Lardal kommune. AMU Dette utvalget har 4 møter i året. AMU tar opp saker som har med arbeidsmiljø å gjøre. Blant annet sykefravær, rapporter om skade og vold mot ansatte, og planskisser på nye arbeidsplasser skal til godkjenning hos AMU. 10

11 I AMU sitter varaordfører, en representant fra kommunestyret, en arbeidsgiverrepresentant, hovedverneombud og tre tillitsvalgte. I tillegg er rådmann og sekretær med i møtet. AMU (arbeidsmiljøutvalget) består av: Varaordfører Knut Olav Omholt (SP) Folkevalgt Anton Halvor Lofstad (FRP) Rådmann Mette Hvål Arbeidsgiverrepresentant Britt Lie Hovedverneombud Inger Lyngdal Hovedtilligsvalgt Line C. Andersen (Fagforbundet) Tillitsvalgt Gunn Magnusson (Fagforbundet) Hovedtilligsvalgt Linn Engelstad (Utdanningsforbundet) Bedriftshelsetjenesten Rubicon BHT as (uttalerett) Sekretær: Eva Holth Patell Inkluderende arbeidsliv (IA) Lardal kommune er en IA-bedrift og har med det både IA-handlingsplan og retningslinjer for IAarbeidet. Det er arrangementer for ansatte i IA-regi hvert år, herunder sommerfest for alle ansatte. Sykefravær Samlet sykefravær månedsfordelt Fraværet i Lardal kommunes har vært betydelig lavere enn gjennomsnittet i KommuneNorge. Gjennom hele har det vært et svært lavt sykefravær i Lardal kommune. Sykefravær pr. Resultatenhet Tall i prosent Staben 7,58 5,78 3,57 NAV-kontor 6,2 1,29 3,21 Svarstad barnehage 10,66 11,54 6,62 Styrvoll Barnehage 10,12 13,74 9,35 Barneskolen 2,47 2,01 2,77 Ungdomskolen 7,5 2,8 5,08 Ringveien 5,08 8,5 6,72 Sykehjemmet 17,79 10,59 9,98 Lardal kommunale eiendom 5,08 7,73 8,51 I alt 7,86 6,78 6,16 År Ansatte 205 Årsverk 153, , ,5 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 1,0 % 1,5 % 1,3 % 3,4 % 6,2 % ,0 % 1,9 % 1,8 % 3,1 % 6,8 % ,1 % 2,4 % 2,9 % 2,6 % 7,9 % 11

12 Status internkontroll Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Det overordnede ansvaret for dette ligger hos kommunestyret. Det er administrasjonen ansvar å utvikle systemer og rutiner som gjør at kommunestyret kan utføre god internkontroll. God internkontroll betyr god ledelse og god styring. God styring handler om å utforme planer og sette mål, utvikle virkemidler og fordele ressurser for å nå målene, evaluer måloppnåelse og rapportere denne evalueringen tilbake til kommunestyret. Samspillet mellom kommunestyret og administrasjonen er derfor nøkkelen til utviklingen av en god kommune. Kort sagt innebærer god styring at det kan gis bekreftende svar på følgende spørsmål: Finnes det mål? Finnes det planer for å nå disse målene? Gjennomføres planene slik de er besluttet? Evalueres gjennomføring av planen og måloppnåelsen? Rapporteres dette tilbake til kommunestyret? Økonomiplan for blir presentert etter et rammeverk som følger en helhetlig styringsmodell. Rammeverket baserer seg på at styringen mot ønskede mål og resultater skjer ved å styre bruken av virkemidler. Resultatene måles gjennom et sett med nøkkelresultater. Denne resultatmålingen er i neste omgang utgangspunktet for kontinuerlig forbedring og læringsarbeid for å bedre virkemiddelbruken i kommunen. Over tid vil dette forbedre virkemiddelbruken og innsatsen slik at målene for Lardal kommune nås. Lønnsforhandlinger I Lardal kommune i ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kap 4.A.1 kap 5.2, og i Kap 4.A.1: Det er i dette kapitlet de fleste ansatte i Lardal kommune er plassert. Ansatte her er også omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, men det avsettes en mindre lokal pott som skal fordeles. Den lokale lønnspotten i var på kr. Kr ,-. Det sentrale hovedoppgjøret utgjorde en kostnad for Lardal kommune i på kr ,- inkludert sosiale utgifter. Kap 5.2: Det er 10 ansatte som er plassert i dette kapitlet. Siden en var nytilsatt var det 9 som var omfattet av årets lokale lønnsforhandlinger. Resultatet ble en gjennomsnittlig lønnsøkning i prosent på 3,8 %. (helårsvirkning). Kap og 3.4.1: Her er rådmannens ledergruppe plassert, disse får også sin årslønn fastsatt kun lokalt. Det var 5 som var omfattet av lokale lønnsforhandlinger i. Det ble gitt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,06 % (helårsvirkning). 12

13 5. Økonomisk utvikling og resultat DRIFTSRESULTAT BRUTTO DRIFSRESULTAT Regnskapet for viser et brutto driftsresultat på 0,4 mill. kr. Brutto driftsresultat viser resultatet i forhold til kommunens ordinære driftsinntekter og utgifter, og er således resultatet før finanstransaksjoner, bruk og avsetninger av fondsmidler, samt overføringer til investeringsregnskapet. NETTO DRIFTSRESULTAT For er det et positivt netto driftsresultat på 4,9 mill. kr, noe som er 5,0 mill. kr bedre enn revidert budsjett. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er 3,0 %. Kommuneloven) at driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. En anbefalt målsetning fra fylkesmannen er at man over tid oppnår et netto driftsresultat på minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. Avskrivningene har ikke resultateffekt i det kommunale regnskapet. Når avdragene erstattes med avskrivningene viser netto driftsresultat gjennomgående lavere tall. Dette innebærer at netto driftsresultat gjennomgående viser for positive tall. Figur 1 viser at netto driftsresultat i perioden hadde vært betydelig lavere dersom avskrivningene, og ikke avdragene, hadde vært utgiftsført med resultateffekt. Fig.1: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat av den ordinære driftsvirksomheten når man tar hensyn til finansposter, men holder utenfor de pliktige avsetningene. Det er et krav til balansen(jf. 13 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Regnskapsmessig resultat viser endelig resultat for kommunen etter at bruk av avsetninger og avsetninger er foretatt. Regnskapsmessig resultat for er på 2,8 mill. kr. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom de ulike resultatene i kommunens regnskap. Linje Alle tall i hele tusen Regnskap Regnskap Reg.budsjett Regnskap i % Avvik 2011 av budsjett LN23 Brutto driftsresultat ,1 % LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak ,2 % LN27 Sum eksterne finansinntekter ,2 % LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter ,5 % LN30 Avdragsutgifter ,5 % LN32 Sum eksterne finansutgifter ,4 % LN34 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner ,5 % LN35 Motpost avskrivninger ,2 % LN36 Netto driftsresultat ,8 % LN38 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb LN39 Bruk av disposisjonsfond ,4 % LN40 Bruk av bundne fond ,0 % LN42 Sum bruk av avsetninger ,5 % LN44 Overført til investeringsregnskapet ,0 % LN46 Avsetninger disposisjonsfond ,7 % LN47 Avsetninger til bundne fond LN49 Sum avsetninger ,6 % LN51 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Fig.2: Brutto, netto og regnskapsmessig resultat (i hele tusen)

14 Tabellen nedenfor viser resultatet per virksomhet i forhold til budsjett. Årsaker til budsjettavvik er presentert under respektive kapitler Regnska Reg.bud. p Avvik 10 Staben NAV-kontor Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen Ringveien Sykehjemmet Lardal kommunale eiendom Reserverte bevilgninger Fig.3: Resultat per virksomhet ift budsjett DRIFTSREGNSKAPET DRIFTSINNTEKTER Svikt i inntekter tilhørende overføringer (ekskl. skatt) skyldes budsjettert nivå på 0,3 mill. kr for integreringstilskudd fra kommuner ikke er regnskapsført på samme post som budsjettet er ført på i. Videre er overføringer fra private noe lavere enn lagt til grunn på budsjetteringstidspunktet. De enkelte budsjettavvik er ellers kommentert under den enkelte virksomhet. MOMSKOMPENSASJON INVESTERING Det er regnskapsført 3,2 mill. kr i inntekter vedrørende momskompensasjon for investeringer, mot 3,0 mill. kr i regulert budsjett. Fra 2010 var det en endring i lovverket på hvordan kommunen kan disponere momskompensasjon. Endringen innebar et krav om at momskompensasjon fra investeringer i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Overgangsordningen fastsetter at i skal minimum 60 % av kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet. 2,8 mill. kr (88,6 %) er overført investeringsregnskapet i. Fig.4: Driftsinntekter ift budsjett. Tall i hele tusen. Figuren viser ulike driftsinntekter sett i forhold til budsjett. Regnskapsresultatet for viser merinntekter i forhold til budsjett på til sammen nesten 0,3 mill. kr. Størst budsjettavvik finner vi i forhold til sykelønnsrefusjon og fødselspenger. Her viser regnskapet en forholdsprosent på 571,5 % sett opp mot budsjett. Budsjettavviket må sees i sammenheng med merforbruket på lønn under kapittelet for driftsutgifter. Nivået på eksterne finansinntekter og interne finansieringstransaksjoner er også høyere enn budsjettert. Dette henger sammen med et høyere resultat på finansforvaltningen enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, jfr. den årlige finansrapporten, samt at bruk av fondsmidler er høyere enn budsjettert. FRIE INNTEKTER Lardal kommunes frie inntekter ble i på 121,8 mill. kr. Dette tilsvarer en vekst i frie inntekter på 7,3 % fra Av dette utgjorde rammetilskuddet fra staten den største delen på 74,8 mill. kr. Endringen fra 2011 må sees i sammenheng med de endringer som har skjedd for beregning og fastsettelse av rammetilskudd. Vekst i frie inntekter må i tillegg dekke forventet befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen, reell vekst i pensjonskostnadene for kommunesektoren, samt reell underliggende utgiftsvekst som følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak, ut over det som vil være en del av sektorens demografikostnader. 14

15 Regnskap Reg.bud. Regnskap Avvik 2011 Rammetilskudd fra staten Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Fig.5: Frie inntekter Skatteinntektene har økt med 9,0 % i forhold til Endringen må også her sees i sammenheng med endringen i skatteandelen i Statsbudsjettet for. Skatteanslaget for kommunene ble kraftig oppjustert i revidert nasjonalbudsjett (RNB), da skatteanslaget for kommunesektoren ble oppjustert med 2,3 mrd. kr (1,9 mrd. til kommunene og 0,4 mrd. til fylkeskommunene) som følge av god løpende skatteinngang på landsbasis. Skatt per innbygger Lardal 81,4 83,4 84,8 76,5 79,0 Andebu 78,2 78,7 78,3 75,1 75,1 Siljan 76,5 81,3 81,2 77,8 77,1 Kommunegruppe 1 81,0 83,1 82,8 80,5 80,5 Fig.6: Skatt per innbygger DRIFTSUTGIFTER på netto lønnsutgifter på 2,9 mill. kr eller 103,3 % sett i forhold til budsjett. Eksterne finansutgifter og interne finansieringstransaksjoner er regnskapsført med 2,7 mill. kr utover budsjettert nivå. Størsteparten av budsjettavviket henger sammen med at avsetninger til fond er budsjettert 2,3 mill. kr lavere enn faktiske avsetninger. Avviket fremkommer etter at meravkastning på Elverksfondet er satt av med 1,7 mill. kr. De enkelte budsjettavvik er ellers kommentert under den enkelte virksomhet. PENSJON Pensjonskostnader utgjør en stor del av kommunens totale kostnader. Samlet for kommunen var netto pensjonskostnader inkl. administrasjonskostnader(ekskl. arbeidsgiveravgift) på 9,5 mill. kr. Regnskapsføringen av pensjonskostnadene følger et regelverk hvor det skilles tydelig mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Pensjonskostnad er en aktuarberegnet størrelse, mens pensjonspremien er det som faktisk innbetales. Avviket mellom pensjonskostnad og pensjonspremie kommer til uttrykk i driftsregnskapet via premieavviket. Premieavvik og reguleringspremie kan variere mye hvert enkelt år. Fig.7: Driftsutgifter ift budsjett. Tall i hele tusen. Lønnsutgiftene utgjør 106,5 % i forhold til budsjettert nivå, noe som tilsvarer 5,8 mill. kr mer enn budsjettert. Trekker man fra sykelønnsrefusjonene har man et merforbruk Regelverket åpner for å fordele premieavviket over 10 år, kommunen har imidlertid valgt 1 år (amortisering). Oppsummert Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Reguleringspremie Overført premiefond Rentegaranti inkl. arb.g.avg* Premieavvik året før Premieavvik årets Sum Fig.8: Avvik mellom beregnet pensjonsinnbetaling og pensjonskostnad, inkl. reguleringspremie. Tall i hele tusen. 15

16 For å eliminere den risiko det er for at premieavviket det enkelte år skal få konsekvenser for kommunens tjenesteproduksjon, ble det i forbindelse med regnskapsavslutningen i 2010 opprettet et pensjonsfond. Et pensjonsfond er et disposisjonsfond hvor avvik i pensjonskostnadene ved årets slutt kan bokføres mot. I ble det avsatt 4,0 mill. kr til pensjonsfondet i henhold til budsjett. Figur 8 gir oversikt over variasjonene mellom pensjonsinnbetalinger og pensjonskostnader som kommer til utrykk via premieavviket det enkelte år. Størrelsene er oppgitt inkl. arbeidsgiveravgift. Bruk av investeringsfond følger forutsetninger lagt til grunn i budsjettet. Høyere bruk av ubundne investeringsfond enn hva som er budsjettert, skyldes raskere fremdrift enn hva som var lagt til grunn i budsjettet. Investeringsfondene som er benyttet har vært forutsatt brukt til tilsvarende formål i senere regnskapsår (2013). Overføring fra drift på 2,8 mill. kr relaterer seg til momskompensasjon for investeringsprosjekter, jfr. kapittelet for driftsutgifter. Investeringsutgiftene i fordelte seg etter følgende hovedformål (figur 10): I tillegg er det lagt inn betalt reguleringspremie og overføring til premiefond. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet viser totale utgifter på 20,8 mill. kr. Dette er om lag 2,6 mill. kr. høyere enn revidert budsjett for. Avviket skyldes i hovedsak at avsetning til ubundne investeringsfond ble høyere enn budsjettert. Avsetningen er knyttet til inntekter, salg av næringsareal, og i tråd med kommunestyrets vedtak i budsjettforutsetningene for Fig.10: Investeringer etter hovedformål. Tall i hele tusen Investeringskostnader knyttet til egne bygg på 14,4 mill. kr fordeler seg på følgende måte: Regnskap Reg.bud Avvik Sum inntekter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne inesteringsfond Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Bruk av tidligere års udisponert Udekket/udisponert Fig.9: Investeringsregnskapet. Tall i hele tusen Fig.11: Investeringer i egne bygg. Tall i hele tusen Høyest er investeringskostnadene knyttet til skolebygninger. Her har kommunen investert 9,6 mill. kr i knyttet til bygging av gymsal. I tillegg har kommunen også mottatt spillemidler fra fylkeskommunen på 2,0 mill. kr til bygging av samme prosjekt. Det er ikke budsjettert med mottatte spillemidler til prosjektet. Idet inntektene er høye både for og forventet for 2013 (samlet 4,0 mill. kr), bør tiltaket budsjettjusteres i Det er investert 2,8 mill. kr til bygging av ny barnehage i Svarstad. Barnehagen hadde 16

17 opprinnelig et årsbudsjett på 4,0 mill. kr i, men prognosen ble nedjustert med 1,2 mill. kr i 3. kvartalsrapport som følge av tidsforskyvninger i investeringsprosjektet. Midlene er satt av på kapitalfond, og er innarbeidet i budsjett Prosjekt 6001 Vannledning Styrvoll Breidablikk Hannevold ble sluttført i. Tiltaket var budsjettert i 2011 og med en ramme på 1 mill. kr. Budsjettet for var 0,7 mill. kr. Samlet kostnad ble 0,64 mill kr, og mindreforbruk ble dermed 0,36 mill. kr. Prosjekt 6002 Vannledning Naugfoss Svarstad jfr. Ksak 34/11 ble sluttført i med en samlet kostnad på rundt 12 mill. kr som er nær 3,7 mill. kr lavere enn kostnadsrammen for prosjektet. Prosjekt 6120 Vann Hvarnes Steinsholt (Naugfoss vannverk) hadde i en kostnad på 0,75 mill. kr. Tiltaket er et samarbeids prosjekt med Larvik kommune. Kostnadene for er ikke fordelt mellom partene idet det skal gjøres en fornyet vurdering av fordelingsnøklene etter en gitt måleperiode. Investeringsprosjektene, og særlig byggeprosjektene, går i hovedsak over flere regnskapsår, og det er derfor ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Da avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet, må man se det enkelte investeringsprosjekt opp mot bevilget kostnadsramme for prosjektet. Aktive investeringsprosjekt rapporteres løpende i kvartalsrapporter gjennom regnskapsåret. BALANSEREGNSKAPET Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per , og hvordan eiendelene (anleggs- og omløpsmidler) er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. EIENDELER ANLEGGSMIDLER Figur 12 viser at verdien av anleggsmidlene er økt fra 304,3 mill. kr i 2011 til 321,2 mill. kr i, dvs med totalt 16,9 mill. kr. Økningen i aktiverte investeringer i faste eiendommer og anlegg med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør nærmere 10,0 mill. kr. I tillegg er utstyr, maskiner og transportmidler redusert med 0,5 mill. kr, og utlån er redusert med 0,3 mill. kr. Samtidig er beholdning av aksjer og andeler økt med nærmere 0,3 mill. kr, og pensjonsmidlene er økt med 7,5 mill. kr. Kommunens utlån består av sosiale utlån, startlån, samt diverse utlån til selskaper som for eksempel Høyt og Lavt Eiendom og Svarstad skisenter. Saldo per var 0,03 mill. kr i sosiale utlån og 4,2 mill. kr i startlån. Øvrige utlån hadde saldo på nær 1,5 mill. kr ved utgangen av. OMLØPSMIDLER Omløpsmidlene er redusert med 1,1 mill. kr i løpet av. Mens kortsiktige fordringer er redusert med vel 1,1, obligasjonene med 2,3 og bankinnskudd med 2,9 mill. kr, har aksjer og andeler økt med 1,2 mill. kr. Premieavviket tilknyttet pensjon har også økt med 4,0 mill. kr. Sammenhengen mellom premieavvik og øvrige pensjonskostnader er forklart under kapittelet for pensjon ovenfor. Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var 453,4 mill. kr per , dvs 15,8 mill. kr høyere enn per EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bokført egenkapital var per totalt ca. 137,4 mill. kr, noe som er 2,7 mill. kr høyere enn per Av kommunens samlede egenkapital utgjorde disposisjonsfond 30,8 mill. kr, bundne driftsfond 2,6 mill. kr og ubundne investeringsfond 53,8 mill. kr. 17

18 Kapitalfondet utgjør 5,4 mill. kr av de ubundne investeringsutgiftene. I tillegg ligger det 1,2 mill. kr til videreutlån og/ eller ekstraordinære avdrag i investeringsregnskapet, 4,6 mill. kr til vannverksformål og i underkant av 0,1 mill. kr som gjelder avsluttede investeringsprosjekter. Den største andelen av de ubundne investeringsutgiftene tilhører imidlertid Elverksfondet. Fondet hadde en utgående saldo på 39,3 mill. kr Det er foretatt inflasjonsjustering av Elverksfondet i med 0,95 mill. kr. I tillegg er bufferfond finans tilført meravkastning i forhold til driftsbudsjettet på 0,7 mill. kr. Dette innebærer at bufferfond finans har en saldo på 4,6 mill. kr per , og at andel e-verk avsetning drift har en saldo på 14,1 mill. kr per Fondene er kategorisert som disposisjonsfond. Under disposisjonsfond ligger også avsetning til pensjon regnskapsført med 4,9 mill. kr, naturskadefond opprettet i med 0,1 mill. kr, samt det generelle disposisjonsfondet med 4,7 mill. kr. I tillegg til bundne og ubundne fondsmidler, ligger også kommunens kapitalkonto under egenkapitalen. Kapitalkontoen ble redusert med 3,4 mill. kr fra 2011 til. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises til note i årsregnskapet. GJELD Langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser har økt med 18,3 mill. kr fra 2011 til, hvorav pensjonsforpliktelsene medfører en økning på 10,7 mill. kr. Øvrige lån har økt med 7,6 mill. kr. Den kortsiktige gjelden er redusert med 5,2 mill. kr i løpet av. Premieavviket har isolert sett økt med 0,8 mill. kr. Ubrukte lånemidler tilknyttet investering utgjorde per ,7 mill. kr. Finansiering av investeringsprosjekter er i mange tilfeller direkte relatert til bruken av ubrukte lånemidler. Det er derfor avgjørende av beholdningen for ubrukte lånemidler sees opp i mot de respektive års låneopptak. Det presiseres imidlertid at det ikke gjenstår ubrukte lånemidler til finansiering av ordinære investeringer ut over hva som er innarbeidet i gjeldende økonomiplan. Dette er midler som allerede er innarbeidet som finansiering i gjeldende økonomiplan, og kommunen har dermed ikke reserver til bruk på investeringsutgifter ut over budsjettert nivå. Økt aktivitet må dermed finansieres via ytterligere låneopptak, noe som innebærer at budsjettering av investeringer må være mest mulige reelle det enkelte budsjettår, slik at det ikke oppstår betydelige avvik mellom virkelig forbruk og budsjett. Regnskap Regnskap 2011 Endring LN020 (A) Anleggsmidler Kap LN070 (B) Omløpsmidler Kap LN130 SUM EIENDELER (A + B) LN150 (C) Egenkaptal Kap LN240 (D) GJELD LN317 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) LN340 Ubrukte lånemidler LN360 Motkonto for memoriakontiene LN320 SUM MEMORIAKONTI KAP. 2.9 (E) LN370 BALANSENS NETTOSUM (A+B+C+D+E) Fig.12: Utdrag fra balansen. Tall i hele tusen. UTVIKLING LÅNEGJELD Kommunens lånegjeld med fratrekk for utlån og ubrukte lånemidler er ved utgangen av på 83,8 mill. kr, noe som er en økning på 9,9 mill. kr fra foregående år. Det ble foretatt låneopptak på 13,2 mill. kr i. Etter årets innbetalte avdrag, har kommunen en økning i brutto lånegjeld på 7,6 mill. kr fra Fig.13: Kommunens lånegjeld (tall i hele tusen) Netto lånegjeld pr. innbygger er i på kr , en økning på kr ,- fra

19 Fig.15: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad) Gjeldsgraden inkl. formidlingslån og ubrukte lånemidler var 62,8 % per Ser man bort fra formidlingslån og ubrukte lånemidler var gjeldsgraden 51,0 %. Til sammenligning var netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 74 % for landsgjennomsnittet (utenom Oslo) i Fig.14: Netto lånegjeld pr innbygger Etter kommuneloven gis kommunene anledning til å lånefinansiere utgifter i investeringsregnskapet. Rente- og avdragsutgiftene må imidlertid finansieres av inntektene i driftsregnskapet. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter gir utrykk for kommunens gjeldsbelastning, og er noe av det mest brukte nøkkeltallet i forhold til kommuneøkonomi. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Målet kalles også gjeldsgrad, men må ikke forveksles med det mer tradisjonelle målet for gjeldsgrad, som er langsiktig gjeld i forhold til totalkapital. Med netto lånegjeld henvises det her til netto lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens økonomiske handlefrihet. Per var brutto lånegjeld 103,2 mill. kr. av dette utgjorde formidlingslån ca. 6,5 mill. kr inkludert lån til flyktningeboliger samt PU-boliger. SOLIDITET Soliditet er et finansielt nøkkeltall som angir i hvor solid kommunens balanse er, dvs. i hvor stor grad kommunen har anledning til å gjøre opp sine forpliktelser. Et av de vanligste soliditetsmålene er egenkapitalandelen. De eiendeler som ikke er finansiert med egenkapital finansieres med såkalt fremmedkapital eller gjeld. Egenkapitalens størrelse i forhold til kommunens øvrige kapital beskriver dermed kommunens langsiktige betalingsevne. Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap, da soliditeten viser hvor lenge man kan opprettholde et negativt resultat før man går konkurs. Soliditeten viser også hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditors fordringer kommer i fare. Både gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten. En normal tommelfingerregel er at egenkapitalen bør ligge på rundt 30 %. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten. I Lardal kommune har egenkapitalprosenten hatt en liten nedgang på 0,5 % fra 2011 til, og ligger på 30,3 % per

20 LIKVIDITETSVURDERING Likviditeten i kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen må ha en viss likvid beholdning for å håndtere tidsforskjeller mellom inn- og utbetalinger, og dermed sikre at kommunen er i stand til å utføre sine betalingsforpliktelser til forfall. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på variasjonen i likviditetsbeholdningen. Arbeidskapitalen viser kommunens handlefrihet og evne til å møte betalingsforpliktelser etter at kortsiktig gjeld er dekket. Arbeidskapitalen er økt med 4,1 mill. kr fra til Balansen inneholder egenkapital til vedtatte investeringsprosjekter. Dette er midler som ikke kan nyttes til å dekke ordinære driftsutgifter, og arbeidskapitalen bør derfor korrigeres for ubrukte lånemidler og fondsmidler til investeringer. En slik korreksjon medfører at man får frem nøkkeltallet driftslikviditet. Driftslikviditeten viser kommunens evne til å dekke løpende driftsutgifter uten å måtte låne midler fra investeringsfond eller ubrukte lånemidler for å dekke løpende forpliktelser. Trekkes bundne fond fra driftslikvidene kan vi se at kommunen har fått redusert sine likvider for ordinær drift med 2,9 mill. kr fra til Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Anbefalt er at nøkkeltallet er større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene er mindre likvide. Likviditetsgrad 1 i Lardal er 4,6 i. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i omløpsmidler minus ubrukte lånemidler, fond til investeringsformål og bundne fond. Nøkkeltallet bør være større enn 1. Likviditetsgrad 2 i Lardal er 3,1 i. Hovedregelen er at likviditetsgrad 1 skal være større enn 2 og likviditetsgrad 2 større enn 1. Lardal kommune har hatt en god likviditet i, selv om trenden viser en svekkelse målt ved de ulike likviditetsgradene. Likviditetsgradene har bedret seg noe siden 2011, jfr. figur 16 nedenfor. Vær imidlertid klar over at disse likviditetsgradene er statistiske målinger som viser likviditetsforholdet på et gitt tidspunkt (i dette tilfelle 31.12). Sesongsvingninger i bl.a. kundefordringer, kortsiktig gjeld o.l. kunne påvirke likviditetsgraden betydning. Likviditetsgraden bør derfor kontrolleres ved jevne mellomrom for å få et godt bilde av likviditetsutviklingen. Likviditetsutvikling Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Heftelser på arbeidskapitalen: Ubrukte lånemidler til investeringer Ubundne fond investeringer Driftslikvider Bundne driftsfond Likvider for ordinær drift Arbeidskapital i % av driftsinntektene 91,6 76,8 74,5 60,7 67,3 55,7 66,2 61,1-66,1-63,0 Likviditetsgrad 1 8,1 7,6 7,2 6,3 6,0 5,0 5,3 4,3 3,9 4,6 Likviditetsgrad 2 0,8 0,9 1,9 2,7 2,9 2,5 3,0 2,3 2,9 3,1 Figur 16: Likviditetsutvikling (tall i hele tusen) 20

21 FINANSFORVALTNING Status Elverksfondet: Aktivaklasser Markedsverdi Markedsverdi Bank/ Pengemarked Norske obligasjoner Norske aksjefond Globale aksjefond Sum Opptjent avkastning fra 2010 og 2011, samt inflasjonsjustering i 2010 samlet nær 5 mill kr. er i tatt ut av forvaltningen og overført til Lardal kommunes foliokonto i. Porteføljen gav en samlet avkastning i på 3,8 mill kr (6 %), noe som var 2,8 % bedre enn de markeder porteføljen sammenlignet seg med. Det har vært verdiøkning og positiv avkastning for alle aktivaklasser. Inflasjonsjustering, ihht Finansreglementet pkt 9.2, er foretatt med 1,7 mill kr. Ved utgangen av var markedsverdien av Lardal kommune sin portefølje på 62,3 mill kr. Det vises for øvrig til Finansrapport som omtaler kommunens forvaltning nærmere og som legges fram som egen sak. Samlet oversikt finansforvaltning (tall i hele 1000,-) Regnskap Oppr budsjett Reg budsjett Avvik Regnskap- Reg budsjett Elverksfond - avkastning Renter bankinnskudd Sum forvaltning Tabellen viser samlede merinntekter på 2,2 mill. kr. ifht. regulert budsjett. 21

22 6. Stab/støtte Staben er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Kommunens øverste administrative leder er rådmann Mette Hvål. Leder for enheten Stab/støtte er Grete Sandman Tjenester og oppgaver Området ansvar for: Sentraladministrasjon, fellesfunksjoner med ansvar for kommuneplanlegging og årsrapportering, økonomiplanlegging og styring, skatt, lønn, personal- og arbeidsgiverpolitikk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, politisk sekretariat Skolefaglig ansvarlig, kommuneplanlegging innenfor områdene skole og barnehage Ikke-kommunale barnehager Aktivitetstilbud barn og unge Plan- og byggesak Ressurstilgang og forbruk: Kart og oppmåling Boligbygging, fysisk tilrettelegging Tilrettelegging, bistand næringslivet Beredskap branner, ulykker Forebyggende brann (feiing mv) Trafikksikkerhet Landbrukskontor Naturforvalting, friluftsforvaltning Viltforvaltning Kultur Andre religiøse formål Bemanning År Ansatte 15 Årsverk 13, , ,8 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 1,3 % 1,5 % 0,3 % 1,8 % 3,6 % ,5 % 3,1 % 0,0 % 2,7 % 5,8 % ,4 % 2,5 % 3,5 % 1,5 % 7,6 % Medarbeidertilfredshet: Resultat : 4,5 Aldersfordeling: Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap Reg.budsj Avvik Utgifter Inntekter Staben (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter 48 % Driftsutgifter 13 % 39 % Driftsinntekter Lønn/sos utg Kjøp av varer/tj Andre driftsutg 2 % 5 % 46 % 47 % Brukerbet/salgsinnt Refusjoner Ref syk/fødsel Andre innt 22

23 Forklaring: Sykefravær Stab/Støtte har tradisjonelt et svært lavt sykefravær, og staben har stabilisert seg på ca 3% sykefravær, med årstidssykdommer som det varierende. Internt har staben hatt fokus på arbeidsmiljø og trivsel i, og det vi har hatt stor effekt og dette er det fokuset staben har ift å opprettholde den store tilstedeværelsesprosenten som vi har. Økonomi Året har økonomisk vært et utfordrende år. 5 måneder med dobbel rådmannslønn på 430, rekrutteringsutgifter på 150, feiegebyret ble ført som en inntekt på 416, ordførerstillingen ble øket til 1,1 stilling, totalt 150. Vi hadde også en oppreisningssak som ikke var budsjettert på 200. Totalt underbudsjettert, så til tross for at driften ble redusert med 600, så var det ikke mulig å få det i balanse. Viktige hendelser og resultater i Huldrehallen ble ferdigstilt og innviet sommeren. Tilsyn på beredskap og beredskapsøvelse Innkjøp av KF kvalitetssystem Skateparken ble ferdigstilt Kul-tur minnedag i Kjærra Nøkkeltall Politiske saker antall saker behandlet 23

24 Kulturområdet Tilskudd til lag og foreninger Antall lag og foreninger som mottar driftstilskudd 8/ / / / Utlån bibliotek Antall egne arrangementer Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i kr Antall søknader byggetillatelser og meldinger - utvikling Kostra Velg inntil 3 som man ønsker å benytte som indikator over flere år Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger i kr, konsern Framtidige utfordringer 24

25 7. Svarstad Barnehage Enheten ledes av enhetsleder Kjetil Vik Tjenester og oppgaver Barnehagedrift etter Lov om barnehager og derigjennom Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og drift. Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Ansatte 13 Årsverk 12, , ,3 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 2,4 % 2,9 % 0,6 % 3,2 % 6,6 % ,0 % 4,1 % 3,1 % 4,3 % 11,5 % ,5 % 3,6 % 4,1 % 2,9 % 10,7 % Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap Reg.budsj Avvik Utgifter Inntekter Svarstad barnehage (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Medarbeidertilfredshet: Resultat : 5,1 Aldersfordeling: Forklaring: Sykefravær Svarstad barnehage hadde et sykefravær i på 6,62 % mot 11,54 % i 2011 og 10,66 % i ,20 % av sykefraværet er egenmeldinger og 40,80 % er sykemeldinger. 76,5 % av sykemeldingsfraværet er langtids sykemelding. 23,5 % er fravær under 16 dager. Ansatte relaterer ikke fraværet til forhold i arbeidssituasjon. (hentet fra fraværsrapporten) Økonomi Svarstad barnehage hadde et mindreforbruk på i. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavt sykefravær med følgende mindre bruk av vikar. 25

26 Mål måloppnåelse Mål Måltall Resultat Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra ,1 Antall foreldresamtaler pr barn i barnehagen, pr år 2 2 Gjennomsnittlig kursdeltager pr årsverk, antall møter 3 4 Gjennomsnittlig tilfredshet i medarbeiderundersøkelse, ,6 Sykefravær i % lavere enn siste år (2010) 10,66 6,62 Langsiktige mål (KOSTRA) Måltall Resultat Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdannelse 100% 100% Andel assistenter med fag- eller pedagogisk utdanning 66% 27,8% Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigert oppholdstime, på linje med snittet kommunegruppe 1 Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i basisvirksomheter i kommunale barnehager, på linje med kommunegruppe Kommentar: Gjennomsnittlig tilfredshet i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er 4,6. Lardals mål er 4,5, og enhetens mål er 5,0. Sykefraværet er lavt. Vi får velkommen skolering gjennom 4 indre samarbeidet og når målet om kursdeltagelse med margin. Viktige hendelser og resultater i Også i har barnehagene gått med utvidede grupper. Leke og oppholdsareal utfordres og utfordringene for barn og voksne øker. Selv med utvidede grupper kunne ikke barnehagene ta inn nye søkere ut over høsten. Svarstad barnehage startet høsten utvidelse av barnehagen. Målet er økt kapasitet fra Nøkkeltall Barn Antall plasser, omregnet (Ordinær kapasitet regnet som plasser over 3 år, er 54) 57,8 53,4 62, ,8 Antall plasser i barnehagen over 3 år 34,6 29,8 30, ,2 Antall plasser i barnehagen under 3 år (ikke omregnet) 11,6 11,8 15, ,8 Antall barn med plass Antall barn med plass over 3 år Antall barn med plass under 3 år (Basert på Årsmelding for barnehager pr 15. desember hvert år) 26

27 Ansatte Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) (Basert på Årsmelding for barnehager pr 15. desember hvert år) 10,8 9,8 11, Kostra Se mål og måloppnåelse, samt felles kostra-tall for barnehageområdet. Framtidige utfordringer Det er tidvis utfordrende å rekruttere førskolelærere til barnehagene i Lardal. Dette blir enda mer utfordrende nå som forståelsen av Forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagen er innskjerpet. Tjenesteproduksjon er under press og forventningene er økende. Vi ser en utfordring å opprettholde kvaliteten i barnehagene inn i en ny tid. Det vil være avgjørende å kunne rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig med personale i årene som kommer. 27

28 8. Styrvoll Barnehage Enhetens ansvarsområde Enheten ledes av enhetsleder Heidi Skaug Tjenester og oppgaver Barnehagedrift etter lov om barnehager. Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Ansatte 16 Årsverk 11, , ,8 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 0,7 % 0,9 % 2,4 % 6,1 % 9,4 % ,2 % 2,1 % 2,0 % 9,7 % 13,7 % ,3 % 4,3 % 4,4 % 1,4 % 10,1 % Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap Reg.budsj Avvik Utgifter Inntekter Styrvoll Barnehage (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Medarbeidertilfredshet: Resultat : 5,0 Aldersfordeling: Forklaring: Sykefravær Målsettingen i budsjett var å komme lavere enn siste måltall 2010 på %. Det klarte vi. I 2011 var vi oppe i 13,74 % av ekstraordinære grunner. Fortsatt ligger vi noe høyt, grunnet årsaker som ligger utenfor arbeidsplassen rådighet. Slik sett er vi på rett vei. Vi har stort fokus på tilstedeværelsesgrep i daglig drift. Økonomi Styrvoll barnehage hadde et mindreforbruk på i. Hovedsak knyttet til refusjon foreldre/fødselspenger /sykelønnsrefusjoner. 28

29 Mål måloppnåelse Mål Måltall Resultat Antall foreldresamtaler pr barn i barnehagen, pr år Gjennomsnittlig kursdeltager pr årsverk, antall møter 3 4 Gjennomsnittlig tilfredshet i medarbeiderundersøkelse, Sykefravær i % lavere enn siste år (2010) 10,66 % 9,35 % Langsiktige mål Måltall Resultat Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdannelse 100 % 100 % Andel assistenter med fag- eller pedagogisk utdanning 66 % 27,8 % Korrigerte brutto driftsutgifter til komunale barnehager pr korrigert oppholdstime, på linje med snittet kommunegruppe Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i basisvirksomheter i kommunale barnehager, på linje med kommunegruppe Kommentar: Alle får 2 foreldresamtaler, mange får flere. Vi legger stor vekt på tett kontakt med foreldrene gjennom samtaler i hverdagene ønsket av foreldre så vel som bhg. Samarbeid om kompetanseheving gjennom 4 indre samarbeidet gir god effekt for måloppnåelse. Viktige hendelser og resultater i resulterte i fortsatt utvidede grupper på 2 avd. Det utfordrer i størst grad barn og voksne dernest leke og oppholdsareal idet det blir trangbodd, mer støy, større grupper barn gir andre utfordringer i å se og ta individuelle hensyn osv. når dette skjer flere år på rad Selv med utvidede grupper kunne vi ikke ta inn nye søkere i løpet av høsten. Deltakelse i Fylkesmannen/HiVe prosjekt Barnehagen som danning og læringsarena har vært viktig for faglig og personlig utvikling Nøkkeltall Oppdater med Produksjon Antall plasser (omregnet) (Ordinær kapasitet omregnet er 54 fra 2009) Ordinær 36 Antall plasser i bhg over 3 år Antall plasser i bhg under 3 år ( ikke omregnet) Antall barn med plass over 3 år Antall barn med plass under 3 år Antall barn i barnehagen

30 Ansatte Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) (Basert på Årsmelding for barnehager pr 15. desember hvert år) Kostra Se mål og måloppnåelse, samt felles kostra-tall for barnehageområdet. Framtidige utfordringer Rekruttering av førskolelærere kan bli en utfordring, men ikke minst å beholde de meget dyktige fagfolkene vi har i dag. Tilpasning til en god effektiv drift som ikke går på bekostning av kvaliteten som i aller størst grad er knyttet til nok kvalifiserte voksne med tid å se og handle, til omsorg og læring for enkeltbarnet og som gruppe. 30

31 Felles nøkkeltall for barnehageområdet Antall barn med barnehageplass 1-5 år - utvikling Barnehagedekning andel barn med barnehageplass 1-5 år - utvikling Antall barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage ved utgangen av på 120 barn. Andel barn med barnehageplass i aldersgruppen 1-5 var på 89,6 %. Felles KOSTRA-tall for barnehageområdet Korrigerte brutto driftsutgifter i kr til barn i Kommunale barnehage konsern Dekningsgrader ulike aldersgrupper 31

32 9. Lardal Barneskole Enheten ledes av enhetsleder Stig Johannessen Tjenester og oppgaver Barneskole Skolefritidsordning Kulturskole Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Ansatte 40 Årsverk 32, , ,1 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 1,0 % 1,3 % 0,8 % 0,7 % 2,8 % ,7 % 1,3 % 0,7 % 0,0 % 2,0 % ,1 % 1,6 % 0,8 % 0,0 % 2,5 % Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap Reg.budsj Avvik Utgifter Inntekter Lardal Barneskole (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Medarbeidertilfredshet: Resultat : 4,8 Aldersfordeling: Forklaring: Sykefravær Enheten har et samlet sykefravær på 2,8 %. Det mener vi at vi kan leve med. Sykefraværet er i stor grad korttidsfravær eller relatert til graviditet. En sykemelding har vært relatert til slitasje i jobben, men den var kortvarig. Arbeidspresset er høyt, men arbeidsmoralen er også høy og det jobbes kontinuerlig med trivselstiltak. Økonomi Enheten gikk med et underskudd på Det har i vært langt høyere lønnsutgifter en budsjettert. Antall årsverk i har oversteget hva som var antatt i budsjettet. Dette skyldes i hovedsak svært mange tunge spesialpedagogiske tiltak og behov for ekstra bemanning på SFO. Det har også vært overført kr. 280 mer til andre kommuner en budsjettert. Dette gjelder elever som har tilhold i Lardal, men har skoleplass i annen kommune, som bl.a. skyldes endrede sakkyndige vurderinger for elevene i løpet av året. 32

33 Mål måloppnåelse Resultatområde 2015 Mål - Grunnskole, SFO Bruker B1 Gode tjenester B.2 Barn mestrer Måleindikatorer for tjenesteområdet Målemetode Resultat siste måling Ambisjonsnivå Resultat B 1.1 Trivsel EU (1-5) 4,1 4,1 4,1 B 1.2 Mobbing EU (1-5) 1,5 1,4 1,4 B 1.2 Andel med spesialundervisning 13% <10% 13% B 1.3 Ferdighet 2.trinn NP (1-3) < 8% nivå 1 B 1.4 Lesing 5.trinn NP (1-3) 44% nivå 3 27% nivå 3 24,1 B 1.5 Regning 5.trinn NP (1-3) 62% nivå 3 27% nivå 3 25,9 B 1.6 Engelsk 5.trinn NP (1-3) 46% nivå 3 24% nivå 3 14,8 B 2.1 Grunnskolepoeng NP 40,3 41 B 2.2 Begynner på VGS DK 100% 90% 96,8% B trinn alle fag NP (1-3) 3 3,1 B.4 Unge mestrer B trinn begge fag NP (1-3) 3,6 3,6 NP : Nasjonale prøver, BU : Brukerundersøkelse, EU : Elevundersøkelse, DK : Data fra kommunen Kommentar: Vi er godt fornøyd med resultatene i forhold til trivsel og mobbing. Ved nasjonale prøver er resultatene et stykke under ambisjonsnivået, men dette er vanskelig å sette for så små og variable kull som vi har. Årets resultat er allikevel godt sammenlignet med nasjonale snitt. Viktige hendelser og resultater i (fyll ut der det er noe) Faglig o Skolen er inne i et avsluttende prosjekt rundt matematikk og etterutdanning av ressurspersoner. Dette ser ut til å bære frukter, bla ved gode resultater i nasjonale prøver. o Et tilsvarende prosjekt er også i gang i engelsk. Sosialt o Skolen oppleves som et godt sted å være for både voksne og barn. Leksehjelp o Leksehjelp tilbys elever på trinn med 1 time per uke. 1. og 2. klasse får dette fordelt på 2 halvtimer på to dager. Tilbys i SFO-tiden, også til elever uten SFO-plass. SFO står som ansvarlig for leksehjelpen og vi er stolte av måten leksehjelpen fungerer på skolen. Leksehjelpen tilbys trinnvis. Skolefritidsordningen o Ca 80 % av elevene benytter seg av SFO. Dette utgjorde ved utgangen av 89 barn. kun 20 % av disse har full plass. Lardal benytter seg av en timeordning for SFO-plass, noe som stiller krav til vår bemanning, men gir også brukerne stor fleksibilitet. Vi er stolte av SFO og innholdet som tilbys barna på SFO. 33

34 Tidlig innsats o 1. og 2. klasse er styrket i forhold til voksentetthet for å gi god oppfølging. Nasjonale prøver o Det at vi bare er en skole i kommunen og har små kull gir oss en utfordring i forhold til gode sammenligningsparametere og til dels store naturlige variasjoner. Allikevel er vi godt fornøyd med resultatene ved lesing og regning, men ser forbedringspotensialer i engelsk. Nøkkeltall Antall elever Antall elever i skolen Antall elever i SFO Antall elever i kulturskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Kommune 1.-4 årstrinn 5.-7 årstrinn Lardal 11,9 13,0 Siljan 12,3 12,3 Andebu 12,6 11,5 Grunnskole - gruppestørrelser Andel elever som får spesialundervisning Kommune Lardal Andebu Siljan

35 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskole pr. innbygger 6-15 år, konsern Framtidige utfordringer Skolen sliter per i dag med å tilfredsstille de krav som ligger i læreplanen angående IKT. Både fagmål og som grunnleggende ferdighet. Dette er et område som må rettes opp. Skolen har også en høy andel spesialundervisning. Det er ønskelig at en del av dette løses gjennom tilpasset undervisning. Dette bør ses i sammenheng med IKT-satsing. 35

36 10. Lardal Ungdomsskole Enheten ledes av enhetsleder Dag Lilleng Tjenester og oppgaver Lardal ungdomsskole 85 elever Norskopplæring for fremmedspråklige Voksenopplæring på grunnskolens område Biblioteket Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Ansatte 23 Årsverk 16, , ,7 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 0,6 % 1,5 % 1,8 % 1,8 % 5,1 % ,8 % 0,9 % 1,5 % 0,4 % 2,8 % ,0 % 1,5 % 2,5 % 3,5 % 7,5 % Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap Reg.budsj Avvik Utgifter Inntekter Lardal Ungdomskole (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Medarbeidertilfredshet: Resultat : 4,7 Aldersfordeling: Forklaringer: Skolen hadde et underskudd i, delvis p.g.a. spesielle elevtiltak. Skolen hadde i få som var kortidssykmeldte. Dessverre hadde vi et større langtidsfravær. På MTU ser vi at de ansatte på u-skolen er stolte over egen arbeidsplass og at vi har et høyt snitt totalt sett. Vi ser at skolen har en fin aldersfordeling; en god del unge og noen få eldre. 36

37 Mål og måloppnåelse Mål Måleindikatorer for tjenesteområdet Målemetode Resultat siste måling Resultatområde Grunnskole Bruker Ambisjonsnivå Resultat B 1.1 Trivsel EU (1-5) 4,1 4,1 4,4 B 1.2 Mobbing EU (1-5) 1,5 1,4 1,5 Gode tjenester B 1.2 Andel med 13 % <10 % spesialundervisning B 2.1 Grunnskolepoeng NP 40, ,7 B 2.2 Begynner på VGS DK 100 % 90 % 100 % Unge mestrer B trinn alle fag NP (1-3) 3 3,1 3,3 B trinn begge fag NP (1-3) 3,6 3,6 3,1 NP : Nasjonale prøver, BU : Brukerundersøkelse, EU : Elevundersøkelse, DK : Data fra kommunen Kommentar: Trivselen er høy på skolen. Mobbingen er stor, men det jobbes med det daglig. Andelen med spesialundervisning er fortsatt for høy. Vi er med i et statlig prosjekt som skal se på hva vi kan gjøre annerledes. Grunnskolepoengene våre holder seg høye, vi har stort sett gode elever. Alle våre 9. klassinger våren, begynte på videregående skole. Sammenlignet med snitt i Norge (95 %) er dette tilfredsstillende. Vi ser at årets 8. trinn ligger over målsettingen, mens 9. ligger under. På de bakenforliggende tallene ser vi at årets 9. klasse har gått fram fra 3.0 i lesing når de var 8., mens de nå har 3,1. I regning har de gått fram fra 2,8 i 8. til 2,9 i 9. Viktige hendelser og resultater i Faglig Vi er i ferd med å innføre valgfag. Nå har bare 8. dette tilbudet. Høsten 13 blir det to årstrinn som skal ha valgfag. Dette gjør det mulig med flere ulike tilbus. Skyss hjem er fortsatt et problem. Antall timer er økt med 0,5 per uke for nåværende 8. Buss-selskapet gir ikke et skysstilbud. Kommunen bekoster dette sjøl. Sosialt Vi har et godt miljø på skolen, men vi har selvsagt våre generelle og spesielle utfordringer. Ny Giv: Ny giv er satt i gang og ser foreløpig ut til å fungere bra for elevene. De er til dels svært fornøyde. 37

38 Nøkkeltall Antall elever Antall elever i skolen Antall elever voksenopplæring Antall utlån biblioteket Besøk på biblioteket Andel elever som får spesialundervisning (KOSTRA) Kommune Lardal Andebu Siljan Gjennomsnittlig gruppestørrelse i (Skoleporten) Kommune årstrinn Lardal 13,0 Vestfold 16,2 Norge 14,6 Både utlån og antall besøk øker kraftig på Lardal folkebibliotek. Nå rapporterer de ansatte at de kommer mer og mer bakpå i utlån og registrering. Det gått nå ut over kvaliteten over tjenesten. Når utlånene stiger så kraftig som nå, må noe gjøres. To virkemidler kan være økt bemanning eller reduserte åpningstider. Vår andel spes. undervisning er i ferd med å normalisere seg. Vi har små elevgrupper i Lardal. Dette har delvis sammenheng med antall på årskullene og delvis på grunn av skolestørrelsen. Små skoler er mer kostbar å drive enn passe store. Framtidige utfordringer: Rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft Utdanne ansatt til bedre lærere faglig og innfor klasseledelse Bedre elev-resultatene sosialt og faglig Mer tilpasset undervisning i stedet for spesialundervisning 38

39 Felles KOSTRA-tall for grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev, konsern Lønnsutgifter til grunnskole pr. elev, konsern Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev i grunnskole, konsern 39

40 11. Helse, omsorg og velferd Ansvarsområdet ledes av kommunalsjef Vivian M Luth-Hanssen Kommunalsjefen har det overordnede og helhetlige ansvar for de tjenester som tilbys og at disse ytes i henhold til innbyggernes behov, utvikling i kommunen generelt og i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Kommunalsjefen skal sørge for tjenesteutvikling, faglig standard og kvalitet, samt organisering, ledelse og styring av virksomhetene innenfor vedtatte budsjettrammer. Årsberetningen for er basert på den organisatoriske inndelingen som var etablert da budsjettet for ble vedtatt og slik den økonomiske rapporteringen har vært gjennom. Dvs. Ringveien, sykehjemmet og NAV-kontor Felles for ansvarsområdet Helse, omsorg og velferd gjelder: Tjenester og oppgaver heldøgnsomsorg i sykehjem, hjemmetjenester (hjemmesykepleie og annen praktisk hjelp), helsefremmede og forebyggende arbeid (i skole, helsestasjon og i helse og sosial), legevakt, lege-, fysioterapitjenester, psykisk helsevern, aktivisering av eldre og funksjonshemmede, barneverntjenester, NAV med sosial- og familietjenester miljørettet helsevern tjenester til mennesker med rusavhengighet, Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Ansatte 85 Årsverk 52, , ,6 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 1,0 % 1,7 % 1,5 % 5,0 % 8,1 % ,1 % 2,3 % 2,4 % 4,5 % 9,2 % ,0 % 2,6 % 4,0 % 5,2 % 11,8 % Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap Reg.budsj Avvik NAV-kontor Ringveien Sykehjemmet Helse, omsorg og velferd (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Driftsutgifter Medarbeidertilfredshet: Resultat 4,5 29 % 6 % 65 % Lønn/sos utg Kjøp av varer/tj Andre driftsutg Driftsinntekter Kommentarer til tabeller og grafer, følger i omtalen av den enkelte virksomhet. -21 % Brukerbet/salgsinnt -43 % Refusjoner -12 % Ref syk/fødsel -24 % Andre innt 40

41 Mål måloppnåelse Det er lager felles måltavle i for helse og omsorgstjenestene. Denne er som følger: Mål Heldøgns omsorg (sykehjem) Bruker Hjemmetjenester Bruker B1 Gode tjenester B2 Trygg og verdig heldøgns omsorg B1 Gode tjenester B.2 Trygge hjemmeboende tjenestemottakere Måleindikatorer for tjenesteområdet B 1.1 Opplevd kvalitet B 1.2 Antall med udekket behov for heldøgnstilbud pr 30/4, 31/8 og 31/12 B 1.3 Antall klager på tjenesteutøver pr år B 2.1 Andel skjermede plasser/ boenheter til pers. med demens B 2.2 Antall avvik fra kvalitetsforskriften B 1.1 Opplevd kvalitet B 1.2 Antall klager på tjenesteutøver B 2.1 Antall avvik fra kvalitetsforskriften BU Resultat siste måling Resultatområde Målemetode Ambisjonsnivå Resultat Avviksreg istrering BU 5 Mindre enn Avviksreg istrering 4 Mindre enn 10 5* 4* HOV har mottatt to skriftlige brukerklager i, som henføres til problemer med sykesignalanlegget. Klagene er ikke rettet mot en tjenesteøver. Høsten ble det gjort en del tekniske forbedringer i påvente av en oppgradering. Det er bestilt en oppgradering av anlegget som skal gjøre det både enklere for personalet å bruke riktig, og mer stabilt. * 5 avviksmeldinger er for lite i forhold til realitetene. Ledelsen oppfordrer personalet kontinuerlig til bruk av avviksmeldinger, og har fokus på utvikling av en kultur for kontinuerlig forbedring gjennom avviksmeldinger. * Samme som over. Viktige hendelser og resultater i Ny organisering I juni ble omorganisering av HOV, vedtatt av kommunestyret 13.3., saksnr 033/12, iverksatt. Sektoren ble inndelt i fire enheter, som skulle ledes av tre enhetsledere og en kommunalsjef. Kommunalsjef Administrativ / merkantil ressurs NAV / Familietjenester Sykehjemmets langtids- og demensavd. Sykehjemmets korttids- og rehab. avd. Hjemmetjenester Legekontor, fysioterapi, barnevern, miljømiljø miljørettet 41

42 Bakgrunnen for omorganiseringen var et behov for å effektivisere bruken av ressursene i tillegg til nye krav på grunn av samhandlingsreformen. Sektoren fikk nye ledere i løpet av sommeren og høsten. Tidligere NAV leder, Unn Helgesen Linde, fikk utvidet området sitt til også å inneholde Familietjenester (Koordinator for funksjonshemmede, psykiatrisk sykepleier og helsestasjonen). Sykehjemmet fikk ny leder da Solfrid Zimmermann Berg tiltrådte i juni. I slutten av august begynte ny leder av hjemmetjenestene og sykehjemmets korttids- og rehab. avdeling, og PU boligene, Hilde Bugge. Ny kommunalsjef, Vivian M. Luth-Hanssen, tiltrådte i slutten av august. Den nye ledelsen hadde som første oppgave å gjennomføre flytting av hjemmetjenestene fra Ringveien til sykehjemmet, for å tilrettelegge for mer helhetlige, sammenhengende og ressurseffektive tjenester for brukerne. Et ledd i dette var å utvikle en felles turnus for alle, slik at ressursene kunne benyttes mest mulig effektivt. Denne turnusen ble igangsatt 4 februar Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Den første delen av reformen gjelder somatiske pasienter. Kommunene skal medfinansiere en andel av kostnaden for disse pasientene i spesialisthelsetjenesten, og betale ekstra for pasienter som blir liggende på sykehus lenger enn sykehusene mener er nødvendig. Kommunene mottar et statlig tilskudd for å dekke medfinansieringen. Enkelte kommuner har et stort underskudd på medfinansiering, mens Lardal kommunen balanserer med ca kr i overskudd. Kommunen har vært i stand til å ta imot alle pasienter med unntak av én i løpet av. Denne pasienten ble godt ivaretatt på et sykehjem i fylket en periode. Lardal kommune opprettet en 70 % stilling som samhandlingskoordinator i for å sikre dialogen med spesialisthelsetjenesten. Koordinatoren inngår også i turnusen i HOV. Samhandlingsreformen krever digital samhandling mellom HOV, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Dette krever sikre dataoverføringssystemer på grunn av sensitive personopplysninger. Dette ble forberedt i løpet av. Fagutvikling og kvalitetsarbeid var et turbulent år i HOV på grunn av sammenfall av omorganisering og nye ledere. I den nåværende organiseringen av sykehjemmet er det ikke er avsatt ressurser til faglig utvikling og kvalitetsarbeid. Dette ansvaret ligger hos de to enhetslederne. På tross av store utfordringer med omorganisering, utvikling og innføring av ny turnus og endret arbeidsstruktur, har de to lederne ved sykehjemmet gjennomført viktig internopplæring. Fokuset i og videre inn i 2013 har vært å sørge for riktig dokumentasjon av tjenestene og helselovverket. Rusarbeidet i kommunen fikk et løft i på grunn av en prosjektstilling, som ble fylt av en engasjert og dyktig fagperson. Dessverre sluttet vedkommende i slutten av året, blant annet fordi kommunen ikke tidlig nok kunne tilby overgang til en fast stilling. Fast stilling for ruskonsulent kom på plass i budsjettet for 2013, og ny fagperson er ansatt med oppstart Høsten tiltrådte ny koordinator for funksjonshemmede. Kommunen fikk her sårt tiltrengte vernepleierressurser, som skal styrke tjenestetilbudet. Det har vært fokus på å utvikle bedre dialog og samarbeid mellom Familietjenester og NAV i løpet av høsten, for på denne måten å sikre bedre koordinerte tjenester for brukere. Både representanter fra Familietjenester og NAV deltar i det nasjonale prosjektet God Oppvekst, som fokuserer på tverrfaglig tidlig innsats for å forebygge problemer for barn og unge i kommunen. Dette har blant annet gitt fokus på bruk av taushetsplikten, og åpnet for mer smidig forståelse og utøvelse av taushetsplikten og dermed mer tverrfaglig samhandling. Framtidige utfordringer Sektoren står overfor store utfordringer i Dette gjelder både økonomiske, organisatoriske og brukerrettede forhold. Økonomiske utfordringer: - Medfinansiering og overliggerdøgns betaling (samhandlingsreformen) 42

43 - Flere sterkt ressurskrevende brukere - Sykepleievikarer fra vikarbyrå pga vanskeligheter med rekruttering av sykepleiere - Behov for kompetanseøkning blant pleiepersonalet pga flere pasienter med behov for medisinsk viderebehandling pga samhandlingsreformen - Mer tidkrevende medisinsk arbeid rundt pasienter med behov for viderebehandling pga samhandlingsreformen Organisatorisk samler utfordringene seg om følgende områder: - konsolidering av omorganiseringen - oppdatering og videreutvikling av kvalitetssystem - rekruttering av sykepleiere til sykehjemmet og hjemmetjenestene - stabilitet og trivsel blant ansatte - opplæring blant store ansattegrupper - innføring av nytt digitalt fagsystem Brukerrettede utfordringer: - hverdagsrehabilitering som øker livskvalitet og mestring - dagtilbud og aktivitetstilbud som øker livskvalitet og mestring - egnede boliger - flere brukere med sammensatte behov øker behovet for koordinerte tjenester og individuell plan 43

44 11.1 NAV Enheten ledes av enhetsleder Unn Helgesen Tjenester og oppgaver Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og/ eller opprettholdelse egen bolig Husbankens bostøtteordning og startlån Kvalifiseringsprogrammet Flyktningetjenesten Markedsarbeid Oppfølging av brukere som mottar ulike økonomiske ytelser på grunn av sykdom, rehabilitering, attføring, arbeidsledighet eller andre personlige eller sosiale forhold Behandling av saker etter Lov om folketrygd og andre lover i tilknytning til denne Ressurstilgang og forbruk: Bemanning År Ansatte 3 Årsverk 2, , ,5 Sykefravær Antall dager Egenm > 56 Totalt 0,5 % 0,5 % 0,6 % 2,2 % 3,2 % ,3 % 1,3 % 0,0 % 0,0 % 1,3 % ,9 % 2,9 % 3,3 % 0,0 % 6,2 % Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap Reg.budsj Avvik Utgifter Inntekter NAV-kontor (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Medarbeidertilfredshet: Resultat : 4,5 Aldersfordeling: Forklaring: Sykefravær Gjennomsnitt av alt sykefravær 3,2 %. Godt resultat, spesielt med henvisning til at ethvert sykefravær i en så liten organisajon gir store prosentvise verdier. Økonomi Totalt et positivt resultat. Både på utgifts- og inntektssiden skyldes avvikene mottak av flyktninger. 44

45 Viktige hendelser og resultater i Etablering av tverrfaglig team rus og psykiatri. Deltakelse i Barn i rusfamilier, tidlig intervensjon. Prosjekt under paraplyen God oppvekst. Kontoret har levert jevnt gode resultater hele året, og holdt seg innenfor aktuelle budsjettrammer. Hentet inn innsparingsbehovet på statlig side. Nøkkeltall Produksjon: Antall brukere av NAV-kommune (mottakere av økonomisk sosialhjelp) Gjennomsnittlig antall mottakere av økonomisk sosialhjelp per måned Antall brukere av Kvalifiseringsordningen Antall flyktninger som mottar introduksjonsstødnad Antall brukere av Bostøtteordning Antall nye Startlån/Etableringslån Personell Formål/årsverk NAV 2,5* 3,0 2,5 3,5 2,5 Sosial råd/veiledn Totalt 2,5* 3,0 3,0* 3,5 2,5 *3 medarb. fram til 1.7.(flyktn.konsulent redusert fra 100% til 50% fra 1. juli). Antall sosialhjelpsmottakere utvikling Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 45

46 Andelen sosialhjelpsmottaker i forhold til innbyggere Årsverk i sosialtjenesten pr innbyggere Kostra Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Framtidige utfordringer Fortsatt utfordringer på boligområdet, både midlertidig og varig. Kom ikke i mål med boligsosial plan i Dersom partnerskapet beslutter å fortsette forsøket med felles ledelse av NAV-kontorene i Lardal og Hof utvikle samarbeidsarenaer som kan bidra til best mulig utnyttelse av personalressurser og redusere sårbarheten ved sykdom og annet fravær på begge kontorer. 46